Her kan du få hjelp etter overgrep (nrk.no 28.4.2017)

Din vei ut - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep (dinveiut.mno)

Hvor LITE skal du finne deg i? (hvorlite.no)

JEG VIL VITE (jegvilvite.no) Barnerett.com (Stine Sofies Stiftelse) Barnevern, 2016 (ssb.no)

Du kan ringe gratis på 116 111 (Alarmtelefonen for Barn og Unge )

Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no)

- Store mørketall for overgrep mot barn (vg.no 5.1.2011)

- Til nå er ingen blitt straffet for å svikte plikten de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn (aftenposten.no 11.2.2015)

Håper å vekke «sovende» paragraf: Vil straffe folk som tier om overgrep og vold mot barn. (aftenposten.no 18.11.2014)

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet (vg.no 9.5.2015)

- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.(nettavisen.no 13.2.2015)

- Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn (dagbladet.no 28.3.2014)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Alder på blåmerker ikke lenger i det blå (forskning.no 3.4.2011)

Vold mot barn er utbredt verden over, ifølge en fersk FN-rapport (aftenposten.no 15.10.2006)

Barnemishandling mer vanlig enn offisielle tall tyder på (Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:44 (1.1.2009))

Mener barnas rettssikkerhet er for dårlig (aftenposten.no 3.7.2007)

Kommunen kan ikke svare på hvorfor de ikke hjalp barna (bt.dk 19.5.2014)

- Omsorgssvikt kan gi hjerneskade Ber barnevernet handle kjappere (vg.no 26.10.2006)

Foster Kids Medicated For Money? (cbs2.com 13.11.2006)

Norske barn dopes ned på ferie (p4.no 17.9.2007)

Tjener millioner på barnevern (aftenposten.no 8.12.2007)

SJEKKER IKKE TALLENE (aftenposten.no 27.11.2006)

- 450.000 barn i hjem med alkomisbruk eller psykiske lidelser (vg.no 8.6.2011)

Krass kritikk av systematisk omsorgssvikt (helserevyen.no 6.3.2007)

Barn som kasteballer (nrk.no 19.2.2006)

Viktig dom for barns rettssikkerhet (aftenposten.no 21.3.2014)

- Slik kan du klage (aftenposten.no 12.1.2015)

– Så ble saken henlagt med et pennestrøk (- Gutten som ble usynlig.) (- Det er straffbart å ikke si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep i henhold til avvergeplikten.)

Juristene overkjørte etterforskerne
aftenposten.no 9.2.2013
Uenighet. Etterforskerne ville sikte stefaren til Christoffer. Så ble saken henlagt med et pennestrøk.

Allerede tidlig i etterforskningen forsto politifolkene at det var stor sannsynlighet for at Christoffer ble mishandlet til døde

Det er ikke ofte at uenighet innad i politiet kommer offentligheten for øre. Derfor er det en befrielse å høre politibetjent Rolf-Arne Sætre (37) forklare seg i Agder lagmannsrett.

For første gang får offentligheten et innblikk i uenigheten som hersket mellom etterforskerne og politijuristene om etterforskningen av dødsfallet til Christoffer Gjerstad Kihle. For å si det enkelt og greit: Etterforskerne ble overkjørt.

Nå vet vi mer om hvorfor både politiet og statsadvokaten ville henlegge saken mot Christoffers stefar, men for meg er det fremdeles like uforståelig at man kunne komme til et slikt resultat. Hadde det ikke vært for at riksadvokaten tok affære, kunne denne saken ha endt som et dystert kapitel om barns rettssikkerhet her i landet. (...)

– Jeg lovet Christoffers mormor at hun skulle få svar på hva som skjedde med barnebarnet. Det løftet ble ikke holdt, sier politibetjent Rolf-Arne Sætre. (...)

Lederen for etterforskningen gikk til juristene i Vestfold politidistrikt. Der var holdningen en helt annen. Saken skulle henlegges fordi det ikke forelå noe straffbart forhold. Etterforskerne fikk beskjed om å pakke sammen og dra hjem. (...)

Vi får håpe at tingene har bedret seg på de åtte årene som har gått.

Det fortjener Christoffer. (...)

(Anm: Monika-saken (no.wikipedia.org).)

(Anm: Christoffer-saken (no.wikipedia.org).)

(Anm: Barnemishandling (no.wikipedia.org).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Lærdommen fra den lengste studie på menneskelig utvikling.

(Anm: Lessons from the longest study on human development. For the past 70 years, scientists in Britain have been studying thousands of children through their lives to find out why some end up happy and healthy while others struggle. It's the longest-running study of human development in the world, and it's produced some of the best-studied people on the planet while changing the way we live, learn and parent. Reviewing this remarkable research, science journalist Helen Pearson shares some important findings and simple truths about life and good parenting. (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Bygger nye dører for å hindre overgrep.

(Anm: Bygger nye dører for å hindre overgrep. Etter flere overgrepssaker i Bergen har byrådet satt i gang et noe uvanlig tiltak: Alle kommunale barnehager får nå dører med vindu for å hindre overgrep. (…) Byrådet tar grep etter overgrepssaker Den omfattende og kostbare prosessen ble satt i gang etter flere overgrepssaker i Bergen kommune. (tv2.no 18.11.2017).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).

- Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester.

(Anm: Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester. Udgangsforbud for unge. Massivt samvær med forældre. Masser af fritidsaktiviteter. Og tjek på kammeraterne. Sådan blev Islands ungdom ædruelig efter 20 års indsats. Lavaøen i Nordatlanten med godt 300.000 indbyggere har på to årtier rykket sig fra at have en ungdom, der røg og drak med begge arme, til at være en nærmest asketisk nation. Under en ud af ti islandske unge på 15 og 16 år har drukket alkohol i den forløbne måned, hvilket hele tre ud af fire danske unge har gjort. Selv vores nydelige nordiske naboer ligner fordrukne sømænd sammenlignet med islændingene. En ud af fire (22 procent af de unge i Norge og 26 procent i Sverige), mere end dobbelt så mange som i Island, har drukket inden for den sidste måned. (politiken.dk 2.10.2017).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Den digitale tidsklemma. Hvordan opplever småbarnsmødre å kunne balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet?

(Anm: Den digitale tidsklemma. Hvordan opplever småbarnsmødre å kunne balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet? Introduksjon: En stor del av dagens småbarnsmødre er aktive brukere av smarttelefon i sin hverdag. Smarttelefonen er til både nytte og glede, men det knyttes også ulike utfordringer til denne nye teknologien. (…) Konklusjon: Småbarnsmødre opplevde utfordringer i forhold til å balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet. Økt kunnskap og bevisstgjøring er viktig for at mødrene skal kunne ta bevisste valg i forhold til bruk av smarttelefon i barnets våkentid. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side: 224-238) .)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

- Barnevernloven må endres. I dag har ikke barnevernet plikt til å anmelde saker hvor de mistenker at barn er utsatt for vold. Barnehus-leder mener det gir barn i ulike deler av landet forskjellig rettssikkerhet.

(Anm: - Barnevernloven må endres. I dag har ikke barnevernet plikt til å anmelde saker hvor de mistenker at barn er utsatt for vold. Barnehus-leder mener det gir barn i ulike deler av landet forskjellig rettssikkerhet. Barnerettsadvokatene Anne Hazeland Tingstad og Maria Cabrera Stråtveit mener norske barn som er utsatt for vold eller overgrep ikke har gode nok sjanser til å bli hørt eller trodd i det norske rettsvesenet, fordi politiet for ofte kobles inn først etter at barna har forklart seg for barnevernet. - I saker med sterk mistanke om vold eller overgrep må politiet kobles inn først, ikke sist, skriver de i et debattinnlegg i Dagbladet. Så godt som alle avhør av vold eller overgrepsutsatte barn skal tas i de statlige barnehusene. Astrid Pettersen, seksjonsleder ved Statens barnehus i Oslo, støtter advokatenes forslag. (dagbladet.no 25.7.2017).)

- Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (- Oslo og Bergen er dårligst.)

(Anm: Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (…) Oslo og Bergen er dårligst. Statistikken fra Politidirektoratet viser hvor mange barn per tusen barn, som blir avhørt av politiet. Og her er forskjellene påfallende. Færrest barn er inne til avhør i Oslo og Vest politidistrikt, som ligger godt under landsgjennomsnittet. Om en teller antall barneavhør per 1000 barn, topper Nordland og Finnmark. (…) Mange kunne vært reddet. – Det er klart at vi blir bekymret når vi ser at det er mange barn vi ikke finner, og som vi møter igjen først når de blir 13-14 år og gamle og begynner med kriminalitet. – Hvis vi hadde vært der i større grad når de var små, så kunne disse barna hatt et helt annet liv, sier Øystese. Det handler om menneskeskjebner og om enorme kostnader. Dårlige oppvekstvilkår koster samfunnet milliarder. Det viser flere studier. – Dette har dramatiske konsekvenser for samfunnet, både økonomisk, men aller mest for individet, den enkelte det gjelder, avslutter Øystese. (tv2.no 18.7.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet: – En tsunami av overgrepsanmeldelser. Det er en kraftig økning i antall anmeldte saker på seksuelle overgrep mot barn i Norge. – Vi har ikke kapasitet til å etterforske alle tipsene vi får inn, sier seksjonssjef i Oslo politidistrikt.

(Anm: Politiet: – En tsunami av overgrepsanmeldelser. Det er en kraftig økning i antall anmeldte saker på seksuelle overgrep mot barn i Norge. – Vi har ikke kapasitet til å etterforske alle tipsene vi får inn, sier seksjonssjef i Oslo politidistrikt. (…) Anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år har økt med 47 prosent fra 2015 til 2016. Den største økningen er i kategorien «seksuell krenkende adferd mot barn». Dette inkluderer nettovergrep der barn ofte blir tvunget til å utføre seksuelle handlinger på seg selv eller andre foran webkamera. (nrk.no 6.11.2017).)

- Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.

(Anm: Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing. – Fantastisk, sier Jeanette Ellefsen, som selv opplevde å bli mobba. (…) Allerede ei uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolen har gjort det de skal. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Mobbeombud: – Mye informasjon i et blikk og et håndtrykk. Innskjerping av lov gjør at elever og foreldre nå kan melde fra direkte til Fylkesmannen hvis de synes at mobbesaker ikke blir fulgt opp godt nok i skolen. (nrk.no 11.7.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Mobbeombudet. Hvem kan kontakte mobbeombudet? Alle som ønsker hjelp eller veiledning i en mobbesak, kan kontakte mobbeombudet. Det kan være elever eller foresatte, men også lærere, rådgivere og skoleledere. Mobbeombudet taler barnas og elevenes sak. (oslo.kommune.no).)

- 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt.

(Anm: 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt. Nesten 100 mobbesaker er anmeldt til politiet de siste fem årene. Et stort flertall av sakene blir henlagt. I 2012 og 2013 ble det anmeldt 11 mobbesaker. De tre siste årene er det anmeldt mer enn 20 mobbesaker årlig, mens det så langt i år er anmeldt ti saker. Det viser tall Aftenposten har innhentet fra de tolv politidistriktene i Norge. Oversikten viser at et betydelig flertall av sakene blir henlagt.  (nettavisen.no 26.9.2017).)

- Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten.

(Anm: Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten. En rekke kommuner må møte i retten anklaga av tidligere elever for å ikke ha gjort nok mot mobbing. Men ingen vet hvor mange. – Det er veldig alvorlig, sier Barneombudet. – For at sentrale myndigheter skal se det større bildet ved sånne rettssaker, må de samle lokal informasjon om dem, mener Glen Børge Løset Flø. Han er en av de tidligere elevene som har møtt skoleeieren i retten. Han vant mot Ulstein kommune i en dom offentliggjort i dag. Det er ikke klart om kommunen anker saken. (…) Slik Ulstein kommune i dag ble dømt til å betale 1,3 millioner kroner til tidligere elev Glen Børge Løset Flø. (nrk.no 4.10.2017).)

- Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket.

(Anm: Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket. Brennpunkts dokumentar om mobbing viser dette. NRK Brennpunkt fortalte nylig om Mia som opplevde mobbingen som så vond at hun tok livet sitt. Og vi fikk se et modig intervju med Arnar som flyttet helt fra Karasjok til Arendal for å komme unna mobberne. Mobbing er farlig og svært skadelig. Rettssaker og forskning viser at mobbing kan ha negativ virkning på elevenes læringsutbytte og trivsel, fullføring av videregående opplæring og kan skade deres psykiske og fysiske helse. I ytterste konsekvens kan det føre til at barn tar selvmord. I august kom en ny mobbelov som gir elevene bedre rettigheter og skolene tydeligere plikter for å forhindre mobbing. (nrk.no 25.9.2017).)

- Mobbing skader barnas mentale helse, men hvor lenge?

(Anm: Mobbing skader barnas mentale helse, men hvor lenge? Bullying harms children's mental health, but for how long? (…) Between 1 in 3 and 1 in 4 students report having been bullied in a school environment in the United States. Being the victim of bullying can have very serious consequences for a child's well-being and mental health, so understanding how this type of harassment affects children, as well as how lasting the effects are, is important in order to determine what kinds of interventions are necessary. A team of researchers from various academic institutions in the United Kingdom - led by Dr. Jean-Baptiste Pingault, from University College London - set out to answer these two questions by analyzing data collected from a large cohort of twin children. The researchers' findings were published earlier this week in JAMA Psychiatry. (medicalnewstoday.com 8.10.2017).)

- Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt.

(Anm: - Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt. (…) Fylkesmannen kritiserte barnevernstjenesten. Barnevernet burde virkelig ha gjort noe, men det føltes som om de ikke trodde på oss, mener guttene. (nrk.no 27.8.2013).)

- TV 2 skrev at 60 000 barn blir slått av foreldrene. Det er faktisk ikke sikkert. (- I Norge har vi ikke pålitelige tall på omfang av vold mot barn.)

(Anm: TV 2 skrev at 60 000 barn blir slått av foreldrene. Det er faktisk ikke sikkert. Faktasjekk «60 000 barn blir slått av foreldrene» Røde Kors, TV 2, 1. oktober 2017 Dette er faktisk ikke sikkert. (…) Konklusjon Norges Røde Kors har regnet ut at 60 000 norske barn utsettes for grov fysisk vold i hjemmet. Påstanden ble uten forbehold videreformidlet av TV 2. Røde Kors baserer seg på en undersøkelse utført av NOVA. Den viser at 6 prosent av 18-19-åringene i et avgangskull på videregående oppgir å ha blitt utsatt for grov vold av minst én forelder. Ved å ta 6 prosent av alle barn mellom 0 og 18 år i Norge, har Røde Kors kommet fram til at dette gjelder for 60 000 barn. Forskerne bak NOVA-undersøkelsen går ikke god for regnestykket. 18-19-åringer har for det første hatt lenger tid til å «samle opp» erfaringer med vold enn yngre barn. I tillegg vet ikke forskerne om ungdommene som sa de hadde opplevd grov vold, hadde blitt utsatt for det bare én gang eller om de opplevde det jevnlig.  Røde Kors og TV 2 har ikke dekning i NOVA-rapporten for å si at 60 000 barn «blir slått av foreldrene». I Norge har vi ikke pålitelige tall på omfang av vold mot barn. (sol.no 5.10.2017).)

- Barnevoldsutvalget: – Et svik mot barna. Det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget mener mange saker hvor barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, kunne ha vært forhindret. – Disse barna er blitt sviktet av det offentlige, sier utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.

(Anm: Barnevoldsutvalget: – Et svik mot barna. Det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget mener mange saker hvor barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, kunne ha vært forhindret. – Disse barna er blitt sviktet av det offentlige, sier utvalgsleder Ann-Kristin Olsen. SJOKKERT: Ann-Kristin Olsen, som har ledet Barnevoldsutvalget, sier funnene tegner et dystert bilde av barn som har fått livene sine ødelagt av grov vold og overgrep, fordi det offentlige sviktet og ikke oppdaget faresignalene. – Vi har avdekket en massiv systemsvikt. Men systemsvikt er ikke alene et dekkende ord, for det vi så i sakene, har vært et svik mot barna, sier Ann-Kristin Olsen til NRK. Utvalget har ifølge Olsen gjort en rekke funn i de til sammen 20 sakene de har gransket, saker hvor det foreligger domfellelse for overgrep, grov vold eller alvorlig omsorgssvikt: (…) (nrk.no 22.6.2017).)

(Anm: Barnevoldsutvalget: Vil ha meldeplikt for barneovergripere og nye pålegg til barnevernet. – Et svik mot barna. Slik beskriver leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen, de grove sakene om vold, overgrep og mishandling utvalget har gjennomgått. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Barnvoldutvalget med sjokkfunn. En massiv systemsvikt bidro til grov vold og overgrep mot barn.

(Anm: Barnvoldutvalget med sjokkfunn. En massiv systemsvikt bidro til grov vold og overgrep mot barn. Dagbladet mener: Utvalget skal ha ros for å ha kommet med klar tale og radikale forslag. SVIK MOT BARNA: Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen overleverte denne uka NOU-rapport om tiltak mot barnevold. Det er sterk lesning. Grov vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn har fått pågå i lengre tid som følge av en massiv systemsvikt. Dette er den brutale konklusjonen til det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget. Utvalgets leder, Ann-Kristin Olsen, kaller det et svik mot barna. Det er riktig å bruke så sterke ord. Det offentlige har et særlig ansvar for å beskytte barn mot voksnes overgrep, enten det skjer i familien eller på andre arenaer. Utvalgets funn viser at systemsvikten har fått fatale konsekvenser. (dagbladet.no 24.6.2017).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet: Offentlig omsorgssvikt må stoppes. Vi lukker øynene når vi får kunnskap om overgrep mot barn, samtidig som mange blir fratatt foreldre og nettverk på grunn av manglende kompetanse.

(Anm: Einar Columbus Salvesen, Klinisk psykolog og talsmann for Kompetansenettverk for kvalitet i Barnevern (KIB), og Kari Killén, Dr. philos, forsker emeritus NOVA og styremedlem i KIB. Barnevernet: Offentlig omsorgssvikt må stoppes. Vi lukker øynene når vi får kunnskap om overgrep mot barn, samtidig som mange blir fratatt foreldre og nettverk på grunn av manglende kompetanse. BARNEVERN: Vi kan ikke basere vårt barnevern på synser og troer, positive og negative fordommer eller manglende kompetanse som blir til maktmisbruk, skriver artikkelforfatterne. (…) Barnevoldsutvalgets rapport er smertefull lesning. Men for mange av oss som i mange år har arbeidet med å få satt omsorgssvikt og overgrep på dagsordenen, gir det et håp om at vi nå vil foreta et barneløft. (dagbladet.no 17.7.2017).)

- 110 barn og unge i Norge bor alene og må passes på av én eller flere voksne. - Må være siste løsning, sier bekymret barneombud. De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende, og isoleres fra andre barn i såkalte enetiltak med kontinuerlig tilsyn.

(Anm: 110 barn og unge i Norge bor alene og må passes på av én eller flere voksne. - Må være siste løsning, sier bekymret barneombud. De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende, og isoleres fra andre barn i såkalte enetiltak med kontinuerlig tilsyn. Norske kommuner vil ha flere i slike tiltak. (…) Dette er tiltak rettet mot barn og ungdom med særlig store sosiale utfordringer som ikke kan bo i fosterhjem eller på institusjoner med andre barn. I stedet bor de alene med tett oppfølging av en eller flere voksne døgnet rundt. (…) Det vil alltid være behov for minst én og ofte flere voksne på jobb døgnet rundt. Derfor kan de dyreste enetiltakene koste mer enn 25.000 kroner pr. døgn, opplyser assisterende direktør i Bufdir, Kjetil A. Ostling. Penger å tjene: Syv private aktører tjente 550 millioner på barnevern– Ingen optimal løsning Barneombud Anne Lindboe er bekymret for bruken av enetiltak. – Det kan være nødvendig enkelte ganger, men det må være siste utvei. Enetiltak er ingen optimal løsning, sier hun. (aftenposten.no 8.10.2017).)

– Skolen var drømmearbeidsplass for pedofil lærer.  (– Foreldrene reagerer kraftig. – Det er helt forferdelig. Vi ble sett på som en fiende, sier en fortvilet foresatt i foreldregruppa. Foreldrene sier at skoleledelsen har mottatt bekymringsmeldinger om lærerens oppførsel gjentatte ganger fra 2010 fram til 2016.)

(Anm: – Skolen var drømmearbeidsplass for pedofil lærer. Foreldre mener de sa ifra til skoleledelsen om lærerens oppførsel i halvannet år uten å bli hørt. Nå vurderer de å saksøke kommunen. (…(…) En lærer ved skolen er dømt for å ha forgrepet seg på sin stedatter og andre jenter i nærmere sju år. Fylkesmannen i Vestfold har nylig konkludert med at skolen han jobbet på i Sandefjord kommune, har brutt opplæringsloven på flere punkter. (…) Foreldrene reagerer kraftig. – Det er helt forferdelig. Vi ble sett på som en fiende, sier en fortvilet foresatt i foreldregruppa. Foreldrene sier at skoleledelsen har mottatt bekymringsmeldinger om lærerens oppførsel gjentatte ganger fra 2010 fram til 2016. – Funnene i tilsynsrapporten er veldig alvorlig. Vi tenker at dette er en mistillitserklæring overfor foreldrene fra hele den kommunale ledelsen og skoleledelsen. Det viser inkompetanse, sier vedkommende. Hun mener skolen har vært en drømmearbeidsplass for en pedofil lærer fordi skolen, ifølge henne, ikke har hatt internkontroll og rutiner for å ivareta elevene. (nrk.no 30.6.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Dyrevernnemnda grep inn og tok hunden ut av huset. Men barna ble igjen.

(Anm: Jenta som tapte barndommen. Mona vokste opp i et hjem med vold og mishandling. Dyrevernnemnda grep inn og tok hunden ut av huset. Men barna ble igjen. Nå får ikke Mona erstatning. Hun straffes fordi hun har klart seg for bra. (…) Telefonen ringer igjen. Det er et av søsknene til Mona. 1,3 millioner kroner i erstatning får han. De er vokst opp i samme hjem. Historiene deres er ganske like. Dette er en historie om grov omsorgssvikt, vold, flere hjelpeløse barn og et lovverk som straffer de sterke. For Mona hjalp det ikke fortelle sin historie i avisa. (nrk.no 3.7.2017).)

(Anm: Ordføreren legger seg flat: – Unnskyld, Mona. Barnevernet erkjenner at de burde reddet Mona Anita Espedal ut av det voldelige hjemmet mye tidligere, men gir henne ikke erstatning. Nå vil politikerne rydde opp. – Det er veldig trist at Mona har hatt en slik barndom, at samfunnet ikke har gjort det rette, sier ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes kommune. Han har lest om jenta som tapte barndommen. Fra hun var fire år til hun var ti gikk Mona fra voksen til voksen for å be om hjelp. Hun fortalte om volden og mishandlingen hun opplevde hjemme. Lærere, barnehageansatte, naboer og andre ga beskjed til barnevernet, men det tok likevel nesten sju år før de virkelig grep inn og overtok omsorgen for Mona og søsknene hennes. (nrk.no 17.7.2017).)

- Ungdommer behandlet for «motgangs»-relaterte skader (definert som selvpåført eller relatert til substansbruk / alkohol eller vold) har økt risiko for død.

(Anm: Ungdommer behandlet for «motgangs»-relaterte skader (definert som selvpåført eller relatert til substansbruk / alkohol eller vold) har økt risiko for død. Adolescents Treated for Adversity-Related Injuries Are at Increased Risk for Death. Alain Joffe, MD, MPH, FAAP reviewing Herbert A et al. Lancet 2017 May 25.  Ten-year mortality risks from various causes are consistently higher in adolescents presenting with injuries from self-harm, drugs or alcohol, or violence versus accidents. (NEJM 2017 (June 7, 2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Så sønnen bli mishandlet av en sykepleier på direkten. (- Direktesendte overvåkningsbilder fra hjemmet hennes viste blant annet at sykepleier slo sønnen med en sammenrullet avis.)

(Anm: Så sønnen bli mishandlet av en sykepleier på direkten. NB! STERKE BILDER: En mor fra California, USA, ble sjokkert vitne til at sønnen ble mishandlet av kvinnen som skulle passe på ham. Direktesendte overvåkningsbilder fra hjemmet hennes viste blant annet at sykepleier slo sønnen med en sammenrullet avis. (dagbladet.no 25.6.2017).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

(Anm: Omsorgssvikt endrer barns hjerne. – Stressbelastning påvirker hjernens utvikling og traumer tidlig i livet kan forstyrre den normale utviklingen, sier barnepsykolog. (…) Jeg har sett på effekten omsorgssvikt har for stress tidlig i livet og på barnas kognitive og emosjonelle utvikling, sier Else-Marie Augusti, postdoktor ved enheten for kognitiv utviklingspsykologi ved Universitet i Oslo. Hun refererer til forskning som viser at kortisol påvirker hjernens utvikling. – Hjernens størrelse og struktur endres av omsorgssvikt. Barn som utsettes for dette sliter med regulering av følelser, opplyser hun. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Over 60.000 barn har opplevd grov vold fra foreldre. Nå vil KrF vil kreve sertifisering av alle voksne som jobber med barn og unge. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

(Anm: Politiet: Ungdom pådrar seg narkotikaproblemer i russetiden. Politiet i Bergen har i forkant av russetiden mottatt en rekke bekymringsmeldinger om ungdom som introduseres for narkotika fra narkotikaselgere. (nettavisen.no 16.5.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: – Vi må huske Christoffer-saken. – Akuttplasseringer er dramatiske for barnet, men kan redde liv, sier lederen for barnevernpedagogene i Akademikerforbundet. I Dagsavisen torsdag slo tre psykologer alarm om barnevernets bruk av akuttvedtak. Antallet akuttvedtak har økt med 60 prosent på åtte år, og psykologene advarte om at slik inngripen kan gi barna traumer. (dagsavisen.no 22.8.2016).)

(Anm: BARNEMINISTEREN OM OVERGREPSRAPPORT: – Vi må tørre å tro at det er voksne som gjør slike ting med barna. Statsråd Solveig Horne er svært bekymret for at overgrep ofte pågår i mange år før informasjonen når politiet. Det berører meg, både som politiker og ikke minst som mor, å få denne informasjonen her, sa statsråd Solveig Horne (Frp) til de Kripos-ansatte som mandag ettermiddag presenterte en ny rapport om overgrep mot barn. Kripos har studert 107 dommer som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Dommene gjelder totalt 132 fornærmede barn, og over 60 % har opplevd alvorlige overgrep, som innebærer penetrering. (nettavisen.no 29.8.2016).)

(Anm: Child Trends 5. 5 Things to Know About Early Childhood Home Visiting. Opioid abuse has increased significantly over the last 20 years. Both the amount of prescription opioids sold and the number of people who died due to a prescription opioid overdose have nearly quadrupled in the United States since 1999. In 2015, more than 2.5 million people abused or were dependent on opioids (including prescription opioids and heroin). Thirty-three thousand people died from an overdose from opioids that year, accounting for 63 percent of all drug overdose deaths. (childtrends.org 24.10.2016).)

- Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.

(Anm: Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing. – Fantastisk, sier Jeanette Ellefsen, som selv opplevde å bli mobba. (…) Allerede ei uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolen har gjort det de skal. (nrk.no 10.7.2017).)

- Ny undersøkelse: Én av fire hørselshemmede mobbet i skolen.

(Anm: Ny undersøkelse: Én av fire hørselshemmede mobbet i skolen. Hver fjerde hørselshemmede sier de opplevde å bli mobbet flere ganger månedlig. Mange opplevde også at skolen visste om mobbingen uten at det hjalp. (…) – Jeg synes det er utrolig trist at så mange hørselshemmede opplever å bli mobbet på skolen. Mobbingen fører bare til at flere vil skjule at de er hørselshemmet og at de mister selvtilliten sin, sier Findal Andersen til VG. (vg.no 30.5.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: BLE REDDET AV BARNEVERNET: Som ettåring ble Marius funnet sulten og forlatt i sprinkelsenga: – Det var avgjørende at de kom. Marius N. Karlstrøm (35) er redd hatytringene mot barnevernet i sosiale medier vil føre til færre nyansatte. (…) Kronikken til Marius ble først publisert i Dagbladet. (tv2.no 11.4.2017).)

(Anm: Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging. I mange av sakene kan domfelte seksualforbrytere kobles til andre saker. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Ada Sofie Austegard, generalsekretær Stine Sofies Stiftelse. Kristin Stokke, daglig leder Stine Sofie Senteret. Vi er ikke overrasket. Det er velkjent at vold og overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem. (nrk.no 22.11.2016).)

(Anm: Politikerne står feigt i skyggen når barnevernet er skyteskive | Mimmi Kvisvik og Elisabeth Gording Stang. Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO). Elisabeth Gording Stang, professor i rettsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus. (aftenposten.no 21.3.2017).)

(Anm: Det er en myte at overgrepsdømte har høy risiko for nye overgrep | Pål Grøndahl, rettspsykolog og forsker. Jeg kan ikke se poenget med å gi personer med mildere former av overgrep forvaring, særlig når ni av ti statistisk sett ikke forgriper seg på ny. I Aftenposten 24. november ble grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, intervjuet i forbindelse med Dark Room-saken. Saken har både overrasket og satt sinnene i kok. (aftenposten.no 28.11.2016).)

(Anm: Anne Robberstad, professor dr. juris, Universitetet i Oslo. Lav risiko for nye overgrep? På en nedlatende måte belærer psykolog Pål Grøndahl Ada Sofie Austegard om at tilbakefallet blant seksualforbrytere er meget lavt. (…) Blir en sak anmeldt, er det mest sannsynlig at den blir henlagt. Spørsmålet om gjentagelse er metodisk vanskelig å måle, det burde mane til stor forsiktighet. Rutinemessig tar Grøndahl forbehold om mørketall, men slår samtidig bombastisk fast at bare 10 prosent forgriper seg på ny. Viljen til å uttale seg synes her ikke å stå i forhold til kunnskapene. (aftenposten.no 1.12.2016).)

(Anm: Rekordmange anmeldelser: Tidenes klappjakt på norske barneovergripere (tv2.no 29.8.2016).)

(Anm: Tør ikke varsle av frykt for gjengjeldelse. Styring. Fire av ti kommunalt ansatte tør ikke varsle om kritikkverdige forhold de har sett på arbeidsplassen. Det viser en ny Fafo-rapport. I rapporten «Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner», oppgir 2 av 10 kommunalt ansatte at de har sett eller erfart kritikkverdige forhold på arbeidsplassen det siste året. Av disse valgte bare 6 av 10 å varsle. Blant dem som lot være, er de viktigste grunnene at de frykter ubehageligheter eller har sett at det å melde ifra medfører store personlige belastninger for den enkelte. Noen oppga også at andre varslet i samme sak.  (kommunal-rapport.no 13.3.2017).)

(Anm: Fortalte om mishandling hjemme – barnehagen gjorde ingenting. I flere år fortalte tre søsken barnehagepersonalet i Bergen om hvordan de ble slått og lugget hjemme. Først etter tre år gikk styreren videre med saken. Det første notatet om hva barna hadde fortalt om vold i hjemmet ble levert til barnehagestyreren i mars 2013. Styreren valgte å ikke melde fra om saken, skriver Bergensavisen. (nrk.no 12.4.2017).)

(Anm: Ikke så god kvalitet i norske barnehager som vi tror. Norske barnehager er dårlige til å pirre barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Økt fokus på læring og kutt i estetiske fag er årsaken, mener forskere. Det forteller Leif Hernes og Ellen Os, som sammen leder prosjektet Blikk for barn ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet er ikke ferdig før om et drøyt år, men allerede nå begynner forskerne å se noen klare tendenser. (forskning.no 18.7.2016).)

(Anm: – Overgrep er et folkehelseproblem. – Når vi ser på konsekvensene av overgrep mot barn, er det rart det ikke satses mer på forebygging, sier barneombud Anne Lindboe. (…) – Barn som utsettes for eller utsetter andre barn for overgrep har det ikke bra. Og det er en folkehelsemessig utfordring i det hele, på lik linje med fedme, hiv og alle de andre store problemene. Når vi ser på konsekvensen av overgrep, både psykisk, fysisk og samfunnsøkonomisk, er det rart det ikke satses mer på forebygging, sier Lindboe. Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon koster nemlig vold og overgrep mot barn samfunnet mellom én og to prosent av Bruttonasjonalprodukt. (dagsavisen.no 11.5.2017).)

– Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».»)

Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt
nrk.no 7.3.2017
Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

I en fersk rapport feller Helsetilsynet en knusende dom over barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger:

I 49 av de 57 barnevernstjenestene som ble undersøkt av fylkesmennene, ble det funnet svikt i betydningen lovbrudd og /eller forbedringsområder.
I 97 av de 114 barnevernstjenestene der ansatte vurderte eget arbeid konkluderte de med svikt.
Helsetilsynets gjennomgang baserer seg på Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra 57 barnevernstjenester i tillegg til egenvurderinger fra 114 barnevernstjenester.

– Kommunene svikter
Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar:

«Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».»

– I dette tilsynet har vi sett at for mange kommuner svikter når det gjelder å gripe inn i tide, og med rett kompetanse, for å forhindre at barn må leve med grov omsorgssvikt, sier Helsetilsynets assisterende direktør Jo Kittelsen til NRK. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet. (- Helsetilsynet er kritisk til barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger. Barn får ikke den hjelpen de har krav på, konkluderer de. (dagsavisen.no 7.3.2017).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket. (…) A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold. (…) Les historien: Hva skjedde med Jakob? (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: Psykolog: Pedofile legitimiterer egne lyster når de er flere sammen. Overgripere kan legitimere overgrep mot barn ved at flere gjør det samme, sier psykolog Pål Grøndahl. Søndag kom det frem at 51 menn er involvert i et omfattende overgrepsnettverk. (aftenposten.no 20.11.2016).)

(Anm: OVERGREPSTURISMEN: Bruker tegnefilm for å advare barn mot overgrepsturister. (…) Den siste tiden har TV 2 satt fokus på overgrepsdømte nordmenn som drar ut av Norge, til land som Kripos betegner som risikoland, med enkel tilgang på fattige barn. I løpet av ett år reiser trolig flere hundre nordmenn, som er tidligere straffedømte for overgrep mot barn, ut av Norge. (tv2.no 8.5.2017).)

- Kronikk: Omsorg for barn bør behandles i egne domstoler. (- Fagfolk mener at det er høy kvalitet og gode avgjørelser i fylkesnemndene, mens folk flest ikke har samme tillit til dem som til domstolene. Dette gjelder særlig de som har erfaring med dem og er blitt fratatt omsorgen for sitt barn, og det gjelder i de fleste sakene.)

Kronikk: Omsorg for barn bør behandles i egne domstoler
Hans Petter Graver, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 9.3.2017
Innstillingen er levert. Dette foreslås: Særlig utpekte tingretter, dommere med spesialopplæring om barn og nedleggelse av fylkesnemndene som behandler barnevernssaker.

Avgjørelsene i saker hvor voksne tvister om barn får store og inngripende konsekvenser, skriver Hans Petter Graver. Han har ledet utvalget som blant annet foreslår å utnevne dommere med spesialkunnskap om barn.

Det går ikke en dag uten at domstoler og andre myndigheter treffer avgjørelser som får dramatiske virkninger for barns oppvekst og fremtid. Barn flyttes fra foreldre til fosterfamilier, fra den ene forelder til den annen, foreldres samvær med barn blir begrenset. (…)

Fylkesnemndene er forvaltningsorganer under barne- og familiedepartementet. De tilhører samme forvaltningsgren som barnevernet – selv om de er statlige og ikke kommunale. De opptrer uavhengig når de avgjør sakene, men de blir ikke alltid oppfattet slik.

Fagfolk mener at det er høy kvalitet og gode avgjørelser i fylkesnemndene, mens folk flest ikke har samme tillit til dem som til domstolene. Dette gjelder særlig de som har erfaring med dem og er blitt fratatt omsorgen for sitt barn, og det gjelder i de fleste sakene. (…)

(Anm: Sykehusene mangler barneleger som har kompetanse på vold mot barn. Under halvparten av de 21 barneavdelingene ved norske sykehus har ansatt egne leger med spesialkompetanse på barn som kan være utsatt for vold og omsorgssvikt. (aftenposten.no 20.11.2016).)

(Anm: Ombud: Rettssikkerheten for mistenke barn må skjerpes. Barneombud Anne Lindboe krever bedre rettssikkerhet for barn som er mistenkt for alvorlige forbrytelser. Hun minner om at også siktede barn er sårbare. (aftenposten.no 14.4.2017).)

- Stor mangel på fosterhjem og beredskapshjem. (- Et sted det er høyt press og behov er i Asker og Bærum. Ifølge Budstikka mangler det 30 beredskapshjem og 30 fosterhjem.)

(Anm: Stor mangel på fosterhjem og beredskapshjem. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at i overkant av 11.500 barn og unge bor i fosterhjem i Norge per i dag, mens 309 venter på å få plass i slike. (…) Et sted det er høyt press og behov er i Asker og Bærum. Ifølge Budstikka mangler det 30 beredskapshjem og 30 fosterhjem. (aftenposten.no 19.6.2017).)

(Anm: Fosterhjems­kongen. Denne ukjente tyskeren driver en stiftelse som har mottatt nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Stiftelsen går med store overskudd, lederne får millionlønninger — og store summer er ført ut av landet. Fra Köln har den norsk-tyske forretningsmannen Peer Salström-Leyhs (63) bygd opp et fosterhjemsimperium i syv europeiske land. Ved å kalle seg ideelle organisasjoner som ikke skal ha som mål å tjene penger, har Salström-Leyhs stiftelser fått tilgang til en offentlig milliardpott i Norge og sluppet å betale skatt. (vg.no 8.5.2017).)

(Anm: Horne kaller inn Bufdir på teppet etter VG-avsløring. Barneminister Solveig Horne (Frp) vil ha alle kortene på bordet etter avsløringen om den ukjente stiftelsen som har tjent store penger på norske barn. VG dokumenterte i går hvordan tyske Peer Salström-Leyhs (63) stiftelser har fått tilgang til en offentlige milliardpott ved å kalle seg ideelle. Siden 2012 har stiftelsene gått med store overskudd. Samtidig har lederne fått millionlønninger, og store summer har gått til utlandet. Stor VG-spesial: Tjente 52 millioner på norske barn (vg.no 9.5.2017).)

(Anm: - Jeg lovet Kristin å ta den jævelen som hadde drept henne. Far Roar Juel Johannessen forklarer seg om påkjenningen for familien. (…) Johannessen forteller også at kona Anne har hatt det tøft, og at han selv ble oppfordret til å oppsøke psykiatrisk hjelp i tida etter drapet. - Du må legge bort Kristin og Kristins sak, så skal vi få deg medisinert og på beina igjen, sa psykologene til meg. Men det var aldri aktuelt for meg å legge bort saken. - Så de hadde ikke noe behandlingsopplegg for deg? spør Hallén. - Nei. De mente de ikke kunne behandle meg på noen måte, før jeg hadde lagt vekk saken. (dagbladet.no 2.9.2016).)

(Anm: Vurderes som uskikket i barnevernssaker: Advokat i Facebook-feide med Fylkesnemnda. Advokat Farhad Shariati (36) kalte Fylkesnemnda i Trøndelag for inkompetente på Facebook. Dette er medvirkende årsak til at de nå nekter ham advokatoppdrag i nemnda. – De fratar meg levebrødet mitt for at jeg bruker ytringsfriheten min, og de har heller ikke hjemmel for beslutningen. Vedtaket er ulovlig, sier Shariati til VG. (vg.no 23.3.2017).)

(Anm: Vant feide mot Fylkesnemnda. Fylkesnemnda ble kalt inkompetente av advokat Farhad Shariati på Facebook. Så fattet de vedtak om at han var ubrukelig i barnevernssaker. Nå er vedtaket erklært ugyldig. Det ble klart i en nylig avgjørelse fra Statens sivilrettsforvaltning. VG skrev tidligere i vinter at advokaten Farhad Shariati (36) hadde havnet i en Facebook-feide med Fylkesnemda. (…) Myndighetsmisbruk. Advokat Bendik Falch-Koslung førte saken for Shariati. – Vi ser alvorlig på at leder av Fylkesnemnda har fattet et vedtak med store konsekvenser for advokat Shariati og hans klienter uten lovhjemmel. (vg.no 30.5.2017).)

(Anm: JUSTISPOLITIKERE FORTVILER ETTER TV 2S AVSLØRINGER: – Ikke stolt av rettsstaten Norge. 4 av 5 som blir dømt for overgrep mot barn under 10 år blir ikke varetektsfengslet. Nå krever flere politikere svar fra justisministeren på hvordan dette kunne skje. (tv2.no 5.10.2016).)

(Anm: Far fiket til mobber – må i fengsel (aftenposten.no 13.4.2017).)

(Anm: Lærere og barnehageansatte bak mange overgrep mot barn. Siden 2010 er 61 lærere, assistenter og barnehageansatte dømt, tre er tiltalt og ti er under etterforskning for overgrep mot minst 250 barn. Det viser en undersøkelse som fagbladet Utdanning har gjort. De tre som er tiltalt, venter nå på at sakene skal behandles i rettsapparatet. Ti personer er altså siktet, og etterforskningen pågår fortsatt. (...) – Ikke robust nok. Psykolog Pål Grøndahl, som ofte blir brukt som ekspertvitne i overgrepssaker, tror skolesystemet i Norge ikke er robust nok til å forhindre slike saker. Han er ikke overrasket over omfanget.(vg.no 1.12.2016).)

(Anm: Martine (1) døde etter vold mot bakhodet for ti år siden. Nå tas saken opp igjen. Barnevakta siktet etter foreldrenes lange kamp. (dagbladet.no 14.10.2016).)

(Anm: toåring fikk etseskader: Kvinne (23) tiltalt for å ha skadet jente (2) med avløpsåpner i barnehage. Barnehagejenta må leve med etseskader i halsen resten av livet etter å ha drukket flytende avløpsåpner fra en drikkeflaske i barnehagen. (…) Kvinnen er tiltalt etter straffelovens paragraf 238 for ved uaktsomhet å ha forvoldt betydelig skade på jenta. Lovbruddet har en strafferamme på tre års fengsel. (tv2.no 21.4.2017).)

- Her bor Kathinka (8) sammen med åtte ansatte som tar vare på henne. – Klarer jeg å skubbe henne et skritt i positiv retning, er dét alene verdt at jeg ble sosionom, sier «Petter».

(Anm: Her bor Kathinka (8) sammen med åtte ansatte som tar vare på henne. – Klarer jeg å skubbe henne et skritt i positiv retning, er dét alene verdt at jeg ble sosionom, sier «Petter». (…) Assisterende direktør i Bufdir, Kjetil A. Ostling, mener enetiltak er sårbare med hensyn til barnets rettssikkerhet og at de «i sin form kan oppleves som isolerende og inngripende». Barneombud Anne Lindboe mener det kan være nødvendig enkelte ganger, men at det ikke er en optimal løsning og må være siste utvei. (…) Utsatt for overgrep og omsorgssvikt «Petter,» en av miljøterapeutene som jobber i boligen, rydder bort frokosten etter Kathinka som nettopp har gått på skolen. – Hun har mange vonde følelser å bære på, og klarer ikke alltid å få dem ut, sier han. (aftenposten.no 1.11.2017).)

- Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse. (- Det er politiet som avgjør om det skal begjæres en rettsmedisinsk undersøkelse.)

Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse
tv2.no 12.8.2016
Barnehusene slår alarm om barns rettssikkerhet. – Barn har blitt stukket, skjært i, brent – at noen har varmet opp kniver for eksempel – piskeslag på ryggen. Det kan være at man har levd i torturlignende forhold hele livet sitt. Vi som jobber her har igrunn sluttet å bli overrasket over hvordan barn faktisk kan ha det, sier leder ved Barnehuset i Oslo, Inger Johanne Pettersen. (…)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

– Lovbrudd i barnevernet: 225 barn ble sviktet. (– Det mest alvorlige er de tilfellene der det har kommet bekymringer med mistanke om vold og overgrep, og dette har blitt liggende i flere måneder før det har blitt tatt tak i.)

Lovbrudd i barnevernet: 225 barn ble sviktet
vg.no 1.3.2017
Over flere år har kommunen forsømt arbeidet med Land barneverntjeneste, slår fylkesmannen fast. Flere hundre barn er berørt.

– Det mest alvorlige er de tilfellene der det har kommet bekymringer med mistanke om vold og overgrep, og dette har blitt liggende i flere måneder før det har blitt tatt tak i. (…)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Forskar: – Eg trur ikkje svaret er meir tilsyn. Forskar meiner at om det hadde vore mindre press på barnevernet hadde det vore meir rom for å arbeide ordentleg med dei alvorlege sakene. (…) Eit tilsyn gjort av fylkesmannen i Oppland i fjor viste at barnevernet i Land har brote loven i 89 prosent av dei 253 sakene fylkesmannen gjekk gjennom. (nrk.no 2.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Babyen kom hjem full av blåmerker. Så fikk foreldrene se overvåkningsvideoen fra barnehagen. NB! Sterke bilder: Rystende video fra India viser barnemishandling i barnehagen. Ekspert: - Et utbredt problem (dagbladet.no 25.11.2016).)

(Anm: Barnevernet brøt loven: Visste hvem han var, men sa ingenting da pedofil fikk flytte inn hos småbarnsfamilie (aftenposten.no 2.3.2017).)

(Anm: Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden. I 2016 vil nesten 6000 barn sitte i avhør hos Barnehusene. Fristbrudd. Barn som kan være utsatt for vold eller overgrep blir avhørt av politiet på Barnehusene. Hittil i år har 3544 barn blitt avhørt, og ifølge Politidirektoratet vil tallet nærme seg 6000 når året er omme. I 2013 var tallet 2652. Men i bare 40 prosent av sakene blir avhørene gjennomført innen fristen som er satt. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Overgrepsutsette barn som kjem på feil dag, blir ikkje sjekka av lege. Barnehusa har ikkje pengar til medisinsk undersøking av alle barn som kan ha opplevd overgrep. Stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) fryktar bevis kan gå tapt. (nrk.no 28.11.2016).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommuner bryter fristen for behandling av bekymringsmeldinger. Av de 53 største kommunene nådde bare Sandefjord målet om å behandle alle bekymringsmeldinger til barnevernet innen fristen på tre måneder. På landsbasis klarte bare én av ni kommuner å behandle alle bekymringsmeldinger innen fristen. Les også: Mange klager på barnevernet.  (vg.no 28.11.2016).)

(Anm: Barnevernet får medhold i 86 prosent av sakene.Fremgang fra året før. Barnevernet fikk medhold i 86 prosent av sakene som gjaldt omsorgsovertakelse i 2015. Det viser statistikk fra Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, ifølge LO-magasinet Fontene. (nettavisen.no 24.1.2017).)

(Anm: Barnevernet lot dømt barneovergriper flytte inn hos småbarnsfamilie (aftenposten.no 25.11.2016).)

(Anm: Etterforsker overgrep mot barn: «Det verste man kan gjøre, er å lukke øynene og si: Nei, dette orker jeg ikke å forholde meg til!» Når spesialetterforskerne i Kripos lukker døren bak seg, har de ett mål: Å finne barna som blir utsatt for overgrep. (aftenposten.no 26.11.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Få jordmødre spør om den gravide blir slått. Under halvparten av jordmødrene som jobber med gravide, spør om vold. Dette er i strid med retningslinjene. (aftenposten.no 3.12.2016).)

(Anm: Barneleger slår alarm: Få voldsutsatte barn undersøkes av lege. BEKYMRET: Leder for Barnehuset i Oslo, Astrid Johanne Pettersen, forteller at veldig få av barna de har inne til avhør får helseundersøkelse. (…) Det er politiet som avgjør om det skal begjæres en rettsmedisinsk undersøkelse. Påtalejuristen i politiet vurderer om det er grunn til å tro at en helseundersøkelse vil gi opplysninger som kan belyse straffbare forhold. (vg.no 10.10.2016).)

- Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (- Økt risiko for hjertesykdom og diabetes.)

Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren
aftenposten.no 14.3.2017
Barn som mobbes risikerer et langt liv med alvorlige helseplager, viser ny forskning.

oppleve mobbing gjennom oppveksten, er ikke bare vondt og vanskelig mens det pågår. Det kan også føre til svært negative helseeffekter livet ut, viser ny forskning publisert i mars/april-utgaven av Harvard Review of Psychiatry.

– Mobbing er en form for kronisk sosialt stress som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig, sier en av forskerne bak studien, Susannah J. Tye, til tidsskriftet.

De beste rådene:

Hva gjør jeg når barnet mitt mobber andre barn? (…)

Økt risiko for hjertesykdom og diabetes
Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder.

– Når en person blir utsatt for korte perioder med stress, vil kroppen som regel takle utfordringen og komme tilbake i balanse. Med kronisk stress kan imidlertid denne gjenopprettingsprosessen bli forhindret. Når dette skjer, kan fysiologiske prosesser bli negativt påvirket og bidra til utvikling av sykdommer, forklarer hun. (…)

(Anm: How Well Do We Understand the Long-Term Health Implications of Childhood Bullying?Harv Rev Psychiatry. 2017 Mar/Apr;25(2):89-95.)

(Anm: – Kan hjelpe folk ut av skamma. Ho sleit med eteforstyrringar i 10 år. No får artisten Eva Weel Skram skryt for openheita om sjukdommen. (…) Mange har delt innslaget på Lindmo der Eva Weel Skram fortalde at ho sleit med eteforstyrring i 10 år. På si eiga facebookside skriv Weel Skram at ho har blitt oversumt av støttande meldingar. Det er mange som skriv til henne om liknande situasjonar og det rører ho til tårer. (nrk.no 9.5.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Hver tredje tannlege har unnlatt å melde fra til barnevernet når de mistenker omsorgssvikt.

Hver tredje tannlege har unnlatt å melde fra til barnevernet når de mistenker omsorgssvikt.
aftenposten.no 13.11.2016
Seks av ti tannleger har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Men en tredjedel har unnlatt å gjøre det, til tross for mistanke om at barn er utsatt for omsorgssvikt.

For første gang er det undersøkt hvor ofte offentlige tannleger i Norge melder bekymring til barnevernet. (…)

Massive kariesangrep vekker mistanke
– Årsakene til bekymringsmeldingene kan være at barna har massevis av hull i tennene og svært dårlig munnhygiene, gjerne i en kombinasjon med at man uteblir fra timen gjentatte ganger. I noen ekstreme tilfeller kan tannhelsepersonell også mistenke fysiske, psykiske og seksuelle overgrep ut fra skader de ser eller andre forhold som gir grunn til bekymring, sier Brattabø, som er stipendiat ved Universitetet i Bergen og Tannhelsetjenestens kompetansesenter vest/Hordaland. (…)

- Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket. (- Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne.) (- Aftenposten mener: Kampen mot overgrep må skjerpes.)

Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket
aftenposten.no 18.11.2016
Kripos-ekspert Kåre Svang mener helsesøstre kan oppdage mye mer vold mot barn enn de gjør i dag.

A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold.

Den nylig pensjonerte helsesøsteren mener foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort:

Jeg har sendt tre barn til Ahus med mistenkelige blåmerker de siste to årene. To av dem viste seg ikke å skyldes mishandling, men andre medisinske årsaker. Men da sier jeg til meg selv: Tenk så flott at du tok feil!
Les historien: Hva skjedde med Jakob?

Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne

Av ialt 299 meldinger kom det bare 16 bekymringsmeldinger om fysisk vold blant barn under to år fra helsesøstre til barnevernet i fjor. (…)

(Anm: Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep. Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…) - Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (aftenposten.no 21.1.2016).)

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen. (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Politidirektøren: – Noen av disse sakene er nestendrap. Det er tilfeldigheter som gjør at barna overlever. Vold mot barn er nesten alltid tema når politidirektør Odd Reidar Humlegård møter politisjefer rundt om i landet. Likevel tar det lang tid å få sakene for retten.  (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Kampen mot overgrep må skjerpes. Skole- og barnehageansatte må lære hvordan de kan oppdage at barn utsettes for misbruk. (…) Det er bladet Utdanning som har kartlagt alle omtalte overgrepssaker siden 2010 der gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage. Med ett eneste unntak er overgriperne menn, og sakene har nedslagsfelt over hele landet, fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Omfanget er oppsiktsvekkende. I tillegg kommer mørketallene. De som er dømt, utgjør trolig bare et lite utvalg av alle overgriperne som finnes i skole og barnehage. Vi kjenner ikke omfanget, fastslår psykolog Pål Grøndahl. (aftenposten.no 4.12.2016).)

- Barn stresser seg syke: – Konflikter hjemme øker presset

Barn stresser seg syke: – Konflikter hjemme øker presset
dagbladet.no 30.10.2016
SLÅR ALARM: Avdelingsoverlege og barnepsykiater Trond Diseth ved Oslo Universitetssykehus. (…)

Konfliktfylte hjem og forventningspress er blant faktorene som øker stressnivået hos barn, mener fagpersoner VG har snakket med. (…)

Det smitter over på barna, og de opplever at det ikke er ro når de kommer hjem, sier lokalgruppeleder for Norsk sykepleieforening og helsesøstre i Nordland, May Britt Holand.

Til daglig jobber hun som helsesøster på en skole i Bodø. Gutter og jenter helt ned i fjerde klasse forteller henne om mobbing, utestenging, kroppspress og stress.

Bakgrunn: Stadig flere unge legges inn med stress-sykdommer

For mange voksenpersoner kan skape stress
Overlege Trond Diseth ved Oslo Universitetssykehus har ropt varsku. Han forteller om en voldsom økning i antall barn og unge som legges inn med stressrelatert sykdom. De siste fem årene har antall innleggelser økt med 400 prosent.

Stein Erik Ulvund, som er professor i pedagogikk, sier at en årsak til at stadig yngre barn stresser seg syke kan være at de har for mange voksne å forholde seg til.

Stress kan skade fuksjoner i hjernen
Barna som overlege Diseth behandler har ofte stresset seg så syke at de kan få varige skader av det, eksempelvis redusert hjernekapasitet og atferdsvansker.

– Stress og angst over tid kan skade hjernens alarmsystem og hukommelsen. Det kan i verste fall føre til at personen blir emosjonelt ustabil, sier professor i psykologi Willy-Tore Mørch. (…)

(Anm: Ekspert: Skældud er lige så slemt som at slå dit barn. Det er ikke utænkeligt, at det om 50 år er ulovligt at skælde sit barn ud, på samme måde som det i dag er ulovligt at slå sit barn. Sådan lyder det fra børneforsker Erik Sigsgaard. (jyllands-posten.dk 7.11.2016).)

(Anm: Antidepressiva kan doble risikoen for selvmord og aggresjon hos barn, ifølge studie (Antidepressants may double risk of suicide and aggression in children, study finds. Doctors should avoid prescribing antidepressants to children and teenagers wherever possible because they are associated with a doubling in the risk of aggression and suicide, Danish researchers have concluded in The BMJ.1 They recommend considering alternative treatments such as exercise or psychotherapy.) BMJ 2016;352:i545 (Published 28 January 2016).)

–  Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning. (– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).)

Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning
kommunal-rapport.no 18.5.2017
Skole. Det bør opprettes en egen oppreisningsordning for mobbeofre i tilfeller der skolene har sviktet i oppfølging, mener en samlet utdanningskomité på Stortinget.

– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).

– Kanskje vil det bli lettere å legge mobbingen bak seg ved at man kan få en kompensasjon for det man har vært gjennom. Det vil også være et signal til skolene og omgivelsene om at samfunnet tar mobbing på alvor, sier hun.

Hvordan ordningen skal innrettes og hvordan det vil fungere, skal Utdanningsdepartementet nå vurdere nærmere. Blant annet er det aktuelt å se på nyordningen i forhold til eksisterende oppreisningsordninger. (…)

Skolene får aktivitetsplikt
Blant barn og unge som blir mobbet, sier sju av ti at det skjer når de er på skolen, viser funn fra chattetjenesten «snakkeommobbing.no». Bare 9 prosent av dem som oppsøker tjenesten, sier at de kun blir mobbet på nett, melder  NRK.

Skolene skal nå få en aktivitetsplikt, som erstatter enkeltvedtak i mobbesaker, mener flertallet i komiteen.

Det betyr at skolene får en skjerpet plikt til å følge med og gripe inn i mobbing. De må også dokumentere hva de gjør slik at saken eventuelt kan overprøves. Om skolen ikke gjør jobben sin, kan den i ytterste konsekvens ilegges dagsbøter. (…)

(Anm: Ny rapport: Voksne oppdager ikke skolemobbing. Over 50.000 elever opplevde mobbing i norsk skole. 40 prosent av dem svarer at voksne ikke visste om mobbingen. (…) – Det er svært alvorlig at barn blir mobbet uten at det blir fanget opp. De voksne på skolen og i barnehagen må bli flinkere til å oppdage mobbing. (aftenposten.no 24.1.2017).)

(Anm: Teen Depression Treatment Is an Increasingly Thorny Issue. And the most commonly prescribed antidepressants often don’t help. (…) Taken together, it can be hard for well-meaning psychiatrists to decide the best course of treatment for depressed teens. (time.com 8.6.2016).)

– Overlege slår alarm om filleristing av barn: – En betydelig økning i antall saker. (– Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn.)

Overlege slår alarm om filleristing av barn: – En betydelig økning i antall saker
vg.no 3.10.2016
UFORSTÅELIG: På Sosialpediatrisk seksjon på Oslo universitetssykehus undersøkes spedbarn som blant annet er blitt ristet så kraftig at de får alvorlig skader. Overlege Torkild Aas skjønner ikke hvordan foreldre kan bli så sinte at de rister barnet til stillhet.

ULLEVÅL (VG) Overlege Torkild Aas behandler babyer som har blitt filleristet av nære omsorgspersoner. Den siste tiden har det kommet flere tilfeller enn noen gang.

– Vi har hatt mange tilfeller siden november-desember. Det har gått mange år med kanskje ett alvorlig tilfelle i året, men nå har vi hatt en håndfull saker med nyfødte og babyer på under ett år. Det har vært en betydelig økning i antall saker hos oss, sier Aas til VG.

Les også: – Vold mot barn er et samfunnsproblem (…)

Les også: Høyere straffer for vold og overgrep mot barn (…)

Dette er en oversikt over medisinske undersøkelser foretatt på Ullevål sykehus og på Statens barnehus i Oslo i perioden 2008–2016. Her inngår fysisk mishandling,(forkortes FM), seksuelle overgrep (SO), kjønnslemlestelse (går innunder SO) og gynekologiske problemstillinger blant barn (går innunder SO). Denne grafen er basert på Sosialpediatrisk seksjon sine egne tall. (…)

(Anm: – Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn. Ullevål sykehus får ukentlig inn skadde barn, som kan ha blitt utsatt for mishandling. Barneleger kvier seg for å kontakte politiet fordi de er redde for å bryte taushetsplikten, sier overlege Torkild Aas. (nrk.no 26.9.2016).)

(Anm: Flere barn dør av mishandling enn i trafikkulykker | Torleiv Ole Rognum, professor dr. med, Universitetet i Oslo. Mellom 8 og 10 barn dør hvert år i Norge som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap. Vi trenger en nullvisjon for dødsfall som følge av barnemishandling! (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Norge motarbeidet FN-formulering mot å fengsle barn. Norge var ett av flere land som arbeidet for å endre en formulering i et FN-dokument om at barn aldri skal fengsles eller interneres. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Høyre-Tetzschner: – En dårlig idé å gi barn klagerett til FNs barnekomité. Det er en dårlig idé og unaturlig å gi barn en individuell rett til å klage til FNs barnekomité, mener Høyre-politiker Michael Tetzschner. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at Regjeringen fredag gikk inn for at norske barn ikke skal få rett til å klage til FNs barnekomité. (aftenposten.no 5.10.2016).)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: Dyrevernalliansen: - Når grov dyremishandling avdekkes, bør barnevernet varsles. – Hvis dyr mishandles på det groveste, er det god grunn til å sjekke om barna også lider, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen. (…) Hun sier sammenhengene om vold mot dyr og mennesker er kompliserte og at noen av studiene har svakheter, men at det likevel tegner seg et klart bilde. (aftenposten.no 7.10.2016).)

- Utilstrekkelig vitenskapelig støtte for filleristing (shaken baby syndrom)

Otillräckligt vetenskapligt stöd för skakvåld
svt.se 26.10.2016
Flera föräldrar har friats från misstankar om att ha skadat sina spädbarn genom skakvåld eftersom diagnosen ansetts osäker. Nu slår även en vetenskaplig utredning fast att sambandet mellan barnens skador och skakvåld är svagt.

Skakvåld mot spädbarn, så kallat ”shaken baby syndrom”, är mycket allvarligt och kan leda både till bestående skador och död. Men diagnosen har varit omdebatterad under senare år – både rättsligt och medicinskt.

Efter en systematiska litteraturöversikt slår nu Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) och Statens medicinsk-etiska råd (Smer) fast att det finns begränsat vetenskapligt underlag för att de uppvisade skadorna orsakats av skakvåld. Det vetenskapliga underlaget är helt enkelt otillräckligt för att slå fast just skakvåld som orsak till skadorna – vanligtvis subduralblödning, ögonbottenblödning och hjärnpåverkan. (…)

(Anm: Baby thought to have been shaken has rare syndrome, family court finds. A baby who was thought to have been shaken by one of her parents actually has a rare syndrome that affects her blood vessels, Ehlers-Danlos syndrome type IV, a family court has heard. BMJ 2017;357:j2136 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Forskere afslører konsekvenserne ved at ryste et barn. En ud af fire babyer dør af skaderne ved at blive rystet, anslår amerikanske forskere. En ny simulatordukke kan vise, hvor meget skade det gør at ryste en baby. (…) Men selvom vreden kun varer et øjeblik, kan selv en lille rystelse af en baby få fatale konsekvenser, mener eksperter fra NHS og Mayo Clinic ifølge The Sun. De har estimeret, at en ud af fire babyer, som bliver rystet, dør af skaderne. (...) En babydukke er blevet udviklet af til at simulere, hvordan en babyhjerne reagerer på at blive rystet af en voksen. (jyllands-posten.dk 16.5.2017).)

- Foreldrene ble anklaget for å ha filleristet «Tobias» (1) og trodde de aldri skulle få ham tilbake. Så begynte en pensjonert overlege å stille spørsmål.

(Anm: Foreldrene ble anklaget for å ha filleristet «Tobias» (1) og trodde de aldri skulle få ham tilbake. Så begynte en pensjonert overlege å stille spørsmål. De ville finne ut hvorfor sønnen deres var syk. Da ble foreldrene beskyldt for mishandling. (…) I lagmannsretten ble tvilen for stor, og faren ble frikjent. Sønnen led trolig av BEH, en medfødt lidelse som også kalles «godartet vannhode». (…) – Jeg er bekymret for at denne diagnosen kan være årsak til tvilsom domfellelse i barnemishandlingssaker i norsk rett, sier Knut Wester, nevrokirurg og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. (aftenposten.no 29.6.2017).)

– Hvis vi ikke tar alle saker alvorlig, kan vi risikere å sende et barn inn i en dødelig situasjon. Det må være mulig å ta vare på både barn og foreldres rettssikkerhet i mishandlingssaker, mener Anne Lindboe.

(Anm: Barneombudet: – Hvis vi ikke tar alle saker alvorlig, kan vi risikere å sende et barn inn i en dødelig situasjon. Det må være mulig å ta vare på både barn og foreldres rettssikkerhet i mishandlingssaker, mener Anne Lindboe. (…) – Det er de minste som er de mest utsatte for vold, sier Lindboe. – Så det er bedre å melde fra om «et barn for mye enn et barn for lite»? (aftenposten.no 1.7.2017).)

- Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer

Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer
Hadia Tajik, nestleder, Arbeiderpartiet.
aftenposten.no 31.7.2016
Ytringsfrihet som arbeidstagerrettighet er truet av dårlige ledere, manglende kultur for takhøyde og et stadig svakere arbeidstagervern. En 8-åring ble drept og ingen ville vite om det. Først denne uken, fem år senere, blir stefaren dømt til 18 års forvaring på drapet av Monika fra Hordaland.  (…)

Offentlig ansatte svakest
Offentlig sektor utmerker seg på en dårlig måte i rapporten. Kanskje er det en misforstått lojalitetsplikt? (...)

Mange som har kastet lys over kritikkverdige forhold kan fortelle at de har opplevd å bli uglesett, isolert og ansett som lite attraktive på arbeidsmarkedet i ettertid. Derfor er det viktig å understreke at alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Schaefer. (…)

(Anm: – Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt. – Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge. (…) Han mener det er for stor uvitenhet rundt avvergingsplikten i straffeloven. (nrk.no 11.7.2016).)

(Anm: – Vi mangler vilje. I Norge mangler vi erkjennelse av at barn utsettes for vold hver eneste dag, sukker forfatter Jon Gangdal. – Vi kunne gjort mye mer for å hindre vold mot barn om vi bare hadde hatt vilje og evne til å erkjenne omfanget og konsekvensene av problemet, sier forfatter og rådgiver Jon Gangdal. Det var i gårsdagens Dagsavisen at sosialbyråd i Oslo og tidligere barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen kom med et stort hjertesukk på vegne av volde- og overgrepsutsatte barn. Hun mente at vi i Norge er livredde for å ta tak i vold mot barn. – Dessverre tror jeg hun har helt rett, sier Gangdal. (…) – Jeg har holdt et par foredrag i fengsler. Det er ytterst få som sitter der som ikke har blitt ødelagt som barn. Åtte av ti som utøver vold mot barn ble selv utsatt for vold og overgrep som barn, sier han og mener løsningen ligger i å gi ofrene bedre og tidligere hjelp. (dagavisen.no 28.7.2016).)

- Glemt av nattevakt i 8 timer – ble funnet på do. (- Tre alvorlige hendelser – samme tjenestested.)

Glemt av nattevakt i 8 timer – ble funnet på do
budstikka.no 24.8.2016
Den psykisk utviklingshemmede kvinnen ble glemt av nattevakten. Først morgenen etter ble hun funnet, sittende på do.

«Som verge og mor er jeg rystet over hendelsen», skriver den utviklingshemmede kvinnens mor til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

På kveldstid 2. mars i år ble hennes utviklingshemmede datter glemt av nattevakten som skulle sørge for at hun kom seg i seng og fikk lagt seg. Kvinnen ble først oppdaget på toalettet i forbindelse med et vaktskifte, klokken 07.15 morgenen etter.

Kvinnens mor ble varslet om hendelsen en knapp uke senere.

«Min mening er at en person som forlater en totalt hjelpetrengende beboer og går og legger seg, ikke er skikket til omsorgsarbeid», skriver moren i brevet. (…)

Ifølge avdelingsleder Leidulv Vinje skal dagvakten som fant kvinnen på toalettet spurt nattevakten hvorfor han ikke hadde sørget for å få henne i seng. (…)

Unni Einerkjær, leder av Norsk forbund for utviklingshemmedes lokallag i Bærum, sier det er hjerteskjærende å høre om nok en episode ved en omsorgsbolig i kommunen. (…)

(Anm: NFU Bærum - Norsk Forbund for Utviklingshemmede (nfunorge.org).)

(Anm: – En beklagelig enkelthendelse. Episoden i boligen på Rud i mai er svært beklagelig. Vi ser på det som uakseptabel adferd fra pleieren sin side og har derfor sørget for at han ikke lenger jobber på avdelingen, sier Fredrik Vogt-Jacobsen, tjenesteleder ved Rud/Vøyenenga boliger. (budstikka.no 7.7.2016).)

– Stadig store bofellesskap. (– At kommunene sparer penger på store bofellesskap for utviklingshemmete, er tvilsomt.) (– Også forskningen tilsier at utviklingshemmete bør bo i små bofellesskap, ifølge professor og direktør Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.)

Stadig store bofellesskap
kommunal-rapport.no 18.10.2016
– At kommunene sparer penger på store bofellesskap for utviklingshemmete, er tvilsomt. Stordriftsfordeler gjelder bare opp til fire personer, sier direktør Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.

Pleie og omsorg. Kommunene bygger fortsatt store boligprosjekter for utviklingshemmete, til tross for klare politiske føringer om at de skal bo i små enheter i vanlige bomiljøer.  

Utviklingen mot store bofellesskap for utviklingshemmete strider ikke bare med Husbankens retningslinjer og politiske føringer. Også forskningen tilsier at utviklingshemmete bør bo i små bofellesskap, ifølge professor og direktør Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.

– Ingen av argumentene kommunene bruker for store bofellesskap står seg, når vi holder dem opp mot forskingen. Eneste fordel er at det er enklere for kommunen å bygge ett stort prosjekt enn flere små. At det er billigere å drifte er tvilsomt, sier han til Kommunal Rapport. (…)

- Kapital: Omsorgsfirma lurte kommuner med overfakturering og bemanningskutt. (- Skal ha kuttet ut nattevakt.) (- Bærum kommune har iverksatt gransking av omsorgsfirmaet Vitalegruppen etter et varslerbrev om juks, skriver Kapital.)

Kapital: Omsorgsfirma lurte kommuner med overfakturering og bemanningskutt
aftenposten.no 23.2.2017
Bærum kommune har iverksatt gransking av omsorgsfirmaet Vitalegruppen etter et varslerbrev om juks, skriver Kapital. Bærum betalte i fjor 45 millioner til firmaet for omsorgstjenester, men skal ikke ha blitt informert om bemanningskutt og overfakturering.

Et brev fra anonyme varslere ble i desember sendt til selskapets nye eiere, det svenske selskapet Ambea. Brevet ble også sendt til Nesodden, Tjøme og Bærum kommune, som alle kjøper omsorgstjenester av selskapet.

I brevet ble det gitt opplysninger om hemmelig bemanningskutt, feilaktig fakturering, usaklige oppsigelser og at det hersket en fryktkultur i selskapet.

– Varslingen var anonym, og det var utrolig alvorlig det som stod der, sier Ambeas sjef i Norge, Agneta Lindgren, som sier at hun vil til bunns i saken.

Selskapet har spesialisert seg på bo- og omsorgstilbud innen rus og psykiatri, og hadde i 2015 en omsetning på 112 millioner og overskudd før skatt på over seks millioner, ifølge Kapital.

Skal ha kuttet ut nattevakt
Finanstidskriftet har gjennomgått detaljerte timelister og funnet bemanningskutt som kommunene ikke var orientert om.

Blant ble det ved en omsorgsbolig kuttet én av fire nattevakter, noe som førte til at kommunen betalte mer enn den skulle, samtidig som firmaet fikk en besparelse på 200 000 kroner pr. måned. (…)

(Anm: Tre alvorlige hendelser – samme tjenestested. Det er ikke første gang tjenestestedet Rud/Vøyenenga er i hardt vær. I Vangkroken, en av de øvrige boligene, er psykisk utviklingshemmede Kathrine Finstad flere ganger blitt utsatt for voldsbruk. Den siste episoden skal ha funnet sted i mai i år. Også denne saken granskes av Fylkesmannen. (budstikka.no 24.87.2016).)

- Bærum anmelder omsorgsfirma for svindel og bedrageri

Bærum anmelder omsorgsfirma for svindel og bedrageri
kommunal-rapport.no 21.3.2017
Innkjøp. Bærum kommune anmelder Vitalegruppen AS for mistanke om økonomisk svindel og bedrageri etter granskningsrapport.

I tillegg sier kommunen opp kontrakten med Vitalegruppen AS med øyeblikkelig virkning. Kommunen vil også kontakte Helsetilsynet, og be dem vurdere tilsynssak mot Vitalegruppen AS. Det melder Bærum kommune i en pressemelding 21. mars.

(Anm: – Kathrine ble sparket. – Det er skremmende og krenkende at overgriper beskyttes, mens datteren min må leve i utrygghet. Nå må kommunen rydde opp og fjerne ansatte som utøver vold mot beboere, sier Sissel Finstad (54) fra Sandvika. (budstikka.no 7.7.2016).)

(Anm: – Én voldssak er én for mye. Å omplassere en ansatt med uønsket adferd, er en tilstrekkelig sterk reaksjon. Det mener kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum kommune. (budstikka.no 7.7.2016).)

(Anm: Bærum kommune: Vi skal være gode på forskjellighet. Morten Svarverud, kommunalsjef, og Tove Hagen Venås, seksjonsleder pleie og omsorg, begge Bærum kommune. Kommunalsjefen og lederen for pleie og omsorg svarer på Tore Westhrins kritikk av sykehjemmet der hans kone var pasient: Tore Westhrins kronikk synliggjør en kommunikasjon og samhandling som ikke er optimal. Det er beklagelig. Vi ønsker best mulig kommunikasjon med pårørende. (aftenposten.no 19.6.2016).)

- Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud. (- Kuttet nattevakt. Bærum kommune utbetalte i fjor til sammen 45 millioner kroner til Vitalegruppen, for hovedsakelig botilbud til ni personer med psykiske lidelser eller mennesker med en utviklingshemming.)

Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud
kommunal-rapport.no 3.3.2017
Innkjøp. Fire kommuner har gitt et omsorgselskap millionkontrakter på minst 125 millioner kroner over flere år uten konkurranse eller utlysning av anbud, kan Kommunal Rapport avsløre.
En av de ledende leverandørene av bo- og omsorgstilbud for rusavhengige og psykisk syke, Vitalegruppen, er for tiden under gransking i Bærum kommune. 

I perioden 2012–2015 fakturerte Vitalegruppen Kommune-Norge for minst 270 millioner kroner, viser Leverandørdatabasen som Kommunal Rapport har bygget opp. (…)

Kuttet nattevakt
Bærum kommune utbetalte i fjor til sammen 45 millioner kroner til Vitalegruppen, for hovedsakelig botilbud til ni personer med psykiske lidelser eller mennesker med en utviklingshemming. Kommunen har rammeavtale med selskapet og konkurransen er gjennomført etter regelverket om offentlige anskaffelser, opplyser kommunalsjef Morten Svarverud. (…)

(Anm: Pleietrengende kvinne ble glemt av nattevakten - funnet på toalettet om morgenen. - Veldig alvorlig, sier Bærum kommunes sjef for pleie og omsorg. (dagbladet.no 24.8.2016).)

– Jeg forstår at man kan undre seg over den vurderingen, men sammen med kommuneadvokaten har vi kommet fram til at det ikke er grunnlag for oppsigelse, sier Bovild Tjønn. (- Har anmeldt tre voldsepisoder mot psykisk utviklingshemmet datter.)

Har anmeldt tre voldsepisoder mot psykisk utviklingshemmet datter
nrk.no 7.7.2016
Politiet har startet etterforskning etter at moren til en psykisk utviklingshemmet kvinne har anmeldt to ansatte ved en omsorgsbolig i Bærum for tre tilfeller av vold mot datteren. Fylkesmannen mener kommunen har brutt kravet til forsvarlighet.

– Jeg ble veldig lei meg og følte meg mislykket som mor fordi jeg ikke hadde klart å beskytte datteren min, sier Sissel Finstad.

Finstads 26 år gamle datter er psykisk utviklingshemmet og bor i en omsorgsbolig i Bærum. Ifølge en tilsynsrapport fra Fylkesmannen ble datteren utsatt for vold i 2012 da en ansatt sparket henne.

I november 2014 skal datteren ha blitt dyttet, holdt og truet av den samme ansatte igjen, skriver Budstikka. Ifølge tilsynsrapporten var en annen ansatt ved omsorgsboligene vitne til denne episoden.

Finstad ble først klar over hendelsene gjennom en samtale med datteren i juni 2015. Hun anmeldte da sakene. Noe kommunen ikke hadde gjort. (…)

– Det er veldig skremmende at en pleier som har vært voldelig bare blir omplassert. Det virker som kommunen ikke ser alvoret i saken, sier Finstad.

– Jeg forstår at man kan undre seg over den vurderingen, men sammen med kommuneadvokaten har vi kommet fram til at det ikke er grunnlag for oppsigelse, sier Bovild Tjønn. (…)

BEKLAGER: Kommunaldirektør Bovild Tjønn innrømmer at kommunen har gjort store feil. (...)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Bærum kommune: Vi skal være gode på forskjellighet. Morten Svarverud, kommunalsjef, og Tove Hagen Venås, seksjonsleder pleie og omsorg, begge Bærum kommune. Kommunalsjefen og lederen for pleie og omsorg svarer på Tore Westhrins kritikk av sykehjemmet der hans kone var pasient: Tore Westhrins kronikk synliggjør en kommunikasjon og samhandling som ikke er optimal. Det er beklagelig. Vi ønsker best mulig kommunikasjon med pårørende. (aftenposten.no 19.6.2016).)

– Vurderer å politianmelde mulig dokumentjuks i barnevernet. (– Ingen fabrikkering av mapper.)

Vurderer å politianmelde mulig dokumentjuks i barnevernet
kommunal-rapport.no 7.3.2017
Oppvekst. Formannskapet i Nordre Land vil til bunns i påstanden om at barnevernsansatte har blitt instruert i å fabrikkere saksmapper.

I et ekstraordinært formannskapsmøte 7. mars ble politikerne enige om å koble inn rådgivningsselskapet Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) for å gjennomføre anonyme samtaler med barnevernsansatte som jobbet i tjenesten i 2011, skriver nrk.no.

Innen torsdag denne uken vil politikerne ha svar på hvorvidt de ansatte ble instruert i å fabrikkere saksmapper. Rapporten gir grunnlag for hvorvidt kommunen går til politianmeldelse.

Les også: Omfattende brudd hos barneverntjeneste

Ansatte sa fra
Påstanden om at ansatte ble instruert i dokumentjuks kom frem i Dagsnytt 18 sist onsdag. Da sa seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen hos fylkesmannen sa at ansatte hadde blitt instruert i å fabrikkere mapper.

Ifølge NRK ble det lagt frem et brev fra Ødegårdstuen under det ekstraordinære formannskapet tirsdag, der seniorrådgiveren holdt fast ved påstanden. Den skal ha kommet fram under intervju med barnevernsansatte i 2016. (…)

(Anm: Barnevernet i Land: – Ingen fabrikkering av mapper. En uavhengig undersøkelse viser at det ikke har foregått noen fabrikkering av mapper i barnevernet i Land, slik fylkesmannen i Oppland har påstått. (nrk.no 10.3.2017).)

(Anm: Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud. Innkjøp. Fire kommuner har gitt et omsorgselskap millionkontrakter på minst 125 millioner kroner over flere år uten konkurranse eller utlysning av anbud, kan Kommunal Rapport avsløre. En av de ledende leverandørene av bo- og omsorgstilbud for rusavhengige og psykisk syke, Vitalegruppen, er for tiden under gransking i Bærum kommune. I perioden 2012–2015 fakturerte Vitalegruppen Kommune-Norge for minst 270 millioner kroner, viser Leverandørdatabasen som Kommunal Rapport har bygget opp. Kommunal Rapport kan nå avdekke at minst 120 millioner kroner av denne omsetningen har kommet som følge av direkteanskaffelser. I hovedsak er slike anskaffelser forbudt for det offentlige. (kommunal-rapport.no 8.3.2017).)

(Anm: I opposisjon synes ikke Horne 580 nye millioner var nok for å styrke kommunalt barnevern. I regjering har hun skaffet 48 millioner. - Penger er ikke alt, sier Horne, og minner om at regjeringa har styrket andre deler av barnevernet. (dagbladet.no 8.3.2017).)

- Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner. (- Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.)

Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner
vg.no 9.11.2016
Malvik kommune inngikk tirsdag kveld et forlik om erstatning på 5,5 millioner kroner med et mobbeoffer.

Kommunens advokat, Bjørn Morten Brauti, bekrefter overfor NRK at avtalen er ferdig forhandlet og signert. Saken ble behandlet under et lukket møte i formannskapet mandag, og vedtaket var ifølge Adresseavisen enstemmig. Først tirsdag kveld undertegnet partene avtalen.

Bakgrunn: Knusende dom mot skole

– Den forliksavtalen har partene nå blitt enige om å gjengi innholdet i. Malvik kommune er veldig glad for å kunne si at saken er løst på en veldig god måte for begge parter, sier Brauti til NRK.
Kvinnen har allerede fått utbetalt 1,6 millioner kroner og får dermed ytterligere 3,9 millioner kroner.

Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.

Les også: Vil gi kommuner mobbebøter

Opprinnelig var kravet hennes 10 millioner kroner. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mobbeoffer får 2 millioner i erstatning fra kommune. Ulstein kommune i Møre og Romsdal er av Sunnmøre tingrett dømt til å betale 2 millioner kroner i erstatning til en 28 år gammel mann som i oppveksten ble utsatt for omfattende mobbing. Ålesund (NTB): – Jeg har valgt å ikke ha de store forhåpningene, for hvis jeg ikke hadde vunnet fram, ville en slik dom vært knusende. Nå er jeg veldig glad for å bli trodd, sier Glen Børge Løset Flø fra Ulstein til Sunnmørsposten. (nettavisen.no 23.11.2016).)

- Riksadvokaten om barnevold-sakene som henlegges: - Viktig at politiet etterforsker uansett

Riksadvokaten om barnevold-sakene som henlegges: - Viktig at politiet etterforsker uansett
dagbladet.no 10.7.2016
- Forebyggende og avvergende.

(Dagbladet): Oslo-politiets fremste etterforskere på drap og grov vold mot barn mener det et problem at mange - selv drevne etterforskere - kan ha vanskelig for å tro at foreldre kan drepe barna sine. De får støtte fra Kripos-etterforsker Kåre Svang, som mener politiet må tørre å ta sakene til retten, selv om det ikke finnes vitner eller tekniske bevis som kan si noe om hva som skjedde.

Riksadvokaten, som tar den endelige påtaleavgjørelsen i drapssaker, er enig i at det er krevende saker.

- Det er utvilsomt en utfordring at denne type kriminalitet foregår i privatsfæren, ofte bak lukkede dører, at barn ofte er motvillige eller tilbakeholdne med å fortelle om vold fra nærstående eller kan ha vanskelig for å formidle, og at det kan være vanskelig å avvise at en skade er skjedd ved et uhell eller hvem av foreldrene som var til stede, skriver statsadvokat Birgitte Istad i en e-post til Dagbladet. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Menigheten: Ikke vår oppgave å melde fra om overgrep. Barneministeren: Det er straffbart å unnlate å melde fra. – Jeg reagerer sterkt på uttalelsene fra menigheten i Tysfjord, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne. (…) VG Helg skrev lørdag historien om 11 kvinner og menn fra den samme nordnorske kommunen, som alle forteller om omfattende seksuelle overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen - og om voksne som ikke grep inn. (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tysfjordsaken. De mørkeste overgrepene. Etterforskningens omfang er uten like i norsk rettshistorie når det gjelder sedelighetssaker. Politiet i Nordland etterforsker nå 120 forhold som gjelder seksuelle overgrep i Tysfjordsaken. (…) Det dreier seg i all hovedsak om jenter som var i alderen 7 – 16 år da overgrepene skal ha skjedd. (dagbladet.no 13.5.2017).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Når barn skades med de beste hensikter. I USA har det foregått et skifte i barnerettspraksis, rettssakkyndighet og vektlegging av faren for «foreldrefiendtlighet» i saker som gjelder barnefordeling og offentlig omsorgsovertakelse av barn. Norsk rettspraksis er fortsatt preget av overdreven tiltro til sakkyndige. Ved å bedre rettssikkerheten og likeverdigheten i omsorgstvister kan vi sikre barns utviklingsmuligheter og deres psykiske, biologiske og sosiale velferd. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1334-5 (27.9.2016).)

(Anm: Barnevernsskandalen: - Farlig å støtte seg på bare én ekspert i overgrepssaker (aftenposten.no 24.11.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Politiet vet ikke hvorfor.

Vold mot barn: I Finnmark avhøres fem ganger så mange barn som i Bærum. Politiet vet ikke hvorfor.
aftenposten.no 4.7.2016
Hvor mange barn som blir avhørt i volds- og overgrepssaker varierer sterkt mellom politidistriktene. – Bosted bør ikke avgjøre om vold mot barn blir tatt på alvor av politiet, sier Ivar Stokkereit i Unicef. (…)

Unicef: - Enorme forskjeller
Unicef har innhentet tall fra barnehusene for hvor mange avhør av barn de enkelte politidistriktene gjennomfører.

Mens 2,3 per 1000 barn ble avhørt i Asker og Bærum og Rogaland i fjor, var tallet over 11 per 1000 i Øst-Finnmark.

– Forskjellene mellom politidistriktene er enorme. Det skal ikke være slik at bostedsadressen avgjør om politiet etterforsker mistanke om vold og overgrep mot barn og unge, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef.

Politidirektøren sa i vår at det er for store forskjeller når det gjelder barneavhør, og vil analysere hvorfor det er slik. Han ga marsjordre til politidistriktene om å satse mer på å etterforske vold mot barn. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gutten som ble usynlig. Skadene på Christoffer Kihle Gjerstads ansikt og kropp bekymret alle. Men ingen varslet. Så døde han. (…) «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. (aftenposten.no 15.10.2015).)

(Anm: Jente (13) fikk spiseforstyrrelser etter alvorlig mobbing: Moren kjempet i årevis for at hun skulle få hjelp. (…) Flere kilder forteller til TV 2 at moren har kjempet en årelang kamp for datteren. De har søkt hjelp en rekke steder de siste årene. (nettavisen.no 4.1.2016).)

(Anm: Politiet etterforsker om avvergeplikten er brutt etter dødsfallet i Valdres. Det er straffbart å ikke si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep i henhold til avvergeplikten. Ingen er så langt dømt for brudd på denne plikten i Norge. (aftenposten.no 7.1.2016).)

(Anm: - Jeg kan ikke forstå at kommunen har lov til å gjøre så lite. Siden 1997 er det opprettet 67 sedelighetssaker i den lille nordlandskommunen Tysfjord. Faginstanser mener kommunen har sviktet. VG Helg skriver lørdag historien om 11 kvinner og menn fra den samme nordnorske kommunen, som alle forteller om omfattende seksuelle overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen - og om voksne som ikke grep inn. (aftenposten.no 11.6.2016).)

(Anm: Politimesteren: – Vi vil se på politiarbeidet som er gjort tidligere. Politimester Tone Vangen og Tysfjord-ordføreren lover å snu alle steiner slik at overgrepsofrene får hjelp. (nrk.no 13.6.2016).)

(Anm: Psykolog Pål Grøndahl. Barn viktigere enn overgripernes frihet. Ikke alle overgripere kan behandles. Da bør det være mulig å iverksette inngripende kontrolltiltak etter løslatelse, som dataforbud, reiseforbud og pålegg om å oppholde seg i visse geografiske områder. (nrk.no 20.6.2016).)

- Advokat reagerer på «bagatellisering» av vold mot barn

Advokat reagerer på «bagatellisering» av vold mot barn
aftenposten.no 9.5.2016
Advokat Sjak R. Haaheim reagerer på det han opplever som bagatellisering av vold mot barn. - Vold er vold. Barn har en absolutt rett til frihet fra vold, sier advokaten, som i 15 år har arbeidet med familievold.

I det siste har det vært mye debatt om når barnevernet skal gripe inn. Flere fagfolk har stilt spørsmål om det er riktig å politianmelde all vold mot barn. 

Og i mange land lages det demonstrasjoner mot norsk barnevern.

Advokat Sjak R. Haaheim advarer mot å bortforklare vold mot barn.

- Det er krystallklart og velkjent at vold mot barn er straffbart i Norge. Vold i nære relasjoner har vært et satsingsområde for samfunnet i 15–20 år. Slike forsøk på å tilsløre volden er som et gufs fra 20 år tilbake, da politiet brukte betegnelsen husbråk om vold i familien, sier Sjak R. Haaheim.

I noen dommer blir betegnelsen «oppdragervold» brukt for å forklare at det ikke er veldig alvorlig vold det er snakk om.

Noen psykologisk sakkyndige mener også at forutsigbar oppdragervold er mindre skadelig for barn enn annen og mer uforutsigbar vold. (…)

(Anm: – Foreldre blir ofte usikre. Dette må du gjøre dersom du mistenker at et barn er utsatt for vold eller overgrep: – Foreldre er ofte usikre på hva de skal gjøre men vi har en fantastisk offentlig instans som heter alarmtelefonen for barn og unge, 116 111, sier leder for Stine Sofie-stiftelsen, Ada Sofie Austegard.(nrk.no 18.7.2015).)

(Anm: Tenåringer bundet fast over 300 ganger - myndighetene mangler oversikt. Barneombudet krever at helseministeren griper inn umiddelbart (vg.no 13.6.2016).)

(Anm: Mishandling av barn til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere hvor strengt vold mot barn skal straffes. Avgjørelsen kommer til å få stor betydning for denne typen saker i fremtiden. (aftenposten.no 15.5.2015).)

(Anm: Blant 89 dømt for vold mot barn i Oslo, har 82 innvandrerbakgrunn. (…) Voldsutøverne har bakgrunn fra 33 ulike land, 85 prosent er fra Afrika eller Asia, skriver Aftenposten, som har gått gjennom familievold-dommene i Oslo de siste tre årene. (dagbladet.no 4.3.2016).)

- Barn og unges utsatthet for fysisk vold fra foreldre. Endringer i mild og grov vold fra 2007 til 2015.

(Anm: Barn og unges utsatthet for fysisk vold fra foreldre. Endringer i mild og grov vold fra 2007 til 2015. I denne artikkelen undersøker vi endringer over tid i barn og unges utsatthet for vold fra foreldre. Vi undersøker også endringer over tid i foreldrevoldens sammenheng med et sett av familierelaterte faktorer: familieøkonomi, foreldres alkoholbruk og foreldres innvandrerbakgrunn. Artikkelen bygger på to surveystudier som ble gjennomført med åtte års mellomrom. Disse er UngVold 2007 og UngVold 2015. Deltakerne i undersøkelsene var avgangselever på videregående skole, og utvalgene er sammenliknbare. Analysene viser generell reduksjon i forekomsten av vold fra foreldre. De viser videre sterke sammenhenger mellom de familierelaterte faktorene og utsatthet for grov vold på begge måletidspunktene. Mild vold har en svakere kopling til disse faktorene, særlig i 2015. Mot denne bakgrunnen diskuterer vi mulige forklaringer på reduksjonen i mild vold og stabiliteten i grov vold. Tidsskriftet Norges Barnevern 02 / 2017 (Volum 94) Side: 110-124.)

(Anm: Anonym. Vold. Det er typisk norsk ikke å avdekke familievold blant etnisk norske. Rotnorsk vold mot barn. Aftenposten har rettet oppmerksomheten mot vold mot barn i innvandrerfamilier. (…) Ca. 90 prosent av all familievold foregår i etnisk norske familier, og totalt er 300.000 familier og 110.000 barn rammet i Norge. (…) Jeg meldte min etnisk norske eks-mann til politiet for psykisk og fysisk vold mot våre felles barn, men opplevde en bagatellisering av volden jeg beskrev. (…) men politiet valgte å henlegge saken uten reell etterforskning (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Vold mot barn: Voldsforskere vet lite om hvorfor så få etnisk norske dømmes for barnevold. - Kan terskelen for å sende bekymringsmelding til barnevernet være lavere når familien har innvandrerbakgrunn? (aftenposten.no 6.3.2016).)

(Anm: 60.000 barn utsatt for grov vold fra foreldrene. Hver uke tar helsesøster Elisabeth Wold imot skolebarn som forteller at de blir utsatt for vold hjemme. En fersk kartlegging fra NOVA slår fast at titusener av barn opplever marerittet. (nrk.no 8.6.2016).)

(Anm: Vil tydeliggjøre politiets og barnevernets rolle i vanskelige saker. Politiets og barnevernets rolle i vold- og overgrepssaker skal tydeliggjøres for å lette samarbeidet. (nrk.no 27.6.2016).)

(Anm: Krisesenterleder: Volden fra etnisk norske kan være mye vanskeligere å bevise. Ni av ti som er dømt for vold i Oslo har minoritetsbakgrunn. På Oslo krisesenters dagsenter er derimot halvparten etnisk norske kvinner og barn. (…) Mange har også fått med seg at det er stor fare for at sakene blir henlagt, og at de derfor ikke nødvendigvis kommer noen vei med å anmelde. - De frykter at de kan risikere å bli utsatt for mer trakassering av voldsutøver i ettertid hvis de anmelder, og de vet at de blir nødt til å samarbeide med overgriper senere – særlig hvis de har felles barn. (aftenposten.no 10.3.2016).)

(Anm: Politiadvokat: - Før politiet i det hele tatt kobles inn, kan foreldrene ha muligheten til å rydde, vaske og ødelegge bevis. - Barn har dårligere rettssikkerhet enn voksne, mener politiadvokat. (dagbladet.no 29.6.2016).)

- Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker.

Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker.
aftenposten.no 14.2.2016
I dag lanserer justisdepartementet en ny nettside for voldsutsatte. Målet er at også de som utsettes for den mindre alvorlige volden, skal tørre å be om hjelp. (…)

- Kripos har allerede en samleside for voldsutsatte, hvorlite.no. Kan det bli for mange slike sider? (…)

I dag åpner departementet den nye nettportalen www.dinveiut.no, som skal gi informasjon og oversikt over ulike hjelpetilbud ved vold og overgrep. Den er ment for både utsatte, pårørende, voldsutøvere selv og fagpersoner. Portalen skal driftes av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. (…)

Din vei ut (dinveiut.mno)

Hvor LITE skal du finne deg i? (hvorlite.no)

(Anm: Offer for psykisk vold: - Det hadde vært mye lettere om han hadde slått. 89 personer er dømt for vold mot barn ved Oslo tingrett de siste tre årene. Men ingen er dømt utelukkende for psykisk vold mot partner og barn. (aftenposten.no 21.3.2016).)

(Anm: Kommunene kommanderes til å  forebygge vold mot barn. Å avdekke og forebygge vold i nære relasjoner bør bli del av den lokale beredskapen, mener justisminister Anders Anundsen. (tv2.no 31.3.2016).)

(Anm: Frp-politiker foreslår kameraovervåking i barnehager. Stortingspolitiker Laila Reiertsen (Frp) foreslår kameraovervåking i barnehager for å forhindre overgrep. (nrk.no 5.5.2016).)

(Anm: Foreldre siktet for dødsvold mot datteren (to md.). Legen påviste blødninger og sendte jenta hjem - dagen etter ble hun funnet død. ** Obduksjonen avslørte 19 bruddskader. (…) Etter det VG får opplyst, påviste legen flere blødninger på kroppen til den to måneder gamle jentebabyen - deriblant i huden, pannen og på magen. Legen konkluderte imidlertid at behovet for akutt behandling ikke var til stede og sendte jenta hjem sammen med foreldrene. (vg.no 5.5.2016).)

(Anm: Social adversity early in life may affect the expression of stress-related genes (medicalnewstoday.com 6.6.2016).)

(Anm: DNA methylation at stress-related genes is associated with exposure to early life institutionalization American Journal of Physical Anthropology 2016 (Online Version of Record published before inclusion in an issue).)

- Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle.

Kripos-etterforsker: - Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle
aftenposten.no 29.1.2016
Dersom helsesøstre hadde meldt bekymring oftere, kunne mange barn blitt reddet, tror Kåre Svang i Kripos. Han etterlyser konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna. (…)

8 av 10 svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe (...)

Sist høst holdt Ottesen foredrag for påtalemyndigheten på Østlandet. Hun tok opp at både menn og kvinner kan drepe barn, og spurte om de kanskje forholdt seg forskjellig til menn og kvinner i slike saker.

Forsamlingen lo brydd. For ja, det gjør man jo. – Det sitter i oss at kvinner er de gode. Hvis barn utsettes for vold, er det så mye lettere å tenke at far står bak. Det kan være farlig, sier Ottesen. (...)

vis barnets mor har problemer med rus eller psykisk sykdom, setter barnevernet store ressurser inn på å hjelpe henne til å bli en bedre mor. Men hvis far har problemer, opplever flere fedre at barnevernet ønsker å fjerne ham fra familien. Relasjonen mellom far og barn ser ikke ut til å bli tillagt samme verdi og betydning, og fører i noen tilfeller til at far blir satt på sidelinjen. Om far blir valgt som hovedansvarlig omsorgsperson, fremstår det som unntak og en nødløsning. (...)

HER KAN DU FÅ HJELP
[Hvis du er utsatt for vold]
For barn som opplever vold, eller andre som er bekymret for at barn de kjenner, utsettes for vold:
Alarmtelefonen for barn og unge: 
116 111
Det finnes 15 store barnevernvakter i Norge. Det er de som svarer når du ringer 116 111.
Du kan også sende e-post til alarm@116111.no
Hvis du har spørsmål eller trenger å snakke med noen om vold i familien, kan du ringe politiet der du bor på nummer 02800 og spørre etter familievoldskoordinator, eller gå inn på www.barneombudet.no/klarmelding.
Politiets nødnummer for øyeblikkelig hjelp er 112. (...)

(Anm: Dette er stedene barn IKKE skal ha blåmerker uten at alarmklokkene bør ringe. Kripos-etterforskeren forteller hva man skal se etter hvis man tror et barn blir utsatt for vold. (tv2.no 25.5.2016).)

(Anm: – Lærere og prester har høy terskel for å melde bekymring. Jus og retningslinjer betyr svært lite når lærere og prester vurderer om de skal melde bekymring for et barn. Det gjør derimot deres private erfaringer, holdninger og forståelse av egen rolle, viser ny studie. (aftenposten.no 23.1.2016).)

(Anm: Alle barnehageskader skal registreres. Regjeringen har bedt Norsk pasientregister registrere alle barn som skader seg mens de er i barnehagen. (dn.no 11.4.2015).)

(Anm: Kronikk: Vil politikerne ha barnevernet? | Jóna Hafdis Einarsson og Vigdis Bunkholdt. Politikerne har valgt å gi barnevernsarbeidere en urimelig kort utdannelse. Påstander om inkompetanse bør derfor rettes til dem. (aftenposten.no 26.2.2016).)

(Anm: Fleire tannlegar slår alarm om mogeleg vald mot barn. Tannhelsetenesta melde frå om 662 tilfelle av mistankar om grov omsorgssvikt mot barn i fjor. Det er 170 fleire enn året før. (…) - Vi er for naive. Tannlegar er nøydde til å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom ein mistenkjer at barn blir utsett for omsorgssvikt. (bt.no 5.12.2015).)

(Anm: Erik Bryn Tvedt, advokat, Sandefjord. Uheldig hemmelighold i barnevernet. Flere kommuner har gitt instrukser til sine ansatte om at varsling til barnevern om vold skal hemmeligholdes for foreldrene. Dermed kan det gå mange måneder før barnevernet setter i gang tiltak. (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Siri Thorsland samfunnsviter. Hvem våger å melde en sak til barnevernet? Hvem tør å varsle om overgrep og omsorgssvikt når ledelsen motsetter seg at det gjøres? (aftenposten.no 10.2.2016).)

(Anm: Bodnia: Du er ikke trygg som jøde i Malmö. Skuespiller Kim Bodnia ga seg etter to sesonger av suksesserien «Broen». I et nytt intervju med israelsk TV sier han at økende antisemittisme i Malmö bidro til avgjørelsen. FIKK NOK: Sofia Helin som Saga Norén og Kim Bodnia som Martin Rohde utgjorde det sentrale radarparet i de to første sesongene av «Broen». Nå sier Bodnia at økende antisemittisme i Malmö bidro til beslutningen om ikke å bli med videre.(mintankesmie.no).)

- Noen ganger er det bare én løsning: Å ta barnet vekk fra en skadelig situasjon.

Noen ganger er det bare én løsning: Å ta barnet vekk fra en skadelig situasjon.
dagbladet.no 5.6.2016
Mina Gerhardsen Generalsekretær i Actis. «Meld inn alt», er den klare beskjeden fra ansatte i barnevernet.

OPPFORDRER TIL Å MELDE FRA: Er du bekymret for et barn, skal du varsle, selv om du ikke er sikker på at du har rett. Ofte er det summen av ting, bunken med varsler, som gjør at barnevernet følger opp en sak, skriver artikkelforfatteren. (...)

Det er vanskelig å vite hvor mange barn som opplever slike ting. Tidligere anslag har vært at rundt 70 000 barn har foreldre med så alvorlige alkoholproblemer at det sannsynligvis går ut over daglig fungering og at cirka 30 000 barn rammes av foreldres alkoholproblemer i alvorlig grad (BLD 2013). (...)

(Anm: Barneombudet: – Fylkesmannen kan ikke granske egen rolle. Barneombud Anne Lindboe mener Fylkesmannen selv har en rolle i saken der en 13 år gammel jente trolig døde av avmagring etter mobbing på skolen. Denne rollen kan de ikke granske selv, mener Lindboe. (nrk.no 7.1.2016).)

(Anm: Fylkesmannen: Helsetilsynet vil vurdere lovbrudd ved behandling av 13-åring som døde. Assisterende fylkeslege, Petra Turet Olsen sier at saken er at en slik karakter at de ønsker at Statens Helsetilsyn skal vurdere den. (…) Det er innhentet dokumentasjon fra Bærum kommune, Drammen sykehus, Diakonhjemmet, Oslo Universitetssjukehus og to fastleger. (aftenposten.no 18.3.2016).)

(Anm: Fylkesmannen: Brøt loven i Valdres-saken. Oppvekst. Barneverntjenestene i Bærum og Valdres brøt barnevernloven i saken om den 13 år gamle jenta som døde nyttårsaften, konkluderer Fylkesmannen i tilsynsrapport. (kommunal-rapport.no 29.3.2016).)

(Anm: Datteren (13) døde av avmagring med en vekt på 21 kilo: Tiltalt mor til TV 2: – Jeg så det ikke. Onsdag sist uke kom tiltalen mot moren etter at en 13 år gammel jente døde av avmagring i Valdres sist nyttårsaften. For moren, Camilla Lem Heggelund (45), kom tiltalen som et sjokk. – Det var jo så feil som det kunne ha blitt. Jeg er så sjokkert, marerittet bare fortsetter, det er uvirkelig. Så mange års kamp for å få hjelp, også plasserer de denne tiltalen på meg i tillegg, sier hun til TV 2. (tv2.no 26.9.2016).)

(Anm: Gjorde norsk presse små barn til mobbere og mordere? Budstikka har gått opp «den andre . historien» etter 13-åringens dødsfall. Sjefredaktør Kjersti Sortland refser en tilnærmet samlet norsk presse. – Det var en kollektiv presseetisk hjerneblødning, som skapte nye ofre, mener hun. (…) I en skarp leder og kommentar skriver også sjefredaktør Kjersti Sortland om hvordan mobbehistorien påvirket lokalsamfunnet: «Etter 13-åringens dødsfall ble det skapt flere uskyldige ofre(…) TV 2: – Nå tegnes det et bilde der jentas følelse av å bli mobbet ikke er sann. Det tenker jeg alle aktører i denne saken skal være forsiktig med. (medier24.no 21.11.2016).)

(Anm: Gjorde pressen små barn til mobbere etter 13-åringens dødsfall? Nils Øy tar ni medier til PFU for dekningen av Lommedal-saken. - Omtanken for de omtalte barna kan ikke ha vært til stede, sier konstituert generalsekretær Nils Øy i Norsk Presseforbund. (medier24.no 13.2.2017).)

(Anm: Budstikka klaget inn til PFU for forrige ukes omfattende reportasje om oppveksten til 13-åringen som døde. Det bekreftet fungerende generalsekretær Nils Øy i Norsk Presseforbund fredag. – Det er kommet en nokså grundig klage, og det er sagt at det kommer samtykke fra moren. (…) Tidligere i år handlet mye om hvordan jenta skal ha blitt mobbet i oppveksten, men forrige helg presenterte Budstikka «den andre historien» om jentas oppvekst. (medier24.no 25.11.2016).)

(Anm: Vil ta debatten. Etter kritikk mot pressen og presseorganisasjonene, tar Redaktørforeningen grep og arrangerer debatt om Lommedalen-saken. (…) – Det er skuffende at ikke pressens egne organisasjoner vil ta tak i dette, uttalte fagansvarlig i UNICEF Norge Kristin Oudmayer til Dagsavisen. (dagsavisen.no 30.11.2016).)

(Anm: Gjorde norsk presse små barn til mobbere og mordere? Budstikka har gått opp «den andre . historien» etter 13-åringens dødsfall. Sjefredaktør Kjersti Sortland refser en tilnærmet samlet norsk presse. – Det var en kollektiv presseetisk hjerneblødning, som skapte nye ofre, mener hun. (…) I en skarp leder og kommentar skriver også sjefredaktør Kjersti Sortland om hvordan mobbehistorien påvirket lokalsamfunnet: «Etter 13-åringens dødsfall ble det skapt flere uskyldige ofre(…) TV 2: – Nå tegnes det et bilde der jentas følelse av å bli mobbet ikke er sann. Det tenker jeg alle aktører i denne saken skal være forsiktig med. (medier24.no 21.11.2016).)

(Anm: Budstikka klaget inn til PFU for forrige ukes omfattende reportasje om oppveksten til 13-åringen som døde. Det bekreftet fungerende generalsekretær Nils Øy i Norsk Presseforbund fredag. – Det er kommet en nokså grundig klage, og det er sagt at det kommer samtykke fra moren. (…) Tidligere i år handlet mye om hvordan jenta skal ha blitt mobbet i oppveksten, men forrige helg presenterte Budstikka «den andre historien» om jentas oppvekst. (medier24.no 25.11.2016).)

(Anm: Barnevernet i Bærum ga ikke avdød jente (13) forsvarlig hjelp. 13-åringen som ble funnet død nyttårsaften fikk ikke forsvarlig oppfølging av barnevernet i Bærum, mener Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (budstikka.no 29.3.2016).)

(Anm: Bærumsskolene brøt loven. Bærum kommune brøt opplæringsloven flere ganger i saken til 13-åringen som døde på en hytte i Valdres nyttårsaften. Det er Fylkesmannens konklusjon. (…) – Den viser brudd på saksbehandlingsreglene om enkeltvedtak. Disse bruddene finner vi varianter av på alle de tre skolene, sier utdanningsdirektør hos Fylkesmannen, Grethe Hovde Parr. (nrk.no 20.4.2016).)

(Anm: Fylkesmannen i ny rapport: Barnevernet i Bærum og Valdres brøt loven i saken der jente (13) døde. 13-åringen som ble funnet død i Valdres nyttårsaften fikk ikke forsvarlig oppfølging. Det kommer frem i en ny rapport der barnevernet i Valdres og Bærum får svært krass kritikk i sin behandling av saken. (aftenposten.no 29.3.2016).)

(Anm: «Så begynte mobbingen. Det skulle ødelegge livet hennes». Familien til den avdøde jenta skriver: «Moren hadde kjempet en håpløs kamp mot det organiserte samfunnet i mange år uten å få nødvendig hjelp». (...) Når barnet så dør er det organiserte samfunnet lynraskt til stede. Moren som er i dyp sorg etter at hun mistet sitt eneste barn behandles inhumant og blir arrestert.» (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Skjult mobbing. Er du sikker på at du kjenner igjen mobbing når du ser det? Intervju med Mons Bendixen, førsteamanuensis i sosialpsykologi. De fleste kjenner igjen fysisk eller direkte mobbing. Indirekte aggresjon er derimot en type mobbing som er vanskeligere for voksne å avdekke. - Det handler om å manipulere vennskapsrelasjoner. For eksempel ved å si noe om noen som ikke er der, si noe som ikke er sant, eller sette noen i et dårlig lys. Vennskap kan også manipuleres ved å bli venn med noen, for å ta bestevennen fra en annen. (nhi.no 19.11.2014).)

- Sylvia (44) ble fratatt babyen på grunn av gammel psykisk utviklingshemnings-diagnose. (- Slike begrunnelser kan være i strid med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 23.)

Sylvia (44) ble fratatt babyen på grunn av gammel psykisk utviklingshemnings-diagnose
tv2.no 12.2.2017
Sylvia (44) og mannen Trond Rikard (40) føler de er utsatt for utilgivelig og umenneskelig behandling av barnevernet, etter at sønnen deres ble tvangsadoptert bort.

En av sakene som har fått mest reaksjoner fra TV2s lesere og seere det forrige året, er saken om Natasha (24) og Erik (22) som ble fratatt tvillingene sine med hovedbegrunnelsen at Natasha hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemning. Diagnosen er senere dokumentert feil.
Slike begrunnelser kan være i strid med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 23.

Likevel blir over 200 mødre, ned diagnosen lett psykisk utviklingshemning eller kognitive vansker, årlig fratatt barna sine i følge NTNU. Totalt dreier det seg om minst 2000 barn de ti siste årene.

Kognitive vansker betyr at man har problemer med hukommelse, konsentrasjon, struktur og oppmerksomhet, og gjerne har generelle lærevansker. (…)

(Anm: Convention on the Rights of Persons with Disabilities. United Nations General Assembly. (un.org).)

(Anm: Babyen til Sylvia og Trond (44) ble IQ-testet før tvangsadopsjon. Trond Rikard (40) og Sylvia Ensby (44) på Hønefoss ble fratatt babyen sin etter at det hadde kommet en anonym bekymringsmelding om at hun var lett psykisk utviklingshemmet, noe som er dokumentert feil. – Det er helt umenneskelig. Det er helt utilgivelig det de har gjort mot oss, har Sylvia tidligere sagt til TV 2. (tv2.no 19.2.2017).)

– Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken.)

Åtte barnevernssaker til Strasbourg
nettavisen.no 14.2.2017
Åtte norske barnevernssaker skal behandles av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Regjeringsadvokaten bekrefter overfor TV 2 at åtte norske barnevernssaker har gått gjennom nåløyet i menneskerettighetsdomstolen og nå skal behandles.

Gro Hillestad Thune, som har vært dommer i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i 17 år, mener dette er et alvorlig varsel til norske myndigheter.

– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune.

Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (…)

Åtte barnevernsaker i Strasbourg: – Et ekstremt alvorlig varsel til Norge
tv2.no 14.2.2017
Gro Hillestad Thune har vært dommer i den Europeiske menneskerettsdomstolen i 17 år. Når TV 2 viser henne saken om Aimee og Arne som ble fratatt sønnen, reagerer hun sterkt.

Aimee Hansen Løland og mannen Arne Løland hadde vært samboere i 14 år før de bestemte seg for å få barn. For tre år siden fikk de en etterlengtet sønn.

For ett år siden ble han tatt av barnevernet etter vedtak i fylkesnemnda. Hovedårsaken var at Aimee hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemning.

Kan være menneskrettsbrudd
Selv om diagnosen har blitt tilbakevist av to eksperter, påvirker ikke det avgjørelsen.
– Hvordan i all verden skal vi få orden på dette barnevernsystemet i Norge? spør Gro Hillestad Thune. Hun har vært dommer i den Europeiske menneskerettsdomstolen i 17 år og mener mye tyder¨på at menneskrettighetene er brutt i Aimees sak.

– Det er sterke indikasjoner på at kravene i EMK artikkel 8 ikke er oppfylt, sier Hillestad Thune til TV 2.

Også med hensyn til fars alder kan menneskerettighetene være brutt. I følge fylkesnemnda og tingretten var heller ikke Aimees mann, Arne, egnet til å være far. Han var da 69 år og dermed «for gammel».

– For å begå et inngrep i en familie må myndighetene ha en hjemmel i loven, og her har de ikke en hjemmel i loven for å ta barn fra fedre som er over en viss alder. Punktum! (…)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
Del I - Rettigheter og friheter (lovdata.no).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
Del I - Rettigheter og friheter (lovdata.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått.(lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 1-1.Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

- Stavanger kommune dømt til å betale 1,2 millioner kroner i erstatning til mobbeoffer

Stavanger kommune dømt til å betale 1,2 millioner kroner i erstatning til mobbeoffer
dagsavisen.no 14.10.2016
Stavanger kommune er dømt til å betale erstatning til en 37-åring for mobbing i grunnskolen

37-åringen ble mobbet av andre elever både mens vedkommende gikk på en barneskole og en ungdomsskole i Stavanger.

Ifølge dommen fra Stavanger tingrett var mobbingen vedvarende og fant sted nesten daglig fra omkring tredje klasse.

LES OGSÅ: Stavanger-ungdom synes det er mindre mobbing nå

I voksenalder har 37-åringen utviklet en kronisk posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og retten la til grunn at det var den langvarige mobbingen som er årsaken til denne.

Uaktsomhet
«Når mobbingen fikk lov til å fortsette år etter år, var det åpenbart at den valgte strategien ikke førte til noen bedring. Etter rettens syn burde skolene heller ha fokusert på å identifisere mobberne, irettesette dem, involvere foreldrene til mobberne og om nødvendig sørget for at mobbere og mobbeofferet ble atskilt», heter det i dommen.

Stavanger tingrett la etter dette til grunn at oppfølgningen fra skolene var utilstrekkelig, og at det er utvist uaktsomhet ved at skolene ikke tidligere søkte å avklare 37-åringens situasjon, og ikke satte inn tiltak for å stoppe mobbingen.

Stavanger kommune anførte at saken var foreldet, men fikk ikke medhold i dette. (…)

(Anm: Mobber seg til bedre helse. Mobbing er forferdelig for ofrene. Nå viser ny forsking at mobberne selv får bedre helse. (…) Mobbing ser ut til å påvirke nivåene av lavgradig betennelse i kroppen. (nrk.no 14.5.2014).)

- Dommerne må melde fra om barnemishandling.

Kronikk: Dommerne må melde fra om barnemishandling
Trude Trønnes-Christensen advokat | Thea W. Totland advokat | Fridtjof Piene Gundersen advokat
aftenposten.no 5.2.2016
Et betydelig antall barn kunne trolig vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Rettens håndhevere velger dermed å unndra seg sin plikt til å beskytte barn. FNs barnekonvensjon Art 19, som er vedtatt som norsk lov, pålegger enhver norsk myndighet, også domstolene, å forhindre vold mot barn. Et betydelig antall barn kunne sannsynligvis vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

Så har vi politiet. Vårt kontor får flere henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barn forteller om vold og overgrep, men at politiet ikke tar saken alvorlig nok. Etterforskningen blir deretter. Grunnene kan være utenforliggende, som ressursmangel. Manglende innsikt i barnepsykologi kan også føre til svikt i forståelsen av det barnet formidler om vold eller overgrep. (...)

Vi ser flere tilfeller hvor barnet ender med å bli dømt til å bo hos den mulige overgriperen. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Halvparten av oss vil ikke snakke med barn om seksuelle overgrep. Én av to voksne tror barn blir redde av å prate om overgrep. – Det er et overraskende og alvorlig funn, sier Redd Barna. (nrk.no 27.5.2015).)

(Anm: Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere. Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet? (tv2nyhetene.no 21.2.2015).)

(Anm: Overgrep øker risikoen for diagnose. Sju av ti ungdommer ved barnevernsinstitusjoner har vært utsatt for overgrep. – 80% av dem har psykiske lidelser, sier forsker Hanne Klæboe Greger. (dagensit.no 22.6.2015).)

- Mødre får oftere redusert straff etter vold mot barn. (- Mor regnes nesten automatisk som en god omsorgsperson, selv om hun har mishandlet et barn. Det er en helt klar forskjell i de eksemplene vi har sett, sier Linneberg.)

Mødre får oftere redusert straff etter vold mot barn.
dagbladet.no 31.1.2016
42 prosent av mødrene fikk redusert straff.
MØDREVOLD: Mødre får oftere enn fedre redusert straff etter vold mot barn. (…)
Det viser en gjennomgang Aftenposten har gjort av norske dommer.

Avisen har gått gjennom 187 dommer mot foreldre som har utøvd vold mot sine barn. 9 prosent av fedrene som ble dømt, fikk reduksjon i straffen på grunn av formildende omstendigheter knyttet til foreldrerollen. For mødrene er andelen 42 prosent.
Mødrene i sakene blir også oftere omtalt med positive formuleringer enn fedrene, ifølge en språkanalyse avisen har gjort av de samme dommene.

Litteraturprofessor Arild Linneberg, som leder en forskningsgruppe for rett og retorikk ved Universitetet i Bergen, har sammen med stipendiat Line Hjorth som forsker på kjønn i retten, sett på avisens materiale.

- Mor regnes nesten automatisk som en god omsorgsperson, selv om hun har mishandlet et barn. Det er en helt klar forskjell i de eksemplene vi har sett, sier Linneberg. ©NTB

(Anm: Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Barnevoldssakene må kartlegges bedre. Aftenpostens avdekking av at mødre får en annen og mildere behandling i retten enn fedre, må få følger. (…) Løftene må følges opp. Det vil bety at det tas ut flere tiltaler, og at flere barnevoldssaker havner i rettsapparatet. Desto viktigere er det at kompetansen heves. Dette handler om det grunnleggende rettsstatsprinsippet om likhet for loven. (aftenposten.no 5.2.2016).)

(Anm: Mor blir forstått og unnskyldt i retten. Aftenpostens analyse viser at mødre tiltalt for vold mot egne barn slipper soning og får lavere straff på grunn av sin rolle som mor. Det kommer frem i en gjennomgang Aftenposten har gjort av dommer der mødre og fedre har vært voldelig mot egne barn. (…) Er det slik at samfunnet – og rettsvesenet – tror bedre om mor enn far? (aftenposten.no 1.2.2016).)

- Mødres vold mod børn overses – til skade for barnet. På nogle områder udøver moren mere vold mod børn end faren.

(Anm: Mødres vold mod børn overses – til skade for barnet. På nogle områder udøver moren mere vold mod børn end faren. »Jeg er blevet slået af min mor.« Den melding fra et barn er langt fra sjælden, for når det gælder psykisk vold og den såkaldte hverdagsvold – riv, rusk, skub og niven – løfter mødrene oftere en voldelig hånd end fædrene. Det viser en kortlægning fra Red Barnet. Når et barn fortæller, at det har været udsat for vold fra moren, risikerer beskeden at blive overhørt, fordi de færreste forbinder mødre med vold, lyder det fra Red Barnet. »Desværre risikerer børnene at blive overhørt, for generelt har vi svært ved at forbinde kvinder med vold. Men det er et faktum, at det finder sted, og kun i de mest grove voldstilfælde, hvor kvinder og børn må flygte på krisecenter, fører mændene,« siger psykolog Kuno Sørensen fra Red Barnet. (jyllands-posten.dk 9.10.2017).)

(Anm: Domstolen tok barnet mitt fra meg. Mor er viktigst. SAMVÆR: En far om å miste kontakten med sitt barn. (dagbladet.no 28.4.2016).)

(Anm: Nina Jon, førsteamanuensis, Politihøgskolen. Kampen mot stereotypiene. (…) Likestilling. Fortsatt lever kulturelle forestillinger om han som fraværende, mens hun er øm og god, særlig hvis hun er mor. (…) Helt i tråd med et relativt velkjent mønster blir Kolshus kronikk imøtegått med et innlegg i Aftenposten 3. februar fra en kvinnelig barnehageansatt, Rakel M. Sivertsen. Kolshus innlegg blir møtt med ironisering og latterliggjøring. Påstanden er at Kolshus ikke burde komme her og komme her og være fortørnet. Fedre er, ifølge Sivertsen, stort sett av et kaliber som ikke vil bli forstyrret med omsorgsoppgaver for sine barn. (aftenposten.no 7.2.2016).)

(Anm: Når småbarnsforeldre møter helsevesenet, er rangordningen klar: Mor vet mest - og best! | Thorgeir Kolshus.  (aftenposten.no 42.2016).)

- Mødre mishandler barn
nrk.no 25.10.2006
Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, og den blir sjelden oppdaget, mener fagfolk.

Sykehusene oppdager nærmere 200 tilfeller av grov barnemishandling i året, men dette kan bare være en liten del av misbruket.

Det sier overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo til NRK.

- Det kan være alt fra bruddskader på barna til skader i hodet, sier Grøgaard. (...)

Overlege Jens Grøgaard sier at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn fordi de går ut fra at det er faren som slår. (...)

(Anm: For «Jonas» ble mamma det farligste i livet. Farlige mødre Hvorfor er det så vanskelig å forestille seg at en mor kan være farlig for sitt eget barn? (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: Den farsfiendtlige feminismen. Titusenvis av fedre nektes å se sine barn. Hvis feminister ikke anerkjenner fars like rettigheter, står hele det feminstiske prosjektet på spill. BEGYNN MED FAR: - Hvis ikke det skandinaviske feministiske prosjektet skal forfalle til en slags interesseorganisasjon for nettverksbygging og utvikling av nye maktstrukturer, må det gjøres grep for fornyelse og nytenkning. Farsrollen er et mulig startpunkt, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 15.5.2017).)

- Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes.

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Natasha og Erik mener barnevernet endret dato på dokument for å ta fra dem tvillingene – Barnevernet endret datoen fra 27. juni til 17. juni - med en penn!

Fant løsning på overtid: Natasha og Erik får barna tilbake
tv2.no 13.4.2016
Barnevernet og foreldreparet ble enige om en løsning i Fylkesnemnda i dag.

Søndag kunne TV 2 fortelle om Natasha (24) og Erik Myra Olsen (21), som ble fratatt tvillingjentene sine kort tid etter fødselen. Barnevernet begrunnet dette med at Natasha som 13-åring hadde fått diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet.

Etter en kamp som har vart i et halvt år, ble saken denne uken behandlet i Fylkesnemnda. I kveld kan TV 2 fortelle at partene har funnet en løsning på saken, og at Natasha og Erik får nå barna tilbake. (…)

(Anm: Natasha og Erik vant over barnevernet: – Det blir fantastisk å flytte hjem med tvillingene til sommeren. Etter over ett års kamp der mor måtte bevise at hun ikke er utviklingshemmet, har Natasha og Erik vunnet over barnevernet. Natasha (24) og Erik Myra Olsen (22) vant fredag i tingretten og får dermed omsorgen for tvillingbarna sine tilbake. – Barnevernstjenesten har akseptert at Fylkesnemndas vedtak om at barna skal være i fosterhjem oppheves, sier Natasha og Eriks advokat, Ole Andreas Thrana til TV 2. (tv2.no 6.1.2017).)

(Anm: Natasha og Erik mener barnevernet endret dato på dokument for å ta fra dem tvillingene
– Barnevernet endret datoen fra 27. juni til 17. juni - med en penn! Det gjorde de for å kunne ta fra oss tvillingjenene våre, for andre gang. TV 2 har tidligere fortalt saken om Erik og Natasha Myra Olsen, som ble fratatt tvillingene rett etter fødselen. (tv2.no 30.12.2016).)

(Anm: Stemplet natasha feilaktig som psykisk utviklingshemmet: Barnevernet nekter å beklage til Natasha og Erik (tv2.no 14.4.2016).)

(Anm: TO PSYKOLOG-RAPPORTER HEVDER DIAGNOSEN ER FEIL: Barnevernet tok tvillingene fra Natasha og Erik bare timer etter fødselen (tv2.no 10.4.2016).)

(Anm: Ekspert rystet over barneverns-saken: – De fikk ikke en sjanse til å prøve seg som foreldre. Å ta tvillingparet fra foreldrene bare timer etter fødselen er et brudd på menneskerettighetene, mener menneskerettsjurist. En av Norges fremste menneskerettsjurister, Gro Hillestad Thune, mener barnevernet brøt menneskerettighetene da de tok tvillingjentene til Erik og Natasha på sykehuset, og begrunnet det med at mor er psykisk utviklingshemmet. Hun møtte paret i etterkant og har lest dokumentene i saken. (tv2.no 11.4.2016).)

(Anm: Barnevernet tok hennes nyfødte tvillinger på fødestuen: Legen som satte feildiagnosen på Natasha (24) går fri. (…) Saken er foreldet. Sykehuslegen som satte diagnosen på Natasha for elleve år siden, slipper tilsynssak og går fri. Årsaken er at Fylkeslegen mener saken er for gammel. Advokaten til Natasha reagerer sterkt og vil anke avgjørelsen. (tv2.no 16.5.2016).)

(Anm: RASER MOT STERILISERINGS-ANBEFALING: – Dette er diskriminering. Her dømmer man folk basert på en diagnose de kanskje ikke har. Lederen av Stortingets Helse- og omsorgskomiteen reagerer sterkt etter TV 2-avsløring om at personer med lettere psykisk utviklingshemning har blitt anbefalt sterilisering. Søndag fortalte TV 2 om 20 år gamle Tonje som flyktet fra barnevernet. Hun flyttet til Sverige og fødte barnet sitt der. Tonje hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemmet, en diagnose som trolig er feil. TV 2 har avdekket at en IQ-test brukt på flere tusen unge fra 2003 til 2009, hadde svakheter som kan ha gitt feildiagnoser. (tv2.no 22.3.2017).)

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.
dagbladet.no 24.4.2016
Europarådets menneskerettighetskommisær kritiserer Norge.

KRITISK: Europarådets menneskerettighetskommisær Nils Muiznieks mener det skal svært mye til for at foreldre skal kunne fratas sine barn.

(Dagbladet): Europarådets menneskerettighetskommisær, Nils Muiznieks, var, ifølge The European Post, svært kritisk i sine uttalelser da han denne uka besvarte spørsmål fra parliamentsmedlem Valeriu Ghiletchi i Moldova om en norsk barnevernsak hvor en norsk-rumensk familie er fratatt sine barn.

- Å ta barna fra deres foreldre er en stor sak som krever den ytterste forsiktighet fordi vi er nødt til å tenke: hva er barnets beste? Barnets beste er nesten alltid å være med foreldrene. Bare i ekstreme og eksepsjonelle tilfeller, hvor barnet kan komme til alvorlig skade på grunn av foreldrenes adferd, skal et barn midlertidig bli tatt bort fra foreldrene. (…)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Forsvinnende få mottar ettervern etter at de har fylt 20 år (- 18 år og dumpes av barnevernet.)

18 år og dumpes av barnevernet
aftenposten.no 5.11.2007
Barnevernsbarn har dramatisk høy risiko for å få et hardt liv. Tre av fire har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Dødeligheten er høyere, og flere begår selvmord. (...)

- Fungerer ikke.

Laila Dåvøy (KrF) i Stortingets helse- og omsorgskomité mener at statistikken er et tegn på at dagens lovverk og praksis ikke fungerer.

- Vi ønsker en lovfestet rett til ettervern for barnevernsbarn mellom 18-23 år, sier Dåvøy. (...)

(Anm: Jan Storø Høgskolen i Oslo og Akershus Viggo Krüger Universitetet i Bergen Veronika Paulsen NTNU. Ungdommer i barnevernet mangler et sikkerhetsnett. Forsvinnende få mottar ettervern etter at de har fylt 20 år, skriver Jan Storø, Viggo Krüger og Veronika Paulsen. Forskere i flere land har problematisert tilgangen på ettervern for unge voksne som har vært under barnevernets omsorg. Det synes å være enighet om at barnevernet ikke bør kunne overta omsorg for et barn uten å ta ansvar for barnets fremtid. (aftenposten.no 17.11.2015).)

(Anm: Gro Hillestad Thune Gro Hillestad Thune advokat og menneskerettighetsrådgiver. Debatt om barnevernet: Alle gode krefter må gå sammen. (aftenposten.no 9.11.2015).)

(Anm: Kritikk av barnevernet. Brevet er ingen hets, skriver Ragnar Næss. (morgenbladet.no 27.6.2015).)

(Anm: OVERGREPSSAKEN I SØR-TRØNDELAG: Politiet om barnepornobeslaget: – Folk vil miste nattesøvnen. Politiet har så langt gått igjennom 1,6 millioner bilder og 8000 filmer i overgrepssaken i Sør-Trøndelag. (tv2nyhetene.no 25.6.2015).)

(Anm: – Spedbarn får ikke blåmerker av seg selv. Et lite spedbarn blir båret inn på sykehuset med hevelse på hodet på størrelse med en knyttneve. Spørsmålet er: hvordan har det skjedd? Nå skal et nytt kurs gjøre helsepersonell flinkere til å se tegn på barnemishandling. (nrk.no 1.7.2015).)

(Anm: Mistenker talljuks for å skjule lovbrudd i barnevernet. Landsforeningen for barnevernsbarn frykter at barnevernstjenesten i Tromsø kommune har ofret barn for å framstå som flinkest i klassen. Nå krever landsforeningen at de granskes. (…) Får de ikke hjelp nå kan det skade dem også senere i livet, sier Veronika Løveng-Hansen. Hun er erfaringskonsulent i Landsforeningen for barnevernsbarn. Det er en medlems- og interesseorganisasjon, som jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet. (nrk.no 8.12.2015).)

(Anm: Sturla Haugsgjerd foreningen for Human Narkotikapolitikk. Martin Gedde Dahl journalist, NRK. Rus rammer ikke blindt. (…) Ja, du leste riktig: Er du blitt utsatt for seksuelle overgrep, er det 46 ganger så stor sjanse for å ende opp med nålen i armen enn nabogutten som ikke har det. (aftenposten.no 23.12.2015).)

(Anm: Krever én milliard årlig for å beskytte barn mot overgrep. (tv2.no 24.2.2016).)

- Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere

Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere
tv2nyhetene.no 21.2.2015
Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet?

– De tar person, og ikke sak. Det tror jeg går igjen og igjen, like mye i dag, som for 20 år siden, sier tidligere politimann Arvid Eik til TV 2.

Førsteamanuensis i jus, Bjarne Kvam, påpeker at det å lekke taushetsbelagte opplysninger er ekstremt viktig for demokratiet.

Vi trenger denne informasjonen for å kvalitetssikre systemer. Hadde ikke pressen blitt brukt i Monika-saken, så ville antgeligvis ingenting skjedd, sier han, og legger til:

– Et system klarer ikke å reparere seg selv uten at man har en offentlighet og en pressefrihet knyttet til virksomheten. (…)

(Anm: Varslere (medisinske re) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Hva skjer når varsleren blir marginalisert? (…) Når noen er en varsler, er det pressens oppgave å undersøke saken, og det har ennå ikke pressen gjort. Det er vårt felles ansvar å sørge for at de andre stemmene kommer frem. (aftenposten.no 24.7.2015).)

(Anm: Vekk med knebling og fryktkultur! Helsetjenesteaksjonen ønsker ikke bruk av en fryktkultur for å stoppe dem som tør å si imot. (dagensmedisin.no 21.8.2015).)

(Anm: Disse politi-feilene er blitt pensum. Monika-saken inn i politiets utdanning (vg.no 14.3.2015).)

(Anm: «Aldri mer Christoffer» (aftenposten.no 20.12.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politi-skandalen Monika-saken har svekket tilliten til politiet – og dette rammer politiet over hele landet. Det viser en fersk meningsmåling. (vg.no 9.5.2015).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokat: - Barnevernet la fram falsk rapport i retten. Kvinne fikk tilbake omsorgsretten da saken ble behandlet på nytt. (dagbladet.no 28.5.2015).)

(Anm: Et oppgjør med varsleplikten (morgenbladet.no 20.2.2015).)

(Anm: Horne: – Trakasseringshistoriene viser at vi fortsatt har en vei å gå. Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) roser Twitter-kampanjen der norske kvinner deler sine historier om seksuell trakassering i hverdagen. Hun varsler en ny lov som skal styrke diskrimineringsvernet. (nrk.no 17.4.2015).)

- Hver femte lege har noengang mistenkt barnemishandling uten å anmelde (- Ønsker seg mer kunnskaper om barnemishandling)

Läkare misstänker brott men anmäler inte
skaraborgslanstidning.se 8.4.2015
Läkarna i Marijke Talsmas undersökning önskade sig mer kunskaper kring barnmisshandel och en stödperson att luta sig mot för att våga anmäla oftare.

Våld. Var femte läkare har någon gång misstänkt barnmisshandel utan att anmäla.

- Det är lätt att tänka att någon annan ska ta tag i det, säger distriktsläkaren Marijke Talsma, som har gjort en undersökning bland sina kolleger.

Lagen är tydlig. Läkare och annan personal inom hälso- och sjukvården har en skyldighet att anmäla om de misstänker att ett barn far illa, men många väljer att avstå.

– Alla läkare kommer någon gång att möta ett barn som har utsatts för misshandel. Ändå svarar drygt hälften av alla distriktsläkarna i undersökningen att de aldrig gjort en anmälan, säger Marijke Talsma, som nyligen fick sin artikel i ämnet publicerad i en internationell tidskrift. (…)

(Anm: «Hvor mange overgrepssaker må rulles opp før vi våkner?» Leder, Stine Sofies stiftelse Ada Sofie Austegard (nrk.no 22.5.2015).)

(Anm: Tiltale: Overlege unnlot å gripe inn når ektemannen mishandlet datteren. Et ektepar på Østlandet er tiltalt i en grov familievoldssak. I fem år skal datteren deres ha blitt psykisk og fysisk mishandlet. Overlegen er tiltalt for at hun ikke skal ha grepet inn, iverksatt tiltak eller varslet fra om mishandlingen datteren skal ha blitt utsatt for fra sin far. (vg.no 15.1.2016).)

(Anm: Kvinnelig overlege dømt for ikke å ha beskyttet datteren sin. Først slo ektemannen kona, så mishandlet han datteren deres i fire år. Nå er den kvinnelige overlegen dømt til 45 dagers betinget fengsel for ikke å ha grepet inn for å stanse overgrepene. (aftenposten.no 9.2.2016).)

(Anm: Skrekktallene: Kraftig økning i antall seksuelle overgrep mot barn i Norge. Aldri før har så mange seksuelle overgrep mot barn blitt avdekket. Kripos forteller om en økning på over 100 prosent. Se oversikten over alle overgriperne som har blitt dømt i år. (tv2nyhetene.no 3.1.2016).)

(Anm: Nær ved å slå barnet ditt? - Noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for, ifølge ekspert. (…) - Forskning viser at det å leve med frykt for sinne og vold fra foreldre er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for, sier Steinar Sunde, psykologspesialist ved Familievernkontoret i Molde til KK.no. (kk.no 12.10.2015).)

(Anm: De grove voldssakene mot barn har gjort stort inntrykk på Stortinget. Flertallet på Stortinget ber nå Regjeringen om en detaljert og konkret plan for å forhindre vold og overgrep mot barn. (aftenposten.no 24.5.2015).)

(Anm: Slik forebygger barnehagene overgrep. ** Barnehagetopp: Har bedt om fellesregler i ti år  ** Røe Isaksen til VG: Vurderer nasjonale retningslinjer. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for forebygging av overgrep på barn i barnehager. Dette må kommunene gjøre selv, og praksisen varierer, viser en gjennomgang VG har gjort. (vg.no 24.5.2015).)

(Anm: Her står kommunens rådgiver og skylder på to barn for farens gjentatte overgrep. ERKJENNER UAKTSOMHET: Gjøvik kommune erkjenner uaktsomhet og kommer med en beklagelige overfor barna kommunen har sviktet. Spørsmålet om oppreisning mener formannskapet bør vente. (nettavisen.no 28.5.2015).)

(Anm: – Barn kan huske overgrep resten av livet. Minner fra alvorlige påkjenninger slettes aldri fra hjernen. Barn som er utsatt for overgrep kan derfor slite med plager for alltid, mener psykolog. (nrk.no 22.5.2015).)

(Anm: Facing suspected child abuse - what keeps Swedish general practitioners from reporting to child protective services? Scand J Prim Health Care. 2015 Mar;33(1):21-6. Epub 2015 Feb 13.)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Monika-saken: Politiet innrømmer grove feil. * Manglet ledelse * Selvmordsteori dominerte * Internt gruppepress. (aftenposten.no 9.3.2015).)

(Anm: #Nedlasterne. Her ser du 95.000 nedlastere av overgrep. VERDENSKARTET: Bildet viser hvor i verden nedlastingene av overgrepsmateriale har skjedd. (vg.no 3.10.2015).)

(Anm: Etterforsker overgrep mot barn: – Det verste er barnegråten. (…) – I dag er ikke etterforskningsjobben et prestisjeyrke. Lønnen er lavere enn tidligere, og det følger ikke med noen ekstra goder, sier politibetjenten. Hun forteller at de unge og uerfarne i politiet ofte må jobbe med overgrepssakene. (nrk.no 29.11.2015).)

(Anm: – Foreldre kan bli så slitne at «de går i svart». Barnegråt og mangel på søvn kan gjøre foreldre så slitne at de kan skade barna sine. Flere helsesøstre ønsker den gamle husmorvikarordningen tilbake, og tror avlastning i hjemmet kan forebygge vold mot barn. (nrk.no 9.12.2015).)

(Anm: Hvert tredje seksuelle overgrep mot barn begås av et annet barn. I Norge risikerer overgriper og offer å bli plassert på samme institusjon. (…) At Norge ikke har noe tilbud til overgripere under 18 år, bekymrer stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad fra KrF. (aftenposten.no 23.2.2016).)

(Anm: Barneombudet: – Må aldri bortforklares. Barneombud Anne Lindboe advarer foreldre mot å bortforklare seksuell vold som vanlig lek, og oppfordrer til å snakke med barn om grensesetting. – Voksne må aldri bortforklare eller tolke dette som normal lek, for det skjer noen ganger i slike saker, sier barneombud Anne Lindboe. (nrk.no 8.4.2016).)

(Anm: Overgrepsofre får 7 millioner kroner. Over 100 fornærmede får til sammen sju millioner kroner i oppreisning etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av en tidligere musikklærer. (nrk.no 2.3.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

  • otal mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
  • Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
  • Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
  • Mangler ved lovverk og forskrifter.
  • Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Her blir barna avhørt om hva som skal ha skjedd i barnehagen. Her, på Statens barnehus i Tromsø, har et titall barn blitt avhørt i barnehagesaken. Politiet frykter flere ofre enn det som er avdekket og vil avhøre minst 30 barn tilsammen. (aftenposten.no 20.5.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Overgrepsdømt må betale millionerstatning. En mann, som i fjor ble dømt for en rekke seksuelle overgrep mot mindreårige gutter, er nå dømt til å betale en av guttene vel 1,7 millioner kroner i erstatning. (nrk.no 25.5.2015).)

(Anm: Pris til Thomas Ergo Aftenblad-journalist Thomas Ergo (43) ble overrasket da han torsdag fikk pris for sitt engasjement for rettssikkerheten for folk med utviklingshemming. Journalist Thomas Ergo (43) har i flere år laget saker om rettssikkerheten for utviklingshemmede i Norge. (aftenbladet.no 26.4.2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslege slår alarm: Tilbud til utviklingshemmede barn uforsvarlig. ** Rapport: Omsorgssenter sviktet på viktige punkter  ** Aberia-direktør beklager. (…) – Det er bekymringsfullt at vi i nesten alle tilsyn avdekker sentrale mangler. Men man kan ikke føre tilsyn med enhver institusjon i hele Norge, sier fylkeslege i Oslo og Akershus Petter Schou. (vg.no 21.8.2015).)

(Anm: Barnehusene: Ikke pålagt å hjelpe unge overgripere. Stadig flere barn avhøres på Statens barnehus i Oslo. På tross av at barnehuset selv ønsker å gi hjelp til unge overgripere, er de ikke pålagt å gjøre det. (vg.no 1.9.2015).)

– Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet.

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet
vg.no 9.5.2015
Politi-skandalen Monika-saken har svekket tilliten til politiet – og dette rammer politiet over hele landet. Det viser en fersk meningsmåling.

Hele 43 prosent av de spurte oppgir at tilliten til politiet er svekket etter at politiledelsen i Bergen motarbeidet å gjenoppta den henlagte saken trass i klare signaler på at dette kunne være en drapssak.

LES OGSÅ: Monika-saken – slik ble den en politiskandale (…)

(Anm: Svekket tillit til norsk politi etter Monika-saken. Bergenspolitiets håndtering av Monika-saken har svekket folks tillit til politiet over hele landet, viser en meningsmåling. (nrk.no 9.5.2015).)

- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være.

1 prosent av voldtektene ender med fellende dom
aftenposten.no 23.4.2015
- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være. Det er ikke en rettsstat verdig, mener voldtektsforsker Siri Thoresen. (…)

Amnesty: Politiet har et ledelsesproblem
FN rettet senest i fjor kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild, var dommen.

Patricia Kaatee, spesialrådgiver på voldtekt i Amnesty International, er «svært bekymret».

- Vi har mislyktes når overgrepsutsatte ikke orker påkjenningen ved anmeldelse og rettssak. Når normen ikke lenger er å anmelde så alvorlige overgrep, blir det i realiteten straffefritak for voldtekt. Og overgrepene fortsetter, sier Kaatee. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Vi må leve med at det er mange henleggelser
nrk.no 15.12.2014
Nær 80 prosent av alle voldtektssaker som etterforskes blir henlagt.

Krevende bevisbilde og sene anmeldelser gjør at sakene sjelden når domstolene. – Vi må innse at vi må leve med at det er mange henleggelser, også i framtiden, sier Beate Brinch Sand i Oslopolitiet. (...)

(Anm: Politigransking: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker. Politiet får kritikk for slurv, dårlige rutiner og sviktende kompetanse i grunnleggende etterforskning. (aftenposten.no 23.4.2015).)

(Anm: Justisministeren: politi og påtalemyndighet har sviktet. Det store flertallet av voldtektsofre som ikke orker eller ser håp i å anmelde, er vårt aller største problem, mener justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: 8 myter om voldtekt. Fordommer og myter om voldtekt får alvorlige konsekvenser. (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: #bare1av100: Anders Anundsen vil ikke svare på Trine Eilertsens utfordring. Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, utfordret justisministeren til å sette stillingen sin inn på å rydde opp i voldtektssituasjonen. Det vil ikke Anders Anundsen (Frp) svare direkte på. (aftenposten.no 2.5.2015).)

(Anm: #bare1av100: Tør du, Anundsen? Det skjer ingenting med voldtektstallene før en justisminister setter stillingen sin inn på å snu utviklingen (aftenposten.no 28.4.2015).)

- Christoffers mormor mener dyr har bedre rettigheter enn barn i Norge

Christoffers mormor mener dyr har bedre rettigheter enn barn i Norge
nrk.no 21.12.2014
Ragnhild Gjerstad er glad for at barnebarnet, Christoffer Gjerstad Kihle, som døde av mishandling da han var åtte år, fronter kampanjen som skal få foreldre til å våkne opp.

Nettverket Reddesmå.no har de siste tre årene samlet nærmere 16.000 underskrifter i kampen for barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt. (…)

(Anm: - Når du har mistanke, må du gjøre noe (kk.no 18.6.2014).)

(Anm: Har vi egentlig lært av Christoffer-saken? (aftenbladet.no 21.2.2013).)

(Anm: Legeliv: – Enklest å lukke øynene Det er en mental utfordring å akseptere at alvorlig omsorgssvikt og mishandling virkelig forekommer. Det er enklest å lukke øynene. (dagensmedisin.no 23.3.2015).)

(Anm: Mangler fagfolk som kan ta vare på overgrepsutsatte barn (nrk.no 27.2.2015).)

(Anm: Teachers' Duty to Report Child Abuse and Neglect and the Paradox of Noncompliance: Relational Theory and “Compliance” in the Human Services. Law & Policy 2014 (Article first published online: 4 JUN 2014).)

- Overgrep mot barn: 5 måneder fengsel | Drukning av hund: 6 måneder fengsel

Overgrep mot barn: 5 måneder fengsel | Drukning av hund: 6 måneder fengsel
aftenposten.no 22.3.2015
Hardere straff for å drukne en hund enn for misbruk av barn

Dette er den andre gangen 34-åringen på tegningen er tiltalt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Forrige gang slapp han ut etter å ha sonet to måneder av en dom på fem måneders fengsel. Nå risikerer han forvaring.

2. mars begynte en av norgeshistoriens groveste overgrepssaker i Drammen tingrett. På tiltalebenken sitter det tre menn og to kvinner. Én av dem er dømt for lignende forhold tidligere; en 34 år gammel mann.

Mens rettssaken i Drammen fortsatt var i startfasen, ble det avsagt en dom et annet sted i landet. Moss tingrett dømte en mann til ubetinget fengsel i seks måneder for å ha druknet sin egen hund ved å kaste den over rekkverket på en bro, bundet til et betongrør. (…)

(Anm: – Spekulativt å sammenligne drukning av hund med overgrep mot barn. Provosert professor raser over oppslag om at avliving av en hund gav strengere straff enn overgrep mot barn. Hun mener det er feil å sette svake grupper opp mot hverandre. (aftenposten.no 23.3.2015).)

(Anm: Aftenposten redaksjon. Økte strafferammer redder ikke barn. (aftenposten.no 24.3.2015).)

(Anm: NOAH-leder Siri Martinsen kritiserer Aftenposten: Spekulativt om vold mot barn og dyr.  Det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot barn (og voksne) - men det er ikke den som Aftenposten impliserer. (aftenposten.no 24.3.2015).)

- Barns rettssikkerhet sviktes grovt

Barns rettssikkerhet sviktes grovt
aftenposten.no 17.2.2015
Anne Lindboe, barneombud
Barn som utsettes for vold er prisgitt voksne. Derfor må de prioriteres. Det er på tide medet klart  signal til politiet om at barns rettssikkerhet får høyeste prioritet. Slik er det ikke i dag.

Regjeringens lenge ventede politireform kan være nøkkelen til barns rettssikkerhet. Riksadvokatens rapport om politiets håndtering av Monika-saken konkluderer med at etterforskningen var mangelfull. Den avslører mangler i politiets kompetanse og etterforskningsledelse, og er egnet til å svekke den allmenne tilliten til politiet. Saken er dessverre ikke enestående. Nå må Regjeringen vise handlekraft og sørge for at politiet settes i stand til å ivareta barns rettssikkerhet.

Politiets håndtering har ikke bare betydning for en eventuell straffesak. Politiets vurdering får i praksis betydning for hvilken oppfølging barnet får med helsetilbud, barnevern, og om barnet blir   trodd i en eventuell samværssak.

Regjeringens varslede politireform handler om så mye mer enn antall politidistrikter. Den kan gi en unik mulighet til å gjøre politiet i stand til å etterforske og oppklare volds- og overgrepssaker mot barn. Dagens organisering av politiet er til hinder for at saker om vold og overgrep mot barn blir etterforsket og oppklart. Det er helt avgjørende at politiet nå organiserer seg på en måte som sikrer solide fagmiljøer med spisset kompetanse til å håndtere denne typen saker. Politiet må også få et klart mandat om å prioritere vold og overgrep mot barn. (…)

(Anm: Barneombudet: – Unge må involveres i tjenester som omhandler dem. Mange kommuner går glipp av den unike kunnskapen barn og unge har om lokalsamfunnet sitt, mener Barneombudet. (kommunal-rapport.no 12.1.2016).)

(Anm: Kripos-etterforsker tror ikke den rystende overgrepssaken i Drammen er unik. – De norske sakene finnes der ute, og det finnes mange av dem, sier politioverbetjent i Kripos Bjørn- Erik Ludvigsen. (nrk.no 2.3.2015).)

(Anm: Barneombudet slår alarm om tvangsbruk mot barn på institusjoner. Tvang mot barn og unge på institusjoner foregår i et urovekkende og ulovlig omfang, sier barneombud Anne Lindboe. (…) - Barneombudet har over flere år fått bekymringsfulle meldinger om utstrakt bruk av tvang mot barn på barneverns- og psykisk helseverninstitusjoner. Etter å ha gjennomført kartleggingen er vår bekymring ikke blitt mindre. Vi har funnet et alarmerende omfang av tvangsbruk, og mange av barna opplever dette som nye overgrep, forteller Lindboe til NTB. (aftenposten.no 22.9.2015).)

(Anm: – Gjør at overgrep mot barn kan fortsette. Unicef Norge mener at manglende etterforskning av personer som laster ned overgrepsbilder av barn, kan gjøre at overgrep mot barn i Norge fortsetter. (nrk.no 2.4.2015).)

(Anm: Over hundre fagfolk bekymret for barnevernet. En lang rekke barn blir utsatt for grov uforstand og overgrep i dagens barnevern, mener en gruppe fagfolk som har overlevert en bekymringsmelding til Regjeringen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Politiet mangler etterforskere til datafunn som viser overgrep mot barn. ** Enorme mørketall innen overgrepssaker mot barn ** Kripos og Barneombudet bekymret for barns manglende beskyttelse  ** Fildeling og direkteoverføring av overgrep utfordrer politiet (vg.no 12.3.2015).)

(Anm: Hører om stadig grovere voldshendelser. Barneombud Anne Lindboe forteller at hun hører om grovere vold mot barn enn noensinne tidligere. Hun etterlyser mer forskning rettet mot yngre barn. (nrk.no 20.3.2015).)

(Anm: - Det nytter å kjempe, man må aldri gi opp. Et håndskrevet brev på fem linjer var alt som skulle til. (aftenposten.no 2.5.2015).)

- Ulikhet for loven (- En ubalanse mellom sakens parter)

Ulikhet for loven
Marte Svarstad Brodtkorb advokat, leder, Advokatforeningen Oslo krets
aftenposten.no 19.6.2015
Det finnes ett sted som meget effektivt kan bekjempe offentlige totalitære, lukkede systemer og kulturer, og det er i domstolen. Forutsetningen er at sakens parter er jevnbyrdige, skriver artikkelforfatteren.

Mer enn 100 leger, advokater, psykologer og andre fagfolk som jevnlig møter barnevernet gjennom sitt yrke, leverte i forrige uke et opprop til Regjeringen der de uttrykker bekymring over barnevernets arbeid.

Vi ser … «stadig eksempler på at etaten fremstår som en dysfunksjonell organisasjon som foretar omfattende feilvurderinger med alvorlige konsekvenser», heter det blant annet i oppropet.

En ubalanse mellom sakens parter
Kan årsaken være den svekkede rettshjelpsordningen?

Den som ikke selv kan betale for advokat i slike saker, er prisgitt fri rettshjelp. Prisen er da begrenset til offentlig salærsats på kr. 970 i timen, og advokaten vil bare få bevilget et meget begrenset antall timer til å jobbe med saken din.

Det finnes ett sted som meget effektivt kan bekjempe offentlige totalitære, lukkede systemer og kulturer, og det er i domstolen

Kontrasten er stor til sakens motpart, nemlig staten. Staten stiller med erfarne og gjerne håndplukkede advokater, til en pris på 1400 kroner i timen og oppover.

Statens advokater har barnevernet i ryggen som et sekretariat til mer eller mindre fri benyttelse, og barnevernets sakkyndige står til deres disposisjon.

Statens advokater får dessuten betalt for hver eneste time saken krever. Denne ubalansen mellom sakens parter, fører nødvendigvis til at barnevernet noen ganger vinner saker de burde ha tapt. (…)

Det finnes ett sted som meget effektivt kan bekjempe offentlige totalitære, lukkede systemer og kulturer, og det er i domstolen. Forutsetningen er at sakens parter er jevnbyrdige. (...)

- Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %)

Antipsychotic Use May Increase the Risk for Diabetes in Some Children (Bruk av antipsykotia kan øke risikoen for diabetes hos barn)
dgnews.docguide.com 6.4.2015
PHILADELPHIA -- April 6, 2015 -- Prescription antipsychotics may elevate a child’s risk not only for significant weight gain, but also for type 2 diabetes by nearly 50%, according to a study published today in JAMA Pediatrics.

The study also showed that among children who were receiving antipsychotics and antidepressants, the risk for diabetes may double. (…)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

JAMA: - Brukere av antipsykotika hadde mer enn tredoblet risiko for type 2 diabetes. (- Antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes.)

(Anm: Antipsychotics and the Risk of Type 2 Diabetes Mellitus in Children and Youth (Antipsykotika og risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom). (...) When the cohort was restricted to children 6 to 17 years of age, antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes (HR = 3.14 [95% CI = 1.50-6.56]), and the risk increased significantly with increasing cumulative dose (P < .03). The risk was increased for use restricted to atypical antipsychotics (HR = 2.89 [95% CI = 1.64-5.10]) or to risperidone (HR = 2.20 [95% CI = 1.14-4.26]).JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013).)

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer kompleks I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Pancreatic mitochondrial complex I exhibits aberrant hyperactivity in diabetes. (…) Highlights • Pancreatic mitochondrial complex I shows hyperactivity in diabetes. • Complex I hyperactivity is associated with increased NADH/NAD+ redox imbalance. • Complex I hyperactivity is associated with increased oxidative stress and cell death. • Complex I hyperactivity is linked with compromised cellular anti-oxidative stress capacity such as decreased sirt3 and NQO1 expressions. Biochem Biophys Rep. 2017 Sep;11:119-129.)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Paradoks: De raskeste diabetikere dør tidligst. De raskeste type 2-diabetikere har dobbelt så høj dødelighed som de sygeste, og manglende forebyggende medicin synes at være synderen. Derfor skal den kommende nationale handleplan, Diabetesplan 2, sikre, at alle med diabetes får den optimale forebyggende behandling. Det mener Diabetesforeningen. Det lyder umiddelbart paradoksalt, men de raskeste type 2-diabetikere er faktisk dem, der dør tidligst. En dansk undersøgelse viser, at 12,4 procent af de diabetikere, der har mindst problemer med blodsukkeret, dør syv år efter, de får stillet diagnosen diabetes, mens tallet ligger helt nede på 6,5 procent for de sygeste diabetikere. (diabetes.dk 21.11.2016).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer kompleks I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Pancreatic mitochondrial complex I exhibits aberrant hyperactivity in diabetes. (…) Highlights • Pancreatic mitochondrial complex I shows hyperactivity in diabetes. • Complex I hyperactivity is associated with increased NADH/NAD+ redox imbalance. • Complex I hyperactivity is associated with increased oxidative stress and cell death. • Complex I hyperactivity is linked with compromised cellular anti-oxidative stress capacity such as decreased sirt3 and NQO1 expressions. Biochem Biophys Rep. 2017 Sep;11:119-129.)

(Anm: Effekter av MPTP på serotonerge nevronale systemer og mitokondrie Complex I aktiviteten i den levende hjernen: En PET-studie på bevisste rhesusaper. (Effects of MPTP on Serotonergic Neuronal Systems and Mitochondrial Complex I Activity in the Living Brain: A PET Study on Conscious Rhesus Monkeys. (Effects of MPTP on Serotonergic Neuronal Systems and Mitochondrial Complex I Activity in the Living Brain: A PET Study on Conscious Rhesus Monkeys.) J Nucl Med. 2017 Mar 9. pii: jnumed.116.189159.)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mitokondriell energimangel fører til hyperproliferasjon av skjelettmuskel-mitokondrier og økt insulinfølsomhet. (...) Vi fremlegger bevis på at mitokondrier bidrar til etiologien (sykdomsårsaken) til metabolsk sykdom. (…) Diabetes er assosiert med svekket glukosemetabolisme i nærvær av overskudd av insulin. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2017;114(8) (February 21, 2017).)

(Anm: Forskrivninger av midler til behandling av diabetes øker med en tredjedel i løpet av fem år. (Diabetes prescribing rises by a third over five years. The number of prescriptions for drugs that treat type 2 diabetes that were dispensed by pharmacies in England has risen by one third (33%) in five years, according to research carried out by analytic database provider EXASOL.) BMJ 2016;355:i5484 (Published 10 October 2016).)

(Anm: Yngre med type 2-diabetes rammes hårdt. Er man under 45 år, når man får type 2-diabetes, har man ofte allerede tidlige tegn på øjen- og nyreskader, viser nyt dansk studie. (diabetes.dk 14.9.2016).)

(Anm: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors Decrease Pancreatic Insulin Secretion in Older Adults and Increase the Risk of Insulin Dependence in Type 2 Diabetes Patients. J Clin Psychiatry. 2016 Aug 2.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika hadde dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.) Våre funn understreker den kliniske betydningen av tannpleie og behandling, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å kunne redusere fremtidig risiko for demens. (…) Personer med 10-19, 1-9 og ingen tenner hadde hhv. 62 %, 81 % og 63 % høyere risiko for demens enn personer med > 20 tenner. (medicalnewstoday.com 10.3.2017).)

(Anm: Derfor kan du få demens av diabetes. Diabetes øker risikoen for alzheimer. Den gode nyheten er at du i stor grad kan påvirke risikoen selv. (dagbladet.no 2.7.2016).)

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Role of mitochondrial DNA variation in the pathogenesis of diabetes mellitus. Mitochondria are crucial intracellular organelles where ATP and reactive oxygen species are generated via the electron transport chain. They are also where cellular fate is determined. There is a growing body of evidence that mitochondrial dysfunction plays an important role in the pathogenesis of type 2 diabetes. (…)  Front Biosci (Landmark Ed). 2016 Jun 1;21:1151-67.)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.) (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre. (…) Den förhöjda risken för höftfraktur gällde alla de vanliga antidepressiva läkemedlen, SSRI-preparat, mirtazapin och SNRI-preparat (selektiva serotonin- och noradrenalinåterupptagshämmare. Sambandet gällde även då det kontrollerats för andra faktorer som ålder, annan medicinering som ökar fallrisken, benskörhet, socioekonomisk status, kroniska sjukdomar och psykiatriska diagnoser.) (lakemedelsvarlden.se 12.1.2017).)

(Anm: Heart disease risk higher with latent tooth infection. If you missed your last dental checkup, a new study might encourage you to book that appointment right away; researchers have identified a higher risk of heart disease for individuals who have hidden tooth infections. (…) Last year, for example, a study published in Infection and Immunity suggested that the bacterium involved in gum disease may also raise the risk of heart disease. Now, researchers from the University of Helsinki in Finland have uncovered a link between dental root tip infection, known as apical periodontitis, and greater risk for acute coronary syndrome (ACS) - an umbrella term for conditions that involve blocked blood flow to the coronary arteries. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: Munhälsan bättre än på 80-talet – men tandlossning ökar igjen. De två största tandsjukdomarna karies och parodontit (tandlossning) minskade fram till 2008. Därefter ökade antalet individer med parodontit och den positiva utvecklingen för karies stannade av. – Även om munhälsan har förbättras under denna 30-årsperiod ser vi en försämring mellan 2008 och 2013 då det gäller främst tandlossning, säger Kristina Edman vid Uppsala universitet har undersökt munhälsans utveckling över en trettioårsperiod. (forskning.se 3.5.2016).)

(Anm: Diabetikere skal motiveres til motion og medicin. Det er en stor udfordring at motivere patienter med type 2-diabetes til at tage medicin og ændre livsstil. Nyeste forskning tyder på, at motiverende samtaler og individuelle behandlingsforløb kan have stor effekt hos kvinder. En dårligt behandlet type 2-diabetes kan have alvorlige følger. Man risikerer at blive blind, at få nyreskader, hjertesvigt og sår, som ikke kan hele, hvilket kan føre til amputationer af for eksempel tæerne. (videnskab.dk 20.1.2016).)

(Anm: Experts of the University of Cadiz create a new model shedding light on the relationship between Alzheimer and diabetes. In recent time, many epidemiological studies have proved very close links existing between diabetes and Alzheimer´s disease. In fact, it has been stated that diabetes is a significant risk factor for suffering from Alzheimer and vascular dementia, the two main causes of dementia. (medicalnewstoday.com 11.1.2016).)

(Anm: Risk for Incident Diabetes Mellitus Following Initiation of Second-Generation Antipsychotics Among Medicaid-Enrolled Youths Online Only. JAMA Pediatr. 2015;169(4):e150285. (April 6, 2015).)

(Anm: Högre överdödlighet hos unga med typ 2-diabetes. Personer med typ 2-diabetes som är yngre än 55 år har högre dödlighet jämfört med friska i samma ålder, enligt en svensk studie med fler än 400 000 diabetespatienter. (…) Personer med typ 2-diabetes som var yngre än 55 år hade en två till tre gånger högre överdödlighet jämfört med friska personer i samma åldersgrupp. En ökad risk fanns även hos personer med välkontrollerade blodsockernivåer. (dagensmedicin.se 29.10.2015).)

- Politikk og rettsvern

Politikk og rettsvern
Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
dn.no 24.4.2015
Hvorfor skal rettsvernet være dårligere ved seksuell trakassering enn ved annen trakassering?

Denne uken er det Høyre som har landsmøte. Kanskje kan vi håpe på mer rettslig orientert regjeringshjelp her? Skriver Hege Skjeie. Her fra Erna Solbergs åpningstale igår. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: To parallelle prosesser for familier i konflikt - både i fylkesnemnd og i domstolen - gjør at det tar lengre tid før en kan avgjøre hvor barnet skal bo. Regjeringen vurderer ny domstol for familiesaker. Antall barnevernssaker som bringes inn for domstolene er nesten fordoblet de siste årene. (aftenposten.no 3.5.2015).)

- Ny forskning: – Barn blir ikke hørt i barnevernssaker

Ny forskning: – Barn blir ikke hørt i barnevernssaker
nrk.no 11.4.2015
Svein Arild Vis har forsket på om barn får komme til orde i saken deres. Resultatet er nedslående.

– Det er klart det er bekymringsfullt at barnas ønsker ikke blir vektlagt i mange saker. Det finnes en del forskning som viser at hjelpetiltakene blir bedre og mer effektive dersom barnet er tatt med i prosessen, sier Svein Arild Vis, forsker ved UiT–Norges arktiske universitet til NRK.

Han har nylig avsluttet arbeidet med doktorgradsavhandlingen sin, som konkluderer med at det er stor variasjon i hvordan barn inkluderes i barnevernssaker. Det gjelder både hvor vidt saksbehandlerne i det hele tatt prater med barna, og i hvor stor grad barnas meninger blir vektlagt. (…)

(Anm: Fostermoras siste farvel. Skilles fra gutt (15) med autisme og Downs syndrom etter 14 år. Tapte striden mot Barnevernet. Ble ikke hørt. Gro Miklasen skilles nå fra fostersønnen som hun elsker som sitt eget barn fordi hun ikke til enighet med Barnevernet om ny kontrakt.
Saken har vekket skarpe reaksjoner. En uderskriftskampanje på internett med krav om at Barnevernet må snu i saken, opprettet av ei gruppe «foresatte med barn med ulike behov for spesielle tilbud», samlet på kort tid 2514 underskrifter. De reagerer på at gutten nå blir dratt ut fra sine trygge omgivelser og plassert på institusjon. (dagbladet.no 29.2.2016).)

(Anm: Refser barnevernet for lovbrudd, men vil ikke ta i konflikten som førte til at gutt (15) med Downs og autisme er skilt fra fostermor. Fylkesmannen har konkludert i tilsynssak mot barnevernet i Bydel Bjerke. (dagbladet.no 10.8.2016).)

(Anm: Barnevernet spurte aldri gutt (15) med Downs og autisme om hva han selv mente om å bli skilt fra fostermora etter 14 år. - Lovbrudd, mener barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp). (dagbladet.no 18.5.2016).)

(Anm: Autisme-eksperter omtaler Gro som «uvanlig flink». Det hadde ingen betydning for barnevernet. Fostermora skilles fra gutt (15) med autisme og Downs syndrom etter 14 år.(...) I går reiste bystyrerepresentant Carl I. Hagen krav om at det umiddelbart blir kalt inn til et ekstraordinært bydelsutvalgsmøte om saken. (dagbladet.no 3.3.2016).)

(Anm: 15-åringens biologiske mor: - Grusomt å tenke på hvordan han vil ha det inni seg når han blir revet bort fra Gro. Unn Berg er ikke i tvil om at gutten med autisme og Downs syndrom har det best hos fostermora si. (dagbladet.no 29.2.2016).)

(Anm: Barnevernleder sendte SMS til fostermor etter intervju med Dagbladet. - Dette kan ikke oppfattes å være noe annet enn en trussel, sier stortingspolitiker. (dagbladet.no 4.3.2016).)

(Anm: Solveig Horne: - Svært uheldig å måtte flytte fra velfungerende fosterhjem. Barneministeren ber lokalpolitikerne våkne opp. (dagbladet.no 4.3.2016).)

(Anm: Barnevernet avslo krav om flyttestans: Fostersønn (15) med autisme og Downs syndrom er flyttet til institusjon i Oslo. Fostermora bestrider nå at hun har sagt opp fosterhjemsavtalen med barnevernet og går til kamp. (dagbladet.no 5.3.2016).)

(Anm: Vil at flere fosterhjemsbarn skal bo hos slektninger. Forskning viser at å bli plassert hos slektninger er bedre for fosterhjemsbarn. Nå vil regjeringen lovfeste at familien alltid vurderes som fosterhjem i omplasseringssaker. (dagbladet.no 26.3.2016).)

- Vil ha gratis advokat i barnefordelingssaker

Vil ha gratis advokat i barnefordelingssaker
tv2.no 29.3.2016
«Jeg har brukt mer enn 400.000 på advokater, mens mor har fått fri rettshjelp»

SKJEVHET: Advokat Gunhild Lærum mener foreldrene bør stille likt i saker som handler om barnefordeling og samvær. Her er Lærum i FDollo tingrett sammen med advokat Gard A. Lier i 2010.

I rettstvister om omsorgsrett for barn stiller ofte mor og far med helt ulike forutsetninger. Det vil advokat Gunhild Lærum ha slutt på.

– Jeg mener man bør ha fri sakførsel i barnefordelingssaker og i rene samværssaker. Da starter man likt, da kan ikke den ene bruke det som et moment at man har ikke noe å tape økonomisk på å gå i retten. For det er kostbart med advokater, sier advokat Gunhild Lærum.

I mer enn 20 år har Lærum jobbet med saker hvor foreldrene er uenige om omsorg og samvær med barn. Hun har erfart hvordan en rettsprosess kan slå ut svært ulikt økonomisk for mor og far.

Fri rettshjelp eller sakførsel er behovsprøvd. Grensen går på 246.000 kroner per år. Ofte tjener kvinner mindre enn menn, og får fri sakførsel.

– Hvis alle innvilges fri sakførsel, starter alle likt, og økonomi blir ikke et motiv, påpeker Lærum. (…)

- Misvisende om fylkesnemndene. (- Rapporten tegner et glansbilde av fylkesnemndene) (- Solveig Horne kan ha blitt forledet.)

Misvisende om fylkesnemndene.
Geir Kjell Andersland, nemndsleder, medlem av særdomsutvalget.
aftenposten.no 26.6.2015
(…) Videre er Bjøros beskrivelse av fylkesnemndenes arbeidsmåte lite i samsvar med hva som faktisk foregår. Det er ikke korrekt at det i fylkesnemnda er «stort sett ingen bevisprøving for å finne sannheten bak det som kan fremstå som systematisk manipulering». (…)

Fylkesnemnda er et uavhengig og upartisk, domstolslignende organ. Saksbehandlingen følger i hovedsak tvistelovens regler tilsvarende det som gjelder for prosessene i de ordinære domstoler. Fylkesnemnda hører de vitnene sakens opplysning krever, og der er full kontradiksjon. Fylkesnemnda oppnevner egne sakkyndige om det vurderes nødvendig, og det er alltid minst ett fagkyndig medlem blant nemndas medlemmer. Det er de samme rettssikkerhetsgarantier i fylkesnemndene som i domstolene. Så hva mener Bjøro med at rettssikkerheten i fylkesnemndene er «formell, nesten uten realitet»? (…)

- Bedre rettslig behandling av barnesaker? (- Bidraget presenterer viktige vurderinger og forslag fra Særdomstolsutvalget som nylig overleverte NOU 2017: 8 til BLD og JD.)

(Anm: Bedre rettslig behandling av barnesaker? Sammendrag. Bidraget presenterer viktige vurderinger og forslag fra Særdomstolsutvalget som nylig overleverte NOU 2017: 8 til BLD og JD. Utvalget foreslår blant annet at saker som vedrører barns bosted, omsorg og samvær med foreldre som ikke lever sammen, skal behandles av samme avgjørelsesorgan. Dette vil erstatte dagens ordning hvor barnevernsaker behandles i fylkesnemndene og foreldretvister i tingrettene. Utvalget mener at barnesakene bør behandles av et mindre utvalg tingretter med særlig kompetanse innen hele det barnefaglige området og med en størrelse som sikrer et sterkt fagmiljø på feltet. Fylkesnemndene foreslås nedlagt, og fylkesnemndslederne overføres til de spesialiserte tingrettene som dommere. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2017 (Volum 15) Side: 169-183.)

(Anm: Særdomstolsutvalget. Domstoler til besvær. Det er i seg selv et mål å beholde et så enhetlig domstolssystem som mulig. Det såkalte Særdomstolsutvalget, ledet av juss-professor Hans Petter Graver, har denne uka avgitt sin utredning til justis- og likestillingsminstrene. Utvalget har bl.a. vurdert om det bør oppettes en egen særdomstol for barne- og familiesakene, og om det skal opprettes en forvaltningsdomstol for utlendingssakene. (…) I dag avgjøres foreldretvister etter barneloven av tingretten, mens saker om tvang etter barnevernloven avgjøres av særskilte fylkesnemder for barnevern og sosiale saker. Utvalget foreslår at foreldretvistene og barnevernssakene samles i noen tingretter og behandles av tingretten som første instans. (dagbladet.no 11.3.2017).)

(Anm: Fylkesmannen: – Barnevernet sviktet i halvparten av sakene. Barneverntjenesten i Tromsø har brutt barnevernloven ved flere tilfeller, viser fersk rapport. (nrk.no 11.3.2016).)

(Anm: Debatt Fridtjof Piene Gundersen advokat, styreleder, Stiftelsen barnas rettigheter Advokat og styreleder i Stiftelsen barnas rettigheter: Barneminister Solveig Horne kan ha blitt forledet. En fagdomstol vil kunne tilby det fagmiljø og den rettssikkerhet som barna fortjener. En rapport utarbeidet av Oxford Research m.fl. anbefaler Regjeringen å svekke rettssikkerheten i barnevernssaker. Vi får alle håpe at Regjeringen velger motsatt vei. Rapporten tegner et glansbilde av fylkesnemndene (aftenposten.no 10.7.2015).)   

(Anm: Bjørn Bjøro, konsulent, tidligere ansatt i barnevern. Fylkesnemnda uten reell rettssikkerhet. Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland spør i Aftenposten 26. juni hva jeg mener med at rettssikkerheten i fylkesnemndene er «formell, nesten uten realitet». Temaet er omfattende, og jeg skal her bare peke på noe. (aftenposten.no 7.7.2015).)

(Anm: Mange barn blir ikke hørt. I halvparten av barnevernssakene som avgjøres i fylkesnemnda, blir utfallet slik barnet har ønsket det. Men i mange saker kommer barnet fremdeles ikke til orde. (uit.no.no 10.4.2015).)

(Anm: Debatt Pernille Pettersen Smith direktør, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Rettssikker behandling til det beste for barnet. Like viktig som rask og effektiv saksbehandling, er det at avgjørelsen er god og riktig for barnet det gjelder. Det er de mest alvorlige barnevernssakene som behandles i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Saksbehandlingen skal være betryggende, rask og tillitsskapende, skriver Pernille Pettersen Smith. (aftenposten.no 1.7.2015).)

- Fylkesnemnda er intet rettsvern

Fylkesnemnda er intet rettsvern
Bjørn Bjøro, konsulent, tidligere ansatt i barnevern
aftenposten.no 20.6.2015
Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland går i Aftenposten 19. juni i forsvar for den seneste tids kritikk av barnevernet. Jeg vil derfor kort oppsummere mine erfaringer etter at jeg arbeidet ti år i barnevernet og etter det har vært rådgiver i enkelte barnevernssaker. Barnevernet er i stor grad preget av svak faglighet. Når barnevernet mener at det kan være grunnlag for å vurdere å ta omsorg, er det vanlig at barnevernet systematisk utelater vesentlig av de positive sidene fra sine dokumenter, men fordreier virkeligheten ved i størst grad å ta med det andre. Dermed bygges opp et ufullstendig og systematisk skjevt bevisbilde. Fylkesnemnda får seg forelagt det skjeve skriftlige materialet. Men der er det stort sett ingen bevisprøving for å finne sannheten bak det som kan fremstå som systematisk manipulering. Stort sett er det nok med bevisfremleggelse. Dermed svikter Fylkesnemnda fundamentalt i rettssikkerheten. Den er formell, nesten uten realitet. Dette forsterkes ved sakkyndige innkjøpt av barnevernet, og av at advokater tillates å bruke for små ressurser. Dessverre er det bare litt bedre i tingretten, og det er vanskelig å få en sak for lagmannsretten.

Det er imidlertid et lyspunkt: Statsråd Solveig Horne har tatt kritikken alvorlig, og det skal fremover pågå et arbeid med å se på mange sider av barnevernet, også rettssikkerheten. (…)

(Anm: Omfattende evaluering av fylkesnemndene: Barna opplever prosessen i fylkesnemnda som en stor påkjenning. Barn og ungdom opplever prosessen i fylkesnemnda som meget krevende og belastende, viser en omfattende evaluering. (aftenposten.no 25.6.2015).)

(Anm: Fylkesnemnda og rettssikkerheten. I Aftenposten 7. juli kommer konsulent, tidligere ansatt i barnevern, Bjørn Bjøro, med et nytt usaklig og mistenkeliggjørende innlegg mot barnevernet og Fylkesnemnda, som ikke bør stå uimotsagt. Som tidligere legmedlem av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker for Oslo og Akershus fikk jeg med meg bortimot 30 saker i nemnda. (aftenposten.no 15.7.2015).)

(Anm: Særdomstolsutvalget. Domstoler til besvær. Det er i seg selv et mål å beholde et så enhetlig domstolssystem som mulig. Det såkalte Særdomstolsutvalget, ledet av juss-professor Hans Petter Graver, har denne uka avgitt sin utredning til justis- og likestillingsminstrene. Utvalget har bl.a. vurdert om det bør oppettes en egen særdomstol for barne- og familiesakene, og om det skal opprettes en forvaltningsdomstol for utlendingssakene. (…) I dag avgjøres foreldretvister etter barneloven av tingretten, mens saker om tvang etter barnevernloven avgjøres av særskilte fylkesnemder for barnevern og sosiale saker. Utvalget foreslår at foreldretvistene og barnevernssakene samles i noen tingretter og behandles av tingretten som første instans.  (dagbladet.no 11.3.2017).)

– Barn lider under treg saksbehandling

– Barn lider under treg saksbehandling
nrk.no 18.3.2013
Leder Bernt Magne Egeland i gården til Stavanger Akuttsenter på Madla i Stavanger. Her må flere barn og unge vente i lang tid på vedtak i Fylkesnemnda.

Barn med alvorlige adferdsvansker må sitte mer eller mindre innesperret i månedsvis på grunn av treg saksbehandling i Fylkesnemnda.

– I dag ser vi det at de fort kan bli sittende i 3–5 måneder og vente på at saken skal berammes i Fylkesnemnda. Dette er svært uheldig, vi ser jo på ungdommene at de er frustrerte, de føler det er urettferdig, og noen rømmer en del, sier leder ved Stavanger akuttsenter, Bernt Magne Egeland. (...)

(Anm: Fylkesnemndene bruker for lang tid på å behandle barnevernssaker. Kan ta over fire måneder. FÅR KRITIKK: Barne- og familieminister, Solveig Horne, får i en knusende rapport kritikk for altfor lang saksbehandlingstid i barnevernssaker. (dagbladet.no 29.6.2015).)

(Anm: Barnevernet får kraftig kritikk: Sørget ikke for å beskytte «Hanne» og søsknene mot mor. Barnevernet fikk hele åtte bekymringsmeldinger, men akuttfjernet først barna ti år etter første melding. (tv2nyhetene.no 10.10.2015).)

- Ny rapport: Barnevernsbarn blir lagt i bakken eller holdt fast, når de egentlig trenger behandling

Ny rapport: Barnevernsbarn blir lagt i bakken eller holdt fast, når de egentlig trenger behandling
aftenposten.no 9.3.2015
Barneombud Anne Lindboe roper varsku, etter at en ny rapport dokumenterer at barn med psykiske lidelser ikke blir tatt godt nok vare på. (…)

Mange barn med psykiske lidelser i barnevernet blir ikke tatt godt nok vare på. Disse barna  utsettes oftest for overdreven bruk av tvang,  sier barnombud Anne Lindboe,

Noen av barna har tatt kontakt med barneombudet fordi de blir utsatt for tvang, når de egentlig trenger hjelp. Barneombudet kjenner ikke omfanget av problemet.

Hun er derfor i gang med en større undersøkelse om bruk av tvang mot barn.

- Vi så en mangel på kunnskap om og manglende tall, og ønsket derfor å kartlegge mer, sier hun. (…)

- Sparker til barn i barnehagen - fanget på kamera

Sparker til barn i barnehagen - fanget på kamera
vg.no 26.1.2015
På videoen fra en barnehage i Florida, ser man den barnehageansatte sparke til barnet som ligger på gulvet. Den ansatte på videoen er nå siktet for barnemishandling. Videoen skal ha blitt tatt opp lørdag 17. januar. (…)

(Anm: Barnevern: Mer kunnskap gir mindre tvang - Bruken av tvang faller dramatisk når ansatte får mer kunnskap om hvorfor unge som har vært utsatt for vold og overgrep reagerer som de gjør. (aftenposten.no 9.2.2015).)

- Ekspertgruppe skal granske barnevold-saker (- Til nå er ingen blitt straffet for å svikte plikten de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn)

Ekspertgruppe skal granske barnevold-saker
aftenposten.no 11.2.2015
Regjeringen setter ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå voldssaker mot barn, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hun sier et viktig hensyn i politireformen er å styrke kompetansen og fagmiljøer i politiet blant annet når det gjelder vold mot barn. Hun tror ikke at reformen vil føre til en motsetning mellom det å ha et nærpoliti som kan forebygge, og det å ha større politidistrikter med sterkere fagmiljøer.

Les Aftenpostens artikkelsamling om barnevold her. (...)

- Dette dreier seg om den grunnleggende kvaliteten på vårt samfunn, sa hun.

Solberg varslet at det vil komme et lovforslag om Barnehusene, som skal ta seg av barn som er utsatt for vold og overgrep, og hvor det foregår såkalte dommeravhør. Men hun svarte ikke på spørsmål om når lovens krav om at barn skal avhøres innen 14 dager, blir oppfylt. (...)

Før jul sendte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) sammen med tre kolleger et brev til alle landets ordførere og rådmenn for å be om skjerpet kamp mot vold mot barn. De fire statsrådene anmodet landets ordførere og rådmenn om å gjennomgå rutinene i kommunene for å sikre at alle tegn og varsler om at barn blir mishandlet, blir fanget opp og meldt til barnevernet slik at barna kan få hjelp.

Til nå er ingen blitt straffet for å svikte plikten de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn. Aftenposten har siden 16. september i en rekke artikler satt søkelyset på situasjonen for barn som må leve med vold og trusler i hjemmet.

Riksadvokaten har derfor også engasjert seg.
- Vi har konkludert med at det synes å være for liten oppmerksomhet mot denne bestemmelsen.

Rksadvokaten ønsker at det rettes mer fokus mot paragraf 139 i etterforskningen av blant annet familievoldssaker. Det vil bli tatt inn i mål- og prioritetsrundskrivet for 2015, opplyser assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther til avisen. (…)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Unicef reagerer på norsk praksis for overgrepsutsatte barn. – Situasjonen ved Barnehusene er alvorlig, sier Unicef. Politidirektoratet varsler økt fokus på avhør, og lover ikke mer ressurser til oppfølging av barna. (nrk.no 28.1.2016).)

(Anm: Håper å vekke «sovende» paragraf: Vil straffe folk som tier om overgrep og vold mot barn. Det er straffbart ikke å si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep. Men ingen er noensinne dømt for det. (aftenposten.no 18.11.2014).)

- Håper å vekke «sovende» paragraf: Vil straffe folk som tier om overgrep og vold mot barn.

Håper å vekke «sovende» paragraf: Vil straffe folk som tier om overgrep og vold mot barn.
aftenposten.no 18.11.2014)
Det er straffbart ikke å si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep. Men ingen er noensinne dømt for det.

Strafferamme: Ett års fengsel I andre grove voldssaker mot barn har avvergeplikten ikke vært noe tema, eller blir bare kort nevnt i rettssaken etterpå, mange år etter at et mulig brudd på avvergeplikten er foreldet. Foreldelsesfristen er bare to år. Straffelovens paragraf 139 har en strafferamme på ett års fengsel for den som bryter avvergeplikten, men ingen er noensinne dømt for å ha brutt denne plikten. (...)

Riksadvokaten gir politiet ordre
- Vi har konkludert med at det synes å være for liten oppmerksomhet mot denne bestemmelsen. Riksadvokaten ønsker at det rettes mer fokus mot paragraf 139 i etterforskningen av blant annet familievoldssaker. Det vil bli tatt inn i mål- og prioritetsrundskrivet for 2015, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. (...)

(Anm: – Jeg ble skremt av politiets etterforskning. Asbjørn Hansen merket umiddelbart at noen ikke stemte med etterforskningen av dødsfallet til Monika (8), og mente etterforskningen av saken måtte gjenopptas. (nettavisen.no 27.10.2014).)

(Anm: Dette avhøret rystet Monika-granskerne. Politiet fortalte halvsannheter og prøvde å manipulere Monika Sviglinskajas mor, mener granskingsgruppen. (aftenposten.no 11.2.2015).)

(Anm: Gjennombrudd i Monika-saken: Har funnet DNA fra drapssiktede på klær som tilhørte Monika. Etter det TV 2 erfarer har politiet gjort DNA-funn på klær som Monika hadde på seg dagen hun ble funnet død i sitt eget hjem. (nettavisen.no 11.2.2015).)

(Anm: Politivarsleren skriver bok om Monika-saken og intern kamp. Kommer med beskrivelser av kampen for å få gjenopptatt saken. (aftenposten.no 11.2.2015).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. (lovdata.no).)

- Han mener sentrale personer i politiet som jobber med etterforskning av vold mot barn, bør være kjent med sentrale problemstillingene knyttet til passiv medvirkning

Riksadvokaten:- Ikke tilstrekkelig etterforskning av familievold
vg.no 5.4.2014
Politiets etterforskning i familievoldssaker er utilstrekkelig, mener Riksadvokaten.

Det skriver Bergens Tidende.

Særlig overfor foreldre som ikke griper inn i barnemishandling er bekymringen stor.

- I en del saker har ikke etterforskningen vært tilstrekkelig grundig, spesielt når det gjelder spørsmålet om passiv medvirkning, sier Tor-Aksel Busch.

Ifølge avisen har påtalemyndigheten tatt ut tiltale mot foreldre for passiv medvirkning til vold syv ganger siden 2010. Tre av disse har endt med frifinnelse av den passive forelderen.

Få dømte
Kun tre personer er dømt for passiv medvirkning til vold mot sine barn.

Blant disse er moren til avdøde Christoffer Gjerstad Kihle (8), som i mars i fjor ble dømt til ett og et halvt års fengsel for passiv medvirkning til sønnens død.

- Det gjør det spesielt viktig med grundig og god etterforskning rettet inn mot sentrale problemstillinger. Her har vi gjort et betydelig arbeid, sier riksadvokat Busch.

Han mener sentrale personer i politiet som jobber med etterforskning av vold mot barn, bør være kjent med sentrale problemstillingene knyttet til passiv medvirkning. (...)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nå skal barn utsatt for overgrep få raskere hjelp (nrk.no 15.4.2014).)

(Anm: Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning (adressa.no 21.4.2014).) 

(Anm: Vold mot barn: Fire statsråder: Ordførere må sikre at barn blir bedre beskyttet mot overgrep  (aftenposten.no 20.12.2014).)

- Det offentlige overtar omsorgen for barn uten å kunne tilby alle god nok omsorg ut fra deres tilstand

«Det offentlige overtar omsorgen for barn uten å kunne tilby alle god nok omsorg ut fra deres tilstand»
aftenposten.no 9.2.2015
Unge som strever med psykiske problemer, bør få bo i små enheter som ligner på hjem, bemannet med fagpersoner fra psykiatrien og barnevern, mener barnepsykiater Terje Lund.

Mange barn og unge får ikke adekvat hjelp med det de strever med av psykiske problemer, mener leder i barne- og ungdomspsykiatrisk forening. (…)

Levd lenge med omsorgssvikt
Ifølge Lund har en del barn som tas hånd om av barnevernet levd lenge med alvorlig omsorgssvikt. Mange har opplevd at det ikke er noen voksne som kan trygge dem, hjelpe dem, trøste dem, roe dem ned.

- Den som er blitt møtt med vold og overgrep i stedet for trygge grenser og omsorg gjennom store deler av barndommen, vil ha med seg disse erfaringene når de kommer inn under barnevernets omsorg. De kan ha dårlig evne til å regulere sine følelser, noe som f.eks. gir seg utslag i hemningsløse raserianfall utløst av "bagateller". Noen utvikler også en ufølsomhet i forhold til andre mennesker, og kan tilsynelatende være helt likegyldige til konsekvenser av sine handlinger når de føler seg urimelig behandlet, sier han. (…)

(Anm: Barn fikk høyere IQ når de vokste opp hos høyt utdannede foreldre. Splittede, svenske søskenpar kan vise forskjeller mellom oppdragelse og gener. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Skaden blir stor selv om man ikke blir slått. – Psykisk vold er sannsynligvis mer skadelig og nedbrytende enn fysisk vold, sier psykologspesialist. (nrk.no 5.3.2015).)

(Anm: Adverse childhood experiences may increase the risk of asthma, study finds (medicalnewstoday.com 2.4.2015).)

(Anm: Impact of domestic violence on women's mental health (medicalnewstoday.com 3.4.2015).)

(Anm: – Burde fått hjelp av psykiatrien tidligere. 7 av 10 barn på institusjon har en psykiatrisk diagnose, men bare én tredjedel får hjelp (nrk.no 23.3.2015).)

- Skjerper kampen mot barnevold

Skjerper kampen mot barnevold
aftenposten.no 4.1.2015
I år vil Riksadvokaten gi politiet ordre om å etterforske hvis noen svikter sin plikt til å avverge vold mot barn.
Både Riksadvokaten og fire statsråder fokuserer på barnas situasjon i tiden fremover. Alle landets
ordførere er bedt om å gjennomgå kommunale rutiner for å fange opp vold mot barn.

Aftenposten har siden 16. september i en rekke artikler satt søkelyset på situasjonen for barn som må leve med vold og trusler i hjemmet.

Voksne har visst om barn som lider, men uten at hverken politi eller barnevern er blitt varslet. Og ingen er til nå straffet for å svikte den plikt de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn. (…)

(Anm: Legevakten slo alarm om gutt (10) Det var Oslo legevakt som først varslet barnevernet om at noe var galt i familien der en 10 år gammel gutt i fjor døde av sult hjemme. Barnevernet henla saken etter fire dager. (nrk.no 16.1.2015).)

(Anm: Barnevernet brøt loven da tiåring døde - Barneverntjenesten i bydel Søndre Nordstrand i Oslo brøt barnevernloven da en tiåring døde av underernæring i august, slår Fylkesmannen fast. (aftenposten.no 30.1.2015).)

- Men barnehagen gjorde ingen ting (- Men styreren ville ikke gjøre det, for hun mente at faren hadde gjort så mye godt for barnehagen og hun ville ikke ødelegge for det, sa førskolelæreren)

Drapet på firebarnsmoren: Pappa slår, sa 4-åringen. Men barnehagen gjorde ingen ting
aftenposten.no 20.8.2014
Da hun var fire år gammel forsøkte jenta å varsle om vold. – Pappa slår, sa hun. Barnehagen gjorde ingen ting. Volden i familien fortsatte til firebarnsmoren ble drept og faren arrestert. (…) 

- Det er en hemmelighet
- Dere vet at det ikke er lov til å slå i Norge sa jeg til dem. -Pappa slår, sa den fire år gamle jenta. -Det der er en hemmelighet, det vet du jo, brøt hennes to år eldre bror inn.

-Jeg fulgte det ikke opp, men rapporterte det til styreren i barnehagen. Jeg mente vi skulle melde det videre til barnevernet. Men styreren ville diskutere det internt. Det ble også snakk om å ta en samtale med faren. Men styreren ville ikke gjøre det, for hun mente at faren hadde gjort så mye godt for barnehagen og hun ville ikke ødelegge for det, sa førskolelæreren.

Hun gjorde det klart at hun var veldig uenig med barnehagestyreren og at meldingen fra barnet burde vært meldt til barnevernet.  (…)

(Anm: Her svikter det i barnevernet (nrk.no 22.12.2014).)

- Hva gjør du om du oppdager at et barn har merker etter slag? (- Gutten som ikke ble hentet)

Hva gjør du om du oppdager at et barn har merker etter slag?
aftenposten.no 27.11.2013
Barnehageansatte må melde ifra til barnevernet mer enn de gjør i dag, sier Eivor Evenrud. (...)

Antall bekymringsmeldinger fra barnehagene til barnevernet er tredoblet i Oslo på fem år. Men fagfolk mener tallet burde vært enda høyere.
«Jeg vet det er natten, det gjør ikke noe det. Men ... hvor skal jeg sove i natt?» sier den lille gutten i barnehagen. (...)

Eivor Evenrud var 19 år da hun jobbet som vikar i denne barnehagen. I dag er hun 30 år og jobber som pedagogisk leder i en barnehage i Oslo. I et innlegg på bloggen sin i slutten av oktober skrev hun om gutten som ikke ble hentet. Innlegget ble lest av 250.000 personer i løpet av noen dager. Vanligvis har hun noen titalls lesere.

Budskapet hennes er: Barnehageansatte må melde ifra til barnevernet mer enn de gjør i dag.

– I mange barnehager har man en slags kultur for at så lenge ingen gjør noe, er det greit. Man venter kanskje på at andre skal melde ifra. Det ender dessverre med at ingenting blir gjort. I barnehager ropes det om at de ansatte har dårlig tid, de må gå på det møtet, de må bestille mat, sier hun. (...)

Fakta - Bekymringsmeldinger
- Barnehagene har lovfestet plikt til å melde fra til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker.
- Når Barnevernet har mottatt en bekymringsmelding, har de en ukes frist på å avklare om meldingen skal henlegges eller om det skal iverksettes undersøkelse.
- Etter en uke får melderen beskjed og familien får en beslutning – uavhengig om saken henlegges eller det åpnes undersøkelse. - Ca. 80 prosent av alle meldinger fører til undersøkelse. Når det gjelder barnehagene, er det en vesentlig høyere prosent som fører til undersøkelse. (...)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik så Anders (14) ut etter gymlærerens maktbruk. Saken ble henlagt på bevisets stilling, og like etter fikk læreren rektorjobb ved barneskole (tv2nyhetene.no 6.4.2015).)

- Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep

Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep
nhi.no (Norsk Helseinformatikk) 11.12.2013
Ved mistanke om fysisk mishandling er det visse fellestrekk ved blåmerkene barna har.

Dette ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i Archives of Disease in Childhood i september 2013.

Målet med studien var å beskrive hva som karakteriserer blåmerker hos barn som blir undersøkt ved mistanke om fysisk mishandling, og hva som skiller mellom de barna der mishandling ble bekreftet og de barna der mistanken ble avkreftet.

Bekreftet mishandling hos 69 prosent
Deltagerne var 519 barn under seks år. Hos 69 prosent at barna ble fysisk mishandling bekreftet. Omfanget varierte fra 84 prosent der vitner hadde sett mishandlingen, eller overgriperen hadde innrømmet mishandling, eller forklaring på skaden var fraværende eller usannsynlig, til 50 prosent av tilfellene der bekymring for mulig mishandling var bakgrunnen. Langt flere barn i gruppen hvor mishandlingen ble bekreftet, hadde blåmerker, enn de der mistanken ble avkreftet.

Ansamlinger med blåmeker
Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet. Områdene på kroppen hvor disse barna oftere hadde blåmerker var: på rompa eller kjønnsorganene, venstre øre, kinnene, nakken, kroppen uten armer og bein (torso), forsiden av lårene, og overarmene. Hudblødninger (petekkier), rettlinjede blåmerker og blåmerker med tydelig mønster, ansamlinger av blåmerker, tilleggsskader, eller at barnet allerede er kjent av sosialtjenesten i forbindelse med tidligere bekymringsmeldinger, oppsto mye oftere hos barn som ble utsatt for fysisk mishandling enn de som ikke ble det. (...)

(Anm: Alder på blåm erker ikke lenger i det blå (forskning.no 3.4.2011).)

(Anm: Bruising in children who are assessed for suspected physical abuse. Arch Dis Child. 2013 (Published Online First 16 September 2013).)

- Ny metode kan gjøre det mulig å avsløre: Snilt eller slemt blåmerke?

Ny metode kan gjøre det mulig å avsløre: Snilt eller slemt blåmerke?
PER MAGNUS RISENG, A-magasinet (Artikkelen er publisert i Aftenposten Innsikt 2. januar 2014 og A-magasinet 3. januar 2014) (FOTO: ILLUSTRASJON: TERJE TØNNESSEN )
aftenposten 2.1.2013
(...) Mishandling av barn og voksne foregår hver dag, ofte i det skjulte og uten andre spor enn de gule og blå flekkene ofrene får etter å ha «falt i trappa» eller «gått på kjøkkendøra».

– Blåmerker er noe alle har. Det som er viktig, er de tilfellene der det muligens ligger en kriminell handling bak, sier Arne Kristian Myhre.

Han er overlege på barneavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hittil i år har de videresendt godt over hundre barn til nærmere undersøkelser etter å ha fattet mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Å løpe, tryne, klatre og falle er selvsagt en del av det å være barn. Noe som ofte etterlater legene med det vanskelige spørsmålet: Har blåveisene sine røtter i lek, eller er det helt andre årsaker som ligger bak?

Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. Arne Kristian Myhre, overlege

Når Myhre og kollegene ved St. Olavs får inn barn fulle av farge, er det et par ting de ser etter. Blomstrer blåveisen i pannen, bakhodet, på halebeinet, knær eller skinnleggen? Da er sjansene gode for at de skyldes lek. Mer mistenkelig er det når merkene sitter på baksiden av kroppen, på magen eller i større muskelgrupper som låret.

– Det er jo viktig hvor blåmerket er, men så er det også veldig viktig hva barnet selv forklarer, sier Myhre.

– Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene.

Idet man mistenker mishandling, er det ikke uvanlig å snuble inn i en annen utfordring: Når?

Fikk femåringen flekken under lørdagens fotballcup, eller på søndag da hun ble passet av onkel og tante? Alderen på blåmerker er svært vanskelig å vurdere, med subjektive og unøyaktige menneskeøyne som det mest brukte måleinstrumentet.

Det er her metoden til forskerne ved NTNU kommer inn i bildet.

NTNU-professor Lise Lyngsnes Randeberg undersøker bilder tatt med spektrofotometeret. Der kan hun anslå blåmerkets alder. (...)

- Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser

Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser: Misnøye med eldreomsorg fører sjelden til klager
aftenposten.no 12.1.2015
ÅLESUND/OSLO (Aftenposten): Einar Slyngstads datter Svanhild gjorde noe svært få gjør da hun syntes faren hennes fikk for dårlig pleie. Hun sendte en formell klage. (...)

Slik kan du klage
Pasient, bruker eller pårørende kan klage over manglende tilbud på helse- og omsorgstjenester, eller på at kvaliteten på tjenestene er uforsvarlig.

Rettighetsklager er klage på avslag på tjenester man har søkt om. Ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven skal man da først klage skriftlig til kommunen. Den må på nytt vurdere om det gis nok hjelp.

Fører ikke klagen frem, kan man sende klage til fylkesmannen. Kommunen må rette seg etter konklusjonen.

Kommunen har plikt til å hjelpe til med å skrive klagen.

Tilsynssaker er klager som gjelder kvaliteten på helsehjelpen, eller helsepersonells oppførsel. Mener man at tilbudet f.eks. på et sykehjem er faglig uforsvarlig, fremsetter man en slik klage.

I noen tilfeller ender tilsynsklager opp i Statens helsetilsyn.

Dersom det avdekkes svært grove eller markante avvik fra lover og forskrifter, kan Statens helsetilsyn anmelde kommunen til politiet. (…)

Et mindretall vinner frem
I likhet med flertallet av klagerne fikk ikke Slyngstad medhold i sin klage. Men det nytter for noen. Totalt fikk kommunene beskjed om å foreta endringer i to av ti rettighetsklager og drøyt fire av ti tilsynsklager.

En rapport fra Senter for menneskerettigheter har påvist grove brudd på menneskerettigheter i sykehjem. Men i rapporten påpekes det at det fremsettes få klager og «at det er usikkert om Helsetilsynets virksomhet fører til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne.» (...)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Barneombudet: - Et svik mot barna (- Ingen som ser blåmerkene de kan ha under T-skjorten, sier hun)

Barneombudet: - Et svik mot barna
aftenposten.no 2.3.2014
- Jeg tror ikke de tenkte over den medisinske siden godt nok da de etablerte barnehusene, sier overlege Torkild Aas, som gjør rettsmedisinske undersøkelser på barnehuset i Oslo.

Barneombud Anne Lindboe mener mangelen på medisinske undersøkelser svekker barns rettssikkerhet. Hun kaller det et svik mot barna
- Når slike undersøkelser ikke finner sted kan det i verste fall føre til at overgrepsutsatte barn ikke blir trodd og blir sendt tilbake til en potensiell overgriper, sier Lindboe.

Kun 17 prosent sjekkes
De ti barnehusene som er opprettet i Norge siden 2007 er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for eller vitne til vold og seksuelle overgrep, og der det foreligger en politianmeldelse.

Politiets oppgave er å avhøre barn, ungdom på disse barnehusene. Det er også politiet som må be om rettsmedisinske undersøkelser av barna.

I 2013 ble det gjort 2468 dommeravhør av barn på norske barnehus. Kun 419 av barna fikk rettsmedisinsk undersøkelse, viser tall som Aftenposten og Unicef har samlet inn.

- Mange av dem som kommer hit har aldri vært til en akutt undersøkelse på sykehus eller legevakt fordi overgriper og/eller barna selv er gode på å skjule skadene sine, sier Astrid Johanne Pettersen, leder for Barnehuset i Oslo.

- Om de ikke får en medisinsk undersøkelse er det ingen som ser blåmerkene de kan ha under T-skjorten, sier hun. (...)

- «Jeg har mistet alle illusjoner om at folk er greie mot barna sine»

«Jeg har mistet alle illusjoner om at folk er greie mot barna sine»
side2.no 16.3.2014
SYNLIG: Anne Lindboe har høflig takket nei til å kommentere alt fra barnebikinier til hjemmelekser for barn i mediene. Men når det kommer til barn rettigheter, roper hun ut.

– Jeg legger hodet på hoggestabben, sier hun.

Uten den trygge oppveksten hadde ikke Anne Lindboe taklet å se ondskapen mot barn. (...)

- Risikerer at barn ikke blir trodd (- Alvorlig for barns rettssikkerhet)

Risikerer at barn ikke blir trodd
aftenposten.no 2.3.2014
Overlege Torkild Aas, som gjør rettsmedisinske undersøkelser på barnehuset i Oslo.
Anne Lindboe barneombud, Ole B. Sæverud politimester i Troms, Svein Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen.
Overgrep. Manglende medisinske undersøkelser truer barns rettssikkerhet.

Tenk deg at du er blitt utsatt for et overgrep. På kroppen din kan det finnes spor eller merker som bekrefter historien din. Du trenger hjelp av lege for å sikre disse sporene, men det finnes ingen lege med kompetanse tilgjengelig. Så du får ingen legeundersøkelse. Sjansen for at saken din henlegges eller ikke holder i retten øker dramatisk. (...)

Kan bli sendt tilbake til overgriper
Som voksne ville vi aldri akseptert ikke å få en legeundersøkelse hvis vi var blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dessverre har dette vært realiteten for flere barn den siste tiden:

Universitetssykehuset i Tromsø har slitt med kapasiteten til å gjennomføre lovpålagte medisinske undersøkelser av alle overgrepsutsatte barn. Politiet i Troms har fått flere avslag når de har bedt om rettsmedisinsk undersøkelse. I Oslo sliter Barnehuset med å skaffe til veie mange nok kompetente leger til å gjøre undersøkelsene. Etterforskere fra KRIPOS har opplevd at det har vært umulig å få legeundersøkt barn der det har vært mistanke om alvorlige seksuelle overgrep i nærmeste familie.

Mangel på medisinske undersøkelser svekker barns rettssikkerhet. I verste fall kan det føre til at overgrepsutsatte barn ikke blir trodd og blir sendt tilbake til en potensiell overgriper. (...)

Alvorlig for barns rettssikkerhet
I dag finnes det altfor få leger med kompetanse til å gjennomføre rettsmedisinske undersøkelser på barn. Etterspørselen stiger fordi politiet nå begjærer flere legeundersøkelser i slike overgrepssaker. En undersøkelse gjort av Barneombudet i 2013 viser at et flertall av barneavdelingene ikke har planer om å utdanne flere leger innen klinisk rettsmedisin. Vi mener dette er bekymringsfullt. (...)

- Omsorgssvikt kan skape hull i hukommelsen (- Barns fortellinger kan påvirkes av en rekke faktorer)

Omsorgssvikt kan skape hull i hukommelsen
aftenposten.no 12.7.2014
Hva er det med forholdet mellom mor og barn som gjør at en voksen sønn venter i årevis med å innse og fortelle hva mamma har gjort?

– Barn som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, kan fortelle sannheten. Det er et viktig poeng, sier postdoktor Gunn Astrid Baugerud ved enheten for kognitiv utvikling ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. (…)

Forskningsstatus på seksuelle overgrep og vold mot barn kan oppsummeres i fire punkter:

  • Barn forteller sjelden om mishandling mens den pågår.
  • Barns fortellinger kan påvirkes av en rekke faktorer.
  • Små barn har mindre feilhukommelse enn ungdommer.
  • Aktiv støtte fra foreldre kan bidra til at barn forteller mer. (…)

«Både barn og unge kan påvirkes av voksenpersoner til å tro på noe annet enn sin egen hukommelse» - Gunn Astrid Baugerud, Psykologisk institutt, UiO (...)

- Omsorgssvikt skader hjernens utvikling

Omsorgssvikt skader hjernens utvikling
vg.no 30.1.2015
Fosterhjem er bedre enn barnehjem, også for hjernens utvikling, fant forskere som fulgte barn i Romania over flere år.
Bildene fra rumenske barnehjem rystet en hel verden på slutten av 1980-tallet. Under diktatoren Nicolae Ceauşescus styre skulle kvinnene føde mange barn, prevensjon var forbudt og fattigdommen stor. Det førte til at mange barn ble forlatt på institusjoner med minimalt med omsorg.

Flere studier har vist konsekvensene for barnas utvikling, i et slags tragisk, naturlig eksperiment: Skader på intelligens, motorikk, språk og forholdet til andre mennesker. Tilknytning til voksne er viktig for at barn skal utvikle seg normalt.

Nå har en studie gått mer systematisk til verks. Forskerne undersøkte barn plassert tilfeldig i fosterhjem eller som fortsatt var i barnehjem. Slik kunne de sammenligne barnas utvikling. (…)

- Nå skal barn utsatt for overgrep få raskere hjelp

Nå skal barn utsatt for overgrep få raskere hjelp
nrk.no 15.4.2014
Altfor få avhør av barn utsatt for vold eller overgrep blir gjort innenfor tidsfristen. Nå kommer Justis- og beredskapsdepartementet med forslag som skal korte ned ventetiden.

Det er bekymringsfullt at det ofte tar lang tid fra et forhold blir anmeldt til barnet får fortalt sin historie i avhør.

Mistanke om overgrep kan føre til at en hel familie kommer i krise og barnet utsettes for store belastninger

– For å ivareta rettssikkerheten til barna og alle involverte parter, og sørge for at saken blir etterforsket best mulig, er det viktig at avhørene blir gjort på en god måte, og at de blir gjennomført kort tid etter anmeldelse.

Jo raskere barna blir avhørt, desto bedre husker de, og vi får riktig og sikker informasjon i saken, sier leder for vold- og sedelighetsgruppa ved Troms politidistrikt, Lene Fabek, til NRK (...)

(Anm: 90.000 barn lever med alkoholmisbrukere (aftenposten.no 24.7.2014).)

- Psykologisk vold mot barn gir mest angst og depresjon senere i livet

Psykologisk vold mot barn gir mest angst og depresjon senere i livet
aftenposten.no 30.1.2015
Omsorgssvikt og psykologisk vold fra foreldre har størst betydning for voldsutsatte barns psykiske helse som voksne, viser ny forskning.

- De som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i barndommen, har større risiko for å få angst og depresjoner som voksne. Vår undersøkelse viser at det samlede antallet kategorier av vold barn har vært utsatt for, har mye å si. Men også hva slags type vold det gjelder har betydning, sier Siri Thoresen.

Hun er en av forskerne bak undersøkelsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Mange tror at fysisk vold, som å bli slått eller bli utsatt for seksuelle overgrep, har størst innvirkning på psykisk helse senere i livet.

Men av de ulike typene vold deltagerne i undersøkelsen ble spurt om, er det omsorgssvikt og psykologisk vold som gir størst selvstendig utslag og som gir de høyeste nivåene av depresjon og angst når de voldsutsatte barna er blitt voksne. (…)

- Flere forældre anmelder lærere for vold mod børn

Flere forældre anmelder lærere for vold mod børn
politiken.dk 31.5.2014
Antallet af forældre, der vælger at politianmelde folkeskolelærere for vold mod elever, er mangedoblet de seneste fem år.

Folkeskolen. børneforsker erik sigsgaard mener det stigende antal anmeldelser bl.a. handler om, at vi har forladt en tavshedskultur, hvor man har lukket øjnene for, at vold rent faktisk finder sted i folkeskolen.

For nylig blev en lærer dømt for at have slået en 6-årig børnehaveklasseelev med flad hånd.

Dermed falder hun ind i en ny samfundstendens, der har vist sig de seneste år. Politianmeldelser mod folkeskolelærere for voldshandlinger er nemlig mangedoblet, ifølge Danmarks Lærerforening.

LÆS OGSÅ Lærerfyring efter lussing til elev vækker debat

Laurits Lynge, chef for den afdeling, der håndterer personsager, siger, at lærerforeningen tidligere så et par anmeldelser om året, mens den nu oplever, at der årlig kommer 25 til 30 anmeldelser, hvor forældre går til politiet og fortæller om lærere, der har begået vold mod elever.

Stigningen har fundet sted over en periode på tre til fem år. (...)

- Kommunen kan ikke svare på hvorfor de ikke hjalp barna (- Men dere henla saken i fjor sommer. Hvorfor?)

Kommunen kan ikke svare på hvorfor de ikke hjalp barna
bt.dk 19.5.2014
Høyanger kommune innrømmer at ingenting fungerte som det skulle da de sviktet mobbeofrene.

- Både kommunen og skoleledelsen må ta kritikk for at vi ikke har gjort godt nok arbeid tidligere. Det må vi beklage. Vi skal selvfølgelig si unnskyld til familiene også, sier rådmann Arve Varden i Høyanger.

Rådmannen har lest alle dokumentene i saken. Men selv etter at Høyanger vedtok boten på 100.000 kroner, er det fortsatt mye han ikke kan svare på.

- Hvorfor gjorde dere ikke noe tidligere for disse barna?

- Jeg har også stilt meg dette spørsmålet mange ganger. Jeg har ikke noe fullgodt svar på det, sier Varden, og legger til:

- Jeg har dyp respekt for foreldrene og ungene som har gått gjennom dette. Jeg forstår at de er frustrert og forbannet på oss. Vi er alle foreldre, og vet hvordan det er når ungene ikke har det bra. Det er ikke noe som er verre enn det.

Også politiet ser veldig alvorlig på mobbingen.

- Dette er hendelser som må regnes som vold og trusler etter straffeloven. De som sto bak dette kunne risikert straff om de hadde fylt 15 år, sier politiadvokat Anette Stegegjerdet Norberg ved Sogn og Fjordane politidistrikt.

- Hva kunne vært konsekvensene av den fysiske mobbingen?

- Konsekvensene kunne være fatale. Spesielt der en av dem ble stengt inne i en kasse og halsen kom i klem. Det samme gjelder hendelsen med kniv og der gutten ble holdt under vann. Rent hell gjorde at det ikke gikk verre, sier Norberg.

- Men dere henla saken i fjor sommer. Hvorfor?

- Vi gjorde en helhetsvurdering av det som hadde skjedd og grunnlaget for å ilegge en slik foretaksstraff. Dette var ikke gjort før, og vi var usikre på om det grunnlaget var der.

Skolen i Høyanger har nå fått en egen plan mot mobbing og har gjennomgått alle rutiner. De skal også ha interntilsyn på hver skole der de sjekker at dette blir fulgt opp. I dag fatter skolen også enkeltvedtak i mobbesaker. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

(Anm: Barneombudet mener vi har brukt penger på mobbetiltak vi ikke vet om virker: – Skolen er brukt litt som et forskningslaboratorium. (aftenposten.no 15.2.2016).)

(Anm: Skjult mobbing. Er du sikker på at du kjenner igjen mobbing når du ser det? Intervju med Mons Bendixen, førsteamanuensis i sosialpsykologi. De fleste kjenner igjen fysisk eller direkte mobbing. Indirekte aggresjon er derimot en type mobbing som er vanskeligere for voksne å avdekke. - Det handler om å manipulere vennskapsrelasjoner. For eksempel ved å si noe om noen som ikke er der, si noe som ikke er sant, eller sette noen i et dårlig lys. Vennskap kan også manipuleres ved å bli venn med noen, for å ta bestevennen fra en annen. (nhi.no 19.11.2014).)

- Hun får ikke siste ord i mobbesaker. (- Men Torbjørn Røe Isaksen vil at fylkesmennene skal fortsette som klageinstans.)

Hun får ikke siste ord i mobbesaker.
aftenposten.no 18.4.2016
– Jeg synes barneombudet skal være det ombudet er i dag, nemlig alltid på barnas side, sier kunnskapsministeren. (…)

Ett av de viktigste forslagene fra utvalget var at Barneombudet skal bli et nasjonalt klageorgan i mobbesaker. I dag har Norges 18 fylkesmenn denne oppgaven. Det er stor misnøye med dagens ordning. (…)

Men Torbjørn Røe Isaksen vil at fylkesmennene skal fortsette som klageinstans. – Vi hadde ønsket en nasjonal klageinstans. Vi ser store svakheter med systemet i dag. Vi mener fylkesmennene har hatt for lite barnevennlig saksbehandling, er for lite offensive, at de ikke har brukt alle virkemidlene, at de har for lang saksbehandlingstid og at de kan være for knyttet til kommunene, sier barneombud Anne Lindboe til Aftenposten.

– Vi kommer til å følge fylkes-mennene med argusøyne, fordi vi mener de har en lang vei å gå for å bli en offensiv og barnevennlig klageinstans.

Hun understreker at det ikke var viktig for Barneombudet at akkurat de skulle overta rollen som klageorgan. Og hun er fornøyd med andre tiltak, som at kommuner skal kunne bøtelegges. (…)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- I fire år ble sønnen sparket, slått og stukket med blyant og truet på skolen

I fire år ble sønnen sparket, slått og stukket med blyant og truet på skolen. Nå håper moren at ingen andre må oppleve det samme.
bt.no 19.5.2014
ÅREVIS MED GROV MOBBING: Gjennom store deler av barneskolen ble sønnen hennes truet, sparket og slått. Nå har Høyanger kommune fått en foretaksstraff på 100.000 kroner for ikke ha gjort nok i mobbesaken. - Jeg unner ikke min verste fiende å ha det slik som vi har hatt det, sier moren, som ønsker å være anonym av hensyn til sin snart 13 år gamle sønn.

I fire år ble sønnen sparket, slått og stukket med blyant og truet på skolen.

Hvis han gråt til fire om natten før han sovnet, lå jeg og gråt i noen timer til etterpå. (…)

Les også Kommunen kan ikke svare på hvorfor de ikke hjalp barna

Høyanger kommune innrømmer at ingenting fungerte som det skulle da de sviktet mobbeofrene. (…)

Sønnen kollapser
Sønnens form blir dårligere og dårligere gjennom årene som følger. Han begynner å skulke, får ikke sove om natten og gråter bare noen tar på ham med litt for brå bevegelser. Han er livredd, og på vakt hele tiden.

- Hvis han gråt til fire om natten før han sovnet, lå jeg og gråt i noen timer til etterpå. Det var så vondt, og vi var så slitne, forteller moren.  (…)

Anmeldte kommunen
I februar 2013 anmelder familien kommunen for brudd på opplæringsloven. Under etterforskningen føler familien at saken ikke ble prioritert eller tatt på alvor. De blir ikke overrasket når saken blir henlagt. Familien klager til statsadvokaten. Etter seks uker, blir saken gjenopptatt og etterforsket på nytt.

Over et år senere, 8. mai i år, får familien beskjeden de har lengtet etter: Kommunen har brutt loven, og har ikke gjort det de skulle for å stoppe mobbingen. Boten er på 100.000 kroner. Det står der svart på hvitt i papirene fra politiet.

- Jeg klarte nesten ikke å si noe, men jeg ble glad. Selvfølgelig ble vi glade. At vi skulle bli den familien som vant mot kommunen for første gang i Norge, hadde jeg aldri trodd, sier moren. (…)

(Anm: Den blinde flekken på mobbekartet. Norge sliter med å få ned mobbetallene. Fordi vi ikke gjør nok. Da amerikanske myndigheter publiserte ferske tall i fjor sommer, var andelen skoleelever mellom 12 og 18 år som oppgir at de er blitt mobbet, redusert med en tredel i løpet av de siste 10 årene. I Norge ser omfanget ut til å være nokså stabilt. Hva gjør vi galt? (aftenposten.no 16.2.2016).)

- Mobbing setter fysiske og psykiske spor

Mobbing setter fysiske og psykiske spor
Klara Øverland førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret, Universitet i Stavanger aftenposten.no 15.8.2014
Barn som utsettes for mobbing kan oppleve å få svekket fysisk helse, skriver Klara Øverland.

Konsekvensene for barn som mobbes er langvarige, og endring tar tid (…).

Den amerikanske dokumentarfilmen Bullying (Hirsch, 2011) gir et skremmende innblikk i hvor unnfallende voksne kan være når barn utsettes for fysiske slag, nedlatende kommentarer og mobbing fra medelever.

Vi får innblikk i barnas opplevelser; såre tanker, ensomhet og dårlig selvbilde. Vi møter også foreldre som har mistet barnet sitt i selvmord, fordi mobbingen har vært for tung å bære.

I boken Mobbingens psykologi beskrives mobberens tanker og strategier, samt mobbeofferets reaksjoner. Mobbing defineres som gjentatte krenkelser over tid (Roland, 2014). Krenkelsene kan være i form av fysiske slag, spark, kloring og dytting, eller i form av utestengning, hvor mobbeofferet ikke får delta i sosial kontakt med de andre. (…)

- 26-åring får millionerstatning etter mobbing

26-åring får millionerstatning etter mobbing
vg.no 18.6.2014
Vestby kommune er dømt til å betale en 26 år gammel mann 1,8 millioner kroner i erstatning etter at han ble mobbet i oppveksten.

VG følger Mobbing

1,6 millioner kroner av erstatningen er for tapte framtidige inntekter, melder TV 2.

– Han er veldig lettet, og glad for at noen endelig trodde på ham. Han kan ikke gå ut i arbeid, og han går fortsatt på medisiner, sier 26-åringens mor til TV 2.

Gjennom store deler av skolegangen ble sønnen mobbet av medelever. Sammen med moren gikk han til sak mot kommunen. 26-åringen hevdet at skolen var klar over mobbingen, men ikke gjorde noe for å få slutt på den.

Follo tingrett konkluderer da også med at skoleledelsen opptrådte uaktsomt ved ikke å sette i verk relevante tiltak mot mobbingen. (…)

- Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning (- Tok saken gratis)

Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning
rb.no 1.1.2015
LILLESTRØM: Lene (38) vant saken mot Skedsmo kommune for sin tapte barndom, etter at barnevernet ikke grep inn. Hun er tilkjent to millioner kroner i erstatning.

Saken gjaldt krav om erstatning for skade påført ved unnlatt omsorgsovertakelse etter barnevernloven.

– Jeg er veldig fornøyd, men skjønner det fortsatt ikke helt, sier Lene selv.

BAKGRUNN: – Hvor mye er en tapt oppvekst verdt? (…)

Tok saken gratis
Lenes advokater, advokat Ruth Nying Frøland og advokatfullmektig Hanne Beate Janitz Ihleby hos Økland & Co. kjørte saken pro bono, det vil si at de tok den på eget initiativ og gratis.

Altså med risiko for at dersom de tapte saken ville de ikke få dekket omkostninger og arbeidet med saken. Men retten har også tilkjent Lene dekning av alle saksomkostninger, det vil si at kommunen i tillegg til den økonomiske erstatningen på to millioner kroner til Lene, er dømt til å måtte ut med i underkant av 218.000 kroner i saksomkostninger.

Det er årsakssammenheng mellom skaden Lene fikk som følge av unnlatt omsorg og manglende skolegang som medførte inntektstap. Tapet var påregnelig. Lene har ikke medvirket til tapet. (…)

- Rektor kjent skyldig for ikke å ha grepet inn mot mobbingen av Stian

Rektor kjent skyldig for ikke å ha grepet inn mot mobbingen av Stian
vg.no 8.6.2015
** Har trolig aldri skjedd tidligere
 ** Skolen fattet ikke enkeltvedtak slik loven krever

En rektor er kjent straffskyldig for at han ikke håndterte mobbingen av eleven Stian Rognmo Åsheim (17) slik loven krever. Det er første gang en norsk skoleleder er holdt rettslig ansvarlig for ikke å gripe inn mot mobbing.

Først etter at rektoren ble beordret av Fylkesmannen til å reagere mot mobbingen av Stian, handlet skolelederen og skolen slik opplæringsloven krever. Nå er dommen endelig etter at ankefristen er gått ut.

Rektoren ved Framnes ungdomsskole i Narvik er idømt straffskyld, men med påtaleunnlatelse etter at mobbesaken skal ha pågått fra høsten 2010 til januar 2012. Han er dermed kjent skyldig i brudd på opplæringslovens paragraf 9-a, også kalt mobbeloven, eller loven som skal sikre elevenes psykososiale arbeidsmiljø på skolen.

Les også:«Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett» (…)

Mobbingen medførte at Stian ble engstelig. Dette skal ha medvirket til at gutten ennå ikke har begynt på videregående skole etter at han gikk ut av ungdomsskolen i 2013. (…)

– Selv om rektor har fått påtaleunnlatelse og ikke ble bøtelagt, så er det en bekreftelse på at en rektor ved en skole har begått brudd på opplæringsloven i en mobbesak, sier Stians far, Ronny Åsheim til VG. (...)

- Dobbelt overgrep (- Pasienten ble angivelig voldtatt for fire dager siden. Hun fikk noen piller og ble sendt hjem)

Dobbelt overgrep
Minileder
Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:489
Oslos varaordfører Libe Rieber-Mohn har fått mye berettiget ros for sin åpenhet om seksuelle overgrep. Ved å stå frem bidrar hun til å minske tabuer og skamfølelse. Og ikke minst viser hun barn og unge at det er mulig å klare seg godt senere i livet til tross for en særdeles vanskelig start.

Men enkelt har det ikke vært. Som så mange andre barn og ungdommer som utsettes for vold og incest, ble hun ikke trodd. Ifølge Aftenposten stilte helsevesenet ingen spørsmål. De skriver: «I legejournalene kommer det frem at hun en gang betrodde seg til en lege ved kvinneklinikken på Ullevål sykehus. I journalen står: Pasienten ble angivelig voldtatt for fire dager siden. Hun fikk noen piller og ble sendt hjem.» Barneombudet har nylig påpekt at kapasiteten til å gjennomføre lovpålagte medisinske undersøkelser av alle overgrepsutsatte barn er for lav mange steder i landet og har advart mot at mangel på medisinske undersøkelser svekker barns rettssikkerhet. Det er et dobbelt overgrep hvis helsevesenet ikke tar disse sakene på alvor og prioriterer dem. (...)

(Anm: Sexual victimization a greater risk for adults with autism (medicalnewstoday.com 19.8.2014).)

- Utsatte avhør skader barna (- Ingenting kan rettferdiggjøre at barns behov blir tilsidesatt slik de blir i dag)

Utsatte avhør skader barna
aftenposten.no 28.2.2014
Ingenting kan rettferdiggjøre at barns behov blir tilsidesatt slik de blir i dag.

Miriam S. Johnson psykolog og stipendiat, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, Gunn Astrid Baugerud barnevernspedagog og postdoktor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

I Aftenposten henvises det til tall som viser at den lovbestemte fristen på to uker for avhør av barn fremdeles ikke overholdes. Kan vi akseptere belastningen dette innebærer for barna? (...)

- Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn

Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn
dagbladet.no 28.3.2014
Lederen for institusjonen er en av dem.

Alta kommune har politianmeldt tre ansatte ved en institusjon etter å ha blitt varslet om vold mot psykisk utviklingshemmede barn.

Tre ansatte, blant dem lederen for institusjonen, er suspendert, melder Altaposten.

Kommuneledelsen ble mandag denne uken varslet om det som omtales som svært alvorlige forhold ved institusjonen i Finnmark-kommunen.

- Ut fra det som er varslet så langt, og som vi har klart å avdekke, fant vi det helt naturlig å gå til politiet, sier rådmann Bjørn Atle Hansen.

De øvrige ansatte samt foreldrene til barna ved institusjonen, ble torsdag informert om mistanken mot de tre ansatte ved institusjonen.

- Det er uklart hvor mange barn dette kan gjelde, men meldingen vi fikk inn, gjaldt ett barn, sier ordfører Laila Davidsen i Alta til Nordlys. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Nattevakt forgrep seg på utviklingshemmet kvinne.

Nattevakt forgrep seg på utviklingshemmet kvinne.
aftenposten.no 22.11.2015
Helsearbeideren dømt til tre års ubetinget fengsel for seksuell omgang med en psykisk utviklingshemmet kvinne.

Kvinnen forklarte i dommeravhør at overgrepene skjedde nesten hver natt, men Eidsivating lagmannsrett nøyer seg med å slå fast at det var flere enn ett samleie.

Dommen er et halvt år strengere enn det mannen i begynnelsen av 60-årene fikk i den lokale tingretten i våres.

Han er også dømt til å betale sitt offer 100.000 kroner i erstatning.

- Særlig sårbar
Overgrepene skjedde mens tiltalte jobbet som nattevakt i en kommunal omsorgsbolig i Hedmark:

«Overgrepene har funnet sted i fornærmedes hjem, hvor hun skulle føle seg trygg. Lagmannsretten anser det skjerpende at overgrepene er begått mot en kvinne som har et funksjonsnivå tilsvarende et barn på seks til ni år. Hun må dermed anses som særlig sårbar», heter det i lagmannsrettens enstemmige dom.

Det var to omsorgsarbeidere på vakt den aktuelle natten.

Begge visste at fornærmede var redd for torden, og tiltalte sa seg villig til å ta et hovedansvar mens den andre nattevakten kikket etter de fem andre beboerne. (…)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Utviklingshemmede barn har større risiko for misbruk enn barn uten utviklingshemninger

Empathy, realistic expectations key to raising a child with disabilities and avoiding abuse (Empati, realistiske forventninger nøkkelen til å oppdra et barn med utviklingshemming og unngå misbruk)
medicalnewstoday.com 17.7.2014
Children with developmental disabilities are at higher risk for abuse and neglect from parents than children developing at a typical rate. So far, there was little evidence of specific parental behaviors that were associated with the risk, but a SLU study finds inappropriate expectations and lack of empathy play a significant role in triggering the risk.

Debra Zand, Ph.D., associate professor of pediatrics at Saint Louis University and the principal investigator of the project, conducted the study in a small group of parents in St. Louis with 67 participants. Findings of the study were published in Clinical Pediatrics.

"We already know that children with delayed or developmental problems are at 1.7 times greater risk for abuse than children without disabilities. In this study, we wanted to investigate areas of a parent's behavior or reaction that might increase this risk," Zand said. (…)

(Anm: Menneskerettigheter for utviklingshemmede - Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.)

(Anm: Minister admits to “dysfunctional” NHS care for child and adolescent mental health. BMJ 2014;349:g4669 (17 July 2014).)

- Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter

Menneskerettigheter for utviklingshemmede
Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.
HVPU-reformen skulle gi mennesker med utviklingshemning et bedre liv. Virkeligheten ble annerledes. Fortsatt sliter foreldrene seg ut for å gi sine utviklingshemmede barn et menneskeverdig liv. (...)

Det er grunn til å spørre seg om hva som har skjedd i løpet av de nesten tjue årene etter reformen. Per Johan Isdahls bokessay i Tidsskriftet (12/2009) er av stor interesse, fordi han omtaler boken til Fjermeros som en dokumentasjon av fortidens barbariske behandling av utviklingshemmede og sosiale tapere, og fordi han bringer menneskerettigheter inn i debatten. Vi får et innblikk i fortidens nådeløshet. Er det mindre nådeløst i dag?

Hvis en leser de 30 artiklene i Verdenserklæringen om Menneskerettighetene fra 1948, blir det tydelig at de ikke følges opp, spesielt ikke overfor særlig sårbare grupper, som utviklingshemmede. Deres familier er i mange tilfeller i en utsatt posisjon. (...)

Lover er ikke nok Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. Det oppleves derfor merkelig når Isdahl skriver: «Lovgivningen av i dag og den praktiske organiseringen i kommunene sikrer nødvendig intensitet og varighet i støtten som gis. Like nødvendig er reduksjon i barrierene for deltakelse som borger. Det er inkluderingsønsket som preger manges visjoner for fremtiden.»

Det er forskjell på lovgivning og utøvelse av den. Sosialtjenesteloven, for eksempel, er på flere punkter lite presis, noe som utnyttes når kommuner møter krav fra pårørende. En skal også være oppmerksom på uttrykket «bruker». Som borger har du (menneske)rettigheter. Som bruker er du prisgitt snevre rammer som er definert av andre. Inkluderingsønsket er positivt, men i hverdagslivet erfares det ofte som noe abstrakt. (...)

Det finnes mange former for hersketeknikker. (...)

Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket. Det er mangel på kontinuitet, stabilitet og kvalitet på tjenester i omsorgsboliger. Turnusordninger er institusjonslignende og ikke egnet til at personalet blir kjent med den enkelte utviklingshemmedes egenart som person. Individuell plan er ikke utarbeidet for svært mange. Begrepet «selvbestemmelse» misbrukes i den grad at det ofte må benevnes som (til dels grov) omsorgssvikt. Det er avdekket underslag av beboeres penger. Tyveri av eiendeler er velkjent. Seksuelle overgrep skjer i omsorgsboliger og på kommunale ferieleire. Slike saker kommer sjelden så langt som til rettsapparatet. Når de gjør det, er utfallet henleggelse, bortsett fra noen dommer for underslag. (...)

Disse erfaringene dokumenteres av to norske forskere (Thorsen og Myrvang, 2008). De understreker at foreldre blir utsatt for store påkjenninger, også etter at deres barn er flyttet i kommunal bolig. Dette innebærer bekymringer og slitasje over lang tid. (...)

- Viktig dom for barns rettssikkerhet (- Dommen gir et entydig signal om at samfunnet ikke godtar grov barnemishandling)

Viktig dom for barns rettssikkerhet
Kommentar Inge D. Hanssen - Rettskommentator
aftenposten.no 21.3.2014
Dommen gir et entydig signal om at samfunnet ikke godtar grov barnemishandling.

Det er ikke bevist hvem som mishandlet babyen. Nå er mor og besteforeldre dømt.

I september 2011 slo legene ved sykehuset på Hønefoss alarm: En nærmere fire uker gammel gutt var påført skader som ikke kunne stamme fra annet enn mishandling.

Gutten var alvorlig skadet. Legene konstaterte to ribbensbrudd, blåmerker og indre blødninger i hodet. Politiet satte i gang etterforskning – noen måtte ha påført gutten skadene, men hvem?

Tre personer hadde omsorg for gutten: Mor, mormor og morfar. En eller flere av dem måtte være ansvarlig. En grundig etterforskning konkluderte med at det ikke var bevismessig grunnlag for å tiltale noen av dem for mishandlingen. Statsadvokaten reiste imidlertid tiltalte mot alle tre for å ha latt gutten forbli i hjelpeløs tilstand uten å bringe ham til lege. (...)

- Bøtelegges for svikt i barnevernet

Bøtelegges for svikt i barnevernet
kommunal-rapport.no 19.3.2014
Ordfører Harald Espelund (Frp) tar på seg ansvaret for at barnevernssaker har blitt liggende ubehandlet i månedsvis. Nå skal barnevernstjenesten i Ullensaker styrkes med fem stillinger.

Ullensaker kommune må betale 100.000 kroner i bot for det Fylkesmannen mener er systematisk og gjennomgående brudd på barnevernloven. (...)

- Henlegger meldinger om overgrep mot barn uten å følge opp (- 17 av de 92 henleggelsene var ikke nærmere begrunnet)

Henlegger en av fem meldinger om overgrep
aftenposten.no 12.9.2013
Barnevernet overlater ofte til andre instanser å følge opp – uten å forsikre seg om at noe blir gjort.

Fakta - Undersøkelsen
- Det er første gang en forskningsstudie ser på meldinger som bare dreier seg om vold og seksuelle overgrep mot barn.
- Av meldingene som ble henlagt, gjaldt 87 prosent vold og 13 prosent seksuelle overgrep.
- Fire av de ni kommunene henlegger ingen meldinger om vold/seksuelle overgrep.
- Storkommuner over 30 000 innbyggere henla flest meldinger.
- Meldingene som barnevernet ikke valgte å følge opp, kom oftest fra naboer, far og anonyme.
- Der undersøkelse ble åpnet, kom melding fra helsestasjon, barnevernet selv, mor eller skole.
- Meldinger fra politiet sto i en særstilling, andelen av innkomne meldinger og henleggelse var høy.
- 17 av de 92 henleggelsene var ikke nærmere begrunnet. (…)

Henlegger meldinger om overgrep mot barn uten å følge opp
aftenposten.no 11.9.2013
Barnevernet henlegger én av fem meldinger om vold og seksuelle overgrep mot barn. De overlater til andre instanser å følge opp – uten å forsikre seg om at noe blir gjort.

- Vurderingene barnevernet gjør når de henlegger alvorlige meldinger om seksuelle overgrep og vold, nærmer seg en ansvarsfraskrivelse, sier professor i psykologi, Svein Mossige.

Sammen med forskerkollega Aud-Keila Bendiksen Kjær har han undersøkt hva som skjer med de alvorligste meldinger barnevernet får – nemlig henvendelser om at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep.

Det viste seg at de ni barnevernkontorer som var med i undersøkelsen, fulgte svært forskjellig praksis. Noen steder ble alle slike meldinger undersøkt nærmere. Andre steder var det nokså tilfeldig hva som ble fulgt opp. (...)

- Det finnes ingen usynlige barn

Det finnes ingen usynlige barn
vg.no 4.3.2013
Christoffersaken er igjen i rettssalen. Igjen får vi innsikt i en tragedie som er hinsides enhver forstand og fatteevne. Om vold mot barn. Men også om et samfunn som sviktet totalt, i instans etter instans. (...)

(Anm: Verdens 93 millioner usynlige barn (unicef.no 30.5.2013).)

- Overgrepsutsatte barn må vente ulovlig lenge på avhør (- Styrk barnas rettssikkerhet)

Strakstiltak: - Ikke akseptabelt å la barna vente månedsvis på avhør
aftenposten.no 26.2.2014
– Ventetiden for barna er uakseptabel og en kjempeutfordring for tilliten til hele systemet. Nå må vi identifisere flaskehalsene og gjennomgå ulike kortsiktige tiltak for å få ventetiden ned, sier Anders Anundsen (Frp), justis- og beredskapsminister

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) mener det haster med å få ned den ulovlige lange ventetiden for avhør av overgrepsutsatte barn. (...)

Styrk barnas rettssikkerhet
aftenposten.no 23.2.2014
LOVEN SIER at barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep skal avhøres innen 14 dager. I praksis gikk det i fjor opptil 72 dager fra anmeldelse til avhør, viser en undersøkelse utført av Unicef. Det er grovt kritikkverdig.

Barn blir skånet fra å forklare seg i retten ved at de avhøres i spesialinnredede såkalte barnehus. De bør også skånes fra lange ventetider. Det er åpenbare grunner til at barn bør avhøres raskt som ledd i forberedelsene til en mulig straffesak. I overgrepssaker vil det svært sjelden være vitner som kan bekrefte offerets fremstilling. Dermed blir det oftest ord mot ord mellom overgriper og offer. (...)

Overgrepsutsatte barn må vente ulovlig lenge på avhør
aftenposten.no 21.2.2014
På barnehuset i Oslo er forholdene lagt til rette for barna under avhørene. (...)

Overgrepsutsatte barn venter for lenge på avhør
vg.no 21.2.2014
Barn i Norge som er utsatt for eller vitne til seksuelle overgrep, må i strid med loven vente i flere måneder på å bli avhørt av politiet.

Ifølge loven skal barna ikke vente mer enn 14 dager på å bli avhørt. Likevel viser tall som Unicef har samlet inn, at ventetiden kan være mye lengre, skriver Aftenposten fredag. (...)

- Det er en historie om en tapt barndom etter svik fra både de nærmeste og hjelpeapparatet

Incest skal tales ihjel
Leder
aftenposten.no 4.2.2014
OSLOS varaordfører Libe Rieber-Mohn var sniffer, del av et barneprostitusjonsmiljø og tigget på gaten. I et hudløst åpent intervju på TV 2 søndag fortalte
hun med beundringsverdig mot og styrke om hvordan hun som barn ble seksuelt misbrukt av sin stefar og flyktet inn i rus som måtte finansieres. Det er en historie om en tapt barndom etter svik fra både de nærmeste og hjelpeapparatet. Det er også en påminnelse om hva som kan være forklaringen når noen havner som samfunnets mest foraktede – som prostituerte, narkomane og tiggere.

Nå ble Rieber-Mohns videre liv et helt annet. Hun hadde styrke, ressurser og støtte til å komme seg opp av fornedrelsen, ta universitetsutdannelse og engasjere seg politisk. Som fremtredende arbeiderpartipolitiker og gift med DNB-sjef Rune Bjerke beveger hun seg i de øverste politiske og økonomiske maktsirkler. (...)

- Barneministeren: Christoffer-saken et tragisk eksempel

Barneministeren: Christoffer-saken et tragisk eksempel
aftenposten.no 7.6.2013
Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) er bekymret for barn som får diagnoser som ADHD eller autisme når de i virkeligheten er utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep.

- Christoffer-saken er et tragisk eksempel på hvor galt det kan gå hvis vi ikke har en bredere og kritisk tilnærming til diagnostisering, sier barne-, likestillings- og inkluderingsministeren til NTB.

Fredag møtes eksperter til et seminar der blant annet dødsfallet til Christoffer Gjerstad Kihle fra Kodal i Vestfold er tema.

Åtteåringen fikk feilaktig diagnosen ADHD, mens det senere kom frem at han var utsatt for livstruende vold. Guttens stefar er dømt til åtte års fengsel for å ha mishandlet ham til døde, mens moren er dømt til betinget fengsel i halvannet år for passiv medvirkning til den dødelige volden. Moren har anket dommen til Høyesterett. (...)

- Det vi må skjønne

Det vi må skjønne
Jonas Gahr Støre - Helse- og omsorgsminister (Ap)
dagbladet.no 2.9.2013
IKKE NØL: «Er du usikker på om et barn utsettes for vold eller overgrep — ta kontakt med barneverntjenesten», oppfordrer Jonas Gahr Støre.

Vi skal heve kompetansen og bedre rutinene for avdekking av vold og overgrep mot barn

«Jeg tenker nok du skjønner det sjøl, sa lille Christoffer»

Men ingen gjorde det. Støre vil heve kompetansen om vold mot barn. (...)

- Ved bruk av den nye metoden, TF-CBT, tar man opp problemene mer direkte enn før

Norge først i Europa med ny traumebehandling av barn
nrk.no 11.9.2013
BEHANDLING: Norske fagfolk får nå opplæring i den amerikanske traumebehandlingsmetoden TF-CBT.

Som de første i Europa får norske fagfolk nå opplæring i en ny, amerikansk metode som skal gi bedre behandling av traumatiserte barn.

Virkningen av en den nye behandlingsmetoden kommer fram i en undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

I den ble i alt 156 norske barn mellom 10 og 18 år tilfeldig trukket ut til å få enten tradisjonell behandling – eller behandling etter en ny metode utviklet i USA, kalt TF-CBT. (...)

MER DIREKTE: Psykologspesialist Cecilie Skagemo forklarer at den nye metoden er mer rett på sak enn flere av de tradisjonelle behandlingsformene.

Mer direkte
Ved bruk av den nye metoden, TF-CBT, tar man opp problemene mer direkte enn før, forklarer psykologspesialist Cecilie Skagemo ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Før brukte vi ord som «det», eller «det grusomme som skjedde» når vi snakket om problemene i terapitimene. Med denne metoden legger vi vekt på å si ting som de er, sier Skagemo.

Hun forklarer at den nye metoden kan by på utfordringer innledningsvis, men har tro på at den fungerer bedre enn tradisjonelle behandlingsmetoder på sikt. (...)

- Omsorgssvikt kan gi hjerneskade

- Omsorgssvikt kan gi hjerneskade
vg.no 26.10.2006
Ber barnevernet handle kjappere
Omsorgssvikt kan gi barn livsvarige hjerneskader, viser nye forskningsmetoder. Nå ber flere fagfolk barnevernet gripe inn tidligere ved omsorgssvikt. (...)

– Barn kan få hjerneskader av mye kjefting

– Barn kan få hjerneskader av mye kjefting
vg.no 26.3.2014
De fleste barn tåler en del kjeft, men hvis de lever i konstant frykt for represalier fra foreldrene kan det gi varige mén, ifølge barneforsker Magne Raundalen.

Barn som opplever mye sinne og kjefting i barndommen kan få alvorlige skader, hevder barnepsykolog Magne Raundalen.

– Barn tåler ikke så mye sinne, spesielt ikke hvis de blir redde. Det er fryktfaktoren som er avgjørende, sier barnepsykolog Magne Raundalen til NRK. Han mener at barn ikke tar skade av en enkelt utblåsning eller en konfrontasjon, men dersom de ikke skjønner konteksten kan det være skadelig.

– Jeg pleier å si at barn tåler ganske mye uvær, særlig hvis de får værmelding først, men de tåler ikke langvarige klimaendringer.

Raundalen påpeker at det kan handle om ganske mild frykt, men dersom barna blir gående med redsel i kroppen over tid kan det skape store problemer.

– Frykt utløser ulike kjemikalier i hjernen, blant annet kortisol. Det kan skape en forgiftning i hjernen som kan føre til redusert effektivitet i hukommelsesfunksjonen. (...)

- Fikk hjerneskade etter mishandling: Naboer hørte redselsskrik

Fikk hjerneskade etter mishandling: Naboer hørte redselsskrik
aftenposten.no 14.1.2010
Begge foreldrene dømt for ikke å ha beskyttet barna sine. (...)

Retten har ikke klart å finne ut hvem det var som mishandlet barna, men har dømt begge foreldrene til fengsel for passiv medvirkning til mishandlingen siden de ikke grep inn, og grov omsorgssvikt.

Mens far er dømt til fengsel i tre år og seks måneder, fikk mor to år og seks måneder fordi hun har en lettere grad av psykisk utviklingshemning.

Foreldrene må også betale datteren 300.000 kroner, og sønnen 100.000 kroner i oppreisning. (...)

- Misbrukte barn mer tilbøyelig til migrene som voksne

Abused Kids More Prone to Migraines in Adulthood (Misbrukte barn mer tilbøyelig til migrene som voksne)
businessweek.com 6.1.2010
Stress of mistreatment or neglect affects the brain, experts say (...)

According to the researchers, their study and others have found stress caused by abuse can alter children's brains, making them more likely to develop chronic pain from such conditions as irritable bowel syndrome, chronic fatigue syndrome, fibromyalgia, interstitial cystitis and arthritis. (...)

(Anm: Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner. - En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor. (…)   Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun. Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. (…) Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. (kk.no 8.3.2016).)

(Anm: Lettere at diagnosticere fibromyalgi. På University of Colorado har forskere opdaget en speciel hjernesignatur, der med 93 pct. sikkerhed kan fastslå, hvorvidt en person lider af fibromyalgi eller ej. (pharmadanmark.anp.se 27.10.2016).)

- Mishandling er utbredt (- Et funksjonshemmet barn er 2-3 ganger så utsatt.)

DOKUMENT 2 23. OKTOBER:
De tause ofrene

tv2.no 23.10.2006
Et funksjonshemmet barn er 2-3 ganger så utsatt for seksuelle overgrep som andre barn. Likevel er de nesten usynlige i rettsvesen og hjelpeapparat.

De mest sårbare barna som blir utsatt for seksuelle overgrep, hører vi lite om. Overgriperne slipper nesten alltid unna, godt beskyttet av stillhet. Et funksjonshemmet barn er 2-3 ganger så utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. Likevel hører vi nesten aldri noe om disse ofrene.

En overgriper vil ikke bli tatt, derfor velger de gjerne et offer som ikke vil bli trodd hvis det forteller, eller som ikke kan fortelle i det hele tatt. (...)

Støttesenteret mot incest har en døgnåpen, landsdekkende telefontjeneste for incestutsatte. Ring grønt nummer 800 57 000

Se "Dokument 2: De tause ofrene" på TV 2 23. oktober kl. 22.35

Se Dokument 2 på web-TV
Nettsidene til Støttesenteret mot incest
- Han har tatt kroppen min (Nettavisen) (...)

«Han har tatt kroppen min»
tv2.no 23.10.2006
Den døve gutten ble utsatt for seksuelle overgrep. Les hans rystende historie. (...)

Violence against children is widespread
BMJ 2006;333:822 (21 October)
A United Nations report on violence against children says that each year more than 50 000 children are killed as a result of homicide. Millions are subjected to physical and psychological abuse, discrimination, neglect, maltreatment, and sexual exploitation. (...)

- Jeg er et av de tause barna. Tåler du å høre hva jeg har å si?

Jeg er et av de tause barna. Tåler du å høre hva jeg har å si?
aftenposten.no 25.4.2015
(…) Redsel er det første jeg husker
Overgrepene fra tillitspersoner begynte da jeg var en liten jente og varte i over 20 år. Redsel er den første følelsen jeg husker. Jeg var for liten og etter hvert for manipulert til å forstå at det var galt og kriminelt.

Jeg visste ikke om noe annet, jeg trodde bare verden skulle være sånn. Jeg ble syk av det.

Hjemme, barnehagen, skolen med lærere og helsesøster, sykehuset og politiet. Jeg følte meg ikke trygg noe sted. Hvem var der for meg da? Jeg følte meg helt alene.

Ble ikke tatt vare på
Jeg ble etter hvert lagt inn på lukket avdeling på sykehuset. Der skulle jeg bli tatt vare på, men heller ikke der ble jeg det. Jeg var en redd jente. Jeg drømte om å bli reddet fra alt sammen. (…)

- Brødre krever erstatning opp mot 15 millioner etter barnevernssvikt

Brødre krever erstatning opp mot 15 millioner etter barnevernssvikt
nrk.no 27.8.2013
VIDEO: Tre brødre går til sak mot Sandefjord kommune fordi de mener de har oversett bekymringsmeldinger fra politiet.

Tre brødre som lørdag fortalte sin historie i NRK om mange år med omsorgssvikt, krever nå erstatning fra Sandefjord kommune. Selv om politiet ba barnevernet om å gripe inn, unnlot de å handle, mener de.

En søskenflokk på fem mener de er oversett av Sandefjord kommune i en årrekke, og varsler et erstatningskrav på opp mot 15 millioner kroner.

Saksøkernes advokat, Mette Yvonne Larsen, mener saken viser en årelang svikt hun aldri har sett maken til.

Bekymringsmeldinger henlagt
Dagsrevyen fortalte lørdag historien til tre brødre som vokste opp med en voldelig far. De to yngste barna i søskenflokken på fem er ikke myndige, så de eldste brødrene tar saken til media.

Mellom årene 2005 og 2009 mottok barnevernet minst 12 bekymringsmeldinger om forhold i hjemmet, men sakene ble henlagt.

I april 2009 ble barnas mor funnet død. Politiet etterforsket dødsfallet som mistenkelig, men henla til slutt saken.

Barnas far ble etter dødsfallet tvangsinnlagt i psykiatrien, og bekymringsmelding ble sendt barnevernet om at faren ikke burde ha omsorg for barna sine. Barna blir etter dette tatt vare på av besteforeldre og barnas tante. (…)

- Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden

– Pappa tar mamma! Kom fort!
nrk.no 27.8.2013
(...) Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt. (...)

Fylkesmannen kritiserte barnevernstjenesten
Barnevernet burde virkelig ha gjort noe, men det føltes som om de ikke trodde på oss, mener guttene.

Fylkesmannen i Vestfold kom i fjor med sterk kritikk av barneverntjenesten og Sandefjord kommune, etter å ha gransket denne saken.

Fylkesmannen konkluderte med at barneverntjenesten har brutt en rekke paragrafer i Barnevernloven. (...)

Bekymringsmeldinger til barnevernet

  • Kommunenes rapporteringer de siste ti årene har vist en kraftig økning i antallet bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten.
  • Barnevernet mottok 49.015 bekymringsmeldinger i 2012.
  • Barnevernstjenesten mottok nesten dobbelt så mange bekymringsmeldinger i 2012 som i 2003.
  • Den gjennomsnittlige økningen per år har vært på 8 prosent.
  • Rapporteringer for 2012 kan tyde på at økningen i meldinger har avtatt noe.
  • Andelen henleggelser av bekymringsmeldinger har holdt seg relativt stabile i samme tidsperiode, men kommunenes rapporteringer tyder på en økning de siste årene.
  • Henleggelse av bekymringsmelding skjer når barnevernstjenesten vurderer at det ikke er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for barnevernstiltak.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (...)

(Anm: Informasjon om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven - nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker [Brev, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 03.12.2007] (regjeringen.no - 03.12.2007).)

- Økning i bekymringsmeldinger til barnevernet. Barnevernet mottok 58.300 meldinger som gjaldt 52.11 barn i 2016.

(Anm: Økning i bekymringsmeldinger til barnevernet. Barnevernet mottok 58.300 meldinger som gjaldt 52.11 barn i 2016. Det er en økning på sju prosent fra året før, skriver SSB. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) førte det imidlertid ikke til at barnevernstjenesten henla flere meldinger uten å starte undersøkelse. Faktisk går denne andelen ned, fra 20 prosent i 2015 til 18 prosent i 2016. (nettavisen.no 4.7.2017).)

(Anm: Barnevern. Hovudtal for barnevernsstatistikken. Om statistikken. Statistikken gir tal for den kommunale barnevernstenesta. Tala omfattar alle meldingar, undersøkingar og tiltak, og barna dette gjeld. Målgruppa for barnevernet sitt arbeid er barn og unge i alderen 0–23 år. Det er òg tal for tilsette i barnevernstenesta. (…) Barn med barnevernstiltak i løpet av året. 2014 (53 088) (…) 2016 (54 620). (ssb.no 4.7.2017).)

- Emosjonsregulering og oppmerksomhet utvikles i et kontinuerlig samspill med miljø

Nei, det er ikke enkelt
Espen Idås - psykologspesialist, Sykehuset i Vestfold HF
aftenposten.no 16.6.2013
Overlege Hans Olav Korsgaard skriver onsdag at barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) misforstår da hun påstår at ADHD-symptomer kan være forårsaket av omsorgssvikt. Jeg vil påstå det motsatte, barneministeren har rett, overlegen tar feil. Emosjonsregulering og oppmerksomhet utvikles i et kontinuerlig samspill med miljø – noe særlig den nyere epigenetiske forskningen bør ha lært oss alle.

Om barn er sårbare fordi de har medfødt ADHD kan være riktig, men det er like riktig at barn som lever under marginale omsorgsbetingelser eller under andre belastende livsvilkår vil utvikle mange av de samme symptomene.

Antall symptomkombinasjoner som i dag kan gi barnet ADHD er formidable, og gjør ofte det diagnostiske arbeidet meget komplekst.

Barns evne til selvregulering, som omfatter kontroll over emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets, fysiologiske og relasjonelle prosesser blir integrert i spe- og småbarnsalder.

Barnet er da helt avhengig av et utviklingsstøttende samspill med sine omsorgspersoner. Dersom barnet da ikke inngår i slike positive samspillsituasjoner eller ikke opplever sensitivt nærvær vil symptomer lik ADHD-symptomene ofte forekomme. I slike tilfeller er det svært komplisert, og ikke enkelt som Korsgaard påstår, å forveksle ADHD-symptomer med symptomer på omsorgssvikt. (…)

- Når diagnoser gjør blind

Når diagnoser gjør blind
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1466 – 8 (6.8.2013)
Diagnoser har utilsiktede virkninger. I to norske overgrepssaker ser det ut til at ofrenes diagnoser har fungert som blikkavledere – overgrep og mishandling kan ha blitt oversett fordi man antok at det var sykdom barna led av.

I løpet av de siste månedene har den norske offentlighet fulgt med i og vært opptatt av to strafferettslige prosesser: Den såkalte Christoffer-saken (1, 2) og det som i pressen er blitt omtalt som Alvdal-saken (3, 4). Det første straffeforhold gjaldt langvarig mishandling av en gutt med døden til følge. Det andre forholdet omfattet seksuelt misbruk av flere barn.

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Voksne kan også ristes til døde

Voksne kan også ristes til døde
nhi.no 21.10.2013
Shaken baby syndrom - at småbarn og babyer ristes til døde, er en tilstand mange har hørt om. At også voksne kan bli påført alvorlige skader og dø etter kraftig risting, er kanskje ikke fullt så kjent.

I en pasientrapport som ble forhåndspublisert på nett i JAMA Ophthalmology i september 2013, har forfatterne sett nærmere på to tilfeller av "shaken adult syndrome".

Shaken baby syndrom er et resultat av mishandling av spedbarn og småbarn. Barnet ristes så kraftig at det forårsaker nakkeslengskader, akutte skader i hjernevevet og kan medføre blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner.

Les også: Shaken baby syndrom

(Anm: Shaken Baby Syndrome: Mellom fem og sju spedbarn dør i Norge hvert år. Å riste et spedbarn kan ha dødelig utgang. Altfor få foreldre er klar over dette. (…) -Vi kaller det også påført hodeskade, eller «ikke aksidentell hodeskade». (…) Kanskje er omsorgspersonen utslitt av nattevåk og mister besinnelsen: “Nå tier du stille, nå har du skreket i to netter, jeg orker ikke mer”, forklarer professor i rettsmedisin, Torleiv Rognum, og skisserer en situasjon sikkert mange kan kjenne seg igjen i. (mammanett.no 16.10.2015).)

(Anm: Risk of death from shaken baby syndrome could be identified with new tool (medicalnewstoday.com 27.7.2015).)

(Anm: Sammenheng mellom kolikk og mishandling: Desperate foreldre rister babyen stille (klikk.no 11.7.2014).)

Forfatterne ønsker med denne rapporten å slå fast at hjerneskader og øyeskader hos ofre med påførte hodeskader, også kan ses hos voksne som blir ristet. Videre skriver de at de skadene i hjernen og øynene som er karakteristiske ved slike hodeskader, er subdural blødninger, blødninger i skjeden rundt synsnerven og blødninger i netthinnen, generelt blir oppfattet til å være begrenset til småbarn og nyfødte. Men voksne kan også være ofre for vold i form av kraftig risting. En øyeundersøkelse kan være ønskelig ved mistanke om kraftig risting av en person. (...)

(Anm: Shaken baby syndrom er et resultat av mishandling av spedbarn og småbarn. Barnet ristes så kraftig at det forårsaker nakkeslengskader, akutte skader i hjernevevet og kan medføre blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner. (nhi.no).)

– Mye hadde vært annerledes om noen hadde sett meg

– Mye hadde vært annerledes om noen hadde sett meg
aftenposten.no 25.5.2013
Barn får blåmerker. Kommer uten matpakke. Har skitne klær. Er aggressive, eller tilbaketrukne. Mange voksne ser dem, men ser bort.

Ruzzel Abueg er ikke i tvil om at livet hennes hadde vært annerledes dersom naboer eller kanskje noen på skolen hadde sett den lille jenta, og meldt fra. Nå er hun leder i Landsforeningen for barnevernsbarn. (…)

Det skal mot til å melde fra til barnevernet. De fleste er så redd for å bryte inn i privatlivet til folk at de heller lar være.

For å få flere til å melde fra har Stine Sofies Stiftelse nå utviklet nettstedet www.jegvilvite.no som skal gi konkret informasjon om hva vold og overgrep er og hvordan man kan si fra. Nettstedet skal spre kunnskap om vold og overgrep, få flere til å si fra dersom de er utsatt eller vet om noen som er det, samt å fjerne tabu i samfunnet. (...)

100 000 lever med vold
Austegard viser til at tidligere undersøkelser anslår at mer enn 100 000 barn lever med vold i familien, og 5 % av alle barn utsettes for gjentatte, grove seksuelle overgrep.

Ifølge prosjektleder for JegVilVite, Kenneth Karlsen, er tanken bak nettstedet at det er viktig å bevisstgjøre spesielt barn og unge selv.

– Derfor har vi utviklet tester som med et enkelt og tydelig språk forteller hva som er akseptabelt og hva som ikke er det, sier Karlsen.

Mange barn som lever med vold i nære relasjoner tror det er normalt, lever med skam og skyld eller trues til taushet. Nå oppfordres alle til å se etter, snakke med barna (...)

(Anm: JEG VIL VITE (jegvilvite.no).)

- Spør barna om blåmerkene

- Spør barna om blåmerkene
aftenposten.no 25.5.2013
Fortsatt er det i for stor grad tilfeldigheter som avgjør om tilfeller av barnemishandling blir anmeldt, mener rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen ved Folkehelseinstituttet.

Ustelte barn, blåmerker i ansiktet eller sår som ikke gror kan være tegn på vold og overgrep. Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen ved Folkehelseinstituttet mener det er for tilfeldig hvilke saker som blir meldt til barnevern eller politi. (...)

- Les også: Dette skjer hvis du kontakter barnevernet (...)

- Barn med nedsatt funksjonsevne - ikke lenger usynlige

Children with disabilities—invisible no more (Barn med nedsatt funksjonsevne- ikke mer usynlige)
Lancet 2013;381(9881):1877 (1 June 2013)
UNICEF's The State of the World's Children 2013, released on May 30, opens with the challenge that global estimates of the number of children with disabilities are out of date. Frequently drawing on a 2004 estimate, it is around 93 million children. How, then, are we able to best meet the needs of these children without knowing the magnitude of the need? In response, the report emphasises that characterisation of children with disabilities as a problem is the problem itself. In much of the world, these children are simply invisible—hidden in institutions or, worse yet, neglected or abandoned. Infanticide persists. Systematic discrimination is not uncommon. The ways to remove these obstacles and barriers, as the report insists, are the inclusion and increased visibility of children with disabilities.

In 2009, The Lancet published a theme issue devoted to considering disability in children and adults from a global, diagnostic, and personal perspective. It underscored that disability is complex and can include aspects of physical, cognitive, or social impairment, the severity and impact of which make classification and treatment a tough task for researchers and practitioners alike. It is widely agreed upon that improvement in assessment, data collection, and early intervention is crucial. Importantly, disability transcends medical definitions to include a broader humanitarian scope. For example, those injured by landmines and the remnants of war can also be considered part of this group. At least 1000 child casualties occur each year. (...)

(Anm: Verdens 93 millioner usynlige barn (unicef.no 30.5.2013).)

- Funksjonshemmede barn mer voldsutsatt

Funksjonshemmede barn mer voldsutsatt
aftenposten.no 30.5.2013
I verden i dag lever omtrent 93 millioner barn med en funksjonsnedsettelse. Fire av fem av disse bor i utviklingsland.

Forlatt, forsømt eller institusjonalisert. Det er hverdagen for en stor del av verdens funksjonshemmede barn.

Det viser UNICEFs årlige tilstandsrapport om verdens barn. Rapporten gir fersk global statistikk på et utvalgt område, og i år har organisasjonen valgt å fokusere på barn med nedsatt funksjonsevne.

Gjemmes bort
Konklusjonen i rapporten er at barn med nedsatt funksjonsevne er «usynlige» i mange samfunn. I det legger organisasjonen at det å få et barn med nedsatt funksjonsevne er så skambelagt i mange kulturer at barna gjemmes bort. Så mange som minst en tredjedel av de barn i verden som ikke går på barneskole, er funksjonshemmede. Mange blir heller aldri registrert, noen blir til og med drept, står det i rapporten.

- Det har gått altfor lenge uten at vi har klart å løfte situasjonen for denne gruppen barn. Det er på høy tid at vi setter et tydelig fokus på denne gruppen, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF.

Faller igjennom
I tillegg til å være såkalte «usynlige barn», har barn med nedsatt funksjonsevne tre til fire ganger så stor sannsynlighet for å bli utsatt for vold og overgrep, viser rapporten. I tillegg blir mange plassert i institusjon, noe som også øker risikoen for vold og overgrep drastisk.

- Dette er barn som har evner, men som har flere barrièrer enn andre barn. Det handler derfor ikke om å redde disse barna, men om å fjerne hindringer og se dem som barn, ikke som funksjonshemmede, sier Apeland. (...)

- Foreldre som mishandler barn avsløres av Google-søk

Foreldre som mishandler barn avsløres av Google-søk
aftenposten.no 28.5.2013
Kåre Svang, etterforskningsleder i Kripos, mener det er viktig å tro på at mishandling av svært små barn faktisk kan skje.

Foreldre som har slått eller mishandlet sine barn leter ofte etter informasjon om mishandling på nettet før de tar med seg det skadede barnet til lege. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet kritiseres for ikke å anmelde vold mot barn

Krever at barnevernet skjerper seg
aftenposten.no 17.7.2013
Frp ber barneministeren stramme opp barnevernsansatte som ikke alltid anmelder vold mot barn.

– Hvis det stemmer at barnevernet nå selv avgjør om de skal melde overgrep til politiet, så er det svært alvorlig og noe det må reageres på med en gang. Dette skal ikke forekomme, og Frp vil sterkt advare mot en slik praksis, sier familiepolitisk talskvinne i Fremskrittspartiet (Frp), Solveig Horne. (…)

Varsler søksmål mot barnevernet
nrk.no 17.7.2013
Bistandsadvokat Marianne Stein mener barnevernstjenesten i Gjøvik har utvist uaktsomhet i tjenesten i forbindelse med saken.

– Barnevernets behandling av saken er kritikkverdig. Det sier bistandsadvokat Marianne Stein, som har sendt varsel om søksmål til barnevernet i Gjøvik. (...)

Barnevernet kritiseres for ikke å anmelde vold mot barn
aftenposten.no 16.7.2013
Barnevernet nekter å anmelde foreldre for vold og forklarer det med at politiet henlegger mange saker. En advokat ved Overformynderiet reagerer kraftig. En advokat ved Overformynderiet i Oslo er rystet over at barnevernet heretter selv vil avgjøre om et overgrep skal anmeldes til politiet eller ikke. I en straffesak i Oslo tingrett i slutten av juni uttalte en saksbehandler i barnevernet i St. Hanshaugen bydel i Oslo at de nylig har endret rutinene. Ifølge dommen forklarte saksbehandleren følgende:

N. N. (barnevernets saksbehandler, red.anm.) forklarte at man nå har endret rutinene for anmeldelse, slik at barnevernet gjør egne undersøkelser før man tar stilling til om saken skal anmeldes. Hun forklarte videre at om den aktuelle saken således hadde vært undersøkt, ville ikke anmeldelse blitt inngitt.»

–Helt vilt
– Det blir som om en eller annen kommuneansatt skulle bestemme om du som voksen skulle tillates å politianmelde en voldshandling eller overgrep du er blitt utsatt for. Det er jo helt vilt, sier advokat Randi Hagen Spydevold.

Hun tar oppdrag for Overformynderiet, som er underlagt fylkesmannen, og har som oppgave å ivareta barnas rettssikkerhet i slike saker. Spydevold var selv i retten da saken ble behandlet. (…)

(Anm: Vergemål (Overformynderiet overført til Fylkesmannen den 1. juli 2013 iht. ny vergemålslov) (fylkesmannen.no).)

– Politiet henlegger anmeldelsene

– Politiet henlegger anmeldelsene
aftenposten.no 16.7.2013
Barnevernsledelsen i St. Hanshaugen bydel i Oslo understreker at de alltid setter hensynet til barnet først. Det betyr at det ikke er alltid er best å politianmelde
barnets foreldre, fordi politiet ofte henlegger slike anmeldelser.

– Politiet henlegger ofte slike anmeldelser.
Men barnet det gjelder, skal jo leve med dem som blir anmeldt. Det sier seg selv at det kan bli svært vanskelig, særlig i tilfeller der det er barnet selv som varsler om volden, sier barnevernsleder Anita Lisbakken. (...)

- Når barnevernet blir politi

Når barnevernet blir politi
Cecilia Dinardi, barnerettsforkjemper og advokat som bistår barn og unge
aftenposten.no 18.7.2013
Jeg kan forstå at barneverntjenesten fortløpende vurderer barnets situasjon og hva som er dets beste. Når det imidlertid er snakk om et mulig straffbart forhold og om saken skal anmeldes mener jeg de må overlate disse vurderingene til politiet, skriver Cecilia Dinardi.

Det krever særlig mot for et barn å si ifra om noe det har blitt utsatt for, og det vil ofte være knyttet til en frykt for ikke å bli trodd.

I Aftenposten kunne vi tirsdag 16. juli lese om barnevernets nye rutiner i en bydel i Oslo, som går ut på at barnevernet heretter gjør egne undersøkelser om en sak skal anmeldes, og der de avgjør selv om et overgrep eller et annet straffbart forhold skal anmeldes eller ikke.

Begrunnelsen for dette er at det ikke alltid er til barnets beste å politianmelde barnets foreldre fordi politiet ofte henlegger slike anmeldelser og at dette da vil bli en belastning for barnet som skal leve med anmeldelsen.

Overformynderiets advokat Spydevold er rystet over disse nye rutinene til barneverntjenesten og karakteriserer dette som en fare for barnevernsbarns rettssikkerhet. Advokat Spydevold understreker at det er politiets oppgave å forvalte straffeloven, ikke barneverntjenestens.

Sistnevnte støttes av visepolitimester Hans Haldorsen ved Oslo politidistrikt. (...)

(Anm: Vergemål (Overformynderiet overført til Fylkesmannen den 1. juli 2013 iht. ny vergemålslov) (fylkesmannen.no).)

- Barnevernet skal ikke anmelde vold

Barnevernet skal ikke anmelde vold
Ola Viken – advokat
aftenposten.no 25.7.2013
Barnevernloven. Å gi retningslinjer om at vold eller mistanke om vold mot barn skal anmeldes, er i strid med norsk og internasjonal lov.

Enkelte har latt seg forferde over «nyheten» at barnevernkontor ikke anmelder all (mistanke om) vold mot barn. For oss som driver med barnesaker, er det derimot en lettelse å konstatere at barneverntjenesten på dette området gjør jobben sin.

I de tilfeller der barneverntjenesten, ikke minst ut fra sine erfaringer, mener det er sannsynlig at en anmeldelse vil bli henlagt av politiet, vil det grense mot grov uforstand i tjenesten å gå til anmeldelse. Man har ikke skjønt mye av barnevernrettslige prinsipper dersom man vil at all (mistanke om) vold skal anmeldes.
Det første prinsipp som gjelder for arbeid med barn, er «barnets beste». Barnevernet skal ta hensyn til «barnets beste» i alle sine vurderinger og avgjørelser. Det er håpløst å tro at et barns beste blir ivaretatt bare man anmelder en mistanke eller påstand om vold. Tvert imot: I de aller fleste tilfeller vil det ikke være til barnets beste at det leveres en anmeldelse som senere blir henlagt av politiet. (...)

- Barnevernet skal være til hjelp

Barnevernet skal være til hjelp
aftenposten.no 18.7.2013
Hedvig Montgomery - psykolog, Oslo
Politianmeldelse. Barnevernet mister sin posisjon som hjelper for familien når anmeldelsen er levert.

En advokat ved overformynderiet er bestyrtet over at ikke all vold som barnevernet får kjennskap til, blir anmeldt til politiet. Ifølge henne skal barnevernet uten videre vurdering eller ettertanke anmelde foreldre.

Det er kanskje et av sommerens mest tankeløse og faglig dårligst funderte utspill. Barnevernets oppgave er å være til hjelp for familier som sliter, som ikke fungerer perfekt. I flere av disse hjemmene forekommer også oppdragermetoder som ikke er til barnets beste. Barnevernet skal veilede og hjelpe familien slik at den fungerer bedre. Det er en vanskelig oppgave som krever langsiktig arbeid.

En politianmeldelse er et kraftig inngrep, Barnevernet mister sin posisjon som hjelper for familien når anmeldelsen er levert. Hvem vil ta imot hjelp fra noen som politianmelder dem? Barnevernet må derfor gjøre en faglig vurdering av hva som er best for barna – hvordan de best kan få familien på fote og barnet i mer stabile og trygge omgivelser. Best er om barnet får vokse opp i sin egen familie, men med voksne som fungerer bedre.

Å være på barnas side betyr også å beholde sin hjelpeposisjon overfor familiene, ikke å gi dem opp. Noen ganger er politianmeldelse riktig, men ikke alltid. Individuell vurdering er svært viktig i møte med familier som har det vanskelig, dette er barnevernpedagogens fag. Hva som er til barnets og families beste, må alltid styre. At ikke «alt blir anmeldt » er ikke uttrykk for at problemene ikke blir tatt alvorlig, slik overformynderiets advokat hevder. Det kan tvert imot være uttrykk for godt faglig arbeid som fører til mindre vold og bedre oppvekstvilkår. (...)

(Anm: Vergemål (Overformynderiet overført til Fylkesmannen den 1. juli 2013 iht. ny vergemålslov) (fylkesmannen.no).)

- Barneombudet rister Faremo

Barneombudet rister Faremo
ukeavisenledelse.no 24.5.2013
Når loven brytes og det svikter grovt når det gjelder dommeravhør av barn hvor det er mistanke om seksuelle overgrep, er det på sin plass at barneombud Anne Lindboe offentlig rister justisminister Grete Faremo, skriver redaktør Magne Lerø.

– Justisminister Grete Faremo svikter barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, sier barneombud Anne Lindboe til Dagsavisen. Hun krever at Faremo snur seg rundt og innfører strakstiltak.

Vi har en lov der det står at dommeravhør i saker med mistanke om seksuelle overgrep mot barn skal skje innen to uker. Gjennomsnittstiden fra anmeldelse til gjennomført dommeravhør ved barnehuset i Oslo var i fjor 95,3 dager. Lengst tid gikk det hvis anmeldelsen om overgrep mot barn ble levert til Oslo politidistrikt, med 123 dager fra anmeldelse til dommeravhør. Asker og Bærum politidistrikt var raskest med 26 dager i gjennomsnitt.

Lindboe krever at justisminister Grete Faremo (Ap) umiddelbart foretar seg noe for å få ned ventetida på dommeravhør i saker om vold og overgrep mot barn. (...)

- Omsorgssvikt er et større problem enn man trodde

- Omsorgssvikt er et større problem enn man trodde
aftenposten.no 24.8.2013
Høyre og Barneombudet vil styrke lærerutdanningens satsing på undervisning om omsorgssvikt. Problemstillingen er tydelig definert i rammeplanen, men utfordringen er å følge opp, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

- Omsorgssvikt er et større problem enn man hadde trodd. Derfor er det viktig at skolen fanger opp signalene, sier skolepolitisk talsperson Elisabeth Aspaker (H) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Aftenposten.

Torsdag skrev Aftenposten om at ,6 av 10 ansatte i skolen har droppet å melde fra, men ikke meldt i fra om det til barneverntjenesten. Aspaker bekrefter at hun får mange tilbakemeldinger fra lærere om at de ikke har nok kompetanse om omsorgssvikt.

Ifølge Barneombudet, opplever 10 prosent av alle norske barn omsorgssvikt, alt fra mangel på basal omsorg til rusrelatert vold.

- Nivået har vært relativt stabilt i flere år, men at det har blitt gradvis mer åpenhet rundt temaet omsorgssvikt i senere år, forklarer barneombud Anne Lindboe. (...)

- Det viktige spørsmålet om vold

Det viktige spørsmålet om vold
Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist, president i Norsk Psykologforening og styreleder i Rådet for psykisk helse. Han er også visepresident i Verdensunionen for psykologisk vitenskap og styremedlem både i Den Europeiske Psykologføredrasjonen og i Akademikerne. Som psykolog har Hofgaard jobbet mest med rusavhengige og psykoser, i tillegg til mer almenne psykiske lidelser.
dagensmedisin.no 13.5.2013
Hver gang jeg ser bildet av voldsdrepte Christoffer på åtte år, knyter det seg i magen. Og da vi tidligere i år fikk se utstillingen "Hvis klær kunne fortelle", der klesplagg til barn som har vært utsatt for vold og overgrep fortalte sine tause, hjerteskjærende historier, ble det for mye for mange av oss.

Historien om Christoffer viser hvor lenge grusomheter kan pågå uten at noen griper inn. Konsekvensene er alvorlige: Vold og krenkelser er sykdomsskapende, i verste fall med dødelig utgang som i Christoffers tilfelle. Og ikke bare i form av de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden medfører. Når de fysiske sårene har grodd, tagger volden deg fortsatt til fornedrelsen, skylden og skammen. Krefter som undergraver din eksistens som individ, bryter ned tilliten som er det viktigste byggematerialet i sosiale relasjoner og bidrar til de negative trendene på uhelsestatistikkene. (...)

- Barns rettssikkerhet svekkes stadig

Barns rettssikkerhet svekkes stadig
Leder
aftenposten.no 12.5.2013
Barns rettssikkerhet i straffesaker fremheves ofte som et satsingsområdet av Regjeringen. Men for barn som er utsatt for seksuelle overgrep blir rettssikkerheten stadig svakere.

I slike saker setter loven en frist på to uker for å gjennomføre et dommeravhør. I høst ble det kjent at ventetiden gjennomsnittlig var mer enn to måneder på landsbasis, og 90 dager i Oslo.

DENNE UKEN KOM Statens barnehus med rapport for 2012. Nå må barn i Oslo vente i 123 dager på å bli avhørt. Og ventetiden har økt over nesten hele landet.

Det er en skam for norsk politi generelt, og for Oslo politidistrikt spesielt. (...)

- Ønsker rettssikkerhet for alle norske barn

Ønsker rettssikkerhet for alle norske barn
fhi.no 22.5.2013
- De siste årene har det blitt anmeldt stadig flere tilfeller av barnemishandling i Norge. Dette ser vi som positivt, fordi vi har grunn til å tro at økningen i anmeldelser kommer av mer kunnskap og større bevissthet om temaet. Men fortsatt er det i for stor grad tilfeldigheter som avgjør om tilfeller av barnemishandling blir anmeldt. Rettssikkerheten for norske barn må bli bedre, sier rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen ved Folkehelseinstituttet. (...)

- Skjulte bånd (– Sakkyndig var ensidig negativ)

Skjulte bånd
nrk.no 22.4.2014
Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas på råd fra psykologer, bak lukkede dører. Vi må stole på at atskillelsen er til barnas beste. Men en undersøkelse NRK har gjort viser at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet.

– Det får så fatale følger når de griper inn feil. De må være sikre, sier en ung mor til NRK Brennpunkt.
I 2011 hentet barnevernet det nyfødte barnet hennes på fødeavdelingen. Det biologiske båndet skulle brytes.

Barnevernet var bekymret for barnets fremtid på grunn av morens rushistorie og psykiske helse. Den lille jenten ble plassert rett i fosterhjem. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker skulle avgjøre om det var der barnet skulle vokse opp.

– Sakkyndig var ensidig negativ
Nemnda oppnevnte en sakkyndig psykolog til å gjøre en grundig og uavhengig utredning av morens omsorgsevne. Psykologen anbefalte at barnet skulle bli i fosterhjemmet. Fylkesnemnda fulgte hans råd, og vedtok omsorgsovertakelse.

Men 18 måneder etter fødselen fikk moren barnet tilbake, etter en dom i tingretten. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Systemet kan skade barna

– Systemet kan skade barna
nrk.no 5.5.2014
Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre arbeidet til de sakkyndige i barnevernssaker. Men her sitter psykologer som selv jobber som sakkyndige. – Klar dobbeltrolle, sier psykologspesialist Haldor Øvreeide.

Psykolog Lis Astorp Thorseng fra Oslo tar oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker. I perioden 2010 til 2012 hadde hun over ti sakkyndigoppdrag i året.

Etter denne typen oppdrag leveres rapport til Barnesakkyndig kommisjon, hvilket Thorseng også gjorde.

Men i samme periode satt hun også i kommisjonen som mottar rapportene – og kontrollerer disse, Barnesakkyndig kommisjon.

Thorseng ble altså kontrollert av kommisjonen hun selv satt i. I denne perioden fikk hun verken «krav om tilleggsrapport» eller «alvorlige bemerkninger», som er kommisjonens tilbakemeldinger dersom det reageres på kvaliteten.

Det gjorde heller ingen av de andre psykologene som også hadde oppdrag som sakkyndige mens de jobbet i kommisjonen. (Disse hadde riktignok langt færre enn Thorseng. Vi har derfor ikke snakket med dem, og publiserer heller ikke navnene deres.) (...)

(Anm: Bør virkeområdet for Barnesakkyndig kommisjon utvides til barnelovsaker? Barnelovsaker er saker av stor betydning for alle involverte, og aller mest for barna. Disse sakene utgjør en vesentlig andel av de sivile sakene for norske domstoler. I 2014 og 2015 utgjorde barnelovssakene 16 % ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2017 (Volum 15) Side: 2-6.)

(Anm: Helsetjenester i barneverninstitusjoner. Barn i barneverninstitusjoner kan ha behov for tjenester fra det psykiske helsevernet, ofte ytes disse mens barna er i institusjonen. Dermed oppstår spørsmål i skjæringspunktet mellom helserettslige og barnevernrettslige regler. Artikkelen bygger på en rapport skrevet for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Sentrale problemstillinger er rekkevidden av medhjelperansvaret, kravet til faglig forsvarlig virksomhet og reglene om taushetsplikt og dokumentasjonsplikt. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2017 (Volum 15) Side: 61-77.)

(Anm: Bedre rettssikkerhet for barn i barneverninstitusjon? – Foreslåtte regler om tvangsbruk i NOU 2016: 16. Kritisk juss01 / 2017 (Volum 53).)

- Konfliktbarn må få det bedre!

Konfliktbarn må få det bedre!
Anne Lindboe – barneombud, Tor Langbach - direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 25.2.2013
Når 80 prosent av rettssakene forlikes i retten, er potensialet stort for å finne frem til løsninger på et tidligere stadium

Barnefordeling. Kravene til dommere og sakkyndige bør heves for å redusere faren for psykiske problemer hos alle som opplever slike saker.

Hvert år opplever tusenvis av barn at foreldrene går fra hverandre. Antall saker har steget sterkt de siste årene. Og barneombudet får mange henvendelser fra barn som lever i konfliktfylte samlivsbrudd. Dette er svært alvorlig for barna det gjelder, og mange utvikler psykiske problemer på lik linje med barn utsatt for vold og overgrep. Barneombudet får også henvendelser fra barn som ikke opplever at de er blitt hørt eller trodd i forbindelse med barnefordelingssaken, og som ender med å bo hos en forelder som utsetter dem for alvorlig omsorgssvikt. En felles bekymring for disse barna har ført til flere møter mellom Barneombudet og Domstoladministrasjonen. Vi er enige om en rekke forhold som kan føre til en bedre behandling av disse sakene.

Kvalitetssikring av de sakkyndige Etter vår mening er det nødvendig å gå gjennom ordningen i barne- og familiesaker. Mye tyder på at det ikke nødvendigvis blir oppnevnt sakkyndige etter en konkret vurdering av hva slags spisskompetanse som trengs i den aktuelle saken. Hvis saken reiser særlige utfordringer, for eksempel overgrep, rus eller psykiatri er det ikke tilstrekkelig at den sakkyndige har generell psykologikompetanse. (...)

- De er betalt av barnevernet. Det kan oppfattes som bestilling.

- De er betalt av barnevernet. Det kan oppfattes som bestilling.
dagbladet.no 7.4.2013
BARNEVERNSSAKER: Dersom stortingsproporsjon 106 L 2012/2013 går gjennom i Stortinget, vil det øke kompetansebehovet i Barnevernet. Det er allerede så mange saker, og så få sakkyndige psykologer at man kan få ytterligere habilitetsutfordringer.

Professor vil ha nytt system for oppnevning av sakkyndige psykologer i barnevernsaker. (...)

VIL HA OPPNEVNTE SAKKYNDIGE: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch foreslår at fylkesnemnda for sosiale saker oppnevner sakkyndige. (...)

Inhabilitet kan forekomme
- For sakkyndige som skal sitte i fylkesnemnda gjelder de samme krav til habilitet som for dommere, dvs. reglene i domstolloven kapittel 6. Her finnes det for det første regler om såkalte absolutte habilitetsgrunner i §§ 106 og 107. Dersom noen av disse grunnene foreligger gjelder det et absolutt forbud mot å være medlem i fylkesnemnda i saken. Et eksempel på en slik grunn ville vært dersom den sakkyndige hadde utredet den samme saken for barnevernet som han nå skulle vært med på å avgjøre. Det er det ikke adgang til, sier førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Agnes Camilla Bernt.

Med andre ord gjelder det ikke noe generelt forbud mot både å være oppnevnt sakkyndig og fylkesnmendsmedlem i samme region. Men inhabilitet kan foreligge i noen tilfeller.

- I domstolloven § 108 har vi en regel om såkalte relative habilitetsgrunner. Det er da snakk om former for tilknytning som etter en nærmere vurdering kan gjøre den sakkyndige inhabil. Vurderingstemaet er om det foreligger «andre særegne omstendigheter» enn de som er nevnt i de absolutte habilitetsreglene, og som «som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Få klager på mobbing (- Fylkesmannen er ikke godt nok kjent som klageinstans)

Få klager på mobbing
nrk.no 27.4.2013
Utdanningsdirektoratet mener skolene må bli flinkere til å varsle foreldrene om klageretten i mobbesaker.

42.000 norske barn ble ifølge elevundersøkelsen utsatt for regelmessig mobbing i fjor, men fylkesmennene som behandler klager på skolenes behandling av mobbing mottok bare 94 saker.

- Vi ser i tilsynsrapportene at mobbearbeidet i kommunene er mangelfullt, og at det fattes for få enkeltvedtak, sier avdelingsdirektør Håvard Tvinnereim i tilsynsavdelingen hos Utdanningsdirektoratet til Bergens Tidende. (NTB)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven - nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker [Brev, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 03.12.2007] (regjeringen.no - Brev, 03.12.2007).)

- Den viktigste sperren i slike saker er at vi har vanskelig for å tro det vi hører

Små sønner som sexobjekter
Inge D. Hanssen - rettskommentator
aftenposten.no 17.4.2013
Foreldrene tiltalt. Er det virkelig mulig at foreldre kan misbruke to sønner seksuelt fra de er ett og to år?

Det er all grunn til å spørre, selv om aktor Peter André Johansen advarer nettopp mot det i innledningsforedraget sitt her i Øvre Romerike tingrett. Han mener at den viktigste sperren i slike saker er at vi har vanskelig for å tro det vi hører.

Ingen grenser
De siste årene har jeg overvært den ene nitriste overgrepssaken etter den andre. Det virker som det ikke er grenser for voksne folks seksuelle aktivitet overfor barn.

Fra pressebenken har jeg fått min dose – og dessverre, det overrasker meg ikke lenger at to bitte små gutter kan være seksuelle objekter for sine egne foreldre.

Når det er sagt, så må det føres bevis for at den 39 år gamle moren og ektemannen på 30 år er skyldig etter den alvorlige tiltalen.

Det er ikke gitt på forhånd; retten står overfor en vanskelig bevisvurdering hvor en ren troverdighetsvurdering til slutt kan bli avgjørende. (...)

- Mobbeofre får ikke hjelp

Mobbeofre får ikke hjelp
side2.no 22.12.2013
Minst 37 500 skolebarn utsettes for mobbing årlig.

MOBBING I SKOLEN: Fortsatt sier over 20 prosent av elevene ved norske skoler at de blir utsatt for mobbing.

(SIDE2): Det er den samme situasjonen som i 2009. Noe som betyr at det ikke har skjedd stort i løpet av fire år.

For fire år siden skrev krisepsykolog Atle Dyrgrov og professor Thormod Idsøe ved Læringsmiljøsenteret en kronikk i VG der de etterlyste bedre hjelp til de som opplever mobbing.

Nå konstaterer de at situasjonen er den samme som i 2009: (...)

- Fagprosedyrer for å avdekke omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn

Fagprosedyrer for å avdekke omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn
kunnskapssenteret.no 17.4.2013
For første gang er det utarbeidet kunnskapsbaserte fagprosedyrer for at helsepersonell skal kunne kjenne igjen kliniske tegn og symptomer på omsorgssvikt, mishandling og seksuelle overgrep mot barn. (...)

De fire prosedyrene er publisert på www.fagprosedyrer.no:

(Anm: Ekspert: Skældud er lige så slemt som at slå dit barn. Det er ikke utænkeligt, at det om 50 år er ulovligt at skælde sit barn ud, på samme måde som det i dag er ulovligt at slå sit barn. Sådan lyder det fra børneforsker Erik Sigsgaard. (jyllands-posten.dk 7.11.2016).)

- Politiet innrømmer feil i Christoffer-saken

Politiet innrømmer feil i Christoffer-saken: - Vi gjorde ikke jobben vår bra nok
aftenposten.no 10.2.2013
TØNSBERG (Aftenposten.no): Politiet kunne ikke ha reddet Christoffer, men de tar selvkritikk for at saken ikke ble tatt mer alvorlig og ble bredere etterforsket.

Åtte år har gått siden Christoffer Gjerstad Kihle ble mishandlet til døde av sin stefar i Kodal utenfor Sandefjord.

For første gang innrømmer nå politiet at de burde ha hatt mer trøkk i etterforskningen fra dag én, etterforsket bredere, og at saken kom inn i et feil spor. (...)

- Bratt lærekurve
Kaasa synes det å si at de beklager eller ber om unnskyldning er litt utvannede begreper. Han legger heller vekt på at det har vært mye læring å hente ut av hvordan politiet den gang håndterte sakene mot stefaren og senere Christoffers mor.

Etterforskningen ble stanset, statsadvokaten henla saken flere ganger, Riksadvokaten beordret tiltale, Barneombudet krevde at Spesialenheten måtte på banen, og mor ble ikke tiltalt samtidig som stefaren.

- Det er helt opplagt at vi skulle ha angrepet denne saken på en helt annen måte enn det vi gjorde, sier Kaasa. (...)

- Slått med betydelig kraft

Slått med betydelig kraft
aftenposten.no 13.2.2013
Stump vold. Vi kan bare ane hvordan Christoffers siste timer må ha vært.

Hvilket menneske er i stand til å gjøre noe slikt mot en liten gutt på 130 centimeter og 27 kilo?

Rettsmedisinernes bilder fra obduksjonen av Christoffer Gjerstad Kihle er mer enn det de fleste av oss kan tåle. Det er usigelig trist å se bildene av åtteåringen.

Døden inntraff klokken 21.47 onsdag 2. februar 2005. Da hadde gutten skader over nesten hele kroppen – blåmerker, hudavskrapninger, venstre side av ansiktet var sterkt opphovnet. Et 17 cm langt brudd på hjerneskallen. (...)

- Et svik mot Christoffer
aftenposten.no 8.2.2013
- Moren hadde plikt til å handle
Aftenpostens rettskommentator, Inge D. Hanssen, følger ankesaken til moren til Christoffer Gjerstad Kihle (8) som døde av vold.

I åtte år har politibetjent Rolf-Arne Sætre båret på en nagende historie om hvordan gruppen på fem mann som etterforsket Christoffers dødsfall plutselig ble bedt om å reise hjem.

Fra 11.-18. februar 2005 hadde de avhørt nærmere 40 vitner, og de ønsket å pågripe stefaren og sikte ham for drap.

Så fikk de beskjed om at saken skulle henlegges:

- Jeg har aldri følt meg så skuffet i mitt liv. Vi hadde så mye som pekte mot stefaren, og mente han skulle pågripes og fremstilles for varetektsfengsling. Så fikk vi beskjed fra juristen om at saken skulle henlegges, fortalte politibetjenten som vitne i Agder lagmannsrett fredag. (...)

Kollega av Christoffers mor: - Kjæresten var kontrollerende
vg.no 11.2.2013
MISHANDLET TIL DØDE: Christoffer Gjerstad Kihle døde i februar 2005. Stefaren ble dømt for å ha mishandlet den åtte år gamle gutten.

TØNSBERG (VG NETT) Moren til Christoffer Gjerstad Kihle (8) fikk livet styrt av mannen som mishandlet åtteåringen, mener tidligere kollega. (...)

- Virtuell obduksjon kan avsløre flere barnedrap

Virtuell obduksjon kan avsløre flere barnedrap
nrk.no 1.2.2015
En hypermoderne CT-skanner har gitt norske rettsmedisinere et nytt og viktig verktøy. Særlig kan den få betydning for barns rettssikkerhet.

Fordi norske rettsmedisinere ikke har hatt tilgang til en egen CT-skanner har slike undersøkelser vært forbeholdt svært få saker i Norge.

Takket være blant annet bidrag på 1 million kroner fra Stine Sofies Stiftelse har rettsmedisinerne ved Nasjonalt folkehelseinstitutt nå fått sin egen skanner.

Det gjør at det nå kan gjennomføres skanning av alle døde som blir sendt til obduksjon.

Les også: Foreslår strengere regler for obduksjon (…)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Stine Sofies Stiftelse etablerer verdens første mestringssenter for voldsutsatte barn. - Et stort og viktig steg mot større ivaretakelse av denne gruppen, mener stiftelsen. (dagbladet.no 16.2.2015).)

(Anm: Politiadvokat: - Før politiet i det hele tatt kobles inn, kan foreldrene ha muligheten til å rydde, vaske og ødelegge bevis. - Barn har dårligere rettssikkerhet enn voksne, mener politiadvokat. (dagbladet.no 29.6.2016).)

- Helsepersonell melder sjelden inn mistanke om barnemishandling

Helsepersonell melder sjelden inn mistanke om barnemishandling
nrk.no 5.3.2013
HJERTESAK: Fylkeslege Hans Tomter i Oppland har gjort det til sin hjertesak å hindre mishandling og omsorgssvikt av barn.

Helsevesenet bryter barnekonvensjonen fordi de ikke følger opplysningsplikten og melder fra om barn som har blitt skadet av mishandling.

Fylkeslege Hans Tomter i Oppland har gjort det til sin hjertesak å hindre mishandling og omsorgssvikt av barn.

En kartlegging av opprinnelsen for bekymringsmeldingene til barnevernet i fylket viser at helsevesenet melder inn færre saker enn bekymrede naboer.

– Bekymringsfullt
– Det er bekymringsfullt. Det er rart siden helsevesenet har en lovpålagt plikt til å melde fra hvis de har grunn til å tro at barn blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, sier Tomter.

Av totalt 1607 meldinger i 2010 var bare 386 fra helsevesenet. Det tilsvarer en andel på 24 prosent. Resten kom fra annet hold.

– Det er helt klart et brudd på barnekonvensjonen fordi meldeplikten til barnevernet er lovpålagt. Og denne delen av lovgivningen er sterk. Om man unnlater å melde, så kan det få strafferettslige følger, sier Tomter.

En tidel fra helsevesenet
Og selv om fylkeslegen i Oppland er bekymret over 24 prosent, er det ikke bedre på nasjonalt nivå.

I noen kommuner kom opptil 87 prosent av meldingene fra helsevesenet, i andre kommuner under 10 prosent, viser fylkeslegens gjennomgang.

For hele landet var tallet på 10,5 prosent, viser tall fra SSB.

DELER BEKYMRINGEN: Leder Marianne Nordhov i Barnelegeforeningen er enig i at statistikken gir grunn til bekymring. (...)

Mener foreldrene blir pasienten
Rettsmedisiner Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet er den i helsevesenet som møter barna når det er for sent.

– Jeg har sett en del eksempler på at det ikke har blitt meldt fra og så har barnet kommet inn dødt eller alvorlig skadd senere, sier han. (...)

Rognum tror at det er lett at helsepersonellet setter foreldrene i pasientrollen, og ikke barnet.

– Jeg tror ikke det er så sjelden. Og at det skjer på en sånn måte at man ikke tenker på at barnet også må beskyttes mot foreldrene, hvis det er de som volder skaden, sier Rognum. (...)

- Barnet ble mishandlet, men ingen ble dømt

Barnet ble mishandlet, men ingen ble dømt
aftenposten.no 27.4.2013
Moren, bestemoren og bestefaren til barnet ble frikjent for ikke å ha søkt om legehjelp til gutten.

Retten mener mor, bestefar eller bestemor har mishandlet babyen. Ingen kan imidlertid bevise hvem.

Ringerike tingrett konkluderer med at barnet var blitt utsatt for mishandling, men ingen av de tre som kan ha gjennomført mishandlingen, var tiltalt for dette forholdet.
Politiet kunne nemlig ikke bevise om det er moren, bestemoren eller bestefaren som har påført gutten skadene.

I mangel på bevis valgte politiet i stedet å ta ut tiltale for at de ikke hadde søkt om helsehjelp for barnets alvorlige hodeskader.

Fredag ble alle tre frifunnet i Ringerike tingrett, da retten fant nok tvil om de tiltalte burde ha oppdaget skadene eller ikke.

Skadene først oppdaget på helsestasjon
Skadene på gutten ble funnet av helsevesenet da moren høsten 2011 tok den fire uker gamle gutten med til en helsestasjon.

Der oppdaget helsesøsteren at hodet til barnet hadde vokst og blitt unormalt stort. Hun ordnet time på sykehus slik at gutten kunne undersøkes. (...)

Forsvarer Harald Stabell er tilfreds
Morens forsvarer, Harald Stabell, sier at han er fornøyd med dommen.

- Jeg er meget tilfreds med at dommerne har vært enige med oss forsvarere i at det ikke er blitt ført tilstrekkelig bevis for at mor og besteforeldrene hadde forstått at de hadde etterlatt barnet i hjelpeløs tilstand, sier han.

- Etterforskningen har dokumentert mishandling av barnet, men ingen er likevel tiltalt. Hva vil du si om det?

- Vi forsvarere har ikke bestridt at barnet var alvorlig sykt og påført ytre skader – det ble dokumentert av flere leger. Spørsmålet var hvem som hadde påført ungen disse skadene, sier han.

- Påtalemyndigheten tok konsekvensen at de ikke kunne bevise hvem som eventuelt hadde gjort det og hvem som eventuelt hadde medvirket, så de var nødt til å bruke bestemmelsen som handler om ikke å oppsøke lege, sier Stabell

- Er det en riktig dom?

- Jeg mener at det er en riktig dom slik bevisene i denne saken ble presentert for retten, sier Stabell. (...)

- Mener Øygard-saken kan få flere til å anmelde overgrep

Mener Øygard-saken kan få flere til å anmelde overgrep
tv2nyhetene.no 27.4.2013
Aftenpostens rettskommentator forsvarer den massive mediedekningen.

Tidligere ordfører i Vågå, Rune Øygard, er tiltalt for seksuell omgang med en jente på 13 år. Ankesaken i Eidsivating lagmannsrett følges av opptil 70 journalister som kontinuerlig melder siste nytt. En av disse er 64 år gamle Inge Didrik Hanssen.

Spesiell sak
Hanssen dekket sin første rettssak som journalist for 44 år siden. Som Aftenpostens rettskommentator siler han ut hva leserne og seerne får vite.
– Her i retten handler det om mennesker hele veien. Man har en tiltalt og en fornærmet. Det er mennesker med de samme styrker og svakheter alle sammen, sier han.

Han sier Øygard-saken er spesiell.
– Det er en ordfører som har reist rundt i landet med en mindreårig jente, og blant annet presentert henne for statsministeren. Det er klart saken har offentlig interesse.

Publikum får kjennskap til intime meldinger mellom Øygard og jenta. I mangel på tekniske bevis på at overgrep har funnet sted, er partenes troverdighet avgjørende for juryen.

– Her har vi jo SMS'er og Skype-meldinger som støtter opp om jentas forklaring. Dette er avveininger som juryen må legge til grunn, forklarer Hanssen: Hvilken forklaring skal man legge til grunn? (...)

– Dårlige rutiner for å avsløre omsorgssvikt og barnemishandling

Kun halvparten av fosterbarn får oppfølging
nrk.no 21.10.2013
Litt over halvparten av alle de barna som er i fosterhjem får den oppfølgingen de har krav på.

2500 barn står uten tilsynsfører. (...)

I fjor var det 6615 barn i Norge som hadde bodd lengre ett år i fosterhjem. Alle disse skal ifølge loven ha en tilsynsfører, og de skal møtes minst fire ganger i året. Barnevernforsker Øivin Christiansen kaller det for en alvorlig svikt. (...)

(Anm: Fosterfar. Bruk og kast av fosterforeldre. Taust barnevern. Fosterforeldre har ikke noe oppsigelsesvern og kan sies opp med en måneds varsel. Barnevernet kan flytte barnet uten begrunnelse og vise til taushetsplikten. (aftenposten.no 16.2.2016).)

Fant fosterhjemlovbrudd i 16 av 20 kommuner
kommunal-rapport.no 6.8.2013
Kommunale barnevern svikter i oppfølgingen av barn som bor i fosterhjem. Helsetilsynet finner lovbrudd i 16 av 20 undersøkte kommuner.

Det viser en gjennomgang NTB har gjort av 20 tilsynsrapporter som Helsetilsynet har fått fra fylkesmennene. Det landsomfattende tilsynet undersøker hvordan barnevernstjenesten i kommunene arbeider med barn i fosterhjem og om barnevernstjenesten grundig og jevnlig følger opp disse barna.

Bare fire av de 20 kommunale barnevernskontorene kommer gjennom tilsynet uten at fylkesmannen finner lovbrudd. Men hos to av de fire ga Fylkesmannen merknader på forhold som kan forbedres. (...)

Henlegger barnevernssaker tross bekymring
nrk.no 4.4.2013
Barnevernsledere forteller at de må henlegge saker selv om de er bekymret for barna. For det sier loven.

– Det skjer jevnlig, sier Marit Hoff, barnevernsleder i Alna bydel i Oslo kommune.

– Jeg kan ikke pålegge foreldre å ta imot hjelpetiltak fra barnevernet, forteller hun til NRK.

Hun og en av hennes ledere har nettopp diskutert en fersk sak. Barnevernet har diskutert hjelpetiltak med en mor. Men moren ønsker ikke å ta imot hjelp. Når saken ikke er av en så alvorlig art at det er snakk om omsorgsovertakelse, blir konklusjonen at saken må henlegges.

De har mulighet til å ta den opp igjen om seks måneder, men tiden går. (...)

Riksadvokaten vurderer tiltak når små barn dør brått
aftenposten.no 26.3.2013
Riksadvokaten skal 16. april ha et møte med Folkehelseinstituttet for å diskutere om det er behov for å få til bedre rutiner for å etterforske plutselig og uventet død blant barn. (...)

Vergeløse små barn
- Det er ingen i vårt samfunn som er så vergeløse som disse små barna vi her snakker om. De har krav på alt det rettsvern som samfunnet kan tilby. Derfor hører disse sakene til de høyprioriterte sakene hvor det er satset mye tid og ressurser, og vi vil fortsette å følge opp. Dette med alvorlig vold og mishandling av barn er noe vi ser veldig alvorlig på, sier førstestatsadvokat Ingunn Fossgard ved Riksadvokatembetet. (...)

149 barnevernssaker ulovlig henlagt
nrk.no 26.3.2013
De siste fem årene har 149 saker i barnevernet i Midtre Namdal samkommune blitt ulovlig henlagt. Voldsutsatte barn fikk ikke hjelpen de trengte, innrømmer kommunal leder. (...)

Flere av barna som er omtalt i disse rapportene skal ha blitt utsatt for både vold og annen grov omsorgssvikt. Likevel valgte barnevernet i Midtre Namdal å henlegge flere saker. (...)

9 av 10 barnevernskontor bryter loven
vg.no 6.3.2013
* Bryter frister * Følger ikke barnekonvensjonen * Dokumenterer ikke * Evaluerer ikke
* 99 av 300 barnevernskontor undersøkt

VIL BLI HØRT: - Barnevernet må høre på barna, sier leder i Landsforeningen for barnevernsbarn Ruzzel Abueg (26).

87 av 99 undersøkte barnevernskontor bryter lov eller forskrift. Det betyr at mange barn ikke får den hjelpen de trenger.

Fakta
• Helsetilsynet har kontrollert 99 av landets ca. 300 kommunale barnevernskontor i planlagte tilsyn i 2011-12.
• 2011-tilsynet viser avvik ved 40 av 44 mens 2012-tilsynet viser avvik ved 47 av 55 undersøkte barnevernskontor.
• Tilsynene er avsluttet og avvik rettet i 41 av 87 kommuner med avvik.
• Funnene vil bli omtalt i Helsetilsynets tilsynsmelding som legges frem 12. mars. (...)

Barn kan få talsperson i barnevernsaker
dagbladet.no 28.2.2013
- Det handler om respekt.

ENDRING: Barn kan nå få oppnevnt en egen talsperson i barnevernsaker og sikres dermed respekt og trygghet, sier barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

- Barns rett til å bli hørt er en av mine kjepphester. Det handler om respekt og trygghet for barnevernsbarna, sier Thorkildsen.

Den nye forskriften ble vedtatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 18. februar og trer i kraft fredag 1. mars. (...)

Mener langvarige konflikter er alvorlig omsorgssvikt
aftenposten.no 25.2.2013
Barneombud Anne Lindboe vil at foreldre må gjennom fire timers megling før de møtes i retten og slåss om barna.

– Studier viser at barn som lever under langvarige foreldrekonflikter, blir syke av det.

Det sier barneombud Anne Lindboe, og legger til:

– Flere studier viser at de får depresjon, angst, lavere selvtillit og lavere skoleprestasjoner. Dette er kunnskap vi ikke kan neglisjere, men må gjøre noe med.

Hvert år opplever tusenvis av barn at foreldrene går fra hverandre. Mange blir enige om samvær og barnefordeling, men 2700 barnesaker havner for domstolene der foreldrene slåss om barna. Fra 2009 til 2011 økte antall denne type saker med 22 prosent. (…)

Christoffers mor i retten igjen
dagbladet.no 4.2.2013
Christoffer Gjerstad Kihle ble bare åtte år gammel. I dag begynner ankesaken, der hans mor (38) vil si at hun ikke forsto at gutten ble mishandlet til døde. (...)

- Christoffer-saken har økt vår bevissthet
aftenposten.no 4.2.2013
TØNSBERG (Aftenposten.no): Først dagen før Christoffer Gjerstad Kihle døde gikk alarmen. Da var det for sent. (...)

Alvdal-morens datter krever to millioner kroner
vg.no 23.1.2013
Kommunen tar opp saken i formannskapet (...)

Jenta er i dag 50 prosent ufør etter skader som ble påført henne i barndommen. (...)

- Barneverntjenesten i Gjerdrum mottok en rekke alvorlige bekymringsmeldinger om fysisk og psykisk mishandling i hjemmet, fra jenta var fem år gammel. Hadde de undersøkt disse på en skikkelig måte, kunne jenta fått et helt annet liv, sier bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen til VG. (...)

Vil inngå forlik med datter til Alvdal-dømt
adressa.no 23.1.2013
Gjerdrum-ordfører: - Mangelfull håndtering av barnevernet.

BLIR TILBUDT FORLIK: Den nå 26 år gamle datteren til den dømte kvinnen i Alvdal-saken er her på vei ut fra Eidsivating lagmannsrett høsten 2011. Nå vil Gjerdrum kommune i Akershus prøve å komme til forlik med den unge kvinnen fordi barnevernet sviktet mens hun bodde i kommunen. (...)

Alvdal-morens datter (26) krever to millioner kroner
rb.no 23.1.2013
BER OM ERSTATNING: Den 26 år gamle kvinnen varslet barnvernet om overgrep. Varslene ble ikke fulgt opp. I boken «Mammas svik» kommer det fram at barnvernet og BUP anså at den tiltalte kvinnen var en god mor.

GJERDRUM: Bekymringsmeldingene om vold og overgrep ble aldri fulgt opp. Nå krever 26-åringen to millioner kroner i erstatning fra Gjerdrum kommune. (...)

– Vanskelig å skille blåmerker fra lek og slag
aftenposten.no 28.12.2012
Barneombudet er bekymret for at voldsutsatte barn ikke blir oppdaget.

Utsatte barn
Anne Lindboe mener det er et paradoks at fagfeltet som hjelper barn som er utsatt for overgrep og vold ikke er blitt prioritert høyere.

Aftenposten skrev i går at bare 13 prosent av barn i dommeravhør blir undersøkt av lege. Barnelegeforeningen har sendt bekymringsmelding til både helseministeren og barneministeren. Barneombudet deler legeforeningens bekymring. (...)

Helseminister Jonas Gahr Støre ga i forrige uke helseforetakene beskjed om at de må sørge for at de voldsutsatte barna blir møtt med tilstrekkelig kompetanse. Det er barneombudet glad for. (...)

Voldsutsatte barn blir oversett av helsevesenet
aftenposten.no 27.12.2012
Sår gror og blåmerker forsvinner mens barna venter på å bli undersøkt av kyndige barneleger.

Bare 13 prosent av barn i dommeravhør blir undersøkt av barnelege. Nå sender Barnelegeforeningen bekymringsmelding til både helseministeren og barneministeren. (...)

I en norsk undersøkelse svarer 25 prosent av barn og unge at de har opplevd minst ett tilfelle av fysisk overgrep fra en forelder i løpet av livet. Det kan være alt fra å
bli dyttet, ristet, lugget eller slått med flat hånd. 8 prosent har fortalt at de har vært utsatt for grov vold, slått, fått bank eller juling. (...)

Foreldre tiltalt for overgrep - barnevernet fikk varsler i fem år
vg.no 5.12.2012
**Feier, helsesøster, skole og barnehage slo alarm
** Reagerte på blåmerker, dårlig hygiene og søppel

NEKTER SKYLD: Ekteparet nekter for overgrepene mot de tre barna, og kalte anklagene for et mareritt da VG traff dem i januar.

(VG Nett) Barnevernet i tre kommuner fikk varsler om omsorgssvikt. Den første allerede i 2005.

September 2005: Den første bekymringsmeldingen av det som senere skulle komme til å bli flere når barnevernstjenesten i Gjerdrum kommune. (...)

VOLD MOT BARN
Drept av mor og far

klikk.no 19.10.2012
DØDSÅRSAKEN: Det er alt det handler om når professor og rettsmedisiner Torleiv Rognum er på jobb i «Obduksjon liten» på Rikshospitalet.

Annenhver måned dør et norsk barn som følge av omsorgssvikt, mishandling eller drap. De ti siste årene er nærmere 60 barn under 4 år gått bort på denne måten. (...)

STORE MØRKETALL: - Det gjør noe med deg når uskyldige barn ikke kan være trygge i sitt eget hjem. Her er det store mørketall, sier barneombud og lege Anne Lindboe. (...)

Politiet svikter barn utsatt for vold
tv2nyhetene.no 15.10.2012
MÅ VENTE LENGE: Politiet er pålagt å avhøre barn som er utsatt for vold innen to uker. Men i gjennomsnitt venter barna mer enn 60 dager.

I gjennomsnitt bruker politiet 63 dager på å få avhørt voldsutsatte barn. I Oslo politidistrikt er ventetiden 93 dager.

I snitt måtte barna vente mellom 49 og 80 dager på å bli avhørt i fjor, skriver VG. Politiet holdt den lovpålagte fristen på avhør innen to uker etter anmeldelse i kun 192 av 1.778 dommeravhør.

LES OGSÅ: Barnevold blir ikke registrert

– Vi har hatt store ambisjoner som ikke innfris. For flertallsregjeringen og politiet er dette en skandale, sier Høyres Andre Oktay Dahl som sitter i Stortingets justiskomité. (...)

Politidirektoratet erkjenner at dette er et nasjonalt problem og tar selvkritikk. (...)

– Et stort fremskritt for barn
aftenposten.no 13.10.2012
Barn blir tvunget til samvær med foreldre. Støttesenter mot incest mener ny lov vil kunne sikre barns rett til å slippe samvær med en forelder som er overgriper. (...)

Certain Eye Injuries in Kids May Indicate Child Abuse: Study (Enkelte øyeskader hos barn kan tyde på overgrep ifølge studie)
philly.com 8.10.2012
MONDAY, Oct. 8 (HealthDay News) -- Physicians can use eye examinations to figure out whether infant and toddler head injuries were caused by accidental injury or child abuse, suggests a new study that adds to existing evidence on this method of detecting abuse.

At issue is the bleeding in the retina that can occur as a result of a head injury. The authors of a study released Monday report that they were able to confirm 93 percent of child-abuse cases by examining hemorrhages in the retina.

Study lead author Robert Minns, a pediatric neurology professor at the University of Edinburgh, in Scotland, said the findings could play an important role in court proceedings involving alleged child abusers. "Clinicians can now be more precise in their (evaluation) of abusive head trauma to infants and young children based on their retinal findings during eye examination," he said. (...)

Mener barnevernsbarna er rettsløse
kommunal-rapport.no 10.9.2012
Norske barnevernsbarn er i prinsippet rettsløse og må få bedre klagemuligheter, mener menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune.

Hun mener regjeringens forslag om å lovfestet barnevernsbarnas rett til å bli hørt i sin egen sak, er helt unødvendig.

– Reglene er på plass, bestemmelsene i barnevernloven og menneskerettighetsloven burde være tydelige nok. Problemet er at reglene ikke følges, sier Thune.
Hun mener at barnevernsbarna ikke trenger flere rettigheter på papiret. (...)

Flere spedbarn dør på grunn av mishandling
aftenposten.no 11.8.2012
Rundt 50 spedbarn har omkommet i Norge de siste ti årene som følge av drap, mishandling eller omsorgssvikt. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet. (...)

Psychological Abuse: More Common, as Harmful as Other Child Maltreatment (Psykologiske overgrep (psykisk mishandling): Mer vanlig, like skadelig som annen barnemishandling)
healthland.time.com 30.7.2012 (Time)
Psykiske overgrep - som nedverdigelse, mobbing og ydmykelse - er kanskje den mest utbredte formen for barnemishandling. Men det er blant de vanskeligste å identifisere eller å behandle (...) (Psychological abuse — including demeaning, bullying and humiliating — may be the most prevalent form of child maltreatment. Yet it's among the hardest to identify or to treat)

Overgrep utløser sykdom
rb.no 15.7.2012
Det kan være en sammenheng mellom det å ha vært utsatt for vold som barn og det å få somatiske sykdommer som voksen.

En undersøkelse viser at barn som blir utsatt for vold eller overgrep, blir sykere som voksne. (...)

Thorkildsen innrømmer: Klageordninger for barnevernsbarn er for dårlige
vg.no 25.5.2012
Høyre og Frp mener regjeringen er sinker (...)

Barneombud Reidar Hjermann sa til VG Nett tidligere denne uken at det er like vanskelig for barn i dag som på 1990-tallet å klage på overtramp og overgrep i barnevernet.

- Fylkesmannen som er barnas klageinstans i dag er en uforståelig grå materie som ingen hverken vet hva er eller gjør. Vi er helt klart på samme sted i dag som på 1990-tallet når det gjelder klageadgang. Skjer det overtramp i dag - og det gjør det - så er det ikke sikkert det blir oppdaget, sa han og viser til at tilsyn med både institusjoner og fosterhjem gjentatte ganger svikter - også i dag. (...)

Egen barne- og ungdomsdomstol
tv.nrk.no/serie/morgennytt 23.5.2012 ()
(…) Det kan bli aktuelt med en egen barne- og ungdomsdomstol. Det sier Barneminister Inga Marte Thorkildsen.. (…)

Forskere anslår at omtrent 5 % av norske barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Men i barnefordelingssaker der retten avgjorde hvor barnet skulle bo vart påstander om seksuelle overgrep bare vektlagt i én av 10 saker. (…)

Det er utfordringer også når det gjelder kompetansen til dommere og sakkyndige i norske rettssaler. (…)

Frykter barn ikke får meldt om overgrep
vg.no 23.5.2012
OPPGITT: Reidar Hjermann mener Fylkesmannen, barnevernsbarns klageinstans, er fullstendig irrelevant.

Å klage på overgrep i barnevernsinstitusjoner er like vanskelig i dag som for 20 år siden, mener barneombud Reidar Hjermann. (...)

- Fylkesmannen som barnas klageinstans i kommunene i dag er en uforståelig grå materie som ingen hverken vet hva er eller gjør, sier barneombud Reidar Hjermann om barnevernsbarns eneste klageinstans i dag.

Han har lest VGs saker om skrekkturene barnevernsbarn på 1990-tallet ble sendt ut på. I villmarken skulle de tuktes til lydighet av blant annet eks-marinejegere med sult, kulde, utmattelse, isolasjon og frykt. (...)

Christoffers mor anker fengselsdommen
aftenposten.no 8.5.2012
TØNSBERG (Aftenposten.no:) 37-åringen fra Sandefjord, som ble dømt til to år og seks måneders fengsel, anker dommen.

Christoffer Gjerstad Kihle ble mishandlet til døde av sin stefar i februar 2005, og moren hans ble i tingretten dømt for passiv medvirkning til dødsfallet. Nå har hun bestemt seg for å anke dommen til lagmannsretten.

- Hun mener at hun er feilaktig dømt. For en mor er det umulig å godta en dom om at hun passivt medvirket til at sønnen ble mishandlet, når hun selv ikke var klar over hva som skjedde, sier kvinnens forsvarer, Thomas Randby, til Aftenposten.no. (...)

Christoffers mor dømt til fengsel
vg.no 24.4.2012
MISHANDLET TIL DØDE: Christoffer Gjerstad Kihle døde bare åtte år gammel.

(VG Nett) Christoffer Gjerstad Kihles mor må sone i fengsel for å ha medvirket til vold mot sønnen. (...)

- Et signal om at omsorgspersoner har plikt til å handle
aftenposten.no 24.4.2012
- Dommen mot Christoffers mor er viktig fordi den sender signal om at du som omsorgsperson har plikt til å handle, sier jurist. (...)

Straffbart ikke å melde fra
I Australia har man gjort det straffbart passivt å utsette barn for omsorgssvikt. I Norge kan man ikke straffes for omsorgssvikt, men for å ha medvirket til straffbare handlinger, opplyser Jensen.

- I noen tilfeller kan man bruke straffelovens paragraf 219 om vold i nære relasjoner. Men det som var viktig i denne saken var passivitet. Moren forhold seg passivt.

Vi har alle plikt til å følge med om barn blir utsatt for vold.

- I Norge er det straffbart hvis du ikke melder fra hvis du har kunnskap om at barn er utsatt for vold eller andre straffbare handlinger. Du kan få opptil et års fengsel. Foreldelsesfristen er kort, bare to år. Derfor vil saken som regel være foreldet før man får pådømt noen. Men vi arbeider med å få fristen fjernet, sier Jensen. (...)

Høyre vil kartlegge vold mot barn
dagbladet.no 24.4.2012
- Det er alarmerende at det ikke kommer flere bekymringsmeldinger fra barnehagene, sier Linda Hofstad Helleland (H).

Barnehageansatte må bli flinkere til å slå alarm når de har mistanke om vold, fastslår Høyre. Partiet er bekymret for at alvorlige overgrep aldri blir oppdaget.

- Det finnes per i dag ikke statistikk over antall anmeldelser eller saker knyttet til vold mot barn. Regjeringen bør snarest sørge for at det blir ført en slik oversikt, sier Høyres familiepolitiske talskvinne Linda Hofstad Helleland til NTB. (...)

Barnevernet svikter i 40 av 44 kommuner
aftenposten.no 8.3.2012
Denne uken kom Statens helsetilsyn med en knusende rapport om det kommunale barnevernet. - Sviket er at man har sett barna, noen har meldt fra, men de har ikke fått skikkelig hjelp, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet. (...)

Tilsynene viser også omfattende svikt i evalueringen av tiltak. I noen kommuner ble det avdekket at hjelpetiltakene ikke ble evaluert i det hele tatt og at barn ble gående med samme hjelpetiltak i flere år uten evaluering. (...)

Traumer hos barn og unge fanges ikke opp
aftenposten.no 5.3.2012
Nesten halvparten av barn og unge som søker hjelp innenfor spesialisthelsetjenesten, står i fare for ikke å få den hjelpen de trenger. Årsak: De forteller ikke om traumatiske opplevelser.

Vold i familien, plutselig død eller seksuelle overgrep. Å oppleve noe av dette som ung, fører ofte til utvikling av psykiske vanskeligheter som posttraumatiske stresslidelser, skolevansker og rusmisbruk. Dette gjør at mange vil ha behov for oppfølging og behandling av spesialisthelsetjenesten for barn og unge (BUP).

I om lag 40 prosent av henvisningene til spesialisthelsetjenesten var imidlertid ikke den traumatiske hendelsen nevnt, viser en ny studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). (...)

- Kommunene svikter barnevernsbarn
dagbladet.no 5.3.2012
40 av 44 undersøkte kommuner gjør en for dårlig jobb.

Utsatte barn får ikke de tjenestene de har behov for når de trenger det, og det er manglende eller mangelfulle styringssystemer i flertallet av de undersøkte kommunene, oppsummerer Helsetilsynet i sin årsrapport for 2011.

Helsedirektør Lars E. Hanssen ser svært alvorlig på saken. Han er skuffet over den dårlige oppfølgingen fra kommunene.

- Det at vi ikke klarer å ta hånd om barna våre, er en av de største svakhetene ved velferdssamfunnet. Det største sviket mot barna er at det er folk som ser dem, men så får de ikke den oppfølgingen som er nødvendig, sa Hanssen da han la fram rapporten mandag. (...)

Melder ikke fra til barnevernet
dagensmedisin.no 7.2.2012
Sykehuset Innlandet HF er ikke flink nok til å melde fra til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt, sier Helsetilsynet.

I 2008 og 2009 fikk fire psykiatere og en sykepleier ansatt i Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF advarsler fra Statens helsetilsyn etter helsepersonelloven på grunn av brudd på varslingsplikten til barneverntjenesten. (...)

Alvorlig systemsvikt i barnevernet
Leder
aftenposten.no 13.12.2011
PÅ DE 11 ÅRENE som har gått siden 2000, er over 50 barn blitt utsatt for grove overgrep fra personer som er håndplukket av barnevernet for å gi barna omsorg. Tallene kan være toppen av et isfjell. (...)

Barnevernet: Tilsynskontroll fungerer ikke
aftenposten.no 12.12.2011
Erfarne barnevernsledere sier at de nesten aldri er blitt varslet om alvorlige forhold av tilsynsførere.

– Ingen må ta det som en garanti for noe som helst at det er oppnevnt tilsynsfører for et barn.

– Etter mitt skjønn er denne loven overmoden for revisjon. I mine 15 år som leder i barnevernet, har jeg kun én gang opplevd at en tilsynsfører har tatt
kontakt med alvorlig bekymring om hvordan et fosterbarn har det i hjemmet, sier leder i Barne- og familietjenesten i Midtbyen i Trondheim, Solrun Valen, til Adresseavisen.

– Det stilles ingen krav til tilsynsførere utover at de skal være uavhengige av barnevernet. Skal en tilsynsfører kunne oppdage noe, krever det en tett dialog med barnet. Og det kan fort bli feil for fosterhjemmet, det blir mye renn av folk. Det er også et utbredt problem at tilsynsførere skiftes ofte. De påtar seg oppdrag og så endrer situasjonen seg for dem, og de kan ikke lenger følge opp tilsynsføreroppdraget. Pensjonister har imidlertid ofte vist seg å være en mer stabil gruppe, sier Valen. (...)

- Tilsynet er privatisert og helt tilfeldig
aftenposten.no 8.12.2011
– Det er jo det som er selve skrekken for oss som har jobbet med dette i mange år: At tilsynet er altfor tilfeldig slik at overgrep og sterk mistrivsel ikke blir avdekket. Vi risikerer igjen å få granskninger og skandaler, slik som vi opplevde i institusjonene. (...)

Misbrukt mens de var under barnevernets omsorg
aftenposten.no 8.12.2011
52 barn er siden 2000 blitt utsatt for grove overgrep fra fosterforeldre og støttekontakter, omsorgspersoner håndplukket av barnevernet. (...)

52 barnevernsbarn utsatt for massive overgrep
kommunal-rapport.no 8.12.2011
Fra år 2000 og fram til i dag har 52 barnevernsbarn blitt utsatt for massive overgrep mens de skulle ha fått en trygg oppvekst under barnevernets beskyttelse, viser kartlegging.

Til sammen 42 offentlig oppnevnte omsorgspersoner, det vil si fosterforeldre og støttekontakter, er i denne perioden dømt for overgrep, viser en kartlegging som Adresseavisen har gjennomført.

Tallene er bare toppen av et isfjell, mener førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes. Norske myndigheter har ingen slik oversikt, og avisens tall er dermed det nærmeste man kan komme. (...)

«Formelt har en kattunge bedre beskyttelse enn et barn»
aftenposten.no 31.1.2011
- Barnevernsloven burde ha vært mer konkret og utformet mer på barnas premisser, mener barnevernsansatte.

Hvordan Barnevernet gjennomfører en undersøkelse, er opp til den ansatte og det lokale kontoret. Det finnes ingen instruks eller mal. (...)

- Hvordan skal vi kunne hindre omsorgssvikt hvis ikke de som treffer barna i det daglige, kan gi opplysninger til Barnevernet før omsorgssvikten er et faktum? (...)

- Det blir veldig Catch 22: Foreldre til barn vi ønsker å undersøke, må samtykke i at vi skal få de opplysninger vi trenger for å vite hvor alvorlig situasjonen er. (...)

(Anm: Catch-22 (no.wikipedia.org).)

Barnehage viktig for psykisk helse
aftenposten.no 31.1.2011
Forutsetter nok førskolelærere

Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste tiltakene for barns psykiske helse. Det slår Folkehelseinstituttet fast. (...)

– En forferdelig tragedie
nrk.no 19.10.2010
Barneminister Audun Lysbakken er opprørt over saken der en 8-åring ble mishandlet til døde. (...)

Barneminister Audun Lysbakken sier det virker som offentlige instanser ikke kommuniserte godt nok om Christoffer Gjerstad Kihle. (...)

Den biologiske farens advokat, Knut Gunnar Brindem, mener Kodal kommune er medskylding i at gutten døde. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

Sykehusene svikter mishandlede barn
tv2nyhetene.no 8.10.2010
Barneavdelingene ved sykehusene er ikke flinke nok til å følge opp barn som kan være utsatt for vold og mishandling, viser en ny studie. (...)

Studien viser at barneavdelingene ved landets sykehus i liten grad sørget for videre oppfølging av barna, skriver Vårt Land.

Forskerne anbefaler blant annet at det dannes en egen tverrfaglig gruppe ved hver barneavdeling som skal jobbe spesielt med å avdekke barnemishandling. (...)

– Dårlige rutiner for å avsløre barnemishandling
aftenposten.no 10.5.2010
Norske sykehus har dårlige rutiner for å avdekke barnemishandling. Hver uke skades et barn så hardt at det må behandles på sykehus.

I en rapport som ble offentliggjort mandag, har tre forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress undersøkt i hvilken grad norske sykehus oppdager barnemishandling.

I alt 70 saker fra hele landet ble registrert som mulige mishandlingssaker i løpet av et år. Av 42 som ikke var mistenkte barnemishandlingssaker fra før, ble 23 tilfeller meldt til barnevernet og 12 til politiet.

– Den vanligste årsaken til at det ble startet utredning for fysisk barnemishandling, var mistanke om påført hodeskade, står det i rapporten.

I rapporten konkluderer forskerne med at en rekke tiltak bør settes i verk. (...)

- Folk flest varsler ikke barnevernet

Folk flest varsler ikke barnevernet
aftenposten.no 14.2.2011
Første halvår i fjor fikk barnevernet på Sagene i Oslo ingen meldinger fra bekymrede naboer. På høsten kom det syv. Også i resten av landet kommer det få meldinger fra folk flest.

I sin nyttårstale i 1995 ga statsminister Gro Harlem Brundtland den ofte utskjelte og latterliggjorte «nabokjerringa» – hun som bryr seg og våger å si ifra når noe ikke er som det bør - oppreisning. Hun mente det er akkurat sånne kjerringer, sikkert av begge kjønn, vi trenger i nabolagene for å motvirke en utvikling mot et kaldere samfunn med isolerte familier og enkeltindivider. Iben van den Berg, barnevernsjef på Sagene i Oslo, er helt enig. (...)

- Det er viktig at folk bryr seg, og at de sier ifra når de ser barn som ikke har det bra. Barnevernet driver ingen oppsøkende virksomhet og er helt avhengig av å bli varslet, sier hun. (...)

Situasjonen på Sagene er ikke spesiell. Både i Bergen, Trondheim og Stavanger kommer to-tre prosent av meldingene fra «naboer». Det finnes ingen samlet landsoversikt for det kommunale barnevernet, og for Oslo finnes det ingen samlet oversikt som gjør det mulig å se utviklingen, men noen tall finnes. (...)

Hva kan gjøres?
Spørsmålet er, hva kan en gjøre med det?

- For det første må vi få aksept for at det er lov å bry seg om barn som ikke har det bra. Får barnevernet melding, er det vårt ansvar å følge opp og undersøke saken. (...)

- Dagens ordning avdekker ikke overgrep

Få anmelder seksuelle overgrep mot utviklingshemmede – Tror mørketallene er veldig høye
nrk.no 15.7.2012
FOR LITE: Statens Barnehus i Bergen skal brukes for å avhøre barn. I tillegg til barn, skal også utviklingshemmede avhøres her. Men det er lite av dem i barnehusene og hos politiet.

Nye tall viser at bare 55 utviklingshemmede, som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep, har vært innom politiavhør i løpet av de siste to årene. (...)

– Barn bør få egen advokat
nrk.no 8.12.2011
På sikt må vi se på om det bør opprettes en egen familiedomstol som tar alle saker som i dag går for fylkesnemnda, sier Inga Marte Thorkildsen.

– Mitt klare inntrykk er at barn ikke blir hørt, eller ikke blir trodd, i de sakene som handler om overgrep og vold. Særlig incestsaker utpeker seg, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (...)

52 barnevernsbarn utsatt for grove overgrep
adressa.no 8.12.2011
Del to av serien «De glemte barna» har som mål å gi barna som er blitt sviktet, både av egen familie og det offentlige, en egen stemme i offentligheten.

Fra år 2000 frem til i dag er 42 offentlig oppnevnte omsorgspersoner dømt for overgrep.

Adresseavisen har foretatt en kartlegging av dommer der barnevernsbarn er blitt misbrukt i fosterhjem, avlastningshjem eller av støttekontakter oppnevnt av barnevernet.

Siden 2000 har 52 barn blitt grovt misbrukt mens barnevernet har hatt ansvaret for dem.

LES OGSÅ: Slik kartla vi overgrepene

Undersøkelsen gir en oversikt over fellende dommer der fornærmede har vært barn som har vært helt eller delvis under statens omsorg eller bistand. Den er det nærmeste vi kan komme i å gi et komplett bilde av hva barn er blitt utsatt for av straffbare, dømte handlinger utført av personer som det offentlige har utpekt. Norske myndigheter har selv ingen slik oversikt. (...)

Kun 60 dagers fengsel
Adresseavisens kartleggingsarbeid har også gitt en rystende innsikt i hva som skal til for å oppnå domfellelse. Gjennomgangen viser at straffene blir noe strengere i tråd med innskjerpingen de siste årene. Men så sent som i 2004 får fosterfaren til en psykisk utviklingshemmet elleve år gammel jente med en mental alder på fire år, kun 60 dagers fengsel for seksuelt misbruk.

LES OGSÅ: - Dagens ordning avdekker ikke overgrep

Mange av dommene viser at det lønner seg å innrømme forbrytelsen. Eksempelvis får støttekontakten som i tre år misbrukte en femårig gutt redusert straffen fra to til ett år fordi han tilsto. (...)

- Dagens ordning avdekker ikke overgrep
adressa.no 8.12.2011
- Det er viktig å få på plass en tilsynsordning som fungerer for å sikre barnas rettssikkerhet, sier Torunn Hauen Aks, styreleder i Norsk Fosterhjemsforening.

Styreleder i Norsk Fosterhjemsforening Torunn Hauen Aks sier rett ut at dagens tilsynsordning ikke avdekker overgrep.

Fosterhjemsforeningen har over tid vært bekymret for det de mener er et altfor dårlig kontrollsystem med fosterhjemmene. Aks sier at blant medlemmene i eget styre, er det bare én person som sier at tilsynsordningen fungerer for deres del.

LES OGSÅ: Slik kartla vi overgrepene

- Vi er jo opptatt av dette først og fremst på grunn av barna. I dag er det mange som har en «papirtilsynsfører», som aldri vil kunne avdekke alvorlige forhold som overgrep. Det er det andre som gjør, barnehage, skole og andre, sier styrelederen.

Hun synes 52 dommer i slike saker er overraskende mye.

LES OGSÅ: 52 barnevernsbarn utsatt for grove overgrep

- Det er viktig å få på plass en tilsynsordning som fungerer for å sikre barnas rettssikkerhet. Å være tilsynsfører i dag er dårlig betalt og nederst på stigen av det som er prioritert. Men det er også viktig med tanke sikkerheten for fosterhjemmet. Dette er jo ofte svært skadde og sårbare barn. Det er viktig for fosterforeldrene å vite at man gjorde det man kunne.

Les mer i dagens papirutgave av Adresseavisen. Kjøp den elektronisk her. (...)

- Hvor gammelt er egentlig et blåmerke?

Alder på blåmerker ikke lenger i det blå
forskning.no 3.4.2011
Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

I saker med påstått mishandling og vold er det viktig med objektive undersøkelsesmetoder.

Det var mot slutten av arbeidet med doktorgraden sin at NTNU-forskeren Lise Lyngsnes Randeberg tilfeldig snublet over problemstillingen:

Hvor gammelt er egentlig et blåmerke?

Alle med interesse for kriminalserier og krimlitteratur vet at spørsmålet er viktig for etterforskere. Det samme visste NTNU-forskeren.

Hun ble derfor mildt sagt overrasket da et søk etter internasjonal forskningslitteratur fortalte henne at dette var et område med lite tidligere forskning.

Det tidligere forskning har påvist er at rettsmedisinere i omtrent halvparten av alle tilfeller daterer blåmerker feil, når de forsøker å bestemme alderen på blåmerket ut fra fargen de kan se.

Uten tidligere forskning å bygge videre på, måtte Randeberg og kollegene hennes sette i gang nesten helt fra bunnen i 2006. Det gjorde prosjektet større enn de hadde tenkt seg.

Forskerne ville undersøke ulike blåmerker ved hjelp av lys. Deretter måtte de lage algoritmer som sa noe om hvordan et blåmerke utvikler seg. (...)

Den nyutviklede teknologien registrerer mengden fargestoffer i huden mye bedre enn et menneske kan gjøre med det blotte øye.

Kombinasjons av fotball på tv og kringlespising fikk George Bush jr. til å gå i gulvet.

Teknologien som brukes er enkel og velkjent: En lampe lyser mot blåmerket. Lyset som reflekteres måles med et spektrometer. Det virkelige gjennombruddet i denne metoden er modellen som forutsier hvordan blåmerket vil utvikle seg med tiden. (...)

(Anm: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep (nhi.no 11.12.2013).)

- Skjult mikrofon avslørte lærernes mobbing av autist (10)

Skjult mikrofon avslørte lærernes mobbing av autist (10)
tv2nyhetene.no 27.4.2012
Fortvilt alenepappa aksjonerer mot lærer på YouTube.

Akian sammen med hunden sin i et lykkeligere øyeblikk enn de han har vært gjennom på skolen.

Stuart Chaifetz er alenepappa for ti år gamle Akian som har autisme. Sammen med sønnen bor han i byen Cherry Hill i den amerikanske delstaten New Jersey.
Da Stuart stadig fikk tilbakemeldinger fra skolen om at Akian slo de ansatte, ble han mistenksom. Det var helt ukjent for Stuart at sønnen skulle være voldelig - og han ville derfor undersøke nærmere hva som kunne være årsaken til dette. (...)

(Anm: - Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne - Asker blir gransket (kommunal-rapport.no 21.12.2011).)

- Mobbede barn har økt risiko for selvskading, ifølge studieresultater

40.000 barn blir mobbet hver uke:
– Min sønn ble brennmerket med mynter

tv2nyhetene.no 29.6.2012
Professor Erling Roland etterlyser mer personlig engasjement fra regjeringen for å stoppe økende mobbing i Norge.

– Cirka 40.000 barn og unge blir mobbet hyppig – det vil si ukentlig eller oftere i norsk grunnskole i dag, sier Erling Roland, professor i pedagogisk psykologi ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, til TV 2.

Han har forsket på mobbing i over 30 år, har nøyaktige tall på antall barn som blir mobbet helt fra 1995 og ser at stadig flere barn blir mobbet. (...)

– Jødehets
Hun forteller at guttens far er jøde og mener noe av bakgrunnen for mobbingen kan være jødehets.

– Sønnen min har i lange perioder vært livredd for å gå på skolen, han har gruet seg om kveldene før han legger seg, han har gruet seg om morgenen før han skal gå. Han har vært vitne til at barn har løpt i gangen og skreket «drep jøder og død over Israel», forteller hun. (...)

Bullied Children at Greater Risk for Self-Harm, Study Finds (Mobbede barn har økt risiko for selvskading, ifølge studieresultater)
news.yahoo.com 27.4.2012
FRIDAY, April 27 (HealthDay News) -- Children who are bullied are three times more likely than others to self-harm by the time they are 12 years old, according to a new study.

A team of researchers from the United States and the United Kingdom said its findings, published online April 27 in the BMJ, could help identify those at greatest risk for this type of behavior.

Examples of self-harming behaviors included cutting and biting arms, pulling out clumps of hair, head-banging and attempted suicide by strangulation, the study said.

The researchers examined sets of twins born between 1994 and 1995 in England and Wales. Six months before their 12th birthday, the twins' risk for self-harm was assessed. This information was available for 2,141 participants.

The investigators found that 237 of the children were the victims of bullies. Of these kids, 8 percent engaged in self-harm. In contrast, of the 1,904 children who had not been bullied, only 2 percent had self-harmed.

Among the bullied children, the study authors pointed out several factors that further increased their risk for self-harm, including:

• A family history of self-harming behavior
• Maltreatment
• Behavioral and emotional problems.

The researchers also noted in a journal news release that girls were more likely to self-harm than boys.

Lead study author Helen Fisher, of the Institute of Psychiatry at King's College London, and colleagues concluded that schools and health care professionals should intervene and protect bullied children by working to "reduce bullying and introduce self-harm risk-reduction programs." They added that systems should be in place to help children cope with the emotional distress of bullying. (...)

(Anm: Bullying victimisation and risk of self harm in early adolescence: longitudinal cohort study. BMJ 2012;344:e2683 (26 April 2012).)

Bullying victimisation and risk of self harm in early adolescence: longitudinal cohort study
BMJ 2012;344:e2683 (26 April 2012)
(...) Objectives To test whether frequent bullying victimisation in childhood increases the likelihood of self harming in early adolescence, and to identify which bullied children are at highest risk of self harm.

Conclusions Prevention of non-suicidal self injury in young adolescents should focus on helping bullied children to cope more appropriately with their distress. Programmes should target children who have additional mental health problems, have a family history of attempted/completed suicide, or have been maltreated by an adult. (...)

- Politiattest/vandelsattest i omsorgsyrker (- Barn og utviklingshemmede har krav på samme beskyttelsen) (- For å bli verge, må man sende inn politiattest. I tillegg kan Fylkesmannen gjennomføre en kredittsjekk.) (- I dag kreves politiattest bare når man skal jobbe med barn og personer med utviklingshemming.)

Bred støtte til politiattest i helse og omsorg
kommunal-rapport.no 7.12.2015
Kommunene støtter helseminister Bent Høies (H) forslag om politiattest for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Fagforbundet er uenige, og mener lovendringen vil være et for stort inngrep.

I dag kreves politiattest bare når man skal jobbe med barn og personer med utviklingshemming. Lovforslaget som ble sendt på høring i september lar kommunene kreve politiattest for alt personell i helse- og omsorgsyrker. Med bare få dager igjen av høringsperioden, er det kommet 19 uttalelser, blant dem fra mange kommuner. KS har per i dag ikke levert noen høringsuttalelse. (…)

Vil kreve vandelsattester i omsorgsyrker
vg.no 13.7.2010
Byråd rystet over angivelig voldtektssak

(VG Nett) Oslo-byråd Sylvi Listhaug (Frp) mener eldre på sykehjem trenger bedre vern i form av at nyansatte i pleietjenesten må ha vandelsattest. (...)

- Barn og utviklingshemmede har krav på samme beskyttelsen
Hun varsler at hun vil sende et nytt brev til nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og igjen be om å få kreve vandelsattester, og minner om at personer som jobber med barn og funksjonshemmede trenger en slik attest.

- Når vi mener barn og utviklingshemmende har krav på den beskyttelsen, mener jeg eldre også har krav på det, sier Listhaug.

Og skulle hun få statsrådens velsignelse vil byråden kreve det for alle ansettelser i sektoren.

- Hvis vi hadde fått lov ville vi krevd vandelsattest for alle nye personer som skal ansettes i pleie- og omsorgssektoren, sier Listhaug. (...)

Politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet mener derimot vandelsattest kan gi en falsk trygghet.

- Utfordringen kan bli at man tar for lett på tilsettingskriteriene. CV og referanser må sjekkes grundig, og er det opphold på 3-4 år i CVen, bør det ringe en bjelle. Med god oppfølging unngår man mye, sier Dale.

Han sier at når det gjelder barn og funksjonshemmede vet man at det har vært problemer, men at det er andre måter man kan forhindre overgrep eller misbruk av eldre på.

- I enkelte situasjoner bør en være obs på at man bør være to og to, og ikke alene med pasienten, sier Dale, og sier det ikke er pengene det står på når man er skeptiske til å kreve vandelsattest. (...)

(Anm: Krever vandelsattest for ansatte i eldreomsorgen. Pensjonistforbundet mener eldre som bor på sykehjem ikke er godt nok sikret mot seksuelle overgrep. Pensjonistforbundet krever nå at alle ansatte som jobber i helse- og omsorgssektoren må ha vandelsattest fra politiet. (tv2nyhetene.no 9.6.2015).)

Vil ha politiattest for ansatte i eldreomsorgen
kommunal-rapport.no 7.5.2014
Tre storkommuner ber helseministeren innføre krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Sist forslaget ble fremmet, ble det avvist av den daværende rødgrønne regjeringen. (…)

(Anm: KrFs Kjell-Ingolf Ropstad advarer mot mulig hull i regelverket: – Vold mot barn må komme frem i politiattester. VIL HA SVAR: KrFs Kjell-Ingolf Ropstad bar bedt statsråden om svar på om det er greit at vold mot barn som ikke faller inn under familievoldsparagrafen ikke skal komme med på en politiattest. (tv2nyhetene.no 1.7.2015).)

(Anm: Lærerutdanning visste ikke at student var dømt for overgrep mot barn. Lærerstudenten er suspendert fra UiT i Tromsø. (vg.no 9.6.2015).)

(Anm: – Hyppigere kontroll av vandel for tidkrevende for politiet. Rektor Anne Husebekk vil ha nye nasjonale retningslinjer som sikrer at universitetene blir varslet om en student blir dømt. Men Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet mener regelverket er godt nok. (nrk.no 10.6.2015).)

(Anm: Krever vandelsattest for ansatte i eldreomsorgen. Pensjonistforbundet mener eldre som bor på sykehjem ikke er godt nok sikret mot seksuelle overgrep. Pensjonistforbundet krever nå at alle ansatte som jobber i helse- og omsorgssektoren må ha vandelsattest fra politiet. (tv2nyhetene.no 9.6.2015).)

Enkelt for overgripere å få barnehagejobb
nrk.no 23.9.2010
Overgrepsdømte personer som flytter til Norge, kan snike seg unna systemet og få jobb i norske barnehager.

Årsaken er at dommer fra utlandet ikke vises på den norske politiattesten. (...)

– Får aldri 100 prosent garanti
Overgripere som er dømt i utlandet, får ikke registrert dommen på sin norske politiattest, og det er heller ingen internasjonale regler som sørger for kontroll med dette.

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet mener det er en umulig oppgave å kontrollere alle. (...)

– Ingen menneskerett å jobbe med barn
nrk.no 20.7.2010
Fungerende barneombud Knut Haanes mener ny politiattest hvert tredje år burde blitt rutine for ansatte i barnevernet.

For å beskytte barna mener barneombudet det bør innføres krav om ny politiattest for ansatte i barnevernet med jevne mellomrom.

– Hensikten er å avdekke om noen har begått alvorlig kriminalitet etter ansettelsen, sier fungerende barneombud Knut Haanes. (...)

Det vi alltid være folk som har et rent rulleblad som kunne benytte anledningen når man er tett på barn, så dette må aldri komme i erstatning for den gode internkontrollen som kvalitetssikrer jobbing med barn, sier han. (...)

- Verge tok over 400.000 kroner

- Verge tok over 400.000 kroner
aftenposten.no 21.8.2014
Hjelpevergen skal ha underslått store beløp fra to personer han var verge for, samt fra en kollega med Aspergers syndrom og sosial angst.

- Det er særlig alvorlig når man bryter den tilliten man er gitt i form av å være hjelpeverge. Man utnytter en person som gjerne er i en sårbar situasjon, sier politiadvokat Kari Bjørkhaug Trones til Bergens Tidende.

Statsadvokaten i Hordaland har etter innstilling fra politiet tatt ut tiltale om grovt underslag mot en mann i førtiårene fra Askøy.

Ifølge tiltalen skal mannen i perioden 2009 og 2010 urettmessig ha fått tak i flere hundre tusen kroner fra to personer han var hjelpeverge for, samt fra en kollega han hadde under opplæring.

Størrelsen på beløpet gjør alene at underslaget regnes som grovt. På grunn av det angivelige misbruket av en tillitsposisjon, kunne mannen uansett ha blitt tiltalt for grovt underslag.

- Det har vært en sammenblanding av den tiltalte og de fornærmedes økonomi. Da mister man fort oversikten over hva som er ens egne penger, sier politiadvokat Trones. (…)

Kontrollerer vergene
I fjor sommer ble overformynderiet lagt ned, og Fylkesmannen overtok som ny vergemåls­myndighet.

Seksjonsleder Liv Sørevik hos Fylkesmannen i Hordaland synes det er veldig trist at noen misbruker den tilliten man har fått som oppnevnt verge.

- Vergene er satt til å ivareta de personlige eller økonomiske interessene til den verge­trengende, fordi vedkommende under vergemål ikke klarer å ivareta disse selv. Vi i den nye vergemålsenheten vil gjøre det vi kan for å unngå at dette skjer i fremtiden, nettopp ved kontroll og oppfølging av vergene, sier Sørevik.

Flesteparten av vergene har regnskapsplikt for midler de ­disponerer på vegne av en annen.

For å bli verge, må man sende inn politiattest. I tillegg kan Fylkesmannen gjennomføre en kredittsjekk. (…)

(Anm: Krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Regjeringen foreslår at norske kommuner skal kunne kreve politiattest fra ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester (kommunal-rapport.no 9.9.2015).)

- Mishandlede barn kan få mentale sår som aldri gror

- Mishandlede barn kan få mentale sår som aldri gror
vg.no 10.8.2010
(VG Nett) Barn som mishandles av sine egne foreldre, kan bli skadet for livet, vet spesialist Tine K. Jensen.

VG Netts egne undersøkelser viser at 45 foreldre er dømt til fengsel etter å ha mishandlet til sammen 67 barn siden 2000. Mange av barna, som er i alderen tre måneder til 17 år, har ifølge dommere opplevd å leve i mange år under et terrorregime i sine egne hjem.

I tillegg til disse 67 barna, er 33 barn drept eller mishandlet til døde av sine foreldre.

SAMLESIDE: Les alt om VG Netts artikkelserie om foreldrevold

Det er umulig å si hvor utbredt barnemishandling er i Norge. Dette tallet viser kun de sakene som har ført til fellende dom etter å ha havnet i rettssystemet. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at omtrent hver eneste uke blir et barn i Norge mishandlet så grovt at det må legges inn på sykehus. (...)

- Ny rapport om barn: Mye stress gir mindre hjerne

Ny rapport om barn: Mye stress gir mindre hjerne
vg.no 13.2.2012
EKSPERT: Willy-Tore Mørch er professor i barn og unges psykiske helse.

I en offentlig rapport (NOU) som ble lagt frem denne uken heter det at barn som blir utsatt for omsorgssvikt kan få skader på hjernen.

- Nyere nevrologisk forskning viser at langvarig stress påvirker hippocampus i hjernen. Det kan skade de kognitive ferdighetene som hukommelsen, og forringe læringsmulighetene, sier professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch, ved Universitetet i Tromsø.

Han er en av spesialistene i utvalget som overrakte NOU-en til statsråd Audun Lysbakken.

- De første årene er sårbare, særlig for barn mellom seks måneder og fire år. Barnevernet bruker i dag gjennomsnittlig tre år fra en sak opprettes til de foretar omsorgsovertagelse. Det kan påvirke både skolegang og yrkesmuligheter negativt for barnet, sier Mørch. (...)

- Barnmisshandel kan påskynda kroppens åldrande (eldrer barns kromosomer)

Child's Telomeres May Tell of Early-Life Adversity (Barns telomerer kan fortelle om motgang tidlig i livet)
Psychiatr News 2011;46(13):1 (July 1) (American Psychiatric Association)
A study of institutionalized care and deprivation in childhood adds strength to the growing body of scientific literature showing a relationship between telomere length and a child's early years.

Shortening of telomeres, specialized nucleoprotein complexes located at the end of chromosomes that act as buffers and promote chromosomal stability, may be a cellular-level biomarker of early-life adversity, according to a report in the May 10 Molecular Psychiatry.

This new finding emerges from the ongoing study of a remarkable group of children who have participated in Romania's first foster-care program. (...)

“I feel really lucky to be working with this project,” said Drury. “It's an amazing study database. Seeing at the level of DNA just how these adversities can impact children shows us how much we really need to focus on and protect the caregiving relationships in every child's life.” (...)

(Anm: Telomere length predicts cardiovascular disease. BMJ 2014;349:g4373 (08 July 2014).)

(Anm:  Leucocyte telomere length and risk of cardiovascular disease: systematic review and meta-analysis. BMJ 2014;349:g4227  (08 July 2014) .)

(Anm: Er en belastet barndom knyttet til kortere telomerer? FORTOLKNING Kortere telomerer er muligens knyttet til psykososial belastning i barndommen. Forskningsfeltet er ennå ungt, og det er behov for flere longitudinelle studier med vekt på barndomserfaring samt en samordning av målevariabler og resultatmål for å kunne bekrefte en slik sammenheng. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1356 – 60 (25.8.2015).)

Deprivation And Neglect Found To Age Children's Chromosomes (Fattigdom og vanskjøtsel funnet å eldre barns kromosomer)
medicalnewstoday.com 18.5.2011
Studies in institutionalized Romanian children have found that the length of time spent in conditions of social deprivation and neglect correlates with lower IQ and behavioral problems. A new study, led by researchers at Children's Hospital Boston and Tulane University, shows that early adversity even affects children's chromosomes - prematurely shortening the chromosome tips, known as telomeres, and hastening how quickly their cells "age."

The study, published online this week in Molecular Psychiatry, is the first to find an association between adversity and telomere length in children. It is part of the Bucharest Early Intervention Project (BEIP), which is conducting a long-term clinical trial tracking two groups of institutionalized children: those who remained in the institution and those who were removed to high-quality foster care at varying ages. (...)

Early Adversity May Shorten Child's Life (Tdilig motgang kan forkorte barns liv)
health.msn.com 18.5.2011
Study of Romanian orphans suggests neglect can alter chromosomes, speed aging

WEDNESDAY, May 18 (HealthDay News) -- Deprivation and neglect can cause premature aging of children's chromosomes, a new study suggests.

Researchers examined DNA samples collected from institutionalized children (62 boys and 47 girls) in Romania taking part in a long-term study. Some of the children remained in the institution, while others were transferred to high-quality foster care at different ages.

Children who spent more time in an institution before age 5 had premature shortening of chromosome tips (telomeres) when they reached ages 6 to 10, the researchers found.

"The telomere is designed to protect the chromosome, so accelerating how early in life telomeres lose length correlates with shortened life span," principal investigator Charles Nelson, director of the Laboratories of Cognitive Neuroscience at Children's Hospital Boston, said in a hospital news release. "Children institutionalized early in life have shortened telomeres, which may lead to health consequences downstream, including premature aging." (...)

(Anm: Telomere length and early severe social deprivation: linking early adversity and cellular aging. Molecular Psychiatry 2011 (17 May).)

Barnmisshandel kan påskynda kroppens åldrande
dn.se 21.11.2009
Fysisk eller psykisk misshandel under uppväxten kan påskynda kroppens åldrande, det visar en stuide utförd av amerikanska forskare.

Det är ett team från Brown University som forskar kring telomererna, de skyddande locken på kromosomerna som håller cellens DNA stabilt, som kommit fram till resultatet.

Teamet fann att telomererna hos personer som utsatts för misshandel eller övergrepp under barndomen tenderade att kortas ned snabbare än hos andra människor, skriver brittiska BBC. (...)

Studien utfördes på 31 personer. Professor Tim Spector vid King's College i London, som forskar om telomerer och åldrande, säger till BBC att studien är intressant, men att den måste upprepas i större skala för att vi ska kunna vara säkra på dess slutsatser.

2009 års Nobelpris i medicin gick till tre forskare som bidrog till upptäckten av telomerer. (...)

(Anm: Short telomeres suggest higher cancer risk. BMJ 2010;341:c3690 (13 July).)

– Sykelig overvekt hos barn kan være omsorgssvikt

Foreldre mister omsorgen fordi barna er for tjukke
tv2nyhetene.no 7.9.2011
Norsk lege: – Sykelig overvekt hos barn kan være omsorgssvikt.

Et ektepar fra Dundee i Storbritannia, som totalt har syv barn, står nå i fare for å miste omsorgen for fire av dem. For tre år siden fikk de et ultimatum av barnevernet: barna måtte enten slankes eller plasseres i et omsorgshjem, skriver dailymail.co.uk.

Maten ble overvåket
De siste tre årene har familien bodd i et kommunefinanisert «Big Brother-hus». Her ble de holdt under konstant oppsyn og maten de spiste ble overvåket.

LES OGSÅ: Koffein i brus gir unødvendige kalorier

Til tross for oppfølgingen ble det ikke satt noen regler for hva slags mat familien kunne spise. Resultatet var at lite eller ingenting endret seg. (...)

- Over 2000 barn satt på glattcelle

En skam
aftenposten.no 19.11.2010
«Rettsstatens mørke rom» var overskriften til den kronikken Advokatforeningens to frontfigurer skrev i Aftenposten i går. Temaet var bruken av politiarrest,
eller såkalt glattcelle.

Dette er en trist gjenganger i norsk rettsstatsdebatt. Europarådets torturkomité har i 15 år kritisert Norges bruk av glattcelle – en bruk man ikke engang
har full oversikt over. Noe av det mest problematiske er nemlig mangelen på en samlet statistikk over hvor utstrakt bruken av glattcelle faktisk er. (...)

Rettsstatens mørke rom
aftenposten.no 18.11.2010
GLATTCELLE. Politiarrest brukes for hyppig og over for lange perioder. Forholdene i disse «glattcellene» er uverdige og unødvendig hensynsløse. (...)

Politiarresten. I glattcelle sitter en redd gutt på 14 år, mistenkt for innbrudd. Gutten har ikke fått snakke med foreldrene sine eller med andre voksne.

I glattcelle er det en voksen dame, ansatt i landets største kommune. Hun ligger i fosterstilling og tenker på at barna hennes må få beskjed om hvor hun er, og at de ikke må få panikk.

I glattcelle sitter en prest som bare ville hjelpe en narkoman. I glattcelle sitter den gjengangskriminelle, han som har sittet her mange ganger før. Og i glattcelle sitter han som er overstadig beruset og har laget kvalm på byen. (...)

Over 2000 barn satt på glattcelle
nrk.no 18.11.2010
Advokatforeningen mener det er skammelig at barn blir satt på glattcelle. Bildet er fra Oslo Kretsfengsel på Grønland i Oslo.

I fjor satt over 2000 mindreårige på glattcelle i Norge. Det viser tall hentet inn av Barneombudet og Advokatforeningen.

– Ungdommene forteller jo selv om at det er forferdelig. De blir redde, de mister begrepet om tid - for klokkene er jo tatt fra dem, de fryser, de får lite mat og de får ikke dusjet eller pusset tennene, forteller generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith.

Hun tror opplevelsen kan være ganske traumatiserende for barna.

– Det er en skam at barn blir satt under slike forhold, sier hun. (...)

Offentlig utvalg for utviklingshemmede

Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede
dagbladet.no 27.6.2010
- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.

(Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker.

Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part.

De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (...)

- Barnevernets unnlatelser kan koste milliarder

Barnevernets unnlatelser kan koste milliarder
tv2nyhetene.no 22.8.2010
Bistandsadvokat spår milliardutgifter for norske kommuner de neste årene.

Norske kommuner vil de neste årene måtte utbetale milliarderstatninger til barn som er blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep barnevernet har visst om – uten å gripe inn.

Like stor som barnehjemssakene
Bistandsadvokaten til de tre søstrene i Drammen som krever ti millioner i erstatning mener oppgjøret på grunn av svikten i barnevernet kan bli like stor som etter barnehjemsskandalene på 50-tallet. (...)

(Anm: Fikk endelig erstatningen (nrk.no 30.12.2014).)

Meldereglene for leger

Skjerper meldereglene for leger
vg.no 10.5.2010
VG Nett) Ingen leger er noen gang straffet for å ikke ha varslet om barnemishandling. Nå strammer justisminister Knut Storberget (Ap) inn reglene.

Storberget vil nå fjerne enhver tvil om at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Dersom det er så mye som en mistanke om at et barn blir mishandlet skal legene melde fra - selv om de ikke er helt sikre. Nå skal reglene skjerpes.

- Problemet med taushetsplikten er ikke loven i seg selv, men at flere har skjøvet den foran seg som unnskyldning for å ikke si noe. Når vi ser at noen fikler med en bil, så ringer vi politiet. Men ser vi en unge som blir tatt i for hardt av foreldrene sine, så nøler vi. Jeg er sånn selv, sier Storberget til VG Nett.

Endringene i straffeloven innebærer også at man kan bli straffeforfulgt dersom man medvirker til at andre ikke melder fra om mishandling i nære relasjoner. (...)

Hvorfor melder ikke leger om skader og overgrep?

Rettssikkerhet også for barn...
F Abrahamsen
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1688 (26.8.2010)
Hvis vi skal klare å redusere volden som begås mot barn, må legene ta et langt større ansvar enn hva tilfellet er i dag. Det er nemlig ikke nok å ha et lovverk som beskytter de minste når de som sitter med kunnskap om skader og overgrep, kvier seg for å si fra.

Spørsmålet jeg ofte har stilt meg når jeg etterforsket saker som gjaldt vold mot barn, var hvorfor leger ikke hadde meldt fra om skader og overgrep som de helt klart må ha forstått var forårsaket av barnas foresatte.

Jeg møtte også leger som bevisst eller ubevisst brukte taushetsplikten som et middel for å unngå ubehageligheter. At dette gikk utover barna, så ut til å være mindre viktig. Noen leger beskytter seg selv ved å nekte å tro at foreldre kan utøve vold til og med mot babyer. Man prøver å finne andre forklaringer som for eksempel at barnet har falt ned fra stellebordet, falt ut av senga eller andre historier fortalt av tilsynelatende «knuste» foreldre. Det er innlysende at foreldre som har skadet sitt eget barn, har en rasjonell forklaring når de oppsøker sykehuset. (...)

- "Domestic violence": den skjulte epedimi assosiert med psykisk sykdom

Domestic violence: the hidden epidemic associated with mental illness ("Domestic violence": den skjulte epedimi assosiert med psykisk sykdom)
British Journal of Psychiatry (2011) 198: 169-170 (March)
Despite domestic violence being a very common problem in individuals with severe mental illness, there is very little research in this setting. Multiple barriers exist to disclosure by users and enquiry by providers. Training and systems for identification and responding to domestic violence are urgently needed in mental health clinics. (...)

Barriers and facilitators of disclosures of domestic violence by mental health service users: qualitative study
The British Journal of Psychiatry (2011) 198: 189-194 (March)
Background Mental health service users are at high risk of domestic violence but this is often not detected by mental health services.

Aims To explore the facilitators and barriers to disclosure of domestic violence from a service user and professional perspective.

Method A qualitative study in a socioeconomically deprived south London borough, UK, with 18 mental health service users and 20 mental health professionals. Purposive sampling of community mental health service users and mental healthcare professionals was used to recruit participants for individual interviews. Thematic analysis was used to determine dominant and subthemes. These were transformed into conceptual maps with accompanying illustrative quotations.

Results Service users described barriers to disclosure of domestic violence to professionals including: fear of the consequences, including fear of Social Services involvement and consequent child protection proceedings, fear that disclosure would not be believed, and fear that disclosure would lead to further violence; the hidden nature of the violence; actions of the perpetrator; and feelings of shame. The main themes for professionals concerned role boundaries, competency and confidence. Service users and professionals reported that the medical diagnostic and treatment model with its emphasis on symptoms could act as a barrier to enquiry and disclosure. Both groups reported that enquiry and disclosure were facilitated by a supportive and trusting relationship between the individual and professional.

Conclusions Mental health services are not currently conducive to the disclosure of domestic violence. Training of professionals in how to address domestic violence to increase their confidence and expertise is recommended. (...)

- Skjerper barnevernets meldeplikt

Frp-ledelsen kunne blitt straffet for å holde tett om overgrep
tv2nyhetene.no 24.3.2011
Loven om melde- og avvergingsplikt ble endret i fjor, men har ikke tilbakevirkende kraft. (...)

I våre reportasjer fortalte vi om Christoffer Gjerstad Kihle (8) som døde som følge av gjentatt mishandling og hvor det kom fram at mange voksne hadde sett blåmerker og andre skader på gutten, uten å melde fra.

Les også: Overgrepssaken i Vestfold: Barnevernet brøt loven

Vi fortalte også om to små gutter på fire og seks år som ble utsatt for tortur, mishandling og grove seksuelle overgrep gjennom flere år.

Mange voksne visste om forholdene barna levde under, uten å gripe inn eller melde fra.

Stemte selv for skjerping av lovverket

Stortinget hadde ikke tid til å vente på at ny straffelov skulle tre i kraft når det gjelder overgrep og vold mot barn.

Derfor valgte de å skjerpe eksisterende lovverk i juni i fjor. Straffelovens § 139 før endringen ikke gjaldt for overgrep mot barn mellom 14 og 16 år, gikk Stortinget inn for at melde- og avvergingsplikten også skal gjelde for seksuelle handlinger mot denne gruppen.

Les også: Skjerper barnevernets meldeplikt

– I dag vedtar vi og skjerper og klargjør plikten alle har til å avverge alvorlige forbrytelser, sa Akhtar Chaudhry (SV) fra Stortingets talerstol før avstemningen.

– Etter denne har alle en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling. I tillegg utvides plikten, slik at den omfatter alle former for seksuelle overgrep mot barn, vold i nære relasjoner og mishandling av barn.

Lovendringen ble enstemmig vedtatt av Stortinget, Frp stemte også for. (...)

Skjerper barnevernets meldeplikt
tv2nyhetene.no 24.3.2011
Fungerende barneminister Henriette Westhrin mener barnevernet må bli flinkere til å samarbeide på tvers av kommunegrensene.

Gjerdrum kommune etterforskes nå av politiet for mulige lovbrudd i overgrepssaken fra Alvdal.

Blant annet nektet barnevernet i Gjerdrum å samarbeide med Alvdal da de bad om hjelp etter en bekymringsmelding.

Fungerende barneminister Henriette Westhrin vil nå innskjerpe barnevernets plikt til å melde fra og samarbeide på tvers av kommunegrenser. (...)

- Barn lyver ikke om overgrep (- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.) (- Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor.)

- Barn lyver ikke om overgrep
nettavisen.no 13.2.2015
BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.

Barneadvokat Thea W. Totland avviser at mange foreldre bruker uriktige påstander om overgrep i barnefordelingssaker.

- Barn lyver sjelden om overgrep. Det er et større problem i Norge, at foreldre og barn som varsler om vold ikke blir trodd, enn at noen «drar overgrepskortet» i barnefordelingssaker, sier advokat Thea Totland til Nettavisen.

Hun er barneadvokat og leder for stiftelsen Barnas rettigheter.

Mandag skrev Nettavisen om Robert som er under etterforskning for overgrep mot datteren. Etter to år er han ennå under etterforskning. Imens har han null kontakt med datteren.

Mange fedre har kontaktet Nettavisen og sier de kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Les også:«Det er som om du skriver om meg»

Anklagene kom i forbindelse med en samværssak, og Robert mener de er skapt for å stoppe hans samvær med datteren. Hans advokat, Solveig Brorson Olsen, sa at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.

Les også:- Barnevern og domstol blir manipulert av foreldre (…)

- Trussel mot rettssikkerheten
- Politiet bruker utrolig lang tid på å etterforske barneovergrep, og det er en trussel mot rettssikkerheten. Når de bruker så lang tid, så blir det ofte henleggelser også. I slike Robert-tilfeller, der man ikke helt vet, så tar etterforskningen vinter og vår, og det er ikke bra for noen av partene, sier Totland.

Totland reagerer på at advokatkollega Solveig Brorson Olsen sier at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker. (…)

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik vil advokater stoppe Robert-sakene. MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor. (nettavisen.no 16.2.2015).)

– Kommuneadvokat angrer på anonym blogg.

(Anm: Kommuneadvokat angrer på anonym blogg. – Noen måtte ta opp kampen mot disse menneskene, men å gjøre det bak en anonym bloggadresse var fryktelig galt av meg, sier Dag-Heine Bjørndal. Lørdag 3. juni sto kommuneadvokat i Fjell kommune, Dag-Heine Bjørndal, frem i BT Magasinet som en av flere offentlig ansatte som opplever sjikane og hets for arbeidet de utfører for barnevernet. (aftenposten.no 20.6.2017).)

- Falske anklager, uriktige anmeldelser, politiet på døren. Slik tvinger mamma pappa ut av barnas liv. (- Det høres kanskje ut som handlingen i en film, men dette er virkeligheten til mange menn i Norge. I boken "Samværssabotasje" forteller biolog og forfatter Camilla Pettersen historien til noen av dem.)

Falske anklager, uriktige anmeldelser, politiet på døren. Slik tvinger mamma pappa ut av barnas liv
side2.no 20.6.2017
I boken «Samværssabotasje» beskriver Camilla Pettersen hvordan noen menn i Norge føler seg trakassert ut av deres barns liv etter et samlivsbrudd.

Se for deg følgende scenario: Du har vært sammen med kjæresten i flere år. En dag er kjærligheten borte, og dere velger å avslutte forholdet.

I løpet av årene har dere fått et barn sammen. Du tenker det naturlige vil være en fordeling av samværet for barnet på 50/50, men det viser seg ikke å være så enkelt.

Siden dere ikke er gift, er det ikke automatisk delt foreldreansvar. Du må søke retten til å se ditt eget barn. Men mor vil ha henne hos seg fast, og setter seg på bakbena.

En dag i konflikten står politiet på døra. Din ekskjæreste har anmeldt deg for vold.

Før du vet ordet av det, blir du avhørt av politiet. Når du endelig slipper ut, viser det seg at det bare er startet på et langt mareritt om retten for å se ditt eget barn. En kamp som vil koste deg dyrt fysisk, psykisk og økonomisk.

Det høres kanskje ut som handlingen i en film, men dette er virkeligheten til mange menn i Norge. I boken "Samværssabotasje" forteller biolog og forfatter Camilla Pettersen historien til noen av dem.

- Dette er for mange menn deres første møte med det norske rettssystemet, og de får sjokk, sier Pettersen til Side3.

Biologen tar for seg historiene til seks fedre som alle kjemper om retten til å se sitt eget barn. Falske beskyldninger, fengsling og besøksforbud er gjengangere i boken.

Inspirasjonen til boken fikk Pettersen etter at hun opplevde et samlivsbrudd i nær omgangskrets. (…)

- Kutter ventetiden for adopsjon med flere år. – Vi måtte tenke nytt. Er du er villig til å adoptere et barn med helseutfordringer, kan du spare mange år i adopsjonskø.

(Anm: Kutter ventetiden for adopsjon med flere år. – Vi måtte tenke nytt. Er du er villig til å adoptere et barn med helseutfordringer, kan du spare mange år i adopsjonskø. Saksbehandlingstiden i Norges største adopsjonsorganisasjon, Adopsjonsforum, har økt fra omtrent to år til fem år, i løpet av de siste ti årene. Samtidig blir det stadig færre som adopterer barn fra utlandet. – Det er litt rart at vi skal sitte her og ikke få noe barn, når vi har den omsorgsevnen, sier Gunhild Regland Farstad. Møt familien Fosse Farstad i videoen ovenfor. De fikk adoptere en gutt fra Colombia med flere helseutfordringer. (aftenposten.no 31.7.2017).)

– Dersom forskning viser at dette fungerer, så må jo ingen avvise et tiltak som fungerer.

(Anm: – Dersom forskning viser at dette fungerer, så må jo ingen avvise et tiltak som fungerer. Statsminister Erna Solberg (H) stiller seg åpen for kastrering av pedofile overgripere. (dagsavisen.no 29.8.2017).)

(Anm: Justisministeren mener overgripere bør tvangskastreres. Man må vurdere å kjemisk kastrere alle som blir dømt for seksuelle overgrep mot barn, mener justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp). – Jeg er opptatt av at vi i langt større grad klarer å pågripe, dømme, forfølge, ta ut disse pedofile monstrene som ikke har noe ute i samfunnet å gjøre. Da mener jeg alle tiltak må vurderes, sier Amundsen til TV 2. Amundsen har tidligere sagt at han vil ta passet fra nordmenn som forgriper seg på barn. Nå går han altså enda lenger. (nettavisen.no 27.8.2017).)

- «Saksopplysning, herr justisminister: Sist noen ble straffet med tvangskastrering i Norge, var under nazistene». Tvangskastrering som straff er en svært dårlig ide, selv i en valgkamp.

(Anm: «Saksopplysning, herr justisminister: Sist noen ble straffet med tvangskastrering i Norge, var under nazistene». Tvangskastrering som straff er en svært dårlig ide, selv i en valgkamp. (…) Sist en regjering tvangskastrerte som straff i Norge, var under nazistenes NS-styre mellom 1942 og 1945. Da nazistene forsvant, ble tvangskastrering som straff avskaffet. Heldigvis. For logikken er like brutal som den er banal, uansett om det er nazister, islamister eller Per Willy Amundsen som fremfører den: Det blir vanskelig å naske i butikken – eller begå alvorlig vold – når du ikke har hender. Timingen er ikke tilfeldig. Det er to uker til valget. Justisministeren vil redde barna fra monstre, sier han. Det vil alle. Derfor er det lett både å få sympati med et slikt budskap og sette agendaen med det. (aftenposten.no 29.8.2017).)

- Justisminister Per-Willy Amundsen vil tvangskastrere pedofile. Justisminister Per-Willy Amundsen vil at pedofile skal kunne dømmes til tvangskastrering. – Vi har å gjøre med et større samfunnsproblem enn det vi hadde trodd, sier han.

(Anm: Justisminister Per-Willy Amundsen vil tvangskastrere pedofile. Justisminister Per-Willy Amundsen vil at pedofile skal kunne dømmes til tvangskastrering. – Vi har å gjøre med et større samfunnsproblem enn det vi hadde trodd, sier han. –  Vi må verne barna våre mot pedofile overgripere, hvis vi ikke klarer det, gjør vi ikke jobben vår. Et samfunn skal måles på hvordan vi tar vare på barna våre, sier Amundsen til VG. Til TV 2 sier han at seksuelle overgrep mot barn er noe av de verste forbrytelser som finnes. (vg.no 27.8.2017).)

Diverse artikler

Fedrenes fortvilte kamp
Prest og stipendiat i etikk ved Det teologiske Menighetsfakultetet, Gunhild Maria Hugdal
nrk.no 6.7.2015
Denne teksten er skrevet for de pappaene som må kjempe en håpløs kamp om det mest dyrebare de har. (…)

Mor har monopol
Morsrollens unike status i vår kultur og historie, gjør seg tilsynelatende fortsatt gjeldende på dette området. Det at hele 85 prosent av alle aleneforeldre er kvinner, tyder også på dette. Dermed er det grunn til å vurdere kritisk om fedre ved samlivsbrudd forhandler på helt andre vilkår enn kvinner. (…)

Barne og ungdomspsykiatrien svikter
Lars Lien, leder, Nasjonal kompetansjetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP)
aftenposten.no 11.3.2015
Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) over hele landet bryter regelverket, avdekker Helsetilsynet. Det vanligste lovbruddet er at BUP ikke kartlegger de unge pasientenes rusbruk.

Helsetilsynets funn er svært bekymringsfullt. Vi vet at psykiske lidelser og rusbruk går hånd i hånd. Jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, jo mer vanlig er misbruk og avhengighet. Dersom rusproblemer ikke avdekkes, kan pasienten få behandling som er både mangelfull og uvirksom. Uoppdagede rusproblemer kan også føre til at pasienten får feil diagnose. For eksempel kan det være vanskelig å skille symptomer på rus og abstinens fra psykotiske symptomer.

Hvis pasienten har både rusproblemer og psykiske plager, skal begge lidelsene behandles samtidig, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Helsemyndighetene må snarest sikre at Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker foretar en systematisk kartlegging av pasientenes rusbruk. Og de må sørge for å ha god rusfaglig kompetanse tilgjengelig for ungdommen. (…)

Par tiltalt for overgrep mot egne spedbarn.
dagbladet.no 1.3.2015
En av norgeshistoriens groveste saker opp for retten.

(NTB/Dagbladet): Drammen tingrett får høre om svært alvorlige seksuelle overgrep mot unge jenter og bare noen måneder gamle barn når en av norgeshistoriens groveste overgrepssaker starter mandag.

Fem personer, tre menn og to kvinner, er tiltalt i saken. Påtalemyndigheten ber om forvaring for de tre mennene som er tiltalt. Alle tre har ifølge Drammens Tidende erkjent straffskyld.

- Dette er en spesiell og grov sak, som kan komme til å vekke sterke reaksjoner, sier statsadvokat Kristin Røhne til avisen. (…)

(Anm: Overgrepssaken i Drammen: Detaljene vi tier om. Rettssaken i Drammen som involverer to babyer er helt ekstrem. Både når det gjelder hva voksne kan gjøre med barn. Og når det gjelder hva journalister kan referere fra rettssalen. (aftenposten.no 4.3.2015).)

(Anm: Tre år gammel gutt døde av hodeskader: - Fire barn er blitt mishandlet, ett av dem til døde. Far tiltalt for å ha mishandlet sine fire barn - den yngste (3) døde. I morgen starter rettsaken. (aftenposten.no 4.3.2015).)

Voldtok sønn (2 md.) – fikk ha samvær
aftenposten.no 29.1.2015
Politiet: Varslet barnevernet om de tiltaltes barn
** Tiltale: Overgrep mot spedbarn
** 11 uker lang rettssak
** Fylkesnenmda og kommunen tause

Politiadvokat Monica Hanø forteller at politiet fulgte opp sin plikt og ga barnevernet «nødvendig informasjon» om barna til de tiltalte.

VG har omtalt at en 32-åring fra Buskerud fikk ha to samvær med sin sønn mens han satt i varetekt for voldtekt av samme gutt.

Ifølge tiltalen skjedde voldtekten da gutten var to måneder gammel. Den ble filmet og oversendt en medtiltalt 33-åring fra Romerike. Barnefaren har erkjent straffskyld.

Totalt fem personer er tiltalt i den omfattende overgrepssaken der to spedbarn er voldtatt. I tillegg den omtalte gutten, ble en tre måneder gammel jente voldtatt av tre voksne i fellesskap, ifølge tiltalen. (…)

Odd Sverres overgriper kan ikke straffes
nrk.no 14.12.2014
I 25 år holdt han overgrepene tett til brystet. Først da kona fant ham gråtende i dobbeltsengen for åtte år siden, sprakk det. Da var han 31 år gammel.(…)

Overgriper beklagde på papiret
Anmeldelsen ble levert hos Oslo politikammer i 2007. Overgriperen ble kalt inn til avhør, men han hadde hatt god tid til å forberede seg. Ifølge Odd Sverre hadde han hatt advokatkontakt i forkant.

Overgriperen innrømte at det hadde skjedd seksuelle overgrep, men saken ble henlagt på grunn av foreldelsesfristen. I april i år ble det vedtatt at foreldelsesfristen på drap og seksuelle overgrep mot barn skal fjernes.

Men siden foreldelsesfristen ikke er tilbakevirkende, kan ikke Odd Sverres overgriper bli dømt.

Odd Sverre bestemte seg for å gå til sivilt søksmål. Han selv, bistandsadvokaten, overgriperen og overgripers advokat møttes i Forliksrådet. Der kom de fram til et forlik, og overgriperen betalte et erstatningsbeløp.

I dokumentet fra Forliksrådet heter det blant annet at overgriper beklager og tar det fulle ansvar for at han har forgrepet seg seksuelt på Odd Sverre Pedersen, og med de konsekvensene det har fått for Odd Sverre. (…)

Inntil 725.000 kr til barnehjemsbarn
aftenposten.no 2.8.2014 (…)
1. juli ble vederlagsordningen for tidligere barnevernsbarn i Oslo gjenåpnet.

Kommunen har mottatt 27 nye erstatningssøknader fra personer som forteller om overgrep og omsorgssvikt.

Mellom 2006 og 2008 fikk 944 tidligere barnehjemsbarn i underkant av 562 millioner kroner i erstatning for overgrep og omsorgssvikt av Oslo kommune.

Politikerne ble gjort kjent med at flere ikke søkte forrige gang. Derfor ble ordningen gjenåpnet før sommeren.

Siden 1. juli har det vært mulig å søke på nytt. Før helgen var det kommet inn 27 søknader, forteller helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).

– Det er på nivå med det vi har ventet så langt. Ordningen er åpen ut 2015, så jeg antar at det vil komme flere søknader.

1300 søknader
Den såkalte vederlagsordningen ble opprettet i 2006 etter at en granskning avdekket systematiske overgrep, vold og omsorgssvikt ved barnehjem og institusjoner drevet av kommunen. Oslo kommune ønsker å ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som før 1993 ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av kommunens barnevern. (…)

Children with dyslexia at increased risk for physical abuse
medicalnewstoday.com 7.7.2014
Adults who have dyslexia are much more likely to report they were physically abused before they turned 18 than their peers without dyslexia, according to a new study from researchers at the University of Toronto and the University of North Carolina School of Medicine in Chapel Hill.

Thirty-five per cent of adults with dyslexia report they were physically abused before they turned 18. In contrast, seven per cent of those without dyslexia reported that they had experienced childhood physical abuse.

"Even after accounting for age, race, sex and other early adversities such as parental addictions, childhood physical abuse was still associated with a six-fold increase in the odds of dyslexia" says co-author Esme Fuller-Thomson, professor and Sandra Rotman Endowed Chair at University of Toronto's Factor-Inwentash Faculty of Social Work.

Investigators examined a representative sample of 13,054 adults aged 18 and over in the 2005 Canadian Community Health Survey including 1,020 respondents who reported that they had been physically abused during their childhood and 77 who reported that they had been diagnosed by a health professional with dyslexia.

The results were in a study published online in Journal of Interpersonal Violence. (...)

60.000 briter krever offentlig granskning: Utelukker ikke at den politiske eliten holdt barnemisbruk skjult
aftenposten.no 7.7.2014
LONDON (Aftenposten): Flere krever nå at David Cameron iverksetter en fullskala granskning av påstandene om seksuelt misbruk av barn begått av politikere på 70- og 80-tallet.  

Ble det begått en hel rekke seksuelle overgrep mot barn på politiske fester og arrangementer i Storbritannia på 70- og 80-tallet? Og ble disse anklagene, rettet direkte mot høytstående politiske personer i landet, forsøkt tiet i hjel av respekt for «systemet»?

Disse ubehagelige spørsmålene fra landets politiske fortid er nå skjøvet helt til topps av den politiske agendaen i Storbritannia. For i helgen har nye, tunge stemmer sluttet seg til anklagene om at det i en årrekke foregikk en rekke alvorlige overgrep nær det britiske maktsentrumet, og at høytstående politikere sto bak ugjerningene.

Og det ser ut til at mange av de interne dokumentene som ble produsert da man i utgangspunktet så på anklagene, er sporløst forsvunnet. (...)

- På den tiden så de fleste på det etablerte...på systemet, som noe man burde beskytte. Og dersom noe hadde gått galt, her eller der, så var det viktigere å beskytte systemet enn å ta tak i dette. (...)

Høyre-kvinne dømt til fengsel - for vold mot datteren
nettavisen.no 1.7.2014
Lagmannsretten fastholder tingrettsdommen fra november i fjor som dømte lokalpolitikeren til ti måneders fengsel.

«Lagmannsretten er kommet til at siktede har gjort seg skyldig i overtredelse av straffeloven § 219 om gjentatt mishandling av sin datter (...) Datteren har i en årrekke vært utsatt for massiv psykisk trakassering og ved enkelte anledninger fysisk vold.» (...)

- Psykiske volden dominerer Lagmannsretten mener den psykiske belastningen har vært verst:

Lagmannsretten har som tingretten funnet bevist at siktede både har utført handlinger som er fysiske og andre krenkelser, men at det er den psykiske volden over et langt tidsrom som er dominerende.»

- Helt uenig i dommen
- Vi registrer lagmannsrettens konklusjon, men er absolutt helt uenig i dommen, sier morens forsvarer, Sol Elden, til Nettavisen.

Ifølge Elden, har lagmannsretten vurdert saken som et mildere tilfelle av paragraf 219 enn det tingretten gjorde - men straffeutmålingen er lik.

Paragraf 219 «retter seg mot mishandling i nære relasjoner». (...)

Varsler erstatningskrav etter overgrepsdom
nrk.no 29.6.2014
I en årrekke ble de tre guttene fra Romerike utsatt for seksuelle overgrep av foreldrene. Nå vil de trolig stille det kommunale hjelpeapparatet til ansvar i en sivil prosess.

Mest sannsynlig kommer det et betydelig erstatningskrav fra de tre guttene, men hvordan og i hvilken størrelsesorden er det for tidlig å si noe om, ifølge bistandsadvokat Gunhild Lærum.

Småbrødrene på åtte og ni år og deres 18 år gamle halvbror ble i Eidsivating lagmannsrett fredag tilkjent en rekordhøy oppreisningserstatning fra foreldrene på 900.000 kroner hver, tilsammen 2,7 millioner kroner.

Mannen (30) som er far til parets to yngste sønner ble dømt til 17 år i fengsel. Kvinnen (41), som i tillegg til de yngste sønnene har et barn fra et tidligere ekteskap, ble dømt til 18 år i fengsel.

LES SAKEN: 17 og 18 års fengsel for overgrep mot barn (...)

- Overgrepssak uten sidestykke
aftenposten.no 19.6.2014
HAMAR (Aftenposten.no): - Denne saken er uten sidestykke. Overgrep og vold har påført guttene store skader, sier bistandsadvokat Gunhild Lærum.

De to aktorene, politiadvokat Anne Siv Åvitsland og statsadvokat Peter Andre Johansen mener at 19 års fengsel er en riktig straff for de tiltalte foreldrene. Bistandsadvokat Gunhild Lærum krever en million kroner i oppreisning til hver av guttene. (…)

Hun pekte på at barnevernet i flere kommuner hadde fastslått massiv omsorgssvikt, men at flytting fra kommune til kommune gjorde at det ikke ble reagert. Den eldste sønnen hadde bodd på 18 ulike adresser da han som 15-åring første gang fortalte om overgrep. (…)

- Barns rettigheter brytes hver dag etter kontortid
aftenposten.no 2.6.2014
Maria Reklev i Landsforeningen for barnevernsbarn reagerer kraftig på kommunenes manglende beredskap etter kontortiden.

2 av 3 kommuner har ikke en barnevernvakt for henvendelser etter normalarbeidstiden. (…)

- Bryter barnekonvensjonen

Forrige gang en lignende undersøkelse ble gjennomført, i 2008, var 101 kommuner dekket av en barnevernsvaktordning.

I 2009 ble det opprettet en nasjonal alarmtelefon for barn og unge, nettopp for å kunne ta imot henvendelser etter kontortid.

- Man har hvilt litt på denne alarmtelefonen, men det erstatter ikke en barnevernsvakt. De som besvarer denne må jo ha et sted å henvende seg dersom man skal reagere akutt. Jeg mener at vi bryter barnekonvensjonen etter kontortiden: Barn har rett til beskyttelse, men det har de ikke mellom klokken 16 og 08, sier Reklev. (…)

- Foreldre som skaper konflikt, bør miste omsorgen
nettavisen.no 27.5.2014
MISTE OMSORGEN: Foreldre som er konfliktdrivende bør miste omsorgen for barna, mener Foreningen 2 Foreldre. - En langvarig konflikt mellom foreldrene er skadelig for barn, påpeker foreningen.

Foreldreforening med brannfakkel i skilsmissedebatten.

- Det bør bli mye lettere å miste omsorgen for sine barn hvis man ikke greier å ivareta barnas forhold til den andre forelderen på en god måte, sier Erik Mørch, leder i Foreningen 2 Foreldre Oslo og Akershus, til Nettavisen.

Med det kaster Mørch seg inn i skilsmissedebatten. Han mener det må kraftige virkemidler til for å dempe «krigingen» mellom foreldrene.

- Problemet er at det ikke blir satt grenser for de mest konfliktdrivende foreldrene, påpeker han. (...)

– Det gjør så vondt at barna vil dø
f-b.no 26.5.2014
Vanskelig: Når skilte foreldre finner gode løsninger og samarbeider godt, går det svært bra med barna, fremholder barnevernet i Fredrikstad. Men hvis foreldrene «kriger», kan det få svært alvorlige følger.

Søvnløshet, spiseproblemer, depresjon og selvmordstanker. Barnevernet er svært bekymret over skadene foreldre i «krig» påfører barna sine.

Det er en økende tendens at de sakene vi får, handler om skilsmisseproblematikk. Det er svært alvorlige saker der foreldrene ikke klarer å se barna sine fordi de er i så dyp konflikt med hverandre.
Det sier Anne-Beth Brekke Tvedt, leder av barnevernet i Fredrikstad. (…)

Kommunen godtar mobbebot
bt.no 12.5.2014
Høyanger kommune har fått 100.000 kroner i bot for ikke å ha grepet i en alvorlig mobbesak. De godtar boten, og erkjenner at de har gjort feil.

Kommunen ble politianmeldt i 2013 av foreldrene til to elever ved Høyanger skole. De mente elevene ikke fikk tilstrekkelig oppfølging, og at kommunen visste om at det foregikk langvarig psykisk og fysisk mobbing ved skolen. I forrige uke kom det frem at politiet i Sogn og Fjordane har vedtatt å gi kommunen en foretaksstraff på 100.000 kroner. Nå har kommunen valgt å godta boten.

- Vi har nettopp ringt til politiadvokat Anette Stegegjerdet Norberg og sagt at vi godtar boten, sier rådmann Arve Varden i Høyanger kommune til BT.

Foreldrene til den ene eleven politianmeldte kommunen etter at sønnen deres ble truet med kniv på skolen. Før dette hadde han blant annet blitt holdt under vann i svømmehallen til han mistet pusten, ifølge foreldrene. Saken ble først henlagt, men Statsadvokaten sa at saken skulle etterforskes på nytt.  (…)

En skole som beskytter seg selv
Kronikk Richard Scarborough, Oslo
aftenposten.no 11.5.2014
Richard Scarborough opplevde at skolen først og fremst var opptatt av å beskytte seg selv – ikke gutten som ble mobbet.

Hvorfor tror ikke skolen på oss når vi forteller at vår sønn blir mobbet? Er det fordi det sverter statistikken deres? (…)

I hva slags land blir det fremste indisiet på at en skole ikke makter å få et barn til å trives, omgjort til en tiltale mot barnets foreldre? (…)

Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning 
adressa.no 21.4.2014
Oslo (NTB): Tallet på tidligere barnehjemsbarns som har fått oppreisning, har kommet opp i 1.885. Beløpene fra staten og kommuner utgjør til sammen 350 millioner kroner.

Det opplyser generalsekretær Ola Ødegaard i Stiftelsen Rettferd for taperne til NTB.

– Vi har ytterligere flere hundre som venter på sin avgjørelse, og vi får stadig inn nye medlemmer som vil søke staten og kommunene om oppreisning, sier Ødegaard. (©NTB)

«Hundevalper har bedre rettsvern enn guttebabyer»
dagensmedisin.no 10.4.2014
– Det er underlig at det er forbudt å kupere halen på hunder, mens helsevesenet pålegges å kupere forhuden på gutter, sier Jone Trovik, leder av Norsk Gynekologisk Forening. (...)

Forsker på foreldrevold: – Barna tillegges intensjoner de ikke har
nrk.no 22.3.2014
Et nytt pilotprosjekt skal undersøke hvorfor mødre utøver vold mot barna sine. Forsker Anja Emilie Kruse ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har intervjuet mødre som har brukt vold mot barna sine. (...)

Hver femte jente utsatt for seksuelt overgrep
dagsavisen.no 18.3.2014
Kristine var bare 6 år gammel da onkelen befølte henne for første gang. En av fem jenter er utsatt for seksuelle overgrep.

Han utnyttet henne i seks år uten at noen fikk vite om det. Da hun fylte 14 år, ble hun kjent med en fremmed mann som var 14 år eldre enn henne. Etter å ha gitt henne gaver begynte han å kreve seksuelle handlinger. –

Begge mennene truet meg med vold dersom jeg ikke gjorde som de ønsket. De slo og sparket. Det var vanskelig å fortelle om dette til noen. Mennene fikk meg til å føle meg som en medskyldig, minnes Kristine (31) som ønsker å stå fram anonymt. (...)

Ville lære datteren respekt
aftenposten.no 10.3.2014
Den tiltalte kvinnen forklarte seg for tingrettsdommer Torstein Hellesnes og meddommerne i Oslo tingrett mandag.

Det hender virkeligheten overgår fantasien. Også i retten.

Bakgrunn: Drapstiltalt mor: - Jeg måtte kreve respekt av henne

Det er en nærmest utrolig beretning vi hører her i sal 250 i Oslo tinghus.

Mor (28) er tiltalt for å ha drept sin halvannet år gamle datter ved å senke hodet hennes ned i en bøtte med vann. Forut for dette ble jentungen grovt mishandlet i flere måneder.

Moren erkjenner å ha slått henne med flat hånd. Hun dusjet jenta i kaldt vann, satte tape over munnen hennes når hun gråt. Tvang henne til å spise chilipulver. Nektet henne å sove når hun ville det. Hun måtte stå i skammekroken i flere timer, med bena bundet med morens hijab. Tvang henne til å sove på gulvet. Holdt hodet hennes under rennende, kaldt vann. Dyppet henne i en bøtte med vann – med hodet først.

Dette skal ha skjedd etter instrukser på direkten fra morens pakistanske venn (35) i London. Han fulgte med via Skype og MSN. Han sitter sammen med henne på tiltalebenken – og benekter straffskyld for psykisk medvirkning til drap og mishandling. Moren nekter for drapet, men innrømmer mishandlingen. (...)

Danske kvinder oftest udsat for vold
Indland 05.03.14 kl. 01:00
En stor EU-undersøgelse viser, at danske kvinder er særligt udsatte for seksuelle krænkelser, vold og stalking.

Partnervold, seksuelle krænkelser på jobbet, psykisk vold, seksuelle overgreb og stalking. Danske kvinder har en særdeles kedelig EU-rekord, når det handler om at være udsat for vold.

Partnervold, seksuelle krænkelser på jobbet, psykisk vold, seksuelle overgreb og stalking.

Danske kvinder har en særdeles kedelig EU-rekord, når det handler om at være udsat for vold, afslører en stor repræsentativ undersøgelse af vold mod kvinder, som EU’s Agentur for Grundlæggende Rettigheder, FRA, offentliggør onsdag.

Undersøgelsen, som omfatter 42.000 kvinder fra de 28 EU-lande, fastslår bl.a., at Danmark på stort set alle voldsparametre gør sig uheldigt bemærket og havner helt i toppen: F.eks. har mere end hver anden danske kvinde (52 pct.) i deres voksenliv været udsat for enten fysisk vold som f.eks. at blive skubbet og slået, eller for seksuel vold som voldtægt eller at føle sig truet eller tvunget til seksuelle aktiviteter. (...)

Rieber-Mohn burde riste og ikke bare ryste oss
leifern.blogg.no 3.3.2014
Libe Rieber-Mohns oppvekst bør nok "ryste" oss, men enda mer burde det RISTE oss ut av villfarelsen om at vi har et velferdssystem som bare trenger finjusteringer. (...)

– Ansatte som truer med barnevernet, bør få sparken
aftenposten.no 27.1.2014
Foreldre med kronisk syke barn må si fra når hjelpeapparatet svikter, sier Arbeiderpartiets Freddy de Ruiter. (...)

Fakta - Flykter fra kommunene
- I Aftenposten sist lørdag fortalte Siw Brauter om sine to sønner med autisme og hvordan de måtte flytte i jakten