Regelhjelp.no (regelhjelp.no)

Arbeid og lønn: Arbeidsledighet (ssb)

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016 (ssb)

Kjenner ikke til arbeidstilsynet (ukeavisenledelse.no 8.10.2007)

Norske flygeledere dør tidlig - men ingen vet hvorfor (nettavisen.no 8.7.2014)

Avslag (Brennpunkt - nrk.no/nett-tv 21.11.06)

Menn får lettest yrkesskadetrygd Ni av ti som fikk godkjent sykdom som yrkesskade i fjor, var menn. (nrk.no 21.11.2006)

Arbeidsgivers plikt til å vurdere tiltak for fysisk aktivitet (arbeidstilsynet.no)

Legers faglige ytringsfrihet (arbeidstilsynet.no 8.9.2008)

Oppreisningserstatning (tort og svie) ved uberettiget avskjed eller usaklig oppsigelse (justorget.no)

Astma på arbeidsplassen

Astma som skyldes forhold på arbeidsplassen er mer vanlig enn det går fram av statistikken. (mozon.no 21.9.2006)

Overtid på jobben øker risikoen for skader og sykdom med over... (VG 19.8.2005)

Arbeidsnarkomani (arbeidstilsynet.no 19.11.2008)

- Kritiserer norsk varslervern

Kritiserer norsk varslervern
aftenposten.no 24.5.2011
Varslere er for dårlig beskyttet i Norge, fastslår Transparency International i en ny rapport.

Den drøyt fire år gamle varslerparagrafen i den norske arbeidsmiljøloven er blitt kritisert for å gi varslere lite reelt vern. Få varslere har vunnet frem.

I retten dreies oppmerksomheten bort fra de kritikkverdige og lovstridige forhold som det varsles om, og over mot varslerens personlige egenskaper og generelle troverdighet, påpeker norske kritikere. De mener varslerparagrafen stiller altfor strenge krav til varsleren.

Nå får de støtte av Transparency International (TI) i en rapport som ble frigitt i dag. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).) (Anm: Is Your Work Hurting Your Health? (webmd.com 24.5.2016).)

(Anm: Is Your Work Hurting Your Health? (webmd.com 24.5.2016).)

- Stanset arbeid på 4 av 10 byggeplasser.

(Anm: Stanset arbeid på 4 av 10 byggeplasser. (…) Nesten 90 virksomheter risikerer overtredelsesgebyr. (arbeidstilsynet.no 8.9.2017).)

(Anm: Oljegigant sparket verneombud som varslet om kritikkverdige forhold. Hovedverneombudet Runar Kjørsvik varslet om fryktkultur i Norske Shell. Noen måneder senere var han arbeidsledig. (nrk.no 3.12.2016).)

(Anm: Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (…) Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form. (…) Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg". (…) Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema. (…)  (nrk.no 8.4.2017).)

(Anm: Certain occupations linked to an increased risk of rheumatoid arthritis. New research indicates that certain occupations may put workers at an elevated risk of developing rheumatoid arthritis. The findings, which appear in Arthritis Care & Research, suggest that work-related factors, such as noxious airborne agents, may contribute to the pathogenesis of rheumatoid arthritis. (medicalnewstoday.com 16.8.2017).)

- Kontrollør i byggebransjen truet på livet – må gå med voldsalarm. (- Byggebransjens uropatrulje er sentral i et nettverk av flere hundre seriøse håndverkere som tipser om kriminelle eller tvilsomme aktører. Tipsene blir deretter sendt til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politi og A-krimgrupper.)

(Anm: Kontrollør i byggebransjen truet på livet – må gå med voldsalarm. Prosjektleder i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim må gå med voldsalarm etter draps- og voldstrusler. (…) Byggebransjens uropatrulje er sentral i et nettverk av flere hundre seriøse håndverkere som tipser om kriminelle eller tvilsomme aktører. Tipsene blir deretter sendt til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politi og A-krimgrupper. (nrk.no 6.11.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? (- Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene.)

(Anm: Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? | Einar Haakaas Journalist og forfatter av boken Svartmaling – kriminelle bygger Norge. De siste 10 -15 årene har kriminelle nettverk jobbet seg inn i norsk byggebransje. Vi snakker om flere hundre selskaper opprettet med et eneste formål, å svindle med moms og skatt. Hvor lenge vil norske myndigheter sitte stille og se på at dette skjer, spør EInar Haakaas. Mens kriminelle nettverk befester sin stilling i norsk arbeidsliv, ser vi en stadig mer passiv regjering i kampen mot arbeidskriminalitet.  Arbeidslivskriminalitet er et betydelig samfunnsproblem. Vi snakker om anslagsvis milliarder i tapt skatt og moms hvert år. Vi snakker om vold og trusler på arbeidsplassene. Forhåpningene var derfor store da den blåblå regjeringen 13. januar 2015 la frem en tiltaksplan kalt «Strategi mot arbeidslivskriminalitet», som senere er fornyet. Punkt 1 i strategien var at Statsministerens kontor (SMK) skulle samordne alle tiltak mot denne kriminaliteten. Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene. (aftenposten.no 8.11.2017).)

- Over 200 000 ansatte opplever vold og trusler på jobb.

(Anm: Over 200 000 ansatte opplever vold og trusler på jobb. 7,5 prosent av de ansatte i norsk arbeidsliv oppgir at de blir utsatt for vold- og trusselsituasjoner hvert år, viser tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø, NOA. Ansatte i helse- og sosialsektoren er særlig utsatt. (regelhjelp.no 6.11.2017).)

(Anm: Parkeringsbetjent Bente (54) ble overfalt og drapstruet på jobb. Over 200.000 nordmenn opplever vold og trusler på jobben hvert år, og kommunalt ansatte er en særlig utsatt yrkesgruppe. Se listen over de mest utsatte yrkene. (…) Vold på jobben. Totalt sett oppgir 7,5 prosent, dvs. om lag 203 000 yrkesaktive, at de det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold, og 2,6 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ga synlige merker. Ytterligere 4 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ikke har gitt synlige merker, og 4,2 prosent oppgir at de har blitt utsatt for trusler om vold. Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). (…) Kommunalt ansatte er overrepresentert i statistikken. (tv2.no 6.7.2017).)

- Utlendinger dør oftest på jobb. Er du fra et annet land enn Norge har du 1,6 ganger så stor sannsynlighet for å dø på en norsk byggeplass, viser ny rapport.

(Anm: Utlendinger dør oftest på jobb. Er du fra et annet land enn Norge har du 1,6 ganger så stor sannsynlighet for å dø på en norsk byggeplass, viser ny rapport. (…) En ny rapport utarbeidet av Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at det er en unaturlig høy andel utlendinger som omkommer på norske byggeplasser. (…) Forskerne estimerer at risikoen for å dø i arbeidsulykker er 5,0 per 100.000 utlending er og 3,9 per 100.000 nordmenn. (dagsavisen.no 7.11.2017).)

- Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen.

Var ikke informert – fulgte ikke opp
dagsavisen.no 29.5.2017
– Ingen må være i tvil om at lærernes og elevenes trygghet har høyeste prioritet, sier skoledirektør Astrid Søgnen. Onsdag måtte hun forklare seg om omfattende systemsvikt.

Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen.

De siste to ukene har det kommet fram at det dreier seg om en alvorlig systemsvikt i så vel rapportering som håndtering og oppfølging av de totalt 1.940 registrerte tilfellene av vold mot lærere i 2016.

Les også: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.(…)

Les også: Dobling i rapportert skolevold

Les også: Arbeidstilsynet ble ikke varslet

Først i månedsskiftet februar-mars i år, fikk utdanningsdirektøren kjennskap til at voldstallene for 2016 hadde skutt i været. (…)

(Anm: Slik brukes vektere i osloskolen. Flere skoler i Oslo bruker sivile vektere fra Securitas for å passe på truende og utagerende elever og skape ro i skolen. (…) – Det kan være en skole som ønsker ekstra trygghet i skolegården eller en-til-en oppfølging av en enkeltelev, sier eksvekteren. (dagsavisen.no 31.5.2017).)

– Stiller man kritiske spørsmål så blir man feid av banen. En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderes det med at ansatte har stadig mindre de skulle ha sagt på arbeidsplassen.

(Anm: – Stiller man kritiske spørsmål så blir man feid av banen. En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderes det med at ansatte har stadig mindre de skulle ha sagt på arbeidsplassen. – Jeg tror dette er en generell trend, og jeg tror dette henger sammen med globaliseringen, sier forsker og leder av teamet bak «Medbestemmelsesbarometeret», Eivind Falkum. (…) En av dem som fikk oppleve hvor vanskelig det er å være verneombud, er tidligere Shell-ansatte, Runar Kjørsvik. Les hans historie: Oljegigant sparket verneombud som varslet om kritikkverdige forhold (nrk.no 3.12.2016).)

(Anm: Debatt: Varsling. Norge trenger varslere. BRA FOR DEMOKRATIET: Vi må ha et samfunn der det er trygt å si ifra om kritikkverdige forhold, hvor varslere kan føle seg trygge og hvor arbeidsgivere forstår og fremmer varsling som noe positivt, konstruktivt og samfunnsnyttig, skriver innleggsforfatterne. De er nødvendige for å få avdekket kritikkverdige forhold som korrupsjon, lovbrudd og maktmisbruk. (dagbladet.no 10.2.2017).

- Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble oppdatert sommeren 2017. Målet var å sikre et bedre vern for arbeidstakere som varsler og å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønskelig.

(Anm: Artikkel av: Advokatfullmektig Mari Støle Hanssen, Bing Hodneland advokatselskap DA. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Senere års medieoppslag om varsling i arbeidslivet viser et reelt behov for et tilgjengelig og effektivt varslingsvern. Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ble oppdatert sommeren 2017. Målet var å sikre et bedre vern for arbeidstakere som varsler og å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønskelig. (hegnar.no 13.8.2017).)

(Anm: Vil ha strengere straffer for arbeidsmiljøkriminalitet (dagbladet.no 16.12.2014).)

- Flere spillavhengige tar kontakt med Akan. (- Akan, et kompetansesenter som jobber med å forebygge rus og avhengighet i arbeidslivet, har hatt en økning i antall henvendelser på 70 prosent siden i fjor. Mange fortvilte arbeidsgivere, pårørende og spillavhengige selv tar kontakt, forteller seniorrådgiver i Akan Jarle Wangen.)

(Anm: Flere spillavhengige tar kontakt med Akan. Flere arbeidstakere sliter med spillavhengighet og milliongjeld. Mange tar kontakt med Akan. Akan, et kompetansesenter som jobber med å forebygge rus og avhengighet i arbeidslivet, har hatt en økning i antall henvendelser på 70 prosent siden i fjor. Mange fortvilte arbeidsgivere, pårørende og spillavhengige selv tar kontakt, forteller seniorrådgiver i Akan Jarle Wangen. – Vi har en økning fra å ha én sak i måneden til to i uken, sier Wangen til P4. I de verste tilfellene er det nettcasino og andre hurtigspill fra utenlandske aktører som har ført til avhengighet og høy spillgjeld. Noen tyr til underslag for å dekke spillegjeld. (frifagbevegelse.no 21.9.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet (spilleavhengige/problemspillere) (mintankesmie.no).)

– Vi ble glemt av Arbeidstilsynet. (– Vi følte at vi ikke levde.) (– Vi forventet at politiet skulle gripe inn og hjelpe oss. (– Men vi ventet forgjeves.) (– Ingen brydde seg om oss, forteller Razvan.)

– Vi ble glemt av Arbeidstilsynet
nrk.no 11.5.2017
Samme dag som arbeiderne rømte fra vaskehallen og ba om hjelp, lukket Arbeidstilsynet saken og konkluderte med at alt var i orden hos Alnabru Bilvask og Bilpleie.

– Vi følte at vi ikke levde. Vi jobbet hele tiden, på morgenen, på kvelden, på dagen, sier en mann i 20-årene fra Romania som vi velger å kalle «Razvan».

Han jobbet over ett år som bilvasker hos Alnabru Bilvask og Bilpleie. I januar i år ble eieren siktet for tvangsarbeid. Nå har Razvan og hans arbeidskamerat «Claudiu» fått beskyttelse i Norge i påvente av eventuell rettssak mot sjefen de anmeldte.

Begge er redde og ønsker å være anonyme.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Prisen for en ren bil» i kveld (…)

Ingenting skjedde
Etter at arbeiderne hadde varslet om arbeidsforholdene under tilsynet i juli 2016, skjedde imidlertid ingenting, forteller de.

– Vi forventet at politiet skulle gripe inn og hjelpe oss. Men vi ventet forgjeves. Vi ble glemt, ingen brydde seg om oss, forteller Razvan, som opplevde at han jobbet som et slave i vaskehallen på Alnabru.

Etter tilsynet i 2014 ble bilvaskeriet stengt på grunn av alvorlige avvik.

Arbeidstilsynet mener imidlertid at de tok grep ved at deres representant under tilsynet i juli informerte arbeiderne om Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA), et felles kontor for politiet, Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet.

– Arbeidstilsynet er en av etatene på Servicesenteret, og her gir vi direkte veiledning. Vi gjorde altså arbeidstakerne oppmerksom på hvor de kunne få snakket om saken sin og få hjelp med denne, sier Ørnulf Halmrast, regiondirektør i Arbeidstilsynet. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Fysisk anstrengende arbejde og lav indflydelse øger risikoen for hjertesygdom.

(Anm: Fysisk anstrengende arbejde og lav indflydelse øger risikoen for hjertesygdom. Sygeplejersker med fysisk anstrengende arbejde i kombination med lav indflydelse i jobbet havde en øget risiko for hjertesygdom sammenlignet med sygeplejersker med moderat fysisk arbejde og høj indflydelse i arbejdet. Det viser et studie blandt 12.000 sygeplejersker i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 27.6.2017).)

- Kriminelle skal bort fra markedet. (- Vi arbeider for å få de kriminelle ut av arbeidsmarkedet og redusere deres handlingsrom. La det ikke herske tvil om det.)

Kriminelle skal bort fra markedet
Av: Direktør Trude Vollheim Webb i Arbeidstilsynet
arbeidstilsynet.no 11.5.2017
Brennpunkt setter søkelys på hvordan kriminelle aktører utnytter utenlandske arbeidstakere i programmet «Prisen for en ren bil». Et viktig tema som også står høyt på Arbeidstilsynets dagsorden.

Vi arbeider for å få de kriminelle ut av arbeidsmarkedet og redusere deres handlingsrom. La det ikke herske tvil om det.

Det er positivt at Brennpunkt gjør forbrukerne oppmerksomme på hva man bidrar til ved å kjøpe bilpleietjenester til en lav pris. Det har en høy kostnad. Arbeidstilsynet kjenner godt igjen Brennpunkts beskrivelse av utfordringene i deler av bilpleiebransjen. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i fremstillingen av Arbeidstilsynet som en etat som lar de kriminelle slippe unna.

Historien Brennpunkt forteller fra vaskehallen på Strømmen er fra 2013 og gir ikke et riktig bilde av hvordan Arbeidstilsynet jobber med kriminelle aktører i dag. De kriminelle utvikler stadig nye metoder - og det gjør vi også. (…)

(Anm: Is Your Work Hurting Your Health? (webmd.com 24.5.2016).)

(Anm: Pressen vil ha ny gjennomgang av varslervernet – mener lovforslag kan skremme folk fra å si fra. NJ, NR og NP med tydelig høringsuttalelse om regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. (medier24.no 3.10.2016).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

- Ny undersøkelse: Arbeidslivet går i mer autoritær retning

Ny undersøkelse: Arbeidslivet går i mer autoritær retning
aftenposten.no 8.11.2016
For første gang har seks fagforbund gått sammen om å få kartlagt ansattes innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidsplass.

Tidligere undersøkelser viste tegn på at arbeiderne har fått mindre å si de siste årene – nå ville de finne ut om den norske arbeidslivsmodellen er på vikende front. (…)

Les også:

Utrolig nok blir det vanskeligere, ikke lettere, å komme med kritikk på sin egen arbeidsplass | Knut Olav Åmås

Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer (…)

(Anm: Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har en øget risiko for depression. Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har øget risiko for at blive hospitalsbehandlet for depression end medarbejdere, der ikke oplever denne kombination. Det viser et stort europæisk studie, der omfatter over 120.000 personer fra 14 studier i 4 europæiske lande. (arbejdsmiljoviden.dk 9.5.2017).)

(Anm: Norske bedrifter overvåker ansatte, googler jobbsøkere og får falske fakturaer, viser ny rapport (aftenposten.no 23.9.2015).)

(Anm: Diskriminert varsler vil kreve oppreisning. Varslere i Fredrikstad kommune har hevdet at de har vært utsatt for gjengjeldelse. Nå har Likestillings- og diskrimineringsnemnda slått fast at en av varslerne ble diskriminert på grunn av kjønn. (nrk.no 5.11.2016).)

(Anm: Vant mot Fredrikstad i diskrimineringssak. Administrasjon. En tidligere ansatt i Fredrikstad kommune har fått medhold i at hun ble diskriminert på grunn av kjønn i en ansettelsessak. Nå varsler hun erstatningskrav. (kommunal-rapport.no 4.11.2016).)

- Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har en øget risiko for depression. (- Resultaterne viser også, at jo flere gange, man oplever høje krav og lav kontrol i sit arbejde, jo højere er risikoen for at få hospitalsbehandling for depression.)

Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har en øget risiko for depression
arbejdsmiljoviden.dk 9.5.2017
Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har øget risiko for at blive hospitalsbehandlet for depression end medarbejdere, der ikke oplever denne kombination. Det viser et stort europæisk studie, der omfatter over 120.000 personer fra 14 studier i 4 europæiske lande.

Resultaterne viser også, at jo flere gange, man oplever høje krav og lav kontrol i sit arbejde, jo højere er risikoen for at få hospitalsbehandling for depression.

Stor arbejdsmængde, højt tidspres, lav indflydelse og ringe udviklingsmuligheder på arbejdet. Medarbejdere, som oplever denne kombination – i fagsprog kaldet høje krav og lav kontrol i arbejdet – rapporterer oftere om depressive symptomer i spørgeskemaundersøgelser end medarbejdere, som ikke oplever denne kombination. Det viser tidligere videnskabelige studier. 

Et tilbagevendende spørgsmål er dog, om kombination af høje krav og lav kontrol på arbejdet, også giver en forhøjet risiko for depression, når depression ikke er målt som spørgeskemasvar, men er en klinisk diagnose, som stilles af en psykiater. Det ville en gruppe af internationale forskere gerne finde ud af i et nyt studie, som Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø stod i spidsen for. 

Statistisk signifikant højere risiko for klinisk depression
Forskerne analyserede resultater fra 7 publicerede studier og data fra 14 ikke-publicerede studier fra fire forskellige europæiske lande for at finde svar. Resultaterne viser overordnet set, at medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol på arbejdet, har en signifikant højere risiko for at få stillet diagnosen ’klinisk depression’ sammenlignet med medarbejdere, som ikke oplever denne kombination på deres arbejdsplads. Studiet bestod af to dele. (…)

1,8 gange højere risiko for klinisk depression målt med et diagnostisk interview (…)

1,3 gange højere risiko for klinisk depression målt ved hospitalsbehandling (…)

Jo flere tilfælde af høje krav og lav kontrol, jo højere risiko (…)

Hvad betyder høje krav og lav kontrol på arbejdet?

  • Høje krav = høje psykiske krav: Det kan fx være stor arbejdsmængde, højt arbejdstempo og tidspres. 
  • Lav kontrol består af to forhold: 1) lav indflydelse, fx lav indflydelse på tilrettelæggelsen af arbejdet eller på vigtige beslutninger og 2) ringe muligheder for at anvende og udvikle nye færdigheder, fx at lave meget ensartet arbejde eller arbejde som ikke giver muligheder for at lære nyt. 

Krav-kontrol-modellen (’Job strain model’)

Krav-kontrol-modellen blev udviklet i 1970’erne og er den mest brugte og mest velundersøgte model indenfor forskningen om sammenhæng mellem psykosocialt arbejdsmiljø og helbred.

I modellen antager man,

  • at kombinationen af høje krav og lav kontrol i arbejdet giver en større sundhedsrisiko, end hvis man oplever de to faktorer hver for sig selv.
  • at kombinationen af høje psykiske krav på den ene side og lav kontrol på arbejdet på den anden side (hvilket til sammen kaldes ’job strain’) er en belastning, som kan føre til helbredsproblemer, fx hjertekarsygdomme og depression. (…)

Se den videnskabelige artikel og den danske rapport på NFA's hjemmeside (...)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Over 101.000 er registrert som arbeidsledige: Professoren er spesielt bekymret for en gruppe. I november 2014 var 86.658 registrert som helt ledige eller ledige på tiltak hos NAV. I oktober 2016 hadde tallet steget til 101.442. – De langsiktige konsekvensene av at unge faller ut av markedet er større enn for eldre, men eldre som faller ut av arbeidslivet er også et stort problem. Holden sier til at ledighet kan få store konsekvenser for den det gjelder. (tv2.no 20.11.2016).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Utfører farlig arbeid med ulovlig utstyr

Utfører farlig arbeid med ulovlig utstyr
dagbladet.no 11.11.2006
Denne vernemaska er ulovlig, skrev Dagbladet.no i april. Likevel blir arbeidere i en rekke entreprenørselskaper som driver overflatebehandling offshore og i annen tungindustri utstyrt med Viking Safe-Blast sandblåsemaske som mangler lovpålagt CE-merking. (...)

(Anm: Beskytt skismørere mot helsefarlig fluor-eksponering. Å puste inn røyk og støv som oppstår når du preparerer ski med fluorholdige pulverprodukter, kan skade helsa. Derfor må alle skismørere som bruker fluorprodukter, beskyttes mot helseskadelig eksponering. (arbeidstilsynet.no 3.2.2017).)

(Anm: – Brannfolk må beskyttes bedre mot farlig eksponering. Arbeidstilsynet har gjort 171 tilsyn i brann og feiervesen i 2016, og tre av fire virksomheter fått beskjed om å jobbe bedre med å forebygge at ansatte utsettes for helsefarlig eksponering av brannrøyk. Det er flest mangler knyttet til det å iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen forbundet med kjemikalier eller forurensninger. (arbeidstilsynet.no 24.4.2017).)

(Anm: VG fulgte kampen for erstatning i ett år: Brannmann vant frem med kreftkrav. VANT: Steinar Thunold (68) fikk kreft få år etter at han gikk av med pensjon. Nå har han fått NAVs godkjenning på at sykdommen sannsynligvis er forårsaket av yrket hans. I mars fikk tidligere brannmann Steinar Thunold godkjent sin kreftsykdom som en av de første i Norge. Nå anbefaler aksjonsgruppen andre brannmenn til å gjenoppta sine saker. (vg.no 24.4.2017).)

(Anm: Frykter vi har glemt hvor farlig asbest er. Arbeidstilsynet har avslørt brudd på regelverket for asbest i hver fjerde inspeksjon. Nå frykter arbeidsmedisiner Ebba Wergeland en ny bølge av kreft som skyldes asbeststøv. (…) Mange av de gamle asbestarbeiderne fikk kreft og døde fordi de ikke hadde tilstrekkelig beskyttelsesutstyr. (nrk.no 21.8.2016).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Ikke flink nok

Dødsårsak: Ikke flink nok
arbeidstilsynet.no 5.1.2015
De sa det om asbestarbeiderne som døde av lungefibrose. De sa det om gruvearbeiderne som fikk silikose og om arbeiderne i smelteverksindustrien som fikk KOLS: «De er ikke flinke nok til å bruke maske».

De har sagt det i hundre år, og de sier det i dag. Hvem sier det? Legene, dessverre. Også bedriftslegene, som burde vite bedre. Jeg hørte det igjen i et legemøte for noen dager siden. (…)

I hundre år har vi visst at masker er absolutt siste utvei for å beskytte lungene mot støv og gass. En nødløsning, sier myndighetene. Men alle vet at det tvert i mot er førstevalget og standardløsningen. Og vi vet at effekten er dårlig. Fordi de bruker feil maske, fordi det blir lekkasje, fordi masken tas av og på eller ikke blir brukt i det hele tatt, fordi maskene er tunge og alltid ubehagelige å bruke, fordi arbeidet er tungt og skiftene lange, fordi instruksen om når og hvordan de skal brukes er uklar, fordi, fordi. «Vi har gitt dem beskjed om at de kan bruke maske hvis det blir ubehagelig.» «Dere kan kjøpe masker på samvirkelaget.» Vi snakker om den seriøse delen av arbeidslivet. Hvor er bedriftshelsetjenesten? (…)

(Anm: Frykter vi har glemt hvor farlig asbest er. Arbeidstilsynet har avslørt brudd på regelverket for asbest i hver fjerde inspeksjon. Nå frykter arbeidsmedisiner Ebba Wergeland en ny bølge av kreft som skyldes asbeststøv. (…) Mange av de gamle asbestarbeiderne fikk kreft og døde fordi de ikke hadde tilstrekkelig beskyttelsesutstyr. (nrk.no 21.8.2016).)

- Minister vil beskytte ansatte mod farlig kemi. (- Det er meget alvorligt, at der er mennesker, der er blevet kronisk syge af kemi, mens de har passet deres arbejde, udtaler beskæftigelsesminister Troels Lund Poulsen i en pressemeddelelse.)

Minister vil beskytte ansatte mod farlig kemi
arbejdsmiljoviden.dk 23.3.2017
Beskæftigelsesministeren gennemfører en række forslag fra Arbejdsmiljørådet, der skal beskytte ansatte bedre, så de ikke bliver syge af at gå på arbejde, hvis de arbejder med farlig kemi.

Et bredt flertal af folketingets partier bakker op om 19 forslag fra Arbejdsmiljørådet, der skal forebygge og beskytte medarbejdere på arbejdspladser, der anvender epoxy og isocyanater. Baggrunden er, at det sidste år kom frem, at ansatte på Siemens Wind Power og Vestas er blevet syge af deres arbejde med særligt epoxy.

- Jeg vil nu sikre, at forslagene bliver til virkelighed – og at de nye tiltag rulles ud på landets arbejdspladser. Det er meget alvorligt, at der er mennesker, der er blevet kronisk syge af kemi, mens de har passet deres arbejde, udtaler beskæftigelsesminister Troels Lund Poulsen i en pressemeddelelse. (…)

(Anm: Ny metode styrker arbejdsmiljø-gruppernes arbejde. Et pilotprojekt i Varde Kommune skal hæve kvaliteten af de handlingsplaner, som arbejdsmiljøgrupperne udarbejder. Derfor har de fået konsulentbistand til at tage hånd om processen. (arbejdsmiljoviden.dk (Magasinet Arbejdsmiljø Nr. 3 2017).)

(Anm: Færre ulykker og millionbesparelse i Billund Lufthavn. I Billund Lufthavn taler de ikke om ulykker. I stedet taler de om, hvordan de gør arbejdet sikkert og passer på hinanden. Den bevidsthed har reduceret antallet af arbejdsulykker med næsten 40 procent og sparet lufthavnen for mere end 2 millioner kroner i løbet af et år. (arbejdsmiljoviden.dk 28.3.2017).)

– Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (– Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form.) (– Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema.) (– Dersom du ankar i 1000 rettssaker, så langt som det berre går, så er det eit visst tal som ramlar av lasset undervegs.)

Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret
nrk.no 8.4.2017
Dagfinn Wiik var berre 41 år gamal då han fekk alvorleg kreft med spreiing. Ekspertar konkluderer med at giftige stoff i oljebransjen gjorde han sjuk. No kjempar han sin livs kamp for å bli trudd.

Plattform Tor 2/4-E, Ekofisk-feltet, juli 1980: (…)
Dagfinn Wiik (22) fell i dekk med eit smell. Den 186 centimeter lange kroppen ligg rett ut på det harde metallgolvet utanfor oljetanken. Han kjem til seg sjølv i det han kjenner kor våt den oransje kjeledressen blir.

Spylerslangen han heldt i hendene pumpar ukontrollert ut veldige vassmengder. Yngstemann på arbeidslaget er nede for teljing, og skal raskt få kjenne effekten av det han har vore med på. Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form.

Reingjering av oljetankar inneber nærkontakt med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre, og gassen som oppstår i vaskeprosessen har slått ut 22-åringen. Ikkje veit han at det skal skje mange gongar, og på ulike måtar, dei neste åra.

Det er ingen alarmklokker som ringjer i det fjerne. Ingen som kviskrar han i øyra at han gitt seg ut på ei farleg ferd.

Det visste heller ikkje statsministeren som nokre få år før steig i land på Ekofisk-feltet. (…)

Pumpestasjon B-11, utanfor kysten av Emden i Tyskland, vinteren 1998: (…)
Han skjer eit stykke av biffen. Prøvar å tygge og svelgje, men klarer det ikkje. Så tek han eit mindre stykke. Heller innpå vatn, prøvar å true ned middagen ved hjelp av drikke.

Sjukepleiaren om bord på pumpestasjonen trur det kan vere halsbetennelse og antibiotikaen han får, har ei stund effekt. Men i det han sluttar medisineringa, kjenner han igjen kor det pressar på.

Dagfinn Wiik har vore i Nordsjøen i snart 20 år, og har stadig klatra i systemet. Dei siste åra har han arbeidd med den enorme gassrøyrleidningen til Emden i Tyskland. Han driv mellom anna med reingjering av reinsepluggar i røyrleidningen. (…)

Dagfinn Wiik prøvar å finne lyspunkt i kvardagen, og er ein lidenskapleg kokk.

Han skjønar det i det avdelingssjukepleiaren og legen i kvit frakk kjem inn på rommet hans. Dei ber han setje seg på senga.

Han har kreft i matrøyret, og det har allereie spreidd seg til magen og lymfekjertlane, truleg også til høgre lunge.

Sakte, men sikkert går det opp for han at han snart kan vere ved vegs ende i livet, berre vel 40 år gamal. Han er ikkje bitter, og skjønar ikkje at den aggressive kreften kan ha noko med arbeidet i Nordsjøen å gjere. (…)

Budapest, sommaren 2003:
Ein dag ringjer ein av telefonane heime hos Dagfinn Wiik. (…)

Ein tidlegare arbeidskollega frå tida på Ekofisk-feltet presenterer seg. Seier han har høyrt kor sjuk Wiik har vore. Fortel om kollegaer som har liknande symptom, folk som er alvorleg sjuke, nokre døde.

Kollegaen lurer på om plagene til Dagfinn Wiik kan ha noko med livet i Nordsjøen å gjere.

– Eg trudde ikkje heilt på det, eg trudde det var konspiratorisk tenking utan nokon substans, seier han meir enn ti år seinare.

Lenge bryr han seg ikkje når kollegaer tek kontakt i tur og orden. Men sakte, men sikkert, begynner han å tenkje at han kan vere eitt av ofra for oljeeventyret.

Den konklusjonen skal kome til å endre livet hans.

For Dagfinn Wiik er ikkje av typen som gir seg når han først har bestemt seg. Av far sin, som er handelsmann på Vestnes, har han lært å behandle andre med respekt, at ein mann er ein mann og eit ord er eit ord. Og no gir han seg i kast med å kjempe for rettferd.

Men endå veit ikkje han at skal kome til å kjempe i årevis mot Tryg Forsikring, forsikringsselskapet til arbeidsgjevaren Phillips Petroleum.

Dei neste åra skal gå med til å skaffe dokumentasjon på kva han har vore med på i Nordsjøen.  

Romsdal tingrett, 9. oktober 2013:
I det dommaren slår klubba i bordet i Romsdal tingrett er det ein siger for Dagfinn Wiik. Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema.

Sambuaren sit i salen og følgjer nøye med. Ho veit kva dette har kosta. (…)

Allereie har advokaten hans jobba i fleire år for å bli samd med forsikringsselskapet. Men Wiik veit ingenting om at kampen langt frå er over. (…)

Allereie har advokaten hans jobba i fleire år for å bli samd med forsikringsselskapet. Men Wiik veit ingenting om at kampen langt frå er over.

For Tryg ankar dommen til Frostating lagmannsrett, men trekkjer etter ei stund anken.

I ettertid skal det vise seg at dei også kjem til å anke når Dagfinn Wiik tre år seinare blir tilkjent 11,7 millionar kroner i erstatning.

Det betyr endå ein runde i retten, nye førebuingar, nye utspørjingar. Men først og fremst at livet blir sett på vent. Igjen.

Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg".

– Dersom du ankar i 1000 rettssaker, så langt som det berre går, så er det eit visst tal som ramlar av lasset undervegs. Som gir opp, eller dør, forsvinn, og dette er kynisk matematikk, ingenting anna. Då er det lønsamt å jobbe på den måten, så lenge vi har styresmakter som tillèt det, seier han. (…)

- Også lave forurensningsnivåer kan påvirke helsa. (- Utvikler parkinsonsymptomer selv om deres eksponering for mangan er under gjeldende myndighetskrav.)

Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet lanserer nye luftkvalitetskriterier: Også lave forurensningsnivåer kan påvirke helsa
fhi.no 12.11.2013
Forurensninger i uteluft kan ha større betydning for helsa enn det vi tidligere har antatt. Det viser de nye vurderingene i rapporten «Luftkvalitetskriterier» fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. Det er etablert strengere kriterier for noen komponenter av luftforurensning. Spesielt er kriteriet til svevestøvnivået innskjerpet.

Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med deltakere fra Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Svevestøv, metaller og ulike gasser i uteluft kan påvirke helsa på uønskede måter. Oppdateringen er basert på nyere forskning på området.

På grunnlag av arbeidsgruppens gjennomgang lanserer Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet nye kriterier for noen luftforurensnings-komponenter. Dersom forurensningsnivået er under disse kriteriene, skal de aller fleste unngå skadevirkninger på helsa.

Enkelte av kriteriene er strengere enn WHOs retningslinjer, og flere er lavere enn forskriftsfestede grenseverdier for uteluft. (...)

(Anm: Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse - rapport 2013:9 (fhi.no).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Parkinsons-lignende symptomer hos sveisere forverres med mer mangan eksponering. Parkinson-like symptoms in welders worsen with more manganese exposure. The study - led by the Washington University School of Medicine in St. Louis, MO - is published in the journal Neurology. Lead author Brad A. Racette, a neurology professor at the School, says that the welders they studied "are developing parkinsonian symptoms even though their exposure to manganese is below the current regulatory limits." («utvikler parkinsonsymptomer selv om deres eksponering for mangan er under gjeldende myndighetskrav.») (medicalnewstoday.com 3.1.2017).)

(Anm: En undersøkelse av nervesystemet hos sveisere. Mangan er et essensielt sporgrunnstoff hos mennesker. Det har vært vist at høy eksponering for mangan i arbeid kan forårsake alvorlig, irreversibel nevrologisk sykdom (manganisme). Dette har vært påvist hos bl.a. sveisere. Sveiserøyk kan inneholde mangan. Sveisere er den yrkesgruppen med flest eksponerte for mangan i arbeid. (stami.no - Prosjekt 2008–2016).)

(Anm: Parkinson-like symptoms in welders worsen with more manganese exposure. (…) The new study concerns 886 Midwestern workers at two shipyards and a heavy machinery fabrication shop. At the start of the study, all the participants were examined by neurologists who specialize in movement disorders. After that, 398 of the participants had further follow-up examinations for up to 10 years. (medicalnewstoday.com 3.1.2017).)

(Anm: Dose-dependent progression of parkinsonism in manganese-exposed welders. (…) CONCLUSIONS: Exposure to Mn-containing welding fume may cause a dose-dependent progression of parkinsonism, especially upper limb bradykinesia, limb rigidity, and impairment of speech and facial expression. Neurology. 2016 Dec 28. pii: 10.1212/WNL.0000000000003533.)

- Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer

Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer
Hadia Tajik, nestleder, Arbeiderpartiet.
aftenposten.no 31.7.2016
Ytringsfrihet som arbeidstagerrettighet er truet av dårlige ledere, manglende kultur for takhøyde og et stadig svakere arbeidstagervern. En 8-åring ble drept og ingen ville vite om det. Først denne uken, fem år senere, blir stefaren dømt til 18 års forvaring på drapet av Monika fra Hordaland.  (…)

Offentlig ansatte svakest
Offentlig sektor utmerker seg på en dårlig måte i rapporten. Kanskje er det en misforstått lojalitetsplikt? (...)

Mange som har kastet lys over kritikkverdige forhold kan fortelle at de har opplevd å bli uglesett, isolert og ansett som lite attraktive på arbeidsmarkedet i ettertid. Derfor er det viktig å understreke at alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Schaefer. (…)

(Anm: – Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt. – Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge. (…) Han mener det er for stor uvitenhet rundt avvergingsplikten i straffeloven. (nrk.no 11.7.2016).)

(Anm: Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer. – Arbeidslivet krever at vi endrer oss. I dag er det en del av å være et ansvarlig menneske. Det mener arbeidslivsforsker Anne Grethe Solberg. (aftenposten.no 28.7.2016).)

(Anm: Inge D. Hanssen: Dommen må være en lettelse for moren. Trodde ikke på selvmord. Kristina Sviglinskaja får aldri datteren tilbake. I sorgen over å ha mistet Monika må det likevel være en lettelse for henne at drapsmannen nå er dømt. Hun trodde aldri på politiets teori om selvmord og mente hele tiden at hennes tidligere samboer Lukosevicius sto bak drapet. Nå har hun fått rett. (aftenposten.no 25.7.2016).)

(Anm: Retten feide all tvil til side. Knusende dom mot tiltalte i Monika-saken – men også over politiet. Tingretten veide all tvil om skyldspørsmålet, men fant at den ikke hadde tilstrekkelig vekt. Donatas Lukosevicius (34) ble dømt til atten års forvaring for å ha kvalt og drept åtte år gamle Monika Sviglinskaja i 2011. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Arbeidsrelatert sykdom, ulykker og arbeidsskadedødsfall i 2014. I fjor mottok Arbeidstilsynet 2 824 meldinger om arbeidsrelatert sykdom. I perioden ble det innrapportert 2 173 arbeidsskader. Arbeidstilsynet registrerte 44 arbeidsskadedødsfall i 2014.  (arbeidstilsynet.no 8.4.2015).)

(Anm: Poor work-life balance leads to poor health later in life (medicalnewstoday.com 29.10.2016).)

(Anm: Sykdom og skader på jobb koster Norge 30 milliarder årlig (arbeidstilsynet.no 27.4.2016).)

- Databasen for kjemiske stoffer i ECHA.

Databasen for kjemiske stoffer i ECHA
arbeidstilsynet.no 16.2.2016
Fra januar 2016 ble det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) sin database over kjemiske stoffer registrert under REACH eller meldt til CLP Inventory gjort mer brukervennlig.

Stoffdatabasen inneholder informasjon om ca. 120 000 stoffer på det europeiske markedet. ECHA sin database er en av verdens største regulatoriske databaser for kjemikalier.

Myndighetenes harmoniserte klassifiseringer for stoffer og spesifikke konsentrasjonsgrenser (SCL), i Norge tidligere kjent som «Stofflisten», er inkludert i databasen.

Informasjonen kan kanskje være av interesse i ditt daglige arbeid. Informasjonen omfatter blant annet farlige egenskaper, klassifisering og merking, informasjon for sikker bruk, autorisasjoner og restriksjoner. Informasjonen er et verdifullt verktøy for å fremme sikker bruk av kjemikalier og erstatte de farligste stoffene med sikrere alternativ.

Informasjonen for de kjemiske stoffene finnes på ECHA sin nettside: http://echa.europa.eu/ 
Les mer under menyfanen “Information on Chemicals”. (…)

(Anm: Arbeidstilsynet: – Mange liv kunne vært spart. Risikoen for å dø i arbeidsulykker på jobb er dobbelt så høy i bygg- og anleggsbransjen som gjennomsnittet i andre næringer, viser en ny rapport. (nrk.no 28.10.2015).)

(Anm: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen. Avtale om endringer i arbeidsmiljøloven. I helsesektoren er det særdeles viktig at arbeidstakere kan si fra om kritikkverdige forhold uten at de risikerer gjengjeldelse fra arbeidsgiver. (dagensmedisin.no 20.4.2015).)

(Anm:  Ulovlig e-postinnsyn er et økende problem i arbeidslivet  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

(Anm: Norske bedriftsledere rapporterer at ansatte overvåkes. En undersøkelse gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser at næringslivsledere både kameraovervåker ansatte og overvåker e-posten deres.  (datatilsynet.no 24.9.2015 ).)

- Vil ha egen varsler-enhet

- Vil ha egen varsler-enhet
dagbladet.no 2.3.2015
Venstre vil ha en egen enhet i Arbeidstilsynet som skal bistå de som varsler. (…)
- Det er åpenbart et behov for å styrke rettsvernet for varslere. Selve loven er grei, men vi opplever at de som skal varsle ikke vet hvordan de skal gå fram og hvordan de skal gå fram for å få hjelp, sier Rotevatn til Dagbladet.

Styrke varslere
Etter Monika-saken i Bergen, hvor politioverbetjent Robin Schaefer varslet om rettsskandalen ved Hordaland politidistrikt, tror Rotevatn at det nå er mulig å flertall på Stortinget til å styrke vernet for varslere.

- Det er ikke først og fremst lovverket vi trenger å endre. Men det er et problem at mange varslere ikke kjenner rettighetene sine, og ikke vet hvordan de skal gå fram når de skal varsle. Vi ønsker å opprette en egen enhet i Arbeidstilsynet som har ansvar for varslere, sier Sveinung Rotevatn.

Han håper nå å få med seg regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet samt KrF i å styrke rettighetene til varslerne. (…)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten redaksjon. Ansattes ytringsfrihet er for svak (aftenposten.no 6.3.2015).)

(Anm: De tverretatlige samarbeidsprosjektene mot arbeidsmarkedskriminalitet i Bergen og Oslo fant flere alvorlige feil da 55 byggeplasser fikk uanmeldt besøk i slutten av september. (arbeidstilsynet.no 30.10.2015).)

- NRK vant pensjonsstrid i retten

NRK vant pensjonsstrid i retten
vg.no 4.5.2015
NRK har vunnet over Likestillings- og diskrimineringsnemnda i spørsmålet om tidligere økonomikommentator Steinar Mediaas kan fortsette i jobben til han fyller 70 år.

Nemnda slo i august i fjor fast at NRK brøt arbeidsmiljøloven og aldersdiskriminerte Mediaas da han ikke fikk fortsette i jobben som økonomikommentator etter at han i fjor fylte 67 år.
NRK anket avgjørelsen inn for Oslo tingrett som ga statskanalen fullt medhold. Nå må nemnda også betale NRKs sakskostnader på snaut 500.000 kroner, melder NTB.

– Den er som forventet, noe vi selvsagt er glad for. Dommen bekrefter at avtalen som NRK har praktisert med fagforeningene om aldersgrensen på 67 år er gyldig, sier Olav Nyhus, direktør for juridisk, rettigheter og personal for statskanalen, til NRK mandag ettermiddag. 

Ivar Danielsen, leder for Likestillings- og diskrimineringsnemda, sier til kanalen at de vil vurdere om avgjørelsen skal ankes. (…)

(Anm: Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsnemnda.no).)

(Anm: Likestillings- og diskrimineringsombodet. Likestillings- og diskrimineringsombodet er til for forskjellige folk. Vi kjemper for dei som blir urettferdig behandla og diskriminerte. (ido.no).)

- Arbeidstilsynet truer rettssikkerheten

Arbeidstilsynet truer rettssikkerheten
ukeavisenledelse.no 3.2.2014
Dagens astronomiske advokathonorarer har i praksis fratatt enkeltpersoner og mindre bedrifter rettssikkerheten når det er staten eller kapitalsterke bedrifter som begår overtramp. Arbeidstilsynet leverer et skrekkens eksempel, skriver redaktør Magne Lerø.

Investor Eigil Stray Spetalen vant en knusende seier i rettssaken han anla mot tilsynsingeniøren i Arbeidstilsynet som offentlig hevdet han drev en «moderne slaveleir». Tingretten mener likevel at han må betale egne saksomkostninger på 850.000 kroner. Spetalen tilkjennes 35.000 kroner for ærekrenkende utsagn.

– Dette er en kjempeviktig sak for å belyse hvordan Arbeidstilsynet går fram og arbeider, sier Spetalen til Dagens Næringsliv (DN). (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Metrobyggeriet har udsat ansatte for kræftfremkaldende stoffer Ekspert og ansat kritiserer utilstrækkelig ventilation og anden beskyttelse. Metroen afviser kritikken. (politiken.dk 28.1.2015).)

(Anm: Flere bliver ramt af mobning, stress og depression. På ti år er antallet af anmeldte psykiske arbejdsskader steget med 170 procent (jyllands-posten.dk 8.2.2015).)

- 3 av 10 nordmenn mener jobben påvirker helsen deres negativt (- 37 prosent av arbeidstakerne som sier jobben går ut over privatlivet)

3 av 10 nordmenn mener jobben påvirker helsen deres negativt
vg.no 1.3.2015
** Arbeidspsykolog: – Urovekkende
** Slik tar du grep om jobben tar for mye plass

Mange føler at jobben tar mer plass i livet enn man skulle ønske. Stadig flere opplever også at jobben går på helsen løs, ifølge arbeidspsykolog.

I en representativ undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av organisasjonen British Heart Foundation, svarer 41 prosent at de mener jobben deres har hatt en negativ innvirkning på helsen deres de siste fem årene. 

2.096 briter deltok i undersøkelsen, hvorav 1.384 var i jobb.

Samtidig svarte 3 av 10 de har lagt på seg på grunn av jobben og 1 av 5 at jobben gir høyere alkoholinntak (se flere funn i faktaboks til høyre).

– For oss maler funnene fra undersøkelsen et bilde av at helse på arbeidsplassen ikke blir tatt seriøst nok. Det er derfor vi vil få alle arbeidsgivere med på vårt «Helse på jobben-program», for å reversere problemene som undersøkelsen viser, sier pressekontakt Jacqueline McMillan i British Heart Foundation, til VG.

LES OGSÅ: Utbrent av jobbstress (…)

(Anm: Massiv interesse for stress-app. Flere og flere medarbejdere får hjælp til at forebygge stress via en app, der blev lanceret i 2014. Interessen har siden været massiv - også i udlandet. Chefpsykolog Michael Danielsen mener, den kan være med til at knække stresskurven. (arbejdsmiljoviden.dk 1.3.2016).)

(Anm: Over 40 timer på jobb i uka kan være skadelig. Du øker risikoen for slag og hjerteinfarkt om du har lengre arbeidsuker, ifølge ny studie. (nrk.no 23.8.2015).)

(Anm: Mange irriterer seg over usunne kolleger. Usunne arbeidstakere er minst lønnsomme. Er du i god nok form til å yte maksimalt på jobben? Antagelig ikke. Det er en klar sammenheng mellom livsstil og arbeidsevne. Jo sunnere vi lever, jo bedre presterer vi på jobb. (aftenposten.no 12.12.2015).)

(Anm: Cognitive function worsened by dull and dirty workplaces. Working in a dull, unclean work environment may have negative implications for employees' long-term cognitive health, according to a new study. Professor of Family and Child Sciences at Florida State University, and colleagues publish their findings in Journal of Occupational and Environmental Medicine. When it comes to memory and thinking skills, previous research has shown that a person's occupation may play an important role. One study published in 2014, for example, found that job burnout - that is, physical, emotional, or mental occupational exhaustion - can lead to later-life deficits in cognitive function. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: Mange mener jobben går ut over privatlivet. 340.000 arbeidstakere opplever at jobben får konsekvenser for privatlivet, viser en kartlegging fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). (…) Tar man med andelen som sier de av og til opplever dette, er det 37 prosent av arbeidstakerne som sier jobben går ut over privatlivet. (nettavisen.no 27.6.2015).)

(Anm: Dårlige tider gir rush av arbeidsrettsaker . Tøffe tider fører til flere arbeidsrettssaker. Saksbunken med arbeidstvister har vokst med 30 prosent hos tingrettene siden 2012. (dagbladet.no 2.3.2015).)

(Anm: Autoimmunity Rising in 9/11 Workers —Each month spent working at World Trace Center site tied to 13% increased risk developing autoimmune disease later. (medpagetoday.com 13.3.2015).)

(Anm: Ökad risk för hudcancer inom flera yrkesgrupper. Många yrkesgrupper utsätter sig för UV-strålning på arbetstid och löper därför en ökad risk för hudcancer. Det visar en undersökning som genomförts av hudläkarinitiativet Euromelanoma. (netdoktor.se  9.5.2016).)

- Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.

Sykepleier saksøkte sykehus for diskriminering - får erstatning.
vg.no 25.2.2016
OSLO (VG) Margrethe Salvesen (43) går seirende ut av arbeidskonflikten med sin tidligere arbeidsgiver Ålesund sykehus.

Sykehuset i Ålesund erkjenner at de har opptrådt diskriminerende mot den tidligere ansatte sykepleieren, og betaler henne nå 100.000 kroner i erstatning.

Rettssaken mellom Salvesen og Helse Møre og Romsdal skulle opprinnelig ha startet i Sunnmøre tingrett 8. mars, men nå har hennes tidligere arbeidsgiver valgt å inngå et forlik fremfor å møte henne i retten.

Salvesen tok ut stevning mot helseforetaket i juni i fjor, fordi hun mente hun hadde vært utsatt for diskriminering på grunn etnisitet og politikk. (…)

Da Salvesens fortid ble kjent blant hennes tidligere kolleger, forteller hun at hun ble frosset ut fra arbeidsmiljøet og hetset av medsykepleiere i sosiale medier. Hun mener ekskollegene fryktet at hun skulle utføre en terroraksjon. (...)

- Sluntrer du unna lunsjen? Det kan være et tegn på at noe ikke er som det skal være.

Lunsjen viser at det er forskjell på folk
aftenposten.no 16.6.2015
Sluntrer du unna lunsjen? Det kan være et tegn på at noe ikke er som det skal være.

- Vi har gjort undersøkelser som kan tyde på at de som trives på arbeidsplassen også legger mest vekt på lunsjpausen, sier Tone Rose Todalshaug, prosjektleder i HR Norge. De la nylig frem arbeidsundersøkelsen Global Employee and Leadership Index (GELx) med respondenter fra 5600 norske arbeidstakere og 36.000 globalt.

- Jeg synes det var overraskende å se at de som rapporterer om dårlig ledelse også var de som tar kortest lunsjpause. Jeg ville trodd at de som mistrivdes ville la det skure og gå, og trekke ut lunsjen lengst mulig.

Isteden er det altså omvendt. De som er mest fornøyd med sjefen, er også mest opptatt av lunsjpausen – og vil gjerne at den varer lenge.

- Kanskje har det noe å gjøre med at de som trives ser hvordan lunsjpausen fungerer som et pustehull, et sted for uformell kunnskapsutveksling og tid for å dele både private og faglige erfaringer i ro og mak – noe som kan føles både motiverende og utviklende, sier Todalshaug.

GELx-undersøkelsen viser at det er stor forskjell på hvor lenge og hvor jevnlig ulike yrkesgrupper tar lunsj. Helsearbeidere er blant dem som kommer dårlig ut. (…)

- Full drift i razzia-stengt vaskehall (- Arbeidstilsynet: Tillit til at de har utbedret forholdene)

Full drift i razzia-stengt vaskehall
vg.no 20.4.2015
Arbeidstilsynet: Tillit til at de har utbedret forholdene

 Politiet: Eieren burde vært arrestert (…)

Virksomheten ble stengt på dagen på grunn av en rekke lovbrudd: Flere ansatte bodde ulovlig i vaskehallens annenetasje. To personer hadde ikke arbeidstillatelse i Norge. En ansatt fortalte at han tjente 11 kroner timen.
– Dette er slaveri, sier politioverbetjent Alf-Magne Fredriksen.

Siden høsten 2011 har han aksjonert mot vaskehaller i Oslo-området og avslørt økonomisk svindel og grov utnyttelse av underbetalte arbeidere

Vaskehallen som tirsdag ble vedtatt stengt, var imidlertid i full drift igjen på søndag – med Arbeidstilsynets velsignelse. (…)

Vil ha lovendring
I dag er det ingen lovhjemmel som holder utleier ansvarlig ved ulovlig virksomhet i leieobjektet, med unntak av prostitusjon.

Straffelovens paragraf 202, den såkalte hallikparagrafen, slår fast at den som «leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte, straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.» (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Fengslet åtte personer etter stor razzia mot bilpleiefirmaer i Follo. AKSJONERTE: Follo-politiet, i samarbeid med blant andre Politiets utlendingsenhet, kontrollerte torsdag sju firmaer i henholdsvis Oppegård, Drøbak, Vestby, Ski og Ås. De pågrep åtte personer som jobbet og oppholdt seg ulovlig i landet. (text) Samarbeidet med Kemneren, Arbeidstilsynet og PU. (nettavisen.no 24.4.2015).)

- Ny forskning: Disse blir lettest arbeidsnarkomane

Ny forskning: Disse blir lettest arbeidsnarkomane
nrk.no 14.8.2014
Forskere som har undersøkt hvordan nordmenn forholder seg til jobben, har funnet ut at over 8 prosent av oss lider av arbeidsnarkomani. Unge, kreative og omgjengelige blir oftest rammet.

8,3 prosent av alle ansatte lider av arbeidsnarkomani, viser en ny studie som psykologer har gjort blant et representativt utvalg av norske ansatte.

Studien er den første slike undersøkelsen i verden, ifølge forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen, som sammen med et internasjonalt team av forskere har analysert dataene.

Undersøkelsen bygger på svar fra et landsomfattende utvalg på 1124 arbeidstakere. Funnene er offentliggjort av Universitetet i Bergen og i det internasjonale og anerkjente tidsskriftet PLOS ONE.

Andreassen har tatt doktorgraden i hva som kjennetegner en arbeidsnarkoman. (...)

TEST DEG SELV: Er du arbeidsnarkoman? (Se faktarammen til høyre eller nederst i saken) (...)

- Feilslåtte reformer ekskluderer unge funksjonshemmede

Feilslåtte reformer ekskluderer unge funksjonshemmede
arbeidslivinorden.org 4.3.2015
Økt fleksibilitet fører ikke til et mer inkluderende arbeidsliv. Politiske reformer som er satt i verk i Norden i tiåret fra 2000, viser heller ingen målbar suksess, konkluderer den nordiske forskergruppen bak rapporten ”Ny politikk for å fremme inkludering av unge i arbeidsmarkedet”. (…)

- Det er liten tvil om at en stor andel unge med funksjonshemming praktisk talt har vært ekskludert fra nyttig sysselsetting i de nordiske landene, sier prosjektleder Rune Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Når det gjelder diskusjonen i Norge om økt mulighet til å ansette midlertidig kan bidra til å senke tersklene til arbeidslivet, har forskerne ikke funnet noe som tyder på at økt fleksibilitet fører til et mer inkluderende arbeidsliv. (…)

(Anm: Unge funksjonshemmede (ungefunksjonshemmede.no).)

- Sjekker du framtidige ansattes nettilstedeværelse? Det kan være ulovlig, ifølge advokat.

Advokat advarer mot nettsnoking
ukeavisenledelse.no 11.8.2014
Sjekker du framtidige ansattes nettilstedeværelse? Det kan være ulovlig, ifølge advokat.

I et intervju med Dagens Næringsliv mandag uttaler senioradvokat Thorkil H. Aschehoug i advokatfirmaet Grette at det kan være ulovlig å sjekke mulige jobbkandidaters tilstedeværelse på sosiale medier. I så fall er det svært mange rekruttere som bryter loven, kanskje uten å vite det selv, skriver avisen.

– Arbeidsgivere og rekrutteringsbyråer som bruker sosiale medier aktivt til å innhente opplysninger om jobbsøkere kan i verste fall gjøre seg skyldig i lovbrudd, slår han fast.

Samtidig er han tydelig på at det for noen stillinger kan være aktuelt å sjekke kandidaters oppførsel på internett, og at dette i de tilfellene er helt legitimt.

– For noen stillinger vil det utvilsomt være relevant å se på hvilken "bagasje" søkeren har med seg fra sosiale medier. Men dette må antas å gjelde noen få stillingstyper, sier han til avisen.

Vil ha åpnere prosess
Også likestillings - og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er enig i at det forekommer diskriminering i ulike ansettelsesprosesser. (…)

- Politiet bekymret for slaveri i norsk bilvaskbransje

– Vi har møtt folk som har tjent 19 kroner timen
osloby.no 3.6.2014

Politiet og Arbeidstilsynet har avdekket omfattende mangler ved 100 bilvaskehaller her i landet. Flere av verstingene er i Oslo.

Politiet bekymret for slaveri i norsk bilvaskbransje. Mange verstinger i Oslo.

Politiet og Arbeidstilsynet har avdekket omfattende mangler ved 100 bilvaskehaller her i landet. De mener det foregår slaveri i bransjen.

– Vi har møtt folk som har tjent 19 kroner timen. Dette er slaveri, sier politioverbetjent Alf-Magne Fredriksen til Dagens Næringsliv. (…)

Politiet og Arbeidstilsynet har kontrollert 100 vaskehaller de to siste årene i «Operasjon Vaskebjørn». Arbeidstilsynet har gitt 390 pålegg så langt i år.

– Minstekravene er ikke oppfylt i en eneste kontroll, sier seniorinspektør Knut Morten Alvestad i Arbeidstilsynet. (...)

- Vil gi erstatning for belastningsskader

Vil gi erstatning for belastningsskader
dagbladet.no 19.5.2012
For å ha krav på erstatning innenfor dagens yrkesskadeordning må skaden man har fått, være et resultat av en unormal hendelse på arbeidsplassen. Belastningsskader har derfor falt utenom ordningen, men nå varsler regjeringen endringer, skriver Dagsavisen.

Lovendringen kan komme til å få stor betydning for kvinnedominerte yrker som blant annet helse- og omsorgssektoren og renholdsbransjen.

- Til nå har ikke disse yrkene vært omfattet av sikkerhetsnettet som yrkesskadereglene gir, sier Anne-Gry Rønning-Aaby ved advokatkontoret til Fagforbundet. Noen belastningsskader er med i den nåværende ordningen, men dette er skader som er typisk for mannsdominerte yrker, slik at Rønning-Aaby mener reglene har virket diskriminerende for kvinner.

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken sier han er godt fornøyd med endringene i loven, og leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By er også positiv.

- Dette er et skritt i riktig retning, sier hun.

En av de viktigste endringene i reglene er at skader som følge av tunge løft nå vil omfattes av ordningen, noe som er daglig kost i nettopp helse- og omsorgsyrkene. (NTB)

- Flystøy kan gi hjertesykdom

Flystøy kan gi hjertesykdom
nrk.no 10.10.2013
Vegtrafikkstøy er forska på i flere land i Europa. Virkninger av flystøy er mindre studert. Ny forskning fra England linker flystøy til slag og hjerte- og karsykdommer.

Flystøy er ikke bare irriterende, men kan også gi slag og hjertesykdom, ifølge ny britisk forskning. – På høy tid med mer norsk støyforskning, mener støyeekspert.

Flystøy over et visst nivå kan gi opptil 20 prosent større risiko for slag og hjerte- og karsykdommer. Det viser britisk forskning publisert denne uka.

Støyekspert i SINTEF, Truls Gjestland, tar studien som nok et bevis på at støy er helsefarlig og mener Norge må begynne å ta støy på alvor.

– Vi har sett det samme i forskning på støy fra vegtrafikk. Det bør ikke forbause noen at man nå ser det samme resultatet ved flystøy. Konsekvensen blir den samme uansett hvor støyen kommer fra, sier han. (...)

(Anm: Aircraft noise and cardiovascular disease near Heathrow airport in London: small area study. BMJ 2013;347:f5432 (8 October 2013).)

(Anm: Aircraft noise may cause hypertension and organ damage. Is living near an airport bad for your health? A Swedish research team recently uncovered an increase in both hypertension and asymptomatic organ damage in those who are exposed to aircraft sounds over prolonged periods of time. In 2013, there were 64 million take-offs and landings - a 1.2 percent rise from 2012. The International Civil Aviation Organization believe that this figure is likely to double in the next 2 decades. (mediekritikk.no 18.6.2016).)

(Anm: Kan trafikkstøy øke risiko for fedme? Det er en sammenheng mellom vegtrafikkstøy og risiko for fedme blant personer som er spesielt sensitive for støy. Dette kommer fram i en studie fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 27.2.2015).)

Killing You Loudly: Living Near Airports Can Be Lethal
healthland.time.com 9.10.2013 (Time)
The rent is cheaper, but the hospital bills could be way higher

Despite the availability of cheaper property and rent, recent studies suggest that living in close proximity to an airport may not pay back in spades. According to two studies published Wednesday in the British Medical Journal, people who endure high levels of aircraft noise are more likely to suffer from stroke and cardiovascular disorders, including heart disease. (…)

(Anm: Aircraft noise and cardiovascular disease near Heathrow airport in London: small area study. BMJ 2013;347:f5432 (8 October 2013).)

- Blir syke av rengjøringsspray (- Tørrere metoder er mer effektive for å fjerne støv.)

Blir syke av rengjøringsspray
arbeidstilsynet.no 2.2.2015
Renholdere er mer utsatt enn andre yrkesgrupper for å utvikle astma og KOLS. Forskning viser en klar sammenheng mellom sykdom hos renholderne og bruk av rengjøringsmidler i sprayform.

Arbeidstilsynet retter nå fokus på denne problemstillingen i samarbeid med Helsedirektoratet, partene i renholdsbransjen og fagmiljøene. Målet er å forhindre at så mange renholdere blir syke på jobb.

Rengjøringsmidler som inneholder ammoniakk, klor og andre desinfeksjonsmidler utgjør også en spesiell risiko. Problemene har tiltatt de siste tjue årene.

Samtidig har det vært en teknologisk utvikling som gjør det mulig å gjøre rent med mikrofiberkluter uten bruk av rengjøringsmidler. Likevel vet vi at flertallet av profesjonelle renholdere i Norge bruker rengjøringsmiddel i sprayform sammen med mikrofiberklutene.

Tørre metoder har god rengjøringseffekt
Forskning har vist at tørrere metoder har god rengjøringseffekt. Ved å begrense bruk av rengjøringsmidler og vann vil man også redusere risikoen for luftveis- og hudplager blant renholderne.

Tørrere metoder er mer effektive for å fjerne støv, noe som resulterer i et bedre inneklima. Begrenset kjemikaliebruk vil også bidra til dette. Tørrere metoder er også tidsbesparende. Man slipper tapping av vann, utblanding av rengjøringsløsning og tørking. Reduserte utslipp av rengjøringsmidler vil også ha en positiv effekt på miljøet.

Mikrofiberkluter kan rengjøre overflater helt uten bruk av renholdskjemikalier. Mikrofiberkluter fjerner bakterier dersom de brukes på riktig måte. Ved fjerning av vanskelige flekker og ved rengjøring av toaletter og dusjanlegg kan det være behov for å bruke rengjøringsmidler. Kjemikaliene bør da påføres ved hjelp av spruteflasker eller skum. Spruteflasker har en annen type dyse enn sprayflasker, og gir en konsentrert stråle og større dråper. På denne måten begrenses dannelsen av aerosolene som man puster inn.

Arbeidstilsynet har laget et nytt faktaark om temaet som kan lastes ned her (.pdf)

- Ammonia-induced mitochondrial dysfunction and energy metabolism disturbances in isolated brain and liver mitochondria, and the effect of taurine administration: relevance to hepatic encephalopathy treatment.

(Anm: Ammonia-induced mitochondrial dysfunction and energy metabolism disturbances in isolated brain and liver mitochondria, and the effect of taurine administration: relevance to hepatic encephalopathy treatment. Abstract INTRODUCTION: Ammonia-induced oxidative stress, mitochondrial dysfunction, and energy crisis are known as some the major mechanisms of brain injury in hepatic encephalopathy (HE). Hyperammonemia also affects the liver and hepatocytes. Therefore, targeting mitochondria seems to be a therapeutic point of intervention in the treatment of HE. Taurine is an abundant amino acid in the human body. Several biological functions including the mitochondrial protective properties are attributed to this amino acid. The aim of this study is to evaluate the effect of taurine administration on ammonia-induced mitochondrial dysfunction. MATERIAL AND METHODS: Isolated mice liver and brain mitochondria were exposed to different concentrations of ammonia (1, 5, 10, and 20 mM) and taurine (1, 5, and 10 mM), and several mitochondrial indices were assessed. RESULTS: It was found that ammonia inhibited mitochondrial dehydrogenases activity caused collapse of mitochondrial membrane potential (MMP), induced mitochondrial swelling (MPP), and increased reactive oxygen species (ROS) in isolated liver and brain mitochondria. Furthermore, a significant amount of lipid peroxidation (LPO), along with glutathione (GSH) and ATP depletion, was detected in ammonia exposed mitochondria. Taurine administration (5 and 10 mM) mitigated ammonia-induced mitochondrial dysfunction. CONCLUSIONS: The current investigation demonstrates that taurine is instrumental in preserving brain and liver mitochondrial function in a hyperammonemic environment. The data suggest taurine as a potential protective agent with a therapeutic capability against hepatic encephalopathy and hyperammonemia.Clin Exp Hepatol. 2017 Sep;3(3):141-151.)

- Når ammoniakk blir som gift. Ammoniakk er svært giftig for hjernen og ny forskning viser hvorfor: Gliacellenes evne til å fjerne kalium forstyrres.

(Anm: Når ammoniakk blir som gift. Ammoniakk er svært giftig for hjernen og ny forskning viser hvorfor: Gliacellenes evne til å fjerne kalium forstyrres. Tidligere har man hatt mangelfull kunnskap om akkurat hva ammoniakken gjør i det øyeblikket den blir som gift for hjernen vår. Hjernen består av både gliaceller og nerveceller, og ny forskning har avdekket betydningsfulle funn om ammoniakkens giftige effekt på hjernens glia- og nerveceller. Hos friske mennesker omgjør leveren ammoniakk til urea, et stoff som skylles ut i urinen. Personer med nedsatt leverfunksjon klarer derimot ikke å fjerne ammoniakk raskt nok fra kroppen. Resultatet blir forhøyet konsentrasjon av ammoniakk i blodet. - Man får ammoniakkforgiftning, noe som kan føre til kramper, koma og i verste fall død, forteller Vinita Rangroo Thrane. Hun og ektemannen Alexander Thrane er hovedforskerne bak funnene som nylig ble publisert i det tidsskriftet Nature Medicine. (forskning.no 24.1.2017).)

(Anm: Ammonia triggers neuronal disinhibition and seizures by impairing astrocyte potassium buffering. Nat Med. 2013 Dec;19(12):1643-8.Epub 2013 Nov 17.)

- Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga (- Vannskade? Da bør du handle raskt)

Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga
nordlys.no 9.3.2014
Ser det slik ut når du trekker senga ut fra veggen? Da har du et problem.

Bor du i et murhus, er sannsynligheten stor for at det vokser muggsopp rett bak hodet ditt på soverommet.

– I murhus bygd fram til 1990-tallet ble det brukt lite isolasjon. Derfor er slike bygg ekstra utsatt for muggsopp om vinteren, forteller daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam. det er på soverommet eksponeringen for potensielt helseskadelig mugg utgjør den største faren.

– Mange sover med soppvekst rett bak hodegavlen, ofte i tapetet. Mugg på soverom er et økende problem om vinteren av flere grunner, sier Jenssen.

Den viktigste årsaken er endret bruk av boligene.

– Før var det vanlig å lufte soverom morgen og ettermiddag, fordi det var noen hjemme på dagtid. Det skjer ikke lenger når både mor og far er på jobb.
Murbygg er i utgangspunktet langt tettere enn bygg av tre, og det er ikke alltid bra for inneklimaet.

– I mange bygninger har man byttet vinduer. Ventiler kan ha blitt tapetsert over eller blitt tette, og dermed blir ventilasjonen enda dårligere. (...)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. (…) Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Fakta om ulike skadedyr - Skadedyrkategorier - oversikt (fhi.no 26.2.2015).)

(Anm: Fortsatt kraftig økning i bekjempelse av veggedyr. Skadedyrstatistikken fra 2015 viser en fortsatt økning i årlige bekjempelser av veggedyr. Fra 2007 til 2015 har antall registrerte årlige veggedyrbekjempelser økt med over 400 prosent. (…) Veggedyr er blant skadeinsektene Folkehelseinstituttet holder et særlig årvåkent øye med. (fhi.no 18.3.2016).)

(Anm: - Det klør 20-30 ganger verre enn et myggstikk. Utenfor Vikasenteret sitter Alf Richard Nygaard. Her tilbringer han store deler av dagen. I sin kommunale leilighet orker han ikke være. Den er angrepet av veggedyr. (…) Det var tidligere i år Nygaard merket problemene med veggedyr. Han merket at han hadde fått stikk som klødde, og meldte fra til Stange kommune i juli. (ha-a.no 16.9.2016).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Det beste testutstyr for muggsopp. The Best Mold Test Kits of 2017 (toptenreviews.com 10.5.2017).)

(Anm: Undersøkelse: Dårligere og dårligere håndverk - byggeskader florerer. (…) En fersk undersøkelse blant takstmenn viser at det blir dårligere og dårligere håndverk her i landet, og bare i fjor ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, viser tall fra SSB, skriver Teknisk Ukeblad. (…) Ifølge tall fra Finans Norge ble det registrert 4610 vannskader i Norge ifjor som tilskrives dårlig håndverk. (dn.no 23.5.2017).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: Skin Infections: What You Should Know (webmd.com 24.3.2017).)

(Anm: Ringorm. Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tilstanden er karakterisert ved et kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. (nhi.no 31.12.2015).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kan kardiomyopati være forårsaket være muggsopp i hjemmet? Can cardiomyopathy be caused be mold at home? Infectious Diseases Specialist,  Dr. Arun's  Response. Black mold is usually a aspergillus niger. Usually aspergillus infection occurs after chronic exposure. Again if you are immunocompromised than chances of infections increase to heart. It requires constant fungemia to cause cardiomyopathy. (healthcaremagic.com 20.7.2014).)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Broken heart syndrome (Takotsubo syndrome) kan føre til varig skade, sier forskere.

(Anm: Broken heart syndrome may have lasting damage, say researchers.  A condition known as "broken heart syndrome" may cause longer-lasting damage than previously thought, a study has found. Aberdeen University researchers looked at 52 patients with Takotsubo syndrome. This latest research, funded by the British Heart Foundation (BHF), has been published in the Journal of the American Society of Echocardiography. (…) The team from Aberdeen used ultrasound and cardiac MRI scans to look at how the patients' hearts were functioning. The results suggested that the syndrome permanently affected the heart's pumping motion, delaying the twisting or "wringing" motion made by the muscle during a heartbeat. The heart's squeezing motion was also reduced. (…) Dr Dana Dawson, who led the research, said: "We used to think that people who suffered from takotsubo cardiomyopathy would fully recover, without medical intervention. "Here we've shown that this disease has much longer lasting damaging effects on the hearts of those who suffer from it." (bbc.com 19.6.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Inflammatoriske hjertesykdommer: årsaker, symptomer og behandlinger. (- Symptomene inkluderer brystsmerter, angina, smerter i hjertemuskelen, og kortpustethet, ødem, hevelse i føtter eller ankler, og tretthet.)

The Inflammatory Heart Diseases: Causes, Symptoms, and Treatments.
Cell Biochem Biophys. 2015 Jul;72(3):851-5. doi: 10.1007/s12013-015-0550-7.
Abstract The inflammation of the heart muscles, such as myocarditis, the membrane sac which surrounds the heart called as pericarditis, and the inner lining of the heart or the myocardium, heart muscle as endocarditis are known as the inflammatory heart diseases. Inflammation of heart is caused by known infectious agents, viruses, bacteria, fungi or parasites, and by toxic materials from the environment, water, food, air, toxic gases, smoke, and pollution, or by an unknown origin. Myocarditis is induced by infection of heart muscle by virus like sarcoidosis and immune diseases. The symptoms include chest pain, angina, pain in heart muscle, and shortness of breath, edema, swelling of feet or ankles, and fatigue. The ECG, X-ray, and MRI can diagnose the disease; blood test and rise in enzymes levels provide abnormality in heart function. The treatment includes use of antibiotics for inflammation of heart muscle and medications. The ultrasound imaging indicates further damage to the heart muscle. In severe cases of infection heart failure can occur so long-term medications are necessary to control inflammation. The various biomarkers are reported for the inflammatory heart diseases. The causes, symptoms and treatments of inflammatory heart diseases are described. (…)

(Anm: MR avdekker alvorlig hjertesykdom. Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom. MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske», sier seksjonsoverlege Knut Haakon Stensæth. Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål universitetssykehus i perioden fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging. (dagensmedisin.no 7.4.2016).)

(Anm: Nya trådlösa sensorer ska stoppa fuktskador. En ny typ av tryckta sensorer ska hjälpa byggföretag att upptäcka och begränsa fuktskador i ett tidigt skede. Bakom tekniken står det svenska bolaget Invisense – som precis har fått sin första stora kund. Fuktskador kostar ofta stora summor att åtgärda. Det unga Linköpingsbolaget Invisense kan vara en lösning på spåret. (nyteknik.se 15.2.2017).)

(Anm: Allergic Fungal Airway Disease. (Allergisk sopp-luftveissykdom). J Investig Allergol Clin Immunol. 2016;26(6):344-354).)

(Anm: Rengjøre baderomsvifte. Gir dårlig luftkvalitet. Over tid blir nemlig avtrekkskanalen i baderomsvifta tilsmusset og forurenset av insekter, pollen, veistøv, sot og annet som finnes i lufta. - Dette kan skape grobunn for mikroorganismer, spesielt på badet der det tilføres fuktig luft, forteller Cato Ove Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Mikroorganismer i form av bakterier, gjærsopp og muggsopp kan produsere plagsomme lukter - og våtrom er altså mest utsatt. Ifølge Norges byggforskningsinstitutt kan forurensede ventilasjonsanlegg utgjøre en hygienisk risiko på badet ditt.  En baderomsvifte som ikke er rengjort vil gi redusert luftkvalitet og dårligere utnyttelse av energi.  (nettavisen.no 5.3.2016).)

(Anm: Ble syk av å bo i drømmehuset. Robert måtte flytte. (…) Først ble han slapp og svimmel, deretter kom kvalmen. – Jeg trodde det var influensa, og tenkte ikke noe særlig over det. (…) Jeg ble bra noen dager, så kom det plutselig tilbake. (…) Det vokste også mugg i møblene, på gulvet og på veggene. Det var overalt. Det viste seg etter hvert at det var nettopp muggen som gjorde ham syk. (spaniaavisen.no 6.4.2017).)

(Anm: Reactive airways dysfunction syndrome and considerations (RADS) of irritant-induced Asthma. J Occup Environ Med. 2013 Sep;55(9):1118-20.)

(Anm: Allergic Fungal Sinusitis (emedicine.medscape.com.com 2.2.2017).)

(Anm: Additive effect of continuous low-dose ofloxacin on erythromycin therapy for sinobronchial syndrome. Respir Med. 1995 Nov;89(10):677-84.)

(Anm: Tarmsopp bidrar til forverring av alkoholisk leversykdom. Intestinal fungi contribute to development of alcoholic liver disease. (…) Compared with healthy individuals and patients with non-alcohol-related cirrhosis, alcoholic cirrhosis patients had increased systemic exposure and immune response to mycobiota. Moreover, the levels of extraintestinal exposure and immune response correlated with mortality. Thus, chronic alcohol consumption is associated with an altered mycobiota and translocation of fungal products. Manipulating the intestinal mycobiome might be an effective strategy for attenuating alcohol-related liver disease. J Clin Invest. 2017 May 22. pii: 90562. [Epub ahead of print].)

(Anm: [Sinobronchial syndrome--a meaningful diagnosis?].. Kinderarztl Prax. 1993 Jun;61(4-5):129-33.)

(Anm: Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode. Luftforurensning har betydelig effekt på befolkningens helse. Det er verdens største miljømessige enkeltrisiko for helsen, i følge WHO, og mer enn tre millioner mennesker dør hvert år av nettopp dette. Dette er mer enn dobbelt så mange som antall døde i kjøretøyulykker hvert år. (…) Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer. (…) Tesla vil fortsette å forbedre mikrogeometrien og de kjemiske passiviseringsforsvarene i de primære og sekundære filterne. Disse er lette å bytte, så dette vil forbedres jo lengre du eier bilen din. (tesla.com 2.5.2016).)

(Anm: Gautrin D, et al. Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma. Taylor & Francis, New York 2006. p.581.Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma (uptodate.com).)

(Anm: Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp. (…) Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene. (nhi.no 28.1.2014).)

(Anm: 10 Ways to Reduce Mold Allergies (10 måter å redusere muggsoppallergier)  (webmd.com 26.2.2015).)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: UK burden of fungal asthma greatly exceeds prior estimates new study warns. (…) Experts are warning of a significant increase in the number of people in the UK who are living with invasive and serious fungal diseases that affect the lungs, bloodstream and brain and can sometimes lead to death. While invasive fungal infections were estimated by the Health Protection Agency in 2006 a new report is the first comprehensive attempt to capture how many people in the UK suffer from fungal asthma. Asthma in adults is common in the UK with over 4 million reported cases, and researchers in Manchester believe as many as 300,000 of them are affected by fungal asthma. (medicalnewstoday.com 20.11.2016).))

(Anm: Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte. (aftenposten.no 6.10.2016).)

(Anm: Hva gjør du hvis boligen har feil og mangler? KAN SKJE: Hva gjør du om du oppdager at badet i din nye bolig er utett eller at det regner rett inn via taket? (…) Det er feilinformasjon om selger ikke har oppgitt at badet er pusset opp med egeninnsats. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder. - Det er første gangen vi hører om at kunder finner veggedyr i brukte madrasser man kjøper av andre, men vi er ikke overrasket. Veggedyr er blitt et økende problem de siste årene, legger han til. - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte:  Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? (aftenposten.no 12.10.2016).)

(Anm: What's Eating You? Pictures of Parasites (webmd.com 28.2.2017).)

(Anm: Bed Bug Bites: Fighting Back Against Bedbugs (medicinenet.com 4.4.2017).)

(Anm: Mange ignorerer symptomer på KOL. (…) Hoste, slim fra lungerne og åndenød i mere end to måneder kan være symptomer på den kroniske lungesygdom KOL, som hvert år er medvirkende til op mod 5.500 dødsfald. Sygdommen kan bremses, hvis den opdages i tide. (sundhedsstyrelsen.dk 19.9.2016).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: - Noen år før sin død ble mannen diagnostisert med allergisk alveolitt, en sjelden gruppe betennelsessykdommer som rammer lungevevet. (tv2.no 24.8.2016).)

(Anm: Slet med sykdom i sju år, uten at legene klarte å redde ham. Hobbyen var synderen. Saksofonister og trombonister også utsatt. Det var Washington Post som først omtalte saken, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Thorax. (…) 61-åringen hadde en betennelse som utvikles ved at immunforsvaret reagerer på noe pasienten har inhalert. Det ble funnet fibrose i lungene og han ble diagnostisert med alveolitt med ukjent årsak, og fikk behandling for dette. (dagbladet.no 26.8.2016).)

(Anm: Sjekklisten om det blir oversvømmelse hjemme hos deg. Antallet vannskader på norske boliger er ifølge Finans Norge økende. I 2014 viste de til at det hvert åttende minutt oppdages en vannskade i norske hjem, som tilsvarer 175 vannskader i hus, hytter og leiligheter hver dag. (…) - Jo lenger man venter, jo lettere blir det for muggsoppen å etablere seg, understreker Geving, og legger til at enkelte materialer er mer utsatt enn andre. - Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving. (dinside.no 8.8.2016).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger. Læs om resultater og få gode råd til et sundere indeklima fra forskningssamarbejdet CISBO til byg- og driftsherrer, rådgivere i byggeriet, sundhedspersonale og beboere. (…) Ved hjælp af elektrostatiske klude kan beboere selv opsamle støvprøver. På laboratoriet ”vaskes” kludene, og det beskidte vand analyseres for svampesporer, bakterier og giftstoffer, som det ses her i et af NFA’s laboratorie. (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima 2016).)

(Anm: Studie: Dålig luft ökar psykisk ohälsa. Barn och ungdomar som bor i områden med högre koncentrationer av luftföroreningar löper högre risk att medicineras för psykiatriska diagnoser. Risken att ha minst ett läkemedelsuttag ökade med nio procent per 10 mikrogram per kubikmeter högre halt av kvävedioxid i luften för dessa personer, visar studien som är gjord vid Umeå universitet och som publiceras i tidskriften BMJ Open. (nyteknik.se 8.6.2016).)

(Anm: Association between neighbourhood air pollution concentrations and dispensed medication for psychiatric disorders in a large longitudinal cohort of Swedish children and adolescents. BMJ Open. 2016 Jun 3;6(6):e010004.)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Forbedring av oppmerksomhet og reaksjonstid med hyperbar oksygenbehandling hos pasienter med giftige skader på grunn av eksponering for muggsopp. Det er, nå, vel etablert at muggsoppgifter (soppgifter) kan føre til betydelige negative helseeffekter. (Improvement of attention span and reaction time with hyperbaric oxygen treatment in patients with toxic injury due to mold exposure. It is, by now, well established that mold toxins (mycotoxins) can cause significant adverse health effects.) Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2011 Jan; 30(1): 1–6.)

(Anm: What is hyperbaric oxygen therapy good for? (medicalnewstoday.com 28.9.2016).)

(Anm: Hyperbaric Oxygen therapy helps toddler survive brain damage – case report. (…) After HBOT treatment the child underwent an MRI examination at 5 months after the incident and 27 days after the HBOT treatment was given. The ventricles or empty sac like spaces within the brain appeared to have normalized and further the cerebral atrophy of brain matter loss was seen to have been restored. According to lead author of the case report and hyperbaric specialist Paul Harch from the LSU Health New Orleans School of Medicine, this treatment worked because the intervention was early and timely before the brain tissues could undergo degeneration and also because it was done on a growing child. The case report was published this week in the journal Medical Gas Research. This was the first study where HBOT has been tried in a a pediatric drowning incident. Normobaric or normal oxygen therapy has been used in the past with moderate success. At present Eden is on physical therapy, speech therapy and occupational therapy. (news-medical.net 20.7.2017).)

(Anm: Country-sanger Meghan (31) våknet til sitt livs mareritt. (…) Det viste seg at edderkoppen var en av de to mest giftige som finnes i USA; en brun eneboer, eller Loxosceles reclusa. Ikke alle som blir bitt av edderkoppen får alvorlige symptomer, men kan i ytterste konsekvens ha dødelig potensiale. Man kan også få nekrose, som betyr at kroppsvev og celler dør i området du blir bitt, og man får sår og arrvev. (…) Just finished my 3rd hyperbaric chamber treatment in 2 days! They say it has to get worse before it get better. At least my eyebrows are on point. (tv2.no 5.3.2017).)

(Anm: Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Fuktskader kan være en helserisiko, og bør tas på alvor, sier Folkehelseinstituttet. Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Det viser en fersk undersøkelse forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstuttet har gjennomført, og som abito.no, Fvns boligsatsing på nett gjengir. I studien, som ennå ikke er publisert, har Høie saumfart over 10.000 boligrapporter, og sett på hvor mange av boligene som hadde merknader for fuktskader. (aftenposten.no 10.5.2016).)

(Anm: En av tre boliger har fuktskader. - Hold boligen tørr og ren. Da unngås mange problemer, sier seniorforsker Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet. (…) Plagene man kan få av å bo i en bolig med fuktskader omfatter først og fremst allergi og luftveisplager som astma, pustebesvær, bronkitt, pipende pust og eksem, men også mer diffuse helseplager som tretthet og hodepine. Øvrevik forteller at barn er spesielt utsatte for å utvikle helseplager i forbindelse med fuktproblemer. (nhi.no 9.6.2016).)

(Anm: Kjøpe brukt bolig? Les papirene nøye før du kjøper, og ikke vent med å klage på det du tror er en mangel. (dinside.no 27.5.2016).)

(Anm: Dette kan gjøre husleien din lavere. Ikke bare positivt, mener ekspertene. UTLEIE: Det blir enklere å leie ut deler av egen bolig. (…) Med andre ord kan det bli flere og billigere leiligheter og hybler til utleie i tiden fremover, dog av lavere standard enn i dag. (…) Flere muligheter, men dårligere luft. (…) Men dårlig inneklima, begrenset dagslys og utsyn kan også få helsekonsekvenser. Kort botid for de fleste leietakere begrenser likevel risikoen.» (abcnyheter.no 28.3.2016).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Inneklima i kommunale bygg. Denne uken har NRK Forbrukerinspektørene sett nærmere på inneklima i norske barnehager. Arbeidstilsynet ser flere paralleller til funn fra vår inneklimasatsing i skolene fra 2011 til 2012. (…) Som huseier og arbeidsgiver har kommunen ansvar for å forebygge helseplager og sikre et godt inneklima. Det er viktig å tenke helhetlig og gjøre forebyggende vedlikehold.  (arbeidstilsynet.no 25.2.2016).)

- Flere krangler i leiemarkedet

Flere krangler i leiemarkedet
dagbladet.no 18.1.2016
(Finansavisen): Mange Antall tvister mellom boligutleier og leietaker økte med 6,7 prosent i fjor. Erstatning for forskader er det vanligste tvistetemaet.
Krangler mer: Tvistene mellom utleier og leietaker har blitt fler. Her fra Stovner i Oslo.

Mange utleieboliger i Norge gir en god biinntekt for utleierne. Men for en del gir også utleieboligen bekymringer. Noen av disse problemene havner hos Husleietvistutvalget, som løser tvister mellom utleier og leier av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag, skriver Finansavisen.

I fjor fikk Husleietvistutvalget inn 1600 klagesaker i disse områdene. Det er en økning på 6,7 prosent fra året før.

I Oslo har spesielt antallet klager som gjelder erstatning økt kraftig.

- Mye tyder på at konfliktnivået i Oslo er blitt høyere, sier Stein Stavrum, direktør i Husleietvistutvalget, til Finansavisen. (…)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

- Vannskade? Da bør du handle raskt

Vannskade? Da bør du handle raskt
dinside.no 16.1.2012
Etter tre til fem dager kan det allerede være for sent å begynne tørking av problemområdet.

DinSide Tall fra Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) viser at det i slutten av november i fjor var meldt inn hele 53.000 vannskader på norske boliger og hytter. I snitt oppstår det en vannskade hvert syvende minutt.

Skulle din bolig bli utsatt for en vannskade, er det viktig å ta tak i problemet umiddelbart. (...)

Årsaken er at jo lenger konstruksjoner står fuktige, jo større risiko er det for muggvekst. Danner det seg muggsopp, kan denne spre seg videre i konstruksjonen og bli et potensielt helseproblem. (...)

- Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving.

Mens man venter på å få utbedret vannskaden, anbefaler han boligeiere å lufte godt for å gjøre luftfuktigheten så lav som mulig. (...)

(Anm: Vi dusjer oss til vannskader. Hver dag får 15 nordmenn vannskader på badet på grunn av dusjing. Ikke bli en av dem. (dinside.no 4.6.2015).)

(Anm: – Soldater syke av muggsopp. Flere vernepliktige i Bodin leir skal ha utviklet astma på grunn av muggsopp på kasernen de bodde. Forsvaret har nå satt i gang undersøkelser av kasernen. Atle Hundeide i Forsvarsbygg må bruke munnbind når han nå inspiserer den infiserte kasernen i Bodin leir. (nrk.no 15.6.2010).)

(Anm: - 10 prosent av barnehagene, med omtrent 25.000 barn, mangler godkjenning. Inneklima er oppgitt som hovedårsaken til dette.  (…) - Dårlig inneklima kan både forverre og utløse allergi og astma. (nrk.no 24.2.2016).)

(Anm: Sjekk din barnehage. Hele 25.000 barn går i ikke-godkjente barnehager, der innemiljøet faktisk er ulovlig. Er barnehagen din godkjent? Sjekk selv. I NRKs nye «Sjekk din barnehage»-søkemotor får du opp helsevernstatus for tusenvis av barnehager. I kartet over kan du skrive navnet på barnehagen du vil sjekke, eller zoome deg inn på kommune eller område. Hvis du ikke har eksakt navn på barnehagen i søkefeltet, så zoomer du deg bare inn på kartet i stedet.  (nrk.no 24.2.2016).)

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

(Anm: Does your coffee contain mycotoxins? That first cup of coffee is pure bliss for those people needing their morning caffeine fix, whether it is prepared with milk, sugar or simply black. But how about a splash of mycotoxins? A new study confirms the presence of these toxic metabolites produced by fungi in commercial coffee samples, leading to concerns about potential public health risks. The study - led by Dr. Emilia Ferrer of the University of Valencia in Spain - is published in the journal Food Control. (…) She and her colleagues explain that mycotoxins are compounds produced by filamentous fungi - such as Aspergillus or Fusarium - that cause disease and health issues. These compounds can be carcinogenic and may affect the hormonal and immune systems. Mycotoxicoses is the toxic effect of mycotoxins on animal and human health. Exposure to these compounds is typically by ingestion, but it can also occur through the skin or by inhalation. (medicalnewstoday.com 31.10.2015).)

(Anm: Immune system link to dementia. An out of control immune system has been identified as a possible cause of neurodegenerative diseases such as Alzheimer's. Researchers at the University of Adelaide in South Australia have assembled strong evidence to suggest the body's immune system can develop an inflammatory response that kills brain cells. Research Assistant Danielle Fornarino said millions of people were affected by neurodegenerative diseases and dementia but there had previously been no definitive cause. (medicalnewstoday.com 13.5.2016).)

(Anm: Found: A potential new way to sway the immune system. A new international collaboration involving scientists at The Scripps Research Institute (TSRI) opens a door to influencing the immune system, which would be useful to boost the effectiveness of vaccines or to counter autoimmune diseases such as lupus and rheumatoid arthritis. The research, published in The Journal of Experimental Medicine, focused on a molecule called microRNA-155 (miR-155), a key player in the immune system's production of disease-fighting antibodies. "It's very exciting to see exactly how this molecule works in the body," said TSRI Associate Professor Changchun Xiao, who co-led the study with Professor Wen-Hsien Liu of Xiamen University in Fuijan province, China. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: TSRI researchers find 'lead actors' in immune cell development. A new study, led by scientists at The Scripps Research Institute (TSRI), reveals a surprising twist in immune biology. The research in animal models suggests that members of a cluster of microRNAs (miRNAs) - small non-coding RNA molecules that play a role in regulating gene expression - work together throughout the different stages of immune cell generation. (medicalnewstoday.com 2.8.2016).)

(Anm: Larmet: Lågenergihus riskerar bli mögelhärdar. Vatten från slagregn tränger djupare in i fasader än vad som tidigare varit känt - vilket kan leda till en ökad risk för mögelskador när nya hus blir allt mer välisolerade. Det visar en rapport från Villaägarna. (nyteknik.no 23.10.2015).)

(Anm: NORD publishes guide to promote physician awareness of rare lung disorder. Nontuberculous mycobacteria (NTM) are naturally occurring organisms found in water and soil that, when inhaled, may cause lung infection in some susceptible individuals. More than 140 species of these mycobacteria have been identified to date. In most cases, these organisms do not cause infection. However, in some individuals, for reasons that are not fully understood, exposure to NTM in the environment can lead to infection that, in severe cases, may result in chronic lung disease requiring ongoing treatment. (medicalnewstoday.com 1.11.2015).)

(Anm: Toxoplasma vaccine steps closer with new cell molecule discovery. There are 60 million people in the US - and billions in the rest of the world - infected with the parasite that causes toxoplasmosis. The infection rarely causes symptoms, but in pregnant women and those with weakened immune systems, it can flare up and cause significant health problems. As yet, there is no vaccine, but scientists are closing in on one.  (…) Progress is also being made toward more effective treatments for toxoplasmosis. For example, in January 2014, Medical News Today reported how a new protein discovery could help treat toxoplasmosis. A study led by Indiana University School of Medicine and published in PLOS Pathogens identified a protein called GCN5b - that is active in both undeveloped and severe forms of toxoplasmosis - as a potential drug target. (medicalnewstoday.com 30.10.2015).)

(Anm: U of T research sheds new light on mysterious fungus that has major health consequences. Researchers at the University of Toronto examined fungi in the mucus of patients with cystic fibrosis and discovered how one particularly cunning fungal species has evolved to defend itself against neighbouring bacteria. A regular resident of our microbiome - and especially ubiquitous in the lungs of cystic fibrosis patients -the Candida albicans fungus is an "opportunistic pathogen."  (medicalnewstoday.com 23.11.2015).)

(Anm: New anti-inflammatory agents can control inflammatory responses to fungal infection. The most frequent fungal threat to humans, Candida albicans, is a common cause oral and genital infection. The fungal infections are often worsened by overwhelming inflammatory responses in the body and cause high mortality among risk groups. Doctoral student Ava Hosseinzadeh at Umeå University in Sweden has discovered two novel anti-inflammatory agents, an antioxidant and an anti-inflammatory molecule, which could be used to control the hyper-inflammatory responses to the fungal infection.  (medicalnewstoday.com 11.1.2016).)

(Anm: Friendly bacteria regulate immune function in lung cells. Recent times have revealed remarkable discoveries about the microbiome - the bacteria that co-exist with and vastly outnumber the cells of our bodies. Most revelations have centered on gut bacteria - but now, a new study shows that the lungs are also home to bacteria that help regulate the immune system. The new study looks at how bacteria in the lungs influence the immune system through immune cells that trigger antibody production. The study, led by researchers from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York, NY, is published in The Journal of Experimental Medicine. (medicalnewstoday.com 6.1.2016).)

(Anm: Lung cell found to act as sensor, regulator of immune response. An uncommon and little-studied type of cell in the lungs has been found to act like a sensor, linking the pulmonary and central nervous systems to regulate immune response in reaction to environmental cues. The cells, known as pulmonary neuroendocrine cells or PNECs, are implicated in a wide range of human lung diseases, including asthma, pulmonary hypertension, cystic fibrosis and sudden infant death syndrome, among others.  (medicalnewstoday.com 13.1.2016).)

(Anm: Lung cancer clinical trial finds lung function without additional imaging. A newly NIH funded clinical trial (NCT02528942) by University of Colorado Cancer Center investigators and collaborators at Beaumont Health in Michigan and the University of Texas Medical Branch is evaluating a new method for pinpointing and sparing healthy lung tissue during lung cancer radiotherapy. The group is applying advanced image analysis techniques to 4D CT scans already performed as a standard step in targeting lung cancer radiotherapy, to map areas of lung function without additional testing. (medicalnewstoday.com 7.1.2016).)

– Ikke sett møbler mot ytterveggen på soverommet
dinside.no 28.3.2012
Det er det samme som å be om å få et muggproblem.

Hvordan har du møblert langs ytterveggene dine? Med mindre boligen din er ekstremt godt isolert, bør du være varsom med å møblere tett inntil yttervegger som er kalde.

Ifølge Kai Gustavsen, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) er nemlig slik møblering det samme som å be om å få et muggsopproblem.

– Der kald og varm luft møtes bør det være luftig og god luftsirkulasjon. Ellers vil det dannes kondens, som etter hvert kan utvikle seg til muggsopp, sier Gustavsen til DinSide. Han anbefaler derfor minst 5-10 cm klaring mellom møbler og kalde yttervegger. (...)

- Disse krypene kan bo i hjemmet ditt

Disse krypene kan bo i hjemmet ditt
aftenposten.no 23.11.2011
- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier biolog Johan Mattsson.

De kommer inn med veden, i pelsen på husdyret, med frukten, melet eller nøttene. Eller de trives med å gnage på treverket eller klærne, og koser seg hvis du har en fuktskade. (...)

Tegn på fuktskade
Har man imidlertid mange sølvkre, skrukketroll, borebiller eller stokkmaur i hus, kan det være tegn på at man også har en fuktskade. Sølvkre spiser muggsopp og kan være en indikasjon på fuktproblemer i rommet der de observeres.

- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier Mattsson.

Av de vanligste husgjestene er husedderkoppen, som typisk kryper inn når høsten kommer.

Selv om mange anser det som en høyst ubuden gjest, er den for den rene vaktmesteren å regne. (...)

(Anm: Insektet skjeggkre har spredt seg over hele Norge. (…) De første skjeggkreene i Norge ble oppdaget i Oslo-området i oktober i 2013. I dag finnes eksemplarer av arten over hele landet. (…) Skjeggkre er en slektning av sølvkre, som trives på baderommet og andre fuktige steder, men skjeggkre er annerledes og kan gjøre større skade. (nettavisen.no 3.3.2016).)

- Fikk slike besøk i fuktig studentkåk
adressa.no 13.8.2012
Dette dyret, sølvkre, kom stadig vekk løpende inne i leiligheten på Falkenborg studentby. Student Sigurd Berg Pedersen forteller at dyrene kom fra veggen mellom badeet og soverommet hans. Sølvkre er et dyr som trives der det er fuktig. Tidligere eier, samt driftsleder ved studentbyen mener studentene ikke har luftet godt nok. (...)

Studenter på Falkenborg studentby levde i leilighet med fuktig luft og muggsopp. (...)

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
aftenposten.no 22.2.2012
- Ser man bort fra kreft, er helserisikoen den samme ved fukt i hus som ved passiv røyking, sier overlege og spesialist på inneklima. (...)

- Hvis fukt av betydning forekommer i 50 prosent av norske boliger, medfører det 50 prosent økt risiko for allergiske og ikke-allergiske luftveissykdommer, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene, mener Bakke.

- Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han. (...)

(Anm: Mycoteam AS er et rådgivende konsulentfirma som arbeider innenfor fagfeltet biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter). Vi gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse og uten økonomisk interesse i sanering. (mycoteam.no).)

(Anm: Har du muggsopp-allergi. Har du disse plagene, kan det være en reaksjon på mikrober som forekommer i fuktige bygninger: (vg.no 7.3.2001).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Derfor bør du ikke tørke klær innendørs. Det kan i verste fall være helsefarlig. (…) Luftfuktigheten i leiligheten kan øke med så mye som 30 prosent de dagene klærne henger til tørk, skriver Daily Mail. Dette gjelder spesielt nye leiligheter med god isolasjon, og kan føre til fuktskader og mugg. (sol.no 27.1.2016).)

- Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.

Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.
fhi.no 13.10.2015
Symptomer og forløp Aflatoksin: leverskader, kreftutvikling. Ochratoksin: nyreskader, kreftutvikling. Patulin: diaré. Zearalenon: abort, nedsatt fruktbarhet. Trichothecener: blødninger i tam og hud, diaré. En del mykotoksiner gir generelt en svekkelse av immunsystemet.

Diagnostikk
Kjemiske metoder for påvisning av toksiner.

Forekomst i Norge
Ukjent, lite problem hos mennesker.

Behandling
Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak
Unngå inntak av muggbefengt mat, spesielt frukt, bær, syltetøy og saft. Unngå å lage saft på nedfallsfrukt og annen råteskadede varer. Dyr bør ikke fôres med muggen fôr. Utsatte produkter og dyrefôr kontrolleres regelmessig av Mattilsynet.

Muggsoppgifter (matportalen.no)

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Miljøundersøkelse med undersøkelse på muggsopp og evt. toksin kan være aktuelt. Analyser av kjente mykotoksiner i fòr og mat gjøres ved Veterinærinstituttet.

Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingsplikt til MSIS eller varslingsplikt, men ved mistanke om flere tilfeller av forgiftning (felleskildeutbrudd) anbefales det at legen samme dag varsler kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet.

Gresk: mykes (sopp), toxicon (gift), ergon (arbeid) (…)

(Anm: Sønnen var ofte syk – så åpnet faren tåteflasken. Flere småbarnsforeldre raser etter å ha oppdaget gjemt mugg inne i sine barns tåteflasker. Dette melder Journal de Montreal. (tv2.no 25.2.2016).)

(Anm: Muggsoppgifter (matportalen.no 6.7.2015).)

- "Alle" har muggsoppgift i kroppen (- Muggsoppforgiftning/Mykotoksinforgiftning)

"Alle" har muggsoppgift i kroppen
nrk.no 12.10.2015
Hos så godt som alle deltakerne i en norsk undersøkelse er det funnet muggsoppgift i urinen. Kilden er brød og andre kornprodukter. (…)

For to år siden fastslo Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det blir stadig mer av muggsoppgiften deoksynivalenol (DON) i korn, og at situasjonen er spesielt bekymringsfull for barn som spiser mye brød og grøt. (…)

– Er funnene alarmerende?
– Det er for tidlig å si. Men en fransk studie har påvist betennelsesreaksjoner (…)

– Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål forbundet med inntak av muggsoppgifter. Men for å være på den sikre siden har vi ganske lave grenseverdier, ikke minst for barnemat, sier hun. (…)

Ble syk av mugg på skolen - fikk erstatning
vg.no 20.8.2012
Åtte av ti skoler har uforsvarlig inneklima

(VG Nett) Arbeidstilsynet slakter inneklimaet ved norske skoler i en ny rapport. Tom Thorsen ble syk for livet av muggsopp ved skolen hvor han jobbet. (...)

En undersøkelse foretatt i fjor av Arbeidstilsynet konkluderte med at åtte av ti skoler har et uforsvarlig inneklima og dermed bryter loven. (...)

Sopp kan gjøre deg bilsyk
klikk.no 12.7.2009
Mikroorganismer fra klimaanlegget kan være grunnen til at du blir trøtt eller syk i bilen.

Vi har hørt om skoler som har måttet holde stengt på grunn av muggsopp. Få er klar over at også bilen kan være et gigantisk muggsopplager.

Sitter i kjøleanlegget
Det er nemlig godt mulig å dyrke muggsopp i kjøleanlegget i bilen.

Når du setter på viften, suser i så fall de mikroskopiske organismene og bakteriene rett inn i kupeen, med stø kurs for luftveiene til deg og dine medpassasjerer. (...)

- Mugg, sopp og bakterier elsker bilen ( - Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen)

Mugg, sopp og bakterier elsker bilen
aftenposten.no 19.9.2011
Du har ikke lyst til å vite hva som kan vokse og gro i ventilasjonsanlegget.

Det hjelper ikke stort å vaske bilen ofte både utvendig og innvendig. Du kommer nemlig ikke til overalt, spesielt ikke inn i dyser, rør og maskineri som til sammen utgjør bilens ventilasjonsanlegg.

Ventilasjonsanlegget er et eldorado for mugg, forskjellige typer sopp og andre bakterier.

- Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen, forteller Svein Andersen hos firmaet Auto-Utrustning AS.

Som fagfolk på klimaanlegg vet han at dårlig vedlikehold kan gi dårlig inneklima på selv nyere biler i sommervarmen. (…)

Dårlig for astmatikere
- Ventilasjonsanlegget er grobunn for bakterier, muggsopp og mikroflora som kan påvirke inneklimaet. Det finnes ingen gode tall på dette, men vi har på oppdrag tatt prøver fra ventilasjonsanlegg og funnet flere organismer, forteller avdelingsleder for mikrobiologi hos Unilabs Telelab, Eirik Ask.

Først og fremst gir det dårlig luft og vond lukt, og allergikere og astmatikere kan få reaksjoner. (…)

(Anm: Eosinofil øsofagitt. Bakgrunn. Eosinofil øsofagitt er en kronisk inflammasjonstilstand i spiserøret. De siste årene er man blitt mer oppmerksom på denne sykdommen som en vanlig årsak til dysfunksjon av oesophagus hos både barn og voksne. (…)  Fortolkning. Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet. Kunnskap om sykdommen er viktig, da enkel endoskopisk eller medisinsk behandling gir et godt resultat hos flertallet av pasientene og kan forhindre komplikasjoner som strikturdanning og fastsittende mat i spiserøret. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2470 – 4 (13.12.2011).)

(Anm: Barrett's Esophagus: Symptoms, Causes, and Treatments (webmd.com 2016).)

(Anm: Barrett’s Esophagus and Cancer Risk. Barrett’s esophagus (BE) is a condition where the tissues present in the esophagus undergo transformation and become similar to those found in the intestinal lining. It is present mostly in people who have gastroesophageal reflux disease (GERD), especially if it has been present for a very long period. This in turn is related to an increased risk for developing esophageal cancer. (news-medical.net 12.10.2017).)

(Anm: CUMC researchers discover ‘cell of origin’ for esophageal cancer. (…) The discovery of this "cell of origin" promises to accelerate the development of more precise screening tools and therapies for Barrett's esophagus and esophageal adenocarcinoma, the fastest growing form of cancer in the U.S. The findings, made in mice and in human tissue, were published in today's online edition of Nature. (news-medical.net 11.10.2017).)

Slik unngår du «tåfis»-lukt i bilen
vg.no 1.5.2011
(...) Mange bileiere er uvitende om at rens og vedlikehold av klimaanlegget ikke inngår som en del av servicen på bilen.

- Dette er vedlikehold som folk må påregne. Vi anbefaler desinfisering av klimaanlegget en til to ganger i året. Det danner seg mugg og bakterier som må drepes, eller kan det bli en svært vond lukt fra klimaanlegget, sier verkstedsjef Lasse Bråten hos Volvo-forhandleren Bilia på Økern. (...)

- Desinfisering bør gjøres en gang i året. Det er en operasjon for å motvirke at det blir vond lukt. Da kobler vi på en forstøvingsmaskin, som forstøver desifisjonsvæske til damp, og sender den gjennom luftekanalene for å drepe bakterier. Den andre biten, som vi anbefaler hvert andre eller tredje år, er en prosess der anlegget blir grundig testet for lekkasjer, samt at det blir tappet ned og etterfylt med kjølemedium, sier Mohamedi Azagouag. (...)

- Hvis bilen går tom for kjølegass, kan det føre til at kompressoren som pumper gassen rundt i anlegget ikke får smøring, og da ryker den. En bytte av kompressoren kan koste 15.000 kroner. Vi ser en økende tendens til kompressorhavarier.

- Hvordan merker vi at det er på tide med etterfylling av klimaanlegget? (...)

- Er det 60 prosent kjølegass igjen, merker du ikke noe forskjell i kjølevirkningen fra klimaanlegget. Kommer du ned mot 30 prosent, vil du tydelig merke at anlegget kjøler dårligere. Da er det kritisk for kompressoren. (...)

Muggsopp tok øyet og halve ansiktet til Janopp spiste øyet
bt.no 26.12.2014
Sopp spiste øyet Det skjer utrolig sjelden. Jan Preben Christensen fikk en soppinfeksjon bak øyet. Etter 15 operasjoner er soppen borte. Vi er med på kontroll til Haukeland sjukehus. VIDEO: BTTV

Norske leger har knapt sett tilstanden som kostet Jan Preben øyet og store deler av ansiktet. 47-åringen synes han har fått et bedre syn på livet.

Puster inn sporer Muggsopp i form av mikrober finnes overalt rundt oss. Hele tiden puster vi inn bitte små sporer av soppen - uten at det er et problem. Ikke for mennesker med et normalt immunforsvar.

Men trebarnspappa Jan Preben Christensens immunforsvar var ikke normalt denne mandagsmorgenen. Da døtrene fant ham i sengen 21. januar i fjor, var han akutt rammet av ukontrollert sukkersyke. (...)

- Løsemiddeleksponering på arbeidsplassen linket til kognitiv svikt senere i livet

Workplace solvent exposure linked to later-life cognitive decline (Løsemiddeleksponering på arbeidsplassen linket til kognitiv svikt senere i livet)
medicalnewstoday.com 13.5.2014
Workplace solvent exposure linked to later-life cognitive decline

Past research has associated exposure to solvents with liver and kidney damage, respiratory impairments, reproductive damage and even cancer. Now, a new study suggests that individuals exposed to solvents - such as paint, glue and degreasers - at work may be at increased risk of memory and thinking problems later in life.

The research team, including Erika L. Sabbath of the Harvard School of Public Health in Boston, MA, recently published their findings in the journal Neurology.

Health problems as a result of chemical exposure is something of a hot topic at present. Earlier this year, Medical News Today reported on a study associating low-level pesticide exposure with Parkinson's disease. Other research found that food packaging chemicals may impact long-term health. (…)

(Anm: Hvert fjerde kontrollerte kjemikalie har mangler (arbeidstilsynet.no 21.1.2015).)

– Du har stoffer som ikke skal være i kroppen (- Smørerne kan ha betalt dyrt for revolusjonen i skisporten.)

– Du har stoffer som ikke skal være i kroppen
nrk.no 20.5.2015
Hukommelsestap, skjelvende våkenetter og oppkast. Smørerne kan ha betalt dyrt for revolusjonen i skisporten. (…)

Da kom det et nytt gliprodukt på markedet; et fluorpulver som revolusjonerte jakten på verdens beste ski. Fluorpulveret er fortsatt det som gir best gli, men baksiden av medaljen er helserisikoen smørerne løper ved å jobbe med det dag ut og dag inn en hel vinter.

Høsten 2014 kom det en doktorgrad som for første gang påviser en sammenheng mellom de farlige fluorstoffene i produktene og de helseskadelige fluorverdiene i blodet til skismørere. (…)

«Cera-sjuka»
Etter hvert som fluorpulveret spredte seg på 90-tallet opplevde flere smørere helseplager. De begynte å snakke om «Cera-sjuka» og fluorsjokk etter hvert som stadig flere fikk feber og kastet opp.

– Fluorsjokk har vi hatt mange ganger, sier en av Norges mest erfarne skismørere Ivar Michael Ulekleiv.

48-åringen har smurt for det norske skiskytterlandslaget siden 1990-tallet. Blant annet for Ole Einar Bjørndalen og Halvard Hanevold da de tok hvert sitt gull i Nagano-OL.

Han har opplevd ting ingen tv-seer noen gang har sett.

– Det er mange måter å reagere på, forteller han.

– Noen kaster opp, og en tidligere kollega visste ikke hvor han var hen. Han var helt borte vekk. Han husket ikke at han hadde kjørt bil. Husket ikke at han hadde handlet mat og vært i butikken. (…)

- Nye lyskilder kan skade helbredet

Nye lyskilder kan skade helbredet
arbejdsmiljoviden.dk (December 2013)
Der er behov for at rense ud i flimrende LED-belysning, vurderer en svensk forsker, som mener, at det er et voksende og overset arbejdsmiljøproblem.

Trætte øjne, hovedpine, manglende koncentration og irritabilitet. Det er nogle af de fysiske gener, som kan opstå, hvis man arbejder i lokaler med flimrende LED-lys. For mennesker, der lider af migræne, kan LED-lys være en stor belastning.

– Vi har sagt farvel til årtiers flimrende edb-skærme og lysstofrør – og goddag til LED-lys, som bliver mere og mere udbredt rundt omkring på arbejdspladserne. Det er et voksende og overset arbejdsmiljøproblem, fordi de fysiske gener kan blive permanente.

Sådan lyder det fra docent Per Nylén fra det svenske Arbejdstilsyn. Han henviser til et nyt forskningsstudie, der problematiserer emnet. Her kan man også finde generelle råd til LED-belysning på eksempelvis hospitaler, daginstitutioner og produktionslokaler.

– Det går ikke alene ud over den enkeltes velbefindende, men det kan også påvirke effektiviteten, lyder hans advarsel. (...)

– Det tyder på, at der er større grund til at interessere sig for følsomhed overfor flimrende lys end eksempelvis for elektronmagnetiske felter, siger han. Og generelt mener han også, at der er et øget behov for at rense ud i flimrende LED-installationer.

– Det er ikke kun et svensk problem, for disse lysdæmpere findes overalt i verden, siger han.

Samtidig understreger han, at forskerne endnu ikke kender omfanget af problemet, ligesom man heller ikke må få det indtryk, at alle LED-installationer fremkalder usynligt flimmer.

Læs også den videnskabelige artikel ”Flicker in Solid-State Lighting: Measurement Techniques, and Proposed Reporting and Application Criteria” af professor Michael Poplawski. (...)

(Anm: Kan disse astronaut-bildene slå beina under en lysende idé? - Kan få uante konsekvenser med tanke på lysforurensning i Norge, mener ekspert. (…) Ifølge en artikkel gjort av nettstedet Tech Insider skaper LED-pærer mer lysforurensning enn andre ved å gi fra seg sterkere blå- og grønntoner enn natriumsbaserte lyskilder. (dagbladet.no 13.8.2015).)

(Anm: Stjernemangel rammer helsen vår. På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien. Belysningen vår forurenser natten og gjør at stjernene ikke lenger er synlige. Og det har store helsemessige konsekvenser. Den kraftige lysforurensningen kan bidra til at døgnrytmen blir forstyrret. Og en forstyrret døgnrytme er koblet til en lang rekke lidelser. Blant annet: • Søvnmangel • Fedme • Diabetes • Depresjon • Enkelte kreftformer, f.eks. brystkreft. (natgeo.no 28.6.2016).)

(Anm: Sun exposure at work could lead to one skin cancer death a week. Working in the sun could lead to one death and around five new cases of melanoma skin cancer a week, according to research published in the British Journal of Cancer. (medicalnewstoday.com 18.1.2017).)

(Anm: LED leder kundene. LED-lamper skal sende ut nyttig informasjon til Carrefour-kundene i Lille, skriver E24. Philips lysdivisjon har funnet ut at LED-lamper kan sende ut en digital kode i form av lys, uten at øyet oppfatter annet enn god belysning. Dette er perfekt for butikker som vil hjelpe kundene til å finne frem - eller lede dem i retningen de vil, skriver E24. (daglivarehandelene.no 17.8.2015).)

- Naturlig lys på jobb gir bedre livskvalitet

Naturlig lys på jobb gir bedre livskvalitet
aftenposten.no 12.8.2014
Man gjør riktig i å misunne de med vindusplass på kontoret. De har ikke bare en utsikt å bli distrahert av, men kan også skryte på seg bedre helse og livskvalitet. Forskere fra Northwestern Medicine i USA har slått fast at de som sitter i naturlig lys mens de jobber, sover lengre og bedre om kveldene, har overskudd til mer fysisk aktivitet og bedre helse sammenlignet med dem som arbeider i kunstig lys. (...)

(Anm: Natural office daylight improves overall health and sleep quality (examiner.com 11.8.2014).)

(Anm: Study suggests that a causal pathway may link job stress and sleep disturbances.  Promoting healthy sleep may be an effective strategy to improve life at work. (medicalnewstoday.com 1.7.2015).)

– 130.000 har fått kols på jobb (– såkalt yrkesrelatert kols)

– 130.000 har fått kols på jobb
dn.no 1.7.2013
Rundt en tredel av de nesten 400.000 som er rammet av den alvorlige lungesykdommen kols i Norge, er blitt syke av ting de er utsatt for på jobb – såkalt yrkesrelatert kols.

Støv, gass, damp, røyk og partikler fra kjemikalier og andre stoffer gir større helseskade i form av kols enn forskerne hittil har trodd. I dag er over 130.000 nordmenn rammet av såkalt yrkesrelatert kols, basert på tall fra Hordalandsundersøkelsen, skriver Dagsavisen.

Ikke bare er dette omfanget langt større enn forskerne har trodd – utbredelsen av kols øker også mye raskere enn forventet.

– Vi har alltid forklart kols med røyking, og det er fortsatt den viktigste årsaken til kols. Men vi ser nå at stadig flere grener av yrkeslivet har belastninger som har stor betydning for utvikling av kols – og en mye større betydning enn vi lenge har trodd, sier Olav Kåre Refvem, lungespesialist og tidligere leder av Nasjonalt Kolsråd.

Han mener det nå er behov for en mye bredere oppmerksomhet rundt yrkesrelatert kols. At smelteverk, metallindustri, gruve- og tunnelarbeid har vært utsatt, har vært kjent en stund. Også i asfaltbransjen har erkjennelsen av sammenhengen mellom skadelige avgasser og kols, vært et hett tema.

Men også yrker som frisør, baker, renholder og bonde, viser seg å innebære økt risiko for kols. Arbeidstilsynet oppdager årlig mellom 2.000 og 3.000 nye tilfeller av arbeidsrelatert kols. Samtidig dør rundt 200 personer hvert år av det samme. Det er fire til fem ganger så mange som omkommer i arbeidsulykker. (©NTB)

Astma på jobben kan forebygges
arbeidstilsynet.no 17.6.2011
Astma er den kroniske luftveislidelsen som forekommer hyppigst i befolkningen, og den øker i hele verden, også i Norge. Astma i arbeidslivet øker, men godt arbeidsmiljø kan forebygge sykdom og utstøting.

20 prosent av 10 år gamle barn i Oslo hadde eller hadde hatt astma i 2004, tilsvarende tall publiseres i år fra Nord-Norge. Dessuten er det nylig vist at barn med astma løper like stor risiko for KOLS senere i livet som røykere. Økning av astma hos barn og unge medfører tilsvarende økning hos arbeidstakere noen år senere. (...)

Sammenheng mellom betennelsesreaksjoner og kreftrisiko
arbeidstilsynet.no (29.10.2009)
En ny studie ved STAMI bidrar til økt kunnskap om sammenhengen mellom betennelsesreaksjoner og kjemisk indusert kreft.

Kjemisk eksponering er en viktig faktor for utvikling av lungesykdommer som astma, allergi, KOLS og lungekreft. Kronisk betennelse, sammen med eksponering for forbindelser som kan skade arvematerialet vårt, er viktige komponenter i kreftutvikling.

STAMI har i flere publikasjoner studert gener og deres rolle i betennelsesreaksjoner, og funnet at gener spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner. Individuelle variasjoner i disse genene kan påvirke risikoen for å utvikle lungekreft.

Du kan lese mer om studien og funnene på STAMIs nettside (stami.no) (...)

Nyheter fra Tidsskrift for Den norske legeforening:
Astma i norsk arbeidsliv

arbeidstilsynet.no 10.12.2008
Fordi 15 % av personer med astma ikke ville fått sykdommen uten eksponering for støv, røyk, gass eller damp på arbeid, bør arbeidsanamnesen vurderes for alle voksne med astma. Dette er en sykdom som kunne vært forebygget, men det forutsetter mer oppmerksomhet fra helse- og arbeidslivsmyndigheter, leger, arbeidsgivere og fagbevegelse. (...)

Les hele artikkelen på legeforeningens nettsider: Astma i Norsk arbeidsliv (...)

Les hele saken på legeforeningens nettsider: Arbeidsrelatert astma og kols - forsømt og oversett (...)

Nyheter fra Stami:
Yrkesbetinget KOLS

arbeidstilsynet.no 28.5.2008
Den nye folkesykdommen: Mer enn 300.000 nordmenn kan ha utviklet sykdommen KOLS, mange uten å vite det. Man antar at bare 30 prosent av de som har KOLS i Norge har fått diagnose. (...)

Helsepersonell bør spørre om yrkeseksponering når de har pasienter de mistenker har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Selv om røyking er den viktigste risikofaktoren, kan også yrkeseksponering gi KOLS. (...)

KOLS-pasientene er blant de sosialt sett mest vanskeligstilte i Norge. De røyker mer enn folk flest og er yrkesmessig mest eksponert for støv og gasser. (...)

- Nattskift/turnus kan være ødeleggende for din helse (- I tillegg til søvnproblemer og høyere risiko for kreft, diabetes og hjertesykdommer, medfører skiftarbeid dobbelt så høy sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser.)

Disse faktorene predikerer søvnvansker hos sykepleiere
dagensmedisin.no 8.1.2015
NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer.

1533 sykepleiere fra hele landet har deltatt i studien, som nylig er publisert i Sleep Medicine. Forskere fra Universitetet i Bergen, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og Australia har undersøkt hvilke faktorer som kan være assosiert med utvikling av skiftarbeidslidelse hos sykepleiere.

NATTEVAKT: I undersøkelse slet 29 prosent av sykepleierne med søvnproblemer. 

Forskere har undersøkt hvilke faktorer som er forbundet med skiftarbeidslidelse hos norske sykepleiere. (…)

- To danske studier om skifteholdsarbejde og demens peger i hver sin retning. Mænd med skifteholdsarbejde fik ikke oftere demens, mens kvinder med skifteholdsarbejde hyppigere døde af demens end deres kolleger med dagarbejde.

(Anm: To danske studier om skifteholdsarbejde og demens peger i hver sin retning. Mænd med skifteholdsarbejde fik ikke oftere demens, mens kvinder med skifteholdsarbejde hyppigere døde af demens end deres kolleger med dagarbejde. Det viser resultater fra to meget forskellige nye danske studier.  Man kan derfor ikke konkludere, om skifteholdsarbejde kan resultere i demens. (arbejdsmiljoviden.dk 5.9.2017).)

- Rotteforsøk viste at nok søvn ikke hjelper mot trøtte nattevakter.

(Anm: Rotteforsøk viste at nok søvn ikke hjelper mot trøtte nattevakter. BERGEN (NRK): Forskerene på UiB simluerte åtte timers nattevakter på rotter. Det gav uventede resultater. SKIFTARBEID: Forskere ved Universitetet i Bergen lot denne og flere andre rotter jobbe åtte timers nattevakter. Det gav nye svar som kan hjelpe oss mennesker. (…)  – Vi har funnet ut at når rottene våre jobber i det som er deres natt, får de sakte hjernebølger som tyder på at de er trøtte. Men vi så også at rottene sover like mye, både de som jobber om dagen og de som jobber om natten, forklarer Marti. Med andre ord fikk rottene «trøtte» hjernebølger, selv om de sov normalt. – Så trøttheten kommer sannsynligvis ikke fra hvor mye de har sovet, men fra døgnrytmen. (nrk.no 12.8.2017).)

(Anm: Skiftarbete får hjärnan att åldras. Skift- och nattarbetare verkar ha svårare att lösa problem, dra slutsatser och förstå samband. Det kan ta flera år innan hjärnan återhämtar sig efter att man återgått till ett vanligt dagjobb, visar en studie från Uppsala universitet. (…) Studien har publicerats i den vetenskapliga tidskriften Neurobiology of aging. (dagensmedicin.se 18.5.2016).)

(Anm: Natarbejde øger kræftrisiko. En undersøgelse med over 25.000 deltagere har fundet en sammenhæng mellem mange års natarbejde og forhøjet kræftrisiko hos mænd. I årene 2008 til 2013 blev over 25.000 personer fulgt af forskere, som registrerede nye tilfælde af kræft blandt dem. Resultaterne viste, at mænd, som havde haft natarbejde i mere end 20 år, havde 27 procent højere risiko for at udvikle kræft. (netdoktor.dk 9.11.2016).)

(Anm: Turnusarbeid svekker hjernen og gjør den gammel. Folk som arbeider i turnus eller jobber natt sliter mer med å løse problemer, trekke konklusjoner og forstå sammenhenger. De trenger mer tid før hjernen klarer å hente seg inn, viser svensk studie. De spurte fikk i oppgave å klikke på tall fra 1 til 25 i rett rekkefølge, det vil si 1,2, 3 og så videre. Deretter skulle de gjøre det samme, men ved å legge til bokstaver bak tallene, det vil si 1a, 2b, 3c og så videre. (…) Tar fem år før effektene går over. Forskerne fant ingen forskjeller mellom dem som sluttet i turnusarbeid for mer enn fem år siden, sammenlignet med dem som aldri har jobbet i turnus. (aftenposten.no 18.5.2016).)

(Anm: Shift workers perform worse on cognitive test. A study of middle-aged and older men and women found that compared with non-shift workers, shift workers performed less well on a test that doctors use to screen for cognitive impairment. However, people who had not been shift-working for at least 5 years completed the test just as well as non-shift workers. Corresponding author Christian Benedict, an associate professor in the neuroscience department at Uppsala University, says: "Our results indicate that shift work is linked to poorer performance on a test that is frequently used to screen for cognitive impairment in humans." (medicalnewstoday.com 21.5.2016).)

(Anm: Shift Work in Midlife Increases Risk of Dementia. The risk of dementia appears to increase with longer duration of shift work. BOSTON—Midlife shift work is associated with an increased risk of incident dementia in later life, according to research presented at the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies. The association is stronger with longer duration of shift work, said Kathleen Bokenberger, a doctoral student in the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at the Karolinska Institutet in Stockholm. Neurology Reviews. 2017 August;25(8):8-9.)

(Anm: Women's long work hours linked to alarming increases in cancer, heart disease.- Women who put in long hours for the bulk of their careers may pay a steep price: life-threatening illnesses, including heart disease and cancer. Work weeks that averaged 60 hours per week or more over three decades appear to triple the risk of diabetes, cancer, heart trouble and arthritis for women, according to new research from The Ohio State University. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: Insufficient sleep cycle - especially for shift workers - may increase heart disease risk. The body's involuntary processes may malfunction in shift workers and other chronically sleep-deprived people, and may lead to an increased risk of cardiovascular disease, according to new research in the American Heart Association's journal Hypertension. (medicalnewstoday.com 7.6.2016).)

(Anm: Stroke severity worse for shift workers. New research provides further evidence of the harms of shift work, after finding it may increase stroke severity by interfering with the body's internal clock, with men faring worst. (medicalnewstoday.com 5.6.2016).)

(Anm: Skifteholdsarbejde. Månedens dilemma handler om, hvad du gør som arbejdsmiljørepræsentant, når du er bekymret over kollegaernes sundhedstilstand på grund af skiftende arbejdstider og natarbejde. (arbejdsmiljoviden.dk (Magasinet Arbejdsmiljø Nr. 8 2015).)

(Anm: Kan mangel på søvn give smerter i muskler og led? Den direkte sammenhæng mellem skiftearbejde og smerter i muskler og led bør undersøges, mener norsk forsker. (arbejdsmiljoviden.dk 22.6.2015).)

(Anm: Søvnlængden påvirker hjertet. For få timer på puden kan øge risikoen for at dø af hjerte-kar-sygdomme. Det konkluderer norske og taiwanske forskere i et nyt studie. (…) Mindst fire timers søvn i træk. Ifølge Linn Beate Strand er det bedst at få mindst fire timers søvn i træk. – Vi har foretaget andre studier, der viser, at hvis man vågner op flere gange i løbet af natten, så har man øget risiko for at rammes af en hjerte-kar-sygdom, siger hun.  (arbejdsmiljoviden.dk 26.4.2016).)

(Anm: Mouse Studies May Explain Night Shift, Breast Cancer Link. Circadian rhythm disturbance resulted in earlier tumors in a breast cancer mouse model. (medpagetoday.com 25.7.2015).)

Anm: Night shift workers have higher risk of obesity, analysis reveals (news-medical.net 4.10.2017).)

(Anm: New 'late-life cycler' circadian genes linked to aging and stress. Researchers from Oregon State University have discovered a subset of circadian genes that only become active as an organism ages or during times of stress. They could provide a new lens through which to view the process of cellular aging. (…) Disrupted circadian rhythms have been linked to a number of illnesses; from psychiatric and neurodegenerative diseases to cancer. There is also evidence that interference with the biological clock might shorten overall lifespan. (medicalnewstoday.com 22.2.2017).)

(Anm: Night Shifts May Not Increase Risk of Cancer After All. Large meta-analysis dispels idea that shift work is carcinogenic to humans. (…) The study, published in the Journal of the National Cancer Institute, identified a total of 4,660 cases of breast cancer in women who reported night shift work. (medpagetoday.com 7.10.2016).)

(Anm: How night shifts can increase cancer risk. Working night shifts disrupts the body's circadian rhythm, which a number of studies have found may raise the risk of cancer development. Now, researchers have shed light on the mechanisms behind this association. Scientists from the Massachusetts Institute of Technology (MIT) reveal that disruption to the circadian rhythm also leads to the impairment of two tumor suppressor genes, which can spur tumor growth. Lead author Thales Papagiannakopoulos, of MIT's Koch Institute for Integrative Cancer Research, and colleagues publish their findings in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 2.8.2016).)

(Anm: Chronically Alternating Light Cycles Increase Breast Cancer Risk in Mice. (…) Finally, our data suggest internal desynchronization and sleep disturbance as mechanisms linking shift work with cancer development and obesity. Curr Biol. 2015 Jul 20;25(14):1932-7.)

(Anm: Heart disease risk higher among shift workers. Female registered nurses who work a rotating night shift for 5 years or more have a slightly higher risk of heart disease, according to a new study published in JAMA. Shift work can disrupt social and biological rhythms, which may increase the risk of chronic disease. The National Sleep Foundation list a number of conditions that people who work shifts are more likely to experience, including cancer, metabolic disease, ulcers, and obesity, not to mention depression and reduced performance due to disrupted circadian rhythms. Previous studies have suggested an association between shift work and coronary heart disease (CHD), cancer, and metabolic disorders. (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

(Anm: Ny studie: Du kan sove deg til suksess. Kanskje er hardt arbeid overvurdert? Nok søvn er i hvert fall avgjørende for hvordan du oppfattes som medarbeider og leder. Det er en ny studie gjort ved Stockholms universitet som viser dette. Forskeren har kartlagt hva vi tenker om mennesker som har sovet for lite.  (vg.no 5.7.2015).)

(Anm: Sov dig till framgång. Att sova ordentligt, och därmed se piggare ut, kan gynna dig både privat och i arbetslivet. Det visar en avhandling i psykologi vid Stockholms universitet där sömnbristens effekter på utseendet studerats. (forskning.se 15.6.2015).)

(Anm: Study suggests that a causal pathway may link job stress and sleep disturbances.  Promoting healthy sleep may be an effective strategy to improve life at work. (medicalnewstoday.com 1.7.2015).)

(Anm: Shift work linked to sleep problems, poor metabolic health (medicalnewstoday.com 23.5.2015).)

(Anm: Predictors of shift work disorder among nurses: a longitudinal study.Sleep Med. 2014 Dec;15(12):1449-55. Epub 2014 Sep 17.)

Rotating night shift work linked to all-cause, CVD and lung cancer mortality
medicalnewstoday.com 5.1.2015
Women who work rotating night shifts for 5 years or more may be at increased risk of all-cause and cardiovascular disease mortality, while working such shifts for 15 years or more may raise the risk of lung cancer mortality. This is according to a new study published in the American Journal of Preventive Medicine.
An array of past research has linked shift work to greater risk of illness. Last July, Medical News Today reported on a study associating shift work with increased risk of type 2 diabetes, while a 2012 study found shift work may raise the risk of heart attack and stroke.

Shift work has been strongly associated with greater risk of cardiovascular disease (CVD) and cancer. A 2013 study, for example, found women who work night shifts may be more likely to develop ovarian cancer. And in 2007, the World Health Organization (WHO) even classed night shift work as a potential carcinogen because it disrupts the body's circadian rhythm.

This latest study, according to the international team of researchers, adds to the increasing evidence that shift work may be detrimental to health and longevity.

To reach their findings, the team analyzed data of almost 75,000 women from the Nurses' Health Study - a cohort of 121,700 female nurses aged 30-55 years that began in 1976. (…)

(Anm: Mouse Studies May Explain Night Shift, Breast Cancer Link. Circadian rhythm disturbance resulted in earlier tumors in a breast cancer mouse model. (medpagetoday.com 25.7.2015).)

(Anm: Night Shifts May Not Increase Risk of Cancer After All. Large meta-analysis dispels idea that shift work is carcinogenic to humans. (…) The study, published in the Journal of the National Cancer Institute, identified a total of 4,660 cases of breast cancer in women who reported night shift work. (medpagetoday.com 7.10.2016).)

(Anm: Chronically Alternating Light Cycles Increase Breast Cancer Risk in Mice. (…) Finally, our data suggest internal desynchronization and sleep disturbance as mechanisms linking shift work with cancer development and obesity. Curr Biol. 2015 Jul 20;25(14):1932-7.)

Ny studie: Skiftarbeid øker diabetes-risiko
vg.no 29.7.2014
Det viser en studie utført av forskere ved to kinesiske universiteter. De har analysert 12 studier fra fem land, Japan, Sverige, USA, Belgia og Kina.

Studien omfatter mer enn 220.000 personer.

Tidligere forskning har påvist sammenheng mellom skiftarbeid og økt risiko for en rekke helseproblemer, som fordøyelsessykdommer, visse kreftformer og hjerte-og karsykdommer. Men om skiftabeid kunne gi diabetes type 2, har hittil ikke vært klart. (...)

(Anm: Shift work and diabetes mellitus: a meta-analysis of observational studies. Occup Environ Med 2014 (Published Online First 16 July 2014).)

Turnusarbeid kan føre til hjertesykdom
vg.no 20.2.14
SKADELIG: En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at turnusarbeid kan gi store helseskader.

24 prosent av norske arbeidstakere, over 570.000 ansatte, jobber i turnus eller skift - en økning på tre prosent siden 2009. En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at slikt arbeid kan gi alvorlige helseskader, skriver Aftenposten. (...)

(Anm: Irregular Work Hours May Increase Diabetes Risk, Study Shows JAMA 2014 (July 24, 2014).)

Forskere mener turnusarbeid kan føre til hjertesykdom
dagbladet.no 20.2.2014
- ALVORLIGE LIDELSER: Forskere mener folk som jobber skiftarbeid har større sjanse for å utvikle blant annet psykiske lidelser, kreft og diabetes.

- Belastende å jobbe mot kroppens egen klokke.

Statens arbeidsmiljøinstitutt mener arbeidsdager som er lengre enn elleve timer kan medføre alvorlige helseskader.

24 prosent av norske arbeidstakere, over 570.000 ansatte, jobber i turnus eller skift - en økning på tre prosent siden 2009.

Rapporten viser at slikt arbeid kan gi alvorlige helseskader, skriver Aftenposten.

Den inneholder forskning fra hele verden om hva slags effekt skift- og nattearbeid og arbeidsdager på over elleve timer kan ha for helsen.

I tillegg til søvnproblemer og høyere risiko for kreft, diabetes og hjertesykdommer, medfører skiftarbeid dobbelt så høy sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser.

- Rapporten styrker det vi allerede visste, nemlig at det er belastende å jobbe mot kroppens egen klokke, og at mange tar skade av det. Dette kan sammenlignes med å være i konstant jetlag, sier Jenny-Anne Sigstad Lie, som er forskeren bak rapporten. (NTB)

(Anm: Irregular Work Hours May Increase Diabetes Risk, Study Shows JAMA 2014 (July 24, 2014).)

Turnusjobb dobler risiko for psykisk sykdom
aftenposten.no 20.2.2014
Thea Indahl Mæhlum jobbet ofte på dagtid, kveldstid og nattestid i løpet av én uke, og endte opp med å bli deprimert og utvikle sosial angst. Hun ønsker å fortelle sin historie til Aftenposten for å vise at sykepleiere ofte ofrer økonomisk trygghet og helse for en viktig jobb. (...)

Night Shifts May Be Wrecking Your Health (Nattskift kan være ødeleggende for din helse)
ivanhoe.com 5.7.2013
(Ivanhoe Newswire) – En ny kanadisk studie som involverer over 2000 kvinner har funnet at mennesker som jobber nattskift 30 år eller mer dobler risikoen for å utvikle brystkreft, uavhengig av hva slags jobb de har. (A new Canadian study involving over 2,000 women found that individuals who work night shifts for 30 years or more have double the risk of developing breast cancer, regardless of what kind of job they have.)

It is believed that working night shifts raises the likelihood of breast cancer because the sleep hormone melatonin is disrupted, which may cause more estrogen to be produced. However, other problems with night shift work such as, sleep disturbances, upset body rhythms, vitamin D, or lifestyle differences, should also not be discounted as possible factors.

(Anm: Increased risk of breast cancer associated with long-term shift work in Canada. Occup Environ Med 2013 (July).)

(Anm: Study suggests that a causal pathway may link job stress and sleep disturbances.  Promoting healthy sleep may be an effective strategy to improve life at work. (medicalnewstoday.com 1.7.2015).)

(Anm: Vitamin D found to increase bowel cancer survival (medicalnewstoday.com 11.7.2014).)

(Anm: Vitamin D in inflammatory diseases Front. Physiol. 2014 (01 July 2014).)

Nattskift kan gi brystkreft
nrk.no 20.11.2007
Det danske arbeidstilsynet, Arbejdsstyrelsen, oppfordrer alle i landet som har jobbet nattskift gjennom flere år og utviklet brystkreft til å anmelde det. Det kan være en yrkesskade. (...)

Nattarbetets mörka sida
dagensmedicin.se 22.10.2010
En ny forskningsrapport visar att nattarbete inte bara ger sömnstörningar och försämrad patientsäkerhet utan även förhöjd risk för hjärt-kärlsjukdom och cancer. Men det finns en ljusning.

Rapporten bygger både på internationella studier (se faktaruta) samt en studie av två sjukhus i Mälardalen och kommer sammanfattningsvis fram till följande:

Skiftarbete med nattskiftsinslag ger ”kraftig störning” av sömn, det vill säga att den förkortas med två till tre timmar, och vakenhet. Sammantaget leder det till trötthet, försämrad patientsäkerhet och ökad risk för medicinska felbehandlingar. (...)

- Anmeldelser af psykiske erhvervssygdomme er steget voldsomt de seneste år

Boom i psykiske arbejdsskader
jyllands-posten.dk 13.7.2014
Folk anmelder psykiske erhvervssygdomme som aldrig før, men kun 4,1 pct. får anerkendt deres arbejdsskade.

Øget arbejdspres, gentagne trusler og mobning på arbejdspladsen kan føre til depression eller stress. Men det er svært at dokumentere.

Sidste år anmeldte 5.099 arbejdstagere en psykisk erhvervssygdom, hvilket er en stigning på 65 pct. siden 2010. Men kun 4,1 pct. af de sygdomsramte fik arbejdsskaden anerkendt som arbejdsrelateret.

»Svært at bevise«
Flere af fagbevægelsens aktører, deriblandt FTF, Foa og Bupl, finder det problematisk, at anerkendelsesprocenten er så lav.

»Det er meget svært at identificere en arbejdsskade, hvis den ikke knytter sig direkte til en konkret hændelse. Gentagne trusler på en skadestue kan knække folk, men det er svært at bevise, når nedslidningen er sket over en længere periode,« siger Bente Sorgenfrey, formand for FTF. (...)

Inflation i arbejdsskader
Imidlertid er reaktionen fra en række eksperter, at udviklingen er et udtryk for, at der er gået inflation i arbejdsskadeanmeldelser.

»Jeg tror ikke på, at det er et udtryk for, at flere bliver syge. Derimod er der en stor industri, der profiterer på psykiske arbejdsskader og bidrager til anmeldelserne,« siger professor Tage Søndergaard Kristensen, der er en af landets førende forskere i arbejdsmiljø.

Henrik Kolstad, professor og overlæge ved Arbejdsmedicinsk Klinik, Aarhus Universitetshospital, peger på, at man ikke ud fra et videnskabeligt grundlag kan dokumentere, at en psykisk lidelse er betinget af arbejdsmiljøet, og han anfører, at hvis man ønsker flere sager anerkendt, skal det ikke ske på et fagligt grundlag, men et politisk grundlag.

Psykiske arbejdsskader kan ikke dokumenteres
Anmeldelser af psykiske erhvervssygdomme er steget voldsomt de seneste år. Arbejdsskader er blevet en voksende industri uden faglige argumenter, siger eksperter. (...)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Det er en fordobling i antall personer som er meldt skadet som følge av vold og trusler på jobben i perioden 2011-2014. I samme periode er det en dobling i antall registrerte vold- og trusselhendelser. Mest utsatt er ansatte i helse og sosial og i offentlig administrasjon. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet. Rapporten gir en oversikt over vold og trussel-relaterte hendelser som er meldt inn til Arbeidstilsynet. Den sier noe om hva som utgjør risiko og hvordan slike hendelser kan forebygges. (arbeidstilsynet.no 11.3.2016).)

– Helsefarlig å «myke opp» arbeidslivet (– Det er ikke mulig å være opplagt i tolv timer )

– Det er ikke mulig å være opplagt i tolv timer
nrk.no 16.7.2014
Ansatte i helsevesenet frykter at arbeidsdager på opptil tolv timer kan føre til flere alvorlige feil som kan gå utover pasienters liv og helse, viser en ny undersøkelse.

– Jeg er stolt av yrket mitt og ønsker å stå lenge i jobben. For å få til dette må arbeidsmiljøloven være slik den er i dag, sier hjelpepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet, Elin Kvarekval Hansen.

Den erfarne hjelpepleieren har prøvd det meste og mener turnus er flott - også i helgene, men ikke med for lange vakter.

– Vi kjempet for åtte timers arbeidsdag for mange år tilbake. Nå skal vi tilbake til lange vakter på tolv timer. Da blir man fryktelig sliten. Det er ikke mulig å være opplagt så lenge og det vil pasientene fort merke, sier hun.

Risikoen for alvorlige feil øker med lange vakter
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har foreslått endringer av arbeidsmiljøloven. Han vil utvide antall timer det er lov å arbeide per dag og fjerne regelen om at folk som jobber turnus skal ha fri minst annen hver helg.

Eriksson vil dessuten fjerne fagorganisasjonenes rett til å behandle spørsmål der arbeidsgiver ønsker arbeidstider som går ut over arbeidsmiljølovens grenser.

Les mer: Slik foreslår regjeringen å endre norsk arbeidsliv

Dette reagerer Fagforbundet på. For en ny undersøkelse (se faktaboks) gjort blant ansatte som jobber på sykehus, sykehjem og i hjemmesykepleien viser at over halvparten har opplevd at risikoen for å gjøre alvorlige feil øker i svært stor eller stor grad når de jobber lange vakter.

14 prosent har svart at dette skjer i liten eller svært liten grad. 27 prosent svarer både og.

LES OGSÅ: Helsefarlig å «myke opp» arbeidslivet  (…)

(Anm: Helsefarlig å «myke opp» arbeidslivet (aftenposten.no 16.7.2014).)

- Brannmenn hevder jobben har gitt dem kreft

Brannmenn hevder jobben har gitt dem kreft
nrk.no 27.5.2013
KREFTFARLIG? Utsettes brannmenn for kreftfarlige stoffer når de slukker branner? Bildet viser brannmenn som slukker storbrannen i Bergen 11. april.

Et 30-talls norske brannmenn jobber for å bevise at de har fått kreft på jobb. – Omfanget som er kartlagt i andre land har urovekkende funn, sier lederen av «Brannmenn mot kreft».

Gruppen «Brannmenn mot kreft» kjemper nå for å få bevist at kreften mange norske brannmenn har utviklet har sammenheng med jobben de har hatt.

Over 30 norske brannmenn har kontaktet gruppen, og alle har fått kreft etter et langt yrkesliv. De hevder alle å ha fått kreft av jobben sin. (...)

(Anm: VG fulgte kampen for erstatning i ett år: Brannmann vant frem med kreftkrav. VANT: Steinar Thunold (68) fikk kreft få år etter at han gikk av med pensjon. Nå har han fått NAVs godkjenning på at sykdommen sannsynligvis er forårsaket av yrket hans. I mars fikk tidligere brannmann Steinar Thunold godkjent sin kreftsykdom som en av de første i Norge. Nå anbefaler aksjonsgruppen andre brannmenn til å gjenoppta sine saker. (vg.no 24.4.2017).)

(Anm: Tordis (75) kjempet for yrkesskadeerstatning i 23 år: – Brannmenn burde få slippe den samme kampen. 75-åringen kjempet en hard kamp for å få myndighetene til å tro på at hun ble syk av å jobbe med kvikksølv på 70-tallet. Nå føler hun med brannmennene som må slåss for oppreisning. Stigen Klausens sak om yrkesskadeerstatning ble endelig avgjort i Høyesterett i 2016, etter flere runder i rettssystemet. (dagbladet.no 25.4.2017).)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

(Anm: Brandfolks påvirkning fra røg skal kortlægges. Forskere vil nu undersøge om danske brandfolk udsættes for helbredsskadende påvirkninger fra sod og skadelige partikler fra røg, både når de slukker brande, og når de er under uddannelse til røgdykkere. (arbejdsmiljoviden.dk (18.8.2015).)

(Anm: – Brannfolk må beskyttes bedre mot farlig eksponering. Arbeidstilsynet har gjort 171 tilsyn i brann og feiervesen i 2016, og tre av fire virksomheter fått beskjed om å jobbe bedre med å forebygge at ansatte utsettes for helsefarlig eksponering av brannrøyk. Det er flest mangler knyttet til det å iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen forbundet med kjemikalier eller forurensninger. (arbeidstilsynet.no 24.4.2017).)

(Anm: Alkoholbruk og suicidalitet hos brannmenn: Forbindelser mellom depressive symptomer og posttraumatisk stress. (Alcohol use and suicidality in firefighters: Associations with depressive symptoms and posttraumatic stress. Abstract. Both suicidality and alcohol use disorders are significant public health concerns among firefighters, and alcohol use is associated with increased suicide risk. In addition, firefighters endorse high rates of symptoms of depression and posttraumatic stress disorder (PTSD). Thus, the current investigation examined associations between alcohol dependence and suicide risk among a large sample of firefighters.) Compr Psychiatry. 2017 Jan 7;74:44-52.)

(Anm: Mener brannslokkingen ga han kreft. Flere brannmenn har fått avslag på kreft som en yrkessykdom hos NAV. Snart er de klare for prøve den første av disse sakene i retten. (nrk.no 1.4.2015).)

- Internasjonale studier fra 2011 viser at brannfolk har betydelig forhøyet risiko for å utvikle 14 forskjellige kreftvarianter som følge av kjemikaliene de utsettes for i jobben

Brannmenn tråkket over Hardangervidda med kreftkrav til Regjeringen
nrk.no 4.6.2014
Et tjuetalls brannmenn fra Bergen syklet til Stortinget denne uka med krav om at regjeringen tar grep mot kreftrisikoen som følger med yrket.

Vanligvis er de å se i kjeledresser og store brannbiler på vei for å redde liv og eiendom.

I dag var de kledd i sykkelshorts og trillet inn på Eidsvoll plass på to hjul for å verne om sine egen helse.  (…)

Internasjonale studier fra 2011 viser at brannfolk har betydelig forhøyet risiko for å utvikle 14 forskjellige kreftvarianter som følge av kjemikaliene de utsettes for i jobben.

Må regnes som yrkesskade
Leder for Brannmenn mot kreft Tommy Kristoffersen sier til NRK at man i alle år har trodd at det fokuset man har hatt på å beskytte seg mot giftig røyk har vært nok.

– Men mange av kjemikaliene man utsettes for under en brann trenger gjennom klesbarrierene og absorberes av huden. Over tid fører det til en høyere risiko for at vi utvikler ulike krefttyper, sier Kristoffersen.

Brannmennene vil derfor at disse krefttypene også blir anerkjent som noe som må tas med i vurderingen for yrkessykdom og i ytterste konsekvens utløse yrkesskadeerstatning. (…)

- Norske flygeledere dør tidlig - men ingen vet hvorfor

Norske flygeledere dør tidlig - men ingen vet hvorfor
nettavisen.no 8.7.2014
Mange flygeledere døde som unge gamle, nå har fagforeningen engasjert forsker for å se nærmere på tallene.

Nå skal det granskes.
(AN.no): Mellom 1993 og 2013 døde 52 flygeledere eller pensjonerte flygeledere. Den gjennomsnittlige dødsalderen var 68 år. Av 308 yrkesaktive flygeledere i 1993, var 41 døde 20 år senere. De levde i gjennomsnitt i 65,1 år.

Det kommer fram i en uformell undersøkelse som Norsk flygelederforenings (NFF) tidligere leder Rolf Skrede har gjort. Funnene er gjengitt i foreningens magasin Flygelederen.

Påfallende mange dør tidlig
- Dette var verre enn jeg fryktet. Jeg har lenge tenkt at det er påfallende mange som dør tidlig, men at det var så ille hadde jeg ikke trodd. Senvirkninger av slitasje og overtidsbruk er baksiden av medaljen, sier Skrede til magasinet. (...)

Forsker
Nå har foreningen engasjert Helge Brunborg, forsker ved Statistisk sentralbyrå, til å foreta en nærmere analyse av funnene.

- Nå er det på tide å finne ut hvilke konsekvenser skiftarbeid og høy belastning har for flygeledernes liv og helse, og hva denne statistikken over døde flygeledere egentlig betyr, sier Robert Gjønnes leder i NFF. (…)

(Anm: OVERTID TAR LIV (Medisin) En sammenlignende studie i The Lancet som inkluderer mer enn en halv million mennesker i Europa, USA og Australia, viser at risikoen for hjerneslag øker med 10 prosent når du går fra å jobbe vanlig 37,5-timers arbeidsuke til å jobbe mellom 41 og 48 timer. Greit. Jeg får nesten runde av her. news.sciencemag.org (aftenposten.no 4.9.2015).)

- Oljearbeidere har utviklet kreft selv om benzen-nivåene de ble utsatt for er lavere enn det myndighetene regner som forsvarlig.

Norske forskere slår alarm: Oljearbeidere har utviklet kreft selv om benzen-nivåene de ble utsatt for er lavere enn det myndighetene regner som forsvarlig.
dagbladet.no 31.3.2015
- Urovekkende.
KREFTFUNN: Oljearbeidere i Nordsjøen er mer utsatt for kreft enn normalbefolkningen, viser forskningen til postdoktor Jo S. Stenehjem ved Kreftregisteret. Her er plattformen Gullfaks sett fra helikoptervindu i oktober 2002.

(Dagbladet): I en fersk studie har postdoktor Jo S. Stenehjem og medarbeidere ved Kreftregisteret sett på sammenhengen mellom benzeneksponering i arbeidsmiljøet på oljeplattformer i Nordsjøen og risiko for lymfe- og blodkreft blant 25 000 mannlige offshorearbeidere.

Studien er nylig publisert i anerkjente British Journal of Cancer.

Undersøkelsen er utført i samarbeid med ledende forskere på benzen-relatert kreftsykdom fra det amerikanske, føderale kreftforskningsinstituttet U.S. National Cancer Institute. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd. (…)

(Anm: Benzene exposure and risk of lymphohaematopoietic cancers in 25 000 offshore oil industry workers British Journal of Cancer 2015 (24 March 2015).)

Fant kreft hos 129 av 675 kolleger
dagbladet.no 9.6.2014
Og de syke oljearbeiderne har rapportert sine funn til Kreftregisteret. GIFTSKADD: Tidligere Ekofisk-arbeider Jan Terje Biktjørn må holde seg unna oljeprodukter og kjemikalier. Ellers blir han fort slik som dette på hender og andre steder på kroppen.

(Dagbladet): - Jeg kjente personlig 67 kolleger i Nordsjøen som fikk kreft, så det er liten tvil om at vi tilhører en kreftutsatt yrkesgruppe, sier tidligere Ekofisk-arbeider Jan Terje Biktjørn, som selv fikk kroniske hud- og giftskader av jobben på oljeplattform.

Fredag skrev Dagbladet om doktorgradsavhandlingen til stipendiat Jo S. Stenehjem ved Kreftregisteret som disputerer ved Universitetet i Oslo senere denne måneden.

Kreftregisteret har studert kreftrisiko og eksponering for kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet blant kvinner og menn som arbeidet på norsk sokkel mellom 1965 og 1999.

For mye kreft
Blant 41 140 offshorearbeidere som ble fulgt for kreftsykdom i perioden 1999-2009, ble det observert 2191 krefttilfeller. For noen krefttyper er det klare forskjeller mellom offshorearbeidere og den øvrige norske befolkningen.

Blant oljearbeiderne fant forskerne for mye brysthinnekreft, blærekreft, spiserørskreft, akutt myelogen leukemi og kronisk lymfatisk leukemi.

- Vi har sett flere av de krefttypene Kreftregisteret trekker fram, men vi har også sett mye tarmkreft, nyrekreft og prostatakreft blant dem som jobbet på Ekofisk, sier Biktjørn, som nå kjemper de syke oljearbeidernes sak gjennom organisasjonen ALF Offshore.

ALF Offshore har gjort sin egen kreftundersøkelse blant operatøransatte som var ansatt på Ekofisk i 1997. De fikk sjekket 675 personer. 129 av dem var rammet av kreft. (...)

Mer spiserørskreft blant oljearbeidere
uib.no 30.10.2009
Oljearbeidere har fire ganger så høy risiko for å få spiserørskreft enn andre arbeidstakere, viser ny studie fra UiB.

– Jobber du med produksjon av råolje og naturgass har du opp til fire ganger så høy sjanse for å få spiserørskreft enn ellers i den yrkesaktive befolkningen, sier postdoktor Jorunn Kirkeleit ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB.

Kirkeleit har nylig publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Occupational and Environmental Medicine. I studien sammenligner hun krefthyppighet mellom 25 000 offshorearbeidere og 400 000 andre yrkesaktive i perioden 1981 til 2003. (...)

- Sosial dumping fortsatt utbredt

Sosial dumping fortsatt utbredt
nrk.no 27.9.2011
Arbeidstilsynet fant flere brudd på forskrifter og regler da de gjennomførte et varslet tilsyn hos det polsk-norske selskapet Norstec 16.mai i år.

Arbeidstilsynet ga i fjor over fire tusen reaksjoner i forbindelse med tilsyn innen sosial dumping i Norge. – Bare toppen av isfjellet, mener Helge Larsen i Fellesforbundet.

Brennpunkt har gjennomført en spørreundersøkelse hos Arbeidstilsynet som avdekket flere tilfeller av sosial dumping rundt omkring i Norge i 2010.

Av i underkant 3000 tilsyn avdekket undersøkelsen sosial dumping i 1958 av tilfellene.

Under disse tilsynene ble det gitt hele 4177 reaksjoner i henhold til regelverket. Dette er regelverk som regulerer arbeidsforhold som kan knyttes til sosial dumping, teknisk sikkerhet og utlevering av opplysninger.

Se Brennpunkt-dokumentaren 'Verdifulle menn' (...)

Arbeidstilsynets innsats mot sosial dumping
arbeidstilsynet.no 27.9.2011
Det blir i dag satt søkelys på Arbeidstilsynets innsats i kampen mot sosial dumping. Å bidra til at arbeidsinnvandrere i Norge ikke får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, er og har vært en av Arbeidstilsynets hovedsatsinger de siste årene.

- I løpet av siste fem år har Arbeidstilsynets inspektører vært på mer enn 10.000 tilsyn hvor formålet har vært å avdekke sosial dumping. I ca. 2 av 3 tilsyn har vi funnet regelbrudd, noe som viser at vi treffer godt i vår tilsynsvirksomhet. Samtidig må vi huske på at vi er en etat med 350 inspektører i et land med ca. 280.000 virksomheter. Det finnes tilfeller vi ikke har avdekket og det dukker stadig opp nye utfordringer. Vi fortsetter derfor vår satsing med full tyngde fremover, sier Arbeidstilsynets direktør, Ingrid Finboe Svendsen. (...)

– Arbeidsgivere ønsker ikke syke folk

– Arbeidsgivere ønsker ikke syke folk
nrk.no 11.2.2013
Det er lov å spørre om helseopplysninger som er nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene, men arbeidsgiver skal ikke spørre hvilken diagnose du har.
– Arbeidsgivere bryter loven i ansettelsesprosesser, mener rekrutteringsselskaper. (…)

Sjekker sosiale medier
Har du en psykisk lidelse bør du tenke over hvor du deler den informasjonen, er rådet fra talentjegerne.

Det hjelper lite å ikke nevne det på jobbintervjuet dersom intervjueren allerede vet det.

– Vi sjekker sosiale medier som Facebook, LinkedIn, blogger og liknende, sier Mette Marklund.

Når de sjekker, hender det de kommer over sykdom hos kandidater til forskjellige jobber. Arbeidsgivere reagerer sjelden positivt på funnene.

– De fleste sier de har nok sykdom fra før, om de ikke skal ta inn nye med ekstra bagasje, legger hun til.

Å google en kandidat er ikke ulovlig, men å forkaste en søker på bakgrunn av den informasjonen de finner på Facebook eller andre nettsteder, er ifølge Arbeidsmiljøloven ikke tillatt.

– Å lete etter informasjon på kandidater på Facebook er uproft, sier Werner Fredriksen, rådgiver på arbeidsliv ved Rådet for psykisk helse til NRK.no. (…)

– En del er allergiske mot fisk (- Tilsynet viser til at 11 ansatte har luftveisplager, eller andre helseplager, som med stor sannsynlighet kan spores tilbake til jobben deres i slakteriet eller videreforedlingsanlegget.)

– En del er allergiske mot fisk
dn.no 5.8.2014
LAKSEINDUSTRI. Rundt 500 personer jobber ved Salmars moderne lakseslakteri og videreforedlingsanlegg på Frøya. Storparten av disse kommer fra land utenfor Norge.

Støy og luftveisplager preger oppdrettsnæringen. Hos oppdrettskjempen Salmar er 11 trolig blitt syke på grunn av arbeidsmiljøet.

Arbeidstilsynet var på tilsyn hos lakseoppdrettsselskapet Salmar i juni. I rapporten som er sendt selskapet varsler tilsynet at det vurderer å ilegge den børsnoterte oppdretteren pålegg for flere forhold. Deriblant bes Salmar om å utarbeide planer og igangsette tiltak for å hindre at folk fremover blir syke av det fysiske arbeidsmiljøet. Tilsynet viser til at 11 ansatte har luftveisplager, eller andre helseplager, som med stor sannsynlighet kan spores tilbake til jobben deres i slakteriet eller videreforedlingsanlegget. Tallet på 11 er hentet fra Bedriftshelsetjenesten.

Vannplager
– 11 av rundt 500 ansatte er ikke så mange, men at ansatte får luftveisplager er et økende problem i næringen, og vi råder nå næringen til å se på problemet sammen og samarbeide om å løse det, sier senioringeniør Anne Marit Kjelbergnes i Arbeidstilsynet.

I rapporten, som IntraFish har fått innsyn i, oppgir Arbeidstilsynet økt bruk av maskinelt utstyr, flere dyser og mer vann, som hovedgrunnene til sykdomsproblemene hos Salmar. (…)

- Ny merking av kjemikalier

Ny merking av kjemikalier
arbeidstilsynet.no 19.5.2011
Merkeetiketten er for mange den første - og ofte den eneste informasjonen til brukerne av kjemiske produkter. Nye regler for merking fører til at de gamle faresymbolene fases ut i løpet av få år og erstattes av nye.

Det nye CLP-regelverket (Classification, Labelling and Packaging of substances and mixtures) har trådt i kraft i EU og vil trolig tre i kraft i Norge i 2011. Alle som daglig omgir seg med kjemikalier må forholde seg til regelverket enten det er som forbrukere eller i yrkesmessig sammenheng. (...)

- Frisørbarn har økt risiko for misdannelser

- Frisørbarn har økt risiko for misdannelser
nettavisen.no 20.7.2011
Det viser ny dansk forskning.

Danske forskere har påvist økt forekomst av misdannelser hos barn av frisører og tror hormonforstyrrende kjemikalier på jobben har skylden, skriver Avisen DK.
Undersøkelsen blant 43.000 danske guttebarn viser en forddobling av misdannelser på kjønnsorganene hos dem som har mødre i frisøryrket.

Seks av 1.000 gutter blir i gjennomsnitt født med misdannelser av penis, kjent som «hypospadi», men blant frisører, rengjøringsassistenter, laboranter og landbruksarbeidere var forekomsten dobbelt så høy.

- Undersøkelsen peker på at det kanskje kan være et problem her, sier professor Jens Peter Bonde ved Arbejds- og Miljømedicinsk Klinik på Bispebjerg Universitetshospital. (...)

– Giftige kjemikalier i hårprodukter gjør at frisører pådrar seg eksem, astma, kols, muskel- og skjelettplager. (– Frisørenes helse anses som lite viktig og prioriteres ikke, sier hms-ansvarlig i Frisørenes fagforening Fagforbundet, Vivian Jacobsen.)

Giftige kjemikalier i hårprodukter gjør at frisører pådrar seg eksem, astma, kols, muskel- og skjelettplager
frifagbevegelse.no 31.3.2017
Omfattende helseplager gjør at frisørene krever endring fra kosmetikkprodusentene. Nå er en underskriftsaksjon i gang.

– Frisørenes helse anses som lite viktig og prioriteres ikke, sier hms-ansvarlig i Frisørenes fagforening Fagforbundet, Vivian Jacobsen.

Hun viser til at frisører har ti ganger mer eksem enn normalt, fem ganger mer risiko for skjelett- og muskelplager, og er i toppen av yrkesgrupper som rammes av astma og kols. Svært mange slutter de første årene, nettopp på grunn av eksem- eller astmaplager.

– Likevel finnes ikke en gang plikt til å levere datablad med produktene. Det er på en måte vedtatt at kosmetikk er ufarlig, sier Jacobsen.

Frisørproduktene er regulertsom kosmetikk, et regelverk som ivaretar kundene og ikke dem som jobber med produktene til daglig. (…)

- Er hårfarge skyldig i frisørers økte risiko for blærekreft?

Is hair dye to blame for hairdressers' increased risk of bladder cancer? (Har hårfarge skylden i frisørers økte risiko for blærekreft?)
medicalnewstoday.com 11.6.2014
A new study in Occupational & Environmental Medicine has linked frequency of dye and perm use to raised levels of carcinogens found in hairdressers' blood.

Previous studies have found that hairdressers have an excess risk for bladder cancer. Researchers believe this excess risk comes from exposure to carcinogenic aromatic amines in some hair dyes, which have also been linked to increased risk for non-Hodgkin lymphoma and leukemia.

These carcinogens were present in 89% of commercial hair dyes during the 1970s but were subsequently phased out as restrictions on hair dye formulas were introduced.

However, studies in the US and Turkey screening for these banned substances in commercial hair dye products still report levels of carcinogenic aromatic amines.

In the new study, researchers from the Division of Occupational and Environmental Medicine in Lund, Sweden, wanted to measure long-term exposure to known and suspected carcinogenic aromatic amines among hairdressers. (…)

The researchers note the findings of a recent study that found o-toluidines to be responsible for an increase in bladder cancer among workers at a chemical manufacturing plant. (…)

The researchers also recommend that hairdressers should minimize exposure risk by wearing gloves and by doing any tasks that cannot be performed wearing gloves - such as cutting hair - before any dyes or perms are applied.

In 2011, Medical News Today reported on a study by researchers from the National Allergy Research Centre at Copenhagen University in Denmark. They found that people with allergies to substances such as hair dye and latex rubber may have an immune system that can be triggered into defending against some types of cancer. (…)

(Anm: What is leukemia? - Danilo Allegra and Dania Puggioni (ed.ted.com).)

(Anm: The contemporary landscape of occupational bladder cancer within the United Kingdom: A meta-analysis of risks over the last 80 years. A new analysis of UK workers reveals that certain occupations may increase the risk of bladder cancer. After analyzing 25 articles, investigators found that the greatest risk of developing bladder cancer occurred in workers within the chemical, rubber, and dye industries. In contrast, the greatest risk of death from bladder cancer was in electrical, chemical, and transport workers. Such deaths were also higher in the North of England, probably reflecting smoking patterns and industrial distributions. BJU International 206 (published online 22 June 2016).)

- Sammenhengen mellom eksponering for hormonforstyrrende stoffer og en rekke sykdommer som bryst- og testikkelkreft, type 2 diabetes, fedme, ADHD og andre effekter på nervesystemet

Ny FN-rapport om hormonforstyrrende kjemikalier
fhi.no 19.2.2013
En internasjonal forskergruppe har i en omfattende rapport uttrykt stor bekymring for effekten av hormonforstyrrende stoffer. Dette er stoffer som både mennesker og dyr utsettes for i stadig økende grad. Rapporten er skrevet på oppdrag av FNs miljøprogram og Verdens helseorganisasjon og ble offentliggjort 19. februar i Nairobi.

Forskningssjef Georg Becher ved Folkehelseinstituttets Avdeling for miljøgifter – kilder og risiko, har bidratt til den snaut 300 sider lange rapporten med sin kompetanse om menneskers eksponering for miljøgifter.

- Rapporten fremhever betydningen av det forsknings- og overvåkingsarbeidet som utføres ved Folkehelseinstituttet for å øke kunnskapen om hvordan og i hvilken grad den norske befolkning eksponeres for skadelige stoffer, sier Becher.

Hormonforstyrrende stoffer finnes spredt overalt i miljøet. Mennesker kan få i seg stoffene gjennom luft, vann, mat og støv. Rapporten retter søkelyset på sammenhengen mellom eksponering for hormonforstyrrende stoffer og en rekke sykdommer som bryst- og testikkelkreft, type 2 diabetes, fedme, ADHD og andre effekter på nervesystemet. Dette er sykdommer med økende forekomst i mange vestlige land.

Rapporten peker til slutt på behovet for økt kunnskap om sammenhengen mellom inntak og effekt av hormonforstyrrende stoffer og behovet for å utvikle egnede testmetoder som kan avsløre disse stoffene både i miljøet og i produkter. Denne utviklingen må skje gjennom mer forskning og bedre samarbeid mellom forskningsmiljøene.

(Anm: State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals 2012 - United Nations Environment Programme (UNEP) and World Health Organization (WHO).)

- Hvorfor øger nogle nanopartikler risikoen for kræft, mens andre er uskadelige?

Nyt Dansk Center for Nanosikkerhed vil forbedre risikovurdering af nanopartikler
arbejdsmiljoviden.dk 1.5.2012
Hvorfor øger nogle nanopartikler risikoen for kræft, mens andre er uskadelige? Hvorfor klumper nogle nanopartikler sammen i luften, mens andre ikke gør? Og hvordan beskytter vi bedst mennesker mod farlige nanopartikler i arbejdsmiljøet? De næste tre år vil forskerne bag det nye Dansk Center for Nanosikkerhed udforske disse og andre spørgsmål for at forbedre risikovurderingen af nanopartikler. Centret ledes af professor Ulla Vogel fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø. Arbejdsmiljøforskningsfonden støtter centret med 30 mio. kr. (...)

Forskellig effekt på helbredet
Maling, kosmetik, ketsjere og beton. Nanopartikler har særlige egenskaber, som gør, at virksomheder i stigende grad udvikler, producerer og anvender dem i deres produkter. Problemet er, at frie nanopartiklerne er så små, at de trænger dybt ned i lungerne, hvis man indånder dem i arbejdsmiljøet. Herfra kan de gå over i blodbanen og blive transporteret rundt i kroppen til blandt andet leveren. Indånding af nanopartikler giver inflammation i lungerne, og nogle nanopartikler kan forårsage DNA-skader samt forårsage kræft, hjertekarsygdom eller akut lungesygdom.

Risikovurdere nanopartikler
Ulla Vogel er professor på Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og daglig leder af det nye nanosikkerhedscenter. Hun forklarer: (...)

(Anm: Nanoteknologi. (mintankesmie.no).)

Redder flere som får blodpropp
nrk.no 27.5.2013
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 13.000 nordmenn får hjerneslag hvert år.

Effektiviseringen av sykehusene har ført til at flere får langt raskere behandling av blodpropp i hjernen. Ved ankomst sykehus kan det ta så lite som sju minutter før man får behandling.

Behandlingsmetoden er såkalt trombolyse, som løser opp blokkeringer i årene ved hjelp av sterkt oppløselige medisiner, skriver VG.

– Det pågår en hjernerevolusjon. Omfattende effektivisering av sykehusene har ført til at stadig flere får raskere trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen, sier Kristin Gran Olsen, overlege ved slagenheten på Oslo universitetssykehus (OUS) til avisen.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 13.000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Halvparten dør av dette, men får man rask behandling, er sjansen for å overleve og redde helsen større. (...)

Professor: Nanopartikler kan være en bombe under folkesundheden
politiken.dk 9.7.2010
De menneskeskabte nanopartikler breder sig overalt i vores hverdagsprodukter. Området følges tæt, lover minister.

Svedafvisende løbetøj, ultralette tennisketsjere, transparent solcreme og maling, der aldrig skaller af.

Listen af hverdagsprodukter baseret på nanoteknologi tæller mange hundrede, og alt tyder på, at mange flere varer vil komme til. Men forskere advarer mod de mikroskopiske, menneskeskabte partikler, fordi de bliver udviklet langt hurtigere, end de bliver undersøgt for eventuelle skadevirkninger.

»Det er meget bekymrende, hvor lidt vi egentlig ved om de risici, der kan være forbundet med nanopartikler. Der bliver brugt oceaner af penge på udviklingen, men der er virkelig behov for at få mere fokus på sikkerheden«, siger professor Ulla Birgitte Vogel fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø. (...)

Nanopartikler - den ukendte faktor i arbejdsmiljøet
arbejdsmiljoviden.dk 28.4.2010
(28.04.2010)
Farerne ved den stadig større brug af nanopartikler er på det seneste blevet diskuteret intenst i de danske medier. Men i virkeligheden ved vi meget lidt om partiklernes effekt på arbejdsmiljøet. Alt for lidt ifølge eksperterne. (...)

Skader på mus
Debatten fik nyt liv, da en undersøgelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø for nylig viste, at et sprayprodukt, der bruges til at forsegle gulve, giver alvorlige lungeskader hos mus. Resultaterne fik Miljøstyrelsen til at forbyde produktet og det fjernet fra butikshylderne.

Otto Melchior Poulsen advarer mod den manglende viden om risiciene ved brugen af nano-produkter.

- Det er helt uforsvarligt for arbejdstagernes og forbrugernes sikkerhed, at der er så ringe viden om, hvordan nanoprodukter påvirker folks helbred og miljøet, siger forskningsdirektør Otto Melchior Poulsen fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø til Ugebrevet A4. (...)

Storkontroll av smøremiljøet
aftenposten.no 14.3.2009
Nå skal forskere sjekke om arbeidsmiljøet til de proffe skismørerne er helsefarlig. (...)

Seniorforskeren håper også å få mer kunnskap om hva som skjer når skismøring varmes opp og det frigis ørsmå partikler, såkalte nanopartikler.

Kunnskap om dette kan også ha stor overføringsverdi til andre industrier, for eksempel olje– og asfaltindustrien. (...)

- Skiftjobb som ung ökar risken för ms

Skiftjobb som ung ökar risken för ms
testfakta.se 18.10.2011
Personer som arbetar skift redan i unga år riskerar i högre utsträckning än andra att drabbas av multipel skleros, ms. De tonåringar som arbetar skift i mer än tre år före de fyllt 20 år löper dubbelt så stor risk att drabbas av den neurologiska sjukdomen.

Det visar två svenska studier med totalt nära 14.000 personer som gjorts oberoende av varandra, och som publicerats i tidningen Annals of Neurology.

Det är oklart varför tonåringar är extra känsliga, men troligtvis beror det på sömnhormonet melatonin, enligt läkaren och forskaren Anna Karin Hedström vid Karolinska institutet.

- Om man jobbar skift får man en störning i den biologiska klockan. Det är också väl visat att skiftarbetare har en sämre sömn än andra, och båda dessa saker påverkar immunförsvaret på ett sätt som kan leda till ms senare i livet, säger hon till SR Ekot.

Äldre person som jobbar oregelbundna tider löper ingen utökad risk att drabbas av sjukdomen, som innebär att det egna immunförsvaret bryter ned nervsystemet. (...)

- Tvinges til å bli stående i helsefarlig nattarbeid

- Tvinges til å bli stående i helsefarlig nattarbeid
aftenposten.no 12.1.2012
Dørene stenges for slitne nattarbeidere. - De alternative dagjobbene er outsourcet til eksterne selskaper, sier tillitsvalgt.

545.000 nordmenn jobber skift eller turnus med vakter utenfor normalarbeidstiden mellom klokken 06 og 18. Rundt 15 prosent av den totale arbeidsstokken har regelmessige nattevakter, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Dagjobbene forsvinner
Helserisikoen ved langvarig nattarbeid er kjent: Kreft, diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og trolig nedsatt fruktbarhet.

- Men muligheten for å bli flyttet over til dagvakter er nærmest lik null, sier HMS-ansvarlig Jon Arne Mo i forbundet Industri Energi, som organiserer mange av operatørene i landets prosessindustri. (...)

- Skiftarbeid er assosiert med vaskulære hendelser, som kan ha implikasjoner for offentlig politikk og yrkesmedisin

Skiftarbeid og risiko for hjertekarsykdom
nhi.no 4.2.2013
I følge en studie i BMJ fører skiftarbeid til økt risiko for hjerteinfarkt. Mange mennesker har ikke en regelmessig 8 til 4 jobb, de har ulike former for skiftarbeid.

Tidligere studier har vist motstridende Resultateter om sammenheng mellom skiftarbeid og hjertekarsykdom, men det er vist at dårlig søvn og søvnlidelser øker denne risikoen. Siden skiftarbeid påvirker døgnrytmen og gir dårligere søvnkvalitet, skulle man forvente at også skiftarbeid var ugunstig for døgnrytmen.

I følge tidligere studier er skiftarbeid forbundet med økt risiko for hypertensjon, metabolsk syndrom, høyt kolesterol og diabetes. I en ny studie publisert i BMJ har forskere samlet resultater fra en rekke observasjonsstudier. (...)

(Anm: Shift work and vascular events: systematic review and meta-analysis. BMJ 2012; 345: e4800 (26 July 2012).)

Skiftarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2372 (12.11.2012)
Skiftarbeid er assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt, iskemisk hjerneslag og koronare hendelser. Det viser en ny metaanalyse.

Tidligere studier indikerer at dårlig søvn og søvnlidelser bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Det er velkjent at skiftarbeid påvirker cirkadiane rytmer og søvnkvalitet. I tillegg har skiftarbeidere oftere dyslipidemi, hypertensjon og diabetes mellitus. Likevel har studier om sammenheng mellom skiftarbeid og hjerte- og karsykdom vist motstridende resultater. (...)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

Shift work and vascular events: systematic review and meta-analysis (Skiftarbeid og vaskulære hendelser: systematisk oversikt og metaanalyse)
BMJ 2012;345:e4800 (26 July)
Objective To synthesise the association of shift work with major vascular events as reported in the literature. (...)

Results 34 studies in 2 011 935 people were identified. Shift work was associated with myocardial infarction (risk ratio 1.23, 95% confidence interval 1.15 to 1.31; I2=0) and ischaemic stroke (1.05, 1.01 to 1.09; I2=0). Coronary events were also increased (risk ratio 1.24, 1.10 to 1.39), albeit with significant heterogeneity across studies (I2=85%). Pooled risk ratios were significant for both unadjusted analyses and analyses adjusted for risk factors. All shift work schedules with the exception of evening shifts were associated with a statistically higher risk of coronary events. Shift work was not associated with increased rates of mortality (whether vascular cause specific or overall). Presence or absence of adjustment for smoking and socioeconomic status was not a source of heterogeneity in the primary studies. 6598 myocardial infarctions, 17 359 coronary events, and 1854 ischaemic strokes occurred. On the basis of the Canadian prevalence of shift work of 32.8%, the population attributable risks related to shift work were 7.0% for myocardial infarction, 7.3% for all coronary events, and 1.6% for ischaemic stroke.

Konklusjoner Skiftarbeid er assosiert med vaskulære hendelser, som kan ha implikasjoner for offentlig politikk og yrkesmedisin. (...) (Conclusions Shift work is associated with vascular events, which may have implications for public policy and occupational medicine.)

- Stress på jobbet påverkar hjärnan

Stress på jobbet påverkar hjärnan
dn.no 23.6.2013
I en ny studie kan forskare vid Karolinska institutet och Stressforskningsinstitutet för första gången peka på ett samband mellan långvarig arbetsrelaterad stress och förändringar i hjärnvävnad. – Det intressanta är att personer har berättat om sina symtom, som dålig koncentration och försämrat minne, men man har ibland negligerat dem som ”psykiska”. Här ser vi direkta hjärnkorrelat till det personen upplever, säger Ivanka Savic, professor i neurologi vid Karolinska institutet, en av fyra forskare som utfört studien.

Studien genomfördes på 30 personer som uppvisar symtom på kronisk arbetsrelaterad stress och resultaten jämfördes mot en grupp individer som inte är stressade, men matchade i kön och ålder. Med magnetkamera studerade forskarna hjärnans grå substans, som bland annat visar nervcellernas täthet. Hos de stressade personerna hade den delen av hjärnan som ska kanalisera stressimpulser på ett rationellt sätt mindre grå substans, jämfört med hos dem som inte var stressade.

– Det är ganska anmärkningsvärt, för det här är friska, högpresterande människor och det är första gången man ser direkta hjärnförändringar som kan vara relaterade till arbetsrelaterad stress, även om vi fortfarande inte kan bevisa att det inte är dessa förändringar som betingar en ökad stresskänslighet, säger Ivanka Savic.

I studiens andra del tittade forskarna på kärnor i hjärnan som bland annat styr motorik. Volymen på kärnorna var mindre hos de stressade personerna, än hos de som inte var stressade.

– Vi har också sett att volymen är direkt korrelerad till stress. Ju mer av rapporterad stress, desto mindre av den här volymen, säger Ivanka Savic.

– Betydelsen av den här studien är att rapporter från människor som har varit högpresterande och plötsligt går in i väggen, dem ska man ta på allvar. De här personerna blir ofta ganska styvmoderligt behandlade av samhället. (...)

- Stressende arbejdsforhold har sandsynligvis ingen sammenhæng med kræft

Stressende arbejdsforhold har sandsynligvis ingen sammenhæng med kræft
arbejdsmiljoviden.dk 8.2.2013
Høje krav og ringe kontrol i arbejdet er sandsynligvis ikke årsag til kræft. Det viser en analyse af 5.700 tilfælde af kræft blandt 116.000 europæiske mænd og kvinder.

Største studie af sin art
Sammenhængen mellem arbejdsrelateret stress og kræft er kun undersøgt i få studier, som ikke gav entydige resultater. Dette nye studie er det største af sin art, som ser på sammenhængen mellem arbejdsrelateret stress og kræft. Forskere fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) samt forskere fra seks forskellige lande har foretaget en analyse af 5.700 tilfælde af kræft blandt 116.000 europæiske mænd og kvinder.

Forskerne konkluderer, at studiet ikke giver nogen evidens for at sige, at der er en sammenhæng mellem de målte potentielt stressende arbejdsforhold og risikoen for kræft. De fastslår derfor, at denne form for arbejdsrelateret psykologisk stress sandsynligvis ikke er en afgørende risikofaktor for udviklingen af kræft. (...)

(Anm: Work stress and risk of cancer: meta-analysis of 5700 incident cancer events in 116 000 European men and women. BMJ 2013;346:f165 (7 February 2013).)

- Fysisk inaktivitet og fedme øker risiko for kroniske smerter

Motion hjælper mod ledsmerter
arbejdsmiljoviden.dk 22.5.2012
Det er vigtigt at dyrke motion, hvis man plages af smerter i leddene. De danskere, som trodser smerterne og dyrker motion, har færre 30 pct. færre sygedage end de danskere, der ikke dyrker motion.

Fysisk aktivitet mindsker smerterne
Det hjælper at dyrke motion, hvis man har ledsmerter.

Parker Instituttet på Frederiksberg Hospital og kampagnesiden Aktiveled.dk - som skal hjælpe danskere med smerter - har fået undersøgt 2.348 danskere. Resultaterne viser, at smerteplagede, som dyrker motion, har 30 pct. færre sygedage end de danskere, der ikke dyrker motion.

Skulder-, ryg- og knæsmerter opstår ofte i takt med, at brusk i leddet nedbrydes - med store smerter til følge. Og smerterne - de følger med på jobbet.

To ud af tre adspurgte i undersøgelsen svarer, at ledsmerterne påvirker arbejdsevnen, og samtidig er 49 pct. ikke i stand til at klare fysisk belastende opgaver på jobbet.

Knap en tredjedel har problemer med stillesiddende arbejde i længere perioder. (...)

Fysisk inaktivitet og fedme øger risiko for kroniske smerter
arbejdsmiljoviden.dk 28.6.2011
Kombinationen af manglende motion og overvægt er forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg, nakke og skuldre i den voksne befolkning. Det viser norsk undersøgelse.

Sammenhæng mellem motion, BMI og kroniske smerter
Fysisk inaktivitet og høj BMI er i den almindelige voksne befolkning forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg samt i nakke og skuldre.

Det viser resultaterne af et studie i Norge, hvor forskere har fulgt ca. 30.000 mænd og kvinder over en tiårig periode.

Smerter koster dyrt
Kroniske smerter i bevægeapparatet udgør en stor samfundsøkonomisk udfordring, og derfor er det afgørende at kunne dokumentere, hvilke forebyggende foranstaltninger, det er berettiget at sætte i værk.

Forskernes formål med undersøgelsen var at lave en undersøgelse af sammenhængen mellem motion, BMI (Body Mass Index) og risikoen for at udvikle kroniske smerter i lænderyggen samt i nakke og skuldre. (...)

- Arbeidslivet har ikke blitt tøffere

Arbeidslivet har ikke blitt tøffere
aftenposten.no 28.11.2011
Det har ikke blitt vanskeligere for personer med kort utdanning og svake kvalifikasjoner å få jobb til tross for store teknologiske endringer i arbeidslivet.

Arbeidslivet har hatt store teknologiske endringer, spesielt knyttet til endringer innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Flere har hevdet at dette favoriserer høyt kvalifiserte arbeidstagere, men ny forskning avkrefter dette:

Personer med lave kvalifikasjoner har like høy arbeidsdeltagelse som før, noe som indikerer at arbeidslivet ikke har blitt tøffere, viser en ny undersøkelse.

Kompetanse og arbeidsdeltagelse
Undersøkelsen benytter seg av data fra Canada, Norge og USA, der man ser på sammenhengen mellom kompetanse målt i utdanningslengde, leseferdigheter og tallforståelse og arbeidsdeltagelse i perioden 1990-tallet til 2003.

Det er ingen tvil om at høyere utdanning og kompetanse gir bedre muligheter i arbeidslivet og høyere yrkesdeltagelse, men denne forskningsrapporten finner ingen holdepunkter for at denne sammenhengen har blitt forsterket fra 1990-tallet frem til i dag. (...)

– Nesten umulig å bevise mobbing på arbeidsplassen

– Nesten umulig å bevise mobbing på arbeidsplassen
nrk.no 31.7.2013
– Det er nesten umulig å bevise mobbing på jobb, og det går ut over rettsvernet, sier LO-advokat.

Om lag 10.000 arbeidstakere slutter hvert år på grunn av mobbing på jobben.

– Arbeidstakere som har blitt mobbet ut av jobb, har i praksis ikke rettsvern, mener LO-advokat Karl Inge Rotmo.

Strenge krav til bevis
Ifølge arbeidsmiljøloven er det ulovlig å mobbe og trakassere ansatte, men kravene til bevis er så strenge at nesten ingen som hevder å ha blitt mobbet ut av jobb, får saken sin opp i retten.

• Les også: Voksne mobbes på jobb

Karl Inge Rotmo må si nei til nesten alle som ønsker å anmelde arbeidsgiveren for mobbing eller trakassering.

– Det er slik at sakene må vurderes veldig konkret. Hva var det som skjedde, hva ble sagt og hva ble ikke gjort osv. Det er den som har opplevd trakassering som har bevisbyrden. Det er han eller hun som må sannsynliggjøre alle vilkårene for at det skal kunne ende i en erstatning, sier han.

Rotmo mener derfor at trakasseringsvernet sånn sett avviker fra en del andre variasjoner av vern som arbeidsmiljøloven gir til arbeidstakere.

50.000 mobbet
Hvis arbeidstaker har blitt diskriminert så må også arbeidsgiver bevise at det ikke har skjedd. Slik er det ikke for arbeidstakere som har blitt mobbet.
– Arbeidstaker skal vise at det har vært noe som kan være diskriminering. Men i trakasseringssaker er det helt annerledes. Her er det arbeidstakeren som må bevise absolutt alt, sier Rotmo.

Over 50.000 arbeidstakere sier de har blitt mobbet, og nesten dobbelt så mange opplever sex-kommentarer og lignende. Det er flere enn for sju år siden, viser tall fra arbeidsmiljøinstituttet.

For dem som til slutt slutter i jobben er rettsvernet elendig, mener Rotmo. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Ny rapport: Voksne oppdager ikke skolemobbing. Over 50.000 elever opplevde mobbing i norsk skole. 40 prosent av dem svarer at voksne ikke visste om mobbingen. (…) – Det er svært alvorlig at barn blir mobbet uten at det blir fanget opp. De voksne på skolen og i barnehagen må bli flinkere til å oppdage mobbing. (aftenposten.no 24.1.2017).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

(Anm: Maktbruk i arbeidslivet: Forstå makt­spillet. I sin nye bok om makt i arbeidslivet beskriver NTNU-forsker og konsulent Endre Sjøvold seks kilder til makt som kan hjelpe deg til å forstå mer av maktspillet på jobben. – Vær ekstra obs hvis maktbrukere plutselig endrer adferd, råder Sjøvold. (dagensperspektiv.no 4.3.2016).)

(Anm: Maktbruken i næringslivet er verre enn du tror. – Hvis du er utsatt for maktbruk, er du sannsynligvis det, og sannsynligvis er det ti ganger verre enn du tror, sier Tom Nysted, konsernsjef i Agder Energi. (dagensperspektiv.no 4.3.2016).)

- Lange arbeidsdager gjør oss deprimerte

Lange arbejdsdage gør os deprimerede
fpn.dk 26.1.2012
Risikoen for at udvikle en depression mere end fordobles, når arbejdsdagene bliver lange.

Et tidskrævende arbejde med masser af timer væk fra familien går hårdt ud over psyken og øger risikoen for at udvikle en egentlig depression.

En ny og omfattende britisk undersøgelse viser, at personer, der arbejder mere end 11 timer om dagen, har mere end dobbelt så stor risiko for at gå ned med en depression. Det skriver Daily Mail.

Mere end 2.000 offentligt ansatte med vidt forskellige indkomster, stillingsbetegnelser og arbejdstider er siden starten af 1990´erne blevet fulgt i en af de mest detaljerede undersøgelser af arbejdstid og sundhed i Storbritannien nogensinde. (...)

Depression a Hazard With Long Work Days
medpagetoday.com 25.1.2012
Employees who put in excessively long hours on the job may be dedicated and hard-working, but they also are at risk for major depression, European researchers found.

After adjustment for socioeconomic factors, the risk of depression more than doubled for individuals who worked 11 or more hours a day compared with those working seven to eight hours (OR 2.43, 95% CI 1.11 to 5.30, P=0.026), according to Marianna Virtanen, PhD, of the Finnish Institute of Occupational Health in Helsinki, and colleagues.

Even after adjustment for factors such as job strain and social support on the job, the increased risk persisted (OR 2.52, 95% CI 1.12 to 5.65, P=0.025), the researchers reported online in PLoS One. (...)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Deprimerte av urettferdighet på jobben

Deprimerte av urettferdighet på jobben
ukeavisenledelse.no 9.11.2013
Urettferdig sjef og urettferdig arbeidsmiljø gir større risiko for depresjon enn mye å gjøre.

Det kommer frem i en dansk studie gjort av blant annet forsker og psykolog Matias Brødsgaard Grynderup ved Arbejdsmedicinsk Klinik på Aarhus universitetssykehus. Ifølge forskning.no uttaler Grynderup at studien viser at arbeidspress faktisk ikke har noen innflytelse på om folk blir deprimerte eller ikke. Det er andre faktorer som spiller inn.

Undersøkelsen er gjort blant 4500 ansatte i offentlig sektor i Danmark. Forskerne har brukt spørreskjemaer, de har intervjuet en del deltagere og de har undersøkt mengden av stresshormonet kortisol i spyttet.

Undersøkelsen viste at følelsen av rettferdighet er mye viktigere enn arbeidspress når det gjelder faren for å utvikle depresjon.

De danske forskerne fant ingen negativ sammenheng mellom mye kortisol og høy risiko for å utvikle depresjon. Faktisk var det motsatt. De fant at høy kortisolkonsentrasjon var forbundet med lav risiko for å utvikle depresjon. (...)

(Anm: Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden (forskning.no 6.11.2013).)

- Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden

Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden
forskning.no 6.11.2013
Det er ikke arbeidsmengden som gjør folk deprimerte, men en urettferdig sjef og et urettferdig arbeidsmiljø.

Psykolog Matias Brødsgaard Grynderup fra Arbejdsmedicinsk Klinik på Aarhus universitetssykehus er en av forskerne bak den nye studien. Han forteller:

– Studien viser at arbeidspresset faktisk ikke har noen innflytelse på om folk blir deprimerte. Det er andre faktorer som spiller inn, og det er de områdene som bør fokuseres på i fremtiden.

Resultatet er nylig presentert i tre forskjellige artikler i de vitenskapelige tidsskriftene Occupational and Environmental Medicine, Psychoneuroendocrhinology og Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. (...)

(Anm: A two-year follow-up study of salivary cortisol concentration and the risk of depression. Psychoneuroendocrinology. 2013 Oct;38(10):2042-50. Epub 2013 Apr 15.)

(Anm: A two-year follow-up study of risk of depression according to work-unit measures of psychological demands and decision latitude.Scand J Work Environ Health. 2012 Nov;38(6):527-36. Epub 2012 Aug 10.)

(Anm: Work-unit measures of organisational justice and risk of depression--a 2-year cohort study. Occup Environ Med. 2013 Jun;70(6):380-5. doi: 10.1136/oemed-2012-101000. Epub 2013 Mar 8.)

- Mosjon for psyken

Mosjon for psyken
ukeavisenledelse.no 7.3.2012
Ansatte som trente var bedre rustet mot psykiske problemer som utbrenthet og depresjon.

At fysisk trening kan være bra for det psykiske velværet, er ikke noe nytt, og en ny, stor studie fra forskere fra universitetet i Tel Aviv bekrefter da også dette.
Forskerne har fulgt 1600 ansatte i privat og offentlig sektor, og delte medarbeiderne inn i grupper etter aktivitetsnivå. Én gruppe trente ikke overhodet, en annen gruppe mosjonerte minst fire timer i uken.

Det viste seg at det var mest depresjon og utbrenthet i gruppen som ikke mosjonerte. Forskerne fant også at jo større den fysiske aktiviteten var, jo mindre var sannsynligheten for psykiske vansker, skriver nettstedet Du och Jobbet.

Forskerne fant at helseeffektene begynte å merkes ved 2,5 timer med trening i uken. Størst positiv effekt fant de blant dem som trente fire timer i uken. I sistnevnte gruppe var risikoen for dårligere psykisk helse redusert til halvparten sammenlignet med dem som ikke mosjonerte i det hele tatt. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Mindre stress, når musikken spiller

Mindre stress, når musikken spiller
arbejdsmiljoviden.dk 24.4.2012
Musik vækker positive følelser og sænker stressniveauet. Så lytter man regelmæssigt til musik, oplever man et bedre velbefindende sammenlignet med dem, der ikke hører musik, viser ny forskning.

Musik forbedrer velvære og helbred
Folk, der jævnligt hører musik, som de selv har valgt, har det bedre og er mindre stressede.

Det viser en ny doktorafhandling i psykologi fra Göteborgs Universitet, som samler forskning udført af ph.d.-studerende Marie Helsing.

Hendes konklusioner stammer dels fra en spørgeskemaundersøgelse med 207 deltagere, dels fra et interventionsstudie. Her lyttede 21 deltagere i to uger til musik, de selv havde valgt, mens lige så mange var henvist til at slappe af uden musik. (...)

Musikken skal være selvvalgt
Resultatet var entydigt: Musik har en afslappende virkning, som kan forbedre velvære og helbred hos dem, der lytter. Og blandt deltagerne i interventionsstudiet fandt hun også, at stresshormonet kortisol mindskedes hos dem, der hørte musik. Men én forudsætning er helt afgørende: Man skal selv have valgt musikken efter sin egen smag.

– Oplevelsen af musik er individuel, understreger Marie Helsing. Det, der beroliger den ene, kan virke stressende på den anden. Så hvis man bliver tvunget til at lytte til en skvaldrende radio på sin arbejdsplads, kan man godt ende med et øget stressniveau i stedet for et mindre. Derfor ved hun heller ikke hvilken musik, der har den bedste effekt – om det for eksempel er klassisk musik eller heavy rock.

– Hvad det er for en slags musik, spiller ingen rolle – så længe man selv synes om det, siger hun.

Kilde: Marie Helsing: “Everyday music listening: The importance of individual and situational factors for musical emotions and stress reduction”, afhandling, Göteborgs Universitet 2012.

Denne historie kommer fra Magasinet Arbejdsmiljø (...)

(Anm: Making music in the operating theatre Christmas 2014: Editorial BMJ 2014;349:g7436 (Published 11 December 2014).)

(Anm: The power of music: how it can benefit health (medicalnewstoday.com 19.11.2015).)

(Anm: Live music shown to reduce stress hormones. For the first time, a study has demonstrated that attending a public cultural event can induce a measurable effect on an individual's internal hormone levels. The "stress hormone" - cortisol - was reduced across the board, among other intriguing changes (medicalnewstoday.com 12.4.2016).)

(Anm: Music may reduce pain, anxiety after surgery (medicalnewstoday.com 13.8.2015).)

(Anm: New music strategy shows 70 percent increase in exercise adherence (medicalnewstoday.com 22.5.2015).)

(Anm: Everyday music listening: The importance of individual and situational factors for musical emotions and stress reduction. Universitet: Göteborgs universitet. Samhällsvetenskapliga fakulteten. University of Gothenburg. Faculty of Social Sciences (gupea.ub.gu.se 27.1.2013).)

- Søvnmangel gir trøbbel på jobb

Søvnmangel gir trøbbel på jobb
aftenposten.no 11.3.2012
Hver tredje arbeidstager ligger ofte våken og tenker på ting som har med jobben å gjøre, viser en ny, svensk undersøkelse. Søvnproblemer er undervurdert i arbeidslivet, mener søvnforsker Børge Sivertsen.

Søvnproblemer gjør at vi jobber saktere, konsentrerer oss dårligere og husker mindre.

- Tradisjonelt sett er søvnproblemer sett på som et symptom på en annen lidelse, og det er ikke blitt tatt på alvor, sier søvnforsker Børge Sivertsen.
Men mye tyder på at arbeidsgivere bør gjøre nettopp det.

Risikoen for å bli langtidssykemeldt eller uføretrygdet er dobbelt så stor blant dem som lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer, viser en studie som er gjennomført av Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen fra 2008.

Undersøkelsen er korrigert for andre faktorer som kan påvirke bildet. Det betyr at søvnproblemer er en minst like sterk risikofaktor for å bli uføretrygdet som depresjon. (...)

Fakta - Soveråd
- Craig Hudsons syvdagers program for å sove bedre går enkelt forklart ut på å endre adferd, sovemiljø og maten man spiser. Flere av rådene er kjente «søvnhygieneråd»:

- Adferd. Du skal blant annet legge deg og stå opp på likt tidspunkt hver dag, unngå å sove på dagtid, ikke trene før leggetid, ikke legge deg før du er trøtt, ikke se på klokken dersom du ikke får sove. Stå opp av sengen dersom du våkner og ikke får sove, og legg deg igjen når du kjenner deg trøtt.

- Sovemiljø. Du må blokkere lyset helt ute fra rommet for at hjernen skal produsere nok melatonin som gjør at du kommer inn i dyp søvn. Ifølge Hudson skal du
ikke en gang kunne se hånden foran deg i mørket. Blokker også ut lyder og fjern ting som kan distrahere deg i soverommet. Behold en jevn, lav varme.

- Mat. Ikke bruk alkohol eller koffeinholdig drikke i timene før du legger deg. Unngå proteiner på kveldstid. Spis i stedet karbohydrater, det vil ifølge Hudson
hjelpe til med opptaket av aminosyren tryptophan som er viktig for melatoninbalansen og dermed dyp søvn. (...)

- Skader hørselen på jobb

Skader hørselen på jobb
regelhjelp.no 25.4.2012
Arbeidstilsynet mottar årlig nærmere 1700 meldinger om arbeidsrelaterte støyskader. Nå kontrollerer Arbeidstilsynet hvordan 520 virksomheter jobber for å redusere sjenerende og hørselskadelig støy.

- Hørselstap er uhelbredelig, og det er bekymringsfullt at så mange får hørselsskader på jobb. Arbeidstilsynets satsning på støy skal bidra til at virksomhetene jobber forebyggende for å redusere risikoen for hørselsskader på arbeidsplassen, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet. (...)

Arbeidstilsynet skal ta støyverstingene
Sjekker støynivå i barnehager og byggebransjen

vg.no 24.4.2012
BRÅKER: Barna i Solkollen Barnehage på Hellemyr i Kristiansand leker og koser seg i sola. Barnehager er en av støyverstingene.

(VG Nett) 1700 personer skader hørselen på jobb hvert år. Mange bedrifter slurver med støykrav, ifølge Arbeidstilsynet. (...)

Headset kan gi hørselskade
aftenposten.no 21.2.2009
Støyskader topper statistikken hos Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet advarer mot kombinasjonen av headset og PC i jobbsammenheng.

Arbeidsrelaterte støyskader var det desidert største problemet i skadestatistikkene til Arbeidstilsynet i 2008, viser nye tall Aftenposten har fått tilgang til. (...)

- Kveldsjobbing øker brystkreftrisiko

Kveldsjobbing øker brystkreftrisiko
kk.no 30.5.2012
ØKER BRYSTKREFTRISIKO: En ny studie viser at det å jobbe to kveldsvakter i uka er nok til å øke risikoen for utvikling av brystkreft betraktelig.

Det å jobbe mer enn to nattevakter i uka, kan øke risikoen med 40 prosent, viser ny forskning.

Det er en kjent sak at en stillesittende jobb – hvor du tilbringer mange timer på rumpa hver eneste dag, er skadelig for helsen i lengden.

Ja, forskning har til og med vist at en inaktiv jobb øker risikoen for å rammes av kreft.

Og det er ikke bare arbeidstagere som sitter mye som er i faresonen for å få kreft. (...)

Danmark utbetaler erstatning til nattarbeidere med kreft
nrk.no 4.4.2011
En ny norsk undersøkelse viser at kvinnelige sykepleiere som jobber mye nattevakt oftere får brystkreft enn andre kvinner. Resultatene er delvis sammenfallende med en dansk undersøkelse.

I Danmark har vel 80 kvinner som har fått brystkreft som følge av natt- og skiftarbeid fått utbetalt erstatning fra helsemyndighetene. (...)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

Mange nattevakter øker kreftrisikoen
adressa.no 4.4.2011
Å jobbe mange nattevakter på rad øker faren for å rammes av brystkreft. Det viser en banebrytende ny norsk studie, utført blant sykepleiere.

– Risikoen for å få brystkreft øker med 80 prosent hos sykepleiere som har arbeidet mer enn fem år i en turnus med minst seks påfølgende nattevakter. Og tendensen er klar: Jo flere nattevakter man jobber sammenhengende, desto mer øker risikoen for å rammes. De som er inkludert i studien er utdannet før 1985, og har fått påvist brystkreft fra 1990 og frem til 2007.

Det sier forsker Jenny Anne Sigstad Lie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) til Aftenposten. Hun kan nå legge frem nye, oppsiktsvekkende funn fra en omfattende studie av brystkreft blant norske sykepleiere. Her blir det for første gang påvist en sammenheng mellom antall nattevakter og hvor stor risikoen for brystkreft er.

Resultatene blir i disse dager publisert i det anerkjente medisinske fagtidsskriftet American Journal of Epidemiology. (...)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

Jobbet natt og fikk brystkreft
aftenposten.no 14.5.2009
(...) Danske myndigheter, trolig som verdens første, betaler yrkesskadeerstatning til kvinner som får brystkreft. Dette er foreløpig en prøveordning i påvente at en konklusjon var Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Mahnkopf er første flyvertinne som har mottatt erstatning. Også kvinner i det danske helsevesenet og i Forsvaret har fått godkjent brystkreft som en yrkesskade. (...)

Dansk erstatning til brystkreftrammede nattarbeidere
21.3.2009
Norske kvinner må vente

(VG Nett) I Danmark har flere titalls kvinner med brystkreft fått yrkesskadeerstatning etter nattarbeid. Professor Bente Moen mener Norge også burde vurdere det samme. (...)

Diverse artikler

(Anm: Færre unge har deltidsjobb. Stadig færre tenåringer har i dag erfaring fra arbeidslivet, for eksempel i form av en deltidsjobb eller sommerjobb. Mens nærmere tre av fire 17-åringer hadde inntekter fra slike jobber på slutten av 1990-tallet, gjaldt dette bare om lag halvparten av 17-åringene i 2015. (ssb.no 13.6.2017).)

Dårligt psykisk arbejdsmiljø kan give fysiske smerter
arbejdsmiljoviden.dk 27.5.2014
Er der eksempelvis konflikter mellem kollegerne på jobbet, kan det give nakkesmerter og hovedpine, siger norsk professor.

Psykiske belastninger kan blandt andet påvirke søvn, hvile, helbredsrelateret opførelse og familielivet, fortæller Professor Stein Knardahl. Foto: Thomas Tolstrup.

Kommer du op at skændes med en kollega på jobbet, kan du risikere at få ondt i hovedet og nakken.

Det fortalte Stein Knardahl, professor ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i Oslo, på andendagen af Wellbeing at Work-konferencen, der bliver afholdt i København 26.-28. maj.

- Det er eksempelvist muligt, at hvis du har lav jobtilfredshed, så kan det øge din opfattelse af ubehag eller smerte i nakken, sagde Stein Knardahl. (...)

Workplace solvent exposure linked to later-life cognitive decline (Løsemiddeleksponering på arbeidsplassen linket til kognitiv svikt senere i livet)
medicalnewstoday.com 13.5.2014
Workplace solvent exposure linked to later-life cognitive decline

Past research has associated exposure to solvents with liver and kidney damage, respiratory impairments, reproductive damage and even cancer. Now, a new study suggests that individuals exposed to solvents - such as paint, glue and degreasers - at work may be at increased risk of memory and thinking problems later in life.

The research team, including Erika L. Sabbath of the Harvard School of Public Health in Boston, MA, recently published their findings in the journal Neurology.

Health problems as a result of chemical exposure is something of a hot topic at present. Earlier this year, Medical News Today reported on a study associating low-level pesticide exposure with Parkinson's disease. Other research found that food packaging chemicals may impact long-term health. (…)

Study shows higher cancer deaths at Camp Lejeune
tampabay.com 19.2.2014
Marines and Navy personnel stationed at Camp Lejeune, N.C., during years when its drinking water was highly polluted with toxic chemicals died of cancer far more frequently than those who lived at a base without fouled water, a federal study said Wednesday.

The federal Agency for Toxic Substances and Disease Registry's long-awaited mortality study provides persuasive evidence polluted water sickened people who lived at the North Carolina base, say members of a panel advising ATSDR.

Death rates for all cancers at Camp Lejeune were 10 percent higher than at Camp Pendleton, a Marine Corps base in California whose water was never contaminated, the study said. (...)

Lasse (53) ble mobbet på jobb og begikk selvmord - NÅ ER SJEFENE DØMT
tv2.no 21.2.2014
TOK LIVET SITT: Svenske kommuneansatte Lasse Persson valgte å ende livet sitt etter uholdbar mobbing på arbeidsplassen.

I 2010 tok den 53 år gamle sosialarbeideren Lasse Persson livet sitt. Kollegaer hevder i ettertid at han ble mobbet på arbeidsplassen og at sjefene ikke forsøkte å bedre situasjonen - tvert imot.

To av 53-åringens ledere ble denne uken dømt etter to år med etterforskning, melder svenske Aftonbladet.

Søkte hjelp hos ledelsen
Det var da Persson fikk en ny vikarierende nestleder høsten 2009 at problemene startet. Før dette ble han beskrevet som arbeidsglad, omgjengelig og dyktig. Men den nye veilederen kritiserte stadig vekk arbeid hans. Etter hvert begynte Persson å klage over mageproblemer og søvnvansker. Han søkte støtte hos sine øverste ledere, men det var forgjeves.

Han ba om å bli omplassert, men ble ikke hørt. Lederne ba ham om å søke hjelp hos bedriftshelsetjenesten, selv om Perssons budskap var at arbeidsmiljøet var problemet. Han fikk beskjed fra sjefene sine at han hadde fått «mange klager fra kunder og partnere», men aldri fra hvilke slik at han ikke kunne forsvare seg. (...)

Dobbelt så mye vold på norske arbeidsplasser
aftenposten.no 6.10.2013
I Europa er kun franske arbeidstagere mer voldsutsatt enn nordmenn.

3,7 prosent av norske arbeidstagere oppgir at de er blitt utsatt for fysisk vold det siste året.

Til sammenligning ligger det europeiske gjennomsnittet på 1,9 prosent. Bare Frankrike opplever mer vold på arbeidsplassen enn Norge, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, som bruker tall fra en stor europeisk spørreundersøkelse.

Også i kategorien trusler og ydmykende oppførsel ligger Norge over gjennomsnittet. 7,8 prosent av de norske arbeidstagerne svarer at de har opplevd dette, noe som er to prosentpoeng over snittet.

Helse- og sosialarbeidere Vold og trusler rammer særlig dem som jobber med helse- og sosialarbeid, ifølge rapporten, som kom i desember i fjor. Rapportforfatter Cecilie Aagestad forteller at Norge ligger høyt blant annet fordi helse- og sosialsektoren her er stor sammenlignet med mange andre land. (…)

(Anm: Det er en fordobling i antall personer som er meldt skadet som følge av vold og trusler på jobben i perioden 2011-2014. I samme periode er det en dobling i antall registrerte vold- og trusselhendelser. Mest utsatt er ansatte i helse og sosial og i offentlig administrasjon. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet. Rapporten gir en oversikt over vold og trussel-relaterte hendelser som er meldt inn til Arbeidstilsynet. Den sier noe om hva som utgjør risiko og hvordan slike hendelser kan forebygges. (arbeidstilsynet.no 11.3.2016).)

(Anm: Parkeringsbetjent Bente (54) ble overfalt og drapstruet på jobb. Over 200.000 nordmenn opplever vold og trusler på jobben hvert år, og kommunalt ansatte er en særlig utsatt yrkesgruppe. Se listen over de mest utsatte yrkene. (…) Vold på jobben. Totalt sett oppgir 7,5 prosent, dvs. om lag 203 000 yrkesaktive, at de det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold, og 2,6 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ga synlige merker. Ytterligere 4 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ikke har gitt synlige merker, og 4,2 prosent oppgir at de har blitt utsatt for trusler om vold. Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). (…) Kommunalt ansatte er overrepresentert i statistikken. (tv2.no 6.7.2017).)

Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold
arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015
Kommentér  Af Ida Marie Winge  - 13. oktober 2015
Volden er stigende på de psykiatriske afdelinger. Det oplever over halvdelen af psykiatripersonalet i en ny undersøgelse.

Vrede patienter, der slår eller slynger trusler ud, er en stor del af arbejdslivet for sygeplejersker og social- og sundhedsassistenter i psykiatrien. Det viser en ny undersøgelse lavet af Dansk Sygeplejeråd, FOA og Bedre Psykiatri.

Mere end halvdelen af psykiatripersonalet i undersøgelsen oplever, at der er kommet en stigning i antallet af vold og trusler. Samtidig fortæller ni ud af ti, at nogen på deres arbejdsplads er blevet truet eller slået i løbet af det seneste år.

Dorte Stenberg næstformand i Dansk Sygeplejeråd fortæller, at den stigende vold gør de ansatte utrygge.

- Det er ikke altid de hårdeste episoder, der er de værste. Nogle gange er det antallet af episoder, som gør at folk bliver langtidssygemeldt, siger hun. (…)

Læg 4 1/2 år til dit liv med motion
arbejdsmiljoviden.dk 17.9.2013
Uanset hvor meget eller lidt man bevæger sig på arbejde, kan man forlænge sit liv med fysisk aktivitet i fritiden. For folk med de mest stillesiddende job kan det dreje sig om op mod fire et halvt år, konkluderer ny forskning.

Løb, spinning og bænkpres kan være med til at udskyde datoen for, hvornår du dør. Faktisk kan du leve op mod fire et halvt år længere, hvis du træner i fritiden. Det viser en undersøgelse foretaget af en gruppe danske forskere. (...)

De glemte voldsofrene
Johnny Gimmestad – Journalist
aftenposten.no 31.8.2013
Arbeidsmiljø. Norske arbeidstagere slås og trues mer enn de mobbes. Hvor er voldsalarmen?

Mandag skjedde nok et angrep på en Nav-ansatt – i Ålesund. Denne gangen ble det ikke brukt kniv – og det ble bare en liten notis nederst på side 5 i vår avis.

Nav-ansatte er blant de mest utsatte for et merkelig lite påaktet problem i vårt arbeidsliv: Fysisk vold og trusler mot arbeidstagere. I årets fem første måneder kan etaten rapportere om 598 slike tilfeller mot egne medarbeidere. Og antallet ser ut til å øke.

Men Nav-medarbeiderne er dessverre ikke alene. Nærmere 150 000 mennesker opplever årlig fysisk vold og trusler på sin egen arbeidsplass, ifølge offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå. Det utgjør rundt regnet 6 prosent av alle norske arbeidstagere.

Tøffest i det offentlige
Ansatte i stat og kommune er sterkt overrepresentert på statistikken. Her er risikoen gjennomgående seks ganger så høy som i privat sektor, selv om forskjellene fra bransje til bransje er store. Men den som trodde at lovens håndhevere er mest utsatt til for slag, spark og det som verre er må tro om igjen:

Å arbeide i helse- og sosialsektoren er noe av det mest risikofylte du kan gjøre, hvis du frykter fysiske angrep og trusler. To av ti sykepleiere oppgir at de i løpet av et år er utsatt for vold på arbeidsplassen. Det er nesten dobbelt så ofte som hva politifolk og lærere i grunnskolen opplever.

Statistikken vitner også om klare kjønnsforskjeller: Kvinner rammes mer enn dobbelt så ofte som menn. Og slik kan vi fortsette talleksersisen. Visste du for eksempel at det hvert år utbetales rundt regnet 50 millioner kroner i yrkesskadeforsikring til arbeidstagere som utsettes for fysisk vold?

Og i Sverige, der man er kommet lenger enn oss i å kartlegge omfanget av dette problemet, peker forskerne på at vold og trusler er den tredje viktigste årsaken til sykmeldinger som var lenger enn én måned. Generelt mener fagfolkene at mørketallene er store. Det skyldes dels at terskelen for å rapportere om voldsepisoder varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass – samtidig som definisjonen av hva det vil si å bli utsatt for vold er langt fra entydig.

Og her ligger en av de mange utfordringene på dette feltet: Når volden blir en fast, nærmest unngåelig ingrediens i ditt arbeidsmiljø, da kan det lett skje en form for tilpasning, der grensen for hva du og din arbeidsgiver definerer som vold eller trussel viskes vekk – kanskje også av hensyn til de pasientene, elevene eller klientene du til daglig arbeider med. Det er en farlig mekanisme – som både arbeidsgiverne og vår egen vaktbikkje for arbeidslivet, Arbeidstilsynet, bør være sørge for å motvirke.

Samtidig peker forskerne på en annen utfordring – som går til oss alle: Som kunder, brukere og klienter blir du og jeg stadig mer kravstore og bevisste om våre rettigheter. Det kan også bidra til å strekke strikken for hvor langt vi går i retning av å kreve vår rett – til et punkt der de som har jobben med å møte oss ansikt til ansikt føler seg truet. (...)

Tredobling av trusler mot Nav-ansatte
tv2nyhetene.no 5.8.2013
– Jeg er forferdet, sier arbeidsministeren etter at en kvinnelig Nav-ansatt ble knivstukket på jobb mandag morgen.

FORFERDET: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) vurderer å styrke sikkerheten ved Nav-kontorene etter mandagens hendelse.

Saksbehandleren var på jobb på Nav Grorud på Ammerud i Oslo da hun ble angrepet mandag morgen. Hun ble knivstukket minst to ganger i ryggen og ble sendt til sykehus med kritiske skader.

En 26 år gammel mann ble pågrepet etter ti minutter og er nå siktet for drapsforsøk.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er preget etter at den brutale voldsepisoden.

– Jeg er forferdet over det som har skjedd. Ansatte i Nav gjør en veldig viktig jobb. Ofte stiller de krav og ofte sier de nei. Derfor ser vi at flere rapporterer om trusler. Dette er en veldig alvorlig hendelse, sier Huitfeldt til TV 2.

Mot trussel-rekord
Antall rapporterte trusler og voldsepisoder mot Nav-ansatte har blitt tredoblet de siste årene. I 2012 ble det rapportert om 1261 episoder, mens det i 2010 var 481 hendelser.

2013 kan bli et rekordår. Per 3. juni 2013 var det registrert 598 saker totalt for landet, som er en økning fra 460 på samme tid i 2012.

– Vi har sett gjennom flere år at ansatte i Nav ikke har meldt fra. Vi har gitt klar beskjed om at det skal meldes fra når man blir utsatt for trusler slik at vi får gode rapporter på dette. Dette for at vi kan gjøre mer for sikkerheten, sier Huitfeldt. (...)

- NAV-ansatte har måttet flytte etter trusler
aftenposten.no 5.8.2013
Kontoret er stengt, og helsepersonell tar hånd om de resterende ansatte.

Mandag morgen ble en kvinnelig ansatt i 30-årene knivstukket på Nav Grorud. En person er pågrepet.

- Vårt fokus nå er å gi best mulig hjelp til ansatte og pårørende, sier Henrik Mevold, informasjonssjef i bydel Grorud.

Han besvarer henvendelser rundt hendelsen fordi den skadde Nav-arbeideren er kommunalt ansatt.

- Bedriftshelsetjenesten er koblet inn, og de ansatte på Nav samles nå for å få informasjon og oppfølging fra kvalifisert helsepersonell , sier Mevold.

Politiet var bevæpnet under arrestasjonen. Den pågrepne er en 26 år gammel mann. Han er en kjenning av politiet, og bor i nærområdet. (...)

Mistet jobben etter at de varslet om dårlige arbeidsforhold
tv2nyhetene.no 4.8.2013
FIKK SPARKEN: Disse seks rørleggerne, som slo alarm om elendige arbeidsforhold ved byggingen av cooplageret i Norge, er i dag arbeidsledige hjemme i Spania.

Coop lovet å ta ansvar for arbeidstakerne som slo alarm om dårlige arbeidsforhold i april. TV 2 møtte seks av dem tre måneder etterpå.

TV 2 avslørte tidligere i år at disse arbeiderne ble lønnet ned mot 50 kroner timen mens de jobbet under livsfarlige forhold på det som skal bli et nytt gigantlager for matkjeden Coop.

– Jeg føler vi blir utnyttet, sa en av arbeidstakerne da TV 2 besøkte arbeidsplassen i april. (...)

Hårdt fysisk arbejde ender med nye hofter
arbejdsmiljoviden.dk 14.5.2013
Mænd i brancher med hårdt fysisk arbejde får oftere brug for en ny hofte. Behovet opstår knap tre år tidligere end hos resten af de erhvervsaktive, viser en ny dansk undersøgelse. (...)

Ledere: Arbejdsmiljø mindre vigtigt end tidligere
arbejdsmiljoviden.dk 15.2.2013
Ledere tillægger arbejdet med arbejdsmiljø og sygefravær mindre betydning end tidligere, viser nye tal.

Arbejdsmiljø uden for top 10
Bedre arbejdsmiljø og mindre sygefravær er langt nede på listen, når danske ledere selv skal sige, hvad de vil bruge mest energi på fremadrettet.

Det viser svar fra 1.035 respondenter i en ny undersøgelse blandt topledere, mellemledere og linjeledere.

Lederne er blevet spurgt om, hvor vigtige 23 forskellige områder er for virksomheden.

Undersøgelsen er foretaget af Lederne, og den viser - sammenlignet med tidligere undersøgelser - at ledelsen tillægger arbejdsmiljø og bekæmpelse af sygefravær mindre betydning end tidligere. (...)

Work-Related Asthma Takes a Heavy Toll
JAMA 2012 (May 25)
Nearly 1 in 10 US adults with asthma who’ve ever worked full or part time can chalk up at least some of their symptoms to conditions at work, according to a new federal study.

In today’s Morbidity and Mortality Weekly Report, researchers from the National Institute for Occupational Safety and Health and the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) report that in 9% of adults with asthma, the illness is work-related. That statistic represents 1.4 million adult asthma cases that could be prevented annually, the researchers wrote. (...)

Work-Related Asthma a Significant Problem: CDC
philly.com 24.5.2012
THURSDAY, May 24 (HealthDay News) -- About nine percent of all asthma cases in the United States are caused or made worse by work-related exposures, a new federal study says.

That means work-related asthma affects about 1.4 million adults annually, the researchers said.

State-by-state rates of workplace-related asthma ranged from 4.8 percent (Arizona) to just over 14 percent (Florida), according to the study by researchers at the U.S. Centers for Disease Control and Prevention. (...)

Enkle grep mot sykefravær
aftenposten.no 24.5.2012
Arbeidsplasser som scorer høyest på trivsel hos de ansatte, har vesentlig lavere sykefravær enn landsgjennomsnittet. Oppskriften på å senke sykefraværet er enklere enn mange tror, mener forsker. (…)

Lavt sykefravær
I en årlig undersøkelse fra rådgivingsselskapet Great Place to Work (GPTW) ser man at arbeidsplassene som kommer best ut blant egne ansatte også har det
laveste sykefraværet. På de 20 arbeidsplassene som kommer best ut er det gjennomsnittlige sykefraværet på 2,9 prosent. Til sammenligning er gjennomsnittet på
landsbasis 6,7 prosent. (...)

Ble overvåket på jobb, tapte i retten
aftenposten.no 14.5.2012
Jørn Roar Rollstad ble sagt opp sommeren 2010 etter at arbeidsgiveren, Avfallsservice AS, fant et misforhold mellom timelistene hans og GPS-utskrifter fra bilen han kjørte. (...)

Flere og flere blir overvåket på jobb
Vil utstyre kvinner med voldtekts-app

Han tapte oppsigelsessaken i tingretten, men anket spørsmålet om oppreisning og erstatning inn for lagmannsretten fordi han mente at han var ulovlig overvåket.
I dommen fra lagmannsretten står det at Rollstad ble utsatt for elektronisk overvåking som er i strid med personopplysningsloven. Likevel konkluderer den med at han ikke har krav på oppreisning.

Dermed må Fagforbundet og Rollstad dekke saksomkostningene fra både tingretten og lagmannsretten på tilsammen 520 000 kroner. (...)

- Tvinges til å bli stående i helsefarlig nattarbeid
aftenposten.no 12.1.2012
Dørene stenges for slitne nattarbeidere. - De alternative dagjobbene er outsourcet til eksterne selskaper, sier tillitsvalgt.

545.000 nordmenn jobber skift eller turnus med vakter utenfor normalarbeidstiden mellom klokken 06 og 18. Rundt 15 prosent av den totale arbeidsstokken har regelmessige nattevakter, ifølge Statistisk sentralbyrå. (...)

Pilots forced to weigh job, mental health treatment under FAA rules
wtop.com 30.3.2012
Emergency workers tend to a JetBlue captain that had a "medical situation" during a Las Vegas-bound flight from JFK International airport, Tuesday in Amarillo, Texas.

WASHINGTON - Pilots troubled by mental health challenges, which in many cases can be controlled with medication, face the likelihood of being prohibited from flying if they seek treatment.

A JetBlue pilot suffering an apparent breakdown in-flight has prompted focus on the Federal Aviation Administration's medical screening policies. Pilots and pilot advocates worry that acknowledging most mental health symptoms can ground them, often permanently.

In 2010, the FAA for the first time specified four drugs -- Celexa, Lexapro, Prozac, and Zoloft -- that pilots could take for mild to moderate depression that would not automatically disqualify them from flying, at least temporarily.

"They're only using it to augment their mood, getting through a rough spot in the road, such as relationship issues or where they may have lost a loved one," says David Hale, president of Pilot Medical Solutions, a pilot advocacy group aiming to assist pilots in navigating the FAA's stringent health requirements. (...)

Ny rapport avdekker livsfarlig sandblåsing i tekstilfabrikker
aftenposten.no 29.3.2012
Flere store motehus skal benytte seg av fabrikker som utfører sandblåsing, på tross av at de selv har lagt ned forbud mot det.

I dag slapp det internasjonale nettverket Clean Clothes Campaign (CCC) en ny rapport om bruk av sandblåsing i tekstilindustrien. Sandblåsing er helsefarlig for arbeidere, og kan føre til den livsfarlige lungesykdommen silikose.

Bakgrunnen for rapporten er intervjuer med 73 arbeidere på syv forskjellige tekstilfabrikker i Bangladesh, samt intervjuer med eksperter på området. (...)

Authors of papers on asbestos declare conflicts of interest (Forfattere av asbest-dokumenter opplyser om interessekonflikter)
In brief
BMJ 2012;344:e1208 (21 February)
(...) Authors of papers on asbestos declare conflicts of interest: The journal Inhalation Toxicology has issued a correction notice covering four articles on asbestos. The notice is written by a coauthor of all four papers who is also an employee of Georgia-Pacific, an industrial giant that formerly sold asbestos compounds and is still embroiled in litigation over health effects. The notice states that two other authors are expert witnesses for the company and that the research was commissioned by Georgia-Pacific for use in court. (...)

Risikabel kombination af hårdt fysisk arbejde og dårlig fysisk form
arbejdsmiljoviden.dk 19.1.2012
Kombinationen af dårlig fysisk form og hårdt fysisk arbejde tredobler risikoen for at dø af hjertesygdom blandt lavtuddannede, lavtlønnede mænd.

isikoen stiger ikke, hvis mændene har moderat eller god fysisk form. Det viser resultater fra en undersøgelse, hvor forskere har fulgt godt 5.000 mænd i 30 år. (...)

God fysisk form en fordel
Resultaterne fra undersøgelsen viser blandt andet at:

•Hårdt fysisk arbejde tredobler risikoen for at dø af hjertesygdom blandt lavtuddannede, lavtlønnede mænd i dårlig fysisk form.
•Hårdt fysisk arbejde påvirker ikke risikoen for at dø af hjertesygdom blandt lavtuddannede, lavtlønnede mænd i moderat og god fysisk form.
•Fysisk form synes at være en afgørende faktor for risikoen for at dø af hjertesygdom blandt lavtuddannede, lavtlønnede mænd med hårdt fysisk arbejde.

Læs mere om forskningsprojektet om fysiske krav og fitness på NFA's hjemmeside. Her finder du også den videnskabelige artikel om undersøgelsen. (...)

- Tvinges til å bli stående i helsefarlig nattarbeid
aftenposten.no 12.1.2012
Dørene stenges for slitne nattarbeidere. - De alternative dagjobbene er outsourcet til eksterne selskaper, sier tillitsvalgt.

545.000 nordmenn jobber skift eller turnus med vakter utenfor normalarbeidstiden mellom klokken 06 og 18. Rundt 15 prosent av den totale arbeidsstokken har regelmessige nattevakter, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Dagjobbene forsvinner
Helserisikoen ved langvarig nattarbeid er kjent: Kreft, diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og trolig nedsatt fruktbarhet.

- Men muligheten for å bli flyttet over til dagvakter er nærmest lik null, sier HMS-ansvarlig Jon Arne Mo i forbundet Industri Energi, som organiserer mange av operatørene i landets prosessindustri. (...)

Så mye øker diabetes-faren hos dem som går nattevakter
aftenposten.no 11.1.2012
- Folk bør ta en diskusjon med seg selv før de velger langvarig skiftarbeid, mener overlege på Rikshospitalet. (...)

Skadelig å se på seg selv som offer
aftenposten.no 8.1.2012
Å se på seg selv som mobbeoffer har flere langsiktige, negative effekter på psykisk helse enn det å bli utsatt for mobbende oppførsel fra kolleger.

- Både personer som rapporterer at de blir utsatt for mobbehandlinger på arbeidsplassen, og personer som opplever seg selv som mobbeofre, har høyere sannsynlighet enn sine kolleger for å helseplager to år senere.

Det sier Morten Birkeland Nielsen, seniorforsker Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han har i samarbeid med kolleger fra Universitetet i Bergen kartlagt bakgrunnen for at norske arbeidstagere får helseplager av mobbing og hvilke årsaksforhold som ligger bak.

Rammer helsen
– Selv om det å være utsatt for mobbehandlinger også har negative effekter for helse, tyder resultatene fra undersøkelsen på at helsekonsekvenser av mobbing
avhenger av om den som er utsatt opplever seg selv som et offer for slik behandling, ifølge Nielsen. (...)

– Hvordan innvirker mobbing på helse og i neste omgang sykefravær?
– Mange av dem som rammes ønsker å opptre som om alt er normalt. De strekker strikken langt, og er opptatt av å være på jobben. Men så kommer det til et punkt hvor man ikke tåler mer og blir syk. Det resulterer gjerne i langtidsfravær, og ender i verste fall med at vedkommende slutter i jobben og blir ufør.

– På denne måten blir mobbing kostbart, både for samfunnet og for bedriften. Derfor er det så viktig med gode prosedyrer og effektive tiltak på et tidlig tadium.
Men det jeg personlig fortviler litt over er at vi ennå har lite konkret kunnskap om hva som hjelper for å bekjempe mobbing, utover at det er langt mindre ressurskrevende å forebygge enn å drive med rehabilitering i etterkant. Her har forskningen en utfordring. (...)

Shift Work Raises Diabetes Risk in Women (Skiftarbeid øker diabetesrisiko hos kvinner)
medpagetoday.com 6.12.2011
This report describes an association between rotating night shift work and the risk of developing type 2 diabetes among nurses followed up for up to two decades (the Nurses' Health Study). The risk increased with the numbers of years working rotating shifts.

Although there was weight gain associated with shift work, changes in BMI (as well as other lifestyle factors such as smoking and physical activity) mediated only part of the observed association.

Women who worked a rotating night shift had an increased risk of type 2 diabetes that was not completely explained by an increase in body mass index (BMI), results of a prospective study showed.

Compared with women who did not rotate at least three nights a month, those who had less than 10 years of shift work under their belts saw a 5% excess risk for type 2 diabetes. That risk climbed to 40% after a decade of shift work, according to Frank Hu, MD, PhD, from Brigham and Women's Hospital/Harvard School of Medicine in Boston, and colleagues.

Excess risk rocketed to almost 60% for those who had put in 20 years or more, the group reported in PLoS Medicine.

Other studies have suggested that rotating night shift work is associated with an increased risk for obesity and metabolic syndrome, both of which are conditions related to type 2 diabetes, they wrote.

Hu's group examined the relationship between the duration of rotating night shift work and the risk of type 2 diabetes in U.S. women who participated in Nurses' Health Studies (NHS) I and II. They also looked at whether greater weight gain was linked to duration of shift work.

Collectively, NHS I and II enrolled nearly 240,000 women. Those who answered the NHS I questionnaire in 1988 and the NHS II questionnaire in 1989 were deemed the baseline population for the current study. Participants were excluded if they had diabetes, heart disease, stroke, or cancer at baseline. Follow-up took place at 18 to 20 years. (...)

(Anm: Rotating night shift work and risk of type 2 diabetes: Two prospective cohort studies in women" PLoS Medicine 2011; 8(12) (December 6).)

(Anm: Shift work as a risk factor for future type 2 diabetes: evidence, mechanisms, implications, and future research directions. PLoS Medicine 2011; 8(12) (December 6).)

(Anm: Shift Work in Midlife Increases Risk of Dementia. The risk of dementia appears to increase with longer duration of shift work. BOSTON—Midlife shift work is associated with an increased risk of incident dementia in later life, according to research presented at the 31st Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies. The association is stronger with longer duration of shift work, said Kathleen Bokenberger, a doctoral student in the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at the Karolinska Institutet in Stockholm. Neurology Reviews. 2017 August;25(8):8-9.)

– Norskundervisning er ikke nok for å unngå arbeidsulykker
nrk.no 6.12.2011
En av fire som har dødd på jobb i år, kommer fra et annet land. Språk- og kulturforskjeller gjør det farlig for utlendinger å jobbe i Norge, mener både fagbevegelsen og spesialisten. (...)

Hittil i år har 47 personer omkommet på arbeidsplassen sin. Elleve av dem kommer fra et annet land. Hver fjerde av de arbeidstakerne som dør er altså innvandrer, mens samme gruppe utgjør litt mer enn hver tiende ansatt her i landet.

Også i år kommer flere av de omkomne fra Øst-Europa.

Blant de rundt 230 som ble skadd er polakkene den største gruppen, med rundt 90 skader. Rundt 30 av personskadene skjedde med litauere.

Dette er ikke tilfeldig, mener Fellesforbundet. (...)

Why Working the Night Shift May Boost Your Risk of Diabetes
healthland.time.com 7.12.2011 (Time)
The night shift isn't usually anyone's first choice, but in some professions — and in this economy — it can't be avoided. About 26% percent of the American workforce, including health-care workers and sanitation staff, clocks in after dark, and the schedule may be taking a toll on their health.

Past research has shown that working when you're supposed to be in bed disrupts your circadian rhythm, raising the risk of heart disease, obesity, ulcers and even depression. Now, reporting in the journal PLoS Medicine, scientists also find that rotating night-shift work can increase the risk of developing Type 2 diabetes. The backward schedule can mess with the body's ability to use insulin properly to break down sugars in the blood, according to Dr. Frank Hu, a professor of nutrition and epidemiology at Harvard School of Public Health. (...)

– Fagforeningsledere tas av dage
nrk.no 28.10.2011
Liket av en arbeider blir båret vekk fra en brann ved en tekstilfabrikk i Bangladesh i desember 2010. Minst 22 arbeidere mistet livet og over hundre ble skadet i brannen i fabrikken som lager klær for vestlige selskaper, deriblant Gap.

Tidligere denne måneden skrev NRK at 236 arbeidere kollapset på en Hennes & Mauritz-fabrikk i Kambodsja.

Det er tredje gang siden juli i år at en fabrikk som leverer klær til den svenske klesgiganten rammes av massekollaps blant de ansatte.

Framtiden i våre hender mener problemene for arbeidere er symptomatiske for hele klesproduksjonsindustrien, og mener hendelser som den i Kambodsja bare er toppen av isfjellet.

«I vårt arbeid i Asia har vi fått utallige meldinger om sjikanering, om folk som har blitt truet på livet eller med å bli sagt opp for å meldt fra om dårlige forhold, og om fagforeningsledere som har blitt tatt av dage.» Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender (...)

Enker vant over staten
vg.no 7.10.2011
**Mennene døde etter jobb ved skandalelaboratorier på NTNU
**Får 2,5 millioner i erstatning

Ektemennene deres døde av kreft etter studier og jobb ved de livsfarlige Rosenborg-laboratoriene ved NTNU. Nå er staten dømt til å betale erstatning til begge enkene.

Til sammen får de to enkene, og barna til den ene, ca 2,5 millioner kroner i erstatning - hvis dommen fra Oslo tingrett blir stående.

- Jeg er utrolig lettet og glad over at vi endelig har oppnådd rettferdighet. Det har vært en tøff kamp, sier den ene av enkene, Laila Graving. (...)

(Anm: Kreftsaken på NTNU: Enker fikk aldri erstatning – Bør vurderes på ny, mener advokat (...) Mennene deres døde av henholdsvis lymfekreft og blodkreft etter å ha jobbet ved Rosenborg-laboratoriene ved NTNU i Trondheim. (vg.no 18.6.2015).)

(Anm: Even low doses of radiation increase risk of dying from leukaemia in nuclear workers, says IARC (medicalnewstoday.com 22.6.2015).)

Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 29.9.2011
Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser.

Andelen psykopater blant ledere kan være fire ganger større enn i befolkningen ellers.

Det skriver Time Healthland, som omtaler et forskningsprosjekt gjort av psykolog og ledercoach Paul Babiak.

Babiak har studert 203 talenter i amerikanske virksomheter som er blitt håndplukket til å delta i et lederutviklingsprogram, og resultatene viser at en av 25 ledere – det vil si fire prosent – kan være psykopater. Dette skal være fire ganger flere enn andelen psykopater i befolkningen generelt.

Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser. De har også en tendens til å være sjarmerende, men manipulerende.

Når de tiltrekkes av næringslivet, kan det være fordi de fristes av jaget etter økonomiske resultater i et miljø hvor grådighet ofte blir akseptert.

Babiak har i studien sin brukt en metode for å psykopatiske trekk som er utviklet av Robert Hare fra University of British Columbia i Canada.

Les mer om destruktivt lederskap i norske virksomheter her: Ukeavisen Ledelse nr. 31 2011 (...)

(Anm: Psykopater påvirker arbejdsmiljøet. Psykopater på jobbet er alvorligt problem for arbejdsmiljøet og produktiviteten. Der er titusinder på danske arbejdspladser, og de er vanskelige at opdage og komme af med, advarer eksperter. (…) Det er en af 15 beretninger, som de svenske ledelseseksperter Mike Florette og Lisbet Duvringe gengiver i deres bog ’Psykopater i arbetslivet’. De anslår, at der findes omkring 50.000 psykopater på danske arbejdspladser, idet mellem en og tre procent af befolkningen er psykopater, og der er lidt over 2,5 millioner fuldtidsbeskæftigede i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 18.8.2015).)

(Anm: – Torpedoer signifikant mer psykopatiske. – Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech.  (dagensmedisin.no 20.8.2015).)

(Anm: Identification With a Violent and Sadistic Aggressor: A Rorschach Study of Criminal Debt Collectors. J Pers Assess. 2015 Jul 30:1-11. [Epub ahead of print].)

Deaths from work related illness are rising, show latest figures (Dødsfall grunnet arbeidsrelaterte sykdommer øker, ifølge siste tall)
BMJ 2011; 343:d5863 (15 September)
Although the number of fatal work related accidents worldwide continues to fall, more people are dying from work related diseases, says a report by the International Labour Organization.

From 2003 to 2008 deaths from accidents in the workplace fell by 10% (from 358 000 to 321 000), while the number of people who died from work related diseases rose by nearly 4% (from 1.95 million to 2.02 million).

The fall in deaths from workplace accidents is a result of stronger policies on health and safety at work introduced by many governments, including bringing legislation in line with international standards, says the report, together with better inspection services and increased prevention and awareness of occupational risks among employers and workers.

However, “vast and poor working practices persist.” High proportions of workers, including migrants, temporary workers, and child labourers, work in hazardous settings in the informal economy and “are often exposed to risks to their safety and health without adequate protection.” (...)

Deaths from non-communicable diseases are highest in Afghanistan, lowest in Sweden (Dødsfall grunnet ikke-smittsomme sykdommer er høyest i Afganistan, lavest i sverige)
BMJ 2011; 343:d5876 (15 September)
Men and women in the world’s poorest countries are around three times more likely to die under the age of 60 from non-communicable diseases than those in rich countries, says a report from the World Health Organization.

The report “really dispels the myth that non-communicable diseases are just a problem of high-income countries and not of concern for low-income countries,” said Leanne Riley, team leader for surveillance at WHO’s department of chronic diseases and health promotion.

The report says more than 36 million people died from non-communicable diseases in 2008, mainly cardiovascular diseases (48%), cancers (21%), chronic respiratory diseases (12%), and diabetes (3%).

More than nine million of these deaths occurred before the age of 60, 90% of them in low and middle income countries.

In rich countries 13% of people die prematurely from non-communicable diseases, WHO estimates, compared with 25% in upper middle income countries, 28% in lower middle income countries, and 41% in the poorest countries.

The analysis also shows the proportion of men dying under the age of 60 from non-communicable diseases was as high as 67% in Kiribati in the Pacific Ocean and 63% in Afghanistan. (...)

(Anm: Non-communicable disease (NCD) (en.wikipedia.org).)

Søksmålsfrist
ukeavisenledelse.no 2.9.2011
Med mindre partene er enige om en lengre søksmålsfrist er søksmålsfristen åtte uker der arbeidstakeren krever oppsigelsen kjent ugyldig.

Spørsmål: Vi har en ansatt som er oppsagt. Vedkommende har nå kontaktet advokat og bestrider oppsigelsen og krever å få stillingen tilbake samt erstatning.
Brevet fra advokaten er imidlertid datert tre måneder etter oppsigelsen fant sted. Vi har ikke hørt noe som helst før dette. Er dette rettidig?

Svar: Med mindre partene er enige om en lengre søksmålsfrist er søksmålsfristen åtte uker der arbeidstakeren krever oppsigelsen kjent ugyldig. Unntak gjelder der oppsigelsen ikke er formriktig, da gjelder ingen søksmålsfrist. Dersom arbeidstaker bare krever erstatning, er søksmålsfristen seks måneder.

Fristene gjelder i utgangspunktet fra forhandlinger mellom partene er avsluttet. Da dere ikke har fått noen innsigelser tidligere antas at forhandlinger ikke har vært avholdt.

Fristen skal da gjelde fra oppsigelsen fant sted, det vil si da oppsigelsen kom frem til arbeidstakeren eller kom til hans kunnskap.

Søksmålsfristen på åtte uker er dermed oversittet, og den ansatte kan kun kreve erstatning og oppreisning. (...)

Dårlig arbeidsmiljø dreper
vg.no 17.8.2011
- Lykkelige kokker lager bedre mat (...)

Sosial støtte på arbeidsplassen er viktig for oss mennesker, så viktig at vi faktisk dør tidligere hvis vi ikke opplever at vi har det.

En studie fra Universitetet i Tel Aviv i Israel, som fulgte arbeidstagere i 20 år, viser at deltagerne som følte lite eller ingen sosial støtte fra sine kolleger, hadde 2,4 ganger så stor risiko for å dø i løpet av årene studien foregikk, skriver Time.

Dette bekreftes av arbeidspsykolog Karen Kollien Nygaard. Hun ser en økt tendens til at folk er aggressive på jobb.

- Vi er hardere mot hverandre verbalt, og det brukes et litt røffere språk. I mellommenneskelige relasjoner er det imidlertid viktig at vi er rolige, påpeker Kollien Nygaard.

Skyldes stress
Hun mener mye av fiendtligheten skyldes at vi er stresset. Men det kan få store konsekvenser. Dersom arbeidsmiljøet oppleves som fiendtlig, er vi hele tiden på vakt. Å sørge for at nervesystemet roer seg, er noe av det viktigste vi kan gjøre for helsen, ifølge psykologen. Hvis ikke kan vi bli syke.

- Sosial støtte er en av de viktigste faktorene for stressmestring. Har du folk rundt deg som du kan stole på, roer kroppen seg ned, forklarer Kollien Nygaard.

Arbeidspsykologen erfarer ofte at kolleger er «hemmelig sinte» på hverandre, og har «slått opp» hemmelig. Psykologen er opptatt av at vi snakker ordentlig sammen. (...)

- Uryddig omkamp i kvikksølvsaken
aftenposten.no 9.7.2011
Tannhelsesekretærers kvikksølvskade i Trygderetten for tredje gang

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm godtar ikke at Trygderetten gir yrkesskadeerstatning til kvikksølvskadede tannlegeassistenter. Statsråden krever omkamp, og Anne Berit Nilsen er valgt ut som prøveklut.

– Veldig kjedelig å bli et ledd i statsråd Bjurstrøms og Navs strategi for å redusere erstatningene til oss tannhelsesekretærer.

Hun lyder ganske forbannet, og ikke så lite fortvilet, tidligere tannhelsesekretær Anne Berit Nielsen fra Skreia på Toten. Snart skal hennes sak opp for Trygderetten – uten at hun har ønsket det selv. (...)

Trenering. – Det som nå skjer er trenering av sakene til en hel yrkesgruppe, sier Gerd Bang Johansen, leder av Tannhelsesekretærenes Forbund/Parat. Foreningen har nå klaget til sivilombudsmannen over måten arbeidsminister Hanne Bjurstrøm behandler kvikksølvsakene på. Det samme har Anne Berit Nilsen og hennes advokat Carl Gunnar Sandvold gjort.

Bang Johansen viser til at rundt regnet 50 tannhelsesekretærer i flere år har ventet på at Nav skal avgjøre deres søknader om yrkesskadeerstatning. Derfor reagerer hun sterkt på at myndighetene ikke godtar Trygderettens kjennelse.

– Kanskje håper Arbeidsdepartementet og Nav at problemet skal løse seg av seg selv? Søknadene fra 50 tannhelsesekretærer om yrkesskadeerstatning har ligget på is i flere år allerede. Mange av de kvinnene det gjelder har store helseproblemer, og de blir ikke yngre med årene. (...)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

Over 100 Puma-ansatte besvimte
aftenposten.no 18.6.2011
Over hundre ansatte ved en Puma-fabrikk i Kambodsja besvimte på jobb i april. Ifølge sko- og klesprodusenten er blant annet lange arbeidsdager grunnen til massebesvimelsene.

En uavhengig gransking av saken har avdekket at det var brudd på arbeidsvilkårene som førte til at 101 ansatte ble dårlige ved Huey Chuen-fabrikken i Phnom Penh 9. og 10. april.

– Bruddene på disse vilkårene inkluderer svært lange arbeidsdager i tillegg til flere yrkesmessige helse- og sikkerhetsbrudd, står det i en uttalelse fra den tyske produsenten. Det blir ikke utdypet hva disse bruddene omfatter. (...)

Konfeksjonsindustrien er en viktig for Kambodsjas eksportinntekt, og det er flere enn 300.000 ansatte i sektoren. De fleste er kvinner. (© NTB)

Setter fokus på sjåførenes sikkerhet
arbeidstilsynet.no 6.6.2011
I 2009 døde mer enn 1000 lastebilsjåfører i bilulykker i Europa. Likevel er det en utfordring å gjøre sjåførene i veitransportsektoren oppmerksomme på risikoen de utsetter seg for, både på veien og i forbindelse med lasting, lossing og andre arbeidsoppgaver.

Nye faktaark fra Det europeiske arbeidsmiljøorganet gir flere god praksis-eksempler, samt gode råd for hvordan man kan få frem budskapet om HMS-kampanjer i veitransportsektoren. (...)

Ny faktaside om inneklima
arbeidstilsynet.no 30.5.2011
Arbeidstilsynet har laget en faktaside om inneklima. Det er holdepunkter for at dårlig inneklima på arbeidsplassen gir nedsatt funksjon og produktivitet, derfor kan det lønne seg å investere i et godt klima.

Dårlig inneklima kan gi helseplager som luftveisplager, slimhinneirritasjon, hudplager og hodepine, tretthet eller uopplagthet.

Arbeidsgiver skal sikre et fullt forsvarlig inneklima på arbeidsplassen. Dette betyr som hovedregel at det må etableres tilfredsstillende ventilasjon, basert på normene i veiledningen Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Normalt er det bare mekanisk ventilasjon som vil kunne gi et tilfredsstillende inneklima. Dersom arbeidsgiver leier lokaler vil også utleier være ansvarlig for at lokalene har et tilfredsstillende inneklima. (...)

Falt ned 3,5 meter på betonggulv
aftenposten.no 1.6.2011
Telemontør Jostein Frotveit falt 3,5 meter ned på et betonggulv i en fjelltunnel under arbeid i 1992. Siden da har han hatt smerter i rygg og nakke, men dommerne mener han gikk for sjelden til lege. (...)

«Problematisk»
Hun mener det er problematisk at vitneutsagnene ikke er tatt med i vurderingen i det hele tatt.

- Vi visste at rettspraksis er streng på akkurat dette, men vi hadde håpet at vi kunne klare å overbevise retten med forklaringene fra Jostein, hans kone og kollegaen hans som jobbet med ham i den aktuelle perioden, sier Nising Sandvold til Aftenposten.

Nising Sandvold mener det er i ferd med å utvikle seg en rettspraksis, der det kreves jevnlig journalføring av plager for at de skal kunne sees i sammenheng med en skade.

- Det betyr at personer som blir utsatt for en yrkesskade kan bli straffet for ikke med jevne mellomrom å konsultere lege, også i perioder der de egentlig ikke har behov for legens medisinske bistand, sier Nising Sandvold. (...)

Doktorgrad etter Dagblad-avsløring
dagbladet.no 7.5.2011
Forsker Kasper Solbu har påvist giftgasser i flykabin og cockpit. Kan skade nervesystemet og utløse psykoser. (...)

Frisører blir syke av hårfarge
kommunal-rapport.no 26.4.2011
I nær all hårfarge, bleiking og permanent fins det stoff som er sterkt allergiframkallande. Mattilsynet ynskjer endra dette, men har lite å stilla opp med mot internasjonale regelverk. (...)

Ifylgje Mattilsynet må 10-20 prosent av frisørar slutta etter få år i yrket. Årsaka er ekstremt allergiframkallande stoff som vert brukt i nær sagt alle hårfargar. (...)

Mattilsynet: Folkehelseproblem
– Kosmetikkallergi er eit kjend folkehelseproblem, seier Seniorrådgjevar i Mattilsynet, Hans Jørgen Talberg.

Det er EU som vedtek regelverket. Reglane inngår igjen i EØS-avtalen – og dei må Norge forhalda seg til.

Mattilsynet har fremja forslag om å redusera dei skadelige stoffa, men dei har ikkje myndigheit til å fjerna dei.

Talberg trur ikkje dei allergifremjande stoffa forsvinn med det fyrste.

– Kosmetikkallergi vil nok vedvare og være et problem. Vi jobber så godt vi kan for at dette skal bli minst mulig i fremtiden. (...)

To atomarbeidere til sykehus med stråleskader
vg.no 24.3.2011
(...) Arbeiderne som nå er blitt syke skal ha blitt utsatt for radioaktiv stråling på mellom 170 og 180 millisieverts. Normalt er en utsetting for 100 millisieverts i løpet av et år det laveste nivået for når man mener det er en økt fare for å få kreft. Myndighetene i Japan har likevel økt maksimumsgrensen for arbeiderne i Fukushima til 250 mens redningsarbeidet pågår. (...)

Ifølge Statens strålevern i Norge har Japan svært strenge regler for hvor mye radioaktivitet som kan aksepteres i vann og mat som gis til spedbarn.

Mens japanerne setter grensen ved 100 Bq per kilo, godtar EU 150 Bq per kilo. I Norge opererer myndighetene med en grenseverdi på 370 Bq for barnemat. (...)

(Anm: Even low doses of radiation increase risk of dying from leukaemia in nuclear workers, says IARC (medicalnewstoday.com 22.6.2015).)

47 omkom i arbeidsulykker
arbeidstilsynet.no 12.1.2011
Arbeidstilsynet har registrert at 47 omkom på jobb i 2010. Tilsvarende tall for 2009 var 42, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 43 personer.

- Det er bekymringsfullt at trenden fra før årtusenskiftet med nedgang i antall arbeidsskadedødsfall virker å ha stoppet opp. Ingen skal dø på grunn av jobben sin, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. (...)

Forskning: For meget arbejde er usundt
berlingske.dk 3.1.2011
Flere arbejdstimer betyder flere helbredsproblemer, viser undersøgelse foretaget af tysk forskningscenter. (...)

En ud af fire ansatte, der arbejder mere end 60 timer om ugen, klager over søvnproblemer, siger centret, der citerer to store tyske undersøgelser.

For ansatte, der arbejder mellem 35-44 timer om ugen, har en ud af fem lignende problemer. Blandt deltidsansatte (under 19 timer ugentligt) oplever kun hver tiende nogen af de ovennævnte sundhedsproblemer. (...)

ER STOFFER I KJEMIKALIET REGISTRERT?
arbeidstilsynet.no 16.12.2010
30.11.2010 var den første frist for registrering av stoff i henhold til kravene i forordning 1907/2007 om REACH. Her er oversikt over kriterier for de stoffer som nå skal være registrert. (...)

Meld ifra, ellers taper du på jobbskader
aftenposten.no 5.12.2010
Din arbeidsgiver er lovpålagt å forsikre deg mot arbeidsskader og -sykdom. Men det er ditt ansvar å melde fra når du blir rammet. Og jo flere meldte skader, jo dyrere blir forsikringen for arbeidsgiver. (...)

«Mange arbeidstagere kjenner nok ikke til ordningen, selv om loven om yrkesskadeforsikring kom for 20 år siden» - Leif Osland, Finansnæringens Fellesorganisasjon. (...)

1000 dør årlig av arbeidet
aftenposten.no 28.11.2010
Hele 3 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 25- 74 år er arbeidsrelatert.

Stress, mobbing, skiftarbeid og dårlig luft på jobben dreper, melder duochjobbet.se.

I en ny rapport som professor Bengt Järvholm ved Umeå universitet har lagt frem, slås det fast at det forekommer så mye som 1000 arbeidsrelaterte dødsfall årlig. (...)

Stress dreper
Stress på jobben kan i stor grad være dødelig, da rundt 200 personer i året dør av hjerteinnfarkt fordi de har en stresssende jobb med høye krav og ingen innflytelse. (...)

Fysisk aktivitet som den magiske pille
arbejdsmiljoviden.dk 9.11.2010
Kombinationen af dårlig fysisk form og høje fysiske arbejdskrav er rigtig skidt. Derfor er det vigtigt at tænke på fysisk aktivitet som en metode til at forebygge livsstilssygdomme – også på arbejdspladsen. (...)

Arbejdsmiljø under lup
arbejdsmiljoviden.dk (2.11.2010)
Ved at fotografere og beskrive alle de arbejdssituationer, der gjorde ondt på medarbejderne, skabte Klinisk Mikrobiologisk Afdeling i Slagelse detaljeret dokumentation af arbejdsmiljøets problembørn. Det sikrede dem 2 mio. kr. til at forbedre arbejdsforholdene. (...)

Svar i spørgeskemaer skifter med årstiden
arbejdsmiljoviden.dk (28.10.2010)
Helbred, velbefindende og sociale relationer varierer med årstiden. Det kan få betydning for resultaterne af spørgeskemaundersøgelser.

Opfattelse af helbred ændrer sig med årstiden
Negative følelser, koncentrationsbesvær og dårlig hukommelse. Den slags problemer er større om vinteren end om sommeren, hvis man gentagne gange beder medarbejdere om at vurdere deres egen aktuelle følelsesmæssige tilstand og forekomst af forskellige symptomer hen over et år.

Läs hela rapporten (...)

Leger melder ikke arbeidsrelatert sykdom
dagensmedisin.no 28.9.2010
Arbeidstilsynet får stadig færre meldinger om arbeidsrelatert sykdom fra leger til tross for lovpålagt meldeplikt. (...)

I 2009 var det, ifølge Arbeidstilsynet, 23 prosent færre leger enn i 2005 som meldte ifra om arbeidsrelatert sykdom. I perioden 2005 til 2009 sank antallet meldinger med tolv prosent – til tross for at legemeldt sykefravær var forholdsvis stabilt i samme periode.

– Vi i Arbeidstilsynet er opptatt av meldinger fra legene som bidrar til forebygging. Derfor er vi bekymret for at stadig færre leger melder oss, sier avdelingsdirektør for dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet, Stig Magnar Løvås. (...)

Er mobiltelefonen en arbeidsmiljørisiko?
arbeidstilsynet.no 10.9.2010
Avisoppslag om helsefarlige mobiltelefoner gjør folk nervøse. Mange bruker mobiltelefonen i jobbsammenheng. Er det farlig? (...)

Flest jobbulykker før lunsj
aftenposten.no 15.8.2010
En fjerdedel av alle arbeidsulykker skjer mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. I dette tidsrommet skjer henholdsvis 13 prosent og 11 prosent av det totale antall arbeidsulykker.

Det viser en undersøkelse fra det danske arbeidstilsynet, skriver fagforeningsbladet 3f.dk. (...)

Dette kan delvis forklares med at det er på dette tidspunktet flest mennesker er på jobb og at energinivået ofte er lavt. (...)

Miljøgifter gir hormonkrøll
forskning.no 9.8.2010
Mennesker og dyr blir daglig eksponert for miljøgiftene PCB og PFC gjennom kosthold og luft. Noen varianter av disse miljøgiftene kan påvirke flere av kroppens hormonsystemer på en mer sammensatt måte en man har vært klar over. (...)

Natarbejdere plages af dårlig søvno
arbejdsmiljoviden.dk 5.8.2010
Hver tredje natarbejder sover for lidt og for dårligt. Det viser en ny undersøgelse.

Nedsat søvnkvalitet
Folk, der arbejder om natten, døjer ofte med nedsat søvnkvalitet. Hver fjerde natarbejder får ikke sovet det antal timer, de gerne vil, og op mod en tredjedel kæmper med nedsat søvnkvalitet. (...)

Lege: - Dette er svært helseskadelig
vg.no 27.7.2010
(...) - Det er åpenbart knyttet store helseproblemer til å jobbe med tungolje på den måten. Arbeidsmiljøproblemer lik dem vi ser i Kina er ikke noe pent, sier Bellona-leder Fredric Hauge. (...)

I råoljen finnes det nemlig polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og andre benzener, som er kreftfremkallende stoffer.

- Dette utgjør en betydelig helsefare. Det skyldes at man tar opp stoffene gjennom huden og at man puster inn damp fra avdamping, bekrefter Aud Nistov, som er spesialist i arbeidsmedisin og fagsjef for HMS i Oljeindustriens Landsforening.

Hun forteller at graden av fare arbeiderne utsettes for avhenger av hvor lenge de blir eksponert, og hvor høy konsentrasjonen av de skadelige stoffene er.

Ved kortere tids eksponering kan man oppleve for eksempel hudproblemer, mens faren for blant annet kreft og løsemiddelskader øker på lengre sikt. (...)

Arbeid for helse
arbeidstilsynet.no 29.6.2010
Prosjektet ”Arbeid for helse” er en del av Arbeidstilsynets satsing for å forebygge uheldige psykiske belastninger i arbeidslivet. I år gjennomfører Arbeidstilsynet tilsyn i nærmere 500 virksomheter hvor dette er tema. (...)

5.000 bliver forgiftet på jobbet hvert år
politiken.dk 27.6.2010
(...) Det viser et foreløbigt skøn fra Bispebjerg Hospital. Og tallet er opsigtsvækkende, fordi det er op imod 10 gange flere, end Arbejdstilsynets statistikker viser.

»Bruger man tal fra Giftlinjen på Bispebjerg Hospital som baggrund, ser det ud til, at der sker flere forgiftningsulykker på arbejdspladser, end den officielle arbejdsskadestatistik viser«, siger Niels Ebbehøj, der er arbejdsmediciner med speciale i forgiftninger og overlæge ved Bispebjerg Hospitals forgiftningsrådgivning, til Avisen.dk. (...)

Sparket på grunn av dårlig form - vant fram i retten
vg.no 26.5.2010
(...) De tre mennene fikk sparken etter en gåtest som estimerer oksygenopptaket. På bakgrunn av dårlige resultater i denne testen mente Nordlandssykehuset det ikke var forsvarlig å ha ambulansearbeiderne i jobb. Det er retten uenig i.

«Det blir etter rettens vurdering for snevert kun å fokusere på nivå for kondisjon når ansettelsesforholdet som ambulansearbeider skal vurderes», heter det i dommen. (...)

Som VG Nett tidligere har skrevet, er testen, en såkalt UKK-test, omstridt. Testen går ut på at man går to kilometer, måler tid og hjertefrekvens og sammenholder dette med alder og BMI. (...)

Eldre minst populære
aftenposten.no 14.5.2010
Eldre arbeidssøkere havner bakerst i søknadskøen hos de fleste arbeidsgivere. (...)

Mistrivsel på jobb er dyrt
dagbladet.no 16.4.2010
Dårlig stemning på jobb koster samfunnet milliarder av kroner fordi de misfornøyde velger å sykmelde seg. Bedre arbeidsmiljø kan dermed gi stor samfunnsgevinst. (...)

Asbest framleis eit helseproblem
arbeidstilsynet.no 15.4.2010 (Arbeidervern nr. 2/2010)
Kvart år døyr mellom 100 og 120 mennesker av kreft som er oppstått på grunn av asbestfiber som er pusta inn i lungene.

Dødsfalla er resultat av at arbeidstakarane fekk i seg stoffet på arbeidsplassen for 30 – 40 år sidan. Arbeidstilsynet vil kontrollere asbestsaneringsfirma mellom mars 2010 og oktober 2011. (...)

Flere dødsfall på jobb
aftenposten.no 11.4.2010
Ingen vet hvor mange som dør av arbeidsskader her i landet hvert år. Det er ikke bra nok, mener fagfolk. Over 80 mennesker mister livet i arbeidsulykker hvert år, ifølge rapport. (...)

I Norge skjer minst 80 arbeidsskadedødsfall årlig, mener de tre ekspertene Johan Lund, Ebba Wergeland fra Arbeidstilsynet og Finn Gjertsen fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

De har gjennomgått statistikkene fra blant annet Arbeidstilsynet og Statistisk sentralbyrå over dødsulykkene i perioden 2000–2003. Registrene har neppe endret seg stort siden den gang. (...)

Arbeidsulykker: store mørketall
aftenposten.no 20.3.2010
Faren for å bli skadet i norsk arbeidsliv er fire ganger høyere enn hva offisiell statistikk gir inntrykk av.

Det inntreffer rundt regnet 90000 arbeidsskader i Norge årlig, men bare 21572 skader ble meldt inn til Nav i 2007. (...)

Får ikke bruke parfyme på jobben
tv2nyhetene.no 15.3.2010
Offentlig ansatte i Detroit blir bedt om å slutte å bruke sterke lukteprodukter.

Snart kan det være forbudt for offentlige ansatte i den amerikanske byen Detroit i Michigan å bruke godlukt på jobben.

I flere bygg har det nå blitt hengt opp plakater der de ansatte oppfordres til å holde seg unna parfyme, etterbarberingsvann og andre produkter med kraftig lukt, skriver The Detroit News. (...)

Hjelp til å justere alkoholbruk
arbeidstilsynet.no (4.3.2010)
AKAN reknar med at alkoholbruk kostar norske verksemder 12,5 millionar kroner i året og at 30 prosent av korttidsfråværet er alkoholrelatert. Alkoholkonsumet aukar, men det finst hjelp til å førebyggje. (...)

Industriens angrep på folkehelsen i USA
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:415 (25.2.2010)
How industry’s assault on science threatens your health. 372 s. Oxford: Oxford University Press, 2008. (...)

Dette er en bemerkelsesverdig bok. Den handler om hvordan storindustrien i USA har manipulert vitenskapelige data, produsert egne data og publisert dem i vennligsinnede, til dels egenkontrollerte tidsskrifter med fagfellevurdering (1), og gjennom dette arbeidet til dels oppnådd å lamme deler av tilsynsetatene i USA. (...)

På vaskeseddelen er det gjengitt et utsagn fra Donald Kennedy, sjefredaktør i Science som sier at boken «gir en livlig og overbevisende framstilling av hvordan den ene folkehelseetaten etter den andre er blitt blokkert. (...)

Dressmann anmeldt
nrk.no 24.2.2010
Dressmann er anmeldt etter at de lot ansatte jobbe i asbeststøv. (...)

Kraftig økning i arbeidsrettssaker
e24.no 5.1.2010
Klimaet i arbeidslivet er blitt tøffere. Slik forklarer jurister det rekordhøye antallet arbeidsrettssaker ved Oslo tingrett i fjor. (...)

På fjorårets siste arbeidsdag var antall saker kommet opp i 295. Det innebærer en oppgang på nær 40 prosent sammenlignet med året før. Tall fra domstolen tyder på at man må helt tilbake til 2002 for å finne like mange innmeldte arbeidsrettssaker i hovedstaden. (...)

Hårfin grense for yrkesskader
aftenposten.no 3.1.2010
Høyesterett har den siste måneden i tre saker tatt stilling til hva som må til for at en sykdom eller skade er en yrkesskade.

Mandag før jul kom meldingen om at en vogntogsjåfør som på en jobbtur i 2004, ble stukket av en belgisk mygg, i en enstemmig Høyesterett fikk avslått krav om yrkesskadeerstatning etter hendelsen. (...)

Jobben din kan være helsefarlig
nrk.no 23.12.2009
Trusler og vold kan gi alvorlige helseskader, og mange opplever det regelmessig på jobben. Se hvilke yrker som er farligst. (...)

Omsorgs-, hjelpe-, syke- og vernepleiere, samt barnevernspedagoger, post- og bankkasserere er imidlertid de oftest utsatte yrkesgruppene, ifølge Arbeidstilsynet. (...)

Kan kreve erstatning
aftenposten.no 14.12.2009
Ransofre som blir utsatt for vold eller trusler på jobb, kan gå glipp av millionbeløp i erstatning, fordi de ikke kjenner til sine egne rettigheter, sier arbeidsrettsadvokat. (...)

– Alle norske arbeidstagere skal være omfattet av yrkesskadeforsikring, som arbeidsgiver er lovpålagt å tegne for sine ansatte. Den gir rett til erstatning etter ran og vold på arbeidsplassen, på linje med tradisjonelle yrkesskader. Vanlige senskader etter slike voldshandlinger er såkalte posttraumatiske stresslidelser. (...)

Her går grensen for sunn overtid
aftenposten.no 1.12.2009
Går arbeidsuken din over 50 timer, kan det være farlig for helsen, viser ny forskning.

Det er ikke farlig for helsen å jobbe noen timer ekstra i ny og ne. Men hvis overtiden blir for omfattende kan det i det lange løpet få alvorlige konsekvenser, viser ny forskning ved det finske Arbeidshelseinstituttet.

Overstiger arbeidsuken din 50 timer, kan du få dårligere ordforråd og evne til å trekke konklusjoner, samt få problemer med kortidshukommelsen.

Dårlig søvn
Den finske studien viser også at søvnen påvirkes negativt hos dem som arbeider mer enn 55 timer.

I denne kategorien er søvnforstyrrelser tre ganger så vanlig som hos dem som ikke jobber overtid i det hele tatt, skriver det svenske magasinet Kollega. (...)

Idealuken: 40 timer
De som jobber 40 timers uke, er de som har det best, viser studien. Både de som jobber mer og de som jobber mindre er mer utsatt for depresjon og angst. (...)

Den som tier får hjertetrøbbel
aftenposten.no 24.11.2009
Hvis du blir urettferdig behandlet på jobben, uten å reagere, så dobler du risikoen for hjerteinfarkt. (...)

Jobber gratis for én milliard
dn.no 14.11.2009
Tre av fire nordmenn tar med seg jobben hjem. Og de liker det. (...)

Ignorerte kreftfaren i 20 år
dagbladet.no 29.10.2009
(...) En ny rapport feller nemlig en nådeløs dom over både arbeidsforholdene ved Biologisk institutt, og rutinene for helse, miljø og sikkerhet ved UiO.

Det var først etter at professoren fremmet et oppreisningskrav mot Universitetet, at Kunnskapsdepartementet ba om en grundig utredningen knyttet til arbeidsforholdene ved det Biologiske instituttet.

- Bakgrunnen for denne konkrete rapporten er et søksmål om erstatning, som håndteres av Kunnskapsdepartementet, sier universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, Gunn-Elin Bjørneboe til Universitas. (...)

Nevropsykologiske funn hos løsemiddelpasienter
arbeidstilsynet.no (29.10.2009)
Klinikere bør være oppmerksomme på at løsemiddelpasienter har mange symptomer, og at dette kan føre til at løsemiddelpasienter oppfattes som ”psykiatriske” pasienter, selv når symptomene er relatert til løsemiddeleksponeringen. (...)

Du kan lese om undersøkelsen og resultatene på STAMIs nettside (stami.no) (...)

Blir syke av jobben
aftenposten.no 20.10.2009
Ikke bare tunge løft, men psykososiale og organisatoriske forhold ligger bak muskel- og skjellettplager.

Nær sagt alle virksomheter Arbeidstilsynet har besøkt, har fått pålegg for dårlig risikovurdering og arbeidsforhold. (...)

Debatten om det norske sykefraværet har gått heftig de siste dagene. Kostnadene ved at folk er mye borte fra jobb er i ferd med å ta knekken på det norske velferdssystemet. (...)

Løfter og sliter seg syke
ukeavisenledelse.no 20.10.2009
Mer enn en tredel av alt sykefravær skyldes muskel- og skjelettplager.

I så godt som alle bedrifter avdekkes det arbeidsforhold som kan føre til slike plager, skriver Dagsavisen.

– I forbindelse med kampanjen «Rett belastning» skal vi gjennomføre 900 tilsyn i løpet av året. Cirka 95 prosent av bedriftene vi allerede har besøkt, har fått pålegg, opplyser Kari Birkeland ved Arbeidstilsynet. (...)

Nevropsykologiske funn hos en gruppe løsemiddelpasienter
stami.no 15.10.2009 (Statens arbeidsmiljøinstitutt)
(...) Klinikere bør være oppmerksomme på at løsemiddelpasienter har mange symptomer, og at dette kan føre til at løsemiddelpasienter oppfattes som ”psykiatriske” pasienter, selv når symptomene er relatert til løsemiddeleksponeringen. (...)

Ny forståelse av langvarig smerte
stami.no 9.10.2009
Flere faktorer i arbeidslivet øker risikoen for muskelskjelettsmerter og for noen arbeidstakere kan smertene bli kroniske. For å kunne forebygge og behandle langvarig smerte er det viktig med forskning på mekanismer som ligger til grunn for utvikling av slike smerter. (...)

Fra fagbladet Arbeidervern:
Helse- og miljøkompetanse nødvendig for å sikre sunne arbeidsplasser

arbeidstilsynet.no 23.9.2009
Bedriftshelsetjenesten er et arbeidsmiljøtiltak som skal bistå virksomhetene i å forebygge helseskader. Dersom virksomheten har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, har virksomheten også plikt til å bruke tjenesten i tråd med forskriften. (...)

Flere går til rettssak for å beholde jobben
nrk.no 21.9.2009
(...) Antall rettssaker som handler om usaklig oppsigelse, økte med 85 prosent under finanskrisen.

Første halvår i år mottok domstolene her i landet 616 slike saker til behandling, mot 333 saker første halvår 2008, ifølge en undersøkelse Domstoladministrasjonen har gjort.

Fagorganisasjoner og advokater med arbeidsrett som spesialområde sier til Dagsavisen at den betydelige økningen i antall arbeidsrettssaker trolig kun er toppen av et isfjell. (...)

Du kan sagtens få stress uden at have travlt…
arbejdsmiljoviden.dk 7.9.2009
Kampagnen ”Fra stress til trivsel” ruller sine orange annoncer ud over hele landet – i gadebilledet, i busser, tog og i fagblade.

Videncenter for Arbejdsmiljø annoncerer i disse uger igen under kampagnen ”Fra stress til trivsel” – blandt andet med budskabet: ”Du kan sagtens få stress uden at have travlt – og du kan sagtens have travlt uden at få stress”. (...)

Helserisiko ved avløpsanlegg
nrk.no 22.8.2009
Arbeidstilsynet refser kommunene i Østfold for forholdene ved kloakkanleggene

Dårlig kartlegging av helserisikoen, mangelfull opplæring av de ansatte og manglende rutiner på hygiene er blant tingene Arbeidstilsynet har satt fingeren på.

– Det betyr at det er fare for at man kan bli smittet når man jobber med vann og kloakk, sier tilsynsleder i Østfold og Akershus, Per Davidsen. (...)

Pressemelding:
For lite fokus på sikkerheten til ungdom i arbeidslivet

arbeidstilsynet.no 8.7.2009
Seks av ti arbeidsgivere bryter arbeidsmiljølovens krav om å gjennomføre særskilte risikovurdering for ansatte under 18 år. 27 prosent mangler skriftlig arbeidsavtale og 24 prosent gir ikke ungdommene god nok opplæring. (...)

Advarte mot kreftfare ved Universitetet - ble syk selv
dagbladet.no 28.6.2009
(Dagbladet): Professor Frode Olsgard (53) har uhelbredelig lungekreft. Ifølge NAV og Statens pensjonskasse skyldes dette arbeidsforholdene på Universitetet i Oslo.

— Det har blitt utøvet grov uforstand gjennom minst 30 år. Som følge av dette er mitt liv ødelagt, sier Olsgard.

Olsgard har i mer enn 30 år forsøkt å varsle UiO (Universitetet i Oslo) om forholdene på laboratoriet ved Biologisk Institutt der han har arbeidet som marinbiolog. (...)

Sykehusene - versting som arbeidsgiver
ukeavisenledelse.no 26.6.2009
Hadde arbeidsforholdene i Telenor eller Statoil vært like elendige som på norske sykehus, ville rødgrønne politikere sporenstreks ha krevd Jon Fredrik Baksaas og Helge Lunds hoder på et fat. Når det er politikerne selv som har ansvaret, bryr man seg knapt, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeidstilsynet har kontrollert landet 27 største helseforetak som sysselsetter over 100.000 ansatte. 18 av disse bryter arbeidsmiljøloven.

«Flere helsearbeidere blir syke. Mange som står i jobb, burde vært sykemeldt. Det blir de på sikt», sier Pål Lund som er prosjektleder for undersøkelsen til Vårt Land.

Tilsynets rapport dokumenterer at arbeidsmiljøloven blir brutt ved at tidspresset stadig øker, arbeidsoppgavene er for store i forhold til tid og ressurser, en av fire får belastningsskader, skader blir ikke forebygget, ansatte opplever uheldige arbeidsbelastninger og kartlegging av potensielle farer er mangelfull. (...)

Kinas kullgruver skader barn for livet
aftenposten.no 23.6.2009
(...) Leger sier utvinning og foredling av kull i provinsen nord i landet har ført til at tallet på fødselsskader er seks ganger så høyt i denne delen av Kina som i andre landsdeler. Og landsgjennomsnittet er i seg selv høyt, målt etter internasjonale forhold. (...)

Eksponering for sementstøv blant bygningsarbeidere og på sementfabrikker
arbeidstilsynet.no 3.6.2009
Statens arbeidsmiljøinstitutt har publisert en studie om eksponering for sementstøv.

– Det unike ved denne studien er at en har sett på både produksjonskjeden og den totale byggeprosessen, sier forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Yngvar Thomassen. (...)

Sementstøv og helseeffekter
I studier, blant annet i Tyskland og England, har forskerne funnet at arbeidere eksponert for sementstøv ser ut til å ha en forhøyet andel tilfeller av kreft i mage, lunge, tarm, hode og nakke enn normalbefolkningen. (...)

Yrke avgjør kreftrisikoen din
dagbladet.no 3.6.2009
(...) (Dagbladet): Mannlige bønder har lavest kreftforekomst i Norge med 17 prosent lavere risiko enn gjennomsnittet.

Mannlige servitører topper lista i motsatt ende med 36 prosent høyere kreftforekomst enn gjennomsnittsbefolkningen.

Dette er noen av resultatene fra den første studien i NOCCA-prosjektet, som undersøker sammenhenger mellom yrke og kreft i de nordiske landene. (...)

Kan arbeidgiver narkoteste deg?
dinside.no 2.6.2009
Britiske selskaper sparer penger ved å sparke dem som har brukt narkotika. Har arbeidsgiver rett til å teste deg?

Release, en britisk veldedig organisasjon som spesialiserer seg på spørsmål om rusmidler, lov og menneskerettigheter, mottok i følge The Guardian fire ganger så mange henvendelser om rustesting av arbeidstakere i de tre første månedene i år som i en tilvarende periode ifjor. (...)

Menn drikker seg til økt sykefravær
ukeavisenledelse.no 27.5.2009
Det er betydelig sammenheng mellom alkoholkonsum og menns sykefravær, mens alkohol ikke har noen betydning for kvinnenes sykefravær, viser ny rapport. (...)

Tidligere forskning viser at rundt 20 prosent av korttidsfraværet og 50 prosent av éndagsfraværet i Norge er relatert til alkohol.

– Korttidsfraværet er trolig forårsaket av bakrus som gjerne inntreffer etter beruselsessituasjoner. Derimot vil et høyt konsum over tid øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, kraft og leverskader, sier Moan. (...)

Arbeidsskadedødsfall blir underrapportert
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:981-6 (14.5.2009)
Bakgrunn. Arbeidstilsynets registrering av arbeidsskadedødsfall har vært ansett som komplett. Denne studien ble iverksatt for å undersøke holdbarheten av dette. (...)

Fortolkning. Arbeidsskadedødsfall utgjør et større problem enn det fremgår av offisiell statistikk. Mangelfull registrering, spesielt av veitrafikkulykker/transportulykker, innebærer fare for å feilbedømme risiko, utviklingstrender og behov for forebygging. (...)

Giftig arbeidsplass tok liv og helse
dagbladet.no 23.4.2009
Fersk rapport viser at halvparten av undersøkte oljearbeidere er skadd av arbeidsmiljøet. (...)

Lettere å få erstatning
aftenposten.no 30.3.2009
Du trenger ikke å bevise en yrkesskade for å ha rett til erstatning, slår ny dom fast. Det gir håp for tann- legeassistenter som har vært utsatt for kvikksølv.

Tannhelseassistent Tordis Klausen tapte i to rettsinstanser sitt søksmål om erstatning for yrkes- skade på 90-tallet. Nå er det blitt enklere for henne og andre arbeidstagere i samme situasjon å vinne frem. (...)

Resultatet er at mange arbeidstagere, både tannhelseassistenter og løsemiddelskadede, ender opp i en evig runddans i trygdesystemet.

Les også:

Slåss for å bli hørt

–Det er ikke medisinen, men jusen som avgjør om en arbeidstager har krav på yrkesskadeerstatning. Dette prinsippet har domstolene slått fast, og det har stor betydning for arbeidstagere med ulike typer yrkesskader. (...)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

Yrkesastma - ikke bare for arbeidsmedisinere!
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:647 (26.3.2009)
Det er ikke vanskelig å slutte seg til Håkon Lasse Leiras bekymringer om yrkesastma i Tidsskriftet nr. 23/2008 (1). Antall tilfeller meldt til Arbeidstilsynet er foruroligende lavt. Mange arbeidstakere går derfor ikke bare glipp av den viktigste behandlingen, men også av dekning av rettmessige økonomiske krav og nødvendig hjelp til attføring. (...)

- Det føltes urettferdig og usaklig
aftenposten.no 20.3.2009
Nå har hun fått medhold i retten mot arbeidsgiver. (...)

- Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn
dagbladet.no 20.3.2009
Likestillingsproblem, mener Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Hornes likestillingsmelding får stryk av forskere i Likestillingsutvalget. Fravær av klasseperspektiv, manglende forståelse av strukturelle ulikheter og unødvendig strenge grenser for statlig innblanding. Forskerne bak de offentlige likestillingsutredningene er ikke særlig imponert over den blåblå likestillingsmeldingen. (…) Utfordringen er å klare og ha et perspektiv på menn samtidig som man knytter det til de strukturene i samfunnet som skaper ulikhet. (kjonnsforskning.no 26.10.2015).)

(Anm: Blå kritikk av likestillingsforskning. ‒ Vi forsker oss i hjel, mener Mathilde Fasting fra Civita. ‒ Vi har forsket for lite, svarer Mari Teigen, leder for CORE, det nye kjernemiljøet for likestillingsforskning.  (kilden.no 11.10.2015).)

Disse invaderer jobben din
aftenposten.no 13.3.2009
Muggsopp, tekstilfibre og hudflak florerer på kontoret. (...)

Mange plages med rødme og hudirritasjoner når de jobber lenge foran en dataskjerm. En teori er at dette skyldes støv som transporteres inn mot kroppen via det elektrostatiske feltet foran skjermen.

Den beste måten å unngå slike plager på er dermed å ta fri fra skjermarbeidet en stund.

Støv i krokene? Forsøk viser at ansatte som arbeider på kontorer som blir rengjort en gang i uken har større helseplager enn de som arbeider der kontoret blir rengjort 2-4 ganger i uken. (...)

Atlas med partikler
Skogstad og hans forskerkolleger har laget et billedatlas over de vanligste partiklene som omgir oss på kontoret. De er forstørret tusenvis av ganger. Atlaset skal være et hjelpemiddel for å identifisere de ulike partiklene og finne ut hvor de blir av i luftveiene.

Det kan også brukes til å finne forurensningskilder og å vurdere helserisikoen.

Partiklene varierer mye i størrelse – fra noen få nanometer (en milliondels millimeter) til at de kan være synlig for det blotte øye. (...)

Kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge
nrk.no 22.2.2009
(...) Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Dette er vi rettslig forpliktet til å kjempe imot, hevder forsker Helga Aune. (...)

25 prosent av alle sysselsatte i Norge er deltidsansatte. Av disse er hele 75 prosent kvinner. Det betyr at 43 prosent av alle kvinner som er i arbeid, jobber deltid. (...)

Rene hænder reducerer sygefravær
erhvervsbladet.dk 18.2.2009
Sæt fokus på håndhygiejne blandt de ansatte og barber sygefraværet ned.

Det kan betale sig at vaske hænder grundigt.
Ifølge Magasinet Arbejdsmiljø har Vestas Nacelles i Lem igennem de seneste tre år har haft fokus på håndhygiejnen med det formål at bryde smittekæden i forbindelse med et kantinebesøg.

Det overordnede formål var at reducere sygefraværet, og ved den første kampagne for tre år siden gav det et fald på næsten to procent. (...)

Flere jobbkrangler
ukeavisenledelse.no 16.2.2009
Antallet arbeidsrettssaker stiger for første gang på flere år.

Oslo tingrett så 218 arbeidsrettssaker i fjor, en økning på 17 prosent fra året før, da antallet lå på 182. (...)

Det større bildet er likevel preget av en nedgang i antall arbeidsrettssaker, i alle fall i Oslo:

• 2002: 360
• 2004: 269
• 2006: 238
• 2007: 182
• 2008: 218 (...)

Ta opp kampen og hold ut
Ann-Mari Langsrud, Bærum
aftenposten.no 7.2.2009
I Aftenposten tirsdag råder Bitte Vatvedt mobbeofre til ikke å gå rettens vei. Det er et farlig råd. Skal man gi seg med en gang? Da har man i hvert fall tapt.

Problemet er at en arbeidsgiver som taper mot en arbeidstager, nesten alltid anker avgjørelsen. Normalt tar det mer enn ett år før ankesaken kommer opp, og i den tiden fortsetter gjerne trakasseringen. Det er uutholdelig. Derfor ender slike saker ofte med hemmelig forlik, mens det arbeidstager ønsker, er jobben tilbake. (...)

Arbeidsgivere slipper lett i dag, og mobberne går fri. Etter 17 lojale år kom jeg selv i konflikt med min mektige arbeidsgiver og tok ut stevning. Den økonomiske kompensasjonen jeg fikk, kom i 12. time, dagen før saken skulle opp i retten. Denne kompensasjonen hadde jeg ikke fått uten en stevning. (...)

Hudkreft tok tommelen. Så fikk han prostatakreft
dagbladet.no 5.2.2009
Nå har John Engedal fått ny tung beskjed: - Du har beinmargskreft. (...)

Oljemarerittet
• Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen.

• De skadde har jobbet på ulike felter, for ulike selskaper offshore. (...)

100.000 mobbes på jobben
ukeavisenledelse.no 3.2.2009
– Arbeidsgivers ansvar å påse at det ikke skjer.

Anslagsvis fem prosent av alle i arbeidslivet blir mobbet hvert år, skriver Aftenposten. Det tilsvarer rundt 100.000 personer. 40 prosent av de som har vært utsatt for mobbing har tenkt på selvmord.

– Å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen er veldig alvorlig. Vi slår nå fast at dette kan få alvorlige konsekvenser, og at mobbeofre lider lenge etterpå, sier førsteamanuensis Lars Glasø ved Universitetet i Bergen. Han er en av flere som står bak en undersøkelse om mobbing i arbeidslivet som presenteres i dag. (...)

Kunnskap = status
ukeavisenledelse.no 3.2.2009
Kunnskap topper listen. Se hvilke andre egenskaper som også gir status på jobben.

Det svenske magasinet Du & Jobbet har spurt 450 personer om hva de mener gir status på jobben. Svarene viser at det ikke er ytre faktorer som klær og høy lønn som er det viktigste.

I tillegg til kunnskap, er det personlige egenskaper som samarbeidsevner og gode relasjoner til kollegene som verdsettes mest. (...)

- Mobberne tok fra meg livet
aftenposten.no 3.2.2009
Mobbeofre på arbeidsplassen kan få like alvorlige senskader som mennesker som har opplevd krig, katastrofer og fysiske overgrep. Det viser ny forskning. (...)

–Å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen er veldig alvorlig. Vi slår nå fast at dette kan få alvorlige konsekvenser, og at mobbeofre lider lenge etterpå, sier psykolog, førsteamanuensis og seniorforsker Lars Glasø, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Sammen med kolleger fra forskningsgruppen for arbeidsmiljø, ledelse og konflikt (FALK) står han bak en unik undersøkelse som i dag offentliggjøres i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Studien dokumenterer at mobbing i arbeidslivet kan føre til såkalt posttraumatisk stresslidelse (PTSL). Det er en diagnose som vanligvis er knyttet til personer som har vært i krigen eller har vært utsatt for store ulykker og som har fått store fysiske skader. (...)

(Anm: Depression er kommet med på listen. Depression efter deltagelse i krig er nu optaget på Arbejdsskadestyrelsens liste over erhvervssygdomme. I fremtiden kan depression efter krigsdeltagelse anerkendes direkte af Arbejdsskadestyrelsen, hvis der er tale om ekstraordinære belastninger. Hermed skal sagerne ikke til vurdering i Erhvervssygdomsudvalget. (arbejdsmiljoviden.dk 4.7.2016).)

Fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet:
Nye regler for innsyn i ansattes e-post

arbeidstilsynet.no 2.2.2009
Arbeidsgiver kan bare i helt spesielle tilfeller få innsyn i ansattes e-post. Det går fram av den reviderte personopplysningsforskriften. Endringen trer i kraft 1. mars 2009.

Hovedregelen etter de nye reglene er at arbeidsgiver bare har innsyn i ansattes e-post når det er nødvendig for å ivareta virksomhetens daglige drift eller andre berettigede interesser, eller når det er begrunnet mistanke om at arbeidstakeren bruker e-postkassen på en måte som innebærer grovt brudd på arbeidsforholdet. Arbeidsgiver må i hvert enkelt tilfelle foreta en vurdering av om innsyn er nødvendig, eller om de kan ivareta bedriftens interesser på en mindre belastende måte. (...)

Se også:
Forskrift om endring i forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) (PDF)
Merknader til personopplysningsforskriften (PDF) (...)

Åpner for storgransking av helseskadde oljearbeidere
dagbladet.no 30.1.2009
Oljeindustriens Landsforening vurderer å utvide pågående prosjekt.

(Dagbladet.no): I går skrev Dagbladet.no at tidligere oljearbeider Jan Terje Biktjørn kjente hele 67 kolleger på Ekofisk-feltet i Nordsjøen som fikk kreft. Både Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt mener dette er oppsiktsvekkende og bør undersøkes nærmere.

I går reagerte Venstres representant i Arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget.

- Venstre vil nå vurdere å fremme et forslag på Stortinget om å kartlegge helseskadene. Det er foruroligende med en slik tilsynelatende overhyppighet av kreft, og hvis dette stemmer så er det helt nødvendig at det undersøkes nærmere, i tillegg bør man se nærmere på MS-saken på Statfjord, uttalte André N. Skjelstad. (...)

Leger melder om helsefarlig arbeid til Arbeidstilsynet
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:172 (29.1.2009)
Arbeidstilsynet bruker legenes melding om arbeidsrelatert sykdom til å oppspore helsefarlig arbeid.

Mange land har liknende meldesystemer, men få utnytter dem til aktiv forebygging (1). Arbeidstilsynet ønsker meldinger om «signalhendelser», dvs. sykdom eller skader som kanskje kunne vært forebygd. I tillegg kan kunnskapen som genereres fra disse meldingene bidra til Arbeidstilsynets forbyggende innsats.

Arbeidsmiljøloven sier at leger skal melde tilfeller «som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon», men dette er en veldig vid definisjon. På meldeskjemaet står det derfor at det er opp til legen å vurdere hva som skal meldes. Meldeskjemaet bør primært ses som et tilbud til leger som ønsker å varsle Arbeidstilsynet. Legen skal ikke detaljutrede årsakssammenhenger før sykdommen blir meldt. (...)

Jan Terje kjente 67 kolleger som fikk kreft
dagbladet.no 28.1.2009
- Burde få alle alarmklokker til å ringe. (...)

(Dagbladet.no): Søndag avslørte Dagbladet.no at giftskadde, kreftsyke og enker etter tidligere Ekofisk-arbeidere saksøker oljegiganten ConocoPhillips i USA.

ALF Offshore, en underavdeling i Arbeidsmiljøskaddes landsforening, har startet en egen kartlegging av krefttilfeller blant oljearbeiderne fra Ekofisk-feltet i Nordsjøen.

Foreløpig har de ei liste som teller 94 navn. 62 av dem er døde, 32 lever fremdeles. (...)

-Ingen risiko å bryte loven
- Barneombudet mener loven ikke fungerer

Aftenposten.no 25.1.2009
Kravet til bevis er så sterkt at det nærmest er umulig å slå fast om en lærer mobber en elev. (…)

- Fylkesmannen som tilsynsmyndighet følger i liten grad opp de kritikkverdige forholdene som avdekkes, men overlater til kommunene å følge opp. Politianmeldelser fører i stor grad til henleggelser, og en domstolbehandling gir ofte ikke annet resultat enn det som er oppnådd ved en klagebehandling. (…)

EU-rapport:
Ny rapport om hudsykdommer og eksponering i arbeidslivet

arbeidstilsynet.no 22.1.2009
Hudsykdommer er det nest vanligste arbeidsrelaterte helseproblemet i Europa. Og hudsykdommer utgjør mer enn 7 % av alle arbeidsrelaterte sykdommer og er en av de voksende risikofaktorene knyttet til kjemisk, fysisk og biologisk eksponering. (...)

Last ned eller bestill rapporten her (engelsk) (...)

Syv sekunders afbrydelser gør dig dummere
business.dk 20.1.2009
Forskning i hjernen viser, at vi er mest kreative, når vi undgår forstyrrelser. Derfor at det er en dårlig ide at arbejde i storrum, hvor der ofte er afbrydelser.

Din intelligensformåen bliver reduceret med op til 20 procent i løbet af en dag med mange afbrydelser. Når du sidder bøjet over en opgave, kan en afbrydelse på få sekunder ødelægge dit flow, og det tager op mod 15-20 minutter at vende tilbage til samme arbejdsniveau, som inden du blev afbrudt. (...)

- Dette er veldig sjokkerende
dinside.no 14.1.2009
Forskere advarer mot å jobbe i åpne landskap. (...)

- Resultatet er veldig sjokkerende. I 90 prosent av tilfellene bidro åpne kontorlandskap til mer stress, flere konflikter, høyere blodtrykk og større turnover blant de ansatte, sier forsker Vinesh Oommen fra QUT, ifølge australske News.com.au.

I tillegg blir man lettere eksponert for smittsomme sykdommer, som influensa. Den omfattende studien viser også at produktiviteten går ned når en jobber i åpne landskap.

- Høye støynivåer gjør at ansatte mister konsentrasjonen, noe som fører til lavere produktivitet, sier Oommen. (...)

Nattarbeid og lange arbeidsøkter er farlig
vg.no 11.1.2009
Lange arbeidsdager, natt- og skiftarbeid øker faren for ulykker betydelig og øker risikoen for helseproblemer, viser et prosjekt fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Rapporten «Arbeidstid og helse» viser at lange arbeidsdager øker risikoen for ulykker betydelig. Arbeidsdager på over åtte timer gir en økt risiko for ulykker med 50 prosent, og med 100 prosent når arbeidsdagen overstiger tolv timer, skriver Aftenposten. (...)

Flere tusen får astma på jobben
ukeavisenledelse.no 4.12.2008
Får du astma av jobben din må du selv sørge for at sykdommen registreres som yrkessykdom. Hvis ikke kan du gå glipp av erstatning som du har krav på.

I en artikkel som offentliggjøres i Tidsskrift for Den norske legeforening torsdag, konkluderer overlege Håkon Lasse Leira med at altfor få pasienter med astma registreres og meldes med yrkesrelatert sykdom. (...)

Astma i norsk arbeidsliv
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2719-21 (4.12.2008)
(...) Fortolkning. Personer med allergisk yrkesastma må omplasseres for å forhindre at sykdommen blir kronisk. Ved ikke-allergisk astma kan tilrettelegging i arbeidsmiljøet og tett oppfølging forsøkes. Det er betydelig underrapportering av arbeidsrelatert astma. Dette skyldes trolig at leger har for lite kunnskap om arbeidsmedisin. (...)

Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Krafttak for å kartlegge kjemikaliebruken i arbeidslivet

arbeidstilsynet.no 3.12.2008
– Vi tar nå et krafttak med en langsiktig satsing for å forebygge helseskader som skyldes kjemikaliebruk i arbeidslivet. En mer effektiv innsamling og systematisering av opplysninger om kjemikaliebruk i virksomhetene settes i gang umiddelbart, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. (...)

Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Krafttak for å kartlegge kjemikaliebruken i arbeidslivet (...)

Fra fagbladet Arbeidervern:
Arbeidsnarkomani

arbeidstilsynet.no 19.11.2008
19.11.2008
Den arbeidsnarkomane har fått et forvrengt perspektiv på livet, sier Bjørg Aase Sørensen, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Er du i faresonen?

- En arbeidsgiver må vel prise seg lykkelig dersom han har fått en arbeidsnarkoman på lønningslisten?

- Det bør han definitivt ikke, sier Sørensen, seniorforsker ved AFI og professor ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Vestfold. - Det er et klart skille mellom den entusiastiske arbeidstaker og den arbeidsnarkomane. Det ligger jo også i begrepet at den arbeidsnarkomane befinner seg i et avhengighetsforhold. (...)

Europeisk kampanje 2008-2009:
Risikovurdering: nøkkelen til en sunn arbeidsplass

arbeidstilsynet.no 20.10.2008
- Det går tre og et halvt minutt mellom hver arbeidstaker i EU som dør av arbeidsrelaterte årsaker. Det blir 167.000 døde i året, sier Jukka Takala, direktør i EU-OSHA. Det europeiske arbeidsmiljøorganet går i disse dager i bresjen for en kampanje om temaet risikovurdering. (...)

Fra European Agency for Safety and Health at Work:
Korte tegnefilmer om arbeidsmiljø tilgjengelig for alle

arbeidstilsynet.no 30. 9.2008
European Agency for Safety and Health at Work, som er et arbeidsmiljøorgan som arbeider med å spre informasjon om arbeidsmiljø i Europa, presenterer nå en rekke korte tegnefilmer om arbeidsmiljøproblemer på sitt nettsted. (...)

Det er blant annet laget filmer om muskel- og skjelettplager, unge arbeidstakere, kjemisk eksponering, støy og årets tema: risikovurdering.

Les mer om filmene og last ned filmene her

Merk også hvilke rettigheter som gjelder. Det er flere arbeidsmiljøinstitusjoner i Europa som finansierer filmene. Les mer om rettigheter her

Les også mer om europeisk kampanje om risikovurdering 2008-2009 (...)

Fem tilsynsetater bak ny brosjyre:
Skal ufarliggjøre begrepet risikovurdering

arbeidstilsynet.no 24.9.2008
«Kontroll med risiko gir gevinst» er en brosjyre som har som mål å ufarliggjøre begrepet risikovurdering. Den skal gi små og mellomstore virksomheter grunnleggende kunnskaper om temaet risikovurdering, samt være en inspirasjon til å komme i gang med et systematisk risikoarbeid.

Myndighetenes tilsyn har over lengre tid vist at mange virksomheter ikke er flinke nok verken når det gjelder å ha systematisk over, eller styring med risiko. Brosjyren gir en overordnet beskrivelse av hvordan risikovurderinger kan gjennomføres, og vil tas i bruk av inspektørene ute i felten for bedre å kunne veilede om temaet. (...)

LOs svik mot dykkerne
dagbladet.no 8.9.2008
- LO og Arbeiderpartiet var avhengige avdykkerne for å redde arbeidsplasser. Det var ikke teknisk mulig å gjennomføre slik ilandføring uten å skade dykkere. (...)

Nyhet fra Tidsskrift for Den norske legeforening:
Legers faglige ytringsfrihet
arbeidstilsynet.no 8.9.2008
Sykehusleger synes det er blitt vanskeligere å si ifra om faglig utilfredsstillende forhold. Dette representerer en trussel mot pasientsikkerheten, og er et kraftig signal til sykehusenes administrative ledere om å få en bedre dialog med legene.

Påstandene bygger på Legeforeningens forskningsinstitutts intervjuundersøkelse, der et referansepanel på 897 leger i 2000 og 2004 (før og etter sykehusreformen i 2002) svarte på fire utsagn om sin opplevelse av å ta opp faglig kritikkverdige forhold. (...)

Ny sykmeldingsblankett:
Tettere kommunikasjon mellom arbeidsgiver og lege/sykmelder

arbeidstilsynet.no 1.9.2008
I dag, 1. september, lanseres en helt ny sykmeldingsblankett. Den forbedrer kommunikasjonen mellom lege, NAV, arbeidsgiver og pasient/arbeidstaker. Dagens sykmeldingsblankett legger ikke til rette for en slik toveis kommunikasjon. (...)

Fra fagbladet Arbeidervern:
Den store folkeplagen

arbeidstilsynet.no 11.8.2008
Anslagsvis koster sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. Er folks helse i ferd med å gå helt i hundene?

«Over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå,» står det i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) - ”Resept for et sunnere Norge”. Rundt halvparten av langtidssykefraværet i Norge er forårsaket av langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet. Henger det sammen? (...)

Ofte forlik gjennom rettsmegling
ukeavisenledelse.no 11.8.2008
Nitti prosent av arbeidsrettssakene som i stedet går til rettsmegling ender med forlik. De fleste sakene handler om oppsigelser, og rettsmegling er et svært godt alternativ til en tradisjonell hovedforhandling. (...)

Ferieavvikling er farlig
dn.no 27.7.2008
Bedriftsledere på ferie og dårlig opplæring fører til at sommervikarenes arbeidsplasser blir farlige, ifølge Arbeidstilsynet. (...)

Tendensen er at sommervikarer får dårlig opplæring og dårlige instrukser. De vet heller ikke hvem som har ansvaret på arbeidsplassen til enhver tid. Summen av dette utgjør et farlig arbeidsmiljø, sier overingeniør i Arbeidstilsynet Midt-Norge, Ingar Haarstad til avisa. (...)

- Vi har sikre tall som viser at det skjer dobbelt så mange ulykker som det blir rapport inn av arbeidsgiverne. Det er en tendens til ansvarsfraskrivelse hos bedriftsledere som spesielt går ut over unge ferievikarer, sier Haarstad. (...)

Arbetsrelaterad stress största orsaken till anställdas ohälsa
dagensmedicin.se 11.7.2008
Dålig ledning och organisation på arbetsplatser och den stress det skapar har större betydelse för sjukskrivningstalen än de anställdas levnadsvanor. Det visar ett stort forskningsprojekt. (...)

Høyere skadetall blant unge arbeidstakere:
Har en umoden hjerne skylda?

arbeidstilsynet.no 25.6.2008
Nyere hjerneforskning sannsynliggjør at unge arbeidstakere under 25 år skader seg oftere på jobb enn de over 25 år fordi hjernen ikke er ferdig utviklet.

Dette er en risikofaktor arbeidsgivere må ta i betraktning når de jobber med forebygging av arbeidsulykker.

Denne saken er hentet fra Arbeidstilsynets fagblad Arbeidervern nr. 3/2008 og er skrevet av rådgiver Stian Rosenberg Søvik ved Avdeling for dokumentasjon og analyse, Direktoratet for arbeidstilsynet. (...)

Unge arbeidstakere skader seg oftest på jobb
dagbladet.no 24.6.2008
Fordi hjernene deres ikke er ferdig utviklet.

HJERNENS UTVIKLING: Bildet viser modningen av hjernebarken som i hovedtrekk starter i bakhodeområdet med synsfunksjonene, deretter kroppsbeherskelse og videre fremover til frontallappene. (...)

Tre nye sykdommer kan gi yrkesskadeerstatning
vg.no 24.6.2008
Et ekspertutvalg foreslår at tre nye sykdommer skal gi yrkesskadeerstatning. Om forslaget går igjennom, kan kostnaden bli på opp mot 900 millioner kroner i året.

De nye sykdommene er muskel- og skjelettsykdommer i kne, skuldre, arm og håndledd, psykiske lidelser i form av posttraumatisk stresslidelse og skader på foster. (...)

Vold og trusler på jobb
nrk.no 23.6.2008
Én av ti kvinner har blitt utsatt for vold eller blitt truet med vold mens de har vært på jobben, viser en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Kvinner i helse- og omsorgssektoren rammes oftest, viser rapporten «HMS-tilstanden i Norge 2007» som Fafo har gjort på oppdrag fra LO. (...)

(Anm: Fafo-undersøkelse: HMS-tilstanden i Norge 2007 (23.06.2008).)

Overvåkingen øker
dagensit.no 22.6.2008
Få er klar over hvor mye de blir overvåket på arbeidsplassen. – Ikke pene tall, sier LO-sekretær. (...)

Mye overtid kan føre til angst og fedme
arbeidstilsynet.no 20.6.2008
– Vår studie viser at jo mer man jobber, desto høyere er risikoen for å få angst og depresjon, sier professor Grethe S. Tell ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen (UiB).

Les hele artikkelen på forskning.no (...)

Sliter med latsabbene
dn.no 9.6.2008
Halvparten av norske sjefer har ansatte de vil kvitte seg med på grunn av slapp arbeidsmoral og høyt fravær. (...)

- Vest Tank-skandalen må til retten
vg.no 31.5.2008
Vest Tank-skandalen i Gulen er et av de groveste tilfeller av miljøkriminalitet som er avdekket i Norge. Det må få rettslige konsekvenser, mener Bellona. (...)

Fra Statens forurensingstilsyn:
Kjemikalier må meldes inn før 1. desember

arbeidstilsynet.no 29.5.2008
Norge er med i EUs nye kjemikalieregelverk REACH fra 1. juni 2008. Da åpner også innmeldingen/preregistreringen av kjemiske stoffer. Det er svært viktig at norske virksomheter preregistrerer innen fristen 1. desember 2008. (...)

Presser miljøsvin gjennom nettsamfunn
digi.no 26.5.2008
Christian Johannesen, Trude Martinsen, Kristian Sølve Ravndal og Richard Dante fra NITH vant Imagine Cup Norge 2008.

NITH-studenter vant norsk finale i Imagine Cup med nytt sosialt nettsamfunn. (...)

Arbeidstilsynet stengte mugg-skole
vg.no 26.5.2008
485 skolebarn må isteden gå på befalsskole

HORTEN (VG) Foreldre har engstet seg for barnas helse i flere år. Da de omfattende mugg- og råteproblemene endelig ble kartlagt, stengte Arbeidstilsynet Sentrum barneskole i Horten på dagen. (...)

Dørum vil verne om varslerne
aftenposten.no 12.5.2008
Arbeidstilsynet må gjøre mer for å ta seg av varslerne, mener Odd Einar Dørum (V). (...)

Muskel- og skjelettplager er Norges vanligste arbeidssykdom
vg.no 6.5.2008
Over halvparten av alt sykefravær i Norge skyldes muskel- og skjelettplager, og over 20 prosent av befolkningen opplever store helsebelastninger på jobb.

Disse opplysningene er hentet fra Arbeidstilsynets nye faktasamling som skal legge grunnlaget for tilsynets prioriteringer de neste fire årene. (...)

Må prioritere elevenes skolemiljø
helserevyen.no 25.4.2008
Hver tredje skole i Norge er i en slik stand at elevene kan få helseproblemer. Regjeringen sender nå et skarpt brev til fylkesmennene og kommunene.

I brevet blir skoleeierne påminnet sitt ansvar for elevenes arbeidsmiljø og helse. (...)

Chronic Exposure to Solvents Disturbs Brain's Wiring (Kronisk eksponering for løsemidler forstyrrer hjernens ledningsnett)
healthfinder.gov 18.4.2008
Changes in dopamine receptor density affects memory and psychomotor speed, study says. (...)

These abnormalities play a role in a condition called chronic solvent-induced encephalopathy (CSE), the Dutch team conclude in the April issue of the Annals of Neurology.

People with CSE experience problems with memory, attention and psychomotor function long after exposure to solvents has ceased, according to background information in the study. Cases of CSE, a recognized occupational health problem, are increasing in a number of western nations. (...)

Kjemikalier og akutte forgiftninger
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:918 (17.4.2008)
Giftinformasjonen mottar mange spørsmål og meldinger om forgiftning med kjemikalier. Vi trenger flere forebyggende tiltak (...)

Det finnes fremdeles ubenyttede tiltak som kan begrense faren for akutte skader og forgiftninger pga. uhell med kjemikalier i arbeidslivet og i hjemmet. (...)

Byluft like farlig som passiv røyking
nettavisen.no 16.4.2008
Langtidseksponering for svevestøv forkorter livet like mye som passiv røyking.
Dette viser en nederlandsk studie ifølge årsrapporten for luftkvaliteten i Oslo 2007 fra Helse- og velferdsetaten (HEV).

Selv om målingene for svevestøv holdt seg innenfor grenseverdiene i Oslo i fjor, hender det likevel at byluften blir definiert som helseriskerende. (...)

Pneumonia 'linked' to pollution (Pneumonia "linket" til forurensning)
bbc.co.uk 14.4.2008
High levels of pollution may have contributed to the deaths of thousands of people in England from pneumonia in recent years, a study suggests.
A team at the University of Birmingham examined death rates from the disease and pollution levels in 352 local authorities between 1996 and 2004.

Writing in the Journal of Epidemiology and Community Health, they reported a "strong correlation" between the two.

But the researchers conceded that social factors may also be at play. (...)

In the 35 local authorities with the highest rates of pneumonia, there were 14,718 more deaths than the national average.

These areas also tended to see higher rates of some cancers, chronic obstructive pulmonary disease (COPD) and rheumatic heart disease. (...)

He added: "Road transport was the chief source of the emissions responsible, although it was not possible to discriminate between the different chemical components". (...)

(Anm: pneumoni; pnevmoni; pneumonia, infeksjon der lungealveolane blir fylte med betennelseseksudat som blir til fortetning (konsolidasjon, jf hepatisasjon) slik som ved kruppøs pneumoni, eller infeksjon som også sit i luftvegsgreinene slik som ved bronkopneumoni eller som helst er i sjølve lungevevet (interstitielt); jf andre oppslag på pneumonia; dessutan: aspirasjonspneumoni, kjempecellepneumoni (Hechts pneumoni), Løfflers pneumoni, hypostatisk pneumoni, influensaviruspneumoni, interstitiell pneumoni, organiserande pneumoni; sjå også Klebsiella pneumoniae; e.n. lungebrune, lungebrann, lungekolda EN pneumoni ET [gr pneumonia]. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

Når mobberen sitter ved siden av deg
konsulentguiden.no 13.4.2008
13.04.08 - 100.000 mennesker opplever mobbing på jobben – hver dag. (...)

I en undersøkelse av forholdene i EU oppga 9 % av arbeidstakerne - 12 millioner - at de hadde vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 månedene.

I Norge opererer Arbeidstilsynet med et estimat på fem prosent, som tilsvarer omtrent 100. 000 mennesker. Men tilsynet innrømmer at det er vanskelig å tallfeste. Hvem som blir mobbet og hvor stort problemet er avhenger av hvordan man definerer. (...)

Arbeidstilsynet har stengt 128 skoler på åtte år
vg.no 7.4.2008
Forholdene ved norske skoler har vært så kritiske at Arbeidstilsynet har stengt 128 av dem de siste åtte årene. (...)

Disse er mest utsatt for kreft
nrk.no 6.4.2008
Bønder har lavest risiko for å få kreft i løpet av livet.

Undersøkelsen er gjort i alle de nordiske landene og vil først bli presentert i sin helhet om noen måneder. (...)

Polske arbeidere ringer ned Arbeidstilsynet
nrk.no 20.3.2008
Arbeidstilsynet får hver uke langt flere henvendelser fra polske arbeidstakere enn de klarer å svare på. (...)

- Vi knadde kvikksølv med bare hender
vg.no 13.2.2008
Tordis (65) har kjempet for yrkesskadeerstatning i 14 år

(VG Nett) Etter 14 år begynner Tordis Stigen Klausens (65) kamp for yrkesskadeerstatning å gi resultater. (...)

- Klausen er en pioner
Nå sees hun på av enkelte som en pioner og mottok i 2006 Zola-prisen som tildeles årlig av «Foreningen til fremme av sivilt mot». (...)

Vil styrke beredskapen mot dette
dagbladet.no 22.1.2008
(Dagbladet.no:) Forrige tirsdag ble det holdt åpen høring i Arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med Venstre-forslaget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for kjemikalieskader. (...)

39 døydde i arbeidsulukker i 2007
arbeidstilsynet.no 11.1.2008
Arbeidstilsynet har registrert 39 dødsfall som følgje av arbeidsulukker for 2007. Dette er åtte fleire enn i 2006. Dei fleste av dei som døydde arbeidde i transport- og kommunikasjonsnæringa.

37 menn og to kvinner omkom i arbeidsulukkene. (...)

Fra Miljøverndepartementet:
Forbyr kvikksølv

arbeidstilsynet.no 2.1.2008
Når miljøgiften kvikksølv havner i miljøet er det svært skadelig, og bidrar bl.a. til at barn kan få utviklingsskader. Regjeringen har derfor fastsatt et forbud mot bruk av kvikksølv i produkter i Norge. Blant annet vil bruk av kvikksølv i tannfyllingsmaterialer bli forbudt.

- Kvikksølv er blant de aller farligste miljøgiftene. Det finnes fullgode alternativer til kvikksølv i produkter, og derfor er det riktig å innføre forbud, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. (...)

Trakassert på jobb - får 1,8 mill.
nettavisen.no 7.12.2007
Gjennom lang tid samlet bedriften på negativ informasjon om arbeidstakeren. Nå er han tilkjent 1,8 millioner kroner i erstatning.

En ansatt i det som nå er CHC Helikopter Service AS ble ifølge advokaten utsatt for vedvarende og alvorlig trakassering fra bedriftens side. Nå er han tilkjent en erstatning på over 1,8 millioner kroner i Gulating lagmannsrett, skriver Aftenbladet.no. (...)

Få har rutiner for å håndtere intern varsling
arbeidstilsynet.no 3.12.2007
Arbeidstilsynets "Aksjon varsling" viste at bare en av fem arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i Oslo hadde utarbeidet rutiner for å tilrettelegge for og håndtere varsling om kritikkverdige forhold i egen organisasjon. (...)

- Kan kreve erstatning
forbruker.no 2.12.2007
Blir du forbigått i arbeidslivet på grunn av høy alder? - Krev erstatning, oppfordrer jurist Nina Dybedahl, som jobber mye med arbeidsrett. (...)

Fra Arbeids og inkluderingsdepartementet:
Rapport om tannhelsepersonell og kvikksølv

arbeidstilsynet.no 30.10.2007
Sluttrapport fra forskningsprosjektet om mulige helseskader blant tannhelsepersonell som arbeidet med kvikksølv viser ingen signifikante forskjeller mellom tannhelsepersonell som har vært høyt eksponert for kvikksølv og de som har vært lavt eksponert. (...)

Muskel- og skjelettplager på arbeidsplassen:
Kan koste minst 30 mrd årleg

arbeidstilsynet.no 27.10.2007
Overslag viser at så mykje som 55 000 årsverk gjekk tapt grunna arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager i 2005. Kostnadene vil truleg stige i tida framover. Berre effektive førebyggjande arbeidsmiljøtiltak kan hindre dette. (...)

Vonde rygger og muskler koster 30 milliarder i året
dagbladet.no 27.10.2007
Et av de dyreste helseproblemene i Norge. Slik slipper Lasse og co. de tunge malingspannene. (...)

Europeisk uke 2007:
Én av fire arbeidstakere i Europa rammet av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

arbeidstilsynet.no 23.10.2007
Muskel- og skjelettplager er det hyppigst rapporterte arbeidsrelaterte helseproblemet i Europa. (...)

Sprej ökar astmarisken
unt.se 16.10.2007
Flitig användning av rengöringssprejer i hemmet ökar risken för att insjukna i astma i vuxen ålder. Däremot påverkar inte flytande rengöringsmedel risken för sjukdomen. (...)

Astma genom jobbet vanligare än väntat
unt.se 15.10.2007
Kontakt med latex, mjöl, mögel och flera andra ämnen i jobbet ökar risken för att insjukna i astma. Särskilt hög är risken för dem som inandats kemikalier i samband med olyckor på arbetsplatsen. För sjuksköterskor och städare är risken för astma mer än fördubblad. (...)

Kjenner ikke til arbeidstilsynet
ukeavisenledelse.no 8.10.2007
Mer enn halvparten av arbeidsgivere med minoritetsbakgrunn har liten eller ingen kjennskap til arbeidsmiljøloven. (...)

Millionbot til Statoil etter dødsulykke
nrk.no 28.9.2007
Statoil er ilagt en bot på 5 millioner kroner etter dødsulykken på Kristin-plattformen ved Aker Stord 31. januar 2005. (...)

Jobber seg syke
forbruker.no 16.9.2007
(...) Blir syke.
- Det er en tydelig risiko knyttet til 24-7-samfunnet. Fleksibiliteten kan gi oss fordeler, men det er et tydelig trekk at det også medfører betydelige problemer, sier seniorforsker Mikael Sallinen ved det finske arbeidshelseinstituttet. (...)

- Nå kan ingen lenger si at jeg later som
dagbladet.no 12.9.2007
(...) - Mange arbeidskolleger er uføre eller døde
Den tidligere turbinmekanikeren på Ekofiskfeltet i Nordsjøen håper hans personlige seier også vil få betydning for de rundt 130 tidligere kollegene som nå fremmer yrkesskadesak. Biktjørn er den eneste til nå som har vunnet fram overfor både forsikringsselskapet og trygdemyndighetene. (...)

Miljørapportering skal sjekkes
aftenposten.no 20.8.2007
Aftenposten meldte i søndagsutgaven at norske bedrifter er svake på å opplyse spesifikt hvordan de påvirker miljøet. (...)

§§ 3-3 og 3-3a: Årsberetningens innhold for små foretak.

"... Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. (...)

(Anm: Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) (lovdata.no.)

Dobbelt så mange dør på jobb
dinside.no 15.8.2007
En ny rapport viser at langt flere dør i arbeidslivet enn tidligere antatt. (...)

Dette kom frem i rapporten "Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007", som Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse, Noa, presenterte i dag. (...)

(Anm: NY FAKTA OM NORSK ARBEIDSLIV. stami.no 15.8.2007.)

Gir blaffen i kjemifarer
nrk.no 16.8.2007
Forgiftning er den vanligste dødsårsaken i norsk arbeidsliv. Likevel har tre av fire bedrifter som jobber med kjemikalier har aldri vurdert farene ved det.

Bedriftene er lovpålagt å vurdere risikoen bruk av kjemikalier innebærer.
Et problem er at slike dødsfall kan skje flere tiår etter at man ble utsatt for kjemikaliene.

I følge Arbeidstilsynet dør 700-800 personer av kreft og KOLS hvert år som følge av at de er eksponert for kjemikalier på jobben. (...)

Bomskudd om gravide kvinner
forbruker.no 12.8.2007
Har ikke statsråd Karita Bekkemellem og likestillingsombud Beate Gangås fått med seg at det allerede eksisterer et forbud i arbeidsmiljøloven mot å spørre om en arbeidssøker er gravid? (...)

Unødige rettssaker
forbruker.no 11.8.2007
Stadig flere avskjeds- og oppsigelsessaker havner i rettssystemet, noe som er både dyrt og pinefullt for de involverte. Sakene har potensial for å løses på en langt smidigere måte. (...)

-Her er det kjemisk fritt for slips
dn.no (4.8.2007)
Google vil avskaffe slipsbruk, men i mange norske bedrifter er slipset allerede borte. Se video (...)

Vil ha spørreforbud
aftenposten.no 29.7.2007
Graviditet skal ikke være tema under jobbintervju, mener likestillings- og diskrimineringsombudet. (...)

Gravide leger sparkes
vg.no 28.7.2007
Opp mot ti kvinnelige leger kan så langt i år ha mistet jobben på norske sykehus fordi de er blitt gravide. (...)

Europeisk uke 2007:
Muskel- og skjelettplager på europeisk dagsorden

28.06.2007
arbeidstilsynet.no 28.6.2007
Muskel- og skjelettplager har i mange år vært den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygding i Norge. Nesten 40 % av alle sykmeldinger skyldes muskel- og skjelettplager. (...)

Sluttrapport fra Kjemikaliekampanjen:
En av tre ansatte får ikke opplæring i kjemikaliehåndtering

arbeidstilsynet.no 15.6.2007
Arbeidstilsynet har anslått antall årlige dødsfall som skyldes kjemikalier til å ligge på rundt 800 årlig i hele det norske arbeidsmarkedet.

– Arbeidstakerne vet ofte ikke hvilke stoffer de er utsatt for, eller hvor utsatt de er for disse, sier prosjektleder Gry Koller.

Les sluttrapporten fra kjemikaliekampanjen 2003-2006 (...)

800 dør årlig av kjemikalier på arbeidsplassen
dagbladet.no 15.6.2007
(Dagbladet.no): – Nevene ble svake og det brant i armene. Jeg kjente ikke igjen kroppen min. Til slutt greide jeg ikke engang å bruke en skiftenøkkel, sier Oddvar Petersen.

Den tidligere skipsmaskinisten er nå uføretrygdet. Før han kom så langt, måtte han gjennom fire år med utredning før legene konkluderte med at han var hjerneskadd som følge av kjemikaliene trikloretylen og metylenklorid i maskinrommet hvor han jobbet.

I 1986 stiftet Petersen Landsforening for løsemiddelskadde som senere ble Arbeidsmiljøskaddes Landsforening.

–Å hjelpe andre er den beste og eneste lønna jeg har, sier han. (...)

800 dør årlig av kjemikalier på jobben
hegnar.no 15.6.2007
Arbeidstilsynet anslår at 800 personer dør hvert år som følge av kjemikalier de utsettes for på arbeidsplassen. (...)

Få vil ha flere eldre arbeidstakere
nrk.no 8.6.2007
Bare 2,5 prosent av norske bedrifter ønsker å ansette flere arbeidstakere over 50 år, viser en fersk undersøkelse. (...)

Vil forby miljøgifter
nrk.no 30.5.2007
Produkter er en stadig større kilde til utslipp av miljøgifter. Formålet med forbudet er å begrense skadelige helse- og miljøvirkninger av miljøgifter i forbrukerprodukter, samt begrense innholdet av miljøgifter i avfall. (...)

- Mange av våre kolleger har også dødd av kreft
dagbladet.no 26.5.2007
(Dagbladet.no:) I går startet Stavanger Aftenblad en opprulling av arbeidsforholdene ved det gamle Shell-raffineriet i Stavanger, som kan ha ført til en opphopning av kreft blant tidligere ansatte.

Saken har åpenbare likheter med Dagbladet.no's avsløringer av kreft og giftskader blant oljearbeidere i Nordsjøen. (...)

Krever bedre oppfølging av voldsofre
forbruker.no 20.5.2007
Kommunene og andre arbeidsgivere må skjerpe seg i oppfølgingen av helsepersonell som opplever vold på jobben, mener hjelpepleiernes ledere. (...)

Hjelp for arbeidstakere med lese- og skrivevansker
arbeidstilsynet.no 15.5.2007
Over 30 prosent av den voksne befolkningen leser og skriver så dårlig at de ikke mestrer kravene i arbeidslivet. På en DVD fra NAV finner du informasjon om en rekke tiltak og tekniske løsninger som gjør det enklere å stå i jobb. (...)

Legers arbeidstid ulovlig for andre
aftenposten.no 4.5.2007
Mens legene kan jobbe 19 timer i strekk med loven i ryggen, er andre yrkesgrupper med stort ansvar underlagt strenge regler for arbeidstid. (...)

Arbeidstilsynets arbeid på 70-tallet:
Kvikksølv i tannhelsetjenesten

arbeidstilsynet.no 27.4.2007
(...) Helseskader som følge av kvikksølvpåvirking kan allerede godkjennes som yrkessykdom i folketrygdloven. Yrkesskadeytelser fra folketrygden og yrkesskadeerstatning forutsetter at det kan sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom symptomene og den tidligere eksponeringen i det enkelte tilfelle.

Det nye forskningsprosjektet tyder på at en slik årsakssammenheng kan påvises i enkelte tilfeller. Dette kan bare fastslås gjennom konkrete helseundersøkelser av enkeltpersoner. Tidligere tannhelsesekretærer som mener seg skadet etter kvikksølvpåvirkning, kan ta kontakt med sin fastlege for eventuell henvisning til en arbeidsmedisinsk utredning. Arbeidsmedisinske undersøkelser kan gi et viktig grunnlag for rett til eventuelle yrkesskadeytelser og yrkesskadeforsikring. (...)

Blir syke av å jobbe om natten
hegnar.no 30.4.2007
Sykehusansatte jobber døgnet rundt for å gjøre andre friske. Det øker risikoen for at de selv skal bli syke eller dø for tidlig. (...)

- Helt hinsides
forbruker.no 29.4.2007
- Når folk blir syke av jobben, er det kjempeviktig å få gjort noe med det. Det er helt hinsides å operere videre som i dag, sier SVs Karin Andersen etter rapporten om hjelpepleierne. (...)

Skal private overta Arbeidstilsynet?
Sigrun Vågeng Direktør for arbeidslivspolitikk i NHO
dagbladet.no 30.4.2007
ARBEIDSTILSYN: I Norge har det alltid vært det offentlige som utfører tilsyn og etterforskning. Ville vi satt bort tilsyn i barnevernssaker eller etterforskning av miljøkriminalitet til private? (...)

- Ledighet gir dårlig immunforsvar
vg.no 24.4.2007
Arbeidsledighet kan skade immunforsvaret vårt. Men det finnes heldigvis en kur. (...)

Har du gått arbeidsledig over en lengre periode? Da har du kanskje lagt merke til at alt det kjipe kommer på en gang. Ikke bare kjeder du deg og har selvfølelse lik null, men forkjølelse og omgangssyke slår til i ett sett. (...)

Mer utsatt enn anleggsarbeidere
forbruker.no 21.4.2007
Hjelpepleierne er dobbelt så utsatt for yrkesulykker.
(...) Beregninger viser også at overanstrengelse, fysiske skader av løft og andre faktorer fører til en høy grad av varig uførhet blant de hjelpepleiere som blir utsatt for yrkesulykker. 1850 årsverk går trolig tapt bare i denne yrkesgruppen pr. år som følge av varig uførhet etter ulykker i et hardt arbeidsliv. (...)

Nekter å gi Harry en ny sjanse
dagbladet.no 10.4.2007
Siden 1992 har Harry Stiegler Brevik kjempet en ensom kamp for å få godkjent sin og kollegers helsetilstand som yrkessykdom. Foreløpig til ingen nytte.

Tidlig på 90-tallet gikk MS-alarmen i Nordsjøen. Det skapte frykt og bekymring at flere arbeidere i en liten turbinavdeling på rundt 25 mann opplevde synsforstyrrelser, lammelser og andre symptomer på nerveskade på Statoilopererte Statfjord A. (...)

En av fem tenker jobbkonflikt
forbruker.no 26.3.2007
Hver femte arbeidstager går og grubler over uenigheter på arbeidsplassen, opptil flere ganger i uken, viser en fersk undersøkelse. (...)

Riksrevisjonen refser NAV
nrk.no 21.3.2007
Flere tusen langtidsledige får for dårlig hjelp av Arbeids- og velferdsetaten NAV. Nå får de refs av Riksrevisjonen. (...)

10 kroner timen - se kontrakten
na24.no 21.2.2007
Arbeidstilsynet fikk sjokk da de slo til mot byggeplass midt i Oslo.
NA24s utheving på malerens arbeidskontrakt viser at mannen bare fikk 449,55 zloty brutto i måneden for deltidstillingen som maler, eller snaue 10 kroner i timen. (...)

Tror krefttallene er høyere
vg.no 15.2.2
Kreftofre og pårørende fra Rosenborg mener det finnes langt flere kreftrammede enn de som er registrert i undersøkelsen fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. (...)

(Anm: Nye funn tyder på kreftsammenheng. Nye forskningsfunn tyder på sammenheng mellom arbeidsmiljøet i NTNUs gamle bygg på Rosenborg og overhyppighet av enkelte krefttyper. 8 500 personer er kartlagt. Samtidig kan forskerne fortsatt ikke utelukke at opphopningen av krefttilfeller i en periode fram til 2005 kan skyldes tilfeldigheter. (pahoyden.no 20.6.2015).)

(Anm: Even low doses of radiation increase risk of dying from leukaemia in nuclear workers, says IARC (medicalnewstoday.com 22.6.2015).)

Skitten luft kan gi hjertesykdom
vg.no 5.2.2007
Luftforurensing kan ha en større betydning for hjerte- og karsykdommer enn tidligere antatt. Eksos fra dieselbiler er blant de største synderne. (...)

Dine rettigheter
forbruker.no 4.2.2007
Varsel. Overvåkes du på jobben, er hovedregelen at du har krav på å få varsel fra arbeidsgiveren.

Tips. Du kan henvende deg til Datatilsynet med tips om mulige ulovligheter med hensyn til overvåking på arbeidsplassen. (...)

Overvåket på jobb uten å vite det
forbruker.no 4.2.2007
En liten svart boks var en natt montert i bakrommet i gullsmedforretningen i Oslo sentrum. De ansatte jentene i butikken sjekket. Det var avlyttingsutstyr. (...)

- Det er på det rene at det er klare regler for å varsle arbeidstagerne om overvåkingen. Jeg er også forundret over at LOs politiske ledelse sentralt har vært så lite engasjert i denne typen spørsmål, som jo berører stadig flere arbeidstagere, sier Apenes. (...)

- Bjarne Håkon Hanssen feilinformerte Stortinget
dagbladet.no 2.2.2007
Bjarne Håkon Hanssen sa at tilbakeholdelse av giftinformasjon fra ConocoPhillips ikke har vært et problem i utredning av tidligere oljearbeidere fra Ekofisk. Statsråden brukte de arbeidsmedisinske avdelingene ved sykehusene som sannhetsvitner for denne påstanden.

De arbeidsmedisinske ekspertene sier at dette er en direkte feil fremstilling. (...)

Kreftalarm om gammelt røntgenutstyr
dagbladet.no 31.1.2007
Statens strålevern har innkalt Norsk Sykepleierforbund og Helse Bergen til et møte i morgen om fare og frykt for stråling fra røntgenutstyr på sykehusene landet over.

Et dramatisk antall krefttilfeller hos sykepleiere som har arbeidet med gammelt røntgenutstyr ved hjerteavdelingen på Haukeland er bakgrunnen for møtet. (...)

Strålevernet: - Radarstråling fører ikke til kreft
vg.no 16.1.2007
- Det er lite sannsynlig at krefttilfeller hos radaroperatører skyldes eksponering for radarstråling, fastslår Statens strålevern. (...)

(Anm: Even low doses of radiation increase risk of dying from leukaemia in nuclear workers, says IARC (medicalnewstoday.com 22.6.2015).)

Økt kreftfare for kvinner i papirindustrien
vg.no 11.1.2007
Det er økt risiko for eggstokkreft for kvinner som har arbeidet i papir- og celluloseindustri, viser en ny studie. (...)

Bjarne Håkon vil granske oljeskandalene
dagbladet.no 5.1.2007
(...) Statsråden ser svært alvorlig på de påstandene som er framsatt i Dagbladet.no om Statoil og ConocoPhillips. (...)

- Mye som taler for en sammenheng
dagbladet.no 21.12.2006
Dagbladet.no har avslørt at en rekke oljearbeidere på en liten avdeling på Statfjord A i Nordjøen fikk nerveskader tidlig på nittitallet.

Nå krever Sverre Langård, professor i arbeidsmedisin, at saken må undersøkes. (...)

- Vanlig med synstap og lammelser
dagbladet.no 21.12.2006
I et skriftelig tilsvar på Dagbladet.nos avsløringer rundt den såkalte MS-saken på Statfjord A, kommer informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil med selskapets betrakninger om MS og tilhørende symptomer. (...)

Statoil visste om flere MS-syke
dagbladet.no 20.12.2006
I 1992 leide Statoil inn medisinprofessorene Harald Nyland og Sverre Langård for å undersøke fire turbinarbeidere på Statfjord A som hadde symptomer på MS. (...)

Turbinekspert falt bevisstløs om i tv-kroken
dagbladet.no 15.12.2006
(...) Dagbladet.no har tidligere avslørt at giftige organofosfater i turbin- og hydraulikkoljer, som er i bruk i gassturbiner, kan utvikle seg til nervegassliknende forbindelser ved høy temperatur. (...)

Stanset granskingen av giftgåten
dagbladet.no 14.12.2006
INGEN SVAR: Undersøkelsen som kunne gitt svar på turbinarbeidernes helseskader ble stanset tidlig på nittitallet. (...)

Kreftsyke Lars Ivar (54) rundlurt av ConocoPhillips
dagbladet.no 7.12.2006
Blodkreftrammede Lars Ivar Randen er en av over 100 tidligere Ekofiskarbeidere som mener kjemisk eksponering i Nordsjøen er skyld i helseproblemene. (...)

Jobbet med asbest, fikk kreft
nrk.no 5.12.2006
Birgit Helvik jobbet med å rive rør på Søderberganlegget til Hydro Karmøy. Ingen fortalte henne at hun jobbet med asbest. Nå er hun nettopp kreftoperert. (...)

Ble yrkesskadet av politiet
aftenposten.no 19.11.2006
Skulle du bli pågrepet av en eller flere politikonstabler mens du er på jobb, så frukt ikke: hvis lovens voktere gjør deg invalid, så er muligheten stor for at du får yrkesskadeerstatning. (…)

Delvis invalid. Under pågripelsen skader legen et av sine knær, i en slik grad at han blir erklært 15 prosent medisinsk invalid.

Og etter å ha vært sykemeldt i ett år, blir han innvilget uføretrygd. (…)

I sin kjennelse støtter Høyesterett seg på en artikkel om erstatningsrettslige konsekvenser av den norske yrkesskadetrygdloven i Tidsskrift for rettsvitenskap fra 1964, skrevet av Birger Stuevold larsen. (…)

ConocoPhillips svarer legene med advokat
dagbladet.no 23.11.2006
To norske sykehus frykter nå at syke oljearbeidere kan miste yrkesskaderettigheter fordi oljeselskapet ConocoPhillips har vært tilbakeholdne med informasjon. I verste fall kan dette bety at syke oljearbeidere går glipp av millioner av kroner i erstatning.

Oljeselskapet har nektet sykehusene å snakke med selskapets eksperter, og har krevd at alle spørsmål må gå gjennom selskapets advokat. Dette krever ikke andre oljeselskaper. (...)

Menn får lettest yrkesskadetrygd
nrk.no 21.11.2006
Ni av ti som fikk godkjent sykdom som yrkesskade i fjor, var menn. (...)

Det har trolig sammenheng med at listen over sykdommer som blir godkjent som yrkesskade, ble laget for 70 år siden. (...)

Kjønnssykdom, ikke ryggsmerter
nrk.no 21.11.2006
En 70 år gammel liste gjør at Lailas ryggsmerter ikke blir godkjent som yrkesskade. Det gjør derimot soldater som pådrar seg en kjønnssykdom på perm. (...)

Anleggsarbeideren som sliter ut armene sine får innvilget, fordi det er skade etter langvarig vibrasjon.

Sykepleieren som pådrar seg smitte på sykehus i utlandet får avslag, fordi skaden ikke står på listen, mens soldaten som pådrar seg kjønnssyksom på perm får innvilget, fordi det er særregler for militæret. (...)

Astma på arbeidsplassen
mozon.no 21.9.2006
Astma som skyldes forhold på arbeidsplassen er mer vanlig enn det går fram av statistikken.

Melding til Arbeidstilsynet sendes ofte først når sykdommen gjør videre arbeid vanskelig.

Astma er nå den vanligste arbeidsrelaterte lungesykdommen i den vestige verden. (...)

Inneklima på arbeidsplassen blir hyppigst angitt som årsak til arbeidsrelatert astma, viser undersøkelsen.

Den gjengis i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening. (...)

(Anm: Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9.)

Får kreft av skiftarbeid
mozon.no 20.9.2006
En ny studie viser at det kan være en betydelig sammenheng mellom skiftarbeid og økt risiko for prostatakreft. (...)

En stor gruppe unge risikerer for tidlig nedslidning
berlingske.dk 27.8.2006
En stor gruppe unge risikerer for tidlig nedslidning på grund af deres arbejde. Gruppen er simpelthen for dårlige til at holde fri, når arbejdsdagen slutter. (...)

1 av 4 kan aldri mer jobbe
dagbladet.no 20.8.2006
De fleste av de 44 i mekanikergruppa, som jobbet på turbinene og dieseldrevne motorer på Ekofisk-feltet, har over 20 år bak seg i Nordsjøen. På 80- og 90-tallet begynte helseproblemene å gjøre seg gjeldende, i stadig økende omfang.

Mekanikerne har i en årrekke vært kraftig eksponert for en rekke giftige kjemikalier fra de startet på Ekofisk fra midten av 70-tallet.
I dag er 17 av de 44 ute av stand til å jobbe. Ti av dem er uføre, tre er døde og de resterende fire syke eller sykmeldte, viser en oversikt Dagbladet.no har fått tilgang til. (...)

FAKTA
Oljemarerittet
Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen. (...)

Oljearbeidere har skyhøy dødelighet
dagbladet.no 19.8.2006
Oljearbeidere har opp til 40 prosent høyere dødelighet enn gjennomsnittet. Årlig er arbeidet årsak til at 12 - 32 arbeidere på norsk sokkel dør. (...)

Bruker to timer av hver arbeidsdag til private ting
forbruker.no 14.8.2006
En amerikansk undersøkelse viser at to timer av hver arbeidsdag brukes til private sysler. Det er dobbelt så mye som tidligere beregnet. (...)

- Oljearbeid kan gi blodkreft
dn.no 4.8.2006
Forskere i Bergen mener oljearbeiderne i Nordsjøen har dobbelt så høy hyppighet av blodkreft som folk på land.

Mens forskerne mener hyppigheten av blodkreft er dobbelt så høy for oljearbeidere på produksjonsplattformene enn for folk på land mener Kreftregisteret at underlagsmaterialet ennå er for dårlig. Det er rett og slett påvist for få tilfeller av kreft.

Kreftregisterets direktør, Frøydis Langmark, sier til NTB at hun ikke har noen grunn til å si at resultatene i Bergen er feil.

– Vi samarbeider med Universitetet i Bergen og synes bare det er positivt om man der har kommet fram til holdbare forskningsresultater. Kreftregisteret sitter på det omfattende materialet, men mener at tiden ikke er inne til å starte analysene før etter 2010, sier hun. (...)

Stortinget vil vite hvorfor oljearbeiderne ble syke
dagbladet.no 10.6.2006
Dagbladet har i en omfattende artikkelserie avdekket en opphopning av kreft og giftskader blant oljearbeidere i Nordsjøen. Nå har en samlet arbeids- og sosialkomité på Stortinget bestemt at sannheten om hvorfor de ble syke skal på bordet.

- Vi ser et klart behov for å granske hvorfor så lite ble gjort, til tross for at man allerede tidlig på 80-tallet tilsynelatende visste en hel del om kjemisk helsefare offshore. Nå kan oljeselskapene tvinges til å gi fra seg det de måtte ha av eksponeringsdata, sier komitéens saksordfører Åse Gunhild Woie Duesund (Krf) til Dagbladet.no. (...)

Vil gi oljeofrene erstatning
dagbladet.no 25.5.2006
FÅR DRAHJELP: Jan Terje Biktjørn (t.v), Harald Kristensen og Viggo Hortmann er blant de kjemikalieskadde oljearbeiderne som stortingspolitiker Åse Gunhild Woie Duesund (Krf) nå ønsker skal få erstatning. (...)

FAKTA
Oljemarerittet

  • Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen.
  • De skadde har jobbet på ulike felter, for ulike selskaper offshore.
  • 'Dagbladet har avslørt at ConocoPhillips ikke fulgte opp en sjokkmåling av benzen på Ekofisk-feltet i 2002.
  • Dagbladet har avslørt at Statoil, Esso og ConocoPhillips nekter å delta i et benzen-prosjekt som ledes av Universitetet i Bergen.
  • Dagbladet har avdekket at oljebransjen trenerte Kreftregisterets prosjekt om kreftfaren offshore i seks år.
  • Kjemikalieeksponeringen var verst i de tidligere årene med oljeboring på norsk sokkel, men Dagbladet har avdekket at oljearbeidere i dag også blir utsatt for farlige mengder giftstoffer i arbeidet på oljeplattform (...)

Den forsømte epidemien
Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital - Universitetssykehuset i Trondheim
dagbladet.no 15.3.2006
Hvordan kan samfunnet medvirke til at deltagelse i arbeidslivet blir en mer positiv faktor som hindrer syk- dom og fremmer helse? Stadig flere faller utenfor arbeidslivet på grunn av helsemessige plager; vi trenger derfor mer forskning og mer kunnskapsbasert innsats for forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader. (...)

Mobbing gir ekstreme helseplager
arbeidstilsynet.no 10.2.2006
Store konsekvenser for individ, organisasjon og samfunn
Innsatsen mot mobbing er i ferd med å endre seg. Fortsatt er fokus på den som utsettes for mobbing, men i større grad enn før også på mobberen og på konsekvensene av mobbing i arbeidslivet. Det viktigste er likevel at vi ikke lenger nøyer oss med kampanjer og ad hoc-arbeid, men at det satses på integrert og systematisk arbeidsmiljøinnsats, sier professor Ståle Einarsen ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. (...)

- Seniorene presses ut av arbeidslivet
forbruker.no 30.1.2006
Arbeidsgiverne i handelen mener at AFP-ordningen bidrar til å støte eldre ut fra arbeidslivet, og ber Regjeringen stramme inn.

Avtalefestet pensjon (AFP) kan bli en av de vanskeligste sakene i vårens lønnsoppgjør. Hittil har arbeidsgiverne vært forsiktige med å provosere motparten, men fredag sendte Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) et brev med klar tale til arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Hanssen er allerede i en kraftig skvis når det gjelder AFP. LO presser på for å beholde ordningen uendret, mens Regjeringen er opptatt av å tilpasse ordningen den store pensjonsreformen. Så langt har ikke Hanssen villet antyde hva han konkluderer med. (...)

Arbeids-Bjarne
dagbladet.no 27.1.2006
Ordningen om et inkluderende arbeidsliv viser at trass i myndighetenes mål om at flere skal fra trygd til arbeid, går utviklingen i feil retning. Antallet uføretrygdede øker langt mer enn antallet som går tilbake i arbeid. Arbeidsledigheten blant innvandrere er fortsatt dobbelt så høy som blant etniske nordmenn. Også langt flere eldre ønsker å arbeide. Dette er alvorlige tall, også fordi vårt system knytter velferd til arbeid i en grad som reduserer trygdede og arbeidsløses mulighet til å delta i fellesskapet eller forsørge seg selv. (...)

48 døde i arbeidsulykker i 2005
arbeidstilsynet.no 26.1.2006
- 2005 var et dystert år når det gjelder tallet på dødsulykker i arbeidslivet, spesielt for landbruk og bygg og anlegg, sier den nye direktøren for Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen.

Totalt omkom 48 personer i arbeidsulykker i 2005. Dette er 10 flere enn i 2004, og 13 prosent høyere enn snittet for perioden 2001-2005. (...)

Innrømmer null kontroll
dagbladet.no 16.1.2006
HELSEFARLIG: Yrkeshygieniker Halvor Erikstein i fagforeningen Safe er en av granskerne bak rapporten som viser at både myndighetene og oljeselskapene ikke har hatt kontroll på kjemisk helsefare offshore.

Og den dag i dag er kjemisk helsefare offshore ennå ikke tilstrekkelig kartlagt. Det kommer fram i en rapport Sikkerhetsforum leverte til statsråd Bjarne Håkon Hanssen lille julaften. Han beordret rapporten etter at Dagbladet i en artikkelserie avdekket en opphoping av kreft, dødsfall og giftskader blant oljearbeidere offshore. (...)

Rødt kort til eksklusivaftaler
berlingske.dk 11.1.2006
Det var i strid med menneskerettighederne, da to danskere blev tvunget ind i bestemte fagforeninger, siger Menneskerettighedsdomstolen i Strassbourg.

Domstolen mener, at det er i strid med artikel 11 i menneskerettighedskonventionen at tvinge ansatte ind i en bestemt fagforening. Dermed vandt Kristelig Fagbevægelse og Danmarks Frie Fagforening for de to medlemmer Morten Sørensen og Ove Rasmussen i den langvarige sag, der har strakt sig over mere end ti år.

Dommerne var stort set enige i afgørelsen. Kun få af de 17 dommere var uenige, herunder den danske Peer Lorenzen. Domstolens afgørelse går den danske Højesteret imod. (...)

«Hvis ikke vi får noen svar snart, er det ikke mange av oss igjen.»
dagbladet.no 18.12.2005
Han er operert for hjernekreft tre ganger. Kona har mistet to sønner i dødfødsler. Endre Berg (46) tror at jobben som radaroperatør i Forsvaret har skylda. (...)

Ble advart
Tidligere marineoffiserer forteller Dagbladet at de lurte i årevis på hvorfor andre lands fartøyer hadde faremerker på dekk rundt antenner. Slik merking ble først innført i Norge for 5-6 år siden.

- Jeg er sjokkert over at merking av strålefare først kom på norske marineskip rundt 1999. I den britiske marinen hadde vi dette på plass tidlig på 1960-tallet. På det første skipet jeg var om bord i som kadett i 1970 var det tydelig merking om strålefare rundt både radar og radiomaster. Vi fikk klar beskjed om å ikke oppholde oss i disse områdene, forteller en kommandør med 30 års erfaring i britiske Royal Navy til Dagbladet.

Han viser til at den amerikanske marinen har hatt tilsvarende regelverk like lenge. (...)

EU:s ministerråd missade chansen att skärpa REACH
Svenska Naturskyddsföreningen 14.12.2005
- EU:s ministerråd tog inte chansen att skärpa REACH. Istället blir det ett ännu svagare lagförslag som går vidare i beslutsprocessen. Det är ett misslyckande och svek, säger Mikael Karlsson.

- Ytterst drabbar beslutet de miljontals barn och vuxna européer som utsätts för farliga kemikalier varje dag, säger Mikael Karlsson, ordförande i Svenska Naturskyddsföreningen. (...)

Night shifts may increase premature birth risk
netdoctor.co.uk 12.12.2005
Pregnant women who work night shifts are 50 per cent more likely to give birth prematurely, US researchers have claimed.

The study, published in the medical journal Obstetrics and Gynaecology, found lifting heavy weights and standing for long periods did not increase the risk of premature birth while working nightshifts did.

The researchers, from the University of North Carolina, suggested this was because night work disrupted normal activity in the womb. (...)

Syk av stress
dinside.no 6.12.2005
Går du rundt og er stresset? Da bør du bli enda mer stresset - for du har nemlig økt risiko for alvorlige sykdommer.

Broen brister
- Forestill deg følgende bilde: En bro kan takle et visst press og belastning, fordi den har en viss styrke. Skulle presset bli for stort i forhold til styrken, i form av at for mange biler kjører på den, kan det komme små sprekker i broen. Gjør man ikke noe med dette, kan det komme større setningsskader. Og fortsetter presset lenge nok, kan hele broen plutselig briste en dag når en syklist kommer kjørende over, forteller partner i Corporate Care, Kim Steen Nielsen.

- Kort fortalt: Betrakt livet som denne broen, og hold øye med de små sprekkene - og gjør noe før de blir for store, sier Steen Nielsen.

Trykk her for å se hvilke signaler som kan være tegn på stress.

Og trykk her for å se hva man kan gjøre med det.

(...) En forskergruppe fra Garvan-instituttet i Sydney publiserte mandag forskningsresultater som viser at et hormon som frigjøres i kroppen av stress, neuropeptid Y (NPY), svekker kroppens immunforsvar.

- Til nå har vi bare hatt indisier på en forbindelse mellom hjernen og immunforsvaret, men nå har vi funnet den forbindelsen, sier Fabienne Mackay fra Garvan-instituttet. (...)

ØKOKRIMs miljøteam:
Fokus på liv, helse og våre fellesverdier

arbeidstilsynet.no 5.12.2005
- Mellom 30 og 60 mennesker omkommer i arbeidsulykker hvert år og ca 20.000 blir skadet. Tallene forteller om store personlige lidelser og samfunnsmessige omkostninger på flere hundre millioner kroner. Da er det klart at arbeidsmiljø er viktig. - Det skal ikke lønne seg å ha dårlige systemer og dårlig sikkerhet

Dette sier Tor Høviskeland, konstituert førstestatsadvokat og leder for Miljøteamet innen ØKOKRIM. (...)

Ledelse:
Utslitt eller utbrent?

ukeavisenledelse.no 6.12.2005
Det er forskjell på å være utbrent og utslitt, mener forskere ved det svenske Arbetslivsinstitutet.

Symptomene kan se like ut. I begge tilfeller kan utmattelse komme med tegn som kronisk trøtthet, psykisk krise, kyniskhet og nedstemthet. Den som er utslitt kan få hjelp, for eksempel gjennom avlastning, mens den som er utbrent må bearbeide problemene på et dypere plan.

Det skriver Svenska Dagbladet, som har intervjuet forskeren Lennart Hallsten ved Arbetslivsinstitutet. Hallsten mener at utbrenthet ikke nødvendigvis kommer som en følge av for mye arbeid. Dette handler ofte om bestrebelsen etter å gjøre alt perfekt. Egen prestasjon kobles til selvfølelse, og fører til at man blir utmattet av følelsen av utilstrekkelighet. Å være utslitt er derimot en følge av for høyt arbeidstempo og for høy belastning. (...)

Benekter «løgn og villfarelse»
dagbladet.no 5.12.2005
Statoil lover å bidra slik at alle kortene kommer på bordet etter Dagbladets avsløringer om skadde oljearbeidere. (...)

- Kan bevise farlige forhold
dagbladet.no 5.12.2005
REAGERER: Hovedverneombud for Gullfaks-feltet,Tom Lund, gir Statoil det glatte lag når det gjelder kjemisk helsefare. Nå har han sendt et kritisk brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Hovedverneombud Tom Lund på Gullfaks-feltet tar et kraftig oppgjør med Statoils håndtering av kjemisk helsefare i et åpent brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen. (...)

Blir syke av sveising
dagbladet.no 2.12.2005
Der det sveises er de ansatte mer utsatt for alvorlige kroniske lungesykdommer, kreft og nervesykdommer, konkluderer Arbeidstilsynet. (...)

RISIKOFYLT: Arbeidstilsynet har funnet at ansatte er mer utsatt for alvorlig sykdom dersom sveisearbeid blir utført i lokalene de jobber.

Som ledd i en landsomfattende kampanje mot kjemisk helsefare, har Arbeidstilsynet kontrollert 689 verksteder og mekaniske bedrifter.
75 prosent av bedriftene har fått reaksjoner og pålegg om å bedre arbeidsmiljøet - til sammen 2118 reaksjoner.

Gjør lite
- Folk jobber i årevis i svært forurenset luft og blir syke av det, og en tredjedel av virksomhetene gjør svært lite med det. Det blir ikke gitt opplæring og ventilasjon mangler, sier seniorinspektør Ingvill Hornkjøl i Arbeidstilsynet.

Helseskader
Arbeidstilsynet mener det er urovekkende at 1 av 3 arbeidstakere i verksted og mekanisk industri ikke har fått opplæring om hvilken helsefare de utsetter seg for. De 85 000 ansatte dette gjelder utfører arbeidsoppgaver som bringer dem i kontakt med stoffer som kan gi varige helseskader, påpeker Arbeidstilsynet. (...)

Kreft og giftskader på Ekofisk
dagbladet.no 1.12.2005
(...) Ved gjentatte anledninger både i selve artikkelserien og i faktarammen som følger saken, har Dagbladet anført at «Dagbladet har avdekket en opphopning av giftskader, kreft og dødsfall blant oljearbeiderne på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, som opereres av ConocoPhillips».

ConocoPhillips er ikke kjent med at det eksisterer opplysninger som viser at påstanden er korrekt. Eventuelle sammenhenger mellom arbeid og kreft må baseres på vitenskapelige studier og kan ikke bedømmes ut fra enkelttilfeller. Kreftregisteret har foretatt en kartlegging av kreftrisiko blant offshorearbeidere og ifølge Kreftregisteret vil det foreligge svar på om det er overhyppighet av kreft i denne gruppen i 2009/2010. (...)

Statoil, arbeidsmiljø og forskning
dagbladet.no 27.11.2005
Aud Nistov Direktør helse/ sjeflege, Statoil
Søndag 27.11.2005, 05:40
ARBEIDSMILJØ:Dagbladets artikkelserie om arbeidsmiljøet i Nordsjøen kan etterlate et inntrykk av at Statoil motarbeider eller hindrer forskning. Det er ikke tilfelle.

Få - om noen i norsk næringsliv setter inn større ressurser på oppfølging av arbeidsmiljø og arbeidsmiljøforskning.

All menneskelig aktivitet innebærer risiko. Det gjelder også petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Mye av den risiko vi utsettes for er kjent, men noe er fortsatt ukjent. Statoil arbeider bevisst for å redusere dette ukjente. (...)

Ber om åpenhet
dagbladet.no 20.11.2005
Norges forskningsråd synes det er svært problematisk at oljeselskapene dikterer forskere og nekter dem tilgang på historisk materiale.

- Vi er tilhengere av åpenhet rundt tilgangen på kunnskap, og støtter forskernes i deres krav om dette, sier rådgiver i Forskningsrådets petromaks-program, Tor-Petter Johnsen, til Dagbladet.

Torsdag kunne Dagbladet avsløre hvordan Statoil aktivt har motarbeidet forskere som har arbeidet med et prosjekt om giftige organofosfater i hydraulikk- og turbinoljer.

Selskapet nektet dem innsyn i hva oljearbeiderne har vært eksponert for opp gjennom åra, og de nektet å gjøre målinger der arbeidssituasjonen er verst. (...)

Krever gransking
dagbladet.no 19.11.2005
KREVER GRANSKING: Fagforeningen SAFE krever uavhengig gransking etter Dagbladets avsløringer av oljebransjen. - Jeg er veldig skuffa over HMS-arbeidet i industrien, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, Roy Erling Furre.

• Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen. (...)

FAKTA
Oljemarerittet

  • Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen.

Dagbladets avsløringer

  • ConocoPhillips har ikke fulgt opp en sjokkmåling av benzen på Ekofisk-feltet i 2002.
  • Statoil, Esso og ConocoPhillips nekter å delta på et benzenprosjekt som ledes av Universitetet i Bergen.
  • Oljebransjen trenerte Kreftregisterets prosjekt i seks år.
  • Statoil har vært til hinder for et forskningsprosjekt beordret av norske myndigheter.
  • Statoil holder tilbake historiske data som viser høye kjemikalieeksponeringer. (...)

Fagforeningen SAFE krever nå at det blir opprettet en uavhengig granskingskommisjon etter Dagbladets avsløringer om kreftsyke, giftskadde og døde oljearbeidere. (...)

Utsatt for skyhøye mengder giftdamp
dagbladet.no 18.11.2005
Dagbladet kan i dag avsløre at Sintef- rapporten fra Statfjord A-plattformen i 1984 viser opptil ti ganger så høye eksponeringer for oljedamp enn det som er tillatt i dag.

Rapporten viser skyhøye målinger av oljedamp fra boreslam. Opp til 500 milligram oljedamp per kubikkmeter. Dette betyr eksponeringer opptil ti ganger så høye som tillatt etter dagens regelverk. Administrativ norm i dag er 50 milligram oljedamp per kubikkmeter.

Benzen-funn
Rapporten viser også funn av det kreftframkallende stoffet benzen i oljedampen.

Dette er informasjon som professor Bente Elisabeth Moen og kollegene på Universitetet i Bergen er på søken etter i sitt arbeid med å kartlegge benzen-eksponering offshore.

- Det er svært viktig at oljeselskapene begynner å gi oss innsyn i slike hemmeligstemplede rapporter. Når det gjelder benzen er det slik at kreftsykdommen gjerne kommer mange år etter eksponering. Det er viktig at denne informasjonen når fram til forskere og leger. (...)

Statoil: - Rapporten er frigitt Forskere: - Vi har aldri fått beskjed
dagbladet.no 18.11.2005
Dagbladet kontaktet i går Sintef for å få tilsendt giftrapporten fra 1984 Statoil hevder har vært frigitt offentligheten siden 1990. Det var ikke så enkelt.

Statoil framholder at rapporten har vært frigitt offentligheten siden 1990, og viser til at rapporten har fått et ISBN-nummer, slik alle offentlige publikasjoner får. Forskere framholder like fullt at rapporten er holdt borte fra dem, og Sintef har aldri fått melding fra selskapet om at rapporten skal frigis.

Skjulte rapporten
- Vi har aldri fått skriftlig beskjed fra Statoil om at rapporten skal omklassifiseres fra «fortrolig» til «åpen». Du kan rett og slett ikke få den fra oss før vi mottar en slik beskjed fra Statoil, sa forsker Bjarne Malvik til Dagbladet i går formiddag. Seinere på dagen fikk Dagbladet rapporten - direkte fra Statoil. (...)

Statoil sa nei
Den nå pensjonerte Sintef- og NTNU-forskeren Olav Bjørseth fastholder at oljeselskapet har holdt forskningsrapporten fra 1984 skjult.

- Jeg har kontaktet Statoil flere ganger etter 1990 og bedt om at de skal frigi rapporten. Selskapet har ikke etterkommet mitt ønske, sier Bjørseth. Bjørseth har fulgt nøye med på all oljerelatert forskningslitteratur siden begynnelsen av 80-tallet. (...)

Sintef-rapporten fra 1984 viser til funn av det kreftframkallende stoffet benzen i oljedampen. Benzenfunnene er informasjon som ikke blir omtalt i oversiktsartikkelen fra 1990.

Statoil kan ikke forklare hvorfor rapporten til dags dato har vært stemplet «fortrolig» i Sintefs arkiv.

- Misforståelse
- Det har tydeligvis vært en misforståelse knyttet til rapportens status. Vi går nå gjennom denne saken internt for å få avklart hvordan misforståelsen med rapporten har oppstått, sier informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil. (...)

- Statoil skjuler giftrapport
dagbladet.no 17.11.2005
(...) Oljemarerittet

Dagbladet har avdekket en opphoping av giftskader, kreft og dødsfall blant oljearbeidere på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, som opereres av ConocoPhillips. 31 er døde og 59 skadd. Dagbladet har avslørt at ConocoPhillips ikke fulgte opp en sjokkmåling av benzen på Ekofisk i 2002. Dagbladet har avdekket at Oljebransjen trenerte Kreftregisterets prosjekt om kreftfaren offshore i seks år. Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen opplever nå en strøm av nye ofre som har jobbet på ulike felter, for ulike firmaer offshore. Både døde, kreftsyke og giftskadde blir registrert. (...)

Nekter å frigi giftrapport
På 80-tallet målte Sintefforskerne høye eksponeringer for ulike giftstoffer på Statfjord A. I 1984 skrev Bjørseth og kollegene rapporten «Måling av hydrokarboner i arbeidsatmosfære Statfjord A». Statoil arvet denne rapporten fra Mobil, som opererte Statfjord-feltet fram til 1985. Til dags dato har selskapene nektet å frigi denne rapporten.

- Jeg har ved flere anledninger sendt forespørsler til selskapene og bedt om at denne rapporten skal bli frigitt offentligheten, men til ingen nytte. Flere personer i Statoil har mottatt en slik forespørsel fra meg. Rapporten viste ganske høye eksponeringer for ulike kjemikalier, eksponeringer som trolig kan forårsake helseskader. Når selskapene velger å holde denne rapporten skjult, har den ingen særlig verdi, sier Olav Bjørseth og understreker:

- I lys av det Dagbladet nå har avslørt om dødsfall og kjemikalieskader offshore, hadde det vært fint å ha denne rapporten på bordet. (...)

EU lægger kemi-forhandlinger på hylden
politiken.dk 11.11.2005
Ingen ny dato for ministres afstemning om kemilov. Det britiske EU-formandskab får bred støtte til at finde løsning i år, siger EU-diplomater.

EU's 25 lande har fraveget en tidligere beslutning om at få den nye fælles kemilov, Reach, på plads til et møde mellem miljø- og erhvervsministrene den 28. november. (...)

Gir blaffen i gravide
hegnar.no 11.11.2005
Norske bedrifter gir blaffen i gravide, viser ny undersøkelse.
Artikkel av Odd Steinar Parr (HegnarOnline - 11.11.05 10:52)
En undersøkelse Proffice har gjort av bedrifters håndtering av kvinnelige ansattes graviditet viser oppsiktvekkende resultater. Man gir blaffen i gravide, går det frem av en pressemelding.
Nærmere 600 norske bedrifter har deltatt i undersøkelsen, som blant annet avdekker hvordan arbeidsgiveren løser fravær før, under og etter graviditet. Funnene blir offentliggjort i større detalj førstkommende tirsdag.

Andre funn i Proffices ArbeidsMarkedsAnalyse, som også kartlegger de siste trendene og utviklingen i arbeidsmarkedet, er blant annet:

Oslobedrifter dårligst på tiltak for gravide ansatte
Ansattes trygghetsfølelse viktigere enn lønnsomhet når bedrifter velger fødselspermisjonspolitikk
Kvinner ofrer karrieren for familien
Mindre attraktivt med fast jobb
Ellers viser tall at bemanningsbransjen i 3. kvartal i år solgte nesten syv millioner timer med tjenester til norske bedrifter, 1,25 millioner timer flere enn i samme periode i fjor. (...)

Stofflisten revidert
arbeidstilsynet.no 7.11.2005
Rundt 900 stoffer i stofflisten fikk ny eller endret klassifisering fra 31. oktober 2005. (...)

- Jeg presset oljeindustrien
dagbladet.no 8.11.2005
Direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet bekrefter nå overfor Dagbladet at han måtte legge et betydelig press på oljeselskapene for i det hele tatt å få dem til å samarbeide med Kreftregisteret. (...)

Mange giftstoffer
Dagbladet er allerede blitt kontaktet av skadde fra andre plattform-felt i Nordsjøen, som mener at sykdommen kan relateres til kjemisk eksponering offshore. Oljearbeiderne er blitt eksponert for polyaromatiske hydrokarboner (PAH), naftalener, fenatrener, og dibenzotiofener (NPD), benzen, tolulen, etylbenzen, xylen (BTEX), alkylfenoler, fenol, organiske syrer, metanol og tungmetaller og asbest - bare for å nevne noen eksponeringsfaktorer.

Petroleumstilsynet klarer ikke tro at skadde og døde bare er et Ekofisk-fenomen. (...)

Oljearbeidere mistet helsa
Lederartikkel
Dagbladet 8.11.2005
Det tar mange år før virkningene av farlige mengder løsemidler og andre kjemiske forbindelser i arbeidsmiljøet viser seg som yrkesskade. Denne avis har de siste dagene hentet fram dokumentasjon om veteranene fra starten for 30 år siden av det norske oljeeventyret på Ekofisk-feltet. 31 av dem er døde. 57 saker om yrkesskade er under behandling. Oljearbeiderne som har reist sak, opplever at de blir motarbeidet. De ansvarlige i oljeindustrien fraskriver seg ansvar og stiller spørsmål ved sammenhengene mellom de tidligere oljearbeidernes ulike lidelser og arbeidsmiljøet ute på feltet. (...)

Oljegiganter nekter å betale for at ofrene skal få svar
dagbladet.no 7.11.2005

Sjokkmåling ble ikke fulgt opp
dagbladet.no 7.11.2005
Benzen-målinger ConocoPhillips utførte i 2002 viste eksponeringsverdier opptil åtte ganger høyere enn maksimalt tillatt. (...)

Kritisk til bransjen
Professor Bente Elisabeth Moen ved Universitetet i Bergen er involvert i to pågående prosjekter. Oljeindustriens landsforening (OLF) finansierer forskningen som skal gi en oversikt over hvilke kreftframkallende stoffer en kan finne der ute på plattformene. Forskningsrådet finansierer kartlegging av benzen.

Professor Moen mener selskapene har lett for å glemme helseskader som ikke skjer akutt. Dette skrev hun i Tidsskrift for Den norske lægeforening i fjor:

«Hvorfor har ikke en så rik bransje sett det som viktig å publisere slike data? Har økonomiske interesser hatt betydning? Holder oljeselskapene kortene tett til brystet når det gjelder allmenne opplysninger om de ansattes arbeidsmiljø og helse? Det er mulig dette gjelder i noen selskaper.»

Videre skriver Moen:

«Oppdragsforskning har vært brukt av petroleumsindustrien i stor grad for å få utført arbeid av høykompetente forskere. Alt for ofte har dette ført til hemmeligstemplede rapporter, uten innsyn og uten skikkelig kvalitetssikring.» (...)

(Anm: Arbeidsmiljø og helse i oljeindustrien. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2599.)

- Hvorfor måtte våre menn dø?
dagbladet.no 6.11.2005
Svea Hagland, Eva Klingstrøm og Anna Lisa Pettersen mener giftige kjemikalier på Ekofisk kan være årsaken til at mennene deres utviklet kreft og døde.

I går kunne Dagbladet avsløre en opphoping av dødsfall, kreft og giftskader blant oljearbeidere som har jobbet på Ekofisk-feltet.

Hittil er det kjent at 59 er skadde og 31 er døde.

- Var sunnheten sjøl
Svea Hagland mistet sin mann Konrad for to år siden. Han bar kraftig preg av å være kjemikalieskadd i lang tid før han utviklet kreft.
- Han var veldig mye syk før han fikk lungekreft. Det verket fælt i ansiktet og han hadde store smerter, spesielt i beina. Ingen skjønte hva som var galt med ham, sier enka.

Mannen til Eva Klingstrøm, Jens Johansen, døde i 1997 av tykktarmskreft.- Vi kunne ikke begripe at det kunne inntreffe. Han var sunnheten sjøl og hadde aldri røkt, sier hun.

Også mannen til Anna Lisa Pettersen, Ulf, hadde mange diffuse symptomer før han utviklet nyrekreft og døde i 1998.- Han hadde utslett, var svimmel og sleit med voldsom hodepine i mange år før han fikk kreft. Selv var han helt klar på hva han mente var årsaken til sykdommen: «All den dritten ute i Nordsjøen. Det er derfor jeg er syk», sa han.

Disse tre enkesakene er blant de 57 konkrete yrkesskadesakene advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co nå vil fremme.

Offshorearbeiderne har vært eksponert for en rekke kreftframkallende stoffer, deriblant benzen, fenol, asbest og PAH.

Forskerne har funnet at følgende kreftformer kan relateres til kjemisk eksponering i studier av andre yrkesgrupper: Hudkreft Lungekreft Blodkreft Kreft i urinveiene, som nyre- og blærekreft.

En del studier setter også prostatakreft i sammenheng med kjemisk eksponering, men foreløpig er ikke dette tilstrekkelig belyst.

Når det gjelder ytterligere krefttyper, samt hvordan risikoen for kreft er på norsk sokkel, er forskerne avhengige av flere studier for å kunne trekke sikre konklusjoner. (...)

- Oljearbeidere døde av kjemikalier
aftenposten.no 5.11.2005
Tidligere arbeidere ved Ekofisk-feltet i Nordsjøen skal ha fått alvorlige helseplager. 31 er døde, og 59 er skadet av kjemikalier, ifølge advokat. (...)

Midlertidig arbeid og helse
Arbeidstilsynet 4.10.2005
Har det betydning for helsa om jobben din er fast eller midlertidig? En finsk gjennomgang av 27 vitenskapelige studier fra flere forskjellige land har nylig vist at psykiske problemer og yrkesskader er vanligere blant dem som ikke har fast jobb. (...)

Overtid er farlig
VG 19.8.2005
Overtid på jobben øker risikoen for skader og sykdom med over 60 prosent, viser en ny undersøkelse. (...)

Forskerne ved University of Massachusetts i USA har sett på informasjon om 110.000 arbeidstakere i perioden 1987 til 2000. Tallene viser tydelig at overtid øker risikoen for skader, uavhengig av andre faktorer som kjønn, alder eller hvor farlig arbeidsplassen er i utgangspunktet.

- Resultatene av denne undersøkelsen viser at lange arbeidsdager ikke er farligere bare på typisk risikable arbeidsplasser. Våre funn bekrefter hypotesen om at overtid er en direkte årsak til ulykker og skade gjennom at arbeiderne blir slitne og mer stresset, sier forskeren Allard Dembe til BBC News. (...)

Ble sparket etter sykdom
Aftenposten 10.8.2005
Etter å ha vært borte fra jobben i halvannet år etter hjerteinfarkt og lungekreft, fikk Esther Neset sparken da hun endelig skulle tilbake til arbeidslivet.

- For meg var dette et nytt slag i ansiktet etter sykdommene, sier Esther Neset.

DISSE RETTIGHETENE HAR ARBEIDSTAGEREN
Arbeidsgiveren skal ifølge arbeidsmiljølovens paragraf 64 alltid ha "saklig grunn" til å si opp folk. Hva som er saklig, avgjøres av rettspraksis.

Arbeidstagere kan uansett ikke sies opp før seks måneder etter at de blir syke og etter 12 måneder hvis de har vært ansatt mer enn fem år.

Det er også krav til skriftlig varsel og forhandlinger mellom partene før oppsigelsen.

Etter arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver også lage en oppfølgingsplan, som skal inneholde en vurdering av arbeidstagers arbeidsoppgaver og arbeidsevne, samt mulige tiltak fra arbeidsgiver. (...)

Legemiddelsøl kan gi helseskade
Tidsskr Nor Lægeforen 3.8.2005
Lekkasje og søl ved håndtering av cytostatika kan gi helseskade for helsepersonell. Men håndtering av antibiotika er et langt større problem.

Det mener forskere ved det svenske Arbetslivsinstitutet (ALI), som har utarbeidet et metode for å teste lekkasje ved legemiddelpreparering. Ifølge studien av cytostatikabehandling oppstår det betydelig lekkasje og søl ved håndteringen. Forskerne antar derfor at dette også skjer ved behandling av antibiotika og at helsepersonell som jobber i lokalene, dermed eksponeres for disse legemidlene. (...)

Helsepersonell kan få helseplager av eksponering for antibiotika
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2.8.2005
Helsepersonell eksponeres for antibiotika når de preparerer medisiner for sykehuspasienter. Dette er et langt større problem enn eksponering for cytostatika, mener svenske forskere. (...)

Grafikere har økt risiko for blærekreft
www.klikk.no 6.5.2005
Menn som arbeider i trykkerier eller i annen grafisk virksomhet har høyere risiko for blærekreft, viser en undersøkelse Kreftregisteret har gjort blant over 10.000 grafikere i Oslo.
Kreftregisteret har funnet ut at faglærte grafikere har 50 prosent høyere risiko for å få blærekreft enn menn ellers, melder NRK.

Kreftfremkallende fargestoffer
10.500 mannlige medlemmer i Norsk Grafisk Forbund i Oslo i perioden 1953 til 1998 er undersøkt. Resultatet viser at det ikke er de eldste som er mest utsatt, men menn under 55 år. Årsaken til den økte risikoen er trolig at grafikerne utsettes for fargestoffer som kan være kreftfremkallende.

Kreftregisteret har også funnet ut at grafikerne har økt risiko for leverkreft, tykktarmskreft og kreft i bukspyttkjertelen, sier lege Bård Magne Nordheim Kvam som står bak undersøkelsen.

Leder i Norsk Grafisk Forbund, Anders Skattkjær, sier resultatene er alvorlige.

– Det er en overhengende fare for at man i trykkeriene bruker kjemikalier som fører til løsemiddelskader og i verste fall kreft. Vi vil stille spørsmål om erstatning, og det er klart at dette vil bli en prioritert oppgave for oss, sier han. (©NTB) (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009