Hvor LITE skal du finne deg i? (hvorlite.no)

LA BARN VÆRE BARN #DontLookAway (ecpatnorge.no)

Du kan ringe gratis på 116 111 (Alarmtelefonen for Barn og Unge )

STATENS BARNEHUS OSLO - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. VÅR MÅLGRUPPE OMFATTER OGSÅ VOKSNE MED EN PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. (statensbarnehus.no)

Her kan du få hjelp etter overgrep (nrk.no 28.4.2017)

Straffeloven - § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold. (lovdata.no.no).)

Din vei ut - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep (dinveiut.mno)

JEG VIL VITE (jegvilvite.no) Barnerett.com (Stine Sofies Stiftelse) Barnevern, 2016 (ssb.no)

- Store mørketall for overgrep mot barn (vg.no 5.1.2011)

- Til nå er ingen blitt straffet for å svikte plikten de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn (aftenposten.no 11.2.2015)

Håper å vekke «sovende» paragraf: Vil straffe folk som tier om overgrep og vold mot barn. (aftenposten.no 18.11.2014)

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet (vg.no 9.5.2015)

- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.(nettavisen.no 13.2.2015)

- Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn (dagbladet.no 28.3.2014)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Alder på blåmerker ikke lenger i det blå (forskning.no 3.4.2011)

Vold mot barn er utbredt verden over, ifølge en fersk FN-rapport (aftenposten.no 15.10.2006)

Barnemishandling mer vanlig enn offisielle tall tyder på (Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:44 (1.1.2009))

Mener barnas rettssikkerhet er for dårlig (aftenposten.no 3.7.2007)

Kommunen kan ikke svare på hvorfor de ikke hjalp barna (bt.dk 19.5.2014)

- Omsorgssvikt kan gi hjerneskade Ber barnevernet handle kjappere (vg.no 26.10.2006)

Foster Kids Medicated For Money? (cbs2.com 13.11.2006)

Norske barn dopes ned på ferie (p4.no 17.9.2007)

Tjener millioner på barnevern (aftenposten.no 8.12.2007)

SJEKKER IKKE TALLENE (aftenposten.no 27.11.2006)

- 450.000 barn i hjem med alkomisbruk eller psykiske lidelser (vg.no 8.6.2011)

Krass kritikk av systematisk omsorgssvikt (helserevyen.no 6.3.2007)

Barn som kasteballer (nrk.no 19.2.2006)

Viktig dom for barns rettssikkerhet (aftenposten.no 21.3.2014)

- Slik kan du klage (aftenposten.no 12.1.2015)

– Så ble saken henlagt med et pennestrøk (- Gutten som ble usynlig.) (- Det er straffbart å ikke si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep i henhold til avvergeplikten.)

Juristene overkjørte etterforskerne
aftenposten.no 9.2.2013
Uenighet. Etterforskerne ville sikte stefaren til Christoffer. Så ble saken henlagt med et pennestrøk.

Allerede tidlig i etterforskningen forsto politifolkene at det var stor sannsynlighet for at Christoffer ble mishandlet til døde

Det er ikke ofte at uenighet innad i politiet kommer offentligheten for øre. Derfor er det en befrielse å høre politibetjent Rolf-Arne Sætre (37) forklare seg i Agder lagmannsrett.

For første gang får offentligheten et innblikk i uenigheten som hersket mellom etterforskerne og politijuristene om etterforskningen av dødsfallet til Christoffer Gjerstad Kihle. For å si det enkelt og greit: Etterforskerne ble overkjørt.

Nå vet vi mer om hvorfor både politiet og statsadvokaten ville henlegge saken mot Christoffers stefar, men for meg er det fremdeles like uforståelig at man kunne komme til et slikt resultat. Hadde det ikke vært for at riksadvokaten tok affære, kunne denne saken ha endt som et dystert kapitel om barns rettssikkerhet her i landet. (...)

– Jeg lovet Christoffers mormor at hun skulle få svar på hva som skjedde med barnebarnet. Det løftet ble ikke holdt, sier politibetjent Rolf-Arne Sætre. (...)

Lederen for etterforskningen gikk til juristene i Vestfold politidistrikt. Der var holdningen en helt annen. Saken skulle henlegges fordi det ikke forelå noe straffbart forhold. Etterforskerne fikk beskjed om å pakke sammen og dra hjem. (...)

Vi får håpe at tingene har bedret seg på de åtte årene som har gått.

Det fortjener Christoffer. (...)

(Anm: Monika-saken (no.wikipedia.org).)

(Anm: Christoffer-saken (no.wikipedia.org).)

(Anm: Barnemishandling (no.wikipedia.org).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold hjemme – fagfolk roper varsko.

(Anm: Fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold hjemme – fagfolk roper varsko. Ny studie som dokumenterer omfattende barnevold vekker oppsikt: – Dette må tas på ytterste alvor av skoler og barnehager, sier ekspert. 1 av 5 barn har opplevd minst en form for vold i oppveksten, viser en ny studie hvor ungdom mellom 12 og 16 år har deltatt. – Endelig er det enorme omfanget dokumentert, sier førstelektor Runi Børresen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Volden rammer dermed 200.000 barn og unge under 17 år, ifølge beregninger fra NRK. Det tilsvarer i snitt fem barn i hver skoleklasse i grunnskolen. Skoler og barnehager må ta de oppsiktsvekkende resultatene på alvor, advarer flere fagfolk. (nrk.no 18.11.2019).)

- Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine.

(Anm: Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine. Forbrukarrådet er bekymra for kjennskapen kommunane har til kvaliteten i barnehagar, SFO, sjukeheim og heimehjelp. – Når nettsidene manglar informasjon om tilfredsheita til brukarane, er det nærliggande å tru at desse undersøkingane ikkje blir utførte, eventuelt at dei hamnar i skuffen, seier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukarrådet. (…) Sjekk av brukerundersøkelser på kommunenes nettsider 2019 (forbrukerradet.no 23.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– Alle barn har rett til å klage til EMD. (- Alle barn, uavhengig av alder, har rett til å klage til EMD.) (- Norske myndigheter, verger eller foreldre kan ikke nekte barnet å klage på egen hånd.)

(Anm: Mons Oppedal, Professor dr. juris (em), OsloMet. Alle barn har rett til å klage til EMD. I et debattinnlegg i Aftenposten 18. november kritiserer advokatfullmektig Ann Kathrin Nordbø og advokat Maria Cabrera Stråtveit Norge for ikke å slutte seg til en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen. Denne protokollen gir barn en individuell klagerett over brudd på konvensjonen. Denne protokollen gir barn en individuell klagerett over brudd på konvensjonen. Jeg slutter meg gjerne til kritikken. Det er viktig at Norge endrer kurs! Imidlertid skriver de følgende om barns rett til å klage over menneskerettsbrudd til Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg (EMD): «Sakene som skal behandles av EMD, omhandler foreldres klager mot det norske barnevernet. Norske barn har ikke tilsvarende klageadgang over menneskerettighetsbrudd som voksne i Norge.» Dette er feil. Alle barn, uavhengig av alder, har rett til å klage til EMD. Norske myndigheter, verger eller foreldre kan ikke nekte barnet å klage på egen hånd. Barn i andre land har reist saker på egen hånd. Se for eksempel Nielsen mot Danmark 1988 (appplication number: 10929/84), A mot Storbritannia 1998 (appplication number: 25599/94) og Z med flere mot Storbritannia 2001 (appplication number: 29392/95). Nielsen var 13 år da han reiste sak, A var 10 år, og de fire barna i den siste saken var mellom 6 og 13 år. Nielsen tapte knepent. A og Z med flere vant. Dette viser at EMK ikke bare er foreldrenes konvensjon: Den er alle menneskers konvensjon, og barn er mennesker! Her har jurister med engasjement for barns rettigheter et stort ansvar. Barn har rett til å klage til EMD! (aftenposten.no 27.11.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet.

(Anm: Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet. – Det norske systemet bør bli endret etter dommen mot Norge ved Menneskerettsdomstolen, sier den franske advokat Grégory Thuan Dit Dieudonné. (aftenposten.no 26.11.2019).)

- Rapport om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og klager. (- Fylkesmannen får gjennom sin rolle som tilsyns- og klagemyndighet informasjon om hvor mye tvang og hvilken tvang som utøves overfor barna som bor på barnevernsinstitusjon.)

(Anm: Rapport om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og klager. (…) Det er registrert totalt 6655 tvangstiltak i 2017, og totalt 7247 i 2018 på landsbasis. Fylkesmennene behandlet klager på 492 av disse i 2017, 487 i 2018.  Barna som klager får medhold i 22 prosent av sakene både i 2017 og 2018. Det klages mest på når barneverninstitusjonen bruker tvang i akutte faresituasjoner og begrenser bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler. (helsetilsynet.no 21.10.2019).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Ny Kripos-rapport om vold mot små barn: – Blir ikke oppdaget.

(Anm: Ny Kripos-rapport om vold mot små barn: – Blir ikke oppdaget. Kripos mener barn utsettes for vold uten at det blir oppdaget, og sier tilbudet ved helsestasjonene må styrkes. I rapporten «Alvorlig vold mot små barn» har Kripos gjennomgått 90 straffesaker der det har vært mistanke om vold mot barn under fire år. Det er aldri tidligere gjort en systematisk gjennomgang av voldssaker mot små barn. (nrk.no 24.9.2019).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Kommunen kan ikke ha eneansvar for mobbing i barnehagen.) (- Andre kommuner er små, og der kan i enkelte tilfeller ett og samme menneske være barnehageeier, barnehagemyndighet for både offentlige og private barnehager, skoleeier, leder for barnevernstjenesten og PPT.) (- Det gjør det vanskelig – eller kanskje snarere umulig – å skille mellom barnehageeier og klageinstans. Det må være en ufravikelig forutsetning.)

(Anm: Aftenposten mener: Kommunen kan ikke ha eneansvar for mobbing i barnehagen. Utkastet til ny barnehagelov inneholder nye og gode tiltak for å bedre de psykososiale forholdene for de minste barna. Når det gjelder klagemulighet, er det fortsatt litt å hente. (…) Problemet med det, er at kommunene er svært forskjellige. Noen er folkerike bykommuner med solid administrasjon. Andre kommuner er små, og der kan i enkelte tilfeller ett og samme menneske være barnehageeier, barnehagemyndighet for både offentlige og private barnehager, skoleeier, leder for barnevernstjenesten og PPT. Det gjør det vanskelig – eller kanskje snarere umulig – å skille mellom barnehageeier og klageinstans. Det må være en ufravikelig forutsetning. (aftenposten.no 23.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Avdekka alvorleg svikt: Barnevernet makulerte bekymringsmeldingar. – Det er kommunen si plikt å sikra at barna er trygge.

(Anm: Avdekka alvorleg svikt: Barnevernet makulerte bekymringsmeldingar. – Det er kommunen si plikt å sikra at barna er trygge. Det har ikkje Austevoll kommune gjort godt nok, seier fylkeslege Helga Arianson. Kommunen har fått ti dagar på seg til å svare kommunen på kva tiltak dei vil setje i verk. rapporten frå tilsynet, som vart gjennomført i juni, konkluderer Fylkesmannen i Vestland med at kommunen har svikta alvorleg når det gjeld «å beskytte og hjelpe barn». Kommune har for dårleg handtering av bekymringsmeldingar om vald og seksuelle overgrep. Rådmann Bjarte Madsen seier Austevoll kommune tar rapporten på stort alvor. – Vi skal gå gjennom han punkt for punkt og lage ein tiltaksliste for å rette opp dei feila og manglane som Fylkesmannen har peikt på, seier han. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- 30–40 nyfødte tas fra foreldre hvert år. Svært få når frem med å klage på akuttplasseringene.

(Anm: 30–40 nyfødte tas fra foreldre hvert år. Svært få når frem med å klage på akuttplasseringene. Fra 2016 og frem til nå er 143 spedbarn fratatt foreldrene og akuttplassert av barnevernet rett etter fødsel. Flere av sakene som er klaget inn til Menneskerettsdomstolen, dreier seg om slike nyfødtplasseringer. Fredag skrev Aftenposten om Vibeke Morrissey og Ken Olsen, som har klaget sin barnevernssak inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Dom i saken blir offentliggjort tirsdag. Det er én av 30 norske saker som er til behandling i EMD. Datteren deres ble akuttplassert av barnevernet ni dager gammel, mens mor og barn bodde på et senter for foreldre og barn. De ble hentet dit fra barselavdelingen to dager etter fødselen. Klagen på akuttplasseringen ble ikke tatt til følge, og barnevernet overtok omsorgen for barnet da hun var fem måneder. Etter tre år fikk foreldrene datteren tilbake etter en lang kamp og to rettssaker. (aftenposten.no 18.11.2019).)

- Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen etter at Ken og Vibeke ble fratatt datteren i tre år: – En sår dom. (- Samtidig konkluderte en retten enstemmig i at menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ble brutt med hensyn til begrensningene mellom foreldrene og datteren.)

(Anm: Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen etter at Ken og Vibeke ble fratatt datteren i tre år: – En sår dom. Ken Olsen og Vibeke Morrissey er glade for at EMD har felt Norge for å begrense samværet deres med datteren, men synes det er sårt at de ikke mener det var feil å ta henne fra dem i utgangspunktet. – Det er en viktig prinsipiell dom med tanke for fremtidig saksbehandling i norsk barnevern, men vi mottok dagens dom med noe ambivalens. Det sier Ken Olsen til VG tirsdag, etter at den europeiske menneskerettighetsdomstolen for tredje gang dømte Norge for brudd i en barnevernssak. (…) I den ferske dommen konkluderer Den europeiske menneskerettighetsdomstolen med at Norge ikke har brudd konvensjonens artikkel 8 ved å plassere datteren deres i det offentliges omsorg. Samtidig konkluderte en retten enstemmig i at menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ble brutt med hensyn til begrensningene mellom foreldrene og datteren. (…) LES OGSÅ Norske foreldre ble fratatt datteren i tre år – Norge felt i menneskerettighetsdomstolen (vg.no 19.11.2019).)

– Det er ikke bare i barnevernet barn skyves ut. (– Hvis noe kommer styrket ut av Frankfurt 2019, er det ikke den norske litteraturen, men det norske monarkiet.)

(Anm: KJERSTIN OWREN, Mobbeombudet i Oslo. Det er ikke bare i barnevernet barn skyves ut. I en artikkelserie i VG kan vi lese om barnevernsbarna som må bo isolert fra andre barn. Dette gjelder de mest sårbare barna i samfunnet, og i månedene eller årene frem til enetiltaket har mange av dem opplevd omsorgssvikt hjemme, hatt store vansker på skolen, og blitt rammet av nedbygging av barne- og ungdomspsykiatrien. Som kommentator Tone Sofie Aglen korrekt slår fast: Ingen tar ansvar for helheten. Dette er ikke en unik systembeskrivelse. Ansvarsfraskrivelse fra helheten i møte med sårbare barn eksisterer i andre instanser enn bare hos barnevernstjenesten; oftest når tidspress tvinger fram behov for effektive og tidvis kompromissbaserte tiltak som «virker» istedenfor å inneha et analytisk blikk på hva som påvirker. (vg.no 18.10.2019).)

- Camilla (19) bodde isolert i tre år: – Du blir syk av det. Camilla mener at hun ble syk av å bo isolert. Gjentatte ganger sa hun ifra om at hun ville bo med andre barn. Men hun opplevde ikke å bli hørt.

(Anm: Camilla (19) bodde isolert i tre år: – Du blir syk av det. Camilla mener at hun ble syk av å bo isolert. Gjentatte ganger sa hun ifra om at hun ville bo med andre barn. Men hun opplevde ikke å bli hørt. VG har i flere artikler fortalt historien om barnevernsbarna som bor isolert fra andre barn. En av dem er Camilla (19), som i tre år bodde isolert i tre forskjellige institusjoner. – Du blir syk av det. Hvis du allerede er syk, blir du enda sykere. Og hvis du ikke er syk, blir du det, sier hun til VG i dag. VG har fått innsyn i alle Camillas barnevernsdokumenter. Gjentatte ganger fortalte hun at hun hverken kunne eller ville bo alene. Men hun ble ikke hørt, slik alle barn i barnevernet har en lovfestet rett til.  (vg.no 10.10.2019).)

- Frykten for barnevernet. (- Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren.) (- Folk blir desperate.) (- De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser.) (- Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk. Det er også media og forskningsmiljøene.) (- Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.)

(Anm: Gro Hillestad Thune, menneskerettsjurist, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Frykten for barnevernet. Mange er redde for represalier fra barnevernet. De sier til meg: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!». Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium. Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren. (…) Folk blir desperate Jeg vet dette fordi jeg i årevis har fått henvendelser fra mennesker som i sin desperasjon prøver å hente støtte, råd og hjelp nettopp fra menneskerettighetene. De aller fleste som tar kontakt begynner med å si: «Jeg trodde ikke slikt kunne skje i et land som vårt!». De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser. Det jeg selv har fått innblikk igjennom å analysere saksdokumenter, kontakt med fagpersoner og så videre er ganske enkelt rystende, og til å grine av. (…) Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd og overgrep i helse- og sosialsektoren i verdens beste land å bo i, er som å snakke til veggen. Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn. Det er forvaltet av mennesker som har til oppgave å hjelpe barn, som antagelig selv tror det er det de gjør. Dette prøvde jeg å si fra om i en kronikk her på NRK Ytring for et par år siden. Typisk nok førte den ikke til et eneste lite pip i NRK og ikke et ord i noe annet medium. (…) Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk. Det er også media og forskningsmiljøene. Det er liten oppmerksomhet på behovet for sikkerhet for dem velferdstjenestene er opprettet for å hjelpe. Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig. (nrk.no 13.9.2019).)  

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet kritiseres, men vi er flere som bærer ansvar for barnevernsbarna.

(Anm: Barnevernet kritiseres, men vi er flere som bærer ansvar for barnevernsbarna | Henriette K, Barne- og ungdomspsykiater, BUP Follo, Akershus universitetssykehus Sandven. Det er nemlig ikke bare barnevernet som svikter, det er det offentlige systemet. Barnevernet gjør faktisk så godt de kan med de ressursene de har, men bærer ikke ansvaret alene. Politikere, myndigheter og helsevesen må komme på banen, og det haster, skriver kronikkforfatteren. (aftenposten.no 20.10.2019).)

- Gi norske barn individuelle klagerettigheter!  På Den internasjonale barnedagen 20. november har Barnekonvensjonen 30-årsjubileum. (- I 2011 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til konvensjonen som gir barn som ikke får oppfylt sine rettigheter en individuell klagemulighet til en internasjonal instans.) (- Hittil har 52 land, flest vestlige land som Danmark, Finland og Tyskland, signert. Men ikke Norge.)

(Anm: Ann Kathrin Nordbø advokatfullmektig. Gi norske barn individuelle klagerettigheter!  På Den internasjonale barnedagen 20. november har Barnekonvensjonen 30-årsjubileum. Konvensjonen skal sikre barns menneskerettigheter og fremme at barnets beste kommer først i alle situasjoner hvor barn er involvert. I 2011 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til konvensjonen som gir barn som ikke får oppfylt sine rettigheter en individuell klagemulighet til en internasjonal instans. Hittil har 52 land, flest vestlige land som Danmark, Finland og Tyskland, signert. Men ikke Norge. I september 2016 uttalte daværende utenriksminister Børge Brende (H) at «Hovedårsaken til at Regjeringen ikke nå vil fremme forslag om norsk tilslutning til klageordningene, er at det er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser ordningene kan få for Norges politiske handlingsrom, og en mulig rettsliggjøring av politiske spørsmål». Vi synes ikke denne begrunnelsen for å avskjære norske barn for individuelle klagerettigheter holder vann, og mener at det er på høy tid at norske barn gis individuelle klagerettigheter. Vår erfaring er at det hjelper lite å ha en rettighet om denne ikke kan håndheves. Skredet av barnevernssaker til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), hvor mer enn 30 barnevernsklager nå venter på behandling og hvor Norge ble dømt i Strand Lobben-saken, viser med tydelighet behovet for bedre rettssikkerhet for norske barn. Norge er slett ikke best i klassen når det gjelder menneskerettigheter, selv om vi gjerne har ønsket å tro dette. Sakene som skal behandles av EMD, omhandler foreldres klager mot det norske barnevernet. Norske barn har ikke tilsvarende klageadgang over menneskerettighetsbrudd som voksne i Norge. Mange barn i Norge møter utfordringer når det gjelder ivaretagelse av menneskerettigheter, innenfor blant annet felt som helse, utdanning og barnevern. Rettshjelpstiltaket Barnas Jurists har stor og økende pågang. Om vi ønsker å være et land som tar våre barn på alvor, bør barnas internasjonale fødselsdag og Barnekonvensjonens 30-årsjubileum markeres ved å signere tilleggsprotokollen. Det er på høy tid. (aftenposten.no 17.11.2019).)

- Barnebarnet ble tvangsadoptert: – Jeg får ikke skjemme ham bort. Foreldre og besteforeldre fatter håp etter dommen mot Norge i Strasbourg, mens menneskerettighetsekspert krever at Stortinget gransker barnevernet.

(Anm: Barnebarnet ble tvangsadoptert: – Jeg får ikke skjemme ham bort. Foreldre og besteforeldre fatter håp etter dommen mot Norge i Strasbourg, mens menneskerettighetsekspert krever at Stortinget gransker barnevernet. 73 år gamle Ruth Ensby har ikke sett sitt eneste barnebarn (4) siden gutten ble tvangsadoptert for to år siden. I forrige uke dro hun til Strasbourg for å følge Lobben-saken, der Norge ble dømt for å ha krenket Trude Lobben og sønnens rett til familieliv. Han ble tvangsadoptert for åtte år siden. Den knusende dommen gir Ruth Ensby og andre familier som er fratatt barna sine, gjennom det de mener er feilaktige beslutninger, et håp. – Gir håp Ruth Ensby sier Lobben-saken gir henne et håp om at barnebarnet kan komme hjem til foreldrene sine. (tv2.no 23.9.2019).)

- Trude knuste Norge i Strasbourg. - Norge sitter igjen med svarteper. - Uansett analyse av dommen fra Strasbourg, sitter Norge igjen med svarteper.

(Anm: Trude knuste Norge i Strasbourg. - Norge sitter igjen med svarteper. - Uansett analyse av dommen fra Strasbourg, sitter Norge igjen med svarteper. Den gjør noe med vårt omdømme der ute, og det må vi ta på alvor, sier Geir Kjell Andersland, fra talerstolen i Stortingets kinosal. Andersland er barnerettsjurist, tidligere mangeårig fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat, region vest. Barnevern-nestoren var en av foredragsholderne da Senterpartiet 17. september inviterte til åpent seminar om tilstanden i norsk barnevern, nøyaktig ei uke etter at Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i en betent barnevernssak - saken til Trude som staten har ment bare er god nok mor for to av sine tre barn. Barnevern-nestor mener det sviende nederlaget i Menneskerettsdomstolen går ut over Norges omdømme. (…) Andersland påpeker at barnevernet i åtte av ti saker er en hjelper. Samtidig er det også slik at barnevernet, i en rekke tilfeller, tilrettelegger for fylkesnemndenes tvangsvedtak overfor barn og familier. Vi trenger altså en debatt om hvorvidt barnevernet fremdeles skal både være hjelpende og intervenerende, mener han. Andersland trekker fram fem områder han mener barnevernet svikter på i dag: - Svikt i barns medvirkning - Svikt i barnevernets kompetanse - Svikt i håndteringen av akuttsaker - Svikt i samhandling med øvrig hjelpeapparat - Svikt i barnevernsinstitusjonene - Jeg har sett hvordan det svikter, senest som gransker av barnevernssaker, sier Andersland. (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Takk himmelen for barnevernet! Dommen mot barnevernet må ikke brukes slik at barnevernet blir et foreldrevern som begår den potensielt største synd: unnfallenhet.

(Anm: Ole Gjems-Onstad, professor, Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI. Takk himmelen for barnevernet! Dommen mot barnevernet må ikke brukes slik at barnevernet blir et foreldrevern som begår den potensielt største synd: unnfallenhet. Tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) Gro Hillestad Thune skriver i en Ytring: «Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig (…) urettferdig, urimelig og barnefiendtlig …». Og videre at det begår «maktmisbruk» og er «dysfunksjonelt». (dagbladet.no 18.9.2019).)

- Hvordan havnet 26 norske barnevernssaker i Strasbourg? (- Granskingen avdekket vilkårlighet, manglende dokumentasjon, ignorering av de rutiner barnevernet etter loven er pålagt å følge, trakassering av familier, manipulering av fakta og det rene prestisjerytteri. Likevel hadde barnevernet vunnet frem. Funnene i granskingen føyer seg dessverre inn i et mønster jeg har sett så altfor ofte gjennom mine 15 år som barneadvokat.)

(Anm: Hvordan havnet 26 norske barnevernssaker i Strasbourg? | Thea W. Totland, advokat, Barneadvokatene DA. Det er et skyhøyt tall for et lite land som ser på seg selv som et fyrtårn for menneskerettigheter. Et tyvetall norske barnevernssaker er for tiden til behandling ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Et skyhøyt tall for et lite land som ser på seg selv som et fyrtårn for menneskerettigheter. Hvordan kunne vi havne der? Etter den knusende dommen mot Norge i EMD 10. september er det sagt mye klokt og riktig om svakhetene ved norsk barnevern. Det er et system med svakheter i både kompetanse, prioritering, struktur og tilsyn. Og det er et system som åpner for vilkårlighet. Spørsmålet som da melder seg, er: Hvis barnevernet er på ville veier, hvorfor har ikke kontrollmekanismene fanget opp dette? (…) Og når over 20 norske saker nå behandles av EMD, er det ikke bare fordi barnevernet har krenket barn og foreldres rettigheter. Sakene har havnet i Strasbourg også fordi kvalitetssikringen og kontrollen videre i prosessen har sviktet. Undersøkelser både i statlig, kommunal og privat regi har avdekket kritikkverdig saksbehandling i store deler av den kommunale barnevernstjenesten. I sommer var jeg engasjert som gransker av en kommune på Vestlandet for å se nærmere på tre omstridte barnevernssaker i kommunen. (aftenposten.no 18.9.2019).)

- Dommen som kan endre barne­vernet. - Et slag i ansiktet på den norske regjeringen.

(Anm: Dommen som kan endre barne­vernet. - Et slag i ansiktet på den norske regjeringen. (…) Norge gikk på et sviende nederlag da EMD tirsdag denne uka, med 13 mot 4 dommerstemmer, ga til kjenne at Norge har brutt Trude og hennes sønns rett til familieliv ved at det norske rettsapparatet i 2012 bestemte at barnemoras førstefødte skulle adopteres bort til fosterforeldre. (…) Kritiske EMD påpeker at Norge ikke har ført tilstrekkelig bevis for at gutten var et spesielt sårbart barn, slik barnevernet har hevdet, og stiller seg også kritiske til at det var få samvær mellom mor og sønn etter at han ble plassert i fosterhjem. (...) - Dommen er et slag i ansiktet på den norske regjeringen. Vi kommer nå til å jobbe for at Trude skal få muligheten til å treffe sin sønn, sier Trudes franske advokat, Gregory Tuan Dit Dieudonne, til Dagbladet. (dagbladet.no 14.9.2019).)

- Som vanlig blir hatkriminalitet mot funksjonshemmede oversett. (- Vi må faktisk tørre å innrømme at hatet mot funksjonshemmede er der, før vi kan gjøre noe med det. Der har i hvert fall byrådet i Oslo en lang vei å gå.)

(Anm: Som vanlig blir hatkriminalitet mot funksjonshemmede oversett. Det er utrolig at Oslos nye byråd greier å glemme (?) byens og Norges største minoritet så grundig i kampen mot diskriminering og hatkriminalitet. Når regjeringer og byråd over ser de funksjonshemmede, betyr det at tiltak mot diskriminering heller ikke settes i gang.  Som Oskar Eikeseth og Hassan Nawaz, fra Oslo Høyre, peker på, er de funksjonshemmede oversett i plattformen til det rødgrønne byrådet. Under hatkriminalitet står det: «Økningen i hatkriminalitet mot personer på grunn av seksuell orientering, kjønn, kjønnsuttrykk, etnisitet eller religion må tas på største alvor. Det er ingen plass til rasisme, nynazisme, antisemittisme eller hat i vår by». Dette budskapet er misvisende. For det første er ikke kjønn vernet av straffeloven, og oslopolitiet registrerer ikke diskriminering på bakgrunn av kjønn. Så hvordan vet byrådet at denne har økt?  (vartoslo.no 9.11.2019).)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

- Katolske præster anklaget for udnyttelse af døve børn. I 2017 blev en katolsk skole for døve i den argentinske by Mendoza lukket, da en undersøgelse af skolen førte til mistanke om voldtægt og seksuel udnyttelse af elever på skolen.

(Anm: Katolske præster anklaget for udnyttelse af døve børn. I 2017 blev en katolsk skole for døve i den argentinske by Mendoza lukket, da en undersøgelse af skolen førte til mistanke om voldtægt og seksuel udnyttelse af elever på skolen. Nu begynder retssagen . Samtidig sender paven sin støtte til præster, som ufrivilligt måtte følte sig anklaget. 20 års fængsel. Så meget risikerer tre katolske præster at få for de seksuelle forbrydelser, som de er anklaget for at have begået på den katolske skole Antonio Próvolo Institute, som er for døve elever. Skolen lå - inden den i 2016 blev lukket - i den vestargentinske by Mendoza. (jyllands-posten.dk 6.8.2019 ).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– Storsatsing på barnevernet dømt til å mislykkes. (- Men satsingen er dømt til å mislykkes.) (- For i stedet for å legge til rette for et NYTT barnevern på barnas premisser åpnes pengesekken kun for mer av det som allerede er.) (- Og som ikke fungerer godt nok for barn.)

(Anm: Storsatsing på barnevernet dømt til å mislykkes. Regjeringen har vedtatt å ruste opp barnevernet, med et kvalitets- og kompetanseløft i kommunalt barnevern. Men satsingen er dømt til å mislykkes. For i stedet for å legge til rette for et NYTT barnevern på barnas premisser åpnes pengesekken kun for mer av det som allerede er. Og som ikke fungerer godt nok for barn. Det satses ensidig på kompetanseheving hos enkeltansatte. Men det er ikke der skoen trykker mest. Mest av alt er det systemet som hindrer dem i å gjøre en god jobb. Satsingen er derfor feilslått. Barnevernet må organiseres slik at det oppleves trygt for barna. (vg.no 16.7.2019).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Barnevern. Oppdaget svikt som dommer. Nå slår hun alarm. Barneombud Inga Bejer Engh krever helsekartlegging av barnevernsbarn. Får støtte av Høyre.

(Anm: Barnevern. Oppdaget svikt som dommer. Nå slår hun alarm. Barneombud Inga Bejer Engh krever helsekartlegging av barnevernsbarn. Får støtte av Høyre. - Hvordan skal barnevernet kunne gi riktig hjelp til barn, dersom barnas helseutfordringer er helt ukjent? spør barneombud Inga Bejer Engh. Nå krever Barneombudet at helsekartlegging av barnevernsbarns fysiske og psykiske helse nedfelles i ny barnevernlov. Bejer Engh ble et kjent fjes i Norge da hun, etter en årrekke som statsadvokat, i 2012 var aktor i rettssaken mot Anders Behring Breivik. (dagbladet.no 22.9.2019).)

- Det er sterkt å høre denne historien. Varsler gjennomgang av mobbeloven etter at en kvinnelig barneskolelærer ble beskyldt for vold mot et barn.

(Anm: - Det er sterkt å høre denne historien. Varsler gjennomgang av mobbeloven etter at en kvinnelig barneskolelærer ble beskyldt for vold mot et barn. MOBBELOVEN RAMMER LÆRERE: Det viser en evaluering fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. - Både barn og voksne skal ha det trygt og godt på skolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. - De mente jeg hadde ristet, dratt, holdt, sperret inne og terrorisert barnet deres. Å bli anmeldt for noe sånn føles helt uvirkelig. Det er så drøye beskyldninger. Jeg har ikke gjort disse tingene, og det har føltes som en heksejakt. Det forteller en kvinnelig barneskolelærer i 50-åra i en reportasje i Dagbladet Magasinet. Hun opplevde for noen få år tilbake at et foreldrepar i klassen hun var kontaktlærer for, beskyldte henne for vold mot barnet deres og blant annet politianmeldte henne tre ganger. Alle anmeldelsene ble henlagt. (dagbladet.no 13.8.2019).)

(Anm: - De mente jeg hadde ristet, holdt og sperret barnet inne. Hun ble politianmeldt tre ganger og beskyldt for vold mot en elev. Men var det sant? (dagbladet.no 9.8.2019).)

(Anm: Av Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning.Debatt: Mobbing. Den «nye» definisjonen gjør mobbing usynlig. Jeg er oppriktig opprørt og redd på vegne av alle de barn og unge som i dag blir utsatt for mobbing. STORT PROBLEM: Ca 50 000 barn og unge i grunnskolen utsettes daglig for mobbing, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 14.8.2019).)

(Anm: Av Steffen Handal, leder i UtdanningsforbundetDebatt: Mobbing i skolen. Læreres rettssikkerhet blir truet. Endringene i opplæringsloven, som i sterkere grad pålegger lærere og skoleledere å gjøre alt de kan for å beskytte elever mot mobbing, var velkommen. Men håndteringen av regelverket og endringen kan true lærernes rettssikkerhet. (dagbladet.no 12.8.2019).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale.

(Anm: EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale. Eksperter frykter nå for barns rettssikkerhet. (…) Politiet skal ivareta rettssikkerheten til de små, til det mest dyrbare vi har, men her føler jeg politiet har sviktet, sier moren til det ene barnet. (…) Psykologspesialisten ser at saker, når noen tror på barna og andre tror på den som er mistenkt i saken, er vanskelig og kan splitte et lokalsamfunn. (…) En oppreisning i form av voldsoffererstatning er viktig for både barnet og foreldrene. Ikke for pengene sin del, men følelsen av å bli trodd, sier Molvær. (tv2.no 23.6.2019).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. Er det tydelig mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep, skal dette meldes videre til politi eller barnevern. Men ofte er mistanken mer vag, og de som er urolig for et barn, kan ha behov for å drøfte saken. En ny rapport fra Norce viser at de tverrfaglige rådgivningsteamene er en viktig støtte, men at det er for få av dem. Det er også store forskjeller i tilbudet fra landsdel til landsdel. Av totalt 34 team er de fleste i Hordaland og Rogaland. (…) Her er ekspertteamene Disse kommunene har tverrfaglige rådgivningsteam: Hordaland: Bergen, Samnanger, Os, Osterøy, Vaksdal, Kvam, Eidfjord, Ulvik, Ullensvang, Odda, Jondal, Kvinnherad, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje Akershus: Lørenskog Rogaland: Klepp, Sauda, Sola, Stavanger, Time, Sandnes, Gjesdal, Randaberg, Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy, Eigersund, Bjerkreim, Lund, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Forsand Nordland: Vestvågøy, Vågan I regi av Statens barnehus: Tromsø, Oslo, Hamar, Bodø, Trondheim, Moss, Sandefjord I regi av Bufetat: Førde, Agder-kommunene (nrk.no 23.7.2019).)

- Ny rapport: Samnanger kommune brøt barnevernloven – vil gi tre barn oppreisning.

(Anm: Ny rapport: Samnanger kommune brøt barnevernloven – vil gi tre barn oppreisning. Kommunen vil gi en familie en uforbeholden unnskyldning og tre barn økonomisk oppreisning etter en knusende granskingsrapport om barnevernet. – En veldig alvorlig sak, sier ordføreren. BESTILTE GRANSKING: – Jeg er glad for at sannheten nå er kommet fram. Rapporten støtter det som har kommet fram i samtaler med familiene, sier ordfører Knut Harald Frøland. (nrk.no 15.8.2019).)

- 40 norske kommuner har færre enn fem ansatte i barnevernet.

(Anm: 40 norske kommuner har færre enn fem ansatte i barnevernet. Nå vil Høyre ta fra dem tjenesten. – Vi kan ikke risikere at barn ikke får den tryggheten de har rett på bare fordi de bor i en liten kommune, sier Kristin Ørmen Johnsen (H). Se hvor mange ansatte det er i barnevernet i din kommune. (aftenposten.no 26.7.2019).)

- Fylkesmannen fant «gjennomgående svikt» i barnevernet på Tysnes. (- Mulige vold- og overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge uten å bli undersøkt.) (- Kommunen har ikke sikret at bekymringsmeldinger som gjelder mistanke om vold og overgrep blir håndtert fullt ut. (- Ledelsen har ikke sørget for at undersøkelser blir gjennomført systematisk nok, slik at alvoret i meldinger blir avklart.)

(Anm: Fylkesmannen fant «gjennomgående svikt» i barnevernet på Tysnes. Mulige vold- og overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge uten å bli undersøkt. De undersøkelsene som blir gjort er ikke gode nok, slår fylkesmannen fast. Avvikene kommer fram i en fersk tilsynsrapport etter at Fylkesmannen i Vestland nylig gjennomførte tilsyn med barnevernstjenesten i Tysnes kommune. Der konkluderer de med at tilsynet har avdekket «gjennomgående svikt i barnevernstjenesten sine kjerneoppgaver»: - Kommunen har ikke sikret at bekymringsmeldinger som gjelder mistanke om vold og overgrep blir håndtert fullt ut. - Ledelsen har ikke sørget for at undersøkelser blir gjennomført systematisk nok, slik at alvoret i meldinger blir avklart. - Noen saker blir liggende for lenge uten at barnevernstjenesten gjør nødvendig arbeid fordi tjenesten venter på at politiet skal gjøre avhør i sakene. - Kommunen har ikke sikret barnas medvirkning i undersøkelser som gjelder mistanke om vold og overgrep. – Det er alvorlig at saker der barn kanskje lever i en overgrepssituasjon, ikke blir undersøkt godt nok, sier fylkeslege Helga Arianson til NRK. (nrk.no 8.7.2019).)

- Skal du tale eller tie? (- Mistenker du at naboen sitter på overgrepsbilder av barn, har du ikke plikt til å varsle politiet. Det bør du få.)

(Anm: Skal du tale eller tie? Mistenker du at naboen sitter på overgrepsbilder av barn, har du ikke plikt til å varsle politiet. Det bør du få. (…) Den store overgrepssaken som NRK meldte om 2. juli avslørte et omfattende pedofilt nettverk som har vært aktivt i 20 år. Overgrepsmaterialet inneholder flere millioner bilder og videoer av overgrep mot barn fra hele verden. Politiet bekrefter overfor NRK at de har identifisert norske barn på overgrepsbildene. Produksjon, oppbevaring og spredning av overgrepsmateriale er svært skadelig for barna som rammes. Det er en krenkelse som varer livet ut. Disse barna kan aldri være trygge på at bildene ikke dukker opp ett eller annet sted. (nrk.no 3.7.2019).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Barnehageansatt dømt for overgrep mot femåring.

(Anm: Barnehageansatt dømt for overgrep mot femåring. En 42 år gammel mann er i Jæren tingrett dømt til to år og sju måneders fengsel for flere overgrep mot en fem år gammel jente i barnehagen der han jobbet. En enstemmig rett finner det videre bevist at tiltalte har produsert og vært i besittelse av overgrepsmateriale, skriver Stavanger Aftenblad. Mannen er også dømt til å betale jenta 130.000 kroner i oppreisning. To dager var satt av til rettssaken. Han erkjente straffskyld for produksjon og oppbevaring av overgrepsmateriale. Tiltalte nektet imidlertid for at han hadde begått overgrep mot jenta. (kommunal-rapport.no 2.7.2019).)

- Avverging av mishandling i nære relasjoner – en flerfaglig tilnærming. (- Det kan være juridisk krevende å vurdere om vold, trusler eller andre krenkelser i en konkret sak er «mishandling i nære relasjoner» slik at det foreligger en avvergingsplikt.) (- Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282) er meget skadelig.) (- Derfor har alle en plikt til å søke å avverge slik mishandling ved anmeldelse eller på annen måte (straffeloven § 196).)

(Anm: Avverging av mishandling i nære relasjoner – en flerfaglig tilnærming. Del I. Sammendrag Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282) er meget skadelig. Derfor har alle en plikt til å søke å avverge slik mishandling ved anmeldelse eller på annen måte (straffeloven § 196). Denne avvergingsplikten gjelder også for den som har taushetsplikt, for eksempel en helsearbeider, en lærer eller en sosialarbeider. Å vurdere om et fremtidig lovbrudd er sannsynlig, kan kreve et faglig skjønn der man bygger på erfaringer fra feltet. Ved å anlegge et flerfaglig perspektiv vil vi bidra med kunnskap til slike vurderinger. Det kan være juridisk krevende å vurdere om vold, trusler eller andre krenkelser i en konkret sak er «mishandling i nære relasjoner» slik at det foreligger en avvergingsplikt. Artikkelen redegjør for de nærmere vilkårene for at straffebudet mot mishandling i nære relasjoner kan anvendes. I FAB nr. 3 for 2019 vil vi i en oppfølgende artikkel (del II) gå nærmere inn på hvilken rett yrkesutøvere med taushetsplikt kan ha til å melde fra om handlinger som ikke nødvendigvis vil rammes av straffeloven § 282, og hvilken kunnskap en person må ha for å kunne straffes for unnlatt avverging. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2019 (Volum 17).)

(Anm: Risikovurderinger i barnevernet – hva innebærer det og når trengs det? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2019 (Volum 17).)

(Anm: § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i (lovdata.no).)

(Anm: § 282. Mishandling i nære relasjoner. Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler (lovdata.no).)

- Far dømt for voldelig tannpuss. En mann i 40-årene fra Arendal er i Aust-Agder tingrett dømt til 21 dagers betinget fengsel for å ha pusset sønnens tenner med tvang.

(Anm: Far dømt for voldelig tannpuss. En mann i 40-årene fra Arendal er i Aust-Agder tingrett dømt til 21 dagers betinget fengsel for å ha pusset sønnens tenner med tvang. Mannen er dømt for å ha tatt et fast armgrep rundt sønnens nakke, skriver Agderposten. Les også: Ett av tre barn sier at foreldrene deler bilder av dem uten lov(vg.no 15.7.2019).)

- Stadig flere på krisesenter overvåkes via mobilen. De vil gjemme seg – komme seg vekk fra en av sine nærmeste.

(Anm: Stadig flere på krisesenter overvåkes via mobilen. De vil gjemme seg – komme seg vekk fra en av sine nærmeste. Men uten å vite det, setter de spor som gjør at den de frykter mest kan finne dem. (nrk.no 3.7.2019).)

- Får ikke vite hvor farlig filleristing kan være – før det er for seint.

(Anm: Får ikke vite hvor farlig filleristing kan være – før det er for seint. Hvert år blir flere små barn alvorlig skadet på grunn av filleristing. Men på norske fødeavdelinger gis det svært mangelfull informasjon om «Shaken baby syndrome» til nybakte foreldre. (…) Mistenker du vold mot barn? Alle har et ansvar for å stoppe vold i nære relasjoner, opplyser politiet. Å stoppe vold opphever taushetsplikten (straffeloven § 196). Det er svært skadelig for barn å være i hjem hvor vold blir begått. Ring politiet og meld fra om din bekymring hvis du mistenker at noen blir utsatt for vold i familien eller i en nær relasjon. Du kan velge å ikke oppgi hvem du er. Du kan også kontakte disse: - Alarmtelefonen for barn og unge - Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte - Barnevernvakten.no Din utvei – nasjonal veiviser ved vold og overgrep - Statens barnehus - Redd Barna - Ung.no - Kors på halsen - Stine Sofies Stiftelse - Jeg vil vite (KildePolitiet) (nrk.no 21.6.2019).)

- Professoren som fillerister fagmiljøet. (- Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg.)

(Anm: Professoren som fillerister fagmiljøet. Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg. (…) Mellom e-poster fra gamle kolleger ved universitetet og reklamer for kontorrekvisita, ligger et rop om hjelp fra en fortvilet bestemor. Hun er sikker på at barn og barnebarn er utsatt for en stor tabbe. Barnebarnet skal ha blitt mishandlet. Foreldrene er mistenkt for å ha ristet gutten hardt i sinne og raseri. Diagnosen kalles «Shaken baby syndrome» – på norsk oversatt til filleristing. Politiet er koblet inn, men bestemoren er sikker på at noe annet må ligge bak. Og kanskje har hun rett. Bildene på skjermen minner mistenkelig om noe Wester vet mer om enn de fleste. (…) Bildene og målene av hodeskallen på skjermen ligner på noe Wester kjenner igjen fra mange års arbeid og studier: Eksternt vannhode. Dette kan ikke være filleristing. (nrk.no 23.6.2019).)

- Omstridt barnevold-diagnose: Legehåndbok fjernet artikkel om filleristing. (- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er et oppslagsverk som blir brukt av nærmest alle allmennleger i Norge. )

(Anm: Omstridt barnevold-diagnose: Legehåndbok fjernet artikkel om filleristing. Skandinavias største medisinske oppslagsverk for allmennleger har slettet artikkelen om «Shaken baby syndrome». Grunnen er uenighet om diagnosen. Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er et oppslagsverk som blir brukt av nærmest alle allmennleger i Norge. Diagnosen «Shaken baby syndrome» har blitt fjernet fra legehåndboka, med følgende begrunnelse: «Hypotesen har vært at barnet ristes så kraftig, filleristes, at det kan forårsake akutt hjerneskade med subdurale og retinale blødninger. Ristingen av barnet antas å utløse sterke krefter tilsvarende store hodeskader. Det mangler vitenskapelig dokumentasjon på om dette er riktig, samtidig er det forståelig at det av etiske grunner ikke er mulig å utføre slik forskning. Det er uenighet om diagnosen, men det norske fagmiljøet mener tilstanden er reell.»  (nrk.no 25.6.2019).)

- Omstridt forskning om «Shaken baby» kan bli sentralt i Hønefoss-saken.

(Anm: Omstridt forskning om «Shaken baby» kan bli sentralt i Hønefoss-saken. Tre teorier er sentrale i politiets etterforskning av den lille babyen som ligger på Ullevål med alvorlig tilstand. Fagmiljøet er delt om årsaken til symptomene. Barnevold-diagnosen «Shaken baby syndrome» eri mange år blitt brukt i Norge for å dømme foreldre for barnemishandling etter såkalt filleristing. Den siste tiden har imidlertid diagnosen blitt mer omstridt. 15. juni kom et 11 uker gammelt barn til Ullevål sykehus med luftambulanse fra Hønefoss. Helsepersonellet på Ullevål mente at den alvorlige skaden på barnet kunne ha vært påført, og varslet politiet. (…) Barnet har ikke fremtredende synlige ytre skader, opplyser påtaleansvarlig Per Thomas Omholt i Sørøst politidistrikt til VG. (vg.no 13.7.2019).)

- I 2017 fikk Oslo sitt første mobbeombud – så eksploderte antall henvendelser. (- Fikk 30 henvendelser på én dag.)

(Anm: I 2017 fikk Oslo sitt første mobbeombud – så eksploderte antall henvendelser. Som mobbeombud har Kjerstin Owren ansvar for 100.000 barn og unge. Nå forteller hun om en hverdag med så mange henvendelser at hun ikke strekker til. (…) Fikk 30 henvendelser på én dag Hun er den eneste ansatte i sin «avdeling», noe som betyr at hun må både utføre administrative og faglige oppgaver i løpet av arbeidstiden. Samtidig har arbeidsmengden økt. Mens det i starten kom inn et par henvendelser i uken, har antall henvendelser eksplodert. (…) I rapporten anbefaler hun at bystyret utvider ombudskapasiteten med flere stillinger. (aftenposten.no 21.4.2019).)

- Aftenposten mener: Mobbeloven krever mer av skolelederne. (- Kapittel 9A, den såkalte mobbeloven, har til hensikt å styrke elevenes rettigheter, blant annet gjennom å slå fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolene skal praktisere nulltoleranse for mobbing.)

(Anm: Aftenposten mener: Mobbeloven krever mer av skolelederne. Bedre oppfølging av utsatte elever er et uomtvistelig gode. Men det skal ikke skje på bekostning av lærerne. Et av de store slagene i skoleverket de siste årene har handlet om endringer i opplæringsloven. Kapittel 9A, den såkalte mobbeloven, har til hensikt å styrke elevenes rettigheter, blant annet gjennom å slå fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolene skal praktisere nulltoleranse for mobbing. En av de viktigste endringene i opplæringsloven er nettopp en økt aktivitetsplikt i disse sakene. Lovendringen trådte i kraft i 2017. (…) 9A-5 tar for seg de sakene der en elev mener at en lærer utnytter det asymmetriske maktforholdet til å opptre krenkende. Dette kan for eksempel være en spøkefull trussel om hva som vil skje dersom en elev ikke gjør leksene sine, en ubetenksom replikk om etnisitet eller seksuell orientering, eller i verste fall bevisste, overlagte krenkelser. (…) For bare en uke siden publiserte Utdanningsdirektoratet sin evaluering av kapittel 9A i Utdanningsloven. Den viste at loven fungerer etter hensikten. (aftenposten.no 29.6.2019).)

- Hun var barneombud. Nå innfører hun «barnas verneombud» i private barnehager.

(Anm: Hun var barneombud. Nå innfører hun «barnas verneombud» i private barnehager. Åtte av ti barnehager mener de ikke har nok kompetanse til å oppdage at barn utsettes for vold eller overgrep. Nå svarer Private Barnehagers Landsforbund (PBL) på denne utfordringen ved å etablere «barnas verneombud» i alle sine 1.920 barnehager, i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse. Målsettingen er at samtlige barnehager i hele landet, skal få et barnas verneombud etter hvert. PBL omtaler initiativet som «tidenes viktigste tiltak for barns rettssikkerhet». (dagsavisen.no 28.5.2019).)

- Ulikestillingsombudet. Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm feilinformerer om likestillingsloven og underslår sin egen rolle som bremsekloss. (- Selv om kvinner har gått forbi menn på noen områder (utdanning). Selv om fedre fortsatt diskrimineres etter samlivsbrudd.)

(Anm: Kjetil Rolness, sosiolog og skribent. Ulikestillingsombudet. Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm feilinformerer om likestillingsloven og underslår sin egen rolle som bremsekloss. Likestillingsloven fra 1978 sa i klartekst av loven tok «særlig sikte på bedre kvinners stilling». Formålsparagrafen er blitt stående helt til i dag. Selv om kvinners stilling i samfunnet er dramatisk forbedret. Selv om kvinner har gått forbi menn på noen områder (utdanning). Selv om fedre fortsatt diskrimineres etter samlivsbrudd. Selv om menns likestillingsutfordringer har fått større oppmerksomhet, slik som i NRK Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen». Hanne Bjurstrøm skriver i Aftenposten (16.6) at likestillingsloven også gjelder for menn. Dette er like sant som at loven hele tiden har gitt signal om hvilken retning oppmerksomheten, bekymringen, utredningene og tiltakene skal gå. Og hvor den ikke skal gå. (aftenposten.no 21.6.2019).)

- Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.

(Anm: Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing. – Fantastisk, sier Jeanette Ellefsen, som selv opplevde å bli mobba. (…) Allerede ei uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolen har gjort det de skal. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Mobbeombud: – Mye informasjon i et blikk og et håndtrykk. Innskjerping av lov gjør at elever og foreldre nå kan melde fra direkte til Fylkesmannen hvis de synes at mobbesaker ikke blir fulgt opp godt nok i skolen. (nrk.no 11.7.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Mobbeombudet. Hvem kan kontakte mobbeombudet? Alle som ønsker hjelp eller veiledning i en mobbesak, kan kontakte mobbeombudet. Det kan være elever eller foresatte, men også lærere, rådgivere og skoleledere. Mobbeombudet taler barnas og elevenes sak. (oslo.kommune.no).)

- Ny alarmrapport om barnevernsinstitusjoner. 45 av 60 svikter. Tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven.

(Anm: Ny alarmrapport om barnevernsinstitusjoner. 45 av 60 svikter. Tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven. Det er fasiten etter at landets fylkesmenn i 2018 gjennomførte tilsyn med 60 barnevernsinstitusjoners arbeid med forsvarlig omsorg og bruk av tvang. Barnets medvirkning var et gjennomgående og integrert tema i alle forhold som ble undersøkt. Rapportene fra fylkesmennenes landsomfattende tilsyn viser at det ble funnet svikt på alle områdene. Her er de viktigste funnene som Statens helsetilsyn presenterer i sin tilsynsmelding som publiseres fredag: (…) (dagbladet.no 7.3.2019).)

- Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på.

(Anm: Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på. Dagbladet har sett nærmere på det bakenforliggende faktagrunnlaget i en betent, norsk barnevernssak som nå ligger til doms i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Saken handler om Trude (33), som kort tid etter fødselen i 2008 ble fratatt omsorgen for sin førstefødte. I 2012 bestemte rettsapparatet i Norge at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldre, til tross for at Trude på det tidspunktet hadde fått et nytt barn som barnevernet mente hun var god nok som mor til å ha omsorgen for. Saken, som Dagbladet omtalte i en større nyhetsdokumentar forrige lørdag, er én av i alt ti norske barnevernssaker som Menneskerettsdomstolen har sluppet gjennom til behandling. (dagbladet.no 9.4.2019).)

- Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på.

(Anm: Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på. Dagbladet har sett nærmere på det bakenforliggende faktagrunnlaget i en betent, norsk barnevernssak som nå ligger til doms i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Saken handler om Trude (33), som kort tid etter fødselen i 2008 ble fratatt omsorgen for sin førstefødte. I 2012 bestemte rettsapparatet i Norge at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldre, til tross for at Trude på det tidspunktet hadde fått et nytt barn som barnevernet mente hun var god nok som mor til å ha omsorgen for. Saken, som Dagbladet omtalte i en større nyhetsdokumentar forrige lørdag, er én av i alt ti norske barnevernssaker som Menneskerettsdomstolen har sluppet gjennom til behandling. (dagbladet.no 9.4.2019).)

- Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. (- Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort?)

(Anm: Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort? Nå venter både staten berørte foreldre spent på dommen som kan endre alt. STRASBOURG/Dagbladet: - Jeg opplevde det som en tøff og smertefull dag. Staten møtte opp med åtte eller ni advokater. En hel eskorte. Mot meg, sier Trude til Dagbladet. Hun tenker tilbake på dagen i fjor høst hvor hun møtte i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i franske Strasbourg for å kjempe sin sak mot Norge. I rettspapirene fra EMD er det Trude mot Norge. Selv føler Trude at det er omvendt. Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at sønnen hennes skulle adopteres bort, hadde Trude allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for. I dag lever den 33 år gamle mora sammen med ektemann og deres to felles barn, ei jente på sju og en gutt på fire. Hennes førstefødte har hun ikke fått se siden han var tre år gammel. I dag er han ti. Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for to av sine tre barn. (…) Det store antallet representanter fra norsk offisielt hold som var tilstede under storkammerhøringen i Strasbourg i oktober i fjor, understreker betydningen av saken som nå ligger til doms i EMD. Ifølge Regjeringsadvokaten besto teamet som representerte staten i saken av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og fire advokater fra regjeringsadvokatembetet, samt tre representanter for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), som ansvarlig fagdepartement. I tillegg var det en representant fra kommuneadvokaten i den kommunen saken gjelder. (dagbladet.no 5.4.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer.

(Anm: EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer. Onsdag kom nyheten som røsket barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ut av feriedvalen. - Dette tar vi på stort alvor, uttalte statsråden i en e-post til Dagbladet. Det handler om at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) nå har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling. Totalt har EMD nå sluppet 26 barnevernssaker gjennom sitt trange nåløye. (dagbladet.no 8.7.2019).)

- Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. (- Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.)

(Anm: Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26. - Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet. Han beskriver situasjonen i begynnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden. Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. (…) Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern. Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge. (dagbladet.no3.7.2019).)

- Massiv svikt i barnevernet. Sannheten bak sjokktallene. 45 av 60 barnevernsinstitusjoner svikter. (- Barn fortalte at de følte seg utrygge, at de ikke stolte på de voksne og at de var redde når de selv eller andre ble utsatt for tvang.) (- Det var mye utskifting av personalet og mange institusjoner med mangelfull kompetanse.)

(Anm: Massiv svikt i barnevernet. Sannheten bak sjokktallene. 45 av 60 barnevernsinstitusjoner svikter. I en fersk rapport beskriver Helsetilsynet hva tilsynsbesøkene faktisk avslørte. (…) Fylkesmennene fant at tre fjerdedeler av de undersøkte barnevernsinstitusjonene svikter i omsorgen for barna. 36 av 60 institusjoner, altså 60 prosent, bryter loven. Fersk rapport Denne uka publiserte Statens helsetilsyn sin oppsummering av det landsomfattende tilsynet i rapporten «Barnas hjem. Voksnes ansvar». «Til tross for at flere institusjoner innfridde alle krav i tilsynet, fremstår svikten i de andre institusjonene som gjennomgående», skriver Helsetilsynet. I rapporten underbygges dette med en rekke eksempler på alvorlige forhold fylkesmennene avdekket. Her er et utvalg: (…) - Fylkesmennene oppdaget barnevernsinstitusjoner som ikke ga barna som bor der trygge rammer og stabil og god voksenkontakt. - Barn fortalte at de følte seg utrygge, at de ikke stolte på de voksne og at de var redde når de selv eller andre ble utsatt for tvang. - Det var mye utskifting av personalet og mange institusjoner med mangelfull kompetanse. Dette førte i mange tilfeller til utrygge barn. - Enkelte steder var det ikke satt tydelige rammer og begrensninger for barn. Dette førte til at konflikter fikk eskalere, gjenta seg og vare over tid. Det skapte stor utrygghet hos beboerne. - I et tilsyn ble det avdekket at det ikke fikk noen konsekvenser for beboerne når regler ikke ble overholdt. Beboerne styrte mye av livet på institusjonen. Samtidig var det kommet flere alvorlige bekymringsmeldinger til barnevernsinstitusjonen fra politiet og sykehus om barns voldsutøvelse og alkoholkonsum. (dagbladet.no 24.3.2019).)

- Små barn sviktet av barnevernet. (- Da gutten skulle på overnattingsbesøk hos familiemedlemmer på forsommeren 2016, ble det oppdaget at beredskapshjemmet, ved en feiltakelse, hadde sendt med ham antidepressiva.)

(Anm: Små barn sviktet av barnevernet. Plasserte seks nye barn etter skandalesak. Barnevernet visste ikke om beredskapsmoras medisinbruk før gutt (7) fikk med seg antidepressiva på familiesamvær. Det fikk ingen konsekvenser. BLE IKKE HØRT: - Før han ble plassert der, var sønnen min glad og l ykkelig, men etter å ha bodd en lang stund i dette beredskapshjemmet, sa han at han bare ville dø og at ingen brydde seg om han levde mer. Det var hjerteskjærende, sier mora i 30-åra. Forrige mandag skrev Dagbladet at fylkesmannen har konkludert med lovbrudd i en sak hvor det offentlige lot to små barn bli boende under bekymringsverdige forhold i et beredskapshjem i ett og et halvt år. Dette til tross for at det tidlig i plasseringen ble slått alarm om svikt i omsorgen barna fikk i dette hjemmet. I dag kan Dagbladet avsløre at den alvorlige saken ikke førte til at barnevernsmyndighetene sluttet å bruke denne beredskapsfamilien. I etterkant av plasseringen, som varte fra april 2015 til oktober 2016, har beredskapshjemmet i 2017 og 2018 hatt omsorg for til sammen seks andre barn, fire jenter og to gutter, i alderen 0 til 15 år, i varighet fra 20 til 196 dager. (…) Da gutten skulle på overnattingsbesøk hos familiemedlemmer på forsommeren 2016, ble det oppdaget at beredskapshjemmet, ved en feiltakelse, hadde sendt med ham antidepressiva. Hendelsen førte ikke til at de to små barna ble flyttet ut av beredskapshjemmet. I brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22. september 2016 gjorde Fosen barneverntjeneste det klart at de ikke var kjent med at beredskapsmor «hadde behov for denne type medikamenter». Kommunedirektør Vigdis Bolås i Indre Fosen kommune skriver i en e-post til Dagbladet at barneverntjenesten «aldri kommenterer konkrete saker i media». (…) (dagbladet.no 11.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet svikter i 40 av 44 kommuner. (- Sviket er at man har sett barna, noen har meldt fra, men de har ikke fått skikkelig hjelp, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet.)

Barnevernet svikter i 40 av 44 kommuner
aftenposten.no 8.3.2012
Denne uken kom Statens helsetilsyn med en knusende rapport om det kommunale barnevernet. - Sviket er at man har sett barna, noen har meldt fra, men de har ikke fått skikkelig hjelp, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet. (...)

Tilsynene viser også omfattende svikt i evalueringen av tiltak. I noen kommuner ble det avdekket at hjelpetiltakene ikke ble evaluert i det hele tatt og at barn ble gående med samme hjelpetiltak i flere år uten evaluering. (...)

- Barnevernet i Oslo. Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem.

(Anm: Barnevernet i Oslo. Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem. Ei beredskapsmor som varslet om barnevernets forutinntatte arbeidsmetoder, snudde saken på hodet. (dagbladet.no 7.7.2019).)

– Når samfunnet svikter og gir barna til psykopaten.

(Anm: Når samfunnet svikter og gir barna til psykopaten. Etter en lang og slitsom kamp vant hun omsorgen for sine barn etter skilsmissen. Det er ikke derfor hun retter kritikk mot systemet som avgjør hvem som blir valgt som omsorgspersoner etter en skilsmisse. Hun vil sette søkelyset på en prosess som ikke er det norske samfunnet verdig. Det er tilfeldighetene som rår. Barna betaler den høye prisen. (psykopaten.info 30.12.2014).)

- Høyre vil kartlegge vold mot barn. (- Det er alarmerende at det ikke kommer flere bekymringsmeldinger fra barnehagene, sier Linda Hofstad Helleland (H).)

Høyre vil kartlegge vold mot barn
dagbladet.no 24.4.2012
- Det er alarmerende at det ikke kommer flere bekymringsmeldinger fra barnehagene, sier Linda Hofstad Helleland (H).

Barnehageansatte må bli flinkere til å slå alarm når de har mistanke om vold, fastslår Høyre. Partiet er bekymret for at alvorlige overgrep aldri blir oppdaget.

- Det finnes per i dag ikke statistikk over antall anmeldelser eller saker knyttet til vold mot barn. Regjeringen bør snarest sørge for at det blir ført en slik oversikt, sier Høyres familiepolitiske talskvinne Linda Hofstad Helleland til NTB. (...)

- Barnevernsskandalen. Disse institusjonene er på barnevernssjefens rødliste.

(Anm: Barnevernsskandalen. Disse institusjonene er på barnevernssjefens rødliste. 13 barnevernsinstitusjoner med risiko for uforsvarlighet skal følges tett opp i 2019. Se hele lista her. Dagbladet har avdekket massiv svikt i institusjonsbarnevernet. Før sommeren i fjor ble statlige Vestlundveien ungdomssenter i Bergen nedlagt. I januar i år valgte regiondirektør Øistein Søvik i Bufetat, region vest å gå av. 7. mars i år kunne Dagbladet avsløre at tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven. Det er fasiten etter at landets fylkesmenn i 2018 gjennomførte tilsyn med 60 barnevernsinstitusjoners arbeid med forsvarlig omsorg og bruk av tvang. Dagbladets avsløringer har ført til en rekke granskninger. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gjennomgått 88 barnevernsinstitusjoner og fant risiko for uforsvarlighet ved mer enn en fjerdedel av dem. Nå har direktoratet 13 barnevernsinstitusjoner på risikolista, som de vil følge tett opp i 2019. (dagbladet.no 17.3.2019).)

- Brannfakkel fra psykologinestorer. - For mange barn tas fra sine foreldre. Psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch mener det er for mange omsorgsovertakelser i Norge. De peker på et barnevern preget av «moralsk panikk» og «hysteri».

(Anm: Brannfakkel fra psykologinestorer. - For mange barn tas fra sine foreldre. Psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch mener det er for mange omsorgsovertakelser i Norge. De peker på et barnevern preget av «moralsk panikk» og «hysteri». Psykologinestorene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch har alltid vært framtredende talspersoner for at barn ikke skal utsettes for vold, da forskning viser hvor skadelig dette er for barns utvikling. Raundalen var en av pådriverne for at det i Norge ble forbudt å slå barn allerede i 1987. Dette betyr likevel ikke at de toneangivende psykologene mener at foreldre som slår sine barn nødvendigvis bør miste omsorgen for dem. - Antallet omsorgsovertakelser i Norge er unødvendig høyt. Barneverntjenestene mangler kompetanse i foreldreveiledning, sier Mørch som er professor emiritus ved Universitetet i Tromsø. (dagbladet.no 14.3.2019).)

- Hvordan går det med voldsutsatte barn? (- Selv når barndomsvolden for lengst er fortid, er sporene av den fortsatt sterkt til stede. Mange opplever vold og overgrep i barndommen, også i Norge.)

(Anm: Hvordan går det med voldsutsatte barn? | Thoresen, Strøm, Aakvaag og Birkeland - Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Selv når barndomsvolden for lengst er fortid, er sporene av den fortsatt sterkt til stede. Mange opplever vold og overgrep i barndommen, også i Norge. Slik vold kan være fysisk eller psykisk, innebære seksuelle overgrep eller handle om omsorgssvikt eller å være vitne til vold mellom foreldrene. Hvordan går det egentlig med disse barna når de skal ta fatt på et selvstendig liv som unge voksne? Nå lanseres den første studien i Norge som har fulgt unge utsatt for vold i barndommen over en tidsperiode inn i ung voksen alder. (aftenposten.no 20.3.2019).)

- Å si fra om mobbing er en varsling. Når mobbing pågår, betyr det at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok, og det foreligger da kritikkverdige forhold ved skolen. (- Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang tid fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen.)

(Anm: Jostein Alberti-Espenes, veileder og fagbokforfatter. Å si fra om mobbing er en varsling. Når mobbing pågår, betyr det at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok, og det foreligger da kritikkverdige forhold ved skolen. Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang til fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen. (…) Det foreligger dermed kritikkverdige forhold ved skolen: Skolen jobber ikke godt nok for å realisere et trygt og godt skolemiljø for elevene. Å varsle om mobbing er å si fra om kritikkverdige forhold i skolen. Varslingsutvalget peker på varsling som en verdi, ikke som et problem. «Samfunnet og den enkelte virksomhet er tjent med at kritikkverdige forhold ikke finner sted, eventuelt at de opphører» (NOU: 6, Varsling – verdier og vern, s. 13). Varsling har fire funksjoner: Arbeidstakers ytringsfrihet og lojalitet, forebygging og håndtering av konflikt, mekanisme for avdekking av informasjon i et demokratisk perspektiv, og verdifull kanal for beslutningskritisk informasjon. (kommunal-rapport.no 21.1.2019).)

(Anm: Varsling – verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet. Norges offentlige utredninger 2018: 6 (regjeringen.no 2018).)

- Skolen har et humanitært problem. (- Utviklingen for barn og unges psykiske helse går i gal retning. I fjor fikk Røde Kors henvendelser fra nesten 35.000 barn og unge til vår anonyme samtaletjeneste Kors på halsen. Det enkelttemaet som dukket opp oftest, var selvmord.)

(Anm: Skolen har et humanitært problem | Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors. Foruroligende ofte er det påvist at skolen utgjør en betydelig risiko for stress for barn og unge i Norge. Skolen er en viktig kilde til at våre barn og unge ikke har det bra, skriver generalsekretæren i Norges Røde Kors. Psykiske utfordringer blant barn og unge er i ferd med å utvikle seg til en humanitær utfordring i Norge. Hvor mye ansvar har skolen for utviklingen vi ser? Utviklingen for barn og unges psykiske helse går i gal retning. I fjor fikk Røde Kors henvendelser fra nesten 35.000 barn og unge til vår anonyme samtaletjeneste Kors på halsen. Det enkelttemaet som dukket opp oftest, var selvmord. (aftenposten.no 24.2.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Stanley (3 uker) døde etter å ha blitt påført 42 brudd. Storbritannia rystet av en tragisk barnemishandlingssak. (- Både moren og ekskjæresten testet positivt til kokain- og cannabisbruk da de ble pågrepet 16. mars i fjor - dagen etter at babyen ble innlagt på sykehus. Gutten døde kort tid etter.)

(Anm: Stanley (3 uker) døde etter å ha blitt påført 42 brudd. Storbritannia rystet av en tragisk barnemishandlingssak. En mor (30) fra Hampshire i Storbritannia er dømt for å ha forårsaket eller medvirket til dødsfallet til sin tre uker gamle sønn. Hennes ekskjæreste (24), en tidligere straffedømt, er også dømt i saken. Babyen ble påført hele 42 beinbrudd og døde som følge av kraniebrudd og hjerneblødning bare 24 dager gammel i mars i fjor, melder Sky News. I tillegg til kraniebrudd, hadde guttebabyen 32 brudd i ribbeina, ni brudd i armer og bein. Skadene ble trolig påført ved tre separate anledninger. Både moren og ekskjæresten testet positivt til kokain- og cannabisbruk da de ble pågrepet 16. mars i fjor - dagen etter at babyen ble innlagt på sykehus. Gutten døde kort tid etter. (nettavisen.no 29.11.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- Foreldrepar erklærer seg skyldige i tortur og mishandling. Et foreldrepar fra California som er anklaget for å binde fast og sulte barna sine, erklærer seg skyldige i tortur og mishandling.

(Anm: Foreldrepar erklærer seg skyldige i tortur og mishandling. Et foreldrepar fra California som er anklaget for å binde fast og sulte barna sine, erklærer seg skyldige i tortur og mishandling. David Allen Turpin (57) og Louise Anna Turpin (49) er tiltalt for tolv tilfeller av tortur, tolv tilfeller av frihetsberøvelse, seks tilfeller av barnemishandling og seks tilfeller av mishandling av en voksen som var avhengig av dem. I tillegg er faren tiltalt for utuktig omgang med et barn under 14 år, men detaljene rundt denne tiltalen er ikke kjent. Begge risikerer livsvarig fengsel. Straffeutmålingen vil være klar 19. april. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Abstract. The normal feedback infants receive froin their mothers in face-to-face interaction was distorted by having the mothers face their infants but remain facially unresponsive. The infants studied reacted with intense wariness and eventual withdrawal, demonstrating the importance of interactional reciprocity and the ability of infants to regulate their emotional displays.  J Am Acad Child Psychiatry. 1978 Winter;17(1):1-13.)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Varsling er ein verdi, ikkje eit problem.

(Anm: RAGNHILD LIED, Unio-leiar (Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede). Varsling er ein verdi, ikkje eit problem. Både arbeidsgivarar og arbeidstakarar er tente med at varslingssaker blir handterte på eit tidleg stadium. Då kan ein unngå både menneskeleg og økonomisk tap. (vg.no 8.8.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Et paradoks at vi har vaktberedskap på vann og kloakk, men ikke for barn. Nesten halvparten av norske kommuner har ikke formalisert beredskap i barnevernet, viser en kartlegging fra Bufdir. Barne- og likestillingsministeren er bekymret.. (nrk.no 11.12.2017).)

(Anm: Politiet drukner i overgrepssaker – etterforskning av voldtekter mot voksne utsettes. Politiet lokker nå ansatte med høyere lønn for å arbeide med de tunge sakene. (vg.no 5.7.2018).)

- Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. (- Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien.)

(Anm: Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien. Det konkluderer Statens helsetilsyn i en fersk rapport. KRITIKK: Vestlundsveien ungdomssenter i Fyllingsdalen ble lagt ned etter massiv kritikk i vår. Statens helsetilsyn har nå undersøkt om Fylkesmannen i Hordaland gjorde jobben sin som tilsynsmyndighet. (nrk.no 1.10.2018).)

(Anm: Narkorus, anabole steroider og luksusbiler på Vestlundveien ungdomssenter. Barnevernsdirektør går av etter skandaleavsløringer. Bufetat-direktør Øistein Søvik viser til tøffe tak etter Dagbladets avsløringer om Vestlundveien ungdomssenter. (dagbladet.no 4.1.2019).)

- Bufetat, region vest. Skandale­institusjonens eier får krass kritikk. Bufetat var kjent med store utfordringer og flere alvorlige hendelser ved Vestlundveien ungdomssenter i perioden 2015 til 2018. De klarte likevel ikke å gjøre noe med det.

(Anm: Bufetat, region vest. Skandale­institusjonens eier får krass kritikk. Bufetat var kjent med store utfordringer og flere alvorlige hendelser ved Vestlundveien ungdomssenter i perioden 2015 til 2018. De klarte likevel ikke å gjøre noe med det. I et varsel sendt til barne- og likestillingsministeren i juni i fjor, hevdet Fredriksen at regionledelsen i Bufetat, region vest ble informert om grove avvik ved den statlige barnevernsinstitusjonen i 2016, uten å ta grep.I varselet fikk statsråden vite at den tidligere spesialrådgiveren ved regionkontoret i Bergen og en kollega av ham i Bufetats kvalitetsteam «avdekket alvorlige hendelser og praksis ved institusjonen». «Gjennomgangen med Vestlundveien i 2016 var noe av de mest graverende avvikene jeg har vært med på i min karriere, men det ble ikke tatt tak i fra regionledelsen», het det i varselet. (dagbladet.no 14.2.2019).)

- Barnevernet i 75 kommuner får rødt lys av barneministeren.

(Anm: Barnevernet i 75 kommuner får rødt lys av barneministeren. Nå ber hun ordførere og rådmenn vise handlekraft. – Vårt nye «trafikklys» for barnevernet viser at halve Kommune-Norge ikke oppfyller kravene til å følge opp barn og unge. Det kan vi ikke godta, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H). (aftenposten.no 18.12.2018).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

- Økt selvmordsfare blant barnevernbarn.

Økt selvmordsfare blant barnevernbarn
Helserevyen 29.9.2005
Dødeligheten blant barnevernsbarn er dramatisk mye høyere enn blant andre barn. Faren for selvmord er åtte ganger høyere enn blant andre barn og unge. (...)

I barneverngruppen var det høy utbredelse av voldsomme dødsfall som trafikk- og andre ulykker, selvmord og drap.

  • 150 av de 702 dødsfallene var selvmord. Det er åtte ganger flere selvmord enn det som er vanlig (16 per 10 000 mot 2 per 10 000 i den vanlige barnepopulasjonen).
  • Gutter og personer med lav utdanning er mer utsatt enn kvinner og personer med fullført utdanning. (...)

- Debatt: Barnevern. Et trist løftebrudd fra regjeringen. Dagens klageregler for barnevernsbarn er verken tilstrekkelige, effektive eller kjente nok. (- Regjeringen Solberg lovet allerede i regjeringsplattformen fra 2013 å innføre en lavterskel klageordning for barn i barnevernet for å styrke barnas rettsikkerhet. Løftet ble ikke fulgt opp.)

(Anm: Debatt: Barnevern. Et trist løftebrudd fra regjeringen. Dagens klageregler for barnevernsbarn er verken tilstrekkelige, effektive eller kjente nok. ØNSKER NY KLAGEORDNING: Barnevernbarnas rettssikkerhet blir ikke tatt på alvor, skriver artikkelforfatteren. Barnevern er et av de mest kompliserte og utfordrende sosiale felt i samfunnet. Regjeringen ønsker en mer tilgjengelig barnevernslov som styrker rettssikkerheten for barna. Regjeringen Solberg lovet allerede i regjeringsplattformen fra 2013 å innføre en lavterskel klageordning for barn i barnevernet for å styrke barnas rettsikkerhet. Løftet ble ikke fulgt opp. (…) Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene er oppfylt. Fylkesmannen er klageorgan og avgjørelsene er endelige. De kan prøves i tingretten. Klagesystemet er lite barnesensitivt og lite tilgjengelig for barn. Regionsreformen med sammenslåing av fylker fra 2020 forsterker dette. Da følger fylkesnemndene ikke lenger fylkesgrensene. Fylkesnemndene bør derfor skifte navn til Barnevernsretten. Det bør vurderes hvordan avgjørelser fra Barnevernsretten kan anonymiseres og offentliggjøres. (dagbladet.no 26.7.2019).)

- Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning.

(Anm: Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) vil ha et felles regelverk for oppreisning for tapt barndom over hele landet, og sier seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for oppfølgingen. – Målet er å få en landsdekkende ordning. Det er en urettferdighet i dette, sier Christine Sagen Helgø. (…) Stavanger kommune var en av de første kommunene som gikk for en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, etter en gransking initiert av Fylkesmannen i 2005. Det kom frem at barn hadde opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep på kommunale barnehjem. De fleste kommunene i Rogaland ble etter hvert med på ordningen, og den ble fremholdt som en modell for flere i hele landet. Men ikke alle: NRKs kartlegging har vist at det er store forskjeller mellom kommunene. Det er forskjeller i utbetalinger, når ordningene gjelder ifra, og hvem de gjelder for. (nrk.no 8.11.2018).)

- Barnevernet stjeler barnet vårt. Advokat Ole Andreas Thrana er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer en sak slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre.

(Anm: - Barnevernet stjeler barnet vårt. Advokat Ole Andreas Thrana er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer en sak slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre. - Vi føler at barnevernet stjeler barnet vårt. De trenerer saken. De er ikke interessert i at sønnen vår skal komme tilbake til oss, sier en fortvilet pappa. Nettavisen møter paret på kontoret til advokat Ole Andreas Thrana. Advokaten er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer saken slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre, selv om Fylkesnemnda skulle finne at foreldrene har god omsorgsevne. (nettavisen.no 16.2.2019).)

- Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn.

(Anm: Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn. Polititoppen har gjennom en årrekke hatt en svært sentral posisjon i etaten, og det slo ned som en bombe i politiet da mannen i mai i fjor ble pågrepet og siktet i den alvorlige straffesaken. – Det er et stort samfunnsproblem at folk gjør seg kjent med overgrepsmateriale via internett, sier politiadvokat Julie Ulstein i Møre og Romsdal politidistrikt til TV 2. (tv2.no 7.6.2018).)

- Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn.

(Anm: Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn. En polititopp er dømt til 90 dagers fengsel i Asker og Bærum tingrett. Polititoppen som var tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder mot barn, ble ikke trodd da han forklarte netthistorikken med feilnavigering på internett, fremgår det av dommen mot ham i Asker og Bærum tingrett. – Det rene antallet sider han har åpnet med ulovlig materiale taler mot dette. Det har også vært jevnlige besøk på sidene over tid, heter det i kjennelsen. Mannens forsvarer, Line Foss, opplyser til TV 2 at hennes klient synes dommen er meget streng og at dette handler om feilnavigering på nett. De anker derfor dommen. (tv2.no 12.10.2018).)

- 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd.

(Anm: 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd. (…) I alt 32 200 forskjellige personer ble registrert som ofre for vold og mishandling i 2017, slik dette nå er klassifisert i SSBs kriminalstatistikker. Det er en økning på 5 prosent fra året før, og ut i fra ofrenes bosted ble det registrert flere ofre i de fleste fylker. (ssb.no 18.10.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Faren skal ha utsatt henne for minst 160 overgrep. (- Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år.) (– Kroppen husker det som har skjedd, selv om hjernen prøver å glemme. Jeg gjenopplever overgrepene nesten hver dag.)

(Anm: Faren skal ha utsatt henne for minst 160 overgrep. Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år. Denne saken er gjennomlest og godkjent av 18-åringen selv, hennes verge, og hennes bistandsadvokat. Samtlige fagpersoner er fritatt for taushetsplikten. (Bergens Tidende): Jenta prøver forsiktig å spise. Maten kommer så vidt inn i munnen før hun spytter den ut. Hun reiser seg brått, kaster seg mot veggen med hodet først. Fire ansatte må til for å overmanne henne. Jenta spennes fast i belteseng. Over 2000 måltider har endt med at tenåringen må holdes fast eller beltelegges. Kroppen husker det som har skjedd, selv om hjernen prøver å glemme. Jeg gjenopplever overgrepene nesten hver dag. Det er som om jeg er liten igjen og kjenner pappa oppå meg, sier den unge kvinnen, som nå er 18 år. Bergens Tidende møter henne inne på den lukkede psykiatriske avdelingen der hun bor. (aftenposten.no 11.1.2019).)

- Ødelagt av overgrep. BT har kartlagt hvordan det har gått med barn som er ofre for seksuelle overgrep. Noen er invalidisert for livet.

(Anm: Ødelagt av overgrep. BT har kartlagt hvordan det har gått med barn som er ofre for seksuelle overgrep. Noen er invalidisert for livet. (Bergens Tidende): Småbarn som utsettes for fullbyrdet voldtekt. Voksne menn som betaler for sex, selv når ungdommene har ferske sår etter selvskading. Søsken som legger seg fullt påkledd, innerst mot veggen, i håp om å slippe unna. Hvordan påvirkes livet til unge som misbrukes seksuelt? For å finne svar har BT gransket 200 dommer fra årene 2012 til 2018 der 256 barn på Vestlandet var ofre. (aftenposten.no 12.1.2019).)

- Hvordan forklarer vi selvskading? (- Handlinger for å overleve.) (- Kan forstås som et språk.) (- Ved selvskade er åpenbart noe ute av kontroll.) (- Kan være et ønske om kontakt.) (- Det kan handle om ønsket om å dele noe vanskelig og å få støtte.)

(Anm: Hvordan forklarer vi selvskading? | Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt, Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor - Bente Sommerfeldt, psykologspesialist og faglig direktør, Villa SULT. Selvskade er ofte desperate metoder for å holde ut å leve. Vi har skapt internettet. Og nå skaper internettet oss. Medier, sinn og kropper snakker sammen på nye vis. Selvskade er et meget aktuelt eksempel. NRKs magasin «Innafor» har nylig satt lys på selvskade. Og ikke bare at mennesker går løs på seg selv, men at dette også kan være gjengadferd på internettet. Vi er skeptiske til alarmisme på unges vegne. Det er ikke slik at psykisk uhelse er «stadig økende». Men for den kroppslige selvskadens del har det vært en betydelig økning på kort tid. Selvskade er blitt påtrengende aktuelt i ungdomskulturen. Det gjelder særlig jenter. (…) Kan forstås som et språk Ved selvskade er åpenbart noe ute av kontroll. Adferden kan forstås som et språk. Det er et hjelpeløst og dårlig språk, men like fullt en kommunikasjon. Selvskade kan «snakke innover». (…) Kan være et ønske om kontakt Men selvskaden kan også «snakke utover». Den snakker til andre og er et ønske om kontakt. Her nærmer vi oss den internettkulturen som ble vist frem i «Innafor». Det kan handle om ønsket om å dele noe vanskelig og å få støtte. (aftenposten.no 14.11.2019).)

- «De ødelagte»: BT-journalist: - Eg har dekt mange overgrepssaker, men dette har vore ein augeopnar for meg. (- Bergens Tidende har selt totalt over 2.000 abonnement med saka om eit psykisk sjukt overgrepsoffer. Her er deira metode.)

(Anm: «De ødelagte»: BT-journalist: - Eg har dekt mange overgrepssaker, men dette har vore ein augeopnar for meg. (BERGEN): Bergens Tidende har selt totalt over 2.000 abonnement med saka om eit psykisk sjukt overgrepsoffer. Her er deira metode. – Eg høyrde om denne jenta for første gang i september 2017. Då fekk eg vite at det fanst ei jente som var så skada at ho måtte leggjast i belte fire gongar om dagen. Då var ho berre 17, og det verka ikkje heilt enkelt å få tak i ein mindreårig på ei lukka avdeling, seier journalist Ingunn Røren til Medier24. (medier24.no 17.1.2019).)

- Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år. Jenten prøver forsiktig å spise.

(Anm: Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år. Jenten prøver forsiktig å spise. Maten kommer så vidt inn i munnen før hun spytter den ut. Hun reiser seg brått, kaster seg mot veggen med hodet først. Fire ansatte må til for å overmanne henne. Jenten spennes fast i belteseng. Over 2000 måltider har endt med at tenåringen må holdes fast eller beltelegges. (bt.no 2019).)

- Omsorgssvikt i statens regi. Denne uka kom den nye utgaven av Håndbok for helsestasjoner 0-5 år rykende fersk fra trykkeriet. (- Det vanskelige er at når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt og nærhet.)

(Anm: Omsorgssvikt i statens regi. Denne uka kom den nye utgaven av Håndbok for helsestasjoner 0-5 år rykende fersk fra trykkeriet. Psykolog Peder Kjøs skriver i sin nylig utgitte bok «Berøring» om kenguruomsorg. Om hvordan et spedbarn er innstilt på berøring og trenger det for å utvikle seg. For at barnet skal få denne stimuleringen, må foreldrene svare på barnets henvendelser. De må la seg berøre av barnets sårbarhet, og vekkes til å gi omsorg. Denne uka kom den nye utgaven av Håndbok for helsestasjoner 0-5 år av Nina Misvær og Gunnar Oftedal rykende fersk fra trykkeriet. Jeg er dypt rystet som mor, som menneske, som sosialantropolog og som pedagog, over å kunne lese følgende: «Barnelegen Berdnt Eckerberg (2012) hevder at barn har et medfødt behov for kontinuerlig kroppskontakt med mor og er skapt til å sove sammen med henne de første leveårene. Et slikt levesett passer dårlig inn i vår kultur, mener han, og oppfordrer foreldre til å lære barnet sitt å sove hele natten i sin egen seng, selv om det kan stride i mot barnets natur. Det vanskelige er at når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt og nærhet. Fagfolk på helsestasjonen bør motivere, styrke og støtte foreldrene i dette for å unngå at de blir usikre og får dårlig samvittighet, men lykkes i å lære barnet å sove til beste for hele familien». (dagsavisen.no 19.10.2018).)

- Råd fra helsestasjon: Ikke trøst med kroppskontakt og nærhet.

(Anm: Råd fra helsestasjon: Ikke trøst med kroppskontakt og nærhet. PORSGRUNN/OSLO (NRK): En ny utgave av Håndbok for helsestasjoner skaper debatt, og blir kalt «omsorgssvikt i statens regi». – Rådene er misforstått, sier forfatteren. Håndboka for ansatte på helsestasjoner blir nå heftig diskutert. I en kronikk i Dagsavisen, kaller sosialantropolog og pedagog Tonje Jacobsen-Loraas rådene i boka for «omsorgssvikt i statens regi». Nybakt mor Isabel T. Vildmyren fra Porsgrunn er en av dem som er kritisk til et av rådene. – Det blir helt feil for meg å la jenta mi ligge og gråte, og overse barnets språk. Jeg vet jo ikke hva grunnen er. Men jeg skjønner at det er vanskelig å tenke kritisk når man har mangel på søvn. Da vil man jo bare prøve alt. Hun synes det er vanskelig å navigere i jungelen av informasjon foreldre får. (nrk.no 9.11.2018).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

(Anm: Tone Strømøy, universitetslektor, Oslo Met. Lettvint av Skårderud. I Aftenposten 10. august skriver Finn Skårderud under tittelen: «Når barnet ikke har noen å speile seg i, dør selvfølelsen». (…) Det jeg imidlertid reagerer mest på, er Skårderuds bastante mening (brukt en setning på det): «Hvis vi vender tilbake til «still face», finnes det en velkjent figur: Moren med fødselsdepresjoner». (…) Hvis dette var så viktig, burde han utdypet mer og kanskje oppfordret helsevesenet til å satse mer på denne triste og ikke minst krevende diagnosen for den som blir rammet. (…) NB: barnet og vi voksne har hele tiden en selvfølelse (selvfølelsen dør ikke som Skårderud skriver), så er det opp til oss voksne og samfunnet rundt å utvikle denne selvfølelsen til å bli god for barnet. En god selvfølelse kan virke som en vaksine når livet butter imot. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt.

(Anm: Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt. Det viser seg at omsorgssvikt på en dramatisk måte kan føre til skader i hjernen på barna som utsettes for den sviktende omsorgen. Her leser du mer om hva som skjer og om hvordan du kan kjenne igjen og forstå barna som har vært utsatt for omsorgssvikt. Denne artikkelen er basert på utdrag fra opplæringspakken som er utarbeidet i regi av Kvalitetskommuneprosjektet i Region Vest, og som er rettet imot barnehageansattet for å styrke deres kompetanse på avdekking av og tiltak ved omsorgssvikt eller for barn i risikosonen for omsorgssvikt. (hjelptilhjelp.no 6.11.2014).)

- Blanke ansikter. En time etter fødselen kan spedbarnet imitere ansiktsuttrykkene til den som gir det omsorg.

(Anm: Blanke ansikter. En time etter fødselen kan spedbarnet imitere ansiktsuttrykkene til den som gir det omsorg. VIL KOMMUNISERE: Barnet er helt avhengig av respons for å utvikle seg. Altfor mange barn blir møtt med uttrykksløse, blanke ansikter. Det kan skyldes rusmisbruk eller psykiske lidelser hos foreldrene. (…) - Altfor mange barn blir møtt med uttrykksløse, blanke ansikter. ... av en slik omsorgssituasjon, bl.a. gjennom såkalte «Still face»-eksperimenter. ... Et blankt ansikt kan være ansiktet til en ruset eller alvorlig deprimert mor eller far. (bt.no 10.10.2010).)

- Skummelt barnevern. Barnevernet kan splitte familier. Å miste et barn er en verre straff enn fengsel. Ett enkelt grep kan hindre at feil skjer i skjul. (- Det er på tide å slippe til mediene for å unngå overgrep.) (- Når ingen fjerde statsmakt overvåker, hvordan kan en da sikre at feilene blir fanget opp?)

(Anm: Advokat. Ingrid Lauvås. Skummelt barnevern. Barnevernet kan splitte familier. Å miste et barn er en verre straff enn fengsel. Ett enkelt grep kan hindre at feil skjer i skjul. Hør også på Ytrings radiosending om dette temaet på søndag kl 11:03. I Norge er det lovfestet at alle rettsmøter, som et utgangspunkt, skal være offentlige. Dette prinsippet står så sterkt at det i 2014 ble inntatt i Norges grunnlov. Formålet med prinsippet er å sikre offentlig kontroll av rettssaker. Alle skal kunne overvåke retten, og staten, slik at ikke overgrep og maktmisbruk skjer. Dette er et viktig prinsipp. Selv om det ofte er ubehagelig for tiltalte i en straffesak at media eller andre følger rettssaken, er det viktig at de er der. At de formidler, og ser at alt går rett for seg. I barnevernssaker er ikke rettshverdagen slik. Alle barnevernssaker er lukket. Det er kun parter og profesjonelle aktører som får være til stede. Det er på tide å slippe til mediene for å unngå overgrep. Staten Norge mener det ikke er behov for offentlig kontroll av disse sakene. Den vurderingen mener jeg er feil. Når ingen fører kontroll av sakene, hvordan skal en da sikre at overgrep ikke skjer. For overgrep skjer. Det mener jeg må være uomtvistet. (...) Urokkelig murvegg Men så er det de sakene de tar feil. For de tar av og til feil. Når ingen fjerde statsmakt overvåker, hvordan kan en da sikre at feilene blir fanget opp? (nrk.no 17.8.2018).)

– Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo.

(Anm: Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo. Saken stammer fra en barnevernssak som ble behandlet i Borgarting i 2014. Da var jenta tre år gammel, og hadde blitt nektet all form for samvær med foreldrene sine, skriver Rett24.no. Kvinnen påsto at barnevernet hadde krenket retten hennes til et familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin unge datter. I dommen fastslår EMD at staten må betale kvinnen 25.000 euro, tilsvarende om lag 245.000 kroner, til kvinnen. Kvinnens advokat, Nora Hallén sier til NRK at kvinnen er glad for ferske dommen. – Min klient ble veldig glad og lettet over at hun ble hørt, i at denne saken ikke ble tilstrekkelig riktig vurdert av domstolen i Norge. Hun har ventet lenge på dette, og det har vært en lang prosess. Men hun er glad og optimistisk med tanke på å kjempe videre, sier hun til NRK. Hallén sier at de nå ønsker å få saken gjenopptatt så raskt som mulig. – Planen er å gå videre med dette, noe som er helt naturlig sett i lys av avgjørelsen fra EMD. (nrk.no 6.9.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uforstand fra menneskerettighetsdomstolen. Dommer fra EMD har konsekvenser – i hvert fall i Norden og en del land i Nord-Europa, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 11.9.2018).)

- Kari Killén (84) har forsket på omsorgssvikt siden 1960-tallet: – Mangel på faglig forståelse i barnevernet svekker rettssikkerheten. (– Lite lydhøre for kritikk.) (– Begrenset kompetanse, stor makt.)

(Anm: Kari Killén (84) har forsket på omsorgssvikt siden 1960-tallet: – Mangel på faglig forståelse i barnevernet svekker rettssikkerheten. Kari Killén (84) er sterkt bekymret for manglende faglig forståelse i hele barnevernssystemet. I år har hun holdt seminar for 4500 ansatte som jobber med barn i Oslo. (…) Helt siden 1960-tallet har hun jobbet med forebyggende arbeid, omsorgssvikt, barnemishandling og familieveiledning. – Fagfolk må fange opp og hjelpe utsatte familier lenge før det er kommet så langt at det sendes bekymringsmelding til barnevernet, sier Killén. – Da er det ofte for sent. Hun har sett det så mange ganger: En dårlig vurdering gjort i undersøkelsesfasen tidlig i en barnevernssak kan følge barn og foreldre hele veien oppover i systemet. (…) – Lite lydhøre for kritikk Killén påpeker at Bufdir og Barne- og likestillingsdepartementet stadig blir gjort oppmerksom på disse problemene, fra tunge aktører både nasjonalt og internasjonalt. (…) – Begrenset kompetanse, stor makt Hun mener en treårig bachelorutdannelse som sosionom eller barnevernspedagog ikke er dekkende for de viktige beslutningene som tas av saksbehandlere. – Begrenset kompetanse sammen med stor makt til å avgjøre barns fremtid er en dårlig kombinasjon. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Omsorg fra cowboyer og konsulenter. Vil du at en som ikke har sovet på flere døgn skal passe på sønnen eller dattera di på sitt mest sårbare? (dagsavisen.no 19.8.2018).)

– Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt. – Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge.

(Anm: – Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt. – Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge. – Under alle omstendigheter er det svært få som blir holdt ansvarlig for å ikke ha avverget vold eller seksuelle overgrep mot barn, sier leder ved Barnehuset i Tromsø, Ståle Luther. Han mener det er for stor uvitenhet rundt avvergingsplikten i straffeloven. – Det at denne paragrafen er godt kjent og at den blir etterlevd er et viktig verktøy i seg selv for å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn. «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den (...)» Straffelovens paragraf 196 (…) Avvergingsplikt for alvorlige straffbare handlinger Avvergingsplikten i straffeloven ble styrket i 2010 og innebærer blant annet at plikten til å hindre kriminelle handlinger som overgrep står over taushetsplikten. Skjerpelsene i 2010 gikk ut på at det skal mindre til før plikten inntrer, da det vil være tilstrekkelig at en holder det som mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen er nært forestående eller er i ferd med å bli begått. (nrk.no 10.7.2016).)

(Anm: § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. (lovdata.no.no).)

- Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen. Fem områder hvor det svikter.

(Anm: Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen. Fem områder hvor det svikter. | Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder og politiker (Venstre). FNs barnekomité har talt: Norge svikter på en rekke hovedområder. FNs barnekomité fremla i juni sin vurdering av hvordan Norge etterlever barnekonvensjonens forpliktelser. Norge er utvilsomt ett av verdens beste land for barn å bo i, men fortsatt er det mange barn som ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Svikter på fem hovedområder: Barnekomitéen har påtalt følgende hovedområder hvor Norge svikter: (…) (nrk.no 22.7.2018).)

– Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (– «Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell» versus «Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling.» (– Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. )

(Anm: Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (…) Bilder: Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell versus. Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling. (…) Blomstrer blåveisen i pannen, bakhodet, på halebeinet, knær eller skinnleggen? Da er sjansene gode for at de skyldes lek. Mer mistenkelig er det når merkene sitter på baksiden av kroppen, på magen eller i større muskelgrupper som låret. – Det er jo viktig hvor blåmerket er, men så er det også veldig viktig hva barnet selv forklarer, sier Myhre. – Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. (aftenposten.no 2.1.2014).)

(Anm: Bruises: Causes, Colors, and Treatments (medicinenet.com 14.12.2017).)

- Barnehage fikk vite at søsken ble slått – ansatte risikerer fengsel for ikke å ha varslet. Politiet er ferdige med etterforskningen av barnehagen som ikke varslet om barnemishandling.

(Anm: Barnehage fikk vite at søsken ble slått – ansatte risikerer fengsel for ikke å ha varslet. Politiet er ferdige med etterforskningen av barnehagen som ikke varslet om barnemishandling. Flere ansatte har måttet forklare seg for politiet. I 2013 fikk styreren i den private barnehagen i Bergen følgende beskjed: Et barn hadde fortalt en ansatt at det og de to søsknene ble slått og lugget av foreldrene. Etter barnehagelovens paragraf 22 plikter barnehagepersonale å varsle barnevernet når de har grunn til å tro at barn mishandles hjemme. Men hverken denne styreren, eller styreren som overtok – og mottok hele syv varsler om det samme, meldte saken videre til barnevernet. (nrk.no 22.7.2018).)

– TRONDHEIM: Barn funnet forslått – privat barnehage stenges.

(Anm: TRONDHEIM: Barn funnet forslått – privat barnehage stenges. Mandag denne uken fikk den private barnehagen Gnist Trøa på Heimdal i Trondheim beskjed fra kommunen om at dørene stenges på grunn av uforsvarlig drift. Ifølge Adresseavisen har barn blitt funnet forslått etter fraværende tilsyn, og bekymringene fra foreldre har vært mange over tid. Nå sier kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Camilla Trud Nereid, at grensen er nådd. – Gnist Trøa barnehage stenges fordi det ikke er forsvarlig å ha barna der, sier hun til avisen. (tv2.no 9.1.2019).)

- Forskning: Stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Blant annet kan flere bli bedre på sikkerhet, viser en omfattende undersøkelse.

(Anm: Forskning: Stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Blant annet kan flere bli bedre på sikkerhet, viser en omfattende undersøkelse. Sikkerhet og hygiene er blant punktene flere barnehager bør bli bedre på. Det viser resultater fra forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN), som har fulgt over 1.200 barn mellom 2013 og 2018. Forskerne har sett på kvaliteten av barnehagene i Norge, og hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling. Hovedfunnene i prosjektet skal presenteres mandag. (vg.no 13.1.2019).)

- 11 prosent av overskuddet til utbytte. Overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner og av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte.  (- Konsernbidrag utgjorde 80 prosent av det positive årsresultatet, mens 8 prosent ble overført til barnehagenes egenkapital.)

(Anm: 11 prosent av overskuddet til utbytte. Overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner og av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte. Sju av ti private barnehager oppnådde et positivt årsresultat. Totalt var det 3 021 private barnehager med drift hele året og av disse var det 2 143 som avsluttet med overskudd i 2017. Utover utbytte viser tallene fra Regnskap for private barnehager at brorparten av overskuddet ble overført til konsernselskap som konsernbidrag. Konsernbidrag utgjorde 80 prosent av det positive årsresultatet, mens 8 prosent ble overført til barnehagenes egenkapital. (ssb.no 4.2.2019).)

- Flertall av barnevernsansatte: Fedre bør bli mer involvert. – Vi vet det er mange skuffede, triste fedre som mister kontakten med barna sine i barnevernssaker, sier Bufdir-sjefen. (- Syv av ti barnevernsansatte kjenner til saker der de i ettertid har sett at fedre burde vært mer involvert. Syv av ti barnevernsansatte kjenner til saker der de i ettertid har sett at fedre burde vært mer involvert.)

(Anm: Flertall av barnevernsansatte: Fedre bør bli mer involvert. – Vi vet det er mange skuffede, triste fedre som mister kontakten med barna sine i barnevernssaker, sier Bufdir-sjefen. Fedre i barnevernssaker føler seg ofte ikke sett, hørt og forstått. Et flertall av de ansatte sier de av og til opplever at moren ikke ønsker at man skal informere og involvere faren til barnet. I en ny undersøkelse har Barne,- ungdoms- og familedirektoratet (Bufdir) kartlagt holdningene de ansatte i barnevernstjenesten har overfor fedre. Flertallet av de ansatte i barnevernet, 52 prosent, mener at det er behov for konkrete tiltak for å øke fedres deltagelse i barnevernssaker. Syv av ti barnevernsansatte kjenner til saker der de i ettertid har sett at fedre burde vært mer involvert.  (aftenposten.no 12.8.2018).)

- Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

(Anm: Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte. (…) – I saker som omfatter mishandling og vold mot forsvarsløse personer som for eksempel barn og eldre er det viktig med objektive og kvantifiserbare metoder, for å ta vare den informasjonen blåmerkene bærer på, sier Randeberg. (forskning.no 3.4.2011).)

- Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (- Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet.)

(Anm: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (...) Ved mistanke om fysisk mishandling er det visse fellestrekk ved blåmerkene barna har. (…) Studie (…) Bekreftet mishandling hos 69 prosent (…) Ansamlinger med blåmerker (…) Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet. (nhi.no 11.12.2013).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. (- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.)

(Anm: - Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. - Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker. (Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker. Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part. De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (dagbladet.no 27.6.2010)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Norske skoler har brutt loven 590 ganger på ett år. Skolene sliter med å håndtere mobbingen. (- I fjor kom det en endring i opplæringsloven. Denne endringen gjør at elever og foreldre kan gå rett til Fylkesmannen dersom de opplever at skolen ikke tar tak i en varslet mobbesak innen fem dager.)

(Anm: Norske skoler har brutt loven 590 ganger på ett år. Skolene sliter med å håndtere mobbingen. – Jeg synes det er alvorlig, sier ekspert. I fjor kom det en endring i opplæringsloven. Denne endringen gjør at elever og foreldre kan gå rett til Fylkesmannen dersom de opplever at skolen ikke tar tak i en varslet mobbesak innen fem dager. Og Mobbeofferne har virkelig kjent sin besøkelsestid. Ett år etter endringen kom, er det klart at fylkesmennene I Norge har mottatt godt over 1000 meldinger, og av disse har de registrert 590 lovbrudd. Flere av sakene er fortsatt under behandling, så dette tallet kan stige. (nrk.no 11.8.2018).)

- Far ber om hjelp: Sønnen (14) utsatt for gjentatt vold på skolen. (– Det kulminerte utenfor rektors kontor da fire elever hadde blitt enige om å ta ham. De startet med å dra ham ned. Slag og spark. Så var det heldigvis en politikvinne som var på besøk på skolen og kom ut av rektors kontor og så hva som foregikk, sier faren.)

(Anm: Far ber om hjelp: Sønnen (14) utsatt for gjentatt vold på skolen. Sønnen har siden skolestart blitt utsatt for gjentatt vold og mobbing. Artur er fortvilet over systemet og føler hendelsene ikke får konsekvenser for dem som står bak. – Guttungen startet på skolen i august, allerede i slutten av måneden begynte det å komme en del nedsettende kommentarer og etter hvert fysisk trakassering, sier Artur. - Dyttet bakfra ned trapp. - Stort fall da han ble dratt ned en vinduskarm etter beina. - Kraftig mobbing i gymtimen, klærne dynket i såpe. Artur ramser opp noen av episodene i høst og viser frem rapportene fra skolen. Den siste er tre uker gammel, og det er de samme eleven som står bak, ifølge faren: Kvelertak og slag mot politi – Det kulminerte utenfor rektors kontor da fire elever hadde blitt enige om å ta ham. De startet med å dra ham ned. Slag og spark. Så var det heldigvis en politikvinne som var på besøk på skolen og kom ut av rektors kontor og så hva som foregikk, sier faren. Også polititjenestekvinnen ble skadet og havnet på legevakten etter kvelertak og slag da flere mindreårige gikk til angrep på Lambertseter skole for tre uker siden. (nrk.no 9.12.2018).)

- Kan en kommune straffes hvis elever mobbes? (- Fylkesmannen kan pålegge skoleeier tvangsmulkt inntil skolen har oppfylt pålegg, og opplæringsloven åpner også for bøter eller fengsel i tre måneder for rektor og tilsatte som «forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger» har brutt sine forpliktelser etter loven, opplyser Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: Kan en kommune straffes hvis elever mobbes? Bernt svarer. Alle som jobber i skolen, har ansvar for å følge med på om barna har et godt skolemiljø. Fylkesmannen kan pålegge skoleeier tvangsmulkt inntil skolen har oppfylt pålegg, og opplæringsloven åpner også for bøter eller fengsel i tre måneder for rektor og tilsatte som «forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger» har brutt sine forpliktelser etter loven, opplyser Jan Fridthjof Bernt. , opplyser Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: Kan en kommune bli bøtelagt hvis den ikke følger den nye mobbeloven? SVAR: «Det som omtales i mediene som «mobbeloven», er ingen egen lov, men en fullstendig revisjon av kapittel 9 A i opplæringslova, om elevenes skolemiljø, vedtatt i 2017, i kraft fra 1.august. I § 9 A-4 pålegges alle som arbeider i skolen, en plikt til å «følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking», og til å varsle rektor om mistanke om dette. (kommunal-rapport.no 2.10.2018).)

- Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse

Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse
kommunal-rapport.no 9.5.2012
– Dette er for dårlig. 330 kommuner har skrevet under på et manifest mot mobbing. Da forventer jeg at de faktisk gjør det de skal for å følge opp forpliktelsen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NRK.

Nesten alle skolene og kommunene som deltok i en landsomfattende undersøkelse, har brutt kravene opplæringsloven stiller for å bekjempe mobbing i skolen.

Av de 364 skolene som deltok i Utdanningsdirektoratets undersøkelse, har 94,5 prosent brutt loven, melder NRK.

Mange av skolene har ikke dokumentert hvordan de evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet eller hvordan de forebygger mobbing. Undersøkelsen viser videre at få skoler har en rutine for å varsle skoleledelsen om mobbing. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Det tok tre år før skolen erkjente at Mia ble mobbet. Oppegård (NRK): I 2015 tok 12 år gamle Mia Næss livet sitt. Tre år etter innrømmer kommunen at hun ble utsatt for mobbing, og foreldrene får oppreisning.

(Anm: Det tok tre år før skolen erkjente at Mia ble mobbet. Oppegård (NRK): I 2015 tok 12 år gamle Mia Næss livet sitt. Tre år etter innrømmer kommunen at hun ble utsatt for mobbing, og foreldrene får oppreisning. (…) Avviste at kommunen hadde gjort noe galt I 2016 konkluderte Fylkesmannen at skolen hadde brutt opplæringsloven, og gjort feil i Mia-saken. Skolen burde sett alvoret i Mias situasjon i klassen, fattet enkeltvedtak, og satt inn tiltak allerede i fjerde klasse. Det skjedde ikke, slik skolen var pålagt. Samme år etterforsket politiet i Oppegård saken og konkluderte med brudd på loven. De ga kommunen en bot på 60.000 kroner. (…) Kommunen snudde Men, i sommer snudde kommunen og innrømmet flere ting de tidligere hadde avvist: «Vi beklager at Mia Næss ble utsatt for mobbing, til tross for at det ble gjennomført tiltak. Vi beklager at det ikke ble fattet enkeltvedtak og at kommunen ikke fulgte opplæringsloven på de punktene som ble påpekt i Fylkesmannens rapport.»Kommunen og foreldrene inngikk med dette et forlik, der kommunen betaler en oppreisning på 350.000 kroner til foreldrene og saksomkostninger på inntil 75.000 kroner for advokat-bistand. At det tok tre år før kommunen kom med disse innrømmelsene har vært en ekstra belastning for familien, forteller Mias mor, Nina Næss: – Vi er lettet for at det er kommet til et forlik i saken mot kommunen for en rettssak hadde vært en stor merbelastning for oss. Vi er derimot ikke spesielt fornøyde med at vi var nødt til å varsle om søksmål før kommunen erkjente forholdene som allerede fylkesmannen og politiethadde konkludert med. At den erkjennelsen har sittet langt inne og tatt så lang tid har vært en stor belastning for oss. (nrk.no 20.8.2018).)

- Rie (14) vel å bytte skule: – Eg har hatt det dritdårleg det siste året. (- Rekordmange elevar melder no frå om mobbing til Fylkesmannen, og den vesle kommune Malvik har vore borti fleire saker.)

(Anm: Rie (14) vel å bytte skule: – Eg har hatt det dritdårleg det siste året. Rie Aurora Aagaard (14) har blitt mobba i årevis på grunn av utsjånaden sin. No har ho bestemt seg for å bytte skule - i håp om at kvardagen skal bli betre. Rie har i årevis blitt mobba fordi ho ser litt annleis ut. 14-åringen frå Malvik har det ultrasjeldne syndromet heminasal aplasi. – Ho sit aleine heile skuledagen, og har null sosial omgang med andre elevar. Mor til Rie, Eirin Lyngstad, er fortvila. Dei har vore i fleire møter med skulen, men i årevis har ho sett dottera oppleve ting ingen ungar bør oppleve. Mobbing og utestenging. – Rie ser litt annleis ut. Det er ikkje lett å vakse opp når man blir kikka på overalt. (…) Fleire og fleire blir mobba Rekordmange elevar melder no frå om mobbing til Fylkesmannen, og den vesle kommune Malvik har vore borti fleire saker. I eit av tilfella fekk mobbeofferet fleire millionar kroner i erstatning. (nrk.no 26.6.2018).)

- Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten. I dag gjennomgår ikke sakkyndigrapporter i foreldretvist-saker en uavhengig vurdering. Det bør de, mener leder for Barnesakkyndig kommisjon, Katrin Koch.

(Anm: Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten. I dag gjennomgår ikke sakkyndigrapporter i foreldretvist-saker en uavhengig vurdering. Det bør de, mener leder for Barnesakkyndig kommisjon, Katrin Koch. (…) – I dag er det ingen uavhengig, faglig vurdering av de sakkyndiges arbeid i foreldretvistsakene, påpeker Koch. – En slik kvalitetsvurdering vil være et sikkerhetsnett både for de sakkyndige, for foreldre og barn og for domstolene når beslutninger i slike saker tas. Hun leder Barnesakkyndig kommisjon som vurderer alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker før de kan brukes som grunnlag for beslutninger etter barnevernsloven. (aftenposten.no 13.6.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Skjulte bånd. Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin.

(Anm: Skjulte bånd. Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas på råd fra psykologer, bak lukkede dører. Vi må stole på at atskillelsen er til barnas beste. Men en undersøkelse NRK har gjort viser at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet. – Det får så fatale følger når de griper inn feil. De må være sikre, sier en ung mor til NRK Brennpunkt. I 2011 hentet barnevernet det nyfødte barnet hennes på fødeavdelingen. Det biologiske båndet skulle brytes. (…) – Sakkyndig var ensidig negativ Nemnda oppnevnte en sakkyndig psykolog til å gjøre en grundig og uavhengig utredning av morens omsorgsevne. Psykologen anbefalte at barnet skulle bli i fosterhjemmet. Fylkesnemnda fulgte hans råd, og vedtok omsorgsovertakelse. Men 18 måneder etter fødselen fikk moren barnet tilbake, etter en dom i tingretten. (nrk.no 22.4.2014).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

- Slik får tv-verden se barnevernet: «Norges skjulte skandale». BBC: - Mer støy om barnevernssaker i Norge enn andre land. (- «Norway's silent scandal».) (- Vi skjønner at mange som er berørt av psykiaterens vurderinger gjennom åra, reagerer på at de ikke får sine saker belyst på nytt.)

(Anm: Slik får tv-verden se barnevernet: «Norges skjulte skandale». BBC: - Mer støy om barnevernssaker i Norge enn andre land. Fra lørdag får millioner av tv-seere over hele kloden se en halvtimes dokumentar på BBC World om norsk barnevern: «Norway's silent scandal». Oversatt til norsk: Norges stille/ufortalte skandale. I forhåndsomtalen av programmet går et av verdens mest vidtrekkende kringkastingsselskap enda lengre: «Norway's hidden scandal» - Norges skjulte skandale. Radio- og podkastversjonen av søkelyset på norsk barnevern ligger ute på BBCs hjemmeside. Tiltalen og rettssaken i Oslo tingrett i april i år mot en norsk psykiater med barnevernssaker som spesialitet, går som en rød tråd gjennom programmet. Så hvorfor programtittelen «stille» eller «skjult skandale»? - Vi skjønner at mange som er berørt av psykiaterens vurderinger gjennom åra, reagerer på at de ikke får sine saker belyst på nytt. Det undrer vi oss også over, sier programskaperen, BBCs rutinerte journalist Tim Whewell, til Dagbladet. (…) Flere involverte fagfolk er intervjuet av BBC, blant dem tidligere barneombud Reidar Hjermann, psykolog og sexolog Thore Langfeldt og psykologspesialist Katrin Koch. Hun er leder i statlig oppnevnte Barnesakkyndig kommisjon, som skal kontrollere at andre psykologer og spesialister har gjort sin jobber i hver enkelt barnevernssak på korrekt måte. (bbc.com 4.8.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

- Barnevern: «Norges skjulte skandale» fortsetter i tingretten. Mors advokat: - TV-seere i Sør-Afrika, Nederland, Tyskland og England har tatt kontakt etter BBC-programmet.

(Anm: Barnevern: «Norges skjulte skandale» fortsetter i tingretten. Mors advokat: - TV-seere i Sør-Afrika, Nederland, Tyskland og England har tatt kontakt etter BBC-programmet. (…) En kvinne som fortalte i BBC-programmet «Norway's silent secret» om familiens årelange konflikt med barnevernet i Tønsberg, går til såkalt tvistelov-sak for å få tilbake to av barna. Juridisk må tingretten da underkjenne vedtaket i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, som har vedtatt at barna fortsatt bør være hos fosterforeldre. Ett av flere spesielle momenter med rettssaken er at kvinnen og hennes mann i praksis går til felles søksmål mot Fylkesnemnda i par med familiens opprinnelige motstander: Tønsberg kommune og barnevernet. Kvinnens advokat Victoria Holmen er også intervjuet i programmet om norsk barnevern, som er sendt flere ganger sist uke på BBC World og BBC News for millioner av seere.  (dagbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Hvorfor svarer ikke norske politikere på BBCs spørsmål om barnevernet?

(Anm: Hvorfor svarer ikke norske politikere på BBCs spørsmål om barnevernet? | Vigdis Bunkholdt, psykolog, Jona Hafdis Einarsson, leder, Norsk barnevernsamband og Jan Storø, dosent, OsloMet. Det er ubegripelig at nåværende regjering lar muligheten gå fra seg til å få markere sin politikk via BBC, en av de absolutt største medieaktørene i verden.  ylig sendte BBC sin andre dokumentar om norsk barnevern. Både dette og det forrige programmet tok utgangspunkt i den internasjonale oppmerksomheten barnevernet her til lands har fått de siste årene. Denne oppmerksomheten har i stor grad vært negativ, drevet frem av grupper som ikke ønsker offentlig innblanding i familielivet. De har sett nettopp norsk barnevern som et passende sted å markere dette. (aftenposten.no 18.8.2018).)

– Jeg skal sørge for et barnevern som er der for barna, ikke kommentere enkeltsaker.

(Anm: Jeg skal sørge for et barnevern som er der for barna, ikke kommentere enkeltsaker | Linda Hofstad Helleland, barne- og likestillingsminister (H). Jeg har ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker. Det handler ikke om likegyldighet.  I Aftenposten 17. august skriver Vigdis Bunkholdt, Jona Hafdis Einarsson og Jan Storø at det er politisk likegyldighet til barnevernet. Som statsråd vil jeg ikke kommentere enkeltsaker. Det handler ikke om likegyldighet. Det handler om respekt for den arbeidsdelingen lovverket stiller opp for barnevernet. (aftenposten.no 21.8.2018).)

- Helleland bommer i sitt forsøk på forsvar og forklaring. «Vi vet selvfølgelig at en barnemister ikke skal kommentere enkeltsaker.» «Å bruke spalteplass på dette er derfor lite relevant.»

(Anm: Helleland bommer i sitt forsøk på forsvar og forklaring. «Vi vet selvfølgelig at en barnemister ikke skal kommentere enkeltsaker.» «Å bruke spalteplass på dette er derfor lite relevant.» Forfatterne av debattinnleggene under er ikke fornøyd med barneminister Linda Hofstad Hellelands (bildet) forklaring på hvorfor hun avslo å kommentere kritikken av norsk barnevern i en BBC-dokumentar. Dette er saken: Barneminister Linda Hofstad Helleland ble i et debattinnlegg kritisert for at hun ikke stilte i et kritisk BBC-program om norsk barnevern. I et påføgende svar begrunnet hun avgjørelsen. De to debattinnleggene under er reaksjoner på hennes svar. (aftenposten.no 26.8.2018).)

- Ministeren fraskriver seg ansvaret. (- Videre mener hun at resten av verden vil se til Norge fordi vi splitter så mange familier, og at dette er et slags pionérarbeid som kan sammenlignes med 70-tallets likestillingskamp.)

(Anm: Ministeren fraskriver seg ansvaret | Nathalie H. Brinkmann, Advokat, Advokatfirmaet Viken. Hellelands syn på feil og mangler i egne rekker synliggjør hvorfor det er vanskelig å forbedre dagens barneverntjeneste. Artikkelforfatteren er kritisk til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands syn på norsk barneverntjeneste. Barneministeren uttalte seg i onsdagens avis som om hun har foretatt en komparativ studie av verdens barnevernstjenester når hun blant annet hevder at norsk barnevern er best. Videre mener hun at resten av verden vil se til Norge fordi vi splitter så mange familier, og at dette er et slags pionérarbeid som kan sammenlignes med 70-tallets likestillingskamp. (aftenposten.no 2.9.2018).)

– Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern, sier barneminister Linda Hofstad Helleland (H). Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss.  (– Det er fordi Norge er et av landene som går foran når det gjelder å beskytte barn mot vold og overgrep, sier hun.)

(Anm: – Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern, sier barneminister Linda Hofstad Helleland (H). Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland synes slett ikke det er overraskende at det er debatt om norsk barnevern for tiden. – Det er fordi Norge er et av landene som går foran når det gjelder å beskytte barn mot vold og overgrep, sier hun. – Vi er et foregangsland når det kommer til respekten for barneliv, at barns rettigheter er like mye verdt som foreldrenes. Hun mener historien vil vise at Norge har rett, selv om det kommer mye kritikk fra tunge aktører både nasjonalt og internasjonalt. (aftenposten.no 29.8.2018).)

- Kjære Tim Whewell, beskyttelse av barn er midt i hjertet av norsk kultur.

(Anm: Kjære Tim Whewell, beskyttelse av barn er midt i hjertet av norsk kultur | Ben McPherson. Åpent brev til Tim Whewell, BBC. Ben McPherson er en britisk TV-produsent og skribent bosatt i Oslo. (aftenposten.no 16.8.2018).)

– Dømt psykiater slaktet stjernepsykologer. Foreldre mistet omsorgen i fem år. I 2014 underkjente psykiateren rapporten som kunne ha gitt foreldrene barna tilbake.

(Anm: Dømt psykiater slaktet stjernepsykologer. Foreldre mistet omsorgen i fem år. I 2014 underkjente psykiateren rapporten som kunne ha gitt foreldrene barna tilbake. I april i år ble han dømt for overgrepsbilder av barn. TØNSBERG (Dagbladet): Da mora kom hjem fra et styremøte, raste hele hennes verden sammen. Mannen hennes var borte. Barna var borte. Bare politiet var der og ventet på henne. Marerittet startet en fredag i september 2013 for familien fra Tønsberg. Et mareritt som de fremdeles ikke har våknet fra. Barnevernet hadde mottatt en bekymringsmelding om vold, og politiet gikk til aksjon mot familien. - Å bli kastet på glattcelle var en ydmykende og rystende opplevelse, sier mora. Først i februar 2016 ble hun frikjent for grove voldsanklager av en enstemmig lagmannsrett - grov vold hun hele tida har stilt seg uforstående til at hun skal ha utsatt sine barn for. I dag, nær fem år seinere, bor fremdeles familiens to yngste barn i fosterhjem. (dagbladet.no 19.8.2018).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Psykiater dømt for overgrepsbilder - ber om å slippe fengsel. Innrømmer straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder.

(Anm: Psykiater dømt for overgrepsbilder - ber om å slippe fengsel. Innrømmer straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder. Den kjente psykiateren med barnevernsaker som ett av sine spesialfelt, ble i april i år dømt til 22 måneders ubetinget fengsel for å ha lastet ned enorme mengder overgrepsmateriale med barn gjennom nærmere 20 år. Han innrømmet straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder. Nå ber han om 12 måneders samfunnstraff og 60 dager i fengsel - 20 måneder kortere fengselsoning enn dommen i Oslo tingrett. Dommen over anken på straffutmålingen kommer neste fredag.  I Borgarting lagmannsrett torsdag ba mannen om å slippe å sitte i fengsel i mer enn to måneder av hensyn til sine to mindreårige barn, som han er eneforsørger for. (dagbladet.no 15.11.2018).)

- Psykiater fikk redusert straff for besittelse av overgrepsmateriale. En psykiater og sakkyndig i barnevernssaker har i lagmannsretten fått redusert straffen for besittelse av store mengder overgrepsbilder og -filmer av barn.

(Anm: Psykiater fikk redusert straff for besittelse av overgrepsmateriale. En psykiater og sakkyndig i barnevernssaker har i lagmannsretten fått redusert straffen for besittelse av store mengder overgrepsbilder og -filmer av barn. Psykiateren i 50-årene ble pågrepet av politiet i januar i fjor, skriver NRK. Det ble avdekket at han over 20 år har oppbevart over 190.000 overgrepsbilder og rundt 12.000 videofilmer med en samlet spilletid på 4.000 timer. Mannen ble i Oslo tingrett i fjor dømt til fengsel i ett år og ti måneder, men han anket straffeutmålingen til Borgarting lagmannsrett. Han ba om å bli idømt samfunnsstraff eventuelt i kombinasjon med en kortere fengselsstraff, noe han begrunnet med at han er eneforsørger for to små barn. (…) Retten skriver at psykiateren medvirket til å lette politiets arbeid og at han avga en fullstendig tilståelse, og at han for dette er gitt en tilståelsesrabatt på mellom 15 og 20 prosent. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- Psykiater dømt til 22 måneders fengsel for overgrepsbilder av barn. Jobbet selv med barnevernsaker i Oslo og Akershus.

(Anm: Psykiater dømt til 22 måneders fengsel for overgrepsbilder av barn. Jobbet selv med barnevernsaker i Oslo og Akershus. (Dagbladet): Psykiateren som ble pågrepet i fjor vinter etter tips fra internasjonalt politi i Sveits, er i Oslo tingrett dømt til ubetinget fengsel i ett år og 10 måneder for nedlasting, oppbevaring og deling av enorme mengder overgrepsbilder og - video av barn. Tingretten fulgte påstanden fra aktor, politiadvokat Hilde Hermanrud Strand. (…) ville ha en fengselsstraff over to år. Retten er enig om at straff i frihet vil være i konflikt med den alminnelige rettsoppfatningen og lovens formål om å beskytte barn mot forholdene som tiltalen i denne saken beskriver. (dagbladet.no 24.4.2018).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Kommunene bes vurdere å undersøke barnevernssakene på nytt.

(Anm: Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Kommunene bes vurdere å undersøke barnevernssakene på nytt. Barne- og likestillingsdepartementet oppfordrer nå kommunene til å undersøke om dømt psykiater er benyttet som sakkyndig i barnevernssaker og om disse sakene bør vurderes på nytt. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) avslo å uttale seg om barnevernssaker der den dømte psykiateren var sakkyndig. Nå ønsker departementet hennes at Helsetilsynet skal planlegge hvordan kommunene skal følge opp sakene. (aftenposten.no 14.9.2018).)

- Mener sakene til dømt barnevernspsykiater bør sjekkes på nytt.

(Anm: Mener sakene til dømt barnevernspsykiater bør sjekkes på nytt. Lederen for barnesakkyndig kommisjon mener barnevernet bør gå gjennom sakene til en sakkyndig psykiater som er dømt for å ha lastet ned overgrepsmateriale. Norsk barnevern blir refset i den ferske BBC-dokumentaren «Norways hidden scandal». I dokumentaren intervjues norske foreldre som mener de er utsatt for ødeleggende vurderinger av den dømte barnevernspsykiateren, ifølge Aftenposten. (vg.no 10.8.2018).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Vil ikke vurdere barnevernssaker på nytt. Helsetilsynet har nå gransket 26 sakkyndigrapporter fra en psykiater som er dømt for nedlastning av overgrepsmateriale.

(Anm: Vil ikke vurdere barnevernssaker på nytt. Helsetilsynet har nå gransket 26 sakkyndigrapporter fra en psykiater som er dømt for nedlastning av overgrepsmateriale. Og det er ikke funnet grunn til å vurdere noen av barnevernssakene på nytt, skriver Aftenposten. Psykiateren ble i april i fjor dømt til 22 måneders fengsel og mistet sin autorisasjon som lege. Vedkommende vare med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine ved å skrive sakkyndigrapporter for barnevernet. (p4.no 29.7.2019).)

(Anm: Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: – Barnevernet bør se på sakene på nytt, mener kommisjonsleder. Den erfarne psykiateren var med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine. Samtidig lastet han ned store mengder overgrepsbilder. (aftenposten.no 10.8.2018).)

- Barnepsykiater tiltalt for å ha oppbevart 200 000 overgrepsbilder. Mann i 50-årene tiltalt for besittelse av store mengder overgrepsbilder av barn.

(Anm: Barnepsykiater tiltalt for å ha oppbevart 200 000 overgrepsbilder. Mann i 50-årene tiltalt for besittelse av store mengder overgrepsbilder av barn. Ifølge kanalen er mannen tiltalt for å i en tjueårsperiode ha hatt befatning det aktuelle materialet. Dette skal omfatte nesten 200 000 overgrepsbilder, samt over 12 000 videoer som enten seksualiserer barn, eller viser seksuelle overgrep. - Grovheten er etter vår oppfatning et skjerpende moment. I tillegg er det spesielt at tiltale har arbeidet som barne- og ungdomspsykiater, samtidig som det straffbare forholdet har pågått, sier politiadvokat Jens Johannes Andenæs ved Oslo politidistrikt til NRK. Kanalen har kontaktet psykiaterens forsvarer, Heidi Ysen, uten å få noen kommentar angående saken. Mannen er, etter det NRK får opplyst, fratatt sin autorisasjon som lege på ubestemt tid. VG skriver at norsk politi ble tipset av sveitsiske etterforskere angående mannen, som nå er tiltalt. De overvåket trafikk på en fildelingstjeneste der overgrepsmateriale utveksles da de oppdaget en norsk IP-adresse. (dagbladet.no 24.1.2018).)

- Barnevernets engler.

(Anm: VENNINNENE FRA BARNEVERNET DØDE: Karina vet ikke om hun lever til hun fyller 20. (…) I barnevernets omsorg ble alle tre narkomane. I dag er to av dem døde. Den tredje må stadig reddes fra nye overdoder. (dagbladet.no 12.8.2018).)

- Vold mot barn: Her er tegnene du bør se etter.

(Anm: Vold mot barn: Her er tegnene du bør se etter. Barn yngre enn seks måneder skader sjeldent seg selv. Kåre Svang er etterforskningsleder i det norske kriminalpoliti, og har i over 10 år arbeidet med de mest alvorlige voldssakene mot barn i Norge. Til TV-programmet "God Morgen Norge" forteller han om tegn man bør reagere på,og hva du bør gjøre dersom du oppdager sår eller andre skader på barnet. (kk.no 7.7.2016).)

(Anm: Dette er stedene barn IKKE skal ha blåmerker uten at alarmklokkene bør ringe. Kripos-etterforskeren forteller hva man skal se etter hvis man tror et barn blir utsatt for vold. (tv2.no 25.5.2016).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing.

(Anm: - Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met. (…) Lyng publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Children & Society om hvordan mobbing også oppstår i grupper. Hun mener det er viktig å forstå at gruppedynamikk kan spille en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever. – Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser kan trigge mobbeadferd.
(adressa.no 12.6.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: The Social Production of Bullying: Expanding the Repertoire of Approaches to Group Dynamics. Children & Society 2018 (First published: 24 May 2018).)

- Inge D. Hanssen (rettskommentator): Dommen mot Angelicas mor er viktig for barns rettssikkerhet.

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator): Dommen mot Angelicas mor er viktig for barns rettssikkerhet. Retten mener at Angelicas død kunne ha vært unngått dersom hun hadde fått behandling. (…) Barns rettssikkerhet. Premissene i dommen fra Valdres tingrett er rett og slett brutal lesning. Samtidig er det bra at sorenskriver Pål Presesæter og hans to meddommere er så klare i sine premisser. For dette handler ikke bare om Angelica og moren. Det handler om barns rettssikkerhet. Et mindreårig barn er avhengig av sine foreldre eller verger, som det påpekes i dommen. (aftenposten.no 15.5.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kan vi stole på forskning?

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

– Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse lar seg behandle. Inge D. Hanssen skriver i sin kommentar 9. juni om jenta som knivstakk, at de rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderte med at «hun lider av en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er en diagnose som er lite påvirkelig gjennom behandling.» Dette er feil.

(Anm: Øyvind Urnes, leder Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse lar seg behandle. Inge D. Hanssen skriver i sin kommentar 9. juni om jenta som knivstakk, at de rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderte med at «hun lider av en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er en diagnose som er lite påvirkelig gjennom behandling.» Dette er feil. I løpet av de seneste årene er det kommet en rekke behandlinger som har evidens for at de virker. Terapiene varer i ett til tre år, har en gjennomtenkt struktur, psykopedagogiske innslag, kriseplan og behandlingsplan, samt et klart fokus for behandling. Dette gjelder også for ungdommer. I 2016 ble det dannet en global allianse for forebygging og tidlig intervensjon av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er viktig å behandle emosjonelt ustabile trekk så tidlig som mulig, og helsepersonell bør får opplæring i evidensbaserte behandlingsmetoder. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse lar seg identifisere på samme måte som hos voksne. Vi har i Norge en oppgave med å få på plass behandling for pasienter med denne diagnosen allerede i ungdomsalderen. (aftenposten.no 13.6.2018).)

– Regjeringen foreslår å utvide foreldelsesfristen ved overgrep mot barn.  - En seier for rettssikkerheten til barna, sier justisminister Tor Mikkel Wara.

(Anm: Regjeringen foreslår å utvide foreldelsesfristen ved overgrep mot barn.  - En seier for rettssikkerheten til barna, sier justisminister Tor Mikkel Wara. Regjeringen foreslår å utvide foreldelsesfristen ved overgrep mot barn, skriver regjeringen i en pressemelding. - Med regjeringens forslag begynner foreldelsesfristen å løpe fra den dagen barnet fyller 18 år, i stedet for tidspunktet da gjerningen ble utført. Det er en seier for rettssikkerheten til barna, skriver justis-, innvandrings- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på Facebook. Kortere foreldelsesfrister i den nye straffeloven kan ha hatt uheldige konsekvenser, mener regjeringen, og sikter til at fornærmede i slike saker kan ha opplevd det som tøft å skulle fortelle om overgrepene før det har gått litt tid. De gjeldende foreldelsesfristene vil gjøre det vanskelig å avdekke slike saker før straffansvaret er foreldet, står det i pressmeldingen. - Det er viktig for å trygge rettssikkerheten til de mest sårbare i samfunnet, nemlig barna. De groveste volds- og forbrytelser er allerede unntatt foreldelsesfrist. Likevel er det andre overgrepshandlinger mot barn som har hatt kortere foreldelsesfrister, skriver Wara på Facebook. Målet med å endre foreldelsesfristen, er å sørge for at barn, som selv ikke har vært i stand til å fortelle om overgrepene mens de var små, ikke skal bli straffet av korte frister for foreldelse. (nettavisen.no 30.5.2018).)

- SFO-ansatt dømt for overgrep. Asker-mannen utnyttet grovt sin stilling da han som SFO-ansatt misbrukte en syv år gammel skolejente seksuelt, slår Borgarting lagmannsrett fast. (- Overgrepet skjedde tilbake i 2010, men jenta fortalte ikke om overgrepet som var skjedd før i 2016.)

(Anm: SFO-ansatt dømt for overgrep. Asker-mannen utnyttet grovt sin stilling da han som SFO-ansatt misbrukte en syv år gammel skolejente seksuelt, slår Borgarting lagmannsrett fast. Borgarting lagmannsrett har dømt en Asker-mann i 30-årene til ett år og ti måneders fengsel, samt 100.000 kroner i oppreisningserstatning, for seksuell omgang med en syv år gammel jente. Handlingen fant sted på skolen hvor mannen arbeidet som SFO-ansatt. (…) Overgrepet skjedde tilbake i 2010, men jenta fortalte ikke om overgrepet som var skjedd før i 2016. Da startet politiet etterforskning mot mannen, som ett år tidligere var frifunnet i Asker og Bærum tingrett for tilsvarende forhold. Les også: Jenta ble voldtatt. Mannen ble dømt. Fortsatt føler hun skyld etter overgrepet. (budstikka.no 26.7.2018).)

- Barneombudet mener justisministeren har misforstått loven. (- Forvaring er en straff vi gir for de aller mest alvorlige forbrytelsene. Jeg kan ikke se for meg at vi i Norge skal begynne å dele ut forvaring til barn tidlig i tenårene, sier fungerende barneombud.)

(Anm: Barneombudet mener justisministeren har misforstått loven. REFSES: Justisminister Tor Mikkel Wara vil forvare barn. Barneombudet tror statsråden har misforstått lovverket eller årsakene bak barnekriminalitet. Eller begge deler. - Forvaring er en straff vi gir for de aller mest alvorlige forbrytelsene. Jeg kan ikke se for meg at vi i Norge skal begynne å dele ut forvaring til barn tidlig i tenårene, sier fungerende barneombud. (dagbladet.no 3.7.2018).)

- Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. "Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker".

(Anm: Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. «Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker». (…) – Barn som har språkvansker leker mye alene, og de har vansker med å bli værende i lek med andre, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland til VG. (vg.no 4.11.2015).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenbladet.no 9.5.2015).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

(Anm: Lærerutdanning visste ikke at student var dømt for overgrep mot barn. Lærerstudenten er suspendert fra UiT i Tromsø. (vg.no 9.6.2015).)

(Anm: What every teacher needs to know about students with learning disabilities (ed.ted.com 1.7.2016).)

- Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager.

(Anm: Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager. Barnehagepedagogen varsler om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i Bærums barnehager. Hun mener problemet er blitt større etter at kommunen innførte kortere arbeidsdager. Ny bemanningsnorm er ute på høring og skal opp i Stortinget i juni (se fakta). Redd Barna har engasjert seg og barnehageansatte landet rundt har startet «Barnehageopprøret», der sterke historier publiseres i Dagsavisen under emneknaggen #uforsvarlig. De vil sikre minimumsbemanning under barnehagens åpningstid. (budstikka.no 18.5.2018).)

(Anm: Ny undersøkelse: Én av fire har ingen eller lav tillit til barnevernet. Hele 28 prosent av befolkningen svarer at de har ingen eller lav tillit til barnevernet. Det viser den største kartleggingen av nordmenns holdninger til barnevernet som er gjort. (nrk.no 27.3.2018).)

– Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (– «Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell» versus «Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling.» (– Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. )

(Anm: Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (…) Bilder: Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell versus. Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling. (…) Blomstrer blåveisen i pannen, bakhodet, på halebeinet, knær eller skinnleggen? Da er sjansene gode for at de skyldes lek. Mer mistenkelig er det når merkene sitter på baksiden av kroppen, på magen eller i større muskelgrupper som låret. – Det er jo viktig hvor blåmerket er, men så er det også veldig viktig hva barnet selv forklarer, sier Myhre. – Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. (aftenposten.no 2.1.2014).)

(Anm: Bruises: Causes, Colors, and Treatments (medicinenet.com 14.12.2017).)

- Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

(Anm: Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte. (…) – I saker som omfatter mishandling og vold mot forsvarsløse personer som for eksempel barn og eldre er det viktig med objektive og kvantifiserbare metoder, for å ta vare den informasjonen blåmerkene bærer på, sier Randeberg. (forskning.no 3.4.2011).)

- Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (- Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet.)

(Anm: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (...) Ved mistanke om fysisk mishandling er det visse fellestrekk ved blåmerkene barna har. (…) Studie (…) Bekreftet mishandling hos 69 prosent (…) Ansamlinger med blåmerker (…) Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet. (nhi.no 11.12.2013).)

- Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.

(Anm: Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson. (…) Denne foreldretvistsaken er sett gjennom øynene til en far som i likhet med mange menn opplever seg urettferdig behandlet i rettsapparatet. Han mener en sakkyndig psykolog har gitt et skjevt og usant bilde av ham som omsorgsperson, noe som har fått store konsekvenser for ham og datteren. Oslo tingrett mener enkelte barnefaglig sakkyndige holder for dårlig kvalitet. Samtidig er dommerne helt avhengige av deres vurderinger. (aftenposten.no 9.6.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Å holde fast syke barn med tvang påfører traumer. Ida (2) fikk hjelp av en spesiell mus. Og grønt kan være like skummelt.

(Anm: Å holde fast syke barn med tvang påfører traumer. Ida (2) fikk hjelp av en spesiell mus. Og grønt kan være like skummelt. (…) Rasmus er norsk helsevesens «aller største helt» Når du er liten og havner på sykehus, trenger du en pote av polyester å holde i. (…) Legene og sykepleierne med hette og munnbind. Da Ros-Marie Arvén, anestesisykepleieren på operasjonsstue 4, flyttet fra Finland til Norge i 2003 for å jobbe på Rikshospitalet, ble hun overrasket over hvor lite forberedt mange av de minste pasientene ble før operasjoner. Hun opplevde barn som var livredde allerede fra de kom inn. Å bli holdt fast med tvang, selv i beste mening, kan være traumatiserende. «Fruktansvärt», sier Ros-Marie. (dagbladet.no 25.6.2018).)

– Advokatens «nei-liste» over barnefaglig sakkyndige inneholder 13–14 navn. – Jeg kjenner til flere barnefaglig sakkyndige jeg absolutt ikke ønsker i en rettssak der jeg representerer mor eller far, sier advokat Thea Totland.

(Anm: Advokatens «nei-liste» over barnefaglig sakkyndige inneholder 13–14 navn. – Jeg kjenner til flere barnefaglig sakkyndige jeg absolutt ikke ønsker i en rettssak der jeg representerer mor eller far, sier advokat Thea Totland. – De sakkyndige jeg absolutt ikke vil ha i en sak der jeg er prosessfullmektig, er ofte veldig bombastiske, sier advokat Thea Totland. (…) Lørdag skrev Aftenposten om en far, «Lars», som opplevde at han ble skjevt og usant fremstilt av en sakkyndig i en foreldretvistsak. - Faren vil advare andre foreldre: Psykologen vurderte ham som sær og selvsentrert. Moren fikk hovedomsorgen. Både dommere ved Oslo tingrett og Norsk Psykologforening mener det finnes enkelte barnefaglig sakkyndige som ikke holder god nok kvalitet til å gjøre en tilfredsstillende jobb. Det er 80 psykologisk sakkyndige i Oslo og Akershus som står på listen som sakkyndige velges fra, 232 for landet totalt. (aftenposten.no 12.6.2018).)

– Arbeidet som utføres av enkelte barnefaglig sakkyndige holder ikke tilstrekkelig kvalitet, sier dommer Hanne Signe Nymoen ved Oslo tingrett.

(Anm: (...) «Ofte er de mest anerkjente sakkyndige psykologene opptatt. Da må man finne andre på listen.» – Vi dommere er helt avhengige av de sakkyndiges faglige vurderinger for å få belyst saken, sier leder av Barnerettsgruppen ved Oslo tingrett, tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen. – Arbeidet som utføres av enkelte barnefaglig sakkyndige holder ikke tilstrekkelig kvalitet, sier dommer Hanne Signe Nymoen ved Oslo tingrett. Oslo tingrett har over lang tid vært bekymret for om alle som står på den såkalte «sakkyndiglisten» holder god nok faglig kvalitet. De har sendt brev til Domstolsadministrasjonen og Barne- og likestillingsdepartementet om saken. – Ut over at de sakkyndige har gjennomført utdanningsprogrammet og følger kravene som er satt for fortsatt å stå på listen, skjer det ingen løpende kvalitetssikring av arbeidet som utføres, sier leder av Barnerettsgruppen ved Oslo tingrett, tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen. Listen – eller Register over sakkyndige i barne- og familiesaker – administreres og oppdateres av Norsk Psykologforening på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet. (aftenposten.no 9.6.2018).)

- Psykologene imøtegår kritikken: – De fleste barnefaglig sakkyndige gjør en god jobb. – Et ensidig, negativt fokus på barnefaglig sakkyndige kan føre til at noen vegrer seg mot å fortsette arbeidet, sier Gjermund Nysveen.

(Anm: Psykologene imøtegår kritikken: – De fleste barnefaglig sakkyndige gjør en god jobb. – Et ensidig, negativt fokus på barnefaglig sakkyndige kan føre til at noen vegrer seg mot å fortsette arbeidet, sier Gjermund Nysveen. Gjermund Nysveen, leder i FOSAP, advarer mot å stemple arbeidet sakkyndige flest gjør i foreldretvistsaker som dårlig. (…) Lørdag skrev Aftenposten om en far, «Lars», som opplevde at han ble skjevt og usant fremstilt av en sakkyndig i en foreldretvistsak. Moren fikk hovedomsorgen for barnet, noe som senere skulle vise seg å få store konsekvenser for far og datter. - Les hele saken her: Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Mor fikk hovedomsorgen. Nysveen påpeker at evalueringer som er gjort, blant annet rapporten fra Agenda Kaupang, (se faktaramme), viser at de aller fleste sakkyndige får gode tilbakemeldinger på jobben de gjør. (aftenposten.no 19.6.2018).)

- Katastrofalt med dårlige sakkyndige. (- Leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), Gjermund Nysveen, imøtegår kritikken om kvalitet og uttaler i Aftenposten 15. juni at de fleste sakkyndige gjør en god jobb.) (- Mye kan skjules bak statistikk.)

(Anm: John Michal Sørensen, leder Foreningen 2 Foreldre og Rune Harald Rækken, seniorrådgiver Foreningen 2 Foreldre. Katastrofalt med dårlige sakkyndige. Aftenposten har fokusert på sakkyndige i foreldretvister (tidligere kalt barnefordelingssaker). Leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), Gjermund Nysveen, imøtegår kritikken om kvalitet og uttaler i Aftenposten 15. juni at de fleste sakkyndige gjør en god jobb. Mye kan skjules bak statistikk. Men om barn og foreldre får sin sak vurdert av en sakkyndig som ikke gjør tilstrekkelig grundig og god jobb, kan dette få katastrofale følger for barn og foreldre. (…) Foreningen 2 Foreldre har gjentatte ganger foreslått at sakkyndigrapporter i foreldretvister skal kvalitetssikres av en sakkyndigkommisjon. Det bør også være i FOSAPS interesse å komme dårlig sakkyndigarbeid til livs. Det er i alle fall ikke i alle disse barnas interesse å oppleve at deres familierelasjoner avgjøres av en sakkyndig som ikke er tilstrekkelig grundig og kompetent når foreldrenes omsorgsevne vurderes. (aftenposten.no 19.6.2018).)

- Politiet og Kripos informerer i ny video: Politiet om vold mot barn: - Dette er varselflaggene. Politiet og Kripos vier denne uken ekstra fokus på temaet «Vold mot barn».

(Anm: Politiet og Kripos informerer i ny video: Politiet om vold mot barn: - Dette er varselflaggene. Politiet og Kripos vier denne uken ekstra fokus på temaet «Vold mot barn». Kripos ble i 2017 varslet om 36 tilfeller av grov og dødelig vold mot små barn. Dette er de mest alvorlige sakene hvor barn innlegges på sykehus over lengre tid, stor fare for varige mèn og barnedødsfall. I denne videoen informerer politiet om hvilke varselflagg du skal se etter. (nettavisen.no 6.6.2018).)

– Må det en død kropp til? «Sofia» mener hun har nok bevis på at eksmannen har mishandlet henne. Det mener ikke statsadvokaten. Nå er saken henlagt. (- Konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Ingrid Wirum, sier at det kan være flere årsaker (…) den vanligste årsaken manglende bevis eller bevisets stilling.)

(Anm: – Må det en død kropp til? «Sofia» mener hun har nok bevis på at eksmannen har mishandlet henne. Det mener ikke statsadvokaten. Nå er saken henlagt. «Sofia» viser fram bildene hun tok av seg selv i slutten av mars 2015. Blåmerkene skal ifølge henne, være et resultat av eksmannens sinne. (…) Flere anmelder Da Sofia for ett og et halvt år siden valgte å anmelde eksmannen, ble hun et tall i politiets statistikk over «mishandling i nære relasjoner», - en statistikk hvor tallet stadig øker. (…) Hva må til? For å få svar på hva som skal til for å få slike saker for retten, kontakter NRK Riksadvokaten, som er den høyeste påtalemyndighet i Norge. Konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Ingrid Wirum, sier at det kan være flere årsaker til at de anmeldte sakene ikke havner i retten, men at i saker som handler om mishandling i nære relasjoner, er den vanligste årsaken manglende bevis eller bevisets stilling. – For å ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om at de objektive og subjektive vilkårene for straff er oppfylt, og dessuten at dette kan bevises i retten. Dette innebærer at det ikke er grunnlag for tiltale dersom det er rimelig og fornuftig tvil om faktiske omstendigheter som har betydning for om straffbarhetsvilkårene er oppfylt. Det skal statsadvokaten som får saken på bordet, avgjøre. (nrk.no 12.5.2018).)

- TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (- Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade.) (- Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg.) (- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

- Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge.

(Anm: Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (…)I april sendte Politidirektoratet et brev til alle landets politidistrikt hvor de ba dem vurdere å melde på flere kvalifiserte etterforskere til videreutdanningen for å kunne avhøre barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (nrk.no 25.6.2018).)

– Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt. Norsk pasientforening og stortingspolitiker Olaug Bollestad er rystet over behandlingen av Tim Daniel og foreldrene hans. De krever endringer.

(Anm: – Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt. Norsk pasientforening og stortingspolitiker Olaug Bollestad er rystet over behandlingen av Tim Daniel og foreldrene hans. De krever endringer. Sarpsborg kommune har fått kritikk for sin behandling av lille Tim Daniel, som hadde en alvorlig muskelsykdom. Da foreldrene kom hjem fra sykehuset med sin syke baby, fikk de ikke den hjelpen de hadde krav på. – Her er det åpenbart mye som har gått galt. Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt å lese om. Det er opprørende og trist, sier Olaug Bollestad (KrF), leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun mener kampen mot systemet er utmattende og frustrerende. (nrk.no 23.6.2018).)

- Krever dødsfallet utredet. Foreldrene til lille Tim Daniel har nå for første gang fått en beklagelse fra Sarpsborg kommune. (– Kommunen beklager kun det de ble felt for i tilsynssaken hos Fylkesmannen i Østfold. Men vi ønsker å få klarhet i hva som skjedde den dagen, sier Lene Thorvaldsen, moren til Tim Daniel. – Før det vil ikke jeg få ro i sjelen, sier hun.)

(Anm: Krever dødsfallet utredet. Foreldrene til lille Tim Daniel har nå for første gang fått en beklagelse fra Sarpsborg kommune. Men foreldrene og kommunen er fortsatt uenige. NRK fortalte i forrige uke om muskelsyke Tim Daniel som døde i april 2017 – bare 16 måneder gammel. Han hadde bodd i kommunal barnebolig i 11 måneder. Foreldrene til Tim Daniel mener de ikke har fått godt nok svar på hva som skjedde den dagen han døde. – Kommunen beklager kun det de ble felt for i tilsynssaken hos Fylkesmannen i Østfold. Men vi ønsker å få klarhet i hva som skjedde den dagen, sier Lene Thorvaldsen, moren til Tim Daniel. – Før det vil ikke jeg få ro i sjelen, sier hun. Sarpsborg kommune og foreldrene er uenige om hvordan de skal tolke fylkesmannens vedtak og obduksjonsrapporten. (nrk.no 25.6.2018).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. (- Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

- Prester har ikke plikt til å melde fra om omsorgssvikt mot barn.

(Anm: Prester har ikke plikt til å melde fra om omsorgssvikt mot barn. Hamar-biskop Solveig Fiske mener kirkeloven bør endres. (dagsavisen.no 30.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vold i nære relasjoner skjer ikke bare med kvinner. Den siste kriminalitetsundersøkelsen for England og Wales anslår at 26 % av kvinnene og 15 % av mennene 16-59 år har opplevd noen form for vold i nære relasjoner fra fylte 16 år.

(Anm: Domestic violence doesn’t just happen to women. The most recent Crime Survey for England and Wales estimates that 26% of women and 15% of men age 16 to 59 have experienced some form of domestic abuse since the age of 16. If this were a disease, there would be a public outcry for something to be done to address this epidemic. (theconversation.com 26.4.2018).)

- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

(Anm: § 239. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det. (lovdata.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Akuttplasseringer i barnevernet: – Alvorlig at noen barn får tiltak som ikke er tilpasset deres behov.

(Anm: Akuttplasseringer i barnevernet: – Alvorlig at noen barn får tiltak som ikke er tilpasset deres behov. ​Et godt akutt-tilbud til det enkelte barnet forutsetter godt samarbeid mellom den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat). Barnevernet kjenner barnets behov og Bufetat tilbyr beredskapshjem og institusjonsplasser. Mangel på ledige tiltak hos Bufetat gjør at barn i noen tilfeller ikke får tiltak som er tilpasset dem. – Å måtte flytte langt hjemmefra er sjelden i samsvar med barnets behov, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 5.4.2018).)

- Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet. – Ei bestemor er ofte bedre enn et fremmed fosterhjem. Det sier leder for barnevernet i Kongsberg som reduserte akuttplasseringene med 90 prosent på tre år.

(Anm: Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet. – Ei bestemor er ofte bedre enn et fremmed fosterhjem. Det sier leder for barnevernet i Kongsberg som reduserte akuttplasseringene med 90 prosent på tre år. (…) I følge fontene.no hadde Kongsberg 20 akuttplasseringer i 2012 og 2013 og en høyere andel barn i omsorgstiltak enn sammenlignbare kommuner. NRK har nylig fortalt at fem barn akuttplasseres av barnevernet her i landet hver eneste dag. De fleste må reise av gårde til fosterhjem der de ikke kjenner de voksne. I Buskerud-kommunen Kongsberg, med sine 27.000 innbyggere, er det nå sjelden at de flytter barn til fremmede på dagen. – Jeg er ikke opptatt av tall. Men akuttplasseringene har gått drastisk ned, sier Risvoll Kvernes. (nrk.no 4.10.2018).)

- Barnevern: Man må faktisk inneha den kunnskapen man skal bruke. Hvordan i all verden kan det ha seg at en avdelingsleder på en atferdsinstitusjon ikke har opplæring i atferdsanalyse?

(Anm: Barnevern: Man må faktisk inneha den kunnskapen man skal bruke. Hvordan i all verden kan det ha seg at en avdelingsleder på en atferdsinstitusjon ikke har opplæring i atferdsanalyse? NOE SOM SKURRER: Hvem har ansvaret for at de som har lært dem opp, ikke kan faget sitt? spør denne spaltisten. Barnevernspedagogene Reidar Haug og Arnstein Søvik reflekterer litt i Dagbladet 2018-07-06 rundt kunnskapsgrunnlaget for institusjonsbarnevernet. Refleksjonene deres sier, såvidt jeg kan se, atskillig mer om hva problemet er enn de antagelig er klar over. (…) Når kompetansen på atferdsorientert behandling ikke er til stede, hvordan kan noen tro at kompetansen på traumeorientert behandling vil bli noe bedre rundt omkring i institusjonene? Jeg har skrevet ei hel bok om traumebehandling. Jeg vet at det også krever solid faglig kompetanse. (dagbladet.no 15.7.2018).)

(Anm: BARNEVERNSMILLIARDENE. I fjor kjøpte norske myndigheter barneverntjenester fra private for nærmere tre milliarder kroner. Sorter selskapene ut fra ønsket kategori. Topp 20 barnevernselskaper. (vg.no 2017).)

​(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet Dokument 3:8 (2017–2018) Overlevert Stortinget 05.04.2018. (riksrevisjonen.no 5.4.2018).)

- Helleland grillet etter Dagbladets avsløring: - Barn dør nå på ministerens vakt. Barne- og familieminister Linda Helleland får kritikk for å ikke ha kommet på banen etter Dagbladets barnevern-avsløringer.

(Anm: Helleland grillet etter Dagbladets avsløring: - Barn dør nå på ministerens vakt. Barne- og familieminister Linda Helleland får kritikk for å ikke ha kommet på banen etter Dagbladets barnevern-avsløringer. (Dagbladet): Barne- og familieminister Linda Helleland fikk i dag kritikk i Stortingets spørretime for at hun ennå ikke har kommet på banen etter Dagbladets avsløring om Karina, Hanne og Marie som ble rusavhengige og drev prostitusjon i barnevernets omsorg. - To av jentene er allerede døde, 17 og 18 år gamle. Historiene er utålelige, men dessverre ikke unike, sa Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen, som brakte temaet opp som et av dagens hovedspørsmål. Sem-Jacobsen, som sitter i Stortingets familie- og kulturkomité, påpekte at gjentatte tilsynssaker den siste tida har avslørt grov systemsvikt i barnevernet, blant annet ved at barn flyttes gjentatte ganger, introduseres for rus, utsettes for unødvendig tvang og dokumentert uforsva rlighet i tjenestene. (dagbladet.no 3.5.2018).)

- Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Derfor ble ikke skandale-forholdene fanget opp. Både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland har skrytt av Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien ungdomssenter er nå nedlagt etter at Dagbladet har avslørt tungt rusmisbruk, narkofester, anabole steroider og betydelig innleie av luksusbiler ved den statlige barnevernsinstitusjonen.

(Anm: Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Derfor ble ikke skandale-forholdene fanget opp. Både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland har skrytt av Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien ungdomssenter er nå nedlagt etter at Dagbladet har avslørt tungt rusmisbruk, narkofester, anabole steroider og betydelig innleie av luksusbiler ved den statlige barnevernsinstitusjonen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) peker på både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland i sin forklaring til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) om hvorfor direktoratet ikke har fanget opp svikten på institusjonen. Dagbladet har fått innsyn i et notat som Bufdir ga statsråden mandag denne uka, hvor direktoratet kommer med sine vurderinger av granskingsgruppas rapport. «Utgangspunktet til Bufdir er at forholdene som er kommet frem burde blitt fanget opp av alle ansvarlige nivåer på en annen måte enn det som er tilfelle i denne saken», heter det i notatet. Videre heter det at «det er flere forhold som forklarer hvorfor forholdene ikke ble fanget opp av Bufdir». 15 år gammel ble Hanne narkoman i barnevernet. Nå er hun død(dagbladet.no 2.7.2018).)

- Hanne ble sprøytenarkoman på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Mente Hannes rømninger og heroinoverdose var forsvarlig. Nå får fylkesmannen pepper. Fylkesmannen i Hordaland må tåle skarp kritikk i fersk rapport.

(Anm: Hanne ble sprøytenarkoman på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Mente Hannes rømninger og heroinoverdose var forsvarlig. Nå får fylkesmannen pepper. Fylkesmannen i Hordaland må tåle skarp kritikk i fersk rapport. Som 15-åring flyttet jenta inn på den statlige barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Dagbladet kan dokumentere at Hanne begynte å ta heroin i 2015, mens hun bodde der, og at personalet visste om at hun ruset seg tungt, også inne på institusjonen. Heroinoverdose 18. april skrev Dagbladet at Hanne rømte tre ganger fra Vestlundveien ungdomssenter den helga hun fylte 16 år.  (dagbladet.no 17.9.2018).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Heroinsprøyter, narkofest og luksusbiler. Legges ned etter knusende rapport.

(Anm: Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Heroinsprøyter, narkofest og luksusbiler. Legges ned etter knusende rapport. Ståtsråden beordrer nedleggelse av Vestlundveien ungdomssenter. Nå vil hun granske alle landets adferdsinstitusjoner etter Dagbladets avsløringer. (dagbladet.no 28.6.2018).)

(Anm: Helleland beordrer omstridt barneverns-institusjon nedlagt. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) beordrer nedleggelse av Vestlundveien ungdomssenter i Tønsberg på bakgrunn av en granskingsrapport. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Ungdom ruset seg tungt på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. 15-åring ble sprøytenarkoman på statlig barnevernsinstitusjon.

(Anm: Ungdom ruset seg tungt på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. 15-åring ble sprøytenarkoman på statlig barnevernsinstitusjon. - Man kan ikke ha sprøytenarkomane inne på en statlig barneverninstitusjon og gi dem fritt leide. Det er sinnssykt. DØDE: Hanne var så vidt fylt 18 år gammel da hun falt fra et vindu i sjuende etasje og døde. Hun var påvirket av narkotiske stoffer. BERGEN (Dagbladet): På Vestlundveien ungdomssenter i Bergen bodde to 15 år gamle jenter i 2015. Under oppholdet ruset de seg på tunge narkotiske stoffer, og ansatte visste om det. I fjor høst døde de begge. - Vestlundveien ungdomssenter er ei bule. Man kan ikke ha sprøytenarkomane inne på en statlig barneverninstitusjon og gi dem fritt leide. Det er helt sinnsykt, sier en av flere tidligere ansatte Dagbladet har snakket med. (dagbladet.no 15.4.2018).)

- Ekspertgruppe skal granske Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nekter å granske rusmisbruk, anabole steroider og luksusbiler.

(Anm: Ekspertgruppe skal granske Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nekter å granske rusmisbruk, anabole steroider og luksusbiler. Gruppa, som skal vurdere forsvarligheten på Vestlundveien ungdomssenter, vil ikke gå inn i Dagbladets avsløringer. Det kommer fram i et brev som undersøkelsesgruppas leder, spesialkonsulent Magne Kronborg fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune, har sendt til flere tidligere ansatte ved Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. (dagbladet.no 1.6.2018).)

- Det er et enormt sprik i tvangsbruken mellom Vestlundveien og sammenliknbare barnevernsinstitusjoner.

(Anm: Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien rustester aldri. Andre ungdoms­institusjoner har rustestet 440 ganger siden 2016. Det er et enormt sprik i tvangsbruken mellom Vestlundveien og sammenliknbare barnevernsinstitusjoner. (dagbladet.no 28.6.2018).)

- Ungdomssenteret Hanne (18) bodde på ber selv om å bli gransket. (- I en artikkelserie har Dagbladet dokumentert hvordan Hanne som 16-åring begynte å ta heroin mens hun bodde på barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen, og fortalt hvordan hun og to andre jenter ble narkomane og prostituerte under barnevernets omsorg.)

(Anm: Ungdomssenteret Hanne (18) bodde på ber selv om å bli gransket. Hanne Knutshaug og to andre jenter ble narkomane og prostituerte under barnevernets omsorg, ifølge Dagbladet. Bufetat anklager avisen for feilaktige påstander, og ber om tilsyn ved institusjonen Hanne bodde på. (…) I en artikkelserie har Dagbladet dokumentert hvordan Hanne som 16-åring begynte å ta heroin mens hun bodde på barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen, og fortalt hvordan hun og to andre jenter ble narkomane og prostituerte under barnevernets omsorg. Hanne vokste opp i Sokndal i Rogaland. Etter samlivsbrudd mellom foreldrene, ble jenten mer og mer utagerende. Som 15-åring kom hun under barnevernets omsorg, og flyttet til Bergen. (dagbladet.no 26.4.2018).)

- Heroinsprøyter, anabole steroider og narkofest: Disse vitnene kan felle Vestlundveien ungdomssenter. - Vi hadde ikke godtatt at en av våre ungdommer ble plassert der nå.

(Anm: Heroinsprøyter, anabole steroider og narkofest: Disse vitnene kan felle Vestlundveien ungdomssenter. - Vi hadde ikke godtatt at en av våre ungdommer ble plassert der nå. - Jeg er glad for at det blir gransking, og at plasseringene på Vestlundveien ungdomssenter skal sees nærmere på, sier barnevernleder Tove Ørsland i Dalane barneverntjeneste. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) opplyste 8. mai om at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) etablerer ei hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal vurdere om tilbudet på Vestlundveien ungdomssenter er forsvarlig, etter Dagbladets mange avsløringer om den statlige barnevernsinstitusjonen i Bergen. Nå er både sammensetningen av ekspertgruppa og mandatet de skal jobbe etter klart. (dagbladet.no 18.5.2018).)

- Her anmelder «Ole» barnevernsinstitusjonen han jobber på. (- Han har meldt fra til alle tilsynsmyndigheter om at forholdene for ungdom på Stokkekollektivet, etter hans syn, ikke er i tråd med det ungene har krav på.) (– Alt gikk galt da han kom dit, sier en mor som mistet sønnen (18) i overdose etter at han rømte for annen gang.)

(Anm: Her anmelder «Ole» barnevernsinstitusjonen han jobber på. Barnevernsinstitusjonen i Vestfold er nå under gransking av Fylkesmannen. – Alt gikk galt da han kom dit, sier en mor som mistet sønnen (18) i overdose etter at han rømte for annen gang. (…) «Ole» mener barn og unge med rus- og adferdsproblemer, som blir plassert på barnevernsinstitusjonen, ikke får den behandlingen de har krav på. «Ole» er en varsler. Han har meldt fra til alle tilsynsmyndigheter om at forholdene for ungdom på Stokkekollektivet, etter hans syn, ikke er i tråd med det ungene har krav på. Nå håper han at politiet skal etterforske hva som egentlig foregår på arbeidsplassen han aldri orker å gå tilbake til. «Vi har ikke blitt kontaktet av politiet med informasjon om at vi er anmeldt, og vet følgelig ikke hva vi er politianmeldt for», skriver institusjonen i et tilsvar til NRK. (nrk.no 16.6.2019).)

- Stanser driften på Vestlundveien etter Dagbladets avsløringer. - Ikke forsvarlig å fortsette driften på institusjonen, melder Bufetat om barnevernsinstitusjonen.

(Anm: Stanser driften på Vestlundveien etter Dagbladets avsløringer. - Ikke forsvarlig å fortsette driften på institusjonen, melder Bufetat om barnevernsinstitusjonen. (Dagbladet): Bufetat har besluttet å stanse driften på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen inntil videre. - Vi beklager dette, men det er nødvendig slik situasjonen er nå, sier regiondirektør Øistein Søvik i en pressemelding. Ifølge Bufetat innebærer det at ungdommen som bor i huset i Vestlundveien vil få et nytt tilbud i samarbeid med barnevernstjenesten. - Vi beklager overfor ungdommen, pårørende og barnevernstjenesten at dette er nødvendig, heter det i pressemelding. (dagbladet.no 9.5.2018).)

- Varslet om rus og sex på barnevernsinstitusjon: «Ungdom ligger og har samleie i besøksleiligheten, uten at noe blir gjort». «Det er kaotiske tilstander og ungdommene styrer stort sett hele institusjonen».

(Anm: Varslet om rus og sex på barnevernsinstitusjon: «Ungdom ligger og har samleie i besøksleiligheten, uten at noe blir gjort». «Det er kaotiske tilstander og ungdommene styrer stort sett hele institusjonen». Dagbladet har dokumentert at beboere er gitt anledning til å ruse seg tungt på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen, og onsdag i forrige uke ble den statlige barnevernsinstitusjonen stengt.  I dag kan Dagbladet avsløre at ansatte ved en annen statlig barnevernsinstitusjon i Bergen, Bergen ungdomssenter (BUS), for noen år tilbake varslet Bufetat vest om liknende forhold der. (dagbladet.no 15.5.2018).)

- Riksadvokaten vil endre reglene for avhør av barn – Barnehuset reagerer.

(Anm: Riksadvokaten vil endre reglene for avhør av barn – Barnehuset reagerer. Riksadvokaten ber regjeringen lempe på kravene til avhør av volds- og overgrepsutsatte barn og unge i enkelte saker. Det blir å gå bakover i tid, mener lederen for barnehuset i Bergen. – Vi ser at det fungerer å ha korte frister. Hvis en lemper på kravene der, kan det fort bli sånn at det er andre ting som vil gå foran i prioritet, og så vil det gå ut over barna, sier leder av barnehuset i Bergen, Kristin K. Fjell, til NRK. I oktober 2015 ble det innført nye regler for tilrettelagte avhør av barn og sårbare voksne i vold- og overgrepssaker. Da ble det bestemt at alle barn og voksne med for eksempel psykiske utviklingshemninger, skal avhøres ved barnehusene og det ble også bestemt korte tidsfrister for det første avhøret etter anmeldelse. I et brev til justisdepartementet skriver Riksadvokaten om status for avhørene så langt, men også om behovet for regelendringer. (nrk.no 23.3.2018).)

- Over 6000 barn ble avhørt på barnehus i fjor. Antall tilrettelagte avhør i landets barnehus har økt kraftig de siste tre årene. – Barnehusene har vært avgjørende, sier statssekretær i Justisdepartementet.

(Anm: Over 6000 barn ble avhørt på barnehus i fjor. Antall tilrettelagte avhør i landets barnehus har økt kraftig de siste tre årene. – Barnehusene har vært avgjørende, sier statssekretær i Justisdepartementet. (…) Les også: Barnehuset ble redningen for datteren (…) Justisdepartementet: – Viktig å øke kvaliteten Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justisdepartementet sier til NRK at det har blitt satset svært mye på barnehusene de siste årene. I 2015 ble det lovfestet at alle avhør av barn skal skje på Statens barnehus i Norge. (nrk.no 11.4.2018).)

- Yrkene vi er glad andre tar: Død, lidelse og ondskap - disse seks må holde jobben «hemmelig». (- Du har spesialavhøreren som snakker med barna som er utsatt for seksuelle overgrep. Eller sexologen som snakket med dem som har begått slike overgrep. Kriminalteknikeren som må se for seg dødskampene på åstedene han er på. Rettsmedisineren som skal stå og kutte i mennesker som på en brutal og noen ganger ufrivillig måte har mistet livet.)

(Anm: Yrkene vi er glad andre tar: Død, lidelse og ondskap - disse seks må holde jobben «hemmelig». Det finnes personer som velger å bruke arbeidslivet sitt på temaer vi andre helst ikke vil forholde oss til - eller snakke om. De færreste av oss har kontakt med dem. Heldigvis. For de trer inn når noe vi ikke vil skal skje, skjer. Du har spesialavhøreren som snakker med barna som er utsatt for seksuelle overgrep. Eller sexologen som snakket med dem som har begått slike overgrep. Kriminalteknikeren som må se for seg dødskampene på åstedene han er på. Rettsmedisineren som skal stå og kutte i mennesker som på en brutal og noen ganger ufrivillig måte har mistet livet. (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. (- Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser.)

(Anm: Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. | Anonyme foreldre. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. Vi har de siste månedene vært vitne til at #meeto-kampanjen har bredt seg ut på flere områder i vårt samfunn. Mange modige kvinner har stått frem med navn og bilde og fortalt om krenkende og grenseoverskridende handlinger som de er blitt utsatt for. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. (…) Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser. (aftenposten.no 24.3.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barnehageansatt ble anklaget for overgrep og satt to måneder i fengsel – nå henlegges saken.

(Anm: Barnehageansatt ble anklaget for overgrep og satt to måneder i fengsel – nå henlegges saken. Mannen i 30-årene ble pågrepet for voldtekt av et barn i barnehagen han jobbet i, og etter hvert mistenkt for straffbare handlinger mot totalt 13 fornærmede. Nå henlegger statsadvokaten saken, i strid med politiets ønske.. (nrk.no 13.9.2019).)

- Barnehageeier i Bergen anmeldt for «vold og psykisk terror» mot barn. Barnehageeieren skal over flere år ha gitt barn hardhendt fysisk behandling, og sanksjoner hvis de ikke klarte å gå på do.

(Anm: Barnehageeier i Bergen anmeldt for «vold og psykisk terror» mot barn. Barnehageeieren skal over flere år ha gitt barn hardhendt fysisk behandling, og sanksjoner hvis de ikke klarte å gå på do. Kommunen krever umiddelbar stopp i sanksjonsbruken, og foreldre kobler inn politiet. – TYDELIGE OVERGREP MOT BARN: – Det har helt tydelig vært overgrep mot barn. Jeg tror barna som har opplevd noen av de verste situasjonene, dessverre vil bære det med seg lenge, sier en tidligere foreldrekontakt i denne bergensbarnehagen, der eieren nå er politianmeldt. Foreldrene til et barn som nå er tatt ut av en privat barnehage i Bergen har gått til anmeldelse av barnehageeieren for «gjentatte tilfeller av vold og psykisk terror mot barn». Anmeldelsen ble levert til politiet i Bergen torsdag. Den kommer etter at Bergen kommune i en nylig tilsynsrapport mot barnehagen krever at sanksjonsbruk mot barna umiddelbart må opphøre. I tillegg til eieren, er flere navngitte barnehageansatte anmeldt for medvirkning til den angivelige volden og psykiske terroren. Eieren, som i ulike perioder også har fungert som styrer, avviser alle anklager. – Det har vært sagt at barn som straff har blitt tatt med opp på mitt kontor. Det er tilbakevist. Og dette med fysisk straff er tatt helt ut av det blå. Dette har ikke rot i virkeligheten, hevder eieren overfor NRK.  (nrk.no 28.6.2018).)

- 10 år med overgrep i Asker og Bærum. 116 dommer. 110 ofre. 78 domfelte fra alle samfunnslag. Det er omfanget av Budstikkas granskning av ti år med seksuelle overgrep mot mindreårige.

(Anm: 10 år med overgrep i Asker og Bærum. 116 dommer. 110 ofre. 78 domfelte fra alle samfunnslag. Det er omfanget av Budstikkas granskning av ti år med seksuelle overgrep mot mindreårige. Budstikka har gått gjennom 82 dommer fra Asker og Bærum tingrett og 34 ankesaker i Borgarting lagmannsrett fra 2008 frem til dags dato. Dommene utgjør over 1000 sider med rettsdokumenter. Dette er våre funn. (budstikka.no 7.4.2018).)

- Ekspert: Seksuelt krænkede børn lider i samme grad som torturofre. (- Fire ud af fem børn, der har været udsat for seksuelle krænkelser, udvikler posttraumatisk stress, PTSD. Det viser et studie fra Center for seksuelt misbrugte. Professor i psykotraumatologi Ask Elklit har været med til at undersøge de mange krænkede, der er med i undersøgelsen.)

(Anm: Ekspert: Seksuelt krænkede børn lider i samme grad som torturofre. Når sexkrænkelser sker på et bestemt udviklingstrin, ødelægger det børn i samme grad som folk, der bliver udsat for tortur. Fire ud af fem børn, der har været udsat for seksuelle krænkelser, udvikler posttraumatisk stress, PTSD. Det viser et studie fra Center for seksuelt misbrugte. Professor i psykotraumatologi Ask Elklit har været med til at undersøge de mange krænkede, der er med i undersøgelsen. «Sammenlignet med flygtninge og soldater er det her meget højere. Det ligger på niveau med det, vi ser hos torturofre», siger han. (…) «Det handler om forvirring omkring, hvad der foregår. Børnene bliver usikre på, hvad der er okay, og om de har ret til at sige fra. Også fordi de ofte er seksuelt uerfarne», siger Kuno Sørensen. (...) Står det til professor i psykotraumatologi Ask Elklit, bør psykiatrien blive bedre til hurtigere at spørge ind til specifikke traumer, så de berørte kan få den rigtige hjælp hurtigere. (politiken.dk 17.3.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Fengslet og forlatt – barndommens mange ansikt.

(Anm: Fengslet og forlatt – barndommens mange ansikt. Etter å ha sett NRK Brennpunkts program om psykiatriske pasienter i norske fengsler, sitter jeg igjen med en trang til å rope høyt til politikerne: «jammen, ser dere ikke sammenhengen?» (nrk.no 23.4.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold. Mobbing kan bidra til vanskeligheter senere i livet - i like stor grad som å bli utsatt for vold.

(Anm: Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold. Mobbing kan bidra til vanskeligheter senere i livet - i like stor grad som å bli utsatt for vold. Dette gjelder også barn som vokser opp i trygge familier. En nyere norsk studie viser at den vonde opplevelsen av å bli mobbet kan skape psykososiale problemer i ung voksen alder - i like stor grad som det å ha blitt utsatt for vold. Undersøkelsen Skammens rolle i forholdet mellom mobbing i barndom og psykososial tilpasning som ung voksen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ble nylig publisert i European Journal of Psychotraumatology. Forskerne tok utgangspunkt i mobbing som hadde foregått over lengre tid og som personene ikke klarte å forsvare seg mot. Undersøkelsen viser blant annet: Også barn i trygge hjem kan skades langsiktig av mobbing (aftenposten.no 30.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Mobbing gir traumesymptomer. Problemene fortsetter selv om mobbingen tar slutt. Fersk forskning viser at mobbeofre trenger støtte og hjelp i lang tid etterpå. Mange mobbeofre får alvorlige ettervirkninger. 33 prosent av de som oppga å bli mobbet hadde høy forekomst av PTSD-symptomber, viser en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse. – Dette er bemerkelsesverdig, men likevel ikke overraskende. Mobbing er definert som langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle situasjonen. – Slike opplevelser vet vi kan sette spor hos offeret, forteller atferdsforsker Thormod Idsøe ved Universitetet i Stavanger (UiS). (forskning.no 3.12.2012).)

- Kraftig økning i bekymringsmeldinger. Dårlig tannstell kan tyde på at barn er utsatt for omsorgssvikt. (- Terskelen for å melde foreldre til barnevernet er høy. Samtidig viser den nasjonale studien at kun én av fire bekymringsmeldinger sendt fra tannhelsen har ført til tiltak hos barnevernet.)

(Anm: Kraftig økning i bekymringsmeldinger. Dårlig tannstell kan tyde på at barn er utsatt for omsorgssvikt. I fjor fant tannhelsepersonell tegn til bekymring hos 872 norske barn. – Mange hull i tennene er tegn på dårlig omsorg. Samtidig kan det være andre ting som en stusser på, og da bør jo man absolutt melde, sier tannlege Maren Lillehaug Agdal. Hun har flere ganger varslet barnevernet om barn som lider. (…) – Manglende tilbakemelding fra barnevernet er et problem, da det bidrar til usikkerhet og øker terskelen for å sende bekymringsmelding. Samtidig kan det redusere barnets mulighet for å få tilrettelagt tannbehandling og tett oppfølging. Kanskje er dette et signal om at det er for lite ressurser i barnevernet, sier forsker Ingrid Vaksdal Brattabø. (…) Terskelen for å melde foreldre til barnevernet er høy. Samtidig viser den nasjonale studien at kun én av fire bekymringsmeldinger sendt fra tannhelsen har ført til tiltak hos barnevernet. (nrk.no 16.3.2018).)

(Anm: Dokumentar – «Meningen med livet»: – Jeg ønsket lenge at jeg aldri ble født. Da han var 2 år gammel ble Truls (27) grovt mishandlet av morens kjæreste. Dette er historien om livet etter. (…) – Første gang jeg tenkte på å ta livet mitt, var jeg 5 år. (nrk.no 25.2.2018).)

- Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning.

(Anm: Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning. Svært strenge tidsfrister for å ta tilrettelagte avhør av barn, fører til at den videre etterforskningen i vold- og overgrepssakene stopper opp. NRK har gjennomgått alle statsadvokatenes tilsynsrapporter om hvordan politiet jobber med saker hvor det er gjennomført tilrettelagte avhør. I fjor ble over 5800 barn og sårbare personer med funksjonsnedsettelser avhørt i såkalte tilrettelagte avhør. Siden sakene gjelder vold og seksuallovbrudd skal de sårbare avhøres en til tre uker etter anmeldelse. Men etter avhøret er tatt, blir mange saker liggende. (nrk.no 16.2.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Så i tillegg til å oppheve foreldelsesfristen for drap gjorde Stortinget det samme når det gjelder noen særlig grove overgrep mot menneskers integritet. Det gjelder seksuelle overgrep mot barn under 16 år og enkelte voldtektstilfeller. Det er riktig fortsatt å legge til grunn at det bare er spesielt alvorlige saker som skal være uten foreldelsesfrist.

(Anm: Jan Bøhler. Den døende detektiven og foreldelsesfristen. Foreldelsesfristen; når avslørte drapsmenn går fri. I den spennende svenske påske-krim’en på Nrk langfredag fikk vi en sterk illustrasjon på hvilke dilemmaer dedikerte politifolk kan stå overfor med en foreldelsesfrist på drap, som gjør at avslørte drapsmenn går fri. (…) Uløste drap på barn gjorde at vi jobbet med dette i justiskomiteen på Stortinget i 2012-13, og Stoltenberg-regjeringen sendte et forslag om å oppheve foreldelsesfristen på høring våren 2013. (…) Så i Norge etter juni 2014 ville Den døende detektiven ikke havnet i den knipen mellom lov og rettferdighet som vi ble så grepet av på TV langfredag. Etter vår opphevelse av foreldelsesfristen for drap har Kripos prisverdig nedsatt en Cold Case-gruppe. Den jobber med ca førti drapssaker som ikke er foreldet lenger. Vi har i dag forbedrede etterforskningsmetoder bl a når det gjelder bruk av DNA-spor og -profiler. Det har allerede vist seg at det kan dukke opp nye koblinger og mulighet for oppklaring av eldre saker hvis ukjente gjerningsmenn begår nye handlinger hvor det finnes DNA som matcher gamle funn. (nettavisen.no 31.3.2018).)

- Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. (– Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG.)

(Anm: Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. Den 15 år gamle jenta anmeldte en jevnaldrende gutt for voldtektsforsøk. Saken ble henlagt, men jenta fikk i stedet et forelegg på 4000 kroner for å ha røykt hasj. Jentas far reagerer sterkt på bøteleggingen, og vil klage saken inn for Spesialenheten for politisaker. – Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG. (vg.no 13.2.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Gutten ble grovt mishandlet fra fødselen. De to som hadde omsorgen for ham, går fri. (- Avgjørelsen er rettskraftig etter at Riksadvokaten ikke har anket dommen til lagmannsretten. Hva forteller det om rettssikkerheten til spedbarn; de mest forsvarsløse blant oss?)

(Anm: Gutten ble grovt mishandlet fra fødselen. De to som hadde omsorgen for ham, går fri. Riksadvokaten sier vold mot barn skal prioriteres. Men anker ikke voldsfrifinnelse. Inge D. Hanssen (rettskommentator). Den lille gutten ble født 25. september 2014. Den 8. desember samme år avdekket helsevesenet følgende skader på den lille kroppen: - Brudd i begge kraveben - Brudd i 16 ribben - Brudd i begge armer og begge lårben - Hudavskrap og misfarging i ansiktets venstre side - Blødning i øyeeplet. Riksadvokaten beordret tiltale Riksadvokaten beordret tiltale for grov familievold mot mor og stefar etter den gamle straffelovens paragraf 219. Alternativt ble de to tiltalt for at de ikke grep inn og forhindret voldshandlingene mot barnet som de begge hadde omsorg for – det man kaller passiv medvirkning. Mor og stefar har hele tiden nektet straffskyld. Nå er begge frifunnet i Lofoten tingrett. Avgjørelsen er rettskraftig etter at Riksadvokaten ikke har anket dommen til lagmannsretten. Hva forteller det om rettssikkerheten til spedbarn; de mest forsvarsløse blant oss? (aftenposten.no 17.2.2018).)

- Frifunnet for barnemishandling: – Vi har følt oss som voldspersoner.

(Anm: Frifunnet for barnemishandling: – Vi har følt oss som voldspersoner. Anette og Joachim ble dømt til fengsel for grov mishandling av sin egen sønn. Nå har lagmannsretten slått fast at dommen var feil, men sønnen bor fortsatt i fosterhjem. (…) Hadde hjertefeil Advokat Eva Frivold har fulgt samboerparet i alle de fem årene saken har pågått. Hun har hele tiden vært overbevist om at foreldrene er uskyldige, og de bestemte seg for å anke dommen. Sammen med advokatkollega Bjørn Skuggevik startet hun jobben med å finne medisinsk sakkyndige som kunne bevise at foreldrenes versjon var riktig. (nrk.no 12.7.2019).)

- Baby påført store skader. Foreldrene frifunnet. – Saken burde vært anket, mener bistandsadvokaten. (– De som er frifunnet, kan ha krav på erstatning når det gjelder varetektsfengsling og uberettiget straffeforfølgelse, noe som klart strider mot den alminnelige rettsfølelse, sier Farstad.)

(Anm: Baby påført store skader. Foreldrene frifunnet. – Saken burde vært anket, mener bistandsadvokaten. Retten mener mor, stefar eller begge foreldrene står bak skadene på sitt spedbarn, men de ble likevel frifunnet for grov vold. De vil kreve erstatning for uberettiget straffeforfølgelse. (...) – I erstatningsretten gjelder prinsippet én for én og alle for én. Det gjelder ikke i forhold til grov mishandling av et spedbarn. Politidirektøren: – De som trenger politiet mest, har sett for lite til politiet. Advokaten peker også andre problemstillinger i kjølvannet av en slik frifinnelse: omsorg for eller samvær med barnet. – De som er frifunnet, kan ha krav på erstatning når det gjelder varetektsfengsling og uberettiget straffeforfølgelse, noe som klart strider mot den alminnelige rettsfølelse, sier Farstad. (aftenposten.no 17.2.2018).)

- Forsvarer: – Denne saken har vært et mareritt for han. Mannen som var tiltalt for å ha mishandla sin seks uker gamle sønn er helt frikjent. (- Bistandsadvokat Mari Sveen, sier hun forholder seg til vurderingen til aktor, men vil vurdere å anke erstatningskravet.)

(Anm: Forsvarer: – Denne saken har vært et mareritt for han. Mannen som var tiltalt for å ha mishandla sin seks uker gamle sønn er helt frikjent. Mannen var tiltalt for å ha påført sin seks uker gamle sønn omfattende bruddskader og indre blødninger. I retten la aktor fram påstand om fire års fengsel, men den tiltalten ble frikjent av Glåmdal tingrett. Dette ble ikke anket, så nå er han en fri mann.
– Etter å ha hørt alle forklaringer, har tingretten funnet ut at vilkårene for strafferett ikke er oppfylt. Det er slik at utsiktene til å oppnå et annet resultat i lagmannsretten er avgjørende for at påtalemyndigheten skal anke. Slik vi vurderer det vil bevisene i lagmannsretten være de samme som i tingretten, sier Statsadvokat Jo Christian Jordet til NRK. Les også: Frikjent for babyvold (…) Bistandsadvokat Mari Sveen, sier hun forholder seg til vurderingen til aktor, men vil vurdere å anke erstatningskravet. (nrk.no 30.7.2018).)

- Sakkyndige: - Massive skader på spedbarn skyldes vold. KONGSVINGER (NRK): De sakkyndige ser nesten helt bort fra andre mulige forklaringer.

(Anm: Sakkyndige: - Massive skader på spedbarn skyldes vold. KONGSVINGER (NRK): De sakkyndige ser nesten helt bort fra andre mulige forklaringer. De mener massiv vold fra faren påførte hans seks uker gamle sønn livstruende skader. (…) Ifølge tiltalen hadde babyen kraniebrudd, blødninger i hjerne og øyebunn og til sammen 35 bruddskader. Mishandlingen skal ha skjedd i løpet av tidsrommet 16.- 27. mai i fjor. Faren mener at noen uhell, forhold i svangerskap, og at han var for tidlig født kan forklare skadene. Nekter for grov mishandling av baby (nrk.no 25.6.2018).)

- Fylkeslegen knallhardt ut mot Bergen kommune: – Bør beklaga overfor barna. (- Fylkeslegen i Hordaland refsar Bergen kommune for at dei ikkje tidlegare tok grep om dei store kapasitetsproblema i barnevernet.)

(Anm: Fylkeslegen knallhardt ut mot Bergen kommune: – Bør beklaga overfor barna. Kommunen svarar med at heile barnevernsleiinga er skifta ut etter at utsette barn måtte venta i månadsvis på hjelp. Fylkeslegen i Hordaland refsar Bergen kommune for at dei ikkje tidlegare tok grep om dei store kapasitetsproblema i barnevernet. – Eg er opprørt på vegner av desse barna. Arianson har vore fylkeslege i 20 år og leia tilsynet i den såkalla «Glassjentasaka» i 2016. Ho meiner mykje av det tilsyna i Bergen har avdekt, vitnar om ei ansvarsfråskriving av dei mest sårbare innbyggarane i kommunen. – Saka om «Glassjenta» var éi sak. Her har me mange saker. Me kan rett og slett ikkje ha det sånn, seier ein opprørt fylkeslege til NRK. Bakgrunn: Årelange problem i barnevernet: Mishandla barn måtte venta i månadsvis  Arianson meiner kommunen bør beklaga til dei barna som vart råka av at barnevernet ikkje hadde kapasitet til å hjelpa før etter tre månader. – Kommunen bør heilt klart seia unnskyld, fordi dei har svikta sine eigne barn, seier ein opprørt fylkeslege til NRK. (nrk.no 3.3.2018).)

- Barneombudet: Voldsutsatte barn får ikke hjelpen de trenger. I Norge har ingen et spesielt ansvar for barn som blir utsatt for vold og overgrep. (- Vil ha lovfestet rett.)

(Anm: Barneombudet: Voldsutsatte barn får ikke hjelpen de trenger. I Norge har ingen et spesielt ansvar for barn som blir utsatt for vold og overgrep. Barna trenger en lovfestet rett til hjelp, mener Barneombudet. - Det er et stort hull i helsetjenestene som skal hjelpe barn etter vold og overgrep. Det er svært alvorlig, sier barneombud Anne Lindboe til NTB. (…) Det kommer fram i rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» som tirsdag legges fram på Oslo Met storbyuniversitet. (…) - Den manglende hjelpen bryter med FNs barnekonvensjon og barns rett til helsehjelp, slår hun fast. I rapporten forteller 50 barn og unge mellom fire og 23 år som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, om sine opplevelser. Vil ha lovfestet rett Barneombudet mener myndighetene må sikre at én tjeneste har et overordnet ansvar for å kartlegge behov og følge opp barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner. (dagbladet.no 6.3.2018).)

(Anm: «Jeg tror ikke lenger at alle foreldre vil barna sine vel». Det er kanskje umulig å beskytte alle barn i Norge, men Anne Lindboe vil aldri slutte å prøve. (dagbladet.no 2.6.2018).)

- To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold.

(Anm: To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold. (…) – Jeg har alltid døra åpen når jeg skifter bleier. Det er litt dumt for barnas privatliv, men jeg gjør det for egen trygghet, forteller Grosvold. (…) LIKESTILT: Kjosjordet barnehage skal få glassvegger i forbindelse med renovering av bygget. - Når man først skal ha innsyn, noe man vil få med glassvegger, skal det være det samme for alle, uavhengig av kjønn, mener barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold (35). (…) – Vi trenger menn i barnehagene (…) Økning i overgrepssaker De siste årene har to store overgrepssaker i barnehager rystet Norge, i Bergen og Tromsø. Sakene fikk stor medieoppmerksomhet. (…) Egen plan i Oslo Også Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, er bekymret. Byråden arbeider nå med strategien "Barnehjernevernet", som skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Strategien skal også bidra til en holdningsendring både blant ansatte og foresatte for å forebygge mistenkeliggjøring. (…) Innsyn Som en følge av flere overgrepssaker er det i dag noen barnehager som har satt opp glassvegger inn til stellerom for å ha innsyn. (frifagbevegelse.no 2.3.2018).)

- Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet.

(Anm: Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet. Man lever oftest ikke ut sin seksuelle legning én gang, sier Ann-Kristin Olsen, leder for Regjeringens barnevoldsutvalg. Risiko og gjentakelsesfare for overgrepsdømte vurderes ikke godt nok før løslatelse fra fengsel. - Barneovergripere blir ikke fulgt opp godt nok under eller etter soning. - Norge mangler tiltak for å forebygge overgrep. «Så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna», konkluderte Regjeringens barnevoldsutvalg etter å ha gransket 20 saker hvor barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. (nrk.no 18.2.2018).)

- Avdekket overgrepsnettverk: Advokat, lege, politiker og kunstner pågrepet.

(Anm: Avdekket overgrepsnettverk: Advokat, lege, politiker og kunstner pågrepet. 36 menn er pågrepet for å ha deltatt i seksualiserte chatter hvor man lastet ned eller delte overgrepsmateriale mot barn. Blant dem som er avslørt i Operasjon Infinity, er en advokat, en sykehuslege, en politiker og en kunstner. (…) Frem til desember i fjor hadde OP Infinity opprettet 584 saker. De har avdekket minst 300.000 filer som seksualiserer barn eller viser seksuelle overgrep mot barn og lest minst fire millioner chattelinjer. Totalt 36 menn er pågrepet. Noen av dem er allerede domfelt, og soner. (vg.no 5.1.2019).)

- Justisministerens monstre.

(Anm: Justisministerens monstre | Tor Langbach. Overgripere har hverken horn eller geiteklover, tvert imot er de en far, en hjelpsom arbeidskamerat, en godslig onkel, en hyggelig nabo. Hvis jeg en dag, etter at alderen har tatt kontroll over mine kognitive evner, får beskjed om å gå ned i kjelleren og hente en spade, er det fint om noen minner meg på hva en spade faktisk er. Svaret «en spade er en spade» vil ikke hjelpe meg mye. Men hvis noen forklarer meg at en spade er et «manuelt graveredskap med metallblad og metallbeslått skaft», vil det gjøre leteoppgaven lettere; da slipper jeg å komme trekkende med spett og hakker. (aftenposten.no 30.1.2018).)

(Anm: Aftenposten har kartlagt 89 nordmenn som er siktet, tiltalt eller dømt for å ha delt overgrepsbilder av barn i pedofile nettverk. Over halvparten har barn. Nær halv- parten var samboer eller gift. Flertallet hadde jobb eller studerte. Flesteparten var ukjente for politiet. Ti jobbet med barn. (aftenposten.no 2.2.2018 (a-magasinet side 16-31).)

- Slik lever «skrekkhus»-barna nå: – Noen av dem har aldri sett en tannbørste før.

(Anm: Slik lever «skrekkhus»-barna nå: – Noen av dem har aldri sett en tannbørste før. Nærmere seks uker etter at politiet tok seg inn i huset til familien Turpin og pågrep foreldrene for tortur og barnemishandling, åpner de voksne barnas advokat opp om deres nye tilværelse. (vg.no 24.2.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Eksplosiv økning i anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. OSLO (VG) Den anmeldte kriminaliteten i Norge har sunket med 18 prosent på fem år. Samtidig blir langt flere seksuelle overgrep mot barn anmeldt. (…) I 2017 ble det anmeldt nærmere 8000 seksuallovbrudd. Det er en økning på nærmere 13 prosent fra året før. Ser man tilbake til 2013, har antall anmeldelser økt med hele 65,5 prosent. (vg.no 24.1.2018).)

- Eksplosiv økning i anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn.

(Anm: Eksplosiv økning i anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. OSLO (VG) Den anmeldte kriminaliteten i Norge har sunket med 18 prosent på fem år. Samtidig blir langt flere seksuelle overgrep mot barn anmeldt. (…) I 2017 ble det anmeldt nærmere 8000 seksuallovbrudd. Det er en økning på nærmere 13 prosent fra året før. Ser man tilbake til 2013, har antall anmeldelser økt med hele 65,5 prosent. (vg.no 24.1.2018).)

- Han har snakket med over 200 overgripere. Trond Ueland behandler seksualforbrytere i Bergen fengsel. Han ser flere fellestrekk, men mener det er en myte at de fleste overgripere selv har vært utsatt for overgrep.

(Anm: Han har snakket med over 200 overgripere. Trond Ueland behandler seksualforbrytere i Bergen fengsel. Han ser flere fellestrekk, men mener det er en myte at de fleste overgripere selv har vært utsatt for overgrep. (…) – De er ofte litt engstelige, unnvikende typer, som synes relasjoner til voksne kan være vanskelig. Barn ser opp til deg fordi du er voksen, og det er lettere å bli akseptert av dem. I utgangspunktet kan det være nok for denne gruppen å være med barn, for eksempel gjennom jobb eller fritidsaktiviteter. Så blir det mer fysisk, grensene er flytende for mange når det gjelder hva som er greit, sier han. Menn som voldtar voksne er ofte en annen type, ifølge fengselsbetjenten. – Da handler det oftere om kontroll, vold, problemer med å mestre sinne. (aftenposten.no 10.2.2018).)

- Unicef: Sjokkerende antall barn utsatt for angrep og vold i 2017. Blir brukt som menneskelige skjold.

(Anm: Unicef: Sjokkerende antall barn utsatt for angrep og vold i 2017. Blir brukt som menneskelige skjold. (…) – Barn utsettes for målrettede angrep og brutal vold i sine hjem, på skoler og lekeplasser, skriver nødhjelpsdirektør Manuel Fontaine i Unicef i en pressemelding. Se listen over noen av grusomhetene barn har blitt utsatt for i 2017 nederst i saken. (…) 350 millioner barn i aktive konfliktsoner I konflikter over hele verden blir barn rammet ved frontlinjene. De blir brukt som menneskelige skjold, drept, lemlestet og rekruttert til å slåss. Voldtekt, tvangsekteskap, bortføring og slaveri er blitt standard taktikk fra konfliktene i Irak, Syria og Jemen til Nigeria, Sør-Sudan og Myanmar. Norsk våpeneksport: UNICEF hardt ut mot salg til krigførende parter i Jemen. – Det har vært en forverring i en del områder de siste årene, sier forskningssjef Håvard Mokleiv Nygård ved PRIO til VG. (vg.no 30.12.2017).)

- «Mona» (46) gikk på sinnemestringskurs: – Jeg har aldri slått datteren min, men jeg har sagt tusen stygge ting til henne. Sinne og vold i hjemmet er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for.

(Anm: «Mona» (46) gikk på sinnemestringskurs: – Jeg har aldri slått datteren min, men jeg har sagt tusen stygge ting til henne. Sinne og vold i hjemmet er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for. Ni av ti mødre og fedre får aldri behandling for problemene. (…) Justisdepartementet anslår at mellom 75.000 og 150.000 familier i Norge opplever vold. Undersøkelser blant norsk ungdom viser at seks prosent har opplevd alvorlig fysisk vold som å få juling. Hele 21 prosent oppgir at de har opplevd mildere form for vold, som at foreldrene oppfører seg på en skremmende måte. (tv2.no 3.1.2018).)

- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten.

(Anm: Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten. Nå gir Høyesterett dem rett til samvær med sønnen. Bør foreldre som har påført babyen sin livstruende skader få rett til samvær med sønnen etterpå? Etter anke til Høyesterett har landets øverste dommere nylig bestemt at far og mor skal få samvær med «Jakob» en time en gang i året, under tilsyn. Dommen mot foreldrene i Borgarting lagmannsrett tirsdag har vakt reaksjoner: Retten er sikker på at mor eller far har stått for volden mot gutten, men mener at bevisene mot faren er for svake. Han ble dømt i tingretten, men ingen av foreldrene ble dømt for vold i lagmannsretten. Begge er derimot dømt til fengsel i et halvt år for å ha unnlatt å gi sønnen legehjelp og latt ham være i en hjelpeløs tilstand. - Les hele saken om «Jakob» her: Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør. (aftenposten.no 4.12.2017).)

- Ikke riktig klok?

(Anm: Ikke riktig klok? Når Høyesterett utsetter «Jakob» (3) for årlig samvær med foreldrene som mishandlet ham som baby, dobler de lidelsen. (…) Når jeg tenker på denne Høysterettsdommen, kommer ordene på kontordøra til Magne Raundalen til meg: «Hva hjelper det å være intelligent om du ikke er riktig klok?» Å bo i trygge omgivelser betyr alt for ethvert barn. (dagsavisen.no 29.1.2018).)

– Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken. (- Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det?) (- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen.)

(Anm: Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken | Dag Øystein Nordanger. Dag Øystein Nordanger Dr.psychol. og nestleder i Barnevoldsutvalget. Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det? Vårt lovverk skal beskytte oss mot skade. Kunnskapen om hva som er til skade utvikler seg. Tidligere tenkte man at barn ikke tok skade av å bli slått. I dag vet vi bedre, og lovverket er endret. Det flere forsøker å si i debatten om dommen i «Jakob-saken», er at vi i dag også vet bedre når det gjelder hvilken skade barn kan bli påført av samvær med foreldre som har vært voldelige mot dem. Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 14.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Hvem skal vi tro på? Ada Sofie Austegard generalsekretær, Stine Sofies Stiftelse. I Aftenposten, 8. januar, uttrykker professor ved Det medisinske institutt i Bergen, Knut Wester, sin bekymring for at barn adskilles fra sine foreldre ved mistanke om fysisk mishandling. (- Det hender det er riktig å la tvilen komme tiltalte til gode. I disse sakene må vi la tvilen komme barnet til gode.)

(Anm: Hvem skal vi tro på? Ada Sofie Austegard generalsekretær, Stine Sofies Stiftelse. I Aftenposten, 8. januar, uttrykker professor ved Det medisinske institutt i Bergen, Knut Wester, sin bekymring for at barn adskilles fra sine foreldre ved mistanke om fysisk mishandling. Også i den nyeste utgaven av Tidsskrift for norsk psykologiforening strides fagpersoner om hva som er en korrekt vurdering i en gitt sak der far ble anmeldt for vold mot sin 4-årige datter. De oppnevnte sakkyndige var blant annet uenig i utredninger og behandlingen som barnet fikk. (…) Det hender det er riktig å la tvilen komme tiltalte til gode. I disse sakene må vi la tvilen komme barnet til gode. (aftenposten.no 15.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

- Har advokatene gått ut av sitt gode skinn?

(Anm: Tone Strømøy, høgskolelektor, barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Har advokatene gått ut av sitt gode skinn? Gjennom Aftenposten er jeg blitt «kjent» med «Jacob- saken». Nå sist med innspill fra advokatene Torhild Holth og Mette Yvonne Larsen (Aftenposten søndag 10. desember). (aftenposten.no 14.12.2017).)

- Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015).

(Anm: Av Trine Riiber og Audgunn Syse. Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015). Høyesterett kom i (HR-2017-2015) til at det skal være ett samvær i året mellom foreldrene og gutten, til tross for at han seks uker gammel ble påført 19 ribbensbrudd av (en av) foreldrene, og tilknytningen mellom ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2018 (Volum 16) Side: 96-99.)

- Unyansert og tabloid om barns rett til samvær med foreldre i barnevernssaker.

(Anm: Unyansert og tabloid om barns rett til samvær med foreldre i barnevernssaker. Torhild Holth, advokat, morens prosessfullmektig og forsvarer i «Jakob»-saken. Mette Yvonne Larsen, advokat med barnerett som spesialfelt, møterett for Høyesterett. Høyesteretts dom i «Jakob»-saken medfører hverken dårligere rettssikkerhet eller et dårligere rettsvern for barn. (aftenposten.no 10.12.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten leter etter grove voldssaker mot barn for å anke dem.

(Anm: Riksadvokaten leter etter grove voldssaker mot barn for å anke dem. I nærmere to uker lå babyen med brukne kraveben og ribbensbrudd før den fikk legehjelp. Nå vil Riksadvokaten få fastsatt et høyere straffenivå for familievold. (…) Nå jakter Riksadvokaten på saker som gjelder grov vold mot barn, som har skjedd etter 1. oktober 2015. Målet er å kunne anke disse sakene helt til Høyesterett. – Slik kan vår øverste domstol ta stilling til hvilket straffenivå som er riktig, ut fra det vi nå vet om skadevirkningene av denne type kriminalitet, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther til Aftenposten. Riksadvokaten ber politiet ta i bruk hemmelige etterforskningsmetoder i voldtekts- og familievoldssaker. (aftenposten.no 13.12.2017).)

(Anm: Far dømt for for å ha filleristet datteren (fire uker): Fars filleristing påførte datter hjerneskader. Fikk sju år. - Åpner for betydelig strengere straffer. Legene trodde at den lille jenta skulle dø, men mot alle odds overlevde hun. (dagbladet.no 16.12.2017).)

- Jo, vi kan se på netthinnen om barnet er «filleristet».

(Anm: Kerstin Hellgren, øyelege, spesialist i barneoftalmologi og forsker, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm og Dordi Austeng, øyelege, spesialist på netthinnesykdommer og førsteamanuensis, NTNU, Trondheim. Jo, vi kan se på netthinnen om barnet er «filleristet». Kan vi vite om foreldre mishandler barna sine når vi ikke har sett handlingen med egne øyne? Et bevisstløst barn med blåmerker og beinbrudd blir brakt til sykehuset. Foreldrene hevder at barnet falt ned fra sofaen. Kan vi vite om foreldrene snakker sant? Wester og Eriksson hevder i et innlegg i Aftenposten 24. mai at vi ikke kan ha kunnskap om noe vi ikke kan se. Dette er mer enn merkelig. Ser vi ut av vinduet, kan ingen av oss se at jorden er rund. Men de fleste mener likevel å ha gode argumenter for at den ikke er flat. Hvorfor? Fordi vi stoler på vitenskapelig metodikk. På samme måte har vi gode metoder for å vurdere om foreldre har ristet barnet sitt og om skader skyldes annet enn mishandling. Vi har i et debattinnlegg 16. mai forklart hvordan vi kan skille mellom disse alternativene ved å studere blødningsmønsteret i netthinnen. Wester og Eriksson er ikke øyeleger og tar heller ikke innover seg kunnskap ervervet innen øyefaget. De hevder derimot at det er mangel på mot som gjør at øyespesialister ikke kan innrømme at det er Wester og Eriksson som har rett. Det får så være. Det viktige for oss er å kunne ta i bruk all den kunnskapen vi har for å hjelpe de mest forsvarsløse blant oss. (aftenposten.no 10.6.2019).)

- Å avdekke filleristing. (- I praksis har ingen observert risting av barn som er diagnostisert som filleristet.) (- Riktignok bygger et lite antall studier på tilståelser fremkommet i politi- og rettslige avhør lenge etterpå, og i rettssystemer som gir strafferabatt ved tilståelse. Slike tilståelser kan man ikke stole på.)

(Anm: Anders Eriksson, senior professor i rettsmedisin, Umeå Universitet, og Knut Wester, professor emeritus i nevrokirurgi, Universitetet i Bergen. Å avdekke filleristing. I Aftenposten 3. mai redegjorde vi for det svake grunnlaget for å fastslå at spebarn er filleristet bare på grunn av medisinske funn («triaden»: blod utenpå hjernen, øyenbunnsblødninger og hjerneskade). I praksis har ingen observert risting av barn som er diagnostisert som filleristet. Riktignok bygger et lite antall studier på tilståelser fremkommet i politi- og rettslige avhør lenge etterpå, og i rettssystemer som gir strafferabatt ved tilståelse. Slike tilståelser kan man ikke stole på. To øyeleger (Austeng og Hellgren) skriver i Aftenposten 16. mai: «Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn». Denne påstanden hadde sikkert vært riktig dersom de barna de undersøkte og beskrev, faktisk hadde blitt filleristet. Det kan vi ikke være sikre på. Ingen har sett risting, diagnosen er stilt på antatt ristede barn. Det er det viktigste poenget i vår kronikk: Ingen har noen gang sett noe. Så lenge de, som tror på filleristingsdiagnosens sikkerhet, er skråsikre og ser bort fra at ingen noen gang har sett ristingen, er videre diskusjon nytteløs. Vi skrev ikke kronikken for å overbevise dem som fortsatt tror på triaden – det har vi gitt opp, men for å fortelle allmennheten at filleristingsdiagnosen er dårlig fundert og et samfunnsproblem. (aftenposten.no 24.5.2019).)

- Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn. (- Det siste dette temaet trenger, er en unyansert debatt.) (- Det er sjelden vitner til slike hendelser. Men iblant tilstår voksenpersoner at de er skyldig i å ha ristet barna. Slike tilståelser har bidratt til kunnskap om hvilke hoderelaterte skader som forårsakes av risting, såkalte «abusive head trauma» (AHT).)

(Anm: Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn | Dordi Austeng, øyelege, spesialist på netthinnesykdommer og førsteamanuensis, NTNU, Trondheim - Kerstin Hellgren, øyelege, spesialist i barneoftalmologi, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm. Det siste dette temaet trenger, er en unyansert debatt. Knut Wester og Anders Eriksson skriver i Aftenposten 3. mai at diagnosen «filleristing» er en rettsskandale. De hevder blant annet at det ikke finnes tilstrekkelig årsakssammenheng mellom risting av små barn og blødninger i netthinnen. Dette er ikke riktig. Noen små barn mishandles av sine foreldre og foresatte, iblant med døden til følge. Det er sjelden vitner til slike hendelser. Men iblant tilstår voksenpersoner at de er skyldig i å ha ristet barna. Slike tilståelser har bidratt til kunnskap om hvilke hoderelaterte skader som forårsakes av risting, såkalte «abusive head trauma» (AHT). (aftenposten.no 15.5.2019).)

– Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Familier går i oppløsning. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale.

(Anm: Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Familier går i oppløsning. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale | Wester og Eriksson. Svenske og norske rettsmedisinere har totalt forskjellig syn på beviskraften. Sveriges Radio P3 har laget en rystende podkast kalt «Shaken baby-skandalen». Der forteller de om to familier som fikk livet ødelagt fordi deres spebarn ble feildiagnostisert som filleristet. Foreldre ble fengslet i årevis, barn ble fjernet fra hjemmet og plassert i fosterhjem, dels på permanent basis, og det tok mange år før dommene ble opphevet av svensk høyesterett. Det samme skjer i Norge. Vi har opplevd tilsvarende historier flere ganger etter at vi i relativt høy alder ble involvert i slike saker. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten.

(Anm: Av Vigdis Bunkholdt. Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten. Sammendrag For ett år siden holdt jeg innlegg på en jubileumskonferanse. Mitt poeng var å hakke litt på det jeg kalte «selvfølgelighetene» på fagområdet vårt. Jeg var, og er, opptatt av forståelser og påstander som tas som selvfølgelige; påstander man ikke stiller spørsmåltegn ved, men som man oppfatter som riktige og dermed retter seg etter uten at det blir stilt krav om verken teoretisk ramme, forskning eller praksiserfaringer som underbygger dem. På den motsatte kanten finnes det kunnskaper som, gjennom forskning og praksiserfaringer, er såpass overbevisende at de kanskje burde bli selvfølgeligheter, uten at de er blitt det. Tidsskriftet Norges Barnevern 04 / 2017 (Volum 94) Artikkel 5 av 8 Side: 274-288.)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. (- Jusprofessor: – Tysfjord kommune burde lagt seg flat. Kommunen bør ikke opptre som en hardkokt forretningsmann, mener professor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: ANNE-BRITT HARSEM, forfatter. Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. Skreller vi bort empatien, de ødelagte livene, sitter vi igjen med et stort samfunnsøkonomisk problem. Jeg har skrevet historien til «Liv» fra Tysfjord. Jenta som ble sviktet på det groveste av sine nærmeste, hjelpeapparatet, kommunen og til slutt rettsvesenet. En ødelagt barndom ga ingen oppreisning, ingen erstatning. Boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er ingen solskinnshistorie, men det er historien om en jente som tok steget ut av offerrollen og klarte å plassere skyld og skam der den hører hjemme. Hos de som forgrep seg på henne og de andre voksne rundt henne som sviktet. Som unnlot å gripe inn. Historien til «Liv» er dessverre ikke unik. Som forfatter har jeg tidligere skrevet om overgrep. Det har resultert i skremmende mange henvendelser fra andre ofre over hele landet. Noen eldre, andre unge. De har en ting til felles. De har en mørk hemmelighet. Les VG Helg-sakenFørst forgrep pappa seg på «Liv». Så ble hun fritt vilt i bygda. (vg.no 24.2.2019).)

- Betydningen av opphold i fosterhjem for livet som voksen – en kunnskapsoversikt.

(Anm: Av Marianne Dæhlen. Betydningen av opphold i fosterhjem for livet som voksen – en kunnskapsoversikt. Barn og unge med hjelp fra barnevernet skårer negativt på en rekke forhold som voksne. I artikkelen presenterer og vurderer jeg studier som har undersøkt betydningen av opphold i fosterhjem for livet som voksen. Gjennomgangen er begrenset til studier de siste seks–syv årene. Tidsskriftet Norges Barnevern 04 / 2017 (Volum 94) Artikkel 2 av 8 Side: 220-236.)

- 350 barn mangler fosterhjem i Norge: – Det haster å finne nye.

(Anm: 350 barn mangler fosterhjem i Norge: – Det haster å finne nye. Det er akutt behov for flere fosterhjem. Å bli fosterfar forandret livet til Asle Schau-Hvatum til det bedre. (tv2.no 15.12.2017).)

- Foreldrene til 48 av 49 barn ante ingenting om overgrepene.

(Anm: Foreldrene til 48 av 49 barn ante ingenting om overgrepene. POLITIHUSET I BERGEN (NRK): Mann (27) tiltalt i stor nettovergrepssak: Politiadvokat Cathrine Krohn ber foreldre ta mer kontroll over barns nettbruk. Etter flere års arbeid sprakk torsdag det politiet internt har kalt «Skype-saken» i media. En 27 år gammel mann fra Bergen er tiltalt for seksuelt krenkende atferd mot 49 barn fra hele Norge på internett. (nrk.no 15.12.2017).)

- Lærdommen fra den lengste studie på menneskelig utvikling.

(Anm: Lessons from the longest study on human development. For the past 70 years, scientists in Britain have been studying thousands of children through their lives to find out why some end up happy and healthy while others struggle. It's the longest-running study of human development in the world, and it's produced some of the best-studied people on the planet while changing the way we live, learn and parent. Reviewing this remarkable research, science journalist Helen Pearson shares some important findings and simple truths about life and good parenting. (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Rapport: Kvinder er oftere voldelige mod deres partner end omvendt. Mænd udfører den mest alvorlige form for vold. Men en ny undersøgelse viser, at kvinder i voldelige forhold oftere slår og sparker end omvendt.

(Anm: Rapport: Kvinder er oftere voldelige mod deres partner end omvendt. Mænd udfører den mest alvorlige form for vold. Men en ny undersøgelse viser, at kvinder i voldelige forhold oftere slår og sparker end omvendt. (…) Rapporten slår dog fast, at mænd påfører kvinder størst fysisk og psykisk skade ved udøvelsen af vold. Mai Mercado og Karen Ellemann: Ny enhed skal hjælpe både mænd og kvinder berørt af vold i familien »Rapporten er med til at nuancere billedet af voldelige parforhold. Det er vigtigt, at vi er opmærksomme på, at vold kan have mange former og mønstre, og at både kvinder og mænd kan være udsat for vold, hvis vi skal vold til livs,« lyder det fra ligestillingsminister Karen Ellemann (V). Unge kvinders fysiske aggressioner i form af lussinger og spark er mere accepteret blandt befolkningen, da det sjældent anses som vold på samme niveau, som når mænd slår, konkluderer rapporten. (jyllands-posten.dk 17.1.2018).)

- Bygger nye dører for å hindre overgrep.

(Anm: Bygger nye dører for å hindre overgrep. Etter flere overgrepssaker i Bergen har byrådet satt i gang et noe uvanlig tiltak: Alle kommunale barnehager får nå dører med vindu for å hindre overgrep. (…) Byrådet tar grep etter overgrepssaker Den omfattende og kostbare prosessen ble satt i gang etter flere overgrepssaker i Bergen kommune. (tv2.no 18.11.2017).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).

- Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester.

(Anm: Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester. Udgangsforbud for unge. Massivt samvær med forældre. Masser af fritidsaktiviteter. Og tjek på kammeraterne. Sådan blev Islands ungdom ædruelig efter 20 års indsats. Lavaøen i Nordatlanten med godt 300.000 indbyggere har på to årtier rykket sig fra at have en ungdom, der røg og drak med begge arme, til at være en nærmest asketisk nation. Under en ud af ti islandske unge på 15 og 16 år har drukket alkohol i den forløbne måned, hvilket hele tre ud af fire danske unge har gjort. Selv vores nydelige nordiske naboer ligner fordrukne sømænd sammenlignet med islændingene. En ud af fire (22 procent af de unge i Norge og 26 procent i Sverige), mere end dobbelt så mange som i Island, har drukket inden for den sidste måned. (politiken.dk 2.10.2017).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Den digitale tidsklemma. Hvordan opplever småbarnsmødre å kunne balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet?

(Anm: Den digitale tidsklemma. Hvordan opplever småbarnsmødre å kunne balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet? Introduksjon: En stor del av dagens småbarnsmødre er aktive brukere av smarttelefon i sin hverdag. Smarttelefonen er til både nytte og glede, men det knyttes også ulike utfordringer til denne nye teknologien. (…) Konklusjon: Småbarnsmødre opplevde utfordringer i forhold til å balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet. Økt kunnskap og bevisstgjøring er viktig for at mødrene skal kunne ta bevisste valg i forhold til bruk av smarttelefon i barnets våkentid. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side: 224-238) .)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

- Barnevernloven må endres. I dag har ikke barnevernet plikt til å anmelde saker hvor de mistenker at barn er utsatt for vold. Barnehus-leder mener det gir barn i ulike deler av landet forskjellig rettssikkerhet.

(Anm: - Barnevernloven må endres. I dag har ikke barnevernet plikt til å anmelde saker hvor de mistenker at barn er utsatt for vold. Barnehus-leder mener det gir barn i ulike deler av landet forskjellig rettssikkerhet. Barnerettsadvokatene Anne Hazeland Tingstad og Maria Cabrera Stråtveit mener norske barn som er utsatt for vold eller overgrep ikke har gode nok sjanser til å bli hørt eller trodd i det norske rettsvesenet, fordi politiet for ofte kobles inn først etter at barna har forklart seg for barnevernet. - I saker med sterk mistanke om vold eller overgrep må politiet kobles inn først, ikke sist, skriver de i et debattinnlegg i Dagbladet. Så godt som alle avhør av vold eller overgrepsutsatte barn skal tas i de statlige barnehusene. Astrid Pettersen, seksjonsleder ved Statens barnehus i Oslo, støtter advokatenes forslag. (dagbladet.no 25.7.2017).)

- Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (- Oslo og Bergen er dårligst.)

(Anm: Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (…) Oslo og Bergen er dårligst. Statistikken fra Politidirektoratet viser hvor mange barn per tusen barn, som blir avhørt av politiet. Og her er forskjellene påfallende. Færrest barn er inne til avhør i Oslo og Vest politidistrikt, som ligger godt under landsgjennomsnittet. Om en teller antall barneavhør per 1000 barn, topper Nordland og Finnmark. (…) Mange kunne vært reddet. – Det er klart at vi blir bekymret når vi ser at det er mange barn vi ikke finner, og som vi møter igjen først når de blir 13-14 år og gamle og begynner med kriminalitet. – Hvis vi hadde vært der i større grad når de var små, så kunne disse barna hatt et helt annet liv, sier Øystese. Det handler om menneskeskjebner og om enorme kostnader. Dårlige oppvekstvilkår koster samfunnet milliarder. Det viser flere studier. – Dette har dramatiske konsekvenser for samfunnet, både økonomisk, men aller mest for individet, den enkelte det gjelder, avslutter Øystese. (tv2.no 18.7.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet: – En tsunami av overgrepsanmeldelser. Det er en kraftig økning i antall anmeldte saker på seksuelle overgrep mot barn i Norge. – Vi har ikke kapasitet til å etterforske alle tipsene vi får inn, sier seksjonssjef i Oslo politidistrikt.

(Anm: Politiet: – En tsunami av overgrepsanmeldelser. Det er en kraftig økning i antall anmeldte saker på seksuelle overgrep mot barn i Norge. – Vi har ikke kapasitet til å etterforske alle tipsene vi får inn, sier seksjonssjef i Oslo politidistrikt. (…) Anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år har økt med 47 prosent fra 2015 til 2016. Den største økningen er i kategorien «seksuell krenkende adferd mot barn». Dette inkluderer nettovergrep der barn ofte blir tvunget til å utføre seksuelle handlinger på seg selv eller andre foran webkamera. (nrk.no 6.11.2017).)

- Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.

(Anm: Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing. – Fantastisk, sier Jeanette Ellefsen, som selv opplevde å bli mobba. (…) Allerede ei uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolen har gjort det de skal. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Mobbeombud: – Mye informasjon i et blikk og et håndtrykk. Innskjerping av lov gjør at elever og foreldre nå kan melde fra direkte til Fylkesmannen hvis de synes at mobbesaker ikke blir fulgt opp godt nok i skolen. (nrk.no 11.7.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Mobbeombudet. Hvem kan kontakte mobbeombudet? Alle som ønsker hjelp eller veiledning i en mobbesak, kan kontakte mobbeombudet. Det kan være elever eller foresatte, men også lærere, rådgivere og skoleledere. Mobbeombudet taler barnas og elevenes sak. (oslo.kommune.no).)

- 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt.

(Anm: 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt. Nesten 100 mobbesaker er anmeldt til politiet de siste fem årene. Et stort flertall av sakene blir henlagt. I 2012 og 2013 ble det anmeldt 11 mobbesaker. De tre siste årene er det anmeldt mer enn 20 mobbesaker årlig, mens det så langt i år er anmeldt ti saker. Det viser tall Aftenposten har innhentet fra de tolv politidistriktene i Norge. Oversikten viser at et betydelig flertall av sakene blir henlagt.  (nettavisen.no 26.9.2017).)

- Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten.

(Anm: Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten. En rekke kommuner må møte i retten anklaga av tidligere elever for å ikke ha gjort nok mot mobbing. Men ingen vet hvor mange. – Det er veldig alvorlig, sier Barneombudet. – For at sentrale myndigheter skal se det større bildet ved sånne rettssaker, må de samle lokal informasjon om dem, mener Glen Børge Løset Flø. Han er en av de tidligere elevene som har møtt skoleeieren i retten. Han vant mot Ulstein kommune i en dom offentliggjort i dag. Det er ikke klart om kommunen anker saken. (…) Slik Ulstein kommune i dag ble dømt til å betale 1,3 millioner kroner til tidligere elev Glen Børge Løset Flø. (nrk.no 4.10.2017).)

- Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket.

(Anm: Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket. Brennpunkts dokumentar om mobbing viser dette. NRK Brennpunkt fortalte nylig om Mia som opplevde mobbingen som så vond at hun tok livet sitt. Og vi fikk se et modig intervju med Arnar som flyttet helt fra Karasjok til Arendal for å komme unna mobberne. Mobbing er farlig og svært skadelig. Rettssaker og forskning viser at mobbing kan ha negativ virkning på elevenes læringsutbytte og trivsel, fullføring av videregående opplæring og kan skade deres psykiske og fysiske helse. I ytterste konsekvens kan det føre til at barn tar selvmord. I august kom en ny mobbelov som gir elevene bedre rettigheter og skolene tydeligere plikter for å forhindre mobbing. (nrk.no 25.9.2017).)

- Mobbing skader barnas mentale helse, men hvor lenge?

(Anm: Mobbing skader barnas mentale helse, men hvor lenge? Bullying harms children's mental health, but for how long? (…) Between 1 in 3 and 1 in 4 students report having been bullied in a school environment in the United States. Being the victim of bullying can have very serious consequences for a child's well-being and mental health, so understanding how this type of harassment affects children, as well as how lasting the effects are, is important in order to determine what kinds of interventions are necessary. A team of researchers from various academic institutions in the United Kingdom - led by Dr. Jean-Baptiste Pingault, from University College London - set out to answer these two questions by analyzing data collected from a large cohort of twin children. The researchers' findings were published earlier this week in JAMA Psychiatry. (medicalnewstoday.com 8.10.2017).)

- Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt.

(Anm: - Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt. (…) Fylkesmannen kritiserte barnevernstjenesten. Barnevernet burde virkelig ha gjort noe, men det føltes som om de ikke trodde på oss, mener guttene. (nrk.no 27.8.2013).)

- TV 2 skrev at 60 000 barn blir slått av foreldrene. Det er faktisk ikke sikkert. (- I Norge har vi ikke pålitelige tall på omfang av vold mot barn.)

(Anm: TV 2 skrev at 60 000 barn blir slått av foreldrene. Det er faktisk ikke sikkert. Faktasjekk «60 000 barn blir slått av foreldrene» Røde Kors, TV 2, 1. oktober 2017 Dette er faktisk ikke sikkert. (…) Konklusjon Norges Røde Kors har regnet ut at 60 000 norske barn utsettes for grov fysisk vold i hjemmet. Påstanden ble uten forbehold videreformidlet av TV 2. Røde Kors baserer seg på en undersøkelse utført av NOVA. Den viser at 6 prosent av 18-19-åringene i et avgangskull på videregående oppgir å ha blitt utsatt for grov vold av minst én forelder. Ved å ta 6 prosent av alle barn mellom 0 og 18 år i Norge, har Røde Kors kommet fram til at dette gjelder for 60 000 barn. Forskerne bak NOVA-undersøkelsen går ikke god for regnestykket. 18-19-åringer har for det første hatt lenger tid til å «samle opp» erfaringer med vold enn yngre barn. I tillegg vet ikke forskerne om ungdommene som sa de hadde opplevd grov vold, hadde blitt utsatt for det bare én gang eller om de opplevde det jevnlig.  Røde Kors og TV 2 har ikke dekning i NOVA-rapporten for å si at 60 000 barn «blir slått av foreldrene». I Norge har vi ikke pålitelige tall på omfang av vold mot barn. (sol.no 5.10.2017).)

- Barnevoldsutvalget: – Et svik mot barna. Det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget mener mange saker hvor barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, kunne ha vært forhindret. – Disse barna er blitt sviktet av det offentlige, sier utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.

(Anm: Barnevoldsutvalget: – Et svik mot barna. Det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget mener mange saker hvor barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, kunne ha vært forhindret. – Disse barna er blitt sviktet av det offentlige, sier utvalgsleder Ann-Kristin Olsen. SJOKKERT: Ann-Kristin Olsen, som har ledet Barnevoldsutvalget, sier funnene tegner et dystert bilde av barn som har fått livene sine ødelagt av grov vold og overgrep, fordi det offentlige sviktet og ikke oppdaget faresignalene. – Vi har avdekket en massiv systemsvikt. Men systemsvikt er ikke alene et dekkende ord, for det vi så i sakene, har vært et svik mot barna, sier Ann-Kristin Olsen til NRK. Utvalget har ifølge Olsen gjort en rekke funn i de til sammen 20 sakene de har gransket, saker hvor det foreligger domfellelse for overgrep, grov vold eller alvorlig omsorgssvikt: (…) (nrk.no 22.6.2017).)

(Anm: Barnevoldsutvalget: Vil ha meldeplikt for barneovergripere og nye pålegg til barnevernet. – Et svik mot barna. Slik beskriver leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen, de grove sakene om vold, overgrep og mishandling utvalget har gjennomgått. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Barnvoldutvalget med sjokkfunn. En massiv systemsvikt bidro til grov vold og overgrep mot barn.

(Anm: Barnvoldutvalget med sjokkfunn. En massiv systemsvikt bidro til grov vold og overgrep mot barn. Dagbladet mener: Utvalget skal ha ros for å ha kommet med klar tale og radikale forslag. SVIK MOT BARNA: Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen overleverte denne uka NOU-rapport om tiltak mot barnevold. Det er sterk lesning. Grov vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn har fått pågå i lengre tid som følge av en massiv systemsvikt. Dette er den brutale konklusjonen til det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget. Utvalgets leder, Ann-Kristin Olsen, kaller det et svik mot barna. Det er riktig å bruke så sterke ord. Det offentlige har et særlig ansvar for å beskytte barn mot voksnes overgrep, enten det skjer i familien eller på andre arenaer. Utvalgets funn viser at systemsvikten har fått fatale konsekvenser. (dagbladet.no 24.6.2017).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet: Offentlig omsorgssvikt må stoppes. Vi lukker øynene når vi får kunnskap om overgrep mot barn, samtidig som mange blir fratatt foreldre og nettverk på grunn av manglende kompetanse.

(Anm: Einar Columbus Salvesen, Klinisk psykolog og talsmann for Kompetansenettverk for kvalitet i Barnevern (KIB), og Kari Killén, Dr. philos, forsker emeritus NOVA og styremedlem i KIB. Barnevernet: Offentlig omsorgssvikt må stoppes. Vi lukker øynene når vi får kunnskap om overgrep mot barn, samtidig som mange blir fratatt foreldre og nettverk på grunn av manglende kompetanse. BARNEVERN: Vi kan ikke basere vårt barnevern på synser og troer, positive og negative fordommer eller manglende kompetanse som blir til maktmisbruk, skriver artikkelforfatterne. (…) Barnevoldsutvalgets rapport er smertefull lesning. Men for mange av oss som i mange år har arbeidet med å få satt omsorgssvikt og overgrep på dagsordenen, gir det et håp om at vi nå vil foreta et barneløft. (dagbladet.no 17.7.2017).)

- 110 barn og unge i Norge bor alene og må passes på av én eller flere voksne. - Må være siste løsning, sier bekymret barneombud. De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende, og isoleres fra andre barn i såkalte enetiltak med kontinuerlig tilsyn.

(Anm: 110 barn og unge i Norge bor alene og må passes på av én eller flere voksne. - Må være siste løsning, sier bekymret barneombud. De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende, og isoleres fra andre barn i såkalte enetiltak med kontinuerlig tilsyn. Norske kommuner vil ha flere i slike tiltak. (…) Dette er tiltak rettet mot barn og ungdom med særlig store sosiale utfordringer som ikke kan bo i fosterhjem eller på institusjoner med andre barn. I stedet bor de alene med tett oppfølging av en eller flere voksne døgnet rundt. (…) Det vil alltid være behov for minst én og ofte flere voksne på jobb døgnet rundt. Derfor kan de dyreste enetiltakene koste mer enn 25.000 kroner pr. døgn, opplyser assisterende direktør i Bufdir, Kjetil A. Ostling. Penger å tjene: Syv private aktører tjente 550 millioner på barnevern– Ingen optimal løsning Barneombud Anne Lindboe er bekymret for bruken av enetiltak. – Det kan være nødvendig enkelte ganger, men det må være siste utvei. Enetiltak er ingen optimal løsning, sier hun. (aftenposten.no 8.10.2017).)

– Skolen var drømmearbeidsplass for pedofil lærer.  (– Foreldrene reagerer kraftig. – Det er helt forferdelig. Vi ble sett på som en fiende, sier en fortvilet foresatt i foreldregruppa. Foreldrene sier at skoleledelsen har mottatt bekymringsmeldinger om lærerens oppførsel gjentatte ganger fra 2010 fram til 2016.)

(Anm: – Skolen var drømmearbeidsplass for pedofil lærer. Foreldre mener de sa ifra til skoleledelsen om lærerens oppførsel i halvannet år uten å bli hørt. Nå vurderer de å saksøke kommunen. (…(…) En lærer ved skolen er dømt for å ha forgrepet seg på sin stedatter og andre jenter i nærmere sju år. Fylkesmannen i Vestfold har nylig konkludert med at skolen han jobbet på i Sandefjord kommune, har brutt opplæringsloven på flere punkter. (…) Foreldrene reagerer kraftig. – Det er helt forferdelig. Vi ble sett på som en fiende, sier en fortvilet foresatt i foreldregruppa. Foreldrene sier at skoleledelsen har mottatt bekymringsmeldinger om lærerens oppførsel gjentatte ganger fra 2010 fram til 2016. – Funnene i tilsynsrapporten er veldig alvorlig. Vi tenker at dette er en mistillitserklæring overfor foreldrene fra hele den kommunale ledelsen og skoleledelsen. Det viser inkompetanse, sier vedkommende. Hun mener skolen har vært en drømmearbeidsplass for en pedofil lærer fordi skolen, ifølge henne, ikke har hatt internkontroll og rutiner for å ivareta elevene. (nrk.no 30.6.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Ansatt i barnevernet – selger privat barnevern på si. (- Det betyr at enkeltpersoner kan sitte på begge sider av bordet når kontrakter skal inngås og offentlige penger fordeles. «Dette viser en praksis der det veldig fort kan oppstå problemer» - Jusprofessor og offentlighetsekspert ved Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: Ansatt i barnevernet – selger privat barnevern på si. Flere titalls personer selger private barnevernstjenester – samtidig som de er ansatt i det offentlige barnevernet. Det viser en granskning VG har gjort. Det siste året har VG gjennom en rekke artikler beskrevet hvordan privat barnevern har utviklet seg til å bli en sværtlønnsom bransje, der også offentlig ansatte kan ende opp i dobbeltroller. I dag kan VG avsløre at minst 59 barnevernsansatte de siste fem årene har solgt eller selger ulike private barnevernstjenester, samtidig som de jobber eller har jobbet for det offentlige barnevernet. Det betyr at enkeltpersoner kan sitte på begge sider av bordet når kontrakter skal inngås og offentlige penger fordeles. «Dette viser en praksis der det veldig fort kan oppstå problemer» - Jusprofessor og offentlighetsekspert ved Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt. (vg.no 15.1.2018).)

(Anm: Bufdir etter gjennomgang: Ansatte har brutt regelverket. Bufdir har kartlagt samtlige ansatte i egen etat og funnet to ansatte som har begått regelbrudd. – Cowboyer som tror de kan operere fritt, sier minister Helleland om barnevernsansatte med dobbeltroller. Bufdir-direktør, Mari Trommald, har forklart seg for barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H), etter at sistnevnte kalte henne inn på teppet i forrige uke. Redegjørelsen kommer etter at VG tidligere denne måneden avslørte at flere titalls personer selger private barnevernstjenester – samtidig som de er ansatt i det offentlige barnevernet. Gjennomgang avslører at det er oppdaget lovbrudd blant etatens egne ansatte. (vg.no 1.2.2018).)

(Anm: Den nye barneministeren om dobbeltroller i barnevernet: – Fullstendig uakseptabelt. Etter noen dager i sin nye ministerpost kaller barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland Bufdir-direktøren inn til møte om dobbeltroller i barnevernet. For en uke siden avslørte VG at flere titalls personer selger private barnevernstjenester – samtidig som de er ansatt i det offentlige barnevernet. Dette får den nye barne- og likestillingsministeren til å reagere kraftig. – Allerede på min første dag i denne stolen kalte jeg direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) inn til et møte, sier Linda Hofstad Helleland. (vg.no 22.1.2018).)

- Solveig Horne krever full opprydning etter VG-avsløring.  (- Nå forventer hun at både Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og kommunene tar en grundig gjennomgang, for å sikre at dette ikke skjer.)

(Anm: Solveig Horne krever full opprydning etter VG-avsløring. Etter helgens VG-avsløring krever barne- og likestillingsministeren en forklaring fra direktoratet på hva de har gjort for å for å sikre at ingen barnevernsansatte har dobbeltroller. Søndag avslørte VG at minst 59 ansatte i barnevernet selger, eller har solgt, privat barnevern på si. 21 av dem opplyser at de selger tjenester til den samme kommunen eller område de jobber i.  (…) Nå forventer hun at både Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og kommunene tar en grundig gjennomgang, for å sikre at dette ikke skjer. (vg.no 16.1.2018).)

- Dyrevernnemnda grep inn og tok hunden ut av huset. Men barna ble igjen.

(Anm: Jenta som tapte barndommen. Mona vokste opp i et hjem med vold og mishandling. Dyrevernnemnda grep inn og tok hunden ut av huset. Men barna ble igjen. Nå får ikke Mona erstatning. Hun straffes fordi hun har klart seg for bra. (…) Telefonen ringer igjen. Det er et av søsknene til Mona. 1,3 millioner kroner i erstatning får han. De er vokst opp i samme hjem. Historiene deres er ganske like. Dette er en historie om grov omsorgssvikt, vold, flere hjelpeløse barn og et lovverk som straffer de sterke. For Mona hjalp det ikke fortelle sin historie i avisa. (nrk.no 3.7.2017).)

(Anm: Ordføreren legger seg flat: – Unnskyld, Mona. Barnevernet erkjenner at de burde reddet Mona Anita Espedal ut av det voldelige hjemmet mye tidligere, men gir henne ikke erstatning. Nå vil politikerne rydde opp. – Det er veldig trist at Mona har hatt en slik barndom, at samfunnet ikke har gjort det rette, sier ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes kommune. Han har lest om jenta som tapte barndommen. Fra hun var fire år til hun var ti gikk Mona fra voksen til voksen for å be om hjelp. Hun fortalte om volden og mishandlingen hun opplevde hjemme. Lærere, barnehageansatte, naboer og andre ga beskjed til barnevernet, men det tok likevel nesten sju år før de virkelig grep inn og overtok omsorgen for Mona og søsknene hennes. (nrk.no 17.7.2017).)

(Anm: Mona må gjennom enda en ny sakkyndig vurdering. En tredje psykolog skal på oppdrag fra Sandnes kommune vurdere om Mona Anita Espedal har varige mén etter en oppvekst preget av vold og tortur. (nrk.no 2.4.2019).)

- Ungdommer behandlet for «motgangs»-relaterte skader (definert som selvpåført eller relatert til substansbruk / alkohol eller vold) har økt risiko for død.

(Anm: Ungdommer behandlet for «motgangs»-relaterte skader (definert som selvpåført eller relatert til substansbruk / alkohol eller vold) har økt risiko for død. Adolescents Treated for Adversity-Related Injuries Are at Increased Risk for Death. Alain Joffe, MD, MPH, FAAP reviewing Herbert A et al. Lancet 2017 May 25.  Ten-year mortality risks from various causes are consistently higher in adolescents presenting with injuries from self-harm, drugs or alcohol, or violence versus accidents. (NEJM 2017 (June 7, 2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Så sønnen bli mishandlet av en sykepleier på direkten. (- Direktesendte overvåkningsbilder fra hjemmet hennes viste blant annet at sykepleier slo sønnen med en sammenrullet avis.)

(Anm: Så sønnen bli mishandlet av en sykepleier på direkten. NB! STERKE BILDER: En mor fra California, USA, ble sjokkert vitne til at sønnen ble mishandlet av kvinnen som skulle passe på ham. Direktesendte overvåkningsbilder fra hjemmet hennes viste blant annet at sykepleier slo sønnen med en sammenrullet avis. (dagbladet.no 25.6.2017).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

(Anm: Omsorgssvikt endrer barns hjerne. – Stressbelastning påvirker hjernens utvikling og traumer tidlig i livet kan forstyrre den normale utviklingen, sier barnepsykolog. (…) Jeg har sett på effekten omsorgssvikt har for stress tidlig i livet og på barnas kognitive og emosjonelle utvikling, sier Else-Marie Augusti, postdoktor ved enheten for kognitiv utviklingspsykologi ved Universitet i Oslo. Hun refererer til forskning som viser at kortisol påvirker hjernens utvikling. – Hjernens størrelse og struktur endres av omsorgssvikt. Barn som utsettes for dette sliter med regulering av følelser, opplyser hun. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Over 60.000 barn har opplevd grov vold fra foreldre. Nå vil KrF vil kreve sertifisering av alle voksne som jobber med barn og unge. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

(Anm: Politiet: Ungdom pådrar seg narkotikaproblemer i russetiden. Politiet i Bergen har i forkant av russetiden mottatt en rekke bekymringsmeldinger om ungdom som introduseres for narkotika fra narkotikaselgere. (nettavisen.no 16.5.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: – Vi må huske Christoffer-saken. – Akuttplasseringer er dramatiske for barnet, men kan redde liv, sier lederen for barnevernpedagogene i Akademikerforbundet. I Dagsavisen torsdag slo tre psykologer alarm om barnevernets bruk av akuttvedtak. Antallet akuttvedtak har økt med 60 prosent på åtte år, og psykologene advarte om at slik inngripen kan gi barna traumer. (dagsavisen.no 22.8.2016).)

(Anm: BARNEMINISTEREN OM OVERGREPSRAPPORT: – Vi må tørre å tro at det er voksne som gjør slike ting med barna. Statsråd Solveig Horne er svært bekymret for at overgrep ofte pågår i mange år før informasjonen når politiet. Det berører meg, både som politiker og ikke minst som mor, å få denne informasjonen her, sa statsråd Solveig Horne (Frp) til de Kripos-ansatte som mandag ettermiddag presenterte en ny rapport om overgrep mot barn. Kripos har studert 107 dommer som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Dommene gjelder totalt 132 fornærmede barn, og over 60 % har opplevd alvorlige overgrep, som innebærer penetrering. (nettavisen.no 29.8.2016).)

(Anm: Child Trends 5. 5 Things to Know About Early Childhood Home Visiting. Opioid abuse has increased significantly over the last 20 years. Both the amount of prescription opioids sold and the number of people who died due to a prescription opioid overdose have nearly quadrupled in the United States since 1999. In 2015, more than 2.5 million people abused or were dependent on opioids (including prescription opioids and heroin). Thirty-three thousand people died from an overdose from opioids that year, accounting for 63 percent of all drug overdose deaths. (childtrends.org 24.10.2016).)

- Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.

(Anm: Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing. – Fantastisk, sier Jeanette Ellefsen, som selv opplevde å bli mobba. (…) Allerede ei uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolen har gjort det de skal. (nrk.no 10.7.2017).)

- Ny undersøkelse: Én av fire hørselshemmede mobbet i skolen.

(Anm: Ny undersøkelse: Én av fire hørselshemmede mobbet i skolen. Hver fjerde hørselshemmede sier de opplevde å bli mobbet flere ganger månedlig. Mange opplevde også at skolen visste om mobbingen uten at det hjalp. (…) – Jeg synes det er utrolig trist at så mange hørselshemmede opplever å bli mobbet på skolen. Mobbingen fører bare til at flere vil skjule at de er hørselshemmet og at de mister selvtilliten sin, sier Findal Andersen til VG. (vg.no 30.5.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: BLE REDDET AV BARNEVERNET: Som ettåring ble Marius funnet sulten og forlatt i sprinkelsenga: – Det var avgjørende at de kom. Marius N. Karlstrøm (35) er redd hatytringene mot barnevernet i sosiale medier vil føre til færre nyansatte. (…) Kronikken til Marius ble først publisert i Dagbladet. (tv2.no 11.4.2017).)

(Anm: Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging. I mange av sakene kan domfelte seksualforbrytere kobles til andre saker. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Ada Sofie Austegard, generalsekretær Stine Sofies Stiftelse. Kristin Stokke, daglig leder Stine Sofie Senteret. Vi er ikke overrasket. Det er velkjent at vold og overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem. (nrk.no 22.11.2016).)

(Anm: Politikerne står feigt i skyggen når barnevernet er skyteskive | Mimmi Kvisvik og Elisabeth Gording Stang. Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO). Elisabeth Gording Stang, professor i rettsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus. (aftenposten.no 21.3.2017).)

(Anm: Det er en myte at overgrepsdømte har høy risiko for nye overgrep | Pål Grøndahl, rettspsykolog og forsker. Jeg kan ikke se poenget med å gi personer med mildere former av overgrep forvaring, særlig når ni av ti statistisk sett ikke forgriper seg på ny. I Aftenposten 24. november ble grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, intervjuet i forbindelse med Dark Room-saken. Saken har både overrasket og satt sinnene i kok. (aftenposten.no 28.11.2016).)

(Anm: Anne Robberstad, professor dr. juris, Universitetet i Oslo. Lav risiko for nye overgrep? På en nedlatende måte belærer psykolog Pål Grøndahl Ada Sofie Austegard om at tilbakefallet blant seksualforbrytere er meget lavt. (…) Blir en sak anmeldt, er det mest sannsynlig at den blir henlagt. Spørsmålet om gjentagelse er metodisk vanskelig å måle, det burde mane til stor forsiktighet. Rutinemessig tar Grøndahl forbehold om mørketall, men slår samtidig bombastisk fast at bare 10 prosent forgriper seg på ny. Viljen til å uttale seg synes her ikke å stå i forhold til kunnskapene. (aftenposten.no 1.12.2016).)

(Anm: Rekordmange anmeldelser: Tidenes klappjakt på norske barneovergripere (tv2.no 29.8.2016).)

(Anm: Tør ikke varsle av frykt for gjengjeldelse. Styring. Fire av ti kommunalt ansatte tør ikke varsle om kritikkverdige forhold de har sett på arbeidsplassen. Det viser en ny Fafo-rapport. I rapporten «Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner», oppgir 2 av 10 kommunalt ansatte at de har sett eller erfart kritikkverdige forhold på arbeidsplassen det siste året. Av disse valgte bare 6 av 10 å varsle. Blant dem som lot være, er de viktigste grunnene at de frykter ubehageligheter eller har sett at det å melde ifra medfører store personlige belastninger for den enkelte. Noen oppga også at andre varslet i samme sak.  (kommunal-rapport.no 13.3.2017).)

(Anm: Fortalte om mishandling hjemme – barnehagen gjorde ingenting. I flere år fortalte tre søsken barnehagepersonalet i Bergen om hvordan de ble slått og lugget hjemme. Først etter tre år gikk styreren videre med saken. Det første notatet om hva barna hadde fortalt om vold i hjemmet ble levert til barnehagestyreren i mars 2013. Styreren valgte å ikke melde fra om saken, skriver Bergensavisen. (nrk.no 12.4.2017).)

(Anm: Ikke så god kvalitet i norske barnehager som vi tror. Norske barnehager er dårlige til å pirre barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Økt fokus på læring og kutt i estetiske fag er årsaken, mener forskere. Det forteller Leif Hernes og Ellen Os, som sammen leder prosjektet Blikk for barn ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet er ikke ferdig før om et drøyt år, men allerede nå begynner forskerne å se noen klare tendenser. (forskning.no 18.7.2016).)

(Anm: – Overgrep er et folkehelseproblem. – Når vi ser på konsekvensene av overgrep mot barn, er det rart det ikke satses mer på forebygging, sier barneombud Anne Lindboe. (…) – Barn som utsettes for eller utsetter andre barn for overgrep har det ikke bra. Og det er en folkehelsemessig utfordring i det hele, på lik linje med fedme, hiv og alle de andre store problemene. Når vi ser på konsekvensen av overgrep, både psykisk, fysisk og samfunnsøkonomisk, er det rart det ikke satses mer på forebygging, sier Lindboe. Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon koster nemlig vold og overgrep mot barn samfunnet mellom én og to prosent av Bruttonasjonalprodukt. (dagsavisen.no 11.5.2017).)

– Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».)

Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt
nrk.no 7.3.2017
Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

I en fersk rapport feller Helsetilsynet en knusende dom over barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger:

I 49 av de 57 barnevernstjenestene som ble undersøkt av fylkesmennene, ble det funnet svikt i betydningen lovbrudd og /eller forbedringsområder.
I 97 av de 114 barnevernstjenestene der ansatte vurderte eget arbeid konkluderte de med svikt.
Helsetilsynets gjennomgang baserer seg på Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra 57 barnevernstjenester i tillegg til egenvurderinger fra 114 barnevernstjenester.

– Kommunene svikter
Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar:

«Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».

– I dette tilsynet har vi sett at for mange kommuner svikter når det gjelder å gripe inn i tide, og med rett kompetanse, for å forhindre at barn må leve med grov omsorgssvikt, sier Helsetilsynets assisterende direktør Jo Kittelsen til NRK. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet. (- Helsetilsynet er kritisk til barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger. Barn får ikke den hjelpen de har krav på, konkluderer de. (dagsavisen.no 7.3.2017).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket. (…) A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold. (…) Les historien: Hva skjedde med Jakob? (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: Psykolog: Pedofile legitimiterer egne lyster når de er flere sammen. Overgripere kan legitimere overgrep mot barn ved at flere gjør det samme, sier psykolog Pål Grøndahl. Søndag kom det frem at 51 menn er involvert i et omfattende overgrepsnettverk. (aftenposten.no 20.11.2016).)

(Anm: OVERGREPSTURISMEN: Bruker tegnefilm for å advare barn mot overgrepsturister. (…) Den siste tiden har TV 2 satt fokus på overgrepsdømte nordmenn som drar ut av Norge, til land som Kripos betegner som risikoland, med enkel tilgang på fattige barn. I løpet av ett år reiser trolig flere hundre nordmenn, som er tidligere straffedømte for overgrep mot barn, ut av Norge. (tv2.no 8.5.2017).)

- Kronikk: Omsorg for barn bør behandles i egne domstoler. (- Fagfolk mener at det er høy kvalitet og gode avgjørelser i fylkesnemndene, mens folk flest ikke har samme tillit til dem som til domstolene. Dette gjelder særlig de som har erfaring med dem og er blitt fratatt omsorgen for sitt barn, og det gjelder i de fleste sakene.)

Kronikk: Omsorg for barn bør behandles i egne domstoler
Hans Petter Graver, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 9.3.2017
Innstillingen er levert. Dette foreslås: Særlig utpekte tingretter, dommere med spesialopplæring om barn og nedleggelse av fylkesnemndene som behandler barnevernssaker.

Avgjørelsene i saker hvor voksne tvister om barn får store og inngripende konsekvenser, skriver Hans Petter Graver. Han har ledet utvalget som blant annet foreslår å utnevne dommere med spesialkunnskap om barn.

Det går ikke en dag uten at domstoler og andre myndigheter treffer avgjørelser som får dramatiske virkninger for barns oppvekst og fremtid. Barn flyttes fra foreldre til fosterfamilier, fra den ene forelder til den annen, foreldres samvær med barn blir begrenset. (…)

Fylkesnemndene er forvaltningsorganer under barne- og familiedepartementet. De tilhører samme forvaltningsgren som barnevernet – selv om de er statlige og ikke kommunale. De opptrer uavhengig når de avgjør sakene, men de blir ikke alltid oppfattet slik.

Fagfolk mener at det er høy kvalitet og gode avgjørelser i fylkesnemndene, mens folk flest ikke har samme tillit til dem som til domstolene. Dette gjelder særlig de som har erfaring med dem og er blitt fratatt omsorgen for sitt barn, og det gjelder i de fleste sakene. (…)

(Anm: Sykehusene mangler barneleger som har kompetanse på vold mot barn. Under halvparten av de 21 barneavdelingene ved norske sykehus har ansatt egne leger med spesialkompetanse på barn som kan være utsatt for vold og omsorgssvikt. (aftenposten.no 20.11.2016).)

(Anm: Ombud: Rettssikkerheten for mistenke barn må skjerpes. Barneombud Anne Lindboe krever bedre rettssikkerhet for barn som er mistenkt for alvorlige forbrytelser. Hun minner om at også siktede barn er sårbare. (aftenposten.no 14.4.2017).)

- 2100 fosterbarn uten lovpålagt tilsyn. Hvert fjerde fosterbarn får ikke det antallet tilsyn loven krever at de skal ha. – En veldig alvorlig situasjon, sier Barneombudet.

(Anm: 2100 fosterbarn uten lovpålagt tilsyn. Hvert fjerde fosterbarn får ikke det antallet tilsyn loven krever at de skal ha. – En veldig alvorlig situasjon, sier Barneombudet. VG kan i dag avsløre massive svikt i tilsyn av fosterbarn over hele landet. 2100 fosterbarn har ikke fått det minste antall tilsynsbesøk de hadde krav på i 2016. Det utgjør en fjerdedel av alle fosterbarn. (vg.no 26.2.2018).)

- Stor mangel på fosterhjem og beredskapshjem. (- Et sted det er høyt press og behov er i Asker og Bærum. Ifølge Budstikka mangler det 30 beredskapshjem og 30 fosterhjem.)

(Anm: Stor mangel på fosterhjem og beredskapshjem. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at i overkant av 11.500 barn og unge bor i fosterhjem i Norge per i dag, mens 309 venter på å få plass i slike. (…) Et sted det er høyt press og behov er i Asker og Bærum. Ifølge Budstikka mangler det 30 beredskapshjem og 30 fosterhjem. (aftenposten.no 19.6.2017).)

- Lover rettskamp for 11.500 fosterbarn.

(Anm: Lover rettskamp for 11.500 fosterbarn. Politikere og fosterforeldrene er enige om at køen av fosterbarn må bort. Nå hiver Fagforbundet seg inn for å tvinge frem endringer. – Skal vi få til gode og stabile fosterfamilier fremover, så må de også ha trygge juridiske rammer, sier forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet.  Derfor har forbundet vedtatt å bruke sine juridiske og økonomiske muskler til å presse frem en endring i den juridiske statusen til fosterforeldrene. Det skjer i samarbeid med fosterhjemsforeningen, og Nord legger ikke skjul på at de gjerne går i retten for å få en prinsippavgjørelse. (nrk.no 22.3.2018).)

- VG har kartlagt norske kommuners oppfølging av kravet om å føre tilsyn med fosterbarn så ofte som nødvendig, og minimum fire ganger i året. Gjennomgangen viser at minst 242 kommuner svikter i tilsynet av fosterbarna.

(Anm: VG: Manglende tilsyn for 2.100 fosterbarn. Hvert fjerde fosterbarn får ikke det antallet tilsyn loven krever at de skal ha, viser en ny kartlegging fra VG. VG har kartlagt norske kommuners oppfølging av kravet om å føre tilsyn med fosterbarn så ofte som nødvendig, og minimum fire ganger i året. Gjennomgangen viser at minst 242 kommuner svikter i tilsynet av fosterbarna. – Det som står på spill, er barndommen til fosterbarna. Vi vil ikke risikere at barn ikke får den omsorgen de trenger. I de mest ekstreme tilfellene kan vi risikere at de utsettes for overgrep og misbruk i fosterhjemmet, og at det ikke blir oppdaget, sier barneombud Anne Lindboe. (aftenposten.no 26.2.2018).)

- Tilsyn av fosterbarn: Disse kommunene sviktet mest. I flere titalls kommuner har hele 7 av 10 fosterbarn ikke fått det minimum antall tilsynsbesøk loven pålegger. – Beklager sterkt, svarer rådmann.

(Anm: Tilsyn av fosterbarn: Disse kommunene sviktet mest. I flere titalls kommuner har hele 7 av 10 fosterbarn ikke fått det minimum antall tilsynsbesøk loven pålegger. – Beklager sterkt, svarer rådmann. I 44 norske kommuner har i snitt 3 av 4 barn ikke fått det antall tilsyn de hadde krav på i 2016, det viser en omfattende kartlegging VG har gjort. Her kan du lese hva kommunene svarer om svikten. – Jeg godtar rett og slett ikke at så mange kommuner ikke følger opp sitt lovpålagte ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H). I februar kunne VG avsløre at totalt 2100 fosterbarn i Norge ikke hadde fått det minimum antall tilsyn loven krever. Du kan se tall for din kommune ved å klikke på oversikten nedenfor. (vg.no 5.4.2018).)

- Tilsynssvikten: Dette svarer kommunene. En av fire fosterbarn får ikke lovpålagt antall tilsyn.

(Anm: Tilsynssvikten: Dette svarer kommunene. En av fire fosterbarn får ikke lovpålagt antall tilsyn. Men i enkelte kommuner er situasjonen enda verre. Her forklarer verstingkommunene hvorfor. (vg.no 5.4.2018).)

- Barneombudet om fosterbarna: Bøter til kommuner som ikke fører tilsyn.

(Anm: Barneombudet om fosterbarna: Bøter til kommuner som ikke fører tilsyn. Barneombud Anne Lindboe krever at fylkesmennene får sterkere virkemidler mot kommuner som ikke følger lovens minstekrav. VG kunne mandag avsløre at 2100 fosterbarn ikke har fått det minste antall tilsynsbesøk de hadde krav på i 2016. Det utgjør en fjerdedel av alle fosterbarn. Loven krever at fosterbarn får minimum 4 tilsynsbesøk i året. Tre av fire kommuner svikter i dette arbeidet, viser tall VG har fått innsyn i. –Det finnes ingen unnskyldning for at man ikke sørger for å besøke barna og kontrollere hvordan de har det. Det kan bety alt for et barn, som er prisgitt kommunen og barnevernet, sier Barneombud Anne Lindbo til VG. Nå krever hun hardere lut mot kommunene som ikke følger loven overfor fosterbarna. (vg.no 27.2.2018).)

(Anm: Fosterhjems­kongen. Denne ukjente tyskeren driver en stiftelse som har mottatt nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Stiftelsen går med store overskudd, lederne får millionlønninger — og store summer er ført ut av landet. Fra Köln har den norsk-tyske forretningsmannen Peer Salström-Leyhs (63) bygd opp et fosterhjemsimperium i syv europeiske land. Ved å kalle seg ideelle organisasjoner som ikke skal ha som mål å tjene penger, har Salström-Leyhs stiftelser fått tilgang til en offentlig milliardpott i Norge og sluppet å betale skatt. (vg.no 8.5.2017).)

(Anm: Horne kaller inn Bufdir på teppet etter VG-avsløring. Barneminister Solveig Horne (Frp) vil ha alle kortene på bordet etter avsløringen om den ukjente stiftelsen som har tjent store penger på norske barn. VG dokumenterte i går hvordan tyske Peer Salström-Leyhs (63) stiftelser har fått tilgang til en offentlige milliardpott ved å kalle seg ideelle. Siden 2012 har stiftelsene gått med store overskudd. Samtidig har lederne fått millionlønninger, og store summer har gått til utlandet. Stor VG-spesial: Tjente 52 millioner på norske barn (vg.no 9.5.2017).)

(Anm: - Jeg lovet Kristin å ta den jævelen som hadde drept henne. Far Roar Juel Johannessen forklarer seg om påkjenningen for familien. (…) Johannessen forteller også at kona Anne har hatt det tøft, og at han selv ble oppfordret til å oppsøke psykiatrisk hjelp i tida etter drapet. - Du må legge bort Kristin og Kristins sak, så skal vi få deg medisinert og på beina igjen, sa psykologene til meg. Men det var aldri aktuelt for meg å legge bort saken. - Så de hadde ikke noe behandlingsopplegg for deg? spør Hallén. - Nei. De mente de ikke kunne behandle meg på noen måte, før jeg hadde lagt vekk saken. (dagbladet.no 2.9.2016).)

- Mange foreldre føler seg ikke respektert i fylkesnemnda. - Det svekker rettssikkerheten til foreldre og barn at journalister ikke får dekke det som foregår i fylkesnemnda, sier Merethe Løland. Lørdag skrev Aftenposten om en omsorgsovertagelsessak i fylkesnemnda.

(Anm: - Mange foreldre føler seg ikke respektert i fylkesnemnda. - Det svekker rettssikkerheten til foreldre og barn at journalister ikke får dekke det som foregår i fylkesnemnda, sier Merethe Løland. Lørdag skrev Aftenposten om en omsorgsovertagelsessak i fylkesnemnda. Nemnda mente at to unge foreldre ikke er skikket til å ha omsorg for barnet sitt, til tross for omfattende hjelpetiltak. Som første avis fikk vi være til stede under forhandlingsmøtet i tre dager - dette er rettsakslignende møter som vanligvis er hermetisk lukket for offentlighetens innsyn. Direktøren for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith, sa til Aftenposten lørdag at hun ønsker å tilrettelegge for mer åpenhet og at mediene skal få tilgang til å dekke flere saker i nemndene. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: Vurderes som uskikket i barnevernssaker: Advokat i Facebook-feide med Fylkesnemnda. Advokat Farhad Shariati (36) kalte Fylkesnemnda i Trøndelag for inkompetente på Facebook. Dette er medvirkende årsak til at de nå nekter ham advokatoppdrag i nemnda. – De fratar meg levebrødet mitt for at jeg bruker ytringsfriheten min, og de har heller ikke hjemmel for beslutningen. Vedtaket er ulovlig, sier Shariati til VG. (vg.no 23.3.2017).)

(Anm: Vant feide mot Fylkesnemnda. Fylkesnemnda ble kalt inkompetente av advokat Farhad Shariati på Facebook. Så fattet de vedtak om at han var ubrukelig i barnevernssaker. Nå er vedtaket erklært ugyldig. Det ble klart i en nylig avgjørelse fra Statens sivilrettsforvaltning. VG skrev tidligere i vinter at advokaten Farhad Shariati (36) hadde havnet i en Facebook-feide med Fylkesnemda. (…) Myndighetsmisbruk. Advokat Bendik Falch-Koslung førte saken for Shariati. – Vi ser alvorlig på at leder av Fylkesnemnda har fattet et vedtak med store konsekvenser for advokat Shariati og hans klienter uten lovhjemmel. (vg.no 30.5.2017).)

(Anm: JUSTISPOLITIKERE FORTVILER ETTER TV 2S AVSLØRINGER: – Ikke stolt av rettsstaten Norge. 4 av 5 som blir dømt for overgrep mot barn under 10 år blir ikke varetektsfengslet. Nå krever flere politikere svar fra justisministeren på hvordan dette kunne skje. (tv2.no 5.10.2016).)

(Anm: Far fiket til mobber – må i fengsel (aftenposten.no 13.4.2017).)

(Anm: Lærere og barnehageansatte bak mange overgrep mot barn. Siden 2010 er 61 lærere, assistenter og barnehageansatte dømt, tre er tiltalt og ti er under etterforskning for overgrep mot minst 250 barn. Det viser en undersøkelse som fagbladet Utdanning har gjort. De tre som er tiltalt, venter nå på at sakene skal behandles i rettsapparatet. Ti personer er altså siktet, og etterforskningen pågår fortsatt. (...) – Ikke robust nok. Psykolog Pål Grøndahl, som ofte blir brukt som ekspertvitne i overgrepssaker, tror skolesystemet i Norge ikke er robust nok til å forhindre slike saker. Han er ikke overrasket over omfanget.(vg.no 1.12.2016).)

(Anm: Martine (1) døde etter vold mot bakhodet for ti år siden. Nå tas saken opp igjen. Barnevakta siktet etter foreldrenes lange kamp. (dagbladet.no 14.10.2016).)

(Anm: toåring fikk etseskader: Kvinne (23) tiltalt for å ha skadet jente (2) med avløpsåpner i barnehage. Barnehagejenta må leve med etseskader i halsen resten av livet etter å ha drukket flytende avløpsåpner fra en drikkeflaske i barnehagen. (…) Kvinnen er tiltalt etter straffelovens paragraf 238 for ved uaktsomhet å ha forvoldt betydelig skade på jenta. Lovbruddet har en strafferamme på tre års fengsel. (tv2.no 21.4.2017).)

- Her bor Kathinka (8) sammen med åtte ansatte som tar vare på henne. – Klarer jeg å skubbe henne et skritt i positiv retning, er dét alene verdt at jeg ble sosionom, sier «Petter».

(Anm: Her bor Kathinka (8) sammen med åtte ansatte som tar vare på henne. – Klarer jeg å skubbe henne et skritt i positiv retning, er dét alene verdt at jeg ble sosionom, sier «Petter». (…) Assisterende direktør i Bufdir, Kjetil A. Ostling, mener enetiltak er sårbare med hensyn til barnets rettssikkerhet og at de «i sin form kan oppleves som isolerende og inngripende». Barneombud Anne Lindboe mener det kan være nødvendig enkelte ganger, men at det ikke er en optimal løsning og må være siste utvei. (…) Utsatt for overgrep og omsorgssvikt «Petter,» en av miljøterapeutene som jobber i boligen, rydder bort frokosten etter Kathinka som nettopp har gått på skolen. – Hun har mange vonde følelser å bære på, og klarer ikke alltid å få dem ut, sier han. (aftenposten.no 1.11.2017).)

- Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse. (- Det er politiet som avgjør om det skal begjæres en rettsmedisinsk undersøkelse.)

Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse
tv2.no 12.8.2016
Barnehusene slår alarm om barns rettssikkerhet. – Barn har blitt stukket, skjært i, brent – at noen har varmet opp kniver for eksempel – piskeslag på ryggen. Det kan være at man har levd i torturlignende forhold hele livet sitt. Vi som jobber her har igrunn sluttet å bli overrasket over hvordan barn faktisk kan ha det, sier leder ved Barnehuset i Oslo, Inger Johanne Pettersen. (…)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

– Lovbrudd i barnevernet: 225 barn ble sviktet. (– Det mest alvorlige er de tilfellene der det har kommet bekymringer med mistanke om vold og overgrep, og dette har blitt liggende i flere måneder før det har blitt tatt tak i.)

Lovbrudd i barnevernet: 225 barn ble sviktet
vg.no 1.3.2017
Over flere år har kommunen forsømt arbeidet med Land barneverntjeneste, slår fylkesmannen fast. Flere hundre barn er berørt.

– Det mest alvorlige er de tilfellene der det har kommet bekymringer med mistanke om vold og overgrep, og dette har blitt liggende i flere måneder før det har blitt tatt tak i. (…)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Forskar: – Eg trur ikkje svaret er meir tilsyn. Forskar meiner at om det hadde vore mindre press på barnevernet hadde det vore meir rom for å arbeide ordentleg med dei alvorlege sakene. (…) Eit tilsyn gjort av fylkesmannen i Oppland i fjor viste at barnevernet i Land har brote loven i 89 prosent av dei 253 sakene fylkesmannen gjekk gjennom. (nrk.no 2.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Babyen kom hjem full av blåmerker. Så fikk foreldrene se overvåkningsvideoen fra barnehagen. NB! Sterke bilder: Rystende video fra India viser barnemishandling i barnehagen. Ekspert: - Et utbredt problem (dagbladet.no 25.11.2016).)

(Anm: Barnevernet brøt loven: Visste hvem han var, men sa ingenting da pedofil fikk flytte inn hos småbarnsfamilie (aftenposten.no 2.3.2017).)

(Anm: Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden. I 2016 vil nesten 6000 barn sitte i avhør hos Barnehusene. Fristbrudd. Barn som kan være utsatt for vold eller overgrep blir avhørt av politiet på Barnehusene. Hittil i år har 3544 barn blitt avhørt, og ifølge Politidirektoratet vil tallet nærme seg 6000 når året er omme. I 2013 var tallet 2652. Men i bare 40 prosent av sakene blir avhørene gjennomført innen fristen som er satt. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Overgrepsutsette barn som kjem på feil dag, blir ikkje sjekka av lege. Barnehusa har ikkje pengar til medisinsk undersøking av alle barn som kan ha opplevd overgrep. Stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) fryktar bevis kan gå tapt. (nrk.no 28.11.2016).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommuner bryter fristen for behandling av bekymringsmeldinger. Av de 53 største kommunene nådde bare Sandefjord målet om å behandle alle bekymringsmeldinger til barnevernet innen fristen på tre måneder. På landsbasis klarte bare én av ni kommuner å behandle alle bekymringsmeldinger innen fristen. Les også: Mange klager på barnevernet.  (vg.no 28.11.2016).)

(Anm: Barnevernet får medhold i 86 prosent av sakene.Fremgang fra året før. Barnevernet fikk medhold i 86 prosent av sakene som gjaldt omsorgsovertakelse i 2015. Det viser statistikk fra Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, ifølge LO-magasinet Fontene. (nettavisen.no 24.1.2017).)

- PLASSERTE FOSTERBARN HOS OVERGRIPER: Barnevernet droppet oppfølgingsbesøk i tre år.

(Anm: PLASSERTE FOSTERBARN HOS OVERGRIPER: Barnevernet droppet oppfølgingsbesøk i tre år. ÅLESUND (TV 2): I 14 år begikk Kristiansund kommune alvorlige lovbrudd da de lot et fosterbarn bo i en ikke godkjent fosterfamilie der fosterfar nå er dømt for voldtekt og grove seksuelle overgrep. (…) – Fylkesmannen ser svært alvorlig på de lovbruddene som er avdekket i denne saka. Barn som bor i fosterhjem er ofte sårbare, og derfor er også kravene til kommunens oppfølging strengt regulert for å sikre at barnet får den omsorgen det har behov for, opplyser seniorrådgiver Marianne Romfo hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. De har gransket barnevernstjenesten i Kristiansund kommune etter at en fosterfar ble dømt til 6,5 års fengsel for voldtekt og grove seksuelle overgrep mot en jente han var fosterfar for. (tv2.no 25.11.2017).)

(Anm: Barnevernet lot dømt barneovergriper flytte inn hos småbarnsfamilie (aftenposten.no 25.11.2016).)

(Anm: Etterforsker overgrep mot barn: «Det verste man kan gjøre, er å lukke øynene og si: Nei, dette orker jeg ikke å forholde meg til!» Når spesialetterforskerne i Kripos lukker døren bak seg, har de ett mål: Å finne barna som blir utsatt for overgrep. (aftenposten.no 26.11.2016).)

(Anm: Få jordmødre spør om den gravide blir slått. Under halvparten av jordmødrene som jobber med gravide, spør om vold. Dette er i strid med retningslinjene. (aftenposten.no 3.12.2016).)

(Anm: Barneleger slår alarm: Få voldsutsatte barn undersøkes av lege. BEKYMRET: Leder for Barnehuset i Oslo, Astrid Johanne Pettersen, forteller at veldig få av barna de har inne til avhør får helseundersøkelse. (…) Det er politiet som avgjør om det skal begjæres en rettsmedisinsk undersøkelse. Påtalejuristen i politiet vurderer om det er grunn til å tro at en helseundersøkelse vil gi opplysninger som kan belyse straffbare forhold. (vg.no 10.10.2016).)

- Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (- Økt risiko for hjertesykdom og diabetes.)

Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren
aftenposten.no 14.3.2017
Barn som mobbes risikerer et langt liv med alvorlige helseplager, viser ny forskning.

oppleve mobbing gjennom oppveksten, er ikke bare vondt og vanskelig mens det pågår. Det kan også føre til svært negative helseeffekter livet ut, viser ny forskning publisert i mars/april-utgaven av Harvard Review of Psychiatry.

– Mobbing er en form for kronisk sosialt stress som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig, sier en av forskerne bak studien, Susannah J. Tye, til tidsskriftet.

De beste rådene:

Hva gjør jeg når barnet mitt mobber andre barn? (…)

Økt risiko for hjertesykdom og diabetes
Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder.

– Når en person blir utsatt for korte perioder med stress, vil kroppen som regel takle utfordringen og komme tilbake i balanse. Med kronisk stress kan imidlertid denne gjenopprettingsprosessen bli forhindret. Når dette skjer, kan fysiologiske prosesser bli negativt påvirket og bidra til utvikling av sykdommer, forklarer hun. (…)

(Anm: How Well Do We Understand the Long-Term Health Implications of Childhood Bullying?Harv Rev Psychiatry. 2017 Mar/Apr;25(2):89-95.)

(Anm: – Kan hjelpe folk ut av skamma. Ho sleit med eteforstyrringar i 10 år. No får artisten Eva Weel Skram skryt for openheita om sjukdommen. (…) Mange har delt innslaget på Lindmo der Eva Weel Skram fortalde at ho sleit med eteforstyrring i 10 år. På si eiga facebookside skriv Weel Skram at ho har blitt oversumt av støttande meldingar. Det er mange som skriv til henne om liknande situasjonar og det rører ho til tårer. (nrk.no 9.5.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease.  (news-medical.net 16.3.2018).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Hver tredje tannlege har unnlatt å melde fra til barnevernet når de mistenker omsorgssvikt.

Hver tredje tannlege har unnlatt å melde fra til barnevernet når de mistenker omsorgssvikt.
aftenposten.no 13.11.2016
Seks av ti tannleger har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Men en tredjedel har unnlatt å gjøre det, til tross for mistanke om at barn er utsatt for omsorgssvikt.

For første gang er det undersøkt hvor ofte offentlige tannleger i Norge melder bekymring til barnevernet. (…)

Massive kariesangrep vekker mistanke
– Årsakene til bekymringsmeldingene kan være at barna har massevis av hull i tennene og svært dårlig munnhygiene, gjerne i en kombinasjon med at man uteblir fra timen gjentatte ganger. I noen ekstreme tilfeller kan tannhelsepersonell også mistenke fysiske, psykiske og seksuelle overgrep ut fra skader de ser eller andre forhold som gir grunn til bekymring, sier Brattabø, som er stipendiat ved Universitetet i Bergen og Tannhelsetjenestens kompetansesenter vest/Hordaland. (…)

- Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket. (- Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne.) (- Aftenposten mener: Kampen mot overgrep må skjerpes.)

Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket
aftenposten.no 18.11.2016
Kripos-ekspert Kåre Svang mener helsesøstre kan oppdage mye mer vold mot barn enn de gjør i dag.

A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold.

Den nylig pensjonerte helsesøsteren mener foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort:

Jeg har sendt tre barn til Ahus med mistenkelige blåmerker de siste to årene. To av dem viste seg ikke å skyldes mishandling, men andre medisinske årsaker. Men da sier jeg til meg selv: Tenk så flott at du tok feil!
Les historien: Hva skjedde med Jakob?

Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne

Av ialt 299 meldinger kom det bare 16 bekymringsmeldinger om fysisk vold blant barn under to år fra helsesøstre til barnevernet i fjor. (…)

(Anm: Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep. Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…) - Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (aftenposten.no 21.1.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

(Anm: Politidirektøren: – Noen av disse sakene er nestendrap. Det er tilfeldigheter som gjør at barna overlever. Vold mot barn er nesten alltid tema når politidirektør Odd Reidar Humlegård møter politisjefer rundt om i landet. Likevel tar det lang tid å få sakene for retten.  (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Kampen mot overgrep må skjerpes. Skole- og barnehageansatte må lære hvordan de kan oppdage at barn utsettes for misbruk. (…) Det er bladet Utdanning som har kartlagt alle omtalte overgrepssaker siden 2010 der gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage. Med ett eneste unntak er overgriperne menn, og sakene har nedslagsfelt over hele landet, fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Omfanget er oppsiktsvekkende. I tillegg kommer mørketallene. De som er dømt, utgjør trolig bare et lite utvalg av alle overgriperne som finnes i skole og barnehage. Vi kjenner ikke omfanget, fastslår psykolog Pål Grøndahl. (aftenposten.no 4.12.2016).)

– Lisa blei så sjuk at ho ikkje greier å gå på vanleg skule igjen. No vedgår Trondheim kommune at dei gjorde mange feil då dei forsøkte å stoppe mobbinga av henne på ungdomsskulen.

(Anm: Lisa blei så sjuk at ho ikkje greier å gå på vanleg skule igjen. No vedgår Trondheim kommune at dei gjorde mange feil då dei forsøkte å stoppe mobbinga av henne på ungdomsskulen. Fliring, peiking og bruk av mobiltelefon i skuletimen var ein del av kvardagen. Ei av dei som plaga henne mest, sende melding frå naboklasserommet: (…) (nrk.no 28.3.2018).)

(Anm: Mobber seg til bedre helse. Mobbing er forferdelig for ofrene. Nå viser ny forsking at mobberne selv får bedre helse. (…) Mobbing ser ut til å påvirke nivåene av lavgradig betennelse i kroppen. (nrk.no 14.5.2014).)

- Barn stresser seg syke: – Konflikter hjemme øker presset

Barn stresser seg syke: – Konflikter hjemme øker presset
dagbladet.no 30.10.2016
SLÅR ALARM: Avdelingsoverlege og barnepsykiater Trond Diseth ved Oslo Universitetssykehus. (…)

Konfliktfylte hjem og forventningspress er blant faktorene som øker stressnivået hos barn, mener fagpersoner VG har snakket med. (…)

Det smitter over på barna, og de opplever at det ikke er ro når de kommer hjem, sier lokalgruppeleder for Norsk sykepleieforening og helsesøstre i Nordland, May Britt Holand.

Til daglig jobber hun som helsesøster på en skole i Bodø. Gutter og jenter helt ned i fjerde klasse forteller henne om mobbing, utestenging, kroppspress og stress.

Bakgrunn: Stadig flere unge legges inn med stress-sykdommer

For mange voksenpersoner kan skape stress
Overlege Trond Diseth ved Oslo Universitetssykehus har ropt varsku. Han forteller om en voldsom økning i antall barn og unge som legges inn med stressrelatert sykdom. De siste fem årene har antall innleggelser økt med 400 prosent.

Stein Erik Ulvund, som er professor i pedagogikk, sier at en årsak til at stadig yngre barn stresser seg syke kan være at de har for mange voksne å forholde seg til.

Stress kan skade fuksjoner i hjernen
Barna som overlege Diseth behandler har ofte stresset seg så syke at de kan få varige skader av det, eksempelvis redusert hjernekapasitet og atferdsvansker.

– Stress og angst over tid kan skade hjernens alarmsystem og hukommelsen. Det kan i verste fall føre til at personen blir emosjonelt ustabil, sier professor i psykologi Willy-Tore Mørch. (…)

(Anm: Ekspert: Skældud er lige så slemt som at slå dit barn. Det er ikke utænkeligt, at det om 50 år er ulovligt at skælde sit barn ud, på samme måde som det i dag er ulovligt at slå sit barn. Sådan lyder det fra børneforsker Erik Sigsgaard. (jyllands-posten.dk 7.11.2016).)

(Anm: Antidepressiva kan doble risikoen for selvmord og aggresjon hos barn, ifølge studie (Antidepressants may double risk of suicide and aggression in children, study finds. Doctors should avoid prescribing antidepressants to children and teenagers wherever possible because they are associated with a doubling in the risk of aggression and suicide, Danish researchers have concluded in The BMJ.1 They recommend considering alternative treatments such as exercise or psychotherapy.) BMJ 2016;352:i545 (Published 28 January 2016).)

–  Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning. (– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).)

Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning
kommunal-rapport.no 18.5.2017
Skole. Det bør opprettes en egen oppreisningsordning for mobbeofre i tilfeller der skolene har sviktet i oppfølging, mener en samlet utdanningskomité på Stortinget.

– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).

– Kanskje vil det bli lettere å legge mobbingen bak seg ved at man kan få en kompensasjon for det man har vært gjennom. Det vil også være et signal til skolene og omgivelsene om at samfunnet tar mobbing på alvor, sier hun.

Hvordan ordningen skal innrettes og hvordan det vil fungere, skal Utdanningsdepartementet nå vurdere nærmere. Blant annet er det aktuelt å se på nyordningen i forhold til eksisterende oppreisningsordninger. (…)

Skolene får aktivitetsplikt
Blant barn og unge som blir mobbet, sier sju av ti at det skjer når de er på skolen, viser funn fra chattetjenesten «snakkeommobbing.no». Bare 9 prosent av dem som oppsøker tjenesten, sier at de kun blir mobbet på nett, melder  NRK.

Skolene skal nå få en aktivitetsplikt, som erstatter enkeltvedtak i mobbesaker, mener flertallet i komiteen.

Det betyr at skolene får en skjerpet plikt til å følge med og gripe inn i mobbing. De må også dokumentere hva de gjør slik at saken eventuelt kan overprøves. Om skolen ikke gjør jobben sin, kan den i ytterste konsekvens ilegges dagsbøter. (…)

(Anm: Ny rapport: Voksne oppdager ikke skolemobbing. Over 50.000 elever opplevde mobbing i norsk skole. 40 prosent av dem svarer at voksne ikke visste om mobbingen. (…) – Det er svært alvorlig at barn blir mobbet uten at det blir fanget opp. De voksne på skolen og i barnehagen må bli flinkere til å oppdage mobbing. (aftenposten.no 24.1.2017).)

(Anm: Teen Depression Treatment Is an Increasingly Thorny Issue. And the most commonly prescribed antidepressants often don’t help. (…) Taken together, it can be hard for well-meaning psychiatrists to decide the best course of treatment for depressed teens. (time.com 8.6.2016).)

– Overlege slår alarm om filleristing av barn: – En betydelig økning i antall saker. (– Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn.)

Overlege slår alarm om filleristing av barn: – En betydelig økning i antall saker
vg.no 3.10.2016
UFORSTÅELIG: På Sosialpediatrisk seksjon på Oslo universitetssykehus undersøkes spedbarn som blant annet er blitt ristet så kraftig at de får alvorlig skader. Overlege Torkild Aas skjønner ikke hvordan foreldre kan bli så sinte at de rister barnet til stillhet.

ULLEVÅL (VG) Overlege Torkild Aas behandler babyer som har blitt filleristet av nære omsorgspersoner. Den siste tiden har det kommet flere tilfeller enn noen gang.

– Vi har hatt mange tilfeller siden november-desember. Det har gått mange år med kanskje ett alvorlig tilfelle i året, men nå har vi hatt en håndfull saker med nyfødte og babyer på under ett år. Det har vært en betydelig økning i antall saker hos oss, sier Aas til VG.

Les også: – Vold mot barn er et samfunnsproblem (…)

Les også: Høyere straffer for vold og overgrep mot barn (…)

Dette er en oversikt over medisinske undersøkelser foretatt på Ullevål sykehus og på Statens barnehus i Oslo i perioden 2008–2016. Her inngår fysisk mishandling,(forkortes FM), seksuelle overgrep (SO), kjønnslemlestelse (går innunder SO) og gynekologiske problemstillinger blant barn (går innunder SO). Denne grafen er basert på Sosialpediatrisk seksjon sine egne tall. (…)

(Anm: – Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn. Ullevål sykehus får ukentlig inn skadde barn, som kan ha blitt utsatt for mishandling. Barneleger kvier seg for å kontakte politiet fordi de er redde for å bryte taushetsplikten, sier overlege Torkild Aas. (nrk.no 26.9.2016).)

(Anm: Flere barn dør av mishandling enn i trafikkulykker | Torleiv Ole Rognum, professor dr. med, Universitetet i Oslo. Mellom 8 og 10 barn dør hvert år i Norge som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap. Vi trenger en nullvisjon for dødsfall som følge av barnemishandling! (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Norge motarbeidet FN-formulering mot å fengsle barn. Norge var ett av flere land som arbeidet for å endre en formulering i et FN-dokument om at barn aldri skal fengsles eller interneres. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Høyre-Tetzschner: – En dårlig idé å gi barn klagerett til FNs barnekomité. Det er en dårlig idé og unaturlig å gi barn en individuell rett til å klage til FNs barnekomité, mener Høyre-politiker Michael Tetzschner. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at Regjeringen fredag gikk inn for at norske barn ikke skal få rett til å klage til FNs barnekomité. (aftenposten.no 5.10.2016).)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: Dyrevernalliansen: - Når grov dyremishandling avdekkes, bør barnevernet varsles. – Hvis dyr mishandles på det groveste, er det god grunn til å sjekke om barna også lider, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen. (…) Hun sier sammenhengene om vold mot dyr og mennesker er kompliserte og at noen av studiene har svakheter, men at det likevel tegner seg et klart bilde. (aftenposten.no 7.10.2016).)

- Utilstrekkelig vitenskapelig støtte for filleristing (shaken baby syndrom)

Otillräckligt vetenskapligt stöd för skakvåld
svt.se 26.10.2016
Flera föräldrar har friats från misstankar om att ha skadat sina spädbarn genom skakvåld eftersom diagnosen ansetts osäker. Nu slår även en vetenskaplig utredning fast att sambandet mellan barnens skador och skakvåld är svagt.

Skakvåld mot spädbarn, så kallat ”shaken baby syndrom”, är mycket allvarligt och kan leda både till bestående skador och död. Men diagnosen har varit omdebatterad under senare år – både rättsligt och medicinskt.

Efter en systematiska litteraturöversikt slår nu Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) och Statens medicinsk-etiska råd (Smer) fast att det finns begränsat vetenskapligt underlag för att de uppvisade skadorna orsakats av skakvåld. Det vetenskapliga underlaget är helt enkelt otillräckligt för att slå fast just skakvåld som orsak till skadorna – vanligtvis subduralblödning, ögonbottenblödning och hjärnpåverkan. (…)

(Anm: Baby thought to have been shaken has rare syndrome, family court finds. A baby who was thought to have been shaken by one of her parents actually has a rare syndrome that affects her blood vessels, Ehlers-Danlos syndrome type IV, a family court has heard. BMJ 2017;357:j2136 (Published 02 May 2017).)

- Det mangler dokumentasjon for å stille diagnosen shaken baby syndrom. - Man kan ikke generalisere og si at alle som har symptombildet som er beskrevet ved shaken baby syndrom, er filleristet, sier professor emeritus Knut Gustav Wester.

(Anm: - Det mangler dokumentasjon for å stille diagnosen shaken baby syndrom. - Man kan ikke generalisere og si at alle som har symptombildet som er beskrevet ved shaken baby syndrom, er filleristet, sier professor emeritus Knut Gustav Wester. Meningen i fagmiljøene er delte - noen holder fast ved kriteriene, andre ikke. I 2016 publiserte svenske SBU (Statens Beredning för medicinsk och social utvärdering) en utredning1 om triaden av symptomer som kjennetegner shaken baby syndrom (filleristing). Triaden det her er snakk om, er symptomene blødning i netthinnen, blødning under hjernens dura mater (subduralblødning), og hevelse i hjernen. (nhi.no 5.11.2018).)

(Anm: Baby thought to have been shaken has rare syndrome, family court finds. A baby who was thought to have been shaken by one of her parents actually has a rare syndrome that affects her blood vessels, Ehlers-Danlos syndrome type IV, a family court has heard. BMJ 2017;357:j2136 (Published 02 May 2017).)

(Anm: - Ingen stor uenighet om shaken baby syndrom. - Det er en ganske liten gruppe som prøver å motbevise diagnosen shaken baby syndrom. Ellers er det ingen stor uenighet eller diskusjon om shaken baby syndrom i fagmiljøet, sier Mia Cathrine Myhre, som er overlege ved Oslo universitetssykehus og seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (nhi.no 5.11.2018).)

- BLE MISTENKT FOR Å FILLERISTE DATTEREN: – Mistanken henger alltid over oss. Et foreldrepar i Tromsø ble fratatt sin ett år gamle datter da de ble mistenkt for å ha filleristet henne. Nå mener en av landets fremste eksperter at mange foreldre kan være uskyldig dømt.

(Anm: BLE MISTENKT FOR Å FILLERISTE DATTEREN: – Mistanken henger alltid over oss. Et foreldrepar i Tromsø ble fratatt sin ett år gamle datter da de ble mistenkt for å ha filleristet henne. Nå mener en av landets fremste eksperter at mange foreldre kan være uskyldig dømt. Foreldrene mistet sin ett år gamle datter da de ble mistenkt for å ha filleristet henne. Men nå kan ny forskning kan kaste lys over gamle mishandlingssaker. Legen bak forskningsprosjektet mener de foreløpig funnene er så alvorlige at han ikke kan være taus. Siden 2003 har rundt 20 foreldre eller omsorgspersoner blitt tiltalt for å ha filleristet barnet sitt. Flere er dømt. Men nå kan et nytt forskningsprosjekt kaste lys over en voldshendelse som nesten alltid mangler vitner. Og i Tromsø sitter en familie og håper på å endelig bli renvasket fra mistanken om grov barnemishandling. TV 2 har valgt å anonymisere familien av hensyn til barnet. (tv2.no 10.11.2018).)

– Legeveteraner uenige om «filleristede barn», men begge vil finne svar. Erfarne leger er uenige: Er filleristede barn alltid faktisk mishandlet, eller kan blødninger under hjerneskallen og i øyebunnen skyldes en medfødt lidelse?

(Anm: Legeveteraner uenige om «filleristede barn», men begge vil finne svar. Erfarne leger er uenige: Er filleristede barn alltid faktisk mishandlet, eller kan blødninger under hjerneskallen og i øyebunnen skyldes en medfødt lidelse? Nå vil begge forske seg til bunns i spørsmålet. – Når folk dømmes for et alvorlig straffbart forhold, så skal det være bevist utenfor enhver rimelig tvil. I saker om filleristing er bevisene som brukes ikke holdbare, hevder Knut Wester. Han er pensjonert nevrokirurg på Haukeland universitetssjukehus og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. I dag presenterer han sitt syn på en kongress for rettsmedisinere i Oslo, der eksperter fra flere land deltar. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Forskere afslører konsekvenserne ved at ryste et barn. En ud af fire babyer dør af skaderne ved at blive rystet, anslår amerikanske forskere. En ny simulatordukke kan vise, hvor meget skade det gør at ryste en baby. (…) Men selvom vreden kun varer et øjeblik, kan selv en lille rystelse af en baby få fatale konsekvenser, mener eksperter fra NHS og Mayo Clinic ifølge The Sun. De har estimeret, at en ud af fire babyer, som bliver rystet, dør af skaderne. (...) En babydukke er blevet udviklet af til at simulere, hvordan en babyhjerne reagerer på at blive rystet af en voksen. (jyllands-posten.dk 16.5.2017).)

- Foreldrene ble anklaget for å ha filleristet «Tobias» (1) og trodde de aldri skulle få ham tilbake. Så begynte en pensjonert overlege å stille spørsmål.

(Anm: Foreldrene ble anklaget for å ha filleristet «Tobias» (1) og trodde de aldri skulle få ham tilbake. Så begynte en pensjonert overlege å stille spørsmål. De ville finne ut hvorfor sønnen deres var syk. Da ble foreldrene beskyldt for mishandling. (…) I lagmannsretten ble tvilen for stor, og faren ble frikjent. Sønnen led trolig av BEH, en medfødt lidelse som også kalles «godartet vannhode». (…) – Jeg er bekymret for at denne diagnosen kan være årsak til tvilsom domfellelse i barnemishandlingssaker i norsk rett, sier Knut Wester, nevrokirurg og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. (aftenposten.no 29.6.2017).)

– Hvis vi ikke tar alle saker alvorlig, kan vi risikere å sende et barn inn i en dødelig situasjon. Det må være mulig å ta vare på både barn og foreldres rettssikkerhet i mishandlingssaker, mener Anne Lindboe.

(Anm: Barneombudet: – Hvis vi ikke tar alle saker alvorlig, kan vi risikere å sende et barn inn i en dødelig situasjon. Det må være mulig å ta vare på både barn og foreldres rettssikkerhet i mishandlingssaker, mener Anne Lindboe. (…) – Det er de minste som er de mest utsatte for vold, sier Lindboe. – Så det er bedre å melde fra om «et barn for mye enn et barn for lite»? (aftenposten.no 1.7.2017).)

- Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer

Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer
Hadia Tajik, nestleder, Arbeiderpartiet.
aftenposten.no 31.7.2016
Ytringsfrihet som arbeidstagerrettighet er truet av dårlige ledere, manglende kultur for takhøyde og et stadig svakere arbeidstagervern. En 8-åring ble drept og ingen ville vite om det. Først denne uken, fem år senere, blir stefaren dømt til 18 års forvaring på drapet av Monika fra Hordaland.  (…)

Offentlig ansatte svakest
Offentlig sektor utmerker seg på en dårlig måte i rapporten. Kanskje er det en misforstått lojalitetsplikt? (...)

Mange som har kastet lys over kritikkverdige forhold kan fortelle at de har opplevd å bli uglesett, isolert og ansett som lite attraktive på arbeidsmarkedet i ettertid. Derfor er det viktig å understreke at alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Schaefer. (…)

(Anm: – Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt. – Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge. (…) Han mener det er for stor uvitenhet rundt avvergingsplikten i straffeloven. (nrk.no 11.7.2016).)

(Anm: – Vi mangler vilje. I Norge mangler vi erkjennelse av at barn utsettes for vold hver eneste dag, sukker forfatter Jon Gangdal. – Vi kunne gjort mye mer for å hindre vold mot barn om vi bare hadde hatt vilje og evne til å erkjenne omfanget og konsekvensene av problemet, sier forfatter og rådgiver Jon Gangdal. Det var i gårsdagens Dagsavisen at sosialbyråd i Oslo og tidligere barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen kom med et stort hjertesukk på vegne av volde- og overgrepsutsatte barn. Hun mente at vi i Norge er livredde for å ta tak i vold mot barn. – Dessverre tror jeg hun har helt rett, sier Gangdal. (…) – Jeg har holdt et par foredrag i fengsler. Det er ytterst få som sitter der som ikke har blitt ødelagt som barn. Åtte av ti som utøver vold mot barn ble selv utsatt for vold og overgrep som barn, sier han og mener løsningen ligger i å gi ofrene bedre og tidligere hjelp. (dagavisen.no 28.7.2016).)

- Glemt av nattevakt i 8 timer – ble funnet på do. (- Tre alvorlige hendelser – samme tjenestested.)

Glemt av nattevakt i 8 timer – ble funnet på do
budstikka.no 24.8.2016
Den psykisk utviklingshemmede kvinnen ble glemt av nattevakten. Først morgenen etter ble hun funnet, sittende på do.

«Som verge og mor er jeg rystet over hendelsen», skriver den utviklingshemmede kvinnens mor til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

På kveldstid 2. mars i år ble hennes utviklingshemmede datter glemt av nattevakten som skulle sørge for at hun kom seg i seng og fikk lagt seg. Kvinnen ble først oppdaget på toalettet i forbindelse med et vaktskifte, klokken 07.15 morgenen etter.

Kvinnens mor ble varslet om hendelsen en knapp uke senere.

«Min mening er at en person som forlater en totalt hjelpetrengende beboer og går og legger seg, ikke er skikket til omsorgsarbeid», skriver moren i brevet. (…)

Ifølge avdelingsleder Leidulv Vinje skal dagvakten som fant kvinnen på toalettet spurt nattevakten hvorfor han ikke hadde sørget for å få henne i seng. (…)

Unni Einerkjær, leder av Norsk forbund for utviklingshemmedes lokallag i Bærum, sier det er hjerteskjærende å høre om nok en episode ved en omsorgsbolig i kommunen. (…)

(Anm: NFU Bærum - Norsk Forbund for Utviklingshemmede (nfunorge.org).)

(Anm: – En beklagelig enkelthendelse. Episoden i boligen på Rud i mai er svært beklagelig. Vi ser på det som uakseptabel adferd fra pleieren sin side og har derfor sørget for at han ikke lenger jobber på avdelingen, sier Fredrik Vogt-Jacobsen, tjenesteleder ved Rud/Vøyenenga boliger. (budstikka.no 7.7.2016).)

– Stadig store bofellesskap. (– At kommunene sparer penger på store bofellesskap for utviklingshemmete, er tvilsomt.) (– Også forskningen tilsier at utviklingshemmete bør bo i små bofellesskap, ifølge professor og direktør Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.)

Stadig store bofellesskap
kommunal-rapport.no 18.10.2016
– At kommunene sparer penger på store bofellesskap for utviklingshemmete, er tvilsomt. Stordriftsfordeler gjelder bare opp til fire personer, sier direktør Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.

Pleie og omsorg. Kommunene bygger fortsatt store boligprosjekter for utviklingshemmete, til tross for klare politiske føringer om at de skal bo i små enheter i vanlige bomiljøer.  

Utviklingen mot store bofellesskap for utviklingshemmete strider ikke bare med Husbankens retningslinjer og politiske føringer. Også forskningen tilsier at utviklingshemmete bør bo i små bofellesskap, ifølge professor og direktør Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.

– Ingen av argumentene kommunene bruker for store bofellesskap står seg, når vi holder dem opp mot forskingen. Eneste fordel er at det er enklere for kommunen å bygge ett stort prosjekt enn flere små. At det er billigere å drifte er tvilsomt, sier han til Kommunal Rapport. (…)

- Kapital: Omsorgsfirma lurte kommuner med overfakturering og bemanningskutt. (- Skal ha kuttet ut nattevakt.) (- Bærum kommune har iverksatt gransking av omsorgsfirmaet Vitalegruppen etter et varslerbrev om juks, skriver Kapital.)

Kapital: Omsorgsfirma lurte kommuner med overfakturering og bemanningskutt
aftenposten.no 23.2.2017
Bærum kommune har iverksatt gransking av omsorgsfirmaet Vitalegruppen etter et varslerbrev om juks, skriver Kapital. Bærum betalte i fjor 45 millioner til firmaet for omsorgstjenester, men skal ikke ha blitt informert om bemanningskutt og overfakturering.

Et brev fra anonyme varslere ble i desember sendt til selskapets nye eiere, det svenske selskapet Ambea. Brevet ble også sendt til Nesodden, Tjøme og Bærum kommune, som alle kjøper omsorgstjenester av selskapet.

I brevet ble det gitt opplysninger om hemmelig bemanningskutt, feilaktig fakturering, usaklige oppsigelser og at det hersket en fryktkultur i selskapet.

– Varslingen var anonym, og det var utrolig alvorlig det som stod der, sier Ambeas sjef i Norge, Agneta Lindgren, som sier at hun vil til bunns i saken.

Selskapet har spesialisert seg på bo- og omsorgstilbud innen rus og psykiatri, og hadde i 2015 en omsetning på 112 millioner og overskudd før skatt på over seks millioner, ifølge Kapital.

Skal ha kuttet ut nattevakt
Finanstidskriftet har gjennomgått detaljerte timelister og funnet bemanningskutt som kommunene ikke var orientert om.

Blant ble det ved en omsorgsbolig kuttet én av fire nattevakter, noe som førte til at kommunen betalte mer enn den skulle, samtidig som firmaet fikk en besparelse på 200 000 kroner pr. måned. (…)

(Anm: Tre alvorlige hendelser – samme tjenestested. Det er ikke første gang tjenestestedet Rud/Vøyenenga er i hardt vær. I Vangkroken, en av de øvrige boligene, er psykisk utviklingshemmede Kathrine Finstad flere ganger blitt utsatt for voldsbruk. Den siste episoden skal ha funnet sted i mai i år. Også denne saken granskes av Fylkesmannen. (budstikka.no 24.87.2016).)

- Bærum anmelder omsorgsfirma for svindel og bedrageri

Bærum anmelder omsorgsfirma for svindel og bedrageri
kommunal-rapport.no 21.3.2017
Innkjøp. Bærum kommune anmelder Vitalegruppen AS for mistanke om økonomisk svindel og bedrageri etter granskningsrapport.

I tillegg sier kommunen opp kontrakten med Vitalegruppen AS med øyeblikkelig virkning. Kommunen vil også kontakte Helsetilsynet, og be dem vurdere tilsynssak mot Vitalegruppen AS. Det melder Bærum kommune i en pressemelding 21. mars.

(Anm: – Kathrine ble sparket. – Det er skremmende og krenkende at overgriper beskyttes, mens datteren min må leve i utrygghet. Nå må kommunen rydde opp og fjerne ansatte som utøver vold mot beboere, sier Sissel Finstad (54) fra Sandvika. (budstikka.no 7.7.2016).)

(Anm: – Én voldssak er én for mye. Å omplassere en ansatt med uønsket adferd, er en tilstrekkelig sterk reaksjon. Det mener kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum kommune. (budstikka.no 7.7.2016).)

(Anm: Bærum kommune: Vi skal være gode på forskjellighet. Morten Svarverud, kommunalsjef, og Tove Hagen Venås, seksjonsleder pleie og omsorg, begge Bærum kommune. Kommunalsjefen og lederen for pleie og omsorg svarer på Tore Westhrins kritikk av sykehjemmet der hans kone var pasient: Tore Westhrins kronikk synliggjør en kommunikasjon og samhandling som ikke er optimal. Det er beklagelig. Vi ønsker best mulig kommunikasjon med pårørende. (aftenposten.no 19.6.2016).)

- Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud. (- Kuttet nattevakt. Bærum kommune utbetalte i fjor til sammen 45 millioner kroner til Vitalegruppen, for hovedsakelig botilbud til ni personer med psykiske lidelser eller mennesker med en utviklingshemming.)

Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud
kommunal-rapport.no 3.3.2017
Innkjøp. Fire kommuner har gitt et omsorgselskap millionkontrakter på minst 125 millioner kroner over flere år uten konkurranse eller utlysning av anbud, kan Kommunal Rapport avsløre.
En av de ledende leverandørene av bo- og omsorgstilbud for rusavhengige og psykisk syke, Vitalegruppen, er for tiden under gransking i Bærum kommune. 

I perioden 2012–2015 fakturerte Vitalegruppen Kommune-Norge for minst 270 millioner kroner, viser Leverandørdatabasen som Kommunal Rapport har bygget opp. (…)

Kuttet nattevakt
Bærum kommune utbetalte i fjor til sammen 45 millioner kroner til Vitalegruppen, for hovedsakelig botilbud til ni personer med psykiske lidelser eller mennesker med en utviklingshemming. Kommunen har rammeavtale med selskapet og konkurransen er gjennomført etter regelverket om offentlige anskaffelser, opplyser kommunalsjef Morten Svarverud. (…)

(Anm: Pleietrengende kvinne ble glemt av nattevakten - funnet på toalettet om morgenen. - Veldig alvorlig, sier Bærum kommunes sjef for pleie og omsorg. (dagbladet.no 24.8.2016).)

– Jeg forstår at man kan undre seg over den vurderingen, men sammen med kommuneadvokaten har vi kommet fram til at det ikke er grunnlag for oppsigelse, sier Bovild Tjønn. (- Har anmeldt tre voldsepisoder mot psykisk utviklingshemmet datter.)

Har anmeldt tre voldsepisoder mot psykisk utviklingshemmet datter
nrk.no 7.7.2016
Politiet har startet etterforskning etter at moren til en psykisk utviklingshemmet kvinne har anmeldt to ansatte ved en omsorgsbolig i Bærum for tre tilfeller av vold mot datteren. Fylkesmannen mener kommunen har brutt kravet til forsvarlighet.

– Jeg ble veldig lei meg og følte meg mislykket som mor fordi jeg ikke hadde klart å beskytte datteren min, sier Sissel Finstad.

Finstads 26 år gamle datter er psykisk utviklingshemmet og bor i en omsorgsbolig i Bærum. Ifølge en tilsynsrapport fra Fylkesmannen ble datteren utsatt for vold i 2012 da en ansatt sparket henne.

I november 2014 skal datteren ha blitt dyttet, holdt og truet av den samme ansatte igjen, skriver Budstikka. Ifølge tilsynsrapporten var en annen ansatt ved omsorgsboligene vitne til denne episoden.

Finstad ble først klar over hendelsene gjennom en samtale med datteren i juni 2015. Hun anmeldte da sakene. Noe kommunen ikke hadde gjort. (…)

– Det er veldig skremmende at en pleier som har vært voldelig bare blir omplassert. Det virker som kommunen ikke ser alvoret i saken, sier Finstad.

– Jeg forstår at man kan undre seg over den vurderingen, men sammen med kommuneadvokaten har vi kommet fram til at det ikke er grunnlag for oppsigelse, sier Bovild Tjønn. (…)

BEKLAGER: Kommunaldirektør Bovild Tjønn innrømmer at kommunen har gjort store feil. (...)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Bærum kommune: Vi skal være gode på forskjellighet. Morten Svarverud, kommunalsjef, og Tove Hagen Venås, seksjonsleder pleie og omsorg, begge Bærum kommune. Kommunalsjefen og lederen for pleie og omsorg svarer på Tore Westhrins kritikk av sykehjemmet der hans kone var pasient: Tore Westhrins kronikk synliggjør en kommunikasjon og samhandling som ikke er optimal. Det er beklagelig. Vi ønsker best mulig kommunikasjon med pårørende. (aftenposten.no 19.6.2016).)

- Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (- Represalier har eskalert.) (- Grov trakassering.)

(Anm: Anklager om trakassering i Bærum kommune: Ansatte fikk kjeft, irettesettelser og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen. (…) Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, mener ansatte trygt skal kunne gå til fagforeningen. (…) Represalier har eskalert. (…) Det har vært flere tilfeller av at avdelingsleder har tatt dem til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig. (…) Grov trakassering (…) (Ansatte blir irettesatt og refset av tjenestelederne etter at de har tatt kontakt med Fagforbundet. Mange av disse medlemmene kommer gråtende tilbake etter samtalene med sine ledere. (fagbladet.no 28.2.2018).)

- KOMMUNALE BOLIGER. Naboer levde med forferdelig stank i to måneder etter at kommunen kuttet strømmen. (- Beboerne har kontaktet Bærum kommune flere ganger for at de skal rydde opp. (- Først fredag ettermiddag, etter at Budstikka hadde vært på besøk og kontaktet kommunen, kom det noen som tømte leiligheten.)

(Anm: KOMMUNALE BOLIGER. Naboer levde med forferdelig stank i to måneder etter at kommunen kuttet strømmen. Da den kommunale leiligheten ble tom var det ingen som ryddet ut av kjøleskap og fryser. (…) Etter et dødsfall har den stått tom siden slutten av april. Eller, helt tomt har det ikke vært. Da kommunen skrudde av strømmen var det fortsatt mat og drikke i kjøleskap og i fryser, som ble stående i sommervarmen i ukevis. (…) Beboerne har kontaktet Bærum kommune flere ganger for at de skal rydde opp. (…) Først fredag ettermiddag, etter at Budstikka hadde vært på besøk og kontaktet kommunen, kom det noen som tømte leiligheten. (budstikka.no 10.7.2018).)

– Vurderer å politianmelde mulig dokumentjuks i barnevernet. (– Ingen fabrikkering av mapper.)

Vurderer å politianmelde mulig dokumentjuks i barnevernet
kommunal-rapport.no 7.3.2017
Oppvekst. Formannskapet i Nordre Land vil til bunns i påstanden om at barnevernsansatte har blitt instruert i å fabrikkere saksmapper.

I et ekstraordinært formannskapsmøte 7. mars ble politikerne enige om å koble inn rådgivningsselskapet Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) for å gjennomføre anonyme samtaler med barnevernsansatte som jobbet i tjenesten i 2011, skriver nrk.no.

Innen torsdag denne uken vil politikerne ha svar på hvorvidt de ansatte ble instruert i å fabrikkere saksmapper. Rapporten gir grunnlag for hvorvidt kommunen går til politianmeldelse.

Les også: Omfattende brudd hos barneverntjeneste

Ansatte sa fra
Påstanden om at ansatte ble instruert i dokumentjuks kom frem i Dagsnytt 18 sist onsdag. Da sa seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen hos fylkesmannen sa at ansatte hadde blitt instruert i å fabrikkere mapper.

Ifølge NRK ble det lagt frem et brev fra Ødegårdstuen under det ekstraordinære formannskapet tirsdag, der seniorrådgiveren holdt fast ved påstanden. Den skal ha kommet fram under intervju med barnevernsansatte i 2016. (…)

(Anm: Barnevernet i Land: – Ingen fabrikkering av mapper. En uavhengig undersøkelse viser at det ikke har foregått noen fabrikkering av mapper i barnevernet i Land, slik fylkesmannen i Oppland har påstått. (nrk.no 10.3.2017).)

(Anm: Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud. Innkjøp. Fire kommuner har gitt et omsorgselskap millionkontrakter på minst 125 millioner kroner over flere år uten konkurranse eller utlysning av anbud, kan Kommunal Rapport avsløre. En av de ledende leverandørene av bo- og omsorgstilbud for rusavhengige og psykisk syke, Vitalegruppen, er for tiden under gransking i Bærum kommune. I perioden 2012–2015 fakturerte Vitalegruppen Kommune-Norge for minst 270 millioner kroner, viser Leverandørdatabasen som Kommunal Rapport har bygget opp. Kommunal Rapport kan nå avdekke at minst 120 millioner kroner av denne omsetningen har kommet som følge av direkteanskaffelser. I hovedsak er slike anskaffelser forbudt for det offentlige. (kommunal-rapport.no 8.3.2017).)

(Anm: I opposisjon synes ikke Horne 580 nye millioner var nok for å styrke kommunalt barnevern. I regjering har hun skaffet 48 millioner. - Penger er ikke alt, sier Horne, og minner om at regjeringa har styrket andre deler av barnevernet. (dagbladet.no 8.3.2017).)

- Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner. (- Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.)

Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner
vg.no 9.11.2016
Malvik kommune inngikk tirsdag kveld et forlik om erstatning på 5,5 millioner kroner med et mobbeoffer.

Kommunens advokat, Bjørn Morten Brauti, bekrefter overfor NRK at avtalen er ferdig forhandlet og signert. Saken ble behandlet under et lukket møte i formannskapet mandag, og vedtaket var ifølge Adresseavisen enstemmig. Først tirsdag kveld undertegnet partene avtalen.

Bakgrunn: Knusende dom mot skole

– Den forliksavtalen har partene nå blitt enige om å gjengi innholdet i. Malvik kommune er veldig glad for å kunne si at saken er løst på en veldig god måte for begge parter, sier Brauti til NRK.
Kvinnen har allerede fått utbetalt 1,6 millioner kroner og får dermed ytterligere 3,9 millioner kroner.

Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.

Les også: Vil gi kommuner mobbebøter

Opprinnelig var kravet hennes 10 millioner kroner. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mobbeoffer får 2 millioner i erstatning fra kommune. Ulstein kommune i Møre og Romsdal er av Sunnmøre tingrett dømt til å betale 2 millioner kroner i erstatning til en 28 år gammel mann som i oppveksten ble utsatt for omfattende mobbing. Ålesund (NTB): – Jeg har valgt å ikke ha de store forhåpningene, for hvis jeg ikke hadde vunnet fram, ville en slik dom vært knusende. Nå er jeg veldig glad for å bli trodd, sier Glen Børge Løset Flø fra Ulstein til Sunnmørsposten. (nettavisen.no 23.11.2016).)

- Riksadvokaten om barnevold-sakene som henlegges: - Viktig at politiet etterforsker uansett

Riksadvokaten om barnevold-sakene som henlegges: - Viktig at politiet etterforsker uansett
dagbladet.no 10.7.2016
- Forebyggende og avvergende.

(Dagbladet): Oslo-politiets fremste etterforskere på drap og grov vold mot barn mener det et problem at mange - selv drevne etterforskere - kan ha vanskelig for å tro at foreldre kan drepe barna sine. De får støtte fra Kripos-etterforsker Kåre Svang, som mener politiet må tørre å ta sakene til retten, selv om det ikke finnes vitner eller tekniske bevis som kan si noe om hva som skjedde.

Riksadvokaten, som tar den endelige påtaleavgjørelsen i drapssaker, er enig i at det er krevende saker.

- Det er utvilsomt en utfordring at denne type kriminalitet foregår i privatsfæren, ofte bak lukkede dører, at barn ofte er motvillige eller tilbakeholdne med å fortelle om vold fra nærstående eller kan ha vanskelig for å formidle, og at det kan være vanskelig å avvise at en skade er skjedd ved et uhell eller hvem av foreldrene som var til stede, skriver statsadvokat Birgitte Istad i en e-post til Dagbladet. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Menigheten: Ikke vår oppgave å melde fra om overgrep. Barneministeren: Det er straffbart å unnlate å melde fra. – Jeg reagerer sterkt på uttalelsene fra menigheten i Tysfjord, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne. (…) VG Helg skrev lørdag historien om 11 kvinner og menn fra den samme nordnorske kommunen, som alle forteller om omfattende seksuelle overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen - og om voksne som ikke grep inn. (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tysfjordsaken. De mørkeste overgrepene. Etterforskningens omfang er uten like i norsk rettshistorie når det gjelder sedelighetssaker. Politiet i Nordland etterforsker nå 120 forhold som gjelder seksuelle overgrep i Tysfjordsaken. (…) Det dreier seg i all hovedsak om jenter som var i alderen 7 – 16 år da overgrepene skal ha skjedd. (dagbladet.no 13.5.2017).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Når barn skades med de beste hensikter. I USA har det foregått et skifte i barnerettspraksis, rettssakkyndighet og vektlegging av faren for «foreldrefiendtlighet» i saker som gjelder barnefordeling og offentlig omsorgsovertakelse av barn. Norsk rettspraksis er fortsatt preget av overdreven tiltro til sakkyndige. Ved å bedre rettssikkerheten og likeverdigheten i omsorgstvister kan vi sikre barns utviklingsmuligheter og deres psykiske, biologiske og sosiale velferd. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1334-5 (27.9.2016).)

(Anm: Barnevernsskandalen: - Farlig å støtte seg på bare én ekspert i overgrepssaker (aftenposten.no 24.11.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Politiet vet ikke hvorfor.

Vold mot barn: I Finnmark avhøres fem ganger så mange barn som i Bærum. Politiet vet ikke hvorfor.
aftenposten.no 4.7.2016
Hvor mange barn som blir avhørt i volds- og overgrepssaker varierer sterkt mellom politidistriktene. – Bosted bør ikke avgjøre om vold mot barn blir tatt på alvor av politiet, sier Ivar Stokkereit i Unicef. (…)

Unicef: - Enorme forskjeller
Unicef har innhentet tall fra barnehusene for hvor mange avhør av barn de enkelte politidistriktene gjennomfører.

Mens 2,3 per 1000 barn ble avhørt i Asker og Bærum og Rogaland i fjor, var tallet over 11 per 1000 i Øst-Finnmark.

– Forskjellene mellom politidistriktene er enorme. Det skal ikke være slik at bostedsadressen avgjør om politiet etterforsker mistanke om vold og overgrep mot barn og unge, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef.

Politidirektøren sa i vår at det er for store forskjeller når det gjelder barneavhør, og vil analysere hvorfor det er slik. Han ga marsjordre til politidistriktene om å satse mer på å etterforske vold mot barn. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gutten som ble usynlig. Skadene på Christoffer Kihle Gjerstads ansikt og kropp bekymret alle. Men ingen varslet. Så døde han. (…) «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. (aftenposten.no 15.10.2015).)

(Anm: - Jeg kan ikke forstå at kommunen har lov til å gjøre så lite. Siden 1997 er det opprettet 67 sedelighetssaker i den lille nordlandskommunen Tysfjord. Faginstanser mener kommunen har sviktet. VG Helg skriver lørdag historien om 11 kvinner og menn fra den samme nordnorske kommunen, som alle forteller om omfattende seksuelle overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen - og om voksne som ikke grep inn. (aftenposten.no 11.6.2016).)

(Anm: Politimesteren: – Vi vil se på politiarbeidet som er gjort tidligere. Politimester Tone Vangen og Tysfjord-ordføreren lover å snu alle steiner slik at overgrepsofrene får hjelp. (nrk.no 13.6.2016).)

(Anm: Psykolog Pål Grøndahl. Barn viktigere enn overgripernes frihet. Ikke alle overgripere kan behandles. Da bør det være mulig å iverksette inngripende kontrolltiltak etter løslatelse, som dataforbud, reiseforbud og pålegg om å oppholde seg i visse geografiske områder. (nrk.no 20.6.2016).)

- Advokat reagerer på «bagatellisering» av vold mot barn

Advokat reagerer på «bagatellisering» av vold mot barn
aftenposten.no 9.5.2016
Advokat Sjak R. Haaheim reagerer på det han opplever som bagatellisering av vold mot barn. - Vold er vold. Barn har en absolutt rett til frihet fra vold, sier advokaten, som i 15 år har arbeidet med familievold.

I det siste har det vært mye debatt om når barnevernet skal gripe inn. Flere fagfolk har stilt spørsmål om det er riktig å politianmelde all vold mot barn. 

Og i mange land lages det demonstrasjoner mot norsk barnevern.

Advokat Sjak R. Haaheim advarer mot å bortforklare vold mot barn.

- Det er krystallklart og velkjent at vold mot barn er straffbart i Norge. Vold i nære relasjoner har vært et satsingsområde for samfunnet i 15–20 år. Slike forsøk på å tilsløre volden er som et gufs fra 20 år tilbake, da politiet brukte betegnelsen husbråk om vold i familien, sier Sjak R. Haaheim.

I noen dommer blir betegnelsen «oppdragervold» brukt for å forklare at det ikke er veldig alvorlig vold det er snakk om.

Noen psykologisk sakkyndige mener også at forutsigbar oppdragervold er mindre skadelig for barn enn annen og mer uforutsigbar vold. (…)

(Anm: – Foreldre blir ofte usikre. Dette må du gjøre dersom du mistenker at et barn er utsatt for vold eller overgrep: – Foreldre er ofte usikre på hva de skal gjøre men vi har en fantastisk offentlig instans som heter alarmtelefonen for barn og unge, 116 111, sier leder for Stine Sofie-stiftelsen, Ada Sofie Austegard.(nrk.no 18.7.2015).)

(Anm: Tenåringer bundet fast over 300 ganger - myndighetene mangler oversikt. Barneombudet krever at helseministeren griper inn umiddelbart (vg.no 13.6.2016).)

(Anm: Mishandling av barn til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere hvor strengt vold mot barn skal straffes. Avgjørelsen kommer til å få stor betydning for denne typen saker i fremtiden. (aftenposten.no 15.5.2015).)

(Anm: Blant 89 dømt for vold mot barn i Oslo, har 82 innvandrerbakgrunn. (…) Voldsutøverne har bakgrunn fra 33 ulike land, 85 prosent er fra Afrika eller Asia, skriver Aftenposten, som har gått gjennom familievold-dommene i Oslo de siste tre årene. (dagbladet.no 4.3.2016).)

- Barn og unges utsatthet for fysisk vold fra foreldre. Endringer i mild og grov vold fra 2007 til 2015.

(Anm: Barn og unges utsatthet for fysisk vold fra foreldre. Endringer i mild og grov vold fra 2007 til 2015. I denne artikkelen undersøker vi endringer over tid i barn og unges utsatthet for vold fra foreldre. Vi undersøker også endringer over tid i foreldrevoldens sammenheng med et sett av familierelaterte faktorer: familieøkonomi, foreldres alkoholbruk og foreldres innvandrerbakgrunn. Artikkelen bygger på to surveystudier som ble gjennomført med åtte års mellomrom. Disse er UngVold 2007 og UngVold 2015. Deltakerne i undersøkelsene var avgangselever på videregående skole, og utvalgene er sammenliknbare. Analysene viser generell reduksjon i forekomsten av vold fra foreldre. De viser videre sterke sammenhenger mellom de familierelaterte faktorene og utsatthet for grov vold på begge måletidspunktene. Mild vold har en svakere kopling til disse faktorene, særlig i 2015. Mot denne bakgrunnen diskuterer vi mulige forklaringer på reduksjonen i mild vold og stabiliteten i grov vold. Tidsskriftet Norges Barnevern 02 / 2017 (Volum 94) Side: 110-124.)

(Anm: Anonym. Vold. Det er typisk norsk ikke å avdekke familievold blant etnisk norske. Rotnorsk vold mot barn. Aftenposten har rettet oppmerksomheten mot vold mot barn i innvandrerfamilier. (…) Ca. 90 prosent av all familievold foregår i etnisk norske familier, og totalt er 300.000 familier og 110.000 barn rammet i Norge. (…) Jeg meldte min etnisk norske eks-mann til politiet for psykisk og fysisk vold mot våre felles barn, men opplevde en bagatellisering av volden jeg beskrev. (…) men politiet valgte å henlegge saken uten reell etterforskning (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Vold mot barn: Voldsforskere vet lite om hvorfor så få etnisk norske dømmes for barnevold. - Kan terskelen for å sende bekymringsmelding til barnevernet være lavere når familien har innvandrerbakgrunn? (aftenposten.no 6.3.2016).)

(Anm: 60.000 barn utsatt for grov vold fra foreldrene. Hver uke tar helsesøster Elisabeth Wold imot skolebarn som forteller at de blir utsatt for vold hjemme. En fersk kartlegging fra NOVA slår fast at titusener av barn opplever marerittet. (nrk.no 8.6.2016).)

(Anm: Vil tydeliggjøre politiets og barnevernets rolle i vanskelige saker. Politiets og barnevernets rolle i vold- og overgrepssaker skal tydeliggjøres for å lette samarbeidet. (nrk.no 27.6.2016).)

(Anm: Krisesenterleder: Volden fra etnisk norske kan være mye vanskeligere å bevise. Ni av ti som er dømt for vold i Oslo har minoritetsbakgrunn. På Oslo krisesenters dagsenter er derimot halvparten etnisk norske kvinner og barn. (…) Mange har også fått med seg at det er stor fare for at sakene blir henlagt, og at de derfor ikke nødvendigvis kommer noen vei med å anmelde. - De frykter at de kan risikere å bli utsatt for mer trakassering av voldsutøver i ettertid hvis de anmelder, og de vet at de blir nødt til å samarbeide med overgriper senere – særlig hvis de har felles barn. (aftenposten.no 10.3.2016).)

(Anm: Politiadvokat: - Før politiet i det hele tatt kobles inn, kan foreldrene ha muligheten til å rydde, vaske og ødelegge bevis. - Barn har dårligere rettssikkerhet enn voksne, mener politiadvokat. (dagbladet.no 29.6.2016).)

- Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker.

Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker.
aftenposten.no 14.2.2016
I dag lanserer justisdepartementet en ny nettside for voldsutsatte. Målet er at også de som utsettes for den mindre alvorlige volden, skal tørre å be om hjelp. (…)

- Kripos har allerede en samleside for voldsutsatte, hvorlite.no. Kan det bli for mange slike sider? (…)

I dag åpner departementet den nye nettportalen www.dinveiut.no, som skal gi informasjon og oversikt over ulike hjelpetilbud ved vold og overgrep. Den er ment for både utsatte, pårørende, voldsutøvere selv og fagpersoner. Portalen skal driftes av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. (…)

Din vei ut (dinveiut.mno)

Hvor LITE skal du finne deg i? (hvorlite.no)

- Det er at gå for tæt på det personlige ansvar at lovgive mod psykisk vold. Der findes allerede lovgivning, der beskytter mod psykisk vold, og den nye lov bevæger sig alt for langt ind i privatlivet. (-En undersøgelse fra Vive – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd – viser, at 3,9 pct. af landets kvinder oplever at blive udsat for psykisk vold i løbet af et år, mens det er tilfældet for 1,2 pct. af mænd.)

(Anm: Det er at gå for tæt på det personlige ansvar at lovgive mod psykisk vold. Der findes allerede lovgivning, der beskytter mod psykisk vold, og den nye lov bevæger sig alt for langt ind i privatlivet. »Har du talt med dit barn i dag?« lød et pædagogisk slogan og spørgsmål i 1970’erne. I dag burde det måske skrives om til »har du talt med din ægtefælle i dag?«. Som det er fremgået af Jyllands-Posten i denne uge, bliver det fra 1. marts muligt at straffe psykisk vold i nære relationer med fængsel i op til tre år. (…) Det er skam alvorligt nok, og det finder sted, som regel bag murene, og sikkert også ofte i det, man betragter som de bedste familier. En undersøgelse fra Vive – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd – viser, at 3,9 pct. af landets kvinder oplever at blive udsat for psykisk vold i løbet af et år, mens det er tilfældet for 1,2 pct. af mænd. Men selv om det naturligvis er frygteligt for den eller de, der udsættes for psykisk vold af en nær person, så er det ikke statens opgave at lovgive om det. Af flere grunde, som der vil blive vendt tilbage til. (jyllands-posten.dk 10.1.2019).)

(Anm: Offer for psykisk vold: - Det hadde vært mye lettere om han hadde slått. 89 personer er dømt for vold mot barn ved Oslo tingrett de siste tre årene. Men ingen er dømt utelukkende for psykisk vold mot partner og barn. (aftenposten.no 21.3.2016).)

(Anm: Kommunene kommanderes til å  forebygge vold mot barn. Å avdekke og forebygge vold i nære relasjoner bør bli del av den lokale beredskapen, mener justisminister Anders Anundsen. (tv2.no 31.3.2016).)

(Anm: Frp-politiker foreslår kameraovervåking i barnehager. Stortingspolitiker Laila Reiertsen (Frp) foreslår kameraovervåking i barnehager for å forhindre overgrep. (nrk.no 5.5.2016).)

(Anm: Foreldre siktet for dødsvold mot datteren (to md.): Henlagt av politiet. I over to år har politiet på Romerike etterforsket et foreldrepar for dødsvold mot deres to måneder gamle datter. Nå er saken henlagt. (vg.no 12.6.2018).)

(Anm: Foreldre siktet for dødsvold mot datteren (to md.). Legen påviste blødninger og sendte jenta hjem - dagen etter ble hun funnet død. ** Obduksjonen avslørte 19 bruddskader. (…) Etter det VG får opplyst, påviste legen flere blødninger på kroppen til den to måneder gamle jentebabyen - deriblant i huden, pannen og på magen. Legen konkluderte imidlertid at behovet for akutt behandling ikke var til stede og sendte jenta hjem sammen med foreldrene. (vg.no 5.5.2016).)

(Anm: Social adversity early in life may affect the expression of stress-related genes (medicalnewstoday.com 6.6.2016).)

(Anm: DNA methylation at stress-related genes is associated with exposure to early life institutionalization American Journal of Physical Anthropology 2016 (Online Version of Record published before inclusion in an issue).)

- Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle.

Kripos-etterforsker: - Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle
aftenposten.no 29.1.2016
Dersom helsesøstre hadde meldt bekymring oftere, kunne mange barn blitt reddet, tror Kåre Svang i Kripos. Han etterlyser konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna. (…)

8 av 10 svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe (...)

Sist høst holdt Ottesen foredrag for påtalemyndigheten på Østlandet. Hun tok opp at både menn og kvinner kan drepe barn, og spurte om de kanskje forholdt seg forskjellig til menn og kvinner i slike saker.

Forsamlingen lo brydd. For ja, det gjør man jo. – Det sitter i oss at kvinner er de gode. Hvis barn utsettes for vold, er det så mye lettere å tenke at far står bak. Det kan være farlig, sier Ottesen. (...)

vis barnets mor har problemer med rus eller psykisk sykdom, setter barnevernet store ressurser inn på å hjelpe henne til å bli en bedre mor. Men hvis far har problemer, opplever flere fedre at barnevernet ønsker å fjerne ham fra familien. Relasjonen mellom far og barn ser ikke ut til å bli tillagt samme verdi og betydning, og fører i noen tilfeller til at far blir satt på sidelinjen. Om far blir valgt som hovedansvarlig omsorgsperson, fremstår det som unntak og en nødløsning. (...)

HER KAN DU FÅ HJELP
[Hvis du er utsatt for vold]
For barn som opplever vold, eller andre som er bekymret for at barn de kjenner, utsettes for vold:
Alarmtelefonen for barn og unge: 
116 111
Det finnes 15 store barnevernvakter i Norge. Det er de som svarer når du ringer 116 111.
Du kan også sende e-post til alarm@116111.no
Hvis du har spørsmål eller trenger å snakke med noen om vold i familien, kan du ringe politiet der du bor på nummer 02800 og spørre etter familievoldskoordinator, eller gå inn på www.barneombudet.no/klarmelding.
Politiets nødnummer for øyeblikkelig hjelp er 112. (...)

(Anm: Dette er stedene barn IKKE skal ha blåmerker uten at alarmklokkene bør ringe. Kripos-etterforskeren forteller hva man skal se etter hvis man tror et barn blir utsatt for vold. (tv2.no 25.5.2016).)

(Anm: – Lærere og prester har høy terskel for å melde bekymring. Jus og retningslinjer betyr svært lite når lærere og prester vurderer om de skal melde bekymring for et barn. Det gjør derimot deres private erfaringer, holdninger og forståelse av egen rolle, viser ny studie. (aftenposten.no 23.1.2016).)

(Anm: Alle barnehageskader skal registreres. Regjeringen har bedt Norsk pasientregister registrere alle barn som skader seg mens de er i barnehagen. (dn.no 11.4.2015).)

(Anm: Kronikk: Vil politikerne ha barnevernet? | Jóna Hafdis Einarsson og Vigdis Bunkholdt. Politikerne har valgt å gi barnevernsarbeidere en urimelig kort utdannelse. Påstander om inkompetanse bør derfor rettes til dem. (aftenposten.no 26.2.2016).)

(Anm: Fleire tannlegar slår alarm om mogeleg vald mot barn. Tannhelsetenesta melde frå om 662 tilfelle av mistankar om grov omsorgssvikt mot barn i fjor. Det er 170 fleire enn året før. (…) - Vi er for naive. Tannlegar er nøydde til å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom ein mistenkjer at barn blir utsett for omsorgssvikt. (bt.no 5.12.2015).)

(Anm: Erik Bryn Tvedt, advokat, Sandefjord. Uheldig hemmelighold i barnevernet. Flere kommuner har gitt instrukser til sine ansatte om at varsling til barnevern om vold skal hemmeligholdes for foreldrene. Dermed kan det gå mange måneder før barnevernet setter i gang tiltak. (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Siri Thorsland samfunnsviter. Hvem våger å melde en sak til barnevernet? Hvem tør å varsle om overgrep og omsorgssvikt når ledelsen motsetter seg at det gjøres? (aftenposten.no 10.2.2016).)

(Anm: Bodnia: Du er ikke trygg som jøde i Malmö. Skuespiller Kim Bodnia ga seg etter to sesonger av suksesserien «Broen». I et nytt intervju med israelsk TV sier han at økende antisemittisme i Malmö bidro til avgjørelsen. FIKK NOK: Sofia Helin som Saga Norén og Kim Bodnia som Martin Rohde utgjorde det sentrale radarparet i de to første sesongene av «Broen». Nå sier Bodnia at økende antisemittisme i Malmö bidro til beslutningen om ikke å bli med videre.(mintankesmie.no).)

(Anm: De kvinnelige antiheltene tar hovedrollene. LOS ANGELES (Aftenposten): Tiden er ute for uskyldige engler og destruktive djevler. Antihelter som tar tvilsomme valg har banet vei for flere kvinner i attraktive roller. Etter 20 år med mannlige antihelter på TV og film, har kvinnelige varianter for alvor gjort sitt inntog de siste årene. Lenge var de som regel preget av mentale problemer, eller psykiske diagnoser. Nå holder det å utstyre dem med dårlige personlighetstrekk, som at de er selvopptatte, illojale, ambisiøse og usympatiske. Ikke alle mener dét er en udelt positiv utvikling i et likestillingsperspektiv. For den kvinnelige antihelten har langt mer emosjonell bagasje enn sine mannlige motstykker. (aftenposten.no 10.7.2018).)

- Noen ganger er det bare én løsning: Å ta barnet vekk fra en skadelig situasjon.

Noen ganger er det bare én løsning: Å ta barnet vekk fra en skadelig situasjon.
dagbladet.no 5.6.2016
Mina Gerhardsen Generalsekretær i Actis. «Meld inn alt», er den klare beskjeden fra ansatte i barnevernet.

OPPFORDRER TIL Å MELDE FRA: Er du bekymret for et barn, skal du varsle, selv om du ikke er sikker på at du har rett. Ofte er det summen av ting, bunken med varsler, som gjør at barnevernet følger opp en sak, skriver artikkelforfatteren. (...)

Det er vanskelig å vite hvor mange barn som opplever slike ting. Tidligere anslag har vært at rundt 70 000 barn har foreldre med så alvorlige alkoholproblemer at det sannsynligvis går ut over daglig fungering og at cirka 30 000 barn rammes av foreldres alkoholproblemer i alvorlig grad (BLD 2013). (...)

(Anm: Barneombudet: – Fylkesmannen kan ikke granske egen rolle. Barneombud Anne Lindboe mener Fylkesmannen selv har en rolle i saken der en 13 år gammel jente trolig døde av avmagring etter mobbing på skolen. Denne rollen kan de ikke granske selv, mener Lindboe. (nrk.no 7.1.2016).)

(Anm: Fylkesmannen: Helsetilsynet vil vurdere lovbrudd ved behandling av 13-åring som døde. Assisterende fylkeslege, Petra Turet Olsen sier at saken er at en slik karakter at de ønsker at Statens Helsetilsyn skal vurdere den. (…) Det er innhentet dokumentasjon fra Bærum kommune, Drammen sykehus, Diakonhjemmet, Oslo Universitetssjukehus og to fastleger. (aftenposten.no 18.3.2016).)

– Hadde jeg dødd av undervekt, hadde det hverken vært helsevesenets eller min mors feil. (- Er det ingen voksne til stede under Valdres-rettssaken?)

(Anm: Hadde jeg dødd av undervekt, hadde det hverken vært helsevesenets eller min mors feil | Linnéa Myhre. Er det ingen voksne til stede under Valdres-rettssaken? Jeg var 15 år gammel da mamma på mine vegne takket ja til tvangsinnleggelse. Så sviktet har jeg aldri følt meg, skriver Linnéa Myhre. (…) Mamma måtte se på Jeg var 15 år gammel da mamma på mine vegne takket ja til tvangsinnleggelse. Så sviktet har jeg aldri følt meg. Jeg ropte og gråt flere dager i strekk og hadde lyst til å hoppe ut av alle vinduer. Mamma måtte stå og se på. Hvordan håndterer man å se sitt eget barn lide på den måten? Å nekte en datter som ber på sine knær om å få bli med hjem, som lover å ta seg sammen og spise igjen, bare hun får komme hjem i trygghet. Er det grov omsorgssvikt å ville tro på henne? Skal vi anmelde sykehusene og helsevesenet også, fordi de ikke evner å redde pasienter som insisterer på (eller lurer seg til) å sulte seg i hjel? (aftenposten.no 28.2.2018).)

(Anm: Fylkesmannen: Brøt loven i Valdres-saken. Oppvekst. Barneverntjenestene i Bærum og Valdres brøt barnevernloven i saken om den 13 år gamle jenta som døde nyttårsaften, konkluderer Fylkesmannen i tilsynsrapport. (kommunal-rapport.no 29.3.2016).)

(Anm: Datteren (13) døde av avmagring med en vekt på 21 kilo: Tiltalt mor til TV 2: – Jeg så det ikke. Onsdag sist uke kom tiltalen mot moren etter at en 13 år gammel jente døde av avmagring i Valdres sist nyttårsaften. For moren, Camilla Lem Heggelund (45), kom tiltalen som et sjokk. – Det var jo så feil som det kunne ha blitt. Jeg er så sjokkert, marerittet bare fortsetter, det er uvirkelig. Så mange års kamp for å få hjelp, også plasserer de denne tiltalen på meg i tillegg, sier hun til TV 2. (tv2.no 26.9.2016).)

(Anm: Gjorde norsk presse små barn til mobbere og mordere? Budstikka har gått opp «den andre . historien» etter 13-åringens dødsfall. Sjefredaktør Kjersti Sortland refser en tilnærmet samlet norsk presse. – Det var en kollektiv presseetisk hjerneblødning, som skapte nye ofre, mener hun. (…) I en skarp leder og kommentar skriver også sjefredaktør Kjersti Sortland om hvordan mobbehistorien påvirket lokalsamfunnet: «Etter 13-åringens dødsfall ble det skapt flere uskyldige ofre(…) TV 2: – Nå tegnes det et bilde der jentas følelse av å bli mobbet ikke er sann. Det tenker jeg alle aktører i denne saken skal være forsiktig med. (medier24.no 21.11.2016).)

(Anm: Gjorde pressen små barn til mobbere etter 13-åringens dødsfall? Nils Øy tar ni medier til PFU for dekningen av Lommedal-saken. - Omtanken for de omtalte barna kan ikke ha vært til stede, sier konstituert generalsekretær Nils Øy i Norsk Presseforbund. (medier24.no 13.2.2017).)

(Anm: Budstikka klaget inn til PFU for forrige ukes omfattende reportasje om oppveksten til 13-åringen som døde. Det bekreftet fungerende generalsekretær Nils Øy i Norsk Presseforbund fredag. – Det er kommet en nokså grundig klage, og det er sagt at det kommer samtykke fra moren. (…) Tidligere i år handlet mye om hvordan jenta skal ha blitt mobbet i oppveksten, men forrige helg presenterte Budstikka «den andre historien» om jentas oppvekst. (medier24.no 25.11.2016).)

(Anm: Vil ta debatten. Etter kritikk mot pressen og presseorganisasjonene, tar Redaktørforeningen grep og arrangerer debatt om Lommedalen-saken. (…) – Det er skuffende at ikke pressens egne organisasjoner vil ta tak i dette, uttalte fagansvarlig i UNICEF Norge Kristin Oudmayer til Dagsavisen. (dagsavisen.no 30.11.2016).)

(Anm: Jente (13) fikk spiseforstyrrelser etter alvorlig mobbing: Moren kjempet i årevis for at hun skulle få hjelp. (…) Flere kilder forteller til TV 2 at moren har kjempet en årelang kamp for datteren. De har søkt hjelp en rekke steder de siste årene. (nettavisen.no 4.1.2016).)

(Anm: Politiet etterforsker om avvergeplikten er brutt etter dødsfallet i Valdres. Det er straffbart å ikke si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep i henhold til avvergeplikten. Ingen er så langt dømt for brudd på denne plikten i Norge. (aftenposten.no 7.1.2016).)

(Anm: Gjorde norsk presse små barn til mobbere og mordere? Budstikka har gått opp «den andre . historien» etter 13-åringens dødsfall. Sjefredaktør Kjersti Sortland refser en tilnærmet samlet norsk presse. – Det var en kollektiv presseetisk hjerneblødning, som skapte nye ofre, mener hun. (…) I en skarp leder og kommentar skriver også sjefredaktør Kjersti Sortland om hvordan mobbehistorien påvirket lokalsamfunnet: «Etter 13-åringens dødsfall ble det skapt flere uskyldige ofre(…) TV 2: – Nå tegnes det et bilde der jentas følelse av å bli mobbet ikke er sann. Det tenker jeg alle aktører i denne saken skal være forsiktig med. (medier24.no 21.11.2016).)

(Anm: Budstikka klaget inn til PFU for forrige ukes omfattende reportasje om oppveksten til 13-åringen som døde. Det bekreftet fungerende generalsekretær Nils Øy i Norsk Presseforbund fredag. – Det er kommet en nokså grundig klage, og det er sagt at det kommer samtykke fra moren. (…) Tidligere i år handlet mye om hvordan jenta skal ha blitt mobbet i oppveksten, men forrige helg presenterte Budstikka «den andre historien» om jentas oppvekst. (medier24.no 25.11.2016).)

(Anm: Barnevernet i Bærum ga ikke avdød jente (13) forsvarlig hjelp. 13-åringen som ble funnet død nyttårsaften fikk ikke forsvarlig oppfølging av barnevernet i Bærum, mener Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (budstikka.no 29.3.2016).)

(Anm: Bærumsskolene brøt loven. Bærum kommune brøt opplæringsloven flere ganger i saken til 13-åringen som døde på en hytte i Valdres nyttårsaften. Det er Fylkesmannens konklusjon. (…) – Den viser brudd på saksbehandlingsreglene om enkeltvedtak. Disse bruddene finner vi varianter av på alle de tre skolene, sier utdanningsdirektør hos Fylkesmannen, Grethe Hovde Parr. (nrk.no 20.4.2016).)

(Anm: Fylkesmannen i ny rapport: Barnevernet i Bærum og Valdres brøt loven i saken der jente (13) døde. 13-åringen som ble funnet død i Valdres nyttårsaften fikk ikke forsvarlig oppfølging. Det kommer frem i en ny rapport der barnevernet i Valdres og Bærum får svært krass kritikk i sin behandling av saken. (aftenposten.no 29.3.2016).)

(Anm: «Så begynte mobbingen. Det skulle ødelegge livet hennes». Familien til den avdøde jenta skriver: «Moren hadde kjempet en håpløs kamp mot det organiserte samfunnet i mange år uten å få nødvendig hjelp». (...) Når barnet så dør er det organiserte samfunnet lynraskt til stede. Moren som er i dyp sorg etter at hun mistet sitt eneste barn behandles inhumant og blir arrestert.» (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Skjult mobbing. Er du sikker på at du kjenner igjen mobbing når du ser det? Intervju med Mons Bendixen, førsteamanuensis i sosialpsykologi. De fleste kjenner igjen fysisk eller direkte mobbing. Indirekte aggresjon er derimot en type mobbing som er vanskeligere for voksne å avdekke. - Det handler om å manipulere vennskapsrelasjoner. For eksempel ved å si noe om noen som ikke er der, si noe som ikke er sant, eller sette noen i et dårlig lys. Vennskap kan også manipuleres ved å bli venn med noen, for å ta bestevennen fra en annen. (nhi.no 19.11.2014).)

- Sylvia (44) ble fratatt babyen på grunn av gammel psykisk utviklingshemnings-diagnose. (- Slike begrunnelser kan være i strid med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 23.)

Sylvia (44) ble fratatt babyen på grunn av gammel psykisk utviklingshemnings-diagnose
tv2.no 12.2.2017
Sylvia (44) og mannen Trond Rikard (40) føler de er utsatt for utilgivelig og umenneskelig behandling av barnevernet, etter at sønnen deres ble tvangsadoptert bort.

En av sakene som har fått mest reaksjoner fra TV2s lesere og seere det forrige året, er saken om Natasha (24) og Erik (22) som ble fratatt tvillingene sine med hovedbegrunnelsen at Natasha hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemning. Diagnosen er senere dokumentert feil.
Slike begrunnelser kan være i strid med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 23.

Likevel blir over 200 mødre, ned diagnosen lett psykisk utviklingshemning eller kognitive vansker, årlig fratatt barna sine i følge NTNU. Totalt dreier det seg om minst 2000 barn de ti siste årene.

Kognitive vansker betyr at man har problemer med hukommelse, konsentrasjon, struktur og oppmerksomhet, og gjerne har generelle lærevansker. (…)

(Anm: Convention on the Rights of Persons with Disabilities. United Nations General Assembly. (un.org).)

(Anm: Babyen til Sylvia og Trond (44) ble IQ-testet før tvangsadopsjon. Trond Rikard (40) og Sylvia Ensby (44) på Hønefoss ble fratatt babyen sin etter at det hadde kommet en anonym bekymringsmelding om at hun var lett psykisk utviklingshemmet, noe som er dokumentert feil. – Det er helt umenneskelig. Det er helt utilgivelig det de har gjort mot oss, har Sylvia tidligere sagt til TV 2. (tv2.no 19.2.2017).)

– Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken.)

Åtte barnevernssaker til Strasbourg
nettavisen.no 14.2.2017
Åtte norske barnevernssaker skal behandles av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Regjeringsadvokaten bekrefter overfor TV 2 at åtte norske barnevernssaker har gått gjennom nåløyet i menneskerettighetsdomstolen og nå skal behandles.

Gro Hillestad Thune, som har vært dommer i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i 17 år, mener dette er et alvorlig varsel til norske myndigheter.

– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune.

Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (…)

Åtte barnevernsaker i Strasbourg: – Et ekstremt alvorlig varsel til Norge
tv2.no 14.2.2017
Gro Hillestad Thune har vært dommer i den Europeiske menneskerettsdomstolen i 17 år. Når TV 2 viser henne saken om Aimee og Arne som ble fratatt sønnen, reagerer hun sterkt.

Aimee Hansen Løland og mannen Arne Løland hadde vært samboere i 14 år før de bestemte seg for å få barn. For tre år siden fikk de en etterlengtet sønn.

For ett år siden ble han tatt av barnevernet etter vedtak i fylkesnemnda. Hovedårsaken var at Aimee hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemning.

Kan være menneskrettsbrudd
Selv om diagnosen har blitt tilbakevist av to eksperter, påvirker ikke det avgjørelsen.
– Hvordan i all verden skal vi få orden på dette barnevernsystemet i Norge? spør Gro Hillestad Thune. Hun har vært dommer i den Europeiske menneskerettsdomstolen i 17 år og mener mye tyder¨på at menneskrettighetene er brutt i Aimees sak.

– Det er sterke indikasjoner på at kravene i EMK artikkel 8 ikke er oppfylt, sier Hillestad Thune til TV 2.

Også med hensyn til fars alder kan menneskerettighetene være brutt. I følge fylkesnemnda og tingretten var heller ikke Aimees mann, Arne, egnet til å være far. Han var da 69 år og dermed «for gammel».

– For å begå et inngrep i en familie må myndighetene ha en hjemmel i loven, og her har de ikke en hjemmel i loven for å ta barn fra fedre som er over en viss alder. Punktum! (…)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
Del I - Rettigheter og friheter (lovdata.no).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
Del I - Rettigheter og friheter (lovdata.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått.(lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 1-1.Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

- Stavanger kommune dømt til å betale 1,2 millioner kroner i erstatning til mobbeoffer

Stavanger kommune dømt til å betale 1,2 millioner kroner i erstatning til mobbeoffer
dagsavisen.no 14.10.2016
Stavanger kommune er dømt til å betale erstatning til en 37-åring for mobbing i grunnskolen

37-åringen ble mobbet av andre elever både mens vedkommende gikk på en barneskole og en ungdomsskole i Stavanger.

Ifølge dommen fra Stavanger tingrett var mobbingen vedvarende og fant sted nesten daglig fra omkring tredje klasse.

LES OGSÅ: Stavanger-ungdom synes det er mindre mobbing nå

I voksenalder har 37-åringen utviklet en kronisk posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og retten la til grunn at det var den langvarige mobbingen som er årsaken til denne.

Uaktsomhet
«Når mobbingen fikk lov til å fortsette år etter år, var det åpenbart at den valgte strategien ikke førte til noen bedring. Etter rettens syn burde skolene heller ha fokusert på å identifisere mobberne, irettesette dem, involvere foreldrene til mobberne og om nødvendig sørget for at mobbere og mobbeofferet ble atskilt», heter det i dommen.

Stavanger tingrett la etter dette til grunn at oppfølgningen fra skolene var utilstrekkelig, og at det er utvist uaktsomhet ved at skolene ikke tidligere søkte å avklare 37-åringens situasjon, og ikke satte inn tiltak for å stoppe mobbingen.

Stavanger kommune anførte at saken var foreldet, men fikk ikke medhold i dette. (…)

(Anm: Mobber seg til bedre helse. Mobbing er forferdelig for ofrene. Nå viser ny forsking at mobberne selv får bedre helse. (…) Mobbing ser ut til å påvirke nivåene av lavgradig betennelse i kroppen. (nrk.no 14.5.2014).)

- Dommerne må melde fra om barnemishandling.

Kronikk: Dommerne må melde fra om barnemishandling
Trude Trønnes-Christensen advokat | Thea W. Totland advokat | Fridtjof Piene Gundersen advokat
aftenposten.no 5.2.2016
Et betydelig antall barn kunne trolig vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Rettens håndhevere velger dermed å unndra seg sin plikt til å beskytte barn. FNs barnekonvensjon Art 19, som er vedtatt som norsk lov, pålegger enhver norsk myndighet, også domstolene, å forhindre vold mot barn. Et betydelig antall barn kunne sannsynligvis vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

Så har vi politiet. Vårt kontor får flere henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barn forteller om vold og overgrep, men at politiet ikke tar saken alvorlig nok. Etterforskningen blir deretter. Grunnene kan være utenforliggende, som ressursmangel. Manglende innsikt i barnepsykologi kan også føre til svikt i forståelsen av det barnet formidler om vold eller overgrep. (...)

Vi ser flere tilfeller hvor barnet ender med å bli dømt til å bo hos den mulige overgriperen. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Halvparten av oss vil ikke snakke med barn om seksuelle overgrep. Én av to voksne tror barn blir redde av å prate om overgrep. – Det er et overraskende og alvorlig funn, sier Redd Barna. (nrk.no 27.5.2015).)

(Anm: Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere. Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet? (tv2nyhetene.no 21.2.2015).)

(Anm: Overgrep øker risikoen for diagnose. Sju av ti ungdommer ved barnevernsinstitusjoner har vært utsatt for overgrep. – 80% av dem har psykiske lidelser, sier forsker Hanne Klæboe Greger. (dagensit.no 22.6.2015).)

- Mødre får oftere redusert straff etter vold mot barn. (- Mor regnes nesten automatisk som en god omsorgsperson, selv om hun har mishandlet et barn. Det er en helt klar forskjell i de eksemplene vi har sett, sier Linneberg.)

Mødre får oftere redusert straff etter vold mot barn.
dagbladet.no 31.1.2016
42 prosent av mødrene fikk redusert straff.
MØDREVOLD: Mødre får oftere enn fedre redusert straff etter vold mot barn. (…)
Det viser en gjennomgang Aftenposten har gjort av norske dommer.

Avisen har gått gjennom 187 dommer mot foreldre som har utøvd vold mot sine barn. 9 prosent av fedrene som ble dømt, fikk reduksjon i straffen på grunn av formildende omstendigheter knyttet til foreldrerollen. For mødrene er andelen 42 prosent.
Mødrene i sakene blir også oftere omtalt med positive formuleringer enn fedrene, ifølge en språkanalyse avisen har gjort av de samme dommene.

Litteraturprofessor Arild Linneberg, som leder en forskningsgruppe for rett og retorikk ved Universitetet i Bergen, har sammen med stipendiat Line Hjorth som forsker på kjønn i retten, sett på avisens materiale.

- Mor regnes nesten automatisk som en god omsorgsperson, selv om hun har mishandlet et barn. Det er en helt klar forskjell i de eksemplene vi har sett, sier Linneberg. ©NTB

(Anm: Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Barnevoldssakene må kartlegges bedre. Aftenpostens avdekking av at mødre får en annen og mildere behandling i retten enn fedre, må få følger. (…) Løftene må følges opp. Det vil bety at det tas ut flere tiltaler, og at flere barnevoldssaker havner i rettsapparatet. Desto viktigere er det at kompetansen heves. Dette handler om det grunnleggende rettsstatsprinsippet om likhet for loven. (aftenposten.no 5.2.2016).)

(Anm: Mor blir forstått og unnskyldt i retten. Aftenpostens analyse viser at mødre tiltalt for vold mot egne barn slipper soning og får lavere straff på grunn av sin rolle som mor. Det kommer frem i en gjennomgang Aftenposten har gjort av dommer der mødre og fedre har vært voldelig mot egne barn. (…) Er det slik at samfunnet – og rettsvesenet – tror bedre om mor enn far? (aftenposten.no 1.2.2016).)

- Mødres vold mod børn overses – til skade for barnet. På nogle områder udøver moren mere vold mod børn end faren.

(Anm: Mødres vold mod børn overses – til skade for barnet. På nogle områder udøver moren mere vold mod børn end faren. »Jeg er blevet slået af min mor.« Den melding fra et barn er langt fra sjælden, for når det gælder psykisk vold og den såkaldte hverdagsvold – riv, rusk, skub og niven – løfter mødrene oftere en voldelig hånd end fædrene. Det viser en kortlægning fra Red Barnet. Når et barn fortæller, at det har været udsat for vold fra moren, risikerer beskeden at blive overhørt, fordi de færreste forbinder mødre med vold, lyder det fra Red Barnet. »Desværre risikerer børnene at blive overhørt, for generelt har vi svært ved at forbinde kvinder med vold. Men det er et faktum, at det finder sted, og kun i de mest grove voldstilfælde, hvor kvinder og børn må flygte på krisecenter, fører mændene,« siger psykolog Kuno Sørensen fra Red Barnet. (jyllands-posten.dk 9.10.2017).)

(Anm: Domstolen tok barnet mitt fra meg. Mor er viktigst. SAMVÆR: En far om å miste kontakten med sitt barn. (dagbladet.no 28.4.2016).)

(Anm: Nina Jon, førsteamanuensis, Politihøgskolen. Kampen mot stereotypiene. (…) Likestilling. Fortsatt lever kulturelle forestillinger om han som fraværende, mens hun er øm og god, særlig hvis hun er mor. (…) Helt i tråd med et relativt velkjent mønster blir Kolshus kronikk imøtegått med et innlegg i Aftenposten 3. februar fra en kvinnelig barnehageansatt, Rakel M. Sivertsen. Kolshus innlegg blir møtt med ironisering og latterliggjøring. Påstanden er at Kolshus ikke burde komme her og komme her og være fortørnet. Fedre er, ifølge Sivertsen, stort sett av et kaliber som ikke vil bli forstyrret med omsorgsoppgaver for sine barn. (aftenposten.no 7.2.2016).)

(Anm: Når småbarnsforeldre møter helsevesenet, er rangordningen klar: Mor vet mest - og best! | Thorgeir Kolshus.  (aftenposten.no 42.2016).)

- Mødre mishandler barn
nrk.no 25.10.2006
Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, og den blir sjelden oppdaget, mener fagfolk.

Sykehusene oppdager nærmere 200 tilfeller av grov barnemishandling i året, men dette kan bare være en liten del av misbruket.

Det sier overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo til NRK.

- Det kan være alt fra bruddskader på barna til skader i hodet, sier Grøgaard. (...)

Overlege Jens Grøgaard sier at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn fordi de går ut fra at det er faren som slår. (...)

(Anm: For «Jonas» ble mamma det farligste i livet. Farlige mødre Hvorfor er det så vanskelig å forestille seg at en mor kan være farlig for sitt eget barn? (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: Den farsfiendtlige feminismen. Titusenvis av fedre nektes å se sine barn. Hvis feminister ikke anerkjenner fars like rettigheter, står hele det feminstiske prosjektet på spill. BEGYNN MED FAR: - Hvis ikke det skandinaviske feministiske prosjektet skal forfalle til en slags interesseorganisasjon for nettverksbygging og utvikling av nye maktstrukturer, må det gjøres grep for fornyelse og nytenkning. Farsrollen er et mulig startpunkt, skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 15.5.2017).)

- Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes.

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Natasha og Erik mener barnevernet endret dato på dokument for å ta fra dem tvillingene – Barnevernet endret datoen fra 27. juni til 17. juni - med en penn!

Fant løsning på overtid: Natasha og Erik får barna tilbake
tv2.no 13.4.2016
Barnevernet og foreldreparet ble enige om en løsning i Fylkesnemnda i dag.

Søndag kunne TV 2 fortelle om Natasha (24) og Erik Myra Olsen (21), som ble fratatt tvillingjentene sine kort tid etter fødselen. Barnevernet begrunnet dette med at Natasha som 13-åring hadde fått diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet.

Etter en kamp som har vart i et halvt år, ble saken denne uken behandlet i Fylkesnemnda. I kveld kan TV 2 fortelle at partene har funnet en løsning på saken, og at Natasha og Erik får nå barna tilbake. (…)

(Anm: Natasha og Erik vant over barnevernet: – Det blir fantastisk å flytte hjem med tvillingene til sommeren. Etter over ett års kamp der mor måtte bevise at hun ikke er utviklingshemmet, har Natasha og Erik vunnet over barnevernet. Natasha (24) og Erik Myra Olsen (22) vant fredag i tingretten og får dermed omsorgen for tvillingbarna sine tilbake. – Barnevernstjenesten har akseptert at Fylkesnemndas vedtak om at barna skal være i fosterhjem oppheves, sier Natasha og Eriks advokat, Ole Andreas Thrana til TV 2. (tv2.no 6.1.2017).)

(Anm: Natasha og Erik mener barnevernet endret dato på dokument for å ta fra dem tvillingene
– Barnevernet endret datoen fra 27. juni til 17. juni - med en penn! Det gjorde de for å kunne ta fra oss tvillingjenene våre, for andre gang. TV 2 har tidligere fortalt saken om Erik og Natasha Myra Olsen, som ble fratatt tvillingene rett etter fødselen. (tv2.no 30.12.2016).)

(Anm: Stemplet natasha feilaktig som psykisk utviklingshemmet: Barnevernet nekter å beklage til Natasha og Erik (tv2.no 14.4.2016).)

(Anm: TO PSYKOLOG-RAPPORTER HEVDER DIAGNOSEN ER FEIL: Barnevernet tok tvillingene fra Natasha og Erik bare timer etter fødselen (tv2.no 10.4.2016).)

(Anm: Ekspert rystet over barneverns-saken: – De fikk ikke en sjanse til å prøve seg som foreldre. Å ta tvillingparet fra foreldrene bare timer etter fødselen er et brudd på menneskerettighetene, mener menneskerettsjurist. En av Norges fremste menneskerettsjurister, Gro Hillestad Thune, mener barnevernet brøt menneskerettighetene da de tok tvillingjentene til Erik og Natasha på sykehuset, og begrunnet det med at mor er psykisk utviklingshemmet. Hun møtte paret i etterkant og har lest dokumentene i saken. (tv2.no 11.4.2016).)

(Anm: Barnevernet tok hennes nyfødte tvillinger på fødestuen: Legen som satte feildiagnosen på Natasha (24) går fri. (…) Saken er foreldet. Sykehuslegen som satte diagnosen på Natasha for elleve år siden, slipper tilsynssak og går fri. Årsaken er at Fylkeslegen mener saken er for gammel. Advokaten til Natasha reagerer sterkt og vil anke avgjørelsen. (tv2.no 16.5.2016).)

(Anm: RASER MOT STERILISERINGS-ANBEFALING: – Dette er diskriminering. Her dømmer man folk basert på en diagnose de kanskje ikke har. Lederen av Stortingets Helse- og omsorgskomiteen reagerer sterkt etter TV 2-avsløring om at personer med lettere psykisk utviklingshemning har blitt anbefalt sterilisering. Søndag fortalte TV 2 om 20 år gamle Tonje som flyktet fra barnevernet. Hun flyttet til Sverige og fødte barnet sitt der. Tonje hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemmet, en diagnose som trolig er feil. TV 2 har avdekket at en IQ-test brukt på flere tusen unge fra 2003 til 2009, hadde svakheter som kan ha gitt feildiagnoser. (tv2.no 22.3.2017).)

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.
dagbladet.no 24.4.2016
Europarådets menneskerettighetskommisær kritiserer Norge.

KRITISK: Europarådets menneskerettighetskommisær Nils Muiznieks mener det skal svært mye til for at foreldre skal kunne fratas sine barn.

(Dagbladet): Europarådets menneskerettighetskommisær, Nils Muiznieks, var, ifølge The European Post, svært kritisk i sine uttalelser da han denne uka besvarte spørsmål fra parliamentsmedlem Valeriu Ghiletchi i Moldova om en norsk barnevernsak hvor en norsk-rumensk familie er fratatt sine barn.

- Å ta barna fra deres foreldre er en stor sak som krever den ytterste forsiktighet fordi vi er nødt til å tenke: hva er barnets beste? Barnets beste er nesten alltid å være med foreldrene. Bare i ekstreme og eksepsjonelle tilfeller, hvor barnet kan komme til alvorlig skade på grunn av foreldrenes adferd, skal et barn midlertidig bli tatt bort fra foreldrene. (…)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Forsvinnende få mottar ettervern etter at de har fylt 20 år (- 18 år og dumpes av barnevernet.)

18 år og dumpes av barnevernet
aftenposten.no 5.11.2007
Barnevernsbarn har dramatisk høy risiko for å få et hardt liv. Tre av fire har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Dødeligheten er høyere, og flere begår selvmord. (...)

- Fungerer ikke.

Laila Dåvøy (KrF) i Stortingets helse- og omsorgskomité mener at statistikken er et tegn på at dagens lovverk og praksis ikke fungerer.

- Vi ønsker en lovfestet rett til ettervern for barnevernsbarn mellom 18-23 år, sier Dåvøy. (...)

(Anm: Jan Storø Høgskolen i Oslo og Akershus Viggo Krüger Universitetet i Bergen Veronika Paulsen NTNU. Ungdommer i barnevernet mangler et sikkerhetsnett. Forsvinnende få mottar ettervern etter at de har fylt 20 år, skriver Jan Storø, Viggo Krüger og Veronika Paulsen. Forskere i flere land har problematisert tilgangen på ettervern for unge voksne som har vært under barnevernets omsorg. Det synes å være enighet om at barnevernet ikke bør kunne overta omsorg for et barn uten å ta ansvar for barnets fremtid. (aftenposten.no 17.11.2015).)

(Anm: Gro Hillestad Thune Gro Hillestad Thune advokat og menneskerettighetsrådgiver. Debatt om barnevernet: Alle gode krefter må gå sammen. (aftenposten.no 9.11.2015).)

(Anm: Kritikk av barnevernet. Brevet er ingen hets, skriver Ragnar Næss. (morgenbladet.no 27.6.2015).)

(Anm: OVERGREPSSAKEN I SØR-TRØNDELAG: Politiet om barnepornobeslaget: – Folk vil miste nattesøvnen. Politiet har så langt gått igjennom 1,6 millioner bilder og 8000 filmer i overgrepssaken i Sør-Trøndelag. (tv2nyhetene.no 25.6.2015).)

(Anm: – Spedbarn får ikke blåmerker av seg selv. Et lite spedbarn blir båret inn på sykehuset med hevelse på hodet på størrelse med en knyttneve. Spørsmålet er: hvordan har det skjedd? Nå skal et nytt kurs gjøre helsepersonell flinkere til å se tegn på barnemishandling. (nrk.no 1.7.2015).)

(Anm: Mistenker talljuks for å skjule lovbrudd i barnevernet. Landsforeningen for barnevernsbarn frykter at barnevernstjenesten i Tromsø kommune har ofret barn for å framstå som flinkest i klassen. Nå krever landsforeningen at de granskes. (…) Får de ikke hjelp nå kan det skade dem også senere i livet, sier Veronika Løveng-Hansen. Hun er erfaringskonsulent i Landsforeningen for barnevernsbarn. Det er en medlems- og interesseorganisasjon, som jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet. (nrk.no 8.12.2015).)

(Anm: Sturla Haugsgjerd foreningen for Human Narkotikapolitikk. Martin Gedde Dahl journalist, NRK. Rus rammer ikke blindt. (…) Ja, du leste riktig: Er du blitt utsatt for seksuelle overgrep, er det 46 ganger så stor sjanse for å ende opp med nålen i armen enn nabogutten som ikke har det. (aftenposten.no 23.12.2015).)

(Anm: Krever én milliard årlig for å beskytte barn mot overgrep. (tv2.no 24.2.2016).)

- Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere

Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere
tv2nyhetene.no 21.2.2015
Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet?

– De tar person, og ikke sak. Det tror jeg går igjen og igjen, like mye i dag, som for 20 år siden, sier tidligere politimann Arvid Eik til TV 2.

Førsteamanuensis i jus, Bjarne Kvam, påpeker at det å lekke taushetsbelagte opplysninger er ekstremt viktig for demokratiet.

Vi trenger denne informasjonen for å kvalitetssikre systemer. Hadde ikke pressen blitt brukt i Monika-saken, så ville antgeligvis ingenting skjedd, sier han, og legger til:

– Et system klarer ikke å reparere seg selv uten at man har en offentlighet og en pressefrihet knyttet til virksomheten. (…)

(Anm: Varslere (medisinske re) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Hva skjer når varsleren blir marginalisert? (…) Når noen er en varsler, er det pressens oppgave å undersøke saken, og det har ennå ikke pressen gjort. Det er vårt felles ansvar å sørge for at de andre stemmene kommer frem. (aftenposten.no 24.7.2015).)

(Anm: Vekk med knebling og fryktkultur! Helsetjenesteaksjonen ønsker ikke bruk av en fryktkultur for å stoppe dem som tør å si imot. (dagensmedisin.no 21.8.2015).)

(Anm: Disse politi-feilene er blitt pensum. Monika-saken inn i politiets utdanning (vg.no 14.3.2015).)

(Anm: «Aldri mer Christoffer» (aftenposten.no 20.12.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politi-skandalen Monika-saken har svekket tilliten til politiet – og dette rammer politiet over hele landet. Det viser en fersk meningsmåling. (vg.no 9.5.2015).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokat: - Barnevernet la fram falsk rapport i retten. Kvinne fikk tilbake omsorgsretten da saken ble behandlet på nytt. (dagbladet.no 28.5.2015).)

(Anm: Et oppgjør med varsleplikten (morgenbladet.no 20.2.2015).)

(Anm: Horne: – Trakasseringshistoriene viser at vi fortsatt har en vei å gå. Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) roser Twitter-kampanjen der norske kvinner deler sine historier om seksuell trakassering i hverdagen. Hun varsler en ny lov som skal styrke diskrimineringsvernet. (nrk.no 17.4.2015).)

- Hver femte lege har noengang mistenkt barnemishandling uten å anmelde (- Ønsker seg mer kunnskaper om barnemishandling)

Läkare misstänker brott men anmäler inte
skaraborgslanstidning.se 8.4.2015
Läkarna i Marijke Talsmas undersökning önskade sig mer kunskaper kring barnmisshandel och en stödperson att luta sig mot för att våga anmäla oftare.

Våld. Var femte läkare har någon gång misstänkt barnmisshandel utan att anmäla.

- Det är lätt att tänka att någon annan ska ta tag i det, säger distriktsläkaren Marijke Talsma, som har gjort en undersökning bland sina kolleger.

Lagen är tydlig. Läkare och annan personal inom hälso- och sjukvården har en skyldighet att anmäla om de misstänker att ett barn far illa, men många väljer att avstå.

– Alla läkare kommer någon gång att möta ett barn som har utsatts för misshandel. Ändå svarar drygt hälften av alla distriktsläkarna i undersökningen att de aldrig gjort en anmälan, säger Marijke Talsma, som nyligen fick sin artikel i ämnet publicerad i en internationell tidskrift. (…)

(Anm: «Hvor mange overgrepssaker må rulles opp før vi våkner?» Leder, Stine Sofies stiftelse Ada Sofie Austegard (nrk.no 22.5.2015).)

(Anm: Tiltale: Overlege unnlot å gripe inn når ektemannen mishandlet datteren. Et ektepar på Østlandet er tiltalt i en grov familievoldssak. I fem år skal datteren deres ha blitt psykisk og fysisk mishandlet. Overlegen er tiltalt for at hun ikke skal ha grepet inn, iverksatt tiltak eller varslet fra om mishandlingen datteren skal ha blitt utsatt for fra sin far. (vg.no 15.1.2016).)

(Anm: Kvinnelig overlege dømt for ikke å ha beskyttet datteren sin. Først slo ektemannen kona, så mishandlet han datteren deres i fire år. Nå er den kvinnelige overlegen dømt til 45 dagers betinget fengsel for ikke å ha grepet inn for å stanse overgrepene. (aftenposten.no 9.2.2016).)

(Anm: Skrekktallene: Kraftig økning i antall seksuelle overgrep mot barn i Norge. Aldri før har så mange seksuelle overgrep mot barn blitt avdekket. Kripos forteller om en økning på over 100 prosent. Se oversikten over alle overgriperne som har blitt dømt i år. (tv2nyhetene.no 3.1.2016).)

(Anm: Nær ved å slå barnet ditt? - Noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for, ifølge ekspert. (…) - Forskning viser at det å leve med frykt for sinne og vold fra foreldre er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for, sier Steinar Sunde, psykologspesialist ved Familievernkontoret i Molde til KK.no. (kk.no 12.10.2015).)

(Anm: De grove voldssakene mot barn har gjort stort inntrykk på Stortinget. Flertallet på Stortinget ber nå Regjeringen om en detaljert og konkret plan for å forhindre vold og overgrep mot barn. (aftenposten.no 24.5.2015).)

(Anm: Slik forebygger barnehagene overgrep. ** Barnehagetopp: Har bedt om fellesregler i ti år  ** Røe Isaksen til VG: Vurderer nasjonale retningslinjer. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for forebygging av overgrep på barn i barnehager. Dette må kommunene gjøre selv, og praksisen varierer, viser en gjennomgang VG har gjort. (vg.no 24.5.2015).)

(Anm: Her står kommunens rådgiver og skylder på to barn for farens gjentatte overgrep. ERKJENNER UAKTSOMHET: Gjøvik kommune erkjenner uaktsomhet og kommer med en beklagelige overfor barna kommunen har sviktet. Spørsmålet om oppreisning mener formannskapet bør vente. (nettavisen.no 28.5.2015).)

(Anm: – Barn kan huske overgrep resten av livet. Minner fra alvorlige påkjenninger slettes aldri fra hjernen. Barn som er utsatt for overgrep kan derfor slite med plager for alltid, mener psykolog. (nrk.no 22.5.2015).)

(Anm: Facing suspected child abuse - what keeps Swedish general practitioners from reporting to child protective services? Scand J Prim Health Care. 2015 Mar;33(1):21-6. Epub 2015 Feb 13.)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Monika-saken: Politiet innrømmer grove feil. * Manglet ledelse * Selvmordsteori dominerte * Internt gruppepress. (aftenposten.no 9.3.2015).)

(Anm: #Nedlasterne. Her ser du 95.000 nedlastere av overgrep. VERDENSKARTET: Bildet viser hvor i verden nedlastingene av overgrepsmateriale har skjedd. (vg.no 3.10.2015).)

(Anm: Etterforsker overgrep mot barn: – Det verste er barnegråten. (…) – I dag er ikke etterforskningsjobben et prestisjeyrke. Lønnen er lavere enn tidligere, og det følger ikke med noen ekstra goder, sier politibetjenten. Hun forteller at de unge og uerfarne i politiet ofte må jobbe med overgrepssakene. (nrk.no 29.11.2015).)

(Anm: – Foreldre kan bli så slitne at «de går i svart». Barnegråt og mangel på søvn kan gjøre foreldre så slitne at de kan skade barna sine. Flere helsesøstre ønsker den gamle husmorvikarordningen tilbake, og tror avlastning i hjemmet kan forebygge vold mot barn. (nrk.no 9.12.2015).)

(Anm: Hvert tredje seksuelle overgrep mot barn begås av et annet barn. I Norge risikerer overgriper og offer å bli plassert på samme institusjon. (…) At Norge ikke har noe tilbud til overgripere under 18 år, bekymrer stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad fra KrF. (aftenposten.no 23.2.2016).)

(Anm: Barneombudet: – Må aldri bortforklares. Barneombud Anne Lindboe advarer foreldre mot å bortforklare seksuell vold som vanlig lek, og oppfordrer til å snakke med barn om grensesetting. – Voksne må aldri bortforklare eller tolke dette som normal lek, for det skjer noen ganger i slike saker, sier barneombud Anne Lindboe. (nrk.no 8.4.2016).)

(Anm: Overgrepsofre får 7 millioner kroner. Over 100 fornærmede får til sammen sju millioner kroner i oppreisning etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av en tidligere musikklærer. (nrk.no 2.3.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Her blir barna avhørt om hva som skal ha skjedd i barnehagen. Her, på Statens barnehus i Tromsø, har et titall barn blitt avhørt i barnehagesaken. Politiet frykter flere ofre enn det som er avdekket og vil avhøre minst 30 barn tilsammen. (aftenposten.no 20.5.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analy