Om russisk rulett

Ett av poengene til advokat Fusdahl er det rimelig åpenbare faktum at man i Norge spiller russisk rulett med sin egen privatøkonomi dersom man som privatperson er vågal nok til å gi seg i kast med et søksmål mot en stor institusjon, hva enten den er offentlig eller privat. (aftenposten.no 30.4.2005)

Schei snur egentlig problemstillingen på hodet, når han hevder at der åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri, bare fordi et større antall privatpersoner enn i dag slipper å betale motpartens saksomkostninger dersom de taper en sak. (aftenposten.no 25.4.2005)

«Ingen likhet for loven»

- Et rettssystem speiler det samfunnet det eksisterer i. Et samfunn som er så rasistisk og så urettferdig som det amerikanske produserer et rasistisk og urettferdig rettssystem. (AmnestyNytt nummer 5 1998)

Pintosaken (Pintosaken)

Om amerikanske advokater

Alle som i dag studerer til, eller jobber som advokater i USA, gjør det i prinsippet for å tjene penger. (AmnestyNytt nummer 5 1998)

- Amerikanske tilstander

Domstolen er fortsatt menigmanns ruin
Av Tore Tøtdal, advokat
Aftenposten 30.4.2005
Høyesterettsjustitiarius med påstand i strid med min erfaring. I Aftenposten er det i den senere tiden blitt skrevet mye interessant om de kostnader som påløper i forbindelse med en rettssak, og hva styrkeforholdet mellom partene kan ha å si i så måte. Advokat Tor A. Fusdahls kritikk av dagens system, og hans forsiktige - og etter min mening fornuftige - forslag til mulig løsning, ble åpenbart for mye for høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

I tillegg til å vri på advokat Fusdahls forslag, gjør høyesterettsjustitiarius Schei det som er blitt så populært når det er ønskelig å illustrere hvor ille det kan ende hvis vi tenker i nye baner; vi kan få "amerikanske tilstander". Gud forby. Som innehaver av både norsk og amerikansk juridikum, vil jeg hevde at jeg har en viss faglig dekning for å påstå at det i utgangspunktet er vanskelig å sammenligne så vidt forskjellige rettssystemer som det norske og det amerikanske. Det er imidlertid lite tvilsomt at vi alle - også høyesterettsjustitiarius og øvrige medlemmer av Tvistemålsutvalget - på visse områder kan ha noe å lære fra andre land.

Ett av poengene til advokat Fusdahl er det rimelig åpenbare faktum at man i Norge spiller russisk rulett med sin egen privatøkonomi dersom man som privatperson er vågal nok til å gi seg i kast med et søksmål mot en stor institusjon, hva enten den er offentlig eller privat. (...)

Teori og praksis er ofte ikke sammenfallende, ei heller i vår juridiske hverdag. Unntaksregelen i tvistemålsloven brukes neppe i det omfanget høyesterettsjustitiarius Tore Schei vil ha det til. (Jeg endrer gjerne syn hvis jeg får se representativ statistikk). Og hva med alle dem som aldri engang får muligheten til prosedere på unntaksregelen, simpelthen fordi de ikke har penger eller mot til å kreve sin rett, eks. mot et forsikringsselskap? Kanskje har vi faktisk behov for en dose "amerikanske tilstander" på visse områder? (...)

(Anm: Har du også ledd av denne saken? nrk.no/nett-tv (13.4.2012).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- "Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde

"Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde (PDF)
aftenposten.no 25.4.2005
Søksmålsordningen. Tore Schei, høyesterettsjustitiarius og leder av Tvistemålsutvalget, skriver i Aftenposten 19.4. bl.a. at vi ikke bør lage en søksmålsordning som kan gi amerikanske tilstander, der det åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri.

Når spørsmålet om økt rettssikkerhet for den enkelte medborger bringes på bane, vises det vanligvis til begrepet «amerikanske tilstander», og ikke minst den berømte kaffekoppen som førte til at en jury i New Mexico tilkjente en kvinne 2,7 millioner dollar i erstatning. Kvinnen fikk en tredjegrads forbrenning etter å ha sølt skåldende het kaffe hos McDonald’s. Bakgrunnen for dette tilsynelatende urimelig høye beløpet skyldes at firmaet ble idømt såkalt «punitive damages». Det betyr en erstatning til skadelidte i tillegg til den alminnelige økonomiske tapsberegning.

Dette skal tjene som en slags straff for tort overfor den som har forvoldt skaden.

Når det gjelder erstatningen i tillegg til tapets verdi, som er en viktig årsak til at begrepet «amerikanske tilstander» ofte litt misvisende trekkes frem i norsk debatt: Denne type erstatning skal være så høy at den kan virke tilstrekkelig avskrekkende til å forhindre selskaper i å ta forretningsmessige beslutninger basert på forventninger om at de kan takle skadeomkostninger for sikkerhetsrisiko.

Dersom man i nevnte eksempel antar at en privatperson med en gjennomsnittlig lønnsinntekt hadde blitt idømt en tilsvarende erstatning i tillegg til tapets verdi som erstatningen idømt McDonald’s, ville dette knapt nok dekke utgifter til plaster på såret. Det er således nødvendig å vite litt om skadevolders inntekt for å kunne vurdere rimeligheten av denne type tilleggserstatning.

Det positive ved erstatning i tillegg til tapets verdi er bl.a. at McDonald’s og andre selskaper slutter å servere kunder glohet kaffe, som mulig kunne føre til tredjegradsforbrenning hos et større antall mennesker. Det negative er at det nevnte erstatningsbeløp, som minner om en amerikansk lottogevinst, tilkjennes saksøker. Dersom beløpet i stedet hadde tilfalt statskassen, ville man kanskje unngått de store nyhetsoverskriftene, en masse misunnelse, og ikke minst såkalte ugrunnede søksmål.

Schei snur egentlig problemstillingen på hodet, når han hevder at der åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri, bare fordi et større antall privatpersoner enn i dag slipper å betale motpartens saksomkostninger dersom de taper en sak.

I en konflikt mellom to parter er det etter min mening misvisende å hevde at misbruk og utpresning er forbeholdt kun den ene part, ettersom det vanligvis er den sterkeste part som har mulighet å ta i bruk slike virkemidler.

Når politikerne i sine festtaler ofte viser til det såkalte likhetsprinsippet, er det litt underlig at de ikke for lengst har sørget for at den enkelte medborger kan måle privatpersoner og offentlige virksomheter i forhold til hverandre. (...)

(Anm: Skulle bare drikke kakao (tv2.no 18.2.2006.)

(Anm: Skåldingsskader. Merket for livet av en veltet tekopp (klikk.no 1.9.2010).)

(Anm: Sølte kaffe på seg selv – vant erstatning fra Starbucks. En jury i Florida mener riktig erstatning for at kvinnen fikk annengradsforbrenninger på magen er 100.000 dollar, eller nærmere 840.000 kroner. (…) Etter å ha fått en ekstra stor kaffe, som hun var i ferd med å flytte til passasjersetet, løsnet lokket på kaffebegeret og kvinnen sølte kaffebegeret i fanget, skriver Marketwatch.com og coed.com. (dn.no 20.5.2017).)

- Pintosaken

Car crashes and their causes. BBC. 1998 (Bilkollisjoner og deres årsaker)
Sitater fra "Den polerte morderen" (Norsk tittel på et BBC-program i tre deler, sendt på NRK)
(...) I 1960 var ulykkestallene ute av kontroll. I USA alene krevde trafikken 50 000 liv i året. En 26-årig Princeton-student begynte å skrive om bilsikkerhet. Han var sønn av libanesiske innvandrere og het Ralph Nader.

Slik begynte avhandlingen hans. Et forlag ville ha en bok om trafikksikkerhet, og Nader fikk oppdraget. Hans avhandling, ”Den livsfarlige bilen”, satte bilindustrien på hodet. Og den gjorde Nader berømt. Ingen hadde hittil våget å kritisere bilindustrien. Nader utfordret GM og en av deres mest populære biler: Corvair. Boken kom ut i 1965. Nader fikk straks invitasjon fra GM i Detroit. (...)

Ved å innlede boken med Corvairen ville jeg vekke interesse - og gi signal om at det ville bli nevnt produsenter og bilmodeller. (...)

Jeg ble tilbudt jobb to ganger. ”Jobb for GM og realiser dine ideer.” De ville se om jeg var til salgs. Jeg ante ikke at de hadde leid privatdetektiv for å bringe meg i vanry. Flere detektiver fulgte meg rundt i landet. De prøvde å få meg i kompromitterende situasjoner med kvinner. Og de fulgte meg til senatsbygningen i Washington. (...)

Der mistet de sporet av Nader. De jaktet på ham i korridorene med stadig økende bekymring. Til sist spurte de en vakt. Vakten bad dem legitimere seg, og dermed var katta ute av sekken. Fordi Nader var vitne i en senatshøring, var dette en forbrytelse. Toppsjefen for GM måtte komme for å gi en tverr unnskyldning. Det ble vedtatt nye lover for å kontrollere bilfabrikantene.

Bilindustrien stod med ett anklaget for kynisk forakt for menneskeliv. Nå begynte kampen mot en bransje som hadde lagt alle premisser alene. Nader grunnla forbrukerbevegelsen, et organisert opprør blant dem som følte seg hjelpeløse overfor industrigigantene. (...)

På 70-tallet kom det til et klimaks. Flere titalls mennesker brant i hjel i Pinto-ulykker. (...)

Grimshaw var passasjer i en Pinto som ble påkjørt bakfra. (...)

Der er bensintanken. Den er nær støtfangeren, og ved påkjørsel bakfra blir den knust mot bakakselen. Bensinen antennes, og folk blir brent til døde. (...)

Bilen tok fyr, og Richard Grimshaw ble forbrent over hele kroppen. Det var en ufattelig tragedie. (...)

Richard Grimshaw anla sak mot Ford Motor.” (Richard Grimshaw versus Ford Motor Company in California.) (...)

Byron Bloch, bilsikkerhetsgransker, samlet bevis til rettssaken i utbrente Pintoer. Men et papir han fant, ble det avgjørende beviset: Et brev fra Ford om hvorfor man ikke ville gjøre noe. Det anslo at hvis 180 brant til døde og 180 fikk store skader, så ville det påføre Ford 50 mill. i erstatninger. Men utgiftene til å utbedre bilene ville beløpe seg til 137 mill. dollar. (...)

Derfor var det billigere å la dem brenne. (...)

Det var den holdningen som gjorde at Ford måtte betale 125 mill. dollar som straff fordi de ville ofre mennesker for å tjene noen dollar. (...)

Pintosaken satte lyset på bil - industriens kyniske spill om penger. Sikkerhetskrav kunne ikke lenger ignoreres. (...)

(Anm: I Norge ville et mulig erstatningsbeløp vært relativt lavt, dvs. kun noen få millioner kroner, dvs. bilprodusentens regnestykke ville være atskillig mer lønnsomt i Norge enn i USA.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Nader claims that GM responded to his criticism of the Corvair by trying to destroy Nader's image and to silence him. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Jury Orders Chrysler To Pay $150M In Jeep Fire Death (manufacturing.net 4.4.2015).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

- Har du også ledd av denne saken?

Har du også ledd av denne saken?
Dokumentar: Kokende kaffe og amerikansk juss (Dokumentar om saksøking i det amerikanske rettssystemet)
Har du ledd av «dama som brant seg på kaffe-erstatningssaken»? Var den egentlig særlig latterlig?
nrk.no/nett-tv (13.4.2012)
Am. dokumentar. Er det amerikanske rettssystemet gått av skaftet? Når en kvinne som søler varm kaffe på seg selv, kan anlegge sak mot kaffeprodusenten, er vel prinsippet om tort og svie dratt ut i det parodiske? Gjennom fire ulike saker forsøker programskaperne å kaste lys over den omstridte tort-reformen. Har den skadet sivil rett i USA, eller er det litt mer komplisert enn som så? (Hot Coffee)

Tilgjengelig til 26.04.2012. (…)

Hot Coffee - The trailer
hbo.com (22.4.2012)

Hot Coffee: Synopsis - HBO
hbo.com (22.4.2012)
Synopsis for the HBO Documentary Film Hot Coffee.

Seinfeld mocked it. Letterman put it on one of his Top Ten lists. More than 15 years later, the McDonald's coffee case continues to be cited as a prime example of how citizens use "frivolous" lawsuits to take unfair advantage of America's legal system. But is that an accurate portrayal of the facts?
First-time filmmaker and former public interest lawyer Susan Saladoff uses the infamous legal battle that began with a spilled cup of coffee to investigate what's behind America's zeal for tort reform - which threatens to restrict the legal rights of everyday citizens and undermine the entire civil justice system - in the thought-provoking documentary HOT COFFEE.

Every President from Reagan to Obama has talked about it, and every American is affected by it, but the concept of tort reform is easily misunderstood and misrepresented. Informative and entertaining, HOT COFFEE challenges viewers to reexamine long-held beliefs that the courts are flooded with frivolous lawsuits that lead to "jackpot justice," ultimately questioning the effectiveness of a civil justice system heavily influenced by bottom-line corporate interests. This provocative documentary shows how Americans give up their Constitutional rights in all sorts of ways without knowing it, for example, by voting for caps on damages or agreeing to mandatory arbitration embedded in the fine print of contracts.

Director-producer Saladoff, who spent 25 years practicing law in the civil justice system representing victims of individual and corporate negligence, focuses on four people (including McDonald's plaintiff Stella Liebeck), each representing a different way Americans are surrendering the right to access the court system.

In addition to interviews with people affected, as well as their families, the film uses man-on-the-street conversations to illustrate current public perceptions of tort reform and features an array of experts on both sides of the issue, including: Joan Claybrook, president, Public Citizen (1982-2009); Minn. Sen. Al Franken; John Grisham, author and former lawyer; Ernest "Sonny" Hornsby, former Chief Justice, Alabama Supreme Court; George Lakoff, professor of Neurolinguistics at U.C. Berkeley; journalists Stephanie Mencimer and Wayne Slater; Texas Rep. Ted Poe; and Victor Schwartz, general counsel, American Tort Reform Association.

In four evidence "exhibits," HOT COFFEE underscores the importance of the civil justice system and explores the dangers it currently faces. The first allows viewers to serve as the jurors in one of the most controversial lawsuits in U.S. history. When she spilled a cup of scalding hot coffee in her lap as a passenger in a parked car at McDonald's, Stella Liebeck suffered severe third-degree burns and subsequently underwent years of expensive medical treatment, including skin grafts.
After she won her case against McDonald's, Liebeck - who only sought to have her medical bills paid - became a widely ridiculed poster child for tort reform and was the target of a massive public relations campaign that downplayed her injury and exaggerated the amount of money she won in court. The case became a rallying cry for corporate America, but when the Republican congress failed to pass federal tort reform legislation, big business turned its efforts to the states, a number of which have enacted caps on damages.

HOT COFFEE's second subject is 16-year-old Colin Gourley, whose severe brain injury was the result of medical malpractice at birth. Though a jury decided the Gourley family needed $5.65 million to take care of his lifetime medical and living expenses, Nebraska's state-mandated caps on both economic and non-economic damages meant they could only collect $1.25 million in total.
Such popular caps on damages takes power away from jurors, a right mandated by the Seventh Amendment of the Bill of Rights, and shift the economic from liable corporate wrongdoers to the taxpayer. Because of caps, the Gourley family was forced onto Medicaid to cover his health care costs. Although insurance companies lobby that premiums for doctors will be reduced if caps are passed, they are not required to pass along any savings to their policyholders, and ironically, health-care spending has actually increased in many states with tort-reform laws.

HOT COFFEE also examines the prosecution of Oliver Diaz. When state supreme courts were holding caps on damages unconstitutional, Karl Rove and the tort-reform movement organized well-financed campaigns to unseat judges opposed to tort reform. For example, millions of dollars were spent on TV ads to defeat Mississippi Supreme Court Justice Diaz by out-of-state corporate interests masquerading as local grassroots groups. Justice Diaz, whose story was fictionalized in John Grisham's book "The Appeal," won reelection, but was subsequently prosecuted on criminal charges that he believes were intended to taint his reputation. He was acquitted at trial, but lost the next election, unable to overcome the negative publicity. A pro-tort reform judge has taken his place.

Jamie Leigh Jones, a KBR/Halliburton employee who states that she was drugged and raped by male co-workers in Iraq at age 19. When criminal charges could not be filed because crucial evidence disappeared, she sought to hold KBR/Halliburton accountable in civil court. However, a mandatory arbitration clause buried in her employment agreement meant Jones could not have a jury trial. Moved by her story, Sen. Al Franken's first bill in the U.S. Senate was to prohibit mandatory arbitration clauses for sexual assault in government contracts. Half a decade after the crime against her, Jones will finally have her day in court this June.

The documentary uses the Jamie Leigh Jones case to show how mandatory arbitration clauses are proliferating, nestled in the fine print of many employment contracts, as well as in consumer credit card and cell phone contracts. By using a product or accepting a job, Americans may give up their fundamental right to access the legal system, often without realizing it and without choice.
HOT COFFEE has screened at several festivals, including this year's Sundance Film Festival, Full Frame Documentary Film Festival, HotDocs and the Los Angeles Independent Film Festival.

HOT COFFEE was directed and produced by Susan Saladoff; produced by Carly Hugo and Alan Oxman; edited by Cindy Lee; director of photography, Martina Radwan; co-producer, Rebecca Saladoff; music by Michael Mollura. For HBO: supervising producer, Sara Bernstein; executive producer, Sheila Nevins. (...)

- Verdens mest absurde advarsler og søksmål

Krever erstatning etter å ha levert søppelpost
aftenposten.no 22.2.2008
Kvinnen skadet finger i en postkasse. Nå vil hun at huseieren skal punge ut. (...)

Krever 292 millioner for tapt PC
vg.no 15.2.2008
(VG Nett) Hvor mye er en mistet bærbar PC verdt? 292 millioner kroner, mener en amerikansk kvinne. (...)

- Gud, jeg saksøker deg
na24.no 6.2.2008
Folk skylder på alt mulig. Les historiens mest hysteriske rettsoppgjør. (...)

Fare: unngå døden
nettavisen.no 12.12.2007
Sjekk de sykeste advarslene amerikanerne har klart å trykke på sine produkter.

Amerikanerne må advares mot alt mulig, ellers går de til sak. Det har fått en gruppe som kaller seg Michigan Lawsuit Abuse Wath ctil å ta affære. Gruppen, som jobber for å forhindre idiotiske søksmål, har nylig kåret de mest idiotiske advarslene. (...)

«Do not put child in bag»
- Advokater vet at de kan anlegge latterlige søksmål mot uskyldige produsenter og presse dem til et forlik, selv i saker der brukeren har totalt oversett sunn fornuft, sier mannen bak konkurransen, Bob Darigo Jones til AP. (...)

(Anm: Michigan Lawsuit Abuse Watch (mlaw.org).)

Fikk ost på burgeren - saksøker for 60 mill
nettavisen.no 11.8.2007
McDonald’s skal ha servert en osteburger til en osteallergiker. (...)

Verdens mest absurde søksmål
tv2.no 30.12.2006
Og, ja, de er amerikanske.
(iBergen.no) Til tross for at det amerikanske samfunn skryter - til tider svært høylydt - om sin ubegrensede frihet, viser det seg at den samme friheten kan bli et åger av en eitel.

For det er nemlig penger å tjene på andres frihetsutfoldelse, enten de vil eller ikke. Det har både sleske amerikanske advokater og deres, om mulig, enda mer tvilsomme klienter oppdaget for lengst. En riktig så skamløs saksøker kan med litt innsatsvilje få tilkjent flere millioner dollar i erstatning for de mest vanvittige ting.

Da den 79 år gamle Stella Liebeck i 1992 gikk hen og vant et gigantsøksmål mot McDonalds for å ha skoldet seg på kaffen deres, var bunnen nådd for mange. Mens Liebeck sopte inn sine 2,9 millioner dollar, grunnla en opprørt Randy Cassingham den lite ærefulle prisen «Stella Awards», som siden er blitt utdelt årlig til de mest avsindige søksmålene i USA.

Over nyttår offentliggjøres årets vinnere. I mellomtiden kan vi hygge oss med topplisten fra 2005: (...)

(Anm: Stella Awards - stellaawards.com.)

- Bukseløs dommer tapte saken

Bukseløs dommer tapte saken
dagbladet.no 26.6.2007
(...) (Dagbladet.no) Det avgjorde dommer Judith Bartnoff ved District of Columbia i dag, melder Associated Press.

- Saksøker Roy L. Pearson jr. får ingenting fra de saksøkte, og de saksøkte Soo Chung, Jin Nam Chung og Ki Y. Chung skal få sine rettsomkostninger i denne saken dekket av Roy L. Pearson jr, heter det i hennes dom.

Dermed er det klart at dommer Roy L. Pearson ikke får de 65 millioner dollarene han opprinnelig krevde for tort og svie etter at renseriet til familien Chung mistet buksene hans 3. mai 2005.

Pearson mente han fortjente millionene i erstatning for savnede bukser, for tiden han har brukt på saken, saksomkostninger, «tort og svie» han har lidd og for å leie seg en bil hver helg i 10 år for å kjøre til et annet renseri med dressene sine. (...)

- Ikke putt mennesker i vaskemaskinen

- Ikke putt mennesker i vaskemaskinen
vg.no 6.1.2007
(VG Nett) Årets sprøeste advarsel er igjen kåret i USA. Denne gangen var det advarselen mot å bruke vaskemaskinen til å vaske barna som vant. (...)

Hvert år kårer amerikanere årets sprøeste, og kanskje dummeste, advarsel i konkurransen Wacky Warning Label. Prisen deles ut av en organisasjon som prøver å bekjempe idiotiske søksmål.

Søksmål fra privatpersoner som har lidd tort og svie på de merkverdigste måter, har nemlig blitt et stadig større problem for amerikanske bedrifter. Og resultatet har blitt det brede utvalget av advarsler. (...)

(Anm: Wacky Warning Label - stellaawards.com.)

(Anm: Puttet datteren i vaskemaskina. dagbladet.no 26.5.2003.
Puttet ettåring i tørketrommel. bt.no 30.5.2006.)

- Ga barna giftig suppe, truet med søksmål

Ga barna giftig suppe, truet med søksmål
aftenposten.no 7.2.2007
En amerikansk familiefar forgiftet barnas suppe og truet produsenten Campbell's med erstatningskrav. (...)

Ga barna giftig suppe for å saksøke Campbell
vg.no 7.2.2007
En amerikansk familiefar forgiftet barnas suppe og truet produsenten Campbell med erstatningskrav. (...)

- Ingen likhet for loven?

«Ingen likhet for loven»
amnesty.no (2.3.1999) (AmnestyNytt nummer 5 1998)
- Hele det amerikanske rettssystemet er korrupt, og det blir bare verre og verre. Det finnes absolutt ingen likhet for loven her i USA, sier Stephen Bright som er leder for organisasjonen Southern Centre for Human Rights i Atlanta, Georgia og en av de mest kjente forsvarsadvokatene i USA. (...)

Alle som i dag studerer til, eller jobber som advokater i USA, gjør det i prinsippet for å tjene penger. Ettersom dette er et kapitalistisk samfunn, og det å ha masse penger blir ansett som svært viktig, velger de som kan, det vil si de dyktige og kompetente advokatene, å arbeide for penger fremfor rettferdighet. De som blir igjen til å forsvare de fattige tiltalte, er dem som ikke kan få jobb et annet sted. (...)

Men ikke alle amerikanske politikere er stemmefiskere. Det finnes unntak, selv om de er få. Senator Ernie Chambers fra Omaha i Nebraska er en politiker som ser det som sin plikt å gjøre noe for de svake i samfunnet.

- Et rettssystem speiler det samfunnet det eksisterer i... (...)

Diverse artikler

Varm kaffekopp til 49 cent ble gjenstand for en av tidenes mest omstridte rettsaker
dagbladet.no 10.1.2014
For 20 år siden fikk Stella Liebeck millioner av McDonald's. Nå er et nytt «varm kaffe-søksmål» på trappene i USA.
OMSTRIDT KAFFE: En kaffekopp som i 1992 kostet 49 cent ble gjenstand for en av USAs mest omtalte rettssaker. Nå har en ny kvinne i Los Angeles saksøkt McDonald's for varm kaffe og et dårlig festet lokk. (...)

«Gi meg én kaffedrikker i juryen, og du går derfra som er rik mann»
I etterkant et det blitt laget flere dokumentarer om rettsaken, og den har blitt et symbol på de store ressursene som blir brukt på saker som kan virke bagatellmessige.

Imidlertid er det bevist at Liebeck fikk brannskader som følge av den varme kaffen. Retroreport har også gjort et dypdykk i den over 20 år gamle saken og avdekket blant annet i sin dokumentar at McDonald's hadde mottatt nesten 700 klager på varm kaffe i de ti årene i forkant.

Situasjonskomedien «Seinfeld» har også brukt en hel episode til å karikere saken. I episoden «The Maestro» fra 1995 fører karakteren Cosmo Kramer en rettssak mot en kaffesjappe for å ha solgt ham for varm kaffe.

Da Kramer spør den slu advokaten i serien, Jackie Chiles, om de har en sjans til å vinne sier Chiles:

«Om vi har sjans? Gi meg én kaffedrikker i den juryen, og du går derfra som en rik mann!»

Saken har med andre ord blitt mobbet for å være et kroneksempel for hvordan det amerikanske rettssystemet kan utnyttes.

Ifølge retroreport har imidlertid professor ved Wake Forest University John Llewelynn kalt saken for «den mest misforståtte i USAs historie», og nettstedet rettferdiggjør i høyeste grad Liebecks sak. (...)

(Anm: - Denne dommen gjør narr av smerte og lidelse. Vakker, hvit kjendisreporter ble filmet naken – fikk ni ganger så stor erstatning som ukjent, svart mann som ble drept av politiet. (nettavisen.no 10.3.2016).) (nettavisen.no 10.3.2016).)

Risikoen ved å være galant
Akkurat nå - Alf Ole Ask - Aftenpostens korrespondent New York
aftenposten.no 7.3.2012
Gentlemen? Det finnes grunner til ikke å hjelpe en dame som sliter med barnevogn på T-banen. Grådige advokater, for eksempel.

Hun hadde slept barnevognen ned to lange trapper og satte den ned på perrongen. Jeg antar 10–15 menn og minst like mange kvinner, hadde passert henne i trappen ned. Ingen hadde tilbudt seg å ta i et tak. Nå er det ikke så ofte du ser noen med barnevogn på T-banen her på Manhattan. Men de som reiser med smårollinger i vogn, er oftest kvinner. Menn triller i parken i helgene. (...)

Hvorfor?
I løpet av denne dagen så vi ved to tilfeller damer med barnevogn som slet i en trapp. Ingen av gangene stanset min amerikanske kollega, eller andre for den saks skyld, for å gi en hjelpende hånd. I motsetning til meg, hadde han hendene frie.

Etter at vi passerte den andre kvinnen spurte jeg ham hvorfor det var slik at særlig amerikanske menn var så lite hjelpsomme, at de ikke så kvinnene som slet med barnevogn.

– Det er klart vi burde ha hjulpet dem, sa han litt beskjemmet. – Men hvorfor er det så sjelden at folk stanser og gjør det, spurte jeg for å bore i hans dårlige samvittighet.

– Det sier seg selv. Tenk om det skulle skje noe. Du snubler eller ungen faller ut av vognen. Hvem tror du da blir saksøkt? Selvsagt du som har tilbudt deg å hjelpe til. Så derfor er det best å la være, sa han og trakk på skuldrene. (...)

Mann (60) saksøker gutt (8) etter skiulykke
dagbladet.no 21.12.2007
(Dagbladet.no): 60 år gamle David J. Pfahler fra Allentown i USA har saksøkt 8 år gamle Scott Swimm, etter at de to kolliderte med hverandre i skibakken i Vail i januar i år, melder nyhetsbyrået AP. (...)

MYTHBUSTER Series: PUNITIVE DAMAGES: RARE, REASONABLE, AND EFFECTIVE (Vol. 5)
tortdeform.com 24.1.2007
Here is the fifth installment of the new Center for Justice & Democracy overview of the civil justice system.

MYTHBUSTER: PUNITIVE DAMAGES: RARE, REASONABLE, AND EFFECTIVE
“Punitive damages are awarded when the defendant’s conduct is determined to have been so ‘willful, malicious, or fraudulent’ that it exceeds the legal criteria for mere or gross negligence.”1 They serve to both punish defendants for these harmful acts and deter such conduct in the future. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009