Samler alle sosialtjenester på ett sted

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ta over ansvaret for å gjennomføre fattigdomstiltak og andre sosiale tjenester fra Sosial- og helsedirektoratet. (aftenposten.no 31.1.2008)

Analyse: Nav svindles for milliarder (vg.no 28.2.2013)

Vil heller jobbe svart (nrk.no 2.10.2008)

Nytt klasseskille i boligmarkedet? (aftenposten.no 7.6.2014)

- Avvisning, manglende informasjon om rettigheter og ansatte uten kompetanse... (aftenposten.no 24.2.2008)

Tiltalt for korrupsjon (na24.no 3.6.2008)

- NAV bryter loven (nrk.no 2.7.2008)

Uføre uten oppfølging (aftenposten.no 15.10.2008)

Ber statsråd granske NRK (aftenposten.no 27.5.2011)

Arbeidstilsynet vil granske Nav (ukeavisenledelse.no 28.11.2008)

- NAV samles i felles direktorat

NAV samles i felles direktorat
helserevyen.no 31.1.2008
Fra og med 1.mars vil de ansvarlige for gjennomføringen av NAV-reformen være samlet i ett felles direktorat, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Målet er å utnytte ressursene innen sosial-, velferds-, og arbeidsmarkedspolitikk på best mulig måte for å skape et godt tilbud til vanskeligstilte grupper, melder Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Både Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet har i dag ansvar for gjennomføringen av NAV-reformen. Regjeringen har nå besluttet å samle kompetansen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

40-50 årsverk vil bli overført fra Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. (...)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

(Anm: Solberg om Nav-reformen: Lite vellykket fordi Nav-kontorene fikk for liten makt (aftenposten.no 1.7.2016).)

- Samler alle sosialtjenester på ett sted. (- Økonomisk sosialhjelp. Boligstønad.)

Samler alle sosialtjenester på ett sted
aftenposten.no 31.1.2008
Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ta over ansvaret for å gjennomføre fattigdomstiltak og andre sosiale tjenester fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Følgende tiltak vil overføres fra Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet:

Kvalifiseringsprogrammet (startet i nov. 07 og skal være et bedre alternativ enn sosialhjelp for folk som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Økonomisk sosialhjelp. Boligstønad. Fattigdomstiltak, blant annet rettet mot barn og unge i regi av frivillige organisasjoner.

Oppgavene som skal overføres, er i hovedsak økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, boligstønad og en rekke andre fattigdomstiltak. (...)

- NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter.

(Anm: NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter. Adresseavisen har fått innsikt i utgiftene med NAV Trøndelags ledersamlinger gjennom året. Les også: NAV har utbetalt for mye - nå får tusenvis krav i posten 1,3 mill til lederne Oversikten viser at ledelsen har gjennomført åtte ledersamlinger på noen av Trøndelags mest eksklusive hoteller. Ledelsen som består av 30 enhetsledere har spist, drukket og overnattet til omtrent 1,3 millioner kroner i løpet av året. (nettavisen.no 19.11.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul. En uføretrygdet kvinne viser frem sitt budsjett for desember. Når regningene er betalt, er hun i minus.

(Anm: Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul. En uføretrygdet kvinne viser frem sitt budsjett for desember. Når regningene er betalt, er hun i minus. Så skal hun kjøpe mat til familien. – Har du sett den reklamen på TV med han som har så høye skuldre? Jeg pleier å kødde og si at jeg burde ha vært i den reklamen, sier den 46 år gamle kvinnen ABC Nyheter har snakket med. Hun har levd hele livet sitt i fattigdom. Les historien hennes her. Kvinnen ønsker ikke at vi skal bruke navnet hennes. Vi kaller henne derfor «Lisa». ABC Nyheter ba Lisa om å sette opp budsjettet sitt for desember. 46-åringen bor med samboer og en datter. Hun har fire voksne barn som har flyttet ut. Samboeren går på arbeidsavklaringspenger og prøver å starte et enkeltpersonforetak. Det er sjeldent penger til overs. Dette er budsjettet til Lisa: (…) (abcnyheter.no 30.11.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- NAV har brukt 15,2 mill. på PR-konsulenter siden 2013. (- Totalt har NAV i perioden 2013-2018 brukt 1,2 milliarder kroner på eksterne konsulenter.) (- Stadig mer PR.)

(Anm: NAV har brukt 15,2 mill. på PR-konsulenter siden 2013. Nettavisens kartlegging viser at NAV har brukt 15,2 millioner kroner på eksterne PR-konsulenter siden 2013. NAV-skandalen har ført til at flere har krevd oppvask i NAV. Det er satt ned et eget granskningsutvalg og NAV-direktør Sigrun Vågeng er i hardt vær fra flere fronter. Nettavisen har gjennom innsynsbegjæringer fått oversikt over flere sider av NAVs virksomhet. Tallene Nettavisen har hentet ut viser at den sentrale etaten har est ut betraktelig. (…) Stadig mer PR Det er ikke bare IT-konsulenter som hentes inn for å hjelpe NAV. Etaten har også en stor kommunikasjonsavdeling med 38 årsverk. I tillegg har de praksis for å låne medarbeidere fra fylkeskontorene i perioder. Men det har ikke vært nok: De har i tillegg hentet inn PR-rådgivere for opp mot fem millioner kroner i året. Totalt har NAV brukt 15,2 millioner kroner på PR-rådgivere siden 2013. (nettavisen.no 23.11.2019).)

- Hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt. (- Nå ønsker Folkehelseinstituttet en ny gjennomgang av rapporten om e-sigaretter som instituttet la frem i 2015.) (- I et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt. FRYKTET OFFENTLIGHET: Nav ville ikke sende brev til Riksadvokaten, fordi de praktiserer full offentlighet. Ikke noe er mer undergravende for samfunnets tillit enn offentlige etater og ansatte som bryter, overser eller går rundt loven. Verst blir det om handlingene inneholder elementer av egeninteresse. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt når det gjelder lovforståelse, saksbehandling og straffereaksjoner. Ikke overraskende kan vi nå føye til et nytt element i denne kjeden av feil eller selvbeskyttelse. I et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet». (dagbladet.no 26.11.2019).)

- Fusk i välfärdsstaten. Fusk är ett ord som använts flitigt i debatten om välfärden i Norden denna höst. I Norge har ”Nav-skandalen” dominerat nyheterna, i Danmark pågår rättegången mot en anställd i Socialstyrelsen som försnillat mer än 100 miljoner danska kronor, medan det i Sverige har fuskats med arbetslöshetstatstiken.

(Anm: Leder. Av Björn Lindahl, chefredaktör. Fusk i välfärdsstaten. Fusk är ett ord som använts flitigt i debatten om välfärden i Norden denna höst. I Norge har ”Nav-skandalen” dominerat nyheterna, i Danmark pågår rättegången mot en anställd i Socialstyrelsen som försnillat mer än 100 miljoner danska kronor, medan det i Sverige har fuskats med arbetslöshetstatstiken. Vem som har rätt till välfärdstjänsterna har alltid varit en känslig fråga. Den blir inte lättare att hantera när allt fler i befolkningen lever transnationella liv – de bor, jobbar eller studerar i utlandet under delar av året. Egentligen bestämmer medlemsländerna i EU och EES, där Norge och Island också ingår, själva vem som ska få arbetslöshetsersättning, föräldrapenning, barnbidrag och så vidare. Men det europeiska samarbetet ger också invånarna rättigheter. Det är inte bara varor och kapital som ska flyta fritt. Även invånarna ska kunna röra sig fritt och arbeta i andra länder. Det måste därför vara möjligt att ta med sig rättigheter som upparbetats i ett land, till ett annat. (…) Sedan dess har omfånget av skandalen ökat. Frågan ställs om feltolkningen skedde redan när EES-avtalet ingicks 1994. Trots domfattningen behöver det inte betyda att totalsumman av de felaktiga återbetalningar som medborgare tvingats göra, kommer att överstiga de mer än 100 miljoner danska kronor som Britta Nielsen, som arbetade på Socialstyrelsen, har försnillat. En enda person – med fullmakt att skriva vilka kontonummer som utbetalningar till frivilliga organisationer och personer skulle göras till – skrev sitt eget kontonummer istället och använde pengarna på att köpa guld och diamanter, hus och bilar i Sydafrika istället. Har arbetsgivaren ett medansvar när kontrollen är så dålig? Och vad med när de anställda i IT-bjässen Evry berättar för Aftonbladet om en nästan omänsklig press på att göra intervjuer på uppdrag av SCB så snabbt som möjligt? Har företaget ett ansvar om de anställda då fuskar? Även det blir föremål för en utredning. Vad får dessa tre skandaler för konsekvenser för förtroendet för de myndigheter som har ansvaret för att fördela välfärden?  I detta nyhetsbrev har vi intervjuat städare på skolgolvet, men vi har också ett porträtt på den rikaste tusendelen av finländarna, de som har en förmögenhet på mer än en miljon euro. Två finska forskare har intervjuat 90 av dem om deras syn på skatter, företagsklimat och arbete. Många av miljonärerna är direktörer och beskriver sig själva som aktiva, arbetsamma och initiativrika. De som får hjälp av det sociala skyddsnätet beskrivs däremot som lata, i avsaknad av initiativkraft och med en dålig arbetsmoral. Nav-skandalen visar att den sortens syn inte bara funnits hos den rikaste promillen. Den har genomsyrat hela samhället. För varken politikerna, myndigheterna, domstolarna eller medierna stod på de svagas sida när medborgarna levde sina liv som européer. Då är det en tröst att myndigheterna ibland också visar generositet, som när Sverige misstolkade EU-reglerna.  (arbeidslivinorden.org 27.11.2019).)

- Slik får de som mener de er Nav-skandalens ofre fri rettshjelp. Justispolitiker Petter Eide (SV) mener veien for å få fri rettshjelp er håpløst tungvint.

(Anm: Slik får de som mener de er Nav-skandalens ofre fri rettshjelp. Justispolitiker Petter Eide (SV) mener veien for å få fri rettshjelp er håpløst tungvint. – Folk må oppleve å bli ivaretatt. Regjeringen har tidligere varslet at de vil etablere en gratis rettshjelpsordning for Nav-brukere som er rammet av trygdeskandalen. Onsdag denne uken var rettshjelpsordningen på plass, meldte NTB. Men SVs medlem i justiskomiteen, Petter Eide, mener den har klare mangler. Først og fremst fordi det er kun de som har fått saken sin gjennomgått av Nav, som kan benytte seg av rettshjelpen. Uansett om Nav i den nye gjennomgangen av saken konkluderer med at du skal få penger tilbake, eller at de konkluderer med at de ikke har gjort noe galt i saken din, kan du få advokathjelp helt gratis. Men det innebærer at de som mener de er en av Nav-skandalens ofre, må gå gjennom Nav på egenhånd, før de får hjelp av en advokat. – Det er en håpløst tungvint løsning. Det er langt bedre at de kan kontakte advokat først for å få en vurdering av om de er omfattet av skandalen. Så kan advokaten hjelpe dem med prosessen opp mot Nav, sier Eide. – Nav har ikke kapasitet til å ta alle disse sakene alene, mener han. Nå stiller SV spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om saken. (dagsavisen.no 6.12.2019).)

- Ny gruppe rammet av Nav-skandalen. (- Brevet ble liggende i en skuff.) (- Brev ble liggende - Hauglie beklager.) (- Enda en gruppe mennesker kan være rammet av Nav-skandalen.) (- Brevet som tok opp problemstillingen ble ikke besvart av departementet.)

(Anm: Ny gruppe rammet av Nav-skandalen - Ap nærmere mistillit. Brev ble liggende - Hauglie beklager. Enda en gruppe mennesker kan være rammet av Nav-skandalen. Brevet som tok opp problemstillingen ble ikke besvart av departementet. Nå skjerper Ap tonen. - Brevet ble liggende i en skuff. Jeg beklager så mye, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG. Avisen skriver at den hardt pressede statsråden torsdag sendte ny informasjon til Stortinget, inkludert det aktuelle brevet som Nav sendte departementet 22. juni 2018. «Saken ble ved en feil ikke fulgt opp», skriver Hauglie i et nytt brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité torsdag, som Dagbladet har fått tilgang til. Ny gruppe I det opprinnelige brevet fra Nav til departementet i 2018 bes det om en rettslig vurdering knyttet til mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke var yrkesaktive før de kom inn i ordningen. Spørsmålet som reises er om disse har rett til å ta med seg ytelsen når de flytter til utlandet. (dagbladet.no 5.12.2019).)

- Presset øker mot Anniken Hauglie i Nav-saken. Beskyldes for feilinformasjon. Allerede i 2018 fikk departementet vite at Nav straffet en bruker som hadde oppholdt seg utenlands i et halvt år. (- Dette betyr at hun har villedet Stortinget om når hun fikk informasjon om at det også kunne være snakk om saker der folk urettmessig ble satt i fengsel.)

(Anm: Presset øker mot Anniken Hauglie i Nav-saken. Beskyldes for feilinformasjon. Allerede i 2018 fikk departementet vite at Nav straffet en bruker som hadde oppholdt seg utenlands i et halvt år. Det nevnte ikke statsråden i Stortinget, selv om hun visste om e-posten. NEVNTE IKKE: Arbeidsminister Anniken Hauglie i samtale med statsminister Erna Solberg og Høyres parlamentariske leder Trond Helleland før redegjørelsen i Sorrtinget for en måned siden. - Dette betyr at hun har villedet Stortinget om når hun fikk informasjon om at det også kunne være snakk om saker der folk urettmessig ble satt i fengsel. Det ser ut som et brudd på opplysningsplikten, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagbladet. (dagbladet.no 6.12.2019).)

- NAV skulle trukket i nødbremsen allerede i februar, da etaten ble klar over at feil rettspraksis kunne ha ledet til straffesaker mot deres klienter.) (- Nesten ikke til å tro, mener Ap.)

(Anm: Reaksjoner på nye opplysninger om NAV-skandalen: – Nesten ikke til å tro. Opposisjonen mener NAV skulle trukket i nødbremsen allerede i februar, da etaten ble klar over at feil rettspraksis kunne ha ledet til straffesaker mot deres klienter. - Nesten ikke til å tro, mener Ap. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) opplyste tirsdag Stortinget om at NAV allerede 25. februar visste om pågående straffesaker, som følge av mulig feil rettspraksis. Ifølge statsråden er det informasjon som departementet først fikk seks måneder senere. – Det er veldig alvorlig at NAV allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august, sa Hauglie til VG. Sps Marit Arnstad reagerer kraftig: – Hvis man vet at rettsapparatet kan være i ferd med å dømme folk på uriktig grunnlag, må noen trekke i nødbremsen umiddelbart, sier stortingsrepresentanten. Det var i en intern e-post at NAV diskuterte feiltolkningen av regelverket, opp mot pågående straffesaker. Dette kommer frem i en tidslinje som statsråden har sendt Stortingets kontrollkomité. (vg.no 19.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- NAV doblet antall anmeldelser for trygdesvindel i utlandet på tre år. Etter at regjeringen tok opp kampen mot trygdeeksport, doblet NAV antallet anmeldelser mot folk som mottok trygd i utlandet på tre år. – Tydelige politiske signaler, mener SV. – Vi har sett en regjering med statsråder som har vært opptatte av å ta brukere i NAV.

(Anm: NAV doblet antall anmeldelser for trygdesvindel i utlandet på tre år. Etter at regjeringen tok opp kampen mot trygdeeksport, doblet NAV antallet anmeldelser mot folk som mottok trygd i utlandet på tre år. – Tydelige politiske signaler, mener SV. – Vi har sett en regjering med statsråder som har vært opptatte av å ta brukere i NAV. Det er tydelige politiske signaler om at det skal være vanskeligere å leve på trygd. Og da er det jo veldig interessant å se at det i 2015 faktisk fører til flere anmeldelser, sier Freddy Øvstegård (SV), som sitter i kontrollkomiteen som nå skal gjennomgå NAV-skandalen. Det var i 2012 at de nye EØS-reglene, som NAV har tolket feil, ble innført. Rundt samme tid trappet også NAV opp jakten på de største trygdesvindlerne. NAV kunne i 2012 fortelle at de hadde doblet anmeldelser mot personer som mottok trygdeytelser i utlandet, sammenlignet med året før. De neste tre årene mer enn doblet antallet seg igjen, viser tall VG har bedt om fra NAV: Fra 73 anmeldelser i 2012 til 169 anmeldelser i 2015. (vg.no 23.11.2019).)

- Dette er NAV-reglene du bør kjenne til.

(Anm: Dette er NAV-reglene du bør kjenne til. De aller fleste av oss er innom NAV en eller annen gang i løpet av livet. Ofte kan det virke vanskelig, og NAV er blitt strengere, mener ekspert. VG har kontaktet NAV og fått svar på spørsmålene de fleste stiller.(vg.no 12.10.2018).)

- Trygdeskandalen: Nav ville ikke informere Riksadvokaten skriftlig. (- Årsak: Han «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Nav ville ikke orientere Riksadvokaten i brev. Årsak: Han praktiserer «full offentlighet». I september og oktober hadde Nav en bevisst strategi for å unngå at offentligheten fikk kjennskap til trygdeskandalen, viser dokumenter som er sendt til Stortingets kontrollkomité. (aftenposten.no 25.11.2019).)

- Nav-skandalen: Nav og departementet jobbet med saken i to år. Riksadvokaten ble varslet for to uker siden. (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- Det har ført til at minst 48 personer er blitt uskyldig dømt, og at over 2000 kan ha fått urettmessige pengekrav eller ikke fått penger de har krav på.)

(Anm: Nav-skandalen: Nav og departementet jobbet med saken i to år. Riksadvokaten ble varslet for to uker siden. Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet. Riksadvokat Tor-Aksel Busch har to budskap etter at arbeids- og velferdsetaten Nav i fem år har anvendt EØS-lovgivingen feil. Det har ført til at minst 48 personer er blitt uskyldig dømt, og at over 2000 kan ha fått urettmessige pengekrav eller ikke fått penger de har krav på. (…) Busch sa på pressekonferansen mandag at han ble informert om saken «midt i oktober». Da hadde denne saken rullet i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet i to år. – Når man begynte få signaler fra trygderetten om at dette ikke var helt ukomplisert, ville jeg gjerne hatt beskjed, sier han. De første signalene fra Trygderetten kom for to år siden. Bakgrunn: Minst 36 uriktig dømt til fengsel for trygdesvindel (aftenposten.no 28.10.2019).)

- NAV-sjefen slår tilbake mot Hauglie: Visste ikke om uskyldig dømte. NAV-direktør Sigrun Vågeng avviser blankt at NAV visste om at folk satt uskyldig fengslet allerede i februar i år. SV mener arbeidsministeren opptrer uredelig.

(Anm: NAV-sjefen slår tilbake mot Hauglie: Visste ikke om uskyldig dømte. NAV-direktør Sigrun Vågeng avviser blankt at NAV visste om at folk satt uskyldig fengslet allerede i februar i år. SV mener arbeidsministeren opptrer uredelig. Tirsdag viste arbeidsminister Anniken Hauglie til et internt brev datert 25. februar, som blant annet ble sendt til ytelsesdirektør Kjersti Monland i NAV. Hauglie mener brevet viser at NAV allerede da satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker som følge av feil rettspraksis. – I denne e-posten vises det til pågående straffesaker og hvordan de skal håndteres – et halvt år før denne informasjonen nådde departementet, sa Hauglie til VG tirsdag. (vg.no 20.11.2019).)

– Rødt om nye opplysninger om regjeringens rolle i trygde-dom: «Særdeles oppsiktsvekkende og graverende».

(Anm: Rødt om nye opplysninger om regjeringens rolle i trygde-dom: «Særdeles oppsiktsvekkende og graverende». – Regjeringen har stått med bena dypt plantet i uretten i NAV-skandalen, sier Bjørnar Moxnes i Rødt. Ap, Sp og SV krever mer informasjon fra statsråd Anniken Hauglie og «alle kort på bordet.» (…) Han reagerer sterkt på at 22 personer er blitt satt i fengsel på bakgrunn av en feilaktig forståelse av reglene, og at dette har skjedd etter en EU-dom, som regjeringen har kjent til. (aftenposten.no 19.11.2019).)

– Riksadvokaten refser Nav for taushet om Trygdeskandalen. I et møte 26. september med Nav og flere andre etater spurte riksadvokat Tor-Aksel Busch om noen hadde noe vesentlig nytt å melde. Nav sa ingenting. Det kommer fram i et oppsiktsvekkende brev fra Riksadvokaten til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

(Anm: Riksadvokaten refser Nav for taushet om Trygdeskandalen. I et møte 26. september med Nav og flere andre etater spurte riksadvokat Tor-Aksel Busch om noen hadde noe vesentlig nytt å melde. Nav sa ingenting. Det kommer fram i et oppsiktsvekkende brev fra Riksadvokaten til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Riksadvokaten viser til et møte i Det sentrale samarbeidsforum 26. september i år. Der deltok daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch sammen med Navs ytelsesdirektør Kjersti Monland og flere andre etatsledere. Busch inviterte ifølge møtereferatet til «en kort runde rundt bordet med oppdatering av vesentlig nytt siden forrige møte fra de enkelte etatsledere». Ifølge brevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen sa Monland da ingenting om trygdeskandalen som var under opprulling i Nav. (nrk.no 21.11.2019).)

- Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. (- Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk.) (– Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet.) (- Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen.) (- Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk.)

(Anm: Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. Tromsøadvokaten tok opp EØS-regelverket da hun forsvarte en småbarnsmor i 2014, men ble avvist. Den unge kvinnen ble dømt til fengsel. Det er fem år siden advokat Anneli Bendiksen tok det mye omtalte EØS-regelverket opp i retten, men hun ble ikke hørt. (…) Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk. – Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet. Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen. Bendiksen sperret ikke øynene opp da «trygdeskandalen» ble kjent. – Jeg er dessverre ikke overrasket, men tenker Norge som rettsstat har spilt fallitt mot de svakeste, sier advokaten, som også har snakket med Nordlys om det tidligere. Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk. (nrk.no 1.11.2019).)

- Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. (- Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene.)

(Anm: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Det som her har skjedd skyldes en gjennomgående faglig svikt hos Nav, politiet og domstolene. Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Mandag meldte Arbeids- og sosialdepartementet at det er avdekket at reglene om trygdepenger ved reise og opphold i utlandet er blitt brukt feil siden 2012. Det har gått hardt utover flere tusen trygdemottagere: Foreløpig anslår departementet at mer enn 2400 saker eller personer har fått krav fra Nav om å betale tilbake penger, at 48 bedrageridommer er gale og at 36 personer har sittet i fengsel på grunn av at reglene er blitt brukt feil. Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene. (dn.no 28.10.2019).)

- Jaktet folk med kreft, angst og knuste lemmer. NAV har gjort folk med alvorlig sykdom og yrkesskade til kriminelle.

(Anm: Jaktet folk med kreft, angst og knuste lemmer. NAV har gjort folk med alvorlig sykdom og yrkesskade til kriminelle. Mange kan verken norsk eller engelsk. Men en tilståelse fikk de ut av flere av dem. I NAV Kontroll jobber godt over hundre mennesker. De kjører register opp mot hverandre, sjekker ut tips fra naboer og finner ut hvor du sender inn meldekortene fra. Er det en utenlandsk ip-adresse det er snakk om, kan det bety trøbbel. (vg.no 29.10.2019).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten.)

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Medisinering av psykisk utviklingshemmede.

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Han blei medisinert til døde.

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. (- Politiet: – En rettsskandale.)

(Anm: Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. Geir hadde hatt aids i siste stadium, og kjempet til siste slutt mot Navs krav om å tilbakebetale nesten en halv million kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig. – Da jeg leste om denne skandalen, var Geir den første jeg tenkte på. Han er en av dem det har blitt begått urett mot, sier advokat Johan Fredrik Gjesdahl hos Wigemyr og co i Kristiansand. Familien til sørlendingen som var dødssyk, har godkjent at NRK bruker fornavnet hans. Geir er trolig blant sakene som ikke er fanget opp. Mandag ble det kjent at minst 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet. (…) Geir hadde bare 160 000 å leve av i året. Kravet fra Nav var på 465 000 kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig, sier Gjesdahl. Geir oppholdt seg i Spania i vinterhalvåret for å unngå å bli smittet av influensa. Det kunne ta livet av han. (…) Politiet: – En rettsskandale På Agder er det hittil funnet fire uriktige dommer fra Kristiansand tingrett. Tre av dem har fått ubetinget fengselsstraff. Den fjerde har fått samfunnsstraff. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- BI-professor: – NAV-direktøren må gå av.

(Anm: BI-professor: – NAV-direktøren må gå av. Trygdesaken er så alvorlig at Nav-direktør Sigrun Vågeng må trekke seg, mener professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI. – Nav-direktør Sigrun Vågeng må gå av etter trygdeskandalen som er avdekket, sier professoren til P4. (…) Nav opplyste mandag at etaten siden EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert reglene riktig. Men Trygderetten i Norge har lagt til grunn at rettstilstanden på dette punktet ikke ble endret ved den nye forordningen, skriver Rett24. (tv2.no 29.10.2019).)

- Statsråden sa at Nav endret praksis i 2018 - stemmer ikke ifølge Nav.

(Anm: Statsråden sa at Nav endret praksis i 2018 - stemmer ikke ifølge Nav. Statsråd Anniken Hauglie sa til NRK mandag at hun ble informert om trygdeskandalen før jul 2018 og at Nav da endret praksis umiddelbart. –En klønete formulering, sier hun nå. (nrk.no 30.10.2019).)

- Dommeren påpekte feil – fikk ikke svar fra NAV. Trygderettens dommer mente NAV ikke hadde fulgt EØS-reglene og ba dem gjøre en ny vurdering. (- NAV svarte ikke dommeren og feilen ble ikke tatt til følge.) (- NAV svarte ikke dommeren og feilen ble ikke tatt til følge.) (- Dommeren skriver at i saker der EØS-reglene kommer i konflikt med norske lover, er det EØS-reglene som har forrang.) (- Ettersom NAV ikke hadde vurdert saken opp mot EØS- reglene, ble NAVs vedtak opphevet.) (- Kjennelsen er fra 27. oktober 2017.)

(Anm: Dommeren påpekte feil – fikk ikke svar fra NAV. Trygderettens dommer mente NAV ikke hadde fulgt EØS-reglene og ba dem gjøre en ny vurdering. NAV svarte ikke dommeren og feilen ble ikke tatt til følge. «NAV har ikke behandlet hans trygdesaker etter EØS-reglene.» Sitatet kommer fra beslutningen i en av de første ankesakene der Trygderetten varslet NAV om feiltolkning av EØS-reglene. Kjennelsen er fra 27. oktober 2017. En litauisk sjåfør fikk foten knust i en trafikkulykke i Norge. Han fikk et krav fra NAV på 650.000 kroner fordi han hadde reist hjem til hjemlandet sitt etter ulykken. Trygderettens dommer, Constanse Holtermann, opphevet NAVs beslutning. I kjennelsen skriver Holtermann at hun kontaktet NAV og ba dem vurdere ankesaken opp mot EØS-reglene. De fikk en tidsfrist. Men NAV svarte ikke Trygderetten: – Retten har ikke mottatt noen vurderinger, skriver dommer Holtermann. Dommeren skriver at i saker der EØS-reglene kommer i konflikt med norske lover, er det EØS-reglene som har forrang. Ettersom NAV ikke hadde vurdert saken opp mot EØS- reglene, ble NAVs vedtak opphevet. (…) I juli 2018 ville NAV vurdere om de skulle rette søksmål mot Trygderetten for å overprøve deres vurdering, eller om de skulle anke sakene til lagmannsretten. (…) Her kan du lese om de 48 feilaktige dommene: (…) (vg.no 31.10.2019).)

- Ubegripelig at NAV kunne svare slik. (- KONSEKVENSER: Dette havariet må granskes i sin helhet, og detaljene komme for dagen i høring i Stortinget.)

(Anm: Ubegripelig at NAV kunne svare slik. Seinest i august ville ikke NAV lete etter saker fordi det ville være «arbeidskrevende». Arrogansen som deler av NAV har oppvist i møte med denne totale systemsvikten, er rystende. KONSEKVENSER: Dette havariet må granskes i sin helhet, og detaljene komme for dagen i høring i Stortinget. Det må få konsekvenser for systemet, og for de ansvarlige. (…) Omfanget og konsekvensene var nesten ikke til å fatte. Nå skulle det likevel tas grep. Signalet var tydelig, feilen ble innrømmet og opprydding varslet. Det skulle kanskje bare mangle, er det lett å tenke. Den følelsen har sviktet litt ettersom detaljene rundt saken har sivet ut de siste dagene. (dagbladet.no 31.10.2019).)

- De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. (- Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun.)

(Anm: De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. I Trondenes tingrett i Harstad ble to kvinner uriktig dømt fordi dommerne ikke var kjent med regelverket. Tingrettens sorenskriver, som selv avsa en av dommene, legger seg uten å nøle helt flat. – Dette er forferdelig. Vi beklager selvfølgelig til de som er rammet og er berørte av at vi har avsagt uriktige dommer, sier sorenskriver Kirsti Ramberg. Hun er øverste administrerende leder av Trondenes tingrett i Harstad, og har selv avsagt en dom i en av sakene i NAV-skandalen. – Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun. (vg.no 1.11.2019).)

- En EØS-skandale, ikke en trygdeskandale. (- Men politikerne har fått for dårlige råd, og heller ikke i håndhevingsapparatet har kunnskapene vært til stede.)

(Anm: En EØS-skandale, ikke en trygdeskandale | Hans Petter Graver, Professor i jus, Universitetet i Oslo. Domstolene, politi og påtalemyndighet og advokater må gå i seg selv. Hvordan kunne det ha seg at ingen så det enkle EØS-rettslige spørsmålet? Mandag 28. oktober mistet det norske rettsapparatet sin uskyld overfor europaretten. Denne dagen ble det klart at minst 48 personer har sonet fengselsstraff fordi rettsapparatet ikke har gjort leksen og lært EØS-retten godt nok. (…) Som Prøysen synger, så er det snekker’n som har største skylda, altså i dette tilfellet regjeringen som fremmet loven, og Stortinget som vedtok den. Men politikerne har fått for dårlige råd, og heller ikke i håndhevingsapparatet har kunnskapene vært til stede. En rettsskandale av dimensjoner | Andreas Slettholm (aftenposten.no 30.10.2019).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er godt nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet.) (- De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner.) (- Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet de har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: Tv2, utdrag fra intervju med professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen. (…) Du tar også til orde for at kulturen innad i NAV bør endres. De bør jo være en kultur hvor man primært skal hjelpe mennesker, altså mennesker som får sykepenger eller andre ytelser. De aller aller fleste er mennesker som gjerne vil jobbe isteden, og de bør hjelpes ikke mistenkeliggjøres. (…) Når en skandale starter så holder de på toppen i eliten sammen. Men det vi vet fra forskning på skandaler over tid, når den utvikler seg, og når flere fakta kommer på bordet så må noen ofres. Noen må ta skylden, det må bli synlig hvem det er. Og da vil typisk statsråden distansere seg fra direktøren. De andre i etaten vil distansere seg fra direktøren. Hun får da svarteper og må gå. Men det tar statistisk sett ofte noen måneder eller år. Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er godt nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet de har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019.)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. (- Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. Nav-skandalen er rystende i sitt omfang. Grunnleggende svikt på flere nivå i trygde- og rettssystemet gjennom mange år har ført til en situasjon som svekker tilliten til velferdsetaten Nav. Konsekvensene for enkeltpersoner er alvorlig og av og til livsdefinerende. Opprydningen må være gjennomgripende, åpen og usentimental. Saken fjerner imidlertid ikke de politiske dilemmaene knyttet til velferdsordningene som er en del av saken. Da Brochmann-utvalget leverte sin offentlige utredning om migrasjon og velferd i 2011, ble disse dilemmaene løftet frem. (…) Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres. Et svar kan være å skrote EØS-avtalen. En annen er å påvirke der det er mulig, enten mer systematisk inn mot EU eller på innsiden av EU. De to siste alternativene er langt bedre enn det første. (aftenposten.no 1.11.2019).)

- Sosialhjelp ble kjempet fram som en rett, nå vil de gjøre den til skam: Når loven blir en pisk. (- Feil forståelse av loven er bare en side av NAV-skandalen.) (- De svake sparkes i skjul. Knapt noen trodde det var mulig i rettsstaten Norge.)

(Anm: Sosialhjelp ble kjempet fram som en rett, nå vil de gjøre den til skam: Når loven blir en pisk. Feil forståelse av loven er bare en side av NAV-skandalen. Kjernen er sosial brennemerking og klassejuss. De svake sparkes i skjul. Knapt noen trodde det var mulig i rettsstaten Norge. I hvert fall ikke i slikt omfang og med så alvorlige konsekvenser. Siden 2012 har NAV og Trygderetten feiltolket EUs trygderegler om opphold utenfor Norge. Det er avsagt 48 uriktige dommer for trygdebedrageri og 36 av disse omfatter ubetinget fengsel. Den lengste fengselsdommen var på åtte måneder. I tillegg har 2400 personer måttet betale tilbake store beløp, beskyldt for å urettmessig ha mottatt trygdepenger. Tallene er foreløpige. Juridiske eksperter har uttalt at flere kan være rammet. (dagbladet.no 29.10.2019).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. (- Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.) (- Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi.) (- Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt.)

(Anm: - Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. Men vi stoppes av verdisyn og politiske mål. Det sa Cameron Parsell, professor i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Queensland, Australia, på Feantsa-konferansen som ble arrangert i Helsingborg nylig. -Det er ikke det at vi ikke har tiltak mot hjemløshet i Australia. Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt. (…) Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.  Studien "Australian Homelessness Monitor 2018" ser på forekomsten av hjemløshet og politiske mål når det gjelder hjemløshet. Den kommer også med mulige løsninger. Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi. Dokumenterte at Housing First virket -Vi dokumenterte at Housing First virket, og leverte det myndighetene ønsket, fortalte Parsell. -Problemet dukket opp når noen av tjenestene så at de hadde mindre økonomiske besparelser enn andre. Argumentet til disse var at hvorfor skulle de delta i et slikt samarbeid, hvis de ikke skulle tjene på det? (napha.no 27.9.2019).)

- Faglig veileder for sykmeldere.

(Anm: Faglig veileder for sykmeldere. Sosiale problemer (Z). Generell anbefaling. Z-diagnoser Z-kodene i ICPC-2 klassifiserer sosiale problemer. Disse problemene gir ikke rett til sykepenger. Sosiale problemer kan imidlertid føre til sykdom som medfører arbeidsuførhet. Ved sykmelding må sykdomsdiagnose, eventuelt kode for pasientens symptomer eller plager benyttes. En Z-diagnose i ICD-10 beskriver ulike kontakter med helsevesenet og kan i enkelte situasjoner innebære arbeidsuførhet som gir rett til sykepenger. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: Sykmelderveileder. Faglig veileder for sykmeldere. (helsedirektoratet.no).)

- KrF kan komme til å stemme imot egen overbevisning. Presses om pensjon for uføre. (- I REGJERING: Kjell Ingolf Ropstad mente i 2011 at det er uakseptabelt å fjerne uføres skjermingstillegg og sier han mener det samme nå.)

(Anm: KrF kan komme til å stemme imot egen overbevisning. Presses om pensjon for uføre. KrF vil skjerme uføre alderspensjonister mot effekten av de såkalte levealdersjusteringene, men regjeringen har foreslått det motsatte. I REGJERING: Kjell Ingolf Ropstad mente i 2011 at det er uakseptebalt å fjerne uføres skjermingstillegg og sier han mener det samme nå. (…) - Dessverre er jeg ikke overrasket over at dette kommer fra Høyre og Frp, men jeg er ærlig talt litt skuffet over at KrF er med på å bygge ned sikkerhetsnettet til eldre med dårlig helse, sier SV-lederen. (…) - Ikke endret mening Dagbladet skrev nylig om en debatt i stortingssalen for åtte år siden, da nåværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad argumenterte sterkt for å skjerme uføre alderspensjonister fra levealdersjusteringene. «Arbeidsføre kan kompensere for levealdersjusteringen med å stå lenger i arbeid. Det kan ikke de som er uføre. At de ikke skulle bli skjermet for noe av levealdersjusteringen, ville vært uakseptabelt», sa Ropstad. (…) Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. (dagbladet.no 1.10.2019).)

- Når de uføre får det for godt. Regjeringen mener det er «urettferdig» at det «lønner seg» å være ufør. Kanskje partiet som en gang fikk stempelet som kalkulator-Høyre, må bruke kalkulatoren til noe mer enn bare å legge sammen alle kuttene de klarer å foreslå? (- Det er selvsagt ikke noe problem å finne eksempler på store avvik både den ene og den andre veien, hvis man vil det. Når er nå systemet en gang slik at alderspensjonen på en eller annen måte er avhengig av lønnen du har hatt.)

(Anm: Steinar Mæhlum, Cand. polit. med samfunnsøkonomi, tidligere journalist og kommunikasjonsrådgiver, nå uføretrygdet. Når de uføre får det for godt. Regjeringen mener det er «urettferdig» at det «lønner seg» å være ufør. Kanskje partiet som en gang fikk stempelet som kalkulator-Høyre, må bruke kalkulatoren til noe mer enn bare å legge sammen alle kuttene de klarer å foreslå? Vi kan for eksempel regne på hvor mye det «lønner seg» å være ufør i det lange løp. (…) «Vi har eksempler på at uføre (…) får opptil 50.000 mer enn dem som har vært i jobb» skriver arbeids- og sosialminister Annikken Hauglie (H) i et tilsvar til VG 27.9. Hvem er det egentlig du sammenlikner da, Hauglie? (…) Det er selvsagt ikke noe problem å finne eksempler på store avvik både den ene og den andre veien, hvis man vil det. Når er nå systemet en gang slik at alderspensjonen på en eller annen måte er avhengig av lønnen du har hatt. (vg.no 1.10.2019).)

- Før fryktet landet «hollandsk syke». Nå er man redd for at de som går på trygd, skal få mindre enn de som er i jobb. Nei, det kuttes ikke for mye i statsbudsjettet.

(Anm: Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv. Før fryktet landet «hollandsk syke». Nå er man redd for at de som går på trygd, skal få mindre enn de som er i jobb. Nei, det kuttes ikke for mye i statsbudsjettet. (dn.no 9.10.2019).)

(Anm: Hollandsk syke er et økonomisk problem et land får når landet som følge av eksport av en naturressurs har avindustrialisert mer enn det som det viser seg å være forenlig med langsiktig næringsstruktur. Begrepet Dutch disease skal første gang ha blitt brukt av The Economist i 1977. (no.wikipedia.org).)

- Lykken er å være rik og frisk. (- Jeg ser med bekymring på språkbruken som brukes om de som er for syke til å jobbe.) (- Forklaringene er helt forskjellige om det er vårt eget eller andres liv vi forsøker å forstå. )

(Anm: Lykken er å være rik og frisk. Jeg ser med bekymring på språkbruken som brukes om de som er for syke til å jobbe. Som psykologspesialist har jeg en del kunnskap om hvordan vi mennesker prøver å forstå det som skjer i eget og andres liv. Et relativt kjent fenomen er «den fundamentale attribusjonsfeil». Den handler om hvordan vi forklarer livshendelser. Forklaringene er helt forskjellige om det er vårt eget eller andres liv vi forsøker å forstå. For eksempel er det slik at når det gjelder oss selv, forklarer vi årsakene til negative hendelser med noe som ligger utenfor oss (skylder på skjebnen, uflaks eller andre). Men når det gjelder positive hendelser, krediterer vi oss selv (forklarer disse med egeninnsats og evner). «Fordi jeg fortjener det» er en av de mest treffende frasene fra reklamebransjen. Den appellerer til vår grunnleggende forståelse av hvordan verden fungerer. Livets lykkelige øyeblikk kommer til oss – fordi vi har fortjent dem. Utfordringen med den fundamentale attribusjonsfeil er ikke at vi er fornøyde med oss selv og det vi får til. Utfordringen ligger i at vi tenker motsatt når det gjelder vår neste. Når vi selv tar æren for egen vellykkethet, tenker vi at andres suksess handler om flaks og tilfeldigheter. Og der vi anerkjenner ytre årsaker som forklaring på det vonde som rammer oss, tenker at vår neste kan takke seg selv når motgang rammer. Den logiske slutningen av den fundamentale attribusjonsfeil, er at den som er ulykkelig eller syk, fattige eller ufør har seg selv å takke. (dagsavisen.no 9.10.2019).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Fundamental attribusjonsfeil, tendens vi har til attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker (personlige trekk) fremfor situasjonelle årsaker.

(Anm: Fundamental attribusjonsfeil, tendens vi har til attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker (personlige trekk) fremfor situasjonelle årsaker. Eksempelvis kan vi forklare det at en person faller ved at «han er så klumsete» (trekkforklaring) fremfor «det var glatt» (situasjonsforklaring). Kilde: Store norske leksikon.)

- NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg.

(Anm: NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg. Arbeidsminister Anniken Hauglie og statsminister Erna Solberg får mye av skylden, under henvisning til endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. Tillitsvalgt i Nav mener regjeringens kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort vondt verre. Martin Kvalvik er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag og veileder for ungdomsteamet ved Nav Ringerike. Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. Ifølge P4 har 81 prosent av alle unge mellom 25 og 29 år som ble uføre det siste året, mottatt arbeidsavklaringspenger. Ap-nestleder Hadia Tajik la skylda på regjeringens kutt i ordningen. (dagbladet.no 30.9.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Da jeg ble trygda. La oss være ærlige: Er du ikke A4, har du ingen sjanse i arbeidslivet. Jeg har slitt meg ut på å komme inn i et arbeidsliv som aldri ville ha meg, skriver kronikkforfatteren. (- Dette er en kritikk retta mot dere som lager lovene. Det er en kritikk mot den blåblå-regjeringen, med sin beinharde og urimelige arbeidslinje.)

(Anm: Elen Øyen, rullestolbruker. Da jeg ble trygda. La oss være ærlige: Er du ikke A4, har du ingen sjanse i arbeidslivet. Jeg har slitt meg ut på å komme inn i et arbeidsliv som aldri ville ha meg, skriver kronikkforfatteren. Så er det offisielt. Jeg har fått innvilga full uføretrygd. Jeg har slitt meg ut på å prøve å komme inn i et arbeidsliv som aldri ville ha meg i utgangspunktet. Dette er ikke en kritikk mot Nav, som stort sett har gitt meg god oppfølging ut ifra lovene de forvalter. Dette er en kritikk retta mot dere som lager lovene. Det er en kritikk mot den blåblå-regjeringen, med sin beinharde og urimelige arbeidslinje. (nrk.no 14.9.2019).)

- Kutt fører til fattigdom, ikke til større arbeidsdeltagelse.

(Anm: Trude Schei, Assisterende generalsekretær, Norges ME-forening. Kutt fører til fattigdom, ikke til større arbeidsdeltagelse. Hvordan våger regjeringen å stigmatisere kronisk syke ved bruke en retorikk som gir inntrykk av at alle kan komme tilbake i jobb om de vil? Og at noen velger et liv på AAP eller trygd? Hva ønsker vi som samfunn for unge mennesker som får kronisk sykdom som barn eller tenåringer? Regjeringen stigmatiserer de syke gjennom en retorikk som antyder at alle kan komme i jobb om de bare vil. Det kan virke som om de tror at alle unge som mottar AAP gjør det fordi de er late, og at alt som skal til for å få dem tilbake i jobb er å ta pengene fra dem. Ingenting kunne være mer feil. (vg.no 4.10.2019).)

- Leder. Unge på trygd. Regjeringens forslag om å kutte i arbeidsavklaringspengene er i tråd med ekspertenes forslag. (- De pengene som spares på disse kuttene, må gå til å gi unge individuell oppfølging for å hjelpe dem tilbake i utdanning og jobb. Det er ikke innsparingene for staten som er det mest sentrale her. Det viktigste er bedre fremtidsutsikter for de unge.)

(Anm: Leder. Unge på trygd. Regjeringens forslag om å kutte i arbeidsavklaringspengene er i tråd med ekspertenes forslag. KUTTER I UNGES YTELSER: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil kutte i AAP for unge. Nedgangen i andelen som jobber i Norge, var bakgrunnen da regjeringen satte ned sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe. I april kom deres forslag. I statsbudsjettet har regjeringen ifølge VGs dekning, hørt på dem. De borgerlige ønsker å kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år, slik at ytelsen reduseres fra 198.000 til 130.000 kroner. Regjeringen foreslår også å avvikle ung ufør-tillegget i AAP til alle nye mottagere. LES OGSÅ Regjeringen foreslår AAP-kutt: 60.000 mindre til de unge AAP er en ordning for folk som har fått arbeidsevnen redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. 117.000 personer mottar støtten. 12.000 av dem er under 25 år. (…) Antall unge på ulike trygdeordninger har økt i Norge. Alle er enig i at det ikke er bra for noen, aller minst de unge selv. Alle bør også kunne stille seg bak at det skal lønne seg å jobbe. Og ikke bare på papiret. Det må lønne seg også i praksis. Samtidig er det ingen kvikkfiks å bare frata folk ytelser. For det er alltid en grunn til at unge dropper ut. De pengene som spares på disse kuttene, må gå til å gi unge individuell oppfølging for å hjelpe dem tilbake i utdanning og jobb. Det er ikke innsparingene for staten som er det mest sentrale her. Det viktigste er bedre fremtidsutsikter for de unge. (vg.no 5.10.2019).)

- Nav-ansatte «nesten sjokkert» over regjeringens nye AAP-kutt. (- I dag er satsen på 198.000 kroner. Regjeringen vil nå redusere den til 130.000 kroner. Kuttet gjelder for dem som er under 25 år.)

(Anm: Nav-ansatte «nesten sjokkert» over regjeringens nye AAP-kutt. – Regjeringen må finne pengene et annet sted enn i lomma på de fattigste AAP-brukerne, sier Torgeir Homme, som representerer flere tusen Nav-ansatte. Torsdag skrev VG at regjeringen vil kutte kraftig i minstesatsen for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). I dag er satsen på 198.000 kroner. Regjeringen vil nå redusere den til 130.000 kroner. Kuttet gjelder for dem som er under 25 år.  Torgeir Homme, nestleder i Norsk Tjenestemannslag NAV, forteller at det har vært kraftige reaksjoner blant de ansatte etter at nyheten ble kjent. Han representerer litt under 6.000 Nav-ansatte. (dagsavisen.no 6.10.2019).)

- 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. (- Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt.)

(Anm: 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt. – Det er ikke tilfeldig, mener Rødts Bjørnar Moxnes. (…) – Regjeringen har satt milliardærrekord, og det er ikke tilfeldig. Siden de tiltrådte har Solberg-regjeringen økt skattegavene til sine rike sponsorer i hvert eneste budsjett, og nå er vi oppe i nesten 30 milliarder årlig, sier Moxnes til NTB. Kapital-tallene, som kom forrige uke, viste en økning på 33 nye milliardærer det siste året. I snitt har Norges 400 rikeste nå en formue på 3,5 milliarder kroner, noe som er en økning på 150 millioner kroner fra i fjor. Mandag kommer statsbudsjettet. – Jeg frykter at vi vil se nye skattekutt for de rikeste, enten de fortsetter med å øke skatterabatten for aksjeeiere, senke eiendomsskatten for de med dyrest bolig, eller kutter videre i formuesskatten eller selskapsskatten for bedrifter som går med overskudd, sier Moxnes. (NTB) (dagsavisen.no 6.10.2019).)

- NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

- Sjeldne diagnoser: – Navs kompetanse kan være en utfordring. Senter for sjeldne diagnoser får mange henvendelser fra pasienter, men ytterst få henvendelser fra Nav.

(Anm: Sjeldne diagnoser: – Navs kompetanse kan være en utfordring. Senter for sjeldne diagnoser får mange henvendelser fra pasienter, men ytterst få henvendelser fra Nav. Manglende kjennskap til en diagnose kan føre til feilaktig avslag på søknader, mener sosionom. Som ABC Nyheter skrev mandag, sliter pasienter med hudlidelsen lamellær iktyose med store utgifter knyttet til sykdommen. Dette har fått helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp) til å reagere. Senter for sjeldne diagnoser (SSD), Oslo universitetssykehus, er et landsdekkende kompetansesenter for cirka 70 sjeldne diagnoser. En av dem er den sjeldne hudtilstanden iktyose, der lamellær iktyose er en av undergruppene, forklarer Elisabeth Indrevoll som er rådgiver/spesialsykepleier for barn ved SSD. Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange i Norge som har lamellær iktyose, da det ikke finnes et nasjonalt register. Men i sitt frivillige register har SSD registrert 92 personer med iktyose. Sykdommen medfører at det øverste hudlaget blir sterkt fortykket og liggende som skjellende/flassende og tørr hud. Det finnes ikke noen kur, men symptomlindrende behandling er nødvendig. (Se mer i faktaboks.) (abcnyheter.no 4.9.2019).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(AnmFri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(AnmThe hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

-  Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. (- Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører.) (– Arbeidsgivere må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger og hvordan de kan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner oppstår på den enkelte arbeidsplassen, sier Trude Vollheim.)

(Anm: Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. Syv helseplager. Hvilke av dem rammer ditt yrke hyppigst? Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører. Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. Og det koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert eneste år, ifølge beregninger fra Sintef gjort i 2016. – Mesteparten av dette kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel, påstår Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. Hun påpeker at det er lønnsomt både for de ansatte, for bedriftene og for samfunnsøkonomien. Arbeidstilsynet mener norske arbeidsplasser har et stort potensial når det kommer til forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade. – For å kunne sette inn gode tiltak på den enkelte arbeidsplassen, er det viktig at arbeidsgiver har oversikt over hva som kan gå galt der, sier Vollheim. (aftenposten.no 16.6.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. (- Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu.).

(Anm: Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. Dersom du slår hodet og pådrar deg hjernerystelse, øker risikoen for at du fem år senere står utenfor arbeidsmarkedet, viser ny dansk undersøkelse. (…) Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu. (…) – Hvis alle dine ressurser har blitt brukt til å kjempe med varige smerter eller konsentrasjonsvansker, har man ikke overskudd til å jobbe i tillegg, sier Hana Malá Rytter, leder av Dansk Center for Hjernerystelse. Studien viser også at pasienter som har pådratt seg hjernerystelse, også har større risiko for tidlig død. (forskning.no 13.5.2019).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Ethvert støt mot fotballspilleres hode kan skade hjernen alvorlig uansett hjernerystelse eller ikke.

(Anm: ANY head hits to football players can severely damage the brain whether concussed or not. Hits to the head during football games that don't cause concussions can still lead to brain damage, a new study finds. Researchers used MRI imaging to look at 38 college-level football players and found most had damage to the midbrain's white matter - the tissue through which messages pass within the central nervous system - though only two had a concussion history. Injury to this area of the brain can lead to dementia and even chronic traumatic encephalopathy (CTE), a neurological condition associated with repeated head trauma. In a bid to deal with the risk of CTE, the NFL has been focusing on preventing concussions, but this study suggests that may just be a red herring. (theworldnews.net.com 7.8.2019).)

- En vanlig nevral signatur for hjerneskade ved hjernerystelse og hjernerystelse.

(Anm: A common neural signature of brain injury in concussion and subconcussion. Abstract
The midbrain is biomechanically susceptible to force loading from repetitive subconcussive head impacts (RSHI), is a site of tauopathy in chronic traumatic encephalopathy (CTE), and regulates functions (e.g., eye movements) often disrupted in concussion. In a prospective longitudinal design, we demonstrate there are reductions in midbrain white matter integrity due to a single season of collegiate football, and that the amount of reduction in midbrain white matter integrity is related to the amount of rotational acceleration to which players’ brains are exposed. We then replicate the observation of reduced midbrain white matter integrity in a retrospective cohort of individuals with frank concussion, and further show that variance in white matter integrity is correlated with levels of serum-based tau, a marker of blood-brain barrier disruption. These findings mean that noninvasive structural MRI of the midbrain is a succinct index of both clinically silent white matter injury as well as frank concussion. Science Advances  2019;5(8):eaau3460.)

(Anm: Football Head Impacts Can Cause Brain Changes Even Without Concussion. (time.com 1.12.2014).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

- Kunstig intelligens kan gjøre Nav mer effektivt, mener arbeids- og sosialministeren. NEW YORK (Aftenposten): «Smarte» maskiner kan overta rutineoppgaver i Nav, mener arbeidsminister Anniken Hauglie. Kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor.

(Anm: Kunstig intelligens kan gjøre Nav mer effektivt, mener arbeids- og sosialministeren. NEW YORK (Aftenposten): «Smarte» maskiner kan overta rutineoppgaver i Nav, mener arbeidsminister Anniken Hauglie. Kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor. Du føler deg ikke bra. Flere ting plager deg og du oppsøker legen din. Hun kikker på deg, tar blodprøve, lytter på hjerte og lunger. Kanskje sender hun deg videre til en spesialist. Kanskje forsøker hun å stille en diagnose og behandle deg ut fra det hun vet. (…) Men hva hvis hun kunne ha tilgang til tusenvis av hjerners kunnskap, pasienterfaringer, og akademiske artikler når hun stilte diagnosen din? Dette er et av de mer oppløftende scenarioene for bruk av kunstig intelligens som ble presentert for arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og en norsk delegasjon da de besøkte IBMs Watson-senter i New York nylig. (aftenposten.no 19.5.2019).)

- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer.

(Anm: How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted. IBM’s Watson Health division had the innocuous code name “Project Josephine,” but its mission could not have been more urgent: to fix the artificial intelligence software at the core of the company’s campaign to tackle the $7 trillion global health care market. The predicament faced by IBM officials, STAT has found, was that it could not get its software to reliably understand and analyze language in patient medical records. That was critical for the company to deliver on multimillion-dollar contracts with hospitals and drug companies. (statnews.com 1.11.2018).)

- Regjeringen varsler tidenes strengeste NAV-krav. - NAV kutter i stønadene hvis man ikke oppfyller kravene, enten det gjelder sosialhjelp, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

(Anm: Regjeringen varsler tidenes strengeste NAV-krav. - NAV kutter i stønadene hvis man ikke oppfyller kravene, enten det gjelder sosialhjelp, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). (…) - Folk som oppsøker NAV skal merke at NAV er strengere, men også flinkere til å gi tidlig og riktig hjelp. Det er målet vårt for 2019, sier Anniken Hauglie. Målsettingen for 2019 er at flere mennesker kommer i jobb og at antallet trygdemottakere reduseres. NAV får i oppdrag å skaffe jobb til flere med nedsatt arbeidsevne. (dagbladet.no 21.1.2019).)

– Arbeiderpartiet: – Stygt av Erna! Når de rike får mer, må andre betale. (- UNNFALLENDE? – På fredag skal statsministeren holde sin TV-overførte tale til Høyres landsmøte. Vil hun si noe om den økende økonomiske ulikheten da, spør kronikkforfatterne.)

(Anm: JONAS GAHR STØRE, leder i Ap - LISE CHRISTOFFERSEN, stortingsrepresentant Ap. Arbeiderpartiet: – Stygt av Erna! Når de rike får mer, må andre betale. Erna Solbergs høyreregjering synes de Nav-avhengige på AAP, de fleste mellom 40 og 60 år, hører med blant disse. Det fortjener merkelappen stygt. UNNFALLENDE? – På fredag skal statsministeren holde sin TV-overførte tale til Høyres landsmøte. Vil hun si noe om den økende økonomiske ulikheten da, spør kronikkforfatterne. (vg.no 12.3.2019).)

- Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker. Allmennlegenes forening og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon krever at regjeringen tar grep for å sikre at syke mennesker ikke blir sosialklienter. – Dette er ikke noe vi gjør til vanlig. Det er første gang vi går ut sammen. Det viser alvoret i dette.

(Anm: Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker. Allmennlegenes forening og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon krever at regjeringen tar grep for å sikre at syke mennesker ikke blir sosialklienter. – Dette er ikke noe vi gjør til vanlig. Det er første gang vi går ut sammen. Det viser alvoret i dette. Vi vil vise at det som er rapportert er sant og at det ikke er snakk om enkeltsaker, sier Lilly Ann Elvestad, leder i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Hun sitter sammen med Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. De mener innstrammingen i AAP-regelverket har fått dramatiske konsekvenser for mange syke mennesker og at dialogen med Nav er for dårlig. I et innlegg på Dagsavisens debattsider skriver de to lederne at de snart bare har ett råd igjen: «Skaff deg advokat!» – Vi vil formidle at dette er en reell situasjon. Det er ikke snakk om folk som klager på dårlige ytelser, sier Elvestad. (dagsavisen.no 20.3.2019).)

- CECILIE (25) BLE SKUTT PÅ UTØYA: – Må spørre mamma om penger til mat. (- Rask løsning.) (– Ingen sammenheng NAV avviser i en e-post til TV 2 at intervjuforespørselen til arbeidsministeren har hatt noen innvirkning på deres saksbehandling.) (- Vil ikke stille til intervju.) (- Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil ikke stille til intervju om saken.)

(Anm: CECILIE (25) BLE SKUTT PÅ UTØYA: – Må spørre mamma om penger til mat. Cecilie Herlofsen ble fratatt arbeidsavklaringspengene etter regjeringens endringer i fjor. Hun måtte ha solgt leiligheten hun kjøpte for erstatningspengene etter Utøya-terroren, om hun ikke fikk pengehjelp fra mor. (…) TV 2 har møtt henne ett år etter at regjeringen endret reglene for utbetaling av arbeidsavklaringspenger. Endringene førte til at inntekten hennes ble nær halvert, og hun måtte over på sosialhjelp. Det tilsvarte rundt 10.000 kroner i måneden. (…) Rask løsning Men dagen etter at TV 2 ba om et intervju med arbeidsministeren om saken, fikk Cecilie et elektronisk brev fra NAV. Hun får arbeidsavklaringspenger igjen, mens søknaden om uføretrygd behandles. Det betyr rundt 18.000 kroner i måneden, og snur opp ned på Cecilies situasjon. (…) – Ingen sammenheng NAV avviser i en e-post til TV 2 at intervjuforespørselen til arbeidsministeren har hatt noen innvirkning på deres saksbehandling. (…) Vil ikke stille til intervju Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil ikke stille til intervju om saken. (tv2.no 11.5.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber.  (- UNNFALLENDE? – På fredag skal statsministeren holde sin TV-overførte tale til Høyres landsmøte. Vil hun si noe om den økende økonomiske ulikheten da, spør kronikkforfatterne.)

(Anm: Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber. Antallet uføretrygdede økte kraftig i fjor. Samfunnsøkonom Knut Røed mener offentlig sektor må skape mange flere jobber som er tilpasset personer med nedsatt arbeidsevne. – Utviklingen er veldig uheldig, både for dem som faller ut og for samfunnet, sier Knut Røed, forsker ved Frischsenteret. Tall fra Nav viser at det var 13.400 flere personer som mottok uføretrygd i fjor sammenlignet med 2017. Det er nå rundt 340.000 personer som mottar uføretrygd i Norge. Ifølge Nav er det ventet at veksten i antall uføretrygdede vil øke kraftig også i år. Røed mener trygdesystemet er overmodent for en omlegging. (…) – Å presse folk til å jobbe når det ikke er jobber, er bare nedverdigende og ødeleggende. Derfor må myndighetene sørge for at arbeidskraften blir etterspurt. Riksrevisjonen kom i fjor med en rapport der det ble konkludert med at andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid ikke har økt etter innføringen av uførereformen i 2015 – og at Nav derfor ikke har oppnådd det som var Stortingets mål med reformen. Røed mener det har skjedd altfor lite når det gjelder å løse det han mener er det fundamentale problemet. (…) Uføretrygd * Formålet med uføretrygd er å gi økonomisk støtte til personer som helt eller delvis har mistet sin arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. * Per desember 2018 var det 339.200 mottakere av uføretrygd. Det innebærer en økning på 13.400 uføretrygdede det siste året. Nav forventer vekst i antall uføretrygdede også i 2019. * Økningen ses i sammenheng med at det har vært en kraftig nedgang i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Nedgangen skyldes innstrammingen i AAP-regelverket som trådte i kraft 1. januar 2018. Kilde: Nav (dagsavisen.no 12.3.2019).)

- Langt flere uføretrygdede enn antatt - bommet med over 1,5 milliarder. Innrømmer at de var for optimistiske. En av de største endringene i Revidert statsbudsjett kommer på trygdebudsjettet.

(Anm: Langt flere uføretrygdede enn antatt - bommet med over 1,5 milliarder. Innrømmer at de var for optimistiske. En av de største endringene i Revidert statsbudsjett kommer på trygdebudsjettet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til uføretrygd med 1540 millioner kroner. - Økningen skyldes at anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 er økt med om lag 5400 til om lag 346.300 mottakere, sammenlignet med saldert budsjett, skriver regjeringen. Ifølge regjeringen skyldes de økte bevilgningene i all hovedsak at de har vært for optimistiske når de har anslått hvor mange som går på arbeidsavklaringspenger (AAP) som ville havne på uføretrygd. (nettavisen.no 14.5.2019).)

- Hvem er de unge uføre? Ny rapport fra Stiftelsen Rettferd for taperne, Nordre Land kommune og tankesmien Skaperkraft.

(Anm: Hvem er de unge uføre? Ny rapport fra Stiftelsen Rettferd for taperne, Nordre Land kommune og tankesmien Skaperkraft. Hvorfor blir det flere unge uføre? Andelen personer under 30 år som mottar uføretrygd har økt jevnlig de siste tretti årene, og trenden har vært gjenstand for kvantitative og kvalitative undersøkelser som søker å gi troverdige forklaringsmodeller. Har arbeidslivet blitt mer brutalt? Har befolkningen fått dårligere helse? Er velferdssystemet for generøst? Forsker ved Uni Research Helse, Tonje Fyhn har på vegne av tankesmien Skaperkraft, Stiftelsen Rettferd for Taperne og Nordre Land kommune utarbeidet rapporten, som du også kan last ned her: Unge uføre - rapport mars 2019 Skaperkraft.pdf (skaperkraft.no 20.3.2019).)

- 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju.

(Anm: 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju. 80 prosent av personer med utviklingshemming blir trygdet når de blir 18 år. Bent-Robert (31) og Ragna (23) forteller om hvordan det har vært endelig å få seg jobb, og om utfordringene ved å være utviklingshemmet i arbeidslivet. – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til (vg.no 5.6.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- UNG UFØRHET OG PSYKISK SYKDOM. (- I denne artikkelen beskriver vi utviklingen i antall unge uføretrygdede fra 1977 og fram til 2013, og ser spesielt på hvor mange av disse som fikk uføretrygd da de var 18 og 19 år.)

(Anm: UNG UFØRHET OG PSYKISK SYKDOM. Av Søren Brage og Ola Thune. Arbeid og velferd nr.1-2015. I 2013 hadde 11 000 personer mellom 18 og 29 år varig uføretrygd. I denne artikkelen beskriver vi utviklingen i antall unge uføretrygdede fra 1977 og fram til 2013, og ser spesielt på hvor mange av disse som fikk uføretrygd da de var 18 og 19 år. Vi undersøker også hvilke diagnoser som ligger til grunn for innvilgelse av uføretrygd og hvordan diagnosesammensetningen har endret seg i perioden. Ung uførhet og psykisk sykdom (pdf) (…) Figur 1. Antall nye mottakere av uføretrygd i 1977–2013, etter aldersgruppe1 (…) Figur 6. Nye uføretrygdede i alderen 18–19 år i 1977–2012, etter utvalgte diagnosegrupper for psykiske lidelser unntatt psykisk utviklingshemming. Antall per 100 000 (…) Figur 7. Nye uføretrygdede i alderen 20–24 år i 1977–2012, etter diagnosegruppe. Antall per 100 000 (…) Figur 9. Nye uføretrygdede i alderen 25–29 år i 1977–2012, etter diagnosegruppe. Antall per 100 000 (…) Figur 10. Nye uføretrygdede i alderen 25–29 år i 1977–2012, etter utvalgte diagnosegrupper for psykiske lidelser unntatt psykisk utviklingshemming. Antall per 100 000 (nav.no 17.2.2015).)

– Ny NAV-rapport: Derfor er det en dobling av antall unge uføre. Antall unge uføretrygde under 30 år har økt kraftig.

(Anm: Ny NAV-rapport: Derfor er det en dobling av antall unge uføre. Antall unge uføretrygde under 30 år har økt kraftig. Årsaken er blant annet at flere lever lenger med alvorlige misdannelser, det viser en gjennomgang fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. (…) Det viser en fersk analyse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den største økningen i unge uføretrygdede har skjedd blant 18-åringer. «Psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik er de viktigste medisinske årsakene til at uføretrygd innvilges før fylte 20 år», står det i rapporten. Særlig trekkes det frem en sterk vekst i lidelser som autisme og Aspergers syndrom. (…) Begge tilstandene kan føre til kognitive begrensninger og en økt forekomst av alvorlige psykiske lidelser, ifølge rapporten. (…) Det er flere unge menn enn unge kvinner som uføretrygdes som 18-åring. Diagnosedataene tyder på at disse i mye større grad enn unge kvinner uføretrygdes for nevroser og atferdsforstyrrelser. Alvorlige psykiske lidelser NAV har i sin gjennomgang slått sammen tallene for både uføretrygdede og de som har vært på ordningen tidsbegrenset uføretrygd. (vg.no 27.6.2018).)

- Etter år med rus og kriminalitet var uførhet neste steg. Så fikk han en sjanse. (- Hver virkedag i 2018 fikk mer enn 50 personer innvilget uføretrygd.) (- Kommunene svikter.) (- Mange i næringslivet er blitt gode på inkludering.) (- Med mer enn 500.000 arbeidsplasser spredt utover landet er det likevel kommunene som er landets største arbeidsgivere, og som kan utgjøre den største forskjellen. Men vi har sett lite engasjement fra kommunene.)

(Anm: Etter år med rus og kriminalitet var uførhet neste steg. Så fikk han en sjanse. Arman Vestad Tidligere kriminell nå prosjektleder og foredragsholder. Hver virkedag i 2018 fikk mer enn 50 personer innvilget uføretrygd. Blant disse var ca. 4500 under 29 år. Det tilsvarer mer enn 150 skoleklasser som i 2018 har gått mer eller mindre rett inn i uførhet - mange før de i det hele tatt har fått prøve seg i arbeid. Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor. Antallet uføre har økt kraftig, og mer enn forventet i 2018. I dag får nærmere 350.000 uføretrygd. Prognosene for 2019 er oppjustert. På 10 år er antallet nye unge uføretrygdede mer enn tredoblet. Altfor mange står i fare for å tilbringe hele sitt voksne liv utenfor arbeidslivet. (…) Innstramming av regelverket for arbeidsavklaringspenger får mye av skylden for den kraftige økningen i antall uføre. Dessverre finnes det mange historier om å havne i utenforskap. (…) Kommunene svikter Mange i næringslivet er blitt gode på inkludering. Det finnes en rekke eksempler i små og store virksomheter som bevisst går inn for å ansette dem som har havnet utenfor. Med mer enn 500.000 arbeidsplasser spredt utover landet er det likevel kommunene som er landets største arbeidsgivere, og som kan utgjøre den største forskjellen. Men vi har sett lite engasjement fra kommunene. Stormberg utfordret mer enn 110 kommuner på å sette seg samme mål som staten, og jobbe for at 5 prosent skulle være personer som normalt havner utenfor. Kun tre svarte. (…) Vår oppfordring til andre næringslivsledere, kommuner og staten er å satse, ikke bare på markeder og teknologi, men på mennesker. Se mennesket og våg å gi folk en sjanse. Det er ikke mangel på kompetanse som er den store utfordringen, men holdninger og evnen til å gå fra ord til handling. Arman Vestad måtte i 2001 forklare seg om våpenkjøpene i Orderud-saken, her er han på vei inn i rettssalen. I dag er han nasjonal prosjektleder i Nav og foredragsholder. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Aftenposten mener: Alle skal med. (- Hver femte nordmann mellom 18 og 59 er hverken i jobb eller under utdanning.) (- For landets 25-åringer er statistikken enda dystrere.)

(Anm: Aftenposten mener: Alle skal med. Hver femte nordmann mellom 18 og 59 er hverken i jobb eller under utdanning. For landets 25-åringer er statistikken enda dystrere. Årsakene til at mange faller utenfor samfunnet sosialt, helsemessig eller arbeidsmessig, er sammensatte. Men at utenforskap er verdt å bekjempe, det er ingen i tvil om. Utenforskap har menneskelige kostnader. Det er grunn god nok til å iverksette tiltak. Men når knappe kommunebudsjetter skal disponeres, blir det enklere å prioritere akutte problemer som har en definert økonomisk kostnad. Hittil har en visst at det er økonomisk lønnsomt å forebygge utenforskap, men manglet kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å beregne konkrete kostnader. Nå har Kommunesektorens organisasjon (KS) og Rambøll utviklet et verktøy, Utenfor-regnskapet, som gjør det mulig å beregne den potensielle gevinsten – og kostnadene ved å la være. Det er ingen hemmelighet hvem som havner utenfor. Blant risikogruppene finner vi blant annet barn i lavinntektsfamilier med førstegenerasjons innvandrerforeldre, barn med foreldre som er rusmisbrukere, barn med adferdsvansker, angst og depresjoner og ungdommer som dropper ut av videregående skole. (aftenposten.no 8.5.2019).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Kan vi forbedre sundhed hos psykisk sårbare ved at tilbyde motion på recept?

(Anm: Kan vi forbedre sundhed hos psykisk sårbare ved at tilbyde motion på recept? CDEU har hjulpet Regionshospitalet Randers samt Randers, Favrskov, Syddjurs og Norddjurs Kommune med i stort, europæisk projekt, der skal afprøve, om psykisk sårbares sundhed kan forbedres ved at tilbyde dem motion på recept. Et nyt EU-projekt, der varer fra 1. marts 2019 og tre år frem, har som mål at skabe mere og bedre sundhed for borgere ved at tilbyde dem motion som alternativ til eller som supplement til traditionel, medicinsk behandling. Projektet udføres i Danmark, Sverige, Belgien, Malta, Spanien, Italien, Rumænien, Litauen og Tyskland. I Danmark udføres projektet i Randersklyngen bestående af Regionshospitalet Randers og Favrskov, Norddjurs og Syddjurs Kommuner samt praktiserende læger, og CDEU har hjulpet Randersklyngen med i projektet: – Det er netop EU-projekter som dette, hvor der arbejdes på tværs med stor effekt, og som samtidig har national bevågenhed, som vi forsøger at hjemtage midler til. Derfor er vi også ekstra glade for, at det er lykkedes os at hjælpe Randersklyngen og kommunerne med at sikre projektet, fortæller direktør for CDEU, Lars Holte Nielsen. (centraldenmark.eu 13.3.2019).)

- Når hjelp ikke hjelper. Vi har metoden som kan få alvorlig psykisk syke ut i jobb. Men da må de få den hjelpen de trenger fra NAV.

(Anm: Når hjelp ikke hjelper. Vi har metoden som kan få alvorlig psykisk syke ut i jobb. Men da må de få den hjelpen de trenger fra NAV. NAV gir for kortvarig hjelp og har for dårlig opplæring i å få alvorlige psykisk syke personer ut i jobb, skriver kronikkforfatter Erik Falkum, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Nær sju av ti personer med en psykotisk lidelse ønsker å jobbe. Men bare ti prosent er i jobb. (…) Statsminister Erna Solberg har flere ganger understreket at vi skal ha et arbeidsliv med plass til alle, også personer med alvorlige psykiske lidelser. Psykiske lidelser står for over 20 prosent av de tapte dagsverkene i Norge. For personer under 30 år har denne formen for sykefravær økt de ti siste årene.
Dersom vi mener alvor med at flere alvorlig psykisk syke skal ut i jobb, må NAV bli mindre rigid i møte med denne gruppa. NAV gir for kortvarig bistand og har for dårlig opplæring i å hjelpe alvorlige psykisk syke ut i jobb. (nrk.no 9.4.2019).)

- Bedre tjenester til psykisk syke. Samarbeidet mellom NAV og helsevesenet dobler sjansene for psykisk syke til å komme i arbeid. (- I andre land er det hovedsakelig helsetjenesten som tilbyr, IPS (Individual Placement and Support), mens det i Norge er NAV og helsetjenesten som sammen tilbyr dette.)

(Anm: Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef, Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV. Bedre tjenester til psykisk syke. Samarbeidet mellom NAV og helsevesenet dobler sjansene for psykisk syke til å komme i arbeid. I en kronikk den 9. april skriver Erik Falkum, Professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo at NAV ikke kan nok, eller gjør nok for å få personer med alvorlige psykiske lidelser i jobb. Selv om det er riktig at personer med alvorlige psykiske lidelser trenger bedre støtte fra hjelpeapparatet for å komme i jobb, blir det feil å legge skylden på jobbspesialisten i NAV. I andre land er det hovedsakelig helsetjenesten som tilbyr, IPS (Individual Placement and Support), mens det i Norge er NAV og helsetjenesten som sammen tilbyr dette. Helsetjenesten stiller med behandlere, mens NAV stiller med jobbspesialister i et felles team. (nrk.no 5.5.2019).)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

-- NAV bruker 20 millioner kroner årlig på å skanne dokumenter.

(Anm: NAV bruker 20 millioner kroner årlig på å skanne dokumenter. På nettsiden til NAV er det 201 ulike søknadskjemaer. Det er søknader om foreldrepenger, sykemeldinger, ulike trygder og mye annet. De fleste av oss må fylle ut noen av søknadene fra tid til annen. De mest brukte skjemaene har blitt digitalisert, slik at du kan fylle ut alt i et nettleservindu og lagre. Det som derimot ikke er digitalisert, koster NAV nesten 20 millioner kroner årlig. Og det er ingen som vet når det faktisk skal digitaliseres. (tv2.no 30.12.2019).)

- Riksrevisjonen: Uføre blir ikke fulgt godt nok opp. NAV har ikke lykkes med sin uførereform.

(Anm: Riksrevisjonen: Uføre blir ikke fulgt godt nok opp. NAV har ikke lykkes med sin uførereform. Det fattes færre nye vedtak om gradert uføretrygd enn før, ifølge riksrevisjonsrapporten. Riksrevisjonen offentliggjorde sin årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2017 torsdag. – Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) har ikke lykkes med sin reform om at flere uføretrygdede skal kunne kombinere arbeid og trygd, som er Stortingets mål. Det er ikke merkbart flere nye med gradert trygd etter at uførereformen ble innført, sa Per-Kristian Foss da han leste opp Riksrevisjonens konklusjoner i dag. I riksrevisjonens rapport pekes det på: - Flertallet av uføretrygdede får lav økonomisk uttelling ved å utnytte restarbeidsevnen sin. - Målet om økt bruk av gradert uføretrygdet er ikke nådd. - Andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid har ikke økt etter innføringen av uførereformen i 2015. - NAV-kontor gir varierende grad av bistand til uføretrygdede som ønsker å kombinere jobb med trygd. - Arbeids- og sosialdepartementet har hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen skal nås. - Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke fulgt opp at målene i uførereformen nås. (nrk.no 18.10.2018).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Nav snur etter kritikk fra brannvesenet. Da Nav ikke lenger ville tilby komfyrvakt, tente brannvesenet på alle plugger. Nå vil Nav fortsette med tilbudet i to år til.  (– Rundt 50 prosent av branner og branntilløp i Norge i fjor startet i komfyrer, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Da Nav ville fjerne tilbudet om gratis komfyrvakt haglet kritikken.)

(Anm: Nav snur etter kritikk fra brannvesenet. Da Nav ikke lenger ville tilby komfyrvakt, tente brannvesenet på alle plugger. Nå vil Nav fortsette med tilbudet i to år til. Det enkle hjelpemiddelet som kutter strømmen automatisk hvis man glemmer å slå av kokeplaten, kan redde hjem og liv. Rundt 50 prosent av branner og branntilløp i Norge i fjor startet i komfyrer, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Da Nav ville fjerne tilbudet om gratis komfyrvakt haglet kritikken. (nrk.no 1.3.2019).)

- Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten.

(Anm: Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten. Mange som har gått på arbeidsavklaringspenger har mistet hele sin inntekt etter at regjeringen strammet inn regelverket. – Sånn skal vi ikke ha det, sier arbeidsministeren. – Det er helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten sin uten varsel og uten å ha fått behandlet søknaden sin før pengene ble stanset. Sånn skal vi ikke ha det, sier Anniken Hauglie (H), arbeids- og sosialminister. Onsdag skrev Dagsavisen om Kathrine Amdal Tjensvoll (27) som mistet hele inntekten uten varsel eller vedtak fra Nav. Hun er en av mange som har opplevd dette etter at regjeringen strammet inn regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP). (dagsavisen.no 8.11.2018).)

- Møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss!

(Anm: Møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss! – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, sier en gråtkvalt Elisabeth Thoresen i Vandrehallen på Stortinget. Tirsdag satt Thoresen først på galleriet på Stortinget sammen med 16 andre som har engasjert seg i «Aksjon mot AAP». Mange har opplevd å miste sin AAP både uten varsel og uten vedtak etter at kravet til å få forlengelse utover fire år ble skjerpet. (…) Har strammet inn Regjeringen har strammet inn på AAP-regelverket, noe som har ført til at mange har mistet hele sin inntekt før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd. Konsekvensen er at mange har sett seg tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp. Advokater og leger har gått hardt ut mot regelendringen, og Nav har også fått kritikk for hvordan de har praktisert det nye lovverket. Hensikten med innstrammingen er å få folk raskere tilbake i arbeid. Regelendringen har også ført til færre mottakere av AAP enn før lovendringen trådte i kraft. Ved utgangen av 2018 var det 16.700 færre AAP-mottakere enn i 2017. (dagsavisen.no 12.2.2019).)

- Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav.

(Anm: Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav. Diagnoser som skyldes såkalte sosiale problemer, gir i utgangspunktet ikke rett på sykepenger. (…) Hva som feiler deg kan fastlegen bruke en spesiell kode for å få frem, fra et kodesystemet kalt ICPC, som sier noe om hvilken diagnose pasienten har. (dinside.no 24.9.2017).)

- Veien til jobb er problemet. For det er ikke er mangel på arbeidsplasser, men veien dit som er hovedproblemet. Og det faktum at ikke alle til enhver tid kan stå i full jobb. Noen ganger kan det faktisk være direkte helsefarlig. (- Ved å føre en hard linje der trygd og stønader ikke egentlig skal være mulig å leve av, gjør man det ikke bare vanskeligere for folk å komme seg tilbake i jobb.)

(Anm: Ingvild Stjernen Tisløv. Veien til jobb er problemet. For det er ikke er mangel på arbeidsplasser, men veien dit som er hovedproblemet. Og det faktum at ikke alle til enhver tid kan stå i full jobb. Noen ganger kan det faktisk være direkte helsefarlig. De som tjener under 60 prosent av medianinntekten er hovedsakelig eneforsørgere, innvandrere, mennesker med psykiske eller somatiske plager, eller med ansvar for syke familiemedlemmer som begrenser muligheten for arbeidsdeltakelse. Ved å føre en hard linje der trygd og stønader ikke egentlig skal være mulig å leve av, gjør man det ikke bare vanskeligere for folk å komme seg tilbake i jobb. Man lar også barn og unge betale prisen for foreldrenes uføre.sykologspesialist, klinisk samfunnspsykologi. Et svik mot barna. Regjeringen vil løse fattigdommen ved å få flere ut i jobb. Det er enklere sagt enn gjort. (nrk.no 21.1.2019).)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017 (fhi.no – 2018:1).)

- Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. (- Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen.)

(Anm: Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel. Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen. – Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Uverdig Partiet peker på manglende reallønnsvekst for dem med svakest lønn det siste tiåret. (dn.no 15.7.2019).)

– Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. (– Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp.)

(Anm: Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. Det viser Statistisk sentralbyrå sine nye sosialhjelpstal for 2017. Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp. Det utgjer 4,8 prosent av alle mottakarane, og er ein auke på nesten 6 prosent frå året før. SV meiner dette viser at delen arbeidande fattige i Norge er stor. • LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen (frifagbevegelse.no 9.7.2018).)

- Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. (- Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg.)

(Anm: Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. Rundt 50 000 personer lever av sosialhjelp uten andre inntekter ved siden av. Barnefamilier får utbetalt mest, men utbetalingene varierer med familiesituasjon. Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg. Totalt ble det utbetalt i overkant av 3,4 milliarder kroner i sosialhjelp til denne gruppen. Hver mottaker fikk i gjennomsnitt 10 500 kr per måned. Det er rundt 1 300 kr mer enn gjennomsnittet blant alle sosialhjelpsmottakere i 2017. (…) I tillegg er det forskjell mellom utbetalingene til enslige forsørgere og par med barn. Enslige forsørgere får i snitt utbetalt rundt 12 800 kr per måned, mens par med barn i snitt får omtrent 15 500. Utbetalingene øker med antall barn med mellom 1 400 og 2 800 kroner. (ssb.no 28.2.2019).)

- Norge må tenke nytt for å få flere i jobb. Hver stein må snus. De som faller ut av videregående, har på kort tid fått dramatisk forverrede utsikter til å lykkes i arbeidslivet. Ideologi og politisk prestisje bør ikke stå i veien for tiltak som kan hjelpe.

(Anm: Norge må tenke nytt for å få flere i jobb. Hver stein må snus. De som faller ut av videregående, har på kort tid fått dramatisk forverrede utsikter til å lykkes i arbeidslivet. Ideologi og politisk prestisje bør ikke stå i veien for tiltak som kan hjelpe. Ingenting er viktigere for velferdsstatens bærekraft enn at en høy andel av befolkningen er i jobb. Siden 2000 har Norge gått fra å ha den beste arbeidsdeltagelsen i Nord-Europa, til å bli en middelhavsfarer. Til tross for bedringen det siste året er andelen av befolkningen som er i arbeid, fortsatt for lav. Det store frafallet fra videregående er en viktig årsak til den negative utviklingen. I et arbeidsmarked med økende krav til kompetanse stiller personer uten videregående stadig svakere. Den ferske rapporten fra livsoppsholdutvalget belyser flere dystre utviklingstrekk. Blant menn uten fullført videregående (25–54 år) har andelen som står i jobb falt fra 80 til 67,5 prosent mellom 2000 og 2016. Blant kvinner har andelen falt fra 68 til 57 prosent. Det er en kraftig nedgang på kort tid. (aftenposten.no 30.11.2018).)

- Tannhelse: Én av tre nordmenn har droppet tannlegen av økonomiske årsaker. (– Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, sier Mette Helen Falk Sivertsen (44).)

(Anm: Tannhelse: Én av tre nordmenn har droppet tannlegen av økonomiske årsaker. Mette Helen (44) mangler 11 tenner og må tygge på gommen. – Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, sier Mette Helen Falk Sivertsen (44). Mette Helen er på langt nær alene om å droppe tannlegen av økonomiske årsaker. Det bekrefter en spørreundersøkelse som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen. Hver tredje spurte, 33 prosent, har utsatt eller unnlatt å gå til tannlege av økonomiske årsaker. Blant de som oppgir en årsinntekt under 300.000 svarer nesten halvparten at de enten har utsatt eller unnlatt å gå til tannlegen av økonomiske årsaker. For Mette Helen Falk Sivertsen (44) har det gått så langt at hun nå mangler 11 tenner og må tygge på gommen. Da hun spurte Nav om økonomisk støtte til nye tenner, fikk hun tilbud om gebiss. – Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, forteller 44-åringen som er bosatt på Dønna i Nordland. (…) Eksperter: – Ikke overrasket Den langsiktige kostnaden av å utsette tannlegebesøk kan bli høy, advarer eksperter. (frifagbevegelse.no 22.10.2018).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Velferdsstaten. Nav-direktøren med kraftig advarsel. Nav-direktør Sigrun Vågeng tror velferdsutgiftene kan bli for høye i framtiden. - Pengene brukes helt feil, kontrer SV.

(Anm: Velferdsstaten. Nav-direktøren med kraftig advarsel. Nav-direktør Sigrun Vågeng tror velferdsutgiftene kan bli for høye i framtiden. - Pengene brukes helt feil, kontrer SV. Nav-ytelsene er statsbudsjettets desidert største post. I fjor var utgiftene på 506 milliarder kroner. Årets budsjett lyder på 470 milliarder kroner. Nå sier Nav-direktør Sigrun Vågeng at politikerne kan måtte komme til å kutte i velferdsordningene. Bakgrunnen er langsiktige analyser som viser at befolkningen vokser, lever lenger, og at det kommer flere innvandrere. (dagbladet.no 16.7.2018).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres. For ett år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding der den ga uttrykk for et ønske om å justere ned stønader når de eksporteres til land med lavere prisnivå. Som Regjeringen påpeker i stortingsmeldingen, kunne adgangen til fri bevegelse i et felles europeisk arbeidsmarked blitt nærmest umulig dersom personer som benyttet seg av denne adgangen, ikke fikk anledning til å opptjene velferdsrettigheter, eller om de sto i fare for å miste de velferdsrettighetene de allerede hadde opptjent. Likevel er det en kjensgjerning at de norske trygdeytelsene er såpass høye at de kan gi motivasjon til heller å stå utenfor arbeidslivet. Når ytelser tilpasset Norges kostnadsnivå utbetales i andre land, gir de betydelig bedre kjøpekraft enn de gjør her til lands. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Nye regler for arbeidsavklaringspenger: Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder. NTL-tillitsvalgt i Nav Martin Kvalvik mener de nye og strengere reglene for arbeidsavklaringspenger loser ungdom med psykiske problemer ut på uføretrygd og sosialtrygd i stedet for inn i arbeid.

(Anm: Nye regler for arbeidsavklaringspenger: Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder. NTL-tillitsvalgt i Nav Martin Kvalvik mener de nye og strengere reglene for arbeidsavklaringspenger loser ungdom med psykiske problemer ut på uføretrygd og sosialtrygd i stedet for inn i arbeid. Fra 1. januar 2018 endret regjeringa regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Årsaken var at for mange gikk på AAP over lang tid, uten at de fikk avklart sin arbeidsevne. AAP ble kuttet fra fire til tre år, og muligheten til å få unntak for forlengelse ble kraftig innskrenket. • Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver Negativt for ungdom Martin Kvalvik er saksbehandler på Nav Ringerike og plasstillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag. Han arbeider med ungdom mellom 18 og 30 år. Hans erfaring med det nye regelverket for AAP er at det stikker kjepper i hjulene for ungdom med psykiske problemer. – Ungdommer under 30 år på AAP har ofte ikke-fysiske sykdommer, men psykiske lidelser som angst og depresjon, ADHD eller Asperger. Av de jeg følger opp, vil jeg anslå at 90 prosent har psykisk sykdom eller diagnoser innenfor autismespekteret. Vi vet at de kan fungere fint i arbeidslivet, men det tar tid å komme seg gjennom behandlingen og de trenger trygge rammer for å bli friske, eller friske nok til å komme i arbeid. Ofte har vi ikke fått dem i arbeid i løpet tre-fire år, og vi ser at de trenger forlengelse. Disse menneskene er ofte syke nok til å få innvilget uføretrygd nå, men vi vet ikke hvordan de ville fungert hvis de fikk noen år til på seg til behandling, tiltak og til å bli mer voksne. Dessverre ser vi nå at det likevel ofte blir resultatet at de blir uføretrygdet for tidlig, sier Kvalvik, som poengterer at han uttaler seg som tillitsvalgt. (frifagbevegelse.no 7.1.2019).)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Norge har verdens høyeste sykefravær. Konklusjon. Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. (faktisk.no 9.4.2018).)

- Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær.

(Anm: Inger Lise Blyverket er direktør for Politikk og forhandlinger i Virke.: Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær. Hvordan skal vi komme oss ned fra denne pallplassen og opp på beina igjen? (nettavisen.no 9.3.2018).)

- Nav-sjefen mener velferdsstaten er truet. Nav-direktør Sigrun Vågeng er bekymret og mener velferdsstaten er truet. – Det er opp til politikerne og ikke Nav, hvor det må kuttes, sier Vågeng.

(Anm: Nav-sjefen mener velferdsstaten er truet. Nav-direktør Sigrun Vågeng er bekymret og mener velferdsstaten er truet. – Det er opp til politikerne og ikke Nav, hvor det må kuttes, sier Vågeng. I fjor regnskapsførte Nav utgifter på til sammen 506 milliarder kroner. Nav-direktør Sigrun Vågeng mener velferdsstaten er truet dersom ikke mange nok kommer i arbeid. – Navs omverdensanalyse viser at vi blir flere her i landet, at vi lever lenger og at det er flere som kommer til Norge for å bo og leve her. Det betyr også større press på velferdsytelsene vi har. Hvis ikke flest mulig kommer seg i arbeid, så vil ikke dette kunne gå i hop på sikt, sier Vågeng til NRK. Nav-direktøren mener det er politikerne og ikke Nav som må avgjøre hvor det må kuttes. – Det er opp til politikerne å fortelle hva som skal overleve, hva vi skal legge bort og hva vi eventuelt må veksle noe inn i fremtiden, oppfordrer Vågeng. • Norske arbeidsfolk må tjene mindre hvis velferdsstaten skal reddes, mener Pengefondet– Det haster med en skattereform for å redde velferdsstaten«Fagbevegelsen er garantisten for at velferdsstaten ikke rakner» (frifagbevegelse.no 12.7.2018).)

- Nav-sjefen mener velferdsstaten er truet. Nav-direktør Sigrun Vågeng er bekymret og mener velferdsstaten er truet. – Det er opp til politikerne og ikke Nav, hvor det må kuttes, sier Vågeng.

(Anm: Hun deler ut 15.000 kroner i sekundet. HASLE, OSLO (NRK): Mer enn en tredel av statsbudsjettet går hvert år via jobben til Sigrun Vågeng. Hvert eneste sekund, døgnet rundt, hele året betaler Nav, som hun er satt til å lede, i snitt 15.000 kroner til brukerne. (…) Press på velferdsstaten Det betyr også at landet er avhengig av store inntekter for å fortsatt kunne opprettholde velferden. Det er ikke nødvendigvis gitt at det fortsetter å være slik. Den kommende eldrebølgen er en av flere ting som presser velferdsstaten. (nrk.no 12.7.2018).)

- Økonom avlyser eldrebølgen. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen og mener andelen sysselsatte ikke faller med friskere eldre.

(Anm: Økonom avlyser eldrebølgen. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen og mener andelen sysselsatte ikke faller med friskere eldre. En professor er enig og kaller eldrebølgen en bløff. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen, med henvisning til at andelen sysselsatte ikke faller i framtida hvis det blir færre barn og friskere eldre.
Ideen om eldrebølgen stammer fra prognoser som viser at det i dag er 2,7 sysselsatte i sving for å forsørge hver pensjonist, mens det kun vil være 1,6 sysselsatt som gjør samme jobben i 2060, ifølge Klassekampen. Det vil kunne gå ut over velferden.  (forskning.no 20.8.2018).)

- Bare ett år etter at NRK sør etablerte en grave­gruppe, legges prosjektet ned. Slik gikk det med satsingen rundt i landet. – Vi går for en mer fleksibel, idéstyrt løsning.

(Anm: Forsker kaller «eldrebølgen» en bløff. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen, med henvisning til at andelen sysselsatte ikke faller i framtida hvis det blir færre barn og friskere eldre. (…) I en fersk artikkel i tidsskriftet Fagbladet samfunn & økonomi, hevder imidlertid rådgiver i Pensjonistforbundet Sindre Farstad at dette er en voldsom overdrivelse. Han legger til grunn at den yrkesaktive alderen vil øke i takt med den forventede økningen i levealder. Da vil det ikke bli færre sysselsatte sammenlignet med resten av befolkningen framover. (dagbladet.no 18.8.2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Støttegruppen bekymret for 22. juli-hjelp: – Mange varsellamper som lyser. (- Undersøkelsen viser at én av fem berørte fortsatt ikke får den helsehjelpen de trenger. Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykemeldt eller uføretrygdet.)

(Anm: Støttegruppen bekymret for 22. juli-hjelp: – Mange varsellamper som lyser. Syv år etter 22. juli-terroren, er det fortsatt mange berørte som ikke får den hjelpen de trenger, viser en ny undersøkelse. Uakseptabelt, fastslår Støttegruppen. Tallene som fremgår i Støttegruppens undersøkelse bekymrer leder Lisbeth Røyneland. Fakta om undersøkelsen - Undersøkelsen har 598 respondenter fra hele landet, og ble gjennomført fra slutten av februar til slutten av mars i år. - Respondentene er foreldre til overlevende (36 prosent), overlevende (33 prosent), etterlatte (16 prosent) og venner, nær familie, redningsmannskaper, frivillige og landsideungdommer (15 prosent). Kilde: Støttegruppen 22. juli (…)– Det er mange varsellamper som lyser når vi ser resultatene, sier hun. Undersøkelsen viser at én av fem berørte fortsatt ikke får den helsehjelpen de trenger. Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykemeldt eller uføretrygdet. 72 prosent av de overlevende og 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen, og at de lever med traumer og fysiske skader. – Mangel på hjelp og graden av sykemeldinger og uføretrygd henger naturlig nok sammen, sier Røyneland. (vg.no 17.7.2018).)

(Anm: De overlevde terroren: Nå er én av åtte ufør eller sykemeldt (tv2.no 22.7.2018).)

- Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. (- Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet.) (- Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass.)

(Anm: Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. Syv år etter den nattsvarte fredagen som rammet Norge så skånselsløst. (…) Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet. 72 prosent av de overlevende og hele 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen og lever med traumer og/eller fysiske skader. En av fem berørte får fortsatt ikke den helsehjelpen de trenger. (…) Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass. (aftenposten.no 22.7.2018).)

– Aldri før har en lavere andel nordmenn vært NAV-avhengige. Inntrykk av stadig flere er avhengige av NAV-ytelser? (– Ikke riktig at det blir flere uføre.) (– Fra 1998 til 2003 økte andelen som var ute i minst to eller fem år, men fra 2003 stabiliserte det seg. Etter 2010 har andelen gått ned.)

(Anm: Aldri før har en lavere andel nordmenn vært NAV-avhengige. Inntrykk av stadig flere er avhengige av NAV-ytelser? Feil. NAVs nye tall sier at andelen av oss som lever av trygd er lavere enn noen gang før. Ved utgangen av 2016 var 660.000 mennesker, eller 19,73 prosent av befolkningen bosatt i Norge, mottagere av en eller flere livsoppholdsytelser fra NAV. Andelen har ligget mellom 20 og 24 prosent i perioden 1992–2016. Andelen har vært avtagende siden 2003, bortsett fra en midlertidig økning i 2009 og 2010 i forbindelse med finanskrisen, viser en ny rapport fra NAV, som publiseres torsdag. (…) – Ikke riktig at det blir flere uføre – Hvorfor har mange et inntrykk av det motsatte, at stadig flere nordmenn lever i utenforskap – på NAV-ytelser? – Det spør vi oss om også, svarer kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV. (…) Fra 1998 til 2003 økte andelen som var ute i minst to eller fem år, men fra 2003 stabiliserte det seg. Etter 2010 har andelen gått ned. (…) I en stor fagartikkel skriver NAV-forskerne Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud at utenforskap måles ved å se på hvor lenge mottagere av trygdeytelser i snitt mottar en livsoppholdsytelse fra NAV. (vg.no 26.10.2017).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen.)

(Anm: Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. Ettersom Hordaland anses som et tiprosent-fylke, anslår man at det er cirka 8000 unge i fylket vårt som ikke finnes i noen systemer, altså de er ikke under utdanning, i opplæring, mottar ingen ytelser og har ingen jobb. – Dette er ungdom som er helt under radaren, som ikke finnes i noens registre. Det er et svært høyt tall, sier Johansen til BA.  70 prosent inaktive Torsdag ble altså OECD-rapporten «Investing in youth» presentert. Internasjonalt betegnes gruppen som NEETs, «Not in employment, education or training». Rapporten, basert på 2016-tall, viser at ni prosent av norsk ungdom mellom 15 og 29 er såkalte NEETs. I 2008 var tallet syv prosent. 70 prosent av disse er i tillegg inaktive – det betyr at de ikke søker jobber. – Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

– Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. (- De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar.) (– Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen.)

(Anm: – Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. I november 2017 mottar Odd Andersen et skriv fra Boligbygg. – Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen. Leietaker er Odd Andersens 58 år gamle datter, som er har diagnosen schizofreni. Hun bor i kommunal omsorgsbolig. Andersen fortviler over beskjeden, men bestemmer seg for å ikke gi seg. Institusjon Datteren har bodd på institusjon fra hun var 17 år og har de siste 10 årene bodd i en i en omsorgsbolig i Welhavens gate på Bislett i Oslo. Odd Andersen har gjentatte ganger skrevet brev til sentrale politikere, både i byrådet, bystyret og i bydelsutvalget. Like ofte har han blitt skuffet. – Jeg har ikke fått et eneste svar fra politikerne. De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar. Da jeg kontaktet byrådsavdelingen fikk jeg høre at ikke alle brev fra enkeltpersoner nådde ham direkte. At den posten han fikk ble silt ut, sier han hoderystende. – I januar i fjor sendte jeg et brev hjem til Geir Lippestad, som da hadde gått av som byråd, sier han. «Hvis det er riktig at byråden ikke får innsyn i saker som kan være av offentlig interesse står vi etter min oppfatning overfor et alvorlig demokratisk problem», skriver Odd Andersen i brevet til Lippestad. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin.

(Anm: Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin. - Det er utrolig at ikke byrådet rydder opp i dette. Jeg blir så sint og oppgitt over at det går an å sende et utkastelsesbrev til mennesker som ham. Han har en trygghet i boligen sin, og så river kommunen den tryggheten rett vekk, sier tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang til Dagbladet. Han har reagert kraftig etter at Dagbladet onsdag fortalte om utviklingshemmede Vegard Kile (55). Fra august oppjusterte Oslo kommune leia på hans omsorgsbolig fra 8000 til 13 000 kroner. Vegard er uføretrygdet og har ikke klart å betale dette. I slutten av januar fikk broren Gorm Ingar Kile et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 16.2.2019).)

- Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. (- For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd.)

(Anm: Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. Bydelen sier det er utenfor deres kontroll. Vegard Kile (55) har downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 13.2.2019).)

- Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse. (- Sosialpolitikk.) (- Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet mann via vergen, det gjør man bare ikke.)

(Anm: Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse.  Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video. (…) De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. (…) "- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet. (aftenposten.no 13.2.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år.

(Anm: Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år.  (dn.no 14.3.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». (- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa.

(Anm: Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa. Men kanskje ikke der vi skulle tro. (…) I en tid da partier på den populistiske høyresiden i Europa fikk stadig større oppslutning, fant venstresiden hos Piketty endelig en forklaring på hvorfor velgerne sviktet dem. Grunnen var at de opplevde økt ulikhet og høy arbeidsledighet og derfor manglet tillit til de politiske elitene. (…) Høyrepopulismens fremmarsj skyldes derfor neppe tradisjonell høyrepolitikk, men at den nasjonalstatlige solidariteten i Europa bare strekker seg så langt som velgerskaren rekker. (dagbladet.no 26.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser.

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) CAMPINGLIV: Stine Kristiansen og Henrik Vridve gikk til Nav for hjelp til å få tak over hodet. Nav ga dem et telt og ba dem campe ulovlig i skogen. NAV – Nå skjønner jeg hvorfor det med jevne mellomrom dukker opp historier om folk som begynner å skrike og blir gærne på Nav-kontor. Jeg trodde vi skulle få hjelp i en vanskelig situasjon, men Nav har bare gjort ting vanskeligere, sier Stine Kristiansen. Klassekampen besøker henne og samboeren Henrik Vridve i et skogholt i Drammen på teltplassen de har bodd på de siste to ukene. Teltet er Nav Drammens versjon av et tak over hodet. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Trengte tak over hodet, fikk rekvisisjon på telt, sovepose og ryggsekk.

(Anm: Trengte tak over hodet, fikk rekvisisjon på telt, sovepose og ryggsekk. HJELP FRA NAV: Han kan se langt etter fast bopel. NAV i Ås ga han ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og primus. HJELP FRA NAV: Han kan se langt etter fast bopel. NAV i Ås ga han ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og primus. (…) ÅS (Østlandets Blad): «Per» på 24 år har den siste tiden bodd på gaten, offentlige toaletter eller hos gode venner. Hos NAV i Ås fikk han telt og sovepose. (nettavisen.no 14.5.2014).)

- Varsler om fryktkultur i NAV. Usikkerhet og frykt skapt av ledere innad i NAV fører til dårlig behandling av brukerne, mener tidligere NAV-ansatt i Larvik. – Det er ekstremt å se hvordan byråkratiet har blitt gjeninnført i NAV. Hvordan ledere uten empati forgriper seg på brukerne verbalt og med vedtak i systemet. Jeg blir sint.

(Anm: Varsler om fryktkultur i NAV. Usikkerhet og frykt skapt av ledere innad i NAV fører til dårlig behandling av brukerne, mener tidligere NAV-ansatt i Larvik. – Det er ekstremt å se hvordan byråkratiet har blitt gjeninnført i NAV. Hvordan ledere uten empati forgriper seg på brukerne verbalt og med vedtak i systemet. Jeg blir sint. Ordene kommer fra Terje Sivert Skaarhaug som tidligere var veileder i NAV Larvik. Han skulle egentlig ikke snakke om dette, for han signerte en taushetsavtale da han etter fjorten år i NAV-systemet sa opp i 2016. Men etter å ha lest NRKs artikkel om 63 år gamle Wenche Crogh som mener saksbehandleren hun hadde hos NAV i Tønsberg behandlet henne krenkende og arrogant, valgte han å bryte løftet. – Et minstekrav er å møte brukerne med tillit og respekt og være ærlige, sier Skaarhaug. (nrk.no 10.7.2018).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (- Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker.) (- Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng.)

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. Ved årsskiftet fikk 325.900 personer uføretrygd her i landet. Det er en økning på 7600 personer eller 2,4 prosent fra året før. Og økningen vil fortsette. (…) 58 prosent av mottagerne er kvinner. (...) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. På grunn av demografiske endringer og innskjerping av regelverket for arbeidsavklaringspenger venter vi at økningen vil fortsette, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Navs prognose tilsier 337.200 uføretrygdede ved utgangen av 2019 – drøyt 11.000 flere enn i dag. Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. Det er i disse aldersgruppene andelen uføre er høyest, med henholdsvis 26,3 og 31,9 prosent. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kan ikke-røykere få KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)? (- 1 av 6 personer med KOLS har aldri røkt.)

(Anm: Can nonsmokers get COPD? Chronic obstructive pulmonary disease, or COPD, refers to a group of lung conditions that block airflow and make breathing difficult. It is possible for people who don't smoke to develop the condition. Symptoms tend to be similar for those who smoke and those who don't. (…) In fact, according to the National Institutes of Health (NIH), 1 in 6 people with COPD have never smoked. One 2015 study compared cases of COPD in 5,176 people, aged 40 or older, who did and did not smoke. People who didn't smoke made up 47% of the cohort, and 10% of those had COPD. (medicalnewstoday.com 28.6.2019).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Mange mennesker som tar antidepressiva oppdager at de ikke kan slutte.

(Anm: Mange mennesker som tar antidepressiva oppdager at de ikke kan slutte. (Many People Taking Antidepressants Discover They Cannot Quit.) (- Dr. Stockmann, psykiater i Øst-London, var ikke helt overbevist om at seponering (avslutte bruk) var et alvorlig problem før han selv gjennomgikk det. Hans mikronedtrappingsstrategi virket til slutt. "Det var et veldig viktig øyeblikk," minner han. "Jeg har sett mange mennesker - pasienter - ikke bli trodd, ikke bli tatt på alvor når de klaget over dette," la han til. "Det må stoppe." (nytimes.com 7.4.2018).)

(Anm: Patient Online Report of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor-Induced Persistent Postwithdrawal Anxiety and Mood Disorders Psychother Psychosom 2012;81:386–388 (Published online: September 6, 2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

– Vi har aldri levert bedre enn vi gjør nå, mener Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. I en e-post uttaler Yngvar Åsholt følgende: «Vi er enige i at det å få flere i arbeid er vår hovedoppgave, og derfor har vi jobbet intenst med å arbeidsrette NAV de siste årene.

(Anm: – Vi har aldri levert bedre enn vi gjør nå, mener Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. I en e-post uttaler Yngvar Åsholt følgende: «Vi er enige i at det å få flere i arbeid er vår hovedoppgave, og derfor har vi jobbet intenst med å arbeidsrette NAV de siste årene. Enda bedre kontakt med arbeidsgivere, kompetansebygging og målrettet forskning på hva som virker, er betydelige satsinger i årene som kommer. (aftenposten.no 1.7.2016).)

- Feilutbetalinger fra Nav. Nordmenn måtte betale over 864 millioner kroner tilbake til Nav. Gjennomsnittsbeløpet som måtte tilbakebetales var på 31.200 kroner per person.

(Anm: Feilutbetalinger fra Nav. Nordmenn måtte betale over 864 millioner kroner tilbake til Nav. Gjennomsnittsbeløpet som måtte tilbakebetales var på 31.200 kroner per person. Nylig publiserte Nav statistikk fra utbetalingene sine i 2017. Tallene viser at personer bosatt i Norge fikk utbetalt totalt 421 milliarder kroner, altså gjennomsnittlig 80.000 kroner per innbygger. I årsrapporten til Nav kan vi også se at det ble gjort feilutbetalinger på over 864 millioner kroner i til sammen 40.341 saker. Dette er en økning på 18 prosent fra året før. (dinside.no 7.6.2018).)

- Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike.

(Anm: Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike. Kroniske sykdommer, psykiske problemer og lærevansker er blant de funksjonsnedsettelsene som forekommer oftest blant studenter i Norge. (…) Resultatene viser at andelen studenter med funksjonsnedsettelse er stor i de nordiske landene sammenlignet med andre land. Finland og Sverige har enda større andel studenter med funksjonsnedsettelse enn Norge: henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning er det bare 14 prosent av studentene i Italia og 10 prosent av studentene i Frankrike som opplyser at de har en funksjonsnedsettelse. (…) Figur 2. Andel studenter i Norge som har ulike typer funksjonsnedsettelser. (ssb.no 7.5.2018).)

(Anm: Social and Economic Conditions of Student Life in Europe.S ynopsis of Indicators. EUROSTUDENT VI 2016 – 2018 (eurostudent.eu).)

- Tidligere uføretrygdet reagerer på at leger ikke blir anmeldt. «Even» ble fengslet for å urettmessig ha mottatt penger fra Nav. Nå reagerer han at leger som mottar urettmessige penger fra staten ikke blir anmeldt.

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (...) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. I 2015 og 2016 kontrollerte legenes kontrollorgan Helfo til sammen 19 fastleger for bruk av taksten som er den største refusjonsutbetalingen fra Helfo til fastleger. Samtlige hadde uriktig takstbruk for beløp fra 150.000 opptil 1,3 millioner kroner. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet.

(Anm: NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet. I alt 19 leger har måttet tilbakebetale til sammen 13 millioner kroner for feilutbetalinger i 2015 og 2016, men ingen er straffet, og alle beholdt jobben. (aftenposten.no 3.5.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Leger som med viten og vilje svindler skal ikke slippe unna. Flere helsepolitikere stiller spørsmål ved om takstsystemet som fastlegene bruker for å få penger tilbake for pasientbehandling er godt nok til å hindre feil og avdekke svindel.

(Anm: – Leger som med viten og vilje svindler skal ikke slippe unna. Flere helsepolitikere stiller spørsmål ved om takstsystemet som fastlegene bruker for å få penger tilbake for pasientbehandling er godt nok til å hindre feil og avdekke svindel. Denne uka avdekket NRK Brennpunkt at 19 leger ble tatt for å ha urettmessig fakturert staten opptil 1,3 millioner kroner. Til sammen måtte legene tilbakebetale over 13 millioner kroner. Ingen av dem ble anmeldt. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Sju familiemedlemmer tiltalt for å ha lurt Nav for 4,1 millioner kroner.

(Anm: Sju familiemedlemmer tiltalt for å ha lurt Nav for 4,1 millioner kroner. BERGEN TINGRETT (NRK): – Den største saken relatert til arbeidskriminalitet som har vært etterforsket og ført for domstolene i Bergen noensinne, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen. (nrk.no 24.9.2019).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- NAV og kunnskap. NAV er en av Norges største leverandører av statistikk og analyser.

(Anm: Infografikk fra NAV. På denne siden finner du en samlet oversikt over infografikker fra NAV oppdelt etter ulike temaer. (nav.no).)

(Anm: NAV og kunnskap. NAV er en av Norges største leverandører av statistikk og analyser. På denne siden finner du oversikt over alt kunnskapsstoffet NAV produserer eller finansierer, samt kunnskap om NAV. (nav.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Mer enn 3 av 10 står utenfor arbeidslivet.

(Anm: Det hjelper ikke at det skapes flere arbeidsplasser. Torsdag la SSB frem nye tall for både arbeidsledighet og sysselsettingen. Arbeidsledighetstallene (AKU) for november viste at fortsatt 4,1 prosent av arbeidsstyrken er arbeidsledig. Antall sysselsatte økte også med 6000 personer, uten at det i november isolert endret sysselsettingsandelen. Mer enn 3 av 10 står utenfor arbeidslivet Men kvartalstallene for arbeidsstyrken (sysselsatte og arbeidsledige) viser at en stadig mindre del av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid. 69,4 prosent av disse er nå definert som en del av arbeidsstyrken. (nettavisen.no 25.1.2018).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.)

(Anm: I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (…) Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. (…) - Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.) (– Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

(Anm: Investing in Youth: Norway OECD-rapport. (…) NEET er en forkortelse av indikatoren «not in education, employment or training», eller på norsk: unge som verken er i utdanning, jobb eller opplæring. Gruppen avgrenses til 15–29 år. NEET er en sammensatt gruppe som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning og består blant annet av arbeidsledige, unge med nedsatt arbeidsevne og inaktive unge. Det er lansert tilsvarende rapporter for sju andre land. De andre landene er Japan, Sverige, Australia, Litauen, Latvia, Tunisia og Brasil. Denne rapporten om Norge er den siste i rekken. (regjeringen.no 5.4.2018).)

(Anm: OECD (2018), Investing in Youth: Norway, Investing in Youth, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en. (oecd-ilibrary.org - 05 Apr 2018).)

- Cecilie ble skutt tre ganger på Utøya – fratas NAV-penger og må leve på sosialhjelp. 

(Anm: Cecilie ble skutt tre ganger på Utøya – fratas NAV-penger og må leve på sosialhjelp.  Cecilie Herlofsen var bare 16 år da hun ble skutt tre ganger og nesten drept på Utøya. Hun måtte amputere armen og lever med stor traumer. På grunn av nye regler regjeringen har innført er hun nå fratatt arbeidsavklaringspengene, og må leve på sosialhjelp. NAV har varslet henne om at de rundt ti tusen kronene hun får per måned, fra juli av vil bli gitt som lån med pant i boligen hun kjøpte for erstatningspengene sine etter Utøya. – Jeg føler meg sviktet, sier Cecilie til TV 2. Hun viser til alle politikerløftene i etterkant av terrorangrepet, om at ungdommene som overlevde skulle få all den hjelpen samfunnet kan gi. (tv2.no 24.6.2018).)

- Tiden leger ikke alle sår. Midt iblant oss lever mennesker som fortsatt preges av 22. juli.

(Anm: Tiden leger ikke alle sår. Midt iblant oss lever mennesker som fortsatt preges av 22. juli. Mange av dem får ikke den hjelpen de trenger. Det hadde gått en time siden terroren begynte. Fortsatt var ikke politiet å se. Ingen lyd av helikopter. Ingen sirener. Bare skudd. Igjen og igjen. (…) Cecilie ble skutt tre ganger. Den første kula traff henne over høyre håndledd. Hun husker at hun så på den ødelagte armen. Den så ut som noe fra en dårlig actionfilm, den så ikke ut som den var hennes. Det smalt igjen. En ekspanderende kule rev med seg muskler og høyre skulderledd. Lagde et stort krater. «Så la jeg meg ned. Det var da jeg kjente et enormt trykk som dytta hodet ned mot steinene og et veldig pip i høyre øre». Cecilie var skutt i hodet. Kulen ble stanset av visdomstanna. «Jeg tenkte at hvis jeg pustet rolig, så ville han tro at jeg var død. (…) For eksempel: Hva er det som er i ferd med å skje med hjelpeapparat vårt? Hvis systemet er så firkantet og kaldt at det ikke engang klarer å ta vare på en jente som ble skutt tre ganger og alvorlig skadd som tenåring, i norgeshistoriens verste terrorangrep, hvordan er det da for alle andre? Cecilies fortelling må få konsekvenser for de etterlatte, overlevende og pårørende etter 22. juli. Men det handler om svært mange andre også. Det handler om hvor velferdsstaten vår er på vei. (dagsavisen.no 27.6.2018).)

- Langer ut mot regjeringen: – Helt umenneskelig behandling av Cecilie.

(Anm: Langer ut mot regjeringen: – Helt umenneskelig behandling av Cecilie. Cecilie, som ble skutt tre ganger på Utøya, fratas arbeidsavklaringspenger fra NAV og må leve på 10.000 kroner i måneden. AUF-leder Mani Hussaini kaller historien rystende, mens Aps Arild Grande mener det er umenneskelig. (tv2.no 25.6.2018).)

- Sjokkert over NAV: – Psyken etter terror har ingen tidsfrist. Sofie Tømmerås Lyshagen (24) sier NAV ikke kan sette en tidsfrist på hvor fort overlevende etter terror må komme i jobb.

(Anm: Sjokkert over NAV: – Psyken etter terror har ingen tidsfrist. Sofie Tømmerås Lyshagen (24) sier NAV ikke kan sette en tidsfrist på hvor fort overlevende etter terror må komme i jobb. Hun er sjokkert over at Cecilie Herlovsen ikke lenger får arbeidsavklaringspenger. (tv2.no 26.6.2018).)

- Mor til livstruende syke William (6) trues med krav om tilbakebetaling fra NAV.  (- Tidligere Frp-topp, og senere Høyre-politiker Ellen Christine Christiansen er nå NAV-direktør. Hun skriver at hun ikke kan kommentere enkeltsaker.)

(Anm: Mor til livstruende syke William (6) trues med krav om tilbakebetaling fra NAV. Seksåringen William på Grünerløkka er livstruende syk og må ha pleie døgnet rundt. Fra tidligere er det kjent at NAV vil tvinge mor ut i arbeid. Nå trues også mor med et krav om tilbakebetaling av pleiepenger. — Jeg føler at NAV er ute etter meg. At de nå gjør alt de kan for å dekke over saksbehandleren som først nektet meg å få ha pleiepenger for å kunne ta meg av William, sier Elin Gunnarsson til VårtOslo. Tidligere i sommer skrev SV-politiker Ivar Johansen om den lille familien på Grünerløkka i Oslo. Johansen engasjerer seg sterkt i Elin Gunnarssons kamp for å få betalt pleiepenger for å være hjemme med dødssyke William på seks år. Han lider av den sjeldne muskelsykdommen Nemalin Myopati. Sykdommen gjør at han ikke klarer å bevege seg. Lungene hans er så svake at de ikke klarer å trekke inn luft selv. Han er avhengig av respirator for å leve. (…) Tidligere Frp-topp, og senere Høyre-politiker Ellen Christine Christiansen er nå NAV-direktør. Hun skriver at hun ikke kan kommentere enkeltsaker. (vartoslo.no 5.8.2018).)

– Norsk kriminolog: – Sveriges problemer handler om grupper som har havnet utenfor. (– Handler ikke om hudfarge. Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer.)

(Anm: Paul Larsson, Professor i kriminologi ved Politihøgskolen, mener at de svenske problemene skyldes manglende integrering – og ville kommet uansett hudfarge eller nasjonalitet. (…) – Handler ikke om hudfarge Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer. – Dette handler ikke om hudfarge, men om fattige, utstøtte grupper. Dette gir problemer, det vet alle som har studert kriminologi. (vg.no 24.1.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes.

(Anm: Arne O. Holm, ytringspaltist og redaktør i High North News. Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes. Kanskje er forskjellene aller størst mellom eierne av norske forbruksbanker – og kundene i de samme bankene. Det er forskjellen mellom et liv i luksus, og et liv i luksusfellen. Begge grupper lever sine liv gjennom TV-ruta. Men aldri i samme TV-program. (…) De er sjarmerende, vellykkede og rike, og vil aldri ha behov for å låne penger til 39,68 prosent rente, som paradoksalt nok er tilbudet til kundene med den alle dårligst betalingsevnen. Kunder som lever ganske annerledes enn eierne av forbruksbankene. (nrk.no 3.2.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred?

(Anm: Verdens økonomiske forum. Kom med kraftig advarsel, dager før Trump skal promotere «Amerika først». - Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred? (dagbladet.no 24.1.2018).)

- Redaktørens valg. Farer mht. pasient og befolkningshelse. Det eksisterer en rekke kjente risikofaktorer for kronisk sykdom og tidlig død. Men én blir lett oversett, fordi den synes å befinne seg langt utenfor legers rekkevidde: lav sosioøkonomisk status.

(Anm: Editor's Choice. On the line between patient and population health. A host of well known risk factors exist for chronic disease and premature death. But one is easily overlooked because it seems far beyond the everyday reach of doctors: low socioeconomic status. Research published in The BMJ this week says that socioeconomic adversity not only shortens lives but also accelerates disability, the very opposite of healthy ageing (doi:10.1136/bmj.k1046). Using walking speed as a measure of the number of years of physical function lost by age 60, the researchers found socioeconomic status to be just as important as risk factors such as obesity, smoking, alcohol, hypertension, diabetes, and physical inactivity. As Rachel Cooper says in her linked Editorial, it seems that “people who have experienced socioeconomic adversity are not only more likely to live shorter lives but also to live more of their shorter lives with disability” (doi:10.1136/bmj.k1288). These results add to the urgency of tackling social inequality. BMJ 2018;360:k1408 (Published 29 March 2018).)

(Anm: Her spør fastlegene pasientene om økonomiske problemer. Fastlegene på Røros spør alle pasientene sine om de har økonomiske bekymringer. Omtrent alle Røros-pasienter som kommer inn til fastlegen sin, enten det er for urinveisinfeksjon eller en vond fot, vil de neste seks ukene få spørsmål om økonomi. Det er NAV i Trøndelag som står bak prosjektet, der man skal undersøke om legekontoret er en egnet arena for å avdekke økonomiske problemer som eventuelt har betydning for sykdom eller svekket helse. (dagensmedisin.no 12.4.2018).)

- Slik er arbeidsledigheten i Norge. I norsk offisiell statistikk har vi to mål for arbeidsledighet: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå og registrert ledighet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).

(Anm: Slik er arbeidsledigheten i Norge. I norsk offisiell statistikk har vi to mål for arbeidsledighet: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå og registrert ledighet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Selv om de to statistikkene i stor grad definerer arbeidsledighet likt, skiller de seg fra hverandre metodisk og tjener dels ulike formål. AKU er en spørreundersøkelse som retter seg mot et utvalg av befolkningen. Registrert ledighet er hentet fra NAVs registre og er en fulltelling. (…) Både Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet har godt utviklet arbeidsmarkedsstatistikk. SSBs statistikk er en utvalgsundersøkelse og er delt inn etter hvilken tilknytning de som svarer har til arbeidslivet. NAVs statistikk er basert på hvilken oppfølging de ledige trenger og hvilke ytelser de mottar. Statistikkene er offentlige og åpne for alle.  (regjeringen.no 25.1.2018).)

- FORSKER OM TILTAKS-MILLIARDENE: Dette gjør at du havner nederst i søknadsbunken. NAV sender folk ut i arbeidstrening med mål om at de skal få en vanlig jobb, men forskning viser at det virker mot sin hensikt.

(Anm: FORSKER OM TILTAKS-MILLIARDENE: Dette gjør at du havner nederst i søknadsbunken. NAV sender folk ut i arbeidstrening med mål om at de skal få en vanlig jobb, men forskning viser at det virker mot sin hensikt. I stedet for å få jobb, havner man nederst i søknadsbunken. Mandag kveld fortalte TV 2 historien om 27 år gamle Line Holen fra Jæren. I tre år har hun vært i et såkalt arbeidsmarkedstiltak. Det betyr full jobb, men at NAV betaler lønna hennes. Nå lever hun av 13.000 kroner i måneden – før skatt. (…) Men virker det? Forsker Christer Hyggen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sammen med kolleger fra 10 EU-land kartlagt hvordan arbeidstrening påvirker muligheten for å få en jobb for unge arbeidssøkere i fem bransjer. Studien viser at arbeidsgivere velger bort CVer der arbeidstrening er ført opp. – Vi sendte 5000 fiktive CVer til arbeidsgivere i fem bransjer over hele landet. Når de blar gjennom bunken og ordet «NAV» lyser mot dem, ringer varselklokkene hos arbeidsgiver, forteller han. (tv2.no 12.12.2017).)

– NAV kaster bort milliarder uten å hjelpe arbeidsledige. NAV kaster bort milliarder av kroner uten å få folk i arbeid. KRITIKK: NAV-direktør Sigrun Vågend får kritikk for milliardsløseri fra Riksrevisjonen. (- Bare siden 2010 har Stortinget bevilget nær 9 milliarder kroner i året til slike tiltak, men en fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at tiltakene svært ofte ligner mer på en varmestue enn arbeidsformidling.)

(Anm: NAV kaster bort milliarder uten å hjelpe arbeidsledige. NAV kaster bort milliarder av kroner uten å få folk i arbeid. KRITIKK: NAV-direktør Sigrun Vågend får kritikk for milliardsløseri fra Riksrevisjonen. Arbeidsmarkedstiltakene er en varmestue, som bringer for få tilbake til yrkeslivet. Samfunnet bidrar til overgangen med ledighetstrygd, men også ved å bruke enorme beløp på videreutdannelse og arbeidsmarkedstiltak. Bare siden 2010 har Stortinget bevilget nær 9 milliarder kroner i året til slike tiltak, men en fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at tiltakene svært ofte ligner mer på en varmestue enn arbeidsformidling. Smak på tallene: Totalt har altså NAV brukt 50-60 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak i denne perioden uten stor suksess. Tre av fire med nedsatt arbeidsevne kom ikke ut i yrkeslivet ett år etter at de avsluttet arbeidsmarkedstiltaket: - En stor andel er ikke kommet i arbeid tross omfattende ressursbruk, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (nettavisen.no 28.2.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV. Dokument 3:5 (2017–2018) Overlevert Stortinget 27.02.2018 (riksrevisjonen.no).)

- FIRE PRIVATE AKTØRER HAR FÅTT MILLIARDER FRA NAV: Ingunn (52) har mastergrad – jobbekspertene ville sende henne på tiltak i strikkebutikk. (- NAV betaler private selskaper milliarder av kroner for å levere tiltak som skal få arbeidsledige ut i jobb.) (- Tiltaksbruken i Norge har økt mye de siste årene, og siden 2013 har NAV kjøpt arbeidsmarkedstiltak for 19,4 milliarder kroner.)

(Anm: FIRE PRIVATE AKTØRER HAR FÅTT MILLIARDER FRA NAV: Ingunn (52) har mastergrad – jobbekspertene ville sende henne på tiltak i strikkebutikk. NAV betaler private selskaper milliarder av kroner for å levere tiltak som skal få arbeidsledige ut i jobb. For Ingunn Raissis (52) ble møtet med Din Utvikling AS en nedtur. Når man mister jobben, blir man ofte tilbudt et såkalt arbeidsmarkedstiltak fra NAV, for eksempel arbeidstrening i en bedrift eller et CV-kurs hos en karriereveileder. Tiltaksbruken i Norge har økt mye de siste årene, og siden 2013 har NAV kjøpt arbeidsmarkedstiltak for 19,4 milliarder kroner. (…) TV 2 har fått innsyn i alle utbetalingene fra NAV knyttet til arbeidsmarkedstiltak fra 1. januar 2013 til 30. august 2017. Tallene inkluderer alle former for arbeidsmarkedstiltak, arbeidstrening, lønnstilskudd og i noen tilfeller også finansiering av enkeltplasser i privatskoler. Her er de fire store De fire største tilbyderne av tiltak er private aksjeselskap. Siden 2013 har disse fått utbetalt 2,7 milliarder tiltakskroner fra NAV: - Jobzone AS, eid av bemanningsbyrågrunderne Øyvind Henriksen og Tom Rune Graarud. Totalt har Jobzone Norge AS, Podium AS og Smart Karriere AS mottatt 518 millioner fra NAV siden 2013. - Din Utvikling AS, eid av selskapets fem partnere, har mottatt 548 millioner. - Sonans Gruppen AS, eid av et oppkjøpsfond registrert i skatteparadiset Guernsey. Totalt har Sonans Privatgymnas AS, Sonans Karriere AS, Nakk-gruppen AS, Euroskolen/Agil AS, Nordic Academy AS, Frisvold Privatgymnas AS og eCademy AS mottatt 748 millioner kroner siden 2013. - Anthon B Nilsen Utdanning AS, eid av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold. Joblearn AS, Treider Fagskoler AS, NKI AS og Bjørknes AS har til sammen mottatt 940 millioner siden 2013. Selskapene står fritt til å ta utbytte av eventuelle overskudd, men NAV sier på generelt grunnlag at de forventer at selskapene bruker pengene fra NAV-kontraktene på å hjelpe arbeidsledige til å få en jobb. (tv2.no 31.12.2017).)

- NAV ga millioner til omstridt terapeut. saken på: Siden 2009 har NAV finansiert addictologiutdanningen til 39 personer hos terapeuten Espen Andresen.

(Anm: NAV ga millioner til omstridt terapeut. saken på: Siden 2009 har NAV finansiert addictologiutdanningen til 39 personer hos terapeuten Espen Andresen. Pengene gikk rett til hans selskaper. VG har gjennom flere artikler vist hvordan terapivirksomheten til Espen Andresen har utsatt klienter for sterk sosial kontroll. Flere har brukt hundretusener av kroner på terapi og kurs. Bakgrunn:Rike på andres avhengighet Søndag kom det frem hvordan tidligere klienter av Andresen og hans samarbeidspartner Laila Mjeldheim har blitt truet av torpedoer. Nå kan VG avsløre at flere titalls av dem som har tatt kurs hos Andresen har gjort dette på skattebetalernes regning. (…) Selv har Andresen som vitne i en rettssak påstått at han ikke har mottatt èn krone fra det offentlige. Tallenes tale er at 3.318.000 kroner offentlige NAV-midler er utbetalt til selskapene hans siden 2006. (…) Ferdig med addictologi, – Vi kommer ikke til å igangsette dette fremover, sier Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i NAV. Han forklarer hvorfor: – Når det kommer frem opplysninger om ting vi ikke har vært kjent med, gjennom VG og gjennom den sivile saken som har gått for domstolen, så endrer vi vurderingene. (vg.no 3.4.2018).)

- NAV var passive og sendte milliarder til kriminelle. I ti år betalte NAV milliardbeløp i trygd til forbrytere på flukt - uten å slå alarm om sløseriet

(Anm: NAV var passive og sendte milliarder til kriminelle. I ti år betalte NAV milliardbeløp i trygd til forbrytere på flukt - uten å slå alarm om sløseriet. Torsdag i forrige uke tettet Stortinget enstemmig et hull som kan ha kostet norske skattebetalere flere milliarder kroner de siste årene. NAV har kjent til hullet helt siden 2009, men har betalt ut trygd til forbrytere på flukt uten å slå alarm. Nøyaktig hvor store beløp det er snakk om, vet ingen. Men basert på tall TV 2 har fått fra NAV er beløpet anslått til 277 millioner kroner årlig. «NAV sier selv at de har kjent til dette i årevis», går det frem av TV 2s avsløring. Det er en underdrivelse. (nettavisen.no 9.4.2018).)

- NAV vant Sløseriprisen. NAV stikker av med seieren for saken om at folk på flukt fra politiet får offentlig støtte.

(Anm: NAV vant Sløseriprisen. NAV stikker av med seieren for saken om at folk på flukt fra politiet får offentlig støtte. En jury sammensatt av representanter valgt ut av kattebetalerforeningen og Nettavisen har nominert fem kandidater til Sløseriprisen 2017. Prisen tildeles verste eksempel på sløseri i det offentlige i året som gikk. Nå har 20.000 Nettavisen-lesere kåret vinneren. Det ble NAV som gikk av med seieren med saken om at 2000 etterlyste personer får støtte rett inn på kontoen. NAV fikk 38 prosent av stemmene, til sammen over 7.700, noe som er suverent mest av noen sløserivinner. (nrk.no 9.4.2018).)

- VIL HA LANGTIDSSYKEMELDTE RASKERE I ARBEID: Nav-leger har kikket fastleger i kortene. (- Krever at NAV-systemet endres – Flere av dem opplevde en skuffelse fordi de innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte.)

(Anm: VIL HA LANGTIDSSYKEMELDTE RASKERE I ARBEID: Nav-leger har kikket fastleger i kortene. – Opplevde en skuffelse fordi Nav-legene innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte, forteller for prosjektlederen. I februar 2015 gikk en forskningsgruppe i gang med å arrangere et prøveprosjekt for å kikke fastlegene i kortene. På oppdrag fra arbeids- og sosialdepartementet og penger fra statsbudsjettet ble ni leger i Hordaland ansatt i Nav for å gjøre en ny medisins vurdering av langtidssykemeldte – med mål om å få flere sykemeldte raskere tilbake i jobb. (…) – Skuffet over kollegaer Nav-legene mener nøkkelen til å kunne få pasientene raskere ut i jobb er å ha inngående kjennskap til alle hjelpetiltakene i Nav, som det ikke er forventet at de fleste fastleger kan i dag. Krever at NAV-systemet endres – Flere av dem opplevde en skuffelse fordi de innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte. De ble også skuffet over kollegaer fordi mange pasienter fortalte at de har ønsket å komme ut i jobb lenge, men ikke har fått god nok hjelp av fastlegen. (tv2.no 25.12.2017).)

- Ekstra-sjekk hos Nav senket ikke sykefraværet. Langtidssyke kommer ikke raskere tilbake til jobb, selv om de blir innkalt til ny vurdering hos Nav-lege, viser ny studie.

(Anm: Ekstra-sjekk hos Nav senket ikke sykefraværet. Langtidssyke kommer ikke raskere tilbake til jobb, selv om de blir innkalt til ny vurdering hos Nav-lege, viser ny studie. Det kan velte regjeringens plan om å stramme inn sykepengeordningen. – Vi tror fastlegene vil føle det nyttig å diskutere langtidssykmeldingene med en kollega, sa daværende fylkesdirektør i Nav, Anne Kverneland Bogsnes (til venstre), da forsøket startet. Nå konstaterer forsker Silje Mæland ved Uni Research at nyordningen hadde null effekt. – Vår anbefaling er at ordningen ikke innføres, sier prosjektleder Silje Mæland hos Uni Research til Bergens Tidende. Hun har fulgt et forsøk med ny vurdering av langtidssyke i Hordaland. Rapporten om forsøket ble lagt frem på en konferanse i Bergen onsdag. Konklusjonen kan punktere en av regjeringens kongstanker: At ingen skal være sykmeldt i mer enn seks måneder, uten å bli vurdert av en ny lege. (aftenposten.no 5.4.2018).)

– SENDER FAKTURAER TIL EGET SELSKAP: Slik tjener de millioner på å jobbe for NAV. I løpet av fire år fikk Din Utvikling AS utbetalt 359 millioner fra NAV for å hjelpe arbeidsledige ut i jobb. I samme periode hadde tre partnere i selskapet en skattbar inntekt på 39 millioner kroner.

(Anm: SENDER FAKTURAER TIL EGET SELSKAP: Slik tjener de millioner på å jobbe for NAV. I løpet av fire år fikk Din Utvikling AS utbetalt 359 millioner fra NAV for å hjelpe arbeidsledige ut i jobb. I samme periode hadde tre partnere i selskapet en skattbar inntekt på 39 millioner kroner. Din Utvikling AS har vokst fra å være et lite konsulentselskap til å bli en av NAVs største private leverandører. På oppdrag fra NAV forsøker selskapet å hjelpe arbeidsledige ut i jobb, blant annet ved å tilby dem CV-kurs og ved å skaffe arbeidstrening i bedrifter. Det har vist seg å bli god butikk for selskapets ledere. I tillegg til å motta lønn, honorarer og utbytte, har de tre lederne også sendt fakturaer til selskapet. Ved å sende fakturaer fra egne holdingselskaper til Din Utvikling AS, har de tre fått utbetalt flere millioner kroner i salgsprovisjon. (tv2.no 25  .2.2018).)

- Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent.

(Anm: Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent. Utviklingen for kvinner skyldes både at flere av kvinnene blir syke, og at de har lengre sykmeldingsperioder enn før. (nav.no 22.9.2009 - Arbeid og Velferd nr. 3-2009).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

- REAGERER ETTER TV 2-REPORTASJE: Krever at NAV-systemet endres.

(Anm: REAGERER ETTER TV 2-REPORTASJE: Krever at NAV-systemet endres. Jæren/Stortinget (TV 2): Arbeidsministeren sier at regjeringen er i full gang med å rydde opp i arbeidsmarkedstiltak som de vet at ikke fungerer. Arbeiderpartiet krever nå en gjennomgang av tiltakene som NAV tilbyr. Mandag fortalte TV 2 historien om Line Holen (27) fra Jæren. Fra åtte om morgenen til halv fire på ettermiddagen er hun på jobb og spar grus. Hun får bare 13.000 kroner i månedslønn fordi hun er i et såkalt arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV. – Jeg har vært på jobb hver dag denne uken, men det har ikke alltid vært så lett å konsentrere seg fordi telefonen har pepet i ett kjør, forteller Line når TV 2 besøker henne onsdag kveld. (tv2.no 13.12.2017).)

- 3915 PERSONER PÅ NAV-LØNN JOBBET I MATBUTIKKER I FJOR: Emil (19) lærer opp nyansatte i butikken, men får bare lønn for hver fjerde time han jobber. Antall personer som gjennom NAV jobber helt eller delvis gratis for de store dagligvarekjedene har eksplodert de siste fire årene.

(Anm: 3 915 PERSONER PÅ NAV-LØNN JOBBET I MATBUTIKKER I FJOR: Emil (19) lærer opp nyansatte i butikken, men får bare lønn for hver fjerde time han jobber. Antall personer som gjennom NAV jobber helt eller delvis gratis for de store dagligvarekjedene har eksplodert de siste fire årene. I 2016 var 3915 personer i et arbeidsmarkedstiltak i en av de store dagligvarebutikkene her i landet. (…) Betaler for fem dager Andersen jobber 100 prosent. Meny betaler for fem av dagene i måneden, mens NAV dekker resten. Regnestykket blir da som følger: Andersen har en 25 prosent stilling i Meny og har en timelønn på 156,78 kroner. For 37,6 timer i måneden får han utbetalt 4362 kroner etter skatt. Nav utbetaler i snitt 8668 i måneden i arbeidsavklaringspenger. Andersen får i tillegg ekstra betalt fra Meny om han jobber ekstravakter på kveld og i helger. – Det er en god deal for Meny? – Jo, det er vel det, sier Andersen. – Hva tenker du om at det er sånn? – Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Det er litt dumt fordi jeg tjener mindre enn hva jeg kunne ha gjort, sier han. (tv2.no 14.12.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen.)

(Anm: Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. Ettersom Hordaland anses som et tiprosent-fylke, anslår man at det er cirka 8000 unge i fylket vårt som ikke finnes i noen systemer, altså de er ikke under utdanning, i opplæring, mottar ingen ytelser og har ingen jobb. – Dette er ungdom som er helt under radaren, som ikke finnes i noens registre. Det er et svært høyt tall, sier Johansen til BA.  70 prosent inaktive Torsdag ble altså OECD-rapporten «Investing in youth» presentert. Internasjonalt betegnes gruppen som NEETs, «Not in employment, education or training». Rapporten, basert på 2016-tall, viser at ni prosent av norsk ungdom mellom 15 og 29 er såkalte NEETs. I 2008 var tallet syv prosent. 70 prosent av disse er i tillegg inaktive – det betyr at de ikke søker jobber. – Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

- Vanskelig å sende klager og klager til Nav. Nav krever brev i posten, eller «Twitter-tekst».

(Anm: Vanskelig å sende klager og klager til Nav. Nav krever brev i posten, eller «Twitter-tekst». Vil du skrive noe til Nav på nettet, får du maks sendt en halv A4-side. - I minste laget, mener advokat. (dagbladet.no 25.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- I 2015 mottok Nav 5.196 serviceklager. I 2016 steg tallet til 7.035. Ved utgangen av august i år var det kommet inn 9.630 klager.

(Anm: Antall Nav-klager doblet siden 2015. Administrasjon. Så langt i år har det kommet dobbelt så mange klager på servicen hos Nav som i 2015. – Må gjøre mer for mindre, svarer Nav. I 2015 mottok Nav 5.196 serviceklager. I 2016 steg tallet til 7.035. Ved utgangen av august i år var det kommet inn 9.630 klager. Fortsetter klagene å komme i samme tempo, vil Nav ende opp med omkring 13.000 klager i 2017, skriver  Klassekampen. – Dette er svært urovekkende. Mye tyder på at endringene i Nav går i klin gæren retning, sier Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund, som også er representant i Navs sentrale brukerråd. (kommunal-rapport.no 22.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Her er kommunene med flest arbeidsuføre I denne kommunen er mer enn 1 av 10 ikke arbeidsdyktig. (dn.no 11.8.2014).)

(Anm: Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav. Diagnoser som skyldes såkalte sosiale problemer, gir i utgangspunktet ikke rett på sykepenger. (…) Hva som feiler deg kan fastlegen bruke en spesiell kode for å få frem, fra et kodesystemet kalt ICPC, som sier noe om hvilken diagnose pasienten har. (dinside.no 24.9.2017).)

- Downs syndrom: - Mennesker med Downs er mennesker. Sanna (12) vil bli kokk og bo for seg selv. Hun vil ikke ha uføretrygd på 18 års dagen.

(Anm: Downs syndrom: - Mennesker med Downs er mennesker. Sanna (12) vil bli kokk og bo for seg selv. Hun vil ikke ha uføretrygd på 18 års dagen. – Sanna er Sanna, sier trebarnsmor Karianne Nes. – Vi har hele tiden hatt fokus på at hun skal være selvstendig og utvikle en identitet utenfor diagnosen sin. Når du er en person med Downs syndrom, så er det så lett at diagnosen din blir «deg». Datteren Sannas (12) hverdag er typisk for en sjetteklassing; fritiden er fullpakket med aktiviteter som turn og moderne dans, mens det på skolen i disse dager er fokus på å lære om Europa, atomer og molekyler. Nylig kom hun hjem fra en uke på leirskole uten foreldrene, hvor hun bodde på rom sammen med en klassevenninne. (kk.no 21.3.2018).)

– NHO-sjef Kristin Skogen Lund om velferdsordningene og sysselsettingen: – Systemet sykeliggjør folk. (– I dag er hele systemet rigget mot at det er en helseutfordring. Siden systemet er så helsebasert, blir man insentivert til å være minst 50 prosent ufør for å komme inn i ulike ordninger. Noen opplever en slags sykeliggjøring i stedet for det motsatte, fordi systemet er innrettet slik, sier hun. – Vi må ha et bredere spekter av ordninger som treffer bedre årsakene til utenforskap.)

(Anm: NHO-sjef Kristin Skogen Lund om velferdsordningene og sysselsettingen: – Systemet sykeliggjør folk. UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer. – Sysselsettingsandelen faller, til tross for at vi har håndtert arbeidsledigheten i kjølvannet av oljeprisfallet relativt bra. Vi ser at det er behov for å gjøre noe annerledes, sier administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Kristin Skogen Lund til Klassekampen. I dag åpner hun NHOs årskonferanse, der næringslivsledere og politikere møtes. Tema for årets konferanse er «Verdien av arbeid». Lund mener det trengs politisk nytenking for å snu trenden med fallende sysselsetting. – I dag er hele systemet rigget mot at det er en helseutfordring. Siden systemet er så helsebasert, blir man insentivert til å være minst 50 prosent ufør for å komme inn i ulike ordninger. Noen opplever en slags sykeliggjøring i stedet for det motsatte, fordi systemet er innrettet slik, sier hun. – Vi må ha et bredere spekter av ordninger som treffer bedre årsakene til utenforskap. (…) Lund mener IA-avtalen må endres Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) utløper om ett år. Før jul oppsummerte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) at hun ikke synes avtalen leverer bra nok – verken når det gjelder å få ned sykefraværet eller å inkludere flere i arbeidslivet.  (klassekampen.no 9.1.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- NAV venter kostnadshopp. For første gang har NAV satt prislappen på fremtidens trygder og ytelser. Den viser at NAV-utbetalingene øker med 20 til 90 milliarder kroner i 2060. Hvem skal betale?

(Anm: NAV venter kostnadshopp. For første gang har NAV satt prislappen på fremtidens trygder og ytelser. Den viser at NAV-utbetalingene øker med 20 til 90 milliarder kroner i 2060. Hvem skal betale? NAV har sett inn i krystallkulen for å anslå prislappen på alle NAV-trygder og tilskudd de neste fire tiårene. Den aller første prognosen er at ytelsene koster mellom 20 og 90 milliarder kroner mer i 2060, enn nå. (…) – Trygdepanikk spres for å gjøre det greit å kutte i trygder og inntekter til syke, gamle og andre som sliter. Det gjør meg sitrende sint, sier Karin Andersen. SVs representant i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite har i 20 år snakket på vegne av dem som har utfordringer og minst i lommeboken. – Høyresiden ønsker å skape et inntrykk av at velferdsstaten er for dyr. Men det hjelper ikke å kutte trygden for å få flere i jobb. Arbeidslivet må også gi plass til folk som vil og kan jobbe. Da må fordommer mot folk som sliter bort, sier hun. (nrk.no 29.1.2018).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk.

(Anm: Sigrid Nielsen, mormor. Bygg utleieboliger for vanlige folk. (…) Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. (…) Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.6.2016).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Oppvekst. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. Mens 75 prosent av den norske majoritetsbefolkningen bor i en bolig de eier selv, eier kun 42 prosent av innvandrere egen bolig.

(Anm: Rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Oppvekst. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. Mens 75 prosent av den norske majoritetsbefolkningen bor i en bolig de eier selv, eier kun 42 prosent av innvandrere egen bolig. Det har kommet fram i en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Vårt Land. Rektor ved Tøyen skole, Terje Andersen, mener at å hele tiden komme inn i et nytt miljø, skaper utrygghet for barna. – Trygghet er en nøkkel i integreringsarbeidet, sier Andersen. (kommunal-rapport.no 8.1.2018).)

(Anm: Oslo-rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. (aftenposten.no 8.1.2018).)

– Utviklingshemmede kan miste jobben fordi de jobber for tregt. (– Fremdriften går noe senere enn kommunen hadde tenkt, og de er usikre på om de får nok for pengene.) (– Det var en diskusjon da dette ble redegjort for, men jeg oppfattet at det var en forståelse for at vi må forholde oss til loven om offentlig anskaffelse, sier Leidulf Skjørestad.)

Utviklingshemmede kan miste jobben fordi de jobber for tregt
nrk.no 2.5.2017
Seks utviklingshemmede rydder skogen på Byhaugen i Stavanger. Nå står de i fare for å miste jobben fordi de er for lite effektive.

– Fremdriften går noe senere enn kommunen hadde tenkt, og de er usikre på om de får nok for pengene, skriver kommunaldirektøren for Miljø- og utbygging, Leidulf Skjørestad, i innstillingen til kommunalstyret.

Attende AS jobber for at mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, skal komme seg tilbake i jobb. De har blant annet sørget for at seks utviklingshemmede personer har fått jobb med å rydde skogen i Stavanger. Nå kan de bli arbeidsløse fordi de ifølge kommunaldirektøren jobber for sakte, tar seg for mange pauser og er for lite effektive.

– Det er skremmende at de kan tenke på effektivitet. Det viktigste er at arbeidstakerne har en jobb å gjøre. I tillegg er det jo tydelig at de trives godt med å være ute, sier John Ivar Martinsen, avdelingsleder i Attende. (…)

Kommunen betaler Attende 1,2 millioner for jobben, og det er denne prislappen som gjør at oppdraget, etter loven, må utlyses. Derfor mener kommunaldirektøren at forslaget er uproblematisk.

– Det var en diskusjon da dette ble redegjort for, men jeg oppfattet at det var en forståelse for at vi må forholde oss til loven om offentlig anskaffelse, sier Leidulf Skjørestad. (…)

- Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017. I 2017 oppgav 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 43 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei fire føregåande åra.

(Anm: Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017. I 2017 oppgav 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 43 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei fire føregåande åra. Føremålet med å gjennomføre årlege undersøkingar om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge situasjonen deira på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid. Tilsvarande undersøkingar er blitt gjennomførte årleg sidan 2002. Les ein artikkel om dei viktigaste funna i rapporten. (ssb.no 27.11.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Ida og Maja har drømmejobben. Med litt tilrettelegging kan de to jentene jobbe en dag i uka. Det nyter denne Coop-butikken godt av..

(Anm: Ida og Maja har drømmejobben. Med litt tilrettelegging kan de to jentene jobbe en dag i uka. Det nyter denne Coop-butikken godt av. (…) Vanskelig å skaffe plasser Arbeidsleder Kenan Hadzijusufovic ved Nordpolen Industrier har ansvaret for veiledningen av Maja og Ida når de jobber i butikken. – Jeg trenger egentlig ikke å være her så mye. Ida og Maja klarer jobben selv, sier han. Hadzijusufovic tror det fortsatt finnes mange fordommer mot folk med utviklingshemming. – Det er vanskelig å skaffe arbeidsplasser til de som trenger tilrettelegging. Det er ikke alle som ser at de kan gjøre en jobb på linje med andre arbeidstakere, sier han. Hadzijusufovic sier at butikkjobben har blitt en viktig del av livet til Maja og Ida. – Jobben gir dem tilhørighet, og den har stor betydning for at de skal føle seg likestilt i samfunnet, sier han. (frifagbevegelse.no 14.11.2017).)

- Slik kan Nav sjekke deg: Her er metodene Nav bruker mot trygdesvindel.

(Anm: Slik kan Nav sjekke deg: Her er metodene Nav bruker mot trygdesvindel. Tall fra andre etater, tips fra en nabo eller Facebook kan avsløre de feilaktige utbetalingene. De fleste av oss forholder oss til Nav en eller annen gang i løpet av livet, og etaten forvalter en tredjedel av hele statsbudsjettet, nærmere sagt rundt 500 milliarder årlig. (…) NAV Kontroll består av i overkant av 125 personer, som til daglig jobber med å forebygge og avdekke tilfeller hvor nordmenn har fått utbetalt penger de ikke skulle hatt, fra Nav. Dette fører til at Nav Kontroll hvert år anmelder mellom 1000 og 1500 personer. (…) Det er tross alt ikke all informasjon fra Nav som alltid er like enkel å skjønne, noe Jussbuss påpeker i en artikkel i Juristkontakt. (dinside.no 4.10.2017).)

- Vi kan ikke lenger betale friske foreldre for ikke å jobbe. (- Kontantstøtte gir valgfrihet til familier som har andre behov enn A4-familien. Problemet er bare at denne valgfriheten aldri vil være mulig for alle og kan medføre negative konsekvenser for samfunnet.)

(Anm: Vi kan ikke lenger betale friske foreldre for ikke å jobbe | Gjertrud Nordal (19), leder av Hedmark Unge Høyre. Si ;D-innlegg: Pengefesten er over - med vennlig hilsen perspektivmeldingen. 1. august økte kontantstøtten fra 6000 til 7500 kr i måneden. Kontantstøtte innebærer at familier som ønsker en annen løsning enn barnehage for barn mellom ett og to år, skal få mulighet til å være hjemme med barnet, og får derfor tildelt midler. Kontantstøtte gir valgfrihet til familier som har andre behov enn A4-familien. Problemet er bare at denne valgfriheten aldri vil være mulig for alle og kan medføre negative konsekvenser for samfunnet. (aftenposten.no 25.10.2017).)

- Riksadvokaten og NAV har kartlagt hvor mange saker det faktisk gjaldt og har kommet fram til at 621 personer har betalt for mye tilbake og at 162 av disse fikk en dom på feil grunnlag. Feilen har skjedd i en periode på 14 år, mellom 2002 og 2016.

(Anm: Fikk feil straff fordi NAV regnet feil. Flere personer har sonet en straff de aldri skulle sone.  Over 600 personer betalte for mye til NAV. Nå kan tre personer som fikk feil dom gjenoppta sakene sine. I oktober ifjor varslet NAV at de kunne ha regnet feil i hele 1300 saker og at flere feilaktig kunne sitte fengslet for trygdebedrageri. Riksadvokaten og NAV har kartlagt hvor mange saker det faktisk gjaldt og har kommet fram til at 621 personer har betalt for mye tilbake og at 162 av disse fikk en dom på feil grunnlag. Feilen har skjedd i en periode på 14 år, mellom 2002 og 2016. (p4.no 23.10.2017).)

- Siljes innlegg om folk som mener «navere» bør ta seg sammen, er lest av flere hundre tusen.

(Anm: Siljes innlegg om folk som mener «navere» bør ta seg sammen, er lest av flere hundre tusen. – Jeg blir veldig provosert av at folk tør å snakke så høyt om noe de egentlig ikke vet noe om, sier Silje Røvik. Hennes Si ;D-innlegg er lest av hundretusener. (aftenposten.no 20.9.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (- Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre.)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Seks av ti Nav-kontorer brøt loven: Unge fikk ikke sosialtjenestene de har krav på. Flere kommuner har gitt langt mindre enn staten anbefaler i sosialstønad til unge mellom 17 og 23 år, viser et landsomfattende tilsyn.

(Anm: Seks av ti Nav-kontorer brøt loven: Unge fikk ikke sosialtjenestene de har krav på. Flere kommuner har gitt langt mindre enn staten anbefaler i sosialstønad til unge mellom 17 og 23 år, viser et landsomfattende tilsyn. Det er gjennomført et landsomfattende tilsyn med kommunenes plikt til å tilby sosiale tjenester til unge mellom 17 og 23 år. Resultatet viser at ungdom ikke får de tjenestene de har rett på. Kommunene har ikke god nok kontroll på arbeidet som utføres. Det skriver Helsetilsynet i en foreløpig tilsynsmelding. (aftenposten.no 28.7.2017).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig.

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

- 88.435 personer, som alle får beskjed om at de er arbeidssøkere, blir ikke med ledighetsstatistikken. – Vi forsøker ikke å lure noen, sier NAV.

Anne (27) og over 88.000 andre arbeidssøkere blir tatt ut når NAV lager ledighetsstatistikken
tv2.no 22.1.2017
88.435 personer, som alle får beskjed om at de er arbeidssøkere, blir ikke med ledighetsstatistikken. – Vi forsøker ikke å lure noen, sier NAV.

TV 2 har det siste halve året fulgt 550 arbeidsledige over hele landet. De forteller om et tøft arbeidsmarked. (…)

88.435 blir ikke med
Men når den offisielle ledighetsstatistikken til NAV lages, endres statusen til Anne Nilsen og 88.434 andre mottakere av arbeidsavklaringspenger. Endringen skjer i NAVs interne datasystem. De går fra å ha status som «arbeidssøker» til å få status «nedsatt arbeidsevne».

Dermed blir 88.435 personer, som alle blir kalt for arbeidssøkere av NAV, ikke tatt med når den offisielle ledighetsstatistikken skal lages.

Når TV 2 forteller dette til Anne Nilsen, blir hun sint og lei seg.

– Men jeg er dessverre ikke overrasket. Man føler jo at de pynter på tallene, sier hun. (…)

(Anm: Marius og Renate fratatt trygda – mener NAV-sjefen lyver. Marius Vigre og Renate Andreassen stilte opp på TV 2 for å vise at mange arbeidsledige her i landet ikke tas med i ledighetsstatistikken fordi de mottar arbeidsavklaringspenger. Det fikk store konsekvenser for dem. (tv2.no 14.4.2017).)

(Anm: Dette tallet på arbeidsledighet i Norge har du aldri sett før. TV 2 har forsøkt å finne ut hvor mange som er arbeidsledige her i landet. Vi fant 223.165. Det tilsvarer en arbeidsledighet på 7,8 prosent. I Norge har vi tre ulike tall som viser hvor mange som er arbeidsledige. Ifølge NAV var det i desember registrert 2,8 prosent helt ledige arbeidssøkere. Det utgjør 78.556 personer. Summen av helt ledige arbeidssøkere og arbeidssøkere på tiltak, var ifølge NAV på 3,6 prosent. I tillegg publiserer SSB sine tall. Den siste målingen viser en ledighet på 4,9 prosent. (tv2.no 23.1.2017).)

(Anm: Årsaker til ulike tall på arbeidsledighet. I Norge publiseres det hver måned to tall for antall arbeidsledige: Det ene gjelder dem som er registrert som helt arbeidsledige hos NAV. Det andre er tall over både registrerte og ikke registrerte ledige basert på intervjuundersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå – kalt AKU-ledigheten. Normalt ligger AKU-ledigheten på et klart høyere nivå enn den registrerte ledigheten. Her skal vi se nærmere på grunnene til dette og hvorfor det er formålstjenlig å ha to ulike ledighetsmål. (ssb.no 27.4.2017).)

- Lovfest retten til arbeid for utviklingshemmede. (- Likestillingsministeren vil gi utviklingshemmede mer individuell tilrettelegging i arbeidslivet.)

Lovfest retten til arbeid for utviklingshemmede
Dag Sandvik, direktør, ASVL, Arbeidsgiverforening for vekst - og attføringsbedrifter
aftenposten.no 6.10.2016
Mandag overleverte Rettighetsutvalget sin innstilling «På lik linje» til barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp). Innstillingen mangler én ting: Forslaget om å lovfeste retten til arbeid for utviklingshemmende.

Utvalget foreslår blant annet at utviklingshemmede skal få rett til å få sin arbeidsevne vurdert. Det vil føre til at mange flere vil bli ansett som kvalifisert for jobb.

Samtidig fastslår utvalget at mange står i kø for å få en tilrettelagt jobb i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Forslaget om å overføre ansvaret for tiltaket til fattige kommuner gir ikke flere jobber. Dermed vil mange utviklingshemmede få beskjed om at de kan jobbe, uten at det er jobb til dem. Med andre ord mangler det siste leddet i kjeden. Derfor er det nødvendig: - Å lovfeste at utviklingshemmede som har restarbeidsevne, også har rett til arbeid. - At statsbudsjettet må inneholde en kraftig opptrappingsplan for antall VTA-plasser.

Det er bare den politiske viljen det står på. (…)

(Anm: Anslag viser at 70.000-80.000 personer i Norge har iq lavere enn 70 og dermed er utviklingshemmet. Bare rundt 25.000 finnes igjen i offentlige registre. De andre vet man lite eller ingenting om. Regjering og storting vil ha status for situasjonen til utviklingshemmede og forslag til hvordan utviklingshemmedes rettigheter kan realiseres. 50.000 nordmenn forsvunnet.  (dn.no 5.10.2016).)

(Anm: Likestillingsministeren vil gi utviklingshemmede mer individuell tilrettelegging i arbeidslivet. Det er viktig at så mange som mulig kommer inn i arbeidslivet, sier Solveig Horne (Frp). 70 prosent av utviklingshemmede i Norge er uten arbeid. (…) – I dag havner utviklingshemmede ofte på uføretrygd uten å få evnene sine kartlagt, fordi de er unntatt kravet om arbeidsevnevurdering i NAV, sier Osmund Kaldhim, som ledet Rettighetsutvalget som leverte utredningen På lik linje til Barne- og likestillingsdepartementet i fjor. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Big data-løsning i dansk kommune får borgerne i arbejde

Big data-løsning i dansk kommune får borgerne i arbejde
epn.dk 21.8.2013
I Holbæk Kommune analyserer man på data for at få arbejdsløse borgere tilbage i job. Her kan du se, hvordan det virker.

I Holbæk Kommune, der er beliggende i Nordvestsjælland, bruger man dataanalyse til at få arbejdsløse borgere tilbage på jobmarkedet.

For at få en mere effektiv beskæftigelsesindsats har man skabt et resultatstyringsværktøj på baggrund af beskæftigelsesplanens målsætninger.

Det startede egentlig som håndarbejde, men har nu udviklet sig til en helt automatiseret data-proces.

"Vi brød det op i målgrupper, aktiviteter og indsatser," fortæller Ole Søbæk Christiansen, chefkonsulent i jobcenter Holbæk. (...)

(Anm: Slik skal big data håndteres i framtiden. Når stadig større mengder data innhentes, må man tenke nytt om hvordan man lagrer og bearbeider dem. Vi har vært på Europas første dedikerte konferanse for Spark – open source plattformen som vil dominere Big Data-behandling i framtiden. (nrkbeta.no 10.11.2015).)

(Anm: Simon (24) ville ta sitt eget liv – ble frisk av ny jobbresept. 24-åringen brukte jobben på Narvesen som medisin for den psykiske sykdommen. (…) Jobbet seg frisk. Men før bunnen var nådd, fikk Simon kontakt med psykoseteamet i Bodø. I stedet for et liv med medisinering og ung uføretrygdet, fikk han tilbud om jobbstøtte – et prosjekt som skal hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser gjennom arbeid. (tv2.no 12.3.2017).)

(Anm: - NAV må slutte å betale for at folk gjør ingenting Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret mener det er mulig å senke arbeidsledigheten ved å ansette trygdemottakere i tilpassede jobber i kommunene. Forsker vil flytte NAV-klientene over i kommunale stillinger. Det nye arbeidslivet er tema under årets NHO-konferanse. Økt bruk av ny teknologi går som en rød tråd gjennom temaene for årets konferanse. Interesseorganisasjonen mener hver tredje norske jobb kan være erstattet av roboter og annen ny teknologi innen 20 år. (nettavisen.no 7.1.2016).)

(Anm: Nødvendig NAV-reform. Før helgen la statsråd Anniken Hauglie fram NAV-meldingen. Den er et steg i riktig retning for en bedre arbeidsformidling. Hauglie har rett når hun karakteriserer NAV som «for ridig, toppstyrt og for regelstyrt på mange områder.» Det er i all hovedsak politikernes egen feil. Foruten den lite gjennomtenkt NAV-reformen, har det noble forsøket på å få folk av passive trygdeytelser og inn i arbeid på samme tid som en har avkrevd god forvaltningsskikk og rettssikre avgjørelser, endt i en lite fleksibel organisasjon. (dagbladet.no 22.5.2016).)

(Anm: Høy ledighet koster Norge milliarder. En økonomiprofessor har beregnet kostnaden til opptil 35 milliarder kroner per år. (…) I gjennomsnitt koster ett norsk årsverk 700.000 kroner i lønn, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og lignende. Ganger man de to tallene, ender man med en samlet kostnad på 35 milliarder kroner. – En del av kostnaden tar staten. Individene det gjelder tar også mye av kostnadene, ved at de har lavere inntekt enn de ellers ville hatt, sier Falck. (nrk.no 12.6.2016).)

- NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge
vg.no 12.12.2016
Ulikhetene fortsetter å øke, og flere under 30 år har lite på konto. De som har mest fra før, soper med seg den største inntektsveksten.

Det er førjulsnyheten fra NAV som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) gjerne skulle ha vært foruten.

I NAV-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge 2016», fastslår forskerne at det er arbeidsledigheten som først og fremst gir økning i andelen mennesker med lav inntekt under 30 år.

I tillegg fører økningen i innvandrere til økt andel mennesker med lav inntekt.

Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.

I den andre enden av skalaen er det først og fremst økte kapitalinntekter, blant annet på grunn av «en betydelig økning i realformuen på grunn av vekst i boligprisene» som gjør forskjellene større. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom.

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: Sykefraværet i Nav er høyere enn landsgjennomsnittet. Nav, som blant annet skal bekjempe høyt sykefravær, har selv mer fravær enn arbeidslivet for øvrig. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. (…) I flere fylker var sykefraværet hos Nav i gjennomsnitt 8,2 prosent i 2016. Det er omtrent to prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet for alle arbeidsplasser. Tallene gjelder for ansatte i arbeids- og velferdsetaten. På landsbasis hadde Nav et sykefraværet på 7,3 prosent i fjor. Også det er over landsgjennomsnittet. (nrk.no 10.2.2017).)

- Raser mot NAV. TV 2 avslørte onsdag at 2000 etterlyste på rømmen får støtte av NAV.

(Anm: NAV-klienter om TV 2-avsløring: – Blir så forbanna! Hvordan får de det til? Det er ikke rart jeg sitter her uten mat. Både Marianne og Elin kjemper med NAV for å få støtte til det de mener de har krav på. De reagerer kraftig på avsløringen om at etterlyste på rømmen får støtte. (…)  Raser mot NAV. TV 2 avslørte onsdag at 2000 etterlyste på rømmen får støtte av NAV. Myrén er opprørt over saken. – Jeg blir forbanna. Hvordan får de det til? Det er ikke rart jeg sitter her uten mat når de bruker ressursene sine på de greiene der, sier hun oppgitt. (…)  Tomt for mat. Problemene startet da hun flyttet fra Rakkestad til Sarpsborg og saksbehandlingen gikk helt i stå. Det førte blant annet annet til at hun gikk tolv dager uten å få en eneste krone fra NAV. – Det gikk etter hvert tomt for mat i skapene, og jeg hadde ikke penger til å kjøpe ny mat. Det var forferdelig. Jeg bekymret meg hele tiden for hvordan jeg skulle skaffe meg mat dagen etter. (tv2.no 23.6.2017).)

- Fersk rapport: Nav-ansatte snoker på venner, familie, kjendiser og ved ansettelser.

Fersk rapport: Nav-ansatte snoker på venner, familie, kjendiser og ved ansettelser.
aftenposten.no 2.11.2016
Mange ansatte i etaten henter frem svært personlige opplysninger om kjendiser og bekjente kun for å få tilfredstilt sin egen nysgjerrighet, viser ny rapport.

I systemene sine kan de har de blant annet lagret opplysninger om personers helse- og familieforhold, om personer har blitt knyttet til en straffbar handling, om personers økonomiske forhold og om personer har adressesperre begrunnet i fare for «skade på liv, legeme eller helse».

Nav sitter på et enormt omfang av personopplysninger på en lang liste nordmenn. I fjor fikk 2,8 millioner nordmenn, altså over halvparten av befolkningen, tjenester fra etaten.

I systemene sine kan de har de blant annet lagret opplysninger om personers helse- og familieforhold, om personer har blitt knyttet til en straffbar handling, om personers økonomiske forhold og om personer har adressesperre begrunnet i fare for «skade på liv, legeme eller helse».

I en fersk rapport som er utarbeidet av revisjonsselskapet BDO og advokatfirmaet Wiersholm for Nav, pekes det på at ansatte foretar en rekke søk uten at det er tjenstlig behov.

I den ferske rapporten trekkes det fram at det snokes på kjendiser, familie, kolleger, venner – og når enkelte søker på jobb hos Nav.

En gruppe av Sintef-forskere så på hvorfor så mange Nav-brukere får medhold når de klager: Nav-ansatte gir ubegrunnede avslag for å få pynte på statistikken (…)

(Anm: Tilgangskontroller i NAV. Gjennomgang, analyse og forslag til forbedringer. Oslo, 31. oktober 2016. Rapport som er utarbeidet av revisjonsselskapet BDO og advokatfirmaet Wiersholm for Nav.)

- To Nav-ansatte bøtelagt etter datasnoking på Sørlandet.

(Anm: To Nav-ansatte bøtelagt etter datasnoking på Sørlandet. To ansatte ved et Nav-kontor i Aust-Agder er bøtelagt for å ha datasnoket i personlige opplysninger til en nabo. De to ansatte er dømt til bøter på 5.000 kroner hver for datasnokingen etter at trygdeetaten anmeldte tilfellene til politiet, skriver Agderposten. Saksbehandlerne har i begge tilfeller sett i personlige opplysninger til naboen, og har senere erkjent datasnokingen. Det betyr at forholdene er avgjort som såkalte tilståelsessaker uten ordinær rettergang og bevisføring. De to saksbehandlerne har fått skriftlige advarsler fra arbeidsgiveren, men det har ikke fått følger for deres tjenesteforhold i Nav, ifølge dommen fra Aust-Agder tingrett. (dagsavisen.no 10.7.2019).)

- Nabokrangel bidro til at Nav-leder snoket i registre. I retten forklarte den tidligere Nav-lederen at hun mistenkte naboer for trygdemisbruk og ville ta dem for dette.

(Anm: Nabokrangel bidro til at Nav-leder snoket i registre. I retten forklarte den tidligere Nav-lederen at hun mistenkte naboer for trygdemisbruk og ville ta dem for dette. OSLO TINGRETT (Nettavisen): En kvinne i 50-årene som tidligere har vært leder i Nav, og jobbet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, er tiltalt for å ha gjort flere hundre søk på naboer, kollegaer og familiemedlemmer i Navs systemer. I retten fortalte hun om en betent nabokrangel som bidro til at hun snoket på dem i Nav-systemer som hun hadde tilgang til. - Vi hadde et anstrengt naboforhold. I den situasjonen vi var i ønsket jeg "å sette dem fast" for trygdemisbruk, sa den tiltalte kvinnen i 50-årene. I retten erkjente kvinnen straffskyld for Nav-snokingen. (nettavisen.no 3.9.2018).)

- Nav-ledere risikerer sparken etter snoking på ansatte. Nav i Aust-Agder har avdekket at fire nåværende og tidligere ledere har snoket i sensitive personopplysninger om kolleger i etaten.

(Anm: Nav-ledere risikerer sparken etter snoking på ansatte. Nav i Aust-Agder har avdekket at fire nåværende og tidligere ledere har snoket i sensitive personopplysninger om kolleger i etaten. Det bekrefter Nav-direktør Hilde Høynes i Aust-Agder overfor Agderposten. Hun opplyser at det dreier seg om to avdelingsledere og én leder. De tre har gjort henholdsvis 47, 36 og 24 ulovlige søk på kolleger. Det er også avdekket at en fjerde leder har foretatt ulovlige søk på kolleger, men vedkommende har nå sluttet. (dn.no 6.12.2017).)

- Anmelder ikke storsnoker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet ikke å politianmelde Nav-lederen i Agder som foretok 500 uberettigete oppslag i fagsystemene.

(Anm: Anmelder ikke storsnoker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet ikke å politianmelde Nav-lederen i Agder som foretok 500 uberettigete oppslag i fagsystemene. Beslutningen om ikke gå til politianmeldelse, bygger på en totalvurdering, ifølge HR-direktør Inger Johanne Stokke. Dermed har alle de sju Nav-lederne som er tatt i snoking i fagsystemene fått reaksjoner. Beslutningen om den siste reaksjonen, der anmeldelse ble vurdert, ble tatt av Nav sentralt. (kommunal-rapport.no 14.2.2018).)

(Anm: Nav-ansatt beholder jobben etter snoking. En Nav-ansatt søkte i over ett år opp svært sensitive opplysninger om en person samboeren hennes var i konflikt med, og barna deres. Selv om hun ble tatt, jobber hun fortsatt som saksbehandler i Nav. (…) NRK fortalte i høst at Nav-ansatte snoker på familie, kolleger og kjendiser, og at de i liten grad risikerer å bli tatt. Etter avsløringene har mange tatt kontakt med Nav fordi de frykter at de har blitt snoket på, og mistanken har vært berettiget i flere saker. (nrk.no 5.12.2016).)

(Anm: Wiersholm er et av Norges største advokatfirma. Vi er din samtalepartner og juridiske rådgiver i strategiske prosesser. Hos oss får du en samarbeidspartner med et kontinuerlig fokus på kunnskapsdeling og et utrettelig øye på verdiskapning. Vi hjelper deg til å se mulighetene. (wiersholm.no).)

(Anm: BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med over 1 350 medarbeidere ved kontorer over hele landet. Lokal forankring og partnernærhet til kunden har bidratt sterkt til vår suksess. Vi etterstreber til enhver tid å ha nær og god kundekontakt på alle nivåer i organisasjonen – fra kontor, partner og til den enkelte medarbeider du møter. (bdo.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

– Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder (– De som bli tatt er de som går på AAP eller dagpenger og leverer meldekort, samtidig som de jobber. De som bruker hodet, blir ikke tatt, sier tømreren. (– Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.)

Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder: – Han er uføretrygdet og jobber 250 timer i måneden
tv2.no 4.9.2016
TRYGD OG UTBYTTE: Arbeidstakere som sykmelder seg fra eget AS, og tar ut utbytte istedenfor lønn, er vanlig i byggebransjen, ifølge en håndverker som TV 2 har snakket med.

En tømrer forteller om åpenlys trygdesvindel og tvilsomme metoder i byggebransjen – og alt er ikke en gang ulovlig.

TV 2 har i flere artikler satt søkelys på omfanget av trygdesvindel. I 2015 ble 895 personer dømt for Nav-svindel til en verdi av mer enn 180 millioner kroner

Se oversikt nederst.

Mørketallene er store. Beregninger viser at trygdesvindlere lurer til seg så mye som åtte milliarder av skattebetalernes penger.

Etter de første artiklene om bedrageridommene, er TV 2 blitt kontaktet av flere som har sett svindel på nært hold.

Én av disse er en tømrer i 30-årene fra Østlandet. Han ber om om å få uttale seg anonymt, når han forteller om hvor han mener mesteparten av trygdesvinnet ligger.

– De som bli tatt er de som går på AAP eller dagpenger og leverer meldekort, samtidig som de jobber. De som bruker hodet, blir ikke tatt, sier tømreren.

– Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han. (…)

(Anm: Feilutbetalinger fra Nav: Slik skal Nav enklere finne dem som har fått feil støtte. Får 30 millioner for å avdekke og kreve tilbake feilutbetalinger. Torsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett for 2017, der de blant annet foreslår å øke bevilgningene til Nav med 30 millioner kroner i 2017. Pengene skal brukes til å avdekke og kreve tilbake feilutbetalinger. (dinside.no 11.5.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

- Liten effekt så langt

Liten effekt så langt
forskningsradet.no 1.11.2011 (Norges forskningsråd)
De ansatte i NAV hadde i utgangspunktet stor tro på at reformen skulle gjøre det bedre for brukerne.

Dette var blant konklusjonene da forskere nylig presenterte resultater fra evalueringen av NAV-reformen, som gjennomføres i regi av Forskningsrådet og Uni Rokkansenteret.

- Vi var overrasket over den store oppslutningen de ansatte i NAV i utgangspunktet hadde for reformen de første årene, sier Tone Alm Andreassen.

I 2008 trodde 80 prosent av de ansatte ved NAV-kontorene at brukerne ville få et bedre tilbud enn de hadde fra før. To år etter hadde dette sunket til 59 prosent.

Forsker Tone Alm Andreassen, fra Arbeidsforskningsinstituttet, sier lederne og medarbeiderne ved NAV-kontorene i utgangspunktet hadde stor tro på at reformen skulle gjøre det bedre for brukerne.

Reformtretthet
Alm Andreassen mener nedgangen kan skyldes en reformtretthet.

- Vi var overrasket over den store oppslutningen de ansatte i NAV i utgangspunktet hadde for reformen de første årene.

- De ansatte hadde strukket seg langt i en periode, og ventet på at resultatene skulle komme. Når dette viste seg å ta veldig lang tid, ble de slitne og resignerte. NAV satte utviklingsprosessen på vent, og de ansatte ble satt til å jobbe med oppgavene de kjente fra før for å få unna saksbehandlingen, sier Alm Andressen.

Hun forklarer at konsekvensene var det motsatte av det som var forventet. Saksbehandlingstiden økte og bunkene med ubehandlede saker vokste. (...)

(Anm: Nav-direktøren har fått sparken. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) skriver i en pressemelding at han ønsker ny ledelse i Nav. Joakim Lystad mister dermed direktør-jobben. (nrk.no 10.4.2015).)

(Anm: Eriksson om NAV-sparkinga: - A-en i NAV har blitt borte . Fikk sparken før påske. (dagbladet.no 10.4.2015).)

(Anm: Rapport advarer om ny Nav-krise - Nav-sjef Joakim Lystad forsikret Stortinget om at Navs milliardprosjekt nå er i rute. En hemmelig rapport han selv har bestilt avdekker det motsatte. (dn.no 1.2.2015).)

(Anm: Vraket NAV-direktør Lystad: Beholder millionlønnen i sin nye rådgiver-jobb (vg.no 10.4.2015).)  

- To nye rapporter med knusende dom: Nav-reformen ga færre i jobb og flere på trygd

To nye rapporter med knusende dom: Nav-reformen ga færre i jobb og flere på trygd
aftenposten.no 13.5.2014
– Jeg tror vi ville vært bedre stilt uten Nav-reformen. Tidligere fungerte systemet på et vis, men med Nav har vi havnet helt i grøften, sier trygdeadvokat Anders Andersen (66). (…)

Flere mennesker i arbeid og færre på stønad. Det var et av hovedmålene med Nav-reformen som ble rullet ut i de første norske kommunene høsten 2006.

Aftenposten har fått tilgang til to uavhengige rapporter fra Frischsenteret og Uni Research Rokkansenteret. De utgjør siste del i Forskningsrådets omfattende evaluering av reformen på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. I begge rapportene er dommen hard:

Forskerne finner ingen positiv effekt av Nav-reformen for hverken arbeidsløse, syke, personer som går på sosialhjelp eller de som dropper ut av videregående.

I stedet konkluderer begge rapportene med at reformen gjorde vondt verre etter at den ble innført. Den negative effekten ser imidlertid ut til å avta over tid. (…)

(Anm: Trygderetten: 1 av 4 vinner mot Nav Arbeidsministeren: - Tallet må ned! (vg.no 2.8.2014).)

(Anm: Ikke siden midten av 1990-tallet har andelen unge uten jobb vært høyere. Nå er situasjonen for unge utenfor arbeidsmarkedet like vanskelig som på 1990-tallet. Denne gangen går det ikke like greit over, advarer forskerne. (dn.no 27.2.2017).)

(Anm: Nav bruker nesten ingen tid på å skaffe jobber. Mens arbeidsledigheten øker, bruker Nav-ansatte minimalt med tid på å skaffe nye jobber. – Ikke bra nok, innrømmer Nav. (nrk.no 1.9.2015).)

(Anm: Ny beregning fra SSB om arbeidsledighet: Offentlig pengebruk 70 ganger mer effektivt enn skattelettelser. Støre: – Jeg har spurt Erna Solberg om dette, men ikke fått svar (vg.no 20.5.2016).)

(Anm: Kampen mot systemet. Det er lite gagn i å tvinga uføre ut i jobb når det ikkje er rå å få seg jobb. Når korkje stat eller kommune tar grep for å gjera det enklare for oss på arbeidsmarknaden, vert det heile håplaust. (nrk.no 3.1.2016).)

- Knusende kritikk mot Nav: Bruker lengre tid og får færre i jobb

Knusende kritikk mot Nav: Bruker lengre tid og får færre i jobb
nrk.no 26.6.2014
Nav bruker lengre tid på å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid, og stadig færre av dem kommer tilbake til arbeidslivet. Riksrevisjonen retter knusende kritikk mot Nav etter å ha gått gjennom en rekke enkeltsaker fra perioden 2008–2013.

Det dystre bildet som Riksrevisjonen tegner av Nav-reformen, bygger på en gjennomgang av en rekke enkeltsaker, målt opp mot ambisjonen om å få flere med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid.

Til tross for nye tiltak for å få dem tilbake i jobb, var halvparten av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2010 fortsatt under oppfølging fra Nav tre år senere. (...)

En ekspertgruppe skal nå gå gjennom Nav. Mandatet er å finne «tiltak som er nødvendige for at Nav skal lykkes bedre i arbeidet med å gi brukerne den nødvendige bistand for å komme i jobb.»

Eriksson har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å sørge for bedre statistikk over blant annet ventetid.

Last ned og les hele rapporten her: Riksrevisjonens rapport om Nav (...)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013–2014) (riksrevisjonen.no 25.6.2014).)

(Anm: Det var for mye prat, for mye finsnakking og for lite handling med Jens Stoltenbergs regjering, sier Robert Eriksson. - Jeg blir provosert av folk som ikke gidder å jobbe (aftenposten.no 2.5.2015).)

(Anm: Har ikke lovlig opphold - får 17.000 i måneden fra NAV. (…) Skattemyndighetene aner i dag ikke om folk som søker om skattekort har oppholdstillatelse. SISTE: Utlendingsdirektoratet sier til Nettavisen at de jobber med en løsning for å gi Skatteetaten innsyn og at dette skal være klart fra deres side i oktober. (nettavisen.no 29.7.2015).)

(Anm: - Svindler NAV for 8 milliarder. Det totale anslaget for NAV-svindel er skyhøyt over det NAV klarer å hente inn. Tirsdag la NAV fram statistikk for andre tertial der det går fram at NAV hittil i år har anmeldt 1057 personer for å ha svindlet NAV for til sammen 222 millioner kroner. Dette er en kraftig økning sammenlignet med tidligere år.  (nettavisen.no 29.9.2015).)

- NAV slaktes i ny rapport. – Dette er en dyp bekymring, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved måten det arbeides på. Vi ser altså her samme feil gjennom over fem år, og det er spesielt ille fordi det går utover svake grupper i randsonen av samfunnet, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.)

NAV slaktes i ny rapport
sol.no 8.3.2016
De siste seks årene er det avdekket lovbrudd hos Nav i åtte av ti kommuner og bydeler, ifølge en ny rapport fra Statens helsetilsyn.

I rapporten, som Dagsavisen har fått tilgang til, går Helsetilsynet gjennom 100 årlige tilsyn med sosiale tjenester i Nav rundt om i landet siden 2010. I løpet av disse seks årene er det blitt avdekket lovbrudd i 169 av 209 kommuner og bydeler, og det tegnes et bilde av Nav-kontorer som ikke leverer forsvarlige tjenester.

– Dette er en dyp bekymring, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved måten det arbeides på. Vi ser altså her samme feil gjennom over fem år, og det er spesielt ille fordi det går utover svake grupper i randsonen av samfunnet, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.

Tilsynene avdekker blant annet at de ansatte på Nav-kontorene ikke vet hva brukerne trenger og ikke klarer å fange opp hjelpebehov.

– På alle områdene finner vi det samme: manglende styring og kunnskap hos medarbeiderne. Dette handler ikke om at den enkelte medarbeider ikke gjør en god nok jobb, men det er en gjennomgående svikt i hele systemet, sier Andresen. (©NTB)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Nav: Vi har halvert andel nye uføre (- Nav slår tilbake mot den knusende kritikken fra Riksrevisjonen mot Nav-reformen)

Nav: Vi har halvert andel nye uføre
nrk.no 25.6.2014
Nav slår tilbake mot den knusende kritikken fra Riksrevisjonen mot Nav-reformen. – Vi har halvert andelen som går over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd, sier Nav selv.

Riksrevisjonen kom onsdag med knusende kritikk av kvaliteten på innsatsen på de mange Nav-kontorene og av Nav-reformen som den mener at ført til at færre kommer i arbeid.

«Nav bruker lengre tid på å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid, og stadig færre av dem kommer tilbake til arbeidslivet,» konkluderte Riksrevisjonen etter å ha gått gjennom en rekke enkeltsaker fra perioden 2008–2013.  (…)

– Vi ser at det er stadig færre jobber for folk uten utdanning, noe som betyr at det blir vanskeligere å få denne gruppen ut i jobb, sier Gudbjørgsrud.
Riksrevisjonen rettet også knusende kritikk mot Nav for å ha mangelfull kvalitetsssikring og dårlig ledelse. (...)

(Anm: – Nav har gått fra brukbart til elendig, rett og slett (tv2nyhetene.no 26.6.2014).)

(Anm: Arbeidsledig? Da må du krysse «ja» her. Dinside Blir du arbeidsledig og skal fylle ut søknad om dagpenger, gjelder det å holde tunga rett i munnen. (dinside.no 18.1.2016).)

(Anm: Nå endrer Nav legers sykmelding hver eneste dag. Før godtok Nav så å si alle sykmeldinger. Nå kontrollerer Nav rundt 100 sykmeldinger i uka – bare i Trondheim. I mange tilfeller ender det med at den sykmeldte må tilbake i delvis jobb. (adressa.no 20.1.2016).)

(Anm: Anita ble hardt skadet i ulykke. Ble ikke trodd av Nav fordi hun blogget om et aktivt liv. Anita Dahl-Wiger fra Trondheim er 50 prosent ufør. Da hun blogget om bryllup, barn og trening, nektet Nav henne ytelser som ung ufør. (…) De korte fakta er at hun ble alvorlig skadet. Fikk to brudd i ryggen og fokal hodeskade. (…) Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener det ikke er på sin plass at Nav bruker informasjon fra sosiale medier for å overprøve medisinskfaglige vurderinger. (adressa.no 4.10.2016).)

(Anm: Nav feilutbetalte 676 millioner. Nå er det for sent å kreve pengene tilbake (sol.no 28.4.2016).)

- Med liberal dommer: 40 prosent får medhold / Med streng dommer: 10 prosent får medhold

Aftenposten har analysert over 26.000 uføredommer: Stort sprik mellom strenge og liberale dommere i Trygderetten
aftenposten.no 8.12.2014
Etter å ha fått avslag på saken sin i Nav-systemet går hundrevis av nordmenn hvert år til Trygderetten.

esultatene viser at hvilken dommer saken havner hos, har vesentlig betydning for hvem som vinner frem.
– Dette gir en utrygghet for om avgjørelsen er riktig og rettferdig, sier Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat i Fagforbundet.

Mellom 1998 og 2013 behandlet Trygderetten over 26.000 saker om uføretrygd. Resultatene avdekker store individuelle forskjeller mellom de 112 personene som har vært rettsadministrator i perioden.

I grafen helt nederst i saken er trygdedommere med minst hundre saker tatt med.

Den viser at dommerne som ligger i den liberale enden av skalaen, har gitt innklagerne medhold i rundt 40 prosent av sakene. Den strengeste gruppen har gitt medhold i ned mot 10 prosent av dem.

– Spredningen mellom dommerne er mye større en det som kan forklares med rene tilfeldigheter. Det viser at de er uenige om hvor grensen for å få trygd, bør ligge, sier Magne Mogstad, forsker ved Universitet i Chicago.

Ettersom det ikke er noen spesialisering blant dommerne i uføresaker og fordi sakene tildeles på tilfeldig grunnlag, vil dommere med et stort antall saker ha stått overfor omtrent det samme sakskomplekset.

- 7600 Nav-brukeres dom: -Tre av fire er fornøyd

7600 Nav-brukeres dom: -Tre av fire er fornøyd
dagbladet.no 16.6.2014
- Den beste tilbakemeldingen noensinne. Vi er på vei, sier Nav-sjef Joakim Lystad.

PÅ VEI: Nav-direktør Joakim Lystad kan konstatere at brukerne har en økende tillit organisasjonen.

(Dagbladet): Navs brukere er mer fornøyd med service enn med informasjon når de ber om hjelp. Og misliker når de får flere saksbehandlere.

Det viser Navs brukerundersøkelse for 2014, som offentliggjøres i dag. 7600 Nav-brukere er telefonintervjuet i perioden mars-mai i år.

Beste noensinne

76 prosent er fornøyd med Navs service. 73,8 prosent mener Nav innfrir deres forventninger, mens 66,2 prosent svarer at de har tillit til Navs arbeid. Tilsvarende tall for 2013 var henholdsvis 75,1 (service), 73,1 (forventninger) og 65,4 (tillit).

- Jeg er veldig fornøyd. Dette er den beste tilbakemeldingen noensinne. Ambisjonen er alltid å bli bedre, men vi er på vei, sier Nav-direktør Joakim Lystad. (…)

(Anm: Nav-skjemaer får statlig slakt. Men her er eksemplene Nav kan lære av (...) I flere statlige vurderinger får Nav kritikk for dårlig språk, lav funksjonalitet og manglende bruk av kjent informasjon. (vg.no 13.4.2015).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet?

Nytt klasseskille i boligmarkedet?
Kim C.Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
aftenposten.no 7.6.2014
Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av boligfinansiering i Norge bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…)

De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- Trengte tak over hodet, fikk rekvisisjon på telt, sovepose og ryggsekk

Trengte tak over hodet, fikk rekvisisjon på telt, sovepose og ryggsekk
nettavisen.no 14.5.2014
HJELP FRA NAV: Han kan se langt etter fast bopel. NAV i Ås ga han ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og primus.

- Jeg er sjokkert over denne behandlingen.

ÅS (Østlandets Blad): «Per» på 24 år har den siste tiden bodd på gaten, offentlige toaletter eller hos gode venner. Hos NAV i Ås fikk han telt og sovepose.

Han vil gjer­ne stå frem med sin historie, men ønsker å være anonym for å skåne resten av familien.

Les saken i Østlandets Blad (…)

«Per» og ekskjæresten leide en bolig i Son i litt over ett år og klarte greit de faste utgiftene på 10.000 kroner i måneden. (…)

- De av våre brukere som ikke har råd til egen bolig, skal kun tilbys egnede boenheter, som for eksempel hytteparken i Vestby, som vi bruker en del, sier Sørli. (…)

- Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson refser Nav i Namsos for å ha gitt en bruker telt i stedet for bolig

Eriksson refser Nav for å ha gitt bruker telt
aftenposten.no 22.8.2014
Ba Nav om hjelp til bolig. Fikk telt – Kommunen må ta sitt ansvar mye mer alvorlig. De må se på saken på nytt, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, som refser Nav i Namsos for å ha gitt en bruker telt i stedet for bolig.

- Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men nå har jeg nesten helt mistet troen på at Nav-systemet og kommunen er til for å hjelpe folk, sier Willy Storhaug (31) fra Namsos  til Namdalsavisa.

I flere netter de siste ukene har han sovet under Namsosbrua,

– Der er det jo både strandlinje og bra utsikt, sier han ironisk.

31-åringen har levert søknad om midlertidig kommunal bolig, men saksbehandlinga har dratt ut i tid, og høsten nærmer seg.

– Jeg har etter hvert blitt nokså fortvilet, og siste gang jeg var på Nav, sa jeg nærmest for fleip at hvis de (Nav) ikke kunne hjelpe meg, så kunne de vel i det minste gi meg en rekvisisjon på telt. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- En NAV-beskuelse

En NAV-beskuelse
dagbladet.no 24.8.2013
Historien om et hjelpesystem som trenger hjelp.

HALLO? I ti måneder forsøkte artikkelforfatteren å få tak i saksbehandleren sin i NAV, uten å lykkes.

«Hei, mitt navn er John Rasmussen, jeg vil gjerne bli satt over til saksbehandleren min hos dere.»

Klokka er 08.30, en torsdag i august 2010. Personen i andre enden av telefon, jobber i NAV.

«Skal vi se, han sitter opptatt i møter til klokka 14. Prøv igjen da.»

Klokka 14.00, samme dag:

«Hei, mitt navn er John Rasmussen, jeg vil gjerne bli satt over til saksbehandleren min hos dere.»

«Skal vi se, han er opptatt ut dagen. Prøv igjen i morgen.»

Denne augustdagen kokte det over for meg. I to måneder hadde jeg forsøkt å få tak i saksbehandleren min i NAV. Uten å lykkes. Han ringte ikke tilbake, jeg kunne ikke sende ham e-post («vi oppgir ikke e-postadressene til brukerne»), jeg kunne ikke booke et møte med ham uten å ha avtalt det på forhånd med ham i telefon, og jeg kunne ikke bare møte opp på NAV-kontoret for å snakke med ham.

Jeg hadde min seks måneder gamle sønn på gulvet foran meg og en kropp som bare så vidt holdt seg oppreist etter å ha gått gjennom den tøffeste kreftbehandlingen norske sykehus utsetter pasienter for. (...)

- Vi gremmes over behandlinga du har fått

- Vi gremmes over behandlinga du har fått
dagbladet.no 26.8.2013
NAV legger seg flate.

- GREMMES: NAV-direktør Joakim Lystad innrømmer at Dagblad-journalist John Rasmussens historie om sin opplevelse med NAV er en av de mest alvorligste han har hørt.

(Dagbladet): Dagblad-journalist John Rasmussens møte med NAV-systemet har rørt mange i løpet av helga, etter han publiserte sin NAV-historie i Dagbladet Magasinet på lørdag.

Mandag stod han side om side med direktøren for hele NAV, Joakim Lystad.

Lystad var konant i sitt svar til Rasmussen:

- Jeg kan på vegne av apparatet si at vi gremmes over behandlingen du har fått. Sånn skal det ikke være, og mer er det egentlig ikke å si om akkurat det, sa han direkte til Rasmussen. (...)

- Veiledning fra NAV omfatter ofte ikke mer enn henvisning til nav.no

- Veiledning fra NAV omfatter ofte ikke mer enn henvisning til nav.no
dagbladet.no 19.5.2014
Rettighetssenteret krever Nav-ombud

KREVER NAV-OMBUD: Fagleder Anne Therese Sortebekk ved Rettighetssenteret ser behovet for en uavhengig instans som kan korrigere Nav. Foto: Jacques Hvistendahl

(Dagbladet): Med sine 75 medlemsorganisasjoner, som til sammen har mer enn 335 000 medlemmer, er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

FFO drifter Rettighetssenteret hvor folk kan henvende seg for bistand. Senteret behandlet 1285 saker i 2013. Mer enn en tredjedel av disse var Nav-saker. (…)

- «Trøtt og slapp» gir sykmelding. (- Økning i trøtthet og slapphet med 70 prosent.)

«Trøtt og slapp» gir sykmelding
nrk.no 13.5.2013
40 prosent av alle sykemeldinger i Norge skyldes nå diffuse plager som trøtthet og slapphet, viser tall fra NAV. NAV mener en årsak kan være at det er lettere enn før å bli sykmeldt.

NAV mener norske leger bruker «slapphet/trøtthet» når de ikke finner en underliggende medisinsk forklaring for å skrive ut sykemelding. Og legene bruker diagnosen stadig oftere. (...)

For til tross for at det samlede legemeldte sykefraværet minsker, og til tross for at antall sykmeldinger med en klar medisinsk diagnose synker, peker ikke alle piler nedover.

Sykmeldinger på bakgrunn av symptomer og plager er nemlig i ferd med å gå gjennom taket.

«Sykmelding er på mange måter å anse som vanedannende medisin.» (...)

Økning i trøtthet og slapphet med 70 prosent
Blant symptomer og plager som brukes av legene til å skrive ut sykmelding, er «trøtthet/slapphet».

I rapportens sammendrag heter det blant annet:

«Et eksempel på symptomdiagnose som brukes mer enn før, er diagnosen «slapphet/trøtthet». Dette er en diagnose som legene benytter når de ikke finner en underliggende medisinsk forklaring.»

«Hvis dette gjenspeiler at den norske befolkningen bare blir trettere og trettere, så bør alle være bekymret.» - Joakim LystadNAV-direktør

Rapporten slår fast at økningen i legemeldt sykefravær på grunn av slapphet eller trøtthet er på hele 69 prosent de siste tolv årene. I 2012 stod denne diagnosen for nær halvparten av alle sykemeldinger på grunn av symptomer og plager. (...)

(Anm: Arbeids- og velferdsetaten. Arbeid og velferd nr. 1-2013 (pdf) (nav.no).)

Stadig flere unge på trygd på grunn av psykisk lidelse
aftenposten.no 16.5.2013
Over halvparten av nordmenn i 30-årene som blir uføretrygdet, blir det på grunn av psykiske lidelser. FHI-forsker mener Norge sender unge syke i trygde¬fellen.
- Mange av dem ville blitt friskere hvis de ble i jobb, mener seniorforsker Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Han er en av forfatterne av en ny rapport som ble presentert torsdag under en nordisk konferanse om unge mennesker og arbeidsliv i Stockholm. Her møttes arbeidsministerne og statsministerne fra de nordiske landene.

Rapporten viser at alle de nordiske landene har det samme problemet: Antall unge som blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse, øker. (…)

Psykiske lidelser på topp blant unge uføretrygdede
forskning.no 16.5.2013
Over halvparten av alle nordmenn i 30-årene som blir uføretrygdet har psykiske lidelser, viser en ny rapport. Forsker mener at mange av dem ville blitt friskere hvis de hadde vært i jobb.

I aldersgruppen 18-29 år har 61 prosent av de som blir uføretrygdet psykiske lidelser. I aldersgruppen 30-39 år er andelen 52 prosent.

– Analysen viser at den aller største gruppen psykiske lidelser som fører til uføretrygd i aldersgruppen er angstlidelser, forteller seniorforsker Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, som er en av forfatterne av rapporten.

– Dette er for de fleste å regne som en mild psykisk lidelse som oftest er forenlig med arbeid, og som oftest kan behandles med godt resultat. Vi burde derfor kunne forebygge at disse blir uføretrygdet, mener han. (©NTB)

- Ga ett års sykmelding for slapphet. Nå er legen fratatt retten til å sykmelde.

(Anm: Ga ett års sykmelding for slapphet. Nå er legen fratatt retten til å sykmelde. På Navs «svarteliste» står 20 norske leger. Deres feilaktige sykmeldinger har kostet samfunnet millioner. Pasienten ble sykmeldt i over fem måneder med diagnosen skuldersmerter. I journalen noteres kun stivhet og ømhet. Pasienten ble sykmeldt hundre prosent i ett år. Da pasienten nådde maksdato for hvor lenge hun kunne få sykepenger, ble hun friskmeldt. (aftenposten.no 17.9.2019).)

– Navs eksperter får for stor makt

– Navs eksperter får for stor makt
abcnyheter.no 19.5.2013
Etter å ha jobbet mange år i en fuktig kjeller som daglig leder i ungdomsklubben Apollo i Narvik kommune, ble Stig W. Johansen alvorlig lungesyk i 2008.
Siden den gang har han kjempet for å få sin astma og KOLS godkjent som yrkessykdom. To lungeeksperter ved to ulike sykehus der Johansen har vært til undersøkelser, har konkludert med at det er arbeidsforholdene ved ungdomsklubben som har forårsaket lungesykdommen. Nav har likevel gitt ham avslag, og snart skal saken opp for ankeinstansen Trygderetten.

– Det er medisinsk dokumentasjon på at det er det skadelige arbeidsmiljøet som har forårsaket hans KOLS, sier advokat Anne Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet, som representerer Johansen, til ABC Nyheter.

Hun stiller seg uforstående til at denne dokumentasjonen ikke vektlegges mer av Nav.

– Navs rådgivende eksperter og ekspertleger får servert papirene i saken og gjør en vurdering ut fra det. Det er veldig sjelden de har vært i kontakt med pasienten. De har ikke undersøkt eller observert pasienten, da er det merkelig at Nav skal legge mer vekt på rådgivende eksperters vurdering enn de spesialistene som faktiske har behandlet pasienten, sier Rønning-Aaby.

– Vår oppfatning er at erklæringene fra de legene som har vurdert og/eller behandlet pasienten, må tillegges mer vekt enn Navs rådgivende legers uttalelser, fortsetter hun.

På generelt grunnlag kommenterer Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorsjef ved regelverkskontoret i NAV, følgende:

– Navs tilknyttede legespesialist vurderer sakene ut fra den skriftlige, medisinske dokumentasjonen som foreligger og gir en rådgivende medisinsk uttalelse. Nav gjør en selvstendig samlet vurdering og fatter endelig vedtak i sakene.

Les også: Fikk astma og KOLS etter å ha jobbet i fuktig kjeller (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Arbeidstakeren selv må betale prisen

– Navs eksperter får for stor makt
abcnyheter.no 19.5.2013
(...) – Arbeidstakeren selv må betale prisen
Yrkesskadeordningen skal være et sikkerhetsnett for arbeidstakerne, forklarer forbundsadvokaten:

– Formålet med yrkesskadeordningen er at den enkelte som blir skadet eller syk ikke selv skal betale prisen for deltakelse i arbeidslivet, men at den økonomiske belastningen skal dekkes av trygdesystemet gjennom Nav eller av arbeidsgivers forsikringsselskap.

– Mange opplever dessverre at det er arbeidstakeren selv som må betale prisen for et skadelig arbeidsmiljø ved at de ikke bare har mistet helsa, men også mulighetene til å fortsette i arbeidet - og dermed med dramatisk endring i mulighetene til inntekt, sier hun. (...)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

– Sosialhjelpen kan komme ut av kontroll

– Sosialhjelpen kan komme ut av kontroll
ukeavisenledelse.no 25.6.2013
Nav kan ikke kontrollere om EØS-borgere som søker sosial stønad har bolig eller formue i hjemlandet.

Stadig flere EØS-borgere ber om norsk sosialhjelp. Nav mener sosialkontorene må få muligheten til å avvise disse.

EØS-innvandrere til Norge får et registreringsbevis når de har fått seg jobb. Mister de jobben, beholder de beviset og kan dermed søke sosialhjelp.

– Vi har opplevd en firedobling i antall henvendelser om sosialhjelp fra EØS-borgere det siste året, sier Sigurd Røeggen til Aftenposten. Han er leder ved Nav-kontoret, kommunale tjenester, i bydel St. Hanshaugen i Oslo.

Røeggen hevder at det ikke eksisterer noen regler for å tilbakekalle dette registreringsbeviset.

– Hvis EØS-borgere mister jobben, gir registreringsbeviset dem rett til sosialstønad på lik linje med nordmenn uten tidsbegrensning, sier han til Aftenposten.
Fra 1. januar 2012 ble loven om sosiale tjenester endret, slik at nordmenn og EØS-borgere ble likestilte.

Det bes om økonomisk bistand og kommunal bolig. Ifølge Røggen har Nav ingen mulighet til å kontrollere om de har bolig eller annen formue i hjemlandet.

Polakkene utgjør den største gruppen, mens svært mange av de andre som ber om sosialhjelp også kommer fra Øst-Europa, og behersker ikke engelsk eller norsk. (...)

- Dette er en hån mot norske skattebetalere

- Dette er en hån mot norske skattebetalere
nettavisen.no 16.8.2016
NAV betaler ut penger til utviste domfelte. Det får Frps Erlend Wiborg til å rase.

NAV bekrefter overfor Nettavisen at de ikke stopper utbetaling av penger til personer som blir dømt og utvist fra Norge.

Frps Erlend Wiborg i arbeids- og sosialkomiteen raser over praksisen:

- Dette må vi få satt en stopper for, er man utvist fra Norge er det ingen logikk i at man skal motta norske velferdsytelser, sier Wiborg til Nettavisen. (…)

- Over halvparten av pasienter med kroniske muskelsmerter som får avslag i Nav og Trygderetten får medhold når de anker til lagmannsretten

Fikk avslag av Nav to ganger på uførepensjon – retten ga medhold
nrk.no 20.5.2013
SE TV-INNSLAG: Kari Mikalsen fikk avslag på søknad om uførepensjon hos Nav på to ulike nivå – i tillegg til avslag i Trygderetten. Lagmannsretten mente derimot at hun hadde rett på uførepensjon.

Over halvparten av pasienter med kroniske muskelsmerter som får avslag i Nav og Trygderetten får medhold når de anker til lagmannsretten. Nå ber Fibromyalgiforbundet myndighetene om å vurdere praksisen.

En del pasienter opplever problemer med å få uførepensjon i Nav og Trygderetten, selv om de har støtte både fra leger og andre medisinske eksperter.

En gjennomgang av alle dommer siden 1998 viser 23 ankesaker der kronisk muskelsmertesyndrom eller fibromyalgi var en sentral del av sykdomsbildet. I 13 av disse sakene, over halvparten, fikk pasienten medhold. (...)

Fikk medhold i retten etter to avslag i Nav
– Jeg har jo hørt «du ser jo så frisk ut». Det hadde vært ille om jeg hadde sett ut slik som jeg føler meg. Smertene bare øker på utover dagen. Mer og mer uutholdelig, sier hun. (...)

Da hadde Kari fått avslag hos Nav på to ulike nivå, i tillegg til avslag i Trygderetten. En kamp som har pågått siden 2008. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Har hatt 35 klagesaker mot NAV: Vant alle (vg.no 13.8.2014).)

(Anm: Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner. - En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor. (…)   Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun. Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. (…) Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. (kk.no 8.3.2016).)

(Anm: Lettere at diagnosticere fibromyalgi. På University of Colorado har forskere opdaget en speciel hjernesignatur, der med 93 pct. sikkerhed kan fastslå, hvorvidt en person lider af fibromyalgi eller ej. (pharmadanmark.anp.se 27.10.2016).)

– Bruker legejournaler mot den syke

– Navs eksperter får for stor makt
abcnyheter.no 19.5.2013
(...) – Bruker legejournaler mot den syke
Advokat Rønning-Aaby forklarer at alle yrkessykdomsaker er krevende fordi det ofte er snakk om eksponering for skadelige forhold over lang tid og gjerne mange år tilbake i tid.

– Det gjør det vanskelig å finne ut nøyaktig hvilke skadelige eksponeringer du har vært utsatt for.

Rønning-Aaby mener Nav og forsikringsselskapene har en tendens til å henge seg opp i hva som kommer frem og ikke kommer frem i legejournaler. Hun understreker at legejournalnotater tilbake i tid kan være begrensete og ufullstendige, at man vet lite på det tidspunktet man er hos legen og at folk ikke vet hva de må ta opp med legen.

– Man tenker ikke yrkesskade eller mulig erstatning når man er hos fastlegen. Og legene tenker heller ikke på at journalnotatene kan bli brukt som bevis i en rettssak, det skal de heller ikke gjøre, sier advokaten.

Dette bruker Nav og forsikringsselskapene mot skadede og syke, ifølge Rønning-Aaby.

– Legejournalene blir brukt som bevis mot klientene. Men selv fastlegen til Stig Johansen har bekreftet at det er en årsakssammenheng, sier hun.

Les også: Ingen vet hvor mange som får erstatning for yrkes-kols (...)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Blir oppdaget med falsk ID - får svindle videre

Blir oppdaget med falsk ID - får svindle videre
vg.no 13.2.2013
Flere tusen utlendinger i Norge oppholder seg trolig med falsk identitet. Blir noen oppdaget, får verken banker eller arbeidsgivere vite om det av hensyn til personvernet.

Bankene reagerer på at Nav, skatteetaten og politiet ikke melder fra om falske identiteter. Dette er et økende problem for Nav, skatteetaten, banknæringen og politiet, skriver Aftenposten.

Skatteetaten har avdekket over 300 falske personer i folkeregisteret de siste to årene - og dette er bare toppen av isfjellet.

Nå reagerer Finansnæringens Fellesorganisasjon på at verken bankene eller arbeidsgivere får hjelp fra Nav, skatteetaten eller politiet til å stoppe bruk av falske identiteter. Av personvernhensyn får verken bankene eller eventuelle arbeidsgivere automatisk vite om juksingen. Dermed kan svindelen fortsette i årevis.

- Idag er det dessverre slik at til tross for at Nav, politiet eller Skattedirektoratet avdekker en falsk identitet, så vil ikke finansnæringen automatisk få tilbakemelding om dette. Dette medfører i praksis at den personen som benytter den falske identiteten, kan benytte den overfor arbeidsgiver og sin bankforbindelse fram til eventuell pågripelse, skriver Finansnæringens Fellesorganisasjon i et brev til skatteetaten.

Ifølge lederen for Nasjonalt ID-senter, Arne Isak Tveitan, er dagens system slik at det er enkelt for utlendinger å operere med flere identiteter i Norge. En kriminell iraker lurte politiet ved å ha ni ulike identiteter i folkeregisteret og politiets registre. (...)

(Anm: NAV: Trolig svindles flere millioner fra NAV-kontorene i Oslo Oslo kommune vil anmelde syv personer for trygde-bedrageri (vg.no 16.6.2014).)

- Analyse: Nav svindles for milliarder

Analyse: Nav svindles for milliarder
vg.no 28.2.2013
ANALYSERER: Simen Pedersen i SAS Institute AS har lagt frem analysen om mørketall i NAV.

(VG Nett) Nav betaler trolig ut over 10 milliarder årlig i feilutbetalinger og svindel, viser en ny analyse.

I en beregning anslår analyseselskapet SAS Institute AS at det minst er mørketall på 10 milliarder kroner i feilutbetalinger og misbruk av trygdeordninger i Nav.

- Dette er langt ifra et overdrevet anslag. Nav har et forklaringsproblem når de bare avdekker 210 svindelmillioner i fjor, sier Simen Pedersen i SAS Institute.

LES OGSÅ: Nav jakter på stor-snylterne

Selskapet som har jobbet tett med analyser av trygdetjenester hos myndighetene i flere europeiske land, begrunner det norske anslaget med sammenlignbare analyser fra Sverige.

- Kan være riktig
Nav-systemet forvalter over 300 milliarder kroner, eller en tredjedel av statsbudsjettet.

En av Norges fremste eksperter på trygdeøkonomi, Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo, mener anslaget fra SAS Institute kan være riktig.

- Ut ifra min kunnskap, høres ikke et anslag mellom fem-ti milliarder kroner feil ut, sier Røed.

LES OGSÅ: Utvist fra Norge - får NAV-støtte

Stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen (H) reagerer.

- 10 milliarder kroner er et ufattelig stort beløp. Det sier seg selv at vi har mye å tjene på å styrke arbeidet mot trygdesvindel, sier Isaksen. (...)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

Stort omfang av svart arbeid og trygdejuks
ukeavisenledelse.no 26.3.2014
Undersøkelsen fra Nav tyder på stort omfang av svart arbeid og trygdejuks. Ifølge undersøkelsen svarer 36 prosent at de kjenner noen som har jobbet svart mens de har fått uførepensjon eller andre ytelser fra Nav, melder NRK. Og flere kvinner enn menn kjenner til dette, skal vi tro undersøkelsen.

Fungerende direktør Sverre Lindahl i Nav kontroll mener dette er et høyt tall og sier at det er komplisert for Nav å avdekke denne type svindel.

– Når det gjelder kombinasjonen av svart arbeid og trygdesvindel vil det være to parter, en arbeidsgiver og en arbeidstaker, som kan samarbeide om dette, sier han.

Men han påpeker at det ikke er risikofritt for arbeidsgiver å bruke svart arbeid.

– Det er viktig å være klar over at dersom det blir avdekket, kan arbeidsgiver bli anmeldt for medvirkning og eventuelt bli dømt for dette, sier Lindahl. (©NTB)

(Anm: Trygdesvindel for 302 millioner i 2015. – Det er svært alvorlig når folk bevisst oppgir feil informasjon for å tilegne seg goder de ikke har krav på, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. I alt 1.472 personer ble anmeldt for trygdesvindel i 2015. Flest er anmeldt for å ha svindlet til seg dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. (tv2.no 25.1.2016).)

(Anm: Rekordmange anmeldes for trygdesvindel. NAV har aldri anmeldt mer trygdesvindel enn i 2015. Hittil i år er 1057 personer anmeldt for å ha svindlet NAV for til sammen 222 millioner kroner. (dagensperspektiv.no 29.9.2015).)

(Anm: Banken varslet Økokrim da innskuddene strømmet på. Retten mener mannen var profesjonell mynthandler, unndro skatt for 950.000 kroner og mottok Nav-støtte på 500.000 kroner. (bt.no 13.7.2015).)

(Anm: Slik jakter han på trygdesnyltere. Magne Fladby (60), fung. ytelsesdirektør i NAV. Stilt til veggs for: Skyr ikke unna angiveri og tips fra bitre ekser og nyfikne naboer i jakten på trygdesvindlere. (vg.no 26.6.2015).)

(Anm: – Trygdesvindlere flyr fra utlandet til nærmeste Nav-kontor. I fjor anmeldte arbeids- og velferdsetaten 106 personer for å ha oppholdt seg i utlandet i strid med regelverket. (dn.no 6.4.2015).)

(Anm: 6,8 milliarder Nav-kroner til utlandet i fjor. Nav betalte ut til sammen 6,8 milliarder kroner til personer bosatt i utlandet i fjor. De fleste av disse var norske pensjonister. (…) I alt 83.609 personer i utlandet mottok Nav-penger i løpet av 2015. (nrk.no 14.4.2016).)

- Eiere av private barnehager har samlet opp fortjeneste på 4 milliarder kroner. Den oppsamlede fortjenesten i private barnehager har økt fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016.

(Anm: Eiere av private barnehager har samlet opp fortjeneste på 4 milliarder kroner. Den oppsamlede fortjenesten i private barnehager har økt fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016. Regjeringen vedgår at regelverket må endres. Aftenposten skriver at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har fått to rapporter om økonomi og drift i private barnehager på sitt bord i mai. Rapportene viser at barnehager er blitt «big business» og at stadig flere av dem inngår i store kjeder som igjen eies av store konserner. (dagbladet.no 28.5.2018).)

- Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (- Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om.) (- I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.)

(Anm: Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (…) Ifølge rapporten fikk de private barnehagene i underkant av 2,5 milliarder kroner i tilskudd for å dekke pensjonskostnadene i 2017. Men den faktiske kostnaden var mye lavere: drøyt 1,4 milliarder kroner. Begge tallene inkluderer arbeidsgiveravgift. Det betyr at staten i 2017 kunne spart godt over 1 milliard kroner ved å bare dekke de faktisk kostnadene til pensjoner. (…) Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om. I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.) (aftenposten.no 6.4.2019).)

- Lindboe og PBL gjør som strutsen. Jeg skjønner at det er krevende å forene disse faktaene med fortellinger om at profitt i barnehagesektoren gir mer mangfold.

(Anm: BJØRNAR MOXNES, Rødt-leder. Lindboe og PBL gjør som strutsen. Jeg skjønner at det er krevende å forene disse faktaene med fortellinger om at profitt i barnehagesektoren gir mer mangfold. Men vi kommer ingen vei ved å fordreie virkeligheten, skriver Rødt-lederen i sitt svar til Anne Lindboe. De ideelle ildsjelene skvises nå ut av barnehagesektoren i raskt tempo, mens kommersielle konserner vokser seg stadig større. Siden 2005 har det ifølge Statistisk Sentralbyrå blitt 58.000 flere kommersielle barnehageplasser, mens 19.000 ideelle barnehageplasser er lagt ned. Dette truer mangfoldet i barnehagesektoren. Det blir nemlig kommersiell ensretting av at noen få selskaper eier flere hundre barnehager. Men i stedet for å kjempe for mangfoldet, velger direktøren i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Anne Lindboe, å stikke hodet i sanda. Fra denne strutseposisjonen skriver Lindboe at «Moxnes etterlater med ordet ‘haigapet’ et inntrykk av at ideelle aktører i raskt tempo blir slukt. Det er ikke riktig.» (vg.no 16.8.2019).)

- Moxnes om forslag til ny barnehagelov: – Som å kurere beinbrudd med plaster. (- Målet er å sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.) (- Sanner viste til en undersøkelse der det går fram at bare én prosent av de private barnehagene har hatt økonomisk tilsyn i perioden 2013–2016.) (- Private barnehager fikk nesten 1 milliard mer til pensjonsutgifter enn det de brukte.)

(Anm: Moxnes om forslag til ny barnehagelov: – Som å kurere beinbrudd med plaster. Regjeringen vil ha mer tilsyn av private barnehager. Målet er å sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Rødt-leder Bjørnar Moxnes er ikke fornøyd. Moxnes om forslag til ny barnehagelov: – Som å kurere beinbrudd med plaster Regjeringen vil ha mer tilsyn av private barnehager. Målet er å sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Rødt-leder Bjørnar Moxnes er ikke fornøyd – Dagens regelverk er tilpasset en periode hvor barnehagesektoren skulle bygges ut. Nå trenger vi et nytt og tilpasset regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet, og at offentlige tilskudd kommer barna til gode, sa Sanner på pressekonferansen. Regjeringen vil blant annet at Utdanningsdirektoratet skal få det økonomiske tilsynsansvaret for private barnehager. Sanner viste til en undersøkelse der det går fram at bare én prosent av de private barnehagene har hatt økonomisk tilsyn i perioden 2013–2016. Les også: Private barnehager fikk nesten 1 milliard mer til pensjonsutgifter enn det de brukte (dagsavisen.no 26.4.2019).)

- Akasia-barnehager betalte dobbel husleie – mottaker var Akasia Eiendom.

(Anm: Akasia-barnehager betalte dobbel husleie – mottaker var Akasia Eiendom. FANA/YTREBYGDA (NRK): Tre Akasia-barnehager i utkanten av Bergen har i årevis betalt dobbelt så høy husleie som private barnehager i Oslo sentrum. Pengene har gått til Akasias eiendomsselskap, som så har overført millioner til morselskapet Akasia AS. (…) Det er barnehagelovens paragraf om krav til bruk av offentlige tilskudd tilsynsmyndigheten mener er brutt på flere punkter. I den står det at offentlige tilskudd og foreldrebetaling «skal komme barna i barnehagen til gode». De 18 barnehagene har samlet mottatt 919 millioner kroner i offentlige tilskudd og foreldrebetaling i tilsynsperioden 2014-2017. I tilsynsrapporten fastslår kommunen at «en stor andel av offentlige tilskudd og foreldrebetaling ikke er kommet barna til gode slik som det er tiltenkt gjennom tilskuddet». – Loven er veldig tydelig på at midlene skal komme barna til gode, og sikre barna god kvalitet i barnehagene, sier kommunaldirektør Trine Samuelsberg. (…) Bakgrunn: Bergen kommune krever privat barnehagekjede for 28 millioner kroner (nrk.no 26.6.2019).)

- Akasia slutter som kommersiell barnehageaktør etter knusende rapport.

(Anm: Akasia slutter som kommersiell barnehageaktør etter knusende rapport. Lederen av Bergen kirkelige fellesråd vil endre formålet med Akasia-barnehagene fra kommersielt til ideelt, etter at kommunen avdekket en rekke økonomiske lovbrudd. (nrk.no 28.6.2019).)

- Vil kutte tilskudd til private barnehager. (- Vil ha innstramminger.) (- De private får veldig høye tilskudd, som ikke står i forhold til utgiftene, sier hun, og tar til orde for flere innstramminger.) (- Vil bli kvitt useriøse.) (- Thorkildsen vil også endre «livslange» tilskudd til private barnehager som har kommet innenfor tilskuddsordningen.)

(Anm: Vil kutte tilskudd til private barnehager. Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil gjøre private barnehager «mindre lukrative». Midt i en langvarig strid om private barnehager, gjør byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) det klart at hun ikke har tenkt å bøye av. - Tenk hva som skjer hvis dette får fortsette: Folk kan miste enhver tillit til velferdsstaten, og til at pengene brukes til det de skal, så det er viktig at vi slår ned på dette, sier Thorkildsen til Dagbladet. Vil ha innstramminger Som byråd for kunnskap og oppvekst i Oslo har hun krevd tilbakebetalt omtrent 4,5 millioner kroner fra private barnehager for regnskapsårene 2014-2016, slik Dagbladet skrev fredag. Flere påklagede saker venter på å bli avgjort av Fylkesmannen. Nå tar byråden striden et skritt videre. - De private får veldig høye tilskudd, som ikke står i forhold til utgiftene, sier hun, og tar til orde for flere innstramminger. (…) Vil bli kvitt useriøse Thorkildsen vil også endre «livslange» tilskudd til private barnehager som har kommet innenfor tilskuddsordningen. (dagbladet.no 19.2.2019).)

- 11 prosent av overskuddet til utbytte. Overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner og av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte.  (- Konsernbidrag utgjorde 80 prosent av det positive årsresultatet, mens 8 prosent ble overført til barnehagenes egenkapital.)

(Anm: 11 prosent av overskuddet til utbytte. Overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner og av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte. Sju av ti private barnehager oppnådde et positivt årsresultat. Totalt var det 3 021 private barnehager med drift hele året og av disse var det 2 143 som avsluttet med overskudd i 2017. Utover utbytte viser tallene fra Regnskap for private barnehager at brorparten av overskuddet ble overført til konsernselskap som konsernbidrag. Konsernbidrag utgjorde 80 prosent av det positive årsresultatet, mens 8 prosent ble overført til barnehagenes egenkapital. (ssb.no 4.2.2019).)

- Hun ble styrtrik på private barnehager – nå skal suksessen gjentas i ny sektor. (- Hun har flest styreverv i landet. Hun leder et milliardkonsern og er norgesmester i antall styreverv. Nå inntar barnehagegründer Eli Sævareid (60) eldreomsorgen i tillegg.)

(Anm: Hun ble styrtrik på private barnehager – nå skal suksessen gjentas i ny sektor. HelseHun har flest styreverv i landet. Hun leder et milliardkonsern og er norgesmester i antall styreverv. Nå inntar barnehagegründer Eli Sævareid (60) eldreomsorgen i tillegg. Eli Sævareid (60) har vært med på å bygge 456 barnehager i Norge. Nå vil hun inn i eldreomsorg. Her er hun på FUS Haugesund International Preschool. (dn.no 25.11.2018).)

- Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. (- Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt».)

(Anm: Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. Derfor vil Regjeringen nå se på reguleringen av hele sektoren. – For at den skal ha legitimitet, må den være kontrollert på en skikkelig måte, slik at støtten som skal gå til barnehagedrift, går nettopp til det, sier Asheim. Ministeren påpeker at det da er tre ting det er viktig å se på: - Økonomisk tilsyn med driften. - Gevinst ved salg av private barnehager bygget opp på offentlig støtte. - Grad av lånefinansiering av barnehager. (…) Asheim er også bekymret over at noen barnehageeiere tar opp store lån, hvor renteøkning kan utgjøre en stor risiko. (…) Mener man ikke kunne forutse utviklingen Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt». (…) – Burde det offentlige ha gardert seg, slik at noen ikke kunne «cashe ut» store gevinster? – Når man gjennomfører store velferdsreformer, tror jeg ikke det er mulig å helgardere seg for alle mulige utfall. Men det er farlig hvis man som politiker ikke justerer kursen underveis. På spørsmål om hvilke konkrete tiltak han kan se for seg, svarer ministeren at han ikke vil forskuttere noe. (aftenposten.no 6.10.2017).)

- Slår tilbake mot «milliardær-sutring» om barnehager. Bjørnar Moxnes gir milliardærbrødrene Adolfsen rett i at Rødt drar stemmer på å angripe kommersielle barnehager.

(Anm: Slår tilbake mot «milliardær-sutring» om barnehager. Bjørnar Moxnes gir milliardærbrødrene Adolfsen rett i at Rødt drar stemmer på å angripe kommersielle barnehager. INGEN NÅDE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror kjøret mot såkalte «velferdsprofitører» er en vinneroppskrift, og vil fortsette å kjøre hardt fram mot høstens valg. (…) - En velferdsprofitør er en som tar ut profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester. Verre er det ikke, sier Rødt-lederen til Dagbladet. At flere reagerer på uttrykket fordi de mener det henspiller på krigen og uttrykket «krigsprofitører», mener Moxnes er en avsporing. - Vi kommer ikke til å slutte med det bare fordi noen milliardærer sutrer. Såpass får de tåle, sier han. (…) Nylig la Sanner fram et lovforslag om innstramminger overfor private eiere. - Der har det skjedd noe spennende. Høyre og regjeringa har gitt opp å late som profitt i velferden ikke er noe problem. Når til og med Høyre vil ha tiltak, er det en seier for Rødt, sier Moxnes. (dagbladet.no 5.6.2019).)

- Selger barnehage-eiendommer for tre milliarder. Milliardær-brødrene Kristian og Roger Adolfsen blir enda rikere.

(Anm: Selger barnehage-eiendommer for tre milliarder. Milliardær-brødrene Kristian og Roger Adolfsen blir enda rikere. De to brødrene Kristian og Roger Adolfsen har slått seg opp på barnehager, helse og eldreomsorg. Nå selger de barnehageeiendommer i stor stil. I en børsmelding i går kveld offentliggjør de at de selger det meste av innholdet i selskapet Pioneer Property Group. Selskapet er eier av 170 eiendommer i Norge, Sverige og Finland, kommer det fram av meldingen. Dette er i all hovedsak barnehageeierdommer. Salgsprisen er på 2,7 milliarder kroner og kjøperen det australske pensjonsfondet Whitehelm Capital.  (dagbladet.no 10.10.2019).)

- Barnehagestyreren ga seg selv fire ganger høyere lønn enn sine ansatte.

(Anm: Barnehagestyreren ga seg selv fire ganger høyere lønn enn sine ansatte. MATHOPEN (NRK): Gjennom flere år har barnehagestyreren brukt lite på lønn til sine ansatte – og utbetalt millioner til seg selv. Nå krever kommunen tilbakebetaling. (…) Kommunen åpnet tilsynssak etter et oppslag i Utdanningsnytt. Det viste at styreren – tross barnehagens beskjedne omsetning – i 2015 tjente mest av alle ledere for aksjeselskapsbarnehager i Norge. (…) I årene kommunen har sett på, 2014-16, har barnehagen betalt ut totalt tolv millioner kroner i lønn. Av disse har Nysæther selv fått 4,7 millioner. (nrk.no 1.12.2017).)

- Mens trygdesvindel blir slått opp med krigstyper, er det andre med sugerør i felleskassa som får operere uforstyrret. Hvem er velferdsstatens største snyltere?

(Anm: Mens trygdesvindel blir slått opp med krigstyper, er det andre med sugerør i felleskassa som får operere uforstyrret. Hvem er velferdsstatens største snyltere? VI TRENGER POLITIKERE som er minst like harde mot velferdsprofitørene som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er mot trygdesnylterne, skriver Linn Herning. (dagbladet.no 10.6.2015).)

(Anm: Aina Stenersen, leder, Oslo Frp.  «Velferdsprofitørene» er modige forretningsfolk. (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: Lokallagsleder Utdanningsforbundet Ringsaker Thore Johan Nærbøe. Skattekroner til skolebaroner. Bråket om pengeoverføringer mellom skolen og eierne av høyskolen Westerdals Oslo ACT viser at streng kontroll fra myndighetene er nødvendig. (nrk.no 13.11.2015).)

(Anm: Triks og rot rammer studentene. Grådige eiere, inkompetent ledelse og totalsvikt fra staten. ­ Sånt blir det skandale av. Westerdals (bildet) og dens eiere har tjent fett på ulovlig høye skolepenger. Alt tyder på at skolen har visst hva den har holdt på med. Studentene er taperne, skriver Eva Grinde.  (dn.no 13.3.2016).)

(Anm: Westerdals tok for mye betalt av elevene i 10 år. Privatskolen Westerdals School of Communication krevde ulovlig høye skolepenger i årene 2002 til 2012. Rektor Tine Widerøe beklager overfor elever som ble rammet. (…) Ifølge DNs beregninger har skolen tatt inn minst 70 millioner kroner mer enn loven tillot. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover. Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag. Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid. (universitetsavisa.no 20.4.2016).)

(Anm: Anmelder Westerdals - krever 28 millioner tilbakebetalt. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anmelder skolen til Økokrim. (kampanje.no 29.3.2016).)

(Anm: Mener Westerdals burde blitt anmeldt tidligere. Jette Christensen sier kunnskapsministeren bør forberede seg godt til høringen om Westerdals-skandalene. Hun er svært kritisk til at Dagens Næringsliv har avslørt pengejukset før departementet. (nrk.no 29.3.2016).)

Kjenner til flere tilfeller av organisert trygdesvindel
dagbladet.no 20.3.2013
NYE TALL: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt og Magne Fladby, direktør for NAV kontroll, la fram en ny rapport om trygdemisbruk under et pressemøte onsdag. De to kjenner til flere tilfeller av organisert trygdesvindel.

Flere partier reagerer på sjokktall som ble lagt fram i dag.

(Dagbladet): På en pressekonferanse i dag kom det fram at nordmenn svindler trygdeytelser for over seks milliarder i året. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Her tjener asylinvestoren millioner

Her tjener asylinvestoren millioner
vg.no 26.11.2015
Leier av Oslo kommune: 85.000 kroner i måneden
Leier videre til UDI: 4.000.000 kroner i måneden

SLOTTSBERGET: I disse gamle lokalene til Dikemark psykiatriske sykehus i Asker, er det opprettet asylinnkvartering med et eget partytelt for måltider til de 202 beboerne. Adressen, Slottsberget 74, kan høres mer fasjonabel ut enn den er.

Disse lokalene leier investor Ola Moe for én million i året fra Oslo kommune. Nå leier han det videre som asylmottak, til over fire millioner kroner - i måneden.

VG har fått tilgang til kontrakten mellom investor Ola Moes selskap Scoop A/S og Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Der står det at utleieprisen for lokalet i Slottsberget 74 på gamle Dikemark sykehus i Asker er på totalt 1.018.000 kroner i året, eller litt under 85.000 kroner i måneden. Kontrakten løper ut oktober 2017 og leiebeløpet er momsfritt, bekrefter Oslo kommune. (…)

(Anm: Flyktningekrisen: Thon tjener 35 ganger mer på å leie ut til flyktninger, enn til skoleelever. Elever og ansatte ble i slutten av oktober kastet ut av den videregående Steinerskolen i Røyken. Nå er 150 flyktninger på plass i samme bygning, noe som er langt mer lønnsomt for huseier Olav Thon. (abcnyheter.no 23.11.2015).)

(Anm: Hotellet ble kjøpt i fjor for fem millioner - nå skal staten leie det for 7,5 millioner årlig. - Det er ikke hver dag man inngår en sånn kontrakt, sier hotelleieren. (Dagbladet): UDI brukte i årets seks måneder anslagsvis 391 millioner kroner på å betale for knapt 13.000 tomme mottaksplasser rundt omkring i landet. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Milliardærer på omsorg og asylsøkere. ** SV ønsker kartlegging av profitt i offentlige velferdstjenester. De er blitt søkkrike på å drive sykehjem og hoteller. Nå planlegger adolfsenbrødrene vekst i asylmottaksbransjen i utlandet.  – Vi hadde ikke forventet noen stor vekst i Norge. Men vi gikk inn i Hero (Norges største asylmottaksaktør, journ. anm.) fordi det var en plattform for å komme inn på det svenske markedet, sier Kristian Adolfsen. (vg.no 16.10.2015).)

(Anm: Tjente over 850 millioner på flyktningstrømmen. Norges største asylmottakaktør sikret seg rekordoverskudd. Brødrene Kristian og Roger Adolfsen eier Hero Norge, som i fjor omsatte for 850 millioner kroner. Årsresultatet etter skatt ble 44 millioner kroner for Hero Norge, som driver en rekke asylmottak, melder Nettavisen. Mesteparten av pengene kommer fra det offentlige. (dn.no 5.7.2016).)

(Anm: Betaler over 1 millard for ubrukte mottaksplasser. Flyktninger og integrering. Asyltilstrømmingen til Norge er mindre enn regjeringen forberedte seg på. Mer enn 1,1 milliarder kroner er til nå brukt på tomme mottaksplasser rundt om i landet. (…) Og da er utgiftene til de to større ankomstsentrene holdt utenom. (kommunal-rapport.no 8.8.2016).)

(Anm: Milliardbutikk på flyktninger. Kristian og Roger Adolfsen traff planken da de kjøpte asylselskapet Hero i 2014. Ifjor drev brødrene asylmottak for nesten én milliard kroner, og har aldri sett større vekst. Utlendingsdirektoratet har leid inn Hero til å drive det omstridte Finnmark Ankomstsenter – den gamle Vestleiren til Heimevernet på Høybuktmo utenfor Kirkenes. (dn.no 10.3.2016).)

(Anm: Ønsker å stoppe «asylbaroner» i Norge. SV vil fjerne tilskudd til private aktører i asylmottaksbransjen. VIL FJERNE STØTTEN TIL PRIVATE AKTØRER: Nestleder for Helse- og omsorgskomiteen Karin Andersen (Sv) vil gjøre det umulig å tjene seg rik på asylsøkere. (dagbladet.no 19.10.2015).)

(Anm: - UDI betaler 50 000 kroner per taxitur. Mens asylbaroner tjener grovt på innkvartering av flyktninger, lever drosjesjåfører godt på transport av de samme flyktningene. Gode penger: Drosjenæringen tjener rått på transport av flyktninger. (…) - Men du må ikke skrive navnet mitt for da blir jeg skviset ut, påpeker han. (dagbladet.no 2.12.2015).)

- Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. (- Malte over mugg på asylmottak.)

(Anm: Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. Abri Vekst og investor Alfred Ydstebø tjente 77 millioner kroner da de raskt kunne tilby nærmere 1.000 midlertidige asylmottaksplasser. (…) Gevinsten kom i løpet av noen måneder i fjor. Den Stavanger-baserte investoren leide det forlatte hovedkontoret til oljeselskapet BP og kunne huse opp mot 1.000 flyktninger i fjor, skriver Dagens Næringsliv. • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer. (…) • Malte over mugg på asylmottak (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

- Asylmottak trues med hygiene-bøter. (- Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet.)

Asylmottak trues med hygiene-bøter
vg.no 25.5.2010
Vaterholmen Asylmottak i Verdal har fått en ukes frist til å utbedre en rekke forhold som ifølge kommunelegen gjør bygningen uegnet som bolig for mennesker. (...)

Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet. (...)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. (Systemic fungal infections continue to represent a significant unmet medical problem associated with high mortality, making the development of vaccines and novel immune-based treatments highly desirable in order to improve patient outcome.) Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Matallergi synes å være knyttet til økte symptomer på sosial angst og generelt høyere angstnivåer, men ikke depresjon, hos etniske minoritetsbarn med lavere sosioøkonomisk status.

(Anm: Food Allergy and Anxiety and Depression among Ethnic Minority Children and Their Caregivers. Abstract OBJECTIVE: To investigate the relationship between food allergy and symptoms of anxiety and depression among ethnic minority, low socioeconomic status (SES) children and their caregivers. (…) CONCLUSIONS: Food allergy appears to be associated with increased symptoms of social anxiety and higher levels of anxiety overall, but not depression, in ethnic minority children of lower socioeconomic status. This finding was not due to confounding by asthma. Food allergy was not associated with higher levels of depression or anxiety symptoms among caregivers of pediatric patients with food allergy. Future studies should investigate potential pathways between food allergy and anxiety that may be unique to children in underserved populations, and develop interventions to reduce anxiety in children with food allergy. J Pediatr. 2017 Aug;187:258-264.e1.)

- Leietakere bor dårligere enn eiere.

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (- Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet.)

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter som vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og kan lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Toxinology.no Norway’s portal to natural toxin research. (toxinology.nilu.no).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

- Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten.

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

- Disse vil du ikke ha på badet

Disse vil du ikke ha på badet
kk.no 11.5.2010
Men sølvkreene trives utmerket der det er fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med vaskekluten. Slik unngår du de små krekene. (...)

- Sølvkre er absolutt de vanligste insektene vi finner på bad. Stort sett lever de der hvor det er litt fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med renhold, forteller Johan Mattsson, fagssjef i Mycoteam, ifølge nettsidene til boligmagasinet Vi i Villa.

Sølvkre, eller sølvfisk som de også kalles, er små sølvaktige insekter som kommer krypende om natten, på jakt etter mat på baderomsgulvet ditt. De er vingeløse og har lange antenner og en skjelldekket kropp. Kroppslengden er 7-12 millimeter. (...)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Koster staten 150 millioner kroner i måneden: Akuttmillionærene håver inn på mottakskrisen. ** Hero: Norge største. Har 2830 midlertidige plasser fordelt på 20 anlegg. Med den gjennomsnittlige prisen får Hero dermed utbetalt over 60 millioner kroner i måneden fra staten. (…) ** Oslofjord i Vestfold: Bedre kjent som Smiths venner. Har 1000 plasser på sitt anlegg Oslofjord Convention Centre i Vestfold. Det gir 23 millioner i månedlige inntekter. ** Blostrupmoen AS: Selskapet som er mest kjent for hjertestartere, har 450 plasser fordelt på tre anlegg. Plassene gir inntekter på drøyt 10 millioner i måneden med den gjennomsnittlige satsen. (vg.no 25.10.2015).)

(Anm: Velferdsprofitørene. Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. De skyr offentligheten. De får en stadig sterkere posisjon i samfunnet. Noen lurer unna velferdskroner via skatteparadis. Andre kjøper prangende luksusleiligheter. De er velferdsprofitørene – de som tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester. Hvem er de? Hvordan manipulerer de den offentlige debatten? Og hva skjer når de får ansvaret for skoleelever, pleietrengende og barnehagebarn? (manifest.no (11.8.2015)).)

(Anm: Velferdsprofitører et begrep som provoserer NHO-direktøren. NHO-direktør Kristin Skogen Lund er kraftig provosert av uttrykket velferdsprofitører om private som selger helsetjenester. Kristin Skogen Lund liker ikke begrepet velferdsprofitør (frifagbevegelse.no 19.8.2017).)

(Anm: Solgte rådhus for 1 krone, vurderer å kjøpe det tilbake for 72 millioner. Ingen vet hva rådhuset i Stokke kommune skal brukes til når kommunen slår seg sammen med Sandefjord ved årsskiftet. (dagbladet.no 9.8.2016).)

(Anm: Snorre Valen. Stortingsrepresentant SV. De største sugerørene i statskassa. Offentlige penger som går til skoler som er underlagt «utbytteforbud», ender på finansakrobatisk vis opp i private lommer likevel. IKKE OVERRASKET: Den siste tids mange medieoppslag om store overskudd blant velferdsprofitørene bekymrer mange flere enn oss i SV, skriver stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) etter Stortingets spørretime. (dagbladet.no 8.11.2015).)

- OECD slakter den norske sykelønnsordningen

OECD slakter den norske sykelønnsordningen
aftenposten.no 5.3.2013
(...) Utdrag fra OECDrapporten
- Partene iarbeidslivet erpå de friskes side - Den kraftigeveksteni sykefravær pågrunn av lidelser som ikke fyller kriteriene for en diagnose for mentale problemer,er slående.
- For depresjoner viser forskning en klar sammenheng mellom lange sykmeldinger og sjansen for å komme tilbake i jobb
- Kolleger kan oppleve det som en lettelse når en ansatt med psykiske problemer ikke kommer på jobb
- At så få kommer tilbake fra uføretrygd til arbeid, ser ut til å ha sammenheng med den skaden de sosiale sikkerhetsordningene gjør for mennesker med
psykiske arbeidsrelaterte problemer
- Dette ser man igjen i hvordan trygdemottagere opptrer, det er sjelden de gjør noe aktivt for å komme i arbeid, selv om de ønsker å jobbe Norske myndigheter rådes til å stramme inn ordningen og legge mer press på psykisk syke som ikke er i arbeid. (...)

- I Norge står porten til uteblivelse fra arbeidslivet åpen, sier Niklas Baer i Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD.

Sveitseren er med i gruppen som har evaluert håndteringen av mental sykdom i norsk arbeidsliv. Han mener at norske myndigheter gjør psykisk syke en bjørnetjeneste ved å fullfinansiere sykefraværet. Arbeidsgiverne betaler de første 16 dagene. Staten betaler den syke full lønn resten av året.

- Jeg har spurt meg selv mange ganger om den sjenerøse, norske velferdsordningen virkelig er sjenerøs. Jeg mener faktisk at det å inkludere psykisk syke i arbeidslivet vil være langt mer generøst enn å tilby dem et greit liv uten arbeid, sier Baer til Aftenposten.

«Politisk motvilje»
OECD-rapporten Mental Health and Work: Norway offentliggjøres i dag. Den slår fast at Norge har høyest sykefravær og størst kostnader knyttet til uteblivelse fra arbeidslivet blant alle OECD-landene.

Det forklarer rapporten slik:

«Årsakene ligger i en politisk motvilje mot å endre et svært generøst sosialt beskyttelsessystem.»

- Ordningen er velment, og 100 prosent sykelønn er kanskje en god løsning for folk som er syke bare et par dager. Men for psykisk syke er effekten av dette i praksis stikk motsatt av hva som har vært intensjonen - nemlig å få folk tilbake i arbeid, sier Baer.

Mens prosjektet med inkluderende arbeidsliv ser ut til å gi resultater for fysisk syke, er det kraftig økning i fravær som skyldes mentale problemer. (...)

- Nav jakter på stor-snylterne

Nav jakter på stor-snylterne
vg.no 29.5.2012
Har anmeldt 369 trygdesvindlere så langt i år

TAR STORSVINDLERNE: Direktør for NAV Kontroll og innkreving, Magne Fladby, har økt jakten på de store snylterne. Det mener han har fått resultater.

Totalt er 369 personer anmeldt for å ha lurt til seg 64 millioner kroner i årets fire første måneder, viser ferske tall fra etaten.

Mens snittbeløpet på trygdesnylterne Nav anmeldte i fjor var 147.000 kroner per person, har det i år økt til 173.000.

- Det er et rekordhøyt beløp som er anmeldt for. Det er fordi vi har prioritert større saker og arbeider målrettet for å avdekke de største sakene. Det ser vi at har gitt resultater, sier Magne Fladby, direktør i Nav Kontroll, til VG Nett. (...)

- To av tre kjenner trygdesvindlere

NY NAV-UNDERSØKELSE:
70 prosent kjenner trygdesvindlere

aftenposten.no 6.2.2012
Mest vanlig er det å kjenne noen som har tatt ut egenmelding uten å være syk.

En ny holdningsundersøkelse fra NAV viser at 85 prosent av nordmenn mener trygdemisbruk er svært alvorlig og 97 prosent mener trygdemisbruk må bekjempes, men langt færre ser på det som svært alvorlig når man spør om misbruk av konkrete trygdeytelser.

• 58 prosent mener det er meget alvorlig å jobbe svart mens man er sykemeldt.
• 67 prosent mener det er meget alvorlig å bo sammen med barnefaren mens man mottar enslig forsørgerstønad.
• 38 prosent mener det er meget alvorlig å tjene mer enn fribeløpet uten å melde fra til NAV.
• 37 prosent mener det er meget alvorlig å være hjemme fra jobb med egenmelding selv om man ikke er syk. (...)

To av tre kjenner trygdesvindlere
vg.no 7.2.2012
To av tre nordmenn sier de kjenner noen som har misbrukt ulike trygdeytelser. Likevel ser mange mindre alvorlig på juks med konkrete ytelser som for eksempel sykmeldingen.

En holdningsundersøkelse fra Arbeids- og velferdsetaten Nav viser at 85 prosent mener trygdemisbruk er svært alvorlig, og 97 prosent mener svindelen må bekjempes, skriver Aftenposten. (...)

- Ut av skolen, inn i Nav («Tjener» mer på NAV enn på jobb)

Ikke fritt valg
Mona Mjøen McKiernan - Juss-Buss, Sosial-, trygd- og arbeidsrettsgruppen
aftenposten.no 29.8.2013

NRK melder at unge «tjener» mer på å gå på ytelser hos Nav enn å jobbe. De maler et bilde av at dersom du ikke gidder å jobbe, så er det bare å stikke ned på Nav og hente ut ytelser. Det vitner om manglende kunnskap blant journalister om folketrygdlovens og sosialtjenestelovens system. Det er ikke sånn at unge i dag har valget mellom å begynne å jobbe eller å «nave». De aller fleste ytelser krever en opptjeningstid i arbeidslivet. Når kravet på sykepenger opphører, er det mange som står igjen uten inntekt, og de blir ikke automatisk friske av den grunn. Sosialstønad er en subsidiær ytelse som i utgangspunktet bare innvilges når en ikke har andre midler å bruke til livsopphold. Oppfyller du vilkårene, er ytelsen bare på et minimumsnivå og dekker derfor en svært enkel levestandard.

Juss-Buss mottar jevnlig henvendelser fra unge som på grunn av sykdom ikke er i stand til å jobbe, og som får avslag på arbeidsavklaringspenger, men som likevel ikke kvalifiserer til sosialstønad. Denne gruppen pådrar seg gjeld for å dekke nødvendige utgifter. Pressen skaper et inntrykk av at unge i dag kan velge mellom å jobbe eller få betalt for å sitte hjemme. Det bør heller rettes søkelys på alle dem som lever under fattigdomsgrensen og som ikke har krav på ytelser på grunn av hull i regelverket. (...)

«Tjener» mer på NAV enn på jobb
nrk.no 27.8.2013
Cathrine sier hun blir sliten av å ligge på sofaen. Hun vil heller jobbe.

– Det er rart at man blir trukket så mye penger når man jobber, sier 19 år gamle Cathrine Grine. Når hun bare ligger på sofaen får hun 3.000 kroner mer enn når hun jobber halv stilling. (...)

– Jeg vil helst tjene penger selv, jeg liker å tjene egne penger, sier Cathrine.

Hun syns det er underlig at hun får mindre i lommeboka når hun jobber enn når hun er hjemme.

De månedene Cathrine jobber i halv stilling får hun til sammen utbetalt 9.900 kroner i trygd, bostøtte og lønn. Når hun ikke jobber får hun 3.000 kroner mer.

– Det er lite motiverende. Jeg bor alene og får en del regninger, jeg trenger penger til å betale dem, sier hun. (...)

Ut av skolen, inn i Nav
aftenposten.no 21.5.2012
Annenhver elev som dropper ut av videregående skole, blir avhengig av langvarige offentlige ytelser.

8795 ungdommer i alderen 13–19 år i Nord-Trøndelag deltok i undersøkelsen ved å fylle ut et spørreskjema om egen helse.

Gjennom ti år har forskere i Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU kartlagt ungdommenes mottak av langvarige trygdeytelser (dagpenger eller sosial stønad)
og langvarige medisinske ytelser (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd). Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health. (…)

Psykiske problemer hovedårsak til frafall
dn.no 21.5.2012
Nesten hver femte elev i den videregående skole avbryter skolegangen.

Psykiske problemer er den viktigste årsaken til at nesten hver femte elev i den videregående skole avbryter skolegangen, viser en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Dette er overraskende høye tall, sier forsker Eifred Markussen ved NIFU. Han har sammen med Idunn Seland gjennomført studien blant alle elever på alle trinn i den videregående skolen i Akershus sist skoleår. Hensikten var å finne ut mer om hvorfor nesten hver femte elev lar være å fullføre skolegangen.
Et viktig funn er at forhold utenfor skolen er en like viktig årsak til frafall som forhold internt på skolen, skriver Dagsavisen.

Les også: Nav overtar halvparten av unge som dropper skolen

21 prosent av elevene svarer at de hopper av på grunn av psykiske eller psykososiale problemer. 17 prosent sier de mangler motivasjon. 12 prosent mener de valgte feil utdanningsprogram, og 8 prosent slutter på grunn av fysisk sykdom. (...)

- Revidert nasjonalbudsjett 2019. Styrker bostøtten med 66 millioner kroner. (- Totalt ville regjeringen bevilge 181 millioner kroner for å styrke innsatsen mot barnefattigdom.)

(Anm: Revidert nasjonalbudsjett 2019. Styrker bostøtten med 66 millioner kroner. I revidert nasjonalbudsjett ønsker regjeringen å heve boutgiftstaket for mottakere av bostøtte. Kjemper mot barnefattigdom. Et av hovedmålene som ble trukket fram i forslag til statsbudsjett for 2019 var å motvirke fattigdom. I den forbindelse ønsket regjeringen å øke bostøtten til barnefamilier og andre store husstander med 60 millioner kroner. Totalt ville regjeringen bevilge 181 millioner kroner for å styrke innsatsen mot barnefattigdom. (dagbladet.no 14.5.2019).)

- Flere tusen færre får bostøtte i 2019. Netto kommer 3.100 færre til å motta bostøtte i år, viser revidert nasjonalbudsjett.

(Anm: Flere tusen færre får bostøtte i 2019. Netto kommer 3.100 færre til å motta bostøtte i år, viser revidert nasjonalbudsjett. SV reagerer, men regjeringen avviser at det er snakk om et kutt. Nylig lovte kommunalminister Monica Mæland (H) at regjeringen skal bruke 66 millioner kroner mer på bostøtte i 2019, noe som gjør at 1.100 nye husstander kommer inn i ordningen. Men samtidig faller altså flere tusen husstander ut av bostøtteordningen. I revidert nasjonalbudsjett fremgår det derfor at bostøtten totalt sett kuttes med 22,8 millioner kroner. – Når flere mister bostøtten, viser statsminister Erna Solberg (H) nok en gang at hun ikke bryr seg om at uføre, syke og trygdede skal ha et trygt hjem, sier SVs Karin Andersen til NTB. (dagsavisen.no 14.5.2019).)

- Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den. (- Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.) (- I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år. (- Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen. I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner.)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

- Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

(Anm: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse med måten bostøtten er innrettet på. Vi gjør alt vi kan for å sikre folk kommunal bolig og få dem i utdanning og jobb, men det hjelper ikke hvis de er usikre på om de kan betale husleia, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), som er arbeidsbyråd i Oslo. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: Flere tusen uføre mister bostøtte. De rødgrønne partiene lover et kraftig løft etter valget for husstander som sliter med å betale husleia. (…)  Lavest siden 2009 I forslag til revidert heter det at «Bostøtten skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bevilgningen for 2017 er 2875,3 millioner kroner.» Det er den laveste summen som er avsatt til bostøtte på åtte år.  (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

(Anm: Kommunale boliger. Om statistikken. Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. Sykehjemsplasser og lignende der det ikke inngås leiekontra. (ssb.no 26.6.2017).)

- Bruk av kommunale boliger. Denne rapporten legger frem hovedfunn og dokumentasjon av undersøkelse om bruk av kommunale boliger. (- Resultatene fra undersøkelsen viser at 42 prosent av de kommunale boligene er omsorgsboliger, 56 prosent er boliger til vanskeligstilte og 2 prosent er boliger tildelt uten behovsprøving.)

(Anm: Bruk av kommunale boliger. Denne rapporten legger frem hovedfunn og dokumentasjon av undersøkelse om bruk av kommunale boliger. Kommunale boliger er grunnsteinen i kommunenes boligsosiale arbeid. Kommunene rapporterte til KOSTRA at de i 2016 disponerte til sammen 109 000 boliger. (…) Funn fra denne undersøkelsen skal også brukes som grunnlag for å utrede muligheten for rapportering av boligtype i KOSTRA. (…) Resultatene fra undersøkelsen viser at 42 prosent av de kommunale boligene er omsorgsboliger, 56 prosent er boliger til vanskeligstilte og 2 prosent er boliger tildelt uten behovsprøving. Det er de store byene og de mest sentrale kommunene som bruker størst andel av de kommunale boligene på vanskeligstilte. Dersom man ser på antall boliger til vanskeligstilte per 1 000 innbyggere, er det kommuner med under 2 000 innbyggere og de store byene som har høyest dekning. (ssb.no 3.5.2018).)

– Jobb eller lev på 70 kroner dagen

– Jobb eller lev på 70 kroner dagen
nrk.no 7.4.2012
NYTT FORSLAG: Folk som sier nei til jobbtilbud, må ta konsekvensene, mener Erna Solberg.

Høyre-leder Erna Solberg ser seg lei på at arbeidsføre folk går på sosialen og foreslår dagpengesats på 70 kroner for å tvinge folk ut i jobb. (...)

- NAV-debatten går ut over de alvorlig syke
aftenposten.no 8.4.2012
Endel av politikerne som uttaler seg viser at de vet ekstremt lite om hva kronisk sykdom er. Det handler ikke om «lyst» til å jobbe, mener Anne Tostrup Worsley.

Fullstendig kunnskapsløst når sosialstønad, dagpenger, sykdomsfravær og uføretrygd blandes sammen i en sekk, sier kroniker Anna Tostrup Worsley.

- Debatten som nå raser om trygd, går hardt ut over oss som faktisk er syke. Kategoriene utviskes og alt - sosialstønad, dagpenger, sykdom og trygd blandes sammen. Alle som står utenfor arbeidslivet puttes i samme sekk.

Det sier Anna Tostrup Worsley til Aftenposten.

- Det hjelper ikke på arbeidsevnen å sparke de som ligger nede, fortsetter hun.

Worsley skriver selv jevnlig om det å være kronisk syk og leve med usynlig funksjonshemming, og har kontakt med mange andre kronikere. «Nå er vi de nye nasjonale syndebukkene», er kommentarer som går igjen blant syke, forteller hun. (...)

SV mener Erna Solberg er usosial og kunnskapsløs
nettavisen.no 8.4.2012
Oslo (NTB): Høyre-leder Erna Solbergs forslag om en dagpengesats på 70 kroner for å tvinge folk ut i jobb, møter hoderisting i SV. Kunnskapsløst og usosialt, mener Karin Andersen.

Solberg har sett seg lei på at arbeidsføre folk går på sosialen og uttalte til Bergens Tidende lørdag at hun mener det er på tide å stille strengere krav til folk. De som sier nei til jobbtilbud, må ta konsekvensene, mener hun.

- Da synes jeg det er helt greit at sosialhjelpsmottakere blir satt ned på en nødhjelpssats på 70 kroner dagen, sier Solberg.

- Vi vil innføre arbeidsplikt. Det betyr at det ikke er akseptabelt å si nei til jobber fordi de mener jobben ikke passer dem. Vi mener også at kravet om å flytte dit en jobb befinner seg må praktiseres strengere, mener Høyre-lederen.

Truslene fra Høyre mot de fattigste er gammel høyrepolitikk, mener SVs Karin Andersen. Hun kaller forslagene pisk for de fattige og gulrot i form av skatteletter for de rike. (...)

- Nav: - Bør kanskje være strengere

Nav: - Bør kanskje være strengere
aftenposten.no 7.4.2012
Nye toner fra Nav: De mener arbeidsledige i større grad må godta å flytte på seg - og akseptere å jobbe med ting de ikke er utdannet til.

I prinsippet kan vi sette en professor til å jobbe på et lager. Jeg er åpen for at Nav kanskje bør praktisere dette strengere enn i dag, sier Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for Navs 19 fylkeskontorer.

bt.no snakker med ham påskeaften, samme dag som Erna Solberg i et påskeintervju har bedt Nav være strengere og stille større krav.

- Jobb, eller lev på 70 kroner dagen, er essensen i utspillet hennes.

- Sier noen ting som er riktige
70 kroner er Navs nødhjelpssats. I intervjuet krever Solberg også at Nav må være mye kjappere med å få trygdemottakere i aktivitet.

- Nav dytter «klientene» inn i prosesser som er så langdryge at de sykeliggjør folk. Mange blir uføre av prosessen, sier Solberg.

Nav-direktør Gudbjørgsrud sier dette:

- Jeg tror Solberg sier noen ting som er riktige, og som er kritikk vi må ta til oss og prøve å bli bedre på. (...)

- Pensjon: Ikke kødd med de uføre. Solberg-regjeringen bør gi uføre mer penger i alderspensjon enn de får i dag. Ikke mindre, skriver Ola Magnussen Rydje.

(Anm: Pensjon: Ikke kødd med de uføre. Solberg-regjeringen bør gi uføre mer penger i alderspensjon enn de får i dag. Ikke mindre, skriver Ola Magnussen Rydje. Kalenderen kryper mot oktober. Statsbudsjett-årstid. Det betyr (forhåpentligvis) færre sirkusopptredener i og rundt regjeringsapparatet, og flere debatter om rettferdig byrdefordeling i velferdsstaten. Og denne uka fikk vi en tjuvstart: Solberg-regjeringen ønsker å spare 1,3 milliarder kroner på å gi uføre født etter 1954 mindre penger i alderspensjon enn de født før. Nærmere bestemt vil de ikke utvide det såkalte skjermingstillegget, en ekstrautbetaling på 7000 kroner for uførepensjonister, til å gjelde denne gruppen. Slik er politikken: Noen må betale for at budsjettene skal gå opp. (dagbladet.no 20.9.2019).)

- De fleste Nav ville få ut i jobb ble varig uføretrygdet i stedet

Her er Norges skrekk-tabell
nettavisen.no 31.8.2012
SKULLE I JOBB, BLE UFØRE: NAV-sjef Joakim Lystad presenterte frem nye uføre-tall denne uken. De som var ment å gå ut i arbeidslivet endte opp på varig uføretrygd i stedet.

De fleste Nav ville få ut i jobb ble varig uføretrygdet i stedet.

Mellom 2004 og 2008 har det vært en nedgang i antall uføre i Norge. Men siden 2010 har tallet eksplodert. Ved utgangen av juni var det 310.400 uførepensjonister, 7.700 flere enn på samme tid i fjor og tilsvarer en økning på 2,5 prosent.

- Du kan ha blitt lurt dersom du ønsket å vite hvor mange uføre det er i landet og fokuserte kun på uføretallene, sier Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

Bakgrunn: Stadig flere uføre

Uførhet for 60 milliarder
Fra juni i fjor til juni i år økte andelen uføre i befolkningen fra 9,5 til 9,6 prosent. For statsbudsjettet i 2012 ble det bevilget 58,7 milliarder kroner til utgifter til uførepensjon, men det er ventet at utgiftene kommer til å bli større enn dette.

Utgifter til sykefravær og uføretrygd som andel av bruttonasjonalprodukt i Norge er det høyeste i OECD, og over dobbelt så høyt som gjennomsnittet.

- Økningen i andelen uføre må sees i sammenheng med at flere av de som tidligere hadde tidsbegrenset uførestønad, nå har fått innvilget varig uførepensjon, sa arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad da han la frem de nye uføre-tallene denne uken. (...)

(Anm: Uførepensjonistenes inntekter. Enslige uførepensjonister har lavest inntekt. (…) Hver tredje uførepensjonist bor alene. Om lag 70 prosent av de vel 318 000 personene som mottok uførepensjon i løpet av 2014, bodde enten alene eller sammen med en ektefelle eller samboer. Det typiske er at uførepensjonistene bor i husholdningstypen par uten hjemmeboende barn. (ssb.no 30.6.2016).)

- Etterlyste kriminelle får utbetalt trygd

Etterlyste kriminelle får utbetalt trygd
nrk.no 6.11.2012
VIDEO: Etterlyste kriminelle får utbetalt trygd mens de er på frifot

Flere hundre etterlyste kriminelle får utbetalt penger av staten mens de er på frifot. Mange av dem er mistenkt grove forbrytelser.

Situasjonen med etterlyste i Norge

• 7200 personer er etterlyst i Norge per november 2012, en økning på nesten 3000 på to år.
• Av disse er 1500 etterlyst til avhør som mistenkte.
• 1000 er etterlyst for soning, mens 2900 er etterlyst for forkynnelse (for å få melding om rettslige handlinger og beslutninger).
• 700 er etterlyst for å ikke ha møtt til DNA-prøve, 400 er savnet, mens 700 er i kategorien «andre».
• Listen over etterlyste øker med 60-70 personer per måned.
• 3000 er etterlyst i Oslo alene, blant disse 440 domfelte for ikke å ha møtt til soning.

Kilde: Politiet / Kriminalomsorgen

NAV har ikke anledning til å stanse trygdeutbetalingene, og politiet får ikke tilgang til NAVs informasjon om de etterlyste.

I Oslo er over 3000 personer etterlyst av politiet, mens over 7000 er etterlyst i hele landet. Mange av dem er mistenkt, tiltalt eller dømt for grove forbrytelser, som vold og voldtekter, og flere møter ikke opp til soning når de skal.

Antallet etterlyste som er på frifot, har økt kraftig på kort tid, advarer politiet, som fortviler over manglende ressurser til å få kontroll over situasjonen. (...)

(Anm: Robert Eriksson vil at NAV skal gi ut informasjon om kriminelle. LEMPER PÅ TAUSHETEN: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson åpner for at politiet enklere skal kunne hente ut informasjon om oppholdssted til kriminelle fra NAV. (nettavisen.no 9.6.2015).)

Én spaner skal spore opp 3000 etterlyste i Oslo
nrk.no 3.11.2012
KLIKK FOR Å SE VIDEO: Denne spaneren er den eneste i Oslo-politiet som kun jobber med å spore opp etterlyste i hovedstaden. Han mener jobben nærmest er umulig.

Politiet fortviler over for lite ressurser til å spore opp etterlyste. I Oslo er over 3000 personer etterlyst, på landsbasis over 7000. Mange av dem er mistenkt, tiltalt eller dømt for grove forbrytelser.

Antallet etterlyste på frifot har økt kraftig på kort tid og utviklingen er ikke under kontroll, advarer politiet.

De siste to årene har økningen vært på nesten 3000 personer. Mange er mistenkt eller dømt for vinning, vold, voldtekter, narkotika og drap. Hver måned kommer 60–70 nye navn på listene.

En spaner NRK møter er den eneste i Oslo politidistrikt som kun jobber for å finne etterlyste.

– Det er ganske enkelt å være kriminell og etterlyst i Norge, fordi det er liten sjanse for å bli tatt, konstaterer spaneren overfor NRK. (...)

- Bruk av konsulenter

Nav har brukt 6 mrd. på konsulenter
kommunal-rapport.no 30.6.2011
Nav har brukt i overkant av 6 milliarder kroner på å kjøpe tjenester fra private konsulenter de siste fem årene.

Dette er omtrent det samme som Nav utbetaler i lønn til egne ansatte i løpet av et år.

Tallene som Aftenposten omtaler, viser nemlig at Nav har brukt 6,14 milliarder kroner på å kjøpe konsulenttjenester siden den da tidligere trygdeetaten og Aetat ble slått sammen til Nav i 2006. Til sammenligning utbetalte etaten til sammen 6,9 milliarder kroner til lønn til egne ansatte i fjor.

Antall årsverk i Nav har økt med 547 siden 2006.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) forsvarer den høye bruken av konsulenter.

– Det var klokt i en periode. Det ville ha kostet mer å øke bemanningen i Nav. Derfor har det vært riktig å bruke mye på konsulenthjelp, sier hun.

En ganske stor del av konsulentbruken har gått med til å gjennomføre selve Nav-reformen og pensjonsreformen. Ifølge Nav vil det bli slutt på å bruke konsulenter til disse områdene i år. (...)

(Anm: I år bruker Nav nær én milliard på konsulenter. - Ikke overraskende, sier Nav-direktør om den omfattende konsulentbruken. MILLIARDREGNING: Nav vil også i år bruke nesten én milliard kroner på konsulenter, men det har vært en nedgang fra 2014, da konsulentregninga endte på 1,6 milliarder. (…) Dette er imidlertid en liten nedgang fra i fjor og året før, da regningen for eksterne konsulenter endte på henholdsvis 1,4 og 1,6 milliarder kroner. (nettavisen.no 14.12.2016).)

Hver femte krone til konsulenter
aftenposten.no 27.3.2010
Siden 2007 har Nav-direktør Tor Saglie brukt 3,8 milliarder kroner på å kjøpe tjenester fra eksterne konsulenter. (...)

- Vanvittig mye penger
na24.no 25.11.2008
Opposisjonen er overrasket over den enorme konsulentbruken til NAV og vil bli orientert av arbeidsministeren.

- Konsulentbruken har kommet ut av kontroll, rett og slett. Når man kjøper konsulenttjenester for over 1,2 milliarder kroner, er det vanvittig mye penger. Her må det tas grep for å komme på rett spor igjen, sier Robert Eriksson i Frp til NA24.

NA24 skrev tidligere i dag at NAV planlegger å bruke 1,255 milliarder kroner på konsulenter i 2008. Det er opp fra 1,08 milliarder kroner som NAV svidde av på konsulenter i 2007.

LES MER HER: Gullgruve for konsulenter

- Var ikke klar over dette
- Jeg var ikke klar over konsulentbruken i NAV var på over 1,2 milliarder kroner. Det synes jeg er svimlende høyt, spesielt med tanke på hvor mange penger man allerede har brukt på konsulenter. For det andre skulle pensjonsreformen ha trådt i kraft i 2010. Den må nå utsettes til 2011. Det er et moment som tyder på at man ikke har klart å holde kontrollen. På toppen av dette har NAV fått over 700 nye ansatte de siste tre årene, mener Eriksson.

Han mener NAV må foreta en kritisk gjennomgang av hva etaten bruker på konsulenttjenester. (...)

- Når Nav foretrekker spindoktor

Når Nav foretrekker spindoktor
bt.no 27.11.2010
Brenner det bokstavelig talt et blått lys i begge ender av velferdsstatens ledelys fra vugge til grav? En ledelsesutfordring?

NAVET: Når en toppdirektør for navet i velferdsstaten velger å ha med seg en spindoktor, ikke sakkyndig, når hun skal redegjøre for saksutredning, er det på tide å finne frem diagnoseoversikten, skriver Tommy Krabberød. Her er Navs direktør for ytelser, Hilde Olsen i samtale med Brennpunkt. (...)

Spindoktoren inn på scenen
En rekke tannlegeassistenter har fremmet krav om yrkesskadeerstatning som følge av kvikksølvforgiftning, men fått avslag fra Nav. NRK Brennpunkt ønsket å se nærmere på begrunnelsen for avslagene, da tannlegeassistentene hadde vært utredet av og fått støtte fra flere arbeidsmedisinske eksperter.

Journalist: Hvor har dere dokumentasjonen på at kvikksølv ikke gir kognitive skader?

Nav: Vi tar utgangspunkt i folketrygdlovens paragraf ...

Journalist: Avslaget baserer seg på en faktaopplysning, hvor har dere opplysningen om at det at kvikksølv ikke gir kognitive skader fra?

Nav: Vi må forholde oss til rammene for saksbehandling og kravet i loven ...

Slik gikk runddansen, inntil Nav-direktøren ikke hadde mer tid å avstå til slikt. Kun avbrutt av Nav-direktørens informasjonsmedarbeider som ville stoppe intervjuet siden man, ganske korrekt, ikke kom noen vei med samtalen. Når en toppdirektør for navet i velferdsstaten velger å ha med seg en spindoktor i stede for sakkyndige når hun skal redegjøre for egen avdelings saksutredning, er det på tide å finne frem diagnoseoversikten. Noe er alvorlig galt. (...)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

- Nav bryter taushetsplikten

Nav bryter taushetsplikten
aftenposten.no 14.3.2011
Helsetilsynet har avdekket lovbrudd ved 45 av 50 Nav-kontor. Kommunale Nav-ansatte mangler kunnskap, og mange steder blir taushetsplikten brutt.

De som søker om hjelp, får ikke det de har krav på, og kommunene har ikke kontroll på Nav-kontorene.

- Det er alvorlig at kommunene ikke i tilstrekkelig grad sikrer forsvarlig håndtering av henvendelser og behandling av søknad om økonomisk stønad. Dette påvirker kvaliteten i tjenestene og fører til at sosialtjenestens sårbare brukergruppe står i fare for ikke å få forsvarlige tjenester, skriver Helsetilsynet i rapporten.

Tilsynet presisere at det er alvorlig at kommunene ikke i tilstrekkelig grad sikrer forsvarlig håndtering av henvendelser, og at dette påvirker kvaliteten i tjenestene og fører til at sosialtjenestens sårbare brukergruppe står i fare for ikke å få forsvarlige tjenester.

I rapporten, som legges frem i dag, avdekker Helsetilsynet at de kommunale sosiale tjenestene i Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) slett ikke er gode nok. Fylkesmennene gjennomførte 50 tilsyn i fjor, og det ble funnet mange feil.

Mange kommuner har ikke retningslinjer eller rutiner for å oppdage hva som er en søknad og sørger ikke alltid for at klienten får råd og veiledning. Søkere som kom til kontoret, fikk blant annet ikke hjelp til å skrive søknad hvis de trengte det. (...)

– En del brukere ønsker nok at Nav skal overta ansvaret for livet deres

– En del brukere ønsker nok at Nav skal overta ansvaret for livet deres
nrk.no 31.5.2011
KLIKK FOR Å SE VIDEO: – Vi tror noen har urealistiske forventninger om hva Nav kan yte innenfor regelverket, sier Nav-direktør Joakim Lystad.

En undersøkelse utført blant Navs brukere, viser at halvparten mener at velferdsordningene i Norge bør bli bedre. – Mange har for store forventninger til Nav, mener Nav-direktør Joakim Lystad.

– Folk skal ha store forventninger til oss når det gjelder servicen vi skal yte. Der bør vi bli bedre enn vi er i dag. Men når det gjelder innholdet i tjenestene våre, tror vi at folk har for store forventninger, sier Lystad til NRK.

Det mener Nav-direktøren har to årsaker.
– Det skyldes for det første at en del av brukerne våre nok ønsker at vi skal ta over ansvaret for livene deres. Det kan vi ikke, og det bør vi ikke. For det andre blir det ofte mindre penger i lommeboka når man får ytelser fra Nav enn når man er i arbeid. Vi tror noen har urealistiske forventninger om hva Nav kan yte innenfor regelverket, sier han. (...)

- Fortviler over NAV

Fortviler over NAV
nrk.no 3.10.2011
– Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Roald Busch. Her sammen med kona Elin.

Roald Busch har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– Jeg forstår ikke hvordan en gynekolog ansatt i NAV, kan foreta den endelige anbefalingen om avslag i min lungesak, sier Roald Busch fra Bindal i Nordland til NRK Brennpunkt.

Busch fikk blodig hoste og problemer med lungene etter å ha arbeidet flere år som skyssbåtfører. Fordi han ikke kunne jobbe lenger, fikk han i 2006 innvilget delvis og tidsbegrenset uføretrygd fra NAV.

Busch mener imidlertid at hans lungeproblemer skyldes jobben, og siden 2004 har han kjempet for å få godkjent dette som yrkessykdom.

• SE: Førpremiere på kveldens Brennpunkt kl 19.00
• LES: Innleide NAV-leger tjener millioner (...)

Dødelig nyresykdom
Busch forteller at han har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– En av disse legene fant sågar ut, kun ved å lese papirene mine, at jeg led av en dødelig nyresykdom, og ikke en lungesykdom, sier han oppgitt.

Det tok ett år før en fysisk undersøkelse konstaterte at den diagnosen var feil. Det fikk NAV til å sende saken til nok en lege for vurdering, men ikke en lungespesialist.

I 2010 kom saken opp for Trygderetten, og i kjennelsen konkluderer retten med at Busch ikke var tilfredsstillende utredet.

NAV fikk saken i retur, og sendte Busch videre til enda en lege for vurdering. Heller ikke denne gangen til en lungespesialist.

I november 2010 gikk NAVs rådgivende overlege gjennom alle dokumenter i saken til Busch, og anbefalte avslag på å få godkjent lungesykdommen som yrkessykdom. Denne NAV-ansatte legen er gynekolog.

– Det er helt fortvilende. Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Busch. (...)

- Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer

Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer
nrk.no 4.10.2011
Dersom du søker hjelp fra NAV, kan saken din bli vurdert av innleide og ansatte leger. NAV betaler dem store summer for å skrive erklæringer, men har ikke fullstendig oversikt over hvem de er.

Leger skriver spesialisterklæringer på samlebånd for NAV, og tjener millionbeløp på oppdragene. Det viser en oversikt Brennpunkt har laget.

En av NAVs mest brukte leger skrev over 1000 psykiatriske erklæringer i fjor, og tjente tre millioner kroner.

Se førpremiere på Brennpunkt-dokumentaren 'Diagnose mens du venter' i nett-tv kl 19.00

NAV bruker både innleide og ansatte leger i sin saksbehandling. Totalt dreier det seg om over 750 leger.

Brennpunkt har kartlagt alle disse legene, og kan dokumentere at NAV ikke har full oversikt over hvem de er, hva de er spesialister i, og hvor mye de er brukt. (...)

Brennpunkt har nemlig fått 73 seertips om saker som omfatter leger som jobber for NAV, og mange av disse legene dukket ikke opp på listen fra NAV.

Etter å ha etterlyst de manglende legene, viste det seg at flere av dem leverer faktura på papir, ikke elektronisk. Papirfakturaer blir ikke registrert i det ordinære datasystemet, og derfor dukket ikke disse legene opp på NAV sin oversikt.

NAV brukte tre måneder på å finne informasjonen om legene som manglet på listen. Denne informasjonen avdekket at de manglende legene er blant dem som har flest oppdrag NAV, og tjener aller mest.

•SE LISTE: Ansatte leger i NAV

Disse legene har fra et par hundre til over tusen oppdrag i året, det vil si over tre erklæringer hver eneste dag, året rundt. Legene får et honorar for hver sak, som skal dekke inntil to timers arbeid med erklæringen. Dersom legen arbeider utover to timer med en erklæring får de ekstra betalt.

På dette arbeidet har legen som har tjent mest fått utbetalt over tolv millioner kroner av NAV, fra 2006 og frem til idag.

NAV vedgår at de ikke har hatt en sentral oversikt over disse legene, men viser til at det enkelte fylke har hatt kontroll med hvilke spesialister de bruker.

– Jeg har ingen grunn til å tro at disse erklæringene ikke er gode nok, sier assisterende direktør i NAV, Yngvar Åsholt. (...)

- Bekymret over legeuttalelser

Bekymret over legeuttalelser
CHRISTIAN KRÅKENES KJERSTI KNUDSSØN VIBEKE HAUG, redaktør i Brennpunkt og OLA FLYUM, regissør i Fenris Film - redaktør
aftenposten.no 20.10.2011
Nav beskylder Brennpunkt for faktafeil i omtalen av Nav, det kan vi tilbakevise.

Brennpunkt har fått 73 tips fra brukere som er bekymret over legeuttalelser i sine saker. Derfor ville vi finne ut hvordan Nav bruker leger. Vi ba om å få en liste over ansatte rådgivende overleger og deres spesialistutdanning. Det kunne ikke Nav gi oss. I stedet fikk vi lister der det mangler leger, og der Nav oppgir feil spesialistutdanning på legene de selv har ansatt.

Vi ba også Nav om en liste over innleide spesialister og opplysninger om hva de tjener; heller ikke det kunne Nav gi oss. I stedet mottok vi lister der legene som tjener aller mest mangler. Disse legene etterlyste vi etter tips fra våre seere. Det tok Nav tre måneder å finne ut hva de har betalt dem, og enda har vi ikke mottatt en full oversikt. (...)

- Nav betalte PR-rådgiver 100.000 kroner for å skrive klage til Pressens Faglige Utvalg

Nav betalte 100.000 for NRK-klage
kampanje.no 7.11.2012
Nav betalte PR-rådgiver 100.000 kroner for å skrive klage til Pressens Faglige Utvalg.

Da Nav i fjor skulle klage dokumentaren «Diagnose mens du venter» på «Brennpunkt» inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), hentet de inn PR-rådgiver Anders Cappelen til arbeidet med å skrive klagen.

Det bekrefter både NAV og Cappelen overfor Aftenposten.

- Jeg burde faktisk fått nærmere 200.000, men Nav kunne ikke gå høyere enn 100.000 kroner uten at det måtte ut på anbud, sier Cappelen til Aftenposten.
Brennpunkt-dokumentaren ble felt i PFU i mai. Nav mener en fellelse i PFU er verdt 100.000 kroner.

- Ja, det er det absolutt. Ford et første får vi sagt at dette ikke er greit, og det ser også pressens organer. For det andre er det veldig godt internt, ikke bare for kommunikasjonsstaben, men for hele Nav-systemet, som ikke synes det er greit å se bedriften bli hengt ut i mediene, sier kommunikasjonsdirektør Hege Turnes i Nav til Aftenposten. (...)

NAV kontaktet Bjerkaas
journalisten.no 15.2.2012
Ville stanse Brennpunkt-program.

Onsdag morgen omtalte Journalisten NAVs PFU-klage på NRKs dekning på etatens bruk av leger i ekspertuttalelser. NAV skriver i sin klage at dokumentarprogrammet er fullt av faktafeil, det mangler saklighet i sin fremstilling og etaten har ikke fått gode nok muligheter til å imøtegå påstander i reportasjen.

NRK på sin side mener at NAV har fått mange muligheter til imøtegåelse, særlig fordi representanter for etaten ved to anledninger fikk se programmet. Etter visningene ble det gjort endringer i samråd med NAV, men etaten mener de ikke var tilstrekkelige.

Sendte e-post
I NRKs tilsvar står det mot slutten:

– De (NAV red.anm.) har ved gjentatte anledninger krevd at NRK skulle fjerne programmet fra sendeskjema, senest i direkte henvendelse til kringkastingssjefen dagen før sending, skriver NRK.

– Det stemmer at de gjorde. De sendte en e-post til meg, forteller Hans Tore Bjerkaas.

Kringkastingssjefen mener at det må det også være rom for at folk skal få gjøre. Han sier det ikke er slik at det bør være høy terskel for at folk som har noe på hjertet skal kunne ta kontakt med ham dersom de har synspunkter som gjelder NRKs programmer.

– Det skulle bare mangle om det ikke skulle kunne gjøre det. (...)

NAV i strupen på NRK
journalisten.no 15.2.2012
Har levert omfattende klage til PFU på mange faktafeil. (...)

Avviser faktafeil
NRK tilbakeviser alle av NAVs påstander om faktafeil. Kringkastingen skriver i tilsvaret gjennom programdirektør Per Arne Kalbakk at NRK har gjort sitt ytterste for å kontrollere at opplysningene som ble gitt var korrekte.

– Vi vil i den forbindelse legge vekt på at representanter for NAV fikk se dokumentaren to ganger før sending, for å komme med innspill. Vi var i dialog om flere av innspillene og gjorde enkelte endringer. Vi kan ikke se at NAV har fremlagt noen informasjon som rokker ved korrektheten av de fakta som fremkommer i programmet. (...)

NRK skriver i sitt tilsvar at journalistikken de har gjort på NAV faktisk har fått følger.

– NAV har som resultat av vårt arbeid sagt at de skal slutte å bruke en del leger i den utstrekning de til nå har gjort. De varsler også en omlegging av legeordningen. (...)

- Nav betaler ut 1,5 milliarder for mye

50.000 feilutbetalinger fra NAV årlig
tv2nyhetene.no 25.7.2012
TAPER MILLIONER: Nav godtar større regnefeil og taper dermed mange titalls millioner kroner hvert år som følge av feilutbetalinger.

Arbeidsdepartementet en ny lov som lar Nav slippe å kreve inn småbeløp. – Kan føre til misbruk, sier Frp.

Nav godtar større regnefeil og taper dermedmange titalls millioner kroner hvert år som følge av feilutbetalinger. For å redusere kostnadene med innkreving foreslår Arbeidsdepartementet at NAV får slippe å kreve inn småbeløp under 3440 kroner.

50.000 feilutbetalinger
Ifølge Aftenposten oppdager etaten opp mot 50.000 nye feilutbetalingssaker hvert år. Svært mange av sakene er imidlertid små, og når det i gjennomsnitt koster 3000 kroner å kreve inn én sak, blir det fort kostbart.

Arbeidsdepartementet håper denne kostnaden skal reduseres betydelig ved å heve beløpet for hvor stort et feilutbetalt beløp bør være fra 430 kroner i dag til 3440 kroner. Nav mener flere millioner kroner kan spares inn. (...)

Nav betaler ut 1,5 milliarder for mye
aftenposten.no 21.7.2012
(...) Riktignok både kan og skal pengene kreves tilbake fra dem som har fått for mye, men dette er også svært kostnadskrevende. I gjennomsnitt bruker Nav 3000 kroner pr. innkrevingssak - og da er ikke de store, dyre trygdesvindelsakene inkludert.

Dette betyr at Nav må bruke minst 135 millioner kroner bare på å kreve inn feilutbetalingene som ble oppdaget i 2011, da de fant rundt 45 000 nye saker.

Sakene er også så mange at mye av pengene går tapt fordi Nav ikke rekker å kreve dem tilbake innen fristen. Etter tre år kan de som har fått for mye penger, beholde pengene med loven i hånd hvis de ikke har fått beskjed av Nav. Etaten anslår at mellom 60 og 120 millioner feilutbetalte kroner gikk tapt i 2011 fordi sakene ble foreldet.

Samtidig oppgir etaten at rundt 20 prosent av de feilutbetalte pengene tar flere år å kreve inn igjen, noe som gjør kostnadene enda høyere.

Gamle datasystemer
Ifølge Nav skyldes utbetalingene en rekke ulike årsaker. Av og til kan det være direkte feilbehandling fra Navs side, av og til kan det være trygdesvindel og av og til kan de ha fått feil opplysninger fra brukerne.

Mange av feilene skyldes imidlertid også at Nav har gamle, utdaterte datasystemer.

Datasystemene har problemer med å snakke sammen og fange opp de riktige opplysningene tidsnok - akkurat som Kleven opplevde.

- Vi har noen gammeldagse datasystemer, noe som betyr at saksbehandlingen tar tid og er tungrodd. Det dreier seg også om å få opplysningene fra bruker inn på en raskt nok måte. Hvis vi for eksempel fikk automatisk tilgang på endring i inntekt, vil vi kunne få færre feilutbetalingssaker, forteller Ellen Chr. Christiansen, fungerende arbeids- og velferdsdirektør i Nav.

Christiansen opplyser at Nav er i gang med å fornye datasystemene og at de etter planen blant annet vil få automatisk tilgang på inntektsopplysninger i 2015.

Hun forteller også at feilutbetalingene utgjør en liten del av pengene som Nav forvalter.

- Feilutbetalingene utgjør under en halv prosent av det totale beløpet som vi betaler ut. Vi er likevel klar over at det er snakk om store beløp, så vi jobber med å gjøre utbetalingene så riktige som mulig og feilutbetalingene så få som mulig, sier Christiansen. (...)

Riksrevisoren refser NAV
dn.no 22.11.2011
Feil, manglende statistikk og vesentlige mangler ved dokumentasjon er noen av tingene Jørgen Kosmos folk har funnet i stort monn hos NAV.

I Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen av statsbudsjettet, får NAV og kontrollen over penger som betales ut til nordmenn i utlandet eller utlendinger i Norge krass kritikk.

Revisjonen avslører elendig kontroll over pengene Norge gir til bosatte i utlandet. NAV har mangelfull statistikk for nesten alle saksområdene som gjelder bosatte i utlandet, kommer det frem av rapporten.

Feil i over halvparten av sakene
De såkalte utenlandspensjonene - som består av personer med trygderettigheter i utlandet eller utlendinger i Norge - fant Riksrevisjonen feil i over halvparten av uførepensjonene, i 40 prosent av de kontrollerte alderspensjonene og feil i 56 prosent av pensjonene som er manuelt beregnet.

"I andre saker er det ikke mulig å verifisere utbetalt pensjon ut fra opplysningene i saken", skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Riksrevisjonen fant også feil eller mangelfull informasjon i 43 prosent av kontrollerte vedtaksbrev fra NAV til pensjonistene. (...)

- Nav: – Kreft er yrkesskade. Brannmenn får endelig medhold - Nav bekrefter at prostatakreft er en yrkessykdom. Flere studier har funnet ut at brannfolk har høyere risiko for enkelte krefttyper enn gjennomsnittsbefolkningen.

(Anm: Nav: – Kreft er yrkesskade. Brannmenn får endelig medhold - Nav bekrefter at prostatakreft er en yrkessykdom. Flere studier har funnet ut at brannfolk har høyere risiko for enkelte krefttyper enn gjennomsnittsbefolkningen. Brannmenn som har blitt rammet av prostatakreft har til nå fått avslag på søknaden om at det er en yrkesskade. - Brannmenn tråkket over Hardangervidda med kreftkrav til Regjeringen Men denne uka kom beskjeden mange har ventet på - NAV snur og godkjenner denne kreftformen som en yrkessykdom på lik linje som yrkesskade for brannmenn, skriver Fagbladet. – Dette er gjennombruddet. Brannmenn og kreft har vært den nye kvikksølvsaken for oss, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby til bladet. Hun har ført flere saker for brannmenn som har fått kreft (se faktaboks). (nrk.no 13.12.2017).)

– Ny NAV-rapport: Derfor er det en dobling av antall unge uføre. Antall unge uføretrygde under 30 år har økt kraftig.

(Anm: Ny NAV-rapport: Derfor er det en dobling av antall unge uføre. Antall unge uføretrygde under 30 år har økt kraftig. Årsaken er blant annet at flere lever lenger med alvorlige misdannelser, det viser en gjennomgang fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. (…) Det viser en fersk analyse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den største økningen i unge uføretrygdede har skjedd blant 18-åringer. «Psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik er de viktigste medisinske årsakene til at uføretrygd innvilges før fylte 20 år», står det i rapporten. Særlig trekkes det frem en sterk vekst i lidelser som autisme og Aspergers syndrom. (…) Begge tilstandene kan føre til kognitive begrensninger og en økt forekomst av alvorlige psykiske lidelser, ifølge rapporten. (…) Det er flere unge menn enn unge kvinner som uføretrygdes som 18-åring. Diagnosedataene tyder på at disse i mye større grad enn unge kvinner uføretrygdes for nevroser og atferdsforstyrrelser. Alvorlige psykiske lidelser NAV har i sin gjennomgang slått sammen tallene for både uføretrygdede og de som har vært på ordningen tidsbegrenset uføretrygd. (vg.no 27.6.2018).)

– Siv Jensen, finansminister (Frp). Arbeid er den beste medisin mot fattigdom. (- Økningen i ulikhet de siste 30 år er sammensatt, og innvandring forklarer en god del av denne ulikheten.)

(Anm: Siv Jensen, finansminister (Frp). Arbeid er den beste medisin mot fattigdom. Økningen i ulikhet de siste 30 år er sammensatt, og innvandring forklarer en god del av denne ulikheten. Det ingen tvil om at antallet barn i familier med lavinntekt har økt grunnet innvandring. (…) En jobb er det beste virkemiddelet mot fattigdom. God integreringspolitikk er også god fordelingspolitikk. Målet med regjeringens integreringsstrategi er at innvandrere i større grad skal komme i jobb. Regjeringen har også iverksatt tiltak som inkluderingsdugnad, kompetanse­heving, språk­undervisning og billigere barnehage for dem med lave inntekter. Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet, ulikhetene var like store i år 2000 som i 2017. Et omfordelende skattesystem og offentlige velferdstjenester bidrar vesentlig til utjevning. Slik skal det også være fremover. (aftenposten.no 13.3.2019).)

- Nå skal eiendomsbransjen Yte. Den nye ideelle organisasjonen Yte har hårete mål om å skape 10 000 nye arbeidsplasser for de som har falt utenfor arbeidslivet innen 2025. STORE AMBISJONER: Øystein Aurlien skal lede Yte, som har ambisjoner om å bli eiendomsbransjens storsatsing innenfor sosial bærekraft.

(Anm: Nå skal eiendomsbransjen Yte. Den nye ideelle organisasjonen Yte har hårete mål om å skape 10 000 nye arbeidsplasser for de som har falt utenfor arbeidslivet innen 2025. STORE AMBISJONER: Øystein Aurlien skal lede Yte, som har ambisjoner om å bli eiendomsbransjens storsatsing innenfor sosial bærekraft. Sosialt entreprenørskap er på full fart inn i eiendomsbransjen. Nå lanseres den nye ideelle organisasjonen Yte, med store ambisjoner om å få folk som står på utsiden av arbeidslivet inn i arbeid. Serviceselskapet 4Service mener tiden nå er moden for å gjøre denne satsingen. – Vår vekst og lønnsomhet skaper muligheter for å gjøre mer for samfunnet. Det siste året har vi ansatt 1000 nye medarbeidere, og 30 prosent av dem kom gjennom tiltak. Det har vært en berikelse for oss som selskap å gjøre dette. Det gjør noe med holdningene, stoltheten og prestasjonene i organisasjonen. Våre ansatte ønsker imidlertid at vi skal gjøre mer og dette skaper intern stolthet og bygger kultur, sa adm. direktør Tor Rønhovde i 4Service da den nye satsingen ble presentert på Oslo Urban Arena. Han vil satse på et samarbeid med andre aktører i eiendomsbransjen for å skape en rask endring. – Vi har derfor valgt å bidra med startkapital til YTE. Det er en ideell organisasjon som skal bidra til sosial bærekraft, sier Rønhovde. Det er Øystein Aurlien som skal lede YTE. Han inviterer nå hele eiendomsbransjen på å bli med på å skape denne bevegelsen. Målet er å skape 10 000 nye jobber innen 2025. – Ifølge NAV står hele 700 000 arbeidsføre nordmenn utenfor. Hver fjerde 25 åring i Norge står utenfor utdanning og arbeidslivet og det er de vi vil begynne med, sier Aurlien. Han legger til at alle som ønsker å yte noe skal få være med. – Utover høsten har vi samtaler med de sentrale aktørene vi håper og tror vil delta aktivt i oppstarten, og deretter vil de konkrete leveransene komme fortløpende, sier Aurlien. Knut Halvor Hansen dro i gang med sosialt entreprenørskap gjennom Bevisste. Yte skal baseres på læringen fra den satsingen. – Bevisste legges nå ned, samtidig som Knut Halvor Hansen stiller seg fullt og helt bak den nye satsingen. Det gjør også en rekke andre aktører, slik som Norsk Eiendom, Senter for Eiendomsfag og Estate Media. Så er vi også i samtaler med noen andre sentrale aktører, for å få med hele eiendomsbransjen, sier Aurlien. (estatenyheter.no 15.9.2019).)

Diverse artikler

Krever at Trygderetten gjennomgår rutinene
aftenposten.no 10.12.2014
. – Det er helt opplagt at Trygderetten må ta en gjennomgang og sørge for at like saker får et så likt utfall som mulig. Forskjellene mellom dommerne er skremmende store. Det går på rettssikkerheten løs, sier Erlend Wiborg, sosialpolitisk talsperson i Frp.

Aftenpostens analyse av 26.000 uføredommer i Trygderetten viser at de mest liberale dommerne gir fire ganger så mange medhold som de strenge.

– Likhet for loven er et viktig prinsipp, og det viser tallene tydelig at det ikke er her. Selvfølgelig vil det være noe skjønnsutøvelse i en domstol, men et sprik på 25–30 prosentpoeng er alarmerende, sier Wiborg.

– Trygderetten mener de allerede gjør mye for å samordne dommernes praksis, og at forskjeller mellom dommerne er noe du også finner i andre domstoler. Har de ikke rett?

– Det er etter min mening en ansvarsfraskrivelse å vise til at det er verre andre steder. Det er åpenbart at det de gjør i dag, ikke er godt nok. Det viser tallene, sier Wiborg.

– Hva bør gjøres?
– Umiddelbart bør de finne eksempler på relativt like saker der dommerne har trukket forskjellige konklusjoner og ha en diskusjon internt. De bør utvikle en felles forståelse for hvordan disse sakene skal behandles etter lovverket, sier Wiborg.
Han ønsker seg et eget Nav-ombud som også kan følge opp saker i Trygderetten og sammenligne dommerpraksis. (...)

40.000 unge uten jobb, studier eller støtte
aftenposten 9.12.2014
40.000 unge mennesker står i dag helt på sidelinjen av samfunnet - uten jobb, de studerer ikke og får heller ikke støtte fra Nav.

I forskningsstiftelsen Fafos kartlegging faller gruppen inn under betegnelsen NEET - Not in employment, education or training. De overlever enten ved å få penger hjemmefra eller ved svart arbeid eller annen kriminalitet, melder NRK.

- Vi vet egentlig svært lite om hvem de er. Det kan være alt fra dagdrivere til backpackere, kunstnerspirer som har flyttet hjem til foreldrene, eller folk som sliter med fysiske eller psykiske utfordringer, sier Fafo-forsker Anne Hege Strand til kanalen. Hun er prosjektleder for rapporten «Unge mottakere av helserelaterte ytelser».

- De har ikke registrert noe egen inntekt. Det kan være familien, foreldre eller ektefeller som forsørger dem, men det kan også være at disse forsørger seg gjennom svart arbeid eller annen form for kriminalitet, sier Strand.

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter sier disse 40.000 representerer potensiell arbeidskraft som Norge har behov for.

- Vi har ikke råd til å gamble på at vi kanskje eller kanskje ikke får tak i denne arbeidsgruppen. Dette er 40.000 personer som arbeidsmarkedet virkelig kommer til å trenge når eldrebølgen skyller over landet som en slags evigvarende tsunami, sier Bratten. (…)

Trengte tak over hodet, fikk rekvisisjon på telt, sovepose og ryggsekk
nettavisen.no 14.5.2014
HJELP FRA NAV: Han kan se langt etter fast bopel. NAV i Ås ga han ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og primus.

- Jeg er sjokkert over denne behandlingen.

ÅS (Østlandets Blad): «Per» på 24 år har den sis­te ti­den bodd på ga­ten, of­fent­li­ge toa­let­ter el­ler hos gode ven­ner. Hos NAV i Ås fikk han telt og so­ve­po­se.

Han vil gjer­ne stå frem med sin his­to­rie, men øns­ker å være ano­nym for å skå­ne res­ten av fa­mi­lien.

Les saken i Østlandets Blad (…)

«Per» og eks­-kjæ­res­ten lei­de en bo­lig i Son i litt over ett år og klar­te greit de fas­te ut­gif­te­ne på 10.000 kro­ner i må­ne­den. (…)

- De av våre brukere som ikke har råd til egen bolig, skal kun tilbys egnede boenheter, som for eksempel hytteparken i Vestby, som vi bruker en del, sier Sørli. (…)

Sidsel tjente 40 kroner for mye - det ble dyrt
nettavisen.no 11.4.2014
Fikk 40 kroner for mye utbetalt i feriepenger. Nå må hun betale tilbake hele feriepengebeløpet på 15.000 kroner til Nav.

(Tønsberg Blad): – Jeg fikk utbetalt 15.040 kroner i feriepenger for 2012 fra arbeidsgiveren min før jeg tok ut avtalefestet pensjon (AFP) i 2011.

Det betyr at jeg har fått for mye utbetalt, og må betale tilbake alt, sier fersk pensjonist Sidsel Nachtstern til tb.no.

De som tar ut AFP kan tjene opptil 15.000 kroner i privat sektor etter gammel ordning. I beløpet regnes også feriepenger som inntekt. (...)

Nav tapte i retten, men fortsetter som før.
aftenposten.no 24.3.2014
Nav har valgt å se bort fra Dagfinn Bergestigs sak når de i fremtiden skal avgjøre gradering av uførepensjon.

Dagfinn Bergestig (65) vant over Nav og slapp å betale tilbake uførepensjon. Likevel har Navs saksbehandlere fått instruks om ikke å ta hensyn til dommen.

- Det skulle ikke være mulig for en statlig etat ikke å rette seg etter lov og rett, sier Bergestig.

I over ti år har en liten deltidsjobb som altmuligmann i lokalavisen Telen på Notodden. Bergestig har hele tiden vært hundre prosent uføretrygdet, og inntekten hans har vært under folketrygdens grunnbeløp.

Regelverket åpner for at man kan tjene penger selv om man får full uførepensjon, så lenge man ikke tjener mer enn grunnbeløpet, som for tiden er på rundt 85 000 kroner.

Med jobben fulgte imidlertid et gratis avisabonnement, og det var her problemene startet for Bergestig.

- Jeg gikk til Nav hvert år for å forsikre meg om at jeg gjorde alt riktig. Saksbehandleren forsikret meg om at jeg lå godt under inntektsgrensen, sier Bergestig, som først fortalte sin historie i siste nummer av Magasinet Velferd. (...)

Nav kastet bort millioner på IT-prosjekt
nrk.no 23.1.2014
Nav skal modernisere sin IT-plattform kraftig, og har fram til 2018 satt av 3,3 milliarder kroner til moderniseringen. Nå har et delprosjekt blitt stanset etter at 700 millioner kroner er brukt.

SLØSTE PENGER: Den første delen av Nav-prosjektet hadde en kostnadsramme på 1,7 milliarder kroner, men direktør Joakim Lystad kan ikke svare på hvor mange millioner som ble brukt fram til prosjektet som var bortkastet før prosjektet ble stoppet.

Nav kan ikke svare på hvor mye av disse pengene som er bortkastet, skriver VG.

Moderniseringsprogrammet i Nav har hatt opptil 200 ansatte, de fleste innleide konsulenter, for å jobbe med å få til en felles IT-plattform som skal erstatte den tungrodde IT-plattformen som brukes i dag og består av over 300 ulike datasystemer. (...)

Fravær av sykefraværskunnskap
aftenposten.no 22.11.2013
Ansatte ved en barnehage i Oslo har som de første i Norge fått godkjent personlig trener som tilretteleggingstiltak fra Nav.

Det finnes kun étt Nav-tiltak som har dokumentert effekt på sykefravær.

Fire ansatte ved en barnehage i Oslo har som de første i Norge fått godkjent personlig trener som tilretteleggingstiltak fra Nav, skriver VG onsdag. Målet er å hindre fremtidige sykmeldinger.

Tiltaket koster 600 kroner pr. time med treneren, en kostnad som ifølge selskapet som har laget opplegget kan lønne seg.

Selskapet selv viser til en undersøkelse i Sverige som viser at det er ti ganger dyrere for samfunnet å rette opp en skade enn å forebygge den. (...)

Vant etter åtte års kamp mot Nav, men så startet kampen om pengene
nrk.no 9.11.2013
VIDEO: NAV får kraftig kritikk for å ha brukt svært lang tid på å betale ut trygdepenger når de taper saker i retten.

NAV får kraftig kritikk for å ha brukt svært lang tid på å betale ut trygdepenger når de taper saker i retten. Brukere som har krav på flere hundre tusen kroner, har i enkelte tilfeller måttet vente over ni måneder. (...)

Ny studie fra Nav:
Feil å gi gjengangere skylden for det høye sykefraværet

aftenposten.no 23.10.2013
En ny studie avsanner myten om at en liten og permanent gruppe i befolkningen står for en stor del av sykefraværet hvert år.

En stabil andel på 10-11 prosent av de sysselsatte står for ca. 80 prosent av sykefraværet hvert år. Men denne andelen utgjøres av ulike personer fra år til år. Derfor finnes det ingen stor gruppe av gjengangere å rette oppmerksomheten mot for å få fraværet ned.

Dette kommer frem i en ny studie utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Studien presenteres på en konferanse i dag.

- Undersøkelsen stikker hull på myten om at det er de samme personene som har det lange fraværet. Her dokumenteres det at det er en betydelig utskiftning. Det betyr at vi har ny kunnskap å basere politikken vår på, sier Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for tjenester i Arbeids- og velferdsdirektoratet. (...)

Krever å få vite om farlige brukere
aftenposten.no 5.10.2013
Fredag skriver A-magasinet om Anni Rachmawati Godager (34) som i august ble drept på Nav Grorud.

26-åringen som er siktet for drapet, har ifølge politiet tidligere vært truende, psykotisk og voldelig.

Det visste ikke Godager da hun møtte ham 5. august i år. Hverken helsevesenet eller politiet har opplysningsplikt overfor Nav, og de ansatte vet ofte ikke hvilken bagasje brukerne har med seg. (...)

Farlig taushet
Johnny Gimmestad - journalist
aftenposten.no 5.10.2013
Historien om den drepte Nav-medarbeideren Anni godager kan du lese i siste utgave av A-magasinet.

Farlig taushet
Skal hensynet til farlige klienters personvern veie tyngre enn sikkerheten til dem som arbeider i hjelpeapparatet?

Kanskje måtte det et drap til for at både ansvarlige myndigheter og folk flest skulle innse hvor tøff arbeidsdagen er for dem som jobber i vårt sosial- og helsevesen, Nav inkludert. (...)

Får ikke vite om «tikkende bomber»
Marit Jansen - bydelsdirektør, Bydel Grorud
aftenposten.no 4.10.2013
Vår kjære kollega Anni Godager døde 8. august etter å ha blitt knivstukket på Nav-kontoret hun arbeidet. Antall registrerte trusler mot Nav-ansatte øker, og vi opplever de samme tendensene i andre kommunale tjenester. For å bedre sikkerheten til de ansatte må samhandlingen rundt potensielt farlige brukere av offentlige tjenester styrkes.

Dyktige og engasjerte ansatte arbeider for at innbyggerne skal få gode tjenester. De sørger for tak over hodet, helsetjenester, pleie, omsorg, gode oppvekstvilkår for barna, og mye mer av tjenestene som vi stolt kaller velferdsstaten. De utfører et viktig arbeid, og hverdagen kan også være tøff. Det er flere utfordringer som kan være med på å påvirke deres sikkerhet. Her er noen av dem.

Flere trusler
I Oslo består et Nav-kontor både av statlige og kommunalt ansatte. Spesielt fra 2010 og til i dag har vi sett en kraftig økning i registrerte trusler i det statlige rapporteringssystemet. Noe av dette skyldes nok at ansatte er blitt flinkere til å melde ifra, men våre erfaringer er også at det er flere hendelser og terskelen for å true er blitt lavere. Trusler er å få slengt «jeg skal drepe deg» etter seg. SMS om «du er den neste». Trusler er e-post fra pårørende som «vil se hvordan du ser ut sånn at jeg skal kjenne

Marit Jansen deg igjen på gaten», og telefoner om «jeg skjønner hvorfor hun ble knivstukket». (...)

- Sykdomstegn at NAV ikke løser en så åpenbar sak
dagbladet.no 26.8.2013
Mener Torbjørn Røe Isaksen, som kan bli Høyres nye arbeidsminister.

REAGERER STERKT: Torbjørn Røe Isaksen, sosialpolitisk talsmann for Høyre, reagerte sterkt da han leste om den dødssyke småbarnspappaen John Rasmussens møte med NAV. (...)

Ansvaret
I går opplyste arbeidsminister Anniken Huitfeldt at NAV har iverksatt full gjennomgang av Rasmussens sak og at hun sterkt beklager hvordan han er blitt behandlet.

- Jeg er nesten vantro etter å ha lest. NAVs frister er til for å følges. Ikke å svare på ti måneder er jo parodisk. Jeg får rapporter om mange frustrerte møter med NAV, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Han understreker at det er arbeidsministeren som har det fulle og hele ansvaret for at NAV fungerer. (...)

Opprørt over NAVs behandling av kreftsyk småbarnspappa
aftenposten.no 25.8.2013
- Jeg blir lei meg når jeg leser om hvordan John Rasmussen er blitt behandlet, sier arbeidsministeren. (...)

Tidligere statsråd Karita Bekkemellem reagerer kraftig på John Rasmussens historie
dn.no 24.8.2013
-STERKT: Tidligere Ap-topp Karita Bekkemellem lot seg kraftig berøre av Dagbladet-journalist John Rasmussen, som i Magasinet i dag fortalte om sitt møte med NAV-systemet da han ble alvorlig krefsyk.

- Jeg håper at man i stedet for å hele tida forsvare en reform, kan se på hvordan i all verden et system kan få utvikle seg på en sånn måte.

(Dagbladet): Historien om Dagbladet-journalist John Rasmussens møte med NAV-systemet, har vakt sterke reaksjoner på sosiale medier i dag.

Rasmussen hadde en datter på tre år og en sønn på vei da han fikk en meget alvorlig kreftdiagnose i 2009. I Magasinet i dag fortalte han om hvordan han i ti måneder forgjeves forsøkte å få kontakt med saksbehandleren sin i NAV.

«Det jeg har brukt mest energi på i alle disse årene der jeg har kjempet for mitt eget liv, er NAV. Utilgjengelige saksbehandlere, informasjonsløshet, inkompetanse, uhøflighet,» skriver han i artikkelen. (...)

Utrolig sterkt, til å grine av, skriver den tidligere barne- og likestillingsministeren på Twitter. (...)

Nav beklager at han ikke fikk nok informasjon
aftenposten.no 10.6.2013

Martin har fritatt Nav for taushetsplikten. Lederen for kontoret på 19-åringens hjemsted kan derfor uttale seg konkret om saken.

– Hvorfor måtte Martin nærmest rykke tilbake til start i Nav-systemet da det viste seg at han likevel ikke fikk avtjene førstegangstjenesten? Kunne han ikke bare
fortsatt med ordningen han hadde før nyttår?

– Martin hadde flere tiltak i regi av Nav fra høsten 2012 og frem til februar 2013. Frem til han skulle avtjene førstegangstjenesten mottok han også individstønad i forbindelse med disse tiltakene. Etter å ha gjennomført de ulike tiltakene, vurderte vi det dit hen at han var kvalifisert for arbeid. Uavhengig om han skulle gjennomføre førstegangstjeneste eller ikke. (…)

– Klag til Ombudsmannen!
Alle vernepliktige som mener at de er uriktig, urettferdig eller urimelig behandlet kan henvende seg til Stortingets Ombudsmann for Forsvaret. Saker kan tas opp før, under og etter tjeneste i Forsvaret og gjelder derfor også for dem som mener at de er urettmessig dimittert.

På henvendelse fra Aftenposten bekrefter ombudsmann Kjell Arne Bratli han at han har fulgt artiklene om dette forholdet, og vil ta det opp til diskusjon i nemnda, hans rådgivende organ, denne uken.

– Vi har tidligere mottatt et fåtall klager angående dette, men ser nå at dette kan ha en prinsipiell side, sier han.

Det er ingen formelle krav til henvendelse til Ombudsmannen. Det kan skje skriftlig, pr. telefon, e-post eller ved besøk på Ombudsmannens kontor i Oslo. Se også ombudsmann.no (...)

(Anm: Stortingets ombudsmann for forsvaret (ombudsmann.no).)

Nav svarer kvinnen «nederst på rangstigen»
aftenposten.no 5.6.2013
Over 50 ulike støtteordninger og 2,8 millioner brukere gjør at Nav ikke kan gjøre ting alt for enkelt, ifølge tjenestedirektøren.

En av de som føler at Nav er vanskeligere enn de bør være, skrev kronikk i Aftenposten onsdag.

En enslig mor med et sykt barn skrev onsdag i Aftenposten om sin opplevelse av å være «Nederst på rangstigen».

- Kan ikke noen gjøre alt det byråkratiske litt enklere for en enslig «sykepleiermamma», spør hun i kronikken.

Hun skriver blant annet om sin vanskelige økonomiske situasjon og byråkratiske vanskeligheter hun opplever.

«Og det er ikke slik at de sparer på dokumentasjonen fra forrige gang, eller har alt samlet på et sted. Nei, alt må kopieres, leveres, fylles ut på nytt og noe er på enslig forsørger-siden, noe er på stønad til kronisk sykt barn-siden, og noe er på økonomisk bistand-siden. Og ingen snakker sammen.», skriver hun.

Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav sier han er enig i at det er behov for å forenkle alle ordningene som finnes i velferdssystemet. (...)

Trygdeekspert mener Nav og Huitfeldt feiltolker loven om pleiepenger
vg.no 29.4.2013
HJELPER MIKKEL: 18. april fortalte VG historien til Mikkel (13). Han trenger døgnkontinuerlig hjelp fra foreldrene Torgeir og Mette. Familien har fått avslag på pleiepenger fordi NAV mener gutten er for mye på skolen.

Både Arbeidsministeren og Nav mener at de følger loven når foreldrene til alvorlig syke barn mister pleiepenger. - Feil og innskrenkende, mener trygdeeksperter.

I forrige uke fortalte VG historien om dødssyke Mikkel (13) som må kjempe mot NAV om pleiepenger.

Arbeidsminister, Anniken Huitfeldt, sa til VG at loven var absolutt og at hun dermed ikke kunne overprøve NAV sine beslutninger.(...)

– Foreldre ber NAV om støtte til leirskole til barna, men når svaret kommer er leirskolen over
nrk.no 22.4.2013
Saksbehandlerne i NAV er altfor dårlig på kartlegging av barns behov når foreldrene søker sosialhjelp. – Nedslående og trist, sier styreleder i Velferdsalliansen, Johanna Engen.

NAV-ansatte glemmer barna når de skal beregne hvor mye foreldrene skal ha i sosialhjelp, Svært alvorlig, mener Statens helsetilsyn, som fant avvik i ni av ti kommuner. – Et svik mot fattige barn, mener Velferdsalliansen.

Mer enn 100.000 barn i Norge lever i fattigdom, og det er nedslående at NAV glemmer disse barna, mener styreleder i Velferdsalliansen, Johanna Engen

– For det første så gjør det meg veldig trist fordi det er barna det går ut over, sier Engen til NRK.no. (...)

Nav fikk over 5000 klager
nrk.no 10.4.2013
Dette er første gang Nav har lagt fram en helhetlig oversikt over antallet serviceklager.

Nav fikk i fjor 5114 serviceklager – de fleste dreide seg om mangelfull oppfølging.

Mener Nav-camping er ulovlig
dagbladet.no 18.2.2013
- PRAT: - Jeg er misfornøyd med alt. Med fylkeskommunen, Rana kommune og Hemnes kommune. Det er bare prat og ingen handling, sier uføretrygdede Jan Granskogli (47) om at Rana kommune i snart fire år har latt ham bo på en campingplass.

Hemnes kommune mener Rana kommunes bosetting av uføretrygdede Jan Granskogli (47) på en campingplass er ulovlig.

I knappe fire år har uføretrygdede Jan Granskogli (47) bodd på Bjerka Camping i Hemnes kommune. Rana kommune plasserte i sin tid Granskogli på campingplassen som en nødløsning.

- Vi i Hemnes har stilt spørsmål både til Rana kommune, men like mye til Folkeregisteret, om det er lov å ha en person boende på en campingplass over lang tid. Hemnes kommune oppfatter en campingplass som et ulovlig, varig bosted for en person, sier Dag Brygfjell, som er enhetsleder for helse- og barneverntjenesten i Hemnes kommune. (...)

- Et overgrep
I et brev i romjula kalte Granskoglis hjelpeverge Knut Haugen bosituasjonen i campinghytta for «et overgrep», og anklaget Rana kommune for «beslutningsvegring» og «løsningsmotstand».

«Penger er det eneste som det synes som om ikke har betydd noe i de siste i 3 1/2 årene!», skrev Haugen i brevet til Rana overformynderi.

- I et dårlig øyeblikk kommer man i skade for å skrive både det ene og det andre, kommenterer lederen for psykiatrikontoret i Rana kommune, Svein Kolstad. Han håper å ha klart et småbruk eller en annen «tilfredsstillende bosituasjon» for Granskogli i løpet av året.

To hjelpeverger
Etter at Granskogli i høst ville skifte ut sin hjelpeverge advokat Thor Sundsli, oppnevnte Rana overformynderi Haugen som ny hjelpeverge. Sundsli klaget, og kommuneadvokat Gislaug Øygarden sier til Dagbladet at han fikk beholde oppdraget fram til nyttår slik at Granskogli da hadde to hjelpeverger. Hva som skjer nå, er uklart.

«(..) det er en uavklart forvaltningssak der en ev. oppnevnelse av Knut Haugen ikke har medført noen endringer for mine arbeidsoppgaver i forhold til Granskogli som primært er økonomistyring og regnskap», skriver Sundsli til Dagbladet. (...)

Slik er uføretrygdede Jans (47) campingliv - til 46 000 Nav-kroner i måneden
dagbladet.no 18.2.2013
HELLER SMÅBRUK: Hvis ikke Jan Granskogli får bo på et småbruk, vil han heller fortsette å bo i denne campinghytta i Hemnes kommune.

Jan Granskogli (47) har i fire år bodd i ei campinghytte.

«Boutgifter 46 190 kr.»
Nylig fikk Granskogli et brev fra Nav i Rana.

«Bidrag boutgifter på kr. 46 190,00 pr mnd. innvilges etter § 19 (i Sosialtjenesteloven, red. anm.) og utbetales til Bjerka Camping», står det der. Vedtaket gjelder perioden januar-mars 2013.

For Granskogli selv kom opplysningen som et sjokk.

- Jeg reagerer på misbruken av statlige midler som kunne vært brukt til bedre ting, og andre folk som trenger det mer, sier han til Dagbladet. (...)

Jobbet svart - fikk 2,4 millioner i uføretrygd
na24.no 30.1.2013
Rekordsstort trygdemisbruk i Norge. Over tusen personer anmeldt.

NAV har anmeldt 1 199 personer for å ha svindlet til seg 211 millioner kroner i 2012. NAV har aldri avdekket et så høyt svindelbeløp i løpet av et år.

Det er positivt at vi klarer å avdekke mer, og tallene viser at kontrollarbeidet er viktig. Vi frykter også store mørketall, og derfor er vi glad for at departementet har satt i gang flere undersøkelser om dette, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad.

Rekordsvindel av sykepenger
NAV har anmeldt 142 personer for svindel av sykepenger. Aldri har så mange blitt anmeldt for svindel av sykepenger på ett år. Anmeldelsene dreier seg om svindel av 30 millioner kroner. De anmeldte er mistenkt for å ha oppgitt en høyere inntekt enn de faktisk har hatt, arbeidet svart mens de mottok sykepenger, eller begynt i jobb hos en annen arbeidsgiver mens de fortsatt var sykmeldt.

Vi har jobbet målrettet for å avdekke denne typen svindel i 2012 og vil fortsette i 2013, sier arbeids- og velferdsdirektøren. (...)

Riksrevisjonen avslører store feil i trygden
aftenposten.no 25.10.2012
Her er tallene som viser at du ikke kan stole på hva du får i trygd. Riksrevisjonen refser nok en gang store feilutbetalinger av velferdsgoder.

I flere år er det avdekket store feilutbetalinger i velferdsgoder. Riksrevisjonens kontroll av trygdeutbetalingene i 2011 viser at Regjeringen ikke har klart å rydde opp.

Over 85 milliarder kroner ble utbetalt i sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger i fjor. Riksrevisjonens kontroller avdekket feil i mellom 11 og 21 prosent av sakene.

Hver femte utbetaling av foreldepenger stemmer ikke

Fem prosent av mottagerne skulle ikke hatt støtte i hele tatt.

- Det er et uakseptabelt nivå av feil i saksbehandlingen av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger, konkluderer Stortingets kontrollorgan.

I tillegg viser det seg at skattetallene for 70.000 pensjonister ble feil. Årsaken er at Skatteetaten ikke fikk riktig lønns- og trekkoppgave fra NAV for 2011.

Det samme rammet 15.000 mottagere av andre trygdeytelser. (...)

Nav gjør folk syke
Katharine Cecilia Williams - Spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, doktorgradsstipendiat
dagbladet.no 14.10.2012
LITEN TILLIT: «Nav synes å være mer rettet mot å sikre at ingen får mer penger enn de har krav på enn å bistå mennesker i en vanskelig livssituasjon», skriver kronikkforfatteren.

KRONIKK: Som psykolog har jeg sett mange få sin restarbeidsevne ødelagt av Nav. (...)

NAV Kontroll må informere bedre
datatilsynet.no 3.10.2012
NAVs kontroll av enkeltpersoner kan være svært inngripende. Datatilsynet pålegger etaten å informere om sine kontroller og å sikre konfidensiell behandling av personopplysninger.

NAV Kontroll er en enhet i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) som undersøker om mottakere av velferdsmidler får det de har rett på og at ingen lurer til seg mer enn de skal. Enheten har også ansvar for å melde misbruk til politiet.

I mars i år var Datatilsynet på tilsyn hos NAV for å undersøke om kontrollenheten gjennomfører sin virksomhet i tråd med personopplysningsloven. I sin foreløpige tilsynsrapport konkluderer Datatilsynet med at NAVs kontroller kan være svært inngripende for den enkelte. Dette blant annet fordi de henter inn informasjon om personer fra offentlige etater, virksomheter eller andre personer i deres krets. (...)

Raymond (40) gjorde hemmelig opptak av skrekk-møte hos NAV
dagbladet.no 22.8.2012
SKREKKMØTE: - Det er ingen som tvinger deg å være her, sier NAVs saksbehandler til Raymond Johansen under en samtale som han tok opp på dette NAV-kontoret i 2010. Her kan du høre hele samtalen (saksbehandlerens stemme er fordreid).

Arbeidsministeren er bekymret over sviktende service i NAV-systemet.

- Det virker rett og slett som om NAV lider under en like stor mangel på folkeskikk som på kompetanse, sa Raymond Johansen (40) da Dagbladet møtte ham utenfor NAV på Ammerud for ei drøy uke siden.

Der hadde han for to år siden et møte som han mener illustrerer hva som er galt med NAV: Dårlig folkeskikk, inkompetanse, elendig samordning og sendrektighet.

Nå publiserer Dagbladet Raymond Johansens hemmelige lydopptak fra dette møtet (saksbehandlerens stemme er fordreid). (...)

Måtte vente et halvt år for få betale penger tilbake til Nav
aftenposten.no 29.7.2012
Hvert år bruker Nav over 100 millioner kroner på å få tilbake penger som de feilaktig har utbetalt. Marit Rindal opplevde hvor tungvint det kan være å få for mye penger utbetalt.

Da Marit Rindal fikk for mye penger av Nav, tok hun selv kontakt for å betale dem tilbake. Det skulle bli vanskeligere enn hun trodde.

I januar oppdaget Rindal at hun hadde fått 4333 kroner for mye i pensjon av Nav. Hun tok da straks kontakt med etaten for å opplyse om feilen og betale pengene tilbake. Så enkelt var det imidlertid ikke. (...)

Dette er saken
- Aftenposten skrev forrige uke at Nav taper mange titalls millioner kroner hvert år som følge av store feilutbetalinger.
- Hvert år oppdages det opptil 50 000 nye feilutbetalingssaker.
- I snitt koster det 3000 kroner å kreve tilbakebetalt én feilutbetaling. (...)

Du blir friskere av å bruke gradert sykemelding
nrk.no 22.5.2012
Gradert sykemelding gjør at man blir fortere frisk, viser en ny undersøkelse fra NAV.

Hvis du får delvis sykmelding i stedet for å være helt borte fra jobben når du er syk, blir du fortere frisk og mindre syk etterpå, viser ny analyse fra NAV. (...)

Brukerne mer fornøyd med Nav
e24.no 19.5.2012
MER FORNØYD: Navs egen brukerundersøkelse viser at brukerne er blitt mer fornøyd.

For første gang siden 2008 begynner brukerne av Nav å bli mer fornøyd med etaten.

Siden 2008 har brukerne gitt tilbakemelding på Navs tjenester. I år scorer etaten bedre enn tidligere år i alle kategorier, skriver Dagsavisen.

Avisen har regnet ut at «snittkarakteren», på en skala fra en til seks, er forbedret fra 4,0 i 2009 til 4,2 i 2012.

Nå tror Nav-direktør Joakim Lystad at det har løsnet for etaten etter mye negativ omtale.

– Våre ansatte har stått på de siste seks årene for at Norge skal lykkes med den store arbeids- og velferdsreformen. Det begynner vi nå å se tydeligere og tydeligere resultater av, mener Lystad. (...)

Svindlet NAV og må selge huset
f-b.no 12.4.2012
35-åringen og hans samboer ble enige om å svindle NAV. Nå må han sone 30 dager i fengsel. Parets hus er avertert til salgs.

Dette fremgår av dommen mot mannen i Fredrikstad tingrett, som beskriver en vanskelig økonomisk situasjon for samboerparet:

Gjeldsproblemer
De lå langt etter med regninger, slet med 2,1 millioner kroner i gjeld, og paret ble enige om at mannen skulle arbeide for et entreprenørfirma i Fredrikstad, og samtidig melde seg arbeidsledig.

Dermed unnlot 35-åringen å oppgi 612 arbeidstimer og er nå dømt for urettmessig å ha mottatt 83.391 kroner i ledighetstrygd fra NAV.

Streng reaksjon
Retten reagerer strengt, av allmennpreventive hensyn, og har dømt mannen til 30 dager ubetinget fengsel.

35-åringen ba om samfunnsstraff, med henvisning til at han ikke kan betjene sin gjeld når han sitter i fengsel.

«Siktede kunne ha solgt huset, fremfor bevisst å bedra det offentlige», er rettens begrunnelse.

Avertert til salgs
Mannen forklarte i retten at det ikke var meningen å la svindelen pågå så lenge. Parets fortvilte, økonomiske situasjonen har ikke bedret seg, og huset er avertert til salgs. (...)

(Anm: Nav skjerper innsatsen overfor gjeldsofre. Nordmenns privatgjeld øker, og stadig flere opplever at familieøkonomien trues. Nå oppretter Nav sitt første kompetansesenter for gjeldsrådgiving. (…) Pilotprosjektet innebærer at Nav skal bli bedre på forebyggende arbeid, og ta opp brukernes håndtering av privatøkonomien på et tidlig tidspunkt. (nrk.no 13.4.2016).)

Trygdemisbruk skal bekjempes
Kronikk av Anette Trettebergstuen, Arbeiderpartiets arbeids- og sosialpolitiske talskvinne.
dagbladet.no 2.4.2012
STEMMER IKKE: - Vi har ikke velferdsordninger i Norge der det å mangle motivasjon er nok til å få stånader år etter år, skriver sstortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) i denne kronikken.

På lørdag kunne vi lese kronikken «En trygdesnylters bekjennelser».

Jeg kjenner ikke forfatteren sin egentlige situasjon og skal derfor ikke kommentere den. Men jeg må ta tak i det han svart på hvitt skriver, for det han skriver etterlater et klart inntrykk av at vi har velferdsordninger i Norge der det å mangle motivasjon er nok til å få stønader år etter år. Det stemmer ikke. Slik skal det ikke være. Det er ikke sannheten om våre velferdsordninger. Enten ligger det mer bak forfatterens situasjon enn hans penn målbærer, eller så har både helsevesenet og NAV gjort en stor feil i forhold til de regler vi politikere har satt dem til å forvalte. (...)

Erna Solberg mener Nav gjør folk sykere
dagbladet.no 18.3.2012
Et av hovedmålene til Nav er å få flere i arbeid. Høyre-leder Erna Solberg mener tvert om at Nav er med på å gjøre folk sykere.

- Vi har et system som gjør folk sykere. Det er for lite fokus på aktivitet, det er for mye venting og det tar for lang tid før man går inn og hjelper folk. Det er en ond sirkel, sier Solberg til NTB.

Hun mener at brukerne blir opptatt av å holde fast på støtten de får, og da er systemet slik at de stadig må bevise at de er syke nok.

- Nav blir i mange tilfeller en propp i systemet, sier Solberg. (...)

Overtid øker faren for depresjon
dn.no 27.2.2012
Å jobbe mye overtid mer enn dobler risikoen for å rammes av depresjon, viser ny forskning. - Dette har vi visst lenge, sier seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Forskere fra Arbetshälsoinstitutet i Finland og University College i London fulgte over 2.000 middelaldrende kontoransatte i Storbritannia over seks år og fant en klar sammenheng mellom lange arbeidsdager og depressive sykdommer.

Forsøkspersonene som tilbragte i snitt 11 timer i døgnet på jobb hadde rundt 2,5 ganger så ofte perioder hvor de var rammet av depresjon sammenlignet med de som jobbet 7 til 8 timer i døgnet. Studien ble utført blant offentlige tjenestemenn.

Les hele forskningsrapporten her (ekstern lenke)

Seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstiuttet (Afi) er ikke overrasket:

- Min umiddelbare kommentar er at dette er gammelt nytt. Flere tidligere undersøkelser har kommet til lignende konklusjon, likevel er dette en viktig studie fordi den er grundig utført og understøtter eldre funn, sier han til DN.no. (...)

«Ingen grenser»-Birgit sa nei til trygd
seher.no 14.2.2012
- Jeg er lam i beina, men jeg er ikke lam i hodet.
SEOGHØR.NO: «Ingen grenser»-deltakeren Birgit Røkkum Skarstein (22) fikk livet snudd på hodet da hun etter en feiloperasjon ble lam.

Men sjokket ble ikke mindre da Levanger-jenta tok kontakt med NAV for å få informasjon om hvordan hun kunne komme tilbake til studenttilværelsen fortest mulig.

Til Dagbladet sier Skarstein at hun ble fortalt at hun ble anbefalt uføretrygd fordi det ikke var noe poeng for henne å studere videre.

- De sa jeg var så handikappet at jeg ikke trengte mer utdannelse, og like gjerne kunne melde meg ufør. Dette vitner om en holdning som ikke anerkjenner de ressursene jeg har, selv om beina ikke virker lenger.

- Jeg er lam i beina, men jeg er ikke lam i hodet, sier hun til avisen.

Skarstein takket nei til forslaget og studerer for tiden statsvitenskap og jobber med studentvelferd.

- Jeg tror jeg har mye å bidra med. Jeg mener det er viktig at folk som ikke føler seg inkludert får en medbestemmelsesrett. Det har vært viktig for meg identifisere min egen deltakelse, sier hun til Dagbladet. (...)

Frykter at skapene er stjålet
Nav har mistet tre arkivskap med sensitive personopplysninger

aftenposten.no 18.1.2012
Dokumenter og opplysninger fra 130 saker som enten er under etterforskning for trygdesvindel eller er henlagt, er borte.

Tre arkivskap med mapper om 130 personer er borte. Det inneholder ifølge Nav opplysninger som ligger til grunn for behandling og utbetaling fra Nav, notater, korrespondanse med brukeren, i tillegg til vurderinger og vedtak. De forsvant i forbindelse med flytting på sensommeren i fjor.

I enkelte av mappene kan det også ligge skatteopplysninger og bankutskrifter. Nav presiserer at det er snakk om sensitive opplysninger.

Det kommer frem i en avviksmelding Nav Kontroll Øst har sendt til Datatilsynet, som Aftenposten.no har fått inssyn i.

Saken er politianmeldt, fordi det ses som mulig at skapene er stjålet. 97 av sakene er henlagt, mens 33 er det Nav kaller straffesaker er under behandling.

- Dette er en alvorlig hendelse og veldig beklagelig, sier Magne Fladby, direktør for Nav kontroll til Aftenposten.no.

Nav Kontroll Øst dekker Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland og saker i utlandet. (...)

Flyttet til Thailand - fikk NAV-mareritt
na24.no 28.12.2011
(...) Brudd på forvaltningsloven
Han har satt seg inn i forvaltningsloven og han mener det kan være liten tvil om at NAV ikke lever opp til minstekravene til god forvaltningsskikk. Han gjør det klart overfor NA24 at hadde han vært hjemme i Norge ville han gått til søksmål mot NAV.

- Man har krav på svar på henvendelser innen fire uker, om ikke annet enn et svar som opplyser om saksbehandlingstid. Man har også krav på å få snakke med en saksbehandler, men etter at jeg flyttet fra Norge virker det ikke som denne loven gjelder lenger, sier By oppgitt.

Han føler han har møtt veggen hos NAV. Et utall resultatløse purringer gjør at han er i ferd med å miste motet. (...)

Refs fra Sivilombudsmannen
Mye tyder på av han ikke er alene. En gjennomgang av det siste årets uttalelser fra Sivilombudsmannen avslører flere saker der NAV inrømmer at saksbehandlingen ikke er på nivå med minstekravet til god forvaltningsskikk (se faktaramme med utdrag fra Forvaltningsloven).

22. november 2011 får NAV sterk kritikk for lang saksbehandlingstid, manglende svar på henvendelser og dårlig samhandling mellom NAV Internasjonalt og det lokale NAV-kontoret NAV Karasjok. Les hele uttalelsen her. (...)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

Vil la NAV sjekke alle som får støtte
aftenposten.no 21.12.2011
Datatilsynet mener Arbeidsdepartementets lovforslag kan bryte med menneskerettighetene.

Nav hentet telefonopplysninger 15 ganger
Nav skjerper legekontrollen
Slik avslører Nav millionsvindel

Arbeidsdepartementet ønsker å gi NAV videre fullmakter til å sjekke ut mottagerne av stønad, for å forebygge og avdekke trygdemisbruk.

I et lovforslag som er sendt på høring henviser de til at NAV Kontroll i fjor avdekket trygdesvindel for 134 millioner kroner.

«Metodene for å begå trygdebedragerier blir stadig mer kreative og stiller kontrollorganene overfor store utfordringer», skriver departementet i sitt høringsnotat. (...)

Bor i hus verdt 15 mill. – svindlet Nav for 1,5 mill.
aftenposten.no 20.12.2011
Ekteparet er bosatt i luksuriøse Holmenkollåsen. Nå er de dømt for å ha svindlet til seg sykepenger.

Den 52 år gamle kvinnen er dømt til tre og et halvt års ubetinget fengsel, mens den 57 år gamle ektefellen fikk en dom på tre år og tre måneders ubetinget fengsel. Ekteparet er fratatt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år.

Samtidig er de to dømt til å betale tilbake 1,5 millioner kroner i uberettiget utbetalte sykepenger til Nav, og må punge ut med 660 000 kroner til konkursboet i et av selskapene de har drevet. Dommen i Heggen og Frøland tingrett blir anket videre til lagmannsretten av forsvarerne. (...)

Kvinne fra Irak lurte NAV for 967.716 kroner
nettavisen.no 2.12.2011
- Det desidert største bedraget hittil i år, sier politiadvokat. (...)

Sakens bakgrunn
Ekteparet står som eiere, helt eller delvis, av flere bedrifter i Hammerfest og Lakselv, innen renholds- og serveringsbransjen. Dette er:

- Renhold Express AS og Mama Rosa Pizza Grill House AS (konkurs) i Hammerfest

- Renhold Ekspert AS og Milano Pizza og Grill House AS (konkurs) i Lakselv

- Renhold Experten AS i Haugesund.

Ekteparet har i perioden saken gjelder mottatt ytelser fra NAV som man mistenker er for høyt fastsatt på grunn av fiktiv dokumentasjon over lønnsinntekt fra disse selskapene. NAV har varslet de siktede om at trygdeutbetalingene vil kreves tilbakebetalt. (...)

Nav vil øke sosialhjelpsatsene
ukeavisenledelse.no 28.11.2011
Norske sosialhjelpsatser er for lave til at de kan hjelpe sosialklienter med å komme seg ut av fattigdom og passivitet. Det mener Nav som nå ønsker å øke satsene.

Forslaget kommer fram i en intern rapport fra Nav til regjeringen, melder NRK.

Nav peker på at det å avskaffe fattigdom er en av regjeringens viktigste mål, og mener at dagens satser er så lave at de ikke hjelper langvarige sosialklienter til å bryte ut av det onde mønsteret og klare seg selv.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) kan ikke love at rådet blir fulgt.

– Det som er poenget er at det skal gjøres en individuell vurdering for den enkelte, og det er det som er avgjørende for hva man faktisk skal sitte igjen med, sier Bjurstrøm. (©NTB)

Klarte ikke å fylle meldekort til NAV - politiet krevde fengsel
nrk.no 23.9.2011
Politiet krevde fengsel for en arbeidsledig dyslektiker som ikke klarte å fylle ut meldekortene til NAV riktig – men kvinnen ble enstemmi