MinTankesmie

- Ressurssvake når ikke frem i retten

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake sliter med å nå frem i retten
jus.uio.no 29.9.2011 (Institutt for kriminologi og rettsosiologi)
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor.

Mange av oss må ha hjelp for å vå frem i rettsapparatet. Spørsmålet er om du har den hjelpen når du trenger den.

En ny rapport ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi bekrefter det gamle advokatordet om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Er du kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk. Er du ressurssvak og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du imidlertid betydelig svakere. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten
kommunal-rapport.no 28.9.2011
Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport.

Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf.

Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen.

– Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene.

– De har begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf.

Rapporten viser at advokatene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

Papendorf har også sett på ulik kommunal praksis i klagesaker. Mer enn halvparten av vedtakene i kommunene i Vestfold fylke var «noe mangelfulle» eller «svært mangelfulle» rettslig sett. I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf. (©NTB)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?

Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.

- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Advokater sendte milliarder av kroner til skatteparadiser

Advokat tiltalt for bedrageri på 35 millioner
nettavisen.no 31.3.2011
Økokrim har tatt ut tiltale.

Advokat Gunnar Christian Frick er tiltalt for flere grove bedrageri, melder Økokrim.

Tiltalte, som er en tidligere advokat, skal ha stilt en skjult konto i Sveits til disposisjon for en klient som er dømt for bedrageri på til sammen 140 millioner kroner.
Han skal blant annet ha medvirket til grovt bedrageri av rundt 35 millioner kroner. (...)

- Advokater sendte milliarder av kroner til skatteparadiser
dagbladet.no 21.12.2010
TAUS: Advokat Erik Keiserud (t.v.) ønsker ikke å kommentere beskyldningene som rettes mot hans klient. (...)

Ifølge Skatt øst. Nå havner saken i retten.

Skatt øst oppdaget ved en rutinesjekk at flere av landets fremste forretningsadvokater skal ha sluset nærmere 7,5 milliarder kroner til ulike skatteparadiser. Nå havner saken i retten.

Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv.

Skatt øst varslet bokettersyn hos seks advokatfirmaer, men selskapene hevdet at transaksjonene er gjort på vegne av klienter og at opplysningene derfor er taushetsbelagt.

Pålegget fra Skatt øst ble derfor innklaget for Skattedirektoratet, som ga Skatt øst medhold, noe som har ført til at advokatfirmaet Thommessen - et av de seks advokatfirmaene - har saksøkt Skattedirektoratet for å få fram en prinsippavgjørelse.

- Staten ønsker å få avklart om det er Thommessens skatte- og avgiftsdisposisjoner som er berørt av transaksjonene, eller andre. Vi mener det ikke holder at Thommessen sier at «nei, det er ikke oss» og viser til at det er klientenes penger, sier Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten.

Advokat Erik Keiserud i advokatfirmaet Hjort, som representerer kollegene i Thommessen, ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, men konstaterer at advokatfirmaet er uenig i at saken gjelder ligning av firmaet Thommessen.

Saken er berammet til februar, og lignende saker mot fem andre advokatfirmaer er utsatt i påvente av en avgjørelse i denne saken. (...)

Advokater mellommenn mot skatteparadiser
ukeavisenledelse.no 21.12.2010
Seks norske advokatkontorer har på seks år fra 2004 til 2009 overført til sammen 7,5 milliarder norske kroner til eller fra utenlandske skatteparadiser. Alle viser til kundekonfidensialitet og nekter å opplyse hvilke klienter som eier pengene.

Det skriver Dagens Næringsliv. Opplysningene er kommet frem gjennom søk som skattemyndighetene har gjort i valutaregistrene. Skattemyndighetene frykter at pengene helt eller delvis kan være et ledd i økonomisk kriminalitet, og har forlangt å få opplysninger om hvem pengene er overført på vegne av. Saken kommer for retten i februar.

Det er advokatkontoret Thommessen som fronter den første saken på vegne av advokatene, og det er ventet at utfallet vil danne presedens for hva de øvrige firmaene må gi av opplysninger senere skriver avisen. (...)

Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser
nrk.no 21.12.2010
Skatt øst oppdaget ved en rutinesjekk at flere av landets fremste forretningsadvokater skal ha sluset nærmere 7,5 milliarder kroner til ulike skatteparadiser. Nå havner saken i retten. (...)

- Advokater i skatteparadis

Advokater i skatteparadis
ukeavisenledelse.no 22.9.2009
Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø.

Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge.

Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. Transaksjonene har skjedd i forhold til et par selskaper i Karibien, og i alt seks norske advokatfirmaer er involvert.

I denne saken står lov mot lov. Skatt øst henviser til ligningsloven som gir dem rett til fullt innsyn i alle pengetransaksjoner som skjer her i landet. Advokatene på sin side hevder at de har en lovbestemt taushetsplikt som har til hensikt å verne sine klinter.

Berit Reiss-Andersen, leder for Advokatforeningen, sier hun tar sterkt avstand fra påstanden om at advokater bidrar til å skjule svarte penger. Hun minner om at politiet har hjemmel til å oppheve taushetsplikten dersom det er mistanke om kriminalitet. (...)

- Snakker ikke høyt om skatteparadiser

Snakker ikke høyt om skatteparadiser
aftenposten.no 22.8.2011
Attac Norge: Problematisk - Hindrer demokratisk kontroll gjennom innsyn

Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i noen av verdens fremste skatteparadiser.

Det er ulike definisjoner på skatteparadiser, men fellesnevneren er steder uten eller med svært lav skatt, og med strengt hemmelighold om finansielle operasjoner. Å etablere kontorer i et skatteparadis er i seg selv ikke ulovlig. Men hemmeligholdet gjør det vanskelig å undersøke om selskaper som er registrert der betaler riktig skatt.
Luxembourg, Bermuda, Kypros og Cayman Islands blant verdens fremste skatteparadiser ifølge Financial Secrecy Index, en årlig rangering av land med økonomiske hemmelighold. Det er nettopp i disse landene 20 selskaper på Oslo Børs har kontorer. Aftenposten spurte selskapene hvorfor de er registrert der, hvor mange lokalt ansatte de har, hvor selskapets ledelse sitter og om selskapet har noen skattemessige fordeler ved å være der. Vi ble møtt med taushet og knappe svar. (...)

Vil ha nye regler for børsselskaper
For Skatteetaten betyr bruken av skatteparadiser mye merarbeid. Nå vil de ha nye rapporteringsregler for selskaper på Oslo Børs. Skatteetaten har skjerpet innsatsen for å avdekke skjulte formuer og overskudd gjemt i lavskatteland.

– Hemmeligholdet hindrer oss i å få ut informasjonen vi trenger for å kunne fastsette riktig skatt for en person eller et selskap. Vi finner ikke ut hvem som er reell eier av et selskap, ei heller verdipapirinformasjon og regnskapsinformasjon om selskaper som kan være hjemmehørende i Norge, sier Henry Larsen, underdirektør i regionavdelingens seksjon for kontroll. – Sekretessen blir en trussel mot det norske skattefundamentet, sier han.

Skatteetaten bruker i dag 100 årsverk i jakten på skjulte formuer og overskudd. For fem år siden var ingen årsverk dedikert til dette. (...)

- Dette er en kampsak for advokatstanden

Økokrim vil følge pengene
aftenposten.no 17.12.2010
TAUSHETSPLIKT. Viktige prinsipper står imot hverandre i Høyesterett.

«Dette er en kampsak for advokatstanden» (...)

EN AV ØKOKRIMS hovedoppgaver er å avdekke hvitvasking av penger. Det er viktig for samfunnet at muligheten for å gjøre kriminelle penger om til hvite formuer er så liten som mulig. Politiets rett til innsyn er sentral hvis denne type kriminalitet skal avdekkes.

I en sak Høyesterett nå behandler, står dette viktige prinsippet steilt imot et annet viktig prinsipp – advokaters taushetsplikt. Du skal kunne si hva du vil til din advokat i tiltro til at det ikke kan bringes videre på grunn av taushetsplikten. Det er grunnleggende for en advokat å beskytte klienten mot angrep fra myndighetene med krav om innsyn.

Det hører med til grunntrinnene i etterforskning av økonomisk kriminalitet å følge pengestrømmen. Spørsmålet er om en pengeoverføring via en advokats klientkonto skal kunne sette en effektiv stopper for muligheten til å avdekke og oppklare straffbare forhold.

Borgarting lagmannsrett svarte nei på spørsmålet og påla advokatfirmaet Thommessen å gi Økokrim opplysninger om tre konkrete pengeoverføringer via firmaets klientkonto. Tidligere komOslo tingrett til samme konklusjon. Nå må Høyesterett ta stilling til saken på grunnlag av Thommessens anke.

Advokatfirmaet mener at kjennelsen i lagmannsretten representerer en uthuling av taushetsplikten – og får ikke uventet støtte fra advokatforeningene i de skandinaviske land. Dette er en kampsak for advokatstanden. (...)

- Advokatene kan holde tett (- Økokrim tapte i Høyesterett)

Økokrim tapte i Høyesterett
aftenposten.no 23.12.2010
Advokatfirmaet Thommessen har fått medhold i Høyesterett i striden med Økokrim om innsyn i advokaters klientkonti. (...)

Advokatene kan holde tett
dn.no 23.12.2010
Høyesterett fastslår i dag at Økokrim ikke kan kreve innsyn i advokaters overføring av penger.

Høyesterett har i en kjennelse besluttet at taushetsplikten gjelder for opplysninger om pengeoverføringer via advokaters klientkonti. Dermed er kjennelsen fra lagmannsretten opphevet.

Det skriver Økokrim i en pressemelding.

Bakgrunnen for rettssaken er en begjæring fra Økokrim om innsyn i advokatfirmaet Thommessens klientkonto. Økokrim vil vite hvem som mottok drøyt 2,4 millioner kroner, som angivelig stammer fra straffbare handlinger begått av de tre tiltalte i den såkalte Fortuna-saken.

Thommessen har på sin side nektet å utlevere opplysningen, og henviser til advokaters taushetsplikt overfor klienter. Pengene ble overført til klientkontoen etter en tvist hvor Thommessen representerte den ene parten. Saken endte med forlik, og Thommessens klient fikk overført penger fra motparten - som var selskaper under ledelse av de tre tiltalte i Fortuna-saken. Pengene ble sluset via advokatfirmaets klientkonto. I ettertid har det angivelig vist seg at pengene stammer fra bedrageri. (...)

Lovendring?
Spørsmålet er om Høyesteretts raske konklusjon fører til en lovendring:

I kjennelsen heter det at ”dersom det skulle vise seg at de rettslige rammer for å pålegge advokater å gi opplysninger om mulige straffbare forhold er for snevre, vil det være lovgivers oppgave å vurdere om rettstilstanden bør endres”.

Høyesterett uttaler også at navnet på advokatkontorets klient - her mottaker av pengene - i et egentlig advokatoppdrag, må anses for å være omfattet av taushetsplikten.

I februar kommer en lignende sak opp i Tingretten. Da er det skattemyndighetene som ber om innsyn i advokaters pengeoverføringer. (...)

- Flere kriminelle advokater

– Ikke alle skal være advokat
aftenposten.no 21.2.2011
– Flere burde mistet bevillingen

Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen sier det må stilles strengere krav til den som skal være advokat. (...)

Flere kriminelle advokater
dn.no 20.2.2011
I øyeblikket er ni norske advokater siktet eller tiltalt for alvorlig kriminalitet.

Drøyt hundre advokater har mistet bevillingen i løpet av de siste ti årene, skriver Aftenposten.

Avisen har gjennomgått årsmeldingene fra Advokatbevillingsnemnden fra 2000 til 2010. Gjennomgangen viser ifølge Aftenposten at drøyt hundre advokater har mistet bevillingen i kortere eller lengre tid i løpet av tiårsperioden.

Antallet bevillinger som er tilbakekalt, varierer fra år til år, men har økt gradvis i løpet av tiårsperioden.

– Utviklingen går helt klart i feil retning. Jeg er redd for det presset en del advokater utsettes for fra kriminelle miljøer, sier advokat Christian Bruusgaard, som er styreleder i tilsynsrådet for advokatsaker.

– Det kan se ut som om ikke alle advokater er forsiktige nok, at de slipper kriminelle for tett innpå seg, og at de er villige til å gå deres ærend, sier han.
En rekke advokater som er fratatt bevillingen, er senere blitt ansatt som juridiske konsulenter i advokatfirmaer. (©NTB)

Har tatt bevillingen fra 100 advokater
aftenposten.no 20.2.2011
Akkurat nå er minst ni advokater tiltalt eller siktet i alvorlige straffesaker. Siden 2000 har minst 100 advokater mistet bevillingen.

Advokat Christian Bruusgaard har vært styreleder i tilsynsrådet for advokatsaker i seks år, og legger ikke skjul på at han er bekymret.

Tilsynsrådet kan gi advarsel til advokater som går over streken, men de alvorligste sakene går videre til Advokatbevillingsnemnden, klageinstansen som kan tilbakekalle advokatbevillingen. En gjennomgang Aftenposten har foretatt av nemndas årsmeldinger for årene fra 2000 til 2010, viser at drøyt 100 advokater har mistet sin bevilling for kortere eller lengre tid. (...)

Økning
Antallet bevillinger som er tilbakekalt, varierer fra år til år – men har økt gradvis de siste ti årene.

- Utviklingen går helt klart i feil retning. Jeg er redd for det presset en del advokater utsettes for fra kriminelle miljøer. Det kan se ut som om ikke alle advokater er forsiktige nok, at de slipper kriminelle for tett innpå seg og at de er villige til å gå deres ærend, sier Bruusgaard. (...)

Det er sjelden advokater fratas sin bevilling før rettskraftig dom, men Bruusgaard nevner et nytt problem som har dukket opp i kjølvannet av at advokater mister sin bevilling.

En rekke av dem får jobbe som juridiske konsulenter i advokatfirmaer.

I ett konkret tilfelle skal en juridisk konsulent ha lekket opplysninger om etterforskningen i en pågående straffesak under et fengselsbesøk.

- Noen oppgaver skal bare utføres av advokatfullmektiger og advokater. Besøk hos klienter i fengselet er nok over grensen for hva juridiske konsulenter kan få gjøre. Her er det viktig med klare linjer, sier Bruusgaard. (...)

- 397 advokater deler 1,9 mrd.

397 advokater deler 1,9 mrd.
hegnar.no 25.1.2010
(...) Landets ti største advokatfirmaer solgte tjenester for 3,7 milliarder i fjor, hvorav 1,9 milliarder gikk rett i lommen på 397 partnere, skriver Finansavisen.

Høyest snittinntekt har de 35 partnerne i BA-HR, som deler 280 millioner kroner - åtte millioner på hver.

- Det skyldes nok at vi har en spisset virksomhet, som driver spesialisert og effektivt, sier partner og styremedlem Sam E. Harris. (...)

35 PARTNERE FÅR 6,7 MILL. HVER: Toppadvokatene i BA-HR
deler 234 mill.
e24.no 31.7.2008
Styreleder og partner Rolf-Johan Ringdal og de øvrige partnerne i BA-HR har økt utbetalingene sine med snaue 34 prosent fra i fjor. Det gir dem ca 6,7 millioner kroner hver.

Advokatfirmaet BA-HR har økt driftsresultatet sitt til 238,1 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 52 prosent fra 2006. (...)

372 advokater deler på 1,8 milliarder
hegnar.no 18.7.2008
372 partnere i Norges ti største advokatfirmaer deler på 1,8 milliarder kroner etter fjoråret. I ett advokathus tjente hver partner 8,7 millioner i snitt.

En undersøkelse Finansavisen har gjort viser at de ti største advokatfirmaene i Norge solgte tjenester for 3,4 milliarder kroner i fjor, og at de totalt 372 toppene tjente 1,8 milliarder.

Lønnsmessig kom partnerne i BA-HR best ut, med et snitt per hode på 8,7 millioner kroner. Det er godt foran Wiersholm, der vi ser et snitt på 6,4 millioner kroner. Nærmest bak der kommer Thommessen, med 5,8 millioner kroner per hode.

På BA-HRs kundeliste finner vi blant andre Kjell Inge Røkke, Celina Middelfart, Bjørn Rune Gjelsten og familien Reitan.

Wikborg Rein hadde for andre år på rad høyest omsetning, og solgte tjenester for 504,7 millioner kroner, til kunder som Arne Blystad, Torstein Tvenge, Christian Ringnes og Jan Haudemann-Andersen. (...)

(Anm: Til sammenlikning kan nevnes at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) samlede erstatningsutbetalinger i 2007 var 493 millioner kroner.)

Advokater tjener fett
na24.no 18.7.2008
372 advokater deler på 1,8 milliarder.

Norske advokatfirmaer solgte tjenester for 3,4 milliarder kroner i 2007, og de 372 partnerne tjente 1,8 milliarder kroner, ifølge en undersøkelse utført av Finansavisen. (...)

- Advokatregning: 4,3 milliarder kroner

Knallår for advokater
ukeavisenledelse.no 7.1.2011
Fem av landets seks største advokatfirmaer økte omsetningen med mellom ti og 27 prosent i 2010. Advokatene er i ferd med å gå forbi meglere som landets desidert best lønnede.

– Dette er det beste resultatet noensinne. Vi kan ikke annet enn å være fornøyd. Det sier partner Kai Thøgersen i advokatfirmaet Thommessen til Dagens Næringsliv.

Advokatselskapet økte i fjor omsetningen med rundt 12 prosent, fra 586 millioner kroner til 655 millioner kroner. Med unntak av BA-HR melder de øvrige av de seks største advokatselskapene avisen har vært i kontakt med om kraftig omsetningsvekst. (...)

Nervøsitet i advokatbransjen
dn.no 24.6.2008
2007 ble et gullår for norske advokater. De 15 største advokatfirmaene solgte juridiske tjenester for 730 millioner kroner mer ifjor enn i 2006, skriver Dagens Næringsliv.

En gjennomgåelse Dagens Næringsliv har gjort, viser at de 15 største advokatfirmaene her til lands vokste totalt 21 prosent ifjor, etter et totalt salg av juridisk bistand for 4,3 milliarder kroner. (...)

Rekordår for toppadvokatene
dn.no 15.1.2008
Mye gikk galt ifjor, men ikke for advokatene. (...)

Samlet hadde de ti største advokatfirmaene en økt omsetning på 500 millioner kroner, tilsvarende 17 prosent, fra 2006 til 2007, ifølge Finansavisen.

I fjor passerte Wikborg Rein som landets første advokatfirma en halv milliard kroner i omsetning. Managing partner Per M. Ristvedt sier til avisen at firmaet legger opp til fortsatt vekst, men at den blir mindre enn de foregående årene. (...)

Advokatregning 2,6 milliarder
na24.no 7.7.2006
I fjor sendte de 11 største advokatfirmaene ut salærkrav på 2,6 milliarder kroner.

- Det er hyggelig, sier Norges største advokatfirma Wikborg Rein. (...)

2,6 mrd. i advokatsalær
hegnar.no 7.7.2006
Advokater vet å ta seg godt betalt. I fjor sendte de 11 største advokatfirmaene ut salærkrav på til sammen 2,6 milliarder kroner.

Advokatfirmaet som krevde mest, var Wikborg Rein.
– Vi synes det er hyggelig at vi er det største firmaet. Vi jobber hardt for å være det også, sier styrende partner Per M. Ristvedt i Wikborg Rein til NA24.
Omsetningen til firmaet var i fjor 369 millioner kroner. (...)

- Rekordhøye advokatlønninger

BA-HR fløy 180 ansatte til fest i Monaco med privatfly
dn.no 4.11.2011
Advokater er i ferd med å gå forbi meglere som landets desidert best lønnede.

I pinsen feiret advokatfirmaet Bugge Arentz-Hansen & Rasmussen (BA-HR) lønnsfesten og firmaets 45-års jubileum med å fly 180 ansatte med privatfly til Monaco, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Ny lønnsadel
Advokatfirmaet BA-HR hadde en omsetning på 447 millioner kroner i 2010, og partnerne topper statistikken over landets best lønnede forretningsadvokater.

BA-HRs er imidlertid ikke alene om å spandere eksotiske utenlandsturer på de ansatte, skriver DN. Flere av konkurrentene er like spandable.

Advokatfirmaet Schjødt fløy ifjor 175 ansatte til øyen Hvar i Kroatia, mens en gjeng fra advokatfirmaet Thommessen denne uken befinner seg på hyggetur i Dubai. Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co inviterte i år samtlige ansatte på reise til Istanbul. Formålet med reisen var å utvikle en «sterk firmakultur».
Advokatfirmaet Selmer dropper derimot utenlandsferie til fordel for alpinbakker og norsk fjelluft, og inviterer samtlige ansatte med familie til en gratis weekend på høyfjellshotell.

Les også: Bare BA-HR på inntektstoppen (...)

Rekordhøye advokatlønninger
avisenledelse.no 27.11.2010
Selvsagt fortjener ikke advokater en lønn på rundt 4 500 kroner per time. Advokatmarket er det ingen som får gjort noe med. De får oss til å tro at de er verd et de krever, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er en myte at advokater tjener så godt fordi de jobber så mye. Vinnerne av advokatkåringen ”Best Lawyers” har en ting til felles: De jobber ofte mer enn 50 timer i uken. I snitt tjente de 11,6 millioner kroner i 2009, skriver Dagens Næringsliv i dag.

Hvem jobber ikke ofte over 50 timer i uken? Men lønnen er ikke i nærheten av 11,6 millioner. Lønn, karakterer og antall arbeidstimer til 15 av landets beste advokater er oppgitt. Stig L. Bech i Bahr jobber mellom 35 og 45 timer i uken og tjente i fjor 19,6 millioner kroner. Hans kollega i samme selskap, Jan B. Jansen, jobber omtrent like mye og tjener 10 millioner. Den eneste kvinnen blant de 15 er Siri Teigum, som er partner i Thommessen. Hun jobber 50 timer i uken i snitt og tjente 13,8 millioner kroner i fjor. (...)

- Vil ikke slutte med skattefinte

Vil ikke slutte med skattefinte
aftenposten.no 28.7.2010
Skattemyndighetenes offensiv mot skattefusk i såkalte indre selskaper har ikke ført til noen eierskapsendringer hos de største advokatfirmaene.

Skatt Øst har i år og i fjor rettet krav på til sammen 2,2 milliarder kroner mot meglerhus og konsulentselskaper. De mente selskapsformen indre selskap ble brukt til å snyte på skatten.

Men de største advokatkontorene som opererer med en slik eierform, har ikke gjort noen endringer i eierformen, skriver Dagens Næringsliv.

– Etter skattesaken gjorde vi en full gjennomgåelse av vår eierform. Vi kom fram til at vi har fulgt en annen praksis og ikke opptrådt skatteoptimaliserende. Dermed føler vi oss ikke truffet av kritikken, sier partner og styreleder Christian Fredrik Michelet i advokatfirmaet Arntzen de Besche. (...)

De rike vinner sine saker?

Kjøll-råd til 3000 kroner per time
nettavisen.no 6.8.2009
TRAKK SEG: Berit Kjøll trakk seg fra styret 20. mai - 7 uker at saken begynte å rulle.

- En normal gjennomsnittspris hos oss, svarer Geelmuyden Kiese. (...)

Statens tidligere representant i Aker Holding, Berit Kjøll, håper staten vil dekke alle hennes utgifter i den anledning.

Den juridiske bistanden til Kjøll kostet 500.000, pluss moms, og dekkes av staten.

I tillegg kommer den mye omtalte regningen fra Geelmuyden Kiese (GK) på 740.000 kroner, som ingen føler noe eierskap til - ennå.

Regnestykket til Aftenposten viser at GK tok 3.000 kroner per time - eller 50 kroner minuttet for å bistå Kjøll.

Eksklusiv moms, tilsvarer det cirka 2.400 kroner, hvilket GK ikke synes er urimelig. (...)

Kjøll fikk advokathjelp for 500 000
e24.no 5.8.2009
Berit Kjøll fikk advokathjelp for 500.000 kroner i løpet av Aker-saken.

Advokatfirmaet Selmer ble engasjert av staten i forbindelse med Aker-saken, og har fakturert staten for 4,5 millioner kroner.

Det viser regninger som dn.no har fått tilgang til. (...)

Reitan vant igjen
na24.no 7.7.2009
De 27 kjøpmennene som gikk til sak mot Reitan Servicehandel har gått på et nytt nederlag.
Reitan-familien gikk igjen seirende ut av rettssaken mot sine tidligere kjøpmenn.

Advokatene Torkjell Solbø og Erling Grimstad vant ikke frem i forsøket på å anlegge et gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Det melder Dagens Næringsliv tirsdag.

De hadde 27 eks-kjøpmenn fra Reitan-kjedene Narvesen og 7-Eleven som klienter, og gikk første gang til et gruppesøksmål for å få ut bonuser og rabatter fra Reitan Servicehandel sentralt. Penger de mente de også hadde krav på. Men de fikk ikke reise saken sin samlet.

I andre runde forsøkte de tidligere franchise-takerne å få ut sine egne regnskap, men heller ikke her vant de frem i rettsapparatet. Dermed sitter kjøpmennene nå igjen med 785.000 kroner i saksomkostninger. (...)

Uten mot og vett
Ola Storeng - Økonomiredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 12.5.2009
Rådgiverne sier Regjeringen er blitt lurt av Kjell Inge Røkke og kan gå til sak. Men den velger å legge seg paddeflat.

I GÅR ble vi vitne til et gedigent politisk mageplask. Regjeringen la seg flat for Kjell Inge Røkke. (...)

Røkkes dilemma.
Røkke forsøkte å kvitte seg med et problem. Hans selskap Aker satt med en serie selskaper som i sum ville kreve store investeringer i fremtiden. Men midt oppe i finanskrisen kjente jo Røkke og hans høyre hånd, den tidligere BAHR-advokaten Øyvind Eriksen, meget godt en mulig kjøper: Aker Solutions ASA.

Regjeringen tente på alle plugger da den rett før påske oppdaget at Røkke hadde tatt snarveier. (...)

Fredly vant ankesak mot DN
journalisten.no 24.2.2009
Investoren fikk medhold på alle punkter i rettsstrid om erstatning for injurier.

Først ga Oslo tingrett Dagens Næringsliv rett: Arne Fredlys injuriesøksmål mot avisen ble i prinsippet avvist av retten. Avgjørelsen ble tatt av Espen Lindbøl, dommeren som skal lede Fredlys rettssak mot avisen. Lindbøl har tidligere arbeidet for DNs faste advokatfirma, Schjødt.

Fredly anket avgjørelsen, og nå har Borgarting lagmannsrett snudd Lindbøls kjennelse på hodet.

Ikke inhabil
Arne Fredly uttrykte nylig misnøye med Lindbøl, og ba Oslo tingrett vurdere hans habilitet som dommer i injuriesaken mot DN. Tingretten har nå meldt tilbake at den betrakter Lindbøl som habil. Fredly ba også om fortgang i forberedelsene til injuriesaken. Søksmålet ble levert i juni i fjor, og rettssaken er berammet med oppstart 20. april. (...)

Reitan vant viktig ankesak
e24.no 13.1.2009
En kjøpmann i 7-Eleven ble tilkjent én million kroner av Reitan-systemets bonusinntekter i tingretten. Resultatet ble null i lagmannsrett.

Dommen kan få følger for flere kjøpmenn som vil gå til sak mot kjedene. Den tidligere franchiseren i 7-Eleven, John Rasmussen, fikk først medhold i kravet da saken var opp i Oslo tingrett i fjor. Det vakte stor oppmerksomhet da han ble tilkjent én million i erstatning som andel av kjedens bonusavtaler. I kjølvannet er det forberedt en rekke rettssaker mot Reitan Servicehandel fra kjøpmenn i Narvesen og 7-Eleven.

Rasmussen anket fordi han mente erstatningssummen var for lav, men han tapte. I tillegg er Rasmussen også dømt til å betale Reitan Servicehandels saksomkostninger på totalt 450000 kroner. Summen omfatter utgiftene Reitan har hatt både i tingretten og lagmannsretten.

Rasmussen fikk kun medhold i et restkrav etter et tidligere forlik på 100000 kroner. (...)

Billig arv for de rike
e24.no 14.11.2008
Mens vanlig folk må ut med faste og til dels høye prosenter når verdier arves, finner de superrike smutthull som kutter arveavgiften for sine håpefulle. Ofte er den lik null. Bildet viser Elisabeth Monsen Røkke.

Milliardærfamilien Reitan har vunnet en knusende seier over staten i Høyesterett om arveavgift. Men Odd Reitan og hans sønner er slettes ikke alene blant landets rikeste når det gjelder å slippe unna arveavgiftsmillioner. De fleste superrike arvingene betaler smuler i arveavgift, og hva de betaler er hemmelig for alle.

Professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole sier at arveavgiften for de superrike i Norge hittil har ligget mellom null og én prosent av de reelle verdier som arves. Hovedårsaken til den lave arveavgiften er at de superrike forvalter sine formuer gjennom sine ikke-børsnoterte aksjeselskaper. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes lavt når arveavgiften skal beregnes. (...)

Reitan: – Usigelig glad!
adressa.no 13.11.2008
Odd Reitan jubler over å ha fått medhold i Høyesterett. Nå slipper familien å betale en kvart milliard i arveavgift. (...)

– Jeg er forferdelig glad, usigelig glad, sier Odd Reitan til TV-adressa.
Fire av fem høyesterettsdommere stemte for å gi Reitan medhold i saken mot skattemyndighetene, og skattedirektoratets vedtak om å pålegge arveavgift etter salget av Rema-imperiet til sønnene kjennes derfor ugyldig. (...)

Tapte to ganger
Både tingretten og lagmannsretten mente det var en gave fra faren til sønnene da franchiseinntektene fra Rema 1000 i 1992 ble overført fra Reitangruppen til det nystartede selskapet Rema 1000 Norge As – et selskap sønnene noen dager senere kjøpte 98 prosent av.

De mente det derfor måtte betales arveavgift av overføringen. Kravet fra skattemyndighetene ble i 2003 satt til 245 millioner kroner, inkludert renter. (...)

Advokat Amund Noss førte saken for skattemyndighetene. Han mener fortsatt at vedtaket om arveavgift var godt begrunnet.

– Høyesterett har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet uttaler at den fremgangsmåten som ble valgt, utvilsomt var avgiftsmessig motivert. Likevel mener flertallet at transaksjonen ikke skal utløse arveavgift, sier han. (...)

Reitan-sønner vant sak om 256 millioner kroner
ukeavisenledelse.no 13.11.2008
Høyesterett har avgjort at Odd Reitans sønner - Ole Robert og Magnus Reitan - skal få tilbakebetalt til sammen vel 256 millioner kroner i innbetalt arveavgift.

Dette blir resultatet av en dom 12. november, der selskapene Reitan Handel AS og Reitangruppen AS har fått medhold i en ankesak mot Skattedirektoratet.

Høyesterett har med fire stemmer mot én fastslått at transaksjonene ved overføring av franchiserettighetene i Rema-systemet ikke utløser arveavgift.

Både Oslo tingrett i 2007 og Borgarting lagmannsrett i mars i år kom til motsatt konklusjon og ga Skattedirektoratet medhold.

Staten ved Skattedirektoratet er i Høyesterett også pålagt å betale sakskostnadene som Reitangruppen AS og Reitan Handel AS har hatt i de tre rettsinstansene - til sammen 1,3 millioner kroner.

Odd Reitan og hans to sønner har foreløpig ikke vært tilgjengelige for å kommentere dommen. (...)

Barn og fattige taper sine saker?

Vold mot barn henlegges
nrk.no 2.2.2010
Advokat Fredrik Brodwall kritiserer politiet for ikke å gjøre nok for å ivareta barns rettssikkerhet.

Nesten halvparten av voldssaker der barn er offeret, henlegges. Politiet får kritikk for svært dårlig etterforskning i saker der barn er utsatt for vold og mishandling, og for ikke å ivareta barns rettssikkerhet. (...)

Ingeborg Vea i organisasjonen Voksne for Barn tror det er mange flere barn som utsettes for vold, enn det anmeldelsestallene viser.

- Vi antar at tallene vi har på bordet bare er toppen av isfjellet. Veldig mange av sakene som angår vold mot barn når aldri rettssystemet i det hele tatt, sier Ingeborg Vea.

Vea i reagerer kraftig på at voksne som mishandler barn, i svært mange tilfeller ikke blir stilt for retten. Tall fra organisasjonen viser at 42 prosent av voldssaker mot barn, henlegges. Til sammenligning henlegges 28 prosent av sakene der en voksen er offeret.

- Det er ikke en rettsstat verdig, mener Vea. (...)

Voldelige foreldre beholder omsorg
nrk.no 1.2.2010
Foreldre som har utsatt barna sine for grov vold og påført dem livstruende skader, ender ofte opp med å beholde omsorgen for barna. – Helt uforståelig, mener professor. (...)

– Vanskelig å skjønne
Han viser frem røntgenbilder av et barn som hadde 18 ribbeinsbrudd, noe som tyder på at en voksen hånd har klemt og ristet.

Rettsmedisineren reagerer sterkt på at retten i slike saker tror på at de tiltalte ikke forstod at de skadet barna.

– Det er rettens avgjørelse, men det er vanskelig for meg å skjønne, sier Rognum. (...)

– Kutt i rettshjelpen
ukeavisenledelse.no 24.10.2007
Advokatforeningen mener at innsnevring av regelverket reduserer tilbudet om fri rettshjelp.

Justisdepartementet vil neste år foreslå å bruke 94 millioner kroner mindre på fritt rettsråd enn i 2004, tilsvarende en reduksjon på 37 prosent, skriver Vårt Land onsdag.

Fritt rettsråd er en del av fri rettshjelp, og innebærer advokatkonsultasjon før en rettssak. Bevilgningene til fri rettshjelp styres ut fra hvor mange som har krav på slik hjelp.

Innsnevringene i regelverket gjør det umulig for mange fattige å få hjelp før de skal i en rettssak, mener Advokatforeningen. (...)

- Fri rettshjelptilbudet for dårlig
nrk.no/teksttv 21.3.2007
Advokatforeningen og Juss-Buss mener altfor mange som trenger juridisk hjelp, faller utenfor den offentlige ordningen med fri rettshjelp.

I fjor fikk over 14.000 mennesker hjelp av jusstudenter i saker angående gjeld, skilsmisse eller husleieproblemer.

- Dette er ikke verdig. Hvis de ikke får betalt rettshjelp, så er det mange mennesker som nektes de rettighetene politikerne har ment de skulle ha.

Det sier leder i Advokatforeningen Anders Ryddal til NRK. (...)

Rettshjelpen er fri igjen
aftenposten 20.9.2006
Fra og med i går ble egenandelen fjernet igjen ved Oslo kommunes kontor for Fri rettshjelp. (…)

Talsperson for advokatene tilknyttet kontoret, Bente Oftedal Roli, mener innføringen av egenandel var helt katastrofal for kontoret.

- Klientmassen falt drastisk. Den ene mandagen hadde vi 53 klienter i løpet av en kveldsvakt, den neste hadde vi rundt fem. I tillegg møtte halvparten av klientene som jeg hadde avtale med ikke frem til avtalene sine. Så stort frafall har jeg aldri opplevd før, sier Roli. (…)

Slutt på fri rettshjelp
nrk.no 4.9.2006
Fra i dag er det ikke lenger gratis å få hjelp fra Kontoret for Fri Rettshjelp. Nå må alle ut med en egenandel på 805 kroner.

Egenandelen blir innført etter at regjeringen i mars kuttet støtten med to millioner kroner.

Justisdepartementet mente Oslo kommune i stedet burde betale regningen. Men det ville ikke kommunen, og nå er det rettshjelpbrukerne som får regningen. (...)

Fri rettshjelp skal koste
aftenposten.no 1.9.2006
Ved Oslo kommunes kontor for Fri rettshjelp har folk i en årrekke kunnet få gratis juridisk bistand. Men på mandag innfører kontoret en egenandel på 805 kroner.

Årsaken til innføring av egenandel er at justisminister Knut Storberget (Ap) har kuttet bevilgningene til kontoret med to millioner kroner i år, og varslet kutt på ytterligere to millioner neste år. Det betyr en halvering av inntektene til kontoret, som i hovedsak er statsfinansiert. (...)

FRI RETTSHJELP
Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp ligger i Storgata 19, og hadde i fjor 5700 konsultasjoner.
Kontoret har i dag 15 tilknyttede advokater og er åpent på dagtid for timebestillinger eller kveldstid med køordning.
I noen typer saker kan alle få fri rettshjelp. I andre saker er det inntekt og formue som avgjør om du kommer inn under ordningen. Du må da tjene under 230 000 kroner i året, og ha under 100 000 kroner i formue.
Les mer: www.frirettshjelp.no, www.storby.oslo.kommune.no/fri_rettshjelp/ (...)

- Storberget straffer de fattige
dagbladet.no 28.7.2006
(...) FAKTA
Fri Rettshjelp
Kontoret for Fri Rettshjelp startet bistand til ubemidlede i 1893.
Oslo Kommune overtok driften 30 år seinere.
I 2005 fikk 5639 personer advokathjelp.
Stoltenberg-regjeringen har fått kuttet budsjettet med 3,25 millioner fordelt over to år.

Nå skal det innføres en egendandel på 805 kr.
Etter budsjettkutt fra regjeringen innfører Oslo Kommune nå en egenandel på 805 kroner på fri rettshjelp. (...)

- Det burde ikke vært lov, sier Constance Normann (70), en av de mange som har fått juridisk bistand av advokat Randi Hagen Spydevold ved Kontoret for fri rettshjelp.

Nå blir tilbudet for dyrt, etter at Oslo kommune innfører en egenandel på nesten tusen kroner for rettshjelpen, som skulle være «gratis» for de som trenger hjelp. Og uten fri rettshjelp frykter 70-åringen at nettopp hennes svært anstrengte økonomi og rettigheter vil bli skadelidende fordi hun ikke finner frem i det kommunale byråkratiet.

Den tidligere flyvertinnen og kirketjeneren på Bygdøy fikk økonomiske problemer etter at ektemannen havnet på sykehjem. For rundt etter år siden måtte hun gi opp å pleie Alzheimers-rammede Arne hjemme, og sykehjem ble løsningen. Men med han forsvant pensjonen, og uføretrygden strekker ikke til. (...)

LO sikrer advokathjelp (Dekker også motpartens omkostninger hvis du taper rettssaken)

Forsikringen gir henne advokathjelp
aftenposten.no 9.5.2011
Flere LO-forbund tilbyr sine medlemmer advokatforsikring Advokater er dyre. (...)

Advokatforsikring Forsikringen dekker advokathjelp innen familie- og arverett, forbrukerkjøp av varer og håndverkertjenester, fast eiendoms rettsforhold (som nabokonflikter) og id-tyveri. Man betaler ingen timepris i tillegg til forsikringspremien, inntil en gitt beløpsgrense eller et gitt antall timer. Dekker også motpartens omkostninger hvis du taper rettssaken. Forebyggende rådgivning kan også bli dekket inntil et gitt antall timer. (...)

Flere bruker advokat. I en undersøkelse foretatt blant LOmedlemmer som allerede har prøvd forsikringsordningen, sier en av tre at de ikke ville ha gått til advokat hvis de ikke hadde hatt forsikringen. Grunnen er at advokater er for dyre.

ye tyder på at forsikringen vil bli flittig brukt i andre LOforbund også. I en undersøkelse foretatt av Opinion på oppdrag av Help forsikring, ble tusen privatpersoner spurt om sitt forhold til advokater.

Ifølge undersøkelsen har en av seks norske husholdninger benyttet seg av advokat de siste tre årene.

En av syv husholdninger har vurdert å bruke advokattjenester uten faktisk å gjøre det. Frykten for advokatregningen er det største hinderet. (...)

LO sikrer advokathjelp
hk-nytt.no 29.3.2011
- Også LOs medlemmer skal ha råd til å bruke advokater når de privat har behov for det, fastslår LOs nestleder Gerd Kristiansen.

LOs sekretariat ble mandag orientert om det nyeste tilbudet gjennom LOfavør.

For 110 kroner måneden sikres du tilgang til privat spesialisert advokathjelp gjennom HELP Forsikring AS.

Flere forbund
- Skal vi kunne innfri LO-kongressens vedtak om at LOfavør skal være det mest kjente fordelskonseptet blant LOs medlemmer, må vi ha et slikt tilbud. Men det er viktig å understreke at alle LO-organiserte arbeidstakere er sikret juridisk bistand gjennom sitt medlemskap hvis det blir problemer på jobben. Dette nye tilbudet er privatrettslig, påpeker Kristiansen overfor LO-Aktuelt. (...)

Advokat MNA Dag Are Børresen i HELP Forskring AS viser til mer enn 4000 saker så langt fra medlemmer av disse tre LO-forbundene. Over 70 000 medlemmer har allerede tegnet forsikringen.

- Hele 90 % av de som har brukt advokathjelpen sier de vil anbefale ordningen videre til andre medlemmer. De fleste av disse mener advokatforsikringen gir dem en trygghet de ikke hadde tidligere, ifølge Børresen.

Trygghet som andre
- Trygghet er en sentral del av LOfavør-konseptet, sier Kristiansen. Og for henne er det viktig at LOs medlemmer på lik linje med andre skal ha råd til å få denne tryggheten som advokathjelp kan gi.

- Vi kommer alle i situasjoner hvor slik rådgivning er viktig. Det kan dreie seg om en skilsmisse, et arveoppgjør eller en krangel med naboen.

LOs nestleder tror at også at tilbudet kan bidra til å styrke forbundenes rekrutteringsarbeid og bygge medlemslojalitet.

Hun er riktig nok kritisk til en samfunnsutvikling hvor behovet for advokathjelp er voksende.

Dekker kostnader
- Samtidig må vi erkjenne at det er vanskelig å stoppe denne utviklingen. Og mange av LOs medlemmer har i utgangspunktet ikke råd til å bruke advokat når behovet oppstår. Den muligheten får de nå, mener Kristiansen.

Ved siden av å gi 15 timers gratis advokathjelp i året dekker forsikringen alle kostnader ved en juridisk konflikt. Den gir også tilgang på over hundre forskjellige dokumenter og skjemaer. Forsikringen gjelder for den LO-organiserte og ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 20 år.

Tilbudet vil bli markedsført fra 15. april med slagordet «Nå har alle råd til ikke å finne seg i det». (...)

- Reiste sak - anmelder sakkyndige

Reiste sak - anmelder sakkyndige
aftenposten.no 8.1.2011
I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur.

- Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger.

Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. Hun ble uføretrygdet etter en konflikt på institusjonen der hun jobbet. Hauger varslet om det hun mente var seksuelle overgrep mot en beboer på institusjonen, men tapte erstatningssaken.

Erklæring
Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på.

- Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune.

Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn (mintankesmie.no).)

- Vil gi mer makt til arbeidsgiver

Vil gi mer makt til arbeidsgiver
forbruker.no 22.9.2007
Ansatte har for stor makt når de kan motsette seg endringer i arbeidsoppgaver. - Det bør være opp til arbeidsgiver å bestemme hvordan arbeidskraften benyttes, mener Jan Fougner. (...)

Jan Fougner (45)
Advokat med møterett for Høyesterett, partner i Wiersholm. Kjent bl.a. fra utvalget som gransket LO og Gerd-Liv Valla i Yssen-saken tidligere i år (Fougner-utvalget).

Mottok sin PhD fra Handelshøjskolen, Aarhus Universitet, tidligere i år. Forfatter av en rekke fagbøker innen arbeidsrett. Aktuell med sin nye bok "Endring i arbeidsforhold" (2007), som er basert på doktorgradsavhandlingen. (...)

- Konstruerer et problem
LO har ikke noe til overs for Jan Fougners forslag om å gi arbeidsgivere mer makt over arbeidskraften. Samarbeid og dialog er tilstrekkelig. (...)

- Makt og penger - penger og makt

Makt og penger - penger og makt
aftenposten.no 20.9.2007
DEN STYGGE SAKEN. Tore Tønnes tragiske selvmord la lokk på en sak som til slutt handlet om alt annet enn det egentlige: Det grumsete farvannet mellom penger og politikk i Norge. (...)

Røkke-saken.
"Det er egentlig Aker RGI som skylder Tønne penger, men den skal utbetales av oss fordi Tønnes inhabilitet må skjules", forklarer Røkkes hoffadvokat, Øyvind Eriksen overfor Breirem en dag i oktober 2002. (...)

Advokatmakt.
Kari Breirems bok forteller oss hva vi allerede vet. Om fakturaen. Om mediekjøret. Om den politiske stillheten rundt Tore Tønne da saken sprakk i Dagbladet høsten 2002. Om det politiske brølet da Tønne tok sitt eget liv. Om henleggelsen av en tiltale vi aldri fikk vite innholdet av.

Den forteller også om BA-HRs uvettige tåkelegging av saken på en skremmende pressekonferanse i januar 2003. Etter den seansen var vi mange som konkluderte med at den ærekjære arbeidskapasiteten Tore Tønne hadde havnet i uvanlig dårlig selskap. Deretter havnet han i et økonomisk forhold til Kjell Inge Røkke.

Kapitaldemokrati.
Men først og fremst er boken en uhyggelig fortelling om makt og politikk - trakassering og personlig kamp. En fortelling om hvordan de store advokatfirmaene på Aker Brygge gradvis har overtatt styringen av norsk økonomi i løpet av de tjue siste årene. Og ikke bare norsk økonomi, men til dels også norsk politikk. Når store og trauste organisasjoner som NSB, Postverket, Televerket og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen omdannes til strømlinjeformede aksjeselskaper, er det i stor grad advokatfirmaene som utformer stortingsdokumentene. De blir ikke lenger skrevet i departementene.

Kjell Inge Røkke lanserte selv navnet på denne sammenblandingen av private penger og politikk da han åpnet nye "Aker stadion" i Molde: "Kapitaldemokrati". Dette er et "demokrati" som etterlater oss med en uvanlig guffen smak i munnen. Vi ser Yngve Hågensen i styrene til Røkke. Vi hører Stoltenberg hylle Røkke. Vi ser Bondevik i bryllupet til RIMI-Hagen. Vi ser Bill Clinton med Røkke på fisketur.

Kari Breirem har skrevet en viktig bok. (...)

- Og de får alltid de mektige advokatene - og dermed loven - til å stå på deres side

- Ligner på Tønne-saken
kampanje.no 16.4.2009
Advokat Kari Breirem er redd det som nå skjer i Aker-bråket har likhetstrekk med den såkalte Tønne-saken.

Toppene i Aker-systemet har gitt to av sine styremedlemmer lite flatterende skussmål overfor pressen.

Breirem, kjent for å ha varslet om handlingene til Røkke og hans nære medhjelpere i advokatkontoret BA-HR i Tønne-saken, kjenner seg nå igjen.
- På mange måter ligner denne saken litt på Tønne-saken. De som jobber i Aker-systemet er meget dyktige strateger. De klarer å snu en sak slik at hovedpersonen som ikke er på deres lag blir stående i et negativt lys. Og de får alltid de mektige advokatene - og dermed loven - til å stå på deres side, sier Breirem til E24. (...)

Advokatfirmaers myndighetskontakt (lobbying)

Myndighetskontakt
steenstrup.no (Artikkel 31.08.2001)
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA har god kompetanse og bred kunnskap om prosesser i sentralforvaltningen så vel som lokalforvaltningen, departementene, regjering og storting. Vi ønsker å være en foretrukket partner for bedrifter, enkeltmennesker og organisasjoner som har saker som skal bringes gjennom offentlig forvaltning og myndighetsorganer. Vi har betydelig erfaring i å bistå i denne type saker overfor alle disse offentlige organer. Myndighetskontakt er således et viktig område for advokatfirmaet.

Flere av våre advokater har bakgrunn fra politikk og administrasjon på høyt nivå. Vårt firma har inngående kjennskap til byråkratiske og politiske prosesser, ervervet gjennom praktisk arbeid. Vårt firma bruker denne kunnskapen aktivt.

Saker defineres i flere sammenhenger som ”politiske” eller knyttet til ”lobbyvirksomhet”. Når storting skal gi nye lover eller fatte generelle vedtak, eller regjering skal gi forskrifter, vil det vanligvis være et stort spillerom for skjønn, og de bredere politiske vurderinger. Når departementer eller direktorater skal fatte vedtak i enkeltsaker vil spillerommet ofte være mye snevrere, men ofte med rom for atskillig skjønn, hvor reelle hensyn bak reglene eller rimelighetshensyn også teller med i vurderingen når avgjørelser skal tas. Nesten aldri vil man kunne nå frem overfor forvaltning og myndigheter uten solid argumentasjon hvor resultatet ofte vil bero på en kombinasjon av rettsregler og skjønnsutøvelse. (...)

- Når advokater blir regulatorer

When advocates become regulators (Når advokater blir kontrollører)
denverpost.com 23.5.2004 (The Denver Post)
President Bush has installed more than 100 top officials who were once
lobbyists, attorneys or spokespeople for the industries they oversee.
Sunday, May 23, 2004 - Washington - In a New York City ballroom days before Christmas, a powerful Bush administration lawyer made an unprecedented offer to drug companies, one likely to protect their profits and potentially hurt consumers.

Daniel E. Troy, lead counsel for the U.S. Food and Drug Administration, extended the government's help in torpedoing certain lawsuits. Among Troy's targets: claims that medications caused devastating and unexpected side effects.

Pitch us lawsuits that we might get involved in, Troy told several hundred pharmaceutical attorneys, some of them old friends and acquaintances from his previous role representing major U.S. pharmaceutical firms.

The offer by the FDA's top attorney, made Dec. 15 at the Plaza Hotel, took the agency responsible for food and drug safety into new territory. (…)

Hvorfor betaler egentlig enkelte aktører såkalte fremstående/prestisjetunge advokatfirmaer flere tusen kroner per time?

mintankesmie.no (oppdatert 28.7.2010)
Svaret på dette spørsmålet er bl.a. at de høye timeprisene ikke nødvendigvis gjenspeiler faktiske utgifter, men er mer en form for "a-kontoutbetalinger" for løpende tilgang til kunnskaper om "prosesser i sentralforvaltningen så vel som lokalforvaltningen", for til enhver tid å ha muligheter for å kunne påvirke personlige kontakter i form av lobbyvirksomhet (såkalt myndighetskontakt) etc. for å kunne styrke de synspunkter og saker som til enhver tid er mest aktuelle.

De fleste store advokatfirmaer arbeider i hovedsak for kapitalsterke aktører, dvs. de påtar seg vanligvis ikke saker på vegne av menigmann (enkeltmennesker, folk flest).

De fleste såkalte fremstående/prestisjetunge advokatfirmaer, som på vegne av sine klienter påvirker lovgivningen og rettsapparatet, vil også kunne bruke sin innflytelse og makt til direkte eller indirekte å påvirke utfallet i enkelte rettstvister, for eksempel ved å påvirke allmenn rettsoppfatning eller bruke andre virkemidler for å svekke menigmanns (folk flests) rettssikkerhet.

- Nye dommere i Høyesterett rekruttert fra såkalte fremstående advokatfirmaer

Nye dommere i Høyesterett
dn.no 31.10.2008
En kvinne og to menn blir nye høyesterettsdommere neste år.

Advokat Bergljot Webster, lagdommer Erik Møse, og advokat Wilhelm Matheson ble i statsråd fredag utnevnt til nye dommere i Høyesterett.

- Med utnevnelsene har Høyesterett fått ytterligere tre glimrende jurister med bred og solid erfaringsbakgrunn. Vi får med dette også en ny kvinnelig dommer i Høyesterett, sier justisminister Knut Storberget (Ap) i en pressemelding.

Lang erfaring
42 år gamle Bergljot Webster er partner i advokatfirmaet Hjort og har tidligere blant annet jobbet hos regjeringsadvokaten, Nordisk Skibsrederforening, og vært partner i advokatfirmaet Sørlie Wilhelmsen. Hun avla juridisk embetseksamen i 1992.

Hun får følge av Wilhelm Matheson som er partner i advokatfirmaet Wiersholm. 53-åringen har tidligere erfaring fra blant annet Justisdepartementets lovavdeling.
Lagdommer Erik Møse er den tredje nye dommeren som er utnevnt. Han har fra 1999 til i fjor vært dommer ved det internasjonale tribunale for Rwanda. Møse har tidligere jobbet i Justisdepartementet, hos Regjeringsadvokaten og vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Flere går
De tre nye høyesterettsdommerne vil tiltre i løpet av 2009, og erstatter Lars Oftedal Broch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund som aller fyller 70 år neste år.
Allerede i 2010 er det tre nye høyesterettsdommere som når pensjonsalderen, to av dem er kvinner. (©NTB)

- De har en rå forretningsmodell (...)

Rømmer fra råkjøret i BA-HR
hegnar.no 17.7.2009
- De har en rå forretningsmodell og menneskelige hensyn kommer i annen rekke, sier tidligere BA-HR-advokat.

15 av drøyt 100 advokater har sluttet i BA-HR det siste halve året. Ifølge kilder Finansavisen har snakket med skal det ekstreme presset i noen avdelinger være en av forklaringene.

- BA-HR opererer i high end-markedet for advokattjenester og har en rå forretningsmodell. (...) Menneskelige hensyn kommer i annen rekke, sier en eks. BA-HR-advokat som ønsker å være anonym.

Advokatfirmaet har ifølge avisen dermed over tre ganger så høy turnover som resten av bransjen.

- Vi kan ikke kommentere enkeltansatte, men det er et generelt poeng at det blant de som fratrer er flere som har bedt om permisjon og som kommer tilbake til BA-HR etter en tid, sier managing partner Geir Mikalsen.

Etter det Finansavisen kjenner til, gjelder dette to av firmaets ansatte. (...)

- Dette kan redde skattesvindlerne

Dette kan redde skattesvindlerne
na24.no 28.1.2009
Bevisene mot norske skattesnyltere kan være stjålet - hvilket gjør dem ulovlige. (...)

Onsdag meldte Skatteetaten at de har 50 navn over nordmenn som kan ha unndratt penger fra beskatning i skatteparadiset Liechtenstein. Men hvordan saken startet på kan bli et problem for myndighetene.

En utro medarbeider i en bank i Liechtenstein skal ha solgt opplysninger om kundene til banken til tyske myndigheter. Myndighetene i Liechtenstein var i harnisk da den lille staten lever av nettopp et meget diskret bankvesen. (...)

Bjørn Stordrange, partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange og en av de mest erfarne advokatene innenfor økonomisk kriminalitet i Norge, er helt klar.

- Kan ikke brukes
- Som siktet eller tiltalt kan man gjøre det gjeldende at ulovlig fremskaffede bevis ikke kan brukes. Det er mange eksempler på at man ikke kan bruke bevis, sier Stordrange, som peker på at dette kan gjelde dersom informasjonen er ulovlig fremskaffet i gjerningsstedets land.

I Liechtenstein er det meget strenge lovregler som beskytter bankkundene, noe som gjør det mulig å unndra midler fra beskatning.

- Dersom det i tillegg er ulovlig etter norsk rett er det enda klarere, sier Stordrange som mener dette kan bli en meget interessant problemstilling når skattesakene kan bli brakt inn for retten.

- De som er berørt burde søke dette avklart så raskt som mulig, så ballen ikke ruller videre på unødig vis, sier Stordrange til NA24. (...)

- Gerd-Liv Valla går svært hardt ut mot Jan Fougner

Valla: Ydmyket av Fougner
ukeavisenledelse.no 18.10.2007
«I morges ble jeg ydmyket over alle grenser, ble regelrett pælmet ut av høringene. Han behandler meg som en kriminell. Viser ingen respekt. Bare arroganse og stahet.» (...)

Advokat Jan Fougner sier han ville lese hele boken før han eventuelt gir noen kommentar, skriver Aftenposten.

– Jeg vil nok være tilbakeholden med å kommentere det Valla synes eller mener. Det er ikke naturlig at jeg har synspunkter på det, sier han. (...)

Følte seg sviktet av feige kolleger
aftenposten.no 17.10.2007
Gerd-Liv Valla går svært hardt ut mot Jan Fougner i boken som kommer ut i neste uke. (...)

- Han behandler meg som en kriminell. Viser ingen respekt. Bare arroganse og stahet. Slik beskriver den avgåtte LO-lederen ett av flere møter med Jan Fougner, mannen som ledet det utvalget LO selv satte ned for å granske Yssen-saken. (...)

Valla: Psykiaternes konklusjoner er hårreisende
aftenposten.no 17.10.2007
Det er hårreisende når psykiaterne i Fougner-utvalget trekker den konklusjon at jeg mangler empati og selvinnsikt, sier tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla til TV 2. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn.)

- Hvem vant lønnskampen?

Valla vant lønnskampen
nettavisen.no 12.10.2007
Gerd-Liv Valla vs. Ingunn Yssen. Sjekk lønnsforskjellen på de bitre kamphønene. (...)

Navn - Inntekt - Formue - Skatt

Ingunn Yssen 412 954 - 0 - 180 500

Gerd-Liv Valla 1 095 453 - 0 - 478 133

Jan Fougner (granskningsleder) 6 259 256 - 3 289 447 - 2 018 361 (...)

(Anm: Jan Fougner. Partner. Advokat (H). Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS.)

- Hvorfor betalte Røkke rene fantasipriser for sine advokattjenester? (BA-HR advokatfirma: - Døråpner for Røkke)

Tønnesaken en gang til
aftenposten.no 4.12.2007
En høstdag ligger jeg dypt sovende i en hotellseng i Savannah i USA. Klokken er fire om morgenen. Da ringer en nyhetskanal som forteller at Carl I. Hagen har utgitt bok.

Kanalen vil ha min kommentar til hans påstand om at han kunne ha reddet Tore Tønnes liv. Min kommentar er knapp: Sludder. (...)

Han hevder at saken bare gjaldt Tønnes etterlønn. (...)

Nøyaktig de samme synspunkter gir Kjell Magne Bondevik uttrykk for i sin bok. (...)

Ubesvarte spørsmål.
Men det er dessverre en kjensgjerning at den dag i dag er følgende spørsmål fortsatt ubesvart i Røkke-saken - og trolig vil bli det i all fremtid:

• Hvorfor ble det holdt skjult at Tore Tønne hadde lån fra Kjell Inge Røkke?
• Hvorfor forfalsket advokatfirmaet BA-HR fakturaen til Aker-RGI?
• Hvorfor betalte Røkke rene fantasipriser for sine advokattjenester?
• Hvorfor brukes BA-HR som lønningskontor når Røkke betaler Tønne?
• Hvilken rolle spilte Kjell Inge Røkke? (...)

Beklageligvis henlagt.
Legger vi da til tidligere førstestatsadvokat Erling Grimstads ytring fra et presseseminar i mars 2004: "Advokatfirmaet BA-HR, toppolitikere som Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg og en næringslivsleder som Kjell Inge Røkke sto frem og presenterte et bilde av saken som var et helt annet enn jeg kjenner fra Økokrims etterforskning", blir man tankefull.

Beklageligvis henla Riksadvokaten saken. (...)

Døråpner for Røkke
ukeavisenledelse.no 19.9.2007
BA-HR advokatfirma skal ha vært en døråpner for Kjell Inge Røkke inn til topp-politikken.

Det hevder tidligere BA-HR-direktør Kari Breirem i sin nye bok, «På BA-HR bakke.»

Her tar hun et sviende oppgjør med sin tidligere arbeidsplass, deres viktigste klient Kjell Inge Røkke, og forbindelsene til en lang rekke toppolitikere, med statsminister Jens Stoltenberg og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i spissen.

- Kjell Ingen Røkke er en stor klient for BA-HR. Firmaet strekker seg lenger enn de normalt ville for så viktige klienter, sier Breirem til Dagbladet. (...)

«Fremdeles er den framherskende holdningen at alt dreide seg om enkeltstående personlige tragedier framfor avsløringer om altfor tette bånd mellom næringslivet og politikerne - i verste fall korrupsjon», skriver hun i boken. (...)

- Ønsker mer åpenhet rundt bindingene mellom næringslivet og politikerne

Ønsker åpenhet
dn.no 18.9.2007
Varsleren Kari Breirem vil sette fokus på de tette bindingene mellom næringslivet og politikere.

Kari Breirem måtte slutte i BA-HR etter å ha stilt spørsmål rundt Aker RGIs bruk av advokatfirmaet for å betale Tore Tønne. Nå ønsker hun mer åpenhet rundt bindingene mellom næringslivet og politikerne. (...)

Skulle skjule Tønnes rolle
Mye har vært skrevet om fakturaen som kamuflerte en delutbetaling til tidligere helseminister Tore Tønne fra Aker RGI. Selv beskriver hun i boken "På BA-HR bakke" hvordan hun fikk kjennskap til fakturaen 8. oktober 2002, ved at hennes kollega advokat Øyvind Eriksen stakk hodet innom kontoret hennes og bad henne ta en faktura og utbetale den.

"- Det er egentlig Aker RGI som skylder Tønne penger, men den skal utbetales av oss fordi Tønnes inhabilitet må skjules", sier Eriksen til Breirem før ha legger til:
"- Dette har Anders Eckhoff funnet på. Tønnes rolle i overtagelsen av Kværner skal skjules", sier Eriksen ifølge Breirems fremstilling av samtalen.

Ved å stå frem med sin versjon håper Kari Breirem å oppnå to ting. Hun ønsker fokus på de tette båndene som eksisterer mellom næringsliv og politikk.

- Det er helt greit at det er nære relasjoner, men de må være åpne, sier Breirem til DN.no i forbindelse med boklanseringen. I tillegg ønsker hun fokus på varslerens rolle i et demokrati. (...)

Hevder «Tønne-saken» var en «Røkke-sak»
dagbladet.no 18.9.2007
Sannheten om Kjell Inge Røkkes rolle i den såkalte «Tønne-saken» er ikke kommet fram. Det hevder Kari Breirem, kvinnen som rullet hele saken i gang. (...)

Advokatetikk (interessekonflikter)

Advokater hemmeligholder regler om etik
business.dk 20.8.2008
Danmarks fire største advokatfirmaer har alle interne regler for etik og forretningsmoral, men ingen af dem ønsker at fremlægge dem for offentligheden. Reglerne mister deres betydning, hvis omverdenen ikke kender til dem, vurderer ekspert. (...)

Læs Advokatrådets advokatetiske regler på www.advokatsamfundet.dk (...)

Sidste uges retssag ved Sø- og Handelsretten mod Danmarks næststørste advokatfirma, Bech-Bruun, har sat fokus på danske advokaters etik og håndtering af interessekonflikter, som måtte opstå mellem advokatfirmaets forskellige klienter. Landets største advokatfirmaer har alle interne regler for etik og håndtering af interessekonflikter, men hverken Bech-Bruun, Kromann Reumert, Plesner eller Gorrissen Federspiel vil lade omverdenen få indsigt i, hvordan reglerne er udformet.

I sagen mod Bech-Bruun anklagede to erhvervsfolk, ejendomsmatador, Mogens de Linde, og tidligere stolefabrikant og hotelejer, Lorentz Jørgensen, Bech-Bruun for at have spillet en dobbeltrolle ved på én gang at servicere Linde-konsortiet og kapitalfonden Axcel, som i 2004 kappedes om at købe gulvfabrikken, Junckers. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Disse skal forvalte milliardarven

Disse skal forvalte milliardarven
dn.no 13.11.2007
Tre menn får kontrollen med Tinius Nagell-Erichsens medieimperium. (...)

Disse skal sitte i styret
Etter Tinius Nagell-Erichsens bortgang består styret i Stiftelsen Tinius av Ole Jacob Sunde (formann), Per Egil Hegge og John A. Rein.

Ole Jacob Sunde (53) er styreleder i Schibsted ASA og grunlegger og styerleder i Formuesforvaltning AS. (...)

Personlige varamedlemmer
I tråd med stiftelsens vedtekter har styremedlemmene i dag utpekt sine personlige varamedlemmer og etterfølgere. Disse er Karl-Christian Agerup, Kjersti Løken Stavrum og Morten Goller.

Karl-Christian Agerup (45) er siviløkonom og gründer og partner i venture-selskapet Northzone Ventures. Grunnlegger av online-selskapet Hugin ASA og 1. varamann til styret i Schibsted ASA.

Kjersti Løken Stavrum (38) er cand.polit. og redaktør i A-Magasinet.

Morten Goller (39) er advokat og partner i advokatfirmaet Wikborg Rein. (...)

Inntjening for corporate-oppdrag (de fem store)

Nytt fett år for advokater
n24.no 9.8.2006
Kjell Inge Røkkes hoffadvokater i BA-HR skuffer inn bonuser.

De drøyt 30 partnerne i advokatfirmaet BA-HR fikk 167 millioner kroner på deling i 2005.

Fjoråret var et nytt godt år for advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen (BA-HR). Riktignok sank inntektene fra drøyt 300 millioner kroner i 2004 til 291 millioner kroner i fjor.

Kanonmargin
Men selskapet har kuttet kraftig på kostnadene, og overskuddet økte fra 174 millioner kroner til 178 millioner kroner. Det betyr en driftsmargin på over 60 prosent.

Ifølge BA-HRs hjemmeside har de 33 partnere, eller deltakere, som selskapet bruker som betegnelse.

Blant disse er de profilerte advokatene Ole Lund og Anders Eckhoff.

5,5 mill. i snitt
De 33 deltakerne tar ut nesten hele overskuddet, drøyt 167 millioner kroner.

I gjennomsnitt blir det 5,5 millioner kroner på hver. Resten av overskuddet omgjøres til egenkapital.

BA-HR regnes som ett av de mest prestisjetunge advokatfirmaene i Norge. Kjell Inge Røkke har vært en av selskapets viktigste klienter.

BA-HR har også vært involvert i Finance Credit-saken og sakene om avdøde Tore Tønne. (...)

Advokatregning 2,6 milliarder
na24.no 7.7.2006
I fjor sendte de 11 største advokatfirmaene ut salærkrav på 2,6 milliarder kroner. - Det er hyggelig, sier Norges største advokatfirma Wikborg Rein. (...)

Sølvplassen går til Thommessen som omsetter for 331,6 millioner kroner en økning på 6,1 prosent.
- Sølvplass er helt flott for oss, sier partner Kai Thøgersen til NA24.
Bronseplassen går til advokatfirma Wiersholm Mellbye og Bech.
Børsfesten

I 2004 ble ikke forretningsadvokatene ikke invitert med på børsfesten før utpå høsten. Men til gjengjeld kom de solid. I fjor var det salærparty hele året. Øverst på margintoppen troner advokatfirma Wiersholm Mellbye og Bech. Det har 52,2 øre pr omsatt krone etter at alle kostnader til driften er dekket. En økning på 6,7 prosent.

Gjennomsnittlig driftsmargin var på hele 44,2 prosent. Begrunnelsen ligger i historiens største kapitalflom på Oslo Børs. I fjor ble det emittert bare på OTC-listen hele 24 milliarder, og hittil i år hele 17 milliarder kroner. (...)

Her er oversikten over de elleve største. (.pdf-fil)

Partnerjubel i Wiersholm
aftenposten.no 11.4.2006
De 37 partnere i advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech kan kose seg med 167 millioner på deling etter 2005, takket være kunder som betaler timehonorarer helt opp til 3000 kroner. (...)

Så mye tar advokatene
dn.no 9.2.2006
I New York kan de best betalte partnerne sikre seg 7000 kroner timen ved store corporate-oppdrag. Se hva advokatene tjener i andre byer.

I Norge hører det med til sjeldenhetene at advokater snuser på honorarer over 3000 kroner timen.

Men i New York kan de best betalte partnerne sikre seg 7000 kroner timen ved store corporate-oppdrag. I England kan man fort se 5000 kroner timen, og i Sverige 3500 kroner, skriver Finansavisen i sitt jusbilag.

Også i London kan prisene gjøre et byks til over 9000 kroner timen. Høyest ligger Clifford Chance, Freshfields, Slaughter & May, Lovells, Allan & Overy og Linklaters. (...)

Spesialisering og risiko
Timeprisen kan bli presset høyere opp i Norge også, tror managing partner Kåre I. Moljord i advokatfirmaet Arntzen de Besche.

Ifølge Moljord er stikkordene for advokatenes timepriser spesialiseringen og risiko.

Lederen for den norske Advokatforeningen, Anders Ryssdal, tror ikke at de utenlandske timeprisene skal smitte over på Norge. Ifølge Ryssdal er de store finanssentrene som Paris, London, Frankfurt og New York noe for seg selv. (...)

Tidenes pengegalopp for advokatene
dn.no 5.1.2006
De fem største advokatfirmaene kan se tilbake på tidenes beste år, mye takket være børsfest og skattetilpasninger.

Omsetningen i de fem største advokatfirmaene endte på 1,6 milliarder kroner ifjor, og av dette blir rundt 800 millioner kroner igjen til de rundt 240 partnerne, skriver Finansavisen.

46 børsnoteringer har bidratt til at de lukrative corporate-oppdragene har stått i kø i 2005.

Topp både ute og hjemme
-2005 er det beste året vi har hatt noen gang, både i utlandet og her hjemme, sier advokat Per M. Ristvedt i Wikborg Rein til avisen.

Wikborg Rein hadde største omsetning blant de fem store ifjor med 360 millioner kroner. På de neste plassene følger Thommessen (over 320 mill.), Wiersholm (320-325 mill.), BA-HR (over 300 mill.), Schjødt (260-270). (...)

Advokatenes pengefest
dn.no 5.11.2005
Det går mot omsetningsrekord i de største advokatfirmaene. Aldri før har det vært mer å gjøre i bransjen, og nå jakter de flere ansatte.

– Det har vært et veldig bra år med høy aktivitet på alle fronter. Det var et godt år ifjor og, men i år ser det ut til å bli enda bedre, sier managing partner Per M. Ristvedt i Wikborg Rein til Dagens Næringsliv.

Ifjor toppet Wikborg Rein listen over de store advokatfirmaene med 343 millioner kroner i omsetning. Det var den høyeste omsetningen i selskapets 80-årige historie. I år blir den nærmere 350 millioner kroner. (...)

Få konflikter
Når næringslivet går godt og folk tjener gode penger, er det også lettere å være gode venner.

– Det er vel noe i det ordtaket at når krybben er tom, så bites hestene. Tenk deg selv. Det er jo mye greiere å avtale fordelingen av et overskudd, enn å krangle om å dele et tap, sier styreleder Arne Engsæth i Wiersholm, Mellbye & Bech til DN.

Mye av det advokatene jobber med i disse tider, er kontrakter om fremtidige forretningsaktiviteter. (...)

Milliondryss over BA-HR-partnere
DN 3.8.2005
Det har vært mye støy rundt BA-HR, men det lønner seg fortsatt å være partner i det høyprofilerte advokatfirmaet. (...)

Det var som vanlig et år med turbulens i Kjell Inge Røkkes faste advokathus. Blant annet ble den kjente skatteadvokaten Trond Sanfelt presset ut etter langvarige konflikter, og tok med seg Bettina Banoun.

BA-HR var tidligere involvert i både Finance Credit-affæren og sakene om avdøde Tore Tønne for to år siden. Disse sakene påførte BA-HR stygge riper i lakken.

Går bedre
Men inntektsmessig går det stadig bedre for forretningsadvokatene. BA-HR fordeler nå 153 millioner kroner blant 33 partnere, det gir et snitt på 4,6 millioner kroner per hode. Advokatene dro inn hele 300 millioner kroner ifjor og skapte et overskudd på 174 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på hele 58 prosent.

Det ga likevel en lavere bonusutbetaling enn for 2003, da bonusene utgjorde hele 185 millioner kroner. Dengang var honorarinntektene på 296 millioner kroner, mens overskuddet kun var på 161 millioner. (...)

Milliardrekord for advokater

Milliardrekord for advokater
dn.no 29.10.2006
Norske advokater omsatte tjenester for 7,9 milliarder kroner ifjor.

Det viser en ny undersøkelse som er utført på oppdrag for Advokatforeningen.

Omsetningen av advokattjenester i fjor økte med hele 17,7 prosent sammenlignet med i 2003, da undersøkelsen sist ble gjort, skriver Dagavisen. (...)

Advokatbransjen omsatte for 7,9 mrd.
hegnar.no 19.10.2006
I 2005 omsatte advokatbransjen i Norge for 7,9 milliarder kroner. (...)

Dommer ber Merck opplyse om saksomkostninger

Judge Orders Merck to Reveal Trial Cost (Dommer ber Merck opplyse om saksomkostninger)
chron.com 17.10.2006
NEW YORK — A N.J. judge ordered Merck & Co. on Tuesday to release records on how much it spent on a trial involving its Vioxx painkiller.

The information would provide a window into how much Merck spends on its trials, and what its legal defense costs could be in the future. More than 21,000 suits have been filed against Merck, which has vowed to try each case over Vioxx.

So far, Merck has reserved $970 million for legal costs and spent $285 million of that last year. (...)

Rapporterer ikke snusk

Rapporterer ikke snusk
ukeavisenledelse.no 13.11.2007
Advokater, regnskapsførere og verdipapirforetak rapporterer nesten aldri om mistenkelige transaksjoner, til tross for plikt til å gjøre det.

- Vi mener det er en betydelig underrapportering, sier statsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim til Aftenposten. Han leder enheten for finansiell etterretning, som i 2006 fikk 10 rapporter om mistenkelige transaksjoner fra advokater. Så langt i år har de fått inn sju.

Revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og advokater er pålagt å sende såkalte hvitvaskingsmeldinger, rapporter om mistenkelige transaksjoner.
Revisorene er flinkest i klassen, og rapporterte 46 transaksjoner i 2006, og 64 rapporteringer hittil i år.

Advokater, regnskapsførere og verdipapirforetak er nesten helt stille. (...)

Norges best betalte advokater

Advokat tjente 23,5 ganger så mye som Raja
kjendis.no 13.10.2007
(...) Rolf Johan Ringdal, styreleder i advokatfirmaet BAHR, er i hvert fall en av flere jurister som i fjor tjente bra, med sine 10, 9 millioner kroner.

Med det topper han lista over landets mest kjente advokater og jurister som Dagbladet.no har plukket ut. (...)

Norges best betalte advokater
hegnar.no 19.10.2006
Landets råeste advokater blir stadig rikere. Her er de som kan skryte på seg de høyeste inntektene i fjor.

Finansavisen presenterer i dag en oversikt over landets 800 best betalte advokater. Denne viser blant annet at inntektene fortsetter å stige for de rikeste advokatene.

Topp ti på listen representerer tilsammen inntekter på 245 millioner kroner. Listen toppes av Harald Ramm i Frick Langseth, som alene tjente 44,44 millioner kroner i fjor, ifølge avisen. Ramm sier han har sitt hovedvirke i advokatnæringen, men at kun marginalt av pengene stammer herfra.

Bak Ramm følger Jens Christian Hauge (36,6 mill.), Anders Eckhoff (30,33 mill.), Bertel Otto Steen (25,32 mill.) og Christian Bruusgaard (22,87 mill.). (...)

Timeprisene til landets dyreste advokatfirma

Kritiserer advokater for
dårlig prisoversikt
forbruker.no 16.7.2007
Store variasjoner i pris for advokattjenester. (...)

Forbrukerrådet har sjekket priser hos 57 advokater i hele landet. Det var ikke enkelt. (...)

Så mye koster en advokat
hegnar.no 7.6.2006
Her er timeprisene til landets dyreste advokatfirma.

Ifølge Finansavisen tar de best betalte advokatene opptil 3.000 kroner i timen for å bistå forretningskunder.

- Det er sluttregningen som bør være interessant, sier managing partner Kai Thøgersen i Thommessen, som mener timeprisene isolert sett gir et misvisende inntrykk.

-Vi tror og håper klientene ser på hvilken opplevd verdi de får for den totale fakturaen, sier han.

Her er timeprisene for de ulike advokatfirmaene (eks merverdiavgift) (prisene i parentes gjelder partnere, faste advokater og fullmektiger:

• Wiersholm (2.750-3.000, 1.950-2.350, 1.100-1.950)
• Wikborg Rein (2.500-3.000, 1.900-2.400, 1.200-1.900)
• BA-HR (1.200-3.000) (oppgir ikke priser for hver enkelt gruppe)
• Thommessen (2.600-3.000, 1.800-2.300, 1.000-1.900)
• Schjødt (2.500, 2.000, 1.400-1.600)

Les hele oversikten (14 advokatfirma) i dagens utgave av Finansavisen. (...)

Skyhøye advokatpriser
dn.no 7.6.2006
Gode råd er dyre hos de største advokatfirmaene. (...)

Skyhøye priser
Høye timepriser til tross, norske advokater ligger ifølge FA fortsatt et godt stykke bak sine kolleger i de hotteste byene.

I New York kan de best betalte partnerne fakturere 7.000 kroner i timen ved store corporateoppdrag. I England kan timeprisen bli 5.000 kroner, mens den ligger på 3.500 kroner i Sverige. (...)

"– Da kan de rikeste kjøpe seg advokater og annen hjelp til å tilpasse seg..."

Liker ikke rikingenes lave inntekter
dn.no 13.10.2007
Finansminister Kristin Halvorsen er kraftig provosert over gapet mellom de rikes formuer og den skattbare inntekten.

– Dette viser hvor viktig det er å jobbe hele tiden for å få et enda mer rettferdig skattesystem, sier Halvorsen til Dagsavisen, og varsler at regjeringen langt fra er ferdig med sine skattegrep mot de rikeste.

Halvorsen ønsker imidlertid ikke å komme med detaljer om hvilke endringer som skal innføres.

– Da kan de rikeste kjøpe seg advokater og annen hjelp til å tilpasse seg, sier hun.

Skatteekspert Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole utfordrer regjeringen til å tette et giganthull i skattereformen fra 2006.

– Denne skattereformen er den mest naive vi har sett. De rikeste bidrar med musepiss til fellesskapet. I skattelistene framstår de nærmest som sosialklienter, mener han. (©NTB)

Forsøker å kneble blogger med søksmål

Forsøker å kneble blogger med søksmål
dagbladet.no 17.2.2007
(...) TRUES: Jarle Dahl Bergersen (36) skrev kritisk om telefonselgere på sin private blogg. Det gikk ikke upåaktet hen...

TRUER: Advokatkontoret Wikborg, Rein & Co. truer med søksmål. Les hele brevet! (...)

TIL SJEFEN: Advokatfirmaet Haavind og Vislie sendte like så godt sitt brev til Dahl Bergersens sjef. Les hele brevet! (...)

Gatejuristen

Mer penger til gratis advokater
nrk.no 25.4.2008
- Fri rettshjelp er et virkemiddel til å bekjempe fattigdom, mener Arbeiderpartiet. (...)

Magnussen Lydvo er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Justiskomitéen. Hun mener at tilbud som Gatejuristen og Jusshjelpa er gode redskaper for å sikre utsatte gruppers rettssikkerhet.

I 2008 får Gatejuristen i Oslo doblet sin støtte fra 1,5 til 3 millioner kroner, mens studenthjelptiltak som JURK og Jusshjelpa får en økning på 400.000 kroner fra i fjor. (...)

Gatejuristen får 750 000
oslopuls.no 18.4.2006
(...) Valuta for hver krone
Gatejuristen ble startet sommeren 2004, som et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens bymisjon og Fransiskushjelpen. De tilbyr juridisk bistand til byens narkomane og har over 300 klienter. Hvor lenge prosjektet vil fortsette, avhenger hele tiden av hvor mange "støttekroner" som triller inn fra staten, kommunen og fra giverglade advokatforeninger.

- Hver krone genererer masse frivillig arbeidsinnsats. Her hos oss får man en hel arbeidstime for knappe 130 kroner, og det inkluderer både lønn, kontorutgifter og husleie, sier Moksness.

Men samtidig som staten bevilger mer penger til Gatejuristen, halverer de støtten til Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp. Dette er et 100 år gammelt tilbud som tar sikte på å hjelpe byens fattige, og som samarbeider med Gatejuristen og tilbudet Jussbuss.

- Vi unner Gatejuristen hver eneste krone, men det er likevel ingen logikk i at vår støtte blir kuttet så dramatisk, sier talskvinne for Fri Rettshjelp Bente Oftedal Roli. (...)

Styrk rettshjelp!

Fri rettshjelp blir fortsatt for de få
MARI SUND MORKEN - medarbeider, Juss-Buss
aftenposten.no 30.5.2009
Det er et offentlig ansvar å yte fri rettshjelp. Det er et offentlig ansvar at denne rettshjelpen når ut til alle som har behov for den. Justisminister Knut Storberget skriver i Aftenposten 26. mai at han er forundret over at Juss-Buss ikke ser at Regjeringens forslag til ny rettshjelpsordning vil bedre situasjonen for de svakeste i samfunnet. Vi ser forbedringene, men også under en ny ordning vil store grupper i samfunnet lide rettstap.

Regjeringen fremstiller forslaget om å innføre offentlige servicekontorer som et tilbud for alle. Det er det ikke. Kontorene skal ikke drive aktiv rettsinformasjon eller oppsøkende rettshjelp, og det er ikke utredet om kontorene skal ha en telefon- og internettjeneste. Det skal ikke være noen form for tilrettelegging for særskilte
grupper. Dette ansvaret skyver Regjeringen over på rettshjelpstiltak som Juss-Buss og Gatejuristen. Det er uverdig for brukerne, som burde fått et offentlig organisert og fullfinansiert tilbud. Rettshjelpstiltakene er dessuten for få og for små til å kunne hjelpe alle som ikke kommer seg til et offentlig kontor.

Den rettshjelpen som skal ytes utover førstegangskonsultasjonen vil også være utilgjengelig for store grupper i samfunnet. Rettshjelpsloven gir bare rett til rettshjelp i et begrenset antall saker. I tillegg skal rettshjelpen stort sett ytes av privatpraktiserende advokater, som er lite tilgjengelige for folk flest og mest opptatt av pengesterke klienter.

Dette er utfordringer Regjeringen må løse, før de kan si at den nye ordningen gir et verdig tilbud til samfunnets svakeste. (...)

Lang kø for å få rettshjelp
aftenposten.no 26.5.2009
40 prosent flere arbeidsrettshenvendelser, 35 prosent flere om gjeld

1232 personer ba om rettshjelp fra Juss- Buss etter usaklige oppsigelser og betalingsproblemer i fjor. Flere var henvist fra bydelene. (...)

Rettshjelp også for de svakeste
Knut Storberget, justisminister (Ap)
aftenposten.no 25.5.2009
Bekjempe fattigdom. Regjeringens forslag til ny rettshjelpsordning er et viktig bidrag i fattigdomsbekjempelsen. Ordningen utvides til å omfatte saker om gjeld, arbeid, diskriminering og helse- og sosialrett. Gratis konsultasjon med advokat eller rettshjelper skal også tilbys innsatte i norske fengsler.

Aften skrev i sin leder 13. mai at Regjeringens nylig fremlagte stortingsmeldingen om rettshjelp ikke styrker bistanden til de grupper i samfunnet som trenger den
mest. (...)

I stortingsmeldingen foreslår Regjeringen også en førstelinjetjeneste, hvor alle
— uansett inntekt — skal få tilbud om inntil én times gratis konsultasjon med advokat eller rettshjelper. Tilbudet skal som utgangspunkt legges til et offentlig kontor. (...)

Synes politikerne laget dårlig lov
aftenposten.no 20.8.2007
Sosialhjelpsklientenes elendige rettssikkerhet er noe politikerne må ta ansvaret for, mener Advokatforeningen.

Advokatforeningens leder, Anders Ryssdal, peker på tre ting som gjør at foreningen har tatt opp sosialklientenes dårlige rettssikkerhet. (...)

- De sentrale rettssikkerhetsidealene gjelder ikke for sosialklienter som ikke har penger til å sikre seg uavhengig rettsbistand gjennom advokat, legger han til.

I Aftenposten tirsdag kalte jusprofessor Jan Fridthjof Bernt sosialklientenes rettssikkerhet en skamplett i velferdsstaten. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Skamplett på velferdsstaten
aftenposten.no 31.7.2009
Ingen som henvender seg til det offentlige er mer hjelpeløse om noe går galt enn sosialhjelpsklientene, sier jurist Jan Fridthjof Bernt. (...)

Styrk rettshjelp!
Av Christian Hanssen, Endre S. Refsdal, Ingve Larsen, Kathrine Blix Olsen og Torill Edvardsen
aftenposten 17.6.2007
Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. Så langt tilbake som i 1979 uttalte Stortingets justiskomité at det er grunnleggende for et samfunn ”at ingen lider rettstap på grunn av dårlig økonomiske evner eller manglende opplysninger om sine rettigheter”.

Likevel: Målet om at rettssikkerhet også skal gjelde for fattige grupper, er langt fra nådd.

Også denne regjeringen sier at det skal satses på rettshjelp. Vi forventer derfor at den står ved løftet sitt og legger frem en ambisiøs rettshjelpsformidling.

Lov om fri rettshjelp må styrkes. I tillegg må det satses stort på alternative rettshjelpstilbud som retter seg særlig mot de svakeste. Skal regjeringens ”kamp mot fattigdom” ha troverdighet, må den innse sammenhengen mellom rettighetslovgivning og rettshjelp. Det er et offentlig ansvar at ingen lider rettstap som følge av dårlig økonomi. (...)

God og billig rettshjelp?

Lettere å velge advokattjenester
forbruker.no 25.9.2007
Fortsatt er det for vanskelig å finne den billigste og beste advokaten, mener Forbrukerrådet. (...)

Skjuler billig jusshjelp
dinside.no 30.8.2007
Rettshjelpere gir kvalifisert hjelp billigere enn advokater. Men staten glemmer å fortelle om dem, mener Webjuristene. (...)

- Ikke bare utelates rettshjelperne. Gjennomgående anbefales leseren av disse brosjyrene til å kontakte advokat dersom de trenger ytterligere råd. Det verste eksemplet er i brosjyren "Det økonomiske forholdet mellom ektefeller", påstår Dybedahl. Hun siterer fra brosjyreteksten; "Når en trenger hjelp i forbindelse med rettslige problemer, er det ofte naturlig å henvende seg til advokat."

- Hvorfor er det ikke "naturlig" for det norske folk å henvende seg til en rettshjelper også? spør Dybedahl. Hun reagerer også på setningen; "Det kan være en rimelig utgift i forhold til det som står på spill."

- Denne setningen tar kaka. Gjennomsnittlig timepris for en advokat var 1325 kroner pr time i 2005. En rettshjelper, i alle fall vi i Webjuristene, tar cirka halvparten av denne timeprisen. Det er utrolig at staten velger å informere om kun én av to yrkesgrupper som kan hjelpe folk flest. Og attpåtil utelater den rimeligste yrkesgruppen, sier hun. (...)

Spar tusener hos advokaten
dinside.no 4.10.2006
Du bør bruke lenger tid på å forberede ditt første møte med advokaten, enn du ville brukt før et første stevnemøte. Møter du godt forberedt hos advokaten, kan du, i beste fall, spare tusener. (...)

God og billig rettshjelp
forbruker.no 30.5.2006
Du trenger ikke ruinere deg på juridisk bistand. Les vår guide til gratis og rimelig rettshjelp. (...)

Advokathjelp til under 200 kroner
hegnar.no 24.5.2006
Trenger du juridisk bistand? Nå kan du få advokathjelp for mindre enn 200 kroner. (...)

Eksperthjelp.no gir privatpersoner og småbedrifter tilgang til korte råd og hjelp via telefon fra eksperter på en rekke områder. Advokat Geir Hungnes er en av advokatene som er tilknyttet tjenesten. Han ser på det som en spennende måte å komme i kontakt med nye kunder på, og er svært fornøyd med responsen han har fått så langt. (...)

– Vi ser også at det er en høy terskel for privatpersoner og småbedrifter å ta kontakt med en advokat fordi de frykter å få en skyhøy regning etter første møte. Advokattjenesten viser hvor enkelt det er å få et raskt juridisk råd uten å gå den lange veien med å bestille time hos et advokatkontor. Tjenesten har vært en stor suksess, kanskje ikke så rart når gjennomsnittssamtalen til en advokat koster under 200-lappen, sier Lars Øyvind Baltzersen, daglig leder i Eksperthjelp AS. (...)

Klart svekket rettssikkerhet
Advokat Lene Frykman, Advokatfirmaet Sinding AS
Aftenposten Aften 20.04.2006
Syke og uføre. Den nye stykkprisforskriften har kraftig redusert muligheten for å få fri rettshjelp i trygdesaker. Dette er bekymringsverdig.

Det er når man blir syk og ikke lenger kan forsørge seg selv, man virkelig trenger det sikkerhetsnett velferdssamfunnet utgjør. Men hva skjer når den som er syk, oppdager at det offentlige sikkerhetsnettet er så stormasket at de faller rett igjennom? Når det i stedet for penger inn på konto hver måned kommer avslag på avslag fra trygdeetaten?

Justisdepartementet mener at disse menneskene ikke har behov for advokatbistand. Trygdekontorene har plikt til å gi veiledning og informasjon. Saksbehandlingsregler skal sikre forsvarlig behandling av den enkelte sak. Men hva om trygdekontoret ikke gir den veiledning man trenger? Hva gjør man når man følger alle råd man får, men likevel får avslag? Regningene slutter ikke å komme. Familien må fremdeles ha mat.

Det er på dette tidspunkt mange oppsøker advokat. Skal advokaten heretter overlate disse menneskene til å klare seg selv? Dette er mennesker som har vært i arbeidslivet i hele sitt liv, og som plutselig ikke har råd til å kjøpe yoghurt til sønnen sin. Forstår Justisdepartementet at disse menneskene faktisk finnes i Norge i dag?

De nye reglene om fri rettshjelp skal nå revideres. Det er bare å håpe at Justisdepartementet vil rette opp de uheldige konsekvenser endringene har medført for de svakeste gruppene i samfunnet vårt. (...)

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Kveling av Fri Rettshjelp
Kristian Andenæs, professor, Oslo
aftenposten.no 19.4.2006
Dramatisk. Aften har engasjert seg i Justisdepartementets planer om en dramatisk begrensning av Fri Rettshjelps virksomhet i Osloområdet. Lederen 29. mars bygger imidlertid på en alvorlig misforståelse.

Det henvises til en rapport, der det rettes kritikk mot at nær halvparten av klientene faller utenfor virkeområdet for fri rettshjelp. I rapporten er dette en kritikk av rettshjelpsloven og Justisdepartementets neglisjering av lovens alvorlige mangler.

Det blir derfor feilaktig når Aftens leder kan forstås som at rapporten legger til grunn et håpløst firkantet syn på regelverket. Som ansvarlig for rapporten tar jeg en slik tolkning som en fornærmelse.

Den alvorligste mangelen ved lov om fri rettshjelp er at det er nesten umulig å få fri rettshjelp til de aller fleste saker mot det offentlige, med sosialsektoren som et viktig eksempel. Det er gått opp for mange at dette er urimelig, og forrige justisminister var på gli i spørsmålet. Det blir da nokså trist når justisminister Storberget som noe av det første han gjør med denne urimeligheten, er å gjøre den enda større. Jeg har håp om at Storberget har noen interessante tanker om hvordan ordningene med fri rettshjelp bør utformes i framtiden. Da er det dårlig strategi å begynne med å gjøre noe dumt i den gale enden. Til overmål har det ikke på forhånd vært meningsfull dialog mellom departementet og kommunen, og det er ikke tatt hensyn til at Fri Rettshjelp er inne i en spennende reformprosess. Vi venter oss mer rosverdig handlekraft fra justisministerens side. (...)

Pengekutt til Fri rettshjelp
Viri Valle, for Juss-Buss
aftenposten.no 4.4.2006
Økonomi. I Aftenposten 27. mars kom det frem at Justisdepartementet dessverre vurderer å kutte i bevilgningene til Fri rettshjelp-kontoret i Oslo. Juss-Buss er sterkt kritisk til dette forslaget.

Det er liten tvil om at det er behov for gratis rettshjelp i Norge. Fri rettshjelp-kontoret mottok 5639 henvendelser i fjor. Juss-Buss mottar også årlig ca 4500 saker, og flertallet av disse faller utenfor lov om fri rettshjelp.

I Soria Moria-erklæringen uttales det at «rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres». Eneste reelle endring for folk flest, er at inntektsgrensen for samboere/gifte er steget til kr. 345 000,- i året. For enslige er grensen fortsatt kr. 230 000,-. Dette er brutto inntekt, hvilket innebærer at forhold som gjeldsbyrde og forsørgerplikt ikke tas hensyn til. Så lenge det ikke foretas en nettovurdering, vil inntektsgrensene slå urettferdig ut.

Realiteten blir at folk som tjener det lovgiver anser for «nok», likevel har for lite penger til å betale for juridisk bistand selv.

Det synes å være strid mellom Justisdepartementet og de ansatte ved Fri rettshjelp-kontoret hva tiltakets formål skal være, da de ansatte ved kontoret også ønsker å yte hjelp til dem de ellers ser trenger det. Det er også Juss-Buss' klare oppfatning at mennesker som av økonomiske årsaker ikke kan få bistand - likevel bør få det. Når de lave inntektsgrensene slår så urettferdig ut, er Fri rettshjelp kontorets praksis en klar nødvendighet! (...)

Advokatsalær og rettssikkerhet
Frode Sulland Advokat
dagbladet.no 10.3.2006
JURIDISK BISTAND: Justisminister Knut Storberget imøtegår 1.3. min kronikk 24.2. om svekket rettssikkerhet pga. den ny stykkprisforskriften, og hevder at han er sikker på at det skal være «et godt sikkerhetsnett for mennesker som trenger juridisk bistand bekostet av det offentlige». Dette målet er vi helt enige om, men resten av innlegget gir meg ingen sikkerhet for at det vil bli nådd. Storberget er uenig med meg i at stykkprisordningen tilsidesetter advokatens selvstendige vurdering av hva som er rimelig og nødvendig bistand i en sak. Dette begrunner han i at advokatene uansett skal gjøre det de mener er rimelig og nødvendig, selv om ingen vil eller kan betale dem for jobben. Det offentlige vil ikke betale mer enn det normerte timetall i forskriften, og klienten har etter loven ikke adgang til å betale for resten. Likevel forventer statsråden at hans tidligere kollegaer skal vurdere bistandsbehovet uavhengig av forskriftens normerte tidsbruk, og jobbe gratis i en lang rekke saker fordi de eventuelt i andre saker vil «tjene» på stykkprisen. (...)

Rettssikkerheten ikke svekket
Knut Storberget Justisminister (Ap)
dagbladet.no 1.3.2006
STYKKPRIS: Jeg er glad for at advokat Frode Sulland i sin kronikk (Dagbladet 24.2) setter klientenes behov i fokus. Mitt og regjeringens utgangspunkt er det samme. Soria Moria-erklæringen slår fast at rettshjelpsordningen skal gjennomgås. Stortinget vil seinere få anledning til å drøfte disse spørsmålene på prinsipiell basis, før regjeringen eventuelt legger fram forslag til endringer. (...)

Skaper problem for rettssikkerheten
dagbladet.no 24.2.2006
Den nye stykkprisordningen tilsidesetter advokatenes selvstendige vurdering av hvilken bistand som er rimelig og nødvendig i hver enkelt sak, skriver Frode Sulland. Han hevder at stykkprisforskriften i sum skaper store rettssikkerhetsmessige problemer. (...)

Stykkpris i strid med Soria Moria
Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen
dagbladet.no 20.2.2006
ADVOKAT- HONORAR: I Advokatforeningen har vi de siste ukene hatt sterk pågang fra advokater som melder om frustrerende og provoserende møter med et nytt regelverk. Det er den nye stykkprisforskriften som får temperaturen opp mot kokepunktet. (...)

Advokater urolige
aftenposten.no 19.2.2006
- Rettssikkerheten til de fornærmede trues, mener advokat Jannicke Keller-Fløystad. - I strid med FNs prinsipperklæring, sier leder for voldsofferforeningen.

Fra årsskiftet innførte Regjeringen en ny salærforskrift som innebærer at det blir satt et tak på maks antall timer med fri rettshjelp. Kun i særlige tilfeller kan det gjøres unntak. Frem til nyttår var det ikke en fastsatt øvre grense på advokatbistanden. (...)

- Bistandsadvokater er avgjørende for å styrke rettssikkerheten til barn og voksne som er utsatt for alvorlige overgrep. Innskrenkningene betyr at det i mange tilfeller ikke vil være mulig å gjøre en tilfredsstillende jobb, sier advokat Birgit Vinnes til Aftenposten. (...)

Å stykkprisregulere sakene er ifølge Bistandsadvokatutvalget uheldig fordi sakene ofte er svært ulike.

- Dette er så galt som det kan bli, som å hive ut en livbøye til en som har ramlet over bord, og så slippe tauet, sier Margit Lømo, leder for Landsforeningen for voldsofre. Hun mener norsk praksis strider mot FNs prinsipperklæring om rettigheter for voldsofre.

Justisminister Knut Storberget er uenig i kritikken.

- De som kritiserer dette kan ikke ha lest forskriften grundig. Vi kan ikke ha en ordning hvor advokater skal ha 900 kroner timen for å ta seg av klientene ut over det som er hovedoppgaven, å yte juridisk bistand, sier Storberget. Overfor Aftenposten sier justisministeren at han vil vurdere justeringer av forskriften dersom noe viser seg å være helt urimelig. (...)

Få avtalt advokatpris
Aftenposten 5.7.2005
Halvparten av alle klager på advokater skyldes uenighet om betaling. Nå skal det bli lettere å beregne advokatkostnadene. (...)

Prisen på advokater
Aftenposten 2.5.2005
Maksimalpris. Regjeringens forslag til ny tvistelov er til behandling i Stortinget, og mange ønsker å bruke denne anledningen til å trekke opp en bred debatt om tilgangen til rettsvesenet. Samtidig ser vi at noen velger å fokusere spesielt på advokatenes salærer. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no).)

Vil ha makspris for advokathjelp
Aftenposten 24.4.2005
Arbeiderpartiet foreslår nok en gang å lovfeste maksimal timepris for advokater i visse typer saker. Målet er at alle skal ha råd til å gå til domstolene med saken sin. (...)

Oslos fattige kan miste rettshjelpen
oslopuls.no 27.3.2006
Oslos fattige har i over 100 år hatt et gratis rettshjelpkontor å gå til. Nå kan tilbudet bli nedlagt. Justisdepartementet vil halvere pengestøtten.

Reaksjonene er sterke blant ansatte og ledelsen i Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp.

- En katastrofe for sosialklienter, trygdede og andre av de fattigste som vi gir advokatbistand, sier kontorets leder Evy Aina Røe.

Talskvinnen for kontorets 15 deltidsansatte jurister, advokat Randi Hagen Spydevold, sier at departementet krymper budsjettet stikk i strid med både Regjeringens Soria Moria-erklæring og en særskilt merknad i årets budsjett fra Stortingets justiskomité om at Oslos tilbud må videreføres. Overraskelsen var derfor stor da departementet for halvannen uke siden varslet om et kutt på 25 prosent i bevilgningene i år - og varslet om en tilsvarende reduksjon neste år.
- Jeg håper dette er en gedigen misforståelse. Jeg håper ikke justisminister Knut Storberget er klar over hva som skjer og at han nå tar grep for å gi oss midlene vi trenger, sier Hagen Spydevold. (...)

Stykkpris mot sin hensikt
Helge Hjort Advokat
dagbladet.no 13.3.2006
RETTSSIKKERHET: Justisminister Knut Storberget diskuterer i Dagbladet med advokat Frode Sulland om en ny stykkprisforskrift «setter klientenes behov i fokus». I Soria Moria-erklæringen lover regjeringen han sitter i at «rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres». Men først satte han sitt navn under den nye stykkprisforskriften og besluttet at staten skal betale enda litt mindre enn før for advokatbistand til vanskeligstilte og underpriviligerte. I bakvendtland der går allting an. (...)

De høyest rangerte advokatfirmaer

Thommessen kåret til beste norske advokatfirma
dn.no 6.5.2011
Partner Siri Teigum i Thommessen (bildet) er blant advokatene som får anerkjennelse i Chambers Europe Awards 2011.

Advokatkåringen Chambers Europe Awards 2011 gikk av stabelen torsdag i Amsterdam, og Advokatfirmaet Thommessen ble kåret til ”beste norske advokatfirma”. Andre nominerte var BA-HR, Wiersholm, Wikborg Rein og Advokatfirmaet Schjødt.

Se oversikten over alle vinnerne i kåringen her (ekstern lenke)

- Dette er tredje gang vi får en utmerkelse fra Chambers, og det betyr mye for oss, siden Chambers Europe Awards er en kåring som henger høyt, sier managing partner Kai Thøgersen i Thommessen til DN.no. (...)

Thommessen er rangert i band 1 (divisjon, red.anm.) i 10 av 13 kategorier. Thommessens partnere er listet som star performers i to kategorier, og i band 1 i 11 kategorier. (...)

Landets råeste advokatfirmaer
hegnar.no 24.4.2009
Landets beste advokatfirmaer er kåret. Se hvem som troner øverst på listen.

Analysebyrået Chambers & Partners har kåret landets beste advokatfirmaer innen forretningsjus. Uttdelingen ble holdt på Grosvenor House Hotel i London onsdag denne uken.

Kai Thøgersen, managing partner i advokatfirmaet Thommessen, mottok ifølge Finansavisen «Award of Excellence» på vegne av firmaet.

- Det er alltid hyggelig å få anerkjennelse. Chambers er dessuten et av de rankingbyråene som ansees å være i den øverste ligaen, sier Thøgersen.

I tillegg har Chambers rangert de beste firmaene og advokatene innenfor hvert rettsområde.

Innen bank og finans ligger advokatfirmaet BA-HR på en første plass, mens Thomessen går av med seieren innenfor Shipping.

Haavind er å finne på toppen av listen innenfor arbeidsrett.

Les mer og se hele listen i dagens utgave av Finansavisen.

Her finner du oversikten på Chambers & Partners (søk på land) (...)

Norges superadvokater
dn.no 1.12.2006
Tre stjerneadvokater er i en klasse for seg blant Norges advokater. Se listen over superadvokatene. (...)

Advokatguiden 2006
hegnar.no 3.5.2006
Guiden Legal 500 rangerer de beste advokatene i Norge etter forretningsområder. Se hele oversikten her.

Advokatguiden Legal 500 er en rangering og en oversikt over advokatfirmaene i 70 land rundt om i hele verden. Men tjenesten er mer enn bare en oversikt og en guide, den har også et redaksjonelt innhold som blant annet dekker ny lovgivning og spesielle saker innen de ulike områdene og landene.
35 Norske advokatfirma rangeres også her etter forretningsområde. For eksempel viser guiden for Norge hvilke advokatfirma som rangerer høyest innen områder som Tvisteløsning, Arbeidsrett, Eiendom og Skatt. Totalt rangeres Norske advokatfirma her innen 13 ulike områder. (...)

Norges beste advokater
hegnar.no 7.2.2006
PLC Which Lawyer? Årsbok 2006 rangerer 28 norske advokatfirma etter forretningsområde. Her er hele oversikten.

Practical Law Company utgir en advokatguide som dekker 80 land rundt om i verden. Det er en rangering og en oversikt, men den dekker også blant annet ny lovgivning og spesielle saker innen de ulike områdene og landene.

28 Norske advokatfirma rangeres her etter forretningsområde som Tvisteløsning, Arbeidsrett, Eiendom og Skatt. Totalt rangeres Norske advokatfirma innen 17 ulike områder. Og guiden for Norge, som er vektet og deretter rangert alfabetisk, viser hvilke advokatfirma som rangeres høyest innen de ulike områdene. Hvem som er "Leading", "Highly recommended" og Recommended".

Totalt er det Wiersholm Melbye & Bech som rangeres høyest, fulgt av Thommessen Krefting Greve Lund, Wikborg Rein, Schjødt, BA-HR og Haavind Vislie. (...)

Her er Norges beste advokater
hegnar.no 25.1.2006
Norges beste advokatfirmaer er kåret. Her er vinnerne i de ulike kategoriene.

Chambers & Partners er ute med sin årlige kåring av de beste advokatfirmaene i Norge. Ifølge Finansavisen slår Thommessen og Wiersholm og Mellbye & Bech knockout på konkurrentene i kåringen.

- Selv om man alltid skal ta denne typen undersøkelser med en klype salt, er det nok en tendens til at Thommessen og vi har gjort det veldig solid flere ganger. Om det kan kalles knive er vel et annet spørsmål, men våre to firmaer ligger nok et hestehode foran de andre, sier styreformann Arne Engesæth i Wiersholm, Mellbye & Bech til avisen. (...)

Advokatguiden 2005
hegnar.no 11.5.2005
Guiden Legal 500 rangerer de beste advokatene i Norge etter forretningsområder. (...)

Advokatguiden Legal 500 er en rangering og en oversikt over advokatfirmaene i 70 land rundt om i hele verden. Men tjenesten er mer enn bare en oversikt og en guide, den har også et redaksjonelt innhold som blant annet dekker ny lovgivning og spesielle saker innen de ulike områdene og landene.

35 Norske advokatfirma rangeres også her etter forretningsområde. For eksempel viser guiden for Norge hvilke advokatfirma som rangerer høyest innen områder som Tvisteløsning, Arbeidsrett, Eiendom og Skatt. Totalt rangeres Norske advokatfirma her innen 12 ulike områder. (...)

Konkurranse

Kritiserer advokater og tannleger
Aftenposten 11.7.2005
Konkurransetilsynet er bekymret for svak konkurranse og høyt prisnivå innen flere yrkesgrupper.

I en rapport om konkurransen i ni frie yrker fastslår Konkurransetilsynet at flere interne retningslinjer i bransjeforeninger kan være ulovlige etter konkurranseloven. (...)

- Vi har funnet eksempler på bransjeinterne regler som i beste fall er uklare, sier sjeføkonom Lars Sørgård i Konkurransetilsynet til forbruker.no. (...)

- En bransjeforening kan ikke antas å være nøytral og objektiv overfor interessene til ikke-medlemmer og forbrukerne.

- Det er derfor særlig viktig at myndighetene er bevisst på de interessekonfliktene som kan oppstå mellom foreningens rolle som "myndighetsorgan" og andre roller, påpeker Lars Sørgard. (...)

Ønsker mer konkurranse i frie yrker
Konkurransetilsynet 11.07.2005
Konkurransetilsynet er bekymret for svak konkurranse og høyt prisnivå hos utøvere av frie yrker, som eiendomsmeglere, advokater og tannleger , sier sjeføkonom Lars Sørgard. I en rapport om konkurransen i ni frie yrker fastslår tilsynet at flere interne retningslinjer i bransjeforeninger kan være ulovlige etter konkurranseloven. Samtidig bør offentlig sektor sørge for at regulering av disse bransjene legger til rette for sunn konkurranse. (...)

Dyre advokatråd

Trives i rettssalen
forbruker.no 22.10.2006
Advokater tjener i snitt en million kroner og trives langt bedre med jobben enn folk flest. (...)

Forretningsadvokater er lønnsadelen i bransjen. De tjener i snitt 67 prosent mer enn kolleger som primært jobber med private kunder. (...)

Dyre advokatråd
aftenposten.no 6.6.2006
Advokat Arvid Ødegård krever 490 000 kroner for å ha fremforhandlet sluttpakken for Monica Kristensen Solås i Redningsselskapet. Selve forhandlingene tok to uker.

Det er kilder sentralt i Redningsselskapet som bekrefter at Arvid Ødegårds krav ligger svært nær 490 000 kroner, og at kravet ifølge hans egne opplysninger i fakturaen er knyttet til hans arbeid med å assistere Monica Kristensen Solås under sluttpakke-forhandlingene før jul i fjor.

I selskapet stiller man seg hoderystende til kravet fra advokaten. Også Gunnar Knutsen, som var avtroppende styremedlem og representerte Redningsselskapet i forhandlingene, stiller seg uforstående til dette. Han hadde underveis i forhandlingene flere møter med Kristensen Solås. Men Ødegård var ikke til stede her. Knutsens kontakt med advokaten besto i én telefonsamtale.

Påstand mot påstand.
Advokat Ødegård ønsker i utgangspunktet ikke å kommentere salærkravet, av hensyn til taushetsplikt. Han fremholder likevel at kravet omfatter mer enn bare sluttforhandlingene. Akkurat hva ønsker han ikke å utdype. (...)

Klager - klagefrister

Når advokatråd blir dyre
hegnar.no 24.1.2007
Misfornøyde klienter har de siste årene saksøkt norske advokater for 350 mill. kroner. (...)

Klag på advokaten din
aftenposten.no 31.10.2006
30 advokater har tatt seg 1,7 millioner for mye betalt. (...)

Resultatet av VGs undersøkelser overrasker ikke Advokatforeningens leder Anders Ryssdal.

- Den viser vel bare at de som klager, virkelig har noe å klage over og at det kan lønne seg å klage på advokatenes salærer, sier Ryssdal til VG. (...)

Les mer om hvordan du klager på en advokat. (...)

Halverer advokatregninger etter klager
hegnar.no 30.10.2006
Så langt i år har 31 advokatkunder til sammen spart 1,7 millioner kroner etter å ha fått medhold i klage på regningen. (...)

Færre advokatklager
hegnar.no 20.2.2006
Det er blitt færre klager på advokatene etter at de begynte å gi skriftlig prisinformasjon ved nye oppdrag. (...)

Klage og erstatning
jus.no (19.6.2006)
Det stilles en rekke krav til alle som skal drive advokatvirksomhet. Som kunde har du derfor rettigheter og klagemuligheter når du bruker advokat. (...)

Klagefristen
Iht. Behandlingsreglene skal klage til Advokatforeningens disiplinærutvalg som hovedregel sendes innen seks måneder etter at du ble kjent med, eller burde blitt kjent med, de forholdene klagen gjelder.

Mener du at det er spesielle grunner til at du ikke kunne klage innenfor denne fristen, kan du likevel sende inn en klage senere enn dette. Disiplinærutvalget vil da vurdere om klagen likevel bør behandles. Dersom forholdene du klager over, er mer enn tre år gamle, vil imidlertid klagen din bli avvist uansett hvilke grunner du har til å klage så sent. (...)

Advokaters klesstil

Advokat fikk bukse-refs
vg.no 26.2.2007
Stabell: - Et fritidsantrekk
KRISTIANSAND/OSLO (VG) Olabuksen til 1000 kroner var ikke anstendig nok for lagdommeren. (...)

Like før advokat Olav Sylte gikk inn i Agder lagmannsrett onsdag formiddag, ble han tatt til side av lagdommer Erland Henrichsen i foajeen. (...)

Sylte ble svært overrasket over dommerens uttalelser, og forsvarte seg med at han i rettssalen tok på seg den lange sorte kappen, og at bukser derfor blir som undertøy å regne. (...)

Sylte måtte være klar over at olabuksene også kunne få lagmannsrettens medlemmer til å reagere.

- Jeg aldri hørt om lignende tilfeller. Det spiller vel ingen rolle om jeg har på meg olabukse eller dressbukse, så lenge jeg følger reglene i rettssalen, sier Olav Sylte. (...)

Leder Harald Stabell i Den Norske Advokatforeningens strafferettsutvalg har full forståelse for at Erland Henrichsen kommenterte advokatens klesstil. (...)

Hyret advokater for skattebetalernes regning

Rådyre Frp-advokater
vg.no 4.9.2007
Tar opptil 3100 kroner i timen

Frps skatteadvokater tar opptil 3100 kroner timen - pluss moms. Regningen går til skattebetalerne. (...)

Hyret advokater for skattebetalernes regning
vg.no 1.9.2007
Flere enn 80 dokumenter holdes hemmelig

Norske skattebetalere har finansiert advokathjelp for å ivareta Frps stortingsgruppes interesser under Oslo ligningskontors skattegransking.

Frp opplyser at stortingsgruppens midler er brukt på bistand fra advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund.

VG kjenner til at advokatene har sendt en rekke brev til Oslo ligningskontor, der de blant annet viser til de strenge reglene for taushetsplikt som gjelder for ligningssaker.

Taus om kostnad
Frp nekter å røpe hva advokatbistanden har kostet.

Stortingets regelverk har som utgangspunkt at stortingsgruppens midler skal gå til «stortingsrelevant arbeid».

- Thommessen Krefting Greve Lund er stortingsgruppens faste juridiske rådgivere, og de har bistått oss også i denne saken, sier sekretariatsleder Geir Almåsvold Mo til VG.

- Er det riktig å bruke skattebetalernes penger på å forsvare Frps interesser i en skattesak?

- Man bruker skattebetalernes penger på å føre skattesaken mot oss, og man bruker skattebetalernes penger på å drive stortingsgruppen. Hvem andre skulle betale det, sier Mo. (...)

Konsulentbruken i departementene øker - "...brukte 270.000 kroner dagen på advokatråd"

Sjekker konsulentbruk
dn.no 10.6.2008
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal undersøke to tilfeller av kjøp av konsulenttjenester i Nærings- og handelsdepartementet.

Klagenemnda har opprettet to saker der de vil se nærmere på kontraktene departementet har inngått, melder TV 2.

Begge sakene gjelder opsjonssaken i Hydro. Til sammen betalte departementet advokatfirmaene Selmer og BA-HR 1,94 millioner kroner for advokattjenester i forbindelse med opsjonssaken i Hydro.

Det var Høyres stortingsgruppe som i mai klaget saken inn for klagenemnda. (...)

Staten misbruker konsulenter
KARI BREIREM, Direktør
aftenposten.no 6.5.2008
Departementenes bruk av konsulenter foregår i et urent farvann, og brudd på regelverket er avdekket den senere tid - dette er i seg selv beklagelig, men Aftenpostens leder 26. april tar opp en langt mer alvorlig side; hvilken betydning har konsulentbruken for utviklingen av demokratiet? I min bok På BA-HR bakke fra i fjor ga jeg uttrykk for den samme bekymring. (...)

Betalte dyrt for ulovlige råd
na24.no 29.4.2008
Statsråd Dag Terje Andersen brukte 270.000 kroner dagen på advokatråd.

Men oppdragene til advokatfirmaene BA-HR og Selmer ble aldri lagt ut på anbud, og anbudsprotokollen hemmeligholdes. Stikk i strid med loven.

De to advokatfirmaene ga juridisk bistand under avviklingen av de gyldne opsjonsavtalene til Hydro-toppene, og jobbet en uke med saken. Det kostet Næringsdepartementet 1,9 millioner.

- Loven er til for å unngå vennetjenester, korrupsjon og nepotisme, og skal hindre at man tildeler gode kamerater lukrative oppdrag uten konkurranse. Det vekker mistanke når så mange departementer mangler anskaffelsesprotokoller, sier Frps Carl I. Hagen til Aftenposten. (...)

Konsulentfest med de rødgrønne
e24.no 24.4.2008
Konsulentbransjen har hatt knallgode tider med den rødgrønne regjeringen. Statsrådene brukte 324 millioner på konsulentkjøp bare i departementene.

Innkjøp av konsulenter har økt med de rød-grønne i regjeringskontorene. Kjøp av utredninger, planer, analyser, evalueringer og rapporter til statsrådene kostet 324 millioner kroner i fjor - en økning på over 52 prosent siden 2002. (...)

Terra-advokater kan tjene 300 mill.

Terra-advokater kan tjene 300 mill.
na24.no 30.8.2008
Terra-kommunene vil prøve Terra-saken rettslig i USA. (...)

- Med dagens enorme underskudd på kommunebudsjettet har vi ikke råd til å gå til sak i England. I USA taper vi ingenting hvis vi taper saken, men får mye hvis vi vinner, sier opposisjonsleder i Narvik, Torgeir Trældal (Frp). (...)

Gratis advokater koster millioner
nrk.no 13.8.2008
NEI TAKK: Ordfører Kjell-Idar Juvik (Ap) vil ikke ha gratis hjelp fra amerikanske advokater. (...)

Men gratis-hjelpa blir fort dyr mener Terra-ordførerne.

- Advokatene skal ha et honorar, og de har antydet at det skal være mellom 10 og 20 prosent, sier ordfører Kjell-Idar Juvik (Ap) i Hemnes.

- La oss si at vi når fram med kravet på en milliard, da skal advokatene ha mellom 100 og 200 millioner.

- Derfor er det feil å kalle dette gratis advokater.

Også ordføreren i Narvik er skeptisk til gratis-hjelpa fra USA. (...)

- Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter (- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen fo