LEGEMIDDELMARKEDET - en kort innføring (apotek.no (april 2008))

Legemiddelinformasjon i pakningsvedlegg: Forskrivning for forvirring (npr.org 17.8.2010)

Skal legemiddelindustri kunne eie apotek? (legemiddelverket.no 16.1.2009)

Mistenkes for stort prisjuks på medisin (e24.no 11.3.2007)

Tre kjeder Det norske markedet domineres av tre utenlandske kjeder, Vitus, Alliance og Apotek 1, som eier åtte av ti apotek i Norge. De samme eierne driver også grossistfirmaene. (aftenposten.no 27.10.2006)

Apotekkjedene informerer ikke om billigste medisin (nrk.no 12.6.2010)

Juks i apotekene (aftenposten.no 15.3.2007)

Bedre rådgivning til gravide om medicin (business.dk 14.10.2008)

- Hvis noen stiller spørsmål om hvor mange som hospitaliseres av feil legemiddelbruk, må jeg og alle andre bare svare som sant er: - Hakke peiling.

- Vi hakke peiling
apotek.no 14.12.2015
Hvis noen stiller spørsmål om hvor mange som hospitaliseres av feil legemiddelbruk, må jeg og alle andre bare svare som sant er: - Hakke peiling.

Eller hvis helseministeren vil vite hvor mange pasienter som faktisk har en samstemt legemiddelliste, er svaret det samme: - Hakke peiling.

 For ikke å snakke om hvis spørsmålet er hvor mange som ikke følger den bruksanvisningen de har blitt enig med legen om: - Hakke filla peiling.

 På spørsmål om det skjer feil, om det mangler samstemming og om det er dårlig oppfølging av legemiddelbruken, er imidlertid svaret: - Ja, massivt. Men vi aner ikke hvor mye.

 Jeg har stor respekt for at det er krevende å lage gode kvalitetsindikatorer i helsevesenet. Men samtidig har jeg ikke registrert at noen helsemyndighet har tatt kraftfulle initiativ til å utvikle nasjonale indikatorer på legemiddelfeltet, med unntak for bruk av enkelte typer antibiotika. Jeg registrerer heller ikke mer kraft på dette området i forlengelsen av Legemiddelmeldingen.

Les hele bloggen til Per T. Lund på Dagens Medisin. (…)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk.

(Anm: Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk. (…) Sveriges apoteksförening skriver i ett pressmeddelande att alla apotek från och med 3 oktober ska informera om diklofenaks miljöpåverkan med hjälp av hyllkantsskyltar. (lakemedelsvarlden.se 4.10.2018).)

- Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. (- Sverige har sedan 2015 lagstiftning på hur mycket diklofenak som får släppas ut i våra vatten, detta regleras av Havs- och vattenmyndighetens föreskrift om särskilda förorenande ämnen. Dessa värden överskrids.)

(Anm: Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. Medlemsföretagen i Sveriges Apoteksförening har kommit överens om att alla apotek ska informera om diklofenaks påverkan på miljön. Från och med den 3 oktober kommer hyllkantsskyltar att informera om att substansen påverkar miljön negativt och bör användas med eftertanke. (…) Diklofenak är ett populärt smärtstillande läkemedel som idag säljs både på apotek och i övrig handel. I vissa fall är diklofenak ett bra läkemedel som hjälper mot smärta, men substansen har också en miljöpåverkan som kunderna bör vara informerade om. (…) Vi kan se att miljöpåverkan är viktigt för allt fler av apotekens kunder och branschen vill bidra till att minska läkemedels påverkan på miljö säger Johan Wallér, VD för Sveriges Apoteksförening. (lakemedelsvarlden.se 3.10.2018).)

- Helsetjenester i apotek har klinisk effekt. En systematisk gjennomgang av ulike helsetjenester viser at helsetjenestene i apotek kommer godt ut. De er både lønnsomme og effektive.

(Anm: Helsetjenester i apotek har klinisk effekt. En systematisk gjennomgang av ulike helsetjenester viser at helsetjenestene i apotek kommer godt ut. De er både lønnsomme og effektive. I mars 2018 publiserte National Institute for Health and Care Excellence (NICE) retningslinjen «Emergency and acute medical care in over 16s: service delivery and organisation». Det er en omfattende kunnskapsgjennomgang av ulike tjenester i helsetjenesten. Målet var å finne tiltak i primærhelsetjenesten som reduserte antall sykehusinnleggelser og kontakt med akuttmedisinske tjenester. Tjenester i apotek kan være et av tiltakene for å nå det. (apotek.no 13.8.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

- Ny regjering satser på legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. (- Når minst en tredjedel av pasientene har utfordringer med å bruke legemidlene sine riktig, trengs det et skikkelig krafttak på dette feltet.)

(Anm: Ny regjering satser på legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. Regjeringen vil sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet og sikre tilgang til legemidler uavhengig av betalingsevne. Det skriver de tre samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i sin politiske plattform for den nye trepartiregjeringen. (…) At den nye regjeringen er opptatt av riktig bruk av legemidler, er veldig positivt. Når minst en tredjedel av pasientene har utfordringer med å bruke legemidlene sine riktig, trengs det et skikkelig krafttak på dette feltet. (lmi.no 16.1.2018).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

– Stortinget fikk høre om riktig legemiddelbruk og Oppstartsveiledning. (– Riktig legemiddelbruk er en kjempeutfordring i helsepolitikken og for pasientsikkerheten. Mellom 1.000 og 2.000 mennesker dør hvert år i Norge av feil legemiddelbruk.) (– I budsjettforslaget for 2018 er det satt av 4 millioner kroner til Oppstartsveiledning i apotek.)

(Anm: Stortinget fikk høre om riktig legemiddelbruk og Oppstartsveiledning. I budsjetthøringen til Stortingets Helse- og omsorgskomité la Per T. Lund vekt på hvor viktig arbeidet for riktig legemiddelbruk er og understreket at Oppstartveiledning vil være et viktig bidrag. – Riktig legemiddelbruk er en kjempeutfordring i helsepolitikken og for pasientsikkerheten. Mellom 1.000 og 2.000 mennesker dør hvert år i Norge av feil legemiddelbruk. Med Legemiddelmeldingen og denne komiteens behandling av den for to år siden, tok arbeidet for riktig legemiddelbruk et langt skritt fremover. For vår del er vi spesielt opptatt av å bruke apotekfarmasøytenes kompetanse mye bedre for å hjelpe pasientene til å bruke legemidlene sine riktig, sa Per T. Lund i Apotekforeningen. I budsjettforslaget for 2018 er det satt av 4 millioner kroner til Oppstartsveiledning i apotek. (apotek.no 26.10.2017).)

- HELSEKONTROLLEN AVSLØRER: Så enkelt fikk mindreårige jenter kjøpt slankemidler på apotekene. Helsekontrollen (TV 2): – Hårreisende, sier Vilde Bratland Hansen (23) i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo). (- Åtte av åtte apotek solgte konsekvent det reseptfrie slankemiddelet XL-S Medical Fettbinder med aldersgrense 18 år og avføringsmiddelet Pursennid til de mindreårige jentene – uten å stille et eneste kontrollspørsmål.)

(Anm: HELSEKONTROLLEN AVSLØRER: Så enkelt fikk mindreårige jenter kjøpt slankemidler på apotekene. Helsekontrollen (TV 2): – Hårreisende, sier Vilde Bratland Hansen (23) i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo). Nå tar apotekene grep. Helsekontrollen sendte to tenåringsjenter på 15 og 17 år til de fire store, norske apotekkjedene for å se om de fikk kjøpt reseptfrie slankeprodukter i kombinasjon med avføringsmidler. Jentene var utstyrt med skjult kamera. Ifølge Spisfo er det kjent at unge jenter misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Dette er spesielt utbredt blant anorektikere og bulimikere. Åtte av åtte apotek solgte konsekvent det reseptfrie slankemiddelet XL-S Medical Fettbinder med aldersgrense 18 år og avføringsmiddelet Pursennid til de mindreårige jentene – uten å stille et eneste kontrollspørsmål. Det får medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til å reagere. (tv2.no 12.4.2018).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- I apotekloven krever man at en provisorfarmasøyt har driftsansvaret for et apotek. Ingen med rekvisisjonsrett for legemidler, eller noen i deres familie, kan eie et apotek eller selge legemidler (1). Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen er svært gammel, i Norge med Christian Vs forordning av 1672: Det skal ikke være økonomiske bindinger mellom legemiddelforskriver og legemiddelselger.

(Anm: Apotek – helsetjeneste eller butikk? Leger og farmasøyter på apotekene bør samarbeide mer og bedre. Målet er mer korrekt bruk av legemidler og mindre sykdom – ikke høyere omsetning. (…) Apotekene skal dermed bidra til bedre og tryggere legemiddelbruk, ønsket effekt av legemidlene og reduserte legemiddelrelaterte problemer. I apotekloven krever man at en provisorfarmasøyt har driftsansvaret for et apotek. Ingen med rekvisisjonsrett for legemidler, eller noen i deres familie, kan eie et apotek eller selge legemidler (1). Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen er svært gammel, i Norge med Christian Vs forordning av 1672: Det skal ikke være økonomiske bindinger mellom legemiddelforskriver og legemiddelselger. Den som stiller diagnosen, skal ikke ha økonomisk gevinst av å forskrive medisiner, og den som selger legemidler, skal ikke bedrive diagnostikk for å fremme legemiddelsalg. Dette er lovregulert i svært mange land. (…) Flere apotekkjeder har etablert tilbud med helseundersøkelser som gjerne markedsføres som «helsesjekk». Det kan være kolesterolsjekk, blodtrykkssjekk, føflekksjekk eller blodsukkersjekk – stort sett undersøkelser for å avdekke sykdomsrisiko. En apotekkjede selger også gentester, riktignok uten plikt til genetisk veiledning eller oppfølging. Alle disse tilbudene ligger utenfor apotekenes lovgitte mandat. Fra næringen selv argumenteres det med at befolkningen får et lavterskeltilbud og at slike undersøkelser vil fremme folkehelsen ved at syke oppspores og at de dermed kan få behandling (7). Tidsskr Nor Legeforen 2018. Publisert: 17. april 2018.)

- Legen, farmasøyten og pasienten. Mer og bedre samarbeid mellom leger og farmasøyter er nødvendig for å øke pasientsikkerheten og sikre riktig legemiddelbruk, skriver Legetidsskriftet. Vi er enige om utgangspunktet, og om målet. Men hvordan skal vi komme dit? spør Per T. Lund i en blogg på Dagens Medisin.

(Anm: Legen, farmasøyten og pasienten. Mer og bedre samarbeid mellom leger og farmasøyter er nødvendig for å øke pasientsikkerheten og sikre riktig legemiddelbruk, skriver Legetidsskriftet. Vi er enige om utgangspunktet, og om målet. Men hvordan skal vi komme dit? spør Per T. Lund i en blogg på Dagens Medisin. Det som er sikkert, er at vi ikke kommer noen vei av å sitte på hver vår side av banen og forsøke å definere hva de andre burde gjøre – og ikke gjøre. Det er synd om uenighet på noen områder skal hindre samarbeid på andre, særlig når formålet er riktig bruk av legemidler og mindre sykdom, skriver administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen i Dagens Medisin. Praktiserende leger og farmasøyter har mye de kan lære av hverandre, som vil gi den felles pasienten bedre utbytte av legemiddelbehandlingen. (apotek.no 4.5.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelverket vil at apotek skal rydde opp i doble resepter. – Dersom Legemiddelverket pålegger apoteket nye oppgaver, må det samtidig sørges for finansiering av disse oppgavene, sier Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.

(Anm: Legemiddelverket vil at apotek skal rydde opp i doble resepter. – Dersom Legemiddelverket pålegger apoteket nye oppgaver, må det samtidig sørges for finansiering av disse oppgavene, sier Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen. Legemiddelverket mener at farmasøytene skal rydde opp i dobbeltforskrivninger i Reseptformidleren som en del av farmasøytkontrollen. – Vi er enige i at det er et stort behov for å rydde opp i all dobbeltforskrivningen som skjer i dag, men dette bør først og fremst være legenes ansvar. Det er hos legene feilene oppstår, og de må få et hovedansvar for å rydde opp. Apotekfarmasøytene kan også gi et viktig bidrag i denne oppryddingen, men det kan vanskelig gjøres innenfor det dagens avanse dekker, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen. (apotek.no 20.6.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: Pasientene trenger bedre legemiddelinformasjon. – Apotekansatte plikter å gi råd, men det er begrenset hva dagens apotekavanse gir av muligheter til grundig veiledning av pasienter i apotek, sier Jan Berg i Helse- og omsorgsdepartementet. (…) «Hvordan sikre pasienter bedre legemiddelinformasjon?» var temaet for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) legemiddelpolitiske konferanse tirsdag 29. november. Pasientorganisasjoner, myndigheter, legemiddelindustri og apotekbransje var samlet for å diskutere tilgang til riktig og enkel legemiddelinformasjon. (apotek.no 30.11.2016).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

(Anm: PORTRETT: Audun Hågå: – Vi skal ha pasient og forskriver helt foran i pannebrasken. Ny strategi, ny organisering og nye lokaler. Direktør Audun Hågå forsikrer oss om at riktig legemiddelbruk fortsatt er viktig for Legemiddelverket. – Vi skal være en åpen og tydelig fagetat. Noen har ment at vi kan oppleves som lukket og litt feige, og sånn kan vi selvfølgelig ikke ha det, sier direktør Audun Hågå i Legemiddelverket. (apotek.no 28.3.2017).)

- Kvalitetsmeldingen mangler indikatorer om legemidler. (- Apotekforeningen utfordrer regjeringen til å lage indikatorer som kan beskrive kvalitet i legemiddelbehandlingen.)

Kvalitetsmeldingen mangler indikatorer om legemidler
apotek.no 23.2.2017
Apotekforeningen utfordrer regjeringen til å lage indikatorer som kan beskrive kvalitet i legemiddelbehandlingen.

For å sikre at ikke befolkningen blir sykere av å bruke medisinene sine feil, mener vi at en kvalitetsmelding må inneholde flere nasjonale indikatorer på legemiddelområdet. Legemiddelmeldingen må følges opp, og Kvalitetsmeldingen er et utmerket redskap for en slik oppfølging, sa Per T. Lund i Stortinget tirsdag 21. februar. Da var Apotekforeningen på høring i Stortinget om Stortingsmeldingen Kvalitet og pasientsikkerhet 2015.

Les hele notatet fra Apotekforeningen til høringen.

Meldingen peker på at feil knyttet til legemiddelhåndtering var registrert i 20 prosent av spesialisthelsetjenestens meldinger om betydelig personskade på pasient. Annet sted i meldingen fremgår det at det i 2015 fantes 75 nasjonale kvalitetsindikatorer. Kun fire av disse omhandlet legemidler, men alle gjaldt antibiotikabehandling. (…)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

– Unaturlig at alt initiativ spilles over til industrien. Apotekforeningen mener legemiddelindustrien har for stor innflytelse over foreslått ordning der flere legemidler skal gjøres reseptfrie. (- Seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustrien (LMI) mener på sin side at ordningen må være kommersielt interessant for industrien dersom den skal bli en suksess.)

(Anm: – Unaturlig at alt initiativ spilles over til industrien. Apotekforeningen mener legemiddelindustrien har for stor innflytelse over foreslått ordning der flere legemidler skal gjøres reseptfrie. I Legemiddelmeldingen uttalte regjeringen at den ønsker å innføre farmasøytutlevering av legemidler. Statens legemiddelverk har fulgt opp med å foreslå en ordning kalt «risikominimeringstiltak», der medikamenter kan få reseptfritak mot at de kun utleveres etter at pasienten har fått veiledning og informasjon fra apotekansatte.  (…) – Må være kommersielt interessant. Seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustrien (LMI) mener på sin side at ordningen må være kommersielt interessant for industrien dersom den skal bli en suksess. – Det advares mot en ordning som styres av kommersielle interesser heller enn helsepolitiske mål. Mener du den skisserte ordningen er i tråd med helsepolitiske mål? – Ja, hvis det helsepolitiske målet er å gjøre legemidler lettere tilgjengelig uten resept, slik at det blir enklere for folk å få tak i en del vanlige medisiner, så gjør det jo det, uttalte Ulltveit under DMTV-debatten. (dagensmedisin.no 25.8.2017).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Ny studie: 3,4 prosent av reseptene hadde feil eller mangler. Feil og mangler ved resepten, interaksjoner og bivirkninger, samt dårlig etterlevelse av behandlingen, er de vanligste hendelsene apotekene må korrigere. – Dette viser at apotekene gjør en viktig innsats for pasientene, sier fagdirektør i Apotekforeningen. (…) Feil eller mangler ved resepten var blant de vanligste hendelsene (3,4 prosent). I 3,1 prosent av tilfellene måtte farmasøyten håndtere interaksjoner, bivirkninger, dobbelforskrivninger eller kontraindiskasjoner, mens farmasøyten i 2,8 prosent av tilfellene gjorde tiltak for å bedre pasientenes etterlevelse. (apotek.no 7.11.2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

- Når medisinen er farligere enn trafikken. (- Omkring 15 000 pasienter skades hvert år av legemidlene de bruker, og mange havner på sykehus. Trolig dør mer enn 1000 personer på grunn av feil bruk av legemidler.)

Når medisinen er farligere enn trafikken
apotek.no 16.6.2016
Omkring 15 000 pasienter skades hvert år av legemidlene de bruker, og mange havner på sykehus. Trolig dør mer enn 1000 personer på grunn av feil bruk av legemidler. Men mens hvert trafikkdødsfall og hver trafikkskade telles nøyaktig og rapporteres jevnlig, er det ingen som vet eksakt omfanget av legemidlenes mest alvorlige bivirkninger.

Når medisinen er farligere enn trafikken Legemiddelbrukerne må bli trygge på egen legemiddelbruk. Apotek er et godt sted for pasientene å ta opp spørsmål om medisinene, bivirkninger du lurer på, eller bekymringer du måtte ha.

Det skriver Per T. Lund, farmasøyt og adm. direktør i Apotekforeningen, i Dagens Medisin 16. juni. (…)  

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Apoteker misser halvparten av farlige legemiddelkombinasjoner (interaksjoner). Reporteren i Tribune reporter gikk inn i et Evanston CVS-apotek med to resepter: en for en vanlig antibiotika, den andre for et populært legemiddel mot høyt kolesterol. Tatt alene er disse to legemidlene, klaritromycin og simvastatin, relativt trygge. Men til sammen kan de forårsake et alvorlig sammenbrudd i muskelvev og føre til nyresvikt og død. (Pharmacies miss half of dangerous drug combinations. The Tribune reporter walked into an Evanston CVS pharmacy carrying two prescriptions: one for a common antibiotic, the other for a popular anti-cholesterol drug. Taken alone, these two drugs, clarithromycin and simvastatin, are relatively safe. But taken together they can cause a severe breakdown in muscle tissue and lead to kidney failure and death. (chicagotribune.com 15.12.2016).)

(Anm: – Feilmedisinering er et samfunnsproblem. Siden 2010 er det rapportert om 42 døde eller betydelig skadde etter feilmedisinering på norske sykehus. Tall fra kommunehelsetjenesten er ikke med i statistikken. (nrk.no 5.9.2016).)

- Farmasøytene er en del av løsningen

Farmasøytene er en del av løsningen
Av adm. dir. Per T. Lund, Apotekforeningen og leder Tove Ytterbø, Norges Farmaceutiske Forening
apotek.no 23.9.2011
Søndag 25. september er det verdens farmasøytdag. Det er gode grunner til å ha en egen verdensdag for å løfte frem farmasøytene og deres kunnskaper. 2600 apotekfarmasøyter står til disposisjon i apotekene, klare til å gi sitt bidrag til å løse samfunnets store helseutfordringer. (...)

Utfordringer knyttet til legemidlene
Legemidler redder liv og er en avgjørende faktor i helsetjenesten. Men brukt feil, fører legemidler også til unødvendige plager, økt sykelighet og død. Feil bruk av legemidler fører til at pasienten ikke får den effekten som legemiddelet kan gi. Nye legemidler, flere kronisk syke og flere eldre fører til at flere bruker mange legemidler samtidig. Mennesker med flere diagnoser og som bruker mange legemidler er mer utsatt for legemiddelrelaterte problemer. Det må etableres et tilbud som hjelper denne gruppen til å bruke legemidlene sine riktig og få løst sine problemer.

Det er bred enighet om at utviklingen i helsesektoren ikke er bærekraftig på litt lengre sikt. Dobbelt så mange eldre og kraftig vekst i mange folkesykdommer vil sette spesialisthelsetjenesten under et uholdbart press. Flere oppgaver må løses lokalt, og forebygging av folkesykdommene må bli mer effektiv, skal den offentlige helsetjenesten klare sine forpliktelser. (...)

(Anm: Sier nei til flere legemidler i butikk Apotekforeningen er uenig i Legemiddelverkets forslag til å utvide LUA-ordningen. Nå ber de Legemiddelverket sørge for en uavhengig evaluering av ordningen for å finne ut om den oppfyller formålet. (apotek.no 14.9.2015).)

(Anm: Mer ansvar for legemidler til kommunene. Hvordan skal kommunene sikre legemiddelgjennomganger for de 40.000 innbyggerne som bor i sykehjem, og de mange titalls tusen som bor hjemme? Kommunene vil bli pålagt å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger for pasienter i sykehjemmene de har ansvar for, men regjeringen sier ikke noe om hvordan dette skal skje. (kommunal-rapport.no 2.7.2015).)

– E-resept er framtiden

– E-resept er framtiden
abcnyheter.no 23.6.2010
Et pilotprosjekt med elektroniske resepter er for tiden under utprøving i Os kommune i Hordaland. – E-resept er framtidens system, mener Apotekforeningen.(...)

Pilotfasen vil vare ut 2010, og fra neste år starter planleggingen for å få e-reseptene ut til hele landet. Også sykehusene skal med i det nye elektroniske systemet.

– Full dekning er det vanskelig å si noe om, men vi håper at de fleste fastlegene vil kunne benytte e-resept om et par år. Utfordringen er at både legekontorer og apotek må være oppgradert, sier Skauli. (...)

(Anm: Få bruker tjenesten Mine resepter - Åtte av ti resepter er nå elektroniske. Likevel har bare 18 prosent av pasientene brukt informasjonstjenesten Mine resepter for å få oversikt over hvilke gyldige resepter de har. (apotek.no 12.1.2015).)

- Samhandling mellom fastlege og apotek

Samhandling mellom fastlege og apotek
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1844 (24.9.2009)
Hver dag ekspederes ca. 100 000 resepter fra norske apotek. For å sikre optimal behandling må leger og farmasøyter kommunisere bedre

Leger ønsker tilbakemelding om uklarheter ved resepter, farmasøyter oppdager flere feil enn de melder til legene, begge forventer at den andre dokumenterer feil, og det savnes retningslinjer for håndtering av reseptkorrigeringer. (...)

(Anm: Läkemedelsverket fortsätter att hitta avvikelser vid apotek (lakemedelsverket.se 22.4.2015).)

(Anm: Apotek får kritikk etter overdose med cellegift. Statens helsetilsyn gir Sykehusapoteket Nord kritikk etter at de ga livstruende overdoser med cellegift til to unge pasienter i september i fjor.  (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Håvard ga råd til departementet. Helsedepartementet ønsket å vite mer om hvordan tverrfaglige legemiddelgjennomganger i kommunen kan gjennomføres. Derfor ba de om råd fra årets farmasøyt. (apotek.no 28.9.2015).)

- Seks leger om samarbeid med apotek

Seks leger om samarbeid med apotek
apotek.no 23.6.2015
Hvordan samarbeider du med apotekfarmasøyt i dag? Og hvordan bør samarbeidet utvikles mellom lege og farmasøyt? (…)

Steinar Madsen
Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer ved Humana Sandvika og medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk

 1)  Jeg har lite samarbeid med apotekfarmasøyter. Tidligere hendte det at jeg gjorde feil når jeg skrev papirresepter, og da var jeg alltid takknemlig når apoteket ringte for å få oppklart problemene. Etter innføringen av e-resept er feilene blitt nesten borte for mitt vedkommende.

 2) Det store problemet er at apotekene ikke har oversikt over den behandling pasientene får. Før vi kan få til et virkelig meningsfullt samarbeid må vi ha et felles verktøy – det vi på Legemiddelverket har kalt «nasjonal legemiddeljournal». Det er heldigvis en tanke som får stadig større oppslutning – så det er håpe om at det kan være på plass i løpet av noen år.

 Ett eksempel på nyttig samarbeid er at jeg ved siden av å skrive resepten også kunne bestille opplæring i bruken av teknisk utstyr slik som inhalatorer og injeksjonspenner på apoteket. Ellers mener jeg farmasøyter i større grad burde arbeide ute i felten – på legekontorene, i pleie- og omsorgstjenesten og på sykehusene. Tverrfaglig tilnærming er viktig. Leger, sykepleiere og farmasøyter kan sammen bidra til bedre behandling av pasientene. Ikke minst er dette viktig for å nå målene i samhandlingsreformen. (…)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

- Legemiddelverket feilinformerer om legemiddelmangel

Legemiddelverket feilinformerer om legemiddelmangel
apotek.no 4.11.2015
– Hovedårsaken til legemiddelmangel i Norge er produksjonssvikt hos legemiddelprodusentene og ikke parallelleksport av legemidler slik Legemiddelverket gir inntrykk av i VG, sier Per T. Lund.

Legemiddelverket feilinformerer om legemiddelmangel – Det er uheldig at Legemiddelverket bidrar til å skape inntrykk av at det er parallelleksport som er årsaken til legemiddelmangel i Norge, sier Per T. Lund i Apotekforeningen.

I VGs sak om legemiddelmangel kan man få inntrykk av at parallelleksport av legemidler fra Norge er en viktig del av årsaken til mangelen. I VG er det en liste på over 118 legemidler Legemiddelverket mener har manglet fra norske apotekhyller i år.

 – Det er uheldig at Legemiddelverket bidrar til å skape inntrykk av at det er parallelleksport som er årsaken til legemiddelmangel i Norge. Vi har bedt Legemiddelverket opplyse oss om hvilke av de 118 tilfellene de mener skyldes parallelleksport. Vi har ikke fått noe godt svar på dette. Etter det vi er kjent med kan vi utelukke at parallelleksport kan være en del av forklaringen for 115 av de 118 legemidlene, sier Per T. Lund, adm. direktør i Apotekforeningen. (…)

- Tusenvis får feil medisin på apotek

Tusenvis får feil medisin på apotek
nrk.no 2.11.2011
I tillegg til feil utlevering av legemidler, ble det blant annet avslørt i Legemiddelverkets tilsynsrunde at mange tilfeller av reseptforfalskninger ikke blir rapportert inn.

Hvert år får opp mot 10.000 personer feil medisin på norske apotek. I en kontroll avslørte Legemiddelverket lovbrudd ved samtlige kontrollerte apotek.

Ifølge Legemiddelverket blir det gjort feil ved utlevering av legemidler i norske apotek i rundt 0,3 promille av tilfellene.

Med rundt 30 millioner årlige reseptekspederinger betyr det at mellom 6.000 og 9.000 nordmenn får feil medisin eller feil dose på apoteket, skriver VG.

LES OGSÅ: – Kan skrive resept på dopapir

– Kan få katastrofale følger

– Det er klart betenkelig, særlig på bakgrunn av den høye risikoen der små feil kan få katastrofale følger for pasientene som rammes, sier pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

Ved en kontroll Legemiddelverket gjennomførte blant 50 apotek ble det avdekket lovbrudd ved samtlige. (NTB)

(Anm: Fant syv kritiske avvik ved apotek - TILSYN: Bare ett av de undersøkte apotekene i 2013 slapp fra tilsynet uten avvik. (dagensmedisin.no 11.12.2014).)

(Anm: 71 prosent har høy tillit til apotek Folk i Norge har høy tillit til apotek. Det viser TNS Gallups nyeste apotekbarometer. (…) – Det er få, om noen, faghandel som har så høyt kvalifisert personale til å hjelpe kundene som apotek. Det er veldig hyggelig å se at kundene har tillit til oss, sier Lund. (apotek.no 7.12.2015).)

- Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet

Daglig feilmedisinering på Oslos sykehjem
apotek.no 30.7.2012
Det skjer daglig feil i utleveringen av medisiner på sykehjem, skriver Aftenposten. - Det finnes løsninger som kan tas i bruk, sier Per T. Lund, adm. dir. i Apotekforeningen.

I følge Aftenpostens sak 26. juli er det på ett år registrert 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem i Oslo kommune. Reelle tall er trolig langt høyere. Avisen siterer Helsetilsynet, som mener at legemiddelhåndtering kanskje er det største problemet i norsk helsevesen.

- Vi tror at Aftenpostens beskrivelse dessverre er riktig, og at Helsetilsynet har rett. Men det finnes løsninger som kan tas i bruk, hvis lokale og sentrale myndigheter vil, sier Lund. Han mener at kommunene kan etablere samarbeid mellom sykehjemmene og det lokale apoteket, og at farmasøytene kan gå gjennom legemiddellistene til hver enkelt pasient, for å avdekke uheldig eller feil medisinering, farlige kombinasjoner av legemidler, feil dosering og andre problemer. (...)

Gjør feil med medisiner hver eneste dag
aftenposten.no 30.7.2012
På ett år registrerte Oslo kommune 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem. Reelle tall er trolig langt høyere.

Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet.

Sykepleier Elin Merete Hansen leser, kontrollerer og legger medisinene i pilleesken. Kollega Tina M. Iversen står klar til å dobbeltsjekke dosen.

På lindrende enhet ved Akerselva sykehjem bor bare de sykeste pasientene. De har kort tid igjen å leve og bruker gjerne tunge medikamenter. Feilmedisinering kan i verste fall føre til døden, og Hansen og Iversen er derfor nødt til å følge rutinene til punkt og prikke når de medisinerer pasientene. (...)

(Anm: Apotekene tomme for livsviktige medisiner. Tusenvis av nordmenn får ikke medisinene de trenger. (…) Den siste tiden har det blant annet vært mangel på flere kreftmedisiner, i tillegg til antibiotikamedikamentet Meropenem Hospira som brukes som behandling av alvorlige infeksjoner. (…) Det er noen spesielle forhold i Norge som kan føre til mangel. Slik forklarer Madsen det: Legemiddelgrossistene eier de fleste apotekene. Grossistene forhandler med leverandørene av legemidlene og presser prisen ned så langt de kan. Grossistene selger så legemidlene videre til sine egne apotek. (vg.no 3.11.2015).)

- Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker

Trenger riktig medisin
Per T. Lund - administrerende direktør, Apotekforeningen
aftenposten.no 24.4.2013
Stortinget diskuterte i går stortingsmeldingen om bedre kvalitet i helsetjenestene. Etter å ha konstatert at feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader, og derfor en av de viktigste utfordringene, foreslås det ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe.

Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker. Tallet er usikkert, fordi det ikke registreres. Stortinget har likevel helt rett når de fastslår at feil bruk av legemidler er en kjempeutfordring.

Dette er blitt fastslått mange ganger tidligere også, uten å få så mange konsekvenser. Dersom vi ikke visste mye om hva feil legemiddelbruk skyldes eller hva man kan gjøre for å rette opp feilene, kunne fraværet av handling vært forståelig. Men vi har mye kunnskap, både om hva problemene skyldes og hva som kan gjøres for å redusere dem.

Mange av problemene med feil legemiddelbruk finner vi hos eldre mennesker som bruker en rekke legemidler, eller hos pasienter som starter med ny legemiddelbehandling. Selvsagt er det mulig å gjøre noe med slike problemer. Mange tusen apotekansatte som er helsepersonell, nesten 3000 av dem farmasøyter, vil gjerne bidra med sin kompetanse. Vi vil gjerne lage gode tjenester på initiativ fra og i samarbeid med myndighetene, men initiativet uteblir.

For at samfunnet i fremtiden skal kunne møte utfordringen med mange flere eldre, er vi avhengige av at eldre mennesker holder seg friske lenger og at de er i stand til og villige til å arbeide lenger. Da må vi også klare å håndtere viktige problemer som gir dårligere helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemiddelbruk er ett av disse viktige problemene. Vi må komme videre og faktisk gjøre det vi kan for å løse det, også. (...)

(Anm: Medicinfejl skader 27.000 danskere (b.dk 4.4.2014).)

(Anm: Nordmenn stoler på helsetjenesten - 9 av 10 nordmenn har tillit til viktige helseaktører som sykehus, apotek og leger. Uavhengig av bosted, kjønn og alder stoler nordmenn på helsetjenesten. (apotek.no 5.1.2015).)

- Vanskelig å bruke legemidler riktig

Vanskelig å bruke legemidler riktig
apotek.no 22.1.2015
12 prosent av pasientskadene i Norge skyldes feil bruk av legemidler. – Det må iverksettes tiltak for de mest utsatte pasientgruppene.

Vanskelig å bruke legemidler riktig 12 prosent av pasientskadene i Norge skyldes feil bruk av legemidler. – Det må iverksettes tiltak for de mest utsatte pasientgruppene.

– Vi må sikre at pasienten får effekt av behandlingen, vi må redusere risikoen for bivirkninger, øke livskvalitet og redusere risiko for å dø, sa Faksvåg i sitt innlegg. (…)

- Mellom 1000 og 2000 pasienter dør årlig som følge av legemiddelbruk

Farmasøyter vil overta legeoppgaver
aftenposten.no 2.5.2013
Farmasøytene ønsker å følge opp pasienter som bytter medisin med tettere kontakt enn i dag.

Apotekerforeningen vil la farmasøytene hjelpe pasientene ved bytte av medisin, og mener dette blir billigere for samfunnet, og vil føre til færre uhell med medisinering.

- Tilgjengeligheten til Apotek er god stort sett over hele landet, åpningstidene er lange og det er ikke behov for timeavtale. Det gjør det lett for pasienten å komme i kontakt med en farmasøyt med sine spørsmål, sier administrerende direktør Per T. Lund i Apotekerforeningen til Aftenposten.

Forskning viser at mellom 30 og 50 prosent av pasienter bruker medisinene sine feil, og hver tredje pasient som leser pakningsvedlegget blir engstelige og vurderer å slutte å ta legemidlene sine av frykt for bivirkninger. (...)

Mange tar medisinen feil
Mellom 1000 og 2000 pasienter dør årlig som følge av legemiddelbruk.

Hvert år skades mer enn 15 000 pasienter på sykehus på grunn av legemidler.

5–10 % av alle sykehusinnleggelser er forårsaket av legemidler. Halvparten av disse kunne ha vært unngått.

10 legemidler står for halvparten av innleggelsene.

30–50 % av pasientene bruker legemidlene sine feil.

Blant hjemmeboende eldre får hver 3. person uhensiktsmessige legemidler.

Kilde: Apotekforeningen (...)

- Oväntade data om läkemedelsgenomgångar

Oväntade data om läkemedelsgenomgångar
lakemedelsvarlden.se 13.1.2015
I en ny studie från Akademiska sjukhuset i Uppsala gjorde interventioner av apotekare stor nytta hos akut inlagda patienter med färre än fem läkemedel. Men hos dem med fem eller fler läkemedel gjorde insatsen mindre nytta sett till antalet återbesök.

Läkemedelsgenomgångar är något som framför allt genomförs hos patienter med många läkemedel. Enkel logik kan tyckas tala för att det är där som de största läkemedelsproblemen finns och de största effekterna bör kunna nås.

Sedan den 1 september 2012 gäller Socialstyrelsens skärpta föreskrift om läkemedelsgenomgångar. Även den är baserad på antagandet att genomgångar gör mest nytta hos patienter med flera läkemedel.

Enligt föreskriften måste alla svenska vårdgivare ”erbjuda patienter som är 75 år eller äldre och som är ordinerade minst fem läkemedel en så kallad enkel läkemedelsgenomgång”. (...)

- Rett medisin for folkehelsen

Rett medisin for folkehelsen
apotek.no 21.5.2013
- Feil legemiddelbruk kan være en trussel mot et langt liv med god helse. Dette ser det nå ut til at også politikere og helsemyndigheter har tatt inn over seg. Da gjenstår det at disse problemene faktisk også når opp i den politiske prioriteringen, skriver adm. dir. Per T. Lund i DM-bloggen.

Lund fremholder at helseminister Støre har kommet til denne konklusjonen i den fremlagte Folkehelsemeldingen, som for tiden behandles av Stortinget. Dessuten er det kjent at Høyre og flere andre partier har kommet til samme konklusjon, og at det er bred politisk enighet om problemforståelsen.

- For medisinbrukerens del er det å håpe at god vilje i stortingsmeldinger følges opp med penger i budsjettbehandlingen til høsten. Særlig når penger brukt et sted vil være mer penger spart et annet sted, påpeker Lund i bloggen sin i Dagens Medisin. (...)

- Manglande tillit til apoteka?

Manglande tillit til apoteka?
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:132 – 3 (22.1.2013)
Vi er einige med Kai A. Olsen, som i Tidsskriftet nr. 21/2012 hevdar at e-reseptordninga slik ho er no, gjerne kan betrast (1). Å bruke spalteplass på å påstå at apotektilsette er uærlege snokarar som ikkje veit å skjøtte jobben sin rett, og ikkje på å utdjupe betringsforslag meir, synest vi derimot er både krenkande og unødvendig.

Apotektilsette er helsepersonell som pliktar å følgje helsepersonellova. Vi har ikkje lov til å tileigne oss opplysningar om pasienten som ikkje skal brukast spesifikt for å utøve helsehjelp (jf. § 21a i helsepersonellova). Vi har ikkje lov til å «snoke», korkje på ektefelle, kjærast eller andre personar. (...)

Svekket personvern med e-resept
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2363 (12.12.2012)
Elektroniske resepter har mange fordeler, men personvernet må ikke bli svekket. Løsningen som er valgt for e-resepter har mange svakheter sammenliknet med papirreseptene.

Allerede i 1970-årene, da det ble utviklet IT-systemer for helsesektoren, var det aktuelt å tilby elektroniske resepter. Fordelene var åpenbare: Større sikkerhet for at pasienten fikk den medisinen legen forordnet, bedre oversikt og bedre kontroll. Imidlertid fant man ut at vi nok måtte beholde papiret i enda noen år. Dette var 35 år siden! Først i dag er man i ferd med å innføre en elektronisk løsning – en e-resept.

Som kjent sendes en e-resept elektronisk fra legen til en sentral database som apotekene har tilgang til. Pasienten kan velge apotek fritt. Man må oppgi personnummer (eller navn og fødselsdato), og ut fra dette vil apoteket finne frem til resepten. Der apoteket tidligere kun fikk se den papirresepten pasienten kom med, vil de nå få oversikt over alle pågående resepter. I praksis vil denne listen være et meget godt sammendrag av journalen – i hvert fall for de problemer og sykdommer pasienten har i dag. Vet man hvilken medisiner som gis, vet man også mye om hvilke sykdommer pasienten har.

Nå har apotekansatte, akkurat som legene, taushetsplikt. For å kunne holde opplysninger konfidensielle er det likevel viktig at færrest mulig kjenner til dem. Å gjøre medisinske opplysninger potensielt tilgjengelig for over 7 000 apotekansatte er ingen god idé. (...)

- Gir håp om bedre legemiddelbehandling

- Gir håp om bedre legemiddelbehandling
apotek.no 10.12.2012
I stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, som helseministeren la frem i dag, er uheldig legemiddelbruk trukket frem som en av de to viktigste årsakene til pasientskader. Om lag 12 prosent av pasientskadene skyldes feil legemiddelbruk.

- Feil bruk av legemidler er viet stor oppmerksomhet i stortingsmeldingen. Det er positivt at dette feltet nå får den oppmerksomheten pasientene har krav på.

rsaksbildet bak skadene er sammensatt, og dette må gjenspeiles i at tiltakene må settes inn på mange ulike områder, sier adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen i en kommentar til meldingen. (...)

I stortingsmeldingen slås det fast at ”samstemte legemiddellister, strukturerte legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler mellom pasient og farmasøyt er sentrale virkemidler for å gi personell som behandler oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk og sette pasienten i stand til å bruke legemidlene riktig”.

- En fortsatt satsing på pasientsikkerhetskampanjen, bl.a. med legemiddelgjennomganger er et viktig tiltak. En tydelig erkjennelse av at legemiddelsamtalen mellom pasient og farmasøyt, er også et viktig skritt på veien for å gjøre pasientene bedre i stand til å bruke legemidlene riktig, slik at skader kan unngås. I dette arbeidet må apotekfarmasøytene få en sentral plass, mener Lund. (...)

- Kan spare flere tusen helsemilliarder globalt med farmasøytinnsats

Kan spare flere tusen helsemilliarder globalt med farmasøytinnsats
apotek.no 3.10.2012
En studie fra IMS Institute for Healthcare Informatics gjennomført for Nederlands Helsedepartement, indikerer at man globalt kan spare flere tusen milliarder kroner årlig på legemiddelområdet.

Innsparingene kan skje gjennom en mer ansvarlig forskrivning og bruk av legemidler. Rapporten fra IMS ble presentert på farmasøytenes verdenskongress i Amsterdam i dag, 3. oktober.

Det viktigste tiltaket IMS peker på for å oppnå bedre og mer effektiv legemiddelbruk, er å øke farmasøytenes innflytelse i legemiddelbehandlingen. Farmasøytene har den rette kompetansen for å kunne oppnå en riktig og ansvarlig legemiddelbruk, mener IMS. Men det ubenyttede potensialet farmasøytene har, er ikke tilstrekkelig realisert, påpeker FIP, den globale organisasjonen for farmasøyter. (...)

- Riktig legemiddelbruk er et viktig, men delvis forsømt område innen helsetjenesten, skriver Per Kristian Faksvåg, Fagdirektør i Apotekforeningen
Av Per Kristian Faksvåg, Fagdirektør i Apotekforeningen
apotek.no 3.9.2012
"Lokal presse har den siste tiden satt fingeren på feilmedisinering av eldre og pleietrengende. Riktig legemiddelbruk er et viktig, men delvis forsømt område innen helsetjenesten.

I mange av reportasjene er det pekt på at kommunen trenger bistand fra farmasøyter, og at denne yrkesgruppen kan gi viktige bidrag til problemløsning. Dette er et åpenbart riktig spor som kommunene bør følge opp. Farmasøytenes kompetanse innen legemidler og bruken av dem er særlig relevant for å sikre god legemiddelbehandling og for å redusere omfanget av feil bruk av legemidler. (...)

- Apotektjenesten New Medicine Sevice (NMS) i England gjør at langt flere pasienter etterlever legemiddelbehandlingen sin (- I Norge heter tjenesten Medisinstart.)

Engelsk apotektjeneste redder liv
apotek.no 14.8.2014
Apotektjenesten New Medicine Sevice (NMS) i England gjør at langt flere pasienter etterlever legemiddelbehandlingen sin.

Undersøkelsen viser også at tjenesten kan gi pasientene lengre liv og bedre livskvalitet, og at den gir en samfunnsøkonomisk gevinst.

Det er forskere ved University of Nottingham som har dokumentert både pasient- og samfunnsnytte av tjenesten.

Engelske pasienter har i flere år fått dekket utgiftene til tjenesten NMS i apotek, og 90 prosent av apotekene tilbyr tjenesten. I korthet går NMS ut på at pasienten får ekstra oppfølging og utdypende forklaring fra apotekfarmasøyten i løpet av de første ukene etter at han starter med en ny legemiddelbehandling.

Forskningsstudien viser at NMS bidrar til at mer enn 15 prosent flere pasienter gjennomfører legemiddelbehandlingen sin slik legen har forskrevet. Undersøkelsen har sett på etterlevelsen 10 uker etter at pasienten har hatt en NMS-konsultasjonen i apoteket.

- Forskningen viser at pasienter vil oppnå bedre behandling med NMS, og de vil koste det offentlige mindre på lengre sikte, enn dem som ikke mottar tjenesten, sier forskningsleder Rachel Elliott ved The University of Nottingham’s School of Pharmacy. 7 av 10 pasienter som fikk NMS fra apotekfarmasøyten tok legemidlene sine eller hadde søkt hjelp hos legen, sammenlignet med 6 av 10 i kontrollgruppen, heter det i pressemeldingen fra universitet.

Legene i Storbritannia opplever at pasientene har mye å hente på New Medicine Service. – Studien viser også hvor viktig det er at fastleger og farmasøyter jobber tett sammen til pasientens beste, og for å holde samfunnets kostnader nede, sier styreformannen i Royal Collage of General Practitioners, Maureen Baker.

Norsk studie starter i høst
Etter modell av den engelske tjenesten NMS starter norske apotek i høst en studie for å dokumentere nytten av tjenesten under norske forhold. I Norge heter tjenesten Medisinstart.

- Det er svært positive resultater i den engelske studien. Oversatt til norske forhold betyr dette at titusener av pasienter kan få en mye bedre legemiddelbehandling. Vi har stort tro på at en lignende tjeneste vil være nyttig for legemiddelbrukere her i landet. Alt for mange bruker legemidlene sine feil eller lar vær å ta dem. Dette vil vi vise at vi kan gjøre noe med, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen. (…)

- Feilaktige råd om legemidler

Felaktiga råd om läkemedel
lakemedelsvarlden.se 13.6.2012
Butikers och apoteks rådgivning om receptfria läkemedel är i många fall bristfällig eller direkt felaktig. Det visar en undersökning från Läkemedelsverket.

RÅDGIVNING Läkemedelsverket har genomfört undersökningen för att ta reda på vad som måste göras för att öka kunskapen kring rådgivningen av receptfria läkemedel utanför apoteket. I undersökningen utgav sig tränade observatörer sig för att vara kunder och besökte 297 apotek och 801 andra försäljningsställen för receptfria läkemedel under hösten 2011. De läkemedel som ingick i undersökningen var läkemedel mot värk och feber. Anledningen var att de används av många och står för de högsta försäljningssiffrorna i butiker utanför apotek. Dessutom är det viktigt att välja rätt läkemedel då effekter, biverkningsmönster och rekommenderad användning kan skilja sig åt. (...)

- Legemiddelinformasjon i pakningsvedlegg: Forskrivning for forvirring

Ineffective warnings blamed for adverse events (Ineffektive advarsler får skylden for uheldige hendelser)
hospitalpharmacyeurope.com 18.6.2012
Anstract Adverse drug events (ADEs) are a significant problem in health care. While effective warnings have the potential to reduce the prevalence of ADEs, little is known about how patients access and use prescription labeling. We investigated the effectiveness of prescription warning labels (PWLs, small, colorful stickers applied at the pharmacy) in conveying warning information to two groups of patients (young adults and those 50+). We evaluated the early stages of information processing by tracking eye movements while participants interacted with prescription vials that had PWLs affixed to them. We later tested participants’ recognition memory for the PWLs. During viewing, participants often failed to attend to the PWLs; this effect was more pronounced for older than younger participants. Older participants also performed worse on the subsequent memory test. However, when memory performance was conditionalized on whether or not the participant had fixated the PWL, these age-related differences in memory were no longer significant, suggesting that the difference in memory performance between groups was attributable to differences in attention rather than differences in memory encoding or recall. This is important because older adults are recognized to be at greater risk for ADEs. These data provide a compelling case that understanding consumers’ attentive behavior is crucial to developing an effective labeling standard for prescription drugs. (...)

Drug Information Fliers: Prescription For Confusion? (Legemiddelinformasjon i pakningsvedlegg: Forskrivning for forvirring)
npr.org 17.8.2010
(...) En ny studie fant at av de 94 prosent av pasienter som mottar skriftlig informasjon sammen med forskrivninger, var det kun 75 prosent av dem som fikk skriftlig informasjonen som ble vurdert som nyttig. (...) (A new study found that while 94 percent of patients are getting written information with their prescriptions, only 75 percent of them are getting information that's considered useful.)

Problemet er at det ofte er flere sider langt - og fylt med teknisk medisinsk sjargong og juss. (The trouble is, it's often several pages long — and filled with technical medical jargon and legal-speak.)

Noen ganger kan du ikke finne den viktigste informasjonen slik at folk til slutt kaster den i søpla. (Sometimes you can't find where the most important information is, so a lot of people wind up just chucking it in the trash.)

Den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) er i ferd med å gjøre endringer. (...) (The Food and Drug Administration is about to make some changes.)

(Anm: Evaluation of Consumer Medication Information Dispensed in Retail Pharmacies. Arch Intern Med. 2010;170(15):1317-1324 (Aug 9/23).)

(Anm: Legemiddel - preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Studie finner at preparatomtaler trenger gjennomgang

Study finds drug warning labels need overhaul (Studie finner at preparatomtaler trenger gjennomgang)
worldpharmanews.com 6.7.2012
Mange pasienter synes å ignorere reseptbelagte legemidlers varsler med instruksjoner som er kritiske for sikker og effektiv bruk, ifølge en studie av en Kansas State University forsker som arbeider med forskere ved Michigan State University. (Many patients seem to ignore prescription drug warning labels with instructions that are critical for safe and effective use, according to a study by a Kansas State University researcher working with scientists at Michigan State University.)

Consumers, particularly older ones, often overlook prescription drug warning labels in part because the labels fail to attract attention, said Nora Bello, an assistant professor of statistics at Kansas State University. Bello helped investigate the effectiveness of prescription drug warning labels to convey drug information to patients. She and experts in packaging and psychology found that prescription drug warning labels fail to capture patients' attention, impairing the communication of important safety information. The research is published in PLoS ONE.

"Disse funnene kan få betydning for utforming av advarsler for reseptbelagte legemidler for å forbedre effektiviteten, spesielt fordi den amerikanske regjeringen nylig startet å undersøke tilnærminger for å standardisere formatet og innholdet i for preparatomtalene for å reduserehyppigheten av feilmedisineringer," ifølge Bello. "Resultatene fra denne studien kan gi innsikt for debatter om design av preparatomtaler som mest sannsynlig påvirker et bredt aldersspekter av forbrukere." (...) ("These findings have implications for the design of prescription drug warning labels to improve their effectiveness, particularly as the U.S. government recently started to investigate approaches to standardize the format and content of these labels to decrease medication error rates," Bello said. "Results from this study can provide insight to assist debates about labeling designs that are most likely to impact a wide age range of consumers.")

(Anm: Legemiddelinformasjon. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Trial sans Error: How Pharma-Funded Research Cherry-Picks Positive Results [Excerpt] (Forsøk uten feil: Hvordan forskning finansiert av legemiddelindustrien velger ut positive resultater [utdrag]) - Clinical trial data on new drugs is systematically withheld from doctors and patients, bringing into question many of the premises of the pharmaceutical industry—and the medicine we use (Kliniske studiedata for nye legemidler blir systematisk hemmeligholdt for leger og pasienter, hvilket stiller spørsmål ved argumentene til legemiddelindustrien og legemidlene vi bruker) (scientificamerican.com 20.2.2013).)

- Dårlig kvalitet på informasjon

”Falska kunder” avslöjade
dålig rådgivning på apoteken

Läkemedelsvärlden (1.2.2007)
Trots att kunderna hade läkemedlet för första gången ställdes inte relevanta frågor vid 37 procent av expeditionerna. Det är resultatet av så kallad Mystery shopping på svenska apotek. (...)

Det var alltså vanligare att personalen informerade än förhörde sig om patientens egna frågor för att därefter kunna ge den anpassade information som man enligt receptföreskrifterna ska ge. (...)

Sveriges Farmacevtförbund ska informera Socialstyrelsen och Läkemedelsverket om resultatet av studien.

- Myndigheterna ska ju övervaka att receptföreskrifterna efterlevs, säger Cecilia Bernsten. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet.

(Anm: Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet. – Det er viktig for oss å vise hvor viktig forskning og utvikling er for landet, og å diskutere hvordan vi kan bli enda bedre, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (forskningsradet.no 11.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinformasjon fra apotek funnet mangelfull

Drug information from pharmacies found lacking (Legemiddelinformasjon fra apotek funnet mangelfull)
reuters.com 16.8.2010
The findings, researchers say, argue for a standard approach to generating the pharmacy leaflets, including oversight by the U.S. Food and Drug Administration (FDA).

As it stands, the information on prescription-drug labels is regulated by the FDA, but the information leaflets dispensed by pharmacies are not. Private publishing companies provide the content for the leaflets, and then pharmacies -- or their computer software vendors -- determine the formatting of the leaflets, which includes picking and choosing what drug information to include or leave out.

As a result, leaflet information about the same drug, provided by the same publisher, can vary widely from pharmacy to pharmacy, explained Dr. Carole L. Kimberlin, one of the researchers on the new study. (...)

(Anm: Evaluation of Consumer Medication Information Dispensed in Retail Pharmacies. Arch Intern Med. 2010;170(15):1317-1324 (Aug 9/23).)

- Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet

Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet
konkurransetilsynet.no 14.6.2010
– Flere aktører i apotekmarkedet kan bidra til økt konkurranse og lavere priser på legemidler. Derfor bør myndighetene gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet.

I et innslag i NRK Dagsrevyen lørdag 12. juni ble det vist eksempler på at apoteker ikke opplyser om det billigste alternativet når kunder skal kjøpe medisin. Dette kan føre til at både kunden og staten betaler mer enn nødvendig for legemidlene. (...)

- Et lite, korrupt gammelt vesen - apotekene og apotekloven av 2001

Et lite, korrupt gammelt vesen - apotekene og apotekloven av 2001
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1311-5 (18.10.2011)
Sammendrag Apotekloven av 2001 innebar en gjennomgripende omorganisering av det norske apotekvesenet. I denne artikkelen redegjøres det for noen sentrale diskusjoner frem til den nye loven i 2001.

Fra andre halvdel av 1980-årene ble apotekvesenet analysert, kritisert og forsvart. Helsedirektoratet og Norges Apotekerforening, som sammen sto for styret og forvaltningen av apotekene, ønsket å videreføre den etablerte, sentralt ledede fagstyremodellen. Sentral planlegging og detaljoppfølging av driften av hvert apotek var viktig. Kritikere, etter hvert særlig fra Sosialdepartementet og Finansdepartementet og også fra andre deler av forvaltningen, utviklet og etablerte en omfattende argumentasjon for hvorfor endringer burde finne sted. De ønsket i større grad å legge til rette for markedsregulering av apotekdriften.

I løpet av 1990-årene ble forsvarerne av det bestående apotekvesenet presset tilbake steg for steg i en prosess ledet av embedsmenn i Sosialdepartementet. Strøm-utvalgets innstilling (1996) og apoteklovproposisjonen (1998) la til rette for den nye apotekloven i 2001. Den innebar fri apoteketablering og dannet grunnlag for kjededanning og økningen i antall apotek i tiårsperioden etter at loven trådte i kraft.

I et lengre historisk perspektiv står apotekloven i 2001 frem som et uttrykk for vesentlige endringer i synet på staten og dens rolle, på den økonomiske og medisinske forvaltningen av legemiddelfeltet og i synet på legemidler og bruken av dem. (...)

- Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner

Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner
nrk.no 8.3.2011
Av de 21 mest omsatte kopimedisinene i Norge som har generisk konkurranse også i nabolandene, er 17 dyrere sammenlignet med Sverige og Danmark.

Både norske myndigheter og apotekbransjen slår fast at Norge selger de billigste kopimedisinene i Vest-Europa. Men 17 av de 21 mest omsatte kopimedisinene er langt billigere i Sverige og Danmark.

Helsemyndighetene vil nå at prisene på kopilegemidler undersøkes på nytt, etter at NRK Brennpunkt avslørte at Norge har de dyreste kopilegemidlene, i motsetning til hva apotekbransjen og myndighetene hevder. (...)

Advarer Stortinget
Etter at NRK Brennpunkt begynte å se på prisene på kopimedisin i Norge, Sverige og Danmark, har Apotekforeningen advart politikerne på Stortinget mot NRKs prissammenlikning.

Uten at foreningen har sett et eneste tall i NRKs undersøkelse, hevder foreningen at Brennpunkts metode er «vesentlig mindre grundig og representativ» enn rapporter de selv og departementet har bestilt.

Klikk her for å lese eposten fra Oddbjørn Tysnes fra Apotekforeningen (...)

- Den kritikk som apotekbransjen har rettet mot systemet er kraftig overdrevet og til tider feilaktig

Framgångsrikt utbyte av läkemedel på apotek frigör miljardbelopp
tlv.se 19.9.2011 (Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket)
Utbytet av läkemedel på apotek är en succé. Nya beräkningar visar att läkemedlen skulle ha kostat åtta miljarder mer varje år om inte apotekspersonalen hade bytt till det läkemedel som har lägst pris. Den kritik som apoteksbranschen riktat mot systemet är kraftigt överdriven och ibland felaktig.

I dag presenterar TLV, Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket, en översyn av hur utbytessytemet fungerar.

Apotekspersonalen gör ett viktigt arbete när de byter till det läkemedel som har lägst pris. Företagen som säljer utbytbara läkemedel tävlar om att vara billigast för att just deras läkemedel ska bli det som apotekspersonalen byter till. Det leder till en mycket kraftig priskonkurrens. Nu visar nya beräkningar att läkemedlen annars skulle ha kostat åtta miljarder kronor mer varje år med dagens användning.

- Samhället kan därför satsa miljardbelopp på andra angelägna områden inom hälso- och sjukvården, som att korta vårdköer eller till att använda nya läkemedel till svårt sjuka, säger TLV:s generaldirektör Gunilla Hulth-Backlund.

Trots det vill apoteksföretagen ha ett nytt system och har gått till attack mot det svenska utbytessystemet på flera fronter. Den bild de målar upp är att systemet ger sämre patientsäkerhet, är orsaken till att apotekskunder tvingas gå hem utan sitt läkemedel och leder till miljöskandaler.

- Vår översyn visar att deras kritik är starkt överdriven och ibland helt felaktig. Branschen vill ha ett nytt system och vi frågar oss om inte apoteksföretagens angrepp i själva verket handlar om vem som ska få pengarna som utbytet frigör – patienterna eller apoteksföretagen. Vi tycker att det är viktigt att pengarna som frigörs går tillbaka till samhälle och patienter, säger Gunilla Hulth-Backlund. (...)

"Vi vill inte skrota systemet"
dagensmedicin.se 20.9.2011
– Vi vill inte alls skrota generikasystemet. Men vi vill att bytena ska ske på ett smartare sätt, säger Johan Wallér, vd för Sveriges apoteksförening angående TLV:s kritik mot apoteksföretagen.

Läs även: TLV anklagar apoteken för att låta girighet styra kritik

Johan Wallér är upprörd över hur Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket har framfört sin kritik mot branschen. TLV gick på måndagen ut med ett pressmeddelande och en debattartikel i Svenska Dagbladet där apoteksföretagen bland annat anklagas för att överdriva i sin kritik mot generikamodellen och vilja skrota systemet för att tjäna pengar.

– Jag är förvånad över att en myndighet ger sig ut i media på det här sättet i stället för att föra en diskussion direkt med branschen, säger han till Dagens Apotek. (...)

- NRK gir et galt bilde av legemiddelprisene i Norge?

NRK langt fra sannheten om pris på legemidler
Kurt Brekke - professor, Norges Handelshøyskole - Odd Rune Straume - professor, Univerisity of Minho - Tor Helge Holmås - forsker, Uni Rokkan
forskning.no 17.3.2011
NRK Brennpunkt har hevdet at norske forskere bevisst favoriserer Norge i prissammenligning av legemidler. Dette stemmer ikke, skriver forskerne bak prisstudiene i denne kronikken. (...)

NRK Brennpunkt 8. mars satte spørsmålstegn ved våre rapporter om priser på legemidler og antydet at dette var et bestillingsverk der man bevisst har valgt en metode som favoriserer Norge fremfor andre land. (...)

Om vi skulle trikse til prissammenligningen for å favorisere norske legemiddelpriser, så burde vi i hvert fall ikke skrevet det ”svart-på-hvitt” hvordan vi har gått frem. (...)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

NRK gir et galt bilde av legemiddelprisene i Norge
apotek.no 8.3.2011
NRK gir et feilaktig bilde av norske legemiddelpriser i Dagsrevyen og Brennpunkt tirsdag kveld. NRK har bare sammenlignet prisen på tre av de ti mest brukte trinnprislegemidlene i Norge. Grundige og gjentatte forskningsrapporter har dokumentert at legemiddelprisene i Norge er lave sammenlignet med andre land.
- Apotekforeningen har flere ganger de siste årene oppfordret Helsedepartementet til å lage flere prisundersøkelser, og er glad for at departementet nå vil gjøre dette, sier konstituert administrerende direktører Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Det norske prissystemet for kopilegemidler har spart samfunnet for flere milliarder kroner i året. I gjennomsnitt er prisen kundene betaler 75 prosent billigere enn den opprinnelige prisen. NRK Brennpunkts omgang med fakta og tall i tirsdagens sending er i beste fall villedende, mener Apotekforeningen. Av de ti mest solgte kopilegemidlene i Norge, er bare tre med i Brennpunkts tall. Hadde alle ti vært med, ville Norge kommet suverent best ut.

- NRK Brennpunkts påstander er basert på noen få stikkprøver blant hundrevis av ulike varer. De har sett på prisen på 21 av ca 1000 legemiddelpakninger som har trinnpris. (...)

Se også Helsedepartementets pressemelding om norske legemiddelpriser (...)

- Apotek uten konkurranse

- Norge kunne spart milliarder
e24.no 23.4.2007
Norge kunne spart flere milliarder kroner om de presset prisene på kopilegemidler på linje med Sverige, mener svensk legemiddelindustri. Svenskene sparte 7 milliarder kroner på fire år. (...)

Apotek uten konkurranse
e24.no 12.4.2007
Grossistene eier apotekene. De tre internasjonalt eide grossistene Norsk Medisinaldepot, Alliance UniChem og Apokjeden eier nesten samtlige av landets 550 apotek. Aftenposten har i en artikkelserie rettet søkelyset mot hva denne grossistmakten har ført til.

Skyhøye marginer. Grossistene sitter igjen med skyhøye marginer på kopipreparater. Legemiddelfirmaenes store priskutt kommer ikke kundene til gode. Dette muliggjøres av at grossistene kontrollerer hele apotekmarkedet.

I søkelyset. Grossistene ble både i 2003 og 2005 politianmeldt av Statens legemiddelverk for prisjuks. Konkurransetilsynet gjennomførte i 2003 en razzia mot grossistene, uten å finne bevis for prissamarbeid. (...)

Rådyr medisin i Norge
aftenposten.no 27.10.2006
Grossistfirmaene tjener seg steinrike.
Det er snart seks år siden frislippet i apoteknæringen som skulle sørge for økt konkurranse og lavere medisinpriser for forbrukerne. Likevel er det nærmest ingen reell konkurranse mellom apotekkjedene, skriver Forbrukerrapporten.

Medisinprisene i både Sverige og Danmark er opptil 75 prosent lavere enn i Norge.

Det er særlig generiske legemidler, identiske medisiner med ulike navn som produseres billig når originalmedisinen ikke lenger er patentbeskyttet, som er langt billigere i våre naboland. (...)

Uavhengige billigere
(...) Prisene for samme medisin koster det mangedobbelte hos mange av kjedeapotekene i forhold til prisen hos de billigste uavhengige apotekene. (...)

Tre kjeder
Det norske markedet domineres av tre utenlandske kjeder, Vitus, Alliance og Apotek 1, som eier åtte av ti apotek i Norge. De samme eierne driver også grossistfirmaene.

Eierne kan dermed kjøpe billig medisin fra produsentene og selge dyrt til apotekene.

- På denne måten tjener eierne godt, samtidig som apotekene tilsynelatende virker lite lønnsomme, sier Felix Ally, innehaver av uavhengige Torvet Apotek i Hokksund, til Forbrukerrapporten. (...)

- Legger press på apotekenes inntjening

Ber HOD om hjelp mot Legemiddelverket
helserevyen.no 8.1.2007
Apotekforeningen mener Statens legemiddelverk har mistet fokus i sine angrep på apotekøkonomien, og ber Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om hjelp. (...)

Legger press på apotekenes inntjening
helserevyen.no 4.12.2006
Statens Legemiddelverk mener apotekene tjener uforholdsmessig mye på salg av legemidler som innføres fra utlandet etter rekvisisjon fra leger. (...)

Legger press på apotekenes inntjening
lmi.no 4.12.2006
Helserevyen online skriver om Legemiddelverkets forslag om avansereduksjon på legemidler på spesielt godkjenningsfritak. (...)

Diverse artikler

(Anm: Fikk tidobbel dose cellegift etter apotek-tabbe. Nå skjerpes rutinene. (aftenposten.no 12.6.2018).)

Checklistor ska minska biverkningar hos äldre
dagensapotek.se 20.12.2014
Mer än hälften av alla akuta inläggningar av äldre på sjukhus som beror på läkemedelsbiverkningar skulle kunna förebyggas, enligt en ny rapport. (…)

Enligt rapporten orsakas drygt 8 procent av alla akuta inläggningar av äldre på sjukhus av läkemedelsbiverkningar och cirka 60 procent av dessa går att förebygga.

De biverkningar som lett till sjukhusinläggningar är exempelvis lågt blodtryck, blödningar och hjärtproblem. Hjärt-kärlläkemedel, blodförtunnande medel och läkemedel som påverkar centrala nervsystemet är de läkemedel som har lett till flest inläggningar.

– De flesta biverkningarna orsakas alltså inte av direkt olämpliga läkemedel, utan av läkemedel som är viktiga för många äldre. (…)

Apotekene omsetter for milliarder - men tjener nesten ingenting
e24.no 2.8.2014
Apotek 1, Boots og Vitus skylder på prisregulering på legemidler, og sterkere konkurranse fra helsekost- og dagligvarebutikker for å forklare den svake fortjenesten. (…)

De tre store apotekkjedene i Norge åpner stadig flere utsalgssteder - og nordmenn handler medisiner og kosmetikk for milliarder hvert år.

Likevel tjente to av de tre største norske apotekkjedene mindre penger i fjor. Tar man et nærmere blikk på driftsregnskapene, er det tydelig at noe ikke fungerer.

Samlet sett hadde Boots, Apotek 1 og Vitus en omsetning på nesten 20 milliarder kroner i fjor.

Samlet overskudd for de tre: 451 millioner kroner. (…)

Mange lovbrudd ved sykehusapotekene
vg.no 22.4.2014
Legemiddelverket: Utfordrer pasientsikkerheten

BERGEN (VG) De siste to årene har Statens legemiddelverk hatt tilsyn ved tolv norske sykehusapotek. Totalt ble det påvist 138 lovbrudd ved apotekene.

- Ved enkelte tilsyn har vi sett at apotekene ikke har bedret sine rutiner i takt med utviklingen, og vi mener det utfordrer pasientsikkerheten, opplyser seksjonssjef Jørgen Huse i legemiddelverket til VG.

Utilstrekkelig holdbarhetsmerking, brudd på hygiene-og renholdsforskrifter, utilfredsstillende produksjonslokaler og manglende rutiner for temperaturovervåking av legemiddellagre er noen av forholdene som påpekes. (...)

Gir departementet skylda for millioner i uregulerte gebyrer
nettavisen.no 17.4.2014
VIL HA STATLIGE TAKSTER: Direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes, sier til Nettavisen at Apotekforeningen i flere år har ønsket statlig regulerte gebyrer for utlevering av LAR-medikamenter.

Har etterlyst offentlige gebyrer siden 2006.

- Vi synes det er rart at det er vi som privat aktør som skal be om at markedet blir prisregulert mens vi i dag har fri pris og kan ta hva vi vil, sier direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes, til Nettavisen.

Nettavisen har tidligere skrevet om apotekene som tar millioner i gebyrer for å levere ut legemidler til tidligere narkomane som er på legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

I visse tilfeller har apotekene tatt gebyrer som er fem ganger høyere enn selve medisinkostnaden. Totalt beløper gebyrene for utlevering av LAR-medikamenter seg opp mot 100 millioner kroner årlig, og det uten at tjenesten blir lagt ut på anbud.

(...)

- Datatilsynet bekymret for snoking på apotek
aftenposten.no 16.2.2014
For å holde kontroll over hvem som skal ha reseptbelagte medisiner har apotekene tilgang til et dedikert datasystem. Men det er dårlig kontroll over hvor legitime mange av oppslagene i systemet egentlig er.
Resepter på p-piller, Viagra, medisiner mot depresjon og annet ligger inne i et elektronisk system. I fjor ble to millioner resepter lest uten at man vet hvorfor.
Til tross for at Helsedirektoratet skal kontrollere at det ikke tyvtittes i reseptene til apotekkunder, gjøres ikke dette. Helsedirektoratet tror ikke det snokes, men skjerper rutinene. (...)

– Halvparten av alle kronisk syke bruker medisinene sine feil
nrk.no 26.9.2013
Apoteker Bente Bjordal Tesaker ser ofte at pasienter bruker medisinene sine feil.

Apotekforeningen frykter konsekvensene av at 30 til 50 prosent av alle kronisk syke misforstår eller mangler informasjon om medisinering. Derfor har de startet en informasjonskampanje. (...)

Europa agerar mot läkemedelsfel
svenskfarmaci.se 24.5.2013
De europeiska läkemedelsmyndigheterna har inlett ett samarbete för att kartlägga och förebygga felaktig användning av läkemedel. Det första steget är att samordna datainsamlingen.

Felanvända läkemedel orsakade av antingen felaktig förskrivning, felaktig expediering eller felaktig användning är den vanligaste orsaken till biverkningar som är möjliga att förebygga.

Därför tar nu det europeiska läkemedelsverket, EMA, ett krafttag för att samordna insatserna mot felanvända läkemedel i Europa.

Bakgrunden är den nya europeiska biverkningslagen som kom i somras och som möjliggör ett samarbete över gränserna i dessa frågor.

- Det här är första gången man har fått in i lagstiftningen att vi ska dela också den här typen av information, tidigare har man hanterat felanmälningar på olika sätt i olika länder, säger Kerstin Jansson, chef på enheten för farmakovigilans på Läkemedelsverket.

Det första som måste göras är att samordna själva terminologin mellan de många olika medlemsländerna, något som kan låta enkelt eftersom ett fel är ett fel, men riktigt så enkelt är det inte.

- För att vi ska kunna poola data från alla länder i Europa i en databas så måste vi koda biverkningarna på samma sätt för att vi ska kunna hitta dem tillsammans senare, säger Kerstin Jansson.

- På det sättet kan vi få ett mycket bättre grepp på hur det står till med felaktig läkemedelsanvändning och därmed göra något åt saken, säger hon. (...)

Farmasøyter vil overta legeoppgaver
aftenposten.no 2.5.2013
Farmasøytene ønsker å følge opp pasienter som bytter medisin med tettere kontakt enn i dag.

Apotekerforeningen vil la farmasøytene hjelpe pasientene ved bytte av medisin, og mener dette blir billigere for samfunnet, og vil føre til færre uhell med medisinering.

- Tilgjengeligheten til Apotek er god stort sett over hele landet, åpningstidene er lange og det er ikke behov for timeavtale. Det gjør det lett for pasienten å komme i kontakt med en farmasøyt med sine spørsmål, sier administrerende direktør Per T. Lund i Apotekerforeningen til Aftenposten.

Forskning viser at mellom 30 og 50 prosent av pasienter bruker medisinene sine feil, og hver tredje pasient som leser pakningsvedlegget blir engstelige og vurderer å slutte å ta legemidlene sine av frykt for bivirkninger. (...)

Mange tar medisinen feil
Mellom 1000 og 2000 pasienter dør årlig som følge av legemiddelbruk.

Hvert år skades mer enn 15 000 pasienter på sykehus på grunn av legemidler.

5–10 % av alle sykehusinnleggelser er forårsaket av legemidler. Halvparten av disse kunne ha vært unngått.

10 legemidler står for halvparten av innleggelsene.

30–50 % av pasientene bruker legemidlene sine feil.

Blant hjemmeboende eldre får hver 3. person uhensiktsmessige legemidler.

Kilde: Apotekforeningen (...)

Drug errors and related interventions reported by United States clinical pharmacists: the american college of clinical pharmacy practice-based research network medication error detection, amelioration and prevention study
Pharmacotherapy. 2013 Mar;33(3):253-65. Epub 2013 Feb 1.
(...) OBJECTIVE: To describe and evaluate drug errors and related clinical pharmacist interventions.

DESIGN: Cross-sectional observational study with an online data collection form.

SETTING: American College of Clinical Pharmacy practice-based research network (ACCP PBRN).

PARTICIPANTS: A total of 62 clinical pharmacists from the ACCP PBRN who provided direct patient care in the inpatient and outpatient practice settings.

INTERVENTION: Clinical pharmacist participants identified drug errors in their usual practices and submitted online error reports over a period of 14 consecutive days during 2010.

MEASUREMENTS AND MAIN RESULTS: The 62 clinical pharmacists submitted 924 reports; of these, 779 reports from 53 clinical pharmacists had complete data. Drug errors occurred in both the inpatient (61%) and outpatient (39%) settings. Therapeutic categories most frequently associated with drug errors were systemic antiinfective (25%), hematologic (21%), and cardiovascular (19%) drugs. Approximately 95% of drug errors did not result in patient harm; however, 33 drug errors resulted in treatment or medical intervention, 6 resulted in hospitalization, 2 required treatment to sustain life, and 1 resulted in death. The types of drug errors were categorized as prescribing (53%), administering (13%), monitoring (13%), dispensing (10%), documenting (7%), and miscellaneous (4%). Clinical pharmacist interventions included communication (54%), drug changes (35%), and monitoring (9%). Approximately 89% of clinical pharmacist recommendations were accepted by the prescribers: 5% with drug therapy modifications, 28% due to clinical pharmacist prescriptive authority, and 56% without drug therapy modifications.

CONCLUSION: This study provides insight into the role clinical pharmacists play with regard to drug error interventions using a national practice-based research network. Most drug errors reported by clinical pharmacists in the United States did not result in patient harm; however, severe harm and death due to drug errors were reported. Drug error types, therapeutic categories, and clinical pharmacist interventions varied between the inpatient and outpatient settings. Nearly half of reported errors were prevented by clinical pharmacists before the drugs reached the patients. The majority of clinical pharmacist recommendations were accepted by prescribers. (...)

Avis: Apotekeres medicinalaktier giver interessekonflikt
medwatch.dk 22.6.2012
Ifølge Ekstra Bladet har 17 af landets apotekere en eller flere aktieposter i medicinalfirmaer. Forbrugerrådet og ekspert kalder situationen ikke-optimal, mens apotekerne afviser interessekonflikt.

En række af landets apotekere har et forklaringsproblem. Det mener Ekstra Bladet i hvert fald i dagens avis, hvor man via data fra Sundhedsstyrelsen har fundet frem til, at 17 apotekere har en eller flere aktieposter i medicinalselskaber.

Det drejer sig om selskaber som Lundbeck, Novo Nordisk, ALK-Abelló, Pfizer, Astrazeneca og Eli Lilly.

Forbrugerrådets sundhedspolitiske medarbejder, Sine Jensen, ser de økonomiske bånd til medicinalindustrien som et problem. (...)

Stop apotekernes pillemisbrug
ekstrabladet.dk 22.6.2012
NÅR VI GÅR på apoteket for at hente receptmedicin, hovedpinepiller eller købe en salve til en rød barnenumse, så regner vi det som en selvfølge, at apotekeren hjælper os med at få det produkt, der passer bedst til vores problem.

MEN DET ER der ingen grund til at tro. Ekstra Bladet kan nemlig i dag afsløre, at hver tiende apoteker har aktier i virksomheder, der producerer de piller, der langes over disken. Det vil sige, at apotekeren forbedrer sin egen private økonomi ved at sælge bestemte piller. Vi påstår ikke, at de gør det, men alene mistanken er ødelæggende for apotekernes ry og vores tillid til dem.

DET MEST besynderlige er dog, at formanden for apotekerne ikke kan se problemet. I reglerne for god apotekerskik står der ellers netop, at 'apotekerne skal udvise fuldstændig uafhængighed'.

DISSE ORD kan umuligt være forenelige med, at apotekerne kan have en personlig økonomisk interesse i at sælge bestemte piller. Hvis apotekerne ikke forstår det, bør de sendes tilbage på skolebænken, for så har de endnu ikke forstået, hvad ordet 'uafhængig' betyder. Og når det danske sprog tilsyneladende er så nemt at misforstå, så bør vi da også frygte, om apotekerne overhovedet er i stand til at forstå det, der står med småt på pillepakkerne, og som kan betyde forskellen på liv og død for os, der skal spise pillerne.

BÅDE BLANDT advokater og læger har man kollegiale, etiske regler, der forbyder mulige interessekonflikter.

HVORFOR INDFØRER apotekerne ikke et lignende regelsæt? Apotekerne lever af vores tillid, og lige nu er det svært at have tillid til en branche, der tilsyneladende synes, det er vigtigere at beskytte privatøkonomiske interesser end forbrugernes ve og vel. (...)

Fikk 1000 ganger for sterk dose på apoteket
budstikka.no 29.1.2012
Kunden fikk utlevert en 1000 ganger for sterk dose av et stoff hun var allergisk mot. Hadde ikke legen hennes oppdaget det, kunne kvinnen blitt utsatt for et livstruende allergisjokk.

En feilekspedering ved Apotek 1 ved Trekanten i Asker sentrum kunne fått fatale følger, viser en brevveksling mellom Helstilsynet og Statens legemiddelverk som Budstikka har fått tilgang til.

Fikk 1000 ganger for sterk dose
Det er øre-, nese- og halsspesialist Sverre Dølvik, ved AGRO-klinikken i Asker sentrum, som har varslet Helsetlsynet i Oslo og Akershus om feilekspederingen.
Dølvik skulle starte opp allergivaksinasjon for en kvinnelig pasient, som slet med kraftig bjørkepollenallergi.

LES OGSÅ: Apotek-sjefen: - En uforsvarlig feil

Behandlingen innebærer at pasienten utsettes for gradvis økende doser av det allergifremkallende stoffet via injeksjoner, for å «lære» kroppen å uskadeliggjøre allerggenet.

Da pasienten skulle hente ekstraktet fikk hun utlevert en 1000 ganger så sterk dose av stoffet hun var allergisk mot, enn hva hun egentlig skulle fått. (...)

Skyhøy tillit til apotekene og de ansatte
apotek.no 27.12.2011
Nær ni av ti nordmenn har et godt inntrykk av apotekansattes faglige kvalifikasjoner. Syv av ti har svært stor tillit til apotekene i Norge, viser TNS Gallups nyeste apotekbarometer.

- Dette er svært positive tall, som viser at apotekbransjen fortsatt står meget sterkt i befolkningen, sier adm. dir. i Apotekforeningen, Per T. Lund.

TNS Gallups undersøkelser har på hele 2000-tallet fastslått at apotekene har høy tillit i befolkningen. Nytt i år er at TNS Gallup også har spurt om hvor godt inntrykk folk har av apotekansattes kunnskaper og faglige kvalifikasjoner. 60 prosent av de spurte gir personalet karakteren 5 eller 6, mens ytterligere 26 prosent gir karakteren 4.

- Det er få, om noen, faghandel som har så høyt kvalifisert personale til å hjelpe kundene som apotek. Det er veldig hyggelig å se at kundene har tillit til og verdsetter denne kompetansen, sier Lund. (...)

150 år med pilletrilling og farmasi
svelviksposten.no 8.12.2011
“Apoteker Gottwald fremlagde Privilegium af 27de August 1860, efter hvilket han har etablert et Apothek i Svelvik, hvortil han har leiet en bequemt beliggende Gaard, der ligger nogenlunde høit, og paa sandig Grund”.

Slik heter det i en visitasjonsprotokoll, etter at vår aller, aller første apoeker, Gustav Ludvig Nicolai Johan Fredrik Gottwald den 28. januar 1861 åpnet det som i mange, mange år skulle gå under navnet Svelvik Apotek. Det vil med andre ord si at virksomheten er 150 år gammmel, Svelviks desidert eldste virksomhet som har vært i sammenhengende drift. (...)

Lettere å finne legemiddel-interaksjoner
dagensmedisin.no 29.6.2011
Legemiddelverket overtar en interaksjonsdatabase fra Apotekforeningen. Overtakelsen betyr at ikke bare apotekene, men også legene vil få tilgang til informasjonen. (...)

Forskrivningsstøtte
Apriori er i dag en integrert elektronisk i reseptbehandlingssystemet FarmaPro som brukes på apotekene.

Legemiddelverket har utviklet databasen forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST), som tilrettelagt for bruk i elektroniske journalsystemer. Apriori vil nå inngå i FEST.

– Informasjon fra Apriori vil styrke FEST med både interaksjonsdata og forslag til å følge opp disse, forteller Vollset.

Også Druid, et interaksjonsverktøy som benyttes av mange leger, skal inkluderes i denne databasen. I løpet av året vil Legemiddelverket overta driften av Druid.

Samordning e-helsetjenester
Overtakelsen av Apriori er en del av regjeringens arbeid med samordning av elektroniske helsetjenester i Norge. (...)

Takker for bidrag til økt pasientsikkerhet
apotek.no 29.6.2011
I dag overrakte Apotekforeningen apotekenes interaksjonsdatabase APRIORI til Statens legemiddelverk.
- Med en felles interaksjonsdatabase i helse-Norge får nå pasientene samme informasjon om de er hos legen eller farmasøyt på apoteket. Legemiddelrelaterte problemer vil også kunne bli fanget opp tidligere. Dette er et godt tiltak som bidrar til tryggere legemiddelbruk for pasientene. Tusen takk, sier Ragnhild Mathisen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Apotekforeningen overrakte databasen til Statens legemiddelverk i Vitusapotek Majorstua. Ragnhild Mathisen fra Helse og omsorgsdepartementet deltok på markeringen.

- Riktig legemiddelbruk er et viktig mål, og i Apotekforeningen er vi veldig glad for at Helsedepartementet er blitt mer opptatt av riktig legemiddelbruk. At vi i apotekbransjen kan overlevere Apotekenes prioriterte interaksjonsdatabase (APRIORI) slik at det kan brukes av flere, ikke minst av legene, er noe vi gjør med stor glede. Det er opplagt en fordel at apotekene og legene får de samme meldingene fra samme systemer, sier Oddbjørn Tysnes, konst. adm. dir i Apotekforeningen. (...)

Interaksjoner: Samme svar uansett hvor du spør
legemiddelverket.no 29.6.2011
Legemiddelverket overtar denne uken interaksjonsdatabasen Apriori fra Apotekforeningen. –Det betyr at viktig informasjon blir tilgjengelig for flere i helsevesenet, forteller Ivar Vollset, ass. direktør ved Legemiddelverket.

Onsdag 29. juni ble overtakelsen markert på Vitusapotek Majorstuen i Oslo med statssekretær Ragnhild Mathisen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Overtakelsen av Apriori er en milepæl i regjeringens arbeid med å samordne elektroniske helsetjenester i Norge. (...)

Apoteker Petter Moi viser statssekretær Ragnhild Mathisen og ass. dir. i Legemiddelverket Ivar Vollset hvordan advarsler dukker opp i Apriori. (...)

80 prosent prisforskjell på medisiner
nrk.no 29.6.2011
Cetirizin og Zyrtec har samme virkestoff, men en prisforskjell på hele 82 prosent.

En rekke forskjellige virkestoffer har en «tvillingbror». Kopimedisiner gjør samme nytte til under halvparten av prisen. (...)

Madsen fra Statens legemiddelverk vil at det skal snakkes mindre om medisinnavn og heller mer om virkestoffet.

- Tabletter kommer og går, men virkestoffene består. Virkestoffene er de samme i hele verden, derfor er det lettere å forklare til en lege hvilke virkestoffer du trenger når du er på ferie i utlandet. Alle pasienter bør ha en medisinliste med navn både på tablett og virkestoff, oppfordrer han.

I tillegg sparer samfunnet og pasientene mye penger når folk går etter billigste tablett med det aktuelle virkestoffet, og ikke en bestemt medisin.

- Samfunnet sparer anslagsvis 2 milliarder kroner i året ved å velge den billigste medisinen. Omlag tre fjerdedeler av dette kommer trygdeordningen til gode, og en fjerdedel gagner pasienten, sier han. (...)

Medisinpriser:
Samme medisin billigere for sykehus enn for pasienter

nrk.no 5.4.2011
Helsedirektoratets ulike prissystemer gjør at medisinene koster mer på apoteket enn på sykehuset.

Nøyaktig samme medisin har to priser her i landet, avhengig av om det er du som kjøper medisinen på apoteket, eller det er sykehuset som har kjøpt den samme medisinen. Og det er du som betaler mest. (...)

NRK Brennpunkt har sammenlignet priser mellom sykehus og apotek når det gjelder kopimedisiner på blå resept.

Undersøkelsen viser at ulike innkjøpsordninger gir stor prisforskjell - på nøyaktig de samme medisinene.

Se eget dokument: Medisinpriser for sykehusene sammenliknet med utsalgspris på apotek
Se Brennpunkt i nett-tv: Medisinpriser (mot slutten av sendingen) (...)

Ny bransjeforening for legemiddelgrossistene
apotek.no 4.4.2011
Det er etablert en ny bransjeforening for norske legemiddelgrossister.

Foreningens navn er ”Legemiddelgrossistforeningen”, og er en forening åpen for alle aktører som har distribusjon av legemidler som viktigste virksomhetsområde.

Foreningen har som formål å være en aktiv pådriver i alle spørsmål som vedrører legemiddelgrossistenes rammevilkår og vil bidra til å synliggjøre grossistenes rolle i det legemiddelpolitiske landskapet.

Styreleder og kontaktperson i Legemiddelgrossistforeningen er Øystein Askim, Apokjeden Distribusjon AS. (...)

Høyest tillit til apotek
apotek.no 13.12.2010
Folks tillit til apotekene er fremdeles svært høy, og høyere enn tilliten til både leger og sykehus. Det viser tall fra TNS Gallups Apotekbarometer for desember 2010.

- Dette er et meget godt resultat for apotekene. Jeg tror tilfredsheten henger sammen med det høye servicenivået i apotekene, og ikke minst den svært høye legemiddelfaglige kompetansen hos de ansatte. Man får gode råd i apoteket, og man vet at de er til å stole på, sier konstituert adm. dir. i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes.

I undersøkelsen får apotekene en tillitsscore på 78 poeng av 100. Legene får en score på 70 poeng, og sykehusene like under med 66 poeng. Nederst ligger legemiddelindustrien med 44 poeng og helsekostbransjen med 39 poeng. (...)

Ensidig og feilaktig NRK-reportasje om legemiddelpriser
apotek.no 13.6.2010
NRK Dagsrevyen hadde lørdag 12. juni et større oppslag med sterke påstander om apotek og legemiddelpriser. Reportasjen var meget ensidig og med flere vesentlige feil. (...)

Apotekkjedene informerer ikke om billigste medisin
nrk.no 12.6.2010
Apotekkjedene selger dyre produkter uten å informere om billigere alternativ. Nå får de refs av Statens legemiddelverk, som mener dette er lovbrudd.

Når du som kunde kommer inn på et apotek, sier loven at du skal få informasjon om den billigste medisinen der det finnes flere likeverdige alternativer.

En importør av legemidler har nå utfordret en hel apotekbransje ved å sette ned prisen på kopilegemidler.

De store kjedene informerer likevel ikke om de billigste produktene, noe som får Statens legemiddelverk til å reagere. (...)

Flertall vil ha høyere egenandeler på medisiner
tv2nyhetene.no 22.6.2010
Et bredt flertall på Stortinget mener at dagens system for egenandeler er urettferdig, og at folk bør betale for egne helseutgifter i framtiden.

Helse- og omsorgskomiteens leder Bent Høie (H) uttalte mandag at han vil ha full gjennomgang av dagens egenandelssystem.

Vil støtte svake grupper
Svake grupper betaler for høye egenandeler i dag, mens folk flest bør betale mer av sine egne helseutgifter, mener han.

Høie får nå støtte av et bredt flertall på Stortinget.

– Man betaler jo lett 1000 kroner for å gå til frisøren. Da er det klart at det er rom for å betale betydelig mer for noe så viktig som egen helse, sier Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen til Aftenposten. (...)

Apotek på Norgestoppen i tillit
apotek.no 28.5.2009
Syv av ti nordmenn har stor tillit til og er fornøyd med apotekene. Knapt noen andre bransjer i Norge oppnår så høy score som apotekene når meningsmålingsbyråene måler tillit.

Resultatene kommer frem i en undersøkelse fra TNS Gallup, gjennomført i april 2009 på oppdrag fra Apotekforeningen. (...)

EU Court blow to pharmacy plans
pharmatimes.com 20.5.2009
In a major blow to supermarkets and other big retail chains, the European Court of Justice (ECoJ) has ruled that EU (European Union) law allows member states to restrict the ownership and operation of pharmacies to pharmacists alone.

The Court issued a joint ruling on two cases this week after being asked to decide whether Community law overrides Italian and German national laws stating that only pharmacists may own and run pharmacies. (...)

Mange falske resepter
vg.no 25.4.2009
Ett enkelt apotek i Bergen avslørte over 30 falske resepter på én måned. (...)

– Vet ikke omfanget
h-avis.no 17.4.2009
– Vi har ikke oversikt over hvor stort problemet med falske resepter er, sier Anne Elisabeth Smedstad.

Hun er fagdirektør i Apotekforeningen.

I 2004 laget Statens legemiddelverk en undersøkelse på hvor utbredt problemet er. Denne konkluderer med at det er vanskelig å si noe om omfanget. Men en mener likevel at det ikke er alarmerende.

Videre konkluderer Statens legemiddelverk med en at en i påvente av E-resepter ikke vil anbefale ekstraordinære tiltak.

Politiet i Oslo har tidligere i år meldt om 30 prosent økning i antallet anmeldelser for bruk av falsk resept det siste året. (...)

Apotekkundene er prisvinnerne
KAI FINSNES, adm.dir., Apotekforeningen
aftenposten.no 15.4.2009
Aftenposten later til å snuble i tall og fremstår som talerør for aktører med sterke økonomiske egeninteresser i saken, når avisen 18. mars forsøker å vise hva som skjer med prisen på legemidler når det oppstår konkurranse mellom byttbare legemidler, såkalt generisk konkurranse. Regnestykket, som er rikt illustrert over en helside, er fabrikkert av Norsk Industriforening for Generiske Legemidler (Nigel). Det er uten rot i virkeligheten og ikke egnet til annet enn å desinformere Aftenpostens lesere. (...)

Økokrim henlegger sak mot apotekkjeder
e24.no 18.3.2009
Landets tre, mektige medisingrossister kan puste lettet ut. Økokrim har henlagt bedragerisaken mot dem alle sammen. (...)

Sjefen for Legemiddelverket, Gro Wesenberg, har følgende kommentar:
- Vi mente det var riktig å anmelde det vi trodde var forsøk på bedrageri. Vi har merket oss at det står «henlagt etter bevisets stilling», og tar det til etterretning. Vi kommer ikke til å gå videre med saken. (...)

Haarder: Prisen på medicin er for høj
politiken.dk 14.3.2011
Sundhedsminister Bertel Haarder (V) erkender, at de danske sygehuse betaler for dyrt for medicin.

»Vi betaler for meget, og vi skal blive bedre til at forhandle rabatter. Så vidt jeg ved, er de bedre til det i Norge, og det skal vi også blive«, siger Bertel Haarder.

Han vil presse prisen længere ned, når han senere i år skal forny regeringens aftale med medicinalindustrien. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Stop medicinudgifternes himmelflugt
AF Peter C. Gøtzsche
politiken.dk 5.3.2011
MEDICINERING. Det er harmeligt, hvordan medicinalindustrien bliver ved med at presse mere og mere profit ud af folks dårligdomme.

Medicinalfirmaerne fortsætter med at presse priserne til det yderste. Det er skammeligt.

Udgifterne til sygehusmedicin er steget fra omkring 1 mia. kr. i 2000 til omkring 5,5 mia. kr. i 2010, dvs. med mere end 18 procent om året i den seneste 10-års periode.

Medicinindustriens standardforklaring på de høje og stigende priser er, at de skyldes de store forsknings- og udviklingsomkostninger.

Tiden må være kommet til at gøre op med denne sejlivede myte og til at forlange mere behandling for pengene. Prisen på medicin har stort set intet at gøre med firmaernes forsknings- og udviklingsomkostninger.

Noget af den allerdyreste medicin, vi har stiftet bekendtskab med gennem årene, har firmaerne fået foræret fra den offentligt betalte forskning. Udviklingsomkostningerne for firmaerne har derfor været minimale. Dette gjaldt f.eks. den første effektive medicin mod aids, Retrovir, der kom på markedet for 25 år siden. Det kostede over 50.000 kr. om året at behandle én patient, hvilket var et opsigtsvækkende stort beløb dengang. (...)

Tar seg godt betalt for kopimedisin
aftenposten.no 12.3.2009
Apoteknæringen presser produsentene av kopimedisiner kraftig på pris, men tar seg svært godt betalt for distribusjonen. Kjedenes avanse ligger på 400–500 prosent. (...)

Apoteknæringen har høy avanse på kopilegemidler - Dokument nr. 3:7 (2008-2009)
riksrevisjonen.no 12.3.2009
Legemiddelprisene i Norge er blant de laveste i Vest-Europa, samtidig som andelen kopilegemidler er lav. Apoteknæringen (apotek og grossister) har imidlertid høy avanse på kopilegemidler. Den gjennomsnittlige avansen er betydelig høyere enn for tilsvarende pakninger for originallegemidler. (...)

Ifølge Riksrevisjonens beregninger var apoteknæringens gjennomsnittlige avanse for kopilegemidler godt over 500 prosent i 2006 og over 400 prosent i 2007. Den gjennomsnittlige avansen i kroner per pakning for kopilegemidler ligger betydelig over den gjennomsnittlige avansen per pakning for de tilsvarende originallegemidlene. Avansen på kopilegemidler med trinnpris er, i motsetning til avansen på originallegemidler, ikke regulert. Trinnprisen er en fastsatt maksimalpris ut fra apotek, som gjelder for et utvalg kopilegemidler som er vurdert som likeverdige med originallegemidlet. (...)

Økning i falske resepter
vg.no 22.2.2009
Stadig flere oppsøker apotekene med falske resepter. Politiet i Oslo får i gjennomsnitt en anmeldelse om bruk av falsk resept hver tredje dag. Dette tilsvarer en økning på 30 prosent det siste året.

Også tall fra landets fire største politidistrikt viser en økning, noe Anne Elisabeth Smestad i Apotekerforeningen synes er bekymringsfullt.

- Vi vet ikke hvor stort problemet egentlig er. Vi har ingen registreringsordninger for denne typen dokumentforfalskninger, sier Smestad til P4.

Nå setter Apotekerforeningen sin lit til elektroniske resepter.

- E-resepter vil stoppe muligheten for falske papirresepter, sier Smestad. (...)

Apotek og legemidler 2009
apotek.no 6.2.2009
Årets utgave av Apotek og legemidler foreligger.

Apotek og legemidler 2009 er det nærmeste man kommer en komplett oversikt over legemiddelforbruket i Norge i 2008. Apotek og legemidler kommenterer og analyserer de viktige endringer i legemiddelforbruket og -omsetningen fra 2007 til 2008. Boken gir et overblikk over utviklingen i apoteknæringen, med oversikter over apotekdekning, sysselsetting og økonomi. Apotek og legemidler gir rask oversikt over systemer og regler for legemiddelomsetning og finansieringen av legemidler i Norge. Dessuten finner man sammenligninger mellom de nordiske landene. (...)

Sier nei til Legemiddelverkets forslag
apotek.no 6.2.2009
Statens legemiddelverk har i en høring foreslått å flytte plikten til å betale kontrollavgift fra leverandørene til grossistene. Apotekforeningen går imot dette forslaget. (...)

Legemiddelmarkedet i 2008:
Medisinbruken øker – prisene faller

apotek.no 27.1.2009
I 2008 hadde de 636 apotekene i Norge en samlet omsetning på 21,8 milliarder kroner, som er 4,6 prosent mer enn i 2007. Det ble solgt legemidler for 17,1 milliarder kroner, en økning på 2,9 prosent fra året før. Forbruket av legemidler målt i doser økte med 4,5 prosent, mens prisen per legemiddeldose falt med 1,6 prosent i 2008 sammenlignet med 2007. Dette viser tall fra Apotekforeningen.

- Prisen på reseptpliktige legemidler sett under ett ble lavere i løpet av 2008, slik de også har gjort de siste årene. Primærapotekene har hatt vært liten vekst i salget av reseptpliktige legemidler de siste årene. Dette er en oppsiktsvekkende utvikling innenfor helsesektoren, sier adm. direktør Kai Finsnes i Apotekforeningen. Tallene viser at helsemyndighetene har lykkes med å få kontroll over legemiddelutgiftene. (...)

Apotek är amerikanska statens visselblåsare
lakemedelsvarlden.se 26.1.2011
Ett apotek i Florida tjänar sina mesta pengar på att anmäla läkemedelsföretag som lurar staten på pengar.

WHISTLEBLOWER Ven-A-Care är apoteket som tjänar sina mesta pengar, enligt Los Angeles Times tiotals miljoner dollar, på att anmäla läkemedelsföretag som lurar det statliga Medicare och Medicaid på pengar. Apoteket jämför fakturor till apotek och vårdgivare med de priser som rapporteras till staten. Skillnaden kan ibland vara gigantisk. Enligt artikeln var till exempel priset som ett apotek betalade för blodtrycksmedlet atenolol drygt tre dollar medan uppgiften till Medicare var 70 dollar.

I Kalifornien har drygt 2000 stämningar mot 39 läkemedelsföretag, baserat på apotekets anklagelser dragit in 95 miljoner dollar till statskassan.
Medan en del beskriver apoteket som att ”de städar upp i en kloak” menar andra att ersättningen för visselblåsandet är allt för höga och att staten spenderar för mycket pengar på informationen. (...)

Skal legemiddelindustri kunne eie apotek?
legemiddelverket.no 16.1.2009
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Legemiddelverket om å utrede en endring i apotekloven. Tilvirkere av legemidler kan ikke eie apotek i dag. Spørsmålet er om dette fortsatt skal gjelde.

Legemiddelverket er også bedt om å vurdere hvorvidt egne varemerker for apotek skal være tillatt og apoteks eierskap i industriell tilvirker av legemidler. (...)

Helse- og omsorgskomiteen vil ha ytterligere kutt i apotekavansen
apotek.no 4.12.2008
I Stortingets Helse- og omsorgskomites innstilling til statsbudsjettet for 2009 er det lagt inn et ytterligere kutt i apotekavansen, som skal gi en merinnsparing for folketrygden på 5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til det avansekuttet regjerningen la opp til i sitt budsjettforslag.

Nedenfor følger utklipp fra komiteinnstillingen som gjelder saker med relevans for apotek- og legemiddelområdet. Innstillingen i sin helhet kan leses her. (...)

Henlegger sak mot Norsk Medisinaldepot
avis2.no 29.11.2008
Økokrim henlegger saken om prisjuks mot Norsk Medisinaldepot (NMD).

Det ble i 2007 kjent at Økokrim etterforsket de tre legemiddelgrossistene Norsk Medisinaldepot, Apokjeden og Alliance for prisjuks. Legemiddelverket mente det dreide seg om juks med priser for å utløse høyere statlig refusjon på medisiner.

Førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim bekrefter at NMDs sak er «henlagt etter bevisets stilling», men at etterforskningen av Apokjeden og Alliance Boots fortsatt pågår, skriver E24. (...)

Högt förtroende men låg förväntan på apotekspersonal
lakemedelsvarlden.se 11.11.2008
De flesta svenskar tror att apotekspersonalen är kunnig och kan ge bra information. Men bara några få förväntar sig att få någon extra hjälp eller rådgivning vid sitt apoteksbesök. Det visar siffror från den pågående Läkemedelskongressen.

GLAPP Vid den pågående Läkemedelskongressen i Stockholm ägnades en del av måndagen åt temat läkemedelsinformation. Diskussionerna handlade om hur det ska bli med den oberoende informationen på en omreglerad marknad. Olika framtidsscenarior målades upp där information till patienter pekades ut som ett viktigt framtida konkurrensverktyg. (...)

Bakeren, smeden og det generiske byttet
apotek.no (20.10.2008)
- Å antyde at det er apotekene og ikke staten som har den virkelig store motivasjonen for at generisk bytte skal gjennomføre i stor stil, det er å rette baker for smed, skriver adm.dir. Kai Finsnes, i et leserinnlegg i Dagens medisin 16. oktober. Les hele innlegget her.

”I Dagens Medisin 14. september skriver Erik. M. Larsen, Relis, at apotekene ikke må gjennomføre generisk bytte for enhver pris, og at helsepersonell i apotek må ta hensyn til om pasienten mestrer generisk bytte. (...)

NAV anslår at staten har spart mer enn 270 millioner kroner på generisk konkurranse for de to virkestoffene alendronat og sertralin alene. Den akkumulerte innsparingen for staten som følge av trinnprising av kopilegemidler beløper seg til flere milliarder kroner. Apotekene har forståelse for at det er viktig for staten å sikre seg disse innsparingene, og underkjenner heller ikke at generisk bytte har en verdi for apotekbransjen. Men å antyde at det er apotekene og ikke staten som har den virkelig store motivasjonen for at bytter skal gjennomføre i stor stil, det er å rette baker for smed. (...)

Bedre rådgivning til gravide om medicin
business.dk 14.10.2008
Apotekerne skal stramme op om den rådgivning, de giver gravide om håndkøbsmedicin. Det mener Forbrugerstyrelsen. (...)

En test af servicen hos 51 apoteker, som Forbrugerstyrelsen har foretaget, viser, at 14 af apotekerne eksempelvis udleverede det smertestillende middel Ipren til en kvinde, der fortalte, at hun var gravid, uden at vejlede hende tilstrækkeligt om brug af medicinen. Ipren kan resultere i, at en gravid kvinde aborterer i første trimester. (...)

LEGEMIDDELMARKEDET - en kort innføring
apotek.no (April 2008)
Brosjyre som gir en kort og enkel innføring i mekanismene i legemiddelmarkedet. (...)

Får pris-innsyn
aftenposten.no 7.1.2008
For første gang i historien får forskere innsyn i grossisters innkjøpspris på legemidler. Protester fra grossisten Norsk Medisinaldepot er ikke tatt til følge. (...)

Norge i tysk apotekstrid
e24.no 5.12.2007
Norske aktører har kastet seg inn lobbykrigen om liberalisering av det tyske apotekmarkedet. Grossistene vil kjøpe opp apotekene i Tyskland også. (...)

Razzia hos legemiddelselskap
dn.no 15.9.2007
Økokrim gjennomførte fredag ettermiddag en razzia i lokalene til legemiddelselskapet Astra Zeneca.

- Økokrim har vært her i dag. De sa at det var i anledning den som de har reist mot grossistene, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy i Astra Zeneca til e24.no.

Ifølge Strøm Arnøy var det en tredjepartsransaking og selskapet er ikke blant de mistenkte i saken. (...)

Har Aftenposten manipulert fakta?
apotek.no 27.8.2007
Gjennom hele våren og forsommeren i år har Aftenposten presentert mer enn 50 saker som har fremstilt majoriteten av norske apotek som grådige haier og apotekeierne som snyltende juksemakere. Blant avisens sannhetsvitner har vi funnet både svensk legemiddelindustri, norske legemiddelfirmaer og statens eget fagorgan for legemiddelsaker. (...)

Har kuren klar for medisinmarkedet
e24.no 16.8.2007
Reglene for medisingrossister må endres, slik at flere aktører slipper til. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener Konkurransetilsynet. (...)

Tvinges til pilleprishopp
e24.no 3.7.2007
Apotek som står utenfor de tre store kjedene, er billigst. Men nå vil prisene på legemidler trolig gå opp også her. (...)

Milliardærene bak apotekene
e24.no 30.6.2007
Norske apotek eies ikke lenger av apotekeren på hjørnet, men av to søkkrike tyske familier og en italiensk multimilliardær. Internasjonal storkapital kastet seg begjærlig over apotekene våre da vi slapp fri apotekmarkedet i 2001. (...)

Reagerer på utspill om testing
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1686 (14.6.2007)
- Det må være et skille mellom de som behandler pasienter og de som selger medikamenter.

Det sier Torunn Janbu, Legeforeningens president. Legeforeningen reagerer på et utspill om at apotekene bør få teste pasienter for sykdommer som diabetes og KOLS. (...)

Snusk i apotekbransjen?
ukeavisenledelse.no 30.5.2007
Under overskriften, Snusket i Apotekbransjen, kommenterer redaktør Magne Lerø Aftenpostens skriverier om påståtte ulovligheter. Redaktør Lerø begår den feilen at han tar alt som er skrevet i Aftenposten for god fisk. (...)

Føler seg truet i apotekstrid
e24.no 11.5.2007
Aktører i legemiddelbransjen forsøker å hindre advokat Erling Grimstad i å legge frem informasjon til politikere om mulig juks i bransjen. Grimstad føler seg direkte truet.

PRISJUKS-SAKEN
Ved å pumpe opp prisen på medisin kan de tre storgrossistene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot og Alliance UniChem i 2003 og 2004 ha lurt staten for minst 100 millioner kroner, viser en hemmeligstemplet granskingsrapport bestilt av NAV. Økokrim etterforsker nå saken. (...)

Forsøkte å sabotere innsyn
helserevyen.no7.5.2007
Legemiddelgrossisten Norsk Medisinaldepot (NMD) prøvde å sabotere Statens legemiddelverks innhenting av prisinformasjon fra legemiddelindustrien i 2003. (...)

Dokumenter, som til nå har vært hemmeligstemplet, viser at NMD engasjerte advokatfirmaet BA-HR i et forsøk på å hindre at Legemiddelverket fikk innsyn i prisinformasjonen. (...)

Ville hindre innsyn
e24.no 5.5.2007
Grossisten Norsk Medisinaldepot (NMD) forsøkte å hindre at Statens legemiddelverk fikk korrekt prisinformasjon fra legemiddelindustrien. NMD tilbød fiks ferdige klagebrev. (...)

I en e-post fra daværende BA-HR-advokat Kari Lunde til NMD-toppene Helge Fauskrud og Arne Killingmo, går det frem at BA-HR utarbeidet en juridisk betenkning om SLVs adgang til å innhente informasjon. BA-HR laget også et standardbrev som NMDs leverandører kunne bruke som et avslag på å sende inn informasjonen.

I standardbrevet heter det blant annet. "Pålegget fra SLV er svært omfattende. (FIRMA) kan ikke se at SLV har hjemmel til å kreve de opplysninger som er omfattet av pålegget,..".

Videre heter det: "Pålegget omfatter opplysninger som er å betrakte som forretningshemmeligheter, samt opplysninger som er underlagt avtalebasert taushetsplikt. Det vil dessuten ta tid å fremskaffe de opplysninger SLV har bedt om. På denne bakgrunn finner vi ikke å kunne imøtekomme pålegget."

I mailen til NMD skriver advokat Lunde at NMD bør "tenke nøye gjennom om det er ønskelig å sende et slikt standardbrev til aktuelle leverandører, siden det etter vår vurdering kan bli oppfattet negativt fra Legemiddelverkets side." (...)

Lettet over etterforskning
e24.no 4.5.2007
Både Legemiddelverket og Stortingets helsepolitikere hilser Økokrims etterforskning av legemiddelgrossistene velkommen. Komitéleder Harald Nesvik (Frp) er også opptatt av å komme til bunns i hva som skjer i dag. (...)

MEDISINGROSSISTER GRANSKES:
Mistenkes for stort prisjuks på medisin

e24.no 22.10.2009
Ved å rapportere for høy pris på medisin kan de tre grossistene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot og Alliance UniChem ha lurt staten for minst 100 millioner kroner. (...)

Økokrim etterforsker medisingrossistene
helserevyen.no 3.5.2007
Økokrim har startet etterforskning av de tre legemiddelgrossistene Norsk Medisinaldepot (NMD), Apokjeden og Alliance UniChem, som er mistenkt for prisjuks. (...)

Kan endre apotekloven:
Medisinpriser granskes
e24.no 20.4.2007
Helse- og omsorgsministeren vil ha uavhengige til å granske norske legemiddelpriser. Hun utelukker ikke store endringer i apotekloven når resultatet av kommer på bordet. (...)

Avventer Økokrim i prisjukssaken
e24.no 20.4.2007
Avventer Økokrim i prisjukssaken (...)

Anmeldt.
Statens legemiddelverk (SLV) anmeldte både i 2003 og 2005 grossistene for prisjuks. Konsekvensen av uriktig innrapportering kan ha vært utbetaling av mer en 100 millioner kroner for mye i refusjon til apotekene. Granskingen anbefaler staten å reise erstatningssøksmål. (...)

To veier til lavere medisinpriser
helserevyen.no 16.4.2007
Lav prisfølsomhet og en kjededominert apoteknæring begrenser muligheten til lavere priser på medisiner. Men det finnes to mulige veier ut av uføret. (...)

Sikrer staten medisinrabatter
Av Kai Finsnes, adm. direktør i Apotekforeningen
aftenposten.no 29.3.2007
Påstander. I sin kampanje mot norske apotek bringer Aftenposten 27. mars igjen dokumenterbart gale påstander under overskriften "Apotek stanset rabattmedisin". (...)

Føler seg uthengt
e24.no 28.3.2007
Legene reagerer kraftig på at Apotekforeningen rakker ned på dem i en annonse for å fremme seg selv. Samtidig er Legeforeningen skeptisk til markedsmakten tre grossistkjeder har over legemiddelmarkedet. (...)

Apotekene droppet rabattmedisin
e24.no 26.3.2007
Staten forhandlet frem rabatter på en rekke medisiner. Men apotekene byttet til kopimedisiner. Dermed ble medisinene mye dyrere for staten enn de behøvde. (...)

- Grossistene kontrollerer markedet
helserevyen.no 22.3.2007
De uavhengige apotekene i Apotekgruppen har svært lite å stille opp med mot legemiddelgrossistene, men selger likevel en rekke medisiner langt billigere enn kjedenes egne apotekutsalg. (...)

Går hardt ut mot grossistene
e24.no 21.3.2007
- De tre store grossistene bestemmer alt, og ser seg ikke tjent med å konkurrere. Resultatet er dyrere medisin. (...)

Mener Legemiddelverket må granskes
helserevyen.no 23.3.2007
Apotekforeningen mener det er Statens legemiddelverk, og ikke legemiddelgrossistene, som må granskes i kjølvannet av bråket rundt prisreguleringen av legemidler i 2003 og 2004. (...)

Juks i apotekene
Leder
aftenposten.no 15.3.2007
TRE LEGEMIDDELGROSSISTER kan ha lurt staten for minst hundre millioner kroner ved å rapportere for høy pris på medisin på blå resept. De tre grossistene eier de fleste av landets apoteker, og er så sterke at hverken legemiddelprodusenter eller norske myndigheter har våget å konfrontere dem.

Jukset skal ha skjedd ved at grossistene Norsk Medisinaldepot, Apokjeden og Alliance UniChem har operert med to priser på blå reseptmedisiner de har kjøpt inn fra legemiddelfirmaer: En høy pris de har rapportert til staten som grunnlag for refusjon, og en lavere pris de faktisk har betalt for medisinene. (...)

«Det er mer enn betenkelig at norske myndigheter skal ha lagt lokk på saken» (...)

«Gjerne en koffert med penger»
e24.no 13.3.2007
Medisin-bransjen trikset for å øke statlig refusjon og foreslo å ta oppgjøret som «en koffert med penger». (...)

MEDISINGROSSISTER GRANSKES:
Mistenkes for stort prisjuks på medisin

e24.no 11.3.2007
Ved å rapportere for høy pris på medisin kan de tre grossistene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot og Alliance UniChem ha lurt staten for minst 100 millioner kroner. (...)

Erstatningssøksmål
Så omfattende er prisjukset at Staten må gå til erstatningssøksmål mot legemiddelgrossistene, anbefaler advokat og tidligere nestleder i Økokrim Erling Grimstad i en granskningsrapport.

Han har hatt hovedansvaret for den hemmeligstemplede rapporten, som ble levert allerede i juni 2006 til oppdragsgiveren, arbeids- og velferdsetaten NAV. (...)

Følger Apokjeden med argusøyne
helserevyen.no 6.12.2006
Konkurransetilsynet mener det kan være problematisk dersom Apokjeden AS styrker sin markedsposisjon ytterligere, og vil følge nøye med i utviklingen i apotekmarkedet. (...)

Topp tillit til apotekene
helserevyen.no 30.11.2006
Apotekene skårer høyest på tillit i befolkningen med en tillitsskår på 76 prosent i årets Apotekbarometer fra TNS Gallup. (...)

Tilskud til læger bør undersøges
epn.dk 2.10.2003
Hvor mange penge bruger lægemiddelindustrien på studieture, uddannelse, gaver og andre ekstra ydelser til læger for at fremme salget af deres præparater?
Det spørgsmål mener Henriette Bøghave Lønkvist, formand for Parallelimportørforeningen af Lægemidler, at Lægemiddelstyrelsen bør undersøge. (...)

Af Lægemiddelstyrelsens rapport fremgår det, at 10 af de største danske lægemiddelvirksomheder på et år har brugt 11,3 mio. kr. på at betale bl.a. annoncer, personaleuddannelse, kongresbesøg for apotekere.

F.eks. har en apoteker fået betalt arbejdstøj for knap 29.000 kr. Og et apotek har fået en dosisdispenseringsmaskine til godt 24.000 kr. betalt af en medicinalvirksomhed.

Det er sket på trods af, at der ifølge lægemiddellovgivningen kun må gives gaver for få hundrede kroner. Og som indgår naturligt i arbejdet, som f.eks. kuglepenne eller musemåtter.

To af de ti virksomheder, som omtales i rapporten, er parallel-importører. De har hver brugt mere end en mio. kr. på ekstra ydelser til apotekerne, og ligger derved langt over gennemsnittet på godt 420.000 kr.

Men ifølge Henriette Bøghave Lønkvist er industriens forhold til lægestanden og deres udlevering af recepter et vigtigere at afdække end forholdet til apotekerne.
»Det er fint, at man undersøger, hvad der foregår mellem apotekere og medicinalvirksomheder. Men der skal være ens retningslinier for apotekere og læger,« siger Henriette Bøghave Lønkvist. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009