- Åpne kilder er et botemiddel mot feilaktige opplysninger og spekulasjoner (nrk.no 1.1.2015)

BIBSYS Student & forsker: Søk - lån - bestill - Finn ditt bibliotek - Bestill passord (bibsys.no)

Biblioteket skal i følge lovverket ta vare på all informasjon som er offentliggjort, også den som viste seg å være feilaktig. (aftenposten.no 8.4.2006)

Demokrati er en prosess som både krever engasjement, ansvarlighet og tilegnelse av kunnskap, verdier og normer. Demokrati er ikke bare noe man har, det er noe man deltar i. Derfor er det helt avgjørende for demokratiets suksess at innbyggerne - alle innbyggere - har reell adgang til kunnskap og til å bygge en kulturell identitet. Her er bibliotekene helt sentrale, og det vet UNESCO, FNs organisasjon for kultur, utdannelse og vitenskap. (aftenposten.no 14.8.2005)

Gratis bøker er ingen menneskerett (dagbladet.no 19.5.2011)

Atekst er ikkje gratis (morgenbladet.no 24.10.2008)

Legemidler (helsebiblioteket.no)

Bokhylla - Les bøker i fulltekst på nett: I dag 130899 bøker. Om fem år 250.000. (Bokhylla.no)

Om medisin, utdanning og fattigdom

Medisin - Fagressurser (SØK I BIBSYS) (Finn e-tidsskrift Finn e-bok)

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. UNESCO regner dessuten utdanning som et av de mest effektive virkemiddel mot fattigdom. Programmet Utdanning for alle (EFA) er organisasjonens viktigste oppgave. (unesco.no/utdanning)

- Arkivverket

Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven.

Arkivverket oppbevarer nærmere 240 000 hyllemeter (2009) med arkivmateriale. Aller eldst er fragmenter fra før år 1000, det nyeste arkivmaterialet er et par år gammelt. (...)

Om Arkivverket - Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (...)

(Anm: Stappfulle statsarkiver skaper trøbbel (nrk.no 26.2.2015).)

(Anm: Dramatiske historier går i glemsel. Under halvparten av Riksarkivets dokumenter har sett dagens lys de siste fem årene. De som leter finner sjokkerende fortellinger fra virkeligheten. (aftenposten.no 7.7.2015).)

(Anm: Riksarkivar Inga Bolstad. Riksarkivet beskytter ikke staten. Bare parter og forskere kan få fritt innsyn i arkivet fra interneringsleiren på Hovedøya. Det er et politisk spørsmål om loven skal endres slik at også journalister får se de sensitive opplysningene. (nrk.no 12.5.2015).)

(Anm: Alarm i arkivet. Arkivverket er i omlegging, og ansatte frykter for både fremtiden og fortiden. Historikere stemmer i. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

- «Bit-råte» truer verdenshistorien. (- Bøgerne er fra Herlufsholm Kostskole og er svøbt i dræbende gift. Det er første gang, at man opdager giften, men forsker tror, at mange bøger over hele landet er svøbt i samme gift.)

«Bit-råte» truer verdenshistorien
dn.no 3.10.2016
Våre digitale spor står i fare for å gå tapt for historiebøkene, frykter eksperter.

Norske Tind hyres inn av FN og NTNU for å sikre at også fremtiden kan åpne våre pdf-filer og bilder.

Alexander Nietzold er gründer i det norske selskapet Tind som tilbyr ekstremt sikker lagring av f.eks forskningsmateriell. Her ser Nietzold i gamle bøker i Knudtzonsalen ved Gunnerusbiblioteket ved NTNU.

Mandag ble digitale kopier av Bjørnstjerne Bjørnsons manuskript til «Ja, vi elsker dette landet»  en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) sitt nye system for unike dokumenter og fotografier, Gunnerus.

Bak systemet står den lille gründerbedriften Tind, med teknologi utviklet ved forskningssenteret Cern, hvor verdens største partikkelakselerator forsøker å løse gåten om universets opprinnelse. (…)

(Anm: Overrasket forsker: Bogsamling gemte på giftig hemmelighed. En usædvanlig historie dukkede op, da en forsker på Syddansk Universitet lavede en røntgenanalyse af tre bøger. (…) Bøgerne er fra Herlufsholm Kostskole og er svøbt i dræbende gift. Det er første gang, at man opdager giften, men forsker tror, at mange bøger over hele landet er svøbt i samme gift. (…) Det er en meget speciel opdagelse. Det er nemlig første gang, at der i Danmark er blevet fundet klare beviser på, at giftige bøger ikke kun hører til i historier som Umberto Ecos middelalderkrimi ’Rosens Navn’. (jyllands-posten.dk 8.5.2017).)

- Slurver med digitale arkiver. (- Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.)

Slurver med digitale arkiver
kommunal-rapport.no 27.6.2016
Åpenhet. Kommunene har fortsatt ikke klart å ta nødvendige grep for å løse utfordringene med å bevare arkivmateriale, viser arkivstatistikken for 2015.

Viktig dokumentasjon kan stå i fare for å gå tapt, ifølge Vilde Ronge i Riksarkivet. Foto: Magnus Knutsen Bjørke.

Informasjon om tildeling av barnehageplass, mobbesaker i skolen, barnevernsvedtak, helseytelser og kritisk rettighetsinformasjon for deg og meg som innbyggere. Dette er dokumentasjon som kan stå i fare for å gå tapt, og det kan igjen få dramatiske konsekvenser for kommunene, advarer Vilde Ronge, fungerende avdelingsdirektør i Bevarings- og tilsynsavdelingen i Riksarkivet. (…)

- Vil kunne spare milliarder på felles arkiv

- Vil kunne spare milliarder på felles arkiv
kommunal-rapport.no 27.1.2015
Riksarkivet vil starte opp det nye arkivsystemet fra 2016.

Riksarkivet vil lage ett felles arkiv for offentlig sektor. Arkivet skal gjøre det mulig å søke informasjon på tvers av kommuner og stat.

– eArkiv kan spare statlig og kommunal sektor for kostnader i milliardklassen. Kostnadene er beregnet i rapporten ... (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

- Biblioteket er dødt. Leve biblioteket! Biblioteket i Alexandria var verdens kulturelle sentrum for 2000 år siden.

(Anm: Biblioteket er dødt. Leve biblioteket! Biblioteket i Alexandria var verdens kulturelle sentrum for 2000 år siden. Det nye Snøhetta-tegnede underverket i byen på Egypts nordkyst tar mål av seg til å fornye selve grunntanken for et bibliotek. (…) Biblioteket i Alexandria var ikke verdens første da det ble etablert noen hundre år før vår tidsregning; lignende institusjoner hadde eksistert lenger øst. Men institusjonen i Alexandria ble det største og viktigste, og den ble noe mer enn en samling bøker. Dagens bibliotekar Ismail Serageldin understreker: Biblioteket hadde en multikulturell tilnærming med et samfunn av mennesker søkende etter universell kunnskap. (…) Men det var da. Verken i Alexandria 2000 år før Kristus eller i Alta for 40 år siden fantes det internett. Hvis jeg i dag vil finne ut hvem Aga Khan er, bruker Google bare 0,1 sekund på å gi meg 6,4 millioner treff å velge blant. Så det er ikke derfor vi trenger bibliotekene i dag, for å finne enkeltstående opplysninger som på sitt beste kan være sanne og fullstendige. Bibliotekene har i dag andre oppgaver. Bibliotekaren i Alexandria sier det sånn: - We want to build a meeting-place for the cultures of the world, to emphasize rationality, civility and dialogue, and to promote understanding and the pursuit of knowledge. (medier24.no 24.9.2017).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Han er klar for revolusjon i biblioteket. Aslak Sira Myhre vil gjøre bibliotekene til litteraturhus, og Nasjonalbiblioteket skal bli et like viktig sted som Stortinget (aftenposten.no 20.3.2015).)

- Bryskt avvist på Universitetsbiblioteket. (- Er du ikke autorisert statsintellektuell, er kunnskapens dør stengt. Det erfarte Kjartan Fløgstad da han kom til Universitetsbiblioteket i Oslo.)

Bryskt avvist på Universitetsbiblioteket
morgenbladet.no 9.6.2017
Er du ikke autorisert statsintellektuell, er kunnskapens dør stengt. Det erfarte Kjartan Fløgstad da han kom til Universitetsbiblioteket i Oslo. (…)

«Takk til overbibliotekar Grunde Grundesen ved biblioteket på Norsk Tollmuseum for vennlig imøtekommenhet og stor tålmodighet med en ofte masete forfatter.» Slik er de gjengse fraser. Men i forordet til sin siste bok, Trans-Sovjet Ekspress – den handler om sovjetisk arkitektur – bryter Kjartan Fløgstad med gemyttligheten. Han takker folk i øst og vest som har delt raust av sin tid, sine kunnskaper og sin entusiasme, han takker fagbibliotek og spesialsamlinger for «framifrå assistanse», men så kommer den uventede salven: «På den andre sida nekta Universitetsbiblioteket i Oslo å hjelpa til med å skaffa vanskeleg tilgjengeleg akademisk faglitteratur, sidan eg ikkje var autorisert statsintellektuell.» (…)

- Riksarkivet er Norges hukommelse

Hemmelighetene i fjell
aftenposten.no 26.10.2012
Riksarkivet er Norges hukommelse. Irrgangene er mange. Og hyllene lange: 150 kilometer, for å være nesten nøyaktig. Hadde bestefar unger på si? Hvem gjorde hva i nazistenes fryktede statspoliti under krigen? Og hva sa politikere og ledende embetsmenn til 22. juli-kommisjonen?

Svarene på disse spørsmålene ligger gjemt i enorme fjellhaller ved Sognsvann i Oslo. Men har vi rett til å få vite, og har vi godt av det?

Spørsmålet ble igjen aktuelt da boken Nådeløse nordmenn ble utgitt tidligere denne uken. Forfatteren Eirik Veum navngir over 900 medlemmer av Statspolitiet, som var den norske versjonen av Gestapo, og forteller hvem som gjorde hva.

I Riksarkivet utgjør Statspolitiets arkiv flere hundre hyllemeter, og det er nylig gjennomgått og delt inn i hva hvem som helst kan få se, og hva som fortsatt må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Veum har ikke søkt om, eller fått, tilgang til materiale i Riksarkivet. Men fordi de ansatte i Statspolitiet var offentlige tjenestemenn, er det ikke i utgangspunktet hemmelig hvem som jobbet der. Men hvem av dem som var torturister, vil Riksarkivet skjerme.

– Blant annet fordi mange kan ha handlet under tvang, må det utvises skjønn i hvert enkelt tilfelle. Og hvem torturofrene var, vil uansett ikke være offentlig, sier riksarkivar Ivar Fonnes. (…)

- Derfor åpner vi Landssvikarkivet

Derfor åpner vi Landssvikarkivet
Riksarkivar Inga Bolstad
nrk.no 1.1.2015
Åpne kilder er et botemiddel mot feilaktige opplysninger og spekulasjoner. Ved å åpne Landssvikarkivet, håper vi å bidra til en opplyst og informert debatt om okkupasjonstiden. (...)

Vi har flere eksempler på strid rundt bokutgivelser som følge av uklar kildesituasjon og kildebruk. Disse kunne trolig ha vært unngått dersom kildene var lettere tilgjengelig for dem som hadde behov for dem. (...)

(Anm: 90.000 hemmelige nazi-saker er nå tilgjengelig for alle (nettavisen.no 2.1.2015).)

- Staten straffa tyskarjentene utan lov og dom (- Det meste av arkivet er framleis stengt for innsyn for offentlegheita.)

Staten straffa tyskarjentene utan lov og dom
kilden.no 12.5.2015
Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.

Medan nordmenn flest feira frigjeringa våren 1945, vart minst 5000 norske kvinner internert i omkring 20 leirar rundt omkring i Noreg i opp mot 120 dagar. Den størte leiren låg på Hovedøya, rett utanfor Oslo.

Dei vart kalla for tyskarjenter eller tyskertøser, fordi dei hadde forhold til tyske soldatar, eller jobba for tyskarane under krigen, som til dømes vaskehjelp eller sydame. Dette var ikkje straffbare handlingar, slik som til dømes medlemskap i Nasjonal samling og spionverksemd for tyskarane. Handsaminga av tyskarjentene var difor ikkje ein del av landsoppgjeret.

Eit slags fengsel
Men straffa vart desse kvinnene likevel, ifølgje professor Knut Papendorf, jurist og professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Ikkje berre av folk flest, som skamklipte dei, tok frå dei jobben, og frøys dei ut av det norske samfunnet, men også av norske myndigheiter.

– Også politiet, med Rikspolitisjefen og Justisdepartementet i spissen, var delaktig i ei rettsstridig kvasi-strafferettsleg sanksjonering av ei nær forsvarslaus gruppe i samfunnet. Interneringa var eit slags fengsel, hevdar Papendorf.

Politiavhøyra av dei som vart internert på Hovedøya er berre ein liten del av Riksarkivets omfattande dokumentasjon av handsaminga av tyskarjentene etter krigen. Resten er framleis stengt for innsyn for offentlegheita. (…)

(Anm: Kjemper for sannheten om "tyskertøsene" Dokumentarfilmskaper Lena-Christin Kalle mener Riksarkivet burde åpne opp og offentliggjøre dokumentene som forteller hva som skjedde med tyskerjentene etter krigen. (nrk.no 20.5.2015).)

- Lørdag slettes titusener av hjemmesider fra Telenors servere. Nasjonalbiblioteket krever å få å bevare materialet for ettertiden.

Nasjonalbiblioteket: Telenor må utsette sletting av titusenvis av hjemmesider.
aftenposten.no 27.10.2015
Aslak Sira Myhre, direktør ved Nasjonalbiblioteket, mener det er vesentlig å ta vare på hjemmesideområdet til Telenor for ettertiden. - Dette er materiale fra internettets barndom i Norge, og vil bli forsket på i fremtiden, sier han.

Lørdag slettes titusener av hjemmesider fra Telenors servere. Nasjonalbiblioteket krever å få å bevare materialet for ettertiden.

- Vi risikerer at en vesentlig del av nyere norsk kulturhistorie kan gå tapt, advarer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om den storstilte slettingen Telenor har planlagt kommende helg.

50.000 kunder av Telenor fikk i begynnelsen av oktober et brev fra telegiganten der de kunngjorde at tjenesten Min hjemmeside nå blir lagt ned. Samtidig ble kundene fortalt at alt hjemmesideinnhold på Telenors servere blir slettet 31. oktober.

- Vi håper nå å få i gang dialog med Telenor slik at ikke noe av dette innholdet blir tapt for ettertiden. Det er sentralt at vi får sikret oss en digital kopi av det, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. (…)

Endret pliktavleveringsloven
9. juni vedtok Stortinget en ny versjon av den såkalte pliktavleveringsloven. Tidligere var det slik at en hver trykket publikasjon måtte sendes i kopi til Nasjonalbiblioteket for historisk lagring. De nye reglene gjelder også elektroniske dokument på internett. Det vil si at Nasjonalbiblioteket i tiden som kommer vil foreta automatisk høsting av hjemmesider og elektroniske publikasjoner de mener bør lagres for ettertiden.

- Forskere og andre vil da få tilgang til materialet etter strenge regler for personvern og opphavsrett, forklarer Sira Myhre. (…)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Titusener av hjemmesider lagres i historisk kopi, men slettes for vanlige brukere allerede søndag. Telenor lover at Nasjonalbiblioteket får ta kopi av titusener av hjemmesider. Men alt slettes fra serverne søndag og blir dermed borte for vanlige brukere. (aftenposten.no 28.10.2015).)

- Utlånsstatistikk fra norske biblioteker viser en sviktende leseinteresse blant unge gutter og menn

Feil i Aftenposten-artikkel om utlån
aftenposten.no 28.5.2013
I Aftenposten søndag skrev vi at unge menns utlån av skjønnlitteratur var nærmest fraværende. Et av tallene vi baserte vår artikkel på, var feil. (...)

Dessverre hadde ett tall falt ut i en av oversiktene boken presenterte. Der sto det at unge menn mellom 24 og 30 år, kun lånte 2880 skjønnlitterære bøker per år. Det riktige tallet skal være 82 880.

Tallene er hentet fra Bibliotek-systemers utlånsstatistikk.

Jan Arild Snoen i Minerva gjorde Aftenposten oppmerksom på feilen.

Vi har ikke lykkes å få kontakt med Kverndokken. (...)

Unge kvinner: Lånte 335 566 bøker
Unge menn: Lånte 2 880 bøker

aftenposten.no 26.5.2013
Utlånsstatistikk fra norske biblioteker viser en sviktende leseinteresse blant unge gutter og menn. Skjønnlitteratur røres knapt i enkelte aldersgrupper.

For hver 116. skjønnlitterære bok en norsk kvinne i alderen 24–30 lånte fra biblioteket, lånte en mann i samme alder én. Det viser tall som er hentet fra 135 biblioteker over hele landet.

Den samme trenden ser man blant norske skoleelever i grunnskolen. Jenter i barneskolealderen 6–13 år låner dobbelt så mye skjønnlitteratur som gutter. På ungdomsskoletrinnet øker forskjellene og jentene låner dessuten flere fagbøker enn guttene, og et tredobbelt antall skjønnlitterære bøker. (...)

Kommer når de har passert 40
Konsulent ved Deichmanske Hovedbibliotek, Ingela Nøding, sier at de kjenner seg igjen i trenden om at unge gutter og menn ikke låner mye skjønnlitteratur på biblioteket.

- Menn kommer på banen med årene, og det er først i alderen 44–60 at menn begynner å låne mye skjønnlitteratur hos oss, forteller hun. (...)

- Trenger vi Universitetsbiblioteket?

Trenger vi Universitetsbiblioteket?
Kai A. Olsen - Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.9.2012
Ole Petter Ottersen og Petter Laake viser til at utgivelsen av fagtidsskrift styres av store monopoler. Men at dette skal være et hinder for en felles norsk løsning for et digitalt universitetsbibliotek er ikke lett å forstå. All økonomisk teori forteller at universitetene og høyskolene, fra Universitetet i Oslo til Høgskolen i Nesna, vil stå sterkere om de forhandler samlet enn forhandler hver for seg.

En viktig oppgave for en forsker, og for en student, er å kunne søke ut informasjon. Dette må en gjøre selv, det kan ikke overlates til andre. Visstnok vil mange trenge starthjelp med å håndtere verktøyene, men dette bør læres lenge før en kommer på universitetet.

Innkjøp, katalogisering, arkivering og utlån har alltid vært sentrale oppgaver for et bibliotek. Disse oppgavene forsvinner i en digital verden. I dag laster jeg ned tidsskriftartikler til PC-en, leser fagbøker på et lesebrett (Kindle), og er fagboken på papir kan den kjøpes med noen få tastetrykk. Den elektroniske verden har gitt meg, som forsker og underviser, en fantastisk tilgang til informasjon – helt uavhengig av biblioteket. (...)

Et bibliotek for fremtiden!
Ole Petter Ottersen rektor, Universitetet i Oslo, Petter Laake styreleder, Universitetsbiblioteket i Oslo
aftenposten.no 23.8.2012
Kai A. Olsen ser i innlegget 13. august for seg at den digitale revolusjonen vil gjøre universitetsbibliotekene overflødige.

Men Olsen beskriver i sitt innlegg hvordan et universitetsbibliotek fungerte og så ut for ti år siden. Universitetsbibliotekene står i dag sterkere enn noen gang nettopp ved at de har omstilt seg til den digitale hverdagen.

Kan man, som Olsen foreslår, bygge opp en felles digital samling for alle? Det har vist seg å være vanskelig å få til nasjonale lisenser, først og fremst av økonomiske grunner. Feltet domineres av fire store aktører som opererer som monopolbedrifter. (...)

Gårsdagens bibliotek – eller dagens?
Anne Hustad - biblioteksjef, Høgskolen i Molde
aftenposten.no 17.8.2012

En diskusjon om universitetsbibliotekene bør ta utgangspunkt i dagens bibliotek. Kai Olsens debattinnlegg nylig dreier seg om gårsdagens.

Noen bibliotek tilbyr 97 prosent av tidsskriftene i digital form og er i forkant i å tilby digitalt innhold. Felles lisensforhandlinger har pågått i mange år og bør utvides for
øke tilbudet.

Var mennesket en maskin, ville Olsens ønske om å erstatte bibliotekene med en nettside, fungere. Men studenter trenger stimulerende læringsmiljø. Det er kanskje grunnen til at studentene strømmer til bibliotekene og at besøkstallene øker. Universitets- og høyskoleinstitusjonenes biblioteker tilbyr moderne fasiliteter, inspirerende studieplasser og trivelige møteplasser.

Undersøkelser viser at studenter har stor tro på egen søkekompetanse, men at de ofte går glipp av vesentlig innhold fordi søkeferdighetene ikke er gode nok. Vi vet også at søkemotorer fordreier søkeresultatene.

Bibliotekene tilbyr digitale bøker, men sentrale fagbøker finnes bare i trykt form, også i Norge. Når utvalget av e-bøker blir godt nok, er bibliotekene klare.

Bibliotekenes oppgave er å tilby gratis tilgang, også til oppdatert utstyr og kompetent veiledning. Det er en del av vårt demokrati. (...)

Trenger vi Universitetsbiblioteket?
Kai A. Olse, professor, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen
aftenposten.no 13.8.2012
Datatid. Universitetsbiblioteket har fungert fint. Inntil i dag.

Selv om biblioteket gjerne vil fokusere på innholdet i bøkene, er institusjonen bygget på det faktum at bøker er trykket på papir. Derfor trenger biblioteket mange bokhyller, samt ansatte for å organisere det hele. Inntil i dag! Nå kan bøker lagres som datafiler og gjøres tilgjengelig overalt.

Med mange tusen eksemplarer trenger biblioteket avanserte katalogsystemer for å organisere samlingene. Inntil i dag! Når en bok er på digital form, som en datafil, kan datamaskinen finne frem til det vi søker på en brøkdel av et sekund.

Tidkrevende - før
Tidsskriftssamlingen er en sentral del av et fagbibliotek. En vanlig oppgave var tidligere å bla gjennom de siste årgangene etter interessante artikler. Det tok tid, og begrenset det antall tidsskrift det var mulig å gjennomgå. Inntil i dag! Når datamaskinen overtar søkejobben vil vi lete i alt, fra vår egen kontor-PC.

Bibliotekene har vært flinke med å utnytte informasjonsteknologien. Vi har elektroniske lånekort, systemer som holder orden på hvem som har lånt hva, også selvbetjente utlånsautomater. Dette har fungert. Inntil i dag! Når boken eller artikkelen er representert digitalt blir alt dette unødvendig.

Fagbibliotekene tilbyr også digitale løsninger, men underlig nok bygger hver institusjon i Norge opp sitt eget elektroniske bibliotek. Inntil i dag? Den tjenesten bør tilbys sentralt. Derfor burde departementet forlengst ha fremforhandlet løsninger som kunne gjelde for alle undervisningsinstitusjonene i Norge. (...)

- Nasjonalbibliotekets arkiv - ytringsfrihet - personvern og elektroniske spor

Skraphaugen må vente
Ragnar Audunson- professor i bibliotekog informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus
aftenposten.no 5.11.2012
Bibliotekene. Veien mot historiens skraphaug ser for folkebibliotekenes del ut til å være brolagt med suksess.

Når man skal vurdere om biblioteket hører hjemme på historiens skraphaug eller ikke, kan det være nyttig å se på hvordan bruken av institusjonen utvikler seg over tid. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i perioden 1978–2006 regelmessige undersøkelser av bruken av folkebibliotek for Statens bibliotektilsyn, senere ABM-utvikling. Da den første undersøkelsen ble gjennomførte i 1978, svarte 24 prosent at de hadde brukt folkebiblioteket minst én gang siste år. Den foreløpig siste fra
2006 viste en brukerandel på opp mot 50 prosent. (...)

La bibliotekene hvile i fred
Kristian Meisingset - kulturredaktør, MinervaFremtidens lesning. Bibliotekene har bidratt godt, men fremtidens lesning krever nye løsninger.
aftenposten.no 24.10.2012
Karianne Bjellås Gilje er nådeløs i sitt svar 22. oktober: Jeg er en «jypling» med lav «fattevilje ». Gilje reduserer en viktig debatt til et spørsmål om min intelligens og moral. Hun er eldre, smartere og bedre enn meg. Derfor har hun rett. Hun er nok provosert av følgende tanke: Bøker trenger ikke lenger å være gratis. (...)

I 2011 brukte kommune og stat 1,5 milliarder kroner på folkebibliotekene. Pengene forsvinner ikke, og kan gjøre mye for de med spesielle behov for å senke barrièrene for lesing.

I bibliotekene «kan det vere ein tendens til at gårsdagens løysingar i for stor grad vert brukte på morgondagens utfordringar,» sier stortingsmeldingen fra 2009. Fremtidens lesning krever nye løsninger. Bibliotekene har bidratt godt. Når tiden kommer: La dem hvile i fred. (...)

En samfunnskunde
Karianne Bjellås Gilje - skribent og programsjef
Minervas kulturredaktør forstår ikke navnet på sitt eget tidsskrift.

- Nye biblioteker gir utlånsboom
- Bibliotekene hører hjemme på historiens skraphaug

«Det blir stadig tydeligere hvor håpløst akterutseilte bibliotekene er i den digitale tidsalderen,» sukket kulturredaktør i Minerva, Kristian Meisingset på Aftenposten.no 17. oktober. Grunnen til de sørgelige tilstandene er ifølge ham at «bibliotekene skal være gratis for kunden, det er jo hele poenget med biblioteket, men derfor har de ikke penger til å finansiere en skikkelig modell».

Minerva, i romersk mytologi gudinnen for mellom annet visdom, poesi, medisin, handel og håndverk, må gremme seg over jyplingen som her forvalter navnet hennes.

Bare handelen står igjen. «Bibliotekkundene» Meisingset ser for seg kan like gjerne tappe kredittkortet for noen kroner i nettbokhandel eller en kommersiell strømmetjeneste. Litteratur- og kunnskapspolitikk går under kulturredaktørens radar, landets millioner bibliotekbrukere reduseres til nettkunder i bokmarkedet. En bevisst provokasjon for å trekke opp en debattrunde på Twitter? Den kom og gikk, forutsigbart nok.

La oss et øyeblikk likevel forestille oss at Minerva-redaktøren virkelig mangler en så grunnleggende forståelse for skole-, forsknings- og folkebibliotekene som hans påstander tyder på. Hva skiller «den digitale tidsalderen», som han høystemt kaller nåtiden, fra tidligere tider? I alle fall ikke at samfunnsborgerne har mindre behov for demokratiske, ikke-kommersielle kunnskapsinstitusjoner. At også disse må endre arbeidsmetoder og modeller i tråd med teknologisk utvikling, er en selvfølge. Selv Minerva-gutteklubben blogger og bruker digitale dingser som grunnleggerne av tidsskriftet i 1924 ikke engang kunne forestille seg. Å tiltro Bok-Norge samme endringsevne ligger utenfor Minerva-redaktørens fattevilje. (...)

«Digitaliseringen etterlater bibliotekene på historiens skraphaug», mener Meisingset. Jeg vedder lånekortet mitt på at bibliotekene overlever kulturredaktøren - hvis ikke Norge får kulturpolitikere med like svak forståelse for litteraturkretsløpet som ham. Dagens bibliotek fungerer definitivt ikke perfekt. Det gjør ikke sykehus eller skoler heller. Det betyr ikke at institusjonene skal på skraphaugen. En gudinne for poesi, visdom, medisin og handel får nesten forklare Minerva-redaktøren hvorfor. (...)

Bare samfunnsdokumentasjon fra det offentlige?
ELLEN RØSJØ, leder Landslaget for lokal- og privatarkiv
aftenposten.no 17.11.2008
Ny statistikk. Arkiver utgjør en viktig del av samfunnets hukommelse og kulturarv. Fortidas direkte stemmer fins der. Arkiver inneholder dokumentasjon som er kontrollerbar. Derfor er arkiver noen av de viktigste kildene vi bygger historien på. Men hvilke sider ved samfunnslivet kan vi dokumentere? Vi har fra i år fått en arkivstatistikk som viser at den totale bestanden papirarkiv - i 33 arkivinstitusjoner - i fjor var ca 355 000 hyllemeter. Bare 13,5 prosent var fra privat sektor. Dette illustrerer at institusjonene for en stor del kun har ressurser til å jobbe med offentlig forvaltning sine arkiver. (...)

Nasjonens hukommelse i fare
IVAR FONNES, riksarkivar
aftenposten.no 28.10.2008
Tenk deg at du om noen år står oppe i en rettstvist, hvor du skal bevise dine rettigheter ved hjelp av dokumenter fra det offentlige. Dokumentene du trenger, finnes ikke på papir - de er kun i elektronisk form, fra et datasystem som var aktivt i årene etter årtusenskiftet.

Etter henvendelse til et offentlig arkiv får du tak i de dokumentene du ber om. Men retten nekter å godta dem som bevis. Den finner det ikke godtgjort at dokumentene er autentiske, dvs. at de er det de gir seg ut for å være. Og uten bevis, taper du saken.

Dette er ikke bare et mulig scenario - det er svært sannsynlig at slike situasjoner vil oppstå når fremtidens rettsdokumentasjon skal baseres på elektronisk materiale fra vår tid. Årsaken er enkel. Det settes ikke av nok ressurser til å ta hånd om den elektroniske dokumentasjonen, hverken i staten, fylkeskommunene eller kommunene. (...)

Trykker opp gammel bok bare for deg
aftenposten.n 25.6.2008
Nå kan du få trykket en utgått bok bare til deg selv – direkte fra Nasjonalbibliotekets nettsider. (...)

Dersom du søker deg frem til en bok som fortsatt er å få kjøpt, vil du få beskjed om at boken kan kjøpes i bokhandelen. (...)

Men dersom boken tilhører den svært store gruppen som hverken kan kjøpes eller kopieres fritt, får du beskjed om at den kan trykkes for deg – i ett eksemplar. I pilotprosjektet er bare litteratur om nordområdene tilgjengelig, men inkludert er alt fra skjønnlitteratur til oppslagsverk om geologi, fotografier, radioprogrammer og mye mer.

Det banebrytende tilbudet er muliggjort ved hjelp av såkalt print on demand. I løpet av gårsdagen ble den såkalte kjøpsknappen aktivert. (...)

Vil kartlegge brudd på ytringsfriheten
aftenposten.no
I samarbeid med biblioteket i Alexandria skal Nasjonalbiblioteket drive en global database om brudd på ytringsfriheten. (…)

Databasen finnes på www.beaconforfreedom.org (…)

Internett skal arkiveres
aftenposten.no 8.4.2006
De avslørende partybildene. Innlegget i nettforumet hvor du gikk langt over streken. Alt kan man snart finne i Nasjonalbiblioteket. Å få det slettet blir vanskelig. (...)

Til nå har det ofte vært mulig å slette ting på nettet du helst ikke vil vedstå deg. Nasjonalbiblioteket høstet i fjor for første gang inn systematisk alle de over 300 millioner norske nettsidene. Det skjedde to ganger. Etter planen skal innhøstingen skje fire ganger i året.

Ikke lett tilgjengelig, men...
Nå skal biblioteket søke om å få gjøre denne enorme basen tilgjengelig for "forskning og dokumentasjon". Du må riktignok oppsøke biblioteket på Solli plass i Oslo eller i Mo i Rana og oppgi et grunnlag, for eksempel lokalhistorisk arbeid, for å søke i basen. Av opphavsrettslige hensyn, og trolig også av personvernhensyn, kan ikke søkemotoren gjøres tilgjengelig på nettet.

Lagret for evigheten
I Nasjonalbibliotekets arkiv vil også det du har klart å få slettet fra nettet ligge lagret. Fra søkemotorene forsvinner det kontroversielle, slettede innholdet neste gang motorene skanner siden. Biblioteket, derimot, vil lagre stoffet for evigheten.

- Dette betyr at den norske staten går inn og lagrer mye stoff som aldri ville blitt arkivert hvis det var snakk om å samle inn skriftlig materiale. Man samler jo ikke inn toalettvegger, og det finnes nettsteder som ligner mer på toalettvegger enn noe annet, sier seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet.

Hun peker på at Nasjonalbibliotekets oppgaver skaper et voldsomt dilemma.

Utfordring for personvernet.
- Det er ikke tvil om at materialet kan være nyttig for forskere, men også at det er en massiv utfordring for personvernet, sier hun.

Selv fora som i dag er skjult for søkemotorer blir støvsugd og lagret av Nasjonalbibliotekets automatiske arkivarer. Webmastere som ikke ønsker sidene sine tilgjengelige via søkemotorene kan legge inn dette i en egen fil på hvert nettsted kalt robots.txt. Dette respekteres av alle de store søkemotorene, men Nasjonalbiblioteket tar ikke slike hensyn. Alt er interessant som arkivmateriale. Å få noe slettet fra Nasjonalbibliotekets arkiv kommer etter alt å dømme til å bli meget vanskelig. Det står ingenting om sletting i pliktavleveringsloven. Ulovlig informasjon kan imidlertid bli klausulert. Dette vil si at informasjonen blir fjernet fra offentliggjøring så lenge omtalte personer for eksempel er i live.

Men for at biblioteket skal gå så langt, må det foreligge en rettslig kjennelse om at nettsiden for eksempel er rasistisk, eller at påstandene er funnet døde og maktesløse. Biblioteket skal i følge lovverket ta vare på all informasjon som er offentliggjort, også den som viste seg å være feilaktig. (...)

Kulturskatter blir digitalisert
aftenposten.no 8.4.2006
I fire digre etasjer dypt under Nasjonalbiblioteket ligger vår kulturarv og venter på å bli digitalisert og klikket opp i dagen.

Europas første med alt på data
Kronikk
VIGDIS MOE SKARSTEIN
aftenposten.no 29.3.2006
ALT DIGITALISERES. Nasjonalbiblioteket starter nå systematisk digitalisering av alle samlinger med tanke på å ha mest mulig innhold tilgjengelig på nett. Viktige deler av kulturarven blir gjort lett tilgjengelig og kjent for adskillig flere enn i dag.

ET NYTT BIBLIOTEK. Vi vil også digitalisere det som ennå er opphavsrettsbelagt, for dette er viktig for bevaring selv om vi foreløpig ikke kan gjøre det tilgjengelig.

Det blir en ny måte å være nasjonalbibliotek på.

Bevare og formidle.
Som det første nasjonalbiblioteket i Europa starter vi denne storsatsingen i dialog med viktige opphavsrettshavere som Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Den norske Forleggerforening - med tanke på å komme frem til avtaler for ikke bare å bevare, men også å kunne formidle nyere materiale digitalt.

Nasjonalbibliotekets motiv for å digitalisere materiale er tredelt:

* Å bidra til at den delen av kulturarven som Nasjonalbiblioteket har som oppgave å bevare, når frem til flest mulig.

* Å sikre at innholdet bevares selv om originaldokumentene forvitres, eller publikum, av sikkerhetsgrunner, gis begrenset tilgang til det. Dette kan vi gjøre i henhold til åndsverkloven, og vi kan gjøre materialet tilgjengelig for forskning og dokumentasjon.

* Å sikre for ettertiden det som fødes digitalt. (...)

Gigantisk lagringsprosjekt:
Nasjonalbiblioteket skal digitalisere alt

digi.no 29.3.2006
(...) Kulturminister Trond Giske (Ap) markerte starten på denne satsingen ved et arrangement på Nasjonalbiblioteket onsdag.

- Ved innledningen til det 21. århundre er Nasjonalbibliotekets brukere like mye på internett som i våre lokaler, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein. (...)

Gamle bøker i nye hyller
Aftenposten 13.8.2005
Gamle og nye pulter står på rekke ved siden av hverandre på lesesalen. Tirsdag er alle bøkene kommet på plass i nye hyller i det nye Nasjonalbiblioteket. (...)

Nasjonalbiblioteket (NB) skal være den fremste kilden til kunnskap om Norge og norske forhold. Det er åpent for alle, men den viktigste målgruppen er forskere og studenter.

Lov om pliktavlevering gjør det mulig for NB å samle inn det meste av det som utgis i Norge av bøker, aviser, tidsskrifter, brosjyrer, digitale dokumenter, film, video og kringkastet materiale.

Nasjonalbiblioteket har virksomhet både i Oslo og Mo i Rana. Publikumsavdelingen er i Oslo. I Mo i Rana finnes også bl.a. et digitalt sikringsmagasin.

Mandag åpnes Nasjonalbiblioteket offisielt av kong Harald. Samme dag åpner også det digitale Nasjonalbiblioteket, der deler av materialet er tilgjengelig på Internett. (...)

- Stadig flere bruker bibliotekene

Stadig flere bruker bibliotekene
aftenposten.no 20.6.2011
Halvparten av folket bruker bibliotekene og utlånstallene øker, viser en undersøkelse som Sentio har laget for Nationen.

51 prosent av de spurte sier at de bruker bibliotekene. 42 prosent av disse sier at de er godt fornøyd med bibliotektilbudet der de bor.

– Resultatet stemmer godt med inntrykket vårt. For bare noen år siden lå utlånstallene på landsbasis på 48 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Nå ligger det på 52 prosent, sier Norsk Bibliotekforenings leder Svein Arne Tinnesand til Nationen.

I 2009 hadde bibliotekene over 22 millioner besøkende. Hvert år låner bibliotekbrukerne over 25 millioner filmer, bøker, plater og annet materiale. Tinnesand tror ikke at 2010-tallene når de kommer, vil vise nedgang.

– Økningen skyldes særlig to ting: At bibliotekene generelt har blitt bedre de ti-femten siste årene og at åpningstidene har blitt mer tilpasset brukerne, sier han.

Tinnesand er fornøyd med utviklingen og tilbudet som ytes, men mener at bibliotekene må bli mer synlige.

Undersøkelsen viser at det er små forskjeller på bibliotekbruken i små og store kommuner. Det er heller ingen merkbare geografiske forskjeller. Men tallene avslører at det er kvinner og folk med høyere utdanning som er mest fornøyd med tilbudet.

Venstre-, SV- og Sp-velgere er de flittigste brukerne av bibliotekene, mens Frp-velgerne er de som i minst grad oppsøker bibliotekene. (© NTB)

(Anm: Populære bibliotek – men fryktar for framtida. GAUPNE (NRK): – Biblioteka er både ein integreringsarena og møteplass, seier fylkesbiblioteksjefen. Ho fryktar at bibliotektilbodet i fylket vil verte redusert med kommunesamanslåingar. (nrk.no 16.12.2015).)

Nytt bibliotek med roboter og demokratitorg
nrk.no 25.4.2011
Nye Lørenskog bibliotek

De spesiallagede hyllene er skråstilt slik at bøkene kan stilles ut med forsiden fram.

– Vi har lært av bokhandlerne, og prøver å presentere bøkene på en mer attraktiv måte. Publikum skal ikke bare møte et utall bokrygger. Velkommen til framtidens bibliotek, sier biblioteksjef Berit Bjørklid.

Om en snau uke åpner det 2.000 kvadratmeter store biblioteket i Lørenskog hus vegg i vegg med kjøpesenteret Metro. Lørenskog hus har åtte etasjer, og rommer blant annet også kino, konsert- og kultursaler og flere kommunale tjenester. (...)

Er bibliotekene i bakleksa?
HANS MARTIN FAGERLI, Stabsdirektør og tidligere læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 18.5.2008
Jeg skulle gjerne sett at bibliotekene klarte å formidle verdien av de kunnskapskilder de gir tilgang til, sammen med det mer kaotiske tilbudet på Internett. (...)

I forskningsdatabasen FRIDA, hvor alle forskerne ved universitetene og noen høyskoler må registrere data om sine vitenskapelige publiseringer dersom institusjonene skal få budsjettmessig uttelling for innsatsen, finner jeg referanser til hele 3310 (inkludert de 16!) vitenskapelige tidsskriftartikler forfattet av ansatte ved UiO i 2007. (...)

Å være kunnskapens voktere og formidlere gir ikke stor oppmerksomhet. Bibliotekene søker derfor nye veier for å bli synlige. Det kan slå begge veier. Høgskolens læringssentre, med god tilgang til Internett og døgnåpne arealer, balanserer på grensen til en avansert Internettcafé hvor bøker og tidsskrifter kan bli veggpryd. (...)

Hva med biblioteket?
TROND ANDREASSEN - generalsekretær, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
MADS LILAND - daglig leder forvaltningsorganisasjonen LINO
aftenposten.no 29.4.2008
FOLKEBIBLIOTEKENES SITUASJON. Antall folkebibliotekfilialer har gått ned med nesten 200 de siste seks årene. Og nedgangen vil dessverre fortsette.

Festtaler. Debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås etterlyste visjoner for folkebibliotekene i en kommentar i Aftenposten 5. mars. Sektoren selv er fylt av festtaler og store ord, og politikerne har også svært lite konkret å komme med, hevder han. (...)

Alt via Internett.
I dag er 9 av 10 hjem knyttet til Internett. PC-er og laptop'er er blitt forbruksvare, og ofte finner vi ikke bare én slik i hvert hjem, hvert familiemedlem over syv år har hver sin. Alle vil ha mulighet til å finne interessant, nyttig og viktig stoff i nasjonens kunnskapsbase nummer en, Nasjonalbiblioteket.

Da melder det seg et avgjørende spørsmål: Hva skal folkebibliotekets rolle være i en fremtid hvor landets tekster, bøker og tidsskrifter, musikk etc. er digitalisert og finnes tilgjengelig i nasjonens kulturelle databank. Bor du i Tønsberg, Oslo, eller Malangen befinner du deg nøyaktig like nær disse skattene, nemlig det tastetrykk som bringer teksten opp på din skjerm. Du trenger ikke lenger umake deg veien til det fysiske biblioteket. (...)

Biblioteker i bakleksa
KNUT OLAV ÅMÅS, debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 5.3.2008
Skole- og folkebibliotekene er en rar sektor. Elsket av mange, men glemt av de fleste. Har Norge råd til å la dem forvitre? (...)

Bibliotekbruk, 2005
ssb.no 18.4.2006
Folkebiblioteket for folk flest
En tredjedel av befolkningen i alderen 16 til 79 år har besøkt folkebiblioteket i løpet av de siste tre månedene, nesten halvparten har vært der det siste året. Kvinner bruker bibliotekene langt mer enn menn, og låner flest romaner.
Hele 60 prosent av kvinnene har besøkt folkebiblioteket det siste året, mot bare 35 prosent av mennene. Personer i alderen 16-24 år er de flittigste brukerne av folkebibliotekene. (...)

Biblioteket under press
CARSTEN FLINK BIBLIOTEKAR
Aftenposten 14.8.2005
I NASJONENS TJENESTE. De nordiske biblioteker, drevet i samsvar med folkeopplysningstanken, er institusjoner under press. Det skriver artikkelforfatteren i forbindelse med kongressen i Verdens bibliotekforbund, som åpner i Oslo i dag. (...)

DEMOKRATISK SAMFUNNSDELTAGELSE. Forsøker man å oversette det nordiske begrepet "folkelighet" til engelsk, får man problemer. Det er nemlig langt fra synonymt med det brede angelsaksiske "popular". Nordisk "folkelighet" rommer også elementer av opposisjon til det elitære og en forankring i forhold til demokratisk samfunnsdeltagelse. Ordet har åndelig og intellektuell substans med en ettersmak av kvalitet og fokus på individets utvikling. (...)

Demokrati er en prosess som både krever engasjement, ansvarlighet og tilegnelse av kunnskap, verdier og normer. Demokrati er ikke bare noe man har, det er noe man deltar i. Derfor er det helt avgjørende for demokratiets suksess at innbyggerne - alle innbyggere - har reell adgang til kunnskap og til å bygge en kulturell identitet. Her er bibliotekene helt sentrale, og det vet UNESCO, FNs organisasjon for kultur, utdannelse og vitenskap. Faktisk tar verdenssamfunnet bibliotekenes oppgave så alvorlig at det har formulert et manifest som uttrykker troen på folkebiblioteket som en levende drivkraft for utdannelse, kultur og informasjon, og som et vesentlig middel til å fremme fred, åndelig utvikling og velferd blant mennesker. I manifestet risser UNESCOs medlemsland opp 12 oppgaver som ledestjerner for politikere og bibliotekansatte. Blant oppgavene kan nevnes at biblioteket skal skape lesevaner hos barn fra tidlig alder, skal støtte selvstudier og formell utdannelse på alle nivåer, gi mulighet for kreativ utvikling, fremme kulturarven og en tverrkulturell dialog, gi adgang til alle kunstarters uttrykksformer, sikre adgang til informasjon om samfunnet, yte service overfor næringslivet, styrke kjennskap til informasjonsteknologi, støtte den muntlige fortelletradisjonen og ta initiativ til lesefremmende aktiviteter. (...)

Veilede og kvalitetssikre. Forhåpentlig ikke, for hvis det er grunnholdningen, mister folkebibliotekene sin styrke og står i fare for å bli redusert til kulturelle varmestuer med et søvnig utlån av støvete og uaktuelle bøker. For å beholde alle borgere som brukere må bibliotekene konstant være i forkant i forhold til informasjonssamfunnets behov. Bibliotekenes rolle er å veilede og kvalitetssikre i en digital verden, utvikle elektroniske nyhetstjenester og verktøy for informasjonssøking, gi adgang til lokale og nasjonale kataloger, lage nettjenester for barn m.m. Samtidig må det fysiske bibliotek gjøres attraktivt, med en offensiv formidling og utlån av alle tidens materialtyper. Bare på den måten kan vi holde fast i hele befolkningen, og det er igjen forutsetningen for at samfunnet overordnet sett setter av midler til utviklingen. På den måten er bibliotekets utvikling, befolkningens bruk og samfunnets vektlegging av den demokratiske adgang til informasjon tre sammenkoblede størrelser som er gjensidig avhengig av hverandre.

Et gammelt indiansk ordspråk sier at det er to grunnleggende verdier vi bør gi videre til våre barn. Den ene er røtter, den andre er vinger. Ordspråket kunne lett vært mantra for de nordiske bibliotekene. For folkebibliotekene formidler som ingen annen kulturinstitusjon kulturarven og vårt kulturelle verdisett videre til hele folket i generasjon etter generasjon. Derfor kan kongen og kulturministeren forhåpentlig si med klar røst søndag at i Norden vil vi fortsatt prioritere levende folkebiblioteker med luft under vingene. (...)

Nasjonens hukommelse
CARSTEN FLINK BIBLIOTEKAR
Aftenposten 16.8.2005
Åpningen av det nye Nasjonalbiblioteket markerer ikke bare at en langvarig, omstendelig og fornyende ombygging av det tidligere Universitetsbiblioteket i Oslo er fullført. Det minner oss også om hvilket avgjørende verdifullt element et moderne nasjonalbibliotek er i et lands samtid og for dets fremtid.

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har omtalt det ombygde Nasjonalbiblioteket som nasjonens hukommelse. Dermed har hun med to ord sammenfattet sin institusjons hjørnesteinsrolle i samfunnet. En kombinasjon av moderne kommunikasjonsteknologi og en unik samling av bøker, bilder og musikk vil gjøre kunnskap og opplevelser lett tilgjengelig for studenter, forskere og andre som ønsker å benytte seg av Norges viktigste kilde til opplysning og dannelse.

Men et nasjonalbibliotek har ikke bare til oppgave å gjøre fortidens kulturarv i videste forstand mest mulig tilgjengelig. Minst like viktig er det å være aktiv i samtiden - eller for igjen å sitere nasjonalbibliotekaren: "Vi tar vare på all kunnskap som skapes i dag, slik at ettertiden kan se hvordan vi hadde det." En institusjon som skal være den fremste kilden til kunnskap om Norge og norske forhold, må være i kontinuerlig utvikling, og få de ressurser som trengs for å utføre den helt sentrale oppgave den er tildelt i nasjonens liv.

Åpningen av det nye nasjonalbiblioteket skjer samtidig som det pågår en stor internasjonal bibliotekkongress i Oslo. Begge disse begivenheter gir en kjærkommen anledning til å minne om bibliotekenes betydning ikke bare på internasjonalt og nasjonalt plan, men også i de enkelte lokalsamfunn. I en tid med sterkt press på mange kommuners økonomi er folkebiblioteker og skolebiblioteker i altfor stor grad blitt salderingsposter på budsjettene.

Dette er en kortsiktig tankegang det er all grunn til å advare imot. Bibliotekene i de enkelte lokalsamfunn spiller en vesentlig rolle både for utdannelse og dannelse. At barn fra tidlig skolealder får anledning til å fordype seg i bøkenes og datateknologiens mangslungne verden på et bibliotek, er en helt nødvendig del av den folkeopplysning og kulturstimulans som også i vår tid er et viktig samfunnsansvar.

Det er vårt håp at oppmerksomheten om bibliotekenes betydning som både det nye nasjonalbiblioteket og den internasjonale bibliotekkongressen har gitt, kan bli en vekker både for sentrale og lokale myndigheter. Norge ligger på bunn i Norden både når det gjelder bokutlån og bibliotekbevilgninger pr. innbygger. Det er en plassering et land som vårt ikke bør være bekjent av. (...)

Kunnskapskilde under press
Aftenposten 13.8.2005
FOR SEKS ÅR SIDEN sa Ellen Müller Sundt opp jobben sin som forskningsbibliotekar og reiste til Ecuador. (...)

- I Sør-Amerika er det svake tradisjoner for folkebiblioteker med gratis tilgang til bøker, forteller Sundt. - I de fleste landene må man enten være knyttet til en institusjon eller betale for å få låne. Etter å ha dratt til Ecuador som student og turist fikk jeg lyst til å gi et bibliotek til et lokalsamfunn. Og det ønsket klarte jeg ikke legge fra meg.

Byggestein for demokrati. (...)

Fri tilgang til den kunnskap som et bibliotek representerer, springer direkte ut av den folkeopplysningstanke som også ligger til grunn for innføring av felles grunnskole her til lands, og som var en byggestein for utviklingen av folkestyre og demokrati utover på 1800- og 1900-tallet. Den lille historien om Müller Sundt og biblioteket i Nono viser hva enkeltpersoner med wergelandsk sinnelag og handlekraft kan få til, og hvordan bibliotekets grunnidé fortsatt kan slå inn i et lokalsamfunn.

Müller Sundt legger frem sine erfaringer under årskongressen til Den internasjonale bibliotekforeningen (IFLA) som åpner i Oslo i morgen, som ett innslag blant et utall seminarer og foredrag som samler i alt over 4000 bibliotekarer fra ikke mindre enn 140 land. Historien om Nono-biblioteket illustrerer de enorme kontrastene som preger verdens bibliotekvesen, men kan også kaste lys over hvordan det står til i konferansens vertsland.

Under press.
Her er nemlig biblioteket under press. Filialer legges ned hvert eneste år, kommunene må spare penger. På 1980-tallet hadde vi om lag 1300 folkebiblioteker i Norge, nå er tallet drøyt 900. Særlig alvorlig er situasjonen i Oslo, hvor Deichmanske bibliotek har fått kuttet sine budsjetter med 35-40 prosent siden midt på 1980-tallet og innkjøpsbudsjettene er blitt halvert i samme periode. Og bibliotekmeldingen fra byens byråd for næring og kultur, Anette Wiig Bryn, er blitt så omstridt at byråden selv ikke ønsker å stille opp på et debattmøte for å forsvare den.

Debatter om biblioteket og dets fremtid handler ofte om teknologi, om utfordringene fra digitale lagrings- og spredningsteknikker, om hvordan tilgang til de nye teknologiene skaper nye skiller og motsetninger i det internasjonale kunnskapssamfunnet, og om forholdet til rettighetshavers interesser slik vi så demonstrert da den nye åndsverkloven ble diskutert på forsommeren. Disse temaene vil stå i forgrunnen under bibliotekkongressen i Oslo. (...)

Utredning.
Innen 1. mai neste år skal det legges frem en nasjonal bibliotekutredning. Det er et godt tiltak, for dermed er behovet for noen prinsipielle avklaringer om bibliotekvesenet i det minste erkjent. Arbeidet med denne utredningen vil forhåpentlig øke bevisstheten om bibliotekets rolle som kunnskapsformidler, som møteplass, som integrasjonsverktøy i det flerkulturelle samfunn.
Bibliotekenes grunnleggende rolle har alltid vært å gjøre kultur og kunnskap alment tilgjengelig. Eller som science fiction-forfatteren Ray Bradbury en gang sa det: "Hva har vi uten bibliotek? Ingen fortid og ingen fremtid."

Da er det ikke nødvendigvis noe suksesskriterium at "Da Vinci-koden" ligger på utlånstoppen uke etter uke, måned etter måned. (...)

- Årets bibliotek bare på nett

HELSEBIBLIOTEKET
Årets bibliotek bare på nett

aftenposten.no 6.1.2012
I dag kåres Helsebiblioteket.no til årets bibliotek. Hos vinneren finnes det hverken fysiske bøker, bokhyller eller låneskranker.

Fengselshelse, nyresteiner, psykisk helse og kreftbehandling. Alt dette kan du lese om på Helsebiblioteket. no.Årets bibliotek er en årlig pris som deles ut av Norsk bibliotekforening.

For første gang går prisen til et nettbibliotek, hvor innholdet er gratis og digitalt. Helsebiblioteket har et oppslagsverk som omfatter store, internasjonale vitenskapsdatabaser og over 3000 medisinske tidsskrifter. Dette kan alle få tilgang til, så lenge man har en norsk IP-adresse.

Unikt i verden
– Norge er det eneste landet som har fri nasjonal tilgang til anerkjente, kliniske tidsskrifter som The New England Journal of Medicine og The Lancet, sier ansvarlig redaktør Magne Nylenna.

Tidligere var det bare de store sykehusene som hadde økonomi og mulighet til å abonnere på dyre, medisinske tidsskrift. Med en felles internettside ble det mulig å abonnere på dyre forskningstidsskrifter og samtidig distribuere det til mange.

– Det norske idealet er at alle skal ha like god tilgang til helsetjenester, uansett hvor i landet du bor. Et slikt ideal forutsetter at alle har muligheten til samme informasjon. (...)

- ATEKST (Retriever AS)

(Anm: Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat. Etter to år med forhandlinger, forsvant DN i dag fra Retrievers medieovervåking. Nå truer avisa med rettslige skritt for måten byrået likevel lager sammendrag av avisens saker på. (dn.no 2.9.2017).)

Må vite mer om Schibsted-kjøp
dn.no 16.2.2009
EU-kommisjonen fullfører ikke i undersøkelsen av Schibsteds kjøp i Sverige med det første.

EU-kommisjonen har midlertidig innstilt undersøkelsen av Bonnier Groups kjøp av 50 prosent i Retriever Sverige fra Schibsted.

Det melder Bloomberg News mandag.

EU-kommisjonen sier det søker mer informasjon om avtalen fra selskapene. En ny tidsfrist vil bli publisert når informasjonen mottas. (...)

Atekst er ikkje gratis
Georg Arnestad Fou-leiar - Høgskulen i Sogn og Fjordane
morgenbladet.no 24.10.2008
I leiarartikkelen i siste nummer av Morgenbladet tek Alf van der Hagen prisverdig opp spørsmålet om kostnader ved bruk av mediearkivet Atekst. I artikkelen heiter det mellom anna at «studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler har fri tilgang til Atekst».

For 2009 vil eit Atekst-abonnement for vår høgskule koste vel 60 000 kroner. Det er ikkje vekslepengar for eit hardt pressa høgskulebibliotek. No er det på tide at sektoren vår krev fri tilgang til Atekst. (...)

(Anm: Schibsted selger Retriever. NTB tar over tekstarkivet Retriever. (e24.no 28.8.2009).)

(Anm: Retriever Norge AS er et medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. Retriever er eid av NTB og Tidningarnas Telegrambyrå.[1] Selskapet tilbyr arkivsøk i 181 norske aviser og tidsskrifter (pr oktober 2014), de fleste fra omkring 2007/2010 og framover. Arkivet er også kjent under navnet Atekst, som opprinnelig var Aftenpostens digitale artikkelarkiv.[2] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Retriever (retriever-info.com).)

(Anm: Retriever eies av NTB og TT, og er medlem i de internasjonelle bransjeorganisasjonene AMEC, FIBEP og PDLN. (retriever.no/omoss).)

(Anm: Retriever-kjøp godkjent. Konkurransemyndighetene aksepterer TT og NTBs kjøp av medieovervåkingsselskapet. Snart et år etter at Schibsted solgte Retriever til TT og NTB for 115 millioner svenske kroner, har konkurransemyndighetene i Sverige godkjent kjøpet, skriver Dagens Media. Schibsted solgte selskapet som et ledd i å rydde i porteføljen og ha et klarere fokus på kjerneområdene avis og nett. (journalisten.no 16.7.2010).)

(Anm: EU undersøker Retriever-bud. EU-kommisjonen undersøker et bud på svenske Retriever. (e24.no 29.1.2009).)

Klikk deg inn
morgenbladet.no 24.10.2008
(...) 50 norske aviser legger nå sine artikler inn i Atekst, fra Aftenposten til Klassekampen, fra Dagens Næringsliv til Hallingdølen og Fædrelandsvennen. Her finner du alt som har stått i Aftenposten siden midt på 1980-tallet – og du kan søke i VGs artikler helt tilbake til 1945.

Et søk i Atekst er på mange måter et av de beste søkene du kan gjøre på nettet. Mens nettjournalistikken blir dårligere og dårligere, lider under høyt tidspress, unøyaktigheter, klipp og lim, er Atekst en kilde til kvalitetsinformasjon på nettet.

Problemet er bare at det koster deg som privatperson 15 kroner – pluss moms – for hver artikkel du vil lese.

Vi har tidligere påpekt at dette er en meningsløst høy pris for brukerne, og vitner om enten uforstand eller grådighet både hos Retrievers eiere og avis-kunder (som deler disse 15 kronene 50/50). (...)

(Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)

(Anm: Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.

Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000, dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse: Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat.

(Anm: Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat. Etter to år med forhandlinger, forsvant DN i dag fra Retrievers medieovervåking. Nå truer avisa med rettslige skritt for måten byrået likevel lager sammendrag av avisens saker på. Kunder som logger seg på Retrievers tjenester for medieovervåking og søk i Atekst-arkivet, møtte fredag morgen beskjeden om at Dagens Næringsliv fra 1. september ikke lenger er en del av tjenesten. Dermed er ikke Norges største og viktigste næringslivsavis lenger en del av landets ledende tjeneste for medieovervåking.(...) - Og det har vi fått til med Meltwater, Mbrain og Mynewsdesk - men Retriever har altså ikke ville inngått avtaler på samme vilkår som de andre, sier Djuve til Medier24. (For ordens skyld: Mynewsdesk er et søsterselskap til Dagens Næringsliv i NHST Media Group). (dn.no 2.9.2017).

(Anm: Amund Djuve mener Retriever snylter på DNs innhold. Medieovervåkningsbyrået står uten avtale med næringslivsavisen. Det betyr at DN er borte fra Atekst. Djuve utelukker ikke rettslig oppgjør. (journalisten.no 1.9.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Medieovervåkning, medieanalyse, monopol og tekstreklame (mintankesmie.no).)

- Sesam er ikke trylleordet

Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
(...) Atekst er avisenes elektroniske arkiv. Det går også under logoen Mediearkivet, eiet av selskapet Retriever, eiet av Schibsted. (...)

– Et monopol. Folk flest møter problemet i skolen. Og da via sine barn som kommer hjem for å slenge seg ned og ta ansvar for egen læring, som det heter, altså gjøre prosjektarbeid. iPod i øret, ut på nettet, klipp og kopier, bit for bit, bilde for bilde, litt wikipedia, litt reklame, litt fra nettsiden til avisa Fosnafolket og tilbake til skolen med en hjelpeløst dårlig research, en collage som læreren gir stor honnør for.

Halvparten av landets fylker har betalt Atekst for sine videregående skoler. (...)

Anita Sandberg ved Høgskolen i Oslo mener Retrievers forvaltning av avisarkivene i Atekst er et samfunnsmessig problem ettersom tjenesten som tilbys er et monopol.

– Det er gjort flere undersøkelser som viser at skoleelever, studenter, skolebibliotek og folkebibliotek ønsker tilgang til Atekst, men de har ikke økonomi til det. Selskapet Retriever har markedsmakt i den grad at de har makt til simpelthen å sette prisen. Ingen markedsmekanismer justerer den, ettersom Atekst i praksis er et monopol. (...)

(Anm: Retriever (Atekst) og Sesam.)

Sesam forsvinner
digi.no 30.3.2009
Styreformann i Sesam og administrerende direktør i Finn.no Terje Seljeseth sier at selskapene vil strekke seg for å unngå oppsigelser. I første omgang skal de overtallige få tilbud om sluttpakker, heter det i en pressemelding fra Finn.no

Samtidig som selskapene Schibsted Søk og Sesam Media blir heleide datterselskaper av Finn.no, vil selve merkevaren Sesam bli erstattet med en Finn-merkevare. Dessuten vil Sesams nåværende tjenester blir integrert i Finn.nos øvrige tjenester, opplyser selskapet. (©NTB)

Digitalt medisinsk bibliotek

How Google is changing medicine
Editorial
BMJ 2005;331:1487-1488 (24 December)
A medical portal is the logical next step

What a remarkable year it has been for those of us monitoring changes in the global information landscape. Since last Christmas, there has been a flurry of activity: the digitisation of the world's libraries began in earnest (despite the copyright fracas); open access publishing gained much-needed support internationally (especially in science and medicine); and Google, MSN Search and Yahoo introduced a number of customisation tools for desktops and mobiles, podcasts, blogs, and video searches.1 2

Google's influence and power is writ large in the search field—so large that librarians are asking themselves some difficult questions. With all of this technology and freely available digital information, what will happen to physical libraries? Google's mission is to provide access to the world's information—but this is librarians' mission too. Will they be needed in the new information age?3

Rapid Responses (...)

Digitalt bibliotek

Google tar norske bøker
aftenposten.no 25.4.2007
Google har begynt å skanne norske bøker, uten tillatelse. Samtidig har norske forlag begynt å tegne avtaler med søkegiganten. (...)

Google inntar Bok-Norge
dagbladet.no 17.11.2006
(...) FOR GOOGLIFISERING: Norske faglitterære forfattere vil tjene enormt på googlifisering, mener forfatter Eirik Newth (...)

Enkelte bokbransjefolk takker og bukker, mens andre fnyser foraktelig og vender ryggen til Internettgiganten, som er ute for å skape positiv blest om sitt omstridte Google Books-prosjekt. (...)

Schibsted Søk vil digitalisere bøker
kampanje.com 27.10.2005
Norsk forlagsbransje vil svare på Googles planer om å digitalisere norske bøker og vurderer et samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Søkesjef Mikal Rohde i Schibsted Søk vil gjerne scanne norske bøker.

– Vi har innledende samtaler med Nasjonalbiblioteket om å tilgjengeliggjøre forlagenes digitale versjoner. Det skal bli en frivillig ordning. Det er for tidlig å si noe veldig konkret om hva det blir, sier Per Christian Opsahl, fungerende direktør i Den Norske Forleggerforening, til Dagens Næringsliv.

Dermed kan den norske forlagsbransjen komme til å svare på søkeselskapet Googles planer om å bevege seg inn i forlagsverden. Og det vil Schibsted Søk, som i løpet av neste måned lanserer søketjenesten Seasam, være med på.

– Dersom dette er en tjeneste som forbrukerne vil ha, vil vi helt sikkert gjøre dette vi også. Hvis Google kan gjøre dette, så kan også vi scanne norske bøker. Det er den samme jobben, sier Schibsted Søk-sjef Mikal Rohde til Dagens Næringsliv. (...)

Vil ha norsk rival til Google
dn.no 27.10.2005
I samarbeid med Nasjonalbiblioteket jobber forlagsbransjen med et norsk svar på Googles planer om å legge bøker ut på nett.

– Vi har innledende samtaler med Nasjonalbiblioteket om å gjøre forlagenes digitale versjoner tilgjengelig. Det skal bli en frivillig ordning, men det er for tidlig å si noe veldig konkret om hva det blir, sier fungerende direktør Per Christian Opsahl i Den norske Forleggerforening til Dagens Næringsliv.

Mottrekk
Initiativet er ment som et mottrekk til Googles planer om å digitalisere norske bøker og gjøre dem tilgjengelig for søk på internett. Norske forleggere kan fryde seg over økt eksponering, men er samtidig bekymret for de opphavsrettslige sidene ved saken. (...)

Forfattere saksøker Google
Stopper planer om digitalt bibliotek
itavisen.no 21.92005
Google ville legge alle verdens bøker fritt ut på nettet.
Den amerikanske forfatterforeningen mener Googles planer om et digitalt bibliotek er brudd på opphavsretten.

I tråd med Googles plan om å gjøre all verdens informasjon søkbar og tilgjengelig, har firmaet inngått avtale med fire av USAs største biblioteker om å gjøre innholdet deres tilgjengelig på nett. (...)

Google stopper skanne-prosjekt
digi.no 15.8.2005
Krangel om rettigheter og inntekter:
Google stopper skanne-prosjekt

- Google skulle skanne millioner av bøker og legge dem ut på nettet, men nå er prosjektet satt på hold.

I desember i fjor lanserte Google et prosjekt, Print Library Project, der de skulle skanne alle bøkene i tre store universitetsbibliotek, i henholdsvis Harvard, Michigan og Stanford, til sammen flere millioner titler. Hensikten med prosjektet er å gjøre det mulig å søke seg fram til titlene.

Forleggerne, representert ved bransjeorganisasjonen Association of American Publishers, reagerte skarpt på at Google ba dem si hvilke bøker de ikke vil ha skannet, i stedet for selv å be om tillatelse til å skanne. De frykter også at bøkene vil bli lagt ut i sin helhet på nettet, og at det vil bli utgitt mengder med piratkopier. En tredje innvending er at Google tar sikte på å tjene på annonser knyttet til søkene i bokbasen, uten at forleggerne er tilbudt noen andel av disse inntektene.

Google opplyste torsdag at de legger prosjektet på hold fram til november, på grunn av motstanden fra forleggere og forfattere. I erklæringen heter det at Google tror opphavsrettsinnehaverne til slutt vil finne ut at de vil tjene på å bli med på prosjektet. (...)

Diverse artikler

Vil ha avgift på bibliotek
dagbladet.no 8.7.2011
Oslo FrP vil at du skal betale årsavgift på biblioteket. - Folk har råd til å betale nå til dags, sier leder Christian Tybring-Gjedde.

(Dagbladet:) - Å innføre betaling for bruk av bibliotek, vil være særdeles usosialt. Det vil rasere ordningen.
Ordførerkandidat og bystyremedlem for Oslo SV, Marianne Borgen, går nå hardt ut mot Oslo FrPs programfestede vedtak om å innføre avgifter på utlån av bøker.

- Folk har penger nok
Om Oslo FrP får det som de vil, må lånetagere i Oslo bla opp for bibliotekstjenester. Leder Christian Tybring-Gjedde sier til Dagbladet at det ennå ikke er kalkulert hvor mye hver enkelt skal betale, men at lokalpartiet kan se for seg en årlig avgift på to-tre hundre kroner.

- Folkebiblioteksordningen ble til på en tid da bare et mindretall hadde råd til å kjøpe ei bok. Slik er det ikke lenger nå i 2011, sier Tybring-Gjedde. (...)

Biblioteket i utvikling
aftenposten.no 17.6.2011
Kjernevirksomhet. Forfatter Vetle Lid Larssen hevder i en leseverdig kronikk i Aftenposten nylig at «biblioteket er i krise». Han har lest strategiplanen for det nye hovedbiblioteket i Bjørvika og ironiserer over visjoner om bibliotekarer som kuratorer, tak som kommuniserer og barn som krabber.

Vi deler fullt ut Vetle Lid Larsens syn på lesning som bibliotekets kjernevirksomhet. Men når han setter dette opp mot bibliotekets funksjon som integreringsarena og møteplass for utveksling av kunnskap og erfaring, har vi lyst til å spørre: Hvorfor enten eller? Hvorfor ikke både og? (...)

Norsk Litteraturfestival 2011
– Bibliotekene henger ikke med

nrk.no 27.5.2011
Ida Jackson mener fremtidens bibliotek vil kreve høyere digital kompetanse i biblioteksektoren. Her under et intervju med NRK i november i fjor.

Fremtidsbiblioteket er et hett tema under litteraturfestivalen på Lillehammer. Blogger Ida Jackson mener imidlertid at de fleste overser bibliotekets «reelle krise». (...)

Biblioteket i krise
VETLE LID LARSSEN- forfatter, Oslo
aftenposten.no 24.5.2011
Mange av bibliotekene er fortsatt viktige formidlere av litteratur og kunnskap, men flere ser ut til å ha glemt sitt eget opphav, skriver Vetle Lid Larssen.

UKJENT FREMTID. Hvem skal forsvare lesningen i dette landet, hvis selv ikke bibliotekene gjør det?

«Integrering.» Under et tilfeldig møte i en kolonial med en hyggelig bibliotekar kom vi til å diskutere norske biblioteker. Jeg trodde inntil da at bibliotekets fremste oppgave handlet om lesning og overføring av kunnskap. Men der tok jeg feil. Ifølge damen, som hadde ledet et av våre sentrale biblioteker, var det moderne folkebibliotekets viktigste funksjon «integrering»; et synspunkt som viser seg å være vanlig i bibliotekkretser. Nå er det ikke noe i veien med integrering; mange biblioteker gjør en glimrende innsats for innvandrere. Men burde ikke biblioteket først og fremst handlet om noe annet? (...)

Biblioteket er svaret
Svein Arne Tinnesand - Leder, Norsk Bibliotekforening
dagbladet.no 23.5.2011
FpU har ikke skjønt hva bibliotekene er.

I Dagbladet 19.mai tar FpU til orde for å privatisere folkebibliotekene. Heldigvis er det ikke noe forbud mot å demonstrere sin kunnskapsløshet heller ikke i form av politiske vedtak. FpU har rett og slett ikke skjønt at bibliotekene ikke er et utlånssted for bøker, men et politisk virkemiddel for å fremme kunnskap, kultur og demokrati. Det er selvsagt ingen hindre for at private aktører kan opprette utleiesteder for bøker om de får på plass avtaler med opphavsrettighetshaverne. (...)

Gratis bøker er ingen menneskerett
Aina Stenersen - Sentralstyremedlem i FpU - Karine Skaret - Varasentralstyremedlem i FpU
dagbladet.no 19.5.2011
FpU vil privatisere bibliotekene.

Fremskrittspartiets Ungdom ønsker å privatisere bibliotekene i Norge. Som en liberalistisk ungdomsorganisasjon mener vi at folk selv skal betale for bøkene man leser.

En løsning vi ser for oss er slik DVD-utleie fungerer i dag. Dette er jo et kroneksempel på at kulturen lever godt privat. Man kan betale en sum for å leie en bok i en gitt tidsperiode.

En annen løsning er at man betaler en månedlig kontingent slik at man kan låne så mange bøker man vil. Litt på samme måte som man betaler for å bruke treningssentre. (...)

Dette er verdens tredje beste biblioteksreklame
tv2nyhetene.no 26.3.2010
To unge filmskapere tok tredjeplass i VM for biblioteksmarkedsføring.

De fleste av oss ser nok på biblioteket som et stille sted der det ikke skjer så veldig mye. (...)

Bibliotekutvikling i det blå?
aftenposten.no 6.12.2009
VIDAR LUND, Norsk Bibliotekforening
ANNE HUSTAD, Norsk Bivliotekforening
LENA HILLESTAD, Kulturforbundet
MONICA DEILDOK, Bibliotekarforbundet
METTE HENRIKSEN AAS, Fagforbundet, Seksjon for kirke, kultur og oppvekst
Statlig medansvar. Robuste og omstillingsdyktige biblioteker er et hovedmål i Stortingsmeldingen om bibliotek. Det er nødvendig med et statlig medansvar for utvikling av fellesoppgaver for bibliotekene. Kulturdepartementet har varslet en endring i ansvars- og oppgavedelingen mellom ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) og Nasjonalbiblioteket. Det er beklagelig hvis utviklingsoppgaver blir flyttet fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket, noe som kan forsinke en helt nødvendig utvikling i biblioteksektoren. (...)

Tidenes bokavtale» må reforhandles
digi.no 21.9.2009
USAs justisdepartement har sterke innvendinger mot Googles forlik med forfattere og forleggere.

Det ble seint fredag kveld klart at forliket som Google inngikk i oktober i fjor med forfatterforeningen Authors Guild og forleggerforeningen Association of American Publishers om digitalisering av bøker, må revideres på vesentlige punkter før den kan godkjennes i det amerikanske rettssystemet. (...)

Bibliotekenes nemesis
aftenposten.no 6.7.2009
Per Kristian Bjørkeng - Journalist i Aftenpostens kulturredaksjonKommentar
Bibliotekmeldingen ignorerer de svære problemene som piratkopiering av e-bøker kan skape. På lang sikt kan e-bøkene både bli den største trusselen og ressursen bibliotekene har stått overfor.

E-bøker selges nå i overraskende store kvanta i USA. Plutselig er hver tredje solgte tittel hos Amazon.com en e-bok, av det tilgjengelige e-bokutvalget på rundt 300000 titler. Om dette blir representativt for utviklingen, kan den trege og konservative bokbransjen stå overfor en enda raskere digitalisering enn den forpinte musikkbransjen. (...)

Etterforsker Google
na24.no 3.7.2009
Nettkjempen kan ha brutt konkurranseloven.

Google skannet inn og la ut hele bøker og manuskripter på sin egen satsing online boksatsing, og fikk forleggerne og forfatterne på nakken. Forfatterne og forleggerne mener at Google brøt opphavsrettighetene.

Partene inngikk et forlik i fjor der Google betaler 125 millioner dollar for å unngå en rettssak. I bytte fikk Google tilgang på nettbasert salg og annonser.
Google meldte i forrige uke at det amerikanske justisdepartementet sendte en forespørsel om å få tilgang på informasjon rundt avtalen. (...)

Hardt ut mot nytt boknettsted
aftenposten.no 14.6.2009
Forfatter Eirik Newth er svært kritisk til nettstedet Bokhylla.no, som ble lansert med brask og bram av kulturminister Trond Giske (Ap) i slutten av mai.

– Oppsiktsvekkende dårlig. Teksten er uskarp, alle bildene er i dårlig kvalitet. Det er veldig leit for meg som forfatter å se bøkene mine presentert på denne måten. De er totalt maltraktert og ser ikke ut, sier Newth.

Han sier at han er en stor tilhenger av at bøker digitaliseres, men er oppgitt over hvordan Bokhylla.no framstår.

– Det kan virke som om de har satt i gang for tidlig. Det hele framstår som et hastverksprosjekt. Nasjonalbiblioteket burde nok ventet ett år eller to før de lanserte tjenesten, mener Newth. (...)

Begrenset bokhylle
tu.no 27.5.2009
Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på nett, men med juridiske begrensninger.

I formiddag ble nettsiden bokhylla.no offisielt åpnet av kultur- og kirkeminister Trond Giske.

Bokhylla.no er Nasjonalbibliotetets prøveprosjekt for å legge ut norske bøker i fulltekst på nettet, i samarbeid med rettighetshaverne.

Nasjonalbiblioteket har inngått avtale med Kopinor om de rettighetsbelagte verkene i samlingen.

Avtalen omfatter vederlag til rettighetshavere, i tillegg til praktiske og tekniske spørsmål som hvilke formater bøkene skal legges ut i. (...)

50 000 norske bøker gratis tilgjengelig på nett – helt lovlig!
nb.no 23.4.2009
Nasjonalbiblioteket har i dag, 23. april, inngått avtale med Kopinor om prosjektet Bokhylla. (...)

Morgendagens bibliotek
Tone Eli Moseid - Avdelingsdirektør, ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum
dagbladet.no 19.2.2009
BIBLIOTEK-DEBATTEN: Dagbladet og Prosa setter søkelys på norsk bibliotekpolitikk med et ensidig fokus på de små bibliotekfilialene som har blir lagt ned. Nok en gang dreier debatten seg om et være eller ikke være for de små nærbibliotekene, mens de viktige spørsmålene ikke blir stilt. (...)

Kvantitet eller kvalitet?
Egil Ulateig - Forlaget Reportasje, Lesja
dagbladet.no 11.2.2009
BIBLIOTEK: Jeg tror bibliotekaren ved Levanger bibliotek har rett: Konsolideringen i ett, godt bibliotek i kommunen er den riktige utviklingen for å unngå den mye større trusselen som truer dette siste av våre virkelig folkelige velferdsvesener. Perspektivet til de velmenende forfattere og andre som blir intervjuet i reportasjen 9. februar er feil. I dag er ikke den viktigste utfordringen i bibliotekvesenet, og dermed for forfattere, å beholde flest mulig folkebibliotekfilialer. For mange små lokalsamfunn kan de selvsagt en berikelse. Men sannheten er at en god del slike små, spartanke rom med Tolstojs og Dumas` samlede og noen norske gratisromaner, med mangelfullt skolerte bibliotekarer er blitt nedlagt av mangel på besøkende, akkurat som banker, postkontor og butikker. Folk bruker dem ikke, men skriker over seg når de ikke lenger finnes innen fotgjengeravstand. (...)

Norsk fotoskatt på Flickr
aftenposten.no 12.1.2009
Gamle og unike turistbilder fra Norge, tatt av amerikanske turister på slutten av 1800-tallet, ligger nå ute på nettet, fritt tilgjengelig.
Se de fantastiske bildene her.

Bildene tilhører det amerikanske nasjonalbiblioteket. Library of Congress, som også fungerer som forskningsinstitusjon for den amerikanske kongressen, er et av verden største biblioteker. De har drøyt 30 millioner bøker og totalt svimlende 138 millioner enkeltgjenstander, bøker, kart, bilder, dokumenter og mye annet i sine samlinger.

De har allerede lagt ut over 5000 bilder fra sin unike bildesamling på bildedelingstjenesten Flickr.com. (...)

Liten salgsverdi i avis-samlingen
aftenposten.no 24.9.2008
Avis-årganger selges for 200 kroner på internett. Eksperter mener samlingen først får verdi hvis den digitaliseres. (...)

Det har vært mye oppmerksomhet rundt avisene Universitetet i Oslo har liggende på lager, og som de nå vil kvitte seg med. Dersom ingen dukker opp og vil overta avisene, går de rett i forbrenningsovnen om noen få dager. Men det er liten interesse for den enorme samlingen. (...)

Ikke engang Google ønsker samlingen, til tross for at de har som visjon at de skal organisere verdens informasjon og gjøre det universielt tilgjengelig og brukbart. (...)

Zissor er et selskap på Lysaker som har spesialisert seg på å digitalisere bøker og aviser. De har systemer som kan scanne og tekstgjenkjenne 50.000 sider om dagen, slik at de blir søkbare. (...)

Venter med avisbrenning
aftenposten.no 22.9.2008
Teknisk direktør ved UiO, Frode Meinich, ga ordre om brenningen av de gamle avisene.

Vil gi bort avissamlingen dersom noen vil ha den.

Universitetet i Oslo har i dag bestemt seg for å utsette brenningen av en samling nordiske og ikke-nordiske aviser fra 1800-tallet fra et lager i Follum gård på Ringerike. Det skjer etter at Aftenposten.no i helgen skrev om avisbrenningen.

- Vår utfordring er at det er ingen fagmiljøer som ønsker denne samlingen, og vi er oppfordret av Universitetsbiblioteket til å rydde opp, sier Frode Meinich, teknisk direktør ved Universitetet i Oslo. (...)

‘Digital Commons’ aims for increase in library access
news.wisc.edu 11.9.2008
A proposal for a “digital commons,” developed by the UW System Libraries, would give students and faculty across the UW System a more expansive set of keys to the “gated Web,” linking them to online commercial databases that are indispensable for serious scholarship and research. (...)

Google digitaliserer verdenshistorien
digi.no 9.9.2008
Gamle nyheter blir som nye i Googles søkearkiv. Denne forsiden dekker månelandingen i 1969.

Nå graver søkegiganten frem flere hundre år gamle avisartikler og gjør dem søkbare.

Google fortsetter sitt utrettelige arbeid med å digitalisere all informasjon de kommer over.

Søkegiganten vil stadig fylle på mer innhold i det søkbare informasjonshavet, og nå har de satt i gang arbeidet med å indeksere gamle papiraviser. Noen av dem er flere hundre år gamle.

Mandag denne uken ble selskapets planer om å utvide nyhetsarkivet kunngjort. I samarbeid med et knippe aviser blir gamle nyheter tilgjengelig på nytt. (...)

Evig lagring trues av dataråte
digi.no 22.8.2008
Politikere og IT-næringen så ut til å lytte engasjert til Vint Cerf, men om de faktisk fikk med seg noe er mer uklart.

Jeg er ikke redd for at alt på nettet lagres. Jeg frykter de ikke vil klare det.

«Alt du skriver lagres til evig tid». Denne skrekk- eller gladmeldingen, alt etter øyet som ser, stod å lese i flere av landets aviser tidligere i sommer. (...)

Nasjonalbiblioteket har siden 2005 tatt vare på alt som publiseres under dått no-domenet, og for øvrig alt de kommer over av norsk språk ellers på nettet.

Mandatet deres er å ta vare på den norske kulturarven, som i stadig økende grad består av digitalt materiale.

Direktør Georg Apenes i Datatilsynet liker ordningen, men synes den er for lite problematisert. Det er ifølge Apenes uheldig at så få vet om lagringsinitiativet. (...)

Blålys for biblioteket
aftenposten.no 30.9.2007
FORVITRER. Norge er i ferd med å skusle bort folkebibliotekene.
Tall som ble lagt frem nylig viste en sterk nedgang i både utlån og besøkstall. (...)

En skadelig retorikk.
Ja, trolig er alt klisjésnakket rundt bibliotekene mest til skade - enten den kommer fra politikere eller bibliotekledere. En impotent festtaleretorikk omgir hele sektoren: Nasjonens hukommelse, folkeopplysning, dannelse. Dette er herlige idealer, men så langt unna virkeligheten i en sektor som vanskjøtter sine basisoppgaver at det blir bare pinlig. Iallfall så lenge folkebibliotekarenes hverdag er at de ikke lenger har råd til å kjøpe Post it-lapper og bare kan abonnere på enkelte tidsskrifter annethvert år (!) - eller kanskje må velge mellom det og å kjøpe én ny stol til lesesalen. (...)

Blogger kan felle deg i jobben
digi.no 3.9.2007
Få tenker over at blogger og sensitiv informasjon kan bli brukt mot deg senere. (...)

Brandtzæg har forsket mye på barn og ungdoms bruk av Facebook og andre nettsamfunn, og advarer mot at det blir stadig mer vanlig å «google» folk, og at Google-profilen nærmest blir som en utvidet del av en persons CV. (...)

Ulovlig å google jobbsøkere?
konsulentguiden.no 19.8.2007
- Partybilder kan hindre deg fra å få drømmejobben, men har headhunteren lov til å google deg? (...)

Mange rekrutteringsselskaper og HR-avdelinger leter etter informasjon om jobbsøkere på nettet, og de bruker resultatene aktivt i ansettelsesprosessen. I en del tilfelle bryter de trolig loven. (...)

Han mener lovverket er uklart og til dels motstridende. Arbeidsmiljøloven forbyr ikke slik nettsøking, men den forbyr diskriminering og ble før det lå så mye informasjon om enkeltpersoner på nettet. Irrelevante opplysninger skal ikke influere beslutninger om hvem som får en jobb. (...)

Our Stories
ourstories.org
The Our Stories™ project helps people share the stories of their lives, no matter where they live or how their stories unfold. We're providing resources to create and share personal stories from all over the world, starting with children in developing countries who are using One Laptop per Child (OLPC) computers or those who are working with UNICEF radio producers to record and share interviews. (...)

Bibliotek en sterk merkevare
aftenposten.no 2.5.2007
- Trenger tydelig profilering

- Mange får lite ut av Internett. Informasjon er ikke nyttig før den blir omgjort til kunnskap. Det er en av grunnene til at vi trenger sterke bibliotek, sier Anne Hustad, leder av Norsk Bibliotekforening (NBF). (...)

Google frir til norske forlag
e24.no 27.1.2007
Gigantselskapet bruker gratis markedsføring som lokkemiddel for å få norske forlag til å legge ut utdrag fra bøkene sine på nett. (...)

Microsoft 'tried to doctor Wikipedia'
smh.com.au 24.1.2007
Microsoft has landed in the Wikipedia doghouse today after it offered to pay an Australian blogger to change technical articles on the community-produced web encyclopedia site.

While Wikipedia is known as the encyclopedia that anyone can tweak, founder Jimmy Wales and his cadre of volunteer editors, writers and moderators have blocked public relations firms, campaign workers and anyone else perceived as having a conflict of interest from posting fluff or slanting entries.

So paying for Wikipedia copy is considered a definite no-no.

"We were very disappointed to hear that Microsoft was taking that approach,'' Wales said. (...)

Evig eies kun det teipte
aftenposten.no 7.1.2006
Når 80 000 timer radioopptak og 120 000 timer TV-opptak skal digitaliseres for nåtid og fremtid, er det veteraner og pensjonister fra NRK som må trå til. Da er de gamle gull verd. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009