su

LEGEMIDDELMARKEDET - en kort innføring (apotek.no (april 2008))

Legemiddelinformasjon i pakningsvedlegg: Forskrivning for forvirring ( npr.org 17.8.2010)

Skal legemiddelindustri kunne eie apotek? (legemiddelverket.no 16.1.2009)

Mistenkes for stort prisjuks på medisin (e24.no 11.3.2007)

Tre kjeder Det norske markedet domineres av tre utenlandske kjeder, Vitus, Alliance og Apotek 1, som eier åtte av ti apotek i Norge. De samme eierne driver også grossistfirmaene. (aftenposten.no 27.10.2006)

Apotekkjedene informerer ikke om billigste medisin (nrk.no 12.6.2010)

Juks i apotekene (aftenposten.no 15.3.2007)

Bedre rådgivning til gravide om medicin (business.dk 14.10.2008)

- Farmasøytene er en del av løsningen

Farmasøytene er en del av løsningen
Av adm. dir. Per T. Lund, Apotekforeningen og leder Tove Ytterbø, Norges Farmaceutiske Forening
apotek.no 23.9.2011
Søndag 25. september er det verdens farmasøytdag. Det er gode grunner til å ha en egen verdensdag for å løfte frem farmasøytene og deres kunnskaper. 2600 apotekfarmasøyter står til disposisjon i apotekene, klare til å gi sitt bidrag til å løse samfunnets store helseutfordringer. (...)

Utfordringer knyttet til legemidlene
Legemidler redder liv og er en avgjørende faktor i helsetjenesten. Men brukt feil, fører legemidler også til unødvendige plager, økt sykelighet og død. Feil bruk av legemidler fører til at pasienten ikke får den effekten som legemiddelet kan gi. Nye legemidler, flere kronisk syke og flere eldre fører til at flere bruker mange legemidler samtidig. Mennesker med flere diagnoser og som bruker mange legemidler er mer utsatt for legemiddelrelaterte problemer. Det må etableres et tilbud som hjelper denne gruppen til å bruke legemidlene sine riktig og få løst sine problemer.

Det er bred enighet om at utviklingen i helsesektoren ikke er bærekraftig på litt lengre sikt. Dobbelt så mange eldre og kraftig vekst i mange folkesykdommer vil sette spesialisthelsetjenesten under et uholdbart press. Flere oppgaver må løses lokalt, og forebygging av folkesykdommene må bli mer effektiv, skal den offentlige helsetjenesten klare sine forpliktelser. (...)

– E-resept er framtiden

– E-resept er framtiden
abcnyheter.no 23.6.2010
Et pilotprosjekt med elektroniske resepter er for tiden under utprøving i Os kommune i Hordaland. – E-resept er framtidens system, mener Apotekforeningen.(...)

Pilotfasen vil vare ut 2010, og fra neste år starter planleggingen for å få e-reseptene ut til hele landet. Også sykehusene skal med i det nye elektroniske systemet.

– Full dekning er det vanskelig å si noe om, men vi håper at de fleste fastlegene vil kunne benytte e-resept om et par år. Utfordringen er at både legekontorer og apotek må være oppgradert, sier Skauli. (...)

- Samhandling mellom fastlege og apotek

Samhandling mellom fastlege og apotek
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1844 (24.9.2009)
Hver dag ekspederes ca. 100 000 resepter fra norske apotek. For å sikre optimal behandling må leger og farmasøyter kommunisere bedre

Leger ønsker tilbakemelding om uklarheter ved resepter, farmasøyter oppdager flere feil enn de melder til legene, begge forventer at den andre dokumenterer feil, og det savnes retningslinjer for håndtering av reseptkorrigeringer. (...)

- Tusenvis får feil medisin på apotek

Tusenvis får feil medisin på apotek
nrk.no 2.11.2011
I tillegg til feil utlevering av legemidler, ble det blant annet avslørt i Legemiddelverkets tilsynsrunde at mange tilfeller av reseptforfalskninger ikke blir rapportert inn.

Hvert år får opp mot 10.000 personer feil medisin på norske apotek. I en kontroll avslørte Legemiddelverket lovbrudd ved samtlige kontrollerte apotek.

Ifølge Legemiddelverket blir det gjort feil ved utlevering av legemidler i norske apotek i rundt 0,3 promille av tilfellene.

Med rundt 30 millioner årlige reseptekspederinger betyr det at mellom 6.000 og 9.000 nordmenn får feil medisin eller feil dose på apoteket, skriver VG.

LES OGSÅ: – Kan skrive resept på dopapir

– Kan få katastrofale følger

– Det er klart betenkelig, særlig på bakgrunn av den høye risikoen der små feil kan få katastrofale følger for pasientene som rammes, sier pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

Ved en kontroll Legemiddelverket gjennomførte blant 50 apotek ble det avdekket lovbrudd ved samtlige. (NTB)

- Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet

Daglig feilmedisinering på Oslos sykehjem
apotek.no 30.7.2012
Det skjer daglig feil i utleveringen av medisiner på sykehjem, skriver Aftenposten. - Det finnes løsninger som kan tas i bruk, sier Per T. Lund, adm. dir. i Apotekforeningen.

I følge Aftenpostens sak 26. juli er det på ett år registrert 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem i Oslo kommune. Reelle tall er trolig langt høyere. Avisen siterer Helsetilsynet, som mener at legemiddelhåndtering kanskje er det største problemet i norsk helsevesen.

- Vi tror at Aftenpostens beskrivelse dessverre er riktig, og at Helsetilsynet har rett. Men det finnes løsninger som kan tas i bruk, hvis lokale og sentrale myndigheter vil, sier Lund. Han mener at kommunene kan etablere samarbeid mellom sykehjemmene og det lokale apoteket, og at farmasøytene kan gå gjennom legemiddellistene til hver enkelt pasient, for å avdekke uheldig eller feil medisinering, farlige kombinasjoner av legemidler, feil dosering og andre problemer. (...)

Gjør feil med medisiner hver eneste dag
aftenposten.no 30.7.2012
På ett år registrerte Oslo kommune 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem. Reelle tall er trolig langt høyere.

Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet.

Sykepleier Elin Merete Hansen leser, kontrollerer og legger medisinene i pilleesken. Kollega Tina M. Iversen står klar til å dobbeltsjekke dosen.

På lindrende enhet ved Akerselva sykehjem bor bare de sykeste pasientene. De har kort tid igjen å leve og bruker gjerne tunge medikamenter. Feilmedisinering kan i verste fall føre til døden, og Hansen og Iversen er derfor nødt til å følge rutinene til punkt og prikke når de medisinerer pasientene. (...)

- Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker

Trenger riktig medisin
Per T. Lund - administrerende direktør, Apotekforeningen
aftenposten.no 24.4.2013
Stortinget diskuterte i går stortingsmeldingen om bedre kvalitet i helsetjenestene. Etter å ha konstatert at feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader, og derfor en av de viktigste utfordringene, foreslås det ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe.

Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker. Tallet er usikkert, fordi det ikke registreres. Stortinget har likevel helt rett når de fastslår at feil bruk av legemidler er en kjempeutfordring.

Dette er blitt fastslått mange ganger tidligere også, uten å få så mange konsekvenser. Dersom vi ikke visste mye om hva feil legemiddelbruk skyldes eller hva man kan gjøre for å rette opp feilene, kunne fraværet av handling vært forståelig. Men vi har mye kunnskap, både om hva problemene skyldes og hva som kan gjøres for å redusere dem.

Mange av problemene med feil legemiddelbruk finner vi hos eldre mennesker som bruker en rekke legemidler, eller hos pasienter som starter med ny legemiddelbehandling. Selvsagt er det mulig å gjøre noe med slike problemer. Mange tusen apotekansatte som er helsepersonell, nesten 3000 av dem farmasøyter, vil gjerne bidra med sin kompetanse. Vi vil gjerne lage gode tjenester på initiativ fra og i samarbeid med myndighetene, men initiativet uteblir.

For at samfunnet i fremtiden skal kunne møte utfordringen med mange flere eldre, er vi avhengige av at eldre mennesker holder seg friske lenger og at de er i stand til og villige til å arbeide lenger. Da må vi også klare å håndtere viktige problemer som gir dårligere helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemiddelbruk er ett av disse viktige problemene. Vi må komme videre og faktisk gjøre det vi kan for å løse det, også. (...)

(Anm: Medicinfejl skader 27.000 danskere (b.dk 4.4.2014).)

- Rett medisin for folkehelsen

Rett medisin for folkehelsen
apotek.no 21.5.2013
- Feil legemiddelbruk kan være en trussel mot et langt liv med god helse. Dette ser det nå ut til at også politikere og helsemyndigheter har tatt inn over seg. Da gjenstår det at disse problemene faktisk også når opp i den politiske prioriteringen, skriver adm. dir. Per T. Lund i DM-bloggen.

Lund fremholder at helseminister Støre har kommet til denne konklusjonen i den fremlagte Folkehelsemeldingen, som for tiden behandles av Stortinget. Dessuten er det kjent at Høyre og flere andre partier har kommet til samme konklusjon, og at det er bred politisk enighet om problemforståelsen.

- For medisinbrukerens del er det å håpe at god vilje i stortingsmeldinger følges opp med penger i budsjettbehandlingen til høsten. Særlig når penger brukt et sted vil være mer penger spart et annet sted, påpeker Lund i bloggen sin i Dagens Medisin. (...)

- Manglande tillit til apoteka?

Manglande tillit til apoteka?
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:132 – 3 (22.1.2013)
Vi er einige med Kai A. Olsen, som i Tidsskriftet nr. 21/2012 hevdar at e-reseptordninga slik ho er no, gjerne kan betrast (1). Å bruke spalteplass på å påstå at apotektilsette er uærlege snokarar som ikkje veit å skjøtte jobben sin rett, og ikkje på å utdjupe betringsforslag meir, synest vi derimot er både krenkande og unødvendig.

Apotektilsette er helsepersonell som pliktar å følgje helsepersonellova. Vi har ikkje lov til å tileigne oss opplysningar om pasienten som ikkje skal brukast spesifikt for å utøve helsehjelp (jf. § 21a i helsepersonellova). Vi har ikkje lov til å «snoke», korkje på ektefelle, kjærast eller andre personar. (...)

Svekket personvern med e-resept
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2363 (12.12.2012)
Elektroniske resepter har mange fordeler, men personvernet må ikke bli svekket. Løsningen som er valgt for e-resepter har mange svakheter sammenliknet med papirreseptene.

Allerede i 1970-årene, da det ble utviklet IT-systemer for helsesektoren, var det aktuelt å tilby elektroniske resepter. Fordelene var åpenbare: Større sikkerhet for at pasienten fikk den medisinen legen forordnet, bedre oversikt og bedre kontroll. Imidlertid fant man ut at vi nok måtte beholde papiret i enda noen år. Dette var 35 år siden! Først i dag er man i ferd med å innføre en elektronisk løsning – en e-resept.

Som kjent sendes en e-resept elektronisk fra legen til en sentral database som apotekene har tilgang til. Pasienten kan velge apotek fritt. Man må oppgi personnummer (eller navn og fødselsdato), og ut fra dette vil apoteket finne frem til resepten. Der apoteket tidligere kun fikk se den papirresepten pasienten kom med, vil de nå få oversikt over alle pågående resepter. I praksis vil denne listen være et meget godt sammendrag av journalen – i hvert fall for de problemer og sykdommer pasienten har i dag. Vet man hvilken medisiner som gis, vet man også mye om hvilke sykdommer pasienten har.

Nå har apotekansatte, akkurat som legene, taushetsplikt. For å kunne holde opplysninger konfidensielle er det likevel viktig at færrest mulig kjenner til dem. Å gjøre medisinske opplysninger potensielt tilgjengelig for over 7 000 apotekansatte er ingen god idé. (...)

- Gir håp om bedre legemiddelbehandling

- Gir håp om bedre legemiddelbehandling
apotek.no 10.12.2012
I stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, som helseministeren la frem i dag, er uheldig legemiddelbruk trukket frem som en av de to viktigste årsakene til pasientskader. Om lag 12 prosent av pasientskadene skyldes feil legemiddelbruk.

- Feil bruk av legemidler er viet stor oppmerksomhet i stortingsmeldingen. Det er positivt at dette feltet nå får den oppmerksomheten pasientene har krav på.

rsaksbildet bak skadene er sammensatt, og dette må gjenspeiles i at tiltakene må settes inn på mange ulike områder, sier adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen i en kommentar til meldingen. (...)

I stortingsmeldingen slås det fast at ”samstemte legemiddellister, strukturerte legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler mellom pasient og farmasøyt er sentrale virkemidler for å gi personell som behandler oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk og sette pasienten i stand til å bruke legemidlene riktig”.

- En fortsatt satsing på pasientsikkerhetskampanjen, bl.a. med legemiddelgjennomganger er et viktig tiltak. En tydelig erkjennelse av at legemiddelsamtalen mellom pasient og farmasøyt, er også et viktig skritt på veien for å gjøre pasientene bedre i stand til å bruke legemidlene riktig, slik at skader kan unngås. I dette arbeidet må apotekfarmasøytene få en sentral plass, mener Lund. (...)

- Kan spare flere tusen helsemilliarder globalt med farmasøytinnsats

Kan spare flere tusen helsemilliarder globalt med farmasøytinnsats
apotek.no 3.10.2012
En studie fra IMS Institute for Healthcare Informatics gjennomført for Nederlands Helsedepartement, indikerer at man globalt kan spare flere tusen milliarder kroner årlig på legemiddelområdet.

Innsparingene kan skje gjennom en mer ansvarlig forskrivning og bruk av legemidler. Rapporten fra IMS ble presentert på farmasøytenes verdenskongress i Amsterdam i dag, 3. oktober.

Det viktigste tiltaket IMS peker på for å oppnå bedre og mer effektiv legemiddelbruk, er å øke farmasøytenes innflytelse i legemiddelbehandlingen. Farmasøytene har den rette kompetansen for å kunne oppnå en riktig og ansvarlig legemiddelbruk, mener IMS. Men det ubenyttede potensialet farmasøytene har, er ikke tilstrekkelig realisert, påpeker FIP, den globale organisasjonen for farmasøyter. (...)

- Riktig legemiddelbruk er et viktig, men delvis forsømt område innen helsetjenesten, skriver Per Kristian Faksvåg, Fagdirektør i Apotekforeningen
Av Per Kristian Faksvåg, Fagdirektør i Apotekforeningen
apotek.no 3.9.2012
"Lokal presse har den siste tiden satt fingeren på feilmedisinering av eldre og pleietrengende. Riktig legemiddelbruk er et viktig, men delvis forsømt område innen helsetjenesten.

I mange av reportasjene er det pekt på at kommunen trenger bistand fra farmasøyter, og at denne yrkesgruppen kan gi viktige bidrag til problemløsning. Dette er et åpenbart riktig spor som kommunene bør følge opp. Farmasøytenes kompetanse innen legemidler og bruken av dem er særlig relevant for å sikre god legemiddelbehandling og for å redusere omfanget av feil bruk av legemidler. (...)

- Feilaktige råd om legemidler

Felaktiga råd om läkemedel
lakemedelsvarlden.se 13.6.2012
Butikers och apoteks rådgivning om receptfria läkemedel är i många fall bristfällig eller direkt felaktig. Det visar en undersökning från Läkemedelsverket.

RÅDGIVNING Läkemedelsverket har genomfört undersökningen för att ta reda på vad som måste göras för att öka kunskapen kring rådgivningen av receptfria läkemedel utanför apoteket. I undersökningen utgav sig tränade observatörer sig för att vara kunder och besökte 297 apotek och 801 andra försäljningsställen för receptfria läkemedel under hösten 2011. De läkemedel som ingick i undersökningen var läkemedel mot värk och feber. Anledningen var att de används av många och står för de högsta försäljningssiffrorna i butiker utanför apotek. Dessutom är det viktigt att välja rätt läkemedel då effekter, biverkningsmönster och rekommenderad användning kan skilja sig åt. (...)

- Legemiddelinformasjon i pakningsvedlegg: Forskrivning for forvirring

Ineffective warnings blamed for adverse events (Ineffektive advarsler får skylden for uheldige hendelser)
hospitalpharmacyeurope.com 18.6.2012
Anstract Adverse drug events (ADEs) are a significant problem in health care. While effective warnings have the potential to reduce the prevalence of ADEs, little is known about how patients access and use prescription labeling. We investigated the effectiveness of prescription warning labels (PWLs, small, colorful stickers applied at the pharmacy) in conveying warning information to two groups of patients (young adults and those 50+). We evaluated the early stages of information processing by tracking eye movements while participants interacted with prescription vials that had PWLs affixed to them. We later tested participants’ recognition memory for the PWLs. During viewing, participants often failed to attend to the PWLs; this effect was more pronounced for older than younger participants. Older participants also performed worse on the subsequent memory test. However, when memory performance was conditionalized on whether or not the participant had fixated the PWL, these age-related differences in memory were no longer significant, suggesting that the difference in memory performance between groups was attributable to differences in attention rather than differences in memory encoding or recall. This is important because older adults are recognized to be at greater risk for ADEs. These data provide a compelling case that understanding consumers’ attentive behavior is crucial to developing an effective labeling standard for prescription drugs. (...)

Drug Information Fliers: Prescription For Confusion? (Legemiddelinformasjon i pakningsvedlegg: Forskrivning for forvirring)
npr.org 17.8.2010
(...) En ny studie fant at av de 94 prosent av pasienter som mottar skriftlig informasjon sammen med forskrivninger, var det kun 75 prosent av dem som fikk skriftlig informasjonen som ble vurdert som nyttig. (...) (A new study found that while 94 percent of patients are getting written information with their prescriptions, only 75 percent of them are getting information that's considered useful.)

Problemet er at det ofte er flere sider langt - og fylt med teknisk medisinsk sjargong og juss. (The trouble is, it's often several pages long — and filled with technical medical jargon and legal-speak.)

Noen ganger kan du ikke finne den viktigste informasjonen slik at folk til slutt kaster den i søpla. (Sometimes you can't find where the most important information is, so a lot of people wind up just chucking it in the trash.)

Den amerikanske legemidelkontrollen (FDA) er i ferd med å gjøre endringer. (...) (The Food and Drug Administration is about to make some changes.)

(Anm: Evaluation of Consumer Medication Information Dispensed in Retail Pharmacies. Arch Intern Med. 2010;170(15):1317-1324 (Aug 9/23).)

(Anm: Legemiddel - preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Studie finner at preparatomtaler trenger gjennomgang

Study finds drug warning labels need overhaul (Studie finner at preparatomtaler trenger gjennomgang)
worldpharmanews.com 6.7.2012
Mange pasienter synes å ignorere reseptbelagte legemidlers varsler med instruksjoner som er kritiske for sikker og effektiv bruk, ifølge en studie av en Kansas State University forsker som arbeider med forskere ved Michigan State University. (Many patients seem to ignore prescription drug warning labels with instructions that are critical for safe and effective use, according to a study by a Kansas State University researcher working with scientists at Michigan State University.)

Consumers, particularly older ones, often overlook prescription drug warning labels in part because the labels fail to attract attention, said Nora Bello, an assistant professor of statistics at Kansas State University. Bello helped investigate the effectiveness of prescription drug warning labels to convey drug information to patients. She and experts in packaging and psychology found that prescription drug warning labels fail to capture patients' attention, impairing the communication of important safety information. The research is published in PLoS ONE.

"Disse funnene kan få betydning for utforming av advarsler for reseptbelagte legemidler for å forbedre effektiviteten, spesielt fordi den amerikanske regjeringen nylig startet å undersøke tilnærminger for å standardisere formatet og innholdet i for preparatomtalene for å reduserehyppigheten av feilmedisineringer," ifølge Bello. "Resultatene fra denne studien kan gi innsikt for debatter om design av preparatomtaler som mest sannsynlig påvirker et bredt aldersspekter av forbrukere." (...) ("These findings have implications for the design of prescription drug warning labels to improve their effectiveness, particularly as the U.S. government recently started to investigate approaches to standardize the format and content of these labels to decrease medication error rates," Bello said. "Results from this study can provide insight to assist debates about labeling designs that are most likely to impact a wide age range of consumers.")

(Anm: Legemiddelinformasjon. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Trial sans Error: How Pharma-Funded Research Cherry-Picks Positive Results [Excerpt] (Forsøk uten feil: Hvordan forskning finansiert av legemiddelindustrien velger ut positive resultater [utdrag]) - Clinical trial data on new drugs is systematically withheld from doctors and patients, bringing into question many of the premises of the pharmaceutical industry—and the medicine we use (Kliniske studiedata for nye legemidler blir systematisk hemmeligholdt for leger og pasienter, hvilket stiller spørsmål ved argumentene til legemiddelindustrien og legemidlene vi bruker) (scientificamerican.com 20.2.2013).)

- Dårlig kvalitet på informasjon

”Falska kunder” avslöjade
dålig rådgivning på apoteken

Läkemedelsvärlden (1.2.2007)
Trots att kunderna hade läkemedlet för första gången ställdes inte relevanta frågor vid 37 procent av expeditionerna. Det är resultatet av så kallad Mystery shopping på svenska apotek. (...)

Det var alltså vanligare att personalen informerade än förhörde sig om patientens egna frågor för att därefter kunna ge den anpassade information som man enligt receptföreskrifterna ska ge. (...)

Sveriges Farmacevtförbund ska informera Socialstyrelsen och Läkemedelsverket om resultatet av studien.

- Myndigheterna ska ju övervaka att receptföreskrifterna efterlevs, säger Cecilia Bernsten. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinformasjon fra apotek funnet mangelfull

Drug information from pharmacies found lacking (Legemiddelinformasjon fra apotek funnet mangelfull)
reuters.com 16.8.2010
The findings, researchers say, argue for a standard approach to generating the pharmacy leaflets, including oversight by the U.S. Food and Drug Administration (FDA).

As it stands, the information on prescription-drug labels is regulated by the FDA, but the information leaflets dispensed by pharmacies are not. Private publishing companies provide the content for the leaflets, and then pharmacies -- or their computer software vendors -- determine the formatting of the leaflets, which includes picking and choosing what drug information to include or leave out.

As a result, leaflet information about the same drug, provided by the same publisher, can vary widely from pharmacy to pharmacy, explained Dr. Carole L. Kimberlin, one of the researchers on the new study. (...)

(Anm: Evaluation of Consumer Medication Information Dispensed in Retail Pharmacies. Arch Intern Med. 2010;170(15):1317-1324 (Aug 9/23).)

- Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet

Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet
konkurransetilsynet.no 14.6.2010
– Flere aktører i apotekmarkedet kan bidra til økt konkurranse og lavere priser på legemidler. Derfor bør myndighetene gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet.

I et innslag i NRK Dagsrevyen lørdag 12. juni ble det vist eksempler på at apoteker ikke opplyser om det billigste alternativet når kunder skal kjøpe medisin. Dette kan føre til at både kunden og staten betaler mer enn nødvendig for legemidlene. (...)

- Et lite, korrupt gammelt vesen - apotekene og apotekloven av 2001

Et lite, korrupt gammelt vesen - apotekene og apotekloven av 2001
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1311-5 (18.10.2011)
Sammendrag Apotekloven av 2001 innebar en gjennomgripende omorganisering av det norske apotekvesenet. I denne artikkelen redegjøres det for noen sentrale diskusjoner frem til den nye loven i 2001.

Fra andre halvdel av 1980-årene ble apotekvesenet analysert, kritisert og forsvart. Helsedirektoratet og Norges Apotekerforening, som sammen sto for styret og forvaltningen av apotekene, ønsket å videreføre den etablerte, sentralt ledede fagstyremodellen. Sentral planlegging og detaljoppfølging av driften av hvert apotek var viktig. Kritikere, etter hvert særlig fra Sosialdepartementet og Finansdepartementet og også fra andre deler av forvaltningen, utviklet og etablerte en omfattende argumentasjon for hvorfor endringer burde finne sted. De ønsket i større grad å legge til rette for markedsregulering av apotekdriften.

I løpet av 1990-årene ble forsvarerne av det bestående apotekvesenet presset tilbake steg for steg i en prosess ledet av embedsmenn i Sosialdepartementet. Strøm-utvalgets innstilling (1996) og apoteklovproposisjonen (1998) la til rette for den nye apotekloven i 2001. Den innebar fri apoteketablering og dannet grunnlag for kjededanning og økningen i antall apotek i tiårsperioden etter at loven trådte i kraft.

I et lengre historisk perspektiv står apotekloven i 2001 frem som et uttrykk for vesentlige endringer i synet på staten og dens rolle, på den økonomiske og medisinske forvaltningen av legemiddelfeltet og i synet på legemidler og bruken av dem. (...)

- Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner

Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner
nrk.no 8.3.2011
Av de 21 mest omsatte kopimedisinene i Norge som har generisk konkurranse også i nabolandene, er 17 dyrere sammenlignet med Sverige og Danmark.

Både norske myndigheter og apotekbransjen slår fast at Norge selger de billigste kopimedisinene i Vest-Europa. Men 17 av de 21 mest omsatte kopimedisinene er langt billigere i Sverige og Danmark.

Helsemyndighetene vil nå at prisene på kopilegemidler undersøkes på nytt, etter at NRK Brennpunkt avslørte at Norge har de dyreste kopilegemidlene, i motsetning til hva apotekbransjen og myndighetene hevder. (...)

Advarer Stortinget
Etter at NRK Brennpunkt begynte å se på prisene på kopimedisin i Norge, Sverige og Danmark, har Apotekforeningen advart politikerne på Stortinget mot NRKs prissammenlikning.

Uten at foreningen har sett et eneste tall i NRKs undersøkelse, hevder foreningen at Brennpunkts metode er «vesentlig mindre grundig og representativ» enn rapporter de selv og departementet har bestilt.

Klikk her for å lese eposten fra Oddbjørn Tysnes fra Apotekforeningen (...)

- Den kritikk som apotekbransjen har rettet mot systemet er kraftig overdrevet og til tider feilaktig

Framgångsrikt utbyte av läkemedel på apotek frigör miljardbelopp
tlv.se 19.9.2011 (Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket)
Utbytet av läkemedel på apotek är en succé. Nya beräkningar visar att läkemedlen skulle ha kostat åtta miljarder mer varje år om inte apotekspersonalen hade bytt till det läkemedel som har lägst pris. Den kritik som apoteksbranschen riktat mot systemet är kraftigt överdriven och ibland felaktig.

I dag presenterar TLV, Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket, en översyn av hur utbytessytemet fungerar.

Apotekspersonalen gör ett viktigt arbete när de byter till det läkemedel som har lägst pris. Företagen som säljer utbytbara läkemedel tävlar om att vara billigast för att just deras läkemedel ska bli det som apotekspersonalen byter till. Det leder till en mycket kraftig priskonkurrens. Nu visar nya beräkningar att läkemedlen annars skulle ha kostat åtta miljarder kronor mer varje år med dagens användning.

- Samhället kan därför satsa miljardbelopp på andra angelägna områden inom hälso- och sjukvården, som att korta vårdköer eller till att använda nya läkemedel till svårt sjuka, säger TLV:s generaldirektör Gunilla Hulth-Backlund.

Trots det vill apoteksföretagen ha ett nytt system och har gått till attack mot det svenska utbytessystemet på flera fronter. Den bild de målar upp är att systemet ger sämre patientsäkerhet, är orsaken till att apotekskunder tvingas gå hem utan sitt läkemedel och leder till miljöskandaler.

- Vår översyn visar att deras kritik är starkt överdriven och ibland helt felaktig. Branschen vill ha ett nytt system och vi frågar oss om inte apoteksföretagens angrepp i själva verket handlar om vem som ska få pengarna som utbytet frigör – patienterna eller apoteksföretagen. Vi tycker att det är viktigt att pengarna som frigörs går tillbaka till samhälle och patienter, säger Gunilla Hulth-Backlund. (...)

"Vi vill inte skrota systemet"
dagensmedicin.se 20.9.2011
– Vi vill inte alls skrota generikasystemet. Men vi vill att bytena ska ske på ett smartare sätt, säger Johan Wallér, vd för Sveriges apoteksförening angående TLV:s kritik mot apoteksföretagen.

Läs även: TLV anklagar apoteken för att låta girighet styra kritik

Johan Wallér är upprörd över hur Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket har framfört sin kritik mot branschen. TLV gick på måndagen ut med ett pressmeddelande och en debattartikel i Svenska Dagbladet där apoteksföretagen bland annat anklagas för att överdriva i sin kritik mot generikamodellen och vilja skrota systemet för att tjäna pengar.

– Jag är förvånad över att en myndighet ger sig ut i media på det här sättet i stället för att föra en diskussion direkt med branschen, säger han till Dagens Apotek. (...)

- NRK gir et galt bilde av legemiddelprisene i Norge?

NRK langt fra sannheten om pris på legemidler
Kurt Brekke - professor, Norges Handelshøyskole - Odd Rune Straume - professor, Univerisity of Minho - Tor Helge Holmås - forsker, Uni Rokkan
forskning.no 17.3.2011
NRK Brennpunkt har hevdet at norske forskere bevisst favoriserer Norge i prissammenligning av legemidler. Dette stemmer ikke, skriver forskerne bak prisstudiene i denne kronikken. (...)

NRK Brennpunkt 8. mars satte spørsmålstegn ved våre rapporter om priser på legemidler og antydet at dette var et bestillingsverk der man bevisst har valgt en metode som favoriserer Norge fremfor andre land. (...)

Om vi skulle trikse til prissammenligningen for å favorisere norske legemiddelpriser, så burde vi i hvert fall ikke skrevet det ”svart-på-hvitt” hvordan vi har gått frem. (...)

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)

NRK gir et galt bilde av legemiddelprisene i Norge
apotek.no 8.3.2011
NRK gir et feilaktig bilde av norske legemiddelpriser i Dagsrevyen og Brennpunkt tirsdag kveld. NRK har bare sammenlignet prisen på tre av de ti mest brukte trinnprislegemidlene i Norge. Grundige og gjentatte forskningsrapporter har dokumentert at legemiddelprisene i Norge er lave sammenlignet med andre land.
- Apotekforeningen har flere ganger de siste årene oppfordret Helsedepartementet til å lage flere prisundersøkelser, og er glad for at departementet nå vil gjøre dette, sier konstituert administrerende direktører Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Det norske prissystemet for kopilegemidler har spart samfunnet for flere milliarder kroner i året. I gjennomsnitt er prisen kundene betaler 75 prosent billigere enn den opprinnelige prisen. NRK Brennpunkts omgang med fakta og tall i tirsdagens sending er i beste fall villedende, mener Apotekforeningen. Av de ti mest solgte kopilegemidlene i Norge, er bare tre med i Brennpunkts tall. Hadde alle ti vært med, ville Norge kommet suverent best ut.

- NRK Brennpunkts påstander er basert på noen få stikkprøver blant hundrevis av ulike varer. De har sett på prisen på 21 av ca 1000 legemiddelpakninger som har trinnpris. (...)

Se også Helsedepartementets pressemelding om norske legemiddelpriser (...)

- Apotek uten konkurranse

- Norge kunne spart milliarder
e24.no 23.4.2007
Norge kunne spart flere milliarder kroner om de presset prisene på kopilegemidler på linje med Sverige, mener svensk legemiddelindustri. Svenskene sparte 7 milliarder kroner på fire år. (...)

Apotek uten konkurranse
e24.no 12.4.2007
Grossistene eier apotekene. De tre internasjonalt eide grossistene Norsk Medisinaldepot, Alliance UniChem og Apokjeden eier nesten samtlige av landets 550 apotek. Aftenposten har i en artikkelserie rettet søkelyset mot hva denne grossistmakten har ført til.

Skyhøye marginer. Grossistene sitter igjen med skyhøye marginer på kopipreparater. Legemiddelfirmaenes store priskutt kommer ikke kundene til gode. Dette muliggjøres av at grossistene kontrollerer hele apotekmarkedet.

I søkelyset. Grossistene ble både i 2003 og 2005 politianmeldt av Statens legemiddelverk for prisjuks. Konkurransetilsynet gjennomførte i 2003 en razzia mot grossistene, uten å finne bevis for prissamarbeid. (...)

Rådyr medisin i Norge
aftenposten.no 27.10.2006
Grossistfirmaene tjener seg steinrike.
Det er snart seks år siden frislippet i apoteknæringen som skulle sørge for økt konkurranse og lavere medisinpriser for forbrukerne. Likevel er det nærmest ingen reell konkurranse mellom apotekkjedene, skriver Forbrukerrapporten.

Medisinprisene i både Sverige og Danmark er opptil 75 prosent lavere enn i Norge.

Det er særlig generiske legemidler, identiske medisiner med ulike navn som produseres billig når originalmedisinen ikke lenger er patentbeskyttet, som er langt billigere i våre naboland. (...)

Uavhengige billigere
(...) Prisene for samme medisin koster det mangedobbelte hos mange av kjedeapotekene i forhold til prisen hos de billigste uavhengige apotekene. (...)

Tre kjeder
Det norske markedet domineres av tre utenlandske kjeder, Vitus, Alliance og Apotek 1, som eier åtte av ti apotek i Norge. De samme eierne driver også grossistfirmaene.

Eierne kan dermed kjøpe billig medisin fra produsentene og selge dyrt til apotekene.

- På denne måten tjener eierne godt, samtidig som apotekene tilsynelatende virker lite lønnsomme, sier Felix Ally, innehaver av uavhengige Torvet Apotek i Hokksund, til Forbrukerrapporten. (...)

- Legger press på apotekenes inntjening

Ber HOD om hjelp mot Legemiddelverket
helserevyen.no 8.1.2007
Apotekforeningen mener Statens legemiddelverk har mistet fokus i sine angrep på apotekøkonomien, og ber Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om hjelp. (...)

Legger press på apotekenes inntjening
helserevyen.no 4.12.2006
Statens Legemiddelverk mener apotekene tjener uforholdsmessig mye på salg av legemidler som innføres fra utlandet etter rekvisisjon fra leger. (...)

Legger press på apotekenes inntjening
lmi.no 4.12.2006
Helserevyen online skriver om Legemiddelverkets forslag om avansereduksjon på legemidler på spesielt godkjenningsfritak. (...)

Diverse artikler

- Datatilsynet bekymret for snoking på apotek
aftenposten.no 16.2.2014
For å holde kontroll over hvem som skal ha reseptbelagte medisiner har apotekene tilgang til et dedikert datasystem. Men det er dårlig kontroll over hvor legitime mange av oppslagene i systemet egentlig er.
Resepter på p-piller, Viagra, medisiner mot depresjon og annet ligger inne i et elektronisk system. I fjor ble to millioner resepter lest uten at man vet hvorfor.
Til tross for at Helsedirektoratet skal kontrollere at det ikke tyvtittes i reseptene til apotekkunder, gjøres ikke dette. Helsedirektoratet tror ikke det snokes, men skjerper rutinene. (...)

– Halvparten av alle kronisk syke bruker medisinene sine feil
nrk.no 26.9.2013
Apoteker Bente Bjordal Tesaker ser ofte at pasienter bruker medisinene sine feil.

Apotekforeningen frykter konsekvensene av at 30 til 50 prosent av alle kronisk syke misforstår eller mangler informasjon om medisinering. Derfor har de startet en informasjonskampanje. (...)

Europa agerar mot läkemedelsfel
svenskfarmaci.se 24.5.2013
De europeiska läkemedelsmyndigheterna har inlett ett samarbete för att kartlägga och förebygga felaktig användning av läkemedel. Det första steget är att samordna datainsamlingen.

Felanvända läkemedel orsakade av antingen felaktig förskrivning, felaktig expediering eller felaktig användning är den vanligaste orsaken till biverkningar som är möjliga att förebygga.

Därför tar nu det europeiska läkemedelsverket, EMA, ett krafttag för att samordna insatserna mot felanvända läkemedel i Europa.

Bakgrunden är den nya europeiska biverkningslagen som kom i somras och som möjliggör ett samarbete över gränserna i dessa frågor.

- Det här är första gången man har fått in i lagstiftningen att vi ska dela också den här typen av information, tidigare har man hanterat felanmälningar på olika sätt i olika länder, säger Kerstin Jansson, chef på enheten för farmakovigilans på Läkemedelsverket.

Det första som måste göras är att samordna själva terminologin mellan de många olika medlemsländerna, något som kan låta enkelt eftersom ett fel är ett fel, men riktigt så enkelt är det inte.

- För att vi ska kunna poola data från alla länder i Europa i en databas så måste vi koda biverkningarna på samma sätt för att vi ska kunna hitta dem tillsammans senare, säger Kerstin Jansson.

- På det sättet kan vi få ett mycket bättre grepp på hur det står till med felaktig läkemedelsanvändning och därmed göra något åt saken, säger hon. (...)

Farmasøyter vil overta legeoppgaver
aftenposten.no 2.5.2013
Farmasøytene ønsker å følge opp pasienter som bytter medisin med tettere kontakt enn i dag.

Apotekerforeningen vil la farmasøytene hjelpe pasientene ved bytte av medisin, og mener dette blir billigere for samfunnet, og vil føre til færre uhell med medisinering.

- Tilgjengeligheten til Apotek er god stort sett over hele landet, åpningstidene er lange og det er ikke behov for timeavtale. Det gjør det lett for pasienten å komme i kontakt med en farmasøyt med sine spørsmål, sier administrerende direktør Per T. Lund i Apotekerforeningen til Aftenposten.

Forskning viser at mellom 30 og 50 prosent av pasienter bruker medisinene sine feil, og hver tredje pasient som leser pakningsvedlegget blir engstelige og vurderer å slutte å ta legemidlene sine av frykt for bivirkninger. (...)


Mange tar medisinen feil
Mellom 1000 og 2000 pasienter dør årlig som følge av legemiddelbruk.

Hvert år skades mer enn 15 000 pasienter på sykehus på grunn av legemidler.

5–10 % av alle sykehusinnleggelser er forårsaket av legemidler. Halvparten av disse kunne ha vært unngått.

10 legemidler står for halvparten av innleggelsene.

30–50 % av pasientene bruker legemidlene sine feil.

Blant hjemmeboende eldre får hver 3. person uhensiktsmessige legemidler.

Kilde: Apotekforeningen (...)

Drug errors and related interventions reported by United States clinical pharmacists: the american college of clinical pharmacy practice-based research network medication error detection, amelioration and prevention study
Pharmacotherapy. 2013 Mar;33(3):253-65. Epub 2013 Feb 1.
(...) OBJECTIVE: To describe and evaluate drug errors and related clinical pharmacist interventions.

DESIGN: Cross-sectional observational study with an online data collection form.

SETTING: American College of Clinical Pharmacy practice-based research network (ACCP PBRN).

PARTICIPANTS: A total of 62 clinical pharmacists from the ACCP PBRN who provided direct patient care in the inpatient and outpatient practice settings.

INTERVENTION: Clinical pharmacist participants identified drug errors in their usual practices and submitted online error reports over a period of 14 consecutive days during 2010.

MEASUREMENTS AND MAIN RESULTS: The 62 clinical pharmacists submitted 924 reports; of these, 779 reports from 53 clinical pharmacists had complete data. Drug errors occurred in both the inpatient (61%) and outpatient (39%) settings. Therapeutic categories most frequently associated with drug errors were systemic antiinfective (25%), hematologic (21%), and cardiovascular (19%) drugs. Approximately 95% of drug errors did not result in patient harm; however, 33 drug errors resulted in treatment or medical intervention, 6 resulted in hospitalization, 2 required treatment to sustain life, and 1 resulted in death. The types of drug errors were categorized as prescribing (53%), administering (13%), monitoring (13%), dispensing (10%), documenting (7%), and miscellaneous (4%). Clinical pharmacist interventions included communication (54%), drug changes (35%), and monitoring (9%). Approximately 89% of clinical pharmacist recommendations were accepted by the prescribers: 5% with drug therapy modifications, 28% due to clinical pharmacist prescriptive authority, and 56% without drug therapy modifications.

CONCLUSION: This study provides insight into the role clinical pharmacists play with regard to drug error interventions using a national practice-based research network. Most drug errors reported by clinical pharmacists in the United States did not result in patient harm; however, severe harm and death due to drug errors were reported. Drug error types, therapeutic categories, and clinical pharmacist interventions varied between the inpatient and outpatient settings. Nearly half of reported errors were prevented by clinical pharmacists before the drugs reached the patients. The majority of clinical pharmacist recommendations were accepted by prescribers. (...)

Avis: Apotekeres medicinalaktier giver interessekonflikt
medwatch.dk 22.6.2012
Ifølge Ekstra Bladet har 17 af landets apotekere en eller flere aktieposter i medicinalfirmaer. Forbrugerrådet og ekspert kalder situationen ikke-optimal, mens apotekerne afviser interessekonflikt.

En række af landets apotekere har et forklaringsproblem. Det mener Ekstra Bladet i hvert fald i dagens avis, hvor man via data fra Sundhedsstyrelsen har fundet frem til, at 17 apotekere har en eller flere aktieposter i medicinalselskaber.

Det drejer sig om selskaber som Lundbeck, Novo Nordisk, ALK-Abelló, Pfizer, Astrazeneca og Eli Lilly.

Forbrugerrådets sundhedspolitiske medarbejder, Sine Jensen, ser de økonomiske bånd til medicinalindustrien som et problem. (...)

Stop apotekernes pillemisbrug
ekstrabladet.dk 22.6.2012
NÅR VI GÅR på apoteket for at hente receptmedicin, hovedpinepiller eller købe en salve til en rød barnenumse, så regner vi det som en selvfølge, at apotekeren hjælper os med at få det produkt, der passer bedst til vores problem.

MEN DET ER der ingen grund til at tro. Ekstra Bladet kan nemlig i dag afsløre, at hver tiende apoteker har aktier i virksomheder, der producerer de piller, der langes over disken. Det vil sige, at apotekeren forbedrer sin egen private økonomi ved at sælge bestemte piller. Vi påstår ikke, at de gør det, men alene mistanken er ødelæggende for apotekernes ry og vores tillid til dem.

DET MEST besynderlige er dog, at formanden for apotekerne ikke kan se problemet. I reglerne for god apotekerskik står der ellers netop, at 'apotekerne skal udvise fuldstændig uafhængighed'.

DISSE ORD kan umuligt være forenelige med, at apotekerne kan have en personlig økonomisk interesse i at sælge bestemte piller. Hvis apotekerne ikke forstår det, bør de sendes tilbage på skolebænken, for så har de endnu ikke forstået, hvad ordet 'uafhængig' betyder. Og når det danske sprog tilsyneladende er så nemt at misforstå, så bør vi da også frygte, om apotekerne overhovedet er i stand til at forstå det, der står med småt på pillepakkerne, og som kan betyde forskellen på liv og død for os, der skal spise pillerne.

BÅDE BLANDT advokater og læger har man kollegiale, etiske regler, der forbyder mulige interessekonflikter.

HVORFOR INDFØRER apotekerne ikke et lignende regelsæt? Apotekerne lever af vores tillid, og lige nu er det svært at have tillid til en branche, der tilsyneladende synes, det er vigtigere at beskytte privatøkonomiske interesser end forbrugernes ve og vel. (...)

Fikk 1000 ganger for sterk dose på apoteket
budstikka.no 29.1.2012
Kunden fikk utlevert en 1000 ganger for sterk dose av et stoff hun var allergisk mot. Hadde ikke legen hennes oppdaget det, kunne kvinnen blitt utsatt for et livstruende allergisjokk.

En feilekspedering ved Apotek 1 ved Trekanten i Asker sentrum kunne fått fatale følger, viser en brevveksling mellom Helstilsynet og Statens legemiddelverk som Budstikka har fått tilgang til.

Fikk 1000 ganger for sterk dose
Det er øre-, nese- og halsspesialist Sverre Dølvik, ved AGRO-klinikken i Asker sentrum, som har varslet Helsetlsynet i Oslo og Akershus om feilekspederingen.
Dølvik skulle starte opp allergivaksinasjon for en kvinnelig pasient, som slet med kraftig bjørkepollenallergi.

LES OGSÅ: Apotek-sjefen: - En uforsvarlig feil

Behandlingen innebærer at pasienten utsettes for gradvis økende doser av det allergifremkallende stoffet via injeksjoner, for å «lære» kroppen å uskadeliggjøre allerggenet.

Da pasienten skulle hente ekstraktet fikk hun utlevert en 1000 ganger så sterk dose av stoffet hun var allergisk mot, enn hva hun egentlig skulle fått. (...)

Skyhøy tillit til apotekene og de ansatte
apotek.no 27.12.2011
Nær ni av ti nordmenn har et godt inntrykk av apotekansattes faglige kvalifikasjoner. Syv av ti har svært stor tillit til apotekene i Norge, viser TNS Gallups nyeste apotekbarometer.

- Dette er svært positive tall, som viser at apotekbransjen fortsatt står meget sterkt i befolkningen, sier adm. dir. i Apotekforeningen, Per T. Lund.

TNS Gallups undersøkelser har på hele 2000-tallet fastslått at apotekene har høy tillit i befolkningen. Nytt i år er at TNS Gallup også har spurt om hvor godt inntrykk folk har av apotekansattes kunnskaper og faglige kvalifikasjoner. 60 prosent av de spurte gir personalet karakteren 5 eller 6, mens ytterligere 26 prosent gir karakteren 4.

- Det er få, om noen, faghandel som har så høyt kvalifisert personale til å hjelpe kundene som apotek. Det er veldig hyggelig å se at kundene har tillit til og verdsetter denne kompetansen, sier Lund. (...)

150 år med pilletrilling og farmasi
svelviksposten.no 8.12.2011
“Apoteker Gottwald fremlagde Privilegium af 27de August 1860, efter hvilket han har etablert et Apothek i Svelvik, hvortil han har leiet en bequemt beliggende Gaard, der ligger nogenlunde høit, og paa sandig Grund”.

Slik heter det i en visitasjonsprotokoll, etter at vår aller, aller første apoeker, Gustav Ludvig Nicolai Johan Fredrik Gottwald den 28. januar 1861 åpnet det som i mange, mange år skulle gå under navnet Svelvik Apotek. Det vil med andre ord si at virksomheten er 150 år gammmel, Svelviks desidert eldste virksomhet som har vært i sammenhengende drift. (...)

Lettere å finne legemiddel-interaksjoner
dagensmedisin.no 29.6.2011
Legemiddelverket overtar en interaksjonsdatabase fra Apotekforeningen. Overtakelsen betyr at ikke bare apotekene, men også legene vil få tilgang til informasjonen. (...)

Forskrivningsstøtte
Apriori er i dag en integrert elektronisk i reseptbehandlingssystemet FarmaPro som brukes på apotekene.

Legemiddelverket har utviklet databasen forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST), som tilrettelagt for bruk i elektroniske journalsystemer. Apriori vil nå inngå i FEST.

– Informasjon fra Apriori vil styrke FEST med både interaksjonsdata og forslag til å følge opp disse, forteller Vollset.

Også Druid, et interaksjonsverktøy som benyttes av mange leger, skal inkluderes i denne databasen. I løpet av året vil Legemiddelverket overta driften av Druid.

Samordning e-helsetjenester
Overtakelsen av Apriori er en del av regjeringens arbeid med samordning av elektroniske helsetjenester i Norge. (...)

Takker for bidrag til økt pasientsikkerhet
apotek.no 29.6.2011
I dag overrakte Apotekforeningen apotekenes interaksjonsdatabase APRIORI til Statens legemiddelverk.
- Med en felles interaksjonsdatabase i helse-Norge får nå pasientene samme informasjon om de er hos legen eller farmasøyt på apoteket. Legemiddelrelaterte problemer vil også kunne bli fanget opp tidligere. Dette er et godt tiltak som bidrar til tryggere legemiddelbruk for pasientene. Tusen takk, sier Ragnhild Mathisen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Apotekforeningen overrakte databasen til Statens legemiddelverk i Vitusapotek Majorstua. Ragnhild Mathisen fra Helse og omsorgsdepartementet deltok på markeringen.

- Riktig legemiddelbruk er et viktig mål, og i Apotekforeningen er vi veldig glad for at Helsedepartementet er blitt mer opptatt av riktig legemiddelbruk. At vi i apotekbransjen kan overlevere Apotekenes prioriterte interaksjonsdatabase (APRIORI) slik at det kan brukes av flere, ikke minst av legene, er noe vi gjør med stor glede. Det er opplagt en fordel at apotekene og legene får de samme meldingene fra samme systemer, sier Oddbjørn Tysnes, konst. adm. dir i Apotekforeningen. (...)

Interaksjoner: Samme svar uansett hvor du spør
legemiddelverket.no 29.6.2011
Legemiddelverket overtar denne uken interaksjonsdatabasen Apriori fra Apotekforeningen. –Det betyr at viktig informasjon blir tilgjengelig for flere i helsevesenet, forteller Ivar Vollset, ass. direktør ved Legemiddelverket.

Onsdag 29. juni ble overtakelsen markert på Vitusapotek Majorstuen i Oslo med statssekretær Ragnhild Mathisen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Overtakelsen av Apriori er en milepæl i regjeringens arbeid med å samordne elektroniske helsetjenester i Norge. (...)

Apoteker Petter Moi viser statssekretær Ragnhild Mathisen og ass. dir. i Legemiddelverket Ivar Vollset hvordan advarsler dukker opp i Apriori. (...)

80 prosent prisforskjell på medisiner
nrk.no 29.6.2011
Cetirizin og Zyrtec har samme virkestoff, men en prisforskjell på hele 82 prosent.

En rekke forskjellige virkestoffer har en «tvillingbror». Kopimedisiner gjør samme nytte til under halvparten av prisen. (...)

Madsen fra Statens legemiddelverk vil at det skal snakkes mindre om medisinnavn og heller mer om virkestoffet.

- Tabletter kommer og går, men virkestoffene består. Virkestoffene er de samme i hele verden, derfor er det lettere å forklare til en lege hvilke virkestoffer du trenger når du er på ferie i utlandet. Alle pasienter bør ha en medisinliste med navn både på tablett og virkestoff, oppfordrer han.

I tillegg sparer samfunnet og pasientene mye penger når folk går etter billigste tablett med det aktuelle virkestoffet, og ikke en bestemt medisin.

- Samfunnet sparer anslagsvis 2 milliarder kroner i året ved å velge den billigste medisinen. Omlag tre fjerdedeler av dette kommer trygdeordningen til gode, og en fjerdedel gagner pasienten, sier han. (...)

Medisinpriser:
Samme medisin billigere for sykehus enn for pasienter

nrk.no 5.4.2011
Helsedirektoratets ulike prissystemer gjør at medisinene koster mer på apoteket enn på sykehuset.

Nøyaktig samme medisin har to priser her i landet, avhengig av om det er du som kjøper medisinen på apoteket, eller det er sykehuset som har kjøpt den samme medisinen. Og det er du som betaler mest. (...)

NRK Brennpunkt har sammenlignet priser mellom sykehus og apotek når det gjelder kopimedisiner på blå resept.

Undersøkelsen viser at ulike innkjøpsordninger gir stor prisforskjell - på nøyaktig de samme medisinene.

Se eget dokument: Medisinpriser for sykehusene sammenliknet med utsalgspris på apotek
Se Brennpunkt i nett-tv: Medisinpriser (mot slutten av sendingen) (...)

Ny bransjeforening for legemiddelgrossistene
apotek.no 4.4.2011
Det er etablert en ny bransjeforening for norske legemiddelgrossister.

Foreningens navn er ”Legemiddelgrossistforeningen”, og er en forening åpen for alle aktører som har distribusjon av legemidler som viktigste virksomhetsområde.

Foreningen har som formål å være en aktiv pådriver i alle spørsmål som vedrører legemiddelgrossistenes rammevilkår og vil bidra til å synliggjøre grossistenes rolle i det legemiddelpolitiske landskapet.

Styreleder og kontaktperson i Legemiddelgrossistforeningen er Øystein Askim, Apokjeden Distribusjon AS. (...)

Høyest tillit til apotek
apotek.no 13.12.2010
Folks tillit til apotekene er fremdeles svært høy, og høyere enn tilliten til både leger og sykehus. Det viser tall fra TNS Gallups Apotekbarometer for desember 2010.

- Dette er et meget godt resultat for apotekene. Jeg tror tilfredsheten henger sammen med det høye servicenivået i apotekene, og ikke minst den svært høye legemiddelfaglige kompetansen hos de ansatte. Man får gode råd i apoteket, og man vet at de er til å stole på, sier konstituert adm. dir. i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes.

I undersøkelsen får apotekene en tillitsscore på 78 poeng av 100. Legene får en score på 70 poeng, og sykehusene like under med 66 poeng. Nederst ligger legemiddelindustrien med 44 poeng og helsekostbransjen med 39 poeng. (...)

Ensidig og feilaktig NRK-reportasje om legemiddelpriser
apotek.no 13.6.2010
NRK Dagsrevyen hadde lørdag 12. juni et større oppslag med sterke påstander om apotek og legemiddelpriser. Reportasjen var meget ensidig og med flere vesentlige feil. (...)

Apotekkjedene informerer ikke om billigste medisin
nrk.no 12.6.2010
Apotekkjedene selger dyre produkter uten å informere om billigere alternativ. Nå får de refs av Statens legemiddelverk, som mener dette er lovbrudd.

Når du som kunde kommer inn på et apotek, sier loven at du skal få informasjon om den billigste medisinen der det finnes flere likeverdige alternativer.

En importør av legemidler har nå utfordret en hel apotekbransje ved å sette ned prisen på kopilegemidler.

De store kjedene informerer likevel ikke om de billigste produktene, noe som får Statens legemiddelverk til å reagere. (...)

Flertall vil ha høyere egenandeler på medisiner
tv2nyhetene.no 22.6.2010
Et bredt flertall på Stortinget mener at dagens system for egenandeler er urettferdig, og at folk bør betale for egne helseutgifter i framtiden.

Helse- og omsorgskomiteens leder Bent Høie (H) uttalte mandag at han vil ha full gjennomgang av dagens egenandelssystem.

Vil støtte svake grupper
Svake grupper betaler for høye egenandeler i dag, mens folk flest bør betale mer av sine egne helseutgifter, mener han.

Høie får nå støtte av et bredt flertall på Stortinget.

– Man betaler jo lett 1000 kroner for å gå til frisøren. Da er det klart at det er rom for å betale betydelig mer for noe så viktig som egen helse, sier Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen til Aftenposten. (...)

Apotek på Norgestoppen i tillit
apotek.no 28.5.2009
Syv av ti nordmenn har stor tillit til og er fornøyd med apotekene. Knapt noen andre bransjer i Norge oppnår så høy score som apotekene når meningsmålingsbyråene måler tillit.

Resultatene kommer frem i en undersøkelse fra TNS Gallup, gjennomført i april 2009 på oppdrag fra Apotekforeningen. (...)

EU Court blow to pharmacy plans
pharmatimes.com 20.5.2009
In a major blow to supermarkets and other big retail chains, the European Court of Justice (ECoJ) has ruled that EU (European Union) law allows member states to restrict the ownership and operation of pharmacies to pharmacists alone.

The Court issued a joint ruling on two cases this week after being asked to decide whether Community law overrides Italian and German national laws stating that only pharmacists may own and run pharmacies. (...)

Mange falske resepter
vg.no 25.4.2009
Ett enkelt apotek i Bergen avslørte over 30 falske resepter på én måned. (...)

– Vet ikke omfanget
h-avis.no 17.4.2009
– Vi har ikke oversikt over hvor stort problemet med falske resepter er, sier Anne Elisabeth Smedstad.

Hun er fagdirektør i Apotekforeningen.

I 2004 laget Statens legemiddelverk en undersøkelse på hvor utbredt problemet er. Denne konkluderer med at det er vanskelig å si noe om omfanget. Men en mener likevel at det ikke er alarmerende.

Videre konkluderer Statens legemiddelverk med en at en i påvente av E-resepter ikke vil anbefale ekstraordinære tiltak.

Politiet i Oslo har tidligere i år meldt om 30 prosent økning i antallet anmeldelser for bruk av falsk resept det siste året. (...)

Apotekkundene er prisvinnerne
KAI FINSNES, adm.dir., Apotekforeningen
aftenposten.no 15.4.2009
Aftenposten later til å snuble i tall og fremstår som talerør for aktører med sterke økonomiske egeninteresser i saken, når avisen 18. mars forsøker å vise hva som skjer med prisen på legemidler når det oppstår konkurranse mellom byttbare legemidler, såkalt generisk konkurranse. Regnestykket, som er rikt illustrert over en helside, er fabrikkert av Norsk Industriforening for Generiske Legemidler (Nigel). Det er uten rot i virkeligheten og ikke egnet til annet enn å desinformere Aftenpostens lesere. (...)

Økokrim henlegger sak mot apotekkjeder
e24.no 18.3.2009
Landets tre, mektige medisingrossister kan puste lettet ut. Økokrim har henlagt bedragerisaken mot dem alle sammen. (...)

Sjefen for Legemiddelverket, Gro Wesenberg, har følgende kommentar:
- Vi mente det var riktig å anmelde det vi trodde var forsøk på bedrageri. Vi har merket oss at det står «henlagt etter bevisets stilling», og tar det til etterretning. Vi kommer ikke til å gå videre med saken. (...)

Haarder: Prisen på medicin er for høj
politiken.dk 14.3.2011
Sundhedsminister Bertel Haarder (V) erkender, at de danske sygehuse betaler for dyrt for medicin.

»Vi betaler for meget, og vi skal blive bedre til at forhandle rabatter. Så vidt jeg ved, er de bedre til det i Norge, og det skal vi også blive«, siger Bertel Haarder.

Han vil presse prisen længere ned, når han senere i år skal forny regeringens aftale med medicinalindustrien. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

Stop medicinudgifternes himmelflugt
AF Peter C. Gøtzsche
politiken.dk 5.3.2011
MEDICINERING. Det er harmeligt, hvordan medicinalindustrien bliver ved med at presse mere og mere profit ud af folks dårligdomme.

Medicinalfirmaerne fortsætter med at presse priserne til det yderste. Det er skammeligt.

Udgifterne til sygehusmedicin er steget fra omkring 1 mia. kr. i 2000 til omkring 5,5 mia. kr. i 2010, dvs. med mere end 18 procent om året i den seneste 10-års periode.

Medicinindustriens standardforklaring på de høje og stigende priser er, at de skyldes de store forsknings- og udviklingsomkostninger.

Tiden må være kommet til at gøre op med denne sejlivede myte og til at forlange mere behandling for pengene. Prisen på medicin har stort set intet at gøre med firmaernes forsknings- og udviklingsomkostninger.

Noget af den allerdyreste medicin, vi har stiftet bekendtskab med gennem årene, har firmaerne fået foræret fra den offentligt betalte forskning. Udviklingsomkostningerne for firmaerne har derfor været minimale. Dette gjaldt f.eks. den første effektive medicin mod aids, Retrovir, der kom på markedet for 25 år siden. Det kostede over 50.000 kr. om året at behandle én patient, hvilket var et opsigtsvækkende stort beløb dengang. (...)

Tar seg godt betalt for kopimedisin
aftenposten.no 12.3.2009
Apoteknæringen presser produsentene av kopimedisiner kraftig på pris, men tar seg svært godt betalt for distribusjonen. Kjedenes avanse ligger på 400–500 prosent. (...)

Apoteknæringen har høy avanse på kopilegemidler - Dokument nr. 3:7 (2008-2009)
riksrevisjonen.no 12.3.2009
Legemiddelprisene i Norge er blant de laveste i Vest-Europa, samtidig som andelen kopilegemidler er lav. Apoteknæringen (apotek og grossister) har imidlertid høy avanse på kopilegemidler. Den gjennomsnittlige avansen er betydelig høyere enn for tilsvarende pakninger for originallegemidler. (...)

Ifølge Riksrevisjonens beregninger var apoteknæringens gjennomsnittlige avanse for kopilegemidler godt over 500 prosent i 2006 og over 400 prosent i 2007. Den gjennomsnittlige avansen i kroner per pakning for kopilegemidler ligger betydelig over den gjennomsnittlige avansen per pakning for de tilsvarende originallegemidlene. Avansen på kopilegemidler med trinnpris er, i motsetning til avansen på originallegemidler, ikke regulert. Trinnprisen er en fastsatt maksimalpris ut fra apotek, som gjelder for et utvalg kopilegemidler som er vurdert som likeverdige med originallegemidlet. (...)

Økning i falske resepter
vg.no 22.2.2009
Stadig flere oppsøker apotekene med falske resepter. Politiet i Oslo får i gjennomsnitt en anmeldelse om bruk av falsk resept hver tredje dag. Dette tilsvarer en økning på 30 prosent det siste året.

Også tall fra landets fire største politidistrikt viser en økning, noe Anne Elisabeth Smestad i Apotekerforeningen synes er bekymringsfullt.

- Vi vet ikke hvor stort problemet egentlig er. Vi har ingen registreringsordninger for denne typen dokumentforfalskninger, sier Smestad til P4.

Nå setter Apotekerforeningen sin lit til elektroniske resepter.

- E-resepter vil stoppe muligheten for falske papirresepter, sier Smestad. (...)

Apotek og legemidler 2009
apotek.no 6.2.2009
Årets utgave av Apotek og legemidler foreligger.

Apotek og legemidler 2009 er det nærmeste man kommer en komplett oversikt over legemiddelforbruket i Norge i 2008. Apotek og legemidler kommenterer og analyserer de viktige endringer i legemiddelforbruket og -omsetningen fra 2007 til 2008. Boken gir et overblikk over utviklingen i apoteknæringen, med oversikter over apotekdekning, sysselsetting og økonomi. Apotek og legemidler gir rask oversikt over systemer og regler for legemiddelomsetning og finansieringen av legemidler i Norge. Dessuten finner man sammenligninger mellom de nordiske landene. (...)

Sier nei til Legemiddelverkets forslag
apotek.no 6.2.2009
Statens legemiddelverk har i en høring foreslått å flytte plikten til å betale kontrollavgift fra leverandørene til grossistene. Apotekforeningen går imot dette forslaget. (...)

Legemiddelmarkedet i 2008:
Medisinbruken øker – prisene faller

apotek.no 27.1.2009
I 2008 hadde de 636 apotekene i Norge en samlet omsetning på 21,8 milliarder kroner, som er 4,6 prosent mer enn i 2007. Det ble solgt legemidler for 17,1 milliarder kroner, en økning på 2,9 prosent fra året før. Forbruket av legemidler målt i doser økte med 4,5 prosent, mens prisen per legemiddeldose falt med 1,6 prosent i 2008 sammenlignet med 2007. Dette viser tall fra Apotekforeningen.

- Prisen på reseptpliktige legemidler sett under ett ble lavere i løpet av 2008, slik de også har gjort de siste årene. Primærapotekene har hatt vært liten vekst i salget av reseptpliktige legemidler de siste årene. Dette er en oppsiktsvekkende utvikling innenfor helsesektoren, sier adm. direktør Kai Finsnes i Apotekforeningen. Tallene viser at helsemyndighetene har lykkes med å få kontroll over legemiddelutgiftene. (...)

Apotek är amerikanska statens visselblåsare
lakemedelsvarlden.se 26.1.2011
Ett apotek i Florida tjänar sina mesta pengar på att anmäla läkemedelsföretag som lurar staten på pengar.

WHISTLEBLOWER Ven-A-Care är apoteket som tjänar sina mesta pengar, enligt Los Angeles Times tiotals miljoner dollar, på att anmäla läkemedelsföretag som lurar det statliga Medicare och Medicaid på pengar. Apoteket jämför fakturor till apotek och vårdgivare med de priser som rapporteras till staten. Skillnaden kan ibland vara gigantisk. Enligt artikeln var till exempel priset som ett apotek betalade för blodtrycksmedlet atenolol drygt tre dollar medan uppgiften till Medicare var 70 dollar.

I Kalifornien har drygt 2000 stämningar mot 39 läkemedelsföretag, baserat på apotekets anklagelser dragit in 95 miljoner dollar till statskassan.
Medan en del beskriver apoteket som att ”de städar upp i en kloak” menar andra att ersättningen för visselblåsandet är allt för höga och att staten spenderar för mycket pengar på informationen. (...)

Skal legemiddelindustri kunne eie apotek?
legemiddelverket.no 16.1.2009
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Legemiddelverket om å utrede en endring i apotekloven. Tilvirkere av legemidler kan ikke eie apotek i dag. Spørsmålet er om dette fortsatt skal gjelde.

Legemiddelverket er også bedt om å vurdere hvorvidt egne varemerker for apotek skal være tillatt og apoteks eierskap i industriell tilvirker av legemidler. (...)

Helse- og omsorgskomiteen vil ha ytterligere kutt i apotekavansen
apotek.no 4.12.2008
I Stortingets Helse- og omsorgskomites innstilling til statsbudsjettet for 2009 er det lagt inn et ytterligere kutt i apotekavansen, som skal gi en merinnsparing for folketrygden på 5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til det avansekuttet regjerningen la opp til i sitt budsjettforslag.

Nedenfor følger utklipp fra komiteinnstillingen som gjelder saker med relevans for apotek- og legemiddelområdet. Innstillingen i sin helhet kan leses her. (...)

Henlegger sak mot Norsk Medisinaldepot
avis2.no 29.11.2008
Økokrim henlegger saken om prisjuks mot Norsk Medisinaldepot (NMD).

Det ble i 2007 kjent at Økokrim etterforsket de tre legemiddelgrossistene Norsk Medisinaldepot, Apokjeden og Alliance for prisjuks. Legemiddelverket mente det dreide seg om juks med priser for å utløse høyere statlig refusjon på medisiner.

Førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim bekrefter at NMDs sak er «henlagt etter bevisets stilling», men at etterforskningen av Apokjeden og Alliance Boots fortsatt pågår, skriver E24. (...)

Högt förtroende men låg förväntan på apotekspersonal
lakemedelsvarlden.se 11.11.2008
De flesta svenskar tror att apotekspersonalen är kunnig och kan ge bra information. Men bara några få förväntar sig att få någon extra hjälp eller rådgivning vid sitt apoteksbesök. Det visar siffror från den pågående Läkemedelskongressen.

GLAPP Vid den pågående Läkemedelskongressen i Stockholm ägnades en del av måndagen åt temat läkemedelsinformation. Diskussionerna handlade om hur det ska bli med den oberoende informationen på en omreglerad marknad. Olika framtidsscenarior målades upp där information till patienter pekades ut som ett viktigt framtida konkurrensverktyg. (...)

Bakeren, smeden og det generiske byttet
apotek.no (20.10.2008)
- Å antyde at det er apotekene og ikke staten som har den virkelig store motivasjonen for at generisk bytte skal gjennomføre i stor stil, det er å rette baker for smed, skriver adm.dir. Kai Finsnes, i et leserinnlegg i Dagens medisin 16. oktober. Les hele innlegget her.

”I Dagens Medisin 14. september skriver Erik. M. Larsen, Relis, at apotekene ikke må gjennomføre generisk bytte for enhver pris, og at helsepersonell i apotek må ta hensyn til om pasienten mestrer generisk bytte. (...)

NAV anslår at staten har spart mer enn 270 millioner kroner på generisk konkurranse for de to virkestoffene alendronat og sertralin alene. Den akkumulerte innsparingen for staten som følge av trinnprising av kopilegemidler beløper seg til flere milliarder kroner. Apotekene har forståelse for at det er viktig for staten å sikre seg disse innsparingene, og underkjenner heller ikke at generisk bytte har en verdi for apotekbransjen. Men å antyde at det er apotekene og ikke staten som har den virkelig store motivasjonen for at bytter skal gjennomføre i stor stil, det er å rette baker for smed. (...)

Bedre rådgivning til gravide om medicin
business.dk 14.10.2008
Apotekerne skal stramme op om den rådgivning, de giver gravide om håndkøbsmedicin. Det mener Forbrugerstyrelsen. (...)

En test af servicen hos 51 apoteker, som Forbrugerstyrelsen har foretaget, viser, at 14 af apotekerne eksempelvis udleverede det smertestillende middel Ipren til en kvinde, der fortalte, at hun var gravid, uden at vejlede hende tilstrækkeligt om brug af medicinen. Ipren kan resultere i, at en gravid kvinde aborterer i første trimester. (...)

LEGEMIDDELMARKEDET - en kort innføring
apotek.no (April 2008)
Brosjyre som gir en kort og enkel innføring i mekanismene i legemiddelmarkedet. (...)

Får pris-innsyn
aftenposten.no 7.1.2008
For første gang i historien får forskere innsyn i grossisters innkjøpspris på legemidler. Protester fra grossisten Norsk Medisinaldepot er ikke tatt til følge. (...)

Norge i tysk apotekstrid
e24.no 5.12.2007
Norske aktører har kastet seg inn lobbykrigen om liberalisering av det tyske apotekmarkedet. Grossistene vil kjøpe opp apotekene i Tyskland også. (...)

Razzia hos legemiddelselskap
dn.no 15.9.2007
Økokrim gjennomførte fredag ettermiddag en razzia i lokalene til legemiddelselskapet Astra Zeneca.

- Økokrim har vært her i dag. De sa at det var i anledning den som de har reist mot grossistene, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy i Astra Zeneca til e24.no.

Ifølge Strøm Arnøy var det en tredjepartsransaking og selskapet er ikke blant de mistenkte i saken. (...)

Har Aftenposten manipulert fakta?
apotek.no 27.8.2007
Gjennom hele våren og forsommeren i år har Aftenposten presentert mer enn 50 saker som har fremstilt majoriteten av norske apotek som grådige haier og apotekeierne som snyltende juksemakere. Blant avisens sannhetsvitner har vi funnet både svensk legemiddelindustri, norske legemiddelfirmaer og statens eget fagorgan for legemiddelsaker. (...)

Har kuren klar for medisinmarkedet
e24.no 16.8.2007
Reglene for medisingrossister må endres, slik at flere aktører slipper til. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener Konkurransetilsynet. (...)

Tvinges til pilleprishopp
e24.no 3.7.2007
Apotek som står utenfor de tre store kjedene, er billigst. Men nå vil prisene på legemidler trolig gå opp også her. (...)

Milliardærene bak apotekene
e24.no 30.6.2007
Norske apotek eies ikke lenger av apotekeren på hjørnet, men av to søkkrike tyske familier og en italiensk multimilliardær. Internasjonal storkapital kastet seg begjærlig over apotekene våre da vi slapp fri apotekmarkedet i 2001. (...)

Reagerer på utspill om testing
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1686 (14.6.2007)
- Det må være et skille mellom de som behandler pasienter og de som selger medikamenter.

Det sier Torunn Janbu, Legeforeningens president. Legeforeningen reagerer på et utspill om at apotekene bør få teste pasienter for sykdommer som diabetes og KOLS. (...)

Snusk i apotekbransjen?
ukeavisenledelse.no 30.5.2007
Under overskriften, Snusket i Apotekbransjen, kommenterer redaktør Magne Lerø Aftenpostens skriverier om påståtte ulovligheter. Redaktør Lerø begår den feilen at han tar alt som er skrevet i Aftenposten for god fisk. (...)

Føler seg truet i apotekstrid
e24.no 11.5.2007
Aktører i legemiddelbransjen forsøker å hindre advokat Erling Grimstad i å legge frem informasjon til politikere om mulig juks i bransjen. Grimstad føler seg direkte truet.

PRISJUKS-SAKEN
Ved å pumpe opp prisen på medisin kan de tre storgrossistene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot og Alliance UniChem i 2003 og 2004 ha lurt staten for minst 100 millioner kroner, viser en hemmeligstemplet granskingsrapport bestilt av NAV. Økokrim etterforsker nå saken. (...)

Forsøkte å sabotere innsyn
helserevyen.no7.5.2007
Legemiddelgrossisten Norsk Medisinaldepot (NMD) prøvde å sabotere Statens legemiddelverks innhenting av prisinformasjon fra legemiddelindustrien i 2003. (...)

Dokumenter, som til nå har vært hemmeligstemplet, viser at NMD engasjerte advokatfirmaet BA-HR i et forsøk på å hindre at Legemiddelverket fikk innsyn i prisinformasjonen. (...)

Ville hindre innsyn
e24.no 5.5.2007
Grossisten Norsk Medisinaldepot (NMD) forsøkte å hindre at Statens legemiddelverk fikk korrekt prisinformasjon fra legemiddelindustrien. NMD tilbød fiks ferdige klagebrev. (...)

I en e-post fra daværende BA-HR-advokat Kari Lunde til NMD-toppene Helge Fauskrud og Arne Killingmo, går det frem at BA-HR utarbeidet en juridisk betenkning om SLVs adgang til å innhente informasjon. BA-HR laget også et standardbrev som NMDs leverandører kunne bruke som et avslag på å sende inn informasjonen.

I standardbrevet heter det blant annet. "Pålegget fra SLV er svært omfattende. (FIRMA) kan ikke se at SLV har hjemmel til å kreve de opplysninger som er omfattet av pålegget,..".

Videre heter det: "Pålegget omfatter opplysninger som er å betrakte som forretningshemmeligheter, samt opplysninger som er underlagt avtalebasert taushetsplikt. Det vil dessuten ta tid å fremskaffe de opplysninger SLV har bedt om. På denne bakgrunn finner vi ikke å kunne imøtekomme pålegget."

I mailen til NMD skriver advokat Lunde at NMD bør "tenke nøye gjennom om det er ønskelig å sende et slikt standardbrev til aktuelle leverandører, siden det etter vår vurdering kan bli oppfattet negativt fra Legemiddelverkets side." (...)

Lettet over etterforskning
e24.no 4.5.2007
Både Legemiddelverket og Stortingets helsepolitikere hilser Økokrims etterforskning av legemiddelgrossistene velkommen. Komitéleder Harald Nesvik (Frp) er også opptatt av å komme til bunns i hva som skjer i dag. (...)

MEDISINGROSSISTER GRANSKES:
Mistenkes for stort prisjuks på medisin

e24.no 22.10.2009
Ved å rapportere for høy pris på medisin kan de tre grossistene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot og Alliance UniChem ha lurt staten for minst 100 millioner kroner. (...)

Økokrim etterforsker medisingrossistene
helserevyen.no 3.5.2007
Økokrim har startet etterforskning av de tre legemiddelgrossistene Norsk Medisinaldepot (NMD), Apokjeden og Alliance UniChem, som er mistenkt for prisjuks. (...)

Kan endre apotekloven:
Medisinpriser granskes
e24.no 20.4.2007
Helse- og omsorgsministeren vil ha uavhengige til å granske norske legemiddelpriser. Hun utelukker ikke store endringer i apotekloven når resultatet av kommer på bordet. (...)

Avventer Økokrim i prisjukssaken
e24.no 20.4.2007
Avventer Økokrim i prisjukssaken (...)

Anmeldt.
Statens legemiddelverk (SLV) anmeldte både i 2003 og 2005 grossistene for prisjuks. Konsekvensen av uriktig innrapportering kan ha vært utbetaling av mer en 100 millioner kroner for mye i refusjon til apotekene. Granskingen anbefaler staten å reise erstatningssøksmål. (...)

To veier til lavere medisinpriser
helserevyen.no 16.4.2007
Lav prisfølsomhet og en kjededominert apoteknæring begrenser muligheten til lavere priser på medisiner. Men det finnes to mulige veier ut av uføret. (...)

Sikrer staten medisinrabatter
Av Kai Finsnes, adm. direktør i Apotekforeningen
aftenposten.no 29.3.2007
Påstander. I sin kampanje mot norske apotek bringer Aftenposten 27. mars igjen dokumenterbart gale påstander under overskriften "Apotek stanset rabattmedisin". (...)

Føler seg uthengt
e24.no 28.3.2007
Legene reagerer kraftig på at Apotekforeningen rakker ned på dem i en annonse for å fremme seg selv. Samtidig er Legeforeningen skeptisk til markedsmakten tre grossistkjeder har over legemiddelmarkedet. (...)

Apotekene droppet rabattmedisin
e24.no 26.3.2007
Staten forhandlet frem rabatter på en rekke medisiner. Men apotekene byttet til kopimedisiner. Dermed ble medisinene mye dyrere for staten enn de behøvde. (...)

- Grossistene kontrollerer markedet
helserevyen.no 22.3.2007
De uavhengige apotekene i Apotekgruppen har svært lite å stille opp med mot legemiddelgrossistene, men selger likevel en rekke medisiner langt billigere enn kjedenes egne apotekutsalg. (...)

Går hardt ut mot grossistene
e24.no 21.3.2007
- De tre store grossistene bestemmer alt, og ser seg ikke tjent med å konkurrere. Resultatet er dyrere medisin. (...)

Mener Legemiddelverket må granskes
helserevyen.no 23.3.2007
Apotekforeningen mener det er Statens legemiddelverk, og ikke legemiddelgrossistene, som må granskes i kjølvannet av bråket rundt prisreguleringen av legemidler i 2003 og 2004. (...)

Juks i apotekene
Leder
aftenposten.no 15.3.2007
TRE LEGEMIDDELGROSSISTER kan ha lurt staten for minst hundre millioner kroner ved å rapportere for høy pris på medisin på blå resept. De tre grossistene eier de fleste av landets apoteker, og er så sterke at hverken legemiddelprodusenter eller norske myndigheter har våget å konfrontere dem.

Jukset skal ha skjedd ved at grossistene Norsk Medisinaldepot, Apokjeden og Alliance UniChem har operert med to priser på blå reseptmedisiner de har kjøpt inn fra legemiddelfirmaer: En høy pris de har rapportert til staten som grunnlag for refusjon, og en lavere pris de faktisk har betalt for medisinene. (...)

«Det er mer enn betenkelig at norske myndigheter skal ha lagt lokk på saken» (...)

«Gjerne en koffert med penger»
e24.no 13.3.2007
Medisin-bransjen trikset for å øke statlig refusjon og foreslo å ta oppgjøret som «en koffert med penger». (...)

MEDISINGROSSISTER GRANSKES:
Mistenkes for stort prisjuks på medisin

e24.no 11.3.2007
Ved å rapportere for høy pris på medisin kan de tre grossistene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot og Alliance UniChem ha lurt staten for minst 100 millioner kroner. (...)

Erstatningssøksmål
Så omfattende er prisjukset at Staten må gå til erstatningssøksmål mot legemiddelgrossistene, anbefaler advokat og tidligere nestleder i Økokrim Erling Grimstad i en granskningsrapport.

Han har hatt hovedansvaret for den hemmeligstemplede rapporten, som ble levert allerede i juni 2006 til oppdragsgiveren, arbeids- og velferdsetaten NAV. (...)

Følger Apokjeden med argusøyne
helserevyen.no 6.12.2006
Konkurransetilsynet mener det kan være problematisk dersom Apokjeden AS styrker sin markedsposisjon ytterligere, og vil følge nøye med i utviklingen i apotekmarkedet. (...)

Topp tillit til apotekene
helserevyen.no 30.11.2006
Apotekene skårer høyest på tillit i befolkningen med en tillitsskår på 76 prosent i årets Apotekbarometer fra TNS Gallup. (...)

Tilskud til læger bør undersøges
epn.dk 2.10.2003
Hvor mange penge bruger lægemiddelindustrien på studieture, uddannelse, gaver og andre ekstra ydelser til læger for at fremme salget af deres præparater?
Det spørgsmål mener Henriette Bøghave Lønkvist, formand for Parallelimportørforeningen af Lægemidler, at Lægemiddelstyrelsen bør undersøge. (...)

Af Lægemiddelstyrelsens rapport fremgår det, at 10 af de største danske lægemiddelvirksomheder på et år har brugt 11,3 mio. kr. på at betale bl.a. annoncer, personaleuddannelse, kongresbesøg for apotekere.

F.eks. har en apoteker fået betalt arbejdstøj for knap 29.000 kr. Og et apotek har fået en dosisdispenseringsmaskine til godt 24.000 kr. betalt af en medicinalvirksomhed.

Det er sket på trods af, at der ifølge lægemiddellovgivningen kun må gives gaver for få hundrede kroner. Og som indgår naturligt i arbejdet, som f.eks. kuglepenne eller musemåtter.

To af de ti virksomheder, som omtales i rapporten, er parallel-importører. De har hver brugt mere end en mio. kr. på ekstra ydelser til apotekerne, og ligger derved langt over gennemsnittet på godt 420.000 kr.

Men ifølge Henriette Bøghave Lønkvist er industriens forhold til lægestanden og deres udlevering af recepter et vigtigere at afdække end forholdet til apotekerne.
»Det er fint, at man undersøger, hvad der foregår mellem apotekere og medicinalvirksomheder. Men der skal være ens retningslinier for apotekere og læger,« siger Henriette Bøghave Lønkvist. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009