- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (- endrer ytre utseende) (Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146) (dystonia/dyskinesia)

For antipsykotika, er nyere ikke bedre - Legemiddelresultater sjokkerer forskere (washingtonpost.com 3.10.2006)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) - From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org)

Review: Kan Abilify forårsake kakeksi (Cachexia)? (ehealthme.com)

Antipsykotika nærmere tredobler risikoen for demens (aftenposten.no 24.8.2013klandre)

Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyer e i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering (J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13)

Ingen bevis støtter forskrivning av atypiske antipsykotika utenfor preparatomtale (newswise.com 18.1.2007)

Antipsykotika tredobler risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom (JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013))

Psykisk syke med diabetes dør tidligere (medwatch.dk 5.5.2014)

Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

Ansiktsgrimasering (Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:33-5 (1.1.2009))

Eli Lilly hevdes å ha tonet ned risiko for bestselgende pille (Eli Lilly Said to Play Down Risk of Top Pill) (nytimes.com 17.12.2006 (New York Times))

Nevroleptika (antipsykotika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden (parkinsonliknende bivirkninger) (Ann Neurol. 1993;33:512-7)

Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (medpagetoday.com 8 .2.2011)

Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no)

Alvorlige / utålelige bivirkninger

De fleste av pasientene i hver gruppe avviklet sine anviste behandlinger på grunn av ineffektivitet eller utålelige bivirkninger eller av andre grunner. (NEJM 2005;353:1209-1223 (September 22, 2005))

- Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin (tv2nyhetene.no 11.2.2013) (youtube.com - AstraZeneca)

Dramatisk økning i alvorlige legemiddelrelaterte skader og dødsfall (Psychiatr News 2007;42:19 (October 5))

Atypiske antipsykotika og parkinsonisme - Risiko for utvikling av parkinsonisme assosiert med bruk av høydose atypiske antipsykotika var lik den som forbindes med bruk av typiske antipsykotika. (Arch Intern Med. 2005;165:1882-1888 (September 12, 2005)

Lilly setter "profitt foran forbrukerens anliggende", sa dr. Gueriguian på slutten av sitt fire timers vitnemål. (nytimes.com 8.3.2008)

Schizofreni kopplas till TBE-smitta (svd.se 6.11.2007)

- Ikke snakk om det! (- Nei, hvorfor skal vi snakke om køer, korridorpasienter, prøvesvar på avveie, fagmiljøer som smuldrer opp, begredelige forhold i psykiatrien og i sykehjemmene når vi isteden kan ha et seminar og rose hverandre for alt som er bra? Eller som mormor ville sagt: «La oss heller snakke om noe hyggelig, dere!»)

Ikke snakk om det!
Minileder
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1153 (11.6.2013)
«Uff, ikke snakk om det engang!» kunne mormor utbryte når ubehagelige fakta ble brakt på bane – enten det var en onkel eller en kusine som hadde gjort noe man i vår familie «bare ikke gjorde» eller det var noen ytre realiteter som ikke passet inn i hennes verdensbilde. Det å snakke om det man ikke likte, var problemet, ikke de faktiske forholdene. Denne tankegangen ser nå ut til å ha fått innpass blant politiske og byråkratiske ledere i helsevesenet. Å nevne det som ikke fungerer, blir betraktet som å «snakke ned» alle som gjør en god jobb og alt som er bra. Implikasjonen er at det er det å snakke om vanskelighetene som er problemet.

Nei, hvorfor skal vi snakke om køer, korridorpasienter, prøvesvar på avveie, fagmiljøer som smuldrer opp, begredelige forhold i psykiatrien og i sykehjemmene når vi isteden kan ha et seminar og rose hverandre for alt som er bra? Eller som mormor ville sagt: «La oss heller snakke om noe hyggelig, dere!» (...)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. (- Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes.)

(Anm: Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. Det ene unntaket var Lillys Zyprexa, som viste seg å prestere litt bedre, men som også var det legemidlet som påførte pasienter størst vektøkning. Salget av legemidlet fikk et tilbakeslag i fjor etter at Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes. (forbes.com 7.12.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Type 2-diabetes og demens.

(Anm: Type 2-diabetes og demens. Eldre med type 2-diabetes har over dobbelt så høy risiko for å utvikle demens som eldre som ikke har type 2-diabetes. Ettersom flere får type 2-diabetes, og flere lever lenge med sykdommen, vil dette bli en viktigere årsak til demens. (nhi.no 3.11.2011 ).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

- Atrieflimmer og injisert Abilify (Aripiprazol): En Case rapport.

(Anm: Atrial Fibrillation and Injected Aripiprazole: A Case Report. Abstract Background: Aripiprazole is a widely clinically employed antipsychotic drug for a range of indications. It has unusual pharmacodynamics as a dopamine D2 receptor partial-agonist with complex interactions with serotonin receptors and, a relatively unusual long elimination half-life. Although other atypical antipsychotics have been associated with an increased risk of atrial fibrillation, aripiprazole is considered to be relatively neutral in regard to its cardiac risk. We report a case of a 45-year-old Caucasian patient with schizoaffective disorder who developed acute atrial fibrillation (AF) several days after an intramuscular injection of a large long-acting dose of the drug after low oral doses had been well-tolerated. The patient responded to intravenous metoprolol and amiodarone and converted back to normal sinus rhythm within 24 hours, after having his oral aripiprazole dose lowered. The timing and dose-dependent effect of aripiprazole administration suggests an association between aripiprazole and the new onset of AF in this case, which calls for added clinical vigilance in patients with risk factors for stroke and in younger patients who could have predisposing factors for arrhythmias. Innov Clin Neurosci. 2018 Jun 1;15(5-6):43-45.)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Clozapin-indusert perikarditt: et etisk dilemma.

(Anm: Clozapine-induced pericarditis: an ethical dilemma. Abstract Clozapine is an atypical antipsychotic used most frequently in the management of treatment-resistant schizophrenia, where severely unwell patients have failed to respond to standard antipsychotic therapy. Clozapine is associated with a number of risks, such as agranulocytosis and long-term cardiometabolic morbidity. Reported less frequently is the risk of severe cardiac complications. The case reported here provides an important example of chronic clozapine toxicity leading to pericarditis. This case also describes a difficult ethical dilemma, where the physical risk to a patient with a diagnosis of schizophrenia must be balanced with the potentially adverse psychiatric risk that would follow, if the patient were to be weaned off this effective antipsychotic therapy. It is frequently reported that clozapine is stopped due to its toxicity. In this case however, the mental health and functional benefit of continuing with clozapine was deemed to outweigh the physical risk of progression of the pericarditis.BMJ Case Rep. 2019 Jun 20;12(6). pii: e229872.)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet. Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner. (helsebiblioteket.no 8.3.2019).)

(Anm: Clozapin HEXAL (felleskatalogen.no).)

- HELEN WESNES VAR PÅ «FEIL STED TIL FEIL TID» – SÅ BLE HUN FANGET I PSYKIATRIEN. (- DETTE ER SAKEN: Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet.)

(Anm: HELEN WESNES VAR PÅ «FEIL STED TIL FEIL TID» – SÅ BLE HUN FANGET I PSYKIATRIEN. En alvorlig diagnose hun aldri skulle fått. År med følgefeil. Da Helen Wesnes ble tatt av medisinene, «våknet» hun opp i midten av 30-årene: – Jeg har mistet 15 år av livet mitt. Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet. DETTE ER SAKEN: Feildiagnostisert med schizofreni – mistet 15 år av livet (…) Det er nå fire år siden overlegen som behandlet henne i over et tiår ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll konstaterte at Helen Wesnes ikke hadde en alvorlig sinnslidelse likevel, etter nesten 15 år på det hun kaller en «bøtteballett» av medisiner. Zoloft, Leponex, Efexor, Abilify, Temesta, Zyprexa, Trilafon, Risperdal, Stesolid, Ativan, Lamictal, Lithionit, Apodorm. Sovemedisiner, stemningsstabiliserende, antipsykotika, antiepileptika, antidepressiva. Det var de mest sentrale, sier hun. Hun har ifølge sykehuset fått «betydelige bivirkninger». «En ser i ettertid at hun ikke har hatt noen schizofrenidiagnose», skriver de i uttalelsen som er sendt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Der konkluderer sykehuset at de har satt feil diagnose og gitt henne feil medikamentell behandling. De beklager konsekvensene dette har hatt for Helen og hennes pårørende.  (dn.no 5.7.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (- Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.)

(Anm: Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications. Experts say medical professionals should use caution when prescribing drugs for children’s mental health issues. New research shows that antipsychotic medications can lead to serious side effects or even death for some children. The recent study was published in JAMA Psychiatry and underscores past concerns members of the medical community have had about this class of drug that’s used to treat mental health conditions. The observational study looked at the data of almost 248,000 children and young adults in Tennessee from the age of 5 to 24 who were enrolled in Medicaid between 1999 and 2014. The patient data focused on people who weren’t diagnosed with some kind of psychosis, a symptom of a mental illness such as schizophrenia that can produce effects such as hallucinations. The results? The young people given a higher dose had a 3.5 times higher risk of unexpected death than the control group. Those given the high dose were also 4.29 times more likely to experience metabolic and cardiovascular-related deaths than the control group. “Antipsychotics are fairly dangerous drugs,” said Wayne A. Ray, PhD, lead author and a professor of health policy at Vanderbilt University School of Medicine in Tennessee. “One of the questions heading into this was, ‘Given how infrequent unexpected death is in otherwise healthy children, would there be enough deaths to see the impact of antipsychotics?’ In fact, there were. The findings suggest that the concern over deaths related to antipsychotics in younger populations have an important public health impact.” (…) Robert L. Hendren, DO, a professor of psychiatry at the University of California San Francisco (UCSF) department of psychiatry and the Langley Porter Psychiatric Institute, told Healthline that it’s necessary that people on antipsychotic drugs be carefully monitored for a range of adverse side effects. He said that significant weight gain and the presence of higher cholesterol and triglycerides are things to look out for as well as diabetes and movement disorders. (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Tvangsbegrensningsloven. (Jf. s. 242, 247-248) Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (- En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.) (- Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.) (- De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske.) (- Psykiske bivirkninger.) (- Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk.) (- Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser.) (- Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. (…) Helt siden 1970-tallet har det imidlertid vært stilt spørsmål ved denne typen studier, der pasienter som har vært behandlet med antipsykotika blir tilfeldig fordelt til enten å avslutte eller fortsette behandlingen. En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.9 Dersom hypotesen er riktig, risikerer personer som har brukt antipsykotika i lang tid å få flere tilbakefall av psykose enn de ellers ville fått. Behandlingen øker i så fall sannsynligheten for det den skulle forhindre. Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk. Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.10 (…) 10.1.1.3 Bivirkninger og komplikasjoner ved bruk av antipsykotika Antipsykotiske midler kan ha mange og til dels alvorlige bivirkninger. De ulike preparatene har svært ulik bivirkningsprofil. De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske.53 (…) Psykiske bivirkninger. Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk. Økt ro og likegyldighet kan være en ønsket virkning når pasienten er i krise, men likegyldigheten er ellers vanligvis uønsket. Også positive følelser som motivasjon, glede, entusiasme, sympati, interesse og seksuell lyst kan bli dempet. Det kan være vanskelig å skille disse bivirkningene fra grunnlidelsen, særlig dersom pasienten blir likegyldig til avflatningen av følelsene. Mange kjenner seg nedstemte når de tar antipsykotiske midler. Å trappe ned eller slutte med antipsykotika er det beste tiltaket mot likegyldighet. Det er også velkjent at antipsykotika kan redusere den kognitive funksjonen. Dette kan være et problem hos pasienter som på forhånd har nedsatt kognitiv kapasitet. Det er for tiden usikkert hvor stort dette problemet er, og det er utført lite forskning på problemstillingen.54 Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 14 Metabolske bivirkninger. Alle antipsykotiske midler, men framfor alle olanzapin og klozapin, kan gi vektøkning, høyt blodsukker og forhøyet nivå av kolesterol og triglyserider i serum (metabolsk syndrom). Disse bivirkningene kan komme etter noen få uker og bli et økende problem gjennom det første året man tar medisinen. Etter dette pleier i alle fall vektøkningen å stabilisere seg. Disse bivirkningene øker faren for å utvikle diabetes og hjertesykdom og kan være til hinder for fortsatt bruk av midlene. Noen midler gir forhøyet nivå av prolaktin i blodet med risiko for plager som melkesekresjon, bortfall av menstruasjon og nedsatt seksuell interesse. Antipsykotiske midler kan gi motoriske bivirkninger. Faren er størst ved bruk av noen av de eldre preparatene. Bivirkningene kan komme i form av akutte dystonier, der pasienten får ukontrollerte muskelvridninger, oftest i hals eller ansikt. Dette oppleves som skremmende, men går over av seg selv dersom man ikke tar mer medisin. Vanligere er bivirkninger som minner om symptomer på Parkinsons sykdom. Pasienten kan få stive muskler og ledd, skjelving, lite mimikk, sikling og vansker med å starte bevegelser. Endret bevegelsesmønster bidrar til at personen blir iøynefallende annerledes. Disse bivirkningene er som oftest doseavhengige og vil minke om dosen blir redusert. Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser. Det er usikkert hvor hyppig dette forekommer, og mye tyder på at problemet er avhengig av hvilket preparat man bruker, hvor lenge man tar det og hvor høy dose man bruker. I utvalg av pasienter som har brukt antipsykotiske midler i mange år, tyder studier på at 10 – 12 prosent av personer med schizofreni utvikler tardive dyskinesier.56 Tallet kan være høyere for personer med bipolare lidelser. Tardive dyskinesier lar seg i liten grad påvirke av medikamentell nedtrapping eller seponering; har fenomenet oppstått, vil det ofte vare. Akatisi er en bivirkning som viser seg som kribling i beina og hvileløs uro, men også med psykiske symptomer som sterkt ubehag, intens nedstemthet og iblant aggressivitet og suicidalitet. Akatisi kan komme når som helst i behandlingsforløpet, også under seponering, kan være vanskelig å identifisere og kan forveksles med forverring av grunnlidelsen. Det er derfor risiko for at akatisi blir håndtert med økt dose eller flere medikamenter. Å trappe ned eller slutte med antipsykotika er det beste tiltaket mot akatisi. Malignt nevroleptikasyndrom er en farlig, men sjelden tilstand med feber og stivhet i kroppen. Den kommer ofte raskt etter oppstart på antipsykotika og kan være dødelig. Andre uønskede virkninger kan være svimmelhet, hjertebank, tørr munn og redusert evne til å beholde ereksjon. Kramper kan oppstå, spesielt ved høye doser. Det er flere studier som rapporterer om økt tendens til fall og dermed flere bruddskader og flere sykehusinnleggelser.57 Bivirkningene som er omtalt ovenfor, trenger ikke være noe stort problem dersom man bruker medikamentene i kort tid mot akutte tilstander. Men dersom behandlingen trekker i langdrag, må man kritisk vurdere nytten av medisinen opp mot bivirkningene og vurdere gradvis å redusere dosen. (...) (Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no)).)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ein faktaresistent psykiater. (- Den skamlause kvitvaskinga av elektrosjokk som Malt har drive med i mange år, er eit slag i andletet på dei mange som har fått hugset sitt permanent øydelagt av denne kvakksalvarmetoden. Både desse ofra og kritikarane av behandlinga vert møtte med tagnad eller fornekting og arroganse.)

(Anm: Av Arve Kirkevik styreleiar i Informasjonssenteret Hieronimus Joar Tranøy psykolog og kriminolog. Ein faktaresistent psykiater. Når ein les innlegget frå Ulrik Malt 25. juli, kan ein få inntrykk av at det er fagleg semje om korleis elektrosjokk verkar på hjernen. Me har gjeve fleire referansar i denne debatten til artiklar om skadeverknader som ingen har kommentert til no. Malt hevdar me kjem med ein «grovt uriktig påstand» når me samanliknar elektrosjokk med lobotomi. Her kan me nemna to fagpersonar som gjer nettopp ei slik samanlikning: Nevrolog John Friedberg i artikkelen «Shock Treatment, Brain Damage, and Memory Loss: A Neurological Perspective» i tidsskriftet American Journal of Psychiatry, frå september 1977, og psykiater Peter R. Breggin i artikkelen «Electroshock: scientific, ethical, and political issues» i tidsskriftet International Journal of Risk & Safety in Medicine i 1998. Den skamlause kvitvaskinga av elektrosjokk som Malt har drive med i mange år, er eit slag i andletet på dei mange som har fått hugset sitt permanent øydelagt av denne kvakksalvarmetoden. Både desse ofra og kritikarane av behandlinga vert møtte med tagnad eller fornekting og arroganse. (aftenposten.no 1.8.2019).)

- Elektrosjokk-debatt må være faktabasert. Joar Tranøy og Arve Kirkevik anfører at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig påstand.

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, professor i psykiatri, leder av Norsk psykiatrisk forening. Elektrosjokk-debatt må være faktabasert. Joar Tranøy og Arve Kirkevik anfører at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig påstand. ECT innebærer elektrisk stimulering av hjernen i form av korte støt av millisekunders varighet og med lav strømstyrke (0.8 ampere). Den tilførte energimengden er 30–45 joule. Behandlingen skjer i narkose. ECT fører ikke til strukturelle endringer i hjernen. Studier av effekt og bivirkninger viser entydig at ECT er effektivt ved dype depresjoner, ved visse former for schizofreni og ved noen forvirringstilstander hvor det er øket fare for å dø. Norske undersøkelser viser det samme. ECT gis i Norge kun hvis pasienten samtykker. Men hvis det foreligger en akutt alvorlig tilstand hvor dødsrisikoen er stor og pasienten ikke er samtykkekompetent, må det fortsatt være mulig å gi ECT. Å la mennesker dø som kunne ha vært reddet fordi enkelte av disse kanskje kunne ha fått forbigående hukommelsesproblemer etter ECT, er vanskelig å forsvare. (aftenposten.no 25.7.2019).)

- Utvalg foreslår ny tvangslov i helse- og omsorgssektoren. (- Dagens bestemmelser om tvang er uoversiktlige og kan skape usikkerhet blant pasienter og behandlere.)

(Anm: Utvalg foreslår ny tvangslov i helse- og omsorgssektoren. Utvalget som har utredet reglene for bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren foreslår en ny felles lov for all tvangsbruk. -Dagens bestemmelser om tvang er uoversiktlige og kan skape usikkerhet blant pasienter og behandlere.  (regjeringen.no 18.6.2019).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- NRK Dagsnytt: Bekymring for økt bruk av kvetiapin. (- Morgennyhetene på NRK radio 17. juni var bekymring for økende forbruk av antipsykotika.) (- Faren for bivirkninger som trøtthet, vektøkning og høyt blodtrykk ved lave doser hos pasienter uten psykose ble beskrevet.)

(Anm: NRK Dagsnytt: Bekymring for økt bruk av kvetiapin. Hva mener RELIS? morgennyhetene på NRK radio 17. juni var bekymring for økende forbruk av antipsykotika (1). Særlig bruken av kvetiapin (quetiapin, Seroquel) utenfor godkjent indikasjon (off label) i lave doser mot angst søvnmangel ble trukket frem. Faren for bivirkninger som trøtthet, vektøkning og høyt blodtrykk ved lave doser hos pasienter uten psykose ble beskrevet. En mulig forklaring på økningen ifølge overlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, er at man har gjort en innsats for å få ned bruken av benzodiazepiner. Kvetiapin blir trolig av enkelte leger oppfattet som et bedre alternativ mot søvnvansker. (relis.no 17.6.2019).)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.»)

(Anm: Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Coexisting conditions: New test predicts suicide, cognitive risk.) Etter å ha studert tusenvis av mennesker i et tiår har forskere konkludert at det å leve med flere kroniske lidelser kan alvorlig påvirke en persons hjernehelse og mentale velvære, fremskynde former for hukommelsestap og øke risikoen for å dø av selvmord. (…) Men hun legger til at «multimorbiditet (flere kroniske tilstander samtidig) har flere langsiktige konsekvenser [av hvilke] fysisk svekkelse (forringelse) er bare begynnelsen. Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.» (medicalnewstoday.com 2.7.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvetiapin brukes for mye. Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. (- Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003.) (- Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser.)

(Anm: Kvetiapin brukes for mye. Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser. Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003. Mens salget av alle andre antipsykotiske medikamenter har vært stabilt, øker salget av kvetiapin, og midlet kan bli markedsledende i antipsykotikagruppen allerede inneværende år. Økningen skyldes at stadig flere pasienter får forskrevet stadig lavere doser, mest sannsynlig på andre indikasjoner enn psykose (1). Siden disse funnene ble publisert, har antall brukere av kvetiapin økt ytterligere (fig 1). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 3. september 2018.)

(Anm: Seroquel (kvetiapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. Modellen kan erstatte bruk av medisiner, mener forskerne. Nær sagt alle personer med demens på norske sykehjem vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle symptomer som uro, angst, aggresjon, apati, depresjon eller psykose. Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. Faglige retningslinjer anbefaler derfor såkalte ikke-medikamentelle tiltak som førstevalg. Gjennom flere år har lege og forsker, Bjørn Lichtwarck, og noen av hans kolleger ved Sykehuset Innlandet HF, jobbet med å utvikle en modell som gir effekt på dette området og som er lett å innføre. Modellen har fått navnet TID. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms: A Cluster Randomized Controlled Trial. Am J Geriatr Psychiatry. Januar, 2018.)

(Anm: Experiences of nursing home staff using the targeted interdisciplinary model for evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (TIME) - a qualitative study. Aging and mental health, 19. april 2018.)

(Anm: Delt forståelse og felles forpliktelse - en kvalitativ studie av personalets erfaringer med TID-refleksjon i en alderspsykiatrisk avdeling. Tidsskriftet Aldring og helse, 19. mars 2018.)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Atypiske antipsykotika og risiko for plutselig hjertedød. (- Det er omfattende data som linker de atypiske antipsykotika med økt risiko for plutselig hjertedød.) (Disse legemidlene blokkerer repolariserende kaliumstrømmer in vitro og forlenger QT-intervallet, en viktig årsaksmekanisme for ventrikulære takyarytmier som ofte fører til plutselig hjertedød.)

(Anm: Atypical Antipsychotic Drugs and the Risk of Sudden Cardiac Death. Abstract Background Users of typical antipsychotics have increased risk of serious ventricular arrhythmias and sudden cardiac death. However, less is known regarding the cardiac safety of the atypical antipsychotic drugs, which have largely replaced the older agents in clinical practice. Conclusion Current users of both typical and atypical antipsychotics had a similar, dose-related increased risk of sudden cardiac death. There are extensive data linking the typical antipsychotics with increased risk of sudden cardiac death. These medications block repolarizing potassium currents in vitro, and prolong the QT interval,,, one important causal mechanism for the ventricular tachyarrhythmias that often lead to sudden cardiac death.There are numerous case reports of torsade de pointes and sudden death in conjunction with use of the typical antipsychotics., Controlled epidemiologic studies have demonstrated a dose-related increased risk of sudden cardiac death for these medications. Indeed, thioridazine, once one of the most frequently prescribed antipsychotics, now carries a black-box warning for increased risk of cardiac arrhythmias and sudden death. N Engl J Med. 2009 Jan 15; 360(3): 225–235.)

- Hjertedød opp for første gang på 50 år. Dødsfall fra hjerte- og sirkulasjonssykdommer blant personer under 75 er på vei opp for første gang på 50 år, viser britiske tall.

(Anm: Heart deaths up for first time in 50 years. Deaths from heart and circulatory diseases among people under 75 are on the rise for the first time in 50 years, UK figures show. The British Heart Foundation (BHF) says increasing rates of diabetes and obesity are partly responsible. In 2017 there were 42,384 deaths in under-75s from heart and circulatory conditions, up from 41,042 in 2014. The charity says the historic pace of progress in reducing these deaths "has slowed to a near standstill". (bbc.com 13.5.2019).)

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness.Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

- Psykofarmaka er ikke forbedret på flere tiår.

(Anm: Psykofarmaka er ikke forbedret på flere tiår. Psychiatric drugs haven’t improved for decades. So researchers are scouring the brain for leads. They work by blasting entire mechanisms in the brain, without addressing the specific chemical pathways that have gone awry. As a result, the side effects can be quite substantial — and the efficacy is often low. Some people develop resistance to a drug years into treatment, and then have to go through a long period of trial and error to find another. (statnews.com 15.2.2017).)

(Anm: Mental Helse om utsettelse av tvangsregister: Bekrefter lav prioritering av psykisk syke. Mental Helse er skuffet over at innføringen av et elektronisk journalføringssystem for bruk av tvangsmidler blir utsatt. – Det er en altfor klassisk bekreftelse på en lav prioritering av en av samfunnets aller svakeste grupper som knapt har en stemme, sier informasjonsleder og politisk rådgiver i Mental Helse Anlov P. Mathiesen til VG. (vg.no 5.2.2017).)

- Leder. Det psykiatriske behandlingssystem er udsat for et samfundssvigt. (- Det er ikke længere siden end midten af seneste århundrede, at psykisk sygdom blev behandlet med igler, grødomslag, døsekure, og – hvis intet af det hjalp – i sidste ende det hvide snit, der reducerede den syge til en grøntsag.)

(Anm: Leder. Det psykiatriske behandlingssystem er udsat for et samfundssvigt. Godt, at psykisk syge går forrest for at bryde tabuet. Det er første skridt mod en ligestilling mellem psykisk og fysisk sygdom. Det er ikke længere siden end midten af seneste århundrede, at psykisk sygdom blev behandlet med igler, grødomslag, døsekure, og – hvis intet af det hjalp – i sidste ende det hvide snit, der reducerede den syge til en grøntsag. (…) Ifølge professor og overlæge i psykiatri Merete Nordentoft er antallet af patienter i psykiatrien fordoblet de seneste 10 år. En tredjedel af alle danskere kommer i løbet af livet i kontakt med psykiatrien. (jyllands-posten.dk 27.4.2019).)

- Mikrobiom: Det manglende mellomledd (missing link) ved nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Microbiome: The Missing Link in Neuropsychiatric Disorders. Abstract. The relationship between intestinal microbiota and the brain has been the focus of attention of the scientific world in recent years; >90% of the articles discussing the microbiome have been published only recently.1 There is a strong and bidirectional relationship between the brain and the gut. Gut bacteria communicate with the intestinal epithelium and the immune system cells, with this communication causing many autoimmune, metabolic, and neuropsychiatric diseases. EMJ Innov. 2017;1[1]:83-88.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Sivilombudsmannen.) (- «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.») (- «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. Det heter i artikkelen «Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke» blant annet at «Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp», at «Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert», og at «antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger» (1). Det bemerkes at Sivilombudsmannen i denne sammenhengen har anført følgende: «Saken gjelder to vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tvangsmedisinering. Det mest sentrale i saken er Fylkesmannens forståelse og anvendelse av psykisk helsevernlovens krav om at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen. Kravet til stor sannsynlighet innebærer – i motsetning til det som er lagt til grunn av Fylkesmannen – at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for tilstrekkelig positiv effekt. Kravet knytter seg til den enkelte pasient og ikke til en gruppe pasienter. Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige. Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.» (2) Jeg har tidligere stilt spørsmål om antipsykotika (antidepressiva etc.) tilfredsstiller krav i legemiddelloven, hvor det av § 4 fremgår at «Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt» (3), men forvaltningen har ikke svart. Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Mammas mareritt. To mødre med to ulike historier. (- Sara har vært tvangsinnlagt en stund nå. I løpet av tiden på PHBU har hun gått fra diagnosen mild depresjon, til PTSD, psykose, dissosiering og tentativ schizofreni. Pasientjournalen viser hvor mye dårligere hun har blitt.) (- Mesteparten av tiden ligger hun inne på det mørke rommet, sterkt neddopet, med persiennene nede.) (- På et tidspunkt bruker hun 800 milligram Seroquel i døgnet. Et antipsykotikum som ikke skal brukes på unge under 18 år, ifølge pakningsvedlegget.)

(Anm: Mammas mareritt. To mødre med to ulike historier. Tenåringsdøtrenes skjebne på psykiatrisk avdeling gjør likevel at de kjemper samme kamp. (…) På lukket avdeling.Mellom 2017 og 2018, da de var 15 og 16 år, ble «Helene» og «Sara» innlagt. De heter egentlig ikke det, men vil ikke bli kjent igjen.Begge ble innlagt på Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBU) ved Stavanger universitetssykehus. På hver sin akuttpost. – Alt skjedde på et blunk. Hun gikk fra å være en frisk jente til å bli svært syk på under et halvt år, sier moren til «Sara». (…) Sara har vært tvangsinnlagt en stund nå. I løpet av tiden på PHBU har hun gått fra diagnosen mild depresjon, til PTSD, psykose, dissosiering og tentativ schizofreni. Pasientjournalen viser hvor mye dårligere hun har blitt. I starten kunne hun reise alene når hun skulle hjem på helgepermisjon. Hun fikk også lov til å gå på kafé med venninner. Nå får hun ikke engang lov til å ha en stol på rommet sitt. Den eneste friske luften hun får, er fra lufteturene ute i atriet. Mesteparten av tiden ligger hun inne på det mørke rommet, sterkt neddopet, med persiennene nede. På et tidspunkt bruker hun 800 milligram Seroquel i døgnet. Et antipsykotikum som ikke skal brukes på unge under 18 år, ifølge pakningsvedlegget. Behandlerne skriver at Sara samtykket til å bruke denne medisinen selv. Det på et tidspunkt der de sa at hun ikke hadde samtykkekompetanse. I journalen skrives det at behandlingen av Sara har stagnert. Det står også at de ikke ser for seg bedring før hun flyttes til et mer langsiktig behandlingssted. Sara slår en gang til. Slaget treffer veggen på nytt. Det er ikke alltid hun tror på behandlerne når de sier at det ikke er noen der. At hun innbiller seg alt. «Fremstår tydelig hallusinert. Jeg foreslår eventuelt medisin, som hun takker ja til». (nrk.no 23.5.2019).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Familiefar lever i frykt for voldelig pasient. (- Når en person trenger mye bistand, vil vedkommende bli flyttet oppover på listen, mens i perioder der det går bedre flyttes vedkommende litt nedover, sier Skinnemoen.) (- Dette skal gi rask og god oppfølging og målet er at det også skal gi færre og kortere innleggelser.)

(Anm: Familiefar lever i frykt for voldelig pasient. Familiefaren fra Blakstad er slått, sparket og truet med en gasspistol. Han mener Blakstad sykehus’ voldsrisikovurderinger har vært for dårlige. Gjerningsmannen var psykotisk da angrepene skjedde, og han kunne ikke straffes i rettssaken. (…) – Vi har liten margin å gå på ved våre voldsrisikovurderinger. Det er heldigvis sjelden at noe galt skjer, sier Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege ved Psykiatrisk avdeling Blakstad. (…) Når en person trenger mye bistand, vil vedkommende bli flyttet oppover på listen, mens i perioder der det går bedre flyttes vedkommende litt nedover, sier Skinnemoen. Dette skal gi rask og god oppfølging og målet er at det også skal gi færre og kortere innleggelser. (budstikka.no 31.5.2019).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil.

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. (aftenposten.no 24.1.2019).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

- Risikoen for smittsom endokarditt (hjertehinnebetennelse) blant personer som injiserer rusmidler: en retrospektiv, populasjonsbasert tidsserieanalyse.

(Anm: The risk of infective endocarditis among people who inject drugs: a retrospective, population-based time series analysis. Abstract BACKGROUND: Infective endocarditis is an increasingly common complication among people who inject drugs. We conducted this study to determine whether the removal of traditional controlled-release oxycodone from the Canadian market would be associated with an increase in the use of hydromorphone and an increased risk of infective endocarditis. (…) INTERPRETATION: The risk of infective endocarditis related to injection drug use is increasing and is temporally associated with increasing prescriptions for hydromorphone. This relation warrants further exploration. (…) At our institution, we noticed an increase in cases of infective endocarditis related to injection drug use, a trend that has been documented in Australia, the United States and Sweden. Through existing literature, and reports from field workers, we learned of differences in injection practices between 2 commonly injected opioids, hydromorphone and controlled-release oxycodone, that could result in different risks of contamination and bacteremia. When hydromorphone is injected, the injection equipment is frequently reused and shared with others because residual drug is believed to remain in the equipment, but these contamination-prone practices are not observed when people inject traditional controlled-release oxycodone. Therefore, we suspected that an increase in hydromorphone use could be associated with an increase in infective endocarditis related to injection drug use. CMAJ. 2019 Jan 28; 191(4): E93–E99.)

- Antipsykotika og anfall: Hva er risikoen? (- Antipsykotika og anfall: Hva er risikoen?) (- Psykiatere bør være årvåken mht. farmakokinetiske interaksjoner mellom antipsykotika og antiepileptika, særlig via CYP1A2 og CYP3A4.)

(Anm: Antipsychotics and seizures: What are the risks? Antipsychotics, especially second-generation antipsychotics (SGAs), have been proven effective for treating psychosis as well as mood disorders.1,2 Because antipsychotics can lower the epileptogenic threshold, seizures are a serious potential adverse effect. Antipsychotics can cause isolated EEG abnormalities in 7% of patients with no history of epilepsy, and clinical seizures in .5% to 1.2% of such patients.3 Additionally, the neuropathophysiology underlying epilepsy can predispose patients to psychiatric disorders4; the estimated prevalence of psychosis in patients with epilepsy is approximately 7%.5 This review will shed light on the risk of clinical seizures related to antipsychotics. (…) Although evidence suggests antipsychotics can induce different types of epileptic seizures, the quality of this evidence is low. Randomized controlled trials are needed to determine which antipsychotics increase seizure risk and whether there is a dose-effect relationship. Bottom Line Among second-generation antipsychotics, clozapine appears to increase the risk of clinical seizure the most. Correlations with dosage and/or plasma levels have not been proven. Psychiatrists should be vigilant for pharmacokinetic interactions between antipsychotics and antiepileptics, notably via CYP1A2 and CYP3A4. Related Resources Druschky K, Bleich S, Grohmann R, et al. Seizure rates under treatment with antipsychotic drugs: Data from the AMSP project. World J Biol Psychiatry. 2018;15:1-10. Epilepsy Foundation. For professionals: Antipsychotics.  https://www.epilepsy.com/learn/professionals/diagnosistreatment/psychotropic-drugs-developmental-disabilities/comorbid-5. Current Psychiatry. 2019 March;18(3):21-22,24,26-33.)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. (- Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død.) (- Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid.)

(Anm: Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Det er på trods af ringe dokumenteret effekt på netop disse symptomer. Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død. Størstedelen af personer med demens vil i løbet af deres sygdomsforløb opleve adfærdsmæssige og psykiske symptomer, såkaldte behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). (…)  Antipsykotika skal bruges med omtanke Antipsykotisk medicin kan være nødvendig i særlige tilfælde. Det gælder fx for personer med demens med svært pinefulde psykotiske symptomer, eller hvis personen er til fare for sig selv eller andre. Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid. I månedsbladet Rationel Farmakoterapi, der er rettet mod læger, kan du læse mere om evidensen for effekt af og bivirkninger til antipsykotisk medicin, samt hvordan adfærdsmæssige og psykiske symptomer håndteres hos personer med demens. Artiklen: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens Sundhedsstyrelsens vejledning om behandling med antipsykotiske lægemidler til personer over 18 år med psykotiske lidelser (sst.dk 10.12.2018) (sundhedsstyrelsen).)

(Anm: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens. Rationel Farmakoterapi 11, 2018.)

(Anm: Ny retningslinje skal begrænse overflødig medicinbrug hos personer med demens. En ny national klinisk retningslinje giver anbefalinger om brug af medicin hos personer med demens. Retningslinjen indeholder blandt andet anbefalinger om, hvordan de kan stoppe med langvarig behandling med antipsykotisk medicin. (sst.dk 18.12.2018).)

- Gjorde et blockbuster (milliardselgende)-legemiddel (Abilify; aripiprazol) hundrevis spilleavhengige (tvangsmessig impulsforstyrrelse, obsessiv-kompulsiv lidelse)?

(Anm: Did a blockbuster drug make hundreds gamble compulsively? A legal fight may decide what science can’t confirm. (…) “I didn’t have a word for it back then, but I was starting to feel compulsed,” she said. “I wanted to stay longer, and longer, and longer.” She also had no idea her compulsion might be linked to a drug she began taking for depression and anxiety a few weeks before she began seriously gambling. By the time she stopped taking aripiprazole — an antipsychotic sold under the brand name Abilify — she’d stayed in the casino long enough to lose more than $150,000. Miley, 41, filed a lawsuit in January 2016 against the drug makers Bristol-Myers Squibb and Otsuka, alleging the drug — one of the best-selling in the world — caused compulsive behavior. The suit contends that the companies knew or should have known it could create such urges, and didn’t adequately warn the thousands of people in the U.S. who use the medication each year. (…) (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) (- For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach.) (- Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia.) (- Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter erfarer og hva myndighetene påstår er virkeligheten av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og livene noen gang var for innbyggerne i Øst-Europa på 1970-tallet.)

(Anm: Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach. Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. (...) Dissens i dag. På slutten av 1990-tallet kjørte Pfizer kliniske studier for et nytt antipsykotika, Geodon. I et av disse forsøkene satte en person på aktiv behandling fyr på seg selv. (...) Døden ble kodet som dødsfall grunnet brannskader i stedet for selvmord. Dette scenariet er ganske vanlig for de fleste legemidlene som brukes innen medisinen i dag. Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter virkelig opplever og hva myndighetene hevder er resultaene av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og deres innbyggere noen gang var i Øst-Europa på 1970-tallet. (davidhealy.org 19.1.2019).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK dom, mening som skiller seg fra flertallets; meningsforskjell.  (naob).)

(Anm: Jan Palach (født 11. august 1948 i Melnik, død 18. januar 1969 i Praha) var en tsjekkoslovakisk student. Han ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selvVáclav-plassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende besettelsen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet. (no.wikipedia.org).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies.Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. We searched PubMed, EMBASE, MEDLINE, PsycINFO, CINAHL, the Cochrane Library and four Chinese databases from inception to June 2016. All observational cohort or case-control studies reporting data on mortality outcomes in individuals exposed to AP drugs were included. This systematic review included 68 studies involving 4,812,370 participants. Sixty-seven studies reported confounding factors, the most common being age, sex, race, concomitant medications, and comorbidities. For all-cause mortality, current users of AP and conventional antipsychotics (CAP) had higher mortality risk than did non-AP users [AP users: RR, 1.50; 95% CI, 1.12 to 1.99; CAP users: RR, 1.53; 95% CI, 1.16 to 2.04]. However, the association between the current use of atypical antipsychotics (AAP) and the mortality was of borderline significance, and there was no significant difference for past users of AP. Mortality was higher in current CAP users than in current AAP users. For cardiac death and sudden death, current AP and CAP users also had higher mortality risk than non-AP users. A subgroup analysis showed a possible increased risk in patients with Parkinson's, but not in those with dementia, Alzheimer's disease, schizophrenia, delirium or stroke. An increased risk of all-cause mortality for patients ≧65 years may also exist. AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

(Anm: Sykehjem ga dement medisiner uten å varsle familien (...) OVERGREP: – Jeg ble sint og jeg følte at det var et overgrep (nrk.no 22.2.2013) (dagsrevyen 22.2.2013).)

- Svekker antipsykotika kognitive funksjoner? Pasienter med psykoselidelser som sluttet med antipsykotiske legemidler, hadde bedre kognitiv funksjon enn de som fortsatte med slik behandling.

(Anm: Svekker antipsykotika kognitive funksjoner? Pasienter med psykoselidelser som sluttet med antipsykotiske legemidler, hadde bedre kognitiv funksjon enn de som fortsatte med slik behandling. Dette viser en ny observasjonsstudie. Antipsykotiske legemidler er vanligvis en viktig del av førstelinjebehandlingen ved psykoselidelser. Derfor kan det være vanskelig å undersøke naturlig sykdomsforløp og om legemidler virker inn på kognitive funksjoner eller ikke. Studier om dette har vist delvis motstridende resultater. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Psychological Medicine, ble 189 danske pasienter med schizofrenispektrumlidelser fulgt over fem år (1). Studien var en forlengelse av en intervensjonsstudie, der førstegangssyke ble randomisert til tidlig intervensjonsbehandling av ulik varighet. Etter fem år hadde en tredel av pasientene sluttet med medisiner, og denne gruppen skåret høyere på tre ulike tester for kognitive funksjoner enn gruppen som fortsatt brukte medisiner. Pasientene som sluttet med medisiner, hadde i utgangspunktet høyere skår på kognitive funksjoner enn de som fortsatte med medisiner. Selv om forfatterne kontrollerte for konfunderende variabler, kan den ikke brukes til å trekke konklusjoner om mulig kausal sammenheng mellom bruk av antipsykotiske legemidler og kognitive funksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 30. oktober 2018.)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep.  (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Ingen nytte å behandle deliriske pasienter med antipsykotika.

(Anm: No Benefit to Treating Delirious Patients with Antipsychotics. Patricia Kritek, MD reviewing Girard TD et al. N Engl J Med 2018 Oct 22. A randomized trial demonstrated no difference in duration of delirium when critically ill patients were treated with haloperidol or ziprasidone. Delirium in critically ill patients is associated with excess mortality, longer lengths of stay, and distress for patients and families. We commonly treat delirious patients with antipsychotics, despite two small trials that showed no benefit for haloperidol or ziprasidone. How best to manage delirium remains a subject of much debate. Investigators randomized 566 critically ill patients with delirium at 16 U.S. hospitals to receive haloperidol, ziprasidone, or placebo for as long as 14 days. Most patients had hypoactive delirium, 75% were medical intensive care unit patients, almost all were receiving mechanical ventilation, and use of analgesia and sedation was common. Mean daily doses of haloperidol and ziprasidone were 11 mg and 20 mg, respectively. Days free of delirium, duration of mechanical ventilation, length of stay, and 14-day mortality were similar in all three randomized groups; neither hypoactive nor hyperactive patients benefitted from drug therapy. Prolongation of QTc was more common in patients who received ziprasidone. No other significant differences in adverse effects were noted. Comment Delirium is distressing to both patients and providers. This distress drives us to want to do something — most commonly, to administer an antipsychotic. The results of this trial, added to those of previous studies, should end use of these medications to manage hypoactive delirium. As only 11% of patients in this study had hyperactive delirium, we can't say definitely that antipsychotics aren't helpful for some agitated patients. For now, efforts are best directed toward preventing delirium and employing nonpharmacologic interventions if it does occur. NEJM 2018 (October 30, 2018).)

- Kjenn tegnene på delirium hos eldre. (- Imidlertid må det tas i betraktning at bruk av antipsykotiske legemidler kan forlenge et delirium og har vist å forverre kognitiv og fysisk funksjonssvikt hos pasienter med Alzheimer (16).)

(Anm: Kjenn tegnene på delirium hos eldre. (…) Antipsykotisk behandling (olanzapin, risperidon) er forsøkt som behandling, men det finnes ikke tilstrekkelig evidens som viser at legemidler reduserer symptomer, omfang eller lengden av deliriumstilstanden. Imidlertid må det tas i betraktning at bruk av antipsykotiske legemidler kan forlenge et delirium og har vist å forverre kognitiv og fysisk funksjonssvikt hos pasienter med Alzheimer (16). (sykepleien.no 23.8.2017).)

- Den første FDA-godkjente digitale pillen - hva det betyr for legemiddelindustrien. (The first FDA-approved digital pill — what it means for pharma.) (- Den frekkeste bruken av digital teknologi i helsevesenet.) (- En pille hvor det er integrert en inntakssensor som fanger opp informasjon om hvorvidt pasienten har overholdt sin medisinering.)

(Anm: Den første FDA-godkjente digitale pillen - hva det betyr for legemiddelindustrien. I fjor godkjente amerikanske Food and Drug Administration (FDA) det som kanskje er den frekkeste bruken av digital teknologi i helsevesenet. En pille hvor det er integrert en inntakssensor som fanger opp informasjon om hvorvidt pasienten har overholdt sin medisinering. (statnews.com 25.9.2018).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

– Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året. 

(Anm: Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året.  Chokerende tal, lyder det fra patientforeninger. Nye typer af intensivpladser og nye kvalitetsstandarder i psykiatrien skal ifølge sundhedsministeren hjælpe de allermest syge. (jyllands-posten.dk 17.9.2018).)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap

(Anm: Geir Smedslund, Camilla Stoltenberg. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. (…) Hvorfor er ikke konklusjonene klarere? For å svare må vi tilbake til den gangen de første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier (4). Da antipsykotika ble innført, ble de gitt til alle pasienter. I dag er det ansett som uetisk å ikke gi pasienter disse legemidlene. (…) Behov for direkte personidentifiserbart legemiddelregister Randomisering av pasienter til å bruke eller ikke bruke antipsykotika i flere år er neppe realistisk. Vi må bruke observasjonsstudier. Kohortstudier og rene medisinske kvalitetsregistre har svakheter fordi det ikke er tilfeldig hvem som blir med eller faller fra underveis. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 15. oktober.)

-  Antipsykotika i mer enn 2 år? (- Bruk av antipsykotiske legemidler er én viktig grunnpilar i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser. Selvsagt ikke alltid, til alle eller hele tiden. Vi må ta i bruk all kunnskapen vi kjenner til når vi skal gi råd til pasientene. Da må vi basere oss på en rett tolkning av den beste eksisterende kunnskap, noe vi synes både kunnskapsoppsummeringen (1) og kommentaren i tidsskriftet (3) kommer til kort i forhold til.)

(Anm: Jørgen G. Bramness er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og professor II, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Ingen oppgitte interessekonflikter. Jan Ivar Røssberg er professor ved Universitetet i Oslo. Ingen oppgitte interessekonflikter. Antipsykotika i mer enn 2 år? Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering (1) fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (2). De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig. Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås. (…) Bruk av antipsykotiske legemidler er én viktig grunnpilar i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser. Selvsagt ikke alltid, til alle eller hele tiden. Vi må ta i bruk all kunnskapen vi kjenner til når vi skal gi råd til pasientene. Da må vi basere oss på en rett tolkning av den beste eksisterende kunnskap, noe vi synes både kunnskapsoppsummeringen (1) og kommentaren i tidsskriftet (3) kommer til kort i forhold til. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 26. november 2018.)

- Fagfelleprosess. Kunnskapssenteret – og havresekken. Kunnskapssenteret bør revidere fagfelleprosessen slik at den blir ryddig og redelig. Slik er det ikke i dag. (- HVA KAN BESVARES? Tenk deg at du skal gjøre en kunnskapsoppsummering om en livsviktig medisin. Studier har vist at den er effektiv i to år. Den gir mindre symptomer og bedre funksjon og livskvalitet. Hva med virkningen ut over to år?)

(Anm: Fagfelleprosess. Kunnskapssenteret – og havresekken. Kunnskapssenteret bør revidere fagfelleprosessen slik at den blir ryddig og redelig. Slik er det ikke i dag. Kronikk: Jan Ivar Røssberg, psykiater, Ph.D., overlege, forsker og professor. Jørgen G. Bramness, psykiater, dr.med., seniorforsker og professor. FOLKEHELSEINSTITUTTET gir råd gjennom kunnskapsoppsummeringer gjort av Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Oppsummeringene har stor gjennomslagskraft. Derfor er det viktig at de har høy kvalitet og bidrar til bedre helsetjeneste. Mye må forbedres dersom Kunnskapssenteret (FHI) skal oppfylle sin oppgave på en god måte. HVA KAN BESVARES? Tenk deg at du skal gjøre en kunnskapsoppsummering om en livsviktig medisin. Studier har vist at den er effektiv i to år. Den gir mindre symptomer og bedre funksjon og livskvalitet. Hva med virkningen ut over to år? Er legemiddelet effektivt? Eller kanskje farlig? Du kan ikke gjennomføres randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) i tre år på en medisin du vet virker i to. Det ville ha vært uetisk. Her må du bruke observasjonelle data og følge brukere over tid. Slike studier har svakheter, men skal du overse dem eller si at de tross alt er en kilde til kunnskap? Sagt på en annen måte: Dersom du ikke er villig til å se på annet enn den beste forskningen (RCT-er), burde du heller ha sagt at spørsmålet ikke kan besvares med din metode? (dagensmedisin.no 29.10.2018).)

- Signifikante utfall. Sammenlignet med langvarig antipsykotika monoterapi var det en svak forbindelse mellom langvarig antipsykotika polyfarmasi med alle dødsårsaker og med naturlige dødsårsaker etter justering for en rekke mulige konfundere. (- )

(Anm: Long-term antipsychotic polypharmacy prescribing in secondary mental health care and the risk of mortality. Objectives To investigate the association between long‐term antipsychotic polypharmacy use and mortality; and determine whether this risk varies by cause of death and antipsychotic dose. (…) Significant outcomes As compared to long‐term antipsychotic monotherapy use, there was a weak association between long‐term antipsychotic polypharmacy use with all‐cause mortality and with natural causes of death, after adjusting for a range of possibly confounders. There was no significant association between APP and unnatural causes of death. There was no evidence that antipsychotic dose had a direct effect on the risk of death in patients with serious mental illnesses. (…) Conflict of interest RDH, C‐KC, HS and RS have received research funding from Roche, Pfizer, Janssen and Lundbeck. DT has received research funding from BMS, Janssen and Lundbeck. DT is an Advisory Board member in Lundbeck, Servier and Sunovion. Acta Psychiatr Scand. 2018 May 29.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Sjukeheim ville ha slutt på ropinga til Torbjørg (92) - seksdobla dosen med psykosemedisin. (- Hun kunne le og vise litt humor. Nå er det ikke noe av det. Det vi ser er en skremmende utvikling, og vi synes det er feil at omkostningene skal bli så store ved å ta en ny type medisin.)

(Anm: Sjukeheim ville ha slutt på ropinga til Torbjørg (92) - seksdobla dosen med psykosemedisin. (…) No har fylkeslegen i Trøndelag bede Trondheim kommune forklare dei uvanleg høge dosene med det antipsykotiske legemiddelet Haldol ho fekk i tida før ho døydde. (…) «Store omkostningar ved ny type medisin» Familien til Pedersen visste ikkje så mykje om Haldol og kva doser som var vanlege, då dei vart informerte om at sjukeheimen ville prøve medisinen. Ein månads tid etter at medisineringa byrja, hadde alle dei tre barna møte med personale på Munkvoll. I notatet dotra skreiv etterpå uttrykkjer ho uro over endringane hos mora: «Tidligere var hun mer interessert og kunne spørre om ting vedrørende familien og andre forhold. Hun kunne le og vise litt humor. Nå er det ikke noe av det. Det vi ser er en skremmende utvikling, og vi synes det er feil at omkostningene skal bli så store ved å ta en ny type medisin. Det primære ved å starte opp med ny medisin er vel at hun skal bli roligere og mindre angstfylt?» Det var to dagar etter dette at mora vart lagt inn ved St.Olavs. Etter at Torbjørg Pedersen vart utskriven frå sjukehuset 15.mars sov ho mykje og tok til seg lite næring, går det fram av journalen frå sjukeheimen. 25.mars er alle tre barna på besøk og får vete at mora er døyande. (nrk.no 14.6.2018).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoer for massemord. (- Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse.) (- Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle.)

(Anm: Psykisk ledelse tjener som lettvint syndebukk på kontoen for massemord. (...) Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse. (...) Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle. (...) Ifølge et estimat fra professor ved Duke University, som studerer relasjonen mellom vold og psykisk lidelse, hvis vi kurerte alle med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon over natten, ville antall masseskytinger i Amerika bare reduseres med 4 prosent. (fair.com 11.7.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Gjorde et blockbuster (milliardselgende)-legemiddel (Abilify; aripiprazol) hundrevis spilleavhengige (tvangsmessig impulsforstyrrelse, obsessiv-kompulsiv lidelse)?

(Anm: Did a blockbuster drug make hundreds gamble compulsively? A legal fight may decide what science can’t confirm. (…) “I didn’t have a word for it back then, but I was starting to feel compulsed,” she said. “I wanted to stay longer, and longer, and longer.” She also had no idea her compulsion might be linked to a drug she began taking for depression and anxiety a few weeks before she began seriously gambling. By the time she stopped taking aripiprazole — an antipsychotic sold under the brand name Abilify — she’d stayed in the casino long enough to lose more than $150,000. Miley, 41, filed a lawsuit in January 2016 against the drug makers Bristol-Myers Squibb and Otsuka, alleging the drug — one of the best-selling in the world — caused compulsive behavior. The suit contends that the companies knew or should have known it could create such urges, and didn’t adequately warn the thousands of people in the U.S. who use the medication each year. (…) (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Brev med advarsler kan kutte høye forskrivningsrater. En ny studie tyder på at å fyre av et sterkt formulert varselbrev til de som foreskriver store mengder antipsykotika kan bremse forskrivningsrater.

(Anm: Warning letters could cut high prescribing rates A new study suggests that firing off a strongly worded warning letter to providers who prescribe high amounts of an antipsychotic could curb prescription rates. Quetiapine is often used off label in patients with dementia, but has been tied to potentially harmful side effects among elderly patients. Public health researchers ran a randomized trial with more than 5,000 primary care doctors with high quetiapine prescribing rates. Some received a letter that flagged that their rates were higher than their peers and warned that abusive prescribing can lead to audits or a loss of Medicare billing privileges. Over two years, prescribing rates fell much more among doctors who received the letter. The authors say that suggests the letters might serve as a way to push physicians to take another look at their prescribing habits. (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Effect of Peer Comparison Letters for High-Volume Primary Care Prescribers of Quetiapine in Older and Disabled Adults. A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. Published online August 1, 2018.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene.

(Anm: Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene. Forferdelig, hjerteskjærende, opprørende og tragisk. Helsepolitikerne er rystet over at nær 2000 pasienter i psykisk helsevern har tatt sitt eget liv siden 2008. Nå vil de ha tiltak for å få ned antallet. (nrk.no 17.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie.

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler. (Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

- Studien undersøker link mellom behandling med antipsykotika og risiko for diabetes under graviditet. (- Fortsettelse av quetiapin førte til 28 prosent økt risiko, tilsvarende 1,6 tilfeller for diabetes under graviditet per 100 behandlede kvinner. Fortsettelse av olanzapin førte til en 61 prosent økt risiko, tilsvarende 4,4 ekstra tilfeller av for diabetes under graviditet per 100 behandlede kvinner.)

(Anm: Study examines link between antipsychotic treatment during pregnancy and gestational diabetes risk. An increasing number of women are treated with antipsychotic drugs during pregnancy even though safety questions remain unanswered. (…) Continuation of quetiapine led to a 28 percent increased risk, corresponding to 1.6 extra cases of gestational diabetes per 100 women treated. Continuation of olanzapine led to a 61 percent increased risk, corresponding to 4.4 extra cases of gestational diabetes per 100 women treated. The study accounted for a broad range of proxy variables. Researchers are confident that increased risks are not due to confounding by incomplete overweight or obesity measurements at the start of pregnancy. "Clinicians must weigh the benefits of staying on a stable regimen against the risks of continuing treatment with a higher-risk atypical antipsychotic during pregnancy to make an informed decision about the best course of treatment for the patient in question," said Huybrechts. (news-medical.net 14.5.2018).)

- Fortsatt bruk av atypiske antipsykotika under tidlig graviditet og risiko for graviditetsdiabetes. (- KONKLUSJONER: Sammenlignet med kvinner som avbrøt bruk av et atypiske antipsykotika før graviditeten intraff, hadde kvinner som fortsatte behandlingen med olanzapin eller quetiapin en økt risiko for svangerskapsdiabetes som kan forklares av metabolske effekter forbundet med disse to legemidlene.)

(Anm: Continuation of Atypical Antipsychotic Medication During Early Pregnancy and the Risk of Gestational Diabetes. Abstract OBJECTIVE: Some atypical antipsychotics are associated with metabolic side effects, which are risk factors for gestational diabetes. The authors examined the risk of developing gestational diabetes associated with the continuation of treatment with aripiprazole, ziprasidone, quetiapine, risperidone, and olanzapine during pregnancy compared with discontinuation of these antipsychotic drugs. (…) RESULTS: Women who continued antipsychotic treatment during pregnancy generally had higher comorbidity and longer baseline antipsychotic use. (…) CONCLUSIONS: Compared with women who discontinued use of an atypical antipsychotic medication before the start of pregnancy, women who continued treatment with olanzapine or quetiapine had an increased risk of gestational diabetes that may be explained by the metabolic effects associated with these two drugs. Am J Psychiatry. 2018 Jun 1;175(6):564-574.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.)

(Anm: Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) Forskere ved University of Colorado Boulder kan ha funnet en type "god" bakterie som kan beskytte hjernen mot de skadelige effektene av stress. (…) En annen studie har antydet at magesyremedikamenter kan indusere depresjon ved å forstyrre tarm-hjerne_aksen. Forskere har også funnet en sammenheng mellom tarmhelse og posttraumatisk stresslidelse.) (- Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat). (medicalnewstoday.com 9.6.2018).)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

– Pessimisme er en lidelse, som rammer behandlere og skader pasientene.

(Anm: Pessimisme er en lidelse, som rammer behandlere og skader pasientene | Adrian Lorentsson, kommunikasjonssjef, Mental Helse Ungdom. Blir du sykdomsforklart, blir du helt strippet for troverdighet. En skulle tro at psykisk helsevern er et fristed der man kunne unnslippe stigmatisering, men så enkelt er det ikke. I psykisk helsevern råder nemlig en annen type stigmatisering: Du blir aldri frisk. En ny, norsk studie viser at halvparten av unge blir friske fra schizofreni. Det er fantastiske nyheter for alle som har, eller har hatt psykose, og pårørende. Det burde ikke være noen grunn til at helsepersonell skulle bli overrasket over det, men noe sier meg at mange blir det. (aftenposten.no 22.7.2018).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika (antipsykotika) øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.)

(Anm: Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.) Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 31.05.2017 (20. mars 2017).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (- Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei?)

(Anm: Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (...) Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei? (aftenposten.no 30.4.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. (- Kluss i døgnrytmen henger sammen med alvorlig depresjon.)

(Anm: Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. Folk med en forstyrret døgnrytme oplever oftere depression, humørsvingninger og bipolar lidelse, viser stort studie fra Storbritannien. Studier har vist, at folk, som ikke følger naturens døgnrytme, oftere føler ubehag eller reduceret velvære. (…) Det viser det største observationsstudie af sin art, der for nylig blev publiceret i tidsskriftet Lancet Psychiatry. Fra skifteholdsarbejdere til psykiatri. Forskning i biologiske rytmer har hidtil fokuseret mest på den sunde, voksne del af befolkningen og folk, der arbejder på skiftehold. »Men nu vokser vores viden om ændringer i biologiske rytmer i forbindelse med psykiatriske lidelser,« siger Janne Grønli, der er professor og søvnspecialist ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen, til Forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Læs også: 'Det indre ur' er ude af trit hos deprimerede Nobelprisen i medicin og fysiologi gik sidste år til tre forskere, som er spydspidser i arbejdet med at udforske døgnrytmer. (videnskab.dk 26.7.2018).)

- Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (- Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (- Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.)

(Anm: Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (Circadian rhythms in mitochondrial respiration.) (…) Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (…) Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.) (Disturbing the molecular clock in animal models leads to abrogated mitochondrial rhythmicity and altered respiration.) J Mol Endocrinol. 2018 Jan 29. pii: JME-17-0196.)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

– Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (– En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken. (– Det mest alarmerende er at det brukes over en for lang tidsperiode uten evaluering av effekten, sier han.)

(Anm: Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (…) Fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs mener det ikke er dokumentert at lederen ba ansatte om å gi medisiner istedetfor å tilkalle flere på jobb. (…) «Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen. (…) 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet. (…) En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken.) (nrk.no 9.3.2018).)

- Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig? (- Helsepersonell, helsemyndigheter og politikere har et stort ansvar for det som i realiteten er mishandling og helseskader forkledd som behandling.)

(Anm: Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig? (…) Hvem vil ha tillit til et helsevesen som fôrer en med medisiner i årevis, med konsekvenser som «vektøkning, diabetes og hjertesykdom, bortfall av menstruasjon, ukontrollerte muskelvridninger, stive muskler og ledd, skjelving, lite mimikk, sikling, smatting, rekke tungebevegelser, svimmelhet, hjertebank, redusert evne til ereksjon, svekket seksualliv, kramper.» (…) Hvordan er det mulig at slike inngrep kalles «nødvendig helsehjelp?» (…) Helsepersonell, helsemyndigheter og politikere har et stort ansvar for det som i realiteten er mishandling og helseskader forkledd som behandling. (aftenposten.no 17.3.2018).)

- Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen.

(Anm: Elisabeth Benonisen: Staten er den største langeren vi har. Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen. (…) Forandret meg Jeg selv ønsket ikke medisiner, men måtte ta disse i påsyn av betjeningen. Jeg startet opp med tre forskjellige medisiner om dagen: Sobril, Seroquel og en antidepressiva jeg ikke husker navnet på i dag. I løpet av den ene måneden jeg gikk på disse tablettene, forandret jeg meg. Jeg husker vagt at følelsene gradvis forsvant. Ikke bare de dårlige følelsene, men alle følelser. Følelsen av glede, lykke, tristhet, sorg. Alt ble borte. Jeg ble fullstendig likegyldig. Jeg husker at min mor kom på besøk etter en stund. Hun fikk sjokk da hun møtte meg. Jeg var i hennes øyne totalt forandret. Hun kjente ikke igjen barnet sitt. Den datteren hun sendte av gårde for to måneder siden var en helt annen person nå. Hun tok meg heldigvis bort derifra og med seg hjem. Som 15-åring måtte jeg begynne å trappe ned på store mengder beroligende tabletter. (sykepleien.no 19.10.2017).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

– Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt.)

- Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (…) Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus. (…) – Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt. (aftenposten.no 21.11.2017).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

- KONKLUSJONER Vi fant at MetS (metabolsk syndrom) var assosiert med dårlige neurokognitive funksjoner, spesielt hos middelaldrende. Våre funn støtter og utvider dagens hypoteser om at middelaldrende er i en spesielt sårbar utviklingsperiode for usunn neurokognitiv aldring.

(Anm: Metabolic Syndrome and Neurocognition Among Diverse Middle-Aged and Older Hispanics/Latinos: HCHS/SOL Results. Abstract OBJECTIVE Hispanics/Latinos have the highest risks for metabolic syndrome (MetS) in the U.S. and are also at increased risk for Alzheimer disease. In this study, we examined associations among neurocognitive function, MetS, and inflammation among diverse middle-aged and older Hispanics/Latinos. RESEARCH DESIGN AND METHODS Cross-sectional data (2008–2011) from the Hispanic Community Health Study/Study of Latinos (HCHS/SOL) were analyzed to examine associations between neurocognition and MetS among diverse Hispanics/Latinos (N = 9,136; aged 45–74 years). RESULTS MetS status was associated with lower global neurocognition, mental status, verbal learning and memory, verbal fluency, and executive function. Age significantly modified the associations between MetS and learning and memory measures. Significant associations between MetS and neurocognition were observed among middle-aged Hispanics/Latinos, and all associations remained robust to additional covariates adjustment. CONCLUSIONS We found that MetS was associated with lower neurocognitive function, particularly in midlife. Our findings support and extend current hypotheses that midlife may be a particularly vulnerable developmental period for unhealthy neurocognitive aging. Diabetes Care 2018 Jul; 41(7): 1501-1509.)

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studier antyder at kreft er en metabolsk lidelse snarere enn genetisk sykdom. (- "Celler som ikke kan generere nok energi på grunn av mangel på oksygen, sukker eller proteiner, som er felles for mange kreftformer, bruker endrede metabolske veier for å sikre overlevelse.)

(Anm: Study suggests cancer to be a metabolic disorder rather than genetic disease. In a study of more than 1,200 patients, published in the Friday, August 3, issue of Oncotarget, an international team of 35 co-investigators from 17 institutions spanning the U.S., Brazil and Europe reported that cancer occurs because cancer cells make and use energy differently from normal cells. The new study finds that cancer is a metabolic disorder which challenges decades of genomic research. "This suggests that cancer is not a genetic disease arising solely from mutations as we have all been taught, but instead a metabolic condition that develops under the stress of cellular nutrient deprivation," said Robert Nagourney, MD, senior author of the study. "Cells that cannot generate enough energy due to lack of oxygen, sugars or proteins, common to many cancers, use altered metabolic pathways to ensure their survival. Unfortunately these cancer cells' success comes at the expense of the host patient," Nagourney added. (news-medical.net 7.8.2018).)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fibrinogen deficiency suppresses the development of early and delayed radiation enteropathy. World J Gastroenterol. 2017 Jul 14;23(26):4701-4711.)

(Anm: Enteropathy refers to any pathology of the intestine.[1] Although enteritis specifically refers to an inflammation of the intestine, and is thus a more specific term than "enteropathy", the two phrases are sometimes used interchangeably. (en.wikipedia.org).)

- Kokainavhengighet: forårsaker akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing?)

(Anm: Kokainavhengighet: akselerert hjernealdring? (Cocaine dependence: a fast-track for brain ageing? Kokainvaner medfører tidlig aldring av hjernen (Cocaine Habit Ages Brain Prematurely) (- Brukere som regelmessig inntar kokain erfarer ofte kognitiv svikt og hjernesvinn (hjerneatrofi), og nye funn viser hvordan disse brukerne faktisk mister grå hjernemasse mye raskere enn de som ikke bruker midlet. Mol Psychiatry. 2013 Feb;18(2):134-5.)

- Kokain og ecstasy (MDMA) forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner.

(Anm: Kokain og ecstasy forårsaker ikke bare avhengighet og øker risikoen for kreft, men forårsaker også genmutasjoner (Cocaine and ecstasy cause DNA mutation: study.) (...) "Kokain og ecstasy har vist seg å være farligere enn vi hadde forestilt oss," sa Giorgio Bronzetti, sjefsforsker ved bioteknologisk avdeling ved National Centre for Research's (CNR) . ("Cocaine and ecstasy have proved to be more dangerous than we had imagined," said Giorgio Bronzetti, chief scientist at the National Centre for Research's (CNR) biotechnology department.) Disse midlene, med sine sterke toksikologiske effekter, angriper DNA, utløser mutasjoner og endrer arvematerialet. Dette er svært bekymringsfullt for den effekten de kan ha på fremtidige generasjoner," sa han. ("These drugs, on top of their toxicological effects, attack DNA, provoking mutations and altering the hereditary material. This is very worrying for the effects it could have on future generations," he said.) (Reuters Health 5.12.2003).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen.

(Anm: "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen. Derfor er overflødig fett hos eldre med sarkopi ikke alltid lett synlig. Men skjult fett, kombinert med tap av muskelmasse senere i livet, kan forutsi risiko Alzheimers sykdom, advarer forskere. (medicalnewstoday.com 6.7.2018).)

- Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst.

(Anm: Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst. More specifically, it appears to contribute to the speed at which we learn new information, as the researchers explain in a paper now published in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 26.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

- Våre funn tyder på at hvis et lite område av hjerneceller, kalt ventrale tegmental område, ikke produserer den riktige mengden dopamin for hippocampus, et lite organ som befinner seg i hjernens temporallapp, vil det ikke fungere effektivt.

(Anm: - Registrering av reduserte dopamin-fyringsceller inne i hjernen kan avsløre de tidligste tegn på Alzheimers sykdom. (- "Våre funn tyder på at hvis et lite område av hjerneceller, kalt ventrale tegmental område, ikke produserer den riktige mengden dopamin for hippocampus, et lite organ som befinner seg i hjernens temporallapp, vil det ikke fungere effektivt, forklarte Annalena Venneri, MD, Sheffield Institute for Translational Neuroscience (SITraN), University of Sheffield, Sheffield, Storbritannia. "Hippocampus er knyttet til dannelse av nye minner, derfor er disse funnene avgjørende for tidlig påvisning av Alzheimers sykdom," sier hun. (…) Detecting Diminished Dopamine-Firing Cells Inside the Brain Could Reveal Earliest Signs of Alzheimer’s Disease. (…) Reference: https://content.iospress.com/articles/journal-of-alzheimers-disease/jad1...  (dgnews.docguide.com 28.3.2018).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Hydrogen Sulfide Affects Radical Formation in the Hippocampus of LPS Treated Rats and the Effect of Antipsychotics on Hydrogen Sulfide Forming Enzymes in Human Cell Lines. Front. Psychiatry, 17 October 2018.)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

- Hva er polynevropati?

(Anm: Hva er polynevropati? Polynevropati er en sykdom som rammer det perifere nervesystemet, det vil si den delen av nervesystemet som ligger utenfor hjernen og ryggmargen. Dette systemet består av forskjellige typer nervefibre. Motoriske nervefibre leder impulser til muskler om å bevege seg. Sensoriske nervefibre leder impulser til hjernen fra hud og ledd om smerte, berøring, trykk, temperatur, og leddstilling. Autonome nervefibre går til kroppens indre organer og bidrar til regulering av blant annet hjerterytme, fordøyelseskanal, svette og kjønnsfunksjoner. (...) Et mindretall får betydelig ustøhet og dårlig gangfunksjon pga lammelser i bena (særlig tær og ankler), men det er svært sjelden at lammelsen brer seg til andre deler av kroppen, og svært få blir avhengig av rullestol. (legehandboka.no 27.10.2009).)

- Prepsykose linkes til forhøyet metabolsk syndrom.

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

- Metabolsk syndrom er definert ved aggregering av hypertriglyseridemi, lavt høy tetthet lipoprotein (HDL) nivå, forhøyet fastende glukose, hypertensjon og økt midjeomkrets.

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementiaI) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (...) Legemidler som betydelig økte risikoen for demens inkluderte: - Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) - Nye antidepressiva - Atypiske antipsykotika. (news-medical.net 9.5.2017).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

(Anm: Tyskere satser på skizofreni efter fejlslagent Alzheimers-forsøg. Skuffende fase 2-resultater for eksperimentel Alzheimers-behandling får medicinalvirksomheden Boehringer Ingelheim for at fokusere midlet mod anden sygdom i centralnervesystemet. (medwatch.dk 12.2.2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til.) (- Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- KONKLUSJONER: Uansett de underliggende mekanismer gir disse resultatene bevis for at risikoen for behandlingssvikt eller tilbakefall etter seponering av bruk av antipsykotika, i motsetning til generell tro, ikke reduseres som en funksjon av tid i de første 8 årene av sykdom, og at langtidsbruk av antipsykotika er knyttet med økt overlevelse.

(Anm: 20-Year Nationwide Follow-Up Study on Discontinuation of Antipsychotic Treatment in First-Episode Schizophrenia. Abstract OBJECTIVE: It is generally believed that after the first episode of schizophrenia, the risk of relapse decreases with time in patients who are stabilized. Many treatment guidelines recommend that after stabilization, antipsychotic treatment should be continued for 1-5 years, and longer exposure should be avoided if possible. However, there is no published evidence to substantiate this view. The authors used nationwide databases to investigate this issue. (…) CONCLUSIONS: Whatever the underlying mechanisms, these results provide evidence that, contrary to general belief, the risk of treatment failure or relapse after discontinuation of antipsychotic use does not decrease as a function of time during the first 8 years of illness, and that long-term antipsychotic treatment is associated with increased survival. Am J Psychiatry. 2018 Apr 6.)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Kronikk: Myten om Gjøkeredet. (- Gjøkeredetilstander borte. I en tid hvor «fake news» er på alles lepper, er det god grunn til å skille mellom myter og realiteter.) (- Fakta Serie: Psykiske lidelser Dette er første kronikk i en serie om psykiske lidelser.)

(Anm: Kronikk: Myten om Gjøkeredet | Andreassen, Friis og Røssberg. Svein Friis, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo. Ole A Andreassen, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo. Jan Ivar Røssberg, professor og overlege, Universitetet i Oslo. Det er fortsatt mye myter og stigmatisering rundt det å bli rammet av en psykisk lidelse. (…) Gjøkeredetilstander borte I en tid hvor «fake news» er på alles lepper, er det god grunn til å skille mellom myter og realiteter. (...) En sykehusinnleggelse er for mange det første nødvendige skrittet for å kunne lære seg å mestre sine psykiske plager. (…) Like viktig er det å unngå uttrykk som «havnet i psykiatrien». De bidrar til å forsterke stigma ved sykehusopphold og kan skremme folk fra å søke nødvendig hjelp. (aftenposten.no 21.12.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Milos Forman. Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var et symbol på regimet han flyktet fra. Minneord over en legende. (- Hvordan én psykopat kan få makten over et lite samfunn.)

(Anm: Milos Forman. Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var et symbol på regimet han flyktet fra. Minneord over en legende. En legende døde nettopp. Den tsjekkiske regissøren Milos Forman (1932-2018) har med mesterverkene «Gjøkeredet» (1975) og «Amadeus» (1984) beveget en hel verden. (…) Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var i realiteten et symbol på det ensrettede regimet Forman hadde flyktet fra. Da McMurphy (Jack Nicholson) gjorde opprør mot systemet, ble han lobotomert og uskadeliggjort. Totalitære regimer gjør dessverre slikt, noe Milos Forman og hans familie erfarte under nazismen, stalinismen og kommunismen. I barneårene opplevde den berømte regissøren at foreldrene ble drept av Gestapo og myrdet i Auschwitz. (…) Anmeldelse Film Klasseforstanderen Hvordan én psykopat kan få makten over et lite samfunn. «Klasseforstanderen» handler om manipulering og korrupsjon i det kommunistiske Tsjekkoslovakia. (dagbladet.no 19.4.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Sebastian Reinert Scheuer. Retorikstuderende. Psykiatrien er en sygdomsfabrik.

(Anm: Sebastian Reinert Scheuer. Retorikstuderende. Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Jeg har været ind og ud af det psykiatriske system i 10 år, og min konklusion er klar: Psykiatrien forhindrer ikke sygdom, den skaber den. Jeg har faktisk tiårsjubilæum. (…) For ti år siden stak min daværende læge mig min første recept på lykkepiller og sagde, at dem skulle jeg nok regne med at spise resten af mit liv. For ti år siden fik jeg stillet en diagnose, der vil forfølge mig resten af mine dage. (politiken.dk 26.8.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger).

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. (- Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes.)

(Anm: Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. Genforskning var hot omkring årtusindskiftet, hvor man sagde, at kortlægningen af menneskets gener ville revolutionere forståelsen af, hvorfor vi er, som vi er. Så begyndte forskere at bruge gensekventering til at kortlægge vores mikrobiota - de billioner af bakterier, svampe og virus, der lever på alle overflader af kroppen, i kropsåbningerne og i tarmene. (…) Mikroorganismerne har vist sig at have langt større betydning for, hvordan vi udvikler os både fysisk og psykisk, end man tidligere har troet. (…) Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes. (videnskab.dk 2.3.2018).)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde.

(Anm: Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde. Det antas også at realisering av iboende muligheter er en fundamental drivkraft hos mennesket. Personlighetsmessige problemer kan skyldes et urealistisk selvbilde, enten i form av et altfor optimistisk eller pessimistisk syn på eget verd og muligheter. (…) - jeg - jeg i filosofien - selvaktelse - selvfølelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Jeg, som et sinnssykt menneske, har en stor fordel. (- Det er dessuten nyttig. Hadde jeg stolt på systemet den gangen ville jeg i dag vært medisinert og 50 prosent uføretrygdet – det var planen til psykiater og fastlege.)

(Anm: Jeg, som et sinnssykt menneske, har en stor fordel | Pia Beate Pedersen. Problemet er ikke våre psykiske sykdommer, problemet er den syke konstruksjonen vi kaller liv. Da jeg sa opp på direkten i NRK Østlandssendingen i 2010, skrev jeg i oppsigelsesbrevet – som jeg publiserte – at jeg foretrakk å gå tilbake til min kronglete sti. (…) Jeg så etter hvert at jeg, som et sinnssykt menneske, har en stor fordel: det er veldig mange som ikke tar meg helt på alvor. Dette gir meg en enorm frihet til å oppføre meg akkurat som det passer meg, for deretter å skylde på min mentale sykdom. En seriøst uansvarlig oppførsel selvfølgelig, men shit, det er moro. (…) Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (…) Det er dessuten nyttig. Hadde jeg stolt på systemet den gangen ville jeg i dag vært medisinert og 50 prosent uføretrygdet – det var planen til psykiater og fastlege. Jeg valgte heller å skape min egen drømmejobb. Podkasten Pia og psyken er en suksess, og produksjonsselskapet mitt, Tid og Lyst, er i ferd med å ta av. Det betyr ikke at det ikke har kostet, for det har det, men jeg fant nøkkelen til slutt: Tillit. (aftenposten.no 17.2.2018).)

- Delt molekylær nevropatologi i store psykiatriske forstyrrelser parallell til polygenisk overlapping. (- The Lundbeck Foundation Initiative for Integrative Psychiatric Research, iPSYCH, Denmark.)

(Anm: Shared molecular neuropathology across major psychiatric disorders parallels polygenic overlap. (...) Delt molekylær nevropatologi i store psykiatriske forstyrrelser parallelle med polygenisk overlapping. For å undersøke potensielle konfundere for psykiatriske legemidler sammenlignet vi sykdomssignaturer med de fra ikke-humane primater behandlet med akutt eller kronisk dosering av antipsykotiske legemidler. Det ble observert signifikant negativ overlapping (fig. S5) (12), noe som indikerer at antipsykotika er usannsynlige å kjøre, men kan delvis normalisere disse transkriptomiske endringene, mens den psykotomimetiske fencyklidin delvis rekapitulerer sykdomssignaturer. (Shared molecular neuropathology across major psychiatric disorders parallels polygenic overlap. (…) To investigate potential confounding by psychiatric medications, we compared disease signatures with those from nonhuman primates treated with acute or chronic dosing of antipsychotic medications. Significant negative overlap (fig. S5) (12) was observed, indicating that antipsychotics are unlikely to drive, but rather may partially normalize, these transcriptomic alterations, whereas the psychotomimetic phencyclidine partially recapitulates disease signatures.) (...) 6The Lundbeck Foundation Initiative for Integrative Psychiatric Research, iPSYCH, Denmark. (...) 8 Department of Psychiatry, University of Illinois at Chicago, Chicago, IL 60607, USA.For each consortium, authors and affiliations are listed in the supplementary materials. Science  2018;359(6376):693-697 (09 Feb 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva – Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

- Scenario to: Du «møter veggen» og blir satt på medisiner mot depresjon. Den følsomme munnen din blir igjen så tørr at spyttet ikke lenger kan beskytte tennene dine, og hullene melder seg.

(Anm: Munnhelse er også helse. (…) OPPVÅKNING: Vi trenger en grunnleggende oppvåkning og forståelse for at munnhelse og generell helse er to sider av samme sak, skriver professor Janicke Liaaen Jensen i dette innlegget. (…) Det er som om munnhulen ikke er en del av kroppen i helsebyråkratiet. (…) Scenario én: Du går til tannlegen med et sår i munnen som ikke vil gro, og det viser seg å være kreft. (…) Scenario to: Du «møter veggen» og blir satt på medisiner mot depresjon. Den følsomme munnen din blir igjen så tørr at spyttet ikke lenger kan beskytte tennene dine, og hullene melder seg. Scenario tre: Du føler deg trøtt og sliten, men trodde det var utmattelse grunnet mye stress på jobben. Det viser seg at du har sykdommen «Sjøgrens syndrom». (…) Det er som om munnhulen ikke er en del av kroppen i helsebyråkratiet. (dagbladet.no 2.1.2018).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

- Lær tegnene: Sådan spotter du dårlig mental sundhed. (- Fysiske forandringer - Har du jævnligt smerter som mave- eller hovedpine? - Er du ikke udhvilet? - Spiser du mere end du plejer – eller mindre?)

(Anm: Lær tegnene: Sådan spotter du dårlig mental sundhed. 623.000 danskere - eller 13,2 procent af alle - har dårlig mental sundhed. Siden 2013 er andelen steget fra 10,7 procent. Se her, hvad du skal være opmærksom på. Psykiske forandringer - Er du blevet mere selvkritisk?  - Kæmper du med mindreværd? - Orker du ikke hverdagen? - Har du svært ved at koncentrere dig? - Er du trist, irritabel eller føler du håbløshed? - Har du selvmordstanker? Fysiske forandringer - Har du jævnligt smerter som mave- eller hovedpine? - Er du ikke udhvilet? - Spiser du mere end du plejer – eller mindre? - Reagerer du voldsommere end ellers? - Er du blevet mere indadvendt? (politiken.dk 25.3.2018).)

– Treningen har forandret på alt det. Mentalt er jeg sikkert 1000 ganger sterkere, sier Richard Brun.

(Anm: Richard (42) ruset seg og slet veldig psykisk. Et nytt treningstilbud forandret livet. – Treningen har forandret på alt det. Mentalt er jeg sikkert 1000 ganger sterkere, sier Richard Brun. (…) Begynte med cannabis Fra han var 13 ble cannabisrøyking en del av dette livet. Det ble en form for mental avslapning i en kaotisk hverdag. Etter mange tøffe opplevelser og en lang sykemeldingsperiode, økte forbruket. I 2014 ble han innlagt på Psykiatrisk klinikk ved Sandviken sykehus i Bergen med en rusutløst psykose. Det var starten på to år med flere innleggelser. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Eldre som trener, utsetter aldring og holder immunsystemet ungt. En studie fra England viser at eldre mennesker som trener jevnlig, har muskelmasse, kolesterolnivå og et immunsystem som en ung, utrent person. (…) Deltagerne som trente, ble rekruttert fra et sykkelmiljø: 125 amatørsyklister i alderen 55 til 79 år (84 menn og 41 kvinner) ble inkludert. Kravet til mennene som deltok var at de mestret å sykle 100 km på under 6,5 timer, mens kvinnene måtte mestre 60 km på sykkelsetet på 5,5 timer. (fhi.no 19.3.2018).)

- I eksperimenter på mus og mennesker fant forskere at fysisk aktivitet - uavhengig av diett - endrer sammensetningen av tarmmikrobiota på en måte som øker produksjonen av kortkjedede fettsyrer (SCFA) som er gunstig for helsen.

(Anm: Exercise alone alters our gut microbiota. It is well established — and perhaps unsurprising — that what we eat affects the microbes that live in our intestine, collectively known as the gut microbiota. According to two new studies, however, exercise has the same effect. (…) In mouse and human experiments, researchers found that physical activity — independent of diet — alters the composition of gut microbiota in a way that increases the production of short-chain fatty acids (SCFAs) that are beneficial for health. (…) The first study, which investigated the effects of exercise on the gut microbiota of mice, was published in the journal Gut Microbes. (medicalnewstoday.com 6.12.2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Fysisk trening endrer sammensetning og funksjon av mikrobiota hos magre og overvektig mennesker.

(Anm: Exercise Alters Gut Microbiota Composition and Function in Lean and Obese Humans. Abstract PURPOSE: Exercise is associated with altered gut microbial composition, but studies have not investigated whether the gut microbiota and associated metabolites are modulated by exercise training in humans. We explored the impact of six weeks of endurance exercise on the composition, functional capacity, and metabolic output of the gut microbiota in lean and obese adults with multiple-day dietary controls prior to outcome variable collection. (…) CONCLUSION: These findings suggest that exercise training induces compositional and functional changes in the human gut microbiota that are dependent on obesity status, independent of diet and contingent on the sustainment of exercise. Med Sci Sports Exerc. 2017 Nov 20.)

- I eksperimenter på mus og mennesker fant forskere at fysisk aktivitet - uavhengig av diett - endrer sammensetningen av tarmmikrobiota på en måte som øker produksjonen av kortkjedede fettsyrer (SCFA) som er gunstig for helsen.

(Anm: Exercise alone alters our gut microbiota. It is well established — and perhaps unsurprising — that what we eat affects the microbes that live in our intestine, collectively known as the gut microbiota. According to two new studies, however, exercise has the same effect. (…) In mouse and human experiments, researchers found that physical activity — independent of diet — alters the composition of gut microbiota in a way that increases the production of short-chain fatty acids (SCFAs) that are beneficial for health. (…) The first study, which investigated the effects of exercise on the gut microbiota of mice, was published in the journal Gut Microbes. (medicalnewstoday.com 6.12.2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Fysisk trening endrer sammensetning og funksjon av mikrobiota hos magre og overvektig mennesker.

(Anm: Exercise Alters Gut Microbiota Composition and Function in Lean and Obese Humans. Abstract PURPOSE: Exercise is associated with altered gut microbial composition, but studies have not investigated whether the gut microbiota and associated metabolites are modulated by exercise training in humans. We explored the impact of six weeks of endurance exercise on the composition, functional capacity, and metabolic output of the gut microbiota in lean and obese adults with multiple-day dietary controls prior to outcome variable collection. (…) CONCLUSION: These findings suggest that exercise training induces compositional and functional changes in the human gut microbiota that are dependent on obesity status, independent of diet and contingent on the sustainment of exercise. Med Sci Sports Exerc. 2017 Nov 20.)

- En viral video har avslørt de sjokkerende skadelige effektene som søvnmangel kan ha, både på din mentale og fysiske tilstand.)

(Anm: –  Video om tap av søvn avslører sine sjokkerende effekter. «Våkenhet» (søvnløshet) er i hovedsak «lavgradig hjerneskade». (…) En viral video har avslørt de sjokkerende skadelige effektene som søvnmangel kan ha, både på din mentale og fysiske tilstand. (Sleep deprivation video reveals its shocking effects. ‘Wakefulness essentially is low-level brain damage’ A viral video has revealed the shocking detrimental effects that sleep deprivation can have, both on your mental and physical state. (independent.co.uk 21.1.2018).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent.

(Anm: Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent. Utviklingen for kvinner skyldes både at flere av kvinnene blir syke, og at de har lengre sykmeldingsperioder enn før. (nav.no 22.9.2009 - Arbeid og Velferd nr. 3-2009).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet. (- Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

- Trøske - soppinfeksjon i munn og svelg. Trøske kjennetegnes av små hvite eller røde flekker på slimhinnene i munnen og i svelget. (- Du kan få trøske på tungen, tannkjøttet, på innsiden av kinnene, på ganen eller i halsen. Du kan også få Candida-infeksjoner i andre deler av kroppen, slik som på huden eller i lysken. Disse infeksjonene kalles ikke trøske på norsk.)

(Anm: Trøske - soppinfeksjon i munn og svelg. Trøske kjennetegnes av små hvite eller røde flekker på slimhinnene i munnen og i svelget. Den er forårsaket av en sopp som heter Candida. Infeksjonen kan vanligvis lett behandles med legemiddelmikstur. Hva er trøske? Candidasoppen finnes normalt i små mengder på huden og i munnen. Dette er ufarlig og forårsaker ingen symptomer. Men noen ganger vokser Candida-soppen ut av kontroll, og det kan gi infeksjon i munnen. Du kan få trøske på tungen, tannkjøttet, på innsiden av kinnene, på ganen eller i halsen. Du kan også få Candida-infeksjoner i andre deler av kroppen, slik som på huden eller i lysken. Disse infeksjonene kalles ikke trøske på norsk. Spedbarn kan få Candida i bleieområdet og noen kvinner får Candida-infeksjon i underlivet. Spedbarn er mest utsatt å få trøske fordi immunforsvaret deres ikke er fullt utviklet. Voksne som får trøske har ofte svekket immunforsvar. (…) (helsebiblioteket.no - Publisert 15.08.2016. Av BMJ Publishing Group).)

- Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling?

(Anm: Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling? Når sundhedsprofessionelle står overfor patienter og pårørende skal de både kunne formidle og argumentere for de ofte svære beslutninger, der træffes. I Etisk dialog i sundhedsvæsenet klæder Benjamín Olivares Bøgeskov sundhedsfaglige på til at tale om etiske problemstillinger. Bogen gennemgår, hvordan du som fagprofessionel kan træne din argumentation og refleksion, samt forklarer de klassiske etiske teorier: nytte-, pligt-, nærheds- og dydsetik. Om forfatteren. Bogen er skrevet af Benjamin Olivares Bøgeskov, der er ph.d. og lektor ved UCC.            ETISK DIALOG I SUNDHEDSVÆSENET.  Udgivelsesdato: 2017-11-23 (samfundslitteratur.dk 23.11.2017).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.) (- Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke.)

(Anm: Leder. Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

– Hvordan mikrobiomet kan fremme metabolisk syndrom og fedme.

(Anm: How the Microbiome Might Promote Metabolic Syndrome and Obesity. Anthony L. Komaroff, MD reviewing Perry RJ et al. Nature 2016 Jun 9. Acetate might be the pivotal molecule. Certain phyla of gut bacteria are more common in patients with metabolic syndrome, obesity, or both (NEJM JW Gen Med Nov 15 2013 and Nature 2013; 500:541). A series of experiments in rats provides strong evidence for metabolic and physiologic mechanisms that explain this correlation. (…) Comment If the results of these rat studies prove to be applicable to humans, three new targets for preventing metabolic syndrome and obesity have been identified: modification of the gut microbiome, lowering acetate production in the gut, and parasympathetic blockade. NEJM 2017 (July 14, 2016).)

- Nye bevis på at bakterier kan være en årsak til magekreft.

(Anm: New Evidence That Bacteria Might Be a Cause of Colon Anthony L. Komaroff, MD reviewing Bullman S et al. Science 2017 Dec 15. Could an antibiotic be a cure for cancer? In 2011, investigators reported that Fusobacteria often were found in colon cancer tissue (NEJM JW Gen Med Dec 1 2011 and Genome Res 2012; 22:292). Although the bacteria might just be innocent bystanders, they also could be causal agents for colon cancer, as Helicobacter pylori can be for gastric carcinoma. (…) Comment This remarkable study provides evidence that some cases of colon cancer — particularly right-sided lesions — might be caused by infection with Fusobacteria. This study even suggests that such tumors might be prevented and treated by antimicrobial agents, although proving that hypothesis obviously will require further study. NEJM 2017 (Jan 18, 2018).)

(Anm: Analysis of Fusobacterium persistence and antibiotic response in colorectal cancer. Science. 2017 Dec 15;358(6369):1443-1448.)

- Hvorfor skjuler denne bakterie seg i menneskelige tumorer?

(Anm: Why Is This Bacterium Hiding in Human Tumors? Whether Fusobacterium nucleatum causes colon tumors is unknown. But a new study hints that it may be “an integral part of the cancer.” A mysterious bacterium found in up to half of all colon tumors also travels with the cancer as it spreads, researchers reported on Thursday. Whether the bacterium, called Fusobacterium nucleatum, actually plays a role in causing or spurring the growth of cancer is not known. But the new study, published in the journal Science, also shows that an antibiotic that squelches this organism slows the growth of cancer cells in mice. (nytimes.com 19.1.2018).)

– Over 42 000 demenspasienter på antipsykotika, viser første data.) (– Ingen detaljer om etnisitet ble registrert for nesten tre fjerdedeler av pasientene.)

(Anm: Over 42,000 dementia patients on antipsychotics, show first data. More than 42,000 dementia patients were prescribed with anti-psychotic medication over a six week period this autumn, according to new figures released by NHS Digital. (…) No ethnicity details were recorded for nearly three quarters of patients. NHS Digital is also recording the number of patients with and without psychosis who have been prescribed the anti-psychotic medication. This data is available on request. (pulse.co.uk 15.12.2017).)

- Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens, ifølge studier.

(Anm: Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens, ifølge studier. Gum disease is an early sign of diabetes, and tooth loss is associated with risk of dementia, studies find. Patients with periodontitis have higher plasma concentrations of glycated haemoglobin (HbA1c) than people with healthy gums, and those with severe periodontitis have a significantly higher risk of developing diabetes, a Dutch study has found. BMJ 2017;356:j1225 (Published 09 March 2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Diabetespasienter dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt, ifølge studie. Personer med diabetes er dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt som den generelle befolkningen, og den relative risikoen er høyest hos de i alderen 45 til 54, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Eye.

(Anm: Diabetes patients twice as likely to develop cataract, study finds. People with diabetes are twice as likely to develop cataract as the general population and the relative risk is highest in those aged between 45 and 54, according to a new study published in the journal Eye. Cataract is one of the main causes of global sight loss. In a previous study by the Vision Loss Expert Group, it was revealed that the condition accounted for significant vision loss or blindness in 65million people worldwide. (news-medical.net 5.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Diabetespasienter dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt, ifølge studie. Personer med diabetes er dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt som den generelle befolkningen, og den relative risikoen er høyest hos de i alderen 45 til 54, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Eye.

(Anm: Diabetes patients twice as likely to develop cataract, study finds. People with diabetes are twice as likely to develop cataract as the general population and the relative risk is highest in those aged between 45 and 54, according to a new study published in the journal Eye. Cataract is one of the main causes of global sight loss. In a previous study by the Vision Loss Expert Group, it was revealed that the condition accounted for significant vision loss or blindness in 65million people worldwide. (news-medical.net 5.2.2018).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Oral manifestations of Diabetes Mellitus. A systematic review. Med Oral Patol Oral Cir Bucal. 2017 Sep 1;22(5):e586-e594.)

- Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy)

(Anm: - Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy) (- Mukus (slim; phlegm) i avføring: Hva betyr det?) (- Hva er sputum? Sputum produseres når en persons lunger er syke eller skadet. Sputum er ikke spytt, men tykt slim (mukus) - noen ganger kalt slim (phlegm) - som hostes opp fra lungene.) (mintankesmie.no).)

- Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse. (…) Oral helse har betydelige konsekvenser for livskvalitet og generell helse. I tillegg til funksjonelle problemer og problemer med selvfølelse som følge av dårlige tenner, øker forekomsten av kronisk inflammasjon og bakteriemi (bakterier i blodet) kjennetegnet av dårlig tannhelse og økt forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og luftveissykdom.

(Anm: Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse. (…) Oral helse har betydelige konsekvenser for livskvalitet og generell helse. I tillegg til funksjonelle problemer og problemer med selvfølelse som følge av dårlige tenner, øker forekomsten av kronisk inflammasjon og bakteriemi (bakterier i blodet) kjennetegnet av dårlig tannhelse og økt forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og luftveissykdom. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Hyppig dødsårsak. (- Flere tusen smittes av sepsis (blodforgiftning) i Norge årlig.) (- På verdensbasis er det ifølge NTNU-forskeren omkring 30 millioner mennesker årlig som får blodforgiftning, og det anses for å være en av de hyppigste dødsårsakene.) (- I Norge er tallet hvert år omkring 150 tilfeller per 100 000 innbygger, men for eldre er tallet langt høyere. For de som smittes, er dødeligheten mellom 20 og 60 prosent.)

(Anm: Flere tusen smittes i Norge årlig. Genene dine kan være avgjørende for om du overlever eller ikke. Lekte med hunden. Fire måneder senere måtte begge beina amputeres. (…) Det lille såret skulle bli starten på hundeeierens verste mareritt. - Det var veldig lite. Jeg renset det og glemte det helt. Det var aldri noen synlig infeksjon der skrapen var, sier Nel til lokalavisa Manchester Evening News. (…) Partneren hans tilkalte umiddelbart ambulanse, da han så hvor dårlig samboeren var. På sykehuset var konklusjonen raskt klar etter at det ble oppdaget røde prikker på hele Nels kropp: Han hadde fått kraftig blodforgiftning på grunn av bakterien gule stafylokokker som stammet fra hundens munn. (…) Bakteriesynderen Førsteamanuensis ved NTNU og ekspert på blodforgiftning, Erik Solligård, jobber ved Midtnorsk senter for sepsisforskning. (…) - Noen ganger reagerer kroppen så voldsomt at den angriper sine egne organer i tillegg til bakteriene. Sirkulasjonen i kroppen kan også ofte bli dårlig i forbindelse med sepsis (blodforgiftning journ.anm.), og derfor kan det oppstå koldrann, som i verste fall fører til at man må amputere, forteller Solligård. Hyppig dødsårsak På verdensbasis er det ifølge NTNU-forskeren omkring 30 millioner mennesker årlig som får blodforgiftning, og det anses for å være en av de hyppigste dødsårsakene. (…) I Norge er tallet hvert år omkring 150 tilfeller per 100 000 innbygger, men for eldre er tallet langt høyere. For de som smittes, er dødeligheten mellom 20 og 60 prosent. - Feber, skjelving, sløvhet og rask pust er typiske symptomer, og da bør man oppsøke lege så raskt som mulig. Dødeligheten øker med fem til sju prosent for hver time man ikke får antibiotika, så her gjelder det å handle raskt, sier Solligård. (dagbladet.no 15.4.2018).)

(Anm: Midtnorsk senter for sepsisforskning (MNSS). Sepsis (populært kalt blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon der pasienter blir svært syke. Sepsis oppstår som følge av at bakterier kommer over i blodbanen. Som følge av sepsis utvikler pasienter svikt i egne organer som lunger, nyre, hjerne, hjerte, beinmarg og lever. (sepsis.no).) (nyheter)

- Det skyldes oftest soppinfeksjon. (- Anbefalt behandling er Mycostatin.)

(Anm: Angulær cheilitt (munnviksbetennelse). (…) Jeg har et utslett(?) i munnvikene som plager meg veldig. Det er rødt, klør, svir og flasser. I tillegg er det svært sjenerende. (…) Både ut fra bildene og ut fra din beskrivelse, så ser dette ut til å være tilstanden som heter angulær cheilitt (=munnviksbetennelse). Det skyldes oftest soppinfeksjon, men anbefalt behandling er ikke Canesten som du har forsøkt, men Mycostatin. Det kan i noen tilfeller skyldes bakterieinfeksjon, så legen bør ta dyrkningsprøve fra huden for å se hva som er årsaken. Er det bakterie, så virker ikke soppmiddel. Da kan f.eks. Bacimycin eller Fudicin forsøkes. Les mer om tilstanden her: https://www.oslohudlegesenter.no/perleche-hid-48.html  (lommelegen.no 18.11.2017).)

(Anm: Mycostatin Antimykotikum. ATC-nr.: A07A A02 (…) MIKSTUR 100 000 IE/ml: 1 ml inneh.: Nystatin 100 000 IE. Sukkerholdig. Se for øvrig pakningsvedlegget. (…) Følgende tilsvarende preparater har fullstendig omtale: Nystimex «RPH Pharmaceuticals» NB! Nystimex «RPH Pharmaceuticals» er sukkerfri mens Mycostatin «Orifarm» er sukkerholdig. (felleskatalogen.no).)

(Anm: Betennelse i munnvikene. Angulær cheilitt er en lokal betennelse som gir smertefulle sår i munnvikene. Tilstanden er ganske vanlig blant små barn, eldre mennesker og personer med et svekket immunsystem. (nhi.no 18.11.2017).)

(Anm: Candida albicans er en gjærsopp som ganske ofte kan gi infeksjon i munn og underliv (mest hos kvinner), sjeldnere infeksjoner i huden, spiserøret eller luftveiene. Sjelden og spesielt hos pasienter som er alvorlig syke av annen grunn, kan den gi sepsis ("blodforgiftning"). Slike infeksjoner kalles gjerne Opportunistiske infeksjoner, da de tar nytte av et nedsatt immunforsvar. Den trives i varme, fuktige omgivelser og har naturlig tilhold i munnen og fordøyelseskanalen. Mange får plager etter at de har brukt antibiotika for å behandle bakterie-infeksjoner. Grunnen til dette er at antibiotika ikke bare tar knekken på infeksjonen, men også andre mikroorganismer i kroppen. Dette gir Candida albicans bedre forhold. Områder med mye fuktighet og varme er mest utsatt, da spesielt området under brystene, hudfoldene i lysken og skjeden. Også andre Candida-arter kan gi sykdom (C. glabrata, parapsilosis, tropicalis, krusei, dublinensis, norvegensis m.fl), men disse Pathogenene ses sjelden hos Immunkompetante (m.a.o ikke-Immunsvekkede) individer. Candida-infeksjoner kan behandles med medikamenter enten lokalt (krem, vagitorier) eller med tabletter eller intravenøst. Tabletter i form av Flukanozol (Diflucan) gis ofte i en engangsdose i ukompliserte og mindre alvorlige tilfeller, slik som infeksjon i underlivet. (no.wikipedia.org).)

(Anm: To av tre med blodforgifting får ikkje hjelpa dei skal ha. Pasientar med blodforgifting (sepsis) blir nedprioriterte når dei kjem til akuttmottak i Helse Vest, viser rapport.  (…) Sepsis-pasientar skal få antibiotikabehandling innan ein time, etter nasjonale retningslinjer, men dei fleste får ikkje dette. (nrk.no 21.9.2016).)

(Anm: Legar sende heim alvorleg sjuk pasient. Ein erfaren kommunelege får sterk kritikk etter at ein mann blei sendt heim utan at det blei oppdaga at han var alvorleg sjuk. (…) Pasienten vart sendt heim og vart raskt dårlegare. Pasienten vart frakta til sjukehus der ein konstaterte at det var snakk om alvorleg blodforgifting. Ut frå funn ved undersøking var årsaka til blodforgiftinga uklar fram til dagen etter innlegginga, då det kom tydelege teikn. – Ved blodforgifting er det spesielt at ein ikkje har så mange timar å gå på, fortel fylkeslegen. (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner (hnt.no 5.11.2013).)

(Anm: Drug-resistant bacteria in patients' urine or stools raise risk of drug-resistant sepsis (medicalnewstoday.com 26.4.2017).)

(Anm: «Alle» har fått avvik. Ikke ett eneste av akuttmottakene som Helsetilsynet har gjort tilsyn ved, unngikk avvik når det gjelder gjenkjennelse og behandling av sepsis. (…) Rundt 50 prosent av alle pasienter som utvikler sepsis, kommer inn via akuttmottaket. – Pasientene kommer da gjerne med en infeksjon, eller med en uavklart tilstand. (…) Sepsis som oppstår på sengepost ser ikke Fylkesmennene på i dette tilsynet. (sykepleien.no 23.2.2017).)

- Astmaspray kan gi munnsopp.

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

- Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet.

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease.  (news-medical.net 16.3.2018).)

- Kan behandling av tannkjøttsykdom holde blodtrykk i sjakk? (Can Treating Gum Disease Keep Blood Pressure in Line?

(Anm: Kan behandling av tannkjøttsykdom holde blodtrykk i sjakk? (Can Treating Gum Disease Keep Blood Pressure in Line? (…) Tre måneder etter behandling var systolisk blodtrykk nesten 8 poeng lavere og diastolisk trykk var nesten 4 poeng lavere i intensivbehandlingsgruppen. (…) Seks måneder etter behandling var systolisk blodtrykk nesten 13 poeng og diastolisk blodtrykk var nesten 10 poeng lavere i intensivbehandlingsgruppen. (medicinenet.com 14.11.2017).)

- Munnbakterier linket til kreft i spiserør (spiserørkreft). (Mouth bacteria linked to esophageal cancer.) (…) Oral mikrobiota og linker til kreft. (…) Det er også bevis for at noen typer oral mikrobiota som forårsaker tannkjøttsykdom er linket til kreft i hode og nakke.

(Anm: Munnbakterier linket til kreft i spiserør (spiserørkreft). (Mouth bacteria linked to esophageal cancer.) (…) Oral mikrobiota og linker til kreft. (…) Det er også bevis for at noen typer oral mikrobiota som forårsaker tannkjøttsykdom er linket til kreft i hode og nakke. (…) De fant at tilstedeværelsen av Tannerella forsythia var knyttet til økt risiko for EAC, og at "overflod" av Porphyromonas gingivalis var knyttet til høyere risiko for ESCC. Derimot identifiserte de også to typer bakterier - Streptococcus og Neisseria - som var knyttet til lavere risiko for spiserørkreft. Den andre av disse, Neisseria, er kjent for å spille en rolle i nedbrytning av giftige stoffer i tobakksrøyk og finnes i mye større omfang i munnhulen til ikke-røykere enn røykere. (medicalnewstoday.com 1.12.2017).)

- Porphyromonas gingivalis i Alzheimers sykdoms hjerner: Bevis på sykdomsårsak og behandling med småmolekylære hemmere.

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Abstract Porphyromonas gingivalis, the keystone pathogen in chronic periodontitis, was identified in the brain of Alzheimer’s disease patients. Toxic proteases from the bacterium called gingipains were also identified in the brain of Alzheimer’s patients, and levels correlated with tau and ubiquitin pathology. Oral P. gingivalis infection in mice resulted in brain colonization and increased production of Aβ1–42, a component of amyloid plaques. Further, gingipains were neurotoxic in vivo and in vitro, exerting detrimental effects on tau, a protein needed for normal neuronal function. To block this neurotoxicity, we designed and synthesized small-molecule inhibitors targeting gingipains. Gingipain inhibition reduced the bacterial load of an established P. gingivalis brain infection, blocked Aβ1–42 production, reduced neuroinflammation, and rescued neurons in the hippocampus. These data suggest that gingipain inhibitors could be valuable for treating P. gingivalis brain colonization and neurodegeneration in Alzheimer’s disease. Science Advances  2019;5(1)eaau3333 (23 Jan 2019).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

- Studien avdekker høyt forbruk av legemidler mot psykisk sykdom på norske sykehjem. (- Mulige bivirkninger ved langvarig bruk omfatter hurtigere progresjon av demens, så vel som høyere risiko for hjerneslag, fall og tidlig død. Studien er publisert i tidsskriftet BMC Geriatrics journal.)

(Anm: Study reveals high use of medications for mental illness in Norwegian nursing homes. For the first time ever, researchers have looked at the long-term use of psychiatric medication in Norwegian nursing homes. Psychiatric drugs are a collective term for medicines used to treat mental disorders, such as antipsychotics, anxiolytics (anxiety suppressants), antidepressants and sleeping pills. (…) The researchers discovered that even when residents' symptoms improved over time, many stayed on the medication. Possible side effects of long-term use include more rapid progression of dementia, as well as higher risk of stroke, falls and early death. The study has been published in the BMC Geriatrics journal. (news-medical.net 7.7.2017).)

(Anm: Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway. BMC Geriatr. 2017 Feb 13;17(1):52.)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (…) Madsen opplever at bemanningssituasjonen ofte blir brukt som en begrunnelse for bruk av psykofarmaka. (…) – Vi trenger harde fakta på dette området. Vi trenger også fagutvikling som finner fram til gode, ikke-medikamentelle løsninger på krevende pleiesituasjoner som oppstår, sier han. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Har mental helselov sett sine bedre dager? (- Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.)

(Anm: Har mental helselov sett sine bedre dager? (Has the Mental Health Act had its day?) (Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.) (Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability (…) In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.)  BMJ 2017;359:j5248 (Published 16 November 2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Hvordan skal man trappe ud af psykofarmaka? Psykofarmaka påvirker normale hjernefunktioner, og det er derfor vigtigt, at man lægger en plan for, hvordan man trapper ud.

(Anm: Peter C. Gøtzsche, professor | Birgit Toft, farmaceut | Bertel Rüdinger , farmaceut | Lisbeth Kortegaard, børne- og ungdomspsykiater | Olga Runciman , psykolog | Anders Sørensen, psykolog. Hvordan skal man trappe ud af psykofarmaka? Psykofarmaka påvirker normale hjernefunktioner, og det er derfor vigtigt, at man lægger en plan for, hvordan man trapper ud. Under nedtrapningen kommer der typisk en fase, hvor følelser og kropsfornemmelser vender tilbage. Dette kan være kaotisk og svært at komme igennem. (jyllands-posten.dk 6.10.2017).)

- Lederartikler. Psykotrop forskrivning hos mennesker med intellektuell funksjonshemming og utfordrende atferd. (…) Overforbruk av legemidler er foruroligende idet mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer følsomme overfor uønskede bivirkninger og mangler ofte evne til samtykke til behandling.

(Anm: Lederartikler. Psykotrop forskrivning hos mennesker med intellektuell funksjonshemming og utfordrende atferd. (…) Overforbruk av legemidler er foruroligende idet mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer følsomme overfor uønskede bivirkninger og mangler ofte evne til samtykke til behandling. (Editorials. Psychotropic prescribing in people with intellectual disability and challenging behaviour. Overuse of medication is concerning as people with intellectual disability are more sensitive to unwanted side effects3 and often lack capacity to consent to treatment.) BMJ 2017;358:j3896 (Published 18 August 2017).)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- Abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia).)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

(Anm: Benzodiazepines for antipsychotic-induced tardive dyskinesia. Abstract BACKGROUND: Tardive dyskinesia (TD) is a disfiguring movement disorder, often of the orofacial region, frequently caused by using antipsychotic drugs. A wide range of strategies have been used to help manage TD, and for those who are unable to have their antipsychotic medication stopped or substantially changed, the benzodiazepine group of drugs have been suggested as a useful adjunctive treatment. However, benzodiazepines are very. (…) AUTHORS' CONCLUSIONS: There is only evidence of very low quality from a few small and poorly reported trials on the effect of benzodiazepines as an adjunctive treatment for antipsychotic-induced TD. These inconclusive results mean routine clinical use is not indicated and these treatments remain experimental. New and better trials are indicated in this under-researched area; however, as benzodiazepines are addictive, we feel that other techniques or medications should be adequately evaluated before benzodiazepines are chosen. addictive.Cochrane Database Syst Rev. 2018 Jan 20;1:CD000205.)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. (Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

(Anm: Pancreatic mitochondrial complex I exhibits aberrant hyperactivity in diabetes. (…) Highlights • Pancreatic mitochondrial complex I shows hyperactivity in diabetes. • Complex I hyperactivity is associated with increased NADH/NAD+ redox imbalance. • Complex I hyperactivity is associated with increased oxidative stress and cell death. • Complex I hyperactivity is linked with compromised cellular anti-oxidative stress capacity such as decreased sirt3 and NQO1 expressions. Biochem Biophys Rep. 2017 Sep;11:119-129.)

(Anm: Focus on an unusual rise in pancreatic cancer incidence in France. (…) Conclusion: Pancreatic cancer incidence and mortality exhibited diverging trends. Incidence increased over the last 30 years in France whereas mortality did not vary in men and moderately increased in women. Incidence remained lower than mortality up to 2002. One cannot exclude the possibility that a similar trend may appear in other countries. Etiological studies are required to further explain this increase.Int J Epidemiol. 2017 Dec 1;46(6):1764-1772.)

- SIRT3s rolle i hjernen under fysiologiske og patologiske forhold. (- Det er nå klart at SIRT3 spiller en viktig rolle i regulering av en rekke mitokondrielle molekylære kaskader som kan bidra til både normale og patofysiologiske prosesser. Imidlertid stammer det meste av dagens kunnskap om SIRT3 fra studier i ikke-neuronale celler, og konsekvensene av samspillet mellom SIRT3 og dets mål i CNS begynner bare å bli belyst.)

(Anm: The Role of SIRT3 in the Brain Under Physiological and Pathological Conditions. Abstract Sirtuin enzymes are a family of highly seven conserved protein deacetylases, namely SIRT1 through SIRT7, whose enzymatic activities require the cofactor nicotinamide adenine dinucleotide (NAD+). Sirtuins reside in different compartments within cells, and their activities have been shown to regulate a number of cellular pathways involved in but not limited to stress management, apoptosis and inflammatory responses. Given the importance of mitochondrial functional state in neurodegenerative conditions, the mitochondrial SIRT3 sirtuin, which is the primary deacetylase within mitochondria, has garnered considerable recent attention. It is now clear that SIRT3 plays a major role in regulating a host of mitochondrial molecular cascades that can contribute to both normal and pathophysiological processes. However, most of the currently available knowledge on SIRT3 stems from studies in non-neuronal cells, and the consequences of the interactions between SIRT3 and its targets in the CNS are only beginning to be elucidated. In this review, we will summarize current advances relating to SIRT3, and explore how its known functions could influence brain physiology. Front Cell Neurosci. 2018 Jul 25;12:196.)

- Bakgrunn: Hypotermi (nedkjøling) er en sjelden, men potensielt dødelig, skadelig effekt ved bruk av antipsykotika (APD). (- Konklusjon: Vi konkluderer med at helsepersonell må overvåke kroppstemperaturen hos pasienter som starter med (en økende dose av) APD i en periode på 7-10 dager for å forhindre hypotermi, spesielt i nærvær av flere risikofaktorer. Videre er det nødvendig med systematiske studier for å fastslå den faktiske forekomsten av APD-relatert hypotermi, samt den relative risikoen for individuelle APD.)

(Anm: Background: Hypothermia is a rare, but potentially fatal adverse effect of antipsychotic drug (APD) use. Although the opposite condition, hyperthermia, has been researched extensively in the context of the malignant antipsychotic syndrome, little is known about hypothermia due to APDs. Objective: This study aimed to review the literature on hypothermia in the context of APD use, and formulate implications for research and clinical care. Methods: A systematic search was made in PubMed and Ovid Medline. Results: The literature search yielded 433 articles, including 57 original case descriptions of hypothermia developed during APD use with non-toxic plasma levels. All cases together indicate that the risk of developing hypothermia is highest during the 7 days following initiation, or increase in dosage, of APDs, especially in the presence of additional predisposing factors, such as advanced age, exposure to cold, adjuvant use of benzodiazepines, and (subclinical) hypothyroidism. In addition, data derived from drug-monitoring agencies suggest that the prevalence of APD-related hypothermia is at least 10 times higher than suggested by the literature. Conclusion: We conclude that health-care professionals need to monitor the body temperature of patients starting with (an increased dose of) APDs for a duration of 7–10 days to prevent hypothermia, especially in the presence of multiple risk factors. Moreover, systematic studies are needed to establish the actual prevalence of APD-related hypothermia as well as the relative risk for individual APDs. Front. Psychiatry, 07 September 2017.)

- Atypiske antipsykotika og parkinsonisme.

Atypical Antipsychotics and Parkinsonism (Atypiske antipsykotika og parkinsonisme)
Arch Intern Med. 2005;165:1882-1888 (September 12, 2005)
Bakgrunn Atypiske antipsykotiske legemidler antas å være mindre sannsynlig enn eldre typiske agenter for å produsere parkinsonisme. Dette har ikke blitt godt dokumentert. Vi sammenlignet risikoen for utvikling av lidelsen parkinsonisme blant eldre voksne på atypisk i forhold til typiske antipsykotika. (Background Atypical antipsychotic agents are thought to be less likely than older typical agents to produce parkinsonism. This has not been well documented. We compared the risk of development of incident parkinsonism among older adults dispensed atypical relative to typical antipsychotics.)

Konklusjoner Risiko for utvikling av parkinsonisme assosiert med bruk av høydose atypiske antipsykotika var lik den som forbindes med bruk av typiske antipsykotika. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning av atypisk antipsykotika ved høye doser. (...) (Conclusions The risk of development of parkinsonism associated with the use of high-dose atypical antipsychotics was similar to that associated with the use of typical antipsychotics. Caution should be used when prescribing atypical antipsychotic therapy at high doses.)

(Anm: Effects of age and gender on the serum levels of clozapine, olanzapine, risperidone, and quetiapine.Abstract Objective To investigate serum concentrations of second-generation antipsychotics in relation to age and gender in a population ranging from 18 to 100 years. (…) Conclusion The effect of age on the serum concentrations of the antipsychotics studied becomes pronounced with advanced age. The patient population aged above 70 should be subdivided according to exact age, and considerable dose reductions are recommended. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017 (First published: 2 September 2017).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

- Kognitiv dysfunksjon kan fortelle om tidlig Parkinsons risiko.

(Anm: Biotin Supplements May Interfere with Blood Tests. Supplements linked to false results in biotinylated assays. Cognitive dysfunction is associated with an increased risk of parkinsonism, and should be considered a prodromal sign of Parkinson's disease, researchers argued. In an analysis of data from 7,386 participants in the Rotterdam Study, poor global cognition at baseline was associated with an almost twofold higher risk of incident parkinsonism (HR 1.79, 95% CI 1.37 to 2.33) compared normal cognitive functioning at baseline, according to Arfan Ikram, MD, PhD, of Erasmus MC University Medical Center in Rotterdam, the Netherlands, and colleagues. This association remained robust after 8 years (HR 1.59, 95% CI 1.02 to 2.59) of follow-up, and after excluding patients with the onset of dementia before parkinsonism (HR 1.72, 95 % CI 1.28 to 2.27), the study authors reported online in JAMA Neurology. (medpagetoday.com 27.9.2017)

- Mitokondriell dysfunksjon (MDF) har blitt identifisert som en viktig faktor i ulike sykdommer som spenner fra nevrologiske lidelser, sykdommer i kardiovaskulærsystemet og metabolske syndromer.

(Anm: Mitochondrial dysfunction and potential anticancer therapy. Abstract Mitochondrial dysfunction (MDF) has been identified as an important factor in various diseases ranging from neurological disorders, to diseases of the cardiovascular system and metabolic syndromes. MDF was also found in cancer as well as in cancer predisposition syndromes with defective DNA damage response (DDR) machinery. Moreover, a recent highlight arises from the detection of MDF in eukaryotic cells upon treatment with antibiotics. In this review, we focus on recent studies of MDF in pathological conditions with a particular emphasis on the effects of various classes of antibiotics on mitochondria. Special attention is given to the role of autophagy/mitophagy in MDF and repurposing antibiotics as anticancer drugs. Med Res Rev. 2017 Jul 6. [Epub ahead of print].)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

- Konklusjoner. Disse resultater for APD (antipsykotika)-indusert forverring av de allerede eksisterende metabolske risikoene som er iboende for schizofreni. Sammen med ekstra livsstils- og miljøfaktorer fører kombinasjonen av APD-induserte og indre risikofaktorer til de alvorlige metabolske dysfunksjonene som er beskrevet klinisk (Karam et al., 2010; Ballon et al., 2014).

(Anm: Intrinsic and Antipsychotic Drug-Induced Metabolic Dysfunction in Schizophrenia. (…) Schizophrenia is a chronic psychiatric illness characterized by hallucinations, delusions, cognitive symptoms, and negative symptoms. Use of antipsychotic drugs (APDs) has been a mainstay of treatment. Though these medications effectively treat the hallucinations, APDs also cause significant metabolic side effects including insulin resistance (IR), dyslipidemia obesity and ultimately type II diabetes (T2D; Ballon et al., 2014). Consequently, a longstanding controversy in managing patients with schizophrenia has been the premorbid risk for adverse metabolic states. We therefore pose the question: is there an intrinsic metabolic risk inherent to schizophrenia or is the metabolic phenotype primarily driven by the impact of APDs? (…) Conclusions. This results in APD-induced exacerbation of the preexisting metabolic risks intrinsic to schizophrenia. Along with additional lifestyle and environmental factors, the combination of APD-induced and intrinsic risk factors leads to the serious metabolic dysfunctions described clinically (Karam et al., 2010; Ballon et al., 2014). Therefore, improving our understanding of both the processes responsible for metabolic regulation and schizophrenia may elucidate the common mechanisms between both and ultimately inform new drug development strategies. Front. Neurosci., 28 July 2017.)

- Legemiddelmarkedet for schizofreni forventes å være verdt milliarder (- Legemidler som gjennomgår kliniske studier har til hensikt å blokkere spesifikke subtyper av serotonin- og dopaminreseptorer, som vil bidra til å minimere symptomene, modulere økte dopaminnivåer og ytterligere forbedre hukommelsen.) (- Vedvarende dårlig forståelse av den eksakte sykdomsmekanismen forhindrer oppdagelse av et terapeutisk gjennombrudd.)

(Anm: Schizophrenia Drug Market Expected To Be Worth Billions. The schizophrenia market is anticipated to be collectively driven by improved drug delivery technologies, availability of Long-Acting Injectables (LAIs), and increase in patients seeking treatment. The major features assisting uptake of novel drugs would be fast onset of action, accessibility to patients, efficiency and high patient compliance. (…) Currently, second and third-generation antipsychotics capture significant market share. Pipeline drugs undergoing clinical trials intend to block specific subtypes of serotonin and dopamine receptors, which would help minimize the symptoms, modulate increased dopamine levels, and further improve memory. (…) Poor understanding about the exact disease mechanism remains, preventing the discovery of a therapeutic breakthrough. Hence, there is a need for innovation in drug delivery technologies for the treatment of this debilitating disorder. (pharmpro.com 27.2.2018).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal.

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (- To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons, definert som en PANSS total skår reduksjon på minst 30 % pluss en klinisk global inntrykks-forbedringsskår på 1 (svært mye forbedret) eller 2 (mye forbedret). For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. Disse funnene viser tydelig at selv om det er effektivitet å lindre psykotiske symptomer er førstelinje farmakologisk behandling for pediatriske psykotiske lidelser ingen kur mot sykdommen, og den kommer med en tung belastning (byrde) av uheldige effekter. Pagsberg og kollegers studie viser betydningen av direkte sammenligninger av vanlige kliniske pasienter som et tillegg til de placebokontrollerte registrerte forsøk, ofte sponset av produsenter av de aktive legemidlene.)

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (Antipsychotic treatment of children and adolescents is a double-edged sword.) Psykotiske lidelser er blant de mest ødeleggende tilstander et menneske kan erfare. Når den første episoden av psykose oppstår i barndommen eller ungdommen er belastningen svært stor for individ og familie. Schizofreni er ekstremt sjelden i prepuberteten, og påvirker bare én av 10 000 barn før 12 års alderen, men forekomsten øker kraftig fra 13 års alderen.1 Tidlig start av schizofreni er relatert til verre langsiktig utkomme, mer neurokognitiv svekkelse, og høyere frafall i skolen eller arbeid sammenlignet med psykose som oppstår hos voksne. (...) Viktigste sikkerhetsforholdsregler (advarsler) var vektøkning, insulinresistens, akatisi og sedasjon. (...) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie6 er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons, definert som en PANSS total skår reduksjon på minst 30 % pluss en klinisk global inntrykks-forbedringsskår på 1 (svært mye forbedret) eller 2 (mye forbedret). For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. Disse funnene viser tydelig at selv om det er effektivitet å lindre psykotiske symptomer er førstelinje farmakologisk behandling for pediatriske psykotiske lidelser ingen kur mot sykdommen, og den kommer med en tung belastning (byrde) av uheldige effekter. Pagsberg og kollegers studie viser betydningen av direkte sammenligninger av vanlige kliniske pasienter som et tillegg til de placebokontrollerte registrerte forsøk, ofte sponset av produsenter av de aktive legemidlene. (Antipsychotic treatment of children and adolescents is a double-edged sword. Psychotic disorders are among the most devastating conditions a human being can experience. When the first episode of psychosis occurs in childhood or adolescence, the toll is particularly heavy on the individual and the family. Schizophrenia is extremely rare in prepubertal age, affecting only one in 10 000 children before 12 years of age, but the incidence increases sharply from 13 years of age.1 Early-onset schizophrenia is related to worse long-term outcomes, more neurocognitive impairment, and higher dropout from school or work compared with adult-onset psychosis. (...) Main safety measures were weight gain, insulin resistance, akathisia, and sedation. (...) Main safety measures were weight gain, insulin resistance, akathisia, and sedation. Two ancillary findings from Pagsberg and colleagues' study6 are worth emphasising. First, only 22 (23%) of patients experienced treatment response, defined as a PANSS total score reduction of at least 30% plus a Clinical Global Impressions-lmprovement score of 1 (very much improved) or 2 (much improved). Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions. Among the 55 patients taking quetiapine, 47 (92%) reported increased duration of sleep and 45 (87%) reported weight gain. Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory. These findings clearly show that although efficacious in alleviating psychotic symptoms, first-line pharmacological treatment for paediatric psychotic disorders is no cure for the illness, and it comes with a heavy burden of adverse effects. Pagsberg and colleagues' study shows the importance of head-to-head comparisons in regular clinical patients as an addition to the placebo-controlled registration trials often sponsored by manufacturers of the active drugs. The main message from the study is that aripiprazole and quetiapine are equally efficient antipsychotic drugs in children and adolescents with psychosis, but they differ in adverse effects profile. A clinical implication of this result is that choice of antipsychotic drug should be based on adverse effect profile rather than efficacy alone..) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).) (PDF)

(Anm: Quetiapine extended release versus aripiprazole in children and adolescents with first-episode psychosis: the multicentre, double-blind, randomised tolerability and efficacy of antipsychotics (TEA) trial. Abstract BACKGROUND: Head-to-head trials to guide antipsychotic treatment choices for paediatric psychosis are urgently needed because extrapolations from adult studies might not be implementable. In this superiority trial with two-sided significance testing, we aimed to compare the efficacy and safety of quetiapine-extended release (quetiapine-ER) versus aripiprazole in children and adolescents with first-episode psychosis, to determine whether differences between the two treatments were sufficient to guide clinicians in their choice of one drug over the other. (...) INTERPRETATION: This first head-to-head comparison of quetiapine-ER versus aripiprazole in early-onset psychosis showed no significant group differences in severity of psychopathology after 12 weeks of treatment. Quetiapine-ER was associated with more metabolic adverse events and aripiprazole with more initial akathisia and, unexpectedly, more sedation. The limited antipsychotic efficacy and high level of adverse events were noticeable. This trial provides novel information for the treatment of early-onset psychosis and highlights the importance of adverse event profiles when choosing among antipsychotics for children and adolescents who often require chronic treatment. Lancet Psychiatry. 2017 Aug;4(8):605-618.)

- Bruk av antipsykotika hos ungdom uten psykose. Et tveegget sverd. (- Imidlertid er ungdom mer utsatt for akutte og langsiktige bivirkninger av antipsykotika enn voksne, spesielt vektøkning og lipid og glukoseavvik.) (- Til slutt, når det er nødvendig, bør antipsykotika terapi være så kort som mulig og nøye overvåket.)

(Anm: Bruk av antipsykotika hos ungdom uten psykose. Et tveegget sverd. Bruk av antipsykotika hos ungdommer har økt siden midten av 1990-årene.1 Denne utviklingen, mest uttalt i USA, har økt kritikken av potensielt overforbruk fordi antipsykotika er foreskrevet hovedsakelig off-label, og deres negative effektbyrde for unge er bekymringsfull. I løpet av det siste tiåret har det meste kortvarige effekt- og tolerabilitetsdata ført til godkjenning av seks annengenerasjons antipsykotika (SGAs) for behandling av ungdommer med schizofreni, bipolar mani, irritabilitet forbundet med autisme og Tourettes syndrom. Imidlertid er ungdommer mer utsatt for akutte og langsiktige uheldige effekter av antipsykotika enn voksne, spesielt vektøkning og lipid og glukoseavvik.2 Langvarig eksponering for antipsykotiske medisiner kan også redusere hjernevolum og nevron densitet. Mens volumreduksjoner faktisk kan være relatert til forbedret funksjonell hjernekobling og kognitiv ytelse sammenlignet med ikke-medisinerte pasienter som opplever sin første episode av schizofreni,3 er virkninger under hjernens utvikling og hos pasienter uten schizofreni ikke kjent. (...) Til slutt, når det er nødvendig, bør antipsykotika terapi være så kort som mulig og nøye overvåket. (Antipsychotic Use in Youth Without Psychosis. A Double-edged Sword. Antipsychotic medication use in youth has been increasing since the mid-1990s.1 This development, most pronounced in the United States, has raised criticism about potential overuse because antipsychotics are prescribed mainly off-label, and their adverse effect burden for young people is worrisome. During the last decade, mostly short-term efficacy and tolerability data led to the regulatory approval of 6 different second-generation antipsychotics (SGAs) to treat youth with schizophrenia, bipolar mania, irritability associated with autism, and Tourette syndrome. However, youth are more susceptible to acute and long-term adverse effects of antipsychotic medications than are adults, especially weight gain and lipid and glucose abnormalities.2 Prolonged exposure to antipsychotic medications may also diminish brain volume and neuronal density. While volume reductions may actually be related to improved functional brain connectivity and cognitive performance compared with unmedicated patients experiencing their first episode of schizophrenia,3 effects during brain development and in patients without schizophrenia are unknown. (...) Finally, when required, antipsychotic therapy should be as brief as possible and closely monitored.) JAMA Psychiatry. 2015;72(9):859-860.)

- Mange tror at skizofreni er en skremmende hjernesykdom som gjør folk uforutsigbare og potensielt voldelige, og kun kan kontrolleres av medisinering. Men denne rapporten - en revidert versjon av en publisert i 2014 av British Psychological Societys divisjon for klinisk psykologi - antyder at denne oppfatningen er feil.

(Anm: Expert report provides new insight into nature of mental illness. A week after the government announced its review of mental health legislation, an expert report published by the British Psychological Society's Division of Clinical Psychology on Friday 13 October challenges received wisdom about the nature of mental illness. (...) Many people believe that schizophrenia is a frightening brain disease that makes people unpredictable and potentially violent, and can only be controlled by medication. However this report - a revised version of one published in 2014 by the British Psychological Society's Division of Clinical Psychology - suggests that this view is false. (news-medical.net 11.10.2017).)

- Det er betydelig bevis som støtter hypotesen om at mitokondriell dysfunksjon er forbundet med nevropsykiatriske lidelser. (- There is considerable evidence supporting the hypothesis that mitochondrial dysfunction is associated with neuropsychiatric disorders.)

(Anm: A Mitochondrial Etiology of Neuropsychiatric Disorders. (…) The brain is only 2% to 3% of our body’s weight but expends 20% of our mitochondrial energy, as measured by oxygen consumption. Therefore, as systemic mitochondrial energy metabolism declines, the brain is the first organ to become limited for energy, dropping below its bioenergetic threshold and resulting in neurological symptoms. The milder the bioenergetic defect, the more brain-specific the symptoms, with hyperactivity or depression being likely examples. If a 20% reduction in mitochondrial oxidative phosphorylation (OXPHOS) were sufficient to cause depression, the biochemical defect would not be significantly demonstrable in an individual using current technology. By contrast, analysis of cohorts of patients has revealed statistically significant mean differences in OXPHOS relative to control individuals in the brain as well as in peripheral tissues for a variety of neurological diseases. (…) There is considerable evidence supporting the hypothesis that mitochondrial dysfunction is associated with neuropsychiatric disorders. For example, an ancient mtDNA single-nucleotide polymorphism (SNP) in the mtDNA tRNAGln gene at nucleotide 4336A>G is found in about 3% of patients with Alzheimer disease, about 5% of those with Parkinson disease, and about 7% of those with Alzheimer and Parkinson diseases, but only about 0.4% of the European population.3 Ancient mtDNA lineages harboring function variants (haplogroups) have been associated with predisposition to a broad range of neurological, cardiac, and metabolic diseases.2 Mitochondrial DNA mutations also accumulate with age in tissues, resulting in the age-related decline in mitochondrial function. The progressive mitochondrial defects resulting from these somatic mtDNA mutations can exacerbate inherited nDNA or mtDNA mitochondrial gene defects, ultimately causing a composite energy deficiency that falls below neuronal bioenergetic thresholds resulting in neuropsychiatric symptoms.2 JAMA Psychiatry. Published online June 14, 2017.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos aldrende mennesker er mitokondrier preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Antipsykotika tredobler risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom

Antipsykotika øger diabetes-risiko hos børn
medwatch.dk 9.9.2013
En række forskellige antipsykotika har vist sig at medføre op til tre gange så stor en risiko for at udvikle diabetes, hvis børn og unge behandles med dem.

Et studie offentliggjort i tidsskriftet JAMA Psychiatry viser ifølge Dagens Medicin, at børn og unge i behandling med antipsykotiske lægemidler har tre gange så stor en risiko for at udvikle diabetes i forhold til lignende personer, der tager andre psykoaktive præparater.

Forskerne sammenlignede antallet af type 2-diabetes-tilfælde diagnosticeret blandt 28.800 børn og teenagere i alderen 6-24 år, der fik ordineret antipsykotika som f.eks. Risperdal, Zyprexa, Seroquel og Abilify i perioden 1996-2007, med antallet af type 2-diabetes-tilfælde hos 14.400 børn og unge, der tog andre psykoaktive præparater som eksempelvis antidepressiv medicin.

Den forøgede risiko indtraf allerede efter blot et års forbrug, og risikoen var fortsat tilstede i mindst et år, efter deltagerne var stoppet med at tage lægemidlerne.

Det er endnu uklart, hvilke mekanismer der ligger bag sammenhængen. (...)

(Anm: Review: Ureteral reflux in Abilify (ehealthme.com).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Penisamputasjon: marerittaktig bivirkning.

Penile Amputation: Nightmare Side Effect (Penisamputasjon: marerittaktig bivirkning)
blogs.forbes.com 23.9.2010
When you wind up in the emergency room, do tell your doctor about every medicine that you are taking. Case in point, a recent medical journal report I found while researching a widely used psychiatric drug.

WARNING: The included link contains graphic medical photographs that may not be safe for work.

- Hva er krymping av penis og hvorfor skjer det? (– Legemidler. Noen legemidler kan forårsake krymping av penis. Disse legemidlene inkluderer Adderall, foreskrevet for ADHD, noen antidepressiva og antipsykotika, og noen medisiner foreskrevet for å behandle en forstørret prostata.)

(Anm: What is penis shrinkage and why does it happen? Penis size varies amongst men, and in some cases, considerably. A study shows that neither race nor ethnicity has anything to do with penis size. (…) Medications Some medications can cause penis shrinkage. These medicines include Adderall, prescribed for attention deficit or hyperactivity, some antidepressants and antipsychotics, and some drugs prescribed to treat an enlarged prostate. One 2012 study reported in the Journal of Sexual Medicine found that some of the male study subjects taking finasteride to treat enlarged prostate reported smaller penis size and reduced sensation. One 2014 study reported in the journal Urology found that 41 percent of men taking dutasteride for the treatment of enlarged prostate experienced some form of sexual dysfunction. (medicalnewstoday.com 11.2.2018).)  

(Anm: Preparater på godkjenningsfritak (felleskatalogen.no).)

Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report,” was published in the Primary Care Companion to The Journal of Clinical Psychiatry this year, and recounts the case of a 35-year-old man who was prescribed trazodone, an antidepressant that predates Prozac and Paxil and is still the #12 most-used psychiatric drug, by a psychiatrist to treat sleep problems. The article was written by doctors at hospitals in Germany and Belgium. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

- Er tilfeldig ereksjon normalt? (Tilfeldig ereksjon er normalt hos ungdom og voksne, spesielt når man våkner.) (- Selv om det vanligvis ikke er grunn til bekymring, kan det føles pinlig.)

(Anm: Are random erections normal? Males often experience erections, sometimes called boners, without physical or psychological stimulation. While it is usually not a cause for concern, it can feel embarrassing. Random erections are normal in adolescents and adults, especially when waking up. Fluctuations in testosterone may be responsible. In this article, we explore the causes and management of random erections, as well as the link to erectile dysfunction (ED). (medicalnewstoday.com 31.3.2018).)

- Er tilfeldig ereksjon normalt? (Tilfeldig ereksjon er normalt hos ungdom og voksne, spesielt når man våkner.) (- Selv om det vanligvis ikke er grunn til bekymring, kan det føles pinlig.)

(Anm: Are random erections normal? Males often experience erections, sometimes called boners, without physical or psychological stimulation. While it is usually not a cause for concern, it can feel embarrassing. Random erections are normal in adolescents and adults, especially when waking up. Fluctuations in testosterone may be responsible. In this article, we explore the causes and management of random erections, as well as the link to erectile dysfunction (ED). (medicalnewstoday.com 31.3.2018).)

(Anm: How to get rid of an unwanted erection (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report. Prim Care Companion J Clin Psychiatry. 2010; 12(2): PCC.09l00816.)

(Anm: Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report. Prim Care Companion J Clin Psychiatry. 2010; 12(2): PCC.09l00816.)

Ny metod mäta läkemedel i vävnad
unt.se 20.9.2010
En forskargrupp vid Institutionen för farmaceutisk biovetenskap, Uppsala universitet, har utvecklat en helt ny metod för att mäta exakt hur mycket av ett läkemedel som hamnat exakt var i en vävnad.

Metoden, som presenteras i facktidskriften PLoS ONE, löser ett svårt och viktigt problem i tidiga stadier av utvecklingen av nya läkemedel. Metoden bygger på avancerad så kallad molekylär massspektrometri. (...)

- Verdens første digitale pille godkjent. Medisin med sensor og sporingssystem som varsler legen din når du har tatt den har fått grønt lys av amerikanske myndigheter. (- Teknologien skal implementeres i den antipsykotiske medisinen Abilify, laget av japanske Otsuka Pharmaceutical.)

(Anm: Verdens første digitale pille godkjent. Medisin med sensor og sporingssystem som varsler legen din når du har tatt den har fått grønt lys av amerikanske myndigheter. Det amerikanske helse- og sosialdepartementet har gitt klarsignal til verdens første digitale medisin, skriver Financial Times. Det er snakk om en pille som kan spores inne i magen, og som sender data om når eller om pasienter har tatt medisinen sin. I første omgang skal teknologien brukes i antipsykotisk medisin for å hjelpe både legen og pasientene med behandling. (…) Dårlig oppfølging og høyere utgifter. Dårlig oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer er et gjennomtrengende problem for farmasiselskaper og helseapparatet i USA, skriver avisen. Det fører til høyere utgifter for helseforetakene som må behandle pasienter som glemmer eller unngår medisin mer enn nødvendig. I tillegg taper farmasiselskapene penger. Digitale piller kan være en løsning, tror det Silicon Valley-baserte selskapet Proteus Digital Health, som står bak pilleteknologien. Teknologien skal implementeres i den antipsykotiske medisinen Abilify, laget av japanske Otsuka Pharmaceutical. (dn.no 15.11.2017).)

- Avisen The New York Times var i kontakt med kilder som blant annet var bekymret for personvernsaspektet med tanke på at pillen representerer en ny kanal for deling av pasientdata via Internett.

(Anm: På innsiden av denne pillen er det en bitteliten sensor som melder ifra om den er spist eller ikke. Digitalteknologien inntar stadig flere rom, og nå har vi omsider også fått det som skal være verdens aller første digitale pille, melder The Verge. Pillen ble nylig godkjent av det amerikanske reguleringsorganet FDA. (…)  Noen har imidlertid allerede uttrykt skepsis overfor det nye konseptet. Avisen The New York Times var i kontakt med kilder som blant annet var bekymret for personvernsaspektet med tanke på at pillen representerer en ny kanal for deling av pasientdata via Internett. Når vi eventuelt får se teknologien i bruk her til lands er høyst uvisst. Mer informasjon om den nye, digitale pillen kan du finne på produsentens hjemmeside. (tek.no 15.11.2017).)

(Anm: FDA vurderer digital pille. Federal Food and Drug Administration (FDA) vurderer nå en digital pille for antipsykotisk legemiddel – som evner å måle om medisinen tas. SPISELIG: Sensoren som er inne i pillen sender et signal til en plasterliknende sensor, som lagrer informasjon om pasienten og tidspunktet for når den mottok signalet. Informasjonen videreformidles deretter til pasientens mobiltelefon. Legemiddelet fungerer slik: Når sensoren er i magesekken sender den et signal til et digitalt plaster pasienten har på seg. Plasteret lagrer informasjon om pasienten og tidspunktet for når den mottok signalet. (dagensmedisin.no 9.10.2015).)

- Den første FDA-godkjente digitale pillen - hva det betyr for legemiddelindustrien. I fjor godkjente amerikanske Food and Drug Administration (FDA) det som kanskje er den frekkeste bruken av digital teknologi i helsevesenet. En pille hvor det er integrert en inntakssensor som fanger opp informasjon om hvorvidt pasienten har overholdt sin medisinering.

(Anm: The first FDA-approved digital pill — what it means for pharma. Last year, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) approved what is perhaps the boldest use of digital technology in healthcare: a pill that is integrated with an ingestible sensor that captures information about whether the patient has complied with her medication regimen. A patient ingests the pill and it sends the data to a patch worn on her torso, which adds various physiologic measures. From there the information is wirelessly sent to a mobile phone app, allowing both the patient and her physician to track how the patient is using and responding to her medication. You need a license to cut-and-paste this copyrighted news content. L.E.K. Consulting believes that the FDA’s approval of Japan-based Otsuka Pharmaceutical’s Abilify MyCite for certain psychiatric conditions — a first for digital medicine — will be seen as a landmark in patient-centered care. Approximately 50% of patients do not adhere to their medication as prescribed, taking it sporadically or with contraindicated foods or medicines, and 20-30% of prescribed medications are never even picked up at a pharmacy. This nonadherence problem varies in acuity depending on the disease and the population that is affected. The cost of this waste runs into the billions of dollars in unused medication and, in addition, often more expensive medical care. (statnews.com 25.9.2018).)

- Uheldigvis er bevisbasen for ungdommer liten og mange forsøk småskala og ofte finansiert av industrien.

(Anm: Antipsykotika ved ungdomspsykose: et pågående arbeid. Behandlingen av begynnelsespsykose forblir problematisk av flere grunner. Bevis tyder på at pasienter med tidlig oppstart av psykose har mer alvorlig sykdom, med svakere respons på medisinering, større risiko for bivirkninger, og generelt et dårligere utfall enn det som er sett ved psykose hos voksne.1,2 Dessverre er bevisgrunnlaget hos unge lite3 og mange forsøk er småskala og ofte finansiert av industrien. På grunn av mangel på data har det vært en tendens til å ekstrapolere funn fra voksenstudier, noe som synes utilfredsstillende, særlig fordi bruken av antipsykotika i denne aldersgruppen stiger. (Antipsychotics in adolescent-onset psychosis: a work in progress. The treatment of early-onset psychosis remains problematic for several reasons. Evidence suggests that patients with early-onset psychosis have more severe illness, with poorer response to medication, a greater risk of adverse effects, and overall a worse outcome than that seen in adult-onset psychosis.1,2 Unfortunately, in young people the evidence base is small3 and many trials are small scale and often industry funded. Owing to the scarcity of data there has been a tendency to extrapolate from findings in adult studies, which seems unsatisfactory, especially because the use of antipsychotics in this age group is rising.) JAMA Psychiatry 2017;4(8):e16–e17 (August 2017).)

- Antipsykotika blir ofte foreskrevet til funksjonshemmede (IDD), ofte uten psykiatrisk diagnose, har en ny studie utført av Senter for Addiction and Mental Health (CAMH) og Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES) funnet. (- Antipsykotika foreskrives til voksne med IDD som en metode for å håndtere atferdsmessige utfordringer, noen ganger uten utførlige vurderinger av de underliggende bidragsyterne til slik atferd, dette til tross for at bevisene som støtter slik bruk ikke er entydige.)

(Anm: Antipsykotika blir ofte foreskrevet til funksjonshemmede (IDD), ofte uten psykiatrisk diagnose, har en ny studie utført av Senter for Addiction and Mental Health (CAMH) og Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES) funnet. (…) Antipsykotika foreskrives til voksne med IDD som en metode for å håndtere atferdsmessige utfordringer, noen ganger uten utførlige vurderinger av de underliggende bidragsyterne til slik atferd, dette til tross for at bevisene som støtter slik bruk ikke er entydige. I henhold til retningslinjene bør antipsykotika ikke brukes som en førstelinjebehandling for atferdsutfordringer (Antipsychotic medication is frequently being prescribed to individuals with intellectual and developmental disabilities (IDD), often without a psychiatric diagnosis, a new study conducted by the Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) and Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES) has found. IDD includes diagnoses such as Down syndrome, fetal alcohol syndrome, and autism. (…) Antipsychotics can be prescribed to adults with IDD as a method of managing behavioral challenges, sometimes without a comprehensive assessment of the underlying contributors to such behaviors, despite the evidence supporting such use being inconclusive. According to guidelines, antipsychotics should not be used as a first line treatment for behavior challenges.) (news-medical.net 23.8.2017).)

(Anm: Antipsychotic Use With and Without Comorbid Psychiatric Diagnosis Among Adults with Intellectual and Developmental Disabilities. Objective: Antipsychotic use is controversial in the management of adults with intellectual and developmental disabilities (IDD) because of inconclusive evidence for efficacy in the absence of a comorbid psychiatric condition, and substantial concerns about adverse effects. We aimed to characterize antipsychotic use among Ontario adults with IDD and compare profiles of those with and without a documented psychiatric diagnosis. (…) Conclusions: Antipsychotic use in IDD is common, and occurs frequently without a psychiatric diagnosis. Attention toward how antipsychotics are prescribed and monitored for people with IDD in Canada is warranted to ensure appropriate prescribing. Can J Psychiatry. 2017 (First Published August 22, 2017).)

- Data analysert i denne artikkelen antyder at atypiske antipsykotika kan øke fettvev (spesielt viskeralt fettvev), lipogenese, differensiering / hyperplasi, proinflammatorisk mediator sekresjon og insulinresistens og redusere fettvev liposyse. Følgelig kan pasienter som får antipsykotika risikere å utvikle fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer.

(Anm: Antipsychotics-induced metabolic alterations: focus on adipose tissue and molecular mechanisms. Abstract The use of antipsychotic drugs for the treatment of mood disorders and psychosis has increased dramatically over the last decade. Despite its consumption being associated with beneficial neuropsychiatric effects in patients, atypical antipsychotics (which are the most frequently prescribed antipsychotics) use is accompanied by some secondary adverse metabolic effects such as weight gain, dyslipidemia and glucose intolerance. The molecular mechanisms underlying these adverse effects are not fully understood but have been suggested to involve a dysregulation of adipose tissue homeostasis. As such, the aim of this paper is to review and discuss the role of adipose tissue in the development of secondary adverse metabolic effects induced by atypical antipsychotics. Data analyzed in this article suggest that atypical antipsychotics may increase adipose tissue (particularly visceral adipose tissue) lipogenesis, differentiation/hyperplasia, pro-inflammatory mediator secretion and insulin resistance and decrease adipose tissue lipolysis. Consequently, patients receiving antipsychotic medication could be at risk of developing obesity, type 2 diabetes and cardiovascular disease. A better knowledge of the impact of these drugs on adipose tissue homeostasis may unveil strategies to develop novel antipsychotic drugs with less adverse metabolic effects and to develop adjuvant therapies (e.g. behavioral and nutritional therapies) to neuropsychiatric patients receiving antipsychotic medication. Eur Neuropsychopharmacol. 2015 Jan;25(1):1-16.)

- Forskere avslører mekanisme som knytter tarmbakterier til hypertensjon (høyt blodtrykk).

(Anm: Forskere avslører mekanisme som knytter tarmbakterier til hypertensjon (høyt blodtrykk). Scientists unravel mechanism that links gut bacteria to hypertension. (...) In a few studies, when gut bacteria were killed off with antibiotics, patients with hypertension saw a drop in blood pressure. And when gut bacteria were transplanted from hypertensive people into normal mice, they developed high blood pressure. The evidence is compelling, but until now, scientists have not identified a mechanism to explain how bacteria increase blood pressure. (news-medical.net 3.10.2017).)

- Det er betydelig bevis som støtter hypotesen om at mitokondriell dysfunksjon er knyttet til nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Det er betydelig bevis som støtter hypotesen om at mitokondriell dysfunksjon er knyttet til nevropsykiatriske lidelser. (There is considerable evidence supporting the hypothesis that mitochondrial dysfunction is associated with neuropsychiatric disorders.) Hjernen utgjør bare 2 % til 3 % av kroppsvekten, men bruker 20 % av vår mitokondrielle energi målt i oksygenforbruk. Derfor, ettersom systemisk mitokondriell energimetabolisme avtar, er hjernen det første organet som får begrenset tilgang til energi, og dropper under dens bioenergetiske terskel hvilket resulterer i nevrologiske symptomer. (The brain is only 2% to 3% of our body’s weight but expends 20% of our mitochondrial energy, as measured by oxygen consumption. Therefore, as systemic mitochondrial energy metabolism declines, the brain is the first organ to become limited for energy, dropping below its bioenergetic threshold and resulting in neurological symptoms.) JAMA Psychiatry  2017 (Published online June 14, 2017).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

JAMA: - Brukere av antipsykotika hadde mer enn tredoblet risiko for type 2 diabetes. (- Antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes.)

(Anm: Antipsychotics and the Risk of Type 2 Diabetes Mellitus in Children and Youth (Antipsykotika og risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom). (...) When the cohort was restricted to children 6 to 17 years of age, antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes (HR = 3.14 [95% CI = 1.50-6.56]), and the risk increased significantly with increasing cumulative dose (P < .03). The risk was increased for use restricted to atypical antipsychotics (HR = 2.89 [95% CI = 1.64-5.10]) or to risperidone (HR = 2.20 [95% CI = 1.14-4.26]).JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013).)

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Økt oksidativt stress i mitokondriene isolert fra lymfocytter ved bipolar lidelse hos pasienter under depressive episoder. (- Til slutt konkluderer våre resultater at mitokondriell oksidativ stress og mitokondriell complex II dysfunksjon spiller viktige roller i depressiv fase av BD.)

(Anm: Increased oxidative stress in the mitochondria isolated from lymphocytes of bipolar disorder patients during depressive episodes. Abstract The present study aims to investigate the oxidative stress parameters in isolated mitochondria, as well as looking at mitochondrial complex activity in patients with Bipolar Disorder (BD) during depressive or euthymic episodes. This study evaluated the levels of mitochondrial complex (I, II, II-III and IV) activity in lymphocytes from BD patients. (…) In conclusion, our results suggest that mitochondrial oxidative stress and mitochondrial complex II dysfunction play important roles in the depressive phase of BD. Psychiatry Res. 2018 Apr 4;264:192-201.)

- Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Lithium Toxicity Following Vertical Sleeve Gastrectomy: A Case Report. We are presenting the first documented case of lithium toxicity after vertical sleeve gastrectomy surgery in an 18 year-old female with psychiatric history of bipolar disorder who was treated with lithium. This case illustrates the need for closer monitoring of lithium levels following bariatric surgery. Both psychiatrists and surgeons should be aware of the potential risk of lithium toxicity following bariatric surgery, as well as the need to judiciously monitor lithium level and possibly adjust the dose of some medications. Clin Psychopharmacol Neurosci. 2016 Aug 31;14(3):318-20. doi: 10.9758/cpn.2016.14.3.318.)

- Bipolar lidelse og schizofreni er forbundet med økt dødelighet i forhold til den generelle befolkningen. Det er et internasjonalt fokus på å redusere denne overdødelighet. (- Konklusjoner. Dødelighetsgapet mellom individer med bipolar lidelse og skizofreni og den generelle befolkningen øker. (...) Denne studien sammenligner alle dødelighetsårsaker, CVD-død og CVD-diagnose, selvmord- og selvskaderater hos mennesker med bipolar lidelse og skizofreni og en generell populasjonskomparatorgruppe fra 2000 til 2014.)

(Anm: Abstract Background Bipolar disorder and schizophrenia are associated with increased mortality relative to the general population. There is an international emphasis on decreasing this excess mortality. Aims To determine whether the mortality gap between individuals with bipolar disorder and schizophrenia and the general population has decreased. Method A nationally representative cohort study using primary care electronic health records from 2000 to 2014, comparing all patients diagnosed with bipolar disorder or schizophrenia and the general population. The primary outcome was all-cause mortality. Results Individuals with bipolar disorder and schizophrenia had elevated mortality (adjusted hazard ratio (HR) = 1.79, 95% CI 1.67–1.88 and 2.08, 95% CI 1.98–2.19 respectively). Adjusted HRs for bipolar disorder increased by 0.14/year (95% CI 0.10–0.19) from 2006 to 2014. The adjusted HRs for schizophrenia increased gradually from 2004 to 2010 (0.11/year, 95% CI 0.04–0.17) and rapidly after 2010 (0.34/year, 95% CI 0.18–0.49). Conclusions The mortality gap between individuals with bipolar disorder and schizophrenia, and the general population is widening. (…) This study compares all-cause mortality, CVD death and CVD diagnosis, suicide and self-harm rates in people with bipolar disorder, and schizophrenia and a general population comparator group from 2000 to 2014. The British Journal of Psychiatry Sep 2017, 211 (3) 175-181.)

(Anm: Overdødelighet, forsikringsteknisk uttrykk for at en person eller gruppe av personer statistisk sett beregnes å ha en høyere dødelighet enn normalt. Dette vil enten føre til forhøyet premie eller forsikring mot redusert erstatningsplikt for selskapet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mennesker med schizofreni tre ganger mer sannsynlig å dø enn generell befolkning.

(Anm: People with schizophrenia three times more likely to die than general population. People with schizophrenia are three times more likely to die, and die younger, than the general population, indicating a need for solutions to narrow this gap, according to research published in CMAJ (Canadian Medical Association Journal). (…) He suggests that strategies to reduce smoking, diet and exercise interventions to counteract weight gain experienced from drugs to control schizophrenia and managing chronic disease can help narrow the life expectancy gap. (news-medical.net 18.9.2017).)

(Anm: Overdødelighet, forsikringsteknisk uttrykk for at en person eller gruppe av personer statistisk sett beregnes å ha en høyere dødelighet enn normalt. Dette vil enten føre til forhøyet premie eller forsikring mot redusert erstatningsplikt for selskapet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Å lukke dødelighetsgapet for alvorlig psykisk lidelser: går vi i riktig retning?

(Anm: EDITORIALS- Closing the mortality gap for severe mental illness: are we going in the right direction? The British Journal of Psychiatry Sep 2017, 211 (3) 130-131;.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Historie med tannkjøttsykdom (periodontal) knyttet til større risiko for å utvikle kreft, viser studier.

(Anm: History of periodontal disease linked to greater risk of developing any cancer, study shows. Bottom Line: Periodontal disease was associated with increased risk of several types of cancer in postmenopausal women, even in women who had never smoked. Journal in Which the Study was Published: Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, a journal of the American Association for Cancer Research. (news-medical.ne 26.7.2017).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forandringer på tungen. Har tungen forandret farge, størrelse eller utseende? Hvite flekker, belegg eller sår? Dette kan være årsakene. (lommelegen.no 4.8.2017).)

- Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy)

(Anm: - Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy) (- Mukus (slim; phlegm) i avføring: Hva betyr det?) (- Hva er sputum? Sputum produseres når en persons lunger er syke eller skadet. Sputum er ikke spytt, men tykt slim (mukus) - noen ganger kalt slim (phlegm) - som hostes opp fra lungene.) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har flere kvinner astma enn menn?

(Anm: Why do more women have asthma than men? Blame hormones. Women are twice as likely as men to have asthma, and this gender difference may be caused by the effects of sex hormones on lung cells. Researchers at Vanderbilt University and Johns Hopkins found that testosterone hindered an immune cell linked to asthma symptoms, such as inflammation and mucus production in the lungs. The study in human cells and rodents appears November 28 in the journal Cell Reports. (…) Increased asthma symptoms are regulated by many different factors, including exposure to allergens and viral infections, and the researchers suspected that sex hormones might also be involved. Newcomb and her colleagues looked at human and mouse cells to further study the trend in gender differences that they had observed. They focused on lung cells called Group 2 innate lymphoid cells, or ILC2 cells. These cells make cytokines, proteins that cause inflammation and mucus production in the lungs, which makes it harder to breathe. The researchers collected blood from people with and without asthma and found that those with asthma had more ILC2 cells than those without. Of that group, asthmatic women had more ILC2 cells than asthmatic men. (medicalxpress.com 28.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet.

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease.  (news-medical.net 16.3.2018).)

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Pancreatic mitochondrial complex I exhibits aberrant hyperactivity in diabetes. (…) Highlights • Pancreatic mitochondrial complex I shows hyperactivity in diabetes. • Complex I hyperactivity is associated with increased NADH/NAD+ redox imbalance. • Complex I hyperactivity is associated with increased oxidative stress and cell death. • Complex I hyperactivity is linked with compromised cellular anti-oxidative stress capacity such as decreased sirt3 and NQO1 expressions. Biochem Biophys Rep. 2017 Sep;11:119-129.)

(Anm: Focus on an unusual rise in pancreatic cancer incidence in France. (…) Conclusion: Pancreatic cancer incidence and mortality exhibited diverging trends. Incidence increased over the last 30 years in France whereas mortality did not vary in men and moderately increased in women. Incidence remained lower than mortality up to 2002. One cannot exclude the possibility that a similar trend may appear in other countries. Etiological studies are required to further explain this increase.Int J Epidemiol. 2017 Dec 1;46(6):1764-1772.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Risiko for nedsatt kognisjon etter prenatal (før fødsel) eksponering for psykotrope legemidler. (- Konklusjon: Prenatal eksponering for psykotrope legemidler påvirker proxy utfall av kognitive funksjonshemminger i skolealderen. Eksponering for psykoleptika (N05 Psykoleptika N05A Antipsykotika N05B Anxiolytika N05C Hypnotika og sedativer) har størst risiko.)

(Anm: Risk of impaired cognition after prenatal exposure to psychotropic drugs. Abstract OBJECTIVE: Prenatal exposure to psychotropic drugs may affect the trajectories of brain development. In a register study, we investigated whether such exposure is associated with long-term impaired cognitive abilities. (…) CONCLUSION: Prenatal exposure to psychotropic drugs affects proxy outcomes of cognitive disabilities at school age. Exposure to psycholeptics carries the largest risk. The role of psychoanaleptics is currently unclear. Acta Psychiatr Scand. 2017 Aug;136(2):177-187.)

- Kobler bruk av angstdempende hos gravide til emosjonelle plager hos barn. Studien viste at barn som var eksponert for angstdempende legemidler i fosterlivet hadde flere symptomer på emosjonelle plager, sammenliknet med sine ueksponerte søsken.

(Anm: Kobler bruk av angstdempende hos gravide til emosjonelle plager hos barn. Studien viste at barn som var eksponert for angstdempende legemidler i fosterlivet hadde flere symptomer på emosjonelle plager, sammenliknet med sine ueksponerte søsken. En ny studie med data fra den norske Mor-Barn-undersøkelsen (MoBa) gir ny kunnskap om bruken av angstdempende legemidler og sovemedisiner blant gravide. Forskerne undersøkte nærmere 14.000 søsken i Den norske mor og barn-undersøkelsen med et såkalt søskendesign. Barn av mødre som brukte angstdempende medisiner og sovemedisiner under graviditeten ble sammenlignet med søsken som ikke hadde blitt påvirket av disse legemidlene i fosterlivet. Sammenligningen ble gjort da barna var ett og et halvt og tre år gamle. (dagensmedisin.no 31.7.2017).)

- Forbindelser mellom insidens ved eksponering for benzodiazepiner tidlig i graviditet og risiko for spontanabort.

(Anm: Association Between Incident Exposure to Benzodiazepines in Early Pregnancy and Risk of Spontaneous Abortion. (…) Conclusions and Relevance An increased risk of SA was observed among early pregnancies with incident exposure to short and long-acting benzodiazepines and all specific benzodiazepine agents during early pregnancy. Insomnia, anxiety, and mood disorders are prevalent during pregnancy; clinicians should carefully evaluate the risk/benefit ratio of prescribing benzodiazepines in early pregnancy since alternative nonpharmacologic treatments exist. JAMA Psychiatry. Published online May 15, 2019.)

(Anm: Association of prenatal exposure to benzodiazepines and child internalizing problems: A sibling-controlled cohort study. A sibling-controlled cohort study. (…) Conclusion The findings suggest a moderate association between BZD-anxiolytic exposure and child internalizing problems that is not likely due to stable familial confounding factors. PLoS ONE 12(7): e0181042.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: OBS! på medicin med antikolinerg effekt. Et epidemiologisk studie med ca. 13.000 ældre viser, at medicin med antikolinerg effekt svækker den kognitive funktion og muligvis resulterer i øget mortalitet (1). Medicin med antikolinerg effekt er fx urologiske spasmolytika, tricykliske antidepressiva, samt visse antipsykotika og ældre antihistaminer. (irf.dk 31.8.2011 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF).)

- Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. (- En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere.)

(Anm: Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. Kontrolleret seponering kan forsøges ved de fleste lægemidler. Ophør med selv velindiceret medicin er nødvendigt, hvis lægemidlet fx giver uønskede bivirkninger, eller compliance er for dårlig. Dette gælder særligt ved ældre og ved polyfarmaci. (…) En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere. Lægen kan bruge listen i forbindelse med en medicingennemgang. Få mere inspiration: IRF, Rationel Farmakoterapi, nr. 7, 2014: Seponering af medicin og IRF’s Rød-gul-grøn-liste, april 2016. (sst.dk 20.7.2017) (IRFs årsrapport).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Eksperimentelle bevis støtter en intrikat forbindelse mellom betennelse og mitokondriell dysfunksjon som hovedbidragsyter ved nevrologiske sykdommer. Inflammatoriske mediatorer produsert av aktiverte mikroglia og infiltrerte immunceller utløser intracellulære signaleringskaskader som kan forandre cellulær mitokondriell metabolisme.

(Anm: Inflammation and mitochondrial dysfunction: a vicious circle in neurodegenerative disorders? Abstract Experimental evidence supports an intricate association between inflammation and mitochondrial dysfunction as main contributors of neurological diseases. Inflammatory mediators produced by activated microglia and infiltrated immune cells trigger intracellular signaling cascades that can alter cellular mitochondrial metabolism. Cytokines, particularly tumor necrosis factor-alpha, impede mitochondrial oxidative phosphorylation and associated ATP production and instigate mitochondrial reactive oxygen species production. This culminates in mitochondrial membrane permeabilization, altered mitochondrial dynamics and might ultimately result in cell death. When severely injured mitochondria are not appropriately removed by mitophagy they can release their contents into the cytosol and extracellular environment and thereby amplify the inflammatory process. Here we provide a comprehensive overview on how inflammatory mediators impair mitochondrial metabolism and discuss how defective mitochondria can elicit and potentiate an inflammatory response.Neurosci Lett. 2017 Jun 28. pii: S0304-3940(17)30542-6 [Epub ahead of print].)

- Dysfunksjonelle mikroglia-celler bidrar til tap av synapser ved Alzheimers sykdom.

(Anm: Dysfunctional microglia cells contribute to loss of synapses in Alzheimer's disease. Similar to other neurodegenerative disorders, Alzheimer's is a disease in which the cognitive abilities of afflicted persons continuously worsen. The reason is the increasing loss of synapses, the contact points of the neurons, in the brain. In the case of Alzheimer's, certain protein fragments, the β-amyloid peptides, are suspected of causing the death of neurons. These protein fragments clump together and form the disease's characteristic plaques. (…) "Dysfunction of the microglia cells may be an important reason why many Alzheimer's medications reduce the amyloid plaques in clinical testing, but the cognitive functions in patients do not lead to improvement," Rajendran says. (news-medical.net 30.6.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).) (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter.

(Anm: Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter. Is Sepsis Incidence and Mortality Changing in U.S. Hospitals? (…) In 2014, 35% of all U.S. hospital deaths and >10% of all U.S. deaths occurred in septic patients. (…) Continued clinical and public health focus on this high-risk condition is warranted. (NEJM 2017 (October 17, 2017).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Får kraftig refs for mangelfull dokumentasjon på tvangsbruk. – Særlig bruk av tvangsmedisinering er dårlig dokumentert, heter det i en ny rapport fra Sivilombudsmannen.

(Anm: Får kraftig refs for mangelfull dokumentasjon på tvangsbruk. – Særlig bruk av tvangsmedisinering er dårlig dokumentert, heter det i en ny rapport fra Sivilombudsmannen. Det var under et besøk til avdeling for akuttpsykiatri ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i mai 2017, at Sivilombudsmannen fant en rekke eksempler på dårlig og feilaktig dokumentasjon i vedtak om bruk av tvang. – Går ut over rettsikkerheten – Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hvorfor bruk av vg.no er gjennomført og det går utover pasientenes rettssikkerhet, uttaler sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. – Dokumentasjonen av tvangsbruk er mangelfull. Særlig gjelder dette bruk av tvangsmedisinering. (…) – Svakt eller feil begrunnede vedtak gjør det vanskeligere for pasienten å forstå hvorfor man har blitt utsatt for tvang og det blir også vanskeligere å klage på tvangsbruken, sier Falkanger i en pressmelding. I rapporten kommer det også frem at avdelingen hadde hatt en betydelig nedgang i bruk av belteseng siste år. Det var i tillegg igangsatt et prosjekt for å redusere bruk av tvang. (dagensmedisin.no 25.10.2017.)

- Psykisk helsevern: Pasienter mener de får for lite informasjon. En ny rapport som undersøker pasienters erfaring med døgnopphold innen psykisk helsevern, viser at knapt tre av ti har positive erfaringer knyttet til informasjon om behandlingsmulighetene sine.

(Anm: Psykisk helsevern: Pasienter mener de får for lite informasjon. En ny rapport som undersøker pasienters erfaring med døgnopphold innen psykisk helsevern, viser at knapt tre av ti har positive erfaringer knyttet til informasjon om behandlingsmulighetene sine. Pasientene i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen. Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå. – Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet. (dagensmedisin.no 24.10.2017).)

- Dødsårsak: Ukjent.

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «En av de sterkeste stemmene vi har». En utrolig viktig dokumentar og legemiddelindustrien sett fra Tromsø. (…) Anniken avdekker sjokkerende mange dødsrapporter og er samtidig i kontakt med familier som har lignende historier, som hennes egen i Tromsø. (…) LEGEMIDDELINDUSTRIEN: Anniken Hoel viser internasjonalt potensial med sin dokumentarfilm om sin avdøde søster «Dødsårsak: Ukjent». (itromso.no.no 23.3.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi.

(Anm: Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Abstract The first-line treatment for psychotic disorders remains antipsychotic drugs with receptor antagonist properties at D2-like dopamine receptors. However, long-term administration of antipsychotics can upregulate D2 receptors and produce receptor supersensitivity manifested by behavioral supersensitivity to dopamine stimulation in animals, and movement disorders and supersensitivity psychosis (SP) in patients. Antipsychotic-induced SP was first described as the emergence of psychotic symptoms with tardive dyskinesia (TD) and a fall in prolactin levels following drug discontinuation. In the era of first-generation antipsychotics, 4 clinical features characterized drug-induced SP: rapid relapse after drug discontinuation/dose reduction/switch of antipsychotics, tolerance to previously observed therapeutic effects, co-occurring TD, and psychotic exacerbation by life stressors. We review 3 recent studies on the prevalence rates of SP, and the link to treatment resistance and psychotic relapse in the era of second-generation antipsychotics (risperidone, paliperidone, perospirone, and long-acting injectable risperidone, olanzapine, quetiapine, and aripiprazole). These studies show that the prevalence rates of SP remain high in schizophrenia (30%) and higher (70%) in treatment-resistant schizophrenia. We then present neurobehavioral findings on antipsychotic-induced supersensitivity to dopamine from animal studies. Next, we propose criteria for SP, which describe psychotic symptoms and co-occurring movement disorders more precisely. Detection of mild/borderline drug-induced movement disorders permits early recognition of overblockade of D2 receptors, responsible for SP and TD. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP. Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? Folk antar ofte at somling er et valg, og dette personlighetstrekket - som registreres i form av utsettelse av nødvendige oppgaver - er et tegn på dovenskap. (- Dette genet bidrar til å regulere produksjonen av dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. Tilkjennegivelsen av TH-genet varierer mellom enkeltpersoner hvilket fører til avvikende nivåer av dopamin og andre nevrotransmittere i enkeltmenneskers hjerner. Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. "Nevrotransmitteren dopamin har tidligere gjentatte ganger blitt linket til økt kognitiv fleksibilitet," bemerker Dr. Genç. "Dette er ikke fundamentalt dårlig, men blir ofte ledsaget av økt distraherbarhet (distraktibilitet).")

(Anm: Can we blame procrastination on our genes? People often assume that procrastination is a choice and that the personality trait — which sees people delay necessary tasks — is a sign of laziness. However, new research suggests that genes may play a role. Previous research has associated both biological and psychological factors with procrastination. The results of a 2018 study showed that people with a tendency to procrastinate had a bigger amygdala — the section of the brain that processes emotions. The same research team has now studied whether there is an association between the trait and genetics. After examining identical and fraternal twins, the authors of a previous study, which featured in Psychological Science, concluded that 46% of the tendency to procrastinate might be down to genes. However, researchers still do not know the specific genetic difference that could result in this trait. Dr. Erhan Genç, from Ruhr-Universität Bochum in Germany, believes that he may now have the answer. But, there is a catch: it only relates to women. (…) Magnifying the TH gene Together with colleagues from his university and researchers from the Technical University of Dresden, Dr. Genç carried out a genetic analysis of 278 healthy men and women. The results of the new research appear in the Social Cognitive and Affective Neuroscience journal. The researchers paid particular attention to one gene that makes an enzyme called tyrosine hydroxylase (TH). This gene helps regulate the production of dopamine — a chemical messenger that plays a role in brain processes such as attention, memory, and motivation. The expression of the TH gene differs among individuals, leading to varying levels of dopamine and other neurotransmitters in individual brains. Previous studies have already linked increased dopamine levels with impulsive behavior. "The neurotransmitter dopamine has repeatedly been associated with increased cognitive flexibility in the past," notes Dr. Genç. "This is not fundamentally bad but is often accompanied by increased distractibility." The chemical's ability to affect cognitive control may, therefore, affect whether a person delays a task or performs it efficiently. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Dialyse i belter – etisk forsvarlig behandling eller overgrep? (- På grunn av dårlig dialysekvalitet utviklet pasienten uremiske symptomer og metabolske forstyrrelser med betydelig acidose, hyperfosfatemi og hyperkalemi.)

(Anm: Dialyse i belter – etisk forsvarlig behandling eller overgrep? Bruk av tvang i form av beltelegging er en alvorlig frihetsberøvelse og autonomikrenkelse. I denne kasuistikken forteller vi om en pasient som ble beltelagt for å få gjennomført livsnødvendig dialyse. Hvor langt kan man gå for å hjelpe en alvorlig syk pasient som motsetter seg behandling? Problemstillingen reiste vanskelige juridiske og etiske spørsmål. (…) På grunn av dårlig dialysekvalitet utviklet pasienten uremiske symptomer og metabolske forstyrrelser med betydelig acidose, hyperfosfatemi og hyperkalemi. Tidsskr Nor Legeforen 2018 - Publisert: 8. januar 2018.)

- Seponeringsreaksjoner – eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. (- Dopamin supersensitivitetspsykose.) (- Problemer ved nedtrapping/seponering av legemidler. Aripiprazol. - Betydelig forverret psykose.)

(Anm: Seponeringsreaksjoner – eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege. Dopamin supersensitivitetspsykose. Problemer ved nedtrapping/seponering av legemidler. Aripiprazol. - Betydelig forverret psykose ... kvetiapin).– Seponering/rebound psykose ... supersensitivitet. (diakonhjemmetsykehus.no 18.7.2017).)

- Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (- Vi mener at usikkerheten vedrørende potensiell skade, innbefattet den graverende skade tvangen i seg selv kan påføre, gjør at det å påtvinge mennesker antipsykotika verken er faglig, juridisk, menneskerettslig eller etisk forsvarlig.)

(Anm: Reservasjonsrett i psykiatrien nå! I den siste tiden har man i flere medieoppslag avdekket lemfeldig bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi som utsettes for tvang har snakket om dette i årtier, uten å få gehør. Det er på tide at vi slutter å krenke psykiatriske pasienters rettigheter. Vi krever reservasjonsrett mot tvangsmedisinering nå! Psykiatere og Norsk psykiatrisk forening, er dere med oss? (…) Vi mener at usikkerheten vedrørende potensiell skade, innbefattet den graverende skade tvangen i seg selv kan påføre, gjør at det å påtvinge mennesker antipsykotika verken er faglig, juridisk, menneskerettslig eller etisk forsvarlig. Vi mener at medisinering med psykofarmaka kun må skje gjennom informert samtykke der behandlingsapparatet er ærlig om potensielle skader og om hva man ikke vet om medikamentene. Retten til å takke nei til slik behandling i psykiatrien må gjelde til enhver tid. Har et menneske forhåndsreservert seg mot tvangsmedisinering, skal leger heller ikke kunne påberope seg nødrett. Helsepersonell kan implisitt ikke straffes for å følge en juridisk bindende pasienterklæring. (…) Vi forundres over hvor lite oppmerksomhet denne pasientgruppen gis, og hvor liten synlig vilje det er i fagmiljøene både til å anerkjenne skadene vi er påført, og til å komme oss i møte med vårt krav om et lovverk som beskytter oss mot det vi frykter mer enn noe annet: tvangsmedisinering. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 23. juni 2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).

- Har pasienter som hører stemmer rett til å nekte bruk av psykiatriske legemidler? En voksende bevegelse sier ja.

(Anm: Do patients who hear voices have the right to refuse psychiatric medicine? A growing movement says yes. LONDON —  The voices came often: three men, mocking her. Telling her she was stupid. Urging her to kill herself.  Psychiatrists diagnosed her with schizophrenia. But Rachel Waddingham now rejects that diagnosis. (…) This approach underlies a controversial international movement1 that raises fundamental questions about what it means to be mentally ill. The question at the heart of the debate: Do patients who hear voices — and suffer other symptoms that psychiatrists would consider severe2 —  have the right to direct their treatment, even if that means rejecting conventional therapies, such as psychiatric medication? Some mainstream psychiatrists have concerns that people who are out of touch with reality and spurn treatment may pose a danger to themselves or others. (statnews.com 16.7.2017).)

- Schizofreni-«stemmer» dempes av magnetisk stimulering.

(Anm: Schizophrenia 'voices' quietened by magnetic stimulation. A new study confirms the brain region involved in generating the"voices" that occur in schizophrenia. Using transcranial magnetic stimulation, researchers were able to reduce the severity of this disturbing symptom. Schizophrenia is a highly disruptive psychiatric condition affecting an estimated 1.1 percent of adults in the United States each year. (news-medical.net 5.9.2017).)

(Anm: Schizophrenia: Common amino acid could hold key, study finds. A new in vivo study has linked schizophrenia with an overload of a common amino acid in pregnant mothers. The researchers hope that their findings could lead to novel treatments and a better model of the disorder. (…) The results of the study, which was led by Dr. Amal Alachkar, were recently published in the journal Molecular Psychiatry. (medicalnewstoday.com 20.8.2017).)

- Konklusjon: Psykotropiske legemidler brukes ofte som langsiktig behandling blant innbyggere i NH og er forbundet med alvorlighetsgraden av nevropsykiatriske symptomer, men ikke med alvorlighetsgraden av demens. Nærmere oppmerksomhet bør rettes mot oppfølging av psykotrop behandling, og spesielt langvarig bruk av antipsykotika, siden varigheten av slik behandling bør være så kort som mulig.

(Anm: Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway. Abstract BACKGROUND: The prevalence of psychotropic drug (PTD) use in NH residents is high, but few have explored prevalence and persistency in PTD in NH residents and factors associated with persistency. This at the same time as we know that risk of side events may be higher with long- term use in older adults. Thus, the aim of this study was to describe the prevalence and persistence in use of PTD and to explore factors associated with persistence in use of PTD at two consecutive time points in nursing home (NH) residents. CONCLUSION: Psychotropic drugs are frequently used as a long-term treatment among NH residents and are associated with severity of neuropsychiatric symptoms, but not with severity of dementia. Closer attention should be paid to follow-up of psychotropic drug treatment, and especially for long-term use of antipsychotics, since the duration of such treatment should be as short as possible. BMC Geriatr. 2017 Feb 13;17(1):52.)

- Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie.

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Anmeldelser. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Anne Sigvart. Som avtalt med legen. Når hjelpeapparatet svikter. Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957.)

- Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi.

(Anm: Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi. Why humans are so bad at thinking about climate change. The biggest problem for the climate change fight isn’t technology – it’s human psychology. Vox takes a look at efforts energy-saving companies are taking to take advantage of human psychology. (ed.ted.com).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Forakten for forskningen | Knut Olav Åmås, spaltist. Vitenskapen blir undergravd og kraftig angrepet. Men den har selv trøbbel det er på tide å ta alvorlig. (…) Som Tim Harford skriver i Financial Times 11. mars: Vitenskapene om samfunnet trenger nå en Carl Sagan eller en David Attenborough som kan skape nysgjerrighet og fascinasjon for hvordan verden virker, når det gjelder helse, migrasjon, økonomi og internasjonal politikk. (aftenposten.no 23.4.2017).)

- Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine.

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

(Anm: VG måtte kjempe for innsyn i «tvangstallene» i over et halvt år. Journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman har aldri opplevd at en innsynssak må til departementet tre ganger. (journalisten.no 23.11.2016).)

- Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65.

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

– Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Lavt nivå av vitamin D preger alle nivåer av psykose. - Mangel på vitaminet linket til dårligere funksjon og høyere skår for depresjon.

(Anm: Lavt nivå av vitamin D preger alle nivåer av psykose. - Mangel på vitaminet linket til dårligere funksjon og høyere skår for depresjon.  (Low Vitamin D Permeates All Stages of Psychosis. — Lack of vitamin linked with poorer function, higher depression scores.) (medpagetoday.com 8.4.2015).)

(Anm: Slideshow: The Truth About Vitamin D (webmd.com 19.5.2016).)

- Er det blitt mer tvang i psykiatrien? (- Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter, og må reverseres.)

(Anm: Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter og må reverseres. Tvang i sine forskjellige former har alltid vært sentralt i psykiatrien, en arv av sin institusjonelle opprinnelse. På 1970- og 80-tallet falt bruken av tvang i psykiatrien idet gamle asyl (sinnssykehus) ble stengt over mye av Vest-Europa og erstattet med samfunnsbasert omsorg. Fokuset skiftet mot omsorg i stedet for forvaring. Den nylige utviklingen indikerer imidlertid at denne balansen skifter igjen til fordel for tvangsomsorg, selv innenfor psykisk helsevesen med store ressurser. Begrepet tvang har en bred definisjon innen mental helse, 1 men her fokuserer vi på bruk av makt eller tvang. Is psychiatry becoming more coercive? The rising trend is damaging for patients, unsupported by evidence, and must be reversed. Coercion in its various guises has always been central to psychiatry, a legacy of its institutional origins. In the 1970s and 80s use of coercion in psychiatry fell as old asylums were closed across much of western Europe and replaced with community based care. The focus shifted towards care rather than custody. Recent developments, however, indicate that this balance is shifting again in favour of coercive care, even within well resourced mental health systems. The term coercion has a broad definition in mental healthcare,1 but here we focus on the use of force or compulsion. BMJ 2017;357:j2904 (Published 22 June 2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (- Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme), der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

Neurologiske, metaboliske og psykiatriske bivirkninger hos børn og unge, der behandles med aripiprazol (Abilify).
NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9) (Side 3-6)
Det antipsykotiske lægemiddel aripiprazol er godkendt til behandling af skizofreni hos voksne og unge fra 15 år samt til behandling af manier hos unge fra 13 år.

En opgørelse viser imidlertid, at flere børn i Danmark under hhv. 15 og 13 år behandles med aripiprazol (figur 1 og 2). Det største forbrug de seneste år ses dog fortsat i aldersgrupperne 15-19 år, som er inden for de godkendte indikationer for aripiprazolpræparaterne.  

Lægemiddelstyrelsen har i samarbejde med en gruppe psykiatere gennemgået indberetninger om neurologiske, psykiatriske og metaboliske bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol.

Gennemgangen af indberetningerne er publiceret i artiklen Neurological, Metabolic, and Psychiatric Adverse Events in Children and Adolescents Treated With Aripiprazole i tidsskriftet Clinical Psychopharmacology (ref: KD Jacobsen et al. 2016)  Uddrag af resultaterne fra gennemgangen vises her: (…)

Som det ses af figur 2, var det overvejende drenge, der indløste recept på aripiprazol i 2015, dog er der i aldersgruppen 15-19 år stort set lige mange piger og drenge.

Bivirkningsindberetninger om børn og unge i behandling med aripiprazol. I tabel 1 og 2 er indberetningerne3 beskrevet. (…)

Gennemgangen viser også, at børn med ASD, der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.

Konvulsion med påvirkning af hænder og fødder samt muskelspasmer, Malignant neuroleptic syndrom, Håndtremor, Angst, mareridt og opkast, Hypersalivation, Kronisk insomnia og Parkinson sygdom, Træthed, motorisk rigiditet, tics, overspisning og aggressiv opførsel, Ortostatisk hypotension, svimmelhed og balanceproblemer, Hallucinationer, tics, selvmordsadfærd, vægtøgning og akatisi, Sedation, Dystoni, facial muskelspasmer, ufrivillige bevægelse af arme og ben og halslyde, Vægt øgning (8 kg) og rastløshed, Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning (19 kg), Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol.» (…)

(Anm: Høyere antall dødsfall blant ungdommer ved første psykose. Higher Death Rate Among Youth With First Episode Psychosis. BETHESDA, Md -- April 7, 2017 -- Young people experiencing first episode psychosis have a much higher death rate than previously thought, according to a study published online by Schizophrenia Bulletin. (dgnews.docguide.com 7.4.2017).)

(Anm: Ung jente med psykose, kognitiv svikt og kramper. (…) Addendum Etter at arbeidet med denne artikkelen ble påbegynt, ble en pasient med psykose og katatoni overflyttet barneavdelingen for mistanke om malignt nevroleptikasyndrom. EEG viste uttalt langsom rytme, men ingen epileptisk aktivitet. Analyser i serum og spinalvæske var positive på NMDA-reseptorantistoffer. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2073-6 (2.10.2012).)

- Godt nyt: Mange med skizofreni klarer sig uden medicin. Største studie til dato viser, at 30 procent klarer sig uden antipsykotisk medicin, 10 år efter de har fået skizofreni. Resultatet udfordrer forestillingen om, at skizofreni er en kronisk sygdom, som kræver medicin resten af livet. De 30 procent, som er trappet ud af medicinen, har formentlig gjort det af egen drift.

(Anm: Godt nyt: Mange med skizofreni klarer sig uden medicin. Største studie til dato viser, at 30 procent klarer sig uden antipsykotisk medicin, 10 år efter de har fået skizofreni. Resultatet udfordrer forestillingen om, at skizofreni er en kronisk sygdom, som kræver medicin resten af livet. De 30 procent, som er trappet ud af medicinen, har formentlig gjort det af egen drift. Der er ikke noget i systemet, som siger, at man skal forsøge at stoppe med medicinen på et tidspunkt, når man har fået skizofreni. (…) Studiet, der er udkommet i det videnskabelige tidsskrift Schizophrenia Research, viser, at 30 procent af patienterne med skiofreni klarer sig uden antipsykotisk medicin efter 10 år. Vel at mærke uden at have psykose (se boks om skizofreni). (videnskab.dk 27.6.2017).)

(Anm: Antipsychotic medication and remission of psychotic symptoms 10 years after a first-episode psychosis. Abstract Background Several national guidelines recommend continuous use of antipsychotic medication after a psychotic episode in order to minimize the risk of relapse. However some studies have identified a subgroup of patients who obtain remission of psychotic symptoms while not being on antipsychotic medication for a period of time. This study investigated the long-term outcome and characteristics of patients in remission of psychotic symptoms with no use of antipsychotic medication at the 10-year follow-up. (…) Conclusion Our results describe a subgroup of patients who obtained remission while not being on antipsychotic medication at the 10-year follow-up. The finding calls for further investigation on a more individualized approach to long-term treatment with antipsychotic medication. Schizophr Res. 2017 Apr;182:42-48.)

(Anm: Schizophrenia: Common amino acid could hold key, study finds. A new in vivo study has linked schizophrenia with an overload of a common amino acid in pregnant mothers. The researchers hope that their findings could lead to novel treatments and a better model of the disorder. (…) The results of the study, which was led by Dr. Amal Alachkar, were recently published in the journal Molecular Psychiatry. (medicalnewstoday.com 20.8.2017).)

- Stor undersøgelse: Mange med skizofreni klarer sig uden medicin. Største studie til dato viser, at 30 procent klarer sig uden antipsykotisk medicin, 10 år efter de har fået diagnosen skizofreni.

(Anm: Stor undersøgelse: Mange med skizofreni klarer sig uden medicin. Største studie til dato viser, at 30 procent klarer sig uden antipsykotisk medicin, 10 år efter de har fået diagnosen skizofreni. Resultatet udfordrer forestillingen om, at skizofreni kræver medicin resten af livet. »Det her er virkelig meget interessant. Det gør op med hele idéen om, at skizofreni altid er en sygdom, som man skal leve med resten af livet. Hvis det var rigtigt, så havde man ikke kunnet observere dette her.« Sådan siger seniorforsker og overlæge på Center for Neuropsykiatrisk Skizofreniforskning, Københavns Universitetshospital, Bjørn H. Ebdrup, om resultaterne i et nyt, dansk studie, som han ikke har taget del i, ifølge Videnskab.dk. Studiet, der er udkommet i det videnskabelige tidsskrift Schizophrenia Research, viser, at 30 procent af patienterne med skizofreni klarer sig uden antipsykotisk medicin efter 10 år. Vel at mærke uden at have psykose. (jyllands-posten.dk 25.6.2017).)

- Forsøg: Nu skal skizofrene behandles uden medicin. Politikerne har taget munden for fuld, mener en ledende psykiatrisk overlæge. Når patienter, der lider af skizofreni, kæmper med vrangforestillinger og psykoser, bliver de som oftest behandlet med antipsykotisk medicin. Men bivirkningerne ved medicinen er mange og voldsomme. Muskelkramper, ekstrem træthed og overvægt er nogle af de mest almindelige, som gør det svært for patienterne at leve et normalt liv med medicinen. Stor undersøgelse: Mange med skizofreni klarer sig uden medicin.

(Anm: Forsøg: Nu skal skizofrene behandles uden medicin. Politikerne har taget munden for fuld, mener en ledende psykiatrisk overlæge. Når patienter, der lider af skizofreni, kæmper med vrangforestillinger og psykoser, bliver de som oftest behandlet med antipsykotisk medicin. Men bivirkningerne ved medicinen er mange og voldsomme. Muskelkramper, ekstrem træthed og overvægt er nogle af de mest almindelige, som gør det svært for patienterne at leve et normalt liv med medicinen. Stor undersøgelse: Mange med skizofreni klarer sig uden medicin. Nu vil Region Hovedstaden eksperimentere med et psykiatrisk afsnit, hvor skizofrene patienter kan komme i behandling helt uden medicin. Regionen har modtaget midlerne som et led i kampen om at nedsætte brugen af antipsykotisk medicin. Psykiatrisk Center Glostrup er udvalgt til at gennemføre forsøget, og overlæge Jimmi Nielsen hilser eksperimentet velkommen. Han mener dog ikke, at det er muligt helt at undvære den antipsykotiske medicin. »Politikerne har nok taget munden lidt for fuld, når de efterspørger en afdeling helt uden medicin. Men der er patienter, der kan klare sig med mindre medicin, end de får og også nogle, der kan klare sig uden, det er jeg ikke i tvivl om.« Stine Brix og Özlem Cekic: Psykisk sundhed skal øverst på den politiske dagsorden Det handler i lægefaglige sammenhænge mest om, hvor store doser medicin, man skal give og over hvor lang tid. Nøglen er at finde nogle mere individuelle løsninger og finde ud af, hvilke patienter, der kan klare sig med mindre medicin, mener Jimmi Nielsen. »Hvis der er mange, der kan reduceres i medicin, så er der jo noget, der kunne tyde på, at vi generelt behandler med for store doser medicin,« siger han.  (jyllands-posten.dk 6.10.2017).)

- Psykofarmaka dreper mange.

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Evidens for økt livslengde ved bruk av antipsykotika. Oppdatert kunnskapsstatus viser at antipsykotika på gruppenivå øker livslengden for mennesker med schizofreni. (…) I ET INNLEGG i Dagens Medisin, under tittelen Psykofarmaka dreper mange, kommer professor Peter C. Gøtzsche ved Universitetet i København med en del påstander om antipsykotisk behandling som vi mener savner vitenskapelig belegg. Påstandene er samlet sett, og ikke minst takket være innleggets overskrift, egnet til å skremme mennesker i en sårbar situasjon – og føre til at mange slutter med effektiv og trygg medisin. Uenigheten med Gøtzsche dreier seg i korthet om hvordan bruk av antipsykotiske legemidler påvirker livslengden. (dagensmedisin.no 9.4.2017).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Publication bias is a type of bias occurring in published academic research. It occurs when the outcome of an experiment or research study influences the decision of the researcher whether to publish (or otherwise distribute) it. (en.wikipedia.org).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 11.08.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 02.09.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien

(Anm: Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø. Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (aftenposten.no 21.5.2017).)

- De aller fleste som oppsøker psykisk helsevern er fornøyde. (- Det viser vitenskapelige undersøkelser.)

(Anm: De aller fleste som oppsøker psykisk helsevern er fornøyde. Ulike medier og brukerorganisasjoner kommer stadig med kritikk om behandlingen av personer som sliter med psykiske lidelser. (…) Ingen skal måtte få behandling som ikke virker. Ingen skal måtte få behandling med flere ulemper enn fordeler. I media er det nok slik at oppslagene domineres av nettopp slike historier, noe som dessverre overskygger alt bra som blir gjort. (…) Psykisk helsevern har for lengst beveget seg bort fra skrekkscenarioene som presenteres og gamle forestillinger om gjøkeredetilstander burde for lengst vært kastet på søppeldynga. De aller fleste vitenskapelige studier viser at de aller fleste som oppsøker psykisk helsevern generelt er veldig fornøyde med den behandlingen de får. De aller fleste blir møtt med respekt. De får god hjelp til å håndtere sine plagsomme symptomer og behandlingen bidrar til et bedret funksjonsnivå samt bedre livskvalitet for den enkelte. (…) Du vil også sannsynligvis være veldig fornøyd med behandlingen som tilbys. Det viser vitenskapelige undersøkelser. (vg.no 18.7.2017).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

(Anm: Bivirkningsrapport for 2016 – hva kan vi lære? I 2016 mottok Legemiddelverket 3366 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, pasienter og legemiddelprodusenter. Halvparten av meldingene ble klassifisert som alvorlige. Antall meldinger fra helsepersonell er stabilt, mens meldinger fra pasienter øker. (…) Antipsykotiske legemidler. I 2016 er det mottatt to meldinger om plutselig død ved bruk av legemidler mot psykose. I det ene tilfellet ble pasienten behandlet med olanzapin og zuklopentiksol, i det andre med klozapin. Tall fra Reseptregisteret viser at bruken hos pasienter i alderen 85-89 år er redusert fra 5,9% i 2007 til 4,1% i 2016. (legemiddelverket.no 4.5.2017).)

(Anm: Zyprexa (olanzapine). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald. (…) SEPSIS. (…) Olanzapin og indberetninger om dødsfald. (sundhedsstyrelsen.dk 31.5.2015 (NYT OM BIVIRKNINGER 2015(6) MAJ 2015).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI.