MinTankesmie

- Mangler kontroll for å hindre hvitvasking

Norske myndigheter får ikke kontrollere pengeoverføringsselskaper
tv2nyhetene.no 7.12.2011
BERGEN/OSLO (TV 2)Betalingsfilialer og agenter som brukes av kriminelle som overfører penger til utlandet, blir ikke oppsøkt og sjekket her i landet. Det er utenlandske tilsynsmyndigheter som skal føre kontroll.

Utenlandske betalingsfilialer og agenter i Norge som driver med pengeoverføringer, har i flere år vært brukt av kriminelle til å få ulovlig profitt ut av landet. I motsetning til vanlige banker kan man på minutter sende store beløp ut av landet, som i neste øyeblikk kan tas ut nærmest hvor som helst i verden.

– Alvorlig
– Det som var hensikten bak hele hvitvaskingsregelverket som Stortinget har vedtatt var jo å forebygge nettopp terror og andre type kriminelle handlinger, finansiert på denne måten. Derfor er det alvorlig når vi ser at regelverket kan utnyttes i stor grad, sier Torgeir Micaelsen, leder av finanskomiteen på Stortinget. (...)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Mangler kontroll for å hindre hvitvasking
dagbladet.no 15.10.2010
Finanstilsynet ut mot norske banker.

Finanstilsynet mener at norske banker og finansinstitusjoner ikke har god nok kontroll for å hindre hvitvasking.

De store bankene og finansinstitusjonene i Norge har ikke god nok kontroll og risikovurdering av nye kunder, opplyser Finanstilsynet til Dagens Næringsliv.

Tilsynet har kontrollert ti banker og finansinstitusjoner for å sjekke om de følger den nye hvitvaskingsloven som ble innført i april i fjor. (...)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Strengere regler for finansrådgivere

Ingen tillit til finansselgere
aftenposten.no 28.10.2010
Myndighetene i EU og Norge har sammen med forbrukerorganisasjonene fått kartlagt erfaringer med og tilliten til de fleste forbrukermarkeder i Europa. Selgere av finansprodukter, såkalte spareprodukter og fond, havner helt på bunnen både i EU og i Norge. Eiendomsmeglere kommer nest sist både i Europa og i Norge. Bruktbilselgere er fire hakk opp fra bunnen. I Norge topper Vinmonopolet, fulgt av bensinstasjonene og begravelsesbyråene. (...)

Strengere regler for finansrådgivere
aftenposten.no 12.7.2010
Finansrådgiverne kan ikke lenger blande rådene de gir med den inntekt selskapet eller ansatte får. Det får også betydning for hva slags rådgivere folk flest kan bruke. (...)

Finanskrisen tok knekken på den ene investeringen etter den andre. Noen fikk rett og slett dårlige råd. Andre hadde fått råd om å investere i produkter hverken rådgiveren eller kundene forsto.

Felles for mange av rådene var at rådgiveren tjente penger på å selge utvalgte investeringsalternativer, fordi det de solgte, ga kroner på lønnskontoen til rådgiverne.

Det er det nå slutt på. (...)

Finansrådgiverne sliter med teorien
aftenposten.no 14.7.2010
Nesten 40 prosent av finansrådgiverne stryker på teoriprøven. Dette viser at bransjen trenger faglig forbedring, mener Forbrukerrådet.

Les også: - Rådgivere må kalles selgere

Alle som vil kalle seg finansrådgivere må ha bestått en skriftlig teoriprøve og et praktisk rollespill på fire timer innen 1. april neste år.

- Om du ikke har bestått testen innen 1. april kan du ikke drive selvstendig finansiell rådgivning, sier daglig leder Siv Seglem i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere til NTB. (...)

- Små sjanser i Bankklagenemnda

Høyesterett legger Røeggen-saken på is
dn.no 20.1.2012
Vil avvente dom i annen sak, som kan få betydning for behandlingen av anken til småsparer Ivar Petter Røeggen. (...)

Røeggen anker til Høyesterett
nrk.no 1.11.2011
Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet anker saken mot DnB NOR til Høyesterett.

Forbrukerrådet og Ivar Petter Røeggen har levert sine anker til Høyesterett i en saken om DnB NORs spareprodukter. (...)

Røeggen vil anke til Høgsterett
nrk.no 30.9.2011
Småsparar Ivar Petter Røeggen frå Averøy tapte mot DnB NOR i Borgarting lagmannsrett i dag. No vil han anke til Høgsterett.

Småsparar Ivar Petter Røeggen tapte omkampen mot DnB NOR i Borgarting lagmannsrett. I fjor vann Røeggen i Oslo tingrett. No vil han anke til Høgsterett. (...)

Småsparer kjemper videre mot DnB NOR
e24.no 21.8.2011
Mange småsparere som har tapt penger på bankenes såkalte sammensatte spareprodukter venter i spenning på en avklaring i den såkalte Røeggen-saken. (...)

Små sjanser i Bankklagenemnda
dn.no 24.7.2011
80,7 prosent taper: Advokat fraråder misfornøyde bankkunder å ta en David/Goliat-kamp i Bankklagenemnda. - Det finnes bedre metoder, mener han.

DnB Nor-kunden Ivar Petter Røeggen fikk i 2009 medhold i Bankklagenemnda. Bare to av ti som fikk saken sin vurdert gjorde det samme i 2010. (...)

80,7 prosent sjanse for tap
Men sjansen for å vinne frem med klagen er heller små. I bare 19,3 prosent av tilfellene fikk forbrukeren helt eller delvis medhold i sin klage, viser statistikken over saker som ble behandlet av nemnden i 2010 (se tabell nederst i saken).

Ikke overraskende ble det behandlet flest klager mot Norges desidert største bank, DnB Nor. Men kun syv av de 67 kundene som bragte sakene sine inn for nemnda, fikk medhold.

At bare en av ti vinner frem mot bankkjempen DnB Nor og knapt to av ti vinner frem totalt, overrasker ikke advokat Roy Nordli - som selv hatt den sjeldne gleden av å få nemndas medhold på vegne av en klient. Nordli mener det er to hovedgrunner til at de aller fleste taper, der det ene henger sammen med det andre.

- For det første: Behandling av en sak i nemnda er gratis. Men det er bare tilsynelatende. For systemet er lagt opp slik at man heller ikke får dekket saksomkostninger om man vinner saken. Derfor velger de fleste å ta inn saken på egenhånd, uten bistand fra advokat - som fort koster 40-50.000 kroner, sier Nordi. (...)

- Skjuler prisen på lån og kreditt

- Skjuler prisen på lån og kreditt
e24.no 19.6.2011
Forbrukerombudet har avdekket ulovlig markedsføring hos 36 selskaper som tilbyr eller formidler lån og kreditt.

Hovedproblemet er at reklamen ikke opplyser om hva som er effektiv rente og hvor mye lånet totalt koster.

- Det kan være vanskelig for forbrukerne å vite hvor godt et lånetilbud faktisk er. Da er det spesielt viktig at opplysninger om for eksempel den effektive renten er med i markedsføringen, slik at forbrukerne lettere kan sammenligne ulike tilbud, sier forbrukerombud Gry Nergård.

I fjor ble det gjort endringer i Finansavtaleloven som innebærer at all markedsføring av kredittavtaler skal inneholde faste opplysninger om kredittens kostnader. Men i mange reklamer for ulike typer av lån, er slik informasjon utelatt. (...)

- Hevder finansfolk ligger etter i lønnsvekst

Hevder finansfolk ligger etter i lønnsvekst
aftenposten.no 14.4.2011
DnB Nors toppsjef og finansnæringens øverste leder, Rune Bjerke, avviser at finansnæringen er lønnsledende. Statistikken viser at den ligger 25–35 prosent over andre næringer.

- Finansnæringen har ikke superlønninger!

DnB Nors konsernsjef Rune Bjerke gikk i går på talerstolen på Finansnæringens dag for å forsvare næringen mot anklager, misunnelse og farene med for strenge reguleringer. Det gjorde han som styreleder i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Han ville rive ned fire myter om næringen. (...)

Bestrider tall
Aftenposten refererer 2010-tallene til Bjerke.

- Her er det som jeg viser i mine tall, endringer fra år til år avhengig av om næringen gjør det godt eller ikke godt. I 2009 var det ingen tvil om at lønnsnivået til finansnæringen lå under lønnsnivået til andre sammenlignbare bransjer. I 2010 lå det over, sannsynligvis fordi bonusutbetalingene var høyere, sier Bjerke.

Men også for 2009 gir TBU samme svar som i 2010: For ansatte med videregående som utdannelse lå finansnæringen drøyt en femtedel over de andre næringene. For dem som har til og med fire år på universitetet, ligger finansnæringen knapt 35 prosent over.

- Vi er opptatt av at det skal være sammenlignbarhet i lønnsnivået i forhold til den utdanning du har. Vi er opptatt av at vi skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, sier Bjerke. (...)

- Setter tak på bankbonuser

Setter tak på bankbonuser
aftenposten.no 7.7.2010
EU-parlamentet har vedtatt nye regler. (...)

Les pressemeldingen fra EU-parlamentet her.

De omfattende bonusutbetalingene i sektoren har fått massiv kritikk fra både vanlige innbyggere og politikere i kjølvannet av finanskrisen. (...)

- Okkupér Wall Street!

Okkupér Wall Street!
Kathrine Aspaas
aftenposten.no 23.10.2011
Det er forbløffende å se med hvilken arroganse mange økonomer og etablerte kommentatorer møter ropene om endringer i de økonomiske strukturene. Det er godt å vite at forbedringer tvinger seg frem uansett.

Les også:

• Protestene sprer seg
• Protestleir etablert i London sentrum
• Ekspertene tviler på hva Wall Street-aktivistene kan oppnå

«VI ER DE 99 PROSENTENE!»
I drøyt to måneder har ropene gjallet utover meglere, jurister og bankfolk på vei til skyskraperne i Financial District på Manhattan.

Og de har spredt seg – til London – Frankfurt – Paris – Sydney – Johannesburg.

Tre år etter at finanskrisen blåste familier ut av husene, arbeidsplasser ned i avløpet og hele lands økonomier til randen av konkurs, har vi bare sett små blaff av selvinnsikt i finansbransjen – og hos styrende politikere. Nå er vi inne i krisens andre runde, og folk er forbannet og frustrert. De ser et økonomisk system som ikke fungerer, og de vil se endringer.

«Det er slik et demokrati ser ut!», ropte studentene i New York da de i tusenvis toget ut av forelesningssalene og vandret nedover i retning av Wall Street for seks uker siden.

Billig politikk
«Men det er så vagt. Vi vet jo ikke hva de vil», lyder det litt oppgitte svaret fra økonomer jeg har snakket med i løpet av disse ukene.

Hallo!!!

Hva de vil???

Er det noen hjemme???

Okkupantene vil bort fra et politisk system der finansbransjen og bankene betaler seg ut av politisk kontroll. Et system der milliardærene styrer politikken – ikke omvendt. (...)

- Storbanker skjuler diktatorernes milliarder

Norsk bank fryser Gaddafi-penger
nrk.no 23.3.2011
En norsk bank har frosset to milliarder kroner som tilhører den libyske sentralbanken.

Avisen har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som sier pengene er satt på en sperret konto. (...)

Utenriksdepartementet fastsatte 11. mars i år en forskrift om sanksjoner mot Libya i samsvar med vedtak i FN. (...)

Storbanker skjuler diktatorernes milliarder
business.dk 22.3.2011
EU har netop strammet grebet om Gaddafis og Mubaraks gemte formuer, og selv det schweiziske finanstilsyn er i aktion. Imens kæmper særligt amerikanske storbanker imod strammere kontrol.

EU udvidede mandag indefrysningen af midler fra kredsen omkring den væltede egyptiske diktator Hosni Mubarak og strammede også sanktionerne mod topfolk fra det libyske regime og en række af landets institutioner. Men i bankverdenen er det ikke alle, der er med på at intensivere jagten på diktatorernes stjålne penge. (...)

Undersøgelse i Schweiz
Parallelt med udviklingen i EU er også de schweiziske myndigheder gået i aktion. Ifølge Wall Street Journal undersøger det schweiziske finanstilsyn nu et dusin banker for at se, om de fulgte reglerne mod hvidvaskning, da de accepterede at modtage indlån for milliarder af dollar fra topfolk i Egypten, Tunesien og Libyen.

"Bankerne må have vidst, at ingen statsoverhoveder kunne tjene den slags penge på lovlig vis. Alene det, at der er fundet den slags penge, rejser meget alvorlige spørgsmål," siger Mark Pieth, der leder antikorruptionsgruppen i OECD til avisen. (...)

Registrering af politikere
Derudover overvejer OECD også, om der skal være strengere kontrol med politiske ledere og topembedsmænd, såkaldte Politically Exposed Persons. For eksempel kan banker blive påkrævet at screene indenlandske politiske ledere, mens det i dag kun er diplomater og ambassadører, der virker i udlandet, som bliver gransket særligt nøje.

Også den idé er bankernes organisation imod, da den vil medføre en millionregning til bankerne for den ekstra kontrol. (...)

- Har du virkelig råd til dette?

Har du virkelig råd til dette?
dinside.no 15.11.2010
- Du må leve med konsekvensene, advarer økonomisk rådgiver.

– Jeg blir direkte skremt når jeg hører såkalte eksperter si at “renten vil holde seg lav lenge”, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.

Hun advarer også mot kalkulatorer som sier at en enslig person med 400.000 kroner i lønn kan låne opptil 2,8 millioner kroner og fremdeles ha en OK økonomi. Følger du dette rådet, kan du om noen år sitte med høyere boligutgifter per måned enn du har i inntekt etter skatt.

– Jeg synes dette er å ta altfor lettvint på det ansvaret som økonomisk rådgivning medfører, sier økonomen. (...)

Humanistene må på banen
Av Ole Jacob Madsen og Simen Andersen Øyen
morgenbladet.no 11.6.2010
Økonomidebatten er for alvorlig til å bli overlatt til økonomene.

Finanskrisen 2007–2010 blir regnet som den mest alvorlige økonomiske verdenskrisen siden børskrakket på New York-børsen i 1929. Krisen toppet seg høsten 2008 da Lehman Brothers, en av verdens viktigste investeringsbanker, gikk konkurs uten at den amerikanske staten rykket inn og reddet den. Dette utløste enorme ringvirkninger. Statlige krisepakker ble iverksatt verden over. Krisen fikk store konsekvenser for millioner av mennesker og bedrifter. (...)

Nye låne- og kredittregler 11. juni:
Må si tydeligere ifra om lånerisiko
vg.no 10.6.2010
Nye regler skal gjøre det vanskeligere å pådra seg for mye gjeld. Nå må banker og andre kredittgivere også komme med muntlige advarsler til kunder med trang økonomi.

STERKERE ADVARSLER: Banker og andre kredittgivere må nå fraråde kunder også muntlig, dersom det er tivl om kunden vil være i stand til å betjene lånet.

I morgen, 11. juni, kommer det nye regler på lån- og kredittområdet. Reglene kommer som et resultat av EUs nye forbrukerkreditt-direktiv.(...)

- Skyhøye krav for fastrentelån

Trenger du - får du ikke
na24.no 11.10.2011
SKYHØYE KRAV FOR FASTRENTELÅN: For fire år siden fikk Bjarte Iversen boliglån i Nordea. Da han ville gjøre om lånet til fastrente fikk han seg en overraskelse.

Og trenger du ikke, får du. Bjarte Iversen forundret over bankenes praksis på lånet ekspertene anbefaler.

Fastrentenivået er på et historisk lavnivå og mange eksperter har vært ute med anbefalinger til norske boliglånskunder om å binde renten.

Nordea-kunde Bjarte Iversen ville gjøre om boliglånet til fastrentelån. Sikrere både for banken og ham selv. Men der tok han feil.

Fikk låne til pipa
For fire år siden fikk Bjarte Iversen boliglån gjennom Nordea. Da han spurte om å få gjøre om lånet med flytende rente til et fastrentelån fikk han et noe overraskende svar.

- I 1997 fikk jeg låne nærmere 100 prosent av boligverdien uten noe problem. Men da jeg for noen uker siden kontaktet Nordea for å gjøre om lånet til fastrentelån fikk jeg blankt avslag fordi jeg ikke var kommet under 75 prosent sikkerhet.

Ifølge Iversen ga Nordea beskjed om at banken har et generelt krav om maksimum 75 prosent finansiering for å godkjenne fastrentelån. (...)

Boligbobler

- Norske boligpriser er for høye
na24.no 4.2.2012
Fare for kraftig boligprisfall, mener internasjonale eksperter.

Det internasjonale pengefondet (IMF) hevder i en fersk rapport at boligprisene i Norge kan være så mye som 20 prosent overvurdert.

Boligprisene steg med formidable 11 prosent per år i perioden 2004 – 2007. (...)

- Kan bli alvorlig
- Erfaringene viser at når en boligboble oppstår som følge av en økning i utlånene, så kan et kraftig boligprisfall få store konsekvenser, heter det i rapporten.

Krisen i Norden på begynnelsen av 1990-tallet og finanskrisen i 2007-2009 er bare to eksempler på hvordan et fall i boligprisene kan påvirke både finanssektoren og økonomien som helhet.

I løpet av den økonomiske oppturen låner husholdningene kraftig på de stigende boligverdiene. Spareraten reduseres, og forbruket øker.

Når så boblen sprekker, vil fallet i boligpriser – i kombinasjon med høye gjeldsnivåer – bidra negativt til utviklingen i økonomien. (...)

- Bobler kjenner du igjen først etter at de sprekker
dn.no 3.2.2012
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen mener utviklingen i gjeld og boligpriser i Norge ikke er bærekraftig.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer mot den kraftige oppgangen i boligprisene og det høye gjeldsnivået blant norske husholdninger.

- Det er ikke bærekraftig at gjelden vokser mer enn inntektene år etter år og at boligprisene vokser sterkt år etter år, sier Baltzersen til DN.no. (...)

- Boligprisfall fire ganger så farlig for økonomien som aksjefall
aftenposten.no 18.1.2012
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen spår utflating av boligprisene i Norge de neste årene. (...)

- Vi har trolig en boligboble
dn.no 15.1.2012
Tror du ikke seniorforsker Ole Røgeberg? Da har han fire spørsmål om det norske markedet du bør stille deg. (...)

Ekspert frykter norsk boligboble
dn.no 11.1.2012
TENDENSER TIL BOBLE:- De tallene jeg har sett, virker tilstrekkelig dramatiske til at jeg vil se på det norske boligmarkedet som en boble, med mindre det er grunner til at prisene skal stige så kraftig, sier Yale-professor Robert Shiller.

- Wow! Dette er dramatisk! Dette ser virkelig ut som en boble.

Yale-professor Robert Shiller studerer arket som viser utviklingen i norske og amerikanske boligpriser siden 1890, justert for inflasjon, ifølge Dagens Næringsliv. (...)

ER NORGE VIRKELIG ANNERLEDES? Inflasjonsjusterte boligpriser i Norge og USA siden 1890. (...)

Er Norge virkelig annerledes?
Høy lønnsvekst, lav arbeidsløshet og lave renter i kombinasjon med høy tilflytning til de store byene brukes ofte som forklaring på at de norske boligprisene har steget 35 prosent siden 2006.

– Jeg kan ikke forstå hvordan Norge kan si at erfaringene fra andre land ikke er relevante. De føler seg annerledes her. Men hvorfor er det annerledes her? Du eier jo ikke olje når du kjøper et hus, sier Shiller til DN.

Shiller mener finansielle bobler bygger på en god historie. Oljen kan nettop være en slik historie om en ny æra, mener professoren.

Les hele intervjuet med Robert J. Shiller i onsdagens DN og se intervju med Shiller i DNs Ipad-utgave, tilgjengelig i App Store. (...)

Boble! Hvilken boble?
riksen.na24blogg.no 11.1.2012
Debatten om norske boligpriser har fått et oppsving. Noen vil ha det vil ta boligprisene i Norge er en boble, mens andre fnyser av slike påstander.
En debatt om bobler blir fort opphetet. Jeg tror det skyldes at så mange føler seg rikere når aktivaprisene stiger. Å anklage prisstigningen for å bare være luft i en boble, går derfor utover manges selvfølelse som nyslåtte millionærer; ingen liker å bli sammenliknet med keiseren uten klær.

At prisstigning på eiendeler oppfattes som noe godt, mens prisfall oppfattes negativt, er nok en observasjon som stemmer hvis folk flest har den omtalte eiendelen. Fordi så mange eier sin egen bolig i Norge, er det stockmannsk overmot å utfordre den populære meningen om hvilken vei boligprisene kan å gå.

Imidlertid tror jeg enkelte økonomer ser det som profesjonens oppgave å gi råd som er av sammfunnsmessig nytte. Mens legens oppgave er å fortelle pasienten at han må legge om kosthold og andre vaner for å overleve, tror jeg mange økonomer ønsker å advare folk mot valg som kan få svært negative konsekvenser. Vi har sett gang på gang at fall i aktivapriser påvirker mange negativt, så det ville være av stor verdi for mange dersom man kunne ha forberedt seg på slike prisfall. (...)

Har lånt fem ganger inntekten
bt.no 11.1.2012
Nordmenn har aldri hatt mer boliggjeld enn nå.

Gjentatte oppturer i boligmarkedet har sikret pensjonen til Tom Nesslin (54). For Fritjof Skaar (29) og andre førstegangs jøpere har det aldri vært dyrere.
Boligprisene har vokst mer enn fem ganger konsumprisindeksen siden 1992. Nordmenns gjeldsbelastning i forhold til inntekten er nå historisk høy.

- Førstegangskjøpere kan håndtere gjelden med den renten som er i dag. Men en rentestigning vil by på problemer, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH. Han mener svært mange førstegangsetablerere er avhengig av foreldrene for å gå inn i boligmarkedet med det prisnivået som er i dag. (...)

Boligpriser til glede og besvær
aftenposten.no 11.1.2012
Gjentatte oppturer i boligmarkedet har sikret pensjonen til Tom Nesslin (54). For Fritjof Skaar (29) og andre førstegangskjøpere har det aldri vært dyrere.

Boligprisene har vokst mer enn fem ganger konsumprisindeksen siden 1992. Nordmenns gjeldsbelastning i forhold til inntekten er nå historisk høy.

- Førstegangskjøpere kan håndtere gjelden med den renten som er i dag. Men en rentestigning vil by på problemer, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH til Bergens Tidende.

Han mener svært mange førstegangsetablerere er avhengig av foreldrene for å gå inn i boligmarkedet med det prisnivået som er i dag. (...)

Ratingbyrå frykter norsk boligboble
dn.no 5.11.2011
Etter rentekuttet i Europa frykter ratingbyrået Fitch en overopphetet norsk økonomi og boligpriser som løper løpsk. (...)

- Løsningen er å bygge flere boliger
dn.no 28.10.2011
Årsaken til den kraftige boligsprisveksten er først og fremst boligmangel, mener Finansdepartementet. (...)

Mener dagens skattepolitikk bidrar til boligboble
aftenposten.no 27.10.2011
Nå foreslår tankesmien Civita skattereform: Vil spare 40 milliarder kroner på å fjerne rentefradrag - og bruke pengene på kutte formues- og inntektsskatt.

- Dagens skattepolitikk gjør dem som leier bolig til taperne, og slike som meg til vinnere. Det er praktfullt, men grådig urettferdig, sa investor Jens Ulltveit-Moe da Civitas forslag til skattereform ble presentert foran en fullsatt Christinia Café torsdag morgen.

Han satte fingeren på det mange økonomer mener er blant hovedproblemene i dagens norske skattepolitikk: At det har blitt for økonomisk attraktivt å investere i eiendom, noe som presser prisene opp. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem er en av dem som har advart mot nettopp dette. (...)

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen var også tilstede under presentasjonen i dag. Hun støtter forslagene.

- Skattesystemet i dag bidrar til en boligboble. Når en har et rentefradrag på 28 prosent, en lav rente og samtidig vekst i økonomien bidrar dette til å presse prisene opp, sier Holvik. (...)

Her forklarer Stoltenberg hvorfor han frykter boligmarkedet vil kollapse
vg.no 7.10.2011
Statsminister Jens Stoltenberg frykter det bare er et tidsspørsmål før boligboblen sprekker. Nå advarer han boligkjøperne mot å ta opp for stort boliglån.

Statsministeren frykter norske boligeiere har gjort seg sårbare, ved å ha tatt opp for store lån i forhold til inntekten. (...)

- Unge må spare tre år lenger til bolig
aftenposten.no 30.9.2011
Hvis unge klarer å spare 2200 kroner i måneden, tar det rundt 8 1/2 år før de har klart å opparbeide seg egenkapital til en bolig til 1,5 millioner kroner med nytt kredittforslag.

Sparehorisonten øker
Undersøkelsen viser at fire av ti unge sparer regelmessig, i snitt 2200 kroner i måneden. Med en slik sparefrekvens vil man bruke ca. 5 1/2 år på å spare opp en egenkapital på 150.000 kroner, hvis man følger dagens anmodning om 10 prosent egenandel til en bolig som koster 1,5 millioner kroner.

- Øker egenandelen til 15 prosent, vil man måtte ha 225.000 kroner i egenkapital til samme bolig, og da vil sparehorisonten øke til 8 1/2 år. På toppen av dette kommer boligprisveksten som da får enda noen år «å jobbe på» mens man spinker og sparer seg til nok egenkapital, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. (...)

Ifølge Nordeas vekstanslag om boligmarkedet, vil en leilighet som ved inngangen av 2011 kostet 1.5 millioner kroner, koste 1.9 millioner kroner - 400.000 kroner mer - ved utgangen av 2013. (...)

Jens tør ikke røre boligprisene
na24.no 30.9.2011
INNSTENDIG BØNN FRA EKSPERTENE: Norske politikere tør ikke fjerne boligprisboblen av hensyn til velgermassen. Et bredt politisk forlik om å gjøre det mindre fordelaktig å eie bolig er løsningen mener økonomene.

Om de våger kan landets politikere enkelt stikke hull på en boligprisboble.

I Norge i dag er det en overinvestering i boliger. En ting er at nordmenns gjeldsnivå øker dramatisk, en annen er at staten subsidierer bolikjøp kraftig.

Regjeringen kan enkelt løse problemet med galopperende boligpriser i Norge. Problemet deres har imidlertid blitt at det aller meste av formuen til nordmenn er bunnet opp i bolig.

Dermed frykter politikerne at velgerne vil vende dem ryggen om det innføres store endringer. For politikernes viktigste jobb er tross alt å bli gjenvalgt.

Det er konklusjonen etter at NA24 har snakket med et knippe av landets fremste økonomer.

Ekspertene er enig om at det er politikerne som sitter med løsningen.

Må bli mindre fordelaktig å investere i bolig
I Norge er det svært gunstig å investere i bolig sammenlignet med andre investeringer takket være høyt skattefradrag, lav ligningsverdi og null skatt på salgsgevinst. (...)

- Kan ikke boligpolitikk
Finanstilsynet foreslo onsdag at man må ha en egenkapitalandel på 15 prosent for å få boliglån. I dag er kravet ti prosent.

Baard Schumann i byggkjempen Selvaag Bolig svarte med å refse politikerne.

- Krav om høyere egenkapital er feil løsning hvis man vil redusere boligkjøperes gjeld. Det beste er å redusere boligprisene. Det kan politikerne gjøre, men det virker som de ikke forstår boligpolitikk i det hele tatt, ytret Selvaag Boligs administrerende direktør.

- Det vil kun ramme de som har minst fra før. Det er bedre å redusere boligprisene ved å øke boligbyggingen.

Han mener løsningen på problemet er å bygge flere boliger. (...)

- Norge sårbart ved renteendringer
e24.no 28.9.2011
Høy privatgjeld gjør Norge sårbart ved renteendringer eller et boligprissjokk, mener ratingbyrå. (...)

For Norges del trekker Fitch fram at gjeldsgraden på boliglån er svært høy. De er dermed inne på nøyaktig det samme som Finanstilsynet tok opp da de onsdag ba om strengere krav til egenkapital ved boligkjøp. (...)

Låner seks ganger mer enn sin lektorlønn
vg.no 28.9.2011
(VG Nett) For å komme seg inn på et rekordhett boligmarked, tvinges unge lånetagere til å ta opp lån langt utover Finanstilsynets anbefalinger. (...)

Nå blir boligprisene enda høyere
nrk.no 13.6.2011
Forsker Torbjørn Eika ved SSB forventer ingen boligboble i nærmeste framtid.

Norsk økonomi går så det suser. Nå venter ekspertene at det skal gå enda bedre. Det er dårlig nytt for huskjøpere. (...)

Her er boligtaperne
nrk.no 9.6.2011
I dag kom nyheten som bør få alle som vil inn på boligmarkedet til å miste nattesøvnen. - Det må være helt jævlig, sier ung boligeier. (...)

Beregningene viser at boliglånsrenten skal stige jevnt og trutt til rundt syv prosent innen 2014. (...)

Henrik Asheim er leder i Unge Høyre. Som ung boligleier hører han til gruppen som blir straffet hardt av den kommende prisstigningen.

- Åh, herregud. Det er så man kan få hakeslepp. Prisstigningen er voldsom og selvfølgelig utfordrende for folk uten bolig. Det er ikke tvil om at vi må hjelpe folk som ønsker seg inn på markedet, sier Asheim.

Han mener løsningen blant annet ligger i boligpolitikken. (...)

Boligmarkedets logikk
MORTEN JOSEFSEN, doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI og OLE RØGEBERG, forsker, Frischsenteret
aftenposten.no 20.5.2011
Boligboblen. Prognosesenterets sjeføkonom Kjell Senneset avskrev sist torsdag vår kronikk om boligboblen som «lite treffende» og preget av «mangelfull innsikt».

Les også Den store boligboblen - Boligboble? Neppe (...)

Naivt.
I 20 år har boligprisvekst gjort det lønnsomt å ha maksimalt med gjeld og tilsvarende dyr bolig. Man kan diskutere i hvilken grad folk derfor kjøper dyrere bolig enn ellers, men å kategorisk avvise dette motivet, slik Senneset gjør, virker naivt: Avisene hyller de boligrike, folk bytter bolig dobbelt så ofte som før, seks av ti tror på fortsatt prisvekst, og en tredobling av brutto husholdningsgjeld har flommet inn i boligmarkedet og presset prisene opp. (...)

Gjeldsbomber bekymrer Norges Bank
aftenposten.no 20.5.2011
Norske husholdningers gjeld utgjør den største risikoen for økonomisk uro, mener Norges Bank. (...)

Gjelden til norske husholdninger vokser raskere enn disponibel inntekt, og 80 prosent av lånene er sikret med pant i egen bolig. Det betyr at dersom renten øker og boligprisene faller, kan mange slite med nedbetalingen.

- Det er en risikofaktor at gjeldsnivået er så høyt for norske husholdninger, og gjeldsnivået øker mer enn inntekten, sier visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad til Aftenposten.no. (...)

Frykter smell i boligmarkedet
aftenposten.no 19.5.2011
I to tiår har gjeld og boligpriser vokst raskere enn folks inntekter. Nå skylder vi tre ganger så mye som i 1999. Økonomer frykter en kjempesmell.

I dag skylder gjennomsnittsnordmannen dobbelt så mye som det han tjener. Fortsetter boligpriser og gjeld å stige i samme takt som nå, vil gjelden utgjøre tre ganger inntekten i 2021, og fire ganger inntekten i 2028.

Det kommer ikke til å skje, fastslår økonomene vi har snakket med. Spørsmålet er ikke om, men når det kommer en kalddusj i boligmarkedet. (...)

Tviler på krakk, tror på prisfall
aftenposten.no 9.5.2011
Ekspertene mener boligprisene gradvis vil justere seg nedover. Og renten skal opp allerede denne uken.

«Norge har en boligboble», skriver forskerne Ole Røgeberg og Morten Josefsen i en kronikk i dagens utgave av Aftenposten.

De mener norske boligkjøpere opptrer som i et pyramidespill ved at de satser lånte penger på en bolig i troen på at andre vil låne enda mer for å kjøpe den av dem om noen år, til priser enda lengre unna kostnaden ved å bygge nytt.

Dette går ikke på sikt, mener de. Renten skal opp og det kan bli svært vanskelig for mange låntagere å betjene de høye boliglånene når renten er langt høyere enn dagens rekordlave nivå.

NHH-professor Ola Grytten mener de to forskerne har mange gode poenger. På kort sikt tror han imidlertid ikke at det norske boligmarkedet vil bli rammet av et krakk.

- På kort sikt er de boligprisene vi har i dag veldig forståelige fordi vi har en veldig høy etterspørsel etter boliger. Dette skyldes at renten er lav, at det er stor innflytting til byene og at det er stor innflytting til Norge, sier Grytten til Aftenposten.no. (...)

Den store boligboblen
OLE RØGEBERG - forsker, Frischsenteret og MORTEN JOSEFSEN - doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 9.5.2011
En stor økning i byggeaktivitet er faktisk et godt tegn på at boligprisen er over kostnadene: Det er derfor byggebransjen har gode tider, skriver kronikkforfatterne.

TRE GANGER HØYERE. Norge har en boligboble. Realprisen er tre ganger høyere enn normalt. Prisøkningen før det sprakk i USA var aldri i nærheten av vår. (...)

Pyramidespill
Som i et pyramidespill har vi satset lånte penger på en bolig i troen på at andre vil låne enda mer for å kjøpe den av oss om noen år, til priser enda lengre unna kostnaden ved å bygge nytt. Det går ikke på sikt.

Etterspør vi bolig får vi ikke høy avkastning og trygg fremtid. Vi får, til slutt, mer bolig. Og vi får, til slutt, omtrent det gamle prisnivået.

Vi kan ikke si når det vil snu, eller hvor brå nedgangen blir. Men høye boligpriser står på den politiske agendaen, og fremover ser vi for oss høyere renter, vedvarende høy boligbygging, økt omreguleringstakt, utbygging av infrastruktur, og en bremsing av gjeldsveksten. Realprisene må trolig ned med over 50 prosent, og politikerne må gjøre dette med minst mulig smerte.

Første skritt er å innrømme at vi har et problem. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp) (mintankesmie.no).)

- Sannsynlig med boligkrakk i Norge
dn.no 2.5.2011
Boligpris-analytiker ser for seg en gjentagelse av det store boligkrakket i 1988. Og hun tror hun vet omtrent når.

Det går en grense for hvor mye boligprisene kan stige, slår samfunnsøkonom og seniorkonsulent i Econ Pöyry, Lisa Reiakvam, fast overfor Dagens Næringslivs lesere mandag.

Hun våger også å anslå omtrent når grensen nås og erstattes av et prisras. (...)

- Den virkelig store boligboblen vil komme
dn.no 24.2.2011
Knapphet på bruktboliger og dyr nybygging vil presse bruktboligprisene videre oppover, mener administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag. (...)

-Prisnivået har blitt høyt
Årsaken til det siste er rett og slett at prisnivået har blitt høyt, mener han.

- Den virkelig store boligboblen vil komme på grunn av kombinasjonen knapphet på boliger og fordyrende krav, sier Schumann. (...)

Fest i eiendomsmarkedet?
nrk.no 3.1.2011
Eiendomsmeglerbransjen spår at boligprisene vil stige i 2011.

Det norske eiendomsmarkedet har i mange år vært det investeringsområdet i Norge som må kalles finanspolitisk overstimulert, skriver NRKs økonomikommentator Steinar Mediaas. (...)

Gjeldsboblen som sprakk
I disse tider er det derfor all grunn til å minne om at finanskrisen egentlig var en gjeldsboble som sprakk.

I etterkant av finanskrisen beklaget den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan at han hadde holdt rentene for lave for lenge. Han hadde gjort det for billig å låne penger.

Det hadde bidratt til at både boligboblen og gjeldsboblen i USA fikk vokse. Millioner av amerikanske familier måtte flytte fra sine hjem og overlot både gjeld og bolig til sin bank.

Verden sliter fremdeles med gjeldsboblen som sprakk. (...)

Frykter ny boligboble
dn.no 30.12.2010
Det siste året har boligprisene steget rundt åtte prosent, viser anslag.

Prognosesenteret, som lager markedsrapporten Boligmeteret for Eiendomsmegler 1-kjeden, anslår en vekst på syv prosent det kommende året. I bakgrunnen truer en mulig boligboble.

- Den kan komme hvis boligprisene stiger langt utover det Prognosesenteret anslår, for eksempel 15 prosent, sier Odd Nymark, administrerende direktør for Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus.

Han peker på at det over tid er bygget for få boliger for å møte etterspørselsøkningen, som kommer som følge av økt tilflytting til byene og økt innvandring til landet.

- Det er for lite boliger i markedet, og etterspørselen kan bli så kraftig at prisene skyter i været. På ett eller annet tidspunkt må de da ned, og da får vi en boble, forklarer han. (...)

Gjedrem advarer mot boligprisfall
tv2nyhetene.no 20.12.2010
Den avtroppende sentralbanksjefen sier unge har skyhøy gjeld.

– Det er ikke sikkert den gode økonomiske utviklingen vil fortsette å vokse og vokse fremover. Så vær litt forsiktig, sier Svein Gjedrem i et av sine siste intervjuer før han går av etter tolv år. (...)

Disse husene kan felle Spanias økonomi
dagbladet.no 19.12.2010
Spøkelsene inntar Spanias forsteder. (...)

I Irland har ingen helt oversikt over hvor mange hus som står tomme. Ifølge Den irske arkitektforeningen (RIAI) kan antallet tomme privatboliger variere mellom «301 682 og 352 414» og tomme feriehus «kan være alt fra 49 789 til 73 476». (...)

Kan Spania sprekke?
Neste land som kan bli felt av tomme hus er det spanske, ifølge New York Times. Antall tomme hus i Spania er formidabelt - enkelte anslår at det kan være snakk om mellom 3 - 4 millioner tomme hus.

Og ifølge mediene blir det stadig flere. Her er noen eksempler:

I Yebes, en liten forstad i Madrid, står bortimot 250 råbygg tomme. Nesten ingen av husene er solgt. Ifølge New York Times har vandaler allerede rasert de tre år gamle husene, og de har blitt ribbet for rør, radiatorer og dører. (...)

Da landet våknet fra boligdrømmen
morgenbladet.no 16.1.2009
Siden 1990-tallet har boligprisene i Norge vokst så raskt at selv boligboblelandet USA stilles i skyggen. Hva skjedde med oss? (...)

Fra 1990-tallet begynner en stigning ingen har sett maken til, verken hva angår bratthet eller varighet, ja selv ikke i boligboblelandet USA. Der begynte veksten først på slutten av tiåret, og tok slutt i 2006. Men i Norge går det fortsatt opp når Shillers figur slutter i 2007.

Etter den tid har det falt. (...)

Advarer mot norsk boligboble
nrk.no 10.10.2008
Victor D. Norman, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener Norge har en boligboble som kan være like ille som den amerikanske. Professoren mener boligprisene er unaturlig høye.

Dersom renta holder seg like høy som nå, og det blir høy arbeidsledighet, kan vi stå foran en alvorlig kollaps i det norske boligmarkedet mener Norman. (...)

Oljefondet

- Oljefondet ender med en katastrofe
dn.no 14.7.2011
Oljefondet kan ha milliardtap på «søppelgjeld» (...)

- Tar enorm risiko
Investor Øystein Stray Spetalen vil imidlertid overfor Finansavisen mer enn gjerne kommentere Oljefondets investeringer i Sør-Europa.

- Jeg ville aldri puttet penger i italienske eller greske statsobligasjoner. Det er kun mennesker som har så lite erfaringer fra finansmarkedene som Oljefondet som er villig til det, sier Spetalen til avisen.

Han er krystallklar på hvordan det vil gå med Oljefondet på lang sikt ved at det tar enorm risiko bare for å øke avkastningen marginalt.

- Norges viktigste oppgave er å beholde pengene fra oljen i Nordsjøen, ikke spille dem bort på høy risiko i kapitalmarkedet. Jeg vet dessverre at jeg har rett, Oljefondet ender med en katastrofe, sier Spetalen til avisen. (...)

- Nesten halve Norges formue står i fare
na24.no 11.7.2011
Store deler av Oljefondet består av lån til stater med store gjeldsproblemer. Opptil 40 prosent av Norges formue kan gå tapt.

- Vi må rett og slett innse at vi ikke er så rike som vi tror, advarer NORCAPs analysesjef Lars H. Mikelsen overfor NA24.

Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, er nylig kåret til verdens største statsfond. Nå er oljefondet verd over 3100 milliarder kroner.

Oljefondet har imidlertid renteplasseringer på rundt 1200 milliarder kroner i dypt forgjeldede stater som Hellas, Portugal, USA og Japan.

Det tilsvarer hele 40 prosent av fondet basert på Oljefondets første kvartalsrapport. (...)

Luftslott
Investeringsrådgivningsselskapet hevder i sin markedsrapport for juli at deler av de 1200 milliardene er et luftslott. (...)

Så meget kan Norge score på Nordsøen
business.dk 10.4.2011
Det norske finansministerium har regnet på det sorte guld i Nordsøen.

Knap 3.000 milliarder kroner. Så meget har det fornuftige Norge sparet op i det, der hedder Oliefonden og som skal sikre det norske velfærdssamfund i fremtiden.

Nu har fonden også regnet på, hvor meget nordsøolien kan spæde i kassen frem mod 2030, og tallet er næsten svært at forstå. Så godt som sikkert vil olien i 2030 have indbragt op imod 16.000 milliarder norske kroner til det nordiske samfund, skriver e24.no.

Beregningen er baseret på, at Oliefonden også i fremtiden vil have 60 procent af sine aktiver i aktier og 40 procent i obligationer. Gennem fonden ejer Norge 1 procent af verdens aktieværdier. (...)

Kunne gått glipp av 825 mrd.
aftenposten.no 27.3.2011
Oljefondet toppsjef Yngve Slyngstad kan gjøre opp regnskap i kroner og omdømme. Hvis han triumferer, så viser han det ikke. Han viser tallene i stedet.

- Hvis vi etter 1. kvartal 2009 hadde plassert hele fondet i statsobligasjoner, ville fondet nå vært 825 milliarder kroner mindre verdt. Det er mye penger. Uansett hvilken målestokk man bruker, så er det et kjempestort beløp, sier han.

Han lar tankene vandre tilbake i tid: –I april 2009, det er bare to år siden, da hadde vi denne diskusjonen: «Kan dere ikke bare gå i statsobligasjoner? Hvorfor skal vi spekulere på verdens børser?» (...)

Investor Øystein Stray Spetalen i Aftenposten 11. mars 2009:«Er man heldig får man tilbake det man har tapt om 20–30 år.» «Regjeringens vedtak i 2007 om å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent er en skandale. De har tatt sparepengene våre, sprunget til Wall Street og spilt dem bort». «Hadde jeg vært statsminister, hadde jeg satt hele Oljefondet under administrasjon og ikke gjort noen ting inntil man hadde funnet ut hva man skulle gjøre.»

Dette sier han nå (e-post): «Min innvending mot forvaltningen av oljefondet er at den enorme risikoen som taes ved en 60 % andel i aksjer og en 40 % andel i obligasjoner ikke gjenspeiles i avkastningen. Oljefondets avkastning i norske krone på aksjeporteføljen over den 13 års perioden de har investert er et klart bevis på dette. Kostprisen på alle aksjene fondet ier er i dag marginalt høyere enn dagenes markedsverdi i prosent.» (...)

Norge er eier av atomkraftverket
na24.no 15.3.2011
De fleste norske politikere har stort sett stilt seg negative til atomkraft.

Spesielt er det usikkerhet rundt håndtering av avfall og det at Norge skal være en spydspiss på vann, vind og annen fornybar energi, som har medført at det aldri har vært særlig aktuelt å satse på atomkraft som energikilde.

Da spørs det hvor bra det passer at Norge er medeier i det atomkraftverket som nå sprer frykt i hele verden.

Gjennom Statens Pensjonsfond - Utland, bedre kjent som oljefondet, har Norge satset milliarder på det japanske selskapet Tokyo Electric Power Co (TEPCO).

Dette selskapet har de siste dagene fått unormalt mye mediedekning ettersom de eier og driver atomkraftverket Fukushima Daiichi, som på fredag både ble rammet av jordskjelv og tsunami. (...)

Norge sett innenfra
Øystein Noreng - Professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI
dagbladet.no 4.3.2011
PROBLEMER I USA: USAs pengepolitikk går i praksis ut på å bruke seddelpressen som løsning på budsjettproblemene. Det er også et problem for Norge, skriver kronikkforfatteren.

ØKONOMI: Professor Michael Hudsons kritikk av forvaltningen av oljefondet viser at han ikke har særlig innsikt i norsk økonomi.

Les Michael Hudsons kronikk: Norge sett utenfra

DEN AMERIKANSKE økonomen Michael Hudson har nylig vært i Norge og kritisert forvaltningen av oljeformuen. Debatten på Litteraturhuset og hans kronikk i Dagbladet med undertittelen «kontrasten mellom offensive asiatiske økonomier og den norske forvaltningen av Oljefondet er slående», antyder at Hudson ikke har særlig innsikt i norsk økonomi og de utfordringer Norge står ovenfor.

Dette innebærer ikke at alle Hudsons kritiske synspunkter kan avfeies, men hans helhetsforståelse er svak. (...) .

Mener Norge sløser bort oljepengene
aftenposten.no 21.2.2011
Amerikansk økonomiprofessor mener halvparten av Oljefondet kan forsvinne ved neste finanskrise.

Den amerikanske økonomen Michael Hudson er i Norge for å diskutere investeringene til Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. Og dommen hans er ikke nådig:

- Norge må være forberedt på å tape halvparten av oljeformuen sin over natten. (...)

- Kan tape hele oljefondet
dn.no 21.2.2011
Økonomiprofessor Michael Hudson gir full støtte til LOs krav om et statlig eierkapitalfond. – Oljepengene må investeres strategisk før de er tapt for alltid, sier han.

Kravet om at staten må gå inn og sikre strategisk viktige selskaper og kompetanse på norske hender fikk ny styrke da industrikonsernet Elkem gikk til kinesiske Bluestar. Nå varsler nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) at en eventuell etablering av et statlig eierkapitalfond blir viet betydelig oppmerksomhet i eierskapsmeldingen som er på trappene.

Økonomiprofessor Michael Hudson, som i disse dager svinger svøpen over investeringsprofilen til det norske oljefondet, gir utvetydig støtte til kravet fra LO. Han mener et skifte fra en rent finansiell investeringsprofil, som i dag, til en strategisk investeringsprofil for framtida, er avgjørende for å hindre at hele oljefondet til slutt går tapt.

– Ja, selvsagt bør dere ha et slikt fond og gjerne i kombinasjon med et framtidsinstitutt som kan analysere og rådgi regjeringen om Norges behov de neste tiårene. Dette handler jo om hvilken framtid dere ønsker å skape for dere selv, sier Hudson til NTB. (...)

Amerikansk professor ut mot oljefondet
nrk.no 17.2.2011
Den amerikanske økonomiforskeren mener at Norge bør gjøre som kineserne og kjøpe opp strategiske selskaper over helen verden for å fremme sin egen industri.

Norges sløser bort nasjonalformuen med dagens styring av Oljefondet, mener økonomiprofessor Michael Hudson.

Økonomiprofessor Michael Hudson har analysert Statens pensjonsfond utland. Nå advarer han Norge, og mener hele oljeformuen kan være i fare.
– Norsk finanssektor kan ende opp som Island eller Irland hvis de fortsetter å sløse bort Oljefondet, sier Hudson.

Hudson mener at oljefondet investerer feil ved å plassere åtte av ti aksjekroner i Europa og USA - som er områdene i verden med lavest vekst.
I tillegg brukes for lite av oljefondet til infrastruktur og høyere utdanning, mener professoren. (...)

Norges Bank brukte nær 2 millioner kroner på kontorfest
nrk.no 30.12.2010
Sentralbanken svidde av nesten 2 millioner kroner på festmiddag med fri bar og norske artister da oljefondet åpnet lokalkontor i Singapore.

Det var i sommer at oljefondet åpnet sitt fjerde utekontor. Lokalkontoret i Singapore er bemannet av en håndfull medarbeidere som skal jakte på penger i en av de raskest voksende regionene i verden.

Åpningsfesten kostet 1,85 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Milliarder i honorarer til ingen nytte
dn.no 3.11.2010
Oljefondet tjener ingenting ekstra på superforvalterne de bruker millioner av kroner på årlig. (...)

Betalte milliarder i honorarer for å tape penger
aftenposten.no 2.11.2010
Oljefondet har betalt fem milliarder kroner i honorarer til eksterne forvaltere siden 2005. Men satsingen har ikke tilført fondet ekstra penger. (...)

Fire forvaltere vil passere 100 millioner
aftenposten.no 31.10.2010
Tall fra Statens Pensjonsfond Utland viser at minst fire forvaltere i løpet av 2010 vil motta over 100 millioner kroner i honorar. (...)

Riksrevisjonen har kritisert de høye honorarene til eksterne forvaltere, men Slyngstad minner om at det ikke er en person, men et selskap med flere ansatte som får honoraret. (...)

Her er brevet han gjemmer seg bak
na24.no 27.10.2010
Derfor holder de kjeft om alt som har med superlønninger å gjøre.

I forrige uke ble det gjennom Riksrevisjonens årlige rapport kjent at Statens pensjonsfond - utland, bedre kjent som Oljefondet, hadde betalt ett enkelt forvaltningsselskap 500 millioner kroner i honorar etter å ha forvaltet en investering på 2,8 milliarder kroner.

Norges Bank har konsekvent nektet å opplyse om hvilket forvaltningsselskap som inngikk den lukrative avtalen, ei heller hva slags forvaltning dette dreide seg om, hvor forvalteren holder til eller om dette er en forvalter som fortsatt har oppdrag for fondet. (...)

Krevde svar
Da det ble klart at Riksrevisjonen langet ut mot både på beløpet og prosenten av gevinsten som ble oppnådd og kritiserte både Norges Banks internkontroll og Finansdepartementets oppfølging, reagerte FrPs Jørund Rytman, som sitter i Stortingets finanskomité.

Rytman viste til at det store, amerikanske pensjonsfondet CalPers offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye disse betales. Noe han synes Finansdepartementet og Statens pensjonsfond bør lære av.

Les også: Krever å få avslørt superlønnen

Her stilte han følgende spørsmål:

«Vil finansministeren ta initiativ slik at navn, forvaltningskapital og honorarer på de eksterne forvalterne i Statens pensjonsfond hyret av NBIM offentliggjøres?».

Skuffet over svaret
Tirsdag kveld kom Johnsen med sitt svar:

- Jeg er ikke fornøyd med svarene. Det var et langt og fyldig svar, men det er litt arrogant at han i det hele tatt ikke kommer det noe i møtet. Slikt hemmelighold kan føre til mistanker om korrupsjon og kameraderi, sier Jørund Rytman til NA24. (...)

- Jeg var ung og uerfaren
na24.no 19.10.2010
En gang ville Carl I. Hagen selge oljen til utlandet.

Natt til tirsdag ble det klart at Statens pensjonsfond - Utland, bedre kjent som Oljefondet, har passert 3.000 milliarder kroner.

I dag fremstår fondet som en gedigen suksesshistorie.

Les mer: Oljefondet har passert 3.000 milliarder kroner (...)

Forløperen til Fremskrittspartiet, Anders Langes Parti (ALP), foreslo den 5. november 1975 følgende:

«Vi foreslår derfor å selge rettigheter som Statoil har blant annet i Statfjord-feltet til andre. Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner. Da får vi en reell inntekt fra et reellt salg som vi ikke kunne gjøres om selv om oljeprisen går nedover», står det i et referat fra Stortinget.

Her kan du lese uttalelsen (NB PDF)

- Ung og uerfaren
En av de mest fremtedene personene i partiet da var ingen ringere enn Carl I. Hagen.

- Jeg husker ikke hvem det var som fremmet forslaget. Men hvis det var meg er jeg glad for at Stortinget ikke hørte på en ung og uerfaren stortingsrepresentant, sier Carl I Hagen til NA24. (...)

Krever å få avslørt superlønnen
na24.no 19.10.2010
Men Norges Bank nekter å fortelle hvem det er som har fått 500 millioner kroner.

Tirsdag ble det gjennom Riksrevisjonens årlige rapport kjent at Statens pensjonsfond utland hadde betalt ett enkelt forvaltningsselskap 500 millioner kroner i honorar etter å ha forvaltet en investering på 2,8 milliarder kroner.

Riksrevisjonen reagerer kraftig både på beløpet og prosenten av gevinsten som ble oppnådd og kritiserer både Norges Banks internkontroll og Finansdepartementets oppfølging. (...)

Forvalter av oljefondet fikk 500 millioner kroner
dagbladet.no 19.10.2010
En ekstern forvalter av Statens pensjonsfond utland (SPU) har ifølge Riksrevisjonen fått utbetalt honorar på 500 millioner kroner. (...)

Vil kjøpe eiendom for 130 milliarder
aftenposten.no 1.3.2010
Oljefondet blir en av verdens største bolig- og kontoreiere. (...)

Skagenfondene: Tobakkselskapene er ikke lønnsomme
tv2nyhetene.no 19.1.2010
Oljefondet har dumpet alle tobakksaksjene i markedet. Grunnen er etisk, men Skagenfondene synes at utsalget også er økonomisk lurt. (...)

– Vi har valgt å ikke investere i tobakksselskaper ut fra en ren risikobetraktning. De driver en virksomhet som vi tror samfunnet vil beskytte seg mer og mer mot i tiden fremover, sier investeringsdirektør Kristian Falnes i Skagenfondene. (...)

OLJEFONDET:
Norske milliarder til Obamas miljøfiender
e24.no 14.9.20009
Oljefondet er inne i olje- og kullselskaper som med skitne triks aktivt motarbeider USA-president Barack Obamas planlagte klimagasskutt.

Finansminister Kristin Halvorsen har sagt at Regjeringen vil «styrke satsingen på klimaspørsmål i Norges Banks eierskapsarbeid». Hun uttalte nylig til Aftenposten at hun vil bruke eierinnflytelsen Oljefondet gir til å være pådriver for klimaet.

Likevel sitter Oljefondet med eierposter verd minst 30 milliarder kroner i selskaper som kjemper mot det amerikanske lovforslaget om regulering og kutt i klimagassutslippene. En sterk, ny klimalov i USA anses som en av forutsetningene for å få på plass en internasjonal klimaavtale i København. (...)

Norge eier 1 % av verdens aksjer
dn.no 15.8.2009
Oljefondet har hamstret aksjer på "billigsalg" under finanskrisen. (...)

- De tar for stor risiko
dn.no 15.8.2009
Oljefondet la igår frem tidenes beste kvartalsresultat. Det legger ingen demper på kritikken fra Øystein Stray Spetalen. (...)

Milliardærens utskjelling av oljefondet har vist seg å være helbom
na24.no 14.8.2009
Oljefondet leverte i andre kvartal det beste resultatet noensinne i fondets historie med hele 270 milliarder kroner i avkastning målt i internasjonal valuta.

Sjekk avkastningen her

Øystein Stray Spetalen har tidligere markert seg som oljefondets største kritiker. Den 11. mars i år var han ute med sin kritikk. (...)

Det er den største finansielle katastrofen som har skjedd i Norge. Det er helt umulig å si hvor lang tid det vil ta. Er man heldig får man tilbake det man har tapt om 20-30 år.

Den hardtslående investoren ga seg ikke der. Han sa også:

- De har tatt sparepengene våre, sprunget til Wall Street og spilt dem bort (...)

Oljefondet tjener på influensafrykt
nrk.no 29.4.2009
Oljefondet tjener på eierposter i legemiddelfirmaer som lager influensamedisin. (...)

- Spetalen slipper for billig unna
nrk.no 13.3.2009
Hedgefondforvalter Peter Warren tar Oljefondet i forsvar, og mener Øystein Stray Spetalen slipper for billig unna med sitt angrep på Oljefondet. (...)

Han mener at Warren også tar feil på tidsperspektivet til Oljefondet.

- Han tar grunnleggende feil når han sier hvor kort det er løpt. Vi er godt over halvveis til å betale ut store summer. Litt avhengig av oljeprisen kan det allerede om ti år være netto uttak av Oljefondet, sier Spetalen til E24.

Warren tror at Spetalen slipper unna kritikk fordi han er en stor og viktig kunde hos mange meglerhus. Det gjør at potensielle kritikere ikke vil legge seg ut med investoren. (...)

Finansministeren kritisk til forvaltningen av oljefondet
dagbladet.no 11.3.2009
- En skandale, mener FrP.

KRITISK: Finansminister Kristin Halvorsen vil holde fast på den langsiktige strategien til Oljefondet, men sier at den aktive forvaltningen i Norges Bank i 2008 ikke er tilfredsstillende. (...)

Fondet hadde en verditap på 633 milliarder kroner i fjor. (...)

- Spetalen er naiv
hegnar.no 20.1.2009
- Øystein Stray Spetalen har noen forunderlige synspunkter og er naiv, sier finansprofessor og skyter fra hoften.

Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) syns Øystein Stray Spetalen sin kritikk av oljefondet er naiv, skriver DN. (...)

Diverse artikler

Advarer britiske banker mot store bonuser
aftenposten.no 17.1.2012
Storbritannias sentralbanksjef Mervyn King advarer landets forretningsbanker mot å dele ut nye store bonuser til sine ledere. Hvis bonusene blir for store, risikerer bankene at kundene gjør opprør, sier King.

Sjefen for Bank of England mener ifølge London-avisen The Guardian at frie markeder ikke bare må være effektive for å kunne kalles vellykkede. De må også være og oppfattes som rettferdige, framholder han. (...)

Lønnsvinnerne jobber i bank
aftenposten.no 12.1.2012
Ansatte i bank og forsikring ble fjorårets vinnere med den største lønnsøkningen, viser beregninger fra LO. Rapporten viser også at lønnsmottagere øverst på lønnsstigen opplever den største lønnsøkningen. (...)

Mange kan låne billig av staten
aftenposten.no 13.1.2012
- Med én gang jeg nevnte at jeg vurderte å flytte lånet til Statens Pensjonskasse, hadde de ikke noe å stille opp med. De kunne ikke matche renten. (...)

Lån i statsbankene og SPK
• Statens Pensjonskasse har gitt boliglån til 46 000 medlemmer, men ytterligere 450 000 statsansatte, lærere og pensjonister har mulighet til å låne her. Man kan låne inntil 80 prosent av boligens verdi.
• Du er medlem dersom det står "Pensjonstrekk Statens Pensjonskasse 2 %" - eller lignende – på lønnsslippen din, eller mottar alders- eller uførepensjon fra SPK.
• Statens lånekasse hadde forrige studieår 195 000 som mottok lån, og 545 000 som drev med tilbakebetaling.
• Husbanken har gitt 63 000 lån til personer og kommuner.
• Rentene fastsettes seks ganger i året. For mars og april i år er de flytende rentene: 2,967 i Lånekassen (var 3,260 i andre halvår 2011), 2,72 prosent i SPK (uendret siden midt i 2010) og 2,47 prosent i Husbanken (var 2,77 prosent i siste halvår i fjor).
• For SPK er det særskilte regler for endringer slik at små endringer i grunnlaget ikke fører til endringer i lånerenten.
• Husbanken og Lånekassen tilbyr også lån med rentebinding. (...)

Nær 400 billionar vekke frå børsen
nrk.no 31.12.2011
2011 vil gå inn i historiebøkene som eit magert år for verdsøkonomien. Verdiar for svimlande 380 billionar kroner er blitt tapt på børsane.

Eurokrisa er truleg ein av hovudårsakene til at den globale aksjemarknaden har gått ned med heile 12,1 prosent i 2011.

Det tilsvarar 380 billionar kroner – med tal vert det skrive slik: 380 000 000 000 000. (...)

Acta Kapital blir avskiltet
na24.no 27.12.2011
Etter massiv kritikk leverer Acta Kapitalforvaltning AS tilbake konsesjonen.

En massiv nedtur har fått sin avslutning. Selskapet har møtt en strøm av krav fra kunder i både Norge og Sverige om betydelig beløp. Når disse sakene er avgjort, blir Acta Kapitalforvaltning nedlagt. (...)

Milliardutbytte
På de to toppårene 2006 og 2007 hadde Acta Kapitalforvaltning overskudd på totalt 1,4 milliarder kroner, og eierne tok ut 950 millioner kroner i utbytte.

Så begynte nedturen etter at selskapets salg av såkalte «strukturerte spareprodukter» kom i søkelyset. Kritikerne mente at Acta Kapitalforvaltning solgte produkter der kundene var dømt til å tape, og forbrukerombud Bjørn Erik Thom leverte krass kritikk for «villedende markedsføring». (...)

Gjeld, løgn og eurotape
KRONIKK - Linda Sangolt - Førsteamanuensis, UiB
dagbladet.no 19.12.2011
Den kreative bokføringen begynte lenge før drakmene ble smeltet om. Wall Street-banker ble hyret for å skjule den greske økonomiens skavanker.

EN VARSLET KATASTROFE: En kvinne vasker gulvet på børsen i Aten. «Det er en skjærende ironi at en pakt for økonomisk og finansiell stabilitet og vekst nå ryster hele EU og finansmarkeder verden rundt,» skriver kronikkforfatteren.

For ti år siden siktet den såkalte Lisboastrategien mot at EU skulle transformeres til verdens mest konkurransedyktige og innovative økonomiske region innen 2010. Nå har Unionen kjørt seg fast i et titanisk gjeldsberg. Kan euroskipet kan reddes, eller står vi overfor et «eurogeddon» med globale sjokkvirkninger?

Lik den greske sagnhelten Odyssevs, som bandt seg til masta for å motstå sirenenes sang, skulle medlemmene av eurosonen gjennom Stabilitets- og Vekstpakten (SVP), forpliktes til å motstå tøylesløs lånefinansiering av statsutgifter. Men ikke siden ikkeangrepspakten mellom Hitler og Stalin har vel en pakt fått et mer misvisende navn. (...) Gjeld, løgn og eurotape
KRONIKK - Linda Sangolt - Førsteamanuensis, UiB
dagbladet.no 19.12.2011
Den kreative bokføringen begynte lenge før drakmene ble smeltet om. Wall Street-banker ble hyret for å skjule den greske økonomiens skavanker.

EN VARSLET KATASTROFE: En kvinne vasker gulvet på børsen i Aten. «Det er en skjærende ironi at en pakt for økonomisk og finansiell stabilitet og vekst nå ryster hele EU og finansmarkeder verden rundt,» skriver kronikkforfatteren.

For ti år siden siktet den såkalte Lisboastrategien mot at EU skulle transformeres til verdens mest konkurransedyktige og innovative økonomiske region innen 2010. Nå har Unionen kjørt seg fast i et titanisk gjeldsberg. Kan euroskipet kan reddes, eller står vi overfor et «eurogeddon» med globale sjokkvirkninger?

Lik den greske sagnhelten Odyssevs, som bandt seg til masta for å motstå sirenenes sang, skulle medlemmene av eurosonen gjennom Stabilitets- og Vekstpakten (SVP), forpliktes til å motstå tøylesløs lånefinansiering av statsutgifter. Men ikke siden ikkeangrepspakten mellom Hitler og Stalin har vel en pakt fått et mer misvisende navn. (...)

Gedigen tabbe avslører boligmarkedet
na24.no 14.12.2011
Boligsalget i USA har vært enda verre enn fryktet. (...)

Det er ikke bare greske og portugisiske statistikkmyndigheter som får på pukkelen for feiltelling av viktige økonomiske nøkkeltall.

Nå viser det seg at også husstatistikken til meglerorganisasjonen National Association of Realtors (NAR) i USA er sterkt overvurdert, ifølge Reuters.
Data over solgte amerikanske hus og antallet hus til salgs, har blitt overrapportert helt siden oktober 2007. Altså i flere år.

- Alle dataene om salg og usolgte boliger som har blitt rapportert siden 2007 blir nedrevidert. Salget var svakere enn folk trodde, sier Walter Malony, talsmann for NAR, til Reuters.

Den amerikanske organisasjonen melder om at flere eiendommer står dobbelt oppført i eiendomsbasen. Dette indikerer at det pillråtne amerikanske eiendomsmarkedet er langt svakere enn tidligere anslått. (...)

– Korrupsjon bidrar til eurokrisen
nrk.no 1.12.2011
'Nei til korrupsjon' står det på plakaten til demonstranten i Sao Paulo i Brasil.

Korrupsjon skader arbeidet med å takle gjeldskrisen i eurosonen. Det mener Transparency International som legger fram en oversikt over korrupsjonen i alle verdens land. Norge er på 6. plass, bedre enn i fjor. (...)

Boligtvangssalgene i Oslo øker kraftig
dn.no 30.11.2011
- Mye av ansvaret for denne utviklingen ligger hos bankene. De bør passe bedre på kundene sine, sier fagdirektør Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet.

Flere sliter med å betale boligen de har skaffet seg.

Tross det lave rentenivået er det en markant økning i antall begjæringer om tvangssalg i Oslo.

I perioden 1. januar til 31. oktober i år ble det levert inn 1.873 begjæringer om tvangssalg til Oslo byfogdembete, mot 1.680 i samme periode ifjor. En økning på 11 prosent.

Over 50 prosent av årets begjæringer er knyttet til borettslag og borettsandeler. (...)

Nordeas topchef får 98 millioner i pension
business.dk 4.11.2011
Ud over en luksuslejlighed til 22,5 mio. kroner får Christian Clausen op mod 100 mio. kroner i pension.

Nordeas danske koncernchef Christian Clausen kan se frem til en guldrandet pensionsordning, når han trækker sig tilbage.

Nordeas danske koncernchef kan gnide sig i hænderne over den enorme luksuslejlighed i Stockholm, som banken køber til ham for 22,5 millioner svenske kroner. Men det er intet imod den gigantiske pension, han kan se frem til, når han stopper i banken. (...)

Dramatisk utgiftsøkning til pensjoner
nrk.no 7.10.2011
Det offentliges utgifter til alderspensjon vil øke kraftig i åra som kommer på grunn av at de store fødselskullene etter krigen nå går inn i pensjonistenes rekker.

De tre neste årene vil utgiftsøkningen til pensjonister i statsbudsjettet være dramatisk. I 2015 vil den årlige utgiftsøkningen være tre ganger større enn økningen fra i år til neste år.Norsk økonomi begynner nå for alvor på merke eldrebølgen.

De store fødselskullene etter andre verdenskrig går i årene som kommer inn i pensjonistenes rekker. Det betyr store utfordringer for statsfinansene.

I statsbudsjettet for neste år øker utgiftene til alderspensjon med 8 milliarder kroner. Til sammenligning venter finansdepartementet at utgiftene øker med 24,5 milliarder kroner fra 2014-2015.

Finansminister Sigbjørn Johnsen sier at den store utgiftsøkningen til alderspensjonistene er en utfordring.

– Det er klart at det blir veldig krevende i årene fremover. Det betyr at vi må bli flinkere enn det vi har vært til å velge hvilke utgifter som skal prioriteres i statsbudsjettet, sier Johnsen. (...)

Har du stort boliglån?
dinside.no 10.10.2011
Det er ikke lånet i seg selv som er problemet.

Nordmenn har aldri hatt mer gjeld enn nå. Hvis rentene stiger, slutter vi å gå i butikken.

Aldri har nordmenn hatt mer gjeld enn vi har nå.
Men - til tross for at boligprisene svinger, til tross for at vi har høy gjeldsgrad og til tross for at norske boliglån i all hovedsak er gitt med flytende rente, så er det sjelden nordmenn misligholder sine boliglån, blant annet påpekt av sentralbanksjef Øystein Olsen tidligere i år.

Selv under bankkrisen for 20 år siden var bankenes tap begrensede. Nordmenn klarer stort sett alltid å betale boliggjelden sin.

Bankene får sitt, og nordmenn klarer i de fleste tilfeller å beholde boligen. Så hva er det da som er så skummelt med mye gjeld?

Norge stopper opp
Tradisjonelt er det altså slik at nordmenn er svært flinke til å betale boliglånene sine - uansett. Problemet oppstår når renter og avdrag spiser det meste av lønningen hver måned.

Fordi du ikke går i butikken etterpå. Når vi har lite penger igjen etter at de nødvendige regninger er betalt, så slutter vi å handle. Vi kjøper ikke jakken eller ferieturen vi hadde lyst på, vi venter med å bytte ut bilen, og vi unner oss ellers mindre enn vi normalt ville gjort.

Da stanser den økonomiske veksten. Handelsstanden og mange andre næringer begynner å slite når du og jeg er for opptatt med å betale regningene våre. Konkurser og nedleggelser blir et faktum, og dermed oppstår det arbeidsledighet.

Skjedde under finanskrisen
En av finanskrisens ringvirkninger var at du og jeg brukte mindre penger enn før. Dette igjen førte til oppsigelser og høyere arbeidsledighet. Derfor oppfordret vi deg til å bruke penger hvis du hadde noen.

Situasjonen i dag er ikke den samme. Men stor gjeld som blir direkte påvirket av boligbobler og rentesvingninger, skaper finansiell ustabilitet. Det er altså flere gode grunner til å tenke seg om før man låner fire og fem ganger egen inntekt for å sikre seg drømmeboligen. (...)

Bedre enn fryktet for sveitsisk skandalerammet bank
tv2nyhetene.no 4.10.2011
Den sveitsiske storbanken UBS hadde et lite overskudd i tredje kvartal i år, til tross for at en av de ansatte påførte banken milliardtap i uautorisert aksjehandel.

– UBS regner med å legge fram en beskjeden nettofortjeneste for gruppen i tredje kvartal 2011, heter det i en kunngjøring fra banken.

I forrige måned ble en 31 år gammel mann ansatt på UBS' kontor i London pågrepet etter å ha drevet med uautoriserte handelstransaksjoner. Tapet var på 2,3 milliarder dollar, tilsvarende 13,6 milliarder kroner. (...)

Bommer på halvparten av rentetipsene
aftenposten.no 28.9.2011
Du kan like gjerne kaste om mynt og kron som å høre på en renteekspert, viser en masteroppgave.

Vi hører stadig renteekspertene gi råd i mediene om man bør holde fast eller flytende rente på lånet.

Renteekspertenes råd kan imidlertid være en farlig strategi å følge, viser en masteroppgave fra Norges Handelshøyskole. Sara Henriette Haugen har samlet inn 208 ekspertråd gitt av banker, medier og andre eksperter i perioden mellom 1993 og 2007.

Resultatene viser at ekspertene har gitt riktige råd i 56,3 prosent av tilfellene, skriver BT. (...)

Carl I. Hagen brøt loven
na24.no 7.9.2011
Den profilerte Frp-politikeren og ordførerkandidaten til Oslo lånte i fjor over fire hundre tusen kroner fra sitt eget selskap, ifølge ABC Nyheter.

Det var i fjor at Hagen skal ha tatt et privat lån på 430.598 kroner fra selskapet Carleli AS, som han eier sammen med sin kone Eli. Dette aksjonærlånet var imidlertid i strid med aksjeloven, noe som ble bemerket av revisor.

- Dette viser at har man et kjent ansikt så skal man ikke vise seg frem, for da kommer man bare i gapestokken, sier Carl I. Hagen til NA24.

«Selskapet har gitt lån på kr 430.598 til aksjonær. Lånet er i strid med aksjeloven § 8-7», slår revisor fast. (...)

Nettverk fra første studiedag
fvn.no 7.9.2011
Har du kommet inn på Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), så kommer du automatisk i tett kontakt med mennesker som resten av livet vil være en del av et viktig nettverk.

- Bare å ha kommet inn på NHH gjør at du har skaffet deg et meget viktig nettverk, sier BI-professor og ekspert på karrièreutvikling og nettverk, Johan Olaisen.

Men har du kommet inn på Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), så kommer du automatisk i tett kontakt med mennesker som resten av livet vil være en del av et viktig nettverk, og som kan være med på å løfte deg opp og frem i arbeidslivet.

Vanedyr
- Mennesker er vanedyr, vi forsterker relasjonene til de vi allerede kjenner. Har en leder gått på NHH selv, vil han eller hun ofte foretrekke å ansette mennesker som også har gått på NHH. Det fører til at NHH øker sin merkevare, og igjen til at lederens status øker, han har jo gått på NHH, sier BI-professor Johan Olaisen. Han er ekspert på karrièreutvikling og nettverk. (...)

Fryktet det skulle bli fritt frem for innsidehandel
aftenposten.no 1.9.2011
En NA24-journalist ble først frifunnet for å hatt kjennskap til en upublisert artikkel da han handlet aksjer. Torsdag vant imidlertid Økokrim frem i lagmannsretten.

Lagmannsretten avgjorde i dag at det er innsidehandel dersom man handler aksjer på bakgrunn av kjennskap til en nyhetsartikkel som ennå ikke er publisert. (...)

Norske husholdninger har 2.200 mrd i gjeld
dn.no 1.9.2011
Gjeldsveksten er den høyeste på nesten tre år. - Dette gir grunn til uro, mener sjeføkonom. (...)

- Husholdningene fortsetter å låne mer, og gjeldsgraden øker fra et allerede rekordhøyt nivå. Dette gir grunn til uro, men ikke nødvendigvis bekymring, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til DN.no.

Han mener husholdningenes gjeld nå er svært høy sett i forhold til inntekten. (...)

Går av etter å ha tråkket USA på tærne
na24.no 23.8.2011
Deven Sharma fratrer som president i S&P. Han har ledet selskapet siden 2007

Nå bytter Standard & Poor's toppsjef etter å ha skapt internasjonal furore.

Fredag 5. augsut skapte ratingbyrået Standard & Poor's (S&P) historie da de nedjusterte USAs kredittrating med et hakk, fra toppnoteringen AAA til AA+. Dette var første gang at USA mistet topp-plasseringen siden landet fikk det tildelt av selskapet i 1917. (...)

Etterforskes
Siden den gang har S&P høstet mye motbør for avgjørelsen, og i forrige uke ble det klart at justisdepartementet driver en etterforskning av selskapet for jobben den gjorde i forkant av finanskrisen.

Selskapet har, i likhet med de to andre store ratingbyråene Moodys og Fitch, høstet massiv kritikk for å ha gitt finansielle produkter bestående av råtne boliglån en altfor høy kredittvurdering.

Det har sågar kommet beskyldninger om at ledelsen i S&P skal ha presset analytikerne til å utstede bedre ratinger enn hva det var grunnlaget for. Dersom slike produkter bevisst har blitt betegnet som sikrere enn hva som var reellt kan det ha bidratt til å gi finanskrisen det omfanget det fikk.

Et åpenbart problem med tanke på ratingbyråenes uavhengighet er at de får inntektene sine fra de landene og selskapene som de utsteder vurderinger på. Dess høyere rating disse får medfører som hovedregel at de må betale mindre i renter på lån i finansmarkedene.

Beskyldningene går dermed på at ratingbyråene bevisst har gitt best mulig rating for å holde seg inne med oppdragsgiverene.

Og det er ikke bare USA som er ute etter disse byråene. (...)

Snakker ikke høyt om skatteparadiser
aftenposten.no 22.8.2011
Attac Norge: Problematisk - Hindrer demokratisk kontroll gjennom innsyn

Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i noen av verdens fremste skatteparadiser.

Det er ulike definisjoner på skatteparadiser, men fellesnevneren er steder uten eller med svært lav skatt, og med strengt hemmelighold om finansielle operasjoner. Å etablere kontorer i et skatteparadis er i seg selv ikke ulovlig. Men hemmeligholdet gjør det vanskelig å undersøke om selskaper som er registrert der betaler riktig skatt.
Luxembourg, Bermuda, Kypros og Cayman Islands blant verdens fremste skatteparadiser ifølge Financial Secrecy Index, en årlig rangering av land med økonomiske hemmelighold. Det er nettopp i disse landene 20 selskaper på Oslo Børs har kontorer. Aftenposten spurte selskapene hvorfor de er registrert der, hvor mange lokalt ansatte de har, hvor selskapets ledelse sitter og om selskapet har noen skattemessige fordeler ved å være der. Vi ble møtt med taushet og knappe svar. (...)

Vil ha nye regler for børsselskaper
For Skatteetaten betyr bruken av skatteparadiser mye merarbeid. Nå vil de ha nye rapporteringsregler for selskaper på Oslo Børs. Skatteetaten har skjerpet innsatsen for å avdekke skjulte formuer og overskudd gjemt i lavskatteland.

– Hemmeligholdet hindrer oss i å få ut informasjonen vi trenger for å kunne fastsette riktig skatt for en person eller et selskap. Vi finner ikke ut hvem som er reell eier av et selskap, ei heller verdipapirinformasjon og regnskapsinformasjon om selskaper som kan være hjemmehørende i Norge, sier Henry Larsen, underdirektør i regionavdelingens seksjon for kontroll. – Sekretessen blir en trussel mot det norske skattefundamentet, sier han.

Skatteetaten bruker i dag 100 årsverk i jakten på skjulte formuer og overskudd. For fem år siden var ingen årsverk dedikert til dette. (...)

Nok til gull i grøten
HÅVARD HANSEN - professor, Handelshøgskolen, Universitetet i Stavanger
Presterer ikke bedre. Olav Thon uttalte i sommer at fett betalte ledere gjør en dårligere jobb. Alt tyder på at han har rett. (...)

Kappløp med tiden
Ola Storeng - Økonomiredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 8.8.201
SLUTTSPILLET. Europeiske politikere vil kanskje redde euroen. Men de prøver hele tiden å slippe billigst mulig fra det. Det kan koste dyrt.

Selvlaget problem
Europeiske politikere kan ha lurt seg selv. De har skapt et finansmarked hvor pengene flytter seg så fort at de politiske vedtakene alltid kommer for sent.

De 17 landene i eurosonen og de 27 i hele EU trenger tid for å bli enige om tiltak som så skal godkjennes av like mange nasjonalforsamlinger.

For beskjedne tiltak for sent har det siste året svekket tilliten til eurolandenes vilje til å forsvare euroen. Løfter som ville ha vært mer enn tilstrekkelige i fjor, møtes med kynisk skepsis nå. Nå kreves det mer omfattende og konkrete tiltak. Pengene må legges på bordet. (...)

Media Malpractice on Debt Ceiling
fair.org. 2.8.2011
Five ways media misreported deficit debate

There are specific patterns in corporate media coverage of political debates: Progressive ideas are generally marginalized. "Compromise" between the major parties is encouraged. Democrats should "move to the center," which in practical terms actually means moving to the right. (...)

--Why Is the Debt Ceiling Being Raised?
While some coverage correctly pointed out that raising the debt ceiling has always been a routine political maneuver, Republican rhetoric and right-wing commentary portrayed the current round as a consequence of Barack Obama's "big government" spending philosophy.

What was rarely explained is the fact that raising the debt ceiling is a consequence of previous budget decisions made by Congress (New York Times, 7/28/11)--like a massive tax cut tilted towards the wealthy, two major wars and, most of all, the effects of a major recession. (...)

Hvordan en enkelt mynt kunne løst USAs gjeldstrøbbel
e24.no 30.7.2011
En ellevill teori om verdens mest verdifulle mynt går verden rundt, mens amerikanske politikere krangler.

UNDER TO TIMER ETTER AT E24 PUBLISERTE DENNE SAKEN, SKREV DEN NOBELPRISVINNENDE ØKONOMEN PAUL KRUGMAN EN SPALTE DER HAN FORESLO Å BENYTTE SEG AV MYNT-TRIKSET. LES SPALTEN HER

Hva om Obama kunne få trykket opp 1.000 milliarder dollar, ut av løse luften?

Vel. Teorien er ikke nødvendigvis så gal som den høres ut som.

Det hele startet på bloggen Pragmatic Capitalism den 7. juli i år, da en leser, med kallenavnet Beowulf, kom med følgende ide:

Hva om det amerikanske finansdepartementet bare trykket opp pengene?

Men det kunne ikke være i tradisjonelle 100-dollar sedler, ettersom disse trykkes av Den amerikanske sentralbanken. Det som finansdepartementet derimot har direkte kontroll over, er produksjonen av mynter, gjennom The Coinage Act.

Dermed kunne én mynt, verdt 1000 milliarder dollar, bli produsert over helgen. Denne mynten kunne bli brukt for å kjøpe tilbake gjeld fra Den amerikanske sentralbanken (den største lånegiveren til USA) verdt samme beløp.

Dermed ville USA ha 1000 milliarder dollar mindre i gjeld. (...)

13 "smågamblere" får tilbake millionene de tapte
dn.no 11.7.2011

Retten mener de kanskje kunne kalles "smågamblere", men gir dem likevel 5,4 millioner tilbake. - Nå kan hundrevis kreve det samme som dem, mener advokaten deres.

En fersk dom i Oslo tingrett kan være godt nytt for flere enn de 13 som nå kan få dekket tapene de har lidd i det strukturerte spareproduktet "FMG Protected Masternote".

Søndag falt endelig dommen i saken privatpersonene har anlagt mot blant andre selskapet Fund Management Group (FMG) - hvor de krevde tapene knyttet til sine investeringer i strukturerte spareprodukter dekket.

Endelig, fordi de 13 helt siden 2008 har forsøkt å trekke selskapet for retten. (...)

Konsulentfirma forvalter partnernes penger
aftenposten.no 2.7.2011
Det enorme internasjonale konsulentselskapet McKinsey, som har unik intern informasjon om de fleste av verdens største selskaper, forvalter sine egne partneres penger.

Blant selskapets partnere som har satset flerfoldige millioner av kroner i skjulte fond i skatteparadiser, er flere nordmenn, skriver Dagens Næringsliv.

Samtidig som selskapets underavdeling McKinsey Investment Office (MIO Partners), forvalter formuene til selskapets partnere, er flere McKinseys ledende partnere selv involvert i en innsideskandale i USA.

McKinsey er et globalt rådgivningskonsern som levere konsulenttjenester til toppledelsen i andre storkonsern. (...)

Skatteparadiser
Fondene styrer partnernes penger gjennom skatteparadiser som delstaten Delaware i USA, kanaløya Guernsey og karibiske øyer som Cayman Islands, der det er begrenset mulighet for innsyn.

Investeringsvirksomheten går åpenbart godt, siden MIO selv har opplyst at de forvalter 33 milliarder kroner for McKinseys nåværende og tidligere ansatte. (...)

Innsideskandale
Illevarslende er det da at flere av McKinseys egne ledende partnere er involvert i store innsideskandaler i USA de siste årene, blant annet Galleon-skandalen.

Toppkonsulenten Anil Kumar ble arrestert etter at det kom fram at han i fem år mot klekkelig betaling hadde lekket konfidensielle opplysninger om McKinseys klienter til hedgefondet Galleon, hvis grunnlegger er Raj Rajaratnam.

Også Rajat Gupta, den legendariske toppsjefen i McKinsey som på 80-tallet var med på å starte firmaets Oslo-kontor, er under etterforskning i forbindelse med Kumars virksomhet. (...)

Blant norske McKinsey-partnere som ifølge Dagens Næringsliv har investert millionbeløp gjennom MIO, er Odd Christopher Hansen, Simen Vier Simensen, Tore Myrholt og Pål Brynsrud. (...)

Hundre prosent gjeld
dn.no 21.5.2011
Uten filter, DN: Den rike verden er ikke lenger like rik.

Gjelden i de gamle industrilandene har ikke vært høyere siden etterkrigstiden.

Ifølge Det internasjonale pengefondet vil statsgjelden i avanserte økonomier i år passere ett års verdiskaping eller bruttonasjonalprodukt (BNP).

Det er skummelt fordi høy gjeld erfaringsvis gir økonomiske problemer. Samtidig er det store forskjeller på hvor mye gjeld et land tåler. Hvor grensen går, kan ingen si med sikkerhet. (...)

Strauss-Kahn kunne spise og drikke for 5 millioner, uten at noen sjekket
nrk.no 19.5.2011
Dominique Strauss-Kahn tjente mer penger enn den amerikanske presidenten.

Dominique Strauss-Kahn reiste med hele sin familie verden rundt på første klasse for å be IMF-landene kutte og snu hver eneste krone.

Den tidligere IMF-sjefen levde et liv i luksus, og har tidligere fått mye kritikk i franske medier for sitt pengeforbruk. Der har det lenge vært en kjent politisk hemmelighet har Strauss-Kahn hadde to store svakheter; penger og kvinner. (...)

Skattefrie millioner
Strauss-Kahn fikk 400.000 dollar skattefritt i året, noe som tilsvarer litt over 2,2 millioner kroner. I tillegg kunne han hver måned bruke rundt 80 000 dollar, eller rundt 5 millioner kroner i året, til representasjon, som ikke krevde bilag, skriver CNN, som har gransket IMF-sjefens ansettelsesforhold til bankenes bank.

I kontrakten har også Strauss-Kahn en klausul om at hele familien reiser gratis på 1. klasse i forbindelse med hans reiser. I tillegg er selvfølgelig alle hotellkostnader dekket for han og kona, journalisten Anne Sinclair.

Ifølge CNN skal mange i IMF stilt seg hoderystende til avtalen. Ikke minst i forhold til de strenge krav organisasjonen pålegger sine medlemsland som de låner penger til.

Til sammenligning så tjener USAs president Barack Obama 400.000 dollar årlig, som han må skatte av. (...)

(Anm: Det internasjonale pengefondet (valutafondet) (International Monetary Fund (IMF)) (no.wikipedia.org).)

Må låne 230.000 kroner hvert eneste sekund
na24.no 20.5.2011
Får han ikke pengene kan det bli økonomisk ragnarok.

President Barack Obama er i dag leder for et av verdens største og mest esende gjeldsberg. Og nå pågår det en storstilt kamp om å få låne enda mer.

De tre siste tiårene har den statlige gjelden økt fra 1.000 milliarder til rundt 14.300 milliarder dollar, vel 77.616 milliarder kroner.

Denne summen er det maksimale av hva landet har lov til å låne, og den skal ha blitt nådd allerede mandag denne uken, ifølge amerikanske medier. (...)

Milliardær dømt i gigantisk innsidesak
e24.no 11.5.2011
Ble funnet skyldig på alle punkter og kan få 20 års fengsel.

Grunnleggeren av Galleon Group og milliardæren Raj Rajaratnam er dømt for innsidehandel.

Han ble funnet skyldig i alle de 14 forholdene han var tiltalt for og vil trolig måtte sone mellom 15 og 19,5 års fengsel, ifølge Bloomberg TV.

Dette er den største innsidesaken i USA noensinne og har vært en svært høyprofilert sak i USA.

Innsidehandelen skal ha ført til at fondet Galleon hadde så mye som 38 milliarder kroner under forvaltning før saken ble kjent.

Rajaratnam skal ha tjent 345 millioner kroner på innsidehandelen.

Straffutmåling skjer 29. juli, og Rajaratnam blir løslatt mot kausjon fram til da. (...)

En tredel av boligmarkedet er forsvunnet
e24.no 27.4.2011
Siden våren 2006 har USAs boligpriser falt 32 prosent.

Boligprisene for USA var ned 3,3 prosent i februar, sammenlignet med samme måned året før.

Siden topppunktet i mai 2006, har prisene i USAs eiendomsmarked sunket 32 prosent, skriver CNN Money. En tredel av verdiene i markedet har forsvunnet.

Det viser S&P/Case-Shiller-indeksen, som dekker boligpriser i 20 amerikanske byer. Indeksen ble oppdatert med nye tall for februar 2011 tirsdag. (...)

Advokat tiltalt for bedrageri på 35 millioner
nettavisen.no 31.3.2011
Økokrim har tatt ut tiltale.

Advokat Gunnar Christian Frick er tiltalt for flere grove bedrageri, melder Økokrim.

Tiltalte, som er en tidligere advokat, skal ha stilt en skjult konto i Sveits til disposisjon for en klient som er dømt for bedrageri på til sammen 140 millioner kroner.
Han skal blant annet ha medvirket til grovt bedrageri av rundt 35 millioner kroner. (...)

Lojale kundar taper milliardar
nrk.no 16.3.2011
Teoretisk sett går vi totalt glipp av 10 milliardar kroner på feil bankvalg.

Bankane tjener milliardar på at nordmenn er sløve kundar. Sjå kor mykje vi kunne spart med enkle grep. (...)

Oljefondet eier Adecco-aksjer for 772 millioner kroner
nrk.no 1.3.2011
Administrerende direktør Yngve Slyngstad i Oljefondet har investert hundretalls millioner i det sveitsiske vikarbyråselskapet Adecco SA. (...)

Ved inngangen til 2010 eide Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) aksjer i sveitsiske Adecco SA for 771,551,141 millioner kroner, tilsvarende 1,3 prosent av aksjene.

Det fremgår av Oljefondets årsrapport for 2009. Hvor mange norske pensjonsmillioner som er investert i Adecco SA i dag, vil fondet ikke kommentere.

- Nei, det kan jeg ikke si noe om. Hvilke aksjer fondet eide ved utgangen av 2010 vil bli offentliggjort i forbindelse med årsrapporten som kommer 18.mars, sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank Investment Management (NBIM).

Adecco SA er et sveitsisk holdingselskap som eier alle aksjene i nok et holdingselskap, Olsten Norway AS. Dette aksjeselskapet eier 100 prosent av Adecco Norge AS.

Datterselskapet Adecco Helse AS er blitt anmeldt for grove brudd på arbeidsmiljøloven etter NRKs avsløringer ved flere sykehjem.

Les alt om Adecco-saken her (...)

Passerer 300 milliarder i gjeld
kommunal-rapport.no 28.2.2011
Kommune-Norge forbi en ny milepæl.

I disse dager er den samlede brutto gjelda i Kommune-Norge på 300 milliarder kroner. Den har aldri vært høyere, og det har tatt tre år og tre måneder å gå fra 200 til 300 milliarder kroner i brutto gjeld.

Nye tall Statistisk sentralbyrå la fram i dag, mandag, viser at kommunesektoren ved utgangen av januar hadde drøyt 297 milliarder kroner i brutto gjeld. Har februar utviklet seg som normalt, er milepælen nå akkurat passert.

Gjeldsveksten bare i januar var på over 3 milliarder kroner, litt opp fra lånelysten for ett år siden. Bare i januar 2009 har kommunene startet året med å ta opp mer gjeld enn i år.

De siste 12 månedene har gjelda økt med knapt 37 milliarder kroner. (...)

Skal kartlegge sosial dumping i kommunene
vg.no 28.2.2011
Norske kommuner bruker hvert år store summer på vikartjenester fra private bemanningsselskaper. Nå vil KS ha svar på om pengene går til sosial dumping.

- Det er kommunenes ansvar at vikarene får den lønna de har krav på, og at Arbeidsmiljøloven overholdes. Vi vil finne ut om kommunene har gode nok systemer for å ivareta dette, sier Per Kristian Sundnes, direktør for arbeidsliv i kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS.

Flere forskningsmiljøer kniver nå om å få oppdraget med å finne ut om norske kommuners innkjøp av tjenester bidrar til sosial dumping. Undersøkelsen skal være avsluttet i 2012. (...)

- Vesentlig problem
Ifølge KS bruker det offentlige om lag 300 milliarder kroner hvert eneste år på kjøp av tjenester fra private. Av dette står kommunene for om lag 112 milliarder.

Les også: Adecco kan bli anmeldt for nye forhold

- I hovedsak går pengene til revisjon, renhold, barnehagetjenester og pleie og omsorg, sier Sundnes. (...)

Sveits beordrer Gaddafi-kontoer sperret
vg.no 24.2.2011
Sveits har beordret en øyeblikkelig frys av alle kontoer og verdier som kan tilhøre Libyas leder Muammar Gaddafi og kretsen rundt ham.

- Myndighetene i Sveits fordømmer på det sterkeste volden som Libyas sterke mann har brukt mot sitt folk, heter det i en kunngjøring fra det sveitsiske utenriksdepartementet som ble offentliggjort torsdag kveld.

- I lys av dette har vi besluttet å sperre med øyeblikkelig virkning alle aktiva som Gaddafi og hans omgangskrets har i Sveits, heter det videre i kunngjøringen.

Ifølge den sveitsiske sentralbanken har Libya i alt 613 millioner sveitserfranc, i overkant av 3,7 milliarder kroner, på konto i Sveits, samt verdipapirer for 1,2 milliarder kroner. (...)

Seiler utenom bankgjelden
aftenposten.no 18.2.2011
Islendingene har sluppet nesten helt unna regningen for krakket i 2008. Ifølge sentralbanken er gjelden til utlandet mindre enn på mange tiår. (...)

Sagt med andre ord: Islendingene har sluppet unna en av de mest brutale bankkollapsene i moderne tid uten å bli neddynket i gjeld. Sentralbankens økonomer anslår nå at Island har en utenlandsgjeld på bare 23 prosent av årlig verdiskapning (BNP).

- Vi har tjent på boblen og bankenes kollaps, sier økonomiprofessor Thorolfur Matthiasson ved Islands universitet.

Årsaken er denne: Den islandske staten takket pent nei til å dekke tapene da bankene gikk konkurs. Dermed må internasjonale storbanker og investorer ta regningen etter vikingenes finansfest.

Hadde staten påtatt seg denne gjelden, ville landet skyldt omverdenen mange ganger BNP. (...)

Banken kan gjøre deg til gjeldsslave
na24.no 1.2.2011
Finansekspert forstår ikke norske banker. (...)

Tall fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kun én prosent av norske lånekunder har bundet boligrenten lenger enn fem år. 91 prosent har flytende rente. (...)

- Kombinert med rekordhøy gjeldsgrad to ganger disponibel inntekt er nordmenn svært sårbar overfor raskt stigende renter. På tross av at man kan binde boliglånsrenten i ti år under det nivået Norges Bank har definert som normalrente, sier Torgersen til NA24. (...)

Megler tjente 29 milliarder kroner i fjor
aftenposten.no 31.1.2011
John Paulson håvet inn på råvarer, bankaksjer og statsobligasjoner.

Hedgefondforvalteren John Paulson, grunnlegger og president i Paulson & co, tjente fem milliarder dollar (29 milliarder kroner) i fjor, skriver Wall Street Journal.

Ifølge næringslivsavisen er dette trolig lønningsrekord i bransjen. Til sammenligning mottok alle de 36.000 ansatte i investeringsbanken Goldman Sachs lønninger på tilsammen 8,35 milliarder dollar i fjor. (...)

- USA er konkurs innen 2020
dn.no 25.1.2011
USA er i et større økonomisk uføre enn kriserammede Hellas, mener forsker Jørgen Ørstrøm Møller.

- USA er på full fart mot å få en stor gjeld at den blir umulig å betale tilbake.

Den danske forskeren Jørgen Ørstrøm Møller ved den danske Handelshøyskolen tror USA går konkurs innen de neste ti årene. (...)

- USAs renteutgifter alene vil vokse fra 8-10 prosent av statsbudsjettet i dag til 20 prosent i 2020. Det er utenkelig å se hvordan det skal tas inn. Det er umulig å se hvor alle pengene skal komme fra. USA står overfor et fryktinngytende perspektiv, sa Ørstrøm Møller på et topplederseminar mandag ifølge business.dk. (...)

Gjeldsbomben som kan lamme hele Europa
dn.no 24.1.2011
At Hellas, Irland, Portugal, Italia og en rekke andre land i Europa er hardt rammet av en statlig gjeldskrise er godt kjent.

Men det er ikke like godt kjent at en rekke europeiske byer er i ferd med å kollapse i gigantgjeld, skriver VG.

En oversikt i avisen The Guardian viser at europeiske lokale og regionale politiske styrer har opparbeidet seg en samlet gjeld på rundt 10.000 milliarder kroner. (...)

Sparere venter på Røeggen-dommen
aftenposten.no 19.1.2011
Fersk dom i Oslo tingrett slår fast at Røeggen-saken er en pilotsak.

Ivar Petter Røeggen (61) gikk til sak mot DnB NOR etter å ha tapt 230.000 kroner på et spareprodukt som han måtte ta opp lån for å kjøpe. I juni fikk han fullt medhold i Oslo tingrett.

Retten avgjorde at DnB NORs salg av to lånefinansierte, strukturerte spareprodukter har vært i strid med god forretningsskikk. (...)

Finansklagenemnda:
- DnB Nor må betale ektepar 1,8 millioner
vg.no 6.1.2011
Et ektepar som tapte 1,8 millioner kroner på eiendomsfond, har fått medhold i Finansklagenemnda Bank. De får erstattet tapet sitt. - DnB NOR sviktet i sin rådgivning, fastslår nemndas flertall. (...)

Lettere å snakke om sex enn penger
nrk.no 5.1.2011
Når kan man snakke om felles økonomi? Det er verken lett eller sexy å prate om penger i forholdet.

Vi bruker de pengene vi har og tenker sjelden på de økonomiske utsiktene i fremtiden.

En fersk undersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Nordea, viser at 9 av 10 familier har for lite kunnskap om hva de bruker pengene sine på.

Flertallet lager ikke budsjett for å se hva de har å rutte med i løpet av et år. (...)

Nektet forbrukslån, overtalt til å låne en million
FIKK IKKE LÅNE: Et eldre gjeldsfritt ektepar fikk ikke låne penger til oppussing.
tv2nyhetene.no 20.12.2010
Storebrand anså ikke et eldre ektepar for å være likvide nok til å få et oppussingslån. I stedet ble de overtalt til å låne en million for å investere i fond og rentepapirer. (...)

– De ble latterliggjort av selgerne i Storebrand. Slike lån ga de ikke. Det var det dummeste de hadde hørt, fikk mine foreldre fortalt, sier ekteparets sønn til DN.

Ble overtalt
Ekteparet sa nei til å låne en million kroner til fond og rentepapirer flere ganger, men ble til slutt overtalt.

Verdien av fondet ekteparet investerte i har stupt med 30 prosent siden de investerte høsten 2007.

Ekteparets sønn mener dette grenser opp mot svindel og burde ha vært anmeldt. (...)

Går til sak mot Acta og DnB
nrk.no 19.12.2010
Karin Rostad (66) fulgte Actas aksjeråd og tok opp millionlån for å kjøpe aksjer. Hun føler seg lurt og går nå til sak mot både Acta og långiver DnB NOR.

Rostad jobbet som renholder i Tromsø da hun i 2005 ble invitert til et møte hos Finanshuset Acta, men er nå minstepensjonist.

Frykter hun må selge huset
– De fikk meg til å skrive under på et papir at jeg skulle ta opp lån i DnB NOR. Et lån på 1 million kroner, og så skulle de investere pengene. Jeg skulle få utbytte så jeg kunne spe på min pensjon, sier hun til TV 2. (...)

Europas banker skal stresstestes hvert år
tv2nyhetene.no 25.11.2010
EU-kommisjonen kunngjorde torsdag at de såkalte stresstestene av europeiske banker skal bli en årlig foreteelse. (...)

Danskene låner ni millioner i timen
tv2nyhetene.no 25.11.2010
Økonomer frykter Danmark havner i samme uføre som Hellas og Irland.

– Vi kan komme i samme situasjon som Hellas og Irland, og be andre land om hjelp for å ikke gå fallitt, sier økonomiprofessor Hans Jørgen Whitta-Jacobsen til bt.dk. (...)

- Ikke vent med å klage
dn.no 12.11.2010
Det kan ta årevis før prinsippsaken om spareprodukter er avgjort. Men de som føler seg lurt må for all del ikke vente på dommen.

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å nekte en direkte anke til Høyesterett i den såkalte Røeggen-saken. (...)

Aksjespill på Facebook tar av blant unge
aftenposten.no 12.11.2010
Nesten 20.000 nordmenn er blitt hektet på fiktiv aksjetrading på Facebook. Nesten halvparten er under 18 år. (...)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte sammen. En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Aggressivt salg
Låneagenter skal ha drevet med aggressivt salg av slike lån på den indiske landsbygda. Mange låntagere tar også opp flere små lån og havner i en gjeldsfelle når de ikke klarer å betale renter og avdrag.

De siste ukene har indiske banker frosset alle nye lån til slike mikrofinansselskaper etter selvmordsbølgen i delstaten Andhra Pradesh. Politiske myndigheter i delstaten anklager låneagenter for å ha drevet med råsalg av lån og benyttet brutale inkassometoder. (...)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Selvmordsbølge blant mikrolånskunder Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte
sammen.En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Skammen var ikke til å leve med
aftenposten.no 2.11.2010
Avlingssvikt og lånehaier er en dødelig kombinasjon på landsbygda. Selvmord er ikke uvanlig blant gjeldstyngede bønder i Andhra Pradesh. Som den fattige bondefamilien som var hardt rammet av flommen. Bare en tiendedel av jorda var tørket opp og kunne dyrkes. De kjempet for utkomme for seg, de to barna og bondens aldrende far. (...)

Mykere innkrevingsmetoder
aftenposten.no 2.11.2010
En rekke norske organisasjoner driver med mikrofinans i fattige land, men har til nå hatt små tap og lite mislighold av lån. Misjonsalliansen er en av de aller største norske aktørene på dette markedet og har i dag lånt ut vel 420 millioner kroner til 100 000 kunder, vesentlig i Bolivia og Ecuador. (...)

De verste boblene i historien
aftenposten.no 11.10.2010
Finanskrisen som har preget verden de siste par årene ble utløst i det amerikanske boligmarkedet. 400 år tidligere var det tulipankrise i Nederland.

Økonomiske kriser kommer og går. Likevel ser det ut til at de hver gang dukker opp helt uventet for økonomer, næringsliv og politikere, skriver danske business.dk i en oppsummering av verdenshistoriens verste bobler.

Den første boblen i oversikten fant sted i Nederland. Da de første tulipanene ble importert til landet, gikk blomsterhandlerne av skaftet. Spekulanter drev prisen i været.

Ifølge magasinet Forbes var prisen på én sjelden tulipanløk på et tidspunkt tilsvarende 12 sauer. Kort tid etter kollapset prisen fullstendig. (...)

Bankene har strammet inn:
Vanskeligere for unge å få boliglån
vg.no 4.10.2010
Alle de større bankene oppgir at de følger de nye, strengere retningslinjenene for utlån. Unge er avhengige av foreldrehjelp eller oppsparte midler for å få kjøpt sin første bolig. (...)

- Ikke politi
På spørsmål fra salen sa Aamo at det sikkert blir lånt ut fire ganger inntekten til noen kunder, selv om en av retningslinjene sier at man ikke bør låne ut mer enn tre ganger inntekten.

- Vi skal ikke være politi, men banken bør samlet sett ha en god etterlevelse. Og dersom bankene ikke følger opp godt nok, så har vi et flott ris bak speilet - nemlig ekstra kapitalkrav til banken, sa Aamo. (...)

Solgte seg ned like før vaksineflopp
dn.no 2.10.2010
I går stupte kursen i Bionor Pharma over 80 prosent. Tre dager før solgte Alf Bjørseth (68) og Reidar Langmo (56) aksjer for 28 millioner kroner i biotekselskapet.

Bionor Pharma-kursen falt som en sten igår, etter nyheten om at HIV-vaksinen selskapet utvikler ikke har effekt. (...)

Frykter ny boligboble om tre-fem år
aftenposten.no 24.9.2010
Den lave renten får skylden. (...)

Tom gikk til krig mot banken sin
na24.no 24.9.2010
En mann, én sparebank og full krig i byens gater. Les den utrolige historien.

De siste to årene har innbyggerne i Bergen vært vitne til Tom Skårs kamp mot Fana Sparebank, som han mener robbet til seg to millioner kroner i forbindelse med en kausjon. (...)

- En suppe uten like
dn.no 13.9.2010
Terrengsykliste Gunn-Rita Dahle Flesjå mener hun ble lurt av Sandnes Sparebank. Nå har hun fått medhold i Bankklagenemnda - og pengene tilbake. (...)

Investeringen det er snakk om er i et eiendomsprosjekt i Slovakia, som skulle satse på boligutvikling i Bratislava. Dahle Flesjå investerte fem millioner kroner i prosjektet etter et halvannen times langt møte i banken i 2007. (...)

Gir milliondusør til Wall Street-varslere
aftenposten.no 9.8.2010
Tips om ulovligheter i finansmarkedene kan gi opp mot 100 millioner dollar i belønning.

Finansreformen som ble vedtatt i juli og er en av Barack Obamas hjertesaker, inneholder også nye regler for belønning av varslere. (...)

INVESTOR TILTALT FOR MARKEDSMANIPULASJON:
DNO-investor (62) gjemte seg bak stjerneadvokat
e24.no 4.8.2010
Økokrim har nå tatt ut tiltale mot investoren for markedsmanipulasjon.

En investor (62), fikk en av Norges mest kjente forretningsadvokater, advokat Rolf Johan Ringdal i BA-HR, til å skrive et dramatisk brev på vegne av obligasjonseierne. Selv satt han med kun én obligasjon, en stor short-posisjon og anbefalte venn å dumpe aksjen. Deretter lekket han brevet til DN.no.

Økokrim har nå tatt ut tiltale om markedsmanipulasjon mot mannen.

- Dette har jeg ikke noen kommentar til. Jeg er på sommerferie, sier advokat Rolf Johan Ringdal i BA-HR til E24.

Fikk super-advokat til å skrive brevet
I august 2007 skal mannen ha gitt en av Norges mest kjente forretningsadvokater, advokat Rolf Johan Ringdal i BA-HR, i oppdrag å skrive et brev om det børsnoterte selskapet Det Norske Oljeselskap ASA (DNO) til Norsk Tillitsmann. (...)

Unge sliter i boligmarkedet
avis.dn.no 23.7.2010
(...) -Jeg har økonomi til å betjene et lån på én million. Siden jeg er interiørutdannet kunne jeg fikset opp et lite oppussingsobjekt. Men ingen banker vil gi meg nok. Når lånet blir for lite til å kjøpe noe som helst blir det meningsløst å ta opp førstehjemslån, forteller Siv Therese Melbye (25) fra Tønsberg.

Hun synes det er svært tungt å etablere seg som enslig i hovedstaden. (...)

Ga uforsvarlige millionlån - tiltalt for utroskap
tv2nyhetene.no 15.7.2010
Bankansatt godkjente lån til bygging av leiligheter i utlandet uten å klarere det med banken. (...)

Mannens forsvarer, advokat Atle Helljesen, mener tiltalen er feil. Han hevder den tiltalte ikke har hatt til hensikt å berike seg selv eller andre. (©NTB)

7 av 10 anmelder ikke økonomisk kriminalitet
dagbladet.no 4.7.2010
- De fleste mener det ikke er noen vits, sier Dag Ellingsen i SSB.

(Dagbladet): Bare tre av ti anmelder økonomisk kriminalitet til politiet. Det kommer fram i en ny undersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført blant 1800 virksomheter i Norge.

- De fleste sier at det ikke er noen vits i å anmelde forholdene. Det gir ikke noen resultater, det er vanskelig å bevise, og man har gjort opp med gjerningspersonen, sier seniorrådgiver Dag Ellingsen i SSB til Dagbladet. (...)

Fengselsstraff for finansjuks
tv2nyhetene.no 2.7.2010
En fondsforvalter og to medhjelpere er dømt til fengsel for skattesvik og ulovlig handel med verdipapirer. I tillegg inndras 10 millioner kroner.

Borgarting lagmannsrett fastslår at forvalteren lekket innsideinformasjon til mellommenn. Han og de to medtiltalte har også brutt flere av reglene for egenhandel.

Ansatte i verdipapirforetak er underlagt strenge restriksjoner for hva slags handel de har lov til å utføre på egne vegne. (...)

Avslører mer hvitvasking
dn.no 2.7.2010
Automatiserte systemer demmer opp svart arbeid.

De fleste norske banker har automatiske systemer for overvåking av økonomisk svindel. Disse systemene har de siste årene fanget opp en raskt voksende mengde mistenkte saker. (...)

DnB NOR anker Røeggen-saken
aftenposten.no 16.6.2010
Banken er uenige med rettens flertall, og vil ha en ny rettsrunde. (...)

Dette var ventet på forhånd, ettersom saken kan utløse milliardsøksmål fra mange tusen norske sparekunder, både i DnB NOR og andre banker. (...)

- Det er sterkt uetisk hvis DnB NOR velger å anke etter to strake tap, i Bankklagenemnda og i Oslo tingrett, og dermed sløse med rettssystemets ressurser, sier, Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. (...)

Dom åpner for gigantsøksmål
aftenposten.no 15.6.2010
Kunden tapte 230.000 kroner, og mange andre saksøkere står i kø.

DnB NOR er dømt i Oslo tingrett for å ha gitt for dårlig informasjon om spareproduktene DnB Aksjeindeksobligasjon Global 2000/2006 og DnB Aksjeindeksobligasjon Sektor 2000/2006, som påførte kunden Ivar Petter Røeggen et tap på 230.000 kroner. (...)

Strammer opp långivere
nrk.no 14.6.2010
En rekke utlånsinstitusjoner har fått brev der ulovligheter er påpekt og de er bedt om å endre sin markedsføring slik at de oppfyller kravene i loven.

Det er blant annet tilbud av typen «Lån på fem minutter» og «Få svar på en time» Forbrukerombudet vil til livs.(...)

Snart tjener du mer enn 500.000
na24.no 14.6.2010
Boligen din stiger mer enn en halv million i verdi og boliglånet blir nesten gratis. (...)

I tillegg til at lønnen øker jevnt og trutt, stiger verdien av boligen din merkbart. Som tabellen under viser kan du se frem til en verdistigning på 27 prosent i perioden 2009 til 2013. Det betyr at dersom boligen din var verdt to millioner kroner i 2009, vil den være verdt over en halv million mer i 2013 - nærmere bestemt 2,55 millioner kroner. (...)

Spetalen varsler slutten for kapitalismen
ukeavisenledelse.no 10.6.2010
Milliardær og investor Øystein Stray Spetalen slakter samfunnssystemet i Vesten og mener det er urettferdig at middelklassen nok en gang må ta regningen for bankene og kapitalistene. (...)

Viktig finansseier for Obama
nettavisen.no 21.5.2010
Senatet i USA har vedtatt den mest omfattende endringen i reguleringen av den amerikanske finansnæringen siden 1930-tallet. (...)

Innføringen av reformen er en betydelig politisk seier for president Barack Obama.

Han sa torsdag at finansselskapene på Wall Street har satset massivt på å forsøke å stanse lovendringene. De har brukt millioner av dollar på informasjonskampanjer og benyttet seg av «horder av lobbyister».

- I dag tror jeg vi trygt kan si at disse forsøkene har vært mislykkede, sa Obama. (...)

- Norge kan ende opp som Hellas
nrk.no 11.5.2010
- Vi har større sannsynlighet for å havne i situasjonen til Hellas enn det Hellas har, sier sjeføkonom i Kommunenes Sentralforbund, Per Richard Johansen.

– Vi vil få en mindre eldrebølge enn de fleste europeiske land, men vi kan bli hardere rammet fordi vi har en større inntektsvekst i forkant av eldrebølgen enn hva Hellas har, sier sjeføkonom i Kommunenes Sentralforbund, Per Richard Johansen. (...)

Hollandssyke
Han mener Norge allerede i dag bruker penger vi ikke har. (...)

Latskap koster oss tusenlapper
aftenposten.no 14.4.2010
Svært få nordmenn bryr seg om å undersøke mulighetene for å få bedre betingelser på sine faste utgifter til mobil, lån, strøm og forsikringer, melder Adresseavisen. Det viser en undersøkelse utført av Norsk gallup for Forbrukerrådet. (...)

- Fattige betaler dyrt for mikrolån
aftenposten.no 14.4.2010
Opp mot 100 prosent rente på veldedige lån til fattige i sør.

Konseptet med navn som mikrokreditt, mikrofinans og mikrolån har de senere årene blitt svært populært. (...)

Men konseptet har gått fra mindre, idealistisk drevne banker til at store finansinstitusjoner tjener godt med penger på sine fattige låntakere, ifølge The New York Times. (...)

- Islandske ledere forsømte seg
nrk.no 12.4.2010
Flere tidligere islandske ledere anklages for å ha forsømt seg grovt i den økonomiske politikken fram til finanskrisen i 2008. Krisen ble en katastrofe for Islands økonomi. (...)

- Fortvilte småsparere ringer meg
dn.no 11.4.2010
Tirsdag stiller Ivar Petter Røeggen i retten - på vegne av seg selv og tusenvis av langt mer tragiske skjebner enn sin egen. (...)

Det er egentlig Forbrukerrådet som står bak søksmålet mot DnB Nor - der Røeggen mer eller mindre tilfeldig har blitt plukket ut for å forhåpentlig vinne frem i retten - og sette standarden for andres tilsvarende saker. (...)

Rikingforvalter «visste ikke hva de solgte»
dn.no 10.4.2010
Selskapet skal ha solgt uforståelige spareprodukter til vanlige folk, mener Finanstilsynet. Bak selskapet står mannen som styrer formuen til Johan H. Andresen jr. (...)

Novo Nordisk-insider skal et år i spjældet
politiken.dk 8.4.2010
(...) En tidligere ansat i medicinalkoncernen Novo Nordisk skal et år i fængsel for insiderhandel. (...)

Den tidligere Novo-mand blev suspenderet fra sit job tilbage i sommeren 2008. Koncernen oplyste dengang, at han ikke havde ledelsesansvar: »Men har haft adgang til information, der kan påvirke Novo Nordisks aktiekurs«, oplyste Novo.

Sagen går i al sin enkelthed ud på, at den tidligere medarbejder brugte intern viden til at score kassen via aktiekøb og -salg. (...)

Vil ha nye finansregler innen september
nrk.no 30.3.2010
Barack Obama har signert helsereformen. Neste punkt på agendaen er ny regulering av finanssektoren. (...)

Strålende for Kiwi-eier
aftenposten.no 25.3.2010
(...) NorgesGruppen, med butikkjedene Kiwi, Spar, Ultra og Meny, la i ettermiddag frem et driftsresultat for 2009 på 1,6 milliarder kroner, en økning fra 1,2 milliarder i 2008. Omsetningen endte på 53,2 milliarder kroner. (...)

Øko-kriminaliteten blir tøffere
aftenposten.no 15.3.2010
(...) - Over den siste tiårsperioden har sakene vokst i omfang. Som for 2008 så vi også i 2009 snarere flere enn færre av de store sakene. Ikke minst verdipapirkriminalitet og korrupsjon har vi sett mer av også i 2009. Det er en utfordring for oss, sier Schea. (...)

Milliardoverskudd for Reitan
nrk.no 8.3.2010
2009 ble et nytt rekordår for Reitangruppen. Selskapet kan vise til et overskudd på 1,8 milliarder kroner. (...)

Har tapt mye på salg av kraftaksjer
kommunal-rapport.no 3.3.2010
Kommuner som har solgt seg ut av kraftselskaper for å sette pengene i andre aksjer, har tapt enormt, ifølge forsker. (...)

Regnestykket, som ble gjort på grunnlag av verdiutviklingen fram til 2006, viser et tap for kommunen på mellom 1,6 og 2,4 milliarder kroner. Etter dette har kommunens tap økt betydelig, blant annet som følge av finanskrisen, hevder Normann overfor Nationen. (...)

– Bildet er mye, mye verre nå. De kommunene som har solgt eierandeler i kraftselskap for å sette det i andre aksjer, har tapt enormt. Uansett hvor i Norge du ser, så er dette bildet, sier han. (...)

Bankkunder tapte millioner
vg.no 2.3.2010
Høyesterett avviser massesøksmål

Høyesterett har avvist et gruppesøksmål mot Fokus Bank og BN Bank. 30 bankkunder som har tapt store summer på strukturerte spareprodukter får ikke gå til felles sak. - Dette er i strid med Stortingets intensjon, mener bankkundenes advokater. (...)

Løgn, forbannet løgn og gresk statistikk
aftenposten.no 21.2.2010
I ti år har greske myndigheter trikset med regnskapene. Til slutt gikk det galt. (...)

Vil la deg kredittsjekke naboen
na24.no 17.2.2010
(...) Det norske programvareselskapet Applics og kredittopplysningsbyrået Dun & Bradstreet lanserer tirsdag det som er verdens første kredittsjekk på mobiltelefon. Norge først i verden med kredittsjekk på mobilen. (...)

Økokrim gir DnB NOR millionbot
nrk.no 17.2.2010
Økokrim mener DnB NOR har tjent 14 millioner kroner på misbruk av innsideinformasjon, og krever at pengene betales tilbake til statskassa. (...)

- Naivt å redde bankene uten å ta betalt
nrk.no 5.2.2010
Skattebetalerne burde hatt sin del av det store overskuddet vi nå ser i bankene, mener finansmannen Peter Warren.

Den profilerte finansmannen Peter Warren mener at staten og tidligere finansminister Kristin Halvorsen tabbet seg ut og lagde en dårlig avtale med bankene da staten dro det famøse gullkortet - ordningen der bankene byttet til seg statsobligasjoner i Norges Bank- høsten 2008.

I går kom SSB med tall som viste at norske banker ligger an til å få et samlet årsresultat på 21,6 milliarder kroner for 2009. Overskuddene i bankene kunne blitt langt mindre om ikke staten stilte opp med billig likviditet gjennom gullkortet, mener Warren. (...)

Fillerister bankene
e24.no 1.2.2010
Banksjefene i USA og andre steder taper spillet hvis de stritter imot reformer, sier Pengefondets tidligere sjeføkonom Raghuram Rajan. Han advarer mot gryende proteksjonisme.

–Folk er jo fortsatt sinte. De skjønner ikke hvordan finanskrisen kunne slå slik ut, og de reagerer på bonusordningene og på hvor høye de har vært, sier indiskfødte Rajan til Aftenposten. (...)

Amerikansk banksjef kan få 100 millioner dollar i bonus
vg.no 1.2.2010
Sjefen for den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs kan få utbetalt en bonus på 100 millioner dollar i år, ifølge bankkilder. (...)

- Bankbonusene må endres
nrk.no 28.1.2010
På BIs årskonferanse tirsdag snakket konsernsjef Rune Bjerke om lærdommer og erfaringer i kjølvannet av finanskrisen. (...)

Advarer mot groteske bonuser
aftenposten.no 28.1.2010
(...) - Tilliten til ledere er dårlig verden over etter finanskrisen. Det skyldes også de enorme bonusene vi har hørt om fra blant annet USA, sier Orklas styreleder Stein Erik Hagen til Aftenposten.no under World Economic Forum i Davos. (...)

Obama i harnisk
dn.no 23.1.2010
Amerikansk høyesterett har avgjort at selskaper kan donere hvor mye de vil til politikere.

Til presidentens store vrede vedtok flertall på fem av ni høyesterettsdommere torsdag at den øvre grensen for størrelsen på donasjoner til politiske formål fra næringslivet skulle fjernes. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Obama går til krig mot Wall Street
aftenposten.no 22.1.2010
Finansmiljøet i USA raser mot presidentens tiltak for banksektoren. (...)

Utelukker tobakksprodusenter fra Oljefondet
vg.no 19.1.2010
Finansdepartementet har besluttet å utelukke 17 selskaper som produserer tobakk fra Statens pensjonsfond utland (SPU). (...)

- Det går nesten ikke an
nrk.no 21.1.2010
Flere stortingspolitikere er opprørte over at det nå går mot bonusfest i finansnæringen, kun et og et halvt år etter at statlige redningspakker sørget for at bankene ikke gikk overende. (...)

Norge giver dansk og svensk økonomi baghjul
business.dk 14.1.2010
Norge står nu til at overhale Sverige i rigdom enten i år eller til næste år, også selv om Sverige har tæt ved 4,4 millioner flere indbyggere end Norge. Danmark er forlængst overhalet. (...)

Hellas avslørt for systematisk talljuks
dn.no 13.1.2010
Knusende EU-rapport.

Hellas filleristes av EUs finansministre og EU-kommisjonen for ren tallbløff i rapporteringen av underskuddene på statsbudsjettet og landets statsgjeld, skriver Finansavisen.

Hellas måtte ifjor høst oppjustere kraftig både 2008- og 2009-underskuddet i prosent av BNP etter press fra EUs finansministre. (...)

SOFTWARE INNOVATION-SAKEN:
Børs-gründer skal ha unndratt 7 millioner
e24.no 13.1.2010
Gründeren av et børsnotert IT-selskap må møte i retten tiltalt for å ha lurt unna millioner i skatt. (...)

Joly ber Island kreve ny avtale
nrk.no 11.1.2010
Joly ber Island kreve ny avtale
- Island bør kreve en ny og bedre gjeldsavtale, sier EU-parlamentariker Eva Joly.

Hun mener engelske og nederlandske myndigheter selv har ansvaret for at islandske banker fikk herje fritt, og at de nå forsøker å dekke over dette ansvaret.

Joly sier at tilbakebetalingsavtalen er et overgrep mot et lite land. Den innebærer at hver innbygger på Island må betale nesten 100.000 kroner. (...)

Dårlig økonomi = dårlig rygg
aftenposten.no 11.12.2009
Ryggplager har stor påvirkning på sykefraværet. Nasjonalt ryggnettverk anslår at mellom 10.000 og 15.000 nordmenn hver dag er sykmeldt på grunn av vond rygg.

Nå viser en ny studie at sannsynligheten for å få ryggplager øker dersom man har en dårlig og gjeldstynget økonomi.

Studien, som er gjennomført i Tyskland, er referert i nettavisen duochjobbet.se. (...)

OLIVER WILLIAMSON I NORGE:
Nobelprisvinner vil ha strengere bankregler
e24.no 5.12.2009
- Bankene har tatt for stor risiko under opptrappingen til krisen, sier Oliver Williamson til E24 etter å ha holdt foredraget "The Joys of the Voyage" på et Nobel-seminar til ære for den amerikanske forskeren ved Handelshøyskolen BI fredag.

- Jeg ser ingen lette løsninger som kan hindre at problemene vil gjenta seg, men strengere reguleringer for å hindre at denne graden av risiko tas igjen er uten tvil nødvendig. (...)

«Robin Hood»-banksjef tok penger fra de rike kundene
Den tyske kvinnen ville gi lån til de fattige.

Til sammen har kvinnen hentet ut 7,6 millioner euro, eller nesten 64 millioner norske kroner, fra de rike kundenes kontoer. (...)

- Det er vanskelig å finne den rette straffen her. På den ene siden har vi store tap. Men på den andre siden har vi en altruistisk oppførsel som gjør saken veldig annerledes, sa dommeren i retten. (...)

Sa nei til gavepakke på 600.000 fra Norges Bank
dn.no 12.11.2009
- Jeg kunne ikke sitte stille å se på at jeg fikk både lønn og pensjon, sier riksmekleren. (...)

Ordningen i Norges Bank er lukrativ også fordi man kan jobbe så mye man vil ved siden av i annen statlig jobb, uten å få kutt i pensjonsutbetalingene. (...)

Gjesteby kunne derfor plusset 600.000 kroner i årlig pensjon på sin ferske lønn på 1,4 millioner kroner som ny riksmegler. (...)

Unngå ID-tyveri
nrk.no 12.11.2009
Du har mistet bankkortet, har sperret det og tenker ikke mer på det. Men du kan få deg en skikkelig overraskelse neste gang du sjekker kontoutskriftene. (...)

– Å sperre kortet er det første du må gjøre, men du bør uansett følge med på utskrifter fra saldo og kredittkortregninger. Uvedkommende kan nemlig bruke kortet ditt selv om det er sperret, bekrefter Hans Marius Tessem fra NorSIS i Tekno på NRK 2. (...)

KOLLAPSEN PÅ ISLAND:
Husransakelser mot bankfolk
e24.no 10.11.2009
20 etterforskere på Island har gått inn i mer enn 40 enkeltsaker der det er mistanke om grov økonomisk kriminalitet. (...)

Pengemennene taler
ukeavisenledelse.no 7.11.2009
Jens Stoltenberg, Sigbjørn Johnsen og Helge Lund – det er de tre som har størst innflytelse over norsk økonomi. I går sa de hva de mener. Nå vet vi hvordan det vil bli, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

VG-sjefen refses etter aksjekjøp
na24.no 4.11.2009
Ifølge Journalisten har VGs ansvarlige redaktør, Bernt Olufsen, brutt loven om verdipapirhandel en rekke ganger. Når får VG-sjefen en advarsel fra Kredtittilsynet.

Til Journalisten sier seksjonssjef Geir Holen i Kredittilsynet at tilsynet har konstatert brudd på verdipapirhandelloven, noe som har endt med en advarsel.

- Slike advarsler gir et varsku til primærinnsideren om at Kredittilsynet vil anmelde forholdet, dersom det i framtiden konstateres nye brudd. I denne saken ble advarsel ansett som en riktig reaksjon, idet det dreiet seg om relativt små kjøp som ble handlet over en lang tidsperiode, sier Holen til journalistenes medlemsblad. (...)

Ga 12-åring lån til aksjer
e24.no 4.11.2009
Den konkursrammede, islandske banken Glitnir, nå nasjonalisert under navnet Islandsbanki, er nok en gang i problemer.

Nå viser det seg at banken har gitt millionlån til barn ned til 12 år, slik at disse kunne være med i en emisjon. Det melder det danske nettstedet business.dk, som siterer flere islandske aviser. (...)

- De slår inn åpne dører
dn.no 3.11.2009
Etter at sentralbanksjef Svein Gjedrem i forrige uke uttalte at risikoen for en utvikling i retning av hollansk syke er tilstede i norsk økonomi, har flere norske næringslivstopper kommentert den kraftige økningen i offentlige utgifter her til lands. (...)

Ronny går mest konkurs
e24.no 27.10.2009
Sjekk listen over hvilke fornavn som går mest konkurs i Norge. (...)

Elendig styrearbeid
ukeavisenledelse.no 23.10.2009
Når styremedlemmer sover i timen, skal det ramme egen lommebok. Rælingen kommune gjør det enste riktige når de nekter å dekke forliket for styremedlemmene i det skandalerammede vann- og renseanlegget, skriverredaktør Magne Lerø. (...)

- Mislykket finansjournalistikk
kampanje.no 1.10.2009
- Vi mislyktes radikalt i å analysere det som ledet frem mot finanskrisen, sier svensk økonomijournalist.

Den svenske Dagens Nyheter-journalisten Knut Kainz Rognerud var ikke nådig i sin karakteristikk av mediedekningen i forkant av finanskrisen, da han snakket for journalister og studenter på Handelshøyskolen BI. Norskfødte Rognerud var fløyet inn fra Stockholm til BI og Institutt for journalistikks seminar om journalistikk og finanskrisen, og viste fram noen grelle eksempler på forsider fra den svenske avisen «Affärsvärlden». (...)

Bekymret for dop i finansmiljøet
dn.no 25.9.2009
Det siste året har Oslo-politiet merket økt bruk av kokain. Blant brukerne dukker det opp navn på profilerte finanstopper og kjendiser. Men politiets ressurser strekker ikke til, skriver Dagens Næringsliv. (...)

- Burde heve renten, men gjør det ikke
nrk.no 23.9.2009
Økonomene er samstemte om at det ikke kommer noe rentehopp fra Norges Bank nå, men mange eksperter mener renten burde økes litt. (...)

ETT ÅR SIDEN LEHMAN-KONKURSEN:
Obama refser Wall St.
e24.no 14.9.2009
President Barack Obama advarte Wall Street mot å falle tilbake til gamle dagers utsvevelser. (...)

«En dag må dere gutter fortelle meg hvordan vi endte opp med et system som dette»
aftenposten.no 14.9.2009
George W. Bush ble fullstendig tatt på sengen av finanskrisen, ifølge omfattende ny reportasje. (...)

- Verden står foran en gjeldskrise
nrk.no 14.9.2009
Se innnslag om Lehman Brothers-kollapsen fra dagens Morgennytt.

Ett år etter at finansmarkedene raknet, er de økonomiske problemene i verden langt fra over. - Det som forårsaket sykdommen har blitt medisinen, sier økonomiprofessor.(...)

- Vil være alvorlig å tape
nrk.no 11.9.2009
(...) Forbrukerrådet kan bli sittende igjen med en regning i mangemillionersklassen dersom småsparer Ivar Petter Røeggen fra Averøy taper prinsippsaken han har anlagt mot DnBNor. (...)

DnBNor kommer etter alt å dømme til å bruke enorme ressurser for å vinne prinsippsaken om de lånefinansierte garanterte spareproduktene, som er berammet i Oslo Tingrett i april neste år. Det er satt av 3 uker til saken. (...)

Kan koste advokatfirma dyrt
nrk.no 5.9.2009
(DN.no) Johan Rasmussen, partner i advokatfirmaet Wikborg Rein, får passet påskrevet av den britiske dommeren i Terra-saken. (...)

Det anerkjente advokatfirmaet Wikborg og Rein ble engasjert av Depfa for å sikre at banken ikke kom i konflikt med norsk lov om de utbetalte penger til de to kommunene. Oppdraget gikk til partner Johan Rasmussen. (...)

Dommeren Tomlinson mener Rasmussen i stedet for å gjøre en grundig og selvstendig juridisk vurdering av problemstillingen, kun lente seg på rundskrivet fra Kommunal- og regionaldepartementet som sa at denne typen transaksjoner ikke var som lån å regne. (...)

Har forsikring
Til TV 2 sier partner og styreleder i Wikborg Rein, Trond Eilertsen, at advokatfirmaet tror erstatningsbeløpet vil bli relativt beskjedent og at det uansett har forsikring for å dekke slike krav, om det skulle bli nødvendig. (...)

TERRA-SAKEN:
«Det vil være overraskende om Wikborg Rein kan unnslippe erstatningsansvar.»
e24.no 4.9.2009
Rådgivningen fra advokat Johan Rasmussen i Wikborg Rein kan påføre det velrenommerte advokatfirmaet en stygg ripe i lakken og en millionregning.
Torsdag la dommer Stephen Tomlinson ned sin dom i saken mellom den irske banken Depfa og de to norske kommunene Narvik og Haugesund. Dommeren konkluderte med at lånene på til sammen 400 millioner kroner var i strid med paragraf 50 i kommuneloven. Dommeren gjorde det samtidig klart at han mener Wikborg Reins advokater forsømte sin plikt i sin rådgivning til Delpfa. Dommeren mener det norske advokatkontoret kan holdes ansvarlig for bankens tap på lånet. (...)

Tjener fett på finanskrisen
na24.no 29.8.2009
Rema 1000 og Reitan Gruppen leverer svært sterke tall. (