g
 

Om tristhet, stress, utbrenthet, depresjon og antidepressiva

Deprimert eller stresset? Lider de mennesker som tar disse legemidler av ekte depresjon? (dailymail.co.uk 30.5.2006)

- Kunstig lys om natten kan spille en rolle i den økende forekomsten av depresjon (medicalnewstoday.com 26.7.2012)

- Kroppens molekylære "reset-knapp" funnet. Denne prosessen kjent som fosforylering er trigget av lys. (- Kroppens indre klokker (ur) er ikke synkrone hos deprimerte mennesker.) (...) (medicalnewstoday.com 29.4.2015)

Psykiatri i moralsk krise (aftenposten.no 29.11.2007)

Depresjonfabrikering? (Manufacturing Depression?) ...han gikk inn i studien med den oppfatning at han hadde symptomer på depresjon, men at de var milde og en normal respons på hverdagsstress. (about.com 24.4.2007

Antidepressants List (about.com 3.6.2013)

Psykologer går til angrep på psykiatere (guardian.co.uk 12.5.2013)

Stressramte parkeres på lykkepiller (politiken.dk 13.9.2008)

Deprimerte av å jobbe for mye (ukeavisenledelse.no 16.9.2013)

Studie viser at mange feildiagnostiseres som depressive (chron.com 15.4.2007)

Stress and Your Body The effects of stress are wide-reaching (washingtonpost.com (2007))

FDA ser på link mellom legemidler, depresjon (latimes.com 14.4.2008)

Det er ut å slite seg ut (dn.no 4.2.2007)

Stress er sjefens ansvar (orapp.no 18.2.2007)

Vi går stadig raskere (dn.no 3.5.2007)

Bruker du tiden din riktig? (konsulentguiden.no 10.4.2008)

Hva kommer først? Alkohol eller depresjon? (ivanhoe.com 9.3.2009)

De fleste PTSD-behandlinger er ikke bevist å være effektive (washingtonpost.com 19.10.2007)

- Depresjon: Defekt eller forsvarsmekanisme?

Depression: Defect or Defense Mechanism? (Depresjon: Defekt eller forsvarsmekanisme?)
Av Nancy Schimelpfening, About.com
depression.about.com 21.1.2013
Kan det være at depresjon, så smertefullt som det enn er, faktisk er en forsvarsmekanisme og ikke en sykdom? Paul Keedwell, spesialist i depresjon ved Institute of Psychiatry i London, og forfatter av boken "How Sadness Survived" ("Hvordan tristhet overlevde"), stiller dette spennende spørsmålet. (Could it be that depression, as painful as it is, is actually a defense mechanism and not a disease? Paul Keedwell, a specialist in depression at the section of Neuroscience and Emotion, Institute of Psychiatry, London and author of the book "How Sadness Survived" takes on this intriguing question.)

I sin bok hevder Keedwell at depresjon fører til positive egenskaper som økt elastisitet, empati og kreativitet, og han gir eksempler på svært vellykkede mennesker -- Winston Churchill og Michelangelo for å nevne noen - som har lidd av depresjon. Han antyder også at grunnen til at det vedvarer og er så vanlig er at det har tjent oss godt mht. vår overlevelse. (In his book, Keedwell argues that depression leads to positive characteristics like increased resilience, empathy and creativity and he gives examples of highly successful people--Winston Churchill and Michelangelo to name a few--who have suffered from depression. He also suggests that the reason it has persisted and is so commonplace is that it has served us well in our survival.)

Forestillingen om at depresjon synes å være så utbredt skyldes at det er en medfødt forsvarsmekanisme, og faktisk er "normalt," kan virke som en sjokkerende idé for mange, men hva om han har rett? Gjør vi en feil ved å medisinere bort våre følelser av tristhet? (The idea that depression may be so prevalent because it's an inborn defense mechanism and in fact is "normal" may seem like a shocking idea to many, but what if he is right? Are we making a mistake by medicating away our feelings of sadness?)

Jeg tror at depresjon i mange tilfeller tjener en hensikt. Tenk på det på denne måten. Hva skjer hvis du berører en varm ovn? Du føler smerte og trekker deg raskt bort. Jeg tror at depresjon kan tjene samme formål. For eksempel, hvis du er i et dårlig forhold og føler deg deprimert. Smerten av depresjonen, mye som smertene i hånden når du berørte ovnen, er et signal fra hjernen din om at du må slutte med det du holder på med. Hvis noen hadde fortalt deg å ta et smertestillende legemiddel i stedet for å fjerne deg fra komfyren ville du tro han var gal, riktig? Så hvorfor aksepterer vi ideen om å ta et antidepressiva for å stanse den følelsesmessige smerten i stedet for å fikse det som er galt i våre liv? (...) (I believe that depression, in many instances, does serve a purpose. Think about it this way. What happens if you touch a hot stove? You feel pain and quickly pull your hand away. I think depression can serve the same purpose. For examp le, if you are in a bad relationship, you feel depressed. The pain of the depression, much like the pain in your hand when you touched the stove, is a signal from your brain that you need to stop doing what you are doing. If someone told you to take a painkiller instead of removing your hand from the stove you'd think they were crazy, right? So, why do we accept the idea of taking an antidepressant to stop the emotional pain instead of fixing whatever it is in our life that is wrong?)

(Anm: How Sadness Survived: The Evolutionary Basis of Depression (amazon.com).)

- Hva du bør vite om å unngå depresjon.

(Anm: What to know about avoiding depression (…) Many people take medication, such as antidepressants, to treat their depression, but there are a variety of natural methods available that work and reduce the risk of future episodes. (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

- Metakognitiv terapi kan forhindre tilbakefall av depresjon. (- Å avslutte syklusen med negativ grubling er forutsetningen for en depresjonsbehandling kalt metakognitiv terapi.) (- Ikke bare er restitusjon mer sannsynlig ved bruk av denne behandlingsmetoden, ifølge forfatterne, men folk kan synes det er mindre enerverende, tyngende.)

(Anm: Metacognitive therapy may prevent depression relapse. Ending the cycle of negative thought rumination is the premise of a depression treatment called metacognitive therapy. New findings suggest that it may be more beneficial in stopping depression relapse than other more commonly used methods. (…) Treatments, which include cognitive behavioral therapy (CBT) and medication, can work well in the short term, but many people's symptoms return either within a few months or later on in life. In fact, only about 30% of people with depression have not relapsed 18 months after the end of their treatment. The findings of the new study, which features in Frontiers in Psychology, provide early evidence of the benefits of metacognitive therapy. Not only is recovery more likely using this treatment method, according to the authors, but people may find it less taxing. (medicalnewstoday.com 3.11.2019).)

- Metakognitiv (MCT) terapi versus kognitiv atferdsterapi (CBT) hos voksne med generalisert angstlidelse. (- Konklusjoner: MCT synes å gi bedringsrater som overstiger CBT. Disse resultatene viser at effekter av behandling ikke kan tilskrives ikke-spesifikke terapeutiske faktorer.)

(Anm: Metacognitive therapy versus cognitive-behavioural therapy in adults with generalised anxiety disorder. Abstract Background: Cognitive-behavioural therapy (CBT) is the treatment of choice for generalised anxiety disorder (GAD), yielding significant improvements in approximately 50% of patients. There is significant room for improvement in the outcomes of treatment, especially in recovery. Aims: We aimed to compare metacognitive therapy (MCT) with the gold standard treatment, CBT, in patients with GAD (clinicaltrials.gov identifier: NCT00426426). Method: A total of 246 patients with long-term GAD were assessed and 81 were randomised into three conditions: CBT (n = 28), MCT (n = 32) and a wait-list control (n = 21). Assessments were made at pre-treatment, post-treatment and at 2 year follow-up. Results:  Both CBT and MCT were effective treatments, but MCT was more effective (mean difference 9.762, 95% CI 2.679-16.845, P = 0.004) and led to significantly higher recovery rates (65% v. 38%). These differences were maintained at 2 year follow-up. Conclusions: MCT seems to produce recovery rates that exceed those of CBT. These results demonstrate that the effects of treatment cannot be attributed to non-specific therapy factors. BJPsych Open. 2018 Sep 11;4(5):393-400.)

(Anm: Metakognitiv terapi: en introduksjon til grunnprinsippene Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2018 (15.4.2018).)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne).

(Anm: Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne). (How the Microbiome Might Enhance Athletic Performance.) Maratonløpere hadde høyere tarmkonsentrasjoner av Veillonella atypica enn ikke-idrettsutøvere. Tarmmikrober (mikrobiomet) produserer mange molekyler som påvirker menneskets fysiologi. (…) Studien reiser også et annet spørsmål: Vil eliteidrettsutøvere en dag bli screenet ikke bare for prestasjonsfremmende substanser, men også for ytelsesfremmende tarmbakterier? NEJM 2019 (August 6, 2019).)

(Anm: Meta-omics analysis of elite athletes identifies a performance-enhancing microbe that functions via lactate metabolism. Abstract The human gut microbiome is linked to many states of human health and disease1. The metabolic repertoire of the gut microbiome is vast, but the health implications of these bacterial pathways are poorly understood. In this study, we identify a link between members of the genus Veillonella and exercise performance. Nat Med. 2019 Jul;25(7):1104-1109.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Research Domain Criteria (RDoC) er et ambisiøst og kostbart amerikansk forskningsinitiativ for å forsøke å forstå psykiske lidelser på nye måter. (- Men psykiatere er uenige om prosjektets nytteverdi.)

(Anm: Research Domain Criteria (RDoC) er et ambisiøst og kostbart amerikansk forskningsinitiativ for å forsøke å forstå psykiske lidelser på nye måter. Men psykiatere er uenige om prosjektets nytteverdi. (…) Artikkelen løfter frem uenighet på ulike nivåer i amerikansk og britisk psykiatri om psykiatriens vitenskapelige grunnlag og forskningsmessige prioriteringer. Den viser at det også innad i faget er ulike meninger om hvilken retning faget bør ta i fremtiden.Tidsskr Nor Legeforen 2019Publisert: 17. juni 2019.)

(Anm: Research Domain Criteria (RDoC). RDoC is a research framework for new approaches to investigating mental disorders. It integrates many levels of information (from genomics and circuits to behavior and self-reports) in order to explore basic dimensions of functioning that span the full range of human behavior from normal to abnormal. RDoC is not meant to serve as a diagnostic guide, nor is it intended to replace current diagnostic systems. The goal is to understand the nature of mental health and illness in terms of varying degrees of dysfunctions in general psychological/biological systems. (nimh.nih.gov).)

- Tænker du negativt om dig selv og fremtiden? Spot triste tanker, og forebyg depression.

(Anm: Tænker du negativt om dig selv og fremtiden? Spot triste tanker, og forebyg depression. Ny dansk forskning gør det muligt at opdage unge med negative tanker tidligt. Dermed kan vi blive bedre til at forebygge udviklingen af depression. ATQ-testen, der kan bruges til at identificere negative automatiske tanker, er blevet oversat til dansk. Den kan bruges til at identificere folk i risiko for depression. (…) Det er vigtigt, at vi kan identificere de tidlige tegn på mistrivsel og lidelse, da det medvirker til at forebygge langvarige og alvorlige forløb. Studier har vist, at den vigtigste faktor for at øge helbredelsesprognosen er tidlig intervention. LÆS OGSÅ: Styrketræning hjælper på depression (videnskab.dk 22.9.2019).)

- Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin (Accutan): 300 tilfeller.

(Anm: Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin: 300 tilfeller. (Enduring sexual dysfunction after treatment with antidepressants, 5α-reductase inhibitors and isotretinoin: 300 cases.) (…) KONKLUSJONER Disse dataene peker på et «legacy syndrome» eller syndrom som omfatter en rekke forstyrrelser for seksuell funksjon. Flere detaljerte studier vil kreve utvikling av kodingssystemer som gjenkjenner tilstanden. En videre granskning av disse tardive seksuelle syndromene kan gi større forståelse av tardive syndromer generelt. Int J Risk Saf Med. 2018 May 1.)

- Kliniske vurderinger, ikke algoritmer, er nøkkelen til pasientsikkerhet - et essay av David Healy og Dee Mangin. (- Post-SSRI seksuell dysfunksjon (PSSD).)

(Anm: Kliniske vurderinger, ikke algoritmer, er nøkkelen til pasientsikkerhet - et essay av David Healy og Dee Mangin. De fleste opplever genital (som gjelder kjønnsorganene) følelsesløshet anestesi (anestesi) umiddelbart etter inntak av en SSRI (selektiv serotonin reopptakshemmer) har.1 Dette kan bli forverret ved seponering (avslutte bruken) av legemidlet og kan bestå i mange år etter at behandlingen er avsluttet, hvilket betegnes post-SSRI seksuell dysfunksjon (PSSD).2 BMJ 2019;367:l5777 (Published 02 October 2019).)

– Menn med erektil dysfunksjon er dobbelt så sannsynlig å ha hjertesykdom, ifølge studien.

(Anm: Men With Erectile Dysfunction Are Twice As Likely to Have Heart Disease, Study Says. By now, most people are familiar with the factors that can increase the risk of having a heart attack: gaining too much weight, having high blood pressure or high cholesterol levels, smoking and not exercising enough. In a study published Monday in the journal Circulation, researchers say they have documented another risk factor that could help identify men at greatest risk of heart problems: Among a group of 1,900 men aged 60 to 78, those with erectile dysfunction were twice as likely as men without the condition to have a heart attack, stroke, or die of a heart problem. (time.com 11.6.2018).)

(Anm: Erectile Dysfunction as an Independent Predictor of Future Cardiovascular Events: The Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis. Circulation 2018 (Originally published June 11, 2018.)

- Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. (- Studiet, der er lavet på Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz, slår nemlig fast, at man kan blive syg af at sove med åbent vindue, fordi den støj, der kommer ind ad vinduet, oftest trafikstøj, påvirker kroppen meget negativt - også selvom man ikke vågner af det.) (- Han mener derfor også, at støjen kan føre til psykiske lidelser som f.eks. angst og depression)

(Anm: Nyt studie: Det er farligt at sove med åbent vindue. Ny forskning viser, at man kan blive alvorligt syg af at sove med vinduet åbent. Et nyt studie viser, at det kan være farligt at sove med åbent vindue. (…) Studiet, der er lavet på Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz, slår nemlig fast, at man kan blive syg af at sove med åbent vindue, fordi den støj, der kommer ind ad vinduet, oftest trafikstøj, påvirker kroppen meget negativt - også selvom man ikke vågner af det. Det er den anerkendte kardiolog Thomas Münzel, der står bag studiet, og han konkluderer, at støjen medfører en stressreaktion som påvirker hjertet i en negativ retning og dermed øger risikoen for hjerteanfald. Mennesket er mere påvirkelig over for støj i nattetimerne end i dagtimerne, og Münzel påpeger, at støjen fra kun en enkelt bil, der kører forbi vinduet i løbet af natten, øger blodtrykket og kroppens kolesteroltal. Han mener derfor også, at støjen kan føre til psykiske lidelser som f.eks. angst og depression. (jyllands-posten.dk 23.8.2019).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker.

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Viktig bok om psykiske plager. (- Aarre går langt i retning av å forkaste den medisinske modellen: Det er etter hans syn aldri vist at det finnes psykiske plager som er sykdommer i streng forstand.) (- Den biologiske forskningen har ikke holdt det den har lovet. Psykiske plager og problemer må i stedet forstås innenfor en kontekstuell modell, som naturlige reaksjoner av levd liv og livssituasjon.)

(Anm: Gisle Roksund. Viktig bok om psykiske plager. Trond F. Aarre. En mindre medisinsk psykiatri. 196 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399. ISBN 978-82-15-03070-8. Denne boken er oppfølger til utgivelsen Manifest for psykisk helsevern som kom i 2010. Forfatteren er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde, og spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Målgruppen er fagfolk, studenter og andre som er interessert i psykiske lidelser og rusproblemer. Forfatteren ønsker å fremme en utvikling i psykisk helsevern og rusbehandlingen som går fra paternalisme til likeverd, fra ekspertløsninger til tiltak som bygger på pasientens premisser. Hovedspørsmålet er hvordan psykiske lidelser og rusproblemer best kan forstås og behandles, og hvem som er best egnet til det. Boken er full av observasjoner og refleksjoner som er formet gjennom et langt liv i klinikken. Forfatteren beskriver innsiktsfullt de sprikende styringssignalene fra våre sentrale helsemyndigheter, noe som gjenspeiler den dype ambivalens fagfolk kjenner på når det gjelder forståelse og behandling av psykiske plager. Aarre går langt i retning av å forkaste den medisinske modellen: Det er etter hans syn aldri vist at det finnes psykiske plager som er sykdommer i streng forstand. Den biologiske forskningen har ikke holdt det den har lovet. Psykiske plager og problemer må i stedet forstås innenfor en kontekstuell modell, som naturlige reaksjoner av levd liv og livssituasjon. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 15. oktober 2018.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Studie utfordrer link mellom depresjon og betennelse. De siste årene har et voksende bevis antydet at betennelse og depresjon er nært knyttet sammen. Men ny forskning utfordrer denne oppfatningen.

(Anm: Study challenges link between depression and inflammation. In recent years, a growing body of evidence has suggested that inflammation and depression are intimately linked. But new research challenges this notion. The idea that inflammation may be what drives and characterizes depression has been gaining more and more ground in recent years. A study published in 2015, for instance, found that clinical depression is linked with 30% more inflammation in the brain. A couple of years later, another study found markers of brain inflammation in people with suicidal ideation, and other researchers have suggested that low-grade inflammation may reduce motivation to perform daily tasks. But a new study challenges this popular notion. A team led by Eiko Fried, Ph.D., an assistant professor of psychology at Universiteit Leiden, in the Netherlands, applied network analysis to study the links between "individual depressive symptoms, inflammatory markers, and covariates." Their findings appear in the journal Psychological Medicine. (medicalnewstoday.com 29.10.2019).)

(Anm: Using network analysis to examine links between individual depressive symptoms, inflammatory markers, and covariates. Psychological Medicine 2019 (Published online by Cambridge University Press: 28 October 2019).)

- Hjerne og nervesystem: Hvordan tilstander endrer hjernen din.

(Anm: Brain and Nervous System: How Conditions Change Your Brain. (…) Depression doesn't affect just your mood. The disorder can change your brain. Experts say it lessens activity in some brain areas, including your prefrontal lobes, which are involved with things like reasoning, personality, and judgment. One study found that people who were depressed for more than a decade had about 30% more brain inflammation. This may lead to brain cell loss, which would make memory problems and dementia more likely. (medicinenet.com 31.7.2019).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Anders Jordal jobbet i ett av yrkene som er mest utsatt for astma. Derfor måtte han skifte jobb. (- På det nasjonale senteret for yrkesastma på Haukeland blir pasienter testet for alt fra mel til fiskeslim og vippelim.) (- «Depresjon» var astma.) ( – Vi har hatt fått inn frisører her som har trodd de hadde depresjon eller angst, sier Cecilie Svanes.) (- 15 prosent av voksne som får astma, får det på grunn av jobben sin.)

(Anm: Anders Jordal jobbet i ett av yrkene som er mest utsatt for astma. Derfor måtte han skifte jobb. På det nasjonale senteret for yrkesastma på Haukeland blir pasienter testet for alt fra mel til fiskeslim og vippelim. (…) BERGENS TIDENDE: Slapp og sliten, vondt i bihulene, tungpustet og hele tiden en følelse av å brygge på en influensa. Anders Jordal begynte å slite med helsen allerede da han gikk i lære som baker. Når han var borte fra jobben i lengre perioder, ble han merkbart bedre. Lett i kroppen og mye mer opplagt. De mest utsatte yrkene – Jeg hadde ikke de typiske astmasymptomene. Derfor var det ekstra vanskelig å finne ut hva som egentlig feilte meg, sier han til Bergens Tidende. Løsningen ble utredning på yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland. Hit henvises pasienter for å finne ut om det er stoffer i luften på jobben som gjør dem syke. Ansatte i skjønnhetsbransjen og fiskeforedlingsindustrien, frisører, mekanikere, bakere, sveisere, overflatebehandlere og rengjørere er gjengangere. 15 prosent av voksne som får astma, får det på grunn av jobben sin. «Depresjon» var astma. – Vi har hatt fått inn frisører her som har trodd de hadde depresjon eller angst, sier Cecilie Svanes. Hun er overlege i lungemedisin, og leder det tverrfaglige teamet ved avdelingen. I disse dager får teamet hennes status som nasjonalt senter. Her skal de pasientene som det er vanskeligst å stille årsaksdiagnose på, få komme for å bli målt, testet og observert i opptil én uke i slengen. Før har avdelingen bare kunne tatt imot rundt 20 pasienter i året. Fra neste år økes tallet til 40–50, og fra hele landet. (aftenposten.no 10.10.2019).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fra tanker til tall. (- Spørreskjema kan brukes for å måle folks tanker og følelser.) (- Hva skal til for at slik informasjon blir pålitelig og nyttig? Depresjon kan måles.) (- Men hvor nyttige er egentlig slike skjema, og hva er forutsetningene for nytteverdi?)

(Anm: Fra tanker til tall. Spørreskjema kan brukes for å måle folks tanker og følelser. Hva skal til for at slik informasjon blir pålitelig og nyttig? Depresjon kan måles. Vi kan observere atferd, undersøke biomarkører eller benytte avansert hjerneskanning. Men fremfor alt kan vi spørre en person hvordan hun eller han har det. Måling av psykiske tilstander, mediert gjennom språket, er en egen vitenskap (1, 2). Spørreskjema er én variant av språkbasert måling og brukes i dag på en rekke områder. Men hvor nyttige er egentlig slike skjema, og hva er forutsetningene for nytteverdi? Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 19. august 2019.)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- I møtet mellom pasient og lege er det ikke bare legen som tar stilling til pasientens helse, men også omvendt. Dette fremkommer i en kanadisk studie der 20 pasienter ble intervjuet om sine oppfatninger av legers helse og velvære (1).

(Anm: I møtet mellom pasient og lege er det ikke bare legen som tar stilling til pasientens helse, men også omvendt. Dette fremkommer i en kanadisk studie der 20 pasienter ble intervjuet om sine oppfatninger av legers helse og velvære (1). Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom legers helse og jobbtilfredshet og kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette har vært målt både ved å spørre leger hvordan de opplever denne sammenhengen og ved å måle behandlingsresultater eller antall feil opp mot hvordan leger svarer på ulike spørreskjemaer (2, 3). Ved å spørre pasientene får vi ytterligere en måte å forstå disse sammenhengene på, og i analysene av de kanadiske pasientenes svar fremkom tre hovedtemaer. For det første beskriver pasientene at de legger merke til ulike tegn hos legen. Det kan være ting som er lette å se, som utseende, arbeidstempo og ulike tegn på stress. Det kan også være mer subtile tegn, særlig når lege og pasient kjenner hverandre. Da beskriver pasienter at de kan fornemme endringer i følelsesmessig stabilitet eller opptreden hos legen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 25. mars 2019.)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagensmedicin.dk 10.10.2019).)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

- Ustabilt om psykiske lidelser. (- Flere steder ville et mer nyansert bilde vært ønskelig. Dette gjelder blant annet delen om antipsykotika, der flere studier har blitt utelatt, både når det gjelder kort- og langtidseffekter.)

(Anm: Jan Ivar Røssberg. Ustabilt om psykiske lidelser. Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red. Praktisk psykiatri. 2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799 ISBN 978-82-450-2657-3. Praktisk psykiatri kom for første gang ut i 2012 og var ifølge redaktørene Aarre og Dahl beregnet på medisinstudenter, ferdige leger og studenter i helse- og sosialfag. I denne reviderte utgaven er fokuset i større grad blitt rettet mot studenter i helse- og sosialfag. Denne utgaven, lik den forrige, ønsker å ta hensyn til endringene som har skjedd i psykiatrien de siste årene, spesielt med tanke på økt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og at primærhelsetjenesten har fått en mer fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser. (…) Flere steder ville et mer nyansert bilde vært ønskelig. Dette gjelder blant annet delen om antipsykotika, der flere studier har blitt utelatt, både når det gjelder kort- og langtidseffekter. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 24. juni 2019.)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Anoreksi kan ikke udelukkende knyttes til at være et psykiatrisk problem, men er ligeledes drevet af problemer med stofskiftet (metabolisme). (- Derudover fandt forskerne ligeledes et DNA, der knytter sig til metabolisme, fedtforbrændning og en modstand mod type 2 diabetes. » Det her betyder, at vi ikke længere skal behandle anoreksi, og måske også spiseforstyrrelser, udelukkende psykiatrisk og psykologisk.)

(Anm: Anoreksi kan ikke udelukkende knyttes til at være et psykiatrisk problem, men er ligeledes drevet af problemer med stofskiftet (metabolisme). (- Derudover fandt forskerne ligeledes et DNA, der knytter sig til metabolisme, fedtforbrændning og en modstand mod type 2 diabetes. » Det her betyder, at vi ikke længere skal behandle anoreksi, og måske også spiseforstyrrelser, udelukkende psykiatrisk og psykologisk.) (videnskab.dk 16.7.2019).)

(Anm: Genome-wide association study identifies eight risk loci and implicates metabo-psychiatric origins for anorexia nervosa. Abstract Characterized primarily by a low body-mass index, anorexia nervosa is a complex and serious illness1, affecting 0.9–4% of women and 0.3% of men2,3,4, with twin-based heritability estimates of 50–60%5. Mortality rates are higher than those in other psychiatric disorders6, and outcomes are unacceptably poor7. Nature Genetics 2019 (Published: 15 July 2019).)

- Stress i barndommen kan endre mikrobiom og produsere GI-symptomer og angst.

(Anm: Childhood Stress May Alter Microbiome, Producing GI Symptoms and Anxiety. Infants exposed to stressful caregiving experiences may be at risk for microbial dysbiosis, putting them at further risk for gastrointestinal symptoms and anxiety, researchers have found. Lead researcher Bridget Callaghan, PhD, a postdoctoral fellow in the Department of Psychology at Columbia University in New York City, and her colleagues at several institutions followed several hundred children between 3 and 18 years of age for four years (Devel Psychopath 2019; Epub March 28, 2019). (…) Both institutional and foster care have been reported to often be significant stressors for infants and children (Monographs Soc Res Child Devel 2011;76:8-30), so the authors assumed infants raised in these environments were subjected to “early adverse caregiving experiences.” (gastroendonews.com 28.7.2019).)

(Anm: Mind and gut: Associations between mood and gastrointestinal distress in children exposed to adversity. Dev Psychopathol. 2019 Mar 28:1-20.)

(Anm: Children in Institutional Care: Delayed Development and Resilience. Abstract Children exposed to institutional care often suffer from "structural neglect" which may include minimum physical resources, unfavorable and unstable staffing patterns, and social-emotionally inadequate caregiver-child interactions. Monogr Soc Res Child Dev. 2011 Dec;76(4):8-30.)

(Anm: The brain-gut connection: environmental influences on gastrointestinal biology and neurobehavior across development. Dev Psychobiol. 2019 Jul;61(5):639.)

- Eksponering for arbeidsstress og bruk av psykotrope legemidler: en systematisk gjennomgang og metaanalyse. (- Det ble påvist at eksponering for høye jobbkrav og arbeid-familie-konflikter kan være forbundet med fremtidig økt risiko for bruk av psykotrope legemidler.) (- Resultatene i denne gjennomgangen belyser behovet for politikk og programmer for å redusere skadelig eksponering for psykososiale jobbstressorer.)

(Anm: Exposure to work stress and use of psychotropic medications: a systematic review and meta-analysis. (…) What this study adds The aim of this systematic review and meta-analysis was to assess the evidence concerning the relationship between exposure to psychosocial job stressors and psychotropic medication use. It was revealed that exposure to high job demands and work–family conflict may be prospectively associated with an increased risk of psychotropic medication use. The findings of this review highlight the need for policy and programme attention to reduce harmful exposure to psychosocial job stressors. J Epidemiol Community Health 2019;73:569-576..)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ved bruk av PET har vi nylig funnet at personer som lider av kronisk yrkesmessig stress hadde limbiske reduksjoner i 5-HT1A-reseptorbindingspotensial. Her undersøker vi om kronisk arbeidsrelatert stress også er forbundet med endringer i hjernestruktur. (- Vi utførte MR-basert voxelbasert morfometri og strukturell volumetri hos stressede personer og ikke-stressede kontrollere som fokuserer på grå (GM) og hvit substans (WM) volumer, og volumene av hippocampus, caudate og putamen - strukturer kjent for å være mottagelige for nevrotoksiske endringer.)

(Anm: Long-term occupational stress is associated with regional reductions in brain tissue volumes. Abstract There are increasing reports of cognitive and psychological declines related to occupational stress in subjects without psychiatric premorbidity or major life trauma. The underlying neurobiology is unknown, and many question the notion that the described disabilities represent a medical condition. Using PET we recently found that persons suffering from chronic occupational stress had limbic reductions in the 5-HT1A receptor binding potential. Here we examine whether chronic work-related stress is also associated with changes in brain structure. We performed MRI-based voxel-based morphometry and structural volumetry in stressed subjects and unstressed controls focusing on gray (GM) and white matter (WM) volumes, and the volumes of hippocampus, caudate, and putamen - structures known to be susceptible to neurotoxic changes. Stressed subjects exhibited significant reductions in the GM volumes of the anterior cingulate cortex and the dorsolateral prefrontal cortex. Furthermore, their caudate and putamen volumes were reduced, and the volumes correlated inversely to the degree of perceived stress. Our results add to previous data on chronic psychosocial stress, and indicate a morphological involvement of the frontostriatal circuits. The present findings of morphological changes in these regions confirm our previous conclusion that symptoms from occupational stress merit careful investigations and targeted treatment. PLoS One. 2013 Jun 11;8(6):e64065.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Angst og alkohol hos den arbeidende aldersbefolkningen driver en økning i psykisk helserelaterte besøk på akuttmottak: 15 års trender på akuttmottak i Vest-Australia.

(Anm: Anxiety and alcohol in the working-age population are driving a rise in mental health-related emergency department presentations: 15 year trends in emergency department presentations in Western Australia. Abstract OBJECTIVE: To evaluate age, gender and disease-specific trends in ED for mental health presentations over 15 years. (…) CONCLUSION: The present study demonstrates that increased rates of mental health-related ED presentations are driven by increased rates of presentation for stress and anxiety-related and alcohol-related presentations in both genders across the working-age population. Emerg Med Australas. 2019 Jul 1.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Forskere: Seks grep bedrer hukommelsen. Slik stresser du ned, og unngår at stresset blir skadelig. - Jeg har sett veldig mange som sliter med hukommelsen i hverdagen, særlig mange unge. Jeg ønsker ikke å skremme noen, men det begynner å bli mange studier som viser at stress, og da langvarig eller kronisk stress, faktisk kan skade hukommelsen, sier Martin Bystad, psykolog ved Alderspsykiatrisk avdeling, UNN og hukommelsesforsker ved UiT.

(Anm: Forskere: Seks grep bedrer hukommelsen. Slik stresser du ned, og unngår at stresset blir skadelig. - Jeg har sett veldig mange som sliter med hukommelsen i hverdagen, særlig mange unge. Jeg ønsker ikke å skremme noen, men det begynner å bli mange studier som viser at stress, og da langvarig eller kronisk stress, faktisk kan skade hukommelsen, sier Martin Bystad, psykolog ved Alderspsykiatrisk avdeling, UNN og hukommelsesforsker ved UiT. I sommer ga han ut boka «Avspenning». Dette er en samling med flere øvelser, som pusteteknikker og meditasjon, som fungerer for å stresse ned. (…) Kan skade hjernen Flere studier har vist at langvarig stress kan skade hjernen. - Studier av både mennesker og mus har vist at hjernens hukommelsessenter, hippocampus, blir vedvarende skadet av stress over tid – da snakker vi måneder og år, sier Bystad. Han får støtte av hjerneforsker og professor emeritus ved UiO, John Storm-Mathisen: - Kronisk stress, altså langvarig belastning som man ikke kan mestre, kan gi varige skader i hjernen. Hippocampus er et område i hjernen som er nødvendig for stedsans og for å huske hva som har hendt. Noen undersøkelser tyder på at hippocampus skrumper etter kraftig, langvarig stress. Slik påvirkning øker også risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom, sier han. Han viser til en forskningsartikkel av amerikanske krigsveteraner, publisert tidligere denne måneden, og flere andre studier, som tyder på at kronisk stress hos mennesker kan føre til redusert volum av hippocampus. (dagbladet.no 3.11.2019).)

 

- Denne kvinnen (71) har aldri opplevd smerte eller redsel. (- Siden hun ikke følte noen smerte ble hun avvist av leger og sykehus i fire, fem år, skriver The Guardian.) (- Hun føler heller ikke redsel og får aldri panikk. Hun er også mer glemsom enn andre, og sier hun ofte kan glemme ord midt i setningen, eller hvor hun har lagt nøklene.) (- Jeg har ikke de normale sikkerhetsgarderinger. Og det er jo ikke bra i det hele tatt, sier hun.)

(Anm: Denne kvinnen (71) har aldri opplevd smerte eller redsel. Skotske Jo Cameron er en medisinsk sensasjon: En genmutasjon gjør at hun føler verken smerte eller frykt. Nå håper forskerne at oppdagelsen kan føre til en ny metode for smertestillende behandling. (…) Cameron merket at hofta ga etter noen ganger og gikk til lege. Siden hun ikke følte noen smerte ble hun avvist av leger og sykehus i fire, fem år, skriver The Guardian. Da hun endelig fikk røntgenundersøkelse, viste det seg at hun hadde store ødeleggelser i hofteleddet, noe som vanligvis ville gi store smerter. (…) To genmutasjoner Nå har forskere konkludert med at Cameron har to genmutasjoner som knytter seg til evnen til å sende smertesignaler til hjernen. Resultatene ble publisert i British Journal of Anaesthesia torsdag. (…) Negative aspekter Det å ikke føle smerte er ikke en utelukkende bra ting. Smerten lærer oss å ligge unna farlige ting. – Jeg kan legge armen min på ovnen, og merker ikke at jeg brenner meg før jeg kan lukte brent kjøtt. Det er ikke fordi jeg er klønete. Hjernen min forteller meg ikke at dette er noe jeg ikke skal gjøre. Jeg har ikke de normale sikkerhetsgarderinger. Og det er jo ikke bra i det hele tatt, sier hun. (tv2.no 31.3.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier kan påvirke depresjon, og dette er hvordan. Ny forskning tyder på en betydelig sammenheng mellom tarmhelse og dets bakterielle populasjon og mental helse.

(Anm: Gut bacteria might influence depression, and this is how. New research suggests a significant link between the health of the gut and its bacterial population and mental health. For the first time, scientists have explored this link in humans. They identified some of the possible culprits. (…) Researchers are now showing that the bacteria populating our guts affect many different aspects of our health. This includes mental health as well as physical health. A study covered by Medical News Today found a persistent link between bacterial diversity in the gut and mental health issues. Now, researchers from VIB-KU Leuven Center for Microbiology in Belgium have analyzed the health data of a large group of people to pinpoint which gut bacteria may play a role in depression. The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 5.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota-gut-brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. (…) Our results provide population-scale evidence for microbiome links to mental health, while emphasizing confounder importance. Nat Microbiol. 2019 Feb 4.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. De seneste års forskning peger på, at din hjerne og dine tarme kommunikerer med hinanden. Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld. (- Forskerne forklarer, at 95 procent af signalstoffet serotonin, som er med på at opretholde funktioner som søvn, appetit og sindsstemning, og som er det stof, man prøver at regulere gennem brugen af antidepressiva, bliver lagret i tarmene.)

(Anm: Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. De seneste års forskning peger på, at din hjerne og dine tarme kommunikerer med hinanden. Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld. Det mener en del forskere i hvert fald. I bogen 'The Mind-Gut Connection' forklarer gastroenterolog (specialist i fordøjelsessystemet) Emeran Mayer det komplekse samspil mellem tarmene og hjernen. Han er professor ved University of California (UCLA). Kan depression sidde i tarmene? Det lyder måske voldsomt, men de seneste års forskning har peget på, at hjernen og tarmene kommunikerer med hinanden. Nogle af forskningsresultaterne bliver taget op i bogen 'The Psychobiotic Revolution', hvor tarmforskerne John F. Cryan og Ted Dinan beskriver, hvordan stress og depression kan opstå ved ubalance i tarmbakterierne. Hvis man overfører bakterier fra deprimerede mennesker til rotter, overfører man også depressionen. Forskerne forklarer, at 95 procent af signalstoffet serotonin, som er med på at opretholde funktioner som søvn, appetit og sindsstemning, og som er det stof, man prøver at regulere gennem brugen af antidepressiva, bliver lagret i tarmene. LÆS OGSÅDine tarmbakterier kan måske kobles til depression (…) »Meget tyder på, at tarmfloraen spiller en vigtig rolle for vores sundhed og velvære. Den er muligvis meget vigtigere, end vi tidligere har været klar over,« siger Kjetil Kjeldstad Garborg til forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Han er læge ved transplantationsmedicinsk afdeling ved Oslo Universitetshospital og forsker til daglig i tarmflorabehandling. LÆS OGSÅTarmbakterier er nøglen til et godt helbred (…) Tarmene har sit eget nervesystem, som er koblet til hjernen Tarmene har evner, som overgår alle de andre organers, og som til og med kan konkurrere med hjernen, ifølge UCLA-professoren Emeran Mayer. Tarmene har sit eget nervesystem, kendt som det enteriske nervesystem, som består af mellem 50 og 100 millioner nerveceller. Det er lige så mange, som vi har i rygmarven. Dette nervesystem er forbundet med hjernen gennem tykke nervefibre, som kan overføre information i begge retninger, samt gennem kommunikationskanaler, som går gennem blodomløbet. Mange af de tarmsignaler, som når hjernen, sætter reaktioner i gang fra hjernen, som den sender tilbage til tarmene, og som gør, at tarmene reagerer på bestemte måder. LÆS OGSÅ: Tarmbakterierne hjælper dig: Sådan får du den bedste tarmflora (…) Hvordan snakker mikroberne med os? Mikroberne i tarmene lever i nærkontakt med det største system til informationsindsamling i koppen. Det betyder, at mikroberne kan 'smuglytte', når hjernen sender signaler til maven om, at du er stresset, glad, ængstelig eller vred, selv om du måske ikke engang selv er helt klar over dine sindsstemninger, ifølge Emeran Mayer. I tillæg kan mikroberne påvirke vores følelser ved at skabe og styre signaler, som tarmen sender tilbage til hjernen. Bliver vi for eksempel vrede, transmitterer hjernen et signalmønster, som giver sig til kende i ansigtsmuskulaturen. På samme måde sender den signaler til fordøjelsessystemet, som blandt andet øger produktionen af mavesyre. Noget lignende sker, hvis vi er bange eller oprørte. Hvis vi er kede af det eller nedtrykte, bevæger tarmene sig næsten ikke. Fordøjelsessystemet afspejler og reagerer på hver eneste følelse, som opstår i hjernen, ifølge Emeran Mayer. Kilder Emeran Mayer, The Mind-Gut Connection. Harper Wave, 2016. Scott C. Anderson, John F. Cryan og Ted Dinan. The Psychobiotic Revolution: Mood, Food, and the New Science of the Gut-Brain Connection. National Geographic Society, 2017. Emeran Meyers profil (hjemmeside) Kjetil Kjeldstad Garborgs profil (Researchgate) (videnskab.dk 19.2.2019).)

- Adrian (26) har gjort internasjonalt forskningsgjennombrudd på depresjon: – Positive minner kan trenes opp. (- Adrian Dahl Askelund mener det er viktig å forske mer på hvordan å forebygge depresjoner.)

(Anm: Adrian (26) har gjort internasjonalt forskningsgjennombrudd på depresjon: – Positive minner kan trenes opp. Adrian Dahl Askelund er fortsatt masterstudent, men står allerede bak forskning som vekker internasjonal oppsikt. Adrian Dahl Askelund mener det er viktig å forske mer på hvordan å forebygge depresjoner, fremfor å undersøke hvorfor flere sliter med den psykiske lidelsen. – At dette har skjedd på et så tidlig stadium føles jo helt utrolig, sier psykologistudent Adrian Dahl Askelund. Masterstudenten på 26 år har allerede rukket å få et forskningsstudie publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour, som utgis av det anerkjente forlaget Nature Publishing Group. Les også: Håndbok for ambisiøse (dn.no 3.2.2019).)

(Anm: Positive memory specificity is associated with reduced vulnerability to depression. Nature Human Behaviour (Published: 14 January 2019).)

- Unik norsk angstbehandling eksportert til fem land. (- Den revolusjonerande ekspressbehandlinga av angst har sendt Gerd Kvale og Bjarne Hansen inn på lista over dei viktigaste personane i verda innan helse.)

(Anm: Unik norsk angstbehandling eksportert til fem land. MØLLENDAL (NRK): Fleire land står i kø for å bruke firedagarsmetoden mot angst. No opnar helsepionerane bak behandlinga eige forskingssenter. (…) Bli kvitt angsten på fire dagar. Den revolusjonerande ekspressbehandlinga av angst har sendt Gerd Kvale og Bjarne Hansen inn på lista over dei viktigaste personane i verda innan helse. Metoden har blitt eksportvare, og har no spreidd seg til Island, Sverige, USA og Singapore. Finland førebur seg no på innføring over nyttår, og mange andre land står i kø for å få opplæring av Hansen og Kvale. I fjor fekk forskarane 111 millionar kroner til å etablere verdas første senter for ekspressbehandling av angst. (…) To tredalar av dei som får angst får det før fylte 25 år. Derfor inviterte forskarane 350 ungdommar til opninga. – Angst rammar flest unge. Vi ønskjer å gjere folk merksame på angsten, og at ein kan gjere noko med det, seier Kvale. (…) Les òg: Martin blei kvitt angsten på fire dagar – nå skal suksessen ut til heile landet (nrk.no 27.9.2019).)

– Time Magazine: Gerd og Bjarne er blant verdens viktigste personer innen helse. Norske psykologers banebrytende metode for å kurere angst og tvangslidelser hylles.

(Anm: Time Magazine: Gerd og Bjarne er blant verdens viktigste personer innen helse. Norske psykologers banebrytende metode for å kurere angst og tvangslidelser hylles. – Hele Helse-Norge kan være stolte av dette, sier Gerd Kvale. PRISBELØNTE: – Dette betyr at norsk psykiatri er blitt eksportvare, konstaterer Bjarne Hansen, som sammen med Gerd Kvale får stor anerkjennelse internasjonalt. Professor Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen, som leder OCD-teamet på Haukeland universitetssjukehus, er sammen plukket ut på Time Magazines prestisjetunge liste over de 50 personene som gjør mest for å bedre verdens helsetjenester. Listen ble publisert torsdag. Kvale og Hansen har visst om det i noen dager, men har måttet holde på hemmeligheten. – Da jeg først fikk e-post om at vi var nominerte, lurte jeg på om det var spam. Så ble vi intervjuet. Og i forgårs fikk vi beskjeden om at vi var valgt ut. Det er fantastisk, Time Magazine er jo størst i verden, sier Kvale til NRK. På telefon fra Harvard i USA, der hun for tiden lærer opp amerikanske kollegaer i bergensforskernes etter hvert svært anerkjente «firedagersmetode», forteller Kvale at Time har gjennomgått alle publikasjonene deres i prosessen. – De har virkelig sett på hva vi har levert. Når Time skriver at vi «endrer helsesektoren», betyr det virkelig, virkelig mye. Vi har grunn til å være kjempestolte, sier Kvale. 70 prosent blir friske Behandlingsmetoden de har utviklet skal hjelpe folk som sliter med angst og tvangslidelser (OCD). (nrk.no 18.10.2018).)

- Ny norsk kur mot alvorlig angst. Alvorlige tvangstanker ødelegger livene til mennesker over hele verden. Jennifer (53) fikk oppleve den nye kuren til to norske forskere: En vei ut av angsten – på kun fire dager.

(Anm: Ny norsk kur mot alvorlig angst. Alvorlige tvangstanker ødelegger livene til mennesker over hele verden. Jennifer (53) fikk oppleve den nye kuren til to norske forskere: En vei ut av angsten – på kun fire dager. (…) –Jeg har prøvd kognitiv terapi, aversjonsterapi, EMDR, utallige medisiner. Alt du kan tenke av behandling, har jeg forsøkt. (…) Det anslås at så mange som en til to prosent av verdens befolkning sliter med OCD. Det tilsvarer mellom 75 til 150 millioner mennesker. I Norge er det snakk om mellom 50.000 og 100.000. OCD er dessuten de unges lidelse. To tredjedeler rammes før de har fylt 25 år. Verdens helseorganisasjon har rangert OCD blant de ti verste lidelsene, fordi den typisk blir kronisk dersom pasienten ikke får behandling. Da gjennomsyrer den livet og hverdagen. Men nå er to norske forskere i ferd med å revolusjonere livet for flere tusen pasienter med tvangslidelser – og det på utrolige fire dager. (vg.no 6.7.2019).)

- Sissel (53) spiste suppe i 26 år fordi hun var redd for å dø. Så møtte hun Ingvard (70). Ingvard Wilhelmsen (70) sitter på det litt rotete kontoret sitt på Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. (- Nå prøver hun å hjelpe andre som sliter på samme måte som hun gjorde i over 20 år, som erfaringskonsulent.)

(Anm: Sissel (53) spiste suppe i 26 år fordi hun var redd for å dø. Så møtte hun Ingvard (70). Ingvard Wilhelmsen (70) sitter på det litt rotete kontoret sitt på Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. Håret er blitt nesten like hvitt som legefrakken. Men selv om den litt atypiske psykiateren har passert 70 år jobber han fortsatt. «Hypokonderlegen» Wilhelmsen blir gjerne kalt «hypokonderlegen». (…) I programmet «Vårt lille land» forteller Ingvard Wilhelmsen om møtet hans med Sissel. Se «Vårt lille land» på TV 2 Sumo. Dårlige bein gir kred Noe av det første pasientene oppdager i møte med Ingvard Wilhelmsen er at han har dårlige bein og nesten ikke kan gå. Han har levd halve livet med disse problemene, etter at han for 35 år siden fikk transvers myelitt – noe han selv kaller «en sjelden greie». Men han bedyrer at han aldri har brukt særlig mye tid på å tenke over de dårlige beina. – Det er mye du kan gjøre med dårlige ben, smiler Wilhelmsen. (…) Etter først å ha vært rasende på den frekke «hypokonderlegen» var det likevel noe som begynte å endre seg i Sissel etter møtet. – Det er veldig vanskelig for meg å forklare hva som skjedde, det er en ommøblering i hodet. For angsten er jo ikke noe logisk, sier Sissel. (…) Sissel hjelper andre Sissel vært frisk i mange år. Nå prøver hun å hjelpe andre som sliter på samme måte som hun gjorde i over 20 år, som erfaringskonsulent. – Jeg bruker mine erfaringer som jeg gjorde da jeg valgte å bli frisk. Jeg prøver å lære bort de verktøyene som trengs for å komme seg ut av det angsthelvete som utrolig mange er i. Flere av dem har blitt friske, forteller hun. (tv2.no 24.11.2019).)

- OCD: Hjernemekanisme forklarer symptomer.

(Anm: OCD: Brain mechanism explains symptoms.   (…) The scientists published their meta-analysis in the journal Biological Psychiatry. A large review of existing neuroscientific studies unravels the brain circuits and mechanisms that underpin obsessive-compulsive disorder. The researchers hope that the new findings will make existing therapies more effective, "or guide new treatments." (…) Treatments for OCD include medication, psychotherapy, and deep brain stimulation. However, not everyone responds to treatment. In fact, reference studies have found that only 50 percent of people with OCD get better with treatment, and just 10 percent recover fully. (…) Findings may boost existing treatments The researcher also explains how the findings may enhance current treatments for OCD, such as cognitive behavioral therapy (CBT). (medicalnewstoday.com 6.12.2018).)

- Næsten alle børn med angstlidelsen OCD kan hjælpes med kognitiv terapi. (- Det hidtil største studie af kognitiv adfærdsterapi til børn med angstlidelsen OCD viser, at 90 procent af børnene får det markant bedre i løbet af tre år.)

(Anm: Næsten alle børn med angstlidelsen OCD kan hjælpes med kognitiv terapi. »Udfra det her anbefaler vi, at man kun bruger medicin, hvis barnet har meget svære symptomer, og familien ikke kan indgå i terapien,« siger forsker. I kognitiv terapi taler terapeuten med barnet om tvangstankerne og prøver at finde alternativer til at lave tvangshandlinger. Barnet skal øve sig hjemme for eksempel i at holde ud at være lidt angst uden at lave tvangshandlinger. Det hidtil største studie af kognitiv adfærdsterapi til børn med angstlidelsen OCD viser, at 90 procent af børnene får det markant bedre i løbet af tre år. (…) »Det her studie viser, at man ikke skal give op, hvis terapien ikke hjælper med det samme. Dem, som ikke bliver hjulpet, kan hjælpes med mere terapi,« siger professor på Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet og overlæge i børne- og ungdomspsykiatrien på Skejby sygehus, Per Hove Thomsen til Videnskab.dk. Han har været med til at lave det nye studie, som er udkommet i Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. (videnskab.dk 2.6.2019).)

(Anm: Treatment Gains Are Sustainable in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Three-Year Follow-Up From the NordLOTS. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2019 Feb 14. pii: S0890-8567(19)30108-X.)

- Generalisert angstlidelse kjennetegnes av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst. (- ? I likhet med de fleste psykiske lidelser forstås generalisert angstlidelse innenfor en biopsykososial-modell.)

(Anm: Generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse kjennetegnes av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst. Ofte er det mange kroppslige plager forbundet til angsten. (…) Hvor vanlig er GAD? I løpet av livet vil 5-10 % rammes av generalisert angstlidelse. Personer med GAD går ofte til legen på grunn av sine mange bekymringer. Dette gjør lidelsen til den vanligste psykiske lidelsen folk oppsøker fastlegen for. Kvinner er litt mer utsatt enn menn. Hvorfor får noen generalisert angstlidelse? I likhet med de fleste psykiske lidelser forstås generalisert angstlidelse innenfor en biopsykososial-modell. Det betyr at man tenker lidelsen er et resultat av både gener, personlighet, oppvekst og livserfaringer. De følgende faktorene gir litt økt risiko for å utvikle lidelsen: (lommelegen.no 13.6.2019).)

- Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer amerikanske psykologer. (- Nå har metoden nådd USA. New York Times skriver at ekspressbehandlingen har inspirert psykologer i flere amerikanske stater.) (- Fire dager med intens trening Dette skjer i de fire dagene pasientene får behandling: (…).)

(Anm: Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer amerikanske psykologer. Nordmenn som har slitt med angst og tvangstanker hele livet, har blitt kurert på fire dager. Den intensive behandlingen har nå nådd USA. (…) Fire dager med intens trening Dette skjer i de fire dagene pasientene får behandling: (…) Metoden for å få slutt på angst og tvangslidelser er en intens behandling, hvor pasientene i løpet av fire dager blir utsatt for det de frykter mest. NRK har flere ganger omtalt den banebrytende metoden, som er utarbeidet av psykologer ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Siden behandlingen ble satt ut i live i 2014, har over 1000 pasienter med angst blitt behandlet. 90 prosent sier de har fått en bedre hverdag. 70 prosent er kvitt lidelsen. Nå har metoden nådd USA. New York Times skriver at ekspressbehandlingen har inspirert psykologer i flere amerikanske stater. «Flere forskere i USA peker til forskere i Norge, [ ...], som kilden til den økte amerikanske interessen for intensiv, konsentrert behandling», skriver avisen. (nrk.no 7.9.2018).)

- Kod hjernen til at tænke mere positivt. (- Har vi positive følelser og tanker, hjælper det os nemlig til at tænke mere kreativt og se muligheder, som vi ellers aldrig havde fået øje på.)

(Anm: Kod hjernen til at tænke mere positivt. Med lidt træning kan man spore hjernen ind på at tænke mere positivt, og det kan åbne en ny verden af muligheder. Nogle gange er livet bare trist og gråt, og man kan ikke se sig ud af hverken stort eller småt. Andre gange skinner solen på en, og mulighederne åbner sig. Tilfældigt? Ikke hvis man spørger Pernille Rasmussen, som er erhvervspsykolog og indehaver af Grow People og specialiseret i stress. Har vi positive følelser og tanker, hjælper det os nemlig til at tænke mere kreativt og se muligheder, som vi ellers aldrig havde fået øje på. - Hvis vi har det godt - og det kan vi hjælpe os selv til at få - så styrker det vores problemløsningsevne, siger Pernille Rasmussen og tilføjer: - Vi bliver bedre til at se muligheder og finde veje ud af de problemer, vi står i, hvorimod hvis vi er kede af det, negative og opgivende, så ser vi ikke mulighederne. Forskning fra Stanford University fra 2018 har sat fokus på, at en positiv attitude styrker hukommelse, præstation og evne til problemløsning hos børn. - Der er forsket i, at hvis vi har positive tanker og følelser - og derunder er taknemmelige og værdsætter det, der er - så får vi større velbefindende. Det påvirker vores krop og humør, forklarer Pernille Rasmussen. (jyllands-posten.dk 2.2.2019).)

- Hyperrask angstbehandling får 111 millioner kroner. Metoden som har gjort mange mennesker angstfri på bare fire dager, får milliondonasjon.

(Anm: Hyperrask angstbehandling får 111 millioner kroner. Metoden som har gjort mange mennesker angstfri på bare fire dager, får milliondonasjon. Forskerne fra Bergen skal nå etablere verdens første senter for denne behandlingen. Den nye metoden har vekket interesse over hele verden. Behandlingen går ut på å behandle angst og tvangslidelser (OCD) med intens trening på bare fire dager. Professor Gerd Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen i Bergen står bak metoden. Nå får de et solid beløp på 111 millioner kroner for å etablere verdens første forskningssenter i sitt slag. (nrk.no 25.10.2018).)

- 35 MILLIONER TIL Å SPRE BEHANDLING MOT ANGST OG TVANG INTERNASJONALT.

(Anm: 35 MILLIONER TIL Å SPRE BEHANDLING MOT ANGST OG TVANG INTERNASJONALT. Kavlifondet gir 35 millioner kroner til internasjonal spredning av Bergen 4-day treatment (B4DT), intensivbehandlingen mot angst og tvang som er utviklet av Gerd Kvale og Bjarne Hansen i Bergen. (kavlifondet.no 6.12.2018).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Denne form for hjernetrening kan bidra til å behandle alvorlig schizofreni. Ny forskning har vist at målrettet kognitiv trening kan med hell redusere kognitiv svekkelse ved behandlingsresistent schizofreni.

(Anm: This form of brain training may help treat severe schizophrenia. New research has revealed that targeted cognitive training can successfully reduce cognitive impairment in treatment-resistant schizophrenia. Schizophrenia is one of the 15 leading causes of disability globally. In the United States, this condition affects more than 3 million people. Symptoms of schizophrenia include psychoses, hallucinations, delusions, and unusual thinking patterns. Emotional numbing, reduced motivation, difficulty forming and maintaining social relationships, and cognitive impairment are also among the symptoms that tend to characterize the condition. Cognitive impairment in schizophrenia affects verbal and working memory especially. Some older research suggested that these cognitive difficulties are partly down to some deficiencies in the ability to process auditory information. Cognitive impairment in schizophrenia affects verbal and working memory especially. Some older research suggested that these cognitive difficulties are partly down to some deficiencies in the ability to process auditory information. For instance, a study published in the journal NeuroImage found that "impairments in [auditory] discrimination may contribute to higher-order cognitive and psychosocial deficits in [schizophrenia]." Recently, researchers set out to examine whether targeted cognitive training (TCT) — which uses specially designed computer games to change certain neural pathways — may improve auditory perception and verbal learning in people with a difficult form of schizophrenia. Gregory A. Light, Ph.D — a professor of psychiatry at the University of California, San Diego School of Medicine — is the senior author of the new study, which was published in the journal Schizophrenia Research. (medicalnewstoday.com 10.12.2018).)

(Anm: Targeted cognitive training improves auditory and verbal outcomes among treatment refractory schizophrenia patients mandated to residential care. Schizophr Res. 2018 Jul 25. pii: S0920-9964(18)30470-5.)

(Anm: Neural substrates of normal and impaired preattentive sensory discrimination in large cohorts of nonpsychiatric subjects and schizophrenia patients as indexed by MMN and P3a change detection responses. Neuroimage. 2013 Feb 1;66:594-603.)

- Psykiske lidelser: Nesten all psykisk sykdom har ett personlighetstrekk til felles. - Du arver ikke dine foreldres psykiske lidelse, men en tilbøyelighet for all psykisk sykdom. (- Personlighetstrekket han snakker om er nevrotisme, som kjennetegnes av mye negative tanker og følelser, svingninger i humør og mye frykt. Vi har alle en grad av nevrotisme, men de som skårer høyt på dette trekket har altså en økt risiko for psykiske lidelser. - Alle har det, og man skal ha det. Dette trekket holder oss borte fra farer, så vi skal ikke ha for lite av det heller. Men å ha for mye av det er ikke bra – vi skal være sånn passe redde, påpeker Ystrøm.)

(Anm: Psykiske lidelser: Nesten all psykisk sykdom har ett personlighetstrekk til felles. - Du arver ikke dine foreldres psykiske lidelse, men en tilbøyelighet for all psykisk sykdom. Det forskes mye på psykisk helse og arv, og vi har i dag en del kunnskap om at det finnes en genetisk sårbarhet for utviklingen av flere psykiske lidelser. Bipolar lidelse og schizofreni er blant lidelsene man mener har en høy arvelighet, mens ved andre psykiske lidelser har man ikke funnet en like tydelig arvelig faktor. Nå har norske forskere funnet at ett enkelt personlighetstrekk – som til en viss grad er medfødt – gjør oss disponert for alle former for psykisk sykdom. Det betyr at med en høy grad av dette personlighetstrekket øker risikoen for all psykisk sykdom. (…) - Vi har sett at psykiske lidelser går sammen under ett personlighetstrekk. Har du en psykisk lidelse så har du større risiko for å få flere, forteller Eivind Ystrøm, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Personlighetstrekket han snakker om er nevrotisme, som kjennetegnes av mye negative tanker og følelser, svingninger i humør og mye frykt. Vi har alle en grad av nevrotisme, men de som skårer høyt på dette trekket har altså en økt risiko for psykiske lidelser. - Alle har det, og man skal ha det. Dette trekket holder oss borte fra farer, så vi skal ikke ha for lite av det heller. Men å ha for mye av det er ikke bra – vi skal være sånn passe redde, påpeker Ystrøm. (kk.no 28.1.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- 3 vanlige legemidler kan redusere alvorlige psykiske symptomer.

(Anm: 3 common drugs can reduce severe mental health symptoms. A new study revealed that three common drugs normally used to treat cardiovascular problems or diabetes could also aid in the treatment of some serious mental health conditions, such as schizophrenia. "Serious mental illnesses," the study authors say, "including bipolar disorder, schizophrenia, and nonaffective psychoses, are associated with high levels of morbidity and are challenging to treat." "Many drugs have been identified as having potential for repurposing in these disorders," they add in the introduction to their study paper. The first author is Joseph Hayes, from UCL, and the paper appears in the journal JAMA Psychiatry. Hayes and team decided to focus on three of the most common drugs for physical health issues: - hydroxylmethyl glutaryl coenzyme A reductase inhibitors, or statins, which are helpful in the management of high cholesterol and heart disease - L-type calcium channel antagonists (LTCC), which treat high blood pressure - biguanides, which people use to treat diabetes. According to Hayes, "This study is the first to use large population datasets to compare patient's exposure to these commonly used drugs and the potential effects on people with serious mental illnesses." (medicalnewstoday.com 11.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Er du en mester i å utsette? Det vi utsetter i hverdagen kan i verste fall føre til angst og depresjon. (– Når man prokrastinerer, så utsetter man alltid med negativ konsekvens, sier han.)

(Anm: Er du en mester i å utsette? Det vi utsetter i hverdagen kan i verste fall føre til angst og depresjon. Heldigvis går det an å gjøre noe med det. – Vi kan alle kjenne oss igjen i befrielsen av å utsette oppgaver vi føler krever mye av oss, sier Frode Svartdal, professor ved institutt for psykologi ved UiT. Du begynner gjerne på det du har tenkt, men så lar du deg distrahere av noe som er morsommere. Og så gjør du dette i stedet, selv om du vet at du ikke burde gjort det. Ifølge professoren er det dette som kalles «prokrastinering», og kjennetegnes ved at utsettelsene skjer ofte og er til ulempe for den det gjelder. – Når man prokrastinerer, så utsetter man alltid med negativ konsekvens, sier han. (…) Hjelp mot prokrastinering - Lær om prokrastinering. Det har vist seg å bidra til bedre selvregulering. - Lær deg å håndtere de negative tankene og følelsene forbundet med å utsette ting. - Gjør deg gjerne utilgjengelig for andre. Legg vekk mobilen, slå av lyd og vibrasjon, slik at du slipper å bli forstyrret av hver snap eller sms du får. - Lær deg å planlegge tiden og organisere hverdagen bedre. – Sett strenge rammer for hva du kan og ikke kan gjøre. Selvvalgte tidsfrister for innleveringer er mye bedre enn én frist mot slutten av semesteret. - Test gjerne ut arbeidsmetoder. Eksempel: les i 20 minutter – ta pause i fem. Les i 20 – pause i fem og så videre. Kilde: Nord Universitet (nrk.no 29.10.2018).)

- Prokrastinering (irrasjonell utsettelse) og depresjon henger sammen. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi påpeker at det er en sammenheng mellom prokrastinering (irrasjonell utsettelse) og stress, angst og depresjon. Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet? (- Det poengteres at ikke all utsettelse er ufornuftig eller irrasjonell.)

(Anm: Prokrastinering og depresjon henger sammen. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi påpeker at det er en sammenheng mellom prokrastinering (irrasjonell utsettelse) og stress, angst og depresjon. Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet? Svartdal leder en redaksjonsgruppe i Frontiers in Psychology for et spesialnummer om New perspectives on procrastination, og arbeider med ledende forskere på feltet i Canada, Tyskland, Nederland og Sverige. I flere forskningsartikler har disse forskerne sett nærmere på prokrastinering, også kalt utsettelsesatferd, og relasjonen til psykiske plager blant norske studenter. – I stedet for å gå på med krum hals, velger personen å utsette. Den umiddelbare konsekvensen er flukt fra en ubehagelig situasjon, noe som kortsiktig er behagelig, men som på lengre sikt øker stress, forteller Svartdal ved UiT Norges arktiske universitet. Det poengteres at ikke all utsettelse er ufornuftig eller irrasjonell. Prokrastinering er utsettelse som er usmart eller lite rasjonell, og er spesielt uheldig dersom det er viktige ting som utsettes. (uit.no 1.8.2017).)

- Nevroforskere går til kjernen av pessimisme. Stimulering av hjernens caudate nucleus genererer et negativt syn som påvirker beslutningstaking. (- En delikat balanse.) (- Forskerne fant også at hjernebølgeaktiviteten i caudate nucleus var endret når beslutningstaking endret seg. Denne endringen, oppdaget av Amemori, er i beta-frekvensen og kan tjene som en biomarkør for å overvåke om dyr eller pasienter reagerer på legemiddelbehandlingen, sier Graybiel.)

(Anm: Neuroscientists get at the roots of pessimism. Stimulating the brain's caudate nucleus generates a negative outlook that clouds decision-making. Summary: Neuroscientists have shown that stimulating the caudate nucleus can generate negative moods that lead to irrational decision-making. Stimulating the caudate nucleus causes animals to give far more weight to the anticipated drawback of a situation than its potential benefit. (…) If the reward is high enough to balance out the puff of air, the animals will choose to accept it, but when that ratio is too low, they reject it. (…) A delicate balance The researchers also found that brainwave activity in the caudate nucleus was altered when decision-making patterns changed. This change, discovered by Amemori, is in the beta frequency and might serve as a biomarker to monitor whether animals or patients respond to drug treatment, Graybiel says. Graybiel is now working with psychiatrists at McLean Hospital to study patients who suffer from depression and anxiety, to see if their brains show abnormal activity in the neocortex and caudate nucleus during approach-avoidance decision-making. Magnetic resonance imaging (MRI) studies have shown abnormal activity in two regions of the medial prefrontal cortex that connect with the caudate nucleus. The caudate nucleus has within it regions that are connected with the limbic system, which regulates mood, and it sends input to motor areas of the brain as well as dopamine-producing regions. Graybiel and Amemori believe that the abnormal activity seen in the caudate nucleus in this study could be somehow disrupting dopamine activity. "There must be many circuits involved," she says. "But apparently we are so delicately balanced that just throwing the system off a little bit can rapidly change behavior." (sciencedaily.com 9.8.2018).)

(Anm: Striatal Microstimulation Induces Persistent and Repetitive Negative Decision-Making Predicted by Striatal Beta-Band Oscillation. Neuron, 2018 (Published:August 09, 2018).)

(Anm: Basalgangliene (de basale hjernekjernene) er ansamlinger av nerveceller som ligger i dypt i begge hjernehalvdelene i storehjernen. (…) Det er ingen generell enighet om hvilke strukturer basalgangliene omfatter. I noen tilfeller vil man mene at det kun er corpus striatum, som inkluderer putamen, globus pallidus og nucleus caudatus (eller caudate). Nucleus caudatus og putamen utgjør til sammen striatum, mens putamen og globus pallidus til sammen utgjør nucleus lentiformis. Tidligere har nevroanatomer inkludert de fleste av de ikke-kortikale regionene av grå substans i forhjernen i basalgangliene. Der betyr at områder som thalamus, claustrum og amygdala også ble inkludert. I dag vil noen klinikere se basalgangliene som de ikke-kortikale regionene som er spesielt involvert i bevegelsesfunksjoner, og da er thalamus, claustrum og amygdala ikke med. Substantia nigra (den sorte substans) og nucleus subthalamicus i midthjernen, er derimot med i basalgangliene i dag. Substantia nigra omfatter nevroner som frigjør nevrotransmitteren dopamin til nucleus caudatus. Tap av dopamin her fører til Parkinsons sykdom. (no.wikipedia.org).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

(Anm: Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).  (…) I desember vedtok Stortinget at alle skoleelever fra 1. til 10. klasse skulle få én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljø og organisasjoner innen helse og idrett. Når regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, sto det tydelig at Kunnskapsdepartementet ønsker å unngå at vedtaket blir gjennomført. (aftenposten.no 18.10.2018).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (- SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, demens avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

(Anm: (…) The basal nuclei are responsible for cognitive processing, the most important function being that associated with planning movements. The basal forebrain contains nuclei that are important in learning and memory. The limbic cortex is the region of the cerebral cortex that is part of the limbic system, a collection of structures involved in emotion, memory, and behavior. (library.open.oregonstate.edu 26.11.2018).)

- 7 Alzheimers sykdomsstadier og symptomer. (7 Alzheimer's Disease Stages and Symptoms.)

(Anm: 7 Alzheimers sykdomsstadier og symptomer. 7 Alzheimer's Disease Stages and Symptoms. Alzheimer's disease symptoms and stages facts - Alzheimer's disease is a generalized deterioration of brain function that progresses in individuals. - Depending upon which experts are researched, Alzheimer's disease can have as few as three or as many as seven stages (some stages may include sub stages), but all agree on a gradual and progressive loss of brain functions; the global deterioration scale (GDS) is widely accepted and has seven stages. - Stage 1: no symptoms - Stage 2: symptoms include mild memory loss, decreased concentration, forgetting names - Stage 3: symptoms include forgetting new information, declining work performance, difficulties with future plans and organizational problems, repeating questions - Stage 4: (…) (medicinenet.com 6.10.2018).)

- Hvordan stress kan hjelpe deg med å håndtere dårlige nyheter. Når hjertet ditt slår fort og håndflatene blir svette fordi du er i ferd med å snakke (tale) offentlig kan du føle at din evne til å tenke tydelig påvirkes. Men ny forskning tyder på det motsatte kan være sanheten; hjernen din kan bli bedre til å behandle ny informasjon - i hvert fall når informasjonen er "dårlige nyheter".

(Anm: How stress can help you cope with bad news. When your heart beats fast and your palms get sweaty because you're about to speak in public, you may feel like your ability to think clearly is affected. However, new research suggests the opposite may be true; your brain may be getting better at processing new information — at least when that information is "bad news." You may not be aware of it, but when you feel relaxed, you are prone to embracing positive information over negative information. This phenomenon occurs due to the "optimism bias," a cognitive bias wherein our brains are far more likely to incorporate positive information in the judgments that they make. What happens with our judgment when we're under a lot of stress, however? Researchers jointly led by scientists Tali Sharot and Neil Garrett, who are both affiliated with the Experimental Psychology Department at the University College London in the United Kingdom, set out to investigate. The scientists carried out a two-part experiment and published their findings in the Journal of Neuroscience. (medicalnewstoday.com 8.8.2018).)

(Anm: Updating Beliefs Under Perceived Threat. Abstract Humans are better at integrating desirable information into their beliefs than undesirable. (…) Here, we demonstrate that a mechanism generating the optimism bias, namely asymmetric information integration, evaporates under threat. Such flexibility could result in enhanced caution in dangerous environments while supporting an optimism bias otherwise, potentially increasing well-being. J Neurosci. 2018 Aug 6. pii: 0716-18.)

- Stress endrer kroppen. Stress gir over 300 forandringer i kroppen vår, og blir det langvarig, risikerer man å utvikle en rekke helseplager og sykdommer.

(Anm: Stress endrer kroppen. Stress gir over 300 forandringer i kroppen vår, og blir det langvarig, risikerer man å utvikle en rekke helseplager og sykdommer. (…) Trigger binyrene – Hypofysen skiller ut signalhormoner som transporteres med blodet. Både via nervesystemet og blodet påvirkes dermed binyrene til å starte produksjon av stresshormonene adrenalin, noradrenalin og etter hvert kortisol, sier professoren. Disse virker på en rekke viktige organer i kroppen, særlig hjertet, lunger og innvoller. Ifølge Holen, har forskning vist at stress fører til over 300 små og store endringer i kroppen vår. (vg.no 19.12.2014).)

- Hvordan påvirker våre følelser vår immunrespons? Ny forskning avslører ferske bevis som tyder på at hyppig eksponering for negative følelser kan ha en viktig innvirkning på immunsystemets funksjon.

(Anm: How do our emotions affect our immune response? New research uncovers fresh evidence to suggest that frequent exposure to negative emotions may have an important impact on the functioning of the immune system. Many studies have shown that chronic exposure to stress, anxiety, and negative moods generally can affect physical health to a large extent. As Medical News Today reported only last year, researchers have found that chronic stress has a negative impact on memory. Also, feelings of distress can raise the risk of cardiovascular events, such as stroke. Now, a study conducted by specialists from Pennsylvania State University in State College has found that negative moods may change the way in which the immune response functions, and they are associated with an increased risk of exacerbated inflammation. The results of the research — which was led by Jennifer Graham-Engeland, an associate professor at Pennsylvania State University — appear in the journal Brain, Behavior, and Immunity. (medicalnewstoday.com 5.1.2019).)

(Anm: Negative and positive affect as predictors of inflammation: Timing matters. (…) Exploratory analyses around temporal dynamics suggested that the timing of NA measurement relative to the blood draw mattered: Specifically, there were stronger trends of association between momentary NA and inflammatory cytokines when NA was assessed closer in time to blood collection. Future investigation of the relevance of temporal proximity and other measurement details may improve understanding of how affect relates to inflammation. Brain Behav Immun. 2018 Nov;74:222-230.)

- Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori.

(Anm: Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori. I en ny undersøkelse slår 1000 norske førsteklasselærere alarm om seksårsreformen. – Jeg var spent på hva som skulle skje, men så ble det bare dritt, sier August om sin vonde skolestart. (vg.no 30.9.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag». (- Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forsvarer reformen.)

(Anm: Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag». Tre lærer-tungvektere mener innføringen av skolestart for fem- og seksåringene har havnet på feil spor med lange økter, læringstrykk og teorikjør. Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forsvarer reformen. (vg.no 29.9.2018).)

- Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. (- Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen.)

(Anm: Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. Professor Gerd Kvale og psykolog Bjarne Hansen i Helse Bergen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD), tidligere omtalt i Dagens Medisin. Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen. Sammen med terapeuten oppsøker man det han eller hun frykter mest. (…) «Flere forskere i USA peker på arbeidet til de norske forskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen, som kilden til mye av den amerikanske bølgen og interessen for intensive, konsentrerte behandlingsformat», heter det i artikkelen. (…) (dagensmedisin.no 17.8.2018).)

- Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Jeg var bare 26 år og trodde nesten at legen var Gud.) (– Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten.) (– Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint.)

(Anm: Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Problemet var at jeg ikke ble informert om de farlige virkningene av Somadril. Dette er en medisin som skal brukes forebyggende én uke av gangen, og så skal man ha minst en måneds opphold, sier Lindgren. I ni måneder – fra oktober til juni – får Lindgren skrevet ut 720 tabletter Somadril og rundt 1000 tabletter Pinex forte. Det er over seks tabletter daglig. Etter hvert opplevde hun at medisinen ikke hadde effekt lenger. Kroppen utviklet en toleranse. – Da var det kjørt, sier hun.) (– I dag får Hege Lindgren lykkefølelsen fra trening. Men lenge jaget hun etter tabletter for å føle seg topp.) (- Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten. – Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint. Men hadde han fulgt retningslinjene fra Legemiddelhåndboka, burde han sluttet da tablettene ikke hadde effekt lenger, sier Lindgren.) (– Dommen er ennå ikke rettskraftig. Pasientskadenemnda sier til NRK at de ikke har bestemt seg for om de skal anke. – Vi skal bruke ankefristen til å gå grundig igjennom dommen, sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettssaksavdelingen. (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Nyt studie: Epilepsimedicin under graviditet øger risikoen for ADHD hos barnet. Et nyt dansk studie baseret på data for mere end 900.000 danske børn viser, at risikoen for at et barn udvikler ADHD forøges, hvis moren behandles med stoffet valproat, der findes i epilepsimedicin.

(Anm: Nyt studie: Epilepsimedicin under graviditet øger risikoen for ADHD hos barnet. Et nyt dansk studie baseret på data for mere end 900.000 danske børn viser, at risikoen for at et barn udvikler ADHD forøges, hvis moren behandles med stoffet valproat, der findes i epilepsimedicin. Epilepsipræparaterne Deprekine, Delepsine og Orfiril indeholder alle stoffet Valproat, som det europæiske lægemiddelagentur (EMA) og Sundhedsstyrelsen herhjemme i 2014 advarede mod at bruge til behandling af kvinder, der var er gravide. Og nu står danske forskere klar med flere grunde til at gravide skal undgå lægemidlerne. Mens franske forskere havde påvist en sammenhæng mellem forøget […] (dagenspharma.dk 9.1.2019).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Klimaangst, økologisk sorg og økologisk depresjon. Det er en grunn til at disse fenomenene dukker opp. (- Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over.) (- Spesielt hardt rammet er urfolk.)

(Anm: Klimaangst, økologisk sorg og økologisk depresjon. Det er en grunn til at disse fenomenene dukker opp. | Knut Ivar Bjørlykhaug, doktorgradsstipendiat og psykisk helsearbeider. Jo, man kan bli syk av klimakrisen. Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over. Spesielt hardt rammet er urfolk. Emosjonelle vansker og psykiske lidelser kan henge tett sammen med klimakrisen, og blir stadig mer aktuelt å diskutere – for det angår oss alle. At aktiv handling for å løse klimakrisen kan forene mange, skape større mening og redusere lidelse er ikke rart. (aftenposten.no 27.6.2019).)

- Styrketrening mot depresjon. Styrketrening kan redusere symptomer på depresjon hos voksne - uavhengig av total mengde styrketrening, og uten at man behøver å ha en stor økning i styrke.

(Anm: Styrketrening mot depresjon. Styrketrening kan redusere symptomer på depresjon hos voksne - uavhengig av total mengde styrketrening, og uten at man behøver å ha en stor økning i styrke. Dette ifølge en metaanalyse (samleanalyse av studier) som ble publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry i juni 20181. (…) Styrketrening Fra før av er det vist at styrketrening kan gi en rekke fysiske helsefordeler. Slik trening styrker skjelettet, musklene og leddene og bidrar derved til å forebygge arbeids- og belastningsskader og beinskjørhet. Det styrker hjerte og lunger, gir deg en bedre fordøyelse, balanse, nattesøvn, selvtillit og et bedre forhold til din egen kropp. Det kan også redusere symptomer og tegn på mange kroniske sykdommer, som slitasjegikt, ryggsmerter, fedme, hjertesykdom, depresjon og diabetes. Les også vår artikkel om styrketrening (nhi.no 14.8.2018).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? (…) Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. (…) Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Unge mennesker som er genetisk sårbare for depresjon bør være ekstra forsiktig med å bruke cannabis: røyking av cannabis fører til økt risiko for å utvikle depressive symptomer.

Smoking Cannabis Increases The Risk Of Depression In The Case Of Genetic Vulnerability
medicalnewstoday.com 11.10.2011
Young people who are genetically vulnerable to depression should be extra careful about using cannabis: smoking cannabis leads to an increased risk of developing depressive symptoms. This has emerged from research carried out by Roy Otten at the Behavioural Science Institute of Radboud University Nijmegen that is published in the online version of the scientific journal Addiction Biology. Two-thirds of the population have the gene variant that makes one sensitive to depression. (...) Long-term study Over a five-year period, data were collected from 428 families and their two adolescent children. Each year the children answered questions on topics such as their behaviour and depressive symptoms. The variant of the serontonin gene (5-HTT) responsible for increased vulnerability to developing depression was also determined. In young people with a special variant of the gene, cannabis use led to an increase of depressive symptoms.

(Anm: Testing bidirectional effects between cannabis use and depressive symptoms: moderation by the serotonin transporter gene. Addict Biol. 2013 Sep;18(5):826-35.) (First published: 04 October 2011)

(Anm: Pot; A slang term for cannabis (Marijuana) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Cannabis, eller cannabispreparater, fellesnavn for de narkotiske stoffene som utvinnes av en underart av hamp (...) Det er toppskuddene og hunnblomsterstanden som gir de forskjellige produktene: marihuana, hasjisj, hasjolje og andre cannabispreparater. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

- Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (- Regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne).) (- Substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner.)

(Anm: Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (...) Forskernes resultater - publisert i Journal of Neurochemistry - viser at det er en viktig risiko: regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne). (…) Ved å bruke billeddannelsesteknikker på hjernen så forskerne også at denne substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner. (medicalnewstoday.com 15.8.2018).)

- Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende».

(Anm: Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende». (- Mange mennesker hevder at det angivelig er nyttig, men ny forskning advarer om at hyppig bruk kan føre til "invalidiserende" symptomer i form av cannabis-seponering-syndrom (cannabis withdrawal syndrome (CWS)).) (medicalnewstoday.com 24.10.2018).)

- Dommer beordrer fullstendig offentliggjøring av redigert søksmål mot Purdue Pharma, legemiddelfirmaet som produserer OxyContin. En Massachusetts-dommer påla i statens søksmål mot Purdue Pharma for angivelig å hjelpe til med å skape opioidkrisen i sin helhet skal gjøres kjent for offentligheten.

(Anm: Judge orders full release of redacted lawsuit against Purdue Pharma, maker of OxyContin. A Massachusetts judge ruled on Monday that the state’s lawsuit against Purdue Pharma for allegedly helping spawn the opioid crisis should be released in full to the public. Previous versions of the suit, which have already provided new details about how the company marketed its blockbuster OxyContin painkiller, contained portions that were redacted. The complete document could shed light on decisions made by Purdue’s board and how much money company executives made. The decision from Judge Janet Sanders in Suffolk County Superior Court came in response to a motion filed by media organizations, including STAT and the Boston Globe, to release the full lawsuit, which was originally filed by Massachusetts Attorney General Maura Healey in June. (statnews.com 28.1.2019).)

- Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie.

(Anm: Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie. (Cannabis 'more harmful than alcohol' for teen brains. Teenagers using cannabis are causing long-lasting damage to their developing brains, a Canadian study suggests.) It found the impact on thinking skills, memory and behaviour was worse than that of teenage drinking. (…) Giving up cannabis can lead to withdrawal symptoms, such as sleeping problems and mood swings, experts say. The study is published in the American Journal of Psychiatry.(bbc.com 3.10.2018).) (bbc.com 3.10.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

- Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid. Hovedbudskap Roterende turnusarbeid er forbundet med et konstant høyere nivå av insomnisymptomer sammenliknet med ikke-roterende turnusarbeid. Det å erfare at jobben virker negativt inn på familielivet, eller motsatt, er assosiert med en økning i insomnisymptomer over tid. Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH) har siden 2008/2009 årlig blitt sendt ut til om lag 2900 norske sykepleiere. Årets spørreskjema, som sendes ut i løpet av våren og sommeren 2017, er nummer ni i rekken. For å gjøre resultatene fra spørreundersøkelsen kjent for norske sykepleiere har vi med jevne mellomrom rapportert resultatene i Sykepleien (1–7). (sykepleien.se 30.5.2017).)

- Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. (- Kluss i døgnrytmen henger sammen med alvorlig depresjon.)

(Anm: Skæv døgnrytme kobles til alvorlig depression. Folk med en forstyrret døgnrytme oplever oftere depression, humørsvingninger og bipolar lidelse, viser stort studie fra Storbritannien. Studier har vist, at folk, som ikke følger naturens døgnrytme, oftere føler ubehag eller reduceret velvære. (…) Det viser det største observationsstudie af sin art, der for nylig blev publiceret i tidsskriftet Lancet Psychiatry. Fra skifteholdsarbejdere til psykiatri. Forskning i biologiske rytmer har hidtil fokuseret mest på den sunde, voksne del af befolkningen og folk, der arbejder på skiftehold. »Men nu vokser vores viden om ændringer i biologiske rytmer i forbindelse med psykiatriske lidelser,« siger Janne Grønli, der er professor og søvnspecialist ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen, til Forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Læs også: 'Det indre ur' er ude af trit hos deprimerede Nobelprisen i medicin og fysiologi gik sidste år til tre forskere, som er spydspidser i arbejdet med at udforske døgnrytmer. (videnskab.dk 26.7.2018).)

- Tonje (40) har bipolar lidelse: Sykdommen knyttes til høy IQ. Norske forskere har for første gang avdekket genetisk sammenheng mellom bipolar lidelse og intelligens.

(Anm: Tonje (40) har bipolar lidelse: Sykdommen knyttes til høy IQ. Norske forskere har for første gang avdekket genetisk sammenheng mellom bipolar lidelse og intelligens. Tonje (40) har bipolar lidelse og har hatt mange tunge perioder. Likevel er trebarnsmoren opptatt av at sykdommen også kan ha positive sider. Her er gode råd for å leve best med diagnosen. De nye funnene i den norske forskningen knytter sykdommen til gener for intelligens. Dette kan forklare hvorfor flere personer med alvorlige psykiske lidelser er skoleflinke og kreative, og at mange blir kunstnere eller forfattere. Rundt 100. 000 nordmenn har bipolar lidelse, fordelt omtrent likt på type 1 og type 2. Antallet med diagnosen har økt noe de siste tiårene. Arveligheten er høy, og ligger på mellom 60 og 80 prosent. Resten kan forklares av miljøfaktorer. Sykdommen medfører perioder med ulike grader av oppstemthet og perioder med depresjon, ofte med lange gode perioder imellom. Nordmenn forteller: Slik lever vi med psykisk sykdom (vg.no 7.1.2019).)

- Bipolar: Fysisk aktivitet kan bedre humøret og øke energien. Ny forskning publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry fant at høyere nivåer på fysisk aktivitet forbedrer humøret og energinivåer. Nytten var spesielt merkbar hos mennesker med bipolar lidelse.

(Anm: Bipolar: Physical activity may boost mood and energy.  New research, published in the journal JAMA Psychiatry, found that higher levels of physical activity boost mood and energy levels. The benefits were particularly noticeable in people with bipolar disorder. (…) As the authors explain, examining sleep, physical activity, mood, and energy all at the same time is highly important for people with bipolar disorder because both sleep and activity influenced the participants' psychological well-being. According to Zipunnikov, "Systems regulating sleep, motor activity, and mood have typically been studied independently. This work," he goes on, "demonstrates the importance of examining these systems jointly rather than in isolation." He adds that the study "exemplifies the potential for combining the use of physical activity trackers and electronic diaries to better understand the complex dynamic interrelationships among multiple systems in a real-time and real-life context." Zipunnikov and colleagues conclude, "These findings suggest that interventions focused on motor activity and energy may have greater efficacy than current approaches that target depressed mood." (medicalnewstoday.com 29.12.2018).)

- Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (- Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (- Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.)

(Anm: Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (Circadian rhythms in mitochondrial respiration.) (…) Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (…) Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.) (Disturbing the molecular clock in animal models leads to abrogated mitochondrial rhythmicity and altered respiration.) J Mol Endocrinol. 2018 Jan 29. pii: JME-17-0196.)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida.)

(Anm: Serotonins bidrag til kokains tiltrekning (fascinasjon). (Serotonin contributions to cocaine's allure.) Sammendrag: En ny studie underbygger langvarige mistanke om at hjernekjemikaliet serotonin, om at et molekyl som vanligvis er forbundet med (sinns)stemning, humør, lune, appetitt og libido, gir et direkte bidrag til effekten (virkningen) av kokain. (- Vi mistenker at disse endringer kan bidra til modifikasjoner i hjernen som i siste instans holder brukerne fanget i en avhengighetstilstand, sier Blakely.) (- Fra 2012 til 2015 økte kokaindødsfall i Florida fra 1 318 dødsfall til 1 834 dødsfall. Bare fentanyl, et kraftig syntetisk smertestillende middel overgikk antall overdosedødsfall med kokain i Florida. Nasjonalt involverte mer enn 1 av 3 besøk på akuttmottaket substansmisbruk eller misbruksrelatert (40 prosent) kokain. (sciencedaily.com 28.6.2017).)

- Dødsfall grunnet legemidlet Fentanyl øker med nesten en tredjedel i England og Wales. (- Dødsfall for syntetisk opioidfentanyl økte med 29 %. Det var 75 dødsfall i 2017, opp fra 58 dødsfall i 2016.)

(Anm: Fentanyl drug deaths rise by nearly a third in England and Wales. Fatalities linked to synthetic opioid increased by 29% in a year, according to ONS figures. Deaths caused by the drug fentanyl rose by nearly 30% last year, according to figures from the Office for National Statistics. While statistics show that the rate of deaths from drug poisoning in England and Wales has remained steady – 66.1 deaths per 1 million people (3,756 deaths) – fatalities involving the synthetic opioid fentanyl were up 29%. There were 75 deaths in 2017, up from 58 deaths in 2016. (theguardian.com 6.8.2018).)

- Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depresjon ikke så stor morder som tidligere antatt. Ny analyse kaster tvil om sammenhengen mellom depresjon og årsak til dødelighet i befolkningen.

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: A reassessment of the relationship between depression and all‐cause mortality in 3,604,005 participants from 293 studies. (…) As reported in the February issue of this journal1, over three decades of research suggest that depression is associated with an increased risk of all‐cause mortality, although some large recent studies have found negative or null associations2, 3. To better inform clinical decision making and evidence‐based service provision, it is crucial to resolve this discrepancy. World Psychiatry. 2017 Jun; 16(2): 219–220.)

- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. (…) (- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig. (Conclusions and Relevance  In this cross-sectional survey study, use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common. Use of multiple medications was associated with greater likelihood of concurrent depression.) JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence. Autoimmune diseases of the nervous system (ADNS) consist of a group of severely disabling disorders characterized by abnormal immune attack against protein components of the nervous system. This type of attack behavior may occur in the central or peripheral nervous system, and in the neuromuscular junction, resulting in neuronal damage, axonal injury, demyelination or destruction of the neuromuscular junction. While the neurological deficits of patients with ADNS have received significant research attention, the manifestation of depression tends to be ignored. In fact, depressive manifestation is common in ADNS and adds significant burden upon patients suffering from this disease. Here, we systematically reviewed the current literature to highlight the prevalence, etiology and influence of depressive manifestation in ADNS. Most autoimmune diseases of the nervous system are discussed in this paper, from multiple sclerosis, acute disseminated encephalomyelitis and autoimmune encephalitis to acute myelitis, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrome and myasthenia gravis. Depressive symptoms usually develop as a comorbidity during the course of disease, but sometimes exist as a primary presentation of the disease. (…) Conclusion Because of our limited understanding of the depressive syndromes experienced in patients with ADNS, there is a significant lack of attention and effective treatments at present with which to improve these unpleasant symptoms. In this article, we shed light on depressive syndromes associated with autoimmune disorders of the nervous system and demonstrate the prevalence and clinical profile of depressive symptoms in ADNS. We also discuss the potential mechanisms underlying the high incidence and prevalence of depression in ADNS. (…) Our study indicates that depression is a common comorbidity in ADNS with a frequency of 15–50% across different types of ADNS; this is higher than the general population and other chronic diseases. Therefore, neurologists should keep this in mind, especially with regards to patients presenting with psychiatric symptoms associated with unexplained neurological findings. (…) All these questions need the effort from our peers in this field to develop an integrative strategy in providing appropriate treatment guidelines in future. We hope that this review will promote understanding of depressive syndromes in ADNS, and draw more attention to this clinical problem. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- Kortsiktig intrarektal administrasjon av natriumpropionat induserer antidepressiva-liknende effekter hos rotter utsatt for kronisk uforutsigbar mild stress. Depresjon har vært korrelert med metabolske forstyrrelser, og tarmmikrobiota og dets metabolitter har blitt rapportert å være nøkkelfaktorer som påvirker metabolske sykdommer.

(Anm: Short Term Intrarectal Administration of Sodium Propionate Induces Antidepressant-Like Effects in Rats Exposed to Chronic Unpredictable Mild Stress. Depression has been correlated with metabolic disorders, and the gut microbiota and its metabolites have been reported to be key factors affecting metabolic disorders. Several metabolites generated by the gut microbiota have been reported to exert antidepressant-like effects, including the short chain fatty acid (SCFA) butyrate. However, recent work has suggested that the abundance of butyrate is not significantly changed in neither human nor experimental animals with depression, and butyrate has been reported to decrease upon the administration of prebiotics with antidepressant-like effects. Supplementation of endogenous metabolites that are unchanged in depression may induce additional metabolic disorders and may lead to poorer clinical outcomes. However, the endogenous metabolites that are imbalanced in depression may include several antidepressant candidates that could circumvent these problems. Front. Psychiatry, 27 September 2018.)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Utbrenthet: (…) Hvis du selv ikke klarer å sette grenser vil kroppen din gjøre det for deg.

(Anm: Utbrenthet: - Det er helt klart riktig at visse personlighetstrekk gjør deg mer sårbar for å utvikle utbrenthet. Hvis du selv ikke klarer å sette grenser vil kroppen din gjøre det for deg. (kk.no 11.1.2018).)

(Anm: Burnout: Facing the damage of 'chronic workplace stress' (medicalnewstoday.com 2.8.2019).)

- Stress (…) Kender du selv symptomerne?

(Anm: Stress lagde Tom Johansen ned i tre år. Kender du selv symptomerne? (…) »Læg mærke til, hvordan du sover om natten. Sover du dårligt skal du være opmærksom på, hvad der belaster dig. Det er faktisk den allerbedste måde at teste, om du er stresset,« siger stressforsker Bo Netterstrøm. (jyllands-posten.dk 25.2.2018).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Trening mot angst: Derfor hjelper trening mot angst.

(Anm: Trening mot angst: Derfor hjelper trening mot angst. Trening kan ha god behandlende og forbyggende effekt mot angst. Fysisk aktivitet og trening er bra av mange grunner. Ikke bare gagner det den fysiske helsen, men også den psykiske. Omkring hver femte eller fjerde vil oppleve en angstlidelse i løpet av livet, ifølge Folkehelseinstituttet. Når du har angst er det flere sider ved deg som påvirkes; følelsene dine, tankene dine og kroppslige reaksjoner. (kk.no 12.8.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Tegnene på at du er i ferd med å bli utbrent. Mageproblemer, hodepine og søvnvansker er bare noen av symptomene på kronisk stress.

(Anm: Tegnene på at du er i ferd med å bli utbrent. Mageproblemer, hodepine og søvnvansker er bare noen av symptomene på kronisk stress. (…) Hun legger til at fordøyelsesproblemer, irritert hud, hårtap, manglende sexlyst, nakke og skulderplager også kan komme av stress. I tillegg vil du merke det på hukommelsen og konsentrasjonen: – Om du ofte skader deg, ved å dulte borti ting eller skjære deg i fingeren, er det tegn du bør ta på alvor, istemmer Kollien Nygaard. (nrk.no 4.6.2018).)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Hvordan stanse raske tankemønstre (tankerush; "racing thoughts").

(Anm: How to stop racing thoughts. Racing thoughts are a stream of thoughts that come quickly, one after the other. They may be about one subject or many different unrelated things. Racing thoughts have the power to completely take over a person's mind, leaving them unable to focus on anything else. Racing thoughts rapidly move in a sequence, often ending in a worst-case scenario. Some people may hear them as a voice that they cannot ignore, but they may merely be subtle, background noise in the brain. There is no single cause of racing thoughts. They can be triggered by high stress, lack of sleep, medications, and some medical conditions. Fortunately, treating underlying health conditions or coping techniques can be effective in reducing or calming them. (medicalnewstoday.com 19.1.2018).)

- Raskere frisk fra depresjon med ukentlig oppfølging.

(Anm: Raskere frisk fra depresjon med ukentlig oppfølging. Pasienter med depresjon som ble fulgt opp med ukentlige telefonsamtaler, ble oftere og fortere friske enn de som ikke fikk slik oppfølging. (dagensmedisin.no 20.2.2018).)

(Anm: Racing thoughts refers to the rapid thought patterns that often occur in manic, hypomanic, or mixed episodes. While racing thoughts are most commonly described in people with bipolar disorder and sleep apnea, they are also common with anxiety disorders, OCD, and other psychiatric disorders such as attention deficit hyperactivity disorder. Racing thoughts are also associated with sleep deprivation,[1] hyperthyroidism.[2] and the use of amphetamines. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

- Kulturens påvirkning af vores sind ryster psykologien i sin grundvold. Hvor stor effekt har kulturen på vores psyke? Det forsøger tværkulturel psykologi at afklare. Psykologien som fagdisciplin blev hovedsagelig udviklet i Nordamerika og Europa. Mange hævder, at psykologien har været bemærkelsesværdig god til at forstå drivkræfterne bag menneskelig adfærd og mentale processer, som længe har været anset som værende universelle. Men i de seneste årtier er mange forskere begyndt at sætte spørgsmålstegn ved denne tilgang.

(Anm: Kulturens påvirkning af vores sind ryster psykologien i sin grundvold. Hvor stor effekt har kulturen på vores psyke? Det forsøger tværkulturel psykologi at afklare. Psykologien som fagdisciplin blev hovedsagelig udviklet i Nordamerika og Europa. Mange hævder, at psykologien har været bemærkelsesværdig god til at forstå drivkræfterne bag menneskelig adfærd og mentale processer, som længe har været anset som værende universelle. Men i de seneste årtier er mange forskere begyndt at sætte spørgsmålstegn ved denne tilgang. De argumenterer for, at mange psykologiske fænomener er formet af den kultur, vi lever i. Vi mennesker ligner hinanden på mange måder; fysiologisk og de grundlæggende behov for føde, sikkerhed samt seksualdriften. Kan kultur virkelig have en effekt på vores psykes grundlæggende aspekter såsom perception (erkendelse af verden gennem sanserne), kognition (erkendelse, tænkning, anvendelse af viden) og personlighed? (videnskab.dk 15.5.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

- Kirurgisk behandling av aterosklerose i underekstremitetene. (- Fortolkning. Kirurgisk behandling av infrainguinal aterosklerose krever kompetanse både i intervensjonsradiologiske og karkirurgiske behandlingsmetoder. (…) Perifer aterosklerotisk sykdom i underekstremitetene er en tilstand der arterielle obstruksjoner kan føre til iskemi i muskulatur og hud. Aterosklerotiske forandringer i arteriene i beina forekommer hos to tredeler av befolkningen eldre enn 60 år, hvorav 10 % er symptomatiske (1).)

(Anm: Kirurgisk behandling av aterosklerose i underekstremitetene. Bakgrunn. Gangtrening, røykestopp og medikamentell behandling er basis i enhver behandling av aterosklerotisk sykdom. Endovaskulære behandlingsmetoder har hatt en betydelig utvikling i løpet av de senere tiår og er i dag førstevalg ved intervensjon både for klaudikasjon og kritisk iskemi når forholdende ligger til rette for dette. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over karkirurgisk behandling av åreforkalkning i underekstremitetene. Materiale og metode. Artikkelen er basert på ikke-systematiske litteratursøk i PubMed, karkirurgiske lærebøker og forfatternes egne kliniske erfaringer. Resultater. Kirurgisk behandling som omfatter endarterektomi og bypasskirurgi til arteria poplitea og leggarterier, benyttes når endovaskulær behandling ikke er mulig eller er mislykket. Ofte gjøres det også kombinerte inngrep med kirurgi i form av endarterektomi i lysken og endovaskulær rekanalisering i distal retning. Økt bruk av endovaskulær behandling reduserer behandlingstid, liggetid og komplikasjonsfrekvens. I de mest langtkomne tilfeller kan det være nødvendig å utføre primær amputasjon. Fortolkning. Kirurgisk behandling av infrainguinal aterosklerose krever kompetanse både i intervensjonsradiologiske og karkirurgiske behandlingsmetoder. (…) Perifer aterosklerotisk sykdom i underekstremitetene er en tilstand der arterielle obstruksjoner kan føre til iskemi i muskulatur og hud. Aterosklerotiske forandringer i arteriene i beina forekommer hos to tredeler av befolkningen eldre enn 60 år, hvorav 10 % er symptomatiske (1). Symptomene varierer i henhold til graden av obstruksjon, lesjonens lengde og den anatomiske lokalisasjonen. En akutt oppstått okklusjon gir et mer dramatisk sykdomsbilde enn en kronisk utviklet tilstand. Perifer aterosklerose gir nedsatt livskvalitet med smerter, redusert gangfunksjon og dårlig opplevd generell helsetilstand (2). Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over karkirurgisk behandling av åreforkalkning i underekstremitetene.Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2252-5Publisert: 5. november 2009.)

(Anm: Kvinner har oftere kjeveproblemer. Kan gi hodepine, svimmelhet, øresus og smerter i nakke og skuldre. (…) I følge en artikkel publisert på nettstedet 1-800-dentist, en av USAs største tannlegenettsider, kan problemer med kjeven - også kalt temporomandibular joint syndrome (TMJ) også skyldes: (kk.no 1.12.2015).)

- Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota.

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) (- Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat.) (- Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat.)

(Anm: Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) Forskere ved University of Colorado Boulder kan ha funnet en type "god" bakterie som kan beskytte hjernen mot de skadelige effektene av stress. (…) En annen studie har antydet at magesyremedikamenter kan indusere depresjon ved å forstyrre tarm-hjerne_aksen. Forskere har også funnet en sammenheng mellom tarmhelse og posttraumatisk stresslidelse. (...) Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat. (medicalnewstoday.com 9.6.2018).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

- Hjerneforsker: Problemet er, at vores hjerne stadig tror, at vi lever i Stenalderen. Ifølge Peter Lund Madsen er vores hjerne slet ikke er i stand til at håndtere det liv, vi lever. Men hvad gør vi så? Stress er ikke det eneste problem, som vores hjerne skaber for os. Vores avancerede hjerner er grunden til, at der findes psykiske sygdomme.

(Anm: Hjerneforsker: Problemet er, at vores hjerne stadig tror, at vi lever i Stenalderen. Ifølge Peter Lund Madsen er vores hjerne slet ikke er i stand til at håndtere det liv, vi lever. Men hvad gør vi så? Stress er ikke det eneste problem, som vores hjerne skaber for os. Vores avancerede hjerner er grunden til, at der findes psykiske sygdomme. Det kalder Peter Lund Madsen for "frihedens pris". Nogen har nok haft det på fornemmelsen, andre har måske endda fået at vide af konen, at det var sådan, det hang sammen, men nu ved vi det fra hjerneforskeren Peter Lund Madsen: ... (jyllands-posten.dk 10.6.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- REM-søvn er kritisk for unges hjerneutvikling; legemidler interferer (forstyrrer). (- Resultatene som er publisert i Science Advances øker forståelsen av barns søvnbehov og stiller spørsmålstegn ved den økende bruken av REM-forstyrrende (avbrytende) legemidler som stimulerende midler og antidepressiva.) (- "Nesten alle disse substansene kan potensielt undertrykke søvn, spesielt REM søvn. REM-søvn er svært ømtålig (skrøpelig) – som svært enkelt kan bli hemmet av legemidler," sier han.)

- REM-søvn er kritisk for unges hjerneutvikling; legemidler interferer (forstyrrer). (REM sleep critical for young brain development; medication interferes.) REM-søvn lukker inne («lagrer») ferdigheter (evner) og erfaringer. Raske øyebevegelser eller REM-søvn konverterer aktivt våkne opplevelser til varige minner og evner i unge hjerner rapporterer en ny studie fra Washington State University Spokane. (- Resultatene som er publisert i Science Advances øker forståelsen av barns søvnbehov og stiller spørsmålstegn ved den økende bruken av REM-forstyrrende (avbrytende) legemidler som stimulerende midler og antidepressiva.) (- Faktum er at vi har svært få prekliniske forskningsdata som kan informere oss om hva disse legemidlene gjør med hjerner som er under utvikling på hverken kort eller lang sikt," sier han. "Nesten alle disse substansene kan potensielt undertrykke søvn, spesielt REM søvn. REM-søvn er svært ømtålig (skrøpelig) – som svært enkelt kan bli hemmet av legemidler, "ser han.) (- Forskerne viste at endringene er låst inne av ERK, et enzym som bare aktiveres under REM søvn.) (- REM og synsutvikling. På 1960-tallet sier Frank at kirurger bemerket at forsinket fjerning av medfødt katarakt hos barn resulterte i alvorlige problemer som dobbeltsyn og manglende evne til å justere øynene. (medicalnewstoday.com 6.7.2015).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Stress: Hvordan sosiale konflikter endrer tarmbakterier. Vi vet nå at vår hjerne og tarmer påvirker hverandre - selv om mange av måtene de er lenket sammen forblir gåtefull.

(Anm: Stress: How social conflict alters gut bacteria. We now know that our brains and guts influence each other — although many of the ways in which they are interlinked remain mysterious. A new study explores how stress related to conflict impacts gut bacteria, asking: is there a difference between how "winners" vs. "losers" are affected? (…) In fact, studies have even discovered that mood disorders are often linked with gastrointestinal discomfort, among other physical symptoms. (…) "We found that even a single exposure to social stress causes a change in the gut microbiota, similar to what is seen following other, much more severe physical stressors, and this change gets bigger following repeated exposures," explains Dr. Huhman. (medicalnewstoday.com 11.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Selv mindre farlig stress kan påvirke langsiktig helse, advarer studie.

(Anm: Even minor stress can impact long-term health, study warns. That exposure to stress is a risk factor for many health problems, such as cardiovascular issues, anxiety and depression, and chronic pain, is a familiar idea. Yet we may think that it's only certain kinds of major stressors — such as getting fired, going through a breakup, or undergoing surgery — that significantly impact our lives. But, recent research explains that even small stressors can harm our long-term health if we hold on to how they make us feel. (medicalnewstoday.com 10.4.2018).)

(Anm: Let It Go: Lingering Negative Affect in Response to Daily Stressors Is Associated With Physical Health Years Later. Psychol Sci. 2018 Mar 1:956797618763097.)

- Selv mindre besvær (utmattelse; uro) setter deg i fare for kronisk sykdom.

(Anm: Even minor distress puts you at risk of chronic disease. (…) Reducing distress may prevent disease onset In the new study, the researchers analyzed relevant data collected from 16,485 adults for a period of 3 years. Prof. Gale and McLachlan obtain this information using the UK Household Longitudinal Study, which gathers data regarding the health status, well-being, and living conditions — among other things — of U.K. citizens. They looked specifically for links between psychological distress and the development of four chronic diseases: diabetes, arthritis, lung disease, and cardiovascular disease. (medicalnewstoday.com 14.7.2018).)

- I ny bok har Johann Hari funnet ni grunner til at vi blir deprimerte. (- Svaret er mye mer omfattende enn det som kan behandles med en enkelt liten pille.)

(Anm: I ny bok har Johann Hari funnet ni grunner til at vi blir deprimerte. I verdens lykkeligste land opplever 20 prosent depresjon i løpet av livet. Journalist Johann Hari har jaktet på grunnene til at vi blir deprimerte, og svaret er mye mer omfattende enn det som kan behandles med en enkelt liten pille. (…) Antidepressivene skrives ut over hele den vestlige verden, men hva er det egentlig som gjør oss så deprimerte, og kan det finnes andre løsninger på det enn å ta en pille? (aftenposten.no 13.5.2018).)

- Vil du stresse ned? Slett Facebook, viser studien. (- Hvis Cambridge Analytica ikke gjorde at du slettet Facebook for alltid, kan dette: En ny studie viser at å avslutte sosiale medier kan dramatisk redusere stressnivået.)

(Anm: Want to de-stress? Delete Facebook, study suggests. If Cambridge Analytica didn't put you off Facebook forever, this might: a new study says that quitting the social media network can drastically lower your stress levels. The Cambridge Analytica scandal — also known as the largest data leak in Facebook history — caused the social network to lose around a million daily users from the United States and Canada. If you're not one of these users, and the thought of your personal data being used to manipulate voters is not enough to make you abandon the platform, perhaps this new study will change your mind. Researchers at the University of Queensland in Brisbane, Australia — led by Prof. Eric Vanman, who is a senior lecturer at the university's School of Psychology — wanted to investigate the impact of quitting Facebook on the users' stress levels and overall well-being. The results, which have just been published in the Journal of Social Psychology, may convince you to #DeleteFacebook — if not in protest, then out of concern for your health. (medicalnewstoday.com 5.4.2018).)

- Hvordan bekymringer faktisk kan være bra for deg.

(Anm: Hvordan bekymringer faktisk kan være bra for deg. How Worrying Can Actually Be Good for You. Here’s one less thing to stress about: A new paper argues that naturally anxious people are more motivated, better prepared, and more likely to take precautions pertaining to health and safety. (…) The article, published in Social and Personality Psychology Compass, also argues that people who worry a lot may perform better in school or at work, and that they engage in more successful problem solving. “I think there’s a lack of understanding when people are made to feel bad for worrying, or told to ‘just stop worrying about it,’” says author Kate Sweeny, Ph.D., psychology professor at the University of California, Riverside. (time.com 24.6.2017).)

(Anm: What happens to your body when you’re stressed (theconversation.com 7.8.2017).)

(Anm: Hun leser på nettet at om man har hatt en depresjon, så er det mer sannsynlig at man får det igjen. Er det sant? Aksel Inge Sinding, psykolog (aftenposten.no 19.10.2017).)

(Anm: Pessimister gjør det bedre enn optimister. Ironisk nok har pessimister lite å klage på. (…) The Atlantic har tatt en titt på pessimist-forskningen, og den kan kanskje overraske noen og hver. På flere områder gjør pessimistene det til og med bedre enn sine motstykker, de bejublede optimistene. (side3.no 29.12.2017).)

- Nyttige tarmbakterier modvirker tendens til depression. Dyrestudier fra Aarhus Universitet peger på, at mælkesyrebakterier kan forebygge typen af depression, der kobles til usund levevis. (- Opgør med forskel mellem fysisk og psykisk sygdom. Han mener, at studiet tilføjer en dimension til forståelsen af depression og behandlingsmetoder. Depression skal ikke altid skal ses som en sygdom, der udelukkende udvikles på baggrund af kemiske ubalancer i hjernen.)

(Anm: Nyttige tarmbakterier modvirker tendens til depression. Dyrestudier fra Aarhus Universitet peger på, at mælkesyrebakterier kan forebygge typen af depression, der kobles til usund levevis. Resultatet kan få betydning for depressionsbehandling til mennesker, siger læge, ph.d. Anders Abildgaard, som står bag studiet. Probiotika ser ud til at opveje følgevirkninger af fed og usund kost, fortæller læge, ph.d. Anders Abildgaard. Ny forskning tyder på, at mikroorganismer, probiotika, der normalt gør gavn i tarmen, også påvirker hjernen, eller som et konkret studie på Aarhus Universitet viser; beskytter mod depression. I dyrestudiet ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet blev rotter bespist med en ekstra fed og fiberløs foderblanding. En del af rotterne fik samtidig probiotika, et miks af mikroorganismer, flest mælkesyrebakterier, i deres drikkevand. Mens rotterne på den fede diæt alene udviklede depressionslignede adfærd, forblev rotterne med det probiotika-berigede drikkevand neutrale i deres adfærd. Probiotika opvejede så at sige følgevirkninger af den usunde kost, fortæller læge, ph.d. Anders Abildgaard, der som led i sin ph.d.-afhandling har undersøgt probiotikas effekt i kombination med usund kost. Studiet er offentliggjort i tidsskriftet Brain, Behavior, and Immunity. (…) Opgør med forskel mellem fysisk og psykisk sygdom. Han mener, at studiet tilføjer en dimension til forståelsen af depression og behandlingsmetoder.  Depression skal ikke altid skal ses som en sygdom, der udelukkende udvikles på baggrund af kemiske ubalancer i hjernen. Tarmbakterierne kan også spille en vigtig rolle. På den måde bliver den klassiske skelnen mellem psykiatrisk og somatisk sygdom også stadig mere udvisket. ”Vi er nu i gang med at afdække, hvordan probiotika interagerer med de eksisterende tarmbakterier og deres produktion af særlige kemiske forbindelser, som dyr og mennesker ikke selv kan producere, men som kan måles i vores blod og dermed påvirke hele kroppen. En nærmere kortlægning af disse mekanismer vil bidrage til at forstå, hvilke patienter der kan have gavn af probiotika, og dermed hvordan fremtidige kliniske studier skal udformes. (newsroom.au.dk 22.12.2017).)

(Anm: Probiotic treatment protects against the pro-depressant-like effect of high-fat diet in Flinders Sensitive Line rats. Brain, Behavior, and Immunity 207;65:33-42 (October 2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. (- Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes.)

(Anm: Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. Genforskning var hot omkring årtusindskiftet, hvor man sagde, at kortlægningen af menneskets gener ville revolutionere forståelsen af, hvorfor vi er, som vi er. Så begyndte forskere at bruge gensekventering til at kortlægge vores mikrobiota - de billioner af bakterier, svampe og virus, der lever på alle overflader af kroppen, i kropsåbningerne og i tarmene. (…) Mikroorganismerne har vist sig at have langt større betydning for, hvordan vi udvikler os både fysisk og psykisk, end man tidligere har troet. (…) Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes. (videnskab.dk 2.3.2018).)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde.

(Anm: Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde. Det antas også at realisering av iboende muligheter er en fundamental drivkraft hos mennesket. Personlighetsmessige problemer kan skyldes et urealistisk selvbilde, enten i form av et altfor optimistisk eller pessimistisk syn på eget verd og muligheter. (…) - jeg - jeg i filosofien - selvaktelse - selvfølelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Kan behandling av depresjon forverre symptomer i det lange løp? Ifølge en nylig studie, selv om behandling av alvorlig depressiv lidelse har nytte på kort sikt, kan det over en lengre periode, gjøre tilstanden verre.

(Anm: Could treating depression worsen symptoms in the long run? According to a recent study, although treating major depressive disorder has benefits in the short-term, over a longer period of time, it may make the condition worse. Major depressive disorder is a serious, debilitating mental illness. In the United States, it affects more than 16.1 million people over the age of 18. Although its prevalence is high, it is still a difficult condition to treat. Treatments include medications such as selective serotonin reuptake inhibitors and talking therapies, such as cognitive therapy. No case of depression is the same, and often, individuals receive a range of treatments across their lifetime. How well the treatment of depression works has come under scrutiny over recent years, and the debate is by no means over. The latest study, published in the journal Psychotherapy and Psychosomatics, adds another dimension to this ongoing conversation. (...) (…) The long-term effects of treatment When the data were analyzed, the findings were surprising. The team found that, compared with the group who received no treatment, symptom intensity was significantly higher in those who received inadequate treatment, adequate treatment, and treatment with or without medication. So, as far as symptom intensity was concerned, the no-treatment group fared best. Also, symptoms were worse following treatment that included medication versus treatment without medication. (medicalnewstoday.com 26.10.2017).)

(Anm: Poorer Long-Term Outcomes among Persons with Major Depressive Disorder Treated with Medication. Psychother Psychosom 2017;86:302-304.)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. (Transgenerational Effects of Two Antidepressants.) De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor) kan vise seg å være en ekte miljøtrussel pga. akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observert over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall.

(Anm: Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall. Noen pasienter har fått veldig alvorlige bivirkninger som i verste fall er dødelige, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til VG. (…) Det er første gang det meldes om fosterdød etter at moren har brukt antidepressiva i Norge, men det er rapportert om lignende hendelser fra andre land. Madsen understreker at man ikke vet om det er SSRI som var årsaken til at fosteret døde. (side2.no 20.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. (…) Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. (…)  Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen.

(Anm: Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen. Ifølge Aftenposten har antallet «svært alvorlige» hendelser økt fra 167 i 2015 til 436 i fjor, mens antall «alvorlige» hendelser nesten ble tredoblet fra 425 til 1.219 i samme periode. Antallet «lite alvorlige» hendelser økte fra 279 i 2015 til 1.515 i fjor. Tallene legges fram mandag. I innkallingen til pressekonferansen understreker utdanningsetaten i Oslo at tallene overdriver den faktiske veksten i hendelser. – Antallet innrapporterte voldshendelser mot ansatte i osloskolen har økt de siste årene. Rapporteringen er blitt bedre slik at flere av hendelsene blir rapportert, men tilbakemeldinger fra skolene tilsier også at antall voldshendelser øker, særlig blant yngre elever, heter det i meldingen. (©NTB) (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

- VG mener: Vold mot lærere er et demokratisk problem. Vold mot lærere er et demokratisk problem og må tas på dypeste alvor.

(Anm: VG mener: Vold mot lærere er et demokratisk problem. Vold mot lærere er et demokratisk problem og må tas på dypeste alvor. LES OGSÅ Ny rapport: Kraftig økning i trusler mot lærere i Oslo-skolen Nærmere ti prosent av lærerne i Osloskolen ble utsatt for vold og/eller trusler i løpet av fjoråret. Det er en dobling av tilfeller i løpet av de tre siste årene, viser en ny rapport fra Utdanningsetaten. Det er også en markant økning i antallet vold og trusler mot og mellom elever. I denne gruppen er de fleste tilfellene mellom gutter i alderen mellom seks og tolv år. LES OGSÅ Kraftig økning i voldstrusler mot lærere i Oslo-skolen Skal man lete etter noen positivt i den grimme virkeligheten denne undersøkelsen avspeiler må det være at noe av økningen kan skyldes at det er mindre tabubelagt for lærere å snakke om at de er blitt utsatt for vold eller trusler. Da Børge Skånland, som er førsteamanuensis ved institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), publiserte resultater av dybdeintervjuer fra sin doktoravhandling om lærere som hadde opplevd trusler eller fysisk vold fra elever i 2016, fant han at mange oppfattet den fysiske krenkelsen de ble utsatt for som skamfull. «Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører du lærerklubben», forklarte han til forskning.no den gang. «Bryter du med denne normen, opplever du avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Forteller du om det som er skjedd, blir du merket». (vg.no 14.5.2019).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Ytterligere nedgang av ofre for tyveri, men ikke trusler og vold.

(Anm: Ytterligere nedgang av ofre for tyveri, men ikke trusler og vold. (…) Andel ofre for tyveri er mer enn halvert etter 2004, men for trusler om vold er den noe større enn i de to foregående undersøkelsene.  (ssb.no 25.3.2019).)

(Anm: Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen. (…)  200 000 utsatt for vold eller trusler om vold (…) I levekårsundersøkelsen 2018 oppga 4,7 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre at de i løpet av det siste året var utsatt for ett eller flere tilfeller av vold eller trusler om vold. (ssb.no 25.3.2019).)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study.) (…) Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose. (The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis.) BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Overflødigt kropsfedt øger risikoen for depression ifølge nyt studie. (- 10 kg ekstra kropsfedt øger risikoen for depression med 17 procent, fremgår det af et nyt studie fra Aarhus Universitet og Aarhus Universitetshospital.)

(Anm: Overflødigt kropsfedt øger risikoen for depression ifølge nyt studie. Overflødigt kropsfedt, uanset hvor det sidder på kroppen, ser ud til at øge risikoen for depression i nyt studie fra Aarhus Universitet. 10 kg ekstra kropsfedt øger risikoen for depression med 17 procent, fremgår det af et nyt studie fra Aarhus Universitet og Aarhus Universitetshospital. Det skriver Aarhus Universitet i en pressmeddelelse. Jo mere fedt, desto mere øges sandsynligheden for at udvikle en depression. Sådan lyder hovedkonklusionerne fra et nyt videnskabeligt studie gennemført af forskere fra Aarhus Universitet og Aarhus Universitetshospital - Psykiatrien. (videnskab.dk 28.8.2019).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Gjør dine legemidler deg deprimert? (- Legemidler tatt av mer enn en tredjedel av amerikanske voksne har depresjon som en mulig bivirkning, viser en ny studie.) (- Og de brukes av 37 prosent av amerikanere, ifølge studiet av 26 000 voksne.)

(Anm: Are Your Meds Making You Depressed? TUESDAY, June 12, 2018 (HealthDay News) -- Drugs taken by more than one-third of U.S. adults have depression as a possible side effect, a new study reveals. These medications include blood pressure drugs called beta-blockers, hormonal contraceptives and pain medications, researchers said. And they're used by 37 percent of Americans, according to the study of 26,000 adults. (…) The team found that use of three or more depression-linked prescription drugs increased from 7 percent in 2005 to 10 percent in 2014. In addition, use of drugs with suicidal symptoms as a possible side effect rose from 17 percent to 24 percent during the 10-year study period, Qato said. The likelihood of reporting depression was significantly higher among adults using multiple medications, she noted. (…) Qato added the pattern persisted among antidepressant users and nonusers. Besides blood pressure drugs such as metoprolol and atenolol, medications that can lead to depression include gabapentin (Neurontin), an anti-seizure treatment also used for shingles. Others are proton pump inhibitors such as Prilosec; pain medications including ibuprofen (Advil, Motrin) and hydrocodone; and sex hormones like estradiol, the study noted. Most are prescription drugs, but some are available over the counter, Qato said. (webmd.com 12.6.2018).)

(Anm: SOURCES: Dima Mazen Qato, Pharm.D., M.P.H., Ph.D., assistant professor, College of Pharmacy, University of Illinois, Chicago; David Roane, M.D., chairman, psychiatry, Lenox Hill Hospital, New York City; June 12, 2018, Journal of the American Medical Association.)

- Folkesykdommene som ikke prioriteres.

(Anm: Folkesykdommene som ikke prioriteres. (…) Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. (- Ledelsesstruktur er problemet.)

(Anm: Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. Ledelsesstrukturen kritiseres. Danmark ligger lavt i målinger på forskningsfrihed i EU. Det kunne Videnskab.dk fortælle i efteråret. (…) Fredag kunne Politiken berette om flere forskere, der har oplevet, at de har været udsat for politisk pres. Politiken har spurgt 5.000 forskere, hvoraf 1.200 har udført forskning for ministerier eller styrelser. Af de 1.200 svarer knap 8 procent, at de »har oplevet, at ministerier eller styrelser ændrer i den endelige rapport, så væsentlige tal, grafer eller konklusioner er blevet udeladt i den endelige, offentliggjorte udgave af rapporten,« skriver Politiken. (videnskab.dk 2.2.2018).)

- Mister du jobben, er risikoen tre ganger så høy for å begynne med antidepressiva, ifølge ny forskning. (- Resultatene viste en stigning i risikoen for å hente ut både antidepressiva, sovemedisin, antipsykotika, smertestillende og medikamenter mot lavt stoffskifte én til tre måneder før en person mistet jobben.)

(Anm: Ledige får depresjoner. Mister du jobben, er risikoen tre ganger så høy for å begynne med antidepressiva, ifølge ny forskning. (…) Må tas på alvor Resultatene viste en stigning i risikoen for å hente ut både antidepressiva, sovemedisin, antipsykotika, smertestillende og medikamenter mot lavt stoffskifte én til tre måneder før en person mistet jobben. – Vi må ta dette på alvor. Vi har hatt lav ledighet de siste 20 årene, og forskningen har stort sett dreid seg om sykefravær og uføretrygd og lite om sammenhengen mellom arbeidsledighet og helse, sier Kaspersen. (…) Utslag overrasker Sveinung Stensland (H) var ikke klar over at det å bli arbeidsledig gir så store utslag på helsen. (dagsavisen.no 4.1.2018).)

- Arbeidsledige er langt mer stresset enn folk i jobb. (- Hardere belastning å stå i kronisk usikkerhet.)

(Anm: Arbeidsledige er langt mer stresset enn folk i jobb. Det viser en dansk undersøkelse med 180 000 respondenter. Det rapporteres ofte om at krav på jobb og hjemme kan skape stress og sykemeldinger. Men det er en gruppe som har det tøffere. Det viser den danske stats store helseundersøkelse, ifølge Politiken. (…) - Hardere belastning å stå i kronisk usikkerhet Langt fra alle blir syke, men arbeidsledighet over lang tid gir noen plager for de fleste, forteller han. (dagbladet.no 24.3.2018).)

– Medisinbruken økte kraftig ved arbeidsledighet. Personer som mister jobben, har nesten tre ganger økt risiko for å begynne med antidepressiva, sammenlignet med tidligere i livet. (– Kurven begynner å stige tre måneder før ledighet, og når toppen én måned før.) (– Silje Lill Kaspersen (bildet) sin studie viser blant annet økt forskriving av hjertemedisiner, stoffskiftemedisiner og diabetesmedisiner. ) (- Logistiske regresjonsmodeller ble brukt til å undersøke relative endringer i legemiddelkjøp (antidepressiva, sovemidler / sedativer, angstdempende midler (anxiolytika) og antipsykotika, samt antifedme, antidiabetes, kardiovaskulære og legemidler for skjoldbruskkjertel, antiinflammatoriske legemidler, opioider og smertestillende midler / febernedsettende midler) i femårsperioden før og etter eksponering for nedsettelse.)

(Anm: Medisinbruken økte kraftig ved arbeidsledighet. Personer som mister jobben, har nesten tre ganger økt risiko for å begynne med antidepressiva, sammenlignet med tidligere i livet. Sannsynligheten for forskriving av andre psykofarmaka og hjertemedisiner økte også i tiden rett før arbeidsledighet. I sin nye doktorgrad i samfunnsmedisin ved NTNU, har Silje Lill Kaspersen blant annet sett på forskrivingen av medikamenter til personer som rammes av store nedbemanninger. – Vi så en veldig tydelig effekt på helsa til arbeidstakerne, sier Kaspersen, som er forsker ved Sintef og NTNU. Kaspersen har sett på sammenfallet mellom forskriving av medikamenter til den enkelte, og på tidspunktet for nedbemanningen og arbeidsledighet. Når toppen én måned før Sannsynligheten for at en person skulle få forskrevet antidepressiva for første gang, økte med 2,6 ganger én måned før vedkommende ble arbeidsledig, sammenlignet med perioder tidligere i livet. – Kurven begynner å stige tre måneder før ledighet, og når toppen én måned før. Antakelig henger dette sammen med at man får beskjed om at man mister jobben én til tre måneder før man går ut i ledighet, sier Kaspersen. Sannsynligheten for førstegangsforskriving av sovemidler og angstdempende midler var over dobbelt så høy som tidligere i livet, og det var også sannsynligheten for forskriving av antipsykotika. – At dette også gjaldt for antipsykotika, var overraskende. Men ut ifra stressteori kan man tenke seg at det å få beskjed om at man mister jobben, kan trigge alvorlige psykiske lidelser hos dem som har dette liggende latent. (…) Mer hjertemedisiner Studien viser også økt forskriving av hjertemedisiner, stoffskiftemedisiner, smertestillende og diabetesmedisiner, rett før og under arbeidsledighet. – Det var overraskende at også stoffskiftemedikamenter og insulin økte. Man kan se for seg at stress og sjokk rundt det å bli rammet av nedbemanning, og i verste fall arbeidsledighet, kan øke blodtrykket og hos enkelte utløse hjerteproblematikk, sier hun. (dagensmedisin.no 4.1.2018).)

- Slankeopererte: Mindre diabetes og høyt blodtrykk, men mer angst og depresjon. (- Men flere må ta medisiner mot angst og depresjon. Det viser norsk forskning. Fra 2001 til 2016 er rundt 17.000 pasienter operert for fedme, ifølge Norsk pasientregister.)

(Anm: Slankeopererte: Mindre diabetes og høyt blodtrykk, men mer angst og depresjon. Solveig Mathiassen Knight (37) har gått ned 62 kilo siden hun ble slankeoperert. Men selv om livstruende sykdommer er borte, er nye kommet til. Pasienter som blir fedmeoperert, får bedre fysisk helse. Mange blir kvitt diabetes og høyt blodtrykk. Men flere må ta medisiner mot angst og depresjon. Det viser norsk forskning. Fra 2001 til 2016 er rundt 17.000 pasienter operert for fedme, ifølge Norsk pasientregister. (…) Selv om livet er lettere, i bokstavelig forstand, er Knight ufør som følge av ettersykdommer av operasjonen. Og hun er ikke alene. For første gang har forskere ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold sett på en stor gruppe pasienter med overvekt og vurdert fordeler og ulemper med slankeoperasjon. Artikkelen ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA denne uken. Forskere ved Sykehuset i Vestfold har tatt for seg 1888 pasienter som har slitt med vektproblemer. (aftenposten.no 16.1.2018).)

- Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (- Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag.) (- Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene.)

(Anm: Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (…) Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag. (Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients’ risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study.) Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene. Br J Clin Pharmacol. 2013;75(4):1125-33.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Diabetes: Ny behandling antyder at protein er skyldig. Hva er linken mellom angst og diabetes?

(Anm: Diabetes: New pathway to treatment suggested by protein culprit. What is the link between anxiety and diabetes? New research shows that a protein related to the development of anxiety and depression may also play a role in triggering diabetes. Scientists from the Max Planck Institutes hypothesize that an antagonist compound could be used to block its effect. The main known causes for type 2 diabetes so far include obesity and lack of physical exercise — both of which can lead to insulin resistance — as well as a family history of the condition. (…) Now, researchers from the Max Planck Institute of Psychiatry in Munich, Germany, have found that a protein called FKBP51 may also play a role in triggering type 2 diabetes. The protein has so far been associated with anxiety and depression; it contributes to the regulation of the stress system. When the gene that controls the production of FKBP51 suffers a mutation, this can lead to dysregulation of the stress system, which, in turn, can cause mental health disorders. Mathias Schmidt — lead researcher of the current study — and colleagues have recently noted that the FKBP51 protein also contributes to forming a molecular link between the stress system and the regulation of various metabolic functions. This may make FKBP51 responsible for the onset of metabolic diseases such as obesity and diabetes. (medicalnewstoday.com 18.12.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Can pessimism be beneficial? (medicalnewstoday.com 27.10.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Den overraskende årsaken til magesår. (- Det er en vanlig misforståelse at magesår skyldes følelsesmessige forstyrrelser, psykisk lidelse eller krydret mat. Likevel har ingen overbevisende studier noen gang demonstrert at disse faktorene direkte forårsaker magesår.)

(Anm: The surprising cause of stomach ulcers - Rusha Modi. It’s a common misconception that stomach ulcers are caused by emotional upset, psychological distress, or spicy food. Yet no convincing study has ever demonstrated that these factors directly cause ulcer disease. So what does cause stomach ulcers? Rusha Modi explains how one doctor’s famous (and dangerous) experiment led us to the answer. View full lesson.» (ed.ted.com).)

(Anm: Expert report provides new insight into nature of mental illness. A week after the government announced its review of mental health legislation, an expert report published by the British Psychological Society's Division of Clinical Psychology on Friday 13 October challenges received wisdom about the nature of mental illness. (...) Many people believe that schizophrenia is a frightening brain disease that makes people unpredictable and potentially violent, and can only be controlled by medication. However this report - a revised version of one published in 2014 by the British Psychological Society's Division of Clinical Psychology - suggests that this view is false. (news-medical.net 11.10.2017).)

- Psykiatrien må be om forlatelse. Vi var aldri syke, selv om psykiatrien påsto det. (- Nå må hele profesjonen komme med en unnskyldning.) (- Vi syke har blitt friske!)

(Anm: Psykiatrien må be om forlatelse. Vi var aldri syke, selv om psykiatrien påsto det. Nå må hele profesjonen komme med en unnskylding. Vi syke har blitt friske! Friskmeldingen omfatter oss som opplever at vår kjønnsidentitet ikke samsvarer med det kjønn andre oppfattet at vi hadde da vi ble født. Personer med uvanlige veier til erotisk nytelse kan slutte seg til friskmeldingsbegeistringen. Kjønnsinkongruente personer representerer sted mellom en og to prosent av befolkningen. De med spesielle tenningsmønstre utgjør sannsynligvis en langt større andel. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i sin nye manual for diagnoser: ICD-11 (som står for den ellevte utgaven av «The International Classification of Diseases»), gjort verdens befolkning langt friskere enn for kort tid siden. Vi er alle tatt ut av kapitlet for mentale forstyrrelser. (nrk.no 31.10.2019).)

- Forskere avslører mekanisme som knytter tarmbakterier til hypertensjon (høyt blodtrykk).

(Anm: Forskere avslører mekanisme som knytter tarmbakterier til hypertensjon (høyt blodtrykk). Scientists unravel mechanism that links gut bacteria to hypertension. (...) In a few studies, when gut bacteria were killed off with antibiotics, patients with hypertension saw a drop in blood pressure. And when gut bacteria were transplanted from hypertensive people into normal mice, they developed high blood pressure. The evidence is compelling, but until now, scientists have not identified a mechanism to explain how bacteria increase blood pressure. (news-medical.net 3.10.2017).)

- Presisjonsredigering av tarmbakterier reduserer betennelse i musemodell av kolitt.

(Anm: Precision editing of gut bacteria reduces inflammation in mouse model of colitis. UT Southwestern Medical Center researchers have used precision editing of the bacterial populations in the gut to prevent or reduce the severity of inflammation in a mouse model of colitis. The potential strategy – which targets metabolic pathways that are active only during intestinal inflammation – prevented or reduced inflammation in a mouse model of colitis while exerting no obvious effect in control animals with healthy, balanced bacterial populations, said Dr. Sebastian Winter, Assistant Professor of Microbiology and co-corresponding author of the study published online today in Nature. (news-medical.net 5.1.2018).)

- Forskere avdekker hvor gode bakterier regulerer gener.

(Anm: Scientists uncover how good bacteria regulate genes. Scientists from the Babraham Institute near Cambridge in collaboration with colleagues from Brazil (here and here) and Italy have discovered a way that good bacteria in the gut can control genes in our cells. The work, published today (9th January) in Nature Communications, shows that chemical messages from bacteria can change the location of key chemical markers throughout the human genome. By communicating in this way, the bacteria may help to fight infections and to prevent cancer. (news-medical.net 9.1.2018).)

- Nyt forsøg: Depression bekæmpes med undervisning til pårørende. (- Kun otte procent af de deprimerede, hvis pårørende havde fået undervisning, fik tilbagefald efter ni måneder.)

(Anm: Nyt forsøg: Depression bekæmpes med undervisning til pårørende. Et tidligere studie har vist markant effekt af at lære pårørende mere om depression, og hvordan man bedst støtter den syge. (…) Inspireret af studie med kæmpe effekt. Forskerne i Region Hovedstadens Psykiatri er inspireret af et japansk studie fra 2011, som viste en meget stor effekt af at undervise pårørende til deprimerede. Kun otte procent af de deprimerede, hvis pårørende havde fået undervisning, fik tilbagefald efter ni måneder. I kontrolgruppen, hvor de pårørende ikke havde fået nogen form for støtte eller undervisning, var der 50 procent, som fik tilbagefald. (videnskab.dk 1.9.2017).)

- Bokanmeldelse: En helserevolusjon? (- Det lukter kjappe penger og storfinans lang vei. Og en helserevolusjon? Det høres ut som humbug.) (- Kunsten å ta feil.)

(Anm: Bokanmeldelse: En helserevolusjon? Det høres ut som humbug. I det jeg åpner denne boken, kjenner jeg på en dyp og uventet motvilje. Dette er en Strawberry-bok, Petter Stordalen står bak det som på rekordtid er i ferd med å etablere seg som et nytt forlagskonglomerat i Norge, som inkludere Pilar forlag. Det lukter kjappe penger og storfinans lang vei. Og en helserevolusjon? Det høres ut som humbug. Jeg er helt sikker på at jeg ubevisst rynker litt på nesen idet jeg slår opp på første side. (…) Kunsten å ta feil Jeg er den første som skal innrømme det når jeg tar feil. Dette er overhodet ikke det jeg trodde det skulle være: En lettvint bestselger fra Sverige som pumpes ut i det norske markedet med enkle løsninger, oppskrifter på smoothie-er og udokumentert blogg-tull. (…) Etter en litt fomlete start, overgir jeg meg fullstendig til forskningsjournalist Maria Borelius’ velskrevne historie om stress, betennelser, mat, trening og åndelig søken på flere kontinenter. (…) (aftenposten.no 24.8.2019).)

- Hon pratar om ny och intressant forskning från såväl Lunds universitet som Karolinska institutet som påvisar kopplingen mellan inflammationer och kosthållning.

(Anm: Journalisten, författaren och entreprenören Maria Borelius berättar i sitt sommarprogram om livet på båda sidorna av löpsedlarna. Om att vara handelsminister i bara två dagar och om att som vetenskapsjournalist söka efter svar på många komplicerade frågor. (…) Maria Borelius, som är vetenskapsjournalist berättar sedan om hur hon av en slump kom i kontakt med det som kallas för antiinflammatoriska kost. Hon pratar om ny och intressant forskning från såväl Lunds universitet som Karolinska institutet som påvisar kopplingen mellan inflammationer och kosthållning. (…) Om Maria Borelius Har skrivit succéboken Hälsorevolutionen om vägen till en antiinflammatorisk livsstil och är aktuell med uppföljaren Bliss. Är krönikör i Dagens Industri, arbetar som rådgivare i tech- och läkemedelsindustrin och sitter i styrelsen för tankesmedjan Open Europe. Tidigare varit vetenskapsjournalist och programledare på SVT samt vd på Hand in Hand International. Startat stiftelsen Ester som hjälper kvinnor med invandrarbakgrund att starta eget. Är ambassadör för Psykiatrifonden. Var handelsminister en knapp vecka i alliansregeringen 2006. (sverigesradio.se 27.6.2019).)

- Noen kreftpasienter har PTSD år etter diagnose, ifølge studie.

(Anm: Some cancer patients have PTSD years after diagnosis, study finds. A fifth of cancer patients experience post-traumatic stress disorder (PTSD), a Malaysian study has found.
About one-third of these still had consistent or worsening PTSD four years after diagnosis.
The researchers said PTSD needed to be identified, monitored and treated early. (bbc.com 20.11.2017).)

– Kvinner får posttraumatisk stressliding dobbelt så ofte som menn. (– Det er velkjend at kvinner oftare får PTSD enn menn.)

(Anm: Kvinner får posttraumatisk stressliding dobbelt så ofte som menn. (…) Det viser forskinga frå Marianne S. Birkeland, Ines Blix, Øivind Solberg og Trond Heir, som vart publisert rett før jul. Forskargruppa har gjort ei spørjeundersøking av 190 personar som var direkte råka og 1615 personar som var indirekte råka av bombeåtaket på regjeringskvartalet 22. juli 2011.  Det er velkjend at kvinner oftare får PTSD enn menn. – Det er velkjend at kvinner oftare får PTSD enn menn. Er det fordi kvinner opplever meir traumatiske ting i livet, eller er det fordi dei opplever traume annleis enn menn? Det er noko av det vi ville finne ut, fortel Marianne S. Birkeland, tilsett ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (kjonnsforskning.no 6.3.2018).)

- PTSD linket til endringer i tarmbakterier. En undersøkende studie har identifisert en sammenheng mellom tarmbakterier og posttraumatisk stresslidelse som kan bringe oss nærmere en forståelse av mekanismene for den komplekse tilstanden. (- Mange av dem (dvs. mikrober) holder til i tarmen, hvor de hjelper til å fordøye mat, metaboliserer legemidler (substanser) og bekjemper infeksjoner. Tarmbakterier påvirker også hjernens biologi og funksjon gjennom produksjon av hormoner eller nevrotransmittere, molekyler som endrer immunfunksjon og toksiner (giftstoffer).) (- Forskerne påpeker at de ikke kunne fastslå om lave nivåer av disse bakteriene var årsak eller et resultat av PTSD. Imidlertid fant de at deltakerne som hadde opplevd traumer som barn hadde lavere nivåer av to av tarmbakteriene (Actinobacteria og Verrucomicrobia). Disse to bakteriene er kjent for å være viktige for regulering av immunsystemet.)

(Anm: PTSD linked to changes in gut bacteria. An exploratory study has identified a link between gut bacteria and post-traumatic stress disorder that could bring us closer to fathoming the mechanisms of the complex condition. The researchers, including a team from Stellenbosch University in South Africa, report their findings in the journal Psychosomatic Medicine. (…) A small proportion of those who experience trauma develop post-traumatic stress disorder (PTSD), a serious psychiatric disease with a cluster of symptoms. In the U.S., between 7 and 8 percent of the population will have PTSD at some time in their lives. The immune system and inflammation Previous studies have already pointed to several factors that might determine what makes people either susceptible or resilient to PTSD. These have highlighted genetic makeup and environmental factors such as living conditions and childhood experiences. Other have suggested that inadequate immune system control and inflammation may raise the risk of PTSD. Scientists are becoming increasingly aware of the role that the trillions of microbes that live in and on the human body play in health and disease. Many of them live in the gut, where they help to digest food, metabolize drugs, and fight infections. Gut bacteria also influence the biology and function of the brain through the production of hormones or neurotransmitters, molecules that alter immune function, and toxins. (…) The researchers point out that they were not able to establish whether low levels of these bacteria were a cause or a result of PTSD. However, they did find that participants who had experienced trauma as children had lower levels of two of the gut bacteria (Actinobacteria and Verrucomicrobia). These two bacteria are known to be important for regulating the immune system. (medicalnewstoday.com 27.10.2017).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

- Stresseksponering er assosiert med patogeneser (sykdommer) av type psykiatriske lidelser, inkludert posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og alvorlig depressiv lidelse (MDD).

(Anm: Targeting Kruppel-like Factor 9 in Excitatory Neurons Protects against Chronic Stress-Induced Impairments in Dendritic Spines and Fear Responses. Abstract Stress exposure is associated with the pathogenesis of psychiatric disorders, including post-traumatic stress disorder (PTSD) and major depressive disorder (MDD). Here, we show in rodents that chronic stress exposure rapidly and transiently elevates hippocampal expression of Kruppel-like factor 9 (Klf9). Inducible genetic silencing of Klf9 expression in excitatory forebrain neurons in adulthood prior to, but not after, onset of stressor prevented chronic restraint stress (CRS)-induced potentiation of contextual fear acquisition in female mice and chronic corticosterone (CORT) exposure-induced fear generalization in male mice. Klf9 silencing prevented chronic CORT and CRS induced enlargement of dendritic spines in the ventral hippocampus of male and female mice, respectively. KLF9 mRNA density was increased in the anterior dentate gyrus of women, but not men, with more severe recent stressful life events and increased mortality. Thus, Klf9 functions as a stress-responsive transcription factor that mediates circuit and behavioral resilience in a sex-specific manner. Cell Rep. 2018 Jun 12;23(11):3183-3196. 47.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Når angsten tar over livet. Sykdommen er mye skumlere og glupskere enn jeg kunne forestille meg. (- Tvinges til å se på omgivelsene Det er derfor Rita nå oppsøker steder som hun vet framkaller frykt og angst.)

(Anm: Når angsten tar over livet. Sykdommen er mye skumlere og glupskere enn jeg kunne forestille meg. Grådig spiser den av folks liv. Jeg sjekket inn på angstavdeling i fem dager. (…) – Jeg har lært at det ikke er farlig å ha angstanfall, men det er vondt. Det er derfor jeg har unngått alle situasjoner som trigger angsten. Nå øver jeg meg på å utfordre dette mer. Tvinges til å se på omgivelsene Det er derfor Rita nå oppsøker steder som hun vet framkaller frykt og angst. Nå i begynnelsen gjør hun det helst sammen med en behandler, en fagperson som kan støtte henne og minne henne på å løfte blikket. Hun skal se seg godt rundt, ta inn synsinntrykkene, se at hun nå ser noe som er annerledes enn det hun har sett før. (nrk.no 21.3.2018).)

(Anm: Depression Common with Spine Disease. Almost one-third of patients with axial spondyloarthritis had moderate-to-severe symptoms. Patients with axial spondyloarthritis have high rates of depression, with almost one-third experiencing moderate-to-severe symptoms, a cross-sectional German study determined. (medpagetoday.com 14.3.2018).)

- CBT (kognitiv atferdsterapi) for å behandle veteraners søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".

(Anm: CBT (kognitiv atferdsterapi ) for å behandle veteranerss søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".  Forskning publisert i journalen Sleep er den første som demonstrerer en sammenheng mellom behandling av søvnløshet og reduksjon av selvmordstanker hos veteraner. (CBT to treat veterans' insomnia 'also reduced suicidal thoughts'.Research published in the journal Sleep is the first to demonstrate an association between treatment of insomnia and reduction of suicidal thoughts in veterans.) (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

- Lykkepillegigant innrømmer selvmordsfare. For første gang presenterer legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline en studie som viser at «lykkepillene» de selv produserer, kan gi økt selvmordsfare.

(Anm: Lykkepillegigant innrømmer selvmordsfare For første gang presenterer legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline en studie som viser at «lykkepillene» de selv produserer, kan gi økt selvmordsfare. Administrerende direktør i GlaxoSmithKlein AS i Norge, Åge Nærdal, konstaterer at deres nye selvmordsstudie gir enda sterkere grunnlag for tett oppfølging av pasienter som får behandling... - Våre kommentarer til undersøkelsen som er fremlagt for et år siden, er at den er basert på kunnskapen man hadde på det tidspunktet og data som var fullt og helt akseptert av europeiske legemiddel-myndigheter, avslutter Åge Nærdal. (vg.no 21.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til.) (- Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (- SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, demens avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).

- Mange mennesker som tar antidepressiva oppdager at de ikke kan slutte.

(Anm: Mange mennesker som tar antidepressiva oppdager at de ikke kan slutte. (Many People Taking Antidepressants Discover They Cannot Quit.) (- Dr. Stockmann, psykiater i Øst-London, var ikke helt overbevist om at seponering (avslutte bruk) var et alvorlig problem før han selv gjennomgikk det. Hans mikronedtrappingsstrategi virket til slutt. "Det var et veldig viktig øyeblikk," minner han. "Jeg har sett mange mennesker - pasienter - ikke bli trodd, ikke bli tatt på alvor når de klaget over dette," la han til. "Det må stoppe." (nytimes.com 7.4.2018).)

(Anm: Patient Online Report of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor-Induced Persistent Postwithdrawal Anxiety and Mood Disorders Psychother Psychosom 2012;81:386–388 (Published online: September 6, 2012).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).).)

- Seroxat (Paxil, paroxetine, paroksetin etc.) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Slik får du bukt med negative tanker. Grubler du over fortiden og bekymrer deg for fremtiden? Her er fem råd til deg som føler at de negative tankene tar for stor plass i livet.

(Anm: Slik får du bukt med negative tanker. Grubler du over fortiden og bekymrer deg for fremtiden? Her er fem råd til deg som føler at de negative tankene tar for stor plass i livet. TANKESPINN: Grubling og bekymring er helt normalt, men det kan være slitsomt hvis tankespinnet aldri tar en pause. (…) Hans M. Nordahl er professor i medisinske atferdsfag ved NTNU og forskningsleder ved Regional enhet for traumebehandling og PTSD ved St. Olavs Hospital. Han forsker på hvordan du kan håndtere tanker og følelser og hvordan bekymre deg mindre. (nrk.no 6.9.2017).)

- Metakognitiv (MCT) terapi versus kognitiv atferdsterapi (CBT) hos voksne med generalisert angstlidelse. (- Konklusjoner: MCT synes å gi bedringsrater som overstiger CBT. Disse resultatene viser at effekter av behandling ikke kan tilskrives ikke-spesifikke terapeutiske faktorer.)

(Anm: Metacognitive therapy versus cognitive-behavioural therapy in adults with generalised anxiety disorder. Abstract Background: Cognitive-behavioural therapy (CBT) is the treatment of choice for generalised anxiety disorder (GAD), yielding significant improvements in approximately 50% of patients. There is significant room for improvement in the outcomes of treatment, especially in recovery. Aims: We aimed to compare metacognitive therapy (MCT) with the gold standard treatment, CBT, in patients with GAD (clinicaltrials.gov identifier: NCT00426426). Method: A total of 246 patients with long-term GAD were assessed and 81 were randomised into three conditions: CBT (n = 28), MCT (n = 32) and a wait-list control (n = 21). Assessments were made at pre-treatment, post-treatment and at 2 year follow-up. Results:  Both CBT and MCT were effective treatments, but MCT was more effective (mean difference 9.762, 95% CI 2.679-16.845, P = 0.004) and led to significantly higher recovery rates (65% v. 38%). These differences were maintained at 2 year follow-up. Conclusions: MCT seems to produce recovery rates that exceed those of CBT. These results demonstrate that the effects of treatment cannot be attributed to non-specific therapy factors. BJPsych Open. 2018 Sep 11;4(5):393-400.)

(Anm: Metakognitiv terapi: en introduksjon til grunnprinsippene Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2018 (15.4.2018).)

- Føler deg engstelig? Dine tarmbakterier kan være de skyldige.

(Anm: Feeling anxious? Your gut bacteria might be to blame. (…) Researchers found that the absence of gut bacteria in mice altered the expression of microRNAs (miRNAs) in regions of the brain that play a role in anxiety and depression. Study co-author Dr. Gerard Clarke, of the APC Microbiome Institute at University College Cork in the Republic of Ireland, and colleagues recently reported their findings in the journal Microbiome. This is not the first study to suggest a link between gut bacteria and anxiety. A study reported by Medical News Today in 2015, for example, found that stress in early life may alter gut bacteria in a way that may increase the risk of anxiety in later life. (medicalnewstoday.com 14.2.2015).)

- Depresjon: Er hjernebetennelse knyttet til selvmordstanker?

(Anm: Depression: Is brain inflammation tied to suicidal thoughts? (…) According to the World Health Organization (WHO), depression is also currently the leading cause of years spent with disability worldwide. Some people diagnosed with major depression experience suicidal thoughts, which may result in suicide attempts. In the U.S., "suicide is the 10th leading cause of death." Now, researchers wonder whether or not suicidal ideation in people with major depression may be linked to abnormal inflammation of the brain. Dr. Peter Talbot and other researchers based at the University of Manchester in the United Kingdom have conducted a study testing the levels of a biomarker associated with brain inflammation in the systems of people diagnosed with clinical depression. The scientists' findings were reported in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 21.9.2017).)

(Anm: Infektioner er forbundet med selvmord. Svære infektioner er forbundet med øget risiko for selvmord, viser ny dansk undersøgelse. (…) Reaktioner i hjernen kan være en del af forklaringen på forbindelsen mellem selvmord og infektion, konkluderer forskerne. (videnskab.dk 10.8.2016).)

- Økt risiko for selvmord i forbindelse med sykehusinnleggelser grunnet infeksjon.

(Anm: Økt risiko for selvmord i forbindelse med sykehusinnleggelser grunnet infeksjon. (Increased risk suicide death associated with hospitalization for infection. Being hospitalized with infection was associated with an increased risk of suicide death and the highest risk of suicide was among those individuals with hepatitis and HIV or AIDS, according to a study published online by JAMA Psychiatry. (…) All individuals 15 or older living in Denmark from 1980 through 2011 were included, resulting in study population of more than 7.2 million individuals. A history of infection was defined as one or more infection diagnoses since 1977. Infections were grouped into categories, including pathogen (i.e. bacterial, viral, others) and infection type (i.e. sepsis, hepatitis, genital, central nervous system, HIV or AIDS, etc.).) (medicalnewstoday.com 11.8.2016).)

- Studie antyder at kortisol formidler kommunikasjon mellom tarmbakterier og hjernemetabolitter.

(Anm: Cortisol mediates communication between gut bacteria and brain metabolites, study suggests. Gut microbes have been in the news a lot lately. Recent studies show they can influence human health, behavior, and certain neurological disorders, such as autism. But just how do they communicate with the brain? Results from a new University of Illinois study suggest a pathway of communication between certain gut bacteria and brain metabolites, by way of a compound in the blood known as cortisol. And unexpectedly, the finding provides a potential mechanism to explain the characteristics of autism. (news-medical.net 21.8.2017).)

- Denne studien er et annet fascinerende eksempel på mikrobiomets evne til å påvirke verten med hensyn til store helsefarer. Den viser at verdien av en diett er bestemt ikke bare av dine gener, men også genene til tarmmikrober.

(Anm: Gut microbes influence the body's response to high-fat diet. (…) In a paper published in Cell Reports, researchers from Imperial College London in the United Kingdom and INSERM UMRS 1138 in Paris, France, among others, describe how they used genetically similar mice to show that gut microbes influence the body's response to changes in diet and affect health. (…) For their study, the researchers placed around 50 mice with similar genetic makeup on a high-fat diet and tracked changes in their health and behavior. (…) "This means that small differences in the local environment can result in a great diversity in terms of the microbiome," he adds, as he sums up the research: "This study is another fascinating example of the power of the microbiome to influence the host with respect to major health risks. It shows that value of a diet is determined not only by your genes, but also the genes of your gut microbes." (medicalnewstoday.com 6.7.2017).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: Study finds symptoms of depression in 33% of hospitalized patients. About one in three hospitalized patients shows symptoms of depression, potentially affecting their clinical outcomes, a new Cedars-Sinai study has found. (news-medical.net 2.6.2017).)

- Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet.

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Gut bacteria influence the brain indirectly, study shows. (…) Research previously covered by Medical News Today suggested that there might be a link between bacteria found in the gut and the development of autistic behavior. Recent studies continue to establish links between the gut microbiome and autism spectrum disorders (ASD). However, the exact way in which gut microbes might influence brain development is still subject to debates and further studies. (medicalnewstoday.com 22.8.2017).)

- Analyse avslører at doseøkning av antidepressiva har ingen nytte. (- Brukere av antidepressiva har høyere dødsrisiko enn ikke-brukere, ifølge forskere.)

(Anm: Brukere av antidepressiva har høyere dødsrisiko enn ikke-brukere, ifølge forskere. (…) Det er imidlertid mindre kjent at alle kroppens store organer - hjertet, nyrene, lungene, leveren - bruker serotonin fra blodstrømmen. (…) Antidepressiva blokkerer også absorpsjonen av serotonin i disse organene, og forskerne advarer mot at antidepressiva kan øke risikoen for død ved å hindre at flere organer fungerer som de skal. Increasing the dosage of antidepressants does not carry benefits, analysis reveals. (…) Authors concluded that according to their findings, dose escalation after initial non-response to standard-dose pharmacotherapy cannot be regarded as general evidence-based treatment option in unipolar depression. (news-medical.net 24.10.2017).)

- Forskere avdekker bevis som linker psykiske helselidelser og forstyrrelser i tarmmikrobiomet.

(Anm: Researchers uncover evidence linking mental health disorders and disturbances to gut microbiome. Better understanding the gastrointestinal microbiome may help psychiatrists treat mental health disorders such as depression, highlights a review in Frontiers in Psychiatry. (…) However, Lima-Ojeda additionally uncovered evidence that depression may also be attributable to disturbances to the gut microbiome at any point during a person's life, which can be due to stress, diet, and of course medications such as antibiotics. These findings promote the idea that attention to nutrition and diet may be a practical and effective complement to existing strategies for the treatment of depression. (news-medical.net 23.8.2017).)

(Anm: “I Am I and My Bacterial Circumstances”: Linking Gut Microbiome, Neurodevelopment, and Depression. Recently, there has been renewed interest in the role played by microbiome in both human health and human disease. A correct equilibrium between the human host and their microorganisms is important for an appropriate physiological function. Extensive research has shown that microbes that inhabit the gastrointestinal tract—or gut microbiota—are involved not only in both nutritive and digestive activities but also in immunological processes. Front. Psychiatry 2017 (22 August 2017).)

– Vi begynner nå å forstå mikrobiota-vertens samregulerte veier som ligger til grunn for disse prosessene, som baner vei for en ny epoke med rasjonell pilotering av tarmmikrobiomfunksjonene, gjennom designet av en ny generasjon mikrobiom-rettede substanser.

(Anm: Microbiota-host Transgenomic Metabolism, Bioactive Molecules from the Inside. Abstract Molecular factors from the gut microbiota provide the host with the right metabolic, immunological and neurological components to support health and wellbeing. However, certain circumstances can rupture the mutualistic pact with our intestinal counterpart, pushing the gut microbiome toward a dysbiotic layout, where microbiome-derived molecules may contribute to a disease state. We are now beginning to understand the microbiota-host co-regulated pathways underlying these processes, paving the way for a new era of rational piloting of the gut microbiome functions, through the design of a new generation of microbiome-targeting drugs. Journal of Medicinal Chemistry 2017 (Publication Date (Web): July 26, 2017).)

- Forskere identifiserer link mellom tarmmikrobiota og sinnsstemning, atferd. (- Forskere vet ennå ikke om bakterier i tarmen påvirker utviklingen av hjernen og dens aktivitet når det oppstår ubehagelig følelsesmessig innhold, eller om eksisterende forskjeller i hjernen påvirker typen bakterier som befinner seg i tarmene. Begge mulighetene kan imidlertid føre til viktige endringer i hvordan man tenker på menneskelige følelser.)

(Anm: Scientists identify link between gut microbiota and mood, behavior. FINDINGS
Researchers have identified gut microbiota that interact with brain regions associated with mood and behavior. This may be the first time that behavioral and neurobiological differences associated with microbial composition in healthy humans have been identified. (…) IMPACT These results support the concept of brain-gut-microbiota interactions in healthy humans. Researchers do not yet know whether bacteria in the gut influence the development of the brain and its activity when unpleasant emotional content is encountered, or if existing differences in the brain influence the type of bacteria that reside in the gut. Both possibilities, however, could lead to important changes in how one thinks about human emotions. (news-medical.net 6.7.2017).)

- Hjernen oppdager sykdom hos andre selv før den bryter ut.

(Anm: Hjernen oppdager sykdom hos andre selv før den bryter ut. The brain detects disease in others even before it breaks out. Source: Karolinska Institutet Summary: The human brain is much better than previously thought at discovering and avoiding disease, a new study reports. Our sense of vision and smell alone are enough to make us aware that someone has a disease even before it breaks out. And not only aware – we also act upon the information and avoid sick people. The human brain is much better than previously thought at discovering and avoiding disease, a new study led by researchers at Karolinska Institutet in Sweden reports. Our sense of vision and smell alone are enough to make us aware that someone has a disease even before it breaks out. And not only aware -- we also act upon the information and avoid sick people. The study is published in the scientific journal Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). (sciencedaily.com 24.5.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Dårlig luktesans assosiert med nesten 50 prosent høyere risiko for død i løpet av 10 år.

(Anm: Poor sense of smell associated with nearly 50 percent higher risk for death in 10 years. A new Michigan State University study suggests that older adults with poor sense of smell may see an almost 50% increase in their risk of dying within 10 years—surprisingly in healthier individuals. (…) "Poor sense of smell becomes more common as people age, and there's a link to a higher risk for death," said Honglei Chen, an epidemiologist who's focused his research on this sensory deficit in older adults. "Our study is the first to look at the potential reasons why it predicts a higher mortality." (medicalxpress.com 29.4.2019).)

(Anm: Relationship Between Poor Olfaction and Mortality Among Community-Dwelling Older Adults: A Cohort Study. Ann Intern Med. 2019 Apr 30.)

- Kognitiv svekkelse: Forringet luktesans kunne brukes som markør. Testing for luktesans hos voksne i alderen 65-74 kan identifisere de med høyere risiko for kognitiv svekkelse, ifølge en ny studie fra Tyskland som nå er publisert i Alzheimers sykdom.

(Anm: Cognitive decline: Impaired sense of smell could be used as marker. Testing for sense of smell in adults aged 65–74 may identify those at higher risk of cognitive decline, according to a new study from Germany that is now published in the Journal of Alzheimer's Disease. (…)  Impaired sense of smell, otherwise known as olfactory dysfunction, is not uncommon in the general population and "becomes more common" as age advances. Many individuals who develop neurodegenerative diseases experience loss of sense of smell in the early stages. This is the case, for example, in the majority of people who have Alzheimer's or Parkinson's disease. (medicalnewstoday.com 26.4.2018).)

- Hjernen din kan vite hva som skjer i fremtiden. Når du skal stemme ved stortingsvalget så kan det hende at hjernen din allerede vet hvem som kommer til å gjøre det bra, selv om du ikke vet noe om det selv.

(Anm: Hjernen din kan vite hva som skjer i fremtiden. Når du skal stemme ved stortingsvalget så kan det hende at hjernen din allerede vet hvem som kommer til å gjøre det bra, selv om du ikke vet noe om det selv. (…) – Hvis vi dekonstruerer beslutningsprosessen i hjernen, så kan vi identifisere aktiviteten som bestemmer hva en person i gjennomsnitt til slutt vil gjøre, sier Brian Knutson, leder av forskningsprosjektet ved Stanford University, til New Scientist. (…) Kanskje kan studier av denne typen gi oss en bedre indikasjon på hvilke kampanjer som vil lykkes på sikt enn det vi får fra meningsmålinger i dag, sier han. Det samme mener forskerne ved Standford University. Da de utførte samme algoritme på hele hjernens aktivitet, var de i stand til å forutsi de forskjellige prosjektenes utfall med 67 prosent nøyaktighet. (nrk.no 30.8.2017).)

- Hun har ikke tro på at optogenetikk vil kunne kurere depresjon, i hvert fall ikke varig. – Jeg synes Tonegawa trekker det for langt i sitt intervju med dere.

(Anm: Laseren som kan løse depresjonsgåten. ​Kan man tukle litt med hjernen og kurere depresjon? Men av alle nobelprisvinnerne og stjernene var det utvilsomt Susumu Tonegawa vi ville møte. For da vi kom over de banebrytende museforsøkene hans under arbeidet med vår store sak om hukommelsen, føltes det nesten som et gløtt inn i fremtiden. (…) Trikset er å gjøre noen små genmanipulasjoner på noen utvalgte celler, så de cellene man vil styre blir sensitive for laserlys. Så fører forskerne laseren inn i hjernen via en fiberotpisk kabel, skrur på, og zapp, de rette cellene begynner å fyre. (…) Hvis de gir en mus et lite støt, for eksempel, kan de når som helst «skru på» igjen minnet om støtet. Et glimt av laser i hjernen, og dyret stivner av skrekk, selv om ingenting vondt eller skummelt har skjedd. (…) Det er ikke en fremtidsdrøm fra Hollywood, det er publisert, anerkjent forskning. (…) – Disse musene har vært utsatt for så mye stress at de har gått inn i en tilstand som man kaller helplessness. Det kan kanskje til en viss grad sammenlignes med mennesker som har vært utsatt for svært mye stress eller traumer over tid, men det er ikke det samme som depresjon, sa Fyhn. Hun har ikke tro på at optogenetikk vil kunne kurere depresjon, i hvert fall ikke varig. – Jeg synes Tonegawa trekker det for langt i sitt intervju med dere. (nrk.no 30.7.2017).)

- Flere grunner til irritabel tarm. – Det er usannsynlig at irritabel tarmsyndrom er én sykdom eller kun en psykisk lidelse, skriver forskerne bak en ny kunnskapsoppsummering. (- Forsøk på mus har også knyttet tarmfloraen direkte til IBS: Mus som fikk bakterier fra mennesker med IBS utviklet selv IBS-symptomer og tegn til angst.)

(Anm: Flere grunner til irritabel tarm. – Det er usannsynlig at irritabel tarmsyndrom er én sykdom eller kun en psykisk lidelse, skriver forskerne bak en ny kunnskapsoppsummering. (…) Mange fikk tarmproblemer først. Undersøkelser viser for eksempel at medikamenter som blokkerer stressreaksjoner ikke hjelper mot IBS-symptomer. Dessuten peker flere studier mot at mange IBS-pasienter med psykiske problemer får de psykiske plagene etter at tarmtrøbbelet startet. En studie fra 2016 viste at bare en tredel av de som utviklet IBS hadde psykiske problemer da mage-symptomene startet. To tredeler fikk først IBS-symptomer. Dersom angst eller depresjon dukket opp, kom det senere i forløpet. En helt fersk studie på briter og australiere peker mot det samme, nemlig at årsakssammenhengene ser ut til å kunne gå begge veier: Psykiske problemer kan føre til IBS, og IBS kan føre til psykiske problemer. Under alt dette ligger en hel masse mekanismer og samspill som vi ennå ikke har full oversikt over: Endringer i tarmbevegelsene, betennelse og andre immunreaksjoner, overfølsomhet i sanseapparatet, endringer i cellene i tarmveggen og lekkasjer fra tarmen og inn i blodbanene. For ikke å snakke om endringer i tarmfloraen. Det finnes studier på både mennesker og dyr som peker mot at tarmfloraen påvirker hjernen. Forsøk på mus har også knyttet tarmfloraen direkte til IBS: Mus som fikk bakterier fra mennesker med IBS utviklet selv IBS-symptomer og tegn til angst. (forskning.no 19.7.2017).)

(Anm: IBS: Five facts you need to know. With over a tenth of the worldwide population living with irritable bowel syndrome and many more going undiagnosed, it's time to shine the spotlight on this condition, which causes abdominal discomfort, pain, or both for so many. We have your need-to-know facts. (medicalnewstoday.com 29.11.2017).)

(Anm: What should you not eat for IBS? Irritable bowel syndrome or IBS is a medical condition where a person experiences frequent abdominal symptoms, such as diarrhea, constipation, or both. While doctors do not know what the exact cause of the condition is, they do know that it is a disorder that affects how the brain and gut interact. When a person has IBS, they may notice that certain foods seem to trigger or worsen their condition. (medicalnewstoday.com 10.2.2018).)

- Hva skjer i hjernen under angst?

(Anm: What happens in the brain during anxiety? Study sheds light. In a study of monkeys, Ilya Monosov, Ph.D., of the Departments of Neuroscience and Biomedical Engineering at Washington University in St. Louis, MO, discovered specific cells in the brain that are activated in response to anxiety. The researcher recently published his findings in the journal Nature Communications. In simple terms, anxiety is defined as feelings of worry, nervousness, or fear about an event or situation that could yield an unpleasant outcome, such as a job interview or an exam. (medicalnewstoday.com 27.7.2017).)

– Mors angst under svangerskapet skader ikke barnet. (– Det viktigste med forskningen er at det viser noe annet enn det som har vært oppfatningen de siste 30 årene. Oppfatningen har hele tiden vært at angst og psykisk stress i svangerskapet påvirker barnet.)

(Anm: Mors angst under svangerskapet skader ikke barnet. Mors angst i svangerskapet ser ikke ut til å ha betydning for hvordan barnet utvikler seg, viser ny norsk forskning. Kvinner som sliter med psykiske problemer under svangerskapet, kan ta det med ro. At mor har angst mens hun går gravid, betyr ikke at barnet får psykiske problemer, viser en ny studie, utført av Universitetet i Oslo i samarbeid med Folkehelseinstituttet. – Det viktigste med forskningen er at det viser noe annet enn det som har vært oppfatningen de siste 30 årene. Oppfatningen har hele tiden vært at angst og psykisk stress i svangerskapet påvirker barnet. En stor studie fra Storbritannia viste at mødre som sliter med psykiske problemer har tre ganger høyere risiko for å få barn som skades av dette. Vår studie motbeviser dette, sier Mona Bekkhus, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo til NRK. (…) Ifølge Bekkhus bombarderes gravide kvinner med råd og advarsler. (…) Mitt hovedbudskap er «slapp av», sier psykologen. (nrk.no 2.11.2017).)

- Selvmord kan forutsies med billedtagning av hjerne.

(Anm: Suicide could be predicted with brain imaging. What if it was possible to predict which people are at high risk of suicide? Researchers may have brought us a step closer to such a feat, after developing a brain imaging technique that could pinpoint individuals with suicidal tendencies. Suicide is the 10th leading cause of death in the United States. Each year, around 44,193 U.S. people take their own lives — which is the equivalent to around 121 suicides every single day. (…) Study co-author Marcel Just, of the Department of Psychology at CMU, and colleagues recently reported their results in the journal Nature Human Behaviour. (…) Using fMRI to predict suicide risk For their study, the researchers enrolled 34 participants. Of these, 17 had suicidal tendencies and 17 were control subjects. The participants were all presented with three lists of 10 words. One included words with negative associations (such as "evil," "cruelty," and "trouble"), one included positive words (such as "good," "carefree," and "praise"), while the third included words related to suicide (such as "death," "hopeless," and "distressed"). As the subjects were shown the word lists, they underwent functional MRI of the brain, which enabled the researchers to monitor their neural response to each word. Barry Horwitz — the chief of the Brain Imaging and Modeling Section at the National Institute on Deafness and Other Communication Disorders, which forms a part of the National Institutes of Health (NIH) — comments on the algorithm in an editorial accompanying the study. He says that if the study results are confirmed in future research, "then a case can be made that functional neuroimaging has potential to become a major medical tool for diagnosis and/or evaluation of treatment efficacy of psychiatric disorders." (medicalnewstoday.com 30.10.2017).)

(Anm: Barry Horwitz. Identifying suicidal young adults. Functional brain-imaging methods provide rich datasets that can be exploited by machine-learning techniques to help assess psychiatric disorders. A recent study uses this approach to identify patients with suicidal thoughts, and to distinguish those who have attempted suicide from those who have not. Nature Human Behaviour 2017 (Published online:30 October 2017).)

- Nyt studie: Sygelig angst for sygdom overføres ikke fra mor til barn.

(Anm: Nyt studie: Sygelig angst for sygdom overføres ikke fra mor til barn. »Det havde jeg ikke regnet med,« siger professor i børne- og ungdomspsykiatri. En mor som konstant er bange for at være syg, og som går til læge i tide og utide, fordi hun er overbevist om at lide af alverdens sygdomme –  det må da påvirke børnene og gøre dem mere bange for sygdom. Nej, så simpelt er det ikke, viser et nyt forskningprojekt fra Funktionelle Lidelser på Aarhus Universitetshospital. (videnskab.dk 18.10.2017).)

- Depresjon er ikke en risikofaktor for demens, konkluderer stor kohortstudie.

(Anm: Depresjon er ikke en risikofaktor for demens, konkluderer stor kohortstudie. Depression is not a risk factor for dementia, large cohort study concludes. Depression does not seem to increase the risk for dementia, but depressive symptoms in later life could be a feature of dementia’s preclinical phase, a 28 year follow-up study in the UK has found.1 The research, published in JAMA Psychiatry, found that people with chronic or recurrent depressive symptoms early in the study did not have an increased risk of dementia, but people with depressive symptoms later in the study showed an association. The researchers concluded that depressive symptoms may represent a prodrome of dementia or that the two conditions may share common causes. BMJ 2017;357:j2409 (Published 18 May 2017).)

(Anm: Depression kan vara tidigt symtom på demens. Depression i ett senare skede av livet tycks ha en koppling till demens men forskarna tror inte att det är orsaken, enligt en studie i Jama Psychiatry. (…) Två hypoteser som framkommit är att depression antingen kan vara en kausal riskfaktor för alzheimer och andra demenssjukdomar, alternativt ett symtom som kommer tidigt i förloppet och föregår de övriga sjukdomssymtomen. I den aktuella studien som är en långtidsuppföljning i den så kallade Whitehall II-studien, där 10 000 personer ingick, undersöktes förekomsten av depressiva symtom vid åtta olika tillfällen. (dagensmedicin.se 19.5.2017).)

(Anm: Depresjon på et sent tidspunkt i livet kan være et varsel om demens. Sterkere relasjon mellom depresjon og demens med kortere tidslinje. Depresjon midt i livet øker ikke risikoen for Alzheimers sykdom (AD) eller andre typer demens, men når depresjon oppstår senere i livet kan det være et varsel om demensdiagnose mer enn ti år senere, ifølge forskere. (Late Depression May Portend Dementia. Stronger relationship between depression, dementia with shorter timeline. Depression in midlife doesn't increase risk of Alzheimer's disease (AD) or other dementias, but when depression shows up in later life, it could represent a prodromal feature leading to a dementia diagnosis more than a decade later, researchers said.) (medpagetoday.com 24.5.2017).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: SSRI antidepressant use potentiates weight gain in the context of unhealthy lifestyles: results from a 4-year Australian follow-up study. Abstract Objective To examine the association between antidepressant use and weight gain, as well as the interaction with lifestyle factors. Design Longitudinal study. Setting and participants We used data from 2334 adults from two stages (4.4 years apart) of the North West Adelaide Health Study, including validated diet and lifestyle questionnaires, measured body weight and linked pharmaceutical prescription data. Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: sedentary; Engelsk-Dansk Oversættelser. - Hun havde et stillesiddende job (She had a sedentary job) - Han levede et inaktivt liv (He led a sedentary life). (ordbogen.dk).)

- Depresjon ikke ansvarlig for ungdommers vektøkning, men SSRI kan være det.

(Anm: Depresjon ikke ansvarlig for ungdommers vektøkning, men SSRI kan være det. (Depression not responsible for teen weight gain, but SSRIs may be. (...) However, dosage and duration of treatment with SSRIs were associated with increases in BMI, FMI, and LBMI z scores (Pediatrics. 2017. doi: 10.1542/peds.2016-3943).) (mdedge.com 16.6.2017).)

(Anm: Fedme og depresjon er sammenflettet, men forskere vet ikke hvorfor. Obesity and depression are entwined, yet scientists don’t know why. (…) The relationship between obesity and depression is what researchers call "bidirectional." Being obese or overweight ups the odds of depression, and vice versa. (…) A 2011 paper by researchers from the University of Texas-Southwestern found that patients' depressive symptoms were reduced when physicians gave them prescriptions for weekly exercise sessions, which were supervised at the Cooper Institute in Dallas or at home. And in 2014, a study at Duke University found that simply helping obese women maintain their weight — via small lifestyle changes and monthly dietitian check-ins — cut their rates of depression in half. (news-medical.net 11.8.2017).)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (...) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Trajectories of Depressive Symptoms Before Diagnosis of Dementia. A 28-Year Follow-up Study. (…) Conclusions and Relevance: Depressive symptoms in the early phase of the study corresponding to midlife, even when chronic/recurring, do not increase the risk for dementia. Along with our analysis of depressive trajectories over 28 years, these results suggest that depressive symptoms are a prodromal feature of dementia or that the 2 share common causes. The findings do not support the hypothesis that depressive symptoms increase the risk for dementia. JAMA Psychiatry. 2017 May 17.)

- Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde.

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: What is depression? - Helen M. Farrell (ed.ted.com).)

(Anm: How stress affects your brain - Madhumita Murgia (ed.ted.com).)

(Anm: Du husker bedre når du er redd. Når du føler noe, husker du mye bedre. Med den kunnskapen vil forskere styrke hukommelsen til folk med Alzheimer. (…) Når man blir redd, er det på en måte følelsene våre som sier ifra at dette er viktig, og noe som bør huskes. (nrk.no 21.5.2017).)

- Stressende opplevelser kan føre til at hjernen eldes «med år» antyder ny forskning.

(Anm: Stressful experiences can age brain 'by years', Alzheimer's experts hear. Child’s death, divorce or job loss linked to poorer cognition in later life, study finds, with African Americans more susceptible (theguardian.com 13.7.2017).)

- Forskare: Lagom mängd oro bra för hälsan.

(Anm: Forskare: Lagom mängd oro bra för hälsan. Oro brukar normalt sett inte beskrivas som något som gynnar välbefinnandet. Men en lagom mängd oro kan tvärtom gynna hälsan, hävdar forskare. En sund mängd oro motiverar människor till ett hälsosamt beteende, som att sätta på sig säkerhetsbälte, använda solskydd eller gå på läkarundersökningar, skriver hon i en artikel i tidskriften Social and Personality Psychology Compass. En studie Sweeny refererar till antyder till exempel att kvinnor med måttlig oro — till skillnad från de som oroade sig för mycket eller för lite — i större utsträckning gick och screenade sig för cancer. – Det verkar som att både för mycket och för lite oro kan påverka motivationen. Men rätt mängd oro kan motivera människor, utan att göra dem paralyserade, säger hon till tidningen. För mycket oro är skadligt, betonar Sweeny. Men många människor oroar sig alldeles för lite, till exempel för osunda vanor. (dagensmedicin.se 4.5.2017).)

(Anm: Natural Ways to Calm Your Anxiety. How Much Is Too Much? (webmd.com 25.4.2017).)

- Nå kan en app behandle fobier.

(Anm: Nå kan en app behandle fobier | Aksel Inge Sinding, psykolog og nestleder i Psykologenes Forening for Digital Helse - Michelle Jensen, konsulent i Sopra Steria. Teknologi kan brukes for å behandle psykiske helseproblemer, en av helse-Norges største og dyreste utfordringer. (…) Forskningsrådet: Nytt håp for forskningen på psykisk helse(…) Det finnes løsninger hvor du kan gjennomgå behandlingsopplegg via internett – alene eller med minimal oppfølging fra helsepersonell – for lidelser som sosial angst, panikkangst, depresjon og søvnproblemer. (aftenposten.no 26.6.2017).)

- Nyt studie: Virtual Reality kan måske kurere dine fobier. Kan kriblende edderkopper, faretruende højder eller små, lukkede rum få det til at løbe koldt ned ad ryggen på dig?

(Anm: Nyt studie: Virtual Reality kan måske kurere dine fobier. Kan kriblende edderkopper, faretruende højder eller små, lukkede rum få det til at løbe koldt ned ad ryggen på dig? Så kan det være, Virtual Reality (VR) kan være løsningen. Det skriver The Independent. Oxford-forskere har nemlig brugt teknologien i et forsøg på at behandle patienter, der var diagnosticeret med stærk fobi for højder. I alt 100 personer, der led af voldsom højdeskræk, meldte sig til forsøget, og halvdelen fik en behandling med VR. 69 procent i VR-gruppen fik det så meget bedre, at deres højdeskræk ikke længere kunne klassificeres som en fobi rent klinisk. Læs også: Computer-terapi mod fobier og PTSD på vej (videnskab.dk 13.7.2018).)

- Forskere ser forbindelse mellom utsettelsesadferd og depresjon. Prokrastinering (kronisk utsettelsesadferd) er en kjent adferd for mange studenter, men den irrasjonelle utsettelsen kan i ytterste grad se ut til å føre til depresjon.

(Anm: Forskere ser forbindelse mellom utsettelsesadferd og depresjon. Prokrastinering (kronisk utsettelsesadferd) er en kjent adferd for mange studenter, men den irrasjonelle utsettelsen kan i ytterste grad se ut til å føre til depresjon. (…) Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi har ledet en redaksjonsgruppe med forskere fra Canada, Tyskland, Nederland og Sverige som skal lage et spesialnummer for fagbladet Frontiers in Psychology. – Det å utsette viktige ting, i faglig sammenheng, fører ofte til at oppgavene hoper seg opp. Grunnen til at studenter utsetter, henger tett sammen med at det de gjør kan oppfattes som kjedelig, vanskelig, truende eller endeløst, sier Svartdal. Han konstaterer at deres forskning viser en sammenheng mellom prokrastinering og depresjon. (aftenposten.no 1.8.2017).)

- Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har en øget risiko for depression. (- Resultaterne viser også, at jo flere gange, man oplever høje krav og lav kontrol i sit arbejde, jo højere er risikoen for at få hospitalsbehandling for depression.)

Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har en øget risiko for depression
arbejdsmiljoviden.dk 9.5.2017
Medarbejdere, som oplever en kombination af høje krav og lav kontrol i arbejdet, har øget risiko for at blive hospitalsbehandlet for depression end medarbejdere, der ikke oplever denne kombination. Det viser et stort europæisk studie, der omfatter over 120.000 personer fra 14 studier i 4 europæiske lande.

Resultaterne viser også, at jo flere gange, man oplever høje krav og lav kontrol i sit arbejde, jo højere er risikoen for at få hospitalsbehandling for depression.

Stor arbejdsmængde, højt tidspres, lav indflydelse og ringe udviklingsmuligheder på arbejdet. Medarbejdere, som oplever denne kombination – i fagsprog kaldet høje krav og lav kontrol i arbejdet – rapporterer oftere om depressive symptomer i spørgeskemaundersøgelser end medarbejdere, som ikke oplever denne kombination. Det viser tidligere videnskabelige studier. (...)

Statistisk signifikant højere risiko for klinisk depression
Forskerne analyserede resultater fra 7 publicerede studier og data fra 14 ikke-publicerede studier fra fire forskellige europæiske lande for at finde svar. (…)

1,8 gange højere risiko for klinisk depression målt med et diagnostisk interview (…)

1,3 gange højere risiko for klinisk depression målt ved hospitalsbehandling (…)

Jo flere tilfælde af høje krav og lav kontrol, jo højere risiko (…)

Hvad betyder høje krav og lav kontrol på arbejdet?

  • Høje krav = høje psykiske krav: Det kan fx være stor arbejdsmængde, højt arbejdstempo og tidspres. 
  • Lav kontrol består af to forhold: 1) lav indflydelse, fx lav indflydelse på tilrettelæggelsen af arbejdet eller på vigtige beslutninger og 2) ringe muligheder for at anvende og udvikle nye færdigheder, fx at lave meget ensartet arbejde eller arbejde som ikke giver muligheder for at lære nyt. 

Krav-kontrol-modellen (’Job strain model’)

Krav-kontrol-modellen blev udviklet i 1970’erne og er den mest brugte og mest velundersøgte model indenfor forskningen om sammenhæng mellem psykosocialt arbejdsmiljø og helbred.(…)

Se den videnskabelige artikel og den danske rapport på NFA's hjemmeside (...)

- Å arbeide for mye kan tippe hjerte over til uregelmessig rytme.

(Anm: Working Too Much Might Tip Heart Into Irregular Rhythm. FRIDAY, July 14, 2017 (HealthDay News) -- Working long hours might do more than exhaust you -- it could also raise your risk of a common and potentially dangerous heart rhythm disorder, a new British study finds. "These findings show that long working hours are associated with an increased risk of atrial fibrillation, the most common cardiac arrhythmia," said study leader Mika Kivimaki, a professor of epidemiology at University College London. (medicinenet.com 15.7.2017).)

- Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker.

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Link Between Chronic Illness and Depression. Serious illnesses will bring out incredible challenges and hardships and complicate the ability to take pleasure in and pursue activities once enjoyed. It is no wonder that chronically ill people experience sadness and despondency.  So often, the physical effects of the illness and/or medication side effects may trigger depressed feelings. (news-medical.net 10.5.2017).)

- Sitter du alltid en halvtime over på jobb? Det bør du ikke, ifølge ny rapport. (- Det blir en ond sirkel.)

(Anm: Sitter du alltid en halvtime over på jobb? Det bør du ikke, ifølge ny rapport. Dette kjennetegner dem som slipper overtid. Føler du at du stadig er på etterskudd med arbeidsoppgavene og må sitte en halvtime over for å kompensere? (…) – De som jobber en halvtime mer enn andre, er faktisk mer på etterskudd jobbmessig enn de som går fra jobb på tiden, sier tidstyvforsker og daglig leder i analyse- og rådgivningsselskapet Company Pulse, Jan Kristian Karlsen. – Således må de jobbe enda mer for å bli à jour. Det blir en ond sirkel. - Denne saken er en del av vår serie om arbeidsliv. Her er 12 typer du møter på arbeidsplassen. Kjenner du deg igjen? (…) 44 prosent av oss er på etterskudd med arbeidsoppgavene på jobb, mens 54 prosent er à jour, ifølge en ny rapport fra det norske analysebyrået Company Pulse. (aftenposten.no 16.7.2018).)

- Præstationsløn kan påvirke ansattes mentale helbred. (- Antallet af recepter på medicin mod depression og angst til medarbejdere stiger, når virksomheder indfører en eller anden form for præstationsløn.)

(Anm: Præstationsløn kan påvirke ansattes mentale helbred. Antallet af recepter på medicin mod depression og angst til medarbejdere stiger, når virksomheder indfører en eller anden form for præstationsløn. Det viser et omfattende studie fra Aarhus Universitet om præstationsløn og psykisk helbred. Det skriver universitetet i en pressemeddelelse. Forskerne bag studiet har sammenholdt data om lønforhold, demografi og medicinske recepter. Oplysningerne stammer fra 1309 danske virksomheder og deres i alt 318.717 fuldtidsansatte. Ansattes psykiske helbred kan blive påvirket negativt, hvis der indføres præstationsløn, viser nyt studie. (jyllands-posten.dk 19.6.2019).)

(Anm: Long working hours 'linked to stroke risk'. Working long hours is linked to an increased risk of stroke, researchers say. Long hours were defined in the French study as more than 10 hours on at least 50 days per year. People who did long hours for more than a decade were at the greatest risk of stroke, they suggest. (bbc.com 20.6.2019).)

- Kan stress give dig gråt hår? (- Gråt hår ikke kommer af noget selvforskyldt, men er bestemt af genetiske faktorer.)

(Anm: Kan stress give dig gråt hår? (…) Gener kontrollerer dine grå hår. (…) Nina Goad fra British Association of Dermatologists kommenterer på emnet og fortæller til BBC, at gråt hår ikke kommer af noget selvforskyldt, men er bestemt af genetiske faktorer. Derfor har den generelle livsstil, ifølge Goad, ikke nogen indflydelse på, hvorfor håret mister sin farve. (netdoktor.dk 11.4.2017).)

(Anm: Leger skulle forske på kreft, men snublet over en mulig kur for skallethet og grå hår. (…) – Dette prosjektet ble startet som et forsøk på å forstå hvordan visse typer kreftsvulster formes. Istedenfor endte vi opp med å lære hvorfor håret blir grått og hvorfor noen menn mister håret, forteller lederen bak studien Lu Le, til Science Daily. (tv2.no 14.5.2017).)

- Kreftbehandling påvirker håret. Det er mildt sagt velkjent. Kreftpasienter mister håret, og flere får mørkere og tykkere hår etterpå, sier han til Dagbladet.

(Anm: Forskerne klør seg i hodet: Pasientene var nesten ikke til å kjenne igjen etter kreftbehandlingen. (…) - Aldri hørt om. Senterlederen ved Norsk Senter for Molekylærmedisin NCMM ved Universitetet i Oslo har aldri hørt om liknende bivirkning. (…) - Sett dette i mange år. En av dem som ikke er overrasket over resultatet, er avdelingsleder og overlege Geir Tjønnfjord ved Oslo universitetssykehus. - Kreftbehandling påvirker håret. Det er mildt sagt velkjent. Kreftpasienter mister håret, og flere får mørkere og tykkere hår etterpå, sier han til Dagbladet. Han sier han selv har registrert hårendringer etter behandling flere ganger, uten at legene ved sykehuset har interessert seg spesielt for det. (dagbladet.no 23.7.2017).)

- En direkte link mellom MITF, medfødt immunitet og hårgråning (grå hår).

(Anm: A direct link between MITF, innate immunity, and hair graying. Abstract Melanocyte stem cells (McSCs) and mouse models of hair graying serve as useful systems to uncover mechanisms involved in stem cell self-renewal and the maintenance of regenerating tissues. Interested in assessing genetic variants that influence McSC maintenance, we found previously that heterozygosity for the melanogenesis associated transcription factor, Mitf, exacerbates McSC differentiation and hair graying in mice that are predisposed for this phenotype. Based on transcriptome and molecular analyses of Mitfmi-vga9/+ mice, we report a novel role for MITF in the regulation of systemic innate immune gene expression. We also demonstrate that the viral mimic poly(I:C) is sufficient to expose genetic susceptibility to hair graying. These observations point to a critical suppressor of innate immunity, the consequences of innate immune dysregulation on pigmentation, both of which may have implications in the autoimmune, depigmenting disease, vitiligo. PLoS Biol 16(5): e2003648.)

- Er de med grått hår mer utsatt for hjertesykdom? Ny studie viser at grått hår hos menn kan være koblet til økt risiko for hjertesykdom. Men norsk forsker er skeptisk.

(Anm: Er de med grått hår mer utsatt for hjertesykdom? Ny studie viser at grått hår hos menn kan være koblet til økt risiko for hjertesykdom. Men norsk forsker er skeptisk. (…) Forskerne ville undersøke om grått hår kan gi en pekepinn om økt hjerterisiko. Studien viser at det er en mulig sammenheng. Den ble nylig presentert på en konferanse for European Society of Cardiology. (…) Dansk studie fant ikke sammenheng. (…) – Arteriosklerose og gråning av håret oppstår gjennom lignende biologiske prosesser, og forekomsten av begge deler øker med alderen, sier Samuel. (forskning.no 19.6.2017).)

(Anm: Årsaker til skallethet, grått hår identifisert. Causes of baldness, gray hair identified. (…) The aim of the study was to discover the mechanisms behind tumor growth in NF1. Instead, the researchers identified the processes responsible for hair loss and graying, a discovery that could lead to new treatments for the conditions. The researchers recently reported their findings in the journal Genes and Development. (medicalnewstoday.com 9.5.2017).)

(Anm: Study explores link between seasonality and hair loss (news-medical.net 24.10.2017).)

(Anm: How Vitamin E Can Benefit Your Hair. Prevent hair loss. A small trial from 2010 found that vitamin E supplements improved hair growth in people with hair loss. It’s thought that the vitamin’s antioxidant properties helped reduce oxidative stress in the scalp. Oxidative stress has been linked with hair loss. Improve scalp circulation Vitamin E may increase blood flow, which is said to improve hair health. Researchers in one 1999 study found that high doses of vitamin E increased blood flow to the eyes in people with type 1 diabetes. A separate 2001 study found that increased blood supply encouraged hair growth and increased the hair follicle and size in mice. However, more research is needed to see if vitamin E directly affects blood supply to the scalp and if so, what that means for hair growth. (healthline.com 14.12.2017).)

(Anm: Baldness, Early Gray Hair May Be Indicator of Heart Disease. Researchers in India say hair patterns like baldness are linked to a fivefold increase in heart disease in younger men. This could apply to women, too. (…) That’s according to research recently presented at the 69th annual conference of the Cardiological Society of India (CSI). (…) Male pattern baldness and premature graying were the strongest predictors of coronary artery disease in young Indian men. Obesity followed, which was associated with a 4.1 times greater risk. Predictors of coronary artery disease also included: - diabetes mellitus – hypertension - family history of premature coronary artery disease - central obesity - higher body mass index - dyslipidemia (high cholesterol) – smoking But these were to a lesser extent than male pattern baldness, premature graying, and obesity.  (healthline.com 7.12.2017).)

(Anm: How do I stop my hair from being dry? (medicalnewstoday.com 18.5.2018).)

(Anm: How to use essential oils for hair growth. There are many essential oils a person can use to promote hair health. These oils are ingredients in a variety of products, including specialty shampoos and conditioners. Can applying essential oils to the scalp help stimulate hair growth? We look at the evidence. (medicalnewstoday.com 22.5.2018).)

- Hva du bør vite om hvitt hår.

(Anm: What you should know about white hair. It is normal for hair color to change, as people age. But white hair can appear at almost any time in life. Even teenagers and people in their 20s may notice strands of white hair. (medicalnewstoday.com 12.12.2017).)

(Anm: Hair loss most common in summer, fall. Hair loss is a common complaint, capable of causing significant psychological distress. A new study reveals how hair loss might vary by season, which the researchers say could help to assess treatment regimens for the condition. (…) But contrary to popular belief, hair loss is not just a man's issue; around 40 percent of hair loss in the U.S. occurs in women. For both sexes, androgenetic alopecia — also known as male or female pattern baldness — is the most common form of hair loss. (…) The seasonality of hair loss He and his team decided to investigate the association between seasonality and hair loss further by analyzing global data from Google Trends, which is an online database that has collected information on Google search results since 2004. The researchers recently published their findings in the British Journal of Dermatology. They looked specifically at monthly search volume index (SVI) data for the term "hair loss" between January 2004 and October 2016. (medicalnewstoday.com 30.10.2017).)

(Anm: How to get thicker hair (medicalnewstoday.com 30.10.2017).)

(Anm: 7 Ways to Regrow Thinning Hair, According to Dermatologists. (…) Watch what you eat“Protein is critical to healthy hair,” Dr. Fusco says. “Lean meat, fish, poultry and beans are all great sources. Iron is also important; low iron can lead to anemia, which can lead to increased hair shedding. The great news is that with proper diet and supplementation, this type of hair loss is reversible.” Deficiencies in biotin and zinc are also clearly associated with hair loss, and magnesium is necessary for healthy hair growth. (health.com 30.1.2017).)

– Du må begynne med parykk, sa legen. HAMAR (NRK): Gunn Elin Jonsdal var fortvilet og skamfull i mange år. Men nå er hun klar til å stå på utstilling, akkurat slik hun er.

(Anm: – Du må begynne med parykk, sa legen. HAMAR (NRK): Gunn Elin Jonsdal var fortvilet og skamfull i mange år. Men nå er hun klar til å stå på utstilling, akkurat slik hun er. (…) «Brutal» butikkdame Vendepunktet kom for tre år siden, da hun skulle kjøpe et nytt hodeplagg i butikken Lille Lone i Hamar. Innehaver Nina Koteng har sett mange uten hår og ble litt for ivrig denne dagen. – Hun grudde seg veldig, så jeg tok til side forhenget i prøverommet, tok av henne parykken og klistret på henne et hodeplagg, sier Nina. (nrk.no 21.9.2019).)

(Anm: Studien gir ny innsikt i mannlig mønster for skallethet. Study provides new insights into male pattern baldness. (…) A team of researchers from the University of California, Irvine (UCI) set out to explore hair growth across the skin surface of the entire body. Their findings - which are published in the journal eLife - may help us to understand and treat male baldness, as well as excessive hair growth, differently. (…) Wnt proteins regulate cell proliferation, at first during the development of embryos, and then in the growth and regeneration of other tissues. BMPs are also growth factors that drive development in the embryo and play a key role in the functioning of cells. Previous research referenced by the authors has indicated how these signaling pathways control hair growth across the body, but what the new study shows is that hair growth is a coordinated process, with different skin areas "communicating" with one another. Wnt-BMP pathway regulation facilitates this communication, as it was found to occur across the entire surface of the skin. (medicalnewstoday.com 13.7.2017).)

(Anm: Onion juice for hair growth: Does it work? (…) One small study published in the Journal of Dermatology indicated that applying onion juice to the scalp might help hair regrow in some people. (medicalnewstoday.com 24.9.2017).)

- Derfor bør du juble over grått hår. Ikke fortvil selv om håret ditt gråner - spanske forskere mener det er tegn på en sunn kropp.

(Anm: Derfor bør du juble over grått hår. Ikke fortvil selv om håret ditt gråner - spanske forskere mener det er tegn på en sunn kropp. Spanske forskere som i lengre tid har studert villsvin har funnet ut at grått hår - eller et gråsprengt utseende - faktisk kan være et tegn på at du har et langt og godt liv foran deg, skrev avisen Daily Mail nylig. Studien er publisert i juli/august-utgaven av tidsskriftet Journal of Physiological and Biochemical Zoology. (…) I topp stand. - Villsvin med grått hår var i topp stand, og hadde de laveste nivåene av oksidativ skade, sier forsker Ismael Galván ved Museo Nacional de Ciencias Naturales, i en pressemelding. - Gitt at alle høyere virveldyr, inkludert mennesker, deler de samme typer melanins i hud, hår og fjærdrakt, så øker disse resultatene kunnskapen vår om de fysiologiske konsekvensene av pigmentering, sier han. (dn.no 31.7.2017).)

(Anm: Genetics of Hair Color (news-medical.net 30.8.2017).)

- Repigmentering av grått hår under immunterapibehandling med antiprogrammert celledød 1 og antiprogrammert celledød Ligand 1 agent for lungekreft.

(Anm: Hair Repigmentation During Immunotherapy Treatment With an Anti–Programmed Cell Death 1 and Anti–Programmed Cell Death Ligand 1 Agent for Lung Cancer. (…) Conclusions and Relevance  We present to our knowledge the first report of hair repigmentation owing to anti–PD-1/anti–PD-L1 therapy for lung cancer in a series of 14 patients. Hair repigmentation may be a good response marker in patients receiving anti-PD1/anti–PD-L1 therapy for LC. JAMA Dermatol. Published online July 12, 2017.)

(Anm: Defective immune cells may play role in hair loss. After studying their activity in mice, researchers have discovered that a type of immune cell normally associated with inflammation, or regulatory T cells, also promote hair growth by triggering stem cells in the skin. Mice without these particular immune cells cannot regenerate hair. The researchers suggest that defects in regulatory T cells could be a cause of alopecia areata and may also contribute to other forms of baldness. A report on the study - led by the University of California-San Francisco (UCSF) - is shortly to be published in the journal Cell. (…) Before this study, it was thought that stem cells were completely in charge of hair follicle recycling. (medicalnewstoday.com 25.5.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Hvordan bearbeider hjernen vår frykt? Studien gransker dette. Litt frykt beskytter oss mot fare, men for mye kan føre til alvorlig psykisk ubehag og i noen tilfeller psykiske helseproblemer.

(Anm: Hvordan bearbeider hjernen vår frykt? Studien gransker dette. Litt frykt beskytter oss mot fare, men for mye kan føre til alvorlig psykisk ubehag og i noen tilfeller psykiske helseproblemer. Ny forskning avdekker hjernekrets som er involvert i behandlingen av frykt, som til slutt kan føre til nye behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser. (How does our brain process fear? Study investigates. A little bit of fear protects us from danger, but too much can cause serious psychological discomfort and, in some cases, mental health problems. New research uncovers the brain circuit involved in processing fear, which could eventually lead to new treatment options for people with mental health disorders.) (medicalnewstoday.com 12.2.2017).)

(Anm: Why you should define your fears instead of your goals. (ted.com 4.2017).)

(Anm: Triggers for Holiday Depression. This time of year should be all merry-making and cheer, right? Not for everyone. See what can dash your spirits -- and how to cope. (webmd.com 2016).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

(Anm: Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon. Researchers provide new data and prospects for links between gut microbiota and depression. An international group of researchers headed by André Carvalho has published in Psychotherapy and Psychosomatic a paper that provides new data and prospects for the links between the intestinal flora and several disorders, notably depression. (news-medical.net 25.2.2017).)

- Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen).

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

- Kronisk oksidativ stress, mitokondriell Dysfunksjon, Nrf2 aktivering og Inflammasjon i Hippocampus-akkompagnementet forhøyet systemisk inflammasjon og oksidativ Stress i en dyremodell ved GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome).

(Anm: Kronisk oksidativ stress, mitokondriell dysfunksjon, Nrf2 aktivering og inflammasjon i Hippocampus-ledsaget av forhøyet systemisk inflammasjon og oksidativ stress i en dyremodell ved GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome. (Chronic Oxidative Stress, Mitochondrial Dysfunction, Nrf2 Activation and Inflammation in the Hippocampus Accompany Heightened Systemic Inflammation and Oxidative Stress in an Animal Model of Gulf War Illness.) Front. Mol. Neurosci., 14 June 2017.)

(Anm: Bli kvitt depresjonen ved å få kontroll over tankene. En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt på deprimerte personer, viser ny forskning. (…) Pasientene som deltok i studien ble behandlet over ti uker. Etter seks måneder hadde 80 prosent av dem blitt helt friske fra sin depresjonsdiagnose. – Oppfølgingen etter ett år viste den samme tendensen, forklarer Hagen. (...) Pasientene tenker for mye, noe som vi i MCT kaller depressiv grubling. I stedet for å gruble så mye, kan man redusere de negative tankeprosessene og få dem under kontroll, utdyper Hagen. (adressa.no 23.2.2017).)

- Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt.

(Anm: Eksperten: Slik sovner du på bare ett minutt. Sliter du med å sovne om kvelden? Da kan Harvard-legens enkle triks være noe for deg. (…) Metoden kalles 4-7-8-metoden, og øvelsen går ut på at man puster riktig – og deretter sovner man ifølge legen innen ett minutt. (tv2nyhetene.no 14.12.2015).)

- Søvnprofessor: Vi står midt i en katastrofal epidemi af søvnmangel og søvnløshed. Jo mindre du sover, jo kortere bliver dit liv. (- Vi har stigmatiseret søvn, som bliver associeret med dovenskab. Vi ønsker at virke travle, og det kan vi gøre ved at proklamere, hvor lidt søvn vi får. Det er blevet en hædersbetegnelse at sove lidt.)

(Anm: Søvnprofessor: Vi står midt i en katastrofal epidemi af søvnmangel og søvnløshed. Jo mindre du sover, jo kortere bliver dit liv. (…) Vi oplever en søvnløshedsepidemi, siger han. »Vi står midt i en katastrofal epidemi af søvnmangel og søvnløshed, som har langt alvorligere konsekvenser, end de fleste af os kan forestille os,« siger Matthew Walker, der er professor i psykologi og neurovidenskab ved universitetet i Berkely i Californien. Han er direktør i Center for Human Sleep Science, som forsker i sammenhængen mellem søvn og menneskets sundhed og sygdomme. Den ene store undersøgelse efter den anden har påvist samme mønster: Jo kortere tid du sover, des kortere bliver dit liv. For at tage et konkret eksempel vil voksne over 45 år, som sover mindre end seks timer om natten, have 200 procent større risiko for at få et hjerteanfald eller en blodprop i hjernen i løbet af deres levetid, sammenlignet med personer der sover syv-otte timer om natten. Den ene store undersøgelse efter den anden har påvist samme mønster: Jo kortere tid du sover, des kortere bliver dit liv. For at tage et konkret eksempel vil voksne over 45 år, som sover mindre end seks timer om natten, have 200 procent større risiko for at få et hjerteanfald eller en blodprop i hjernen i løbet af deres levetid, sammenlignet med personer der sover syv-otte timer om natten. (b.dk 25.9.2017).)

(Anm: Hverdagen var fylt med tvangstanker. Så fikk Stine (15) tilbud om en firedagers kur. Ny norsk behandlingsmetode er i ferd med å bli noe så sjeldent som en norsk eksportvare. (…) Systemer i ubalanse i hjernen. Tvangstanker er tanker eller bilder som man forgjeves forsøker å bli kvitt ved hjelp av ofte endeløse ritualer. Bjarne Hansen har møtt pasienter som er sikre på at den nyfødte datteren deres skal slutte å puste. Gjennom hele natten står de opp for å sjekke. Om igjen og om igjen. Hver eneste natt. – Pasientene forstår at det er irrasjonelt, men tankene oppleves så intenst ubehagelige. Noe forferdelig kan skje. Og da undersøker man for å forsikre seg. Der ligger fellen, forklarer han. (aftenposten.no 16.3.2017).)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Poor sleep may make it harder to regulate negative emotions in people with anxiety or depression (news-medical.net 18.4.2017).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Har funnet sammenhengen mellom stress og hjerteinfarkt. Forskere har lenge visst at stress kan føre til hjerteinfarkt. Nøyaktig hvordan, har vært et mysterium. Helt til nå. Effekten av konstant stress på et område av hjernen gir økt risiko for hjerteinfarkt. Det viser en ny studie publisert i The Lancet. – Stress kan være en like viktig risikofaktor som røyking og høyt blodtrykk, sier amerikanske forskere til BBC. (…) Forskningen viser at de med høyere aktivitet i amygdala hadde en større sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdommer raskere enn andre. (nrk.no 13.1.2017).)

- Tankevekkjande om livet som psykiater. 

(Anm: Trond F. Aarre. Avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Marianne Mjaaland. Tvang og tvil En innsideberetning fra norsk psykiatri. 351 s. Oslo: Kagge forlag, 2017. Pris NOK 399. ISBN 978-82-489-1969-8. Tankevekkjande om livet som psykiater.  (...) Lesaren har ikkje anna val enn å ta henne på ordet og tru på det ho skriv. Det trur eg vi kan gjere. Ho byr oss den djupt personlege, subjektive sanninga. (…) Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad som byggjer opp under kritikken mot tvangsbruken i norsk psykiatri. Ho viser korleis inngripande tiltak vert vedtekne som institusjonell policy utan den individuelle vurderinga som lova krev. Mjaaland verkar desillusjonert over både faget og institusjonane. Ho peikar på at det er i somatikken at den medisinske logikken har gjeve oss mirakel, ikkje i psykisk helsevern. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 18. september 2017.)

(Anm: Psykiater: – Psykologer sykeliggjør vanlige problemer. I sin nye bok kritiserer Marianne Mjaaland psykologer for å sykeliggjøre vanlige problemer. Psykologforeningen kjenner seg ikke igjen. (…) I dag kommer hun med en brannfakkel innen psykiatridebatten, i form av boken «Tvang og tvil». I boken kritiserer hun blant annet psykologer for å sykeliggjøre helt vanlige utfordringer som eksamenangst og prestasjonsangst på bekostning av de med alvorlige psykiske lidelser. (tv2.no 19.3.2017).)

- Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (- Økt risiko for hjertesykdom og diabetes.) (– Kan hjelpe folk ut av skamma. Ho sleit med eteforstyrringar i 10 år. No får artisten Eva Weel Skram skryt for openheita om sjukdommen.)

Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren
aftenposten.no 14.3.2017
Barn som mobbes risikerer et langt liv med alvorlige helseplager, viser ny forskning.

oppleve mobbing gjennom oppveksten, er ikke bare vondt og vanskelig mens det pågår. Det kan også føre til svært negative helseeffekter livet ut, viser ny forskning publisert i mars/april-utgaven av Harvard Review of Psychiatry.

– Mobbing er en form for kronisk sosialt stress som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig, sier en av forskerne bak studien, Susannah J. Tye, til tidsskriftet.

De beste rådene:

Hva gjør jeg når barnet mitt mobber andre barn? (…)

Økt risiko for hjertesykdom og diabetes
Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder.

– Når en person blir utsatt for korte perioder med stress, vil kroppen som regel takle utfordringen og komme tilbake i balanse. Med kronisk stress kan imidlertid denne gjenopprettingsprosessen bli forhindret. Når dette skjer, kan fysiologiske prosesser bli negativt påvirket og bidra til utvikling av sykdommer, forklarer hun. (…)

(Anm: How Well Do We Understand the Long-Term Health Implications of Childhood Bullying?Harv Rev Psychiatry. 2017 Mar/Apr;25(2):89-95.)

(Anm: – Kan hjelpe folk ut av skamma. Ho sleit med eteforstyrringar i 10 år. No får artisten Eva Weel Skram skryt for openheita om sjukdommen. (…) Mange har delt innslaget på Lindmo der Eva Weel Skram fortalde at ho sleit med eteforstyrring i 10 år. På si eiga facebookside skriv Weel Skram at ho har blitt oversumt av støttande meldingar. Det er mange som skriv til henne om liknande situasjonar og det rører ho til tårer. (nrk.no 9.5.2017).)

– Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…) som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig.

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Researchers reveal how the brain retrieves memories linked to fearful experiences. (…) They discovered that before rats avoid a place in which they had a fearful experience, the brain recalled memories of the physical location where the experience occurred. The results appear in Nature Neuroscience. (news-medical.net 27.2.2017).)

(Anm: Amygdala Identified as Mediator Between Stress and Heart Problems. SCIENTISTS have for the first time identified the region of the brain that links stress in an individual to later experiencing adverse cardiovascular events such as heart attack and stroke. (…) Lead author of the paper, Dr Ahmed Tawakol, co-director of the Cardiac MR PET CT Program in the MGH Division of Cardiology, explained that these findings need to be confirmed in larger trials. European Medical Journal 2017 (13.1.2017).)

- Nya fynd om länken mellan stress och kärlsjukdom. Nu verkar forskare vara ett steg närmare svaret på varför stress kan ge hjärt-kärlsjukdomar.

(Anm: Nya fynd om länken mellan stress och kärlsjukdom. Nu verkar forskare vara ett steg närmare svaret på varför stress kan ge hjärt-kärlsjukdomar. En särskild struktur i hjärnan skulle kunna spela en nyckelroll, enligt en ny observationsstudie i Lancet. (…) De amerikanska forskarna föreslår en möjlig biologisk mekanism som går ut på att amygdala signalerar till benmärgen som börjar producera extra många vita blodkroppar. De intar i sin tur blodkärlen och orsakar plackbildning och inflammation. (dagensmedicin.se 13.1.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease.  (news-medical.net 16.3.2018).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

- Ny forskning: Skilsmisse, fyring og dødsfald kan være med til at ødelægge hukommelsen og føre til demens. (- Undersøgelsen viste, at forskellige belastende oplevelser havde den samme indflydelse på hjernen som omkring fire års aldring.)

(Anm: Ny forskning: Skilsmisse, fyring og dødsfald kan være med til at ødelægge hukommelsen og føre til demens. Forskere har fundet en sammenhæng mellem voldsomme oplevelser og hjernens funktion. (…) Et forskerhold fra Wisconsin University har fundet frem til, at store livsbegivenheder tidligt i ens liv kan være med til at aldre hjernen i uforholdsmæssig grad og ultimativt føre til sygdomme som demens. Det skriver The Guardian. I alt 1.320 mennesker blev undervejs testet i blandt andet deres hukommelse og evne til at lære nye ting. Undersøgelsen viste, at forskellige belastende oplevelser havde den samme indflydelse på hjernen som omkring fire års aldring. Oplevelserne kan være alt fra at skulle skifte skole som barn til at vokse op i et alkoholiseret hjem. (jyllands-posten.dk 17.7.2017).)

- Innovativ (nyskapende) behandling for depresjon hos eldre er effektiv, konkluderer forskere. (- CASPER er den største studien noensinne i sitt slag og er publisert i Journal of American Medical Association (JAMA).)

Innovative treatment for depression in older people is effective, conclude researchers (Innovativ (nyskapende) behandling for depresjon hos eldre er effektiv, konkluderer forskere)
medicalnewstoday.com 24.2.2017
En innovativ psykologisk behandling kan hjelpe eldre mennesker som lider av depresjon med lavere alvorlighetsgrad, sier forskere ved University of York. Det kan også forebygge mer alvorlig depresjon fra å utvikles. (An innovative psychological treatment can help older people who are suffering from lower-severity depression, say researchers at the University of York. It can also prevent more severe depression from developing.)

Depresjon er vanlig blant eldre mennesker, med én av sju som har kriteriene hard depresjon. Eldre mennesker med størst risiko for depresjon er de som lider av ensomhet og langvarige sykdommer, som begge uforholdsmessig påvirker denne aldersgruppen. (Depression is common amongst older people, with one in seven meeting the criteria for full-blown depression. Older people at the greatest risk of depression are those who suffer from loneliness and long-term illnesses, both of which affect this age group disproportionately.)

Å være deprimert kan også gjøre helseproblemer verre og eldre mennesker med depresjon har økt risiko for å dø. Den kliniske CASPER-studien fokuserte på eldre mennesker med lavere alvorlighetsgrad på symptomer som er den høyeste risikoen for å bli klinisk deprimert. (Being depressed can also make health problems worse and older people with depression are at an increased risk of dying. The CASPER clinical trial focussed on older people with lower-severity symptoms who are at the highest risk of becoming clinically depressed.)

CASPER er den største studien noensinne i sitt slag og er publisert i Journal of American Medical Association (JAMA). York-forskere viste at en enkel og rimelig intervensjon reduserte symptomene på depresjon hos eldre (65 år og over). (CASPER is the largest-ever study of its kind and is reported in the Journal of the American Medical Association (JAMA). York based researchers showed that a simple and low-cost intervention reduced the symptoms of depression in older people (aged 65 and over).)

De som fikk behandlingen hadde mindre sannsynlighet for å være mer alvorlig deprimerte etter et år. Eldre mennesker var også mindre engstelige og hadde bedret livskvalitet i forhold til folk som bare fikk behandling fra fastlegen. (Those who received the intervention were also less likely to be more severely depressed after a year. Older people were also less anxious and had improved quality of life compared to people who just received care from their GP.)

"We developed our Collaborative Care intervention after consulting with older people and considering evidence about effective treatments for depression." said study manager, Kate Bosanquet, from the University of York's Department of Health Sciences (https://www.york.ac.uk/healthsciences/).

"We used a simple psychological approach known as behavioural activation. Older people were encouraged to re-engage with social activity and to find alternative ways of being mentally or physically active. This is important since people with depression commonly withdraw from these types of activities and this makes things worse."

"Older people found Collaborative Care to be an acceptable way of accessing help,' said Della Bailey, one of the therapists working on the study. (…)

(Anm: Physical activity reduces heart disease deaths for older adults. (…) A new study, published in the Journal of the American Geriatrics Society, examined whether regular leisure-time physical activity could reduce deaths from all causes, and whether it also could reduce deaths from cardiovascular disease. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

(Anm: How stress controls hemoglobin levels in blood. (…) In a paper in the high-impact journal Cell Research, published April 4, 2017, researchers at the Hebrew University of Jerusalem report the discovery of an entirely new mechanism through which globin genes are expressed. Discovery of this hitherto unknown property of the hemoglobin genes shows that stress is absolutely needed to allow for the production of hemoglobin. (medicalxpress.com 8.4.2017).)

(Anm: Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon. Researchers provide new data and prospects for links between gut microbiota and depression. An international group of researchers headed by André Carvalho has published in Psychotherapy and Psychosomatic a paper that provides new data and prospects for the links between the intestinal flora and several disorders, notably depression. (news-medical.net 25.2.2017).)

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

- Mikroorganismer i tarmer påvirker vår fysiologi. (- Forskningen utført i cellekulturer og bekreftet hos mus gir et sterkt bevis på at mikrobiota kan forstyrre menneskelig fysiologi ved modulering av serotonintransportøraktiviteten. Serotonintransport er et mål for en rekke sykdommer og det synes som om mikrobiota som lever i våre tarmer er i stand til å forstyrre denne transporteren, som kontrollerer våre serotoninnivåer.)

Gut microorganisms affect our physiology (Mikroorganismer i tarmer påvirker vår fysiologi.)
medicalxpress.com 29.12.2016
Forskere har funnet bevis som kan kaste nytt lys over det komplekse samfunnet av milliarder av mikroorganismer som lever i alle våre tarmer, og hvordan de samhandler med kroppen vår. (Researchers have found evidence that could shed new light on the complex community of trillions of microorganisms living in all our guts, and how they interact with our bodies.)

Forskere ved University of Exeter Medical School og University of Zaragoza i Spania studerte et protein som kalles TLR2, en kritisk detektor av mikrobiota funnet i tarmen. De fant at den regulerer nivåer av serotonin - en nevrotransmitter som overfører meldinger til hjernen, og er også funnet i tarmen, hvor våre tarmrutiner reguleres. (Scientists at the University of Exeter Medical School and University of Zaragoza in Spain studied a protein known as TLR2, a critical detector of the microbiota found in the intestine. They found that it regulates levels of serotonin - a neurotransmitter which carries messages to the brain, and is also found in the gut, where it regulates our bowel routines.)

Forskningen utført i cellekulturer og bekreftet hos mus gir et sterkt bevis på at mikrobiota kan forstyrre menneskelig fysiologi ved modulering av serotonintransportøraktiviteten. Serotonintransport er et mål for en rekke sykdommer og det synes som om mikrobiota som lever i våre tarmer er i stand til å forstyrre denne transporteren, som kontrollerer våre serotoninnivåer. (The research, carried out in cell cultures and verified in mice, provides strong evidence that microbiota can interfere with human physiology by modulating the serotonin transporter activity. Serotonin transporter is a target for numerous diseases and it seems that microbiota living in our guts is able to interfere with this transporter, controlling our serotonin levels.)

The finding, published in PLOS ONE, comes as scientists across the world are working to understand the complicated interactions between the "invisible world" of the microbiota in our bodies and the impact they have on our health and even our moods. Recently, scientists in California found evidence that the bacteria in the gut play a role in causing Parkinson's Disease.

It may also help explain how the microbiota in our guts affect our physiology. Inflammatory bowel disease is thought to be triggered when TLR2 is not functioning properly, but so far, the mechanisms behind this have not been fully understood. This study aimed to further this understanding, and was supported the Foundation for the Study of Inflammatory Bowel Diseases in Aragón (ARAINF), in Spain.

Dr Eva Latorre, a postdoctoral researcher at the University of Exeter Medical School, said the new finding helped to further understanding in a fast-growing research area. She said: "This paper has concluded that the protein TLR2 alters the availability of serotonin, which is important in a range of conditions from depression to inflammatory bowel disease. It is early days in this research though. We need to understand much more about the relationship between the microbiota in our guts and how they interact, before we can hope to harness effective new treatments."

The research team examined human cells in a model of the intestine in the laboratory, looking at how they express proteins and RNA - activities which regulate how they behave. They found that TLR2 controls serotonin transporter - obtaining the same result in studies on mice. (…)

(Anm: Kampen om livet 5. Kan bakterier gjøre oss friske? Episodebeskrivelse Et populærvitenskapelig underholdningsprogram om livet. Bakterier er overalt rundt oss og inni oss, så kanskje kunne det være nyttig å lytte mer på hva de sier? Jo drar på bæsjeroadtrip til Stockholm og kartlegger DNA på subwayen i New York. Det blir slimsopp, symmetri og bakterier som lyser når de snakker sammen. (5:8) Kategori: Vitenskap Tilgjengelig til: Søndag 31. desember 2023 kl. 00:00. Original episodetittel: Kampen om livet - Kan bakterier gjøre oss friske? (nrk.no 7.5.2017).)

- Forskere avdekker en rolle for mikrobiomet i det å regulere fryktrespons.

(Anm: Scientists uncover a role for the microbiome in regulating fear responses. New research has shown that the microbiome, the collective trillions of bacteria within the gastrointestinal tract, regulates fear responses and modifies the brain function of adult mice. (…) Fear is a normal response that allows an individual to deal with an impending threat in the environment. The neurobiology of fear is evolutionarily hardwired and tightly regulated by the amygdala. Understanding the factors that regulate fear and fear-associated memories is an important step towards developing therapies for disorders where excessive brain responses to fear memories are manifested, such as post-traumatic stress disorders (PTSD). (medicalnewstoday.com 17.5.2017).)

- Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen).

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

- Pillen som stjeler liv: En kvinnes skremmende reise for å oppdage sannheten om antidepressiva (The Pill That Steals Lives: One Woman's Terrifying Journey to Discover the Truth about Antidepressants.)

(Anm: Pillen som stjeler liv: En kvinnes skremmende reise for å oppdage sannheten om antidepressiva (The Pill That Steals Lives: One Woman's Terrifying Journey to Discover the Truth about Antidepressants Paperback  – 7 Jul 2016. (…) While going through a divorce, documentary filmmaker Katinka Blackford Newman took an antidepressant. Not unusual except that things didn't turn out quite as she expected. She went into a four-day toxic psychosis with violent hallucinations, imagining she had killed her children, and in fact attacking herself with a knife. (…) Could they really be the cause of world mass killings, such as the Germanwings pilot who took an airliner down, killing 150, while on exactly the same medication as the author when she became psychotic?) (amazon.co.uk).)

(Anm: X-ray structures and mechanism of the human serotonin transporter. The serotonin transporter (SERT) terminates serotonergic signalling through the sodium- and chloride-dependent reuptake of neurotransmitter into presynaptic neurons. SERT is a target for antidepressant and psychostimulant drugs, which block reuptake and prolong neurotransmitter signalling. Here we report X-ray crystallographic structures of human SERT at 3.15 Å resolution bound to the antidepressants (S)-citalopram or paroxetine. Nature 532, 334–339 (21 April 2016).)

(Anm: Use of stimulants may lead to psychomotor control deficits, study finds. Researchers have found that current or past use of methamphetamine or other stimulants may lead to psychomotor control deficits, or a reduced ability to control physical movement. (…) Psychomotor deficits can make it difficult to perform everyday tasks, and the detection of psychomotor deficiencies might be considered an early marker for movement disorders," said Prof. Andrew Parrott, senior author of The Journal of Clinical Pharmacology study. (news-medical.net 20.4.2017).)

(Anm: Forskere fremlegger nye data og utsikter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon. Researchers provide new data and prospects for links between gut microbiota and depression. An international group of researchers headed by André Carvalho has published in Psychotherapy and Psychosomatic a paper that provides new data and prospects for the links between the intestinal flora and several disorders, notably depression. (news-medical.net 25.2.2017).)

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

(Anm: Researchers visualize brain's serotonin pump, provide blueprint for new, more effective SSRIs. Researchers at Oregon Health & Science University's Vollum Institute have uncovered remarkably detailed 3-D views of one of the most important transporters in the brain - the serotonin transporter. Their study, published online today in the journal Nature, provides fresh insight into how citalopram and paroxetine, two of the most widely prescribed selective serotonin reuptake inhibitors, or SSRIs, interact with and inhibit serotonin transport. (medicalxpress.com 6.4.2016).)

(Anm: Intestinal Serotonin Transporter Inhibition by Toll-Like Receptor 2 Activation. A Feedback Modulation. Abstract. TLR2 is a microbiota recognition receptor that has been described to contribute to intestinal homeostasis and to ameliorate inflammatory intestinal injury. In this context, serotonin (5-HT) has shown to be an essential intestinal physiological neuromodulator that is also involved in intestinal inflammatory diseases. Since the interaction between TLR2 activation and the intestinal serotoninergic system remains non-investigated, our main aim was to analyze the effect of TLR2 on intestinal serotonin transporter (SERT) activity and expression and the intracellular pathways involved. PLoS ONE 11(12): e0169303. (Published: December 29, 2016).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: En trist tarm kan overrumple hjernen og føre til depresjon. (…) Melkesyrebakterien Lactobacillus er én av dem som er med til å forhindre depresjon. Den lever primært i magen og tynntarmen, der den bidrar til å holde tarmfloraen stabil og bryter ned maten. (…) Flere undersøkelser tyder til og med på at tarmfloraen også spiller en rolle i sykdommer som schizofreni, autisme, hukommelsesproblemer og Alzheimers sykdom. De eksakte mekanismene er ennå ukjente, men en del av forklaringen ligger sannsynligvis i de stoffene som bakteriene signalerer til hjernen med. (illvit.no 5.2.2016).)

(Anm: Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

(Anm: Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon. Researchers provide new data and prospects for links between gut microbiota and depression. An international group of researchers headed by André Carvalho has published in Psychotherapy and Psychosomatic a paper that provides new data and prospects for the links between the intestinal flora and several disorders, notably depression. (news-medical.net 25.2.2017).)

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Bakterier skruer op og ned for deres immunforsvar. Bakterier kan kontrollere, hvornår deres immunforsvar skal være aktivt, og hvornår det ikke skal, viser ny forskning. Opdagelsen kan måske bruges til at bekæmpe infektioner. (…) Studiet er for nylig publiceret i det videnskabelige tidsskrift PNAS. (videnskab.dk 23.11.2016).)

(Anm: Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (
New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment.) (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Gut bacteria affect our metabolism (medicalnewstoday.com 22.11.2016).)

(Anm: Compromised immune system can be re-activated. Failure of the immune system during blood poisoning (sepsis) can be reversed by a specific sugar. This restores the ability of immune cells to respond effectively to infections. This week, researchers from Radboud University and Radboudumc published an article on this topic in Cell. These insights can lead to improved treatment of sepsis. (…) Sepsis is a life threatening complication during infections that occurs when the immune system is unable to gain control of the infection-causing microorganism. (…) As a result, he discovered one of the "control switches" of the immune system that is driven by a sugar, beta-glucan. "By adding beta-glucan to blood samples of trial subjects with a disabled immune system, the macrophages were re-activated". (medicalnewstoday.com 21.11.2016).)

(Anm: Don't Let Anxiety Control Your Life (medicinenet.com 23.2.2016).)

(Anm: Effekt ved komplementære behandlingsformer. Komplementære behandlingformer er populære. Hvilke av dem har vist effekt i studier? (nhi.no 5.12.2016).)

(Anm: Social rank may impact immune system and inflammatory response. (…) However, it is becoming ever clearer that the chronic stress of life at the bottom can negatively influence the way in which the immune system functions. (medicalnewstoday.com 27.11.2016).)

(Anm: Angst for sykdom øker faren for å bli syk. De som har helseangst, får hjerteinfarkt langt oftere enn andre, viser forskning fra Universitetet i Bergen. Frykten stresser hjertet. – Jo høyere grad av angst og bekymring, jo høyere er risikoen for å utvikle hjerteinfarkt. Det sier forsker Line Iden Berge ved Universitetet i Bergen. Forskerne mener at frykten stresser hjertet. Hjerteinfarkt blir ofte kalt en livsstilssykdom og blir knyttet til faktorer som usunt kosthold, røyking og lite mosjon. – Vi har tatt høyde for livsstilsfaktorer i analysene våre, men det forklarte ikke hele sammenhengen. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny retningslinje for behandling af angst hos børn og unge. Retningslinjerne anbefaler også, at den kognitive adfærdsterapi skal være førstevalg i behandlingen af børn og unge med angst frem for behandling med antidepressiv medicin. (sundhedsstyrelsen.dk 11.10.2016).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Neuroimmune Interface in the Comorbidity between Alcohol Use Disorder and Major Depression. (…) The identification of immune disturbance in depressive illness (52) led to the “macrophage hypothesis of depression,” the proposition that inflammatory products of macrophage were responsible for depression (53). Front. Immunol. 2016 (27 December 2016).)

(Anm: FORSKNING PÅ PSYKISK HELSE. Ni forskere fikk nær en tredel av 450 millioner. Tre leger og seks psykologer fikk som prosjektledere 30 prosent av de samlede bevilgningene over en ti-årsperiode fra Forskningsrådets Program for psykisk helse. SAMLET PÅ FÅ HENDER: Artikkelforfatterne av en norsk studie etterlyser større bredde i faggrupper som får støtte til forskning innen mental helse. (dagensmedisin.no 13.10.2016).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

(Anm: - Alkohol øker tarmens gjennomtrengelighet av fremmedstoffer. (dagbladet.no 6.5.2016).)

- MGH-forskere gir direkte kobling mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom.

(Anm: MGH-forskere gir direkte link mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom. (MGH researchers provide direct link between ‘leaky gut’ and chronic inflammatory disease.) (…) In an article published in Annals of the New York Academy of Sciences, lead author Craig Sturgeon, a graduate student in the Mucosal Immunology and Biology Research Center (MIBRC) at MGH, and colleagues provide a direct link between increased permeability of the small intestine and chronic inflammatory disease. They describe how inducing colitis in transgenic mice with two copies of the zonulin-producing gene variant led to significantly more severe symptoms and increased mortality compared with inducing colitis in animals without the zonulin gene. (news-medical.net 20.4.2017).)

(Anm: Zonulin, a regulator of epithelial and endothelial barrier functions, and its involvement in chronic inflammatory diseases. (…) This review focuses on the recent research implicating zonulin as a master regulator of intestinal permeability linked to the development of several chronic inflammatory disorders. Tissue Barriers. 2016 Oct 21;4(4):e1251384.)

(Anm: Zonulin transgenic mice show altered gut permeability and increased morbidity/mortality in the DSS colitis model. (…) Our data show that zonulin-dependent small intestinal barrier impairment is an early step leading to the break of tolerance with subsequent development of CIDs. Ann N Y Acad Sci. 2017 Jun;1397(1):130-142.)

(Anm: Læge: Du er syg i hjernen, ikke i kroppen. (ekstrabladet.dk 17.4.2012).)

(Anm: If Your Gut Could Talk: 10 Things You Should Know. Your body is constantly communicating with you. Come learn the language of your gut. (healthline.com 30.1.2018).)

(Anm: Studie: Type 2 diabetes knyttet til bakterier som trenger gjennom slimhinnen i tykktarmen. Study: Type 2 diabetes linked to bacteria that penetrate mucus lining of the colon. In humans, developing metabolic disease, particularly type 2 diabetes, is correlated with having bacteria that penetrate the mucus lining of the colon, according to a study led by Drs. Benoit Chassaing and Andrew Gewirtz at Georgia State University. The findings, which provide insight on how people develop insulin resistance-associated dysglycemia (abnormal blood glucose levels), are published in the journal Cellular and Molecular Gastroenterology and Hepatology. (news-medical.net 30.5.2017).)

(Anm: Læge: Du er syg i hjernen, ikke i kroppen. (ekstrabladet.dk 17.4.2012).)

(Anm: O-B Tysnes. H Næss, J Owe Re: Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom. (…) Arbeidet fra Haukeland universitetssykehus viser at det kommer svært lite ut av omfattende somatisk utredning av disse pasientene. En nærliggende konklusjon må være at pasienter med symptomer i form av kronisk utmattelse er svært godt somatisk utredet i primærhelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:892 (7.6.2016).)

(Anm: Jone Owe, Halvor Næss, Ole-Bjørn Tysnes. Kronisk utmattelse er et hyppig symptom og utgjør en diagnostisk utfordring i primær- og spesialisthelsetjenesten. Utmattelse med varighet over seks måneder er et kjernesymptom ved kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Helsedirektoratet anbefaler at utredning og diagnostisering gjøres av spesialist i allmennmedisin, men det er økende tendens til at pasientgruppen utredes i spesialisthelsetjenesten. Vi mener pasienter med kronisk utmattelse fortrinnsvis bør utredes i primærhelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2016 (19.12.2016).)

(Anm: ”Vetenskap utesluts vid upphandling av ME-vård”. (...) I Västra Götalandsregionen, VGR, håller politikerna och tjänstemännen på att demontera ME-mottagningen Gottfries Clinic som funnits i Mölndal sedan 1998 och varit en nationell resurs. Upphandlingen är gjord i tron om att myalgisk encefalomyelit, ME, är medicinskt oförklarade symtom som kan behandlas med psykiatrisk terapi, och kommer att förstöra vården för personer med ME. (dagensmedicin.se 30.11.2016).)

(Anm: A Tveråmo, I B Johnsen. Re: Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. (…) Uklare retningslinjer og ansvarsområder skaper systemsvikt. Et tverrfaglig team vil kunne utbedre systemsvikten, gjøre utredningstiden kortere, redusere pasientens følelse av avvisning, og slik redusere risiko for lært hjelpeløshet. Dette vil kunne innfri kravet til tverrfaglighet i veilederen, og løse det praktiske problemet med at nevrologene – før fastlegen henviser – ønsker utført en psykiatrisk og psykososial utredning av pasienter med utmattelse, på tross av at mange pasienter selv ikke ønsker dette. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1184 (23.8.2016).)

(Anm: Norsk professor kalder dansk behandling af kronisk trætte for stort fejlspor. (…) I Danmark mener lægerne, at patienter med kronisk træthedssyndrom/ME har en såkaldt funktionel lidelse.  (…)  Derfor får patienterne ofte en psykiatrisk diagnose. Ola Saugstad mener, at den danske tilgang, hvor patienternes lidelser anses som en psykosomatisk lidelse, giver flere problemer, end det løser. (politiken.dk 1.9.2016).)

- Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. (- Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.)

Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose
videnskab.dk 23.1.2017
26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.

Omkring hver femte dansker, der går til lægen, har en funktionel lidelse, viser en opgørelse fra Trygfonden.

Men ikke alle patienter er tilfredse med diagnosen. For nyligt igangsatte 26 patientforeninger en underskriftindsamling som protest mod sundhedsvæsenets brug af betegnelsen funktionelle lidelser, skriver Dagbladet Information.

Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.

»En stor del af patienterne har alvorlige, fysiske helbredsproblemer. Det affejer man og siger, at de svæver et eller andet sted mellem at fejle noget psykisk og noget fysisk,« siger Anette Ulstrup, der er forkvinde for Patientforeningen Danmark.

Læs også: Funktionelle lidelser udfordrer lægevidenskabeligt paradigme
 (...)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.) (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. Infektioner påvirker hjernen mere end ventet. Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression. En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression. Ifølge et nyt stort dansk studie kan selv lette og udbredte infektioner i kroppen medføre øget tendens til at få alvorlige sygdomme i hjernen. Forskerne har tidligere afsløret, at der er sammenhæng mellem psykisk sygdom og alvorlige infektioner, hvor patienten bliver indlagt. (jyllands-posten.dk 30.1.2017).)

(Anm: Poor work-life balance leads to poor health later in life (medicalnewstoday.com 29.10.2016).)

- «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket

«Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.
vg.no 10.9.2016
17 år gamle Sandra har det vondt og trenger noen å snakke med. I stedet får hun tilbud om antidepressiver. Hun takker nei. Noen måneder senere er hun så desperat at hun tar imot «lykkepillen». Hun blir bare dårligere og etter få uker blir hun innlagt. Hun vil ikke leve mer.

– Det var livsfarlig at jeg fikk antidepressiver uten oppfølging, sier hun i dag. (…)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Infeksjoner, antibiotika knyttet til maniske episoder hos personer med alvorlige psykiske lidelser. (Infections, antibiotic use linked to manic episodes in people with serious mental illness. (…) Their findings, published in Bipolar Disorders, add to evidence that the body's immune system, the so-called gut brain axis, and the particular bacterial microbiome each person has play an integral part in the ebb and flow of psychiatric symptoms and psychiatric disorders, including bipolar disorder and schizophrenia.) (medicalnewstoday.com 21.7.2016).)

(Anm: Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies. Objective. We aimed to explore whether the prevalence of manic switch was underestimated in randomized controlled trials (RCTs) compared to observational studies (OSs).) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Forskere ved Mayo Clinic trekker forbindelsen mellom mikrobiomer og kreft fra samme menneskelige brystvev. (…) Vår forskning fant at vevsprøver ved brystkreft tatt i operasjonssalen under sterile forhold inneholder bakteriell DNA, selv når det er ingen tegn til infeksjon, "sa Hieken i en pressemelding fra Mayo Clinic . "Videre har vi identifisert betydelige forskjeller i mikrobiomer I brystvevet fra kvinner med kreft versus kvinner uten kreft. Mayo Clinic researchers draw connection between microbiome and cancer from the same human breast tissue.) (fiercepharma.com 9.8.2016).)

(Anm: Gut pathogens thrive on body's tissue-repair mechanism. Venture-capital interest in the microbiome—the collection of microbes that inhabit humans, animals and plants—is growing like a culture in a petri dish. More than 100 trillion microorganisms make up the microbiome, living in and on the human body, and performing vital functions: They synthesize vitamins, aid digestion and help the immune system develop. (online.wsj.com 19.9.2016).)

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

(Anm: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner. En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Women have higher rates of mental disorders than men, NHS survey finds. Women are more likely to have mental health problems than men, with young women at particularly high risk, the biggest survey of mental health disorder and treatment in England has found. The Adult Psychiatric Morbidity Survey, conducted every seven years and based on interviews with a cross section of the general population aged 16 and over, found that one in six adults (17%) had a common mental disorder—one in five women (20.7%) and one in eight men (13.2%).1 BMJ 2016;354:i5320 (Published 29 September 2016).)

(Anm: Forbindelser mellom P-piller og depresjon. (Association of Hormonal Contraception With Depression. (…) Conclusions and Relevance  Use of hormonal contraception, especially among adolescents, was associated with subsequent use of antidepressants and a first diagnosis of depression, suggesting depression as a potential adverse effect of hormonal contraceptive use.) JAMA Psychiatry. 2016 (Published online September 28, 2016).)

(Anm: Studie: tarmfloraen påvirker legemiddelrespons & bivirkninger. (Study: Intestinal Flora Affects Drug Response & Side Effects.) Antibakterielle legemidler fører til endringer i tarmfloraen. Disse endringene har innvirkning på kapasiteten til leveren og nyrene til å avgifte og eliminere terapeutiske legemidler på grunn av store endringer i metabolisering og transportproteiner. (Antibacterial drugs cause changes in the intestinal flora. These changes have an influence on the capacity of the liver and kidneys to detoxify and eliminate therapeutic drugs due to large changes in the metabolizing and transport proteins.) (pharmapro.com 16.8.2016).)

(Anm: Infektioner er forbundet med selvmord. Svære infektioner er forbundet med øget risiko for selvmord, viser ny dansk undersøgelse. (…) Reaktioner i hjernen kan være en del af forklaringen på forbindelsen mellem selvmord og infektion, konkluderer forskerne. (videnskab.dk 10.8.2016).)

- Probiotika: Den neste C. Difficile Behandling? Forskning åpner muligheten for å redusere risikoen for bakterielle infeksjoner med neste generasjon probiotika.

(Anm: Probiotics: The Next C. Difficile Treatment? Research opens possibility of reducing risk of gut bacterial infections with next-generation probiotic. A team of researchers is exploring the possibility that next-generation probiotics—live bacteria that are good for your health—would reduce the risk of infection with the bacterium Clostridium difficile. In laboratory-grown bacterial communities, the researchers determined that, when supplied with glycerol, the probiotic Lactobacillus reuteri produced reuterin, an antibacterial compound that selectively killed C. difficile. The study appears in Infection and Immunity. (pharmapro.com 10.8.2017).)

- Probiotika kan beskytte mot depresjon linket til usunn livsstil.

(Anm: Probiotics may offer protection against depression linked to unhealthy lifestyle The study has been published in the journal Brain, Behavior, and Immunity. (news-medical.net 22.12.2017).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: Lactobacillus reuteri to Treat Infant Colic: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: Lactobacillus reuteri DSM17938 has shown promise in managing colic, but conflicting study results have prevented a consensus on whether it is truly effective. (…) CONCLUSIONS: L reuteri DSM17938 is effective and can be recommended for breastfed infants with colic. Its role in formula-fed infants with colic needs further research. Pediatrics. 2018 Jan;141(1). pii: e20171811.)

(Anm: Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert probiotika som brukes i kosttilskudd til friske barn fra fødsel til tre år. Mangel på kunnskap gjør at VKM ikke kan trekke konklusjoner om hvilke langtidseffekter bruk av denne typen probiotika kan ha for barns helse. Risikovurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, med bakgrunn i kravet om mattrygghet. (…) Ukjente langtidseffekter. Mangel på kunnskap om effekt av langvarig bruk gjør at VKM ikke kan vurdere eventuelle langtidseffekter for barn i alderen 0 – 3 år, men VKM peker på at det er en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem. (…) Ingen rapporterte bivirkninger. Ingen av studiene som VKM har vurdert har rapportert om bivirkninger eller uønskede korttidseffekter. VKM konkluderer med at det ikke er noen grunn til å anta at bakteriestammen som er vurdert, og i de dosene som er anbefalt, vil kunne ha uønsket effekt på helsa. (vkm.no 11.3.2016).)

(Anm: Semper Dråper Melkesyrebakt 0mnd+. (…) Sammensetning. Solsikkeolje, kokosolje, palmekjerneolje, Lactobacillus reuteri DSM 17938 (Lactobacillus reuteri protectis ). (boots.no).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Deprimerede kæmper en hård kamp med deres indre ur. Hjernen hos deprimerede har svært ved at holde sammen på døgnrytmen, som en velfungerende hjerne kan. Ny forskning kan give et praj om hvorfor. (…) Depression rammer op mod hver fjerde kvinde og niende mand i Danmark og er efterhånden blevet en folkesygdom. (...) Alligevel er årsagerne til, at man udvikler depression, meget ringe forståede. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 16.8.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: Veterans affected with combat-related PTSD show changes in blood-based microRNA, study finds. (…) Differences in miRNA levels have been associated with certain diseases, such as some cancers, kidney disease, and even alcoholism. This regulatory role makes them also a candidate for investigation in PTSD. "We discovered that these small molecules, called miRNAs, are present in different amount in the blood of persons suffering from PTSD compared to trauma-exposed and control subjects without PTSD", said first author Dr Laurence de Nijs (Maastricht University). "We identified over 900 different types of these small molecules. 40 of them were regulated differently in people who developed PTSD, whereas there were differences in 27 of the miRNAs in trauma-exposed individuals who did not develop PTSD." (news-medical.net 4.9.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: How mucus keeps us healthy (Hvordan slim holder deg frisk) - Katharina Ribbeck (ed.ted.com).)

(Anm: Mukus, tregtflytende væske som dekker slimhinnene og inneholder bl.a. muciner. (ordnett.no).)

(Anm: Mukus (slim) i avføring: Hva betyr det? (Mucus in the body is natural and a very important part of how the body works. Tissues produce mucus to line and protect the mouth, nose, sinuses, throat, lungs, and gut. Most times, mucus is clear and thin. However, illness, diet, or environmental factors can sometimes increase mucus consistency. Mucus can even change in color.) (medicalnewstoday.com 19.7.2016).)

(Anm: Muciner, hovedkomponent af det slimede sekret, mucus, fra spytkirtler, tarm og luftveje. Muciner er opbygget af et skelet af proteiner, hvorpå der sidder kulhydratkæder med meget galaktose og glukosamin (proteoglykaner). Muciner har smørende og beskyttende funktion, og nogle muciner virker som blodgruppeantigener. (denstoredanske.dk).)

(Anm: Gastrointestinale sykdommer involverer både hjerne-til-tarm og tarm-til-hjerne baner/veier. (Gastrointestinal disorders involve both brain-to-gut and gut-to-brain pathways. New research indicates that in patients with irritable bowel syndrome (IBS) or indigestion, there is a distinct brain-to-gut pathway, where psychological symptoms begin first, and separately a distinct gut-to-brain pathway, where gut symptoms start first. In the study, higher levels of anxiety and depression were significant predictors of developing IBS or indigestion within 1 year. People who did not have elevated levels of anxiety and depression at the start of the study but had documented IBS or indigestion reported significantly higher levels of anxiety and depression after 1 year.) (medicalnewstoday.com 25.7.2016).)

(Anm: Evidence that independent gut-to-brain and brain-to-gut pathways operate in the irritable bowel syndrome and functional dyspepsia: a 1-year population-based prospective study. Background Traditionally, functional gastrointestinal disorders (FGIDs) are conceptualised as originating in the brain via stress pathways (brain-to-gut). It is uncertain how many with irritable bowel syndrome (IBS) and functional dyspepsia (FD) have a gut origin of symptoms (gut-to-brain pathway).) Conclusion While brain–gut pathways are bidirectional, a major subset begin with gut symptoms first and only then psychological distress develops, implicating primary gut mechanisms as drivers of the gut and extra-intestinal features in many cases. Alimentary Pharmacology & Therapeutics Early View 2016 (Online Version of Record published before inclusion in an issue).)

- Alltför snäv syn bland läkare kan leda till överförskrivning av antidepressiva.

(Anm: Alltför snäv syn bland läkare kan leda till överförskrivning av antidepressiva. Avhandlingen
A pill for the ill? – Depression, Medicalization and Public Health Länk till avhandlingen. Länk till debattartikel Ingen har koll på biverkningarna i Svenska Dagbladet 24 mars 2014 (lu.se 24.3.2014).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Infeksjoner, antibiotika knyttet til maniske episoder hos personer med alvorlige psykiske lidelser. (Infections, antibiotic use linked to manic episodes in people with serious mental illness. (…) Their findings, published in Bipolar Disorders, add to evidence that the body's immune system, the so-called gut brain axis, and the particular bacterial microbiome each person has play an integral part in the ebb and flow of psychiatric symptoms and psychiatric disorders, including bipolar disorder and schizophrenia.) (medicalnewstoday.com 21.7.2016).)

(Anm: Forskere ved Mayo Clinic trekker forbindelsen mellom mikrobiomer og kreft fra samme menneskelige brystvev. (…) Vår forskning fant at vevsprøver ved brystkreft tatt i operasjonssalen under sterile forhold inneholder bakteriell DNA, selv når det er ingen tegn til infeksjon, "sa Hieken i en pressemelding fra Mayo Clinic . "Videre har vi identifisert betydelige forskjeller i mikrobiomer I brystvevet fra kvinner med kreft versus kvinner uten kreft. Mayo Clinic researchers draw connection between microbiome and cancer from the same human breast tissue.) (fiercepharma.com 9.8.2016).)

(Anm: Gut pathogens thrive on body's tissue-repair mechanism. Venture-capital interest in the microbiome—the collection of microbes that inhabit humans, animals and plants—is growing like a culture in a petri dish. More than 100 trillion microorganisms make up the microbiome, living in and on the human body, and performing vital functions: They synthesize vitamins, aid digestion and help the immune system develop. (online.wsj.com 19.9.2016).)

(Anm: Studie: tarmfloraen påvirker legemiddelrespons & bivirkninger. (Study: Intestinal Flora Affects Drug Response & Side Effects.) Antibakterielle legemidler fører til endringer i tarmfloraen. Disse endringene har innvirkning på kapasiteten til leveren og nyrene til å avgifte og eliminere terapeutiske legemidler på grunn av store endringer i metabolisering og transportproteiner. (Antibacterial drugs cause changes in the intestinal flora. These changes have an influence on the capacity of the liver and kidneys to detoxify and eliminate therapeutic drugs due to large changes in the metabolizing and transport proteins.) (pharmapro.com 16.8.2016).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

(Anm: Probiotics mitigate stress in medical students at exam time. Probiotic given to medical students during the run-up to nationwide medical school examinations reduced stress among the students. "The probiotic strain, Lactobacillus casei strain Shirota can relieve many aspects of the stress response, especially gastrointestinal dysfunction," said corresponding author Kouji Miyazaki, PhD, director of the Food Research Department of Yakult Central Institute, Tokyo, Japan. The research is published ahead of print, in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology.  (medicalnewstoday.com 6.5.2016).)

(Anm: Lactobacillus casei Zhang prevents jejunal epithelial damage to early-weaned piglets induced by Escherichia coli K88 via regulation of intestinal mucosal integrity, tight junction proteins and immune factor expression. J Microbiol Biotechnol. 2019 May 14.)

(Anm: Stressforskare: ”Man blir hög av prestationerna”. Stress kan vara nyttigt – så länge den är tillfällig och man får tillräcklig återhämtning efteråt. Det säger stressforskaren Dan Hasson. (nyteknik.se 30.6.2016).)

(Anm: Psykiater: - Vi tør ikke å si høyt at vi serverer Grandiosa en dag i uka. Anne Kristine Bergem lurer på om det er foreldre som bør kalles «generasjon prestasjon». (nettavisen.no 2.3.2017).)

(Anm: Social adversity early in life may affect the expression of stress-related genes (medicalnewstoday.com 6.6.2016).)

(Anm: DNA methylation at stress-related genes is associated with exposure to early life institutionalization American Journal of Physical Anthropology 2016 (Online Version of Record published before inclusion in an issue).)

(Anm: Tarmbakterier hos kejsersnitsbørn kan være skyld i astma. Sammensætningen af tarmbakterier er forskellig hos nyfødte børn født ved kejsersnit og naturlig fødsel. Det kan måske forklare, hvorfor børn født ved kejsersnit har større risiko for at udvikle astma og andre immunologiske sygdomme. (…) »Vores hypotese er, at hvis du bliver udsat for det forkerte bakteriemiljø, får du en uheldig modning af dit immunapparat, der senere kan føre til sygdom. I vores undersøgelse adskilte sammensætningen af bakterier hos børn født ved kejsersnit sig væsentligt fra den hos børn født naturligt,« siger Hans Bisgaard. (videnskab.dk 12.5.2016).)

(Anm: Prozac snakker tilbake. Ifølge den nyeste oppdateringen av Global Burden of Disease er den viktigste årsaken til belastningen blant de psykiske lidelser på verdensbasis alvorlig depresjon (mer enn fire ganger høyere enn schizofreni), med en økning på 13,8 % fra 1990 til 2013. Dette er et globalt problem, og det er gode grunner til å tro at de svært høye direkte og indirekte kostnader for depresjon i stor grad skyldes en stor mangel på behandlingstilbud. antidepressiva er den bærende kraften av behandlinger hos voksne. (Prozac talks back. According to the most recent update of the Global Burden of Disease, the main cause of burden among mental health disorders worldwide is major depression (more than four times higher than schizophrenia), with an increase by 13·8% from 1990 to 2013. This is a global problem and there are good reasons to believe that the exceedingly high direct and indirect costs for depression are largely due to substantial deficits in treatment provision. Antidepressants are the mainstay of treatments in adults.) Lancet Psychiatry 2016;3(9):818 (September 2016).)

- Re: Bare psykisk. (- Med bakgrunn i moderne gastroenterologi er det fristende å hevde at tarminnholdet og dets interaksjon med tarmens immunsystem, hormonsystem og nervesystem er langt mer intrikat. Hjernen er ikke lenger alene, og slik sett burde dualisme erstattes av pluralisme. «En integrert forståelse av mennesket» (1) krever anerkjennelse av alle partnerne i «le ménage à trois»: psyke, soma og flora.)

Re: Bare psykisk
Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:783 (24.5.2016)
I julenummeret av Tidsskriftet har sjefredaktøren en leseverdig lederartikkel om «det kunstige skillet mellom kroppen og dens beboer» (1). Det er vanskelig å være uenig i at dualismen burde avlives. Det er imidlertid verdt å minne om at kroppen har ganske mange beboere – anslagsvis 39 trillioner, ifølge nye beregninger (2). Disse innbyggerne benevnes gjerne samlet sett som «mikrobiomet», og inngår i en lang rekke fysiologiske og patofysiologiske prosesser, i samspill med både psyke og soma.

Mikrobiomet representerer et komplekst økosystem av selvstendige livsformer som dels konkurrerer og dels samarbeider om å overleve, blant annet ved å påvirke verten. Mikrobene kommuniserer både med hverandre og med vertens celler ved hjelp av en lang rekke signalsubstanser (3). De viktigste effektene utøves nok av mikrobesamfunnet i fordøyelseskanalen, hvor tarmfloraen har god tilgang til å påvirke tarmveggens kontrollsystemer – både immuncellene, de enteroendokrine cellene og de enteriske nervecellene (4). Tarmfloraen kan også kommunisere med sentralnervesystemet, ikke minst via afferente fibre i vagusnerven (5). Rekkevidden og konsekvensene av tarmfloraens «endokrine» aktivitet er foreløpig uklar, men kommunikasjonen har potensielt stor betydning (6).

I lederartikkelen skrev Brean at «den menneskelige hjerne er den mest komplekse struktur vi kjenner til» (1). Med bakgrunn i moderne gastroenterologi er det fristende å hevde at tarminnholdet og dets interaksjon med tarmens immunsystem, hormonsystem og nervesystem er langt mer intrikat. Hjernen er ikke lenger alene, og slik sett burde dualisme erstattes av pluralisme. «En integrert forståelse av mennesket» (1) krever anerkjennelse av alle partnerne i «le ménage à trois»: psyke, soma og flora. (…)

(Anm: Tarmflora kan føre til bedre diagnoseverktøy for leversykdom og åpne nye veier for behandling. (Gut flora may lead to better diagnosis tool for liver disease and open new avenues for treatment. Primary sclerosing cholangitis, also known as PSC, is a liver disease with no effective medical treatment. Liver transplantation is the only proven long-term treatment of PSC, although only a fraction of individuals with PSC will ultimately require it. The vast majority of patients with PSC also have inflammatory bowel disease (Crohn's disease or ulcerative colitis), possibly implying that the intestine plays a role in the origin of this PSC. Researchers from VIB, UZ Leuven and KU Leuven now describe for the first time how changes in the intestinal microbiota are specifically associated with this disease.) (medicalnewstoday.com 23.5.2016).)

(Anm: Evidence for Inflammation-Associated Depression. Curr Top Behav Neurosci. 2016 May 25. [Epub ahead of print].)

(Anm: You are what you eat: Immune cells remember their first meal. Scientists at the University of Bristol have identified the trigger for immune cells' inflammatory response - a discovery that may pave the way for new treatments for many human diseases.  (medicalnewstoday.com 20.5.2016).)

(Anm: Bakteriecocktailar kan bli framtidas medisin Mikroorganismane i kroppen vår påverkar alt frå psykisk helse til kreftrisiko. – Dette kjem til å bli svært viktig i behandling av sjukdommar, trur bioteknologi-ekspert. Menneskets mikrobiom - Bakteriar, sopp og virus som lever i kroppen vår, og det samla genomet til alle desse organismane utgjer vårt mikrobiom. - Tarmen er blant dei tettast befolka mikrobielle økosystema i verda, med om lag 100 milliardar – 1 billion celler per milliliter. - Mikrobiomet består av totalt 100 000 000 000 000 bakterieceller, 3 gongar meir enn menneskets eigne celler. - Sidan mikrobane er mindre enn menneskeceller får mikrobiomet plass i om lag 3 halvlitersglas. - Mikrobane lever på alle overflater av kroppen som er eksponert for utanomverda. Kjelde: The American Academy of Microbiology. (nrk.no 13.9.2016).)

(Anm: Reduced Venous Blood Basophil Count and Anxious Depression in Patients with Major Depressive Disorder. CONCLUSION: This study showed that anxious depression had a decreased basophil subfraction, which might be associated with involvement of inflammation in development of anxious depression. Psychiatry Investig. 2016 May;13(3):321-6. Epub 2016 May 18.)

(Anm: Healthy intestinal flora keeps the mind sharp - with some help from the immune system. (…) The research findings are of significance when it comes to the effects of using antibiotics in the long term, and could also help to alleviate the symptoms of mental disorders.  (medicalnewstoday.com 20.5.2016).)

(Anm: The surprising reason you feel awful when you're sick - Marco A. Sotomayor (ed.ted.com).)

(Anm: Betændelse i kroppen påvirker vores humør. Gigtsymptomer kan påvirke psyken i en negativ retning, men forskning viser, at betændelse i kroppen i sig selv øger risikoen for at få en depression. Få gode råd her, hvis dit humør svigter. (gigtforeningen.dk (15.5.2016)).

(Anm: Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. (…) FORTOLKNING Utmattelse er et vanlig symptom i befolkningen. Grundig somatisk og psykiatrisk utredning i primærhelsetjenesten er nødvendig før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykiske lidelser og livskrisereaksjoner er hyppige og viktige differensialdiagnoser ved kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Lang ventetid i spesialisthelsetjenesten kan medføre forsinket diagnose for disse pasientene. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:227 – 32 (9.2.2016).)

(Anm: O-B Tysnes. H Næss, J Owe Re: Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom. (…) Arbeidet fra Haukeland universitetssykehus viser at det kommer svært lite ut av omfattende somatisk utredning av disse pasientene. En nærliggende konklusjon må være at pasienter med symptomer i form av kronisk utmattelse er svært godt somatisk utredet i primærhelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:892 (7.6.2016).)

(Anm: ”Vetenskap utesluts vid upphandling av ME-vård”. (...) I Västra Götalandsregionen, VGR, håller politikerna och tjänstemännen på att demontera ME-mottagningen Gottfries Clinic som funnits i Mölndal sedan 1998 och varit en nationell resurs. Upphandlingen är gjord i tron om att myalgisk encefalomyelit, ME, är medicinskt oförklarade symtom som kan behandlas med psykiatrisk terapi, och kommer att förstöra vården för personer med ME. (dagensmedicin.se 30.11.2016).)

- Udskældt professor: Kald gerne træthedssyndrom en fysisk lidelse. (- Forestil dig, at du er så ekstremt udmattet, at du ikke kan overskue at vende dig i sengen. Det føles, som om kroppen ikke virker. Som om enorme betonkloder er spændt på arme, ben og hoved.)

Udskældt professor: Kald gerne træthedssyndrom en fysisk lidelse
politiken.dk 7.9.2016
Drop nu adskillelse mellem hjerne og krop. Drop fokus på diagnosekoder. Og fokuser på den lægehjælp, der findes, siger Danmarks måske mest udskældte professor.

»Det gamle opdeling, hvor sygdom enten er psykisk eller somatisk holder ikke længere vand«.

Sådan siger professor Per Fink og leder af Forskningsenheden for Funktionelle Lidelser, Aarhus Universitetshospital.

I den brede offentlighed er navnet Per Fink ukendt. Men han er nok en af Danmarks mest mest udskældte, forhadte og kritiserede læger. Hvis man altså lytter til særlige patientgrupper på internettets sociale medier og blandt visse mindre patientforeninger.

Hans afdeling behandler nemlig mennesker med såkaldt ’funktionelle lidelser’. (…)

De er ikke 'indbildt syge', selvom lægerne ikke kan forklare deres lidelser, forklarer professoren. Da forklaringer og årsag til lidelserne er såkaldt multifaktorielle, må der også benyttes tilgange fra mange forskellige former for lægespecialister. (…)

Virkeligheden passer ikke på diagnosesystem

Ifølge professoren giver det derfor ikke mening at fortsætte den evindelige diskussion om, hvilken placering patientens diagnose skal have – en diagnose fra psykiatrien eller somatikken, altså fysiske sygdomme – sådan som særligt patientforeningerne og patienterne selv er så fokuserede på.

»Vores, altså lægernes diagnosesystem, passer jo ikke på den virkelighed og de tilstande, som vi her taler om«, siger Per Fink. (…)

(Anm: Forskere med ny teori: Anjas krop kan være gået i vinterhi. Den aktive Anja Freitag blev pludseligt ekstremt syg af en enorm fysisk og mental udmattelse. Hverken familie, venner eller egen læge forstod den voldsomme fysiske træthed. Ny forskning tyder på, at hendes krop måske er gået i vinterhi ligesom dyr. (…) »Forestil dig, at du er så ekstremt udmattet, at du ikke kan overskue at vende dig i sengen. Det føles, som om kroppen ikke virker. Som om enorme betonkloder er spændt på arme, ben og hoved. Forestil dig så, at du skal vende hovedet med denne her enorme betonklods spændt på. Så kan du godt forstå, hvorfor alt er svært, ik'?«. Sådan siger 43-årige Anja Freitag. (politiken.dk 4.9.2016).)

(Anm: A Tveråmo, I B Johnsen. Re: Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. (…) Uklare retningslinjer og ansvarsområder skaper systemsvikt. Et tverrfaglig team vil kunne utbedre systemsvikten, gjøre utredningstiden kortere, redusere pasientens følelse av avvisning, og slik redusere risiko for lært hjelpeløshet. Dette vil kunne innfri kravet til tverrfaglighet i veilederen, og løse det praktiske problemet med at nevrologene – før fastlegen henviser – ønsker utført en psykiatrisk og psykososial utredning av pasienter med utmattelse, på tross av at mange pasienter selv ikke ønsker dette. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1184 (23.8.2016).)

(Anm: Norsk professor kalder dansk behandling af kronisk trætte for stort fejlspor. (…) I Danmark mener lægerne, at patienter med kronisk træthedssyndrom/ME har en såkaldt funktionel lidelse.  (…)  Derfor får patienterne ofte en psykiatrisk diagnose. Ola Saugstad mener, at den danske tilgang, hvor patienternes lidelser anses som en psykosomatisk lidelse, giver flere problemer, end det løser. (politiken.dk 1.9.2016).)

(Anm: Snaut to av ti utredet for ME hadde ME. Nær halvparten av pasientene som ble utredet for CFS/ME ved Nevrologisk avdeling på Haukeland ble diagnostisert med en psykisk lidelse. – Mange som henvises til utredning for ME har mye de sliter med, sier nevrologiprofessor Ole-Bjørn Tysnes. VIL SNU HOLDNINGER: – Det er utrolig viktig å snu dette til noe positivt – at mindre enn 20 prosent av dem som henvises til ME-utredning faktisk har ME, sier professor Ole-Bjørn Tysnes, avdelingssjef ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. (...) “Jeg mener fastlegene kan gjøre mye utredning selv.” - Ole Bjørn Tysnes, UiB-professor og avdelingssjef ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Pillen som stjeler liv: En kvinnes skremmende reise for å oppdage sannheten om antidepressiva (The Pill That Steals Lives: One Woman's Terrifying Journey to Discover the Truth about Antidepressants Paperback  – 7 Jul 2016. (…) While going through a divorce, documentary filmmaker Katinka Blackford Newman took an antidepressant. Not unusual except that things didn't turn out quite as she expected. She went into a four-day toxic psychosis with violent hallucinations, imagining she had killed her children, and in fact attacking herself with a knife. (…) Could they really be the cause of world mass killings, such as the Germanwings pilot who took an airliner down, killing 150, while on exactly the same medication as the author when she became psychotic?) (amazon.co.uk).)

(Anm: A list of anticholinergic drugs and their potential impact is here. (agingbraincare.org).)

(Anm: Hukommelse – normal glemsomhet eller tegn på sykdom? Alle glemmer ting fra tid til annen, det er helt normalt. Men for noen kan dårlig hukommelse hemme gjøremål i hverdagen. (…) Hvilke legemidler kan påvirke hukommelsen? Noen legemidler kan også føre til at man får dårligere hukommelse, ifølge Bekkhus-Wetterberg. – Av legemidler er det hovedsakelig beroligende medisiner av benzodiazpintype, som diazepam og oxazepam, samt legemidler med antikolinerg effekt som gir hukommelsesproblemer. Alle midler som svekker oppmerksomheten og gjør at man blir trett og sløv, vil også påvirke hukommelsen. (lommeleen.no 1.8.2016).)

- Symptomer på psykiske lidelser kan skyldes uopdaget kræft

Symptomer på psykiske lidelser kan skyldes uopdaget kræft
newsmarket.dk 15.4.2009
Mennesker, der henvises med symptomer på psykiske lidelser, kan i virkeligheden være syge af kræft. Særligt hjernetumorer og småcellet lungekræft kan give symptomer, der fejlfortolkes som for eksempel depression, angst og stress.

Resultaterne præsenteres i en ny undersøgelse, som Kræftens Bekæmpelses Institut for Epidemiologisk Kræftforskning, har deltaget i. (...)

– Kræftsygdommene kan give psykiske symptomer af flere årsager, siger Michael Benrós.

– For eksempel på grund af immunforsvarets reaktion på kræften eller en ændring i hormonproduktionen forårsaget af kræftcellerne. For hjernetumorer kan det dreje sig om, at tumoren øger trykket i hjernen og derved fremkalder psykiske symptomer, siger han.

Psykiske lidelser er ikke årsag til kræft
Man kunne måske tænke, at det er selve den psykiske lidelse, der giver kræft, men det afvises af seniorforsker Susanne Dalton fra Epidemiologisk Institut hos Kræftens Bekæmpelse, som har deltaget i undersøgelsen:

– Vi ved, at det ikke er den psykiske sygdom i sig selv, der forårsager kræften. Andre undersøgelser har vist, at psykiatriske patienter godt nok har forøget risiko for visse former for kræft, men at det skyldes deres levevis, så som rygning og alkoholforbrug, siger hun. (...)

(Anm: - Hjerneskanninger linker fysiske endringer til kognitiv risiko hos mye brukte legemiddelklasser. (…) - Forskerne har også funnet signifikante linker mellom hjernens struktur avslørt av MR og antikolinerg legemiddelbruk, hvor deltakerne som brukte antikolinerge legemidler hadde redusert hjernevolum og større ventrikler, hulrommene inne i hjernen.) (…) En liste over antikolinerge midler og deres potensielle effekten er her. (A list of anticholinergic drugs and their potential impact is here.) (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Forsker på trening av korttidsminne. Forskere undersøker nå hvordan det er mulig å trene korttidsminne. 70 eldre med milde hukommelsesvansker og 70 hukommelsesfriske deltar i et prosjekt ved Sørlandet sykehus. (nrk.no 3.12.2016).)

(Anm: - Problemene med uheldige antikolinerge effekter (bivirkninger) hos barn, ungdommer, voksne og eldre pasienter. (The problems of anticholinergic adverse effects in older patients.) Drugs Aging. 1993 Jul-Aug;3(4):335-48.)

(Anm: Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s (Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Hippocampal 5-HT Input Regulates Memory Formation and Schaffer Collateral Excitation. Highlights • Evoked terminal release of serotonin in CA1 potentiates CA3-to-CA1 inputs • 5-HT4 receptors mediate the potentiation of CA3-to-CA1 inputs • Optogenetic stimulation of serotonergic axons in CA1 increases spatial memory • Optogenetic inhibition of serotonergic axons in CA1 impairs spatial memory. Neuron. 2018 Jun 6;98(5):992-1004.e4.)

(Anm: Olanzapin depot (Zyprexa) kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

(Anm: Olanzapin depot (Zyprexa) kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

(Anm: Studie: tarmfloraen påvirker legemiddelrespons & bivirkninger. (Study: Intestinal Flora Affects Drug Response & Side Effects.) Antibakterielle legemidler fører til endringer i tarmfloraen. Disse endringene har innvirkning på kapasiteten til leveren og nyrene til å avgifte og eliminere terapeutiske legemidler på grunn av store endringer i metabolisering og transportproteiner. (Antibacterial drugs cause changes in the intestinal flora. These changes have an influence on the capacity of the liver and kidneys to detoxify and eliminate therapeutic drugs due to large changes in the metabolizing and transport proteins.) (pharmapro.com 16.8.2016).)

(Anm: Boustani MA, Campbell NL, Munger S, Maidment I, Fox GC.  Impact of anticholinergics on the aging brain: a review and practical application. Aging Heatlh. 2008;4(3):311-320.)
 
(Anm: Campbell N, Boustani M, Limbil T, et al. The cognitive impact of anticholinergics: a clinical review.  Clinical Interventions in Aging. 2009;4(1):225-233.)

(Anm: Campbell N, Boustani M, Lane K, et al. Use of anticholinergics and the risk of cognitive impairment in an AfricanAmerican population. Neurology. 2010;75:152-159.)

(Anm:  Fox C, Richardson K, Maidment I, et al. Anticholinergic medication use and cognitive impairment in the older population: the medical research council cognitive function and ageing study. J Am Geriatr Soc. 2011 Aug;59(8):1477-83. Epub 2011 Jun 24.)

(Anm:  Cai X, Campbell N, Khan B, Callahan C, Boustani M. Long-term anticholinergic use and the aging brain. Alzheimers Dement. 2013 Jul;9(4):377-85. Epub 2012 Nov 22.)

(Anm: For mye legemidler til eldre mennesker? Deforskrivning (seponering) gjennom delt beslutningstaking. (Too much medicine in older people?) (Deprescribing through shared decision making) BMJ 2016;353:i2893 (Published 03 June 2016).)

- Deprescribing = avmedisinering. Mange pasienter bruker legemidler som er skadelige eller uhensiktsmessige. Å avslutte slik medikamentbruk kalles på engelsk deprescribing. Vi foreslår at det kalles avmedisinering på norsk.

(Anm: Deprescribing = avmedisinering. Mange pasienter bruker legemidler som er skadelige eller uhensiktsmessige. Å avslutte slik medikamentbruk kalles på engelsk deprescribing. Vi foreslår at det kalles avmedisinering på norsk. Uttrykkene deprescribing og deprescription har vært omtalt siden 2003 (1), men ble lagt til som søkeord i PubMed (Medical Subject Heading) først i 2017. Polyfarmasi hos eldre pasienter gir økt risiko for uhensiktsmessig legemiddelbruk, bivirkninger, interaksjoner, sykehusinnleggelser, økte kostnader, fall og død (2). Deprescribing er spesielt aktuelt for eldre med polyfarmasi eller der risikoen ved å ta legemidlet overstiger nytten, sett fra både behandlerens og pasientens ståsted (3). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 19. februar 2018.)

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: Managing Antidepressant Discontinuation: A Systematic Review. Abstract PURPOSE: We aimed to determine the effectiveness of interventions to manage antidepressant discontinuation, and the outcomes for patients. (…) Cognitive behavioral therapy or mindfulness-based cognitive therapy can help patients discontinue antidepressants without increasing the risk of relapse/recurrence, but are resource intensive. More scalable interventions incorporating psychological support are needed. Ann Fam Med. 2019 Jan;17(1):52-60.)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Publiserer kapittel om avmedisinering. Norsk legemiddelhåndbok får nå et nytt kapittel om avmedisinering. – Vi håper flere leger nå våger å seponere uhensiktsmessige legemidler hos eldre med polyfarmasi, sier overlege Morten Finckenhagen.

(Anm: Publiserer kapittel om avmedisinering. Norsk legemiddelhåndbok får nå et nytt kapittel om avmedisinering. – Vi håper flere leger nå våger å seponere uhensiktsmessige legemidler hos eldre med polyfarmasi, sier overlege Morten Finckenhagen. Det nye kapittel G27  omhandler avmedisinering – skånsom nedtrapping og seponering av legemidler. Avmedisinering er særlig aktuelt hos eldre og pasienter som lider av flere kroniske sykdommer, men kan være aktuelt for pasienter i alle aldersgrupper. – I det nye kapittelet beskrives det man populært kan kalle en 3-trinnsrakett for sikrere legemiddelbruk, sier Morten Finckenhagen i enhet for riktig legemiddelbruk i Legemiddelverket.  (dagensmedisin.no 22.6.2018).)

- Bakteriell immunisering bedrer stressmestring, mestrende atferd hos mus. (- Tilnærmingen forhindrer også stressinduserte symptomer ved inflammatorisk tarmsykdom.) (- Noe som tyder på at immunisering med bakterier kan ha vidtrekkende helsefordeler.)

Immunization with bacteria promotes stress resilience, coping behaviors in mice
medicalnewstoday.com 17.5.2016
Tilnærmingen forhindrer også stressinduserte symptomer ved inflammatorisk tarmsykdom. (Approach also prevents stress-induced symptoms of inflammatory bowel disease.)

Injeksjoner av jordbakterien Mycobacterium vaccae fremmer stressmestring og bedrer atferden hos mus, ifølge en ny studie ledet av forskere ved University of California San Diego School of Medicine og University of Colorado Boulder. Forskerne fant også at M. vaccae forhindret stressindusert kolitt, et typisk symptom på inflammatorisk tarmsykdom, noe som tyder på at immunisering med bakterier kan ha vidtrekkende helsefordeler. (Injections of the soil bacterium Mycobacterium vaccae promote stress resilience and improve coping behaviors in mice, according to a new study led by researchers at University of California San Diego School of Medicine and University of Colorado Boulder. The researchers also found that M. vaccae prevented stress-induced colitis, a typical symptom of inflammatory bowel disease, suggesting that immunization with the bacteria may have wide-ranging health benefits.span>)

Funnene er publisert 16 mai i Proceedings of the National Academy of Sciences. (…) (The findings are published May 16 in the Proceedings of the National Academy of Sciences.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som