FN bekymret over ADHD-medisinering (tv2.no 26.2.2006)

Bruken av ADHD-medisin blant barn og unge eksploderer. På bare ett år har forbruket økt med nær 40 prosent. (...) Eksperter slår nå alarm. (...) I fjor ble det skrevet ut mer enn 5,7 millioner døgndoser ADHD-medisin i Norge. Det er nesten 1,6 millioner flere enn i 2004. (dagsavisen.no13.2.2006)

Skjulte diagnoser (nrk.no 19.2.2008)

Bruk av antipsykotika blant fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (medicalnewstoday.com 9.4.2014)

Tok mandlene - kurerte ADHD (vg.no 15.8.2007)

Brennpunkt: De umulige barna (nrk.no 7.3.2006)

EU varsler full gjennomgang (nrk.no 6.9.2007)

Hyperaktiv av godteri (nrk.no 6.9.2007)

Uredelig forskning? Overlege trikset med ADHD-tall (tv2.no 2.3.2006)

Laila Dåvøy (KrF) [14:17:31]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: (...) (Stortinget - Spørretime 15. mars 2006 (LMI)

Nettmøte om ADHD (aftenposten.no)

- Når diagnosene blir religion. (- Fagfolk: Myndigheder presser os til at medicinere adhd-børn.) (- Jeg har den seneste tid oplevet, hvordan medarbejdere i kommunerne uden lægefaglig baggrund presser på for at få mig som børneungepsykiater til at ordinere medicin til børn med adhd.)

Når diagnosene blir religion
Av Erlend E. Mo byline - Regi, manus og hovedfotograf for dokumentaren "Jeg hater ADHD – barn i en diagnosetid”
nrk.no 21.8.2013
Ritalin fungerer ofte slik den skal, den fjerner symptomer. Filmskaper Erlend E. Mo mener det er viktigere å spørre hva som ligger bak symptomene.

Kanskje får barn ADHD-diagnosen fordi den løfter et tungt og komplisert ansvar vekk fra de voksne?

Antallet barn som får diagnosen ADHD har på få år eksplodert.

I Danmark er omsetningen av ADHD-medisinen Ritalin økt med 2.400 prosent på kun 15 år. Ritalin er et sentralstimulerende psykofarmaka i slekt med amfetamin. I Oslo omsettes stadig mer Ritalin på gata, ikke som medisin, som narkotika.

Nesten alle foreldre kan nikke gjenkjennende til adferd som kan kalles «typisk ADHD», eksempelvis «stor uro». Men er diagnose og medisin det svar som best tjener barna?

SE DOKUMENTAREN «JEG HATER ADHD» i NRKs nett-TV (...)

(Anm: Overlæge: Myndighederne presser os til at udskrive medicin til børn. (…) Jeg har den seneste tid oplevet, hvordan medarbejdere i kommunerne uden lægefaglig baggrund presser på for at få mig som børneungepsykiater til at ordinere medicin til børn med adhd. (jyllands-posten.dk 10.10.2016).)

- Spesialist Thore Langfeldt: - At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om. (- Det går mot katastrofe dersom enda flere barn og unge blir diagnostisert med ADHD framover, sier spesialist i klinisk psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, til Nettavisen.)

(Anm: Spesialist Thore Langfeldt: - At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om. Slår alarm om oppsiktsvekkende tall. Nå etterlyses mer forskning på bivirkningene av ADHD-medisin. Thore Langfeldt behandler barn og unge som har vært seksuelt pågående eller som har begått seksuelle overgrep mot mindre barn. - Det går mot katastrofe dersom enda flere barn og unge blir diagnostisert med ADHD framover, sier spesialist i klinisk psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, til Nettavisen. (…) - Gutten ble helt forandret I 2016 skrev Thore Langfeldt om sine funn i Tidsskrift for norsk psykologforening, og snart skal tallene publiseres i tidsskriftet Archives of Sexual Behaviour. Langfeldt har tatt med en pasienthistorie i artikkelen. Den starter slik: (nettavisen.no 22.10.2017).)

- Studie antyder at ADHD som starter i voksen alder kanskje ikke eksisterer. Mer enn 80 prosent av mennesker som er blitt diagnostisert med oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse i voksen alder er usannsynlig å ha tilstanden.

(Anm: Adult-onset ADHD may not exist, study suggests. More than 80 percent of people who have been diagnosed with attention deficit hyperactivity disorder in adulthood are unlikely to have the condition. This is the conclusion of a new study recently published in the American Journal of Psychiatry. Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a brain condition characterized by impulsive behavior, hyperactivity, and problems with concentration. (…) The new study, however, suggests that the vast majority of people who are diagnosed with ADHD in later life may not actually have the condition, raising questions about whether or not onset of the condition occurs in adulthood at all. (medicalnewstoday.com 23.10.2017).)

- Kognitiv atferdsterapi spesielt effektivt i behandlingen av ADHD hos voksne.

(Anm: Cognitive-behavioural therapy particularly efficient in treating ADHD in adults. Cognitive-behavioural therapy (CBT) group training was shown to achieve the same results as neurofeedback training in treating attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD). Both methods led to a comparable decrease in symptoms. CBT, however, proved to be generally more efficient, concluded Dr. Michael Schönenberg and his team at the Department of Clinical Psychology and Psychotherapy at the University of Tübingen. Their statement is based on the results of a comparative study of different types of therapy carried out with adult test subjects. The results have been published in the professional journal The Lancet Psychiatry. (medicalnewstoday.com 25.8.2017).)

(Anm: Neurofeedback, sham neurofeedback, and cognitive-behavioural group therapy in adults with attention-deficit hyperactivity disorder: a triple-blind, randomised, controlled trial. The Lancet Psychiatry 2017;4(9):673–684 (September 2017).)

- Forskere legger frem ny teori om at ADHD kan være knyttet til mangel på vanlig sirkadisk søvn. Rundt 75 % av barn og voksne med ADHD har også søvnproblemer, men inntil nå har dette vært antatt å være separate problemer.

(Anm: Scientists propose new theory that ADHD may be linked to lack of regular circadian sleep. Around 75% of children and adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) also have sleep problems, but until now these have been thought to be separate issues. Now a in a pulling together of the latest research, Scientists are proposing of a new theory which says that much of ADHD may in fact be a problem associated with lack of regular circadian sleep. Presenting the proposal at the ECNP Conference in Paris, Professor Sandra Kooij (Associate Professor of Psychiatry at VU University Medical Centre, Amsterdam and founder and chair of the European Network Adult ADHD) said: "There is extensive research showing that people with ADHD also tend to exhibit sleep problems. What we are doing here is taking this association to the next logical step: pulling all the work together leads us to say that, based on existing evidence, it looks very much like ADHD and circadian problems are intertwined in the majority of patients. (news-medical.net 4.9.2017).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (- Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste.)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (…) I en ny studie har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark sett nærmere på bruken av melatonin blant barn og unge over tid; spesielt med tanke på lengde og omfang, og om langtidsbrukerne hadde psykiatriske og nevrologiske lidelser. Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste. (fhi.no 28.5.2015).)

- Melatonin og alkohol: Er det trygt å mikse? (- Konklusjoner. Det er ikke trygt å ta melatonin sammen med alkohol. Alkohol forstyrrer den samlede effekten av supplementet. Både melatonin og alkohol er beroligende midler, så det er økt risiko for ulykker eller å bli sterkt neddopet (bedøvet).)

(Anm: Melatonin and alcohol: Are they safe to mix? Though many people assume natural sleep supplements, such as melatonin, are always safe, it is essential for anyone who starts taking a supplement to learn about its use, effectiveness, and how to take it safely. Is melatonin safe to take with alcohol? It is not safe to drink alcohol while taking melatonin. Alcohol interferes with the effectiveness of medications and supplements, and melatonin is no exception. Alcohol can either weaken or strengthen the effects of melatonin. Some of the biggest safety concerns with taking alcohol with melatonin include: - drowsiness - trouble breathing - passing out – dizziness - risk of falling (…) A person who has taken melatonin and alcohol may have trouble walking and driving. These side effects can have potentially dangerous consequences, as they put a person at risk of accidents and losing consciousness. (…) Some potential side effects of taking melatonin and alcohol together or close together may include: - poor sleep – irritability - fuzzy thinking - intense dreams - increased anxiety - redness in the face – swelling of feet and hands - fast heartbeat. Conclusions It is not safe to take melatonin with alcohol. Alcohol interferes with the overall effectiveness of the supplement. Both melatonin and alcohol are sedatives, so there is an increased risk of accidents or over-sedation. (medicalnewstoday.com 28.9.2017).)

- Alvorlig epilepsi og sirkadisk rytmeprotein linket. Nye funn kan åpne døren til nye behandlinger av epilepsi.

(Anm: Alvorlig epilepsi og sirkadisk rytmeprotein linket. Nye funn kan åpne døren til nye behandlinger av epilepsi. Severe epilepsy and circadian rhythm protein linked. New findings may open the door to novel epilepsy treatments. Researchers probing the brain tissue of people with severe forms of epilepsy make a surprising breakthrough: a protein involved in circadian rhythms, called CLOCK, may play a role. Epilepsy is a relatively common brain disorder that causes seizures. (medicalnewstoday.com 12.10.2017).)

- Kan mikronæringstilskudd bekjempe ADHD? (- Ifølge klinikernes vurderinger fikk 47 prosent av deltakerne som tok mikronæringstilskudd det "mye" eller "veldig mye» bedre.)

(Anm: Could micronutrient supplements combat ADHD? A recent study examined whether or not vitamin and mineral supplements might ease ADHD symptoms, and it yielded encouraging results. (…) Medications that minimize some of the symptoms of ADHD are available, but their side effects can be significant, and it is not clear that they make a substantial difference to long-term outcomes. (…) Another research team — who investigated the relationship between vitamins and ADHD in young adults — found that lower concentrations of B-2, B-6, and B-9 were associated with ADHD, and B-2 and B-6 were linked to the severity of the symptoms. (…) According to clinicians ratings, 47 percent of the participants taking the micronutrients improved "much" or "very much." This is compared with 28 percent in the placebo group. Nobody in the placebo group was identified as improving "very much," compared with 11 percent of those receiving DENs. (…) "Twice as many of the children who entered the trial with severe mood dysregulation, and were randomized to micronutrients, showed a clinically significant improvement in emotional dysregulation compared with placebo (41 percent vs. 20 percent)." (medicalnewstoday.com 16.10.2017).)

- Stor betydning for helsen Forskning tyder på at en dårlig koordinert indre tidtagning øker risikoen for sykdom, for eksempel ved langvarig skiftarbeid.

(Anm: Får nobelpris for oppdagelsen av døgnrytmen. De amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young tildeles årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av den biologiske klokka. (…) Et selvregulerende urverk i kroppen Årets nobelprisvinnere begynte med å studere et gen som krevdes for bananfluens normale døgnrytme. De viste at genet kodet for et protein som økte om natten men brøt ned til lave nivåer om dagen. De identifiserte flere proteiner og kunne dermed beskrive et selvregulerende urverk i våre celler. Klokken har siden vist seg å fungere med samme prinsipp i andre flercellede organismer, også i menneske. (…) Stor betydning for helsen Forskning tyder på at en dårlig koordinert indre tidtagning øker risikoen for sykdom, for eksempel ved langvarig skiftarbeid. Etter nobelprisvinnernes oppdagelser har cirkadisk biologi utviklet seg til et dynamisk og raskt voksende forskningsfelt, med stor betydning for helsen vår. (nrk.no 2.10.2017).)

(Anm: Interview about the 2017 Nobel Prize in Physiology or Medicine (8 minutes) (nobelprize.org 2017).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Rundt 75% av barn og voksne med ADHD har også søvnproblemer, men inntil nå har dette vært antatt å være separate problemer.

(Anm: Scientists propose new theory that ADHD may be linked to lack of regular circadian. Sleep. Around 75% of children and adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) also have sleep problems, but until now these have been thought to be separate issues. Now a in a pulling together of the latest research, Scientists are proposing of a new theory which says that much of ADHD may in fact be a problem associated with lack of regular circadian sleep. (news-medical.net 4.9.2017).)

(Anm: Clean Sleeping. (…) Frykten tar fra oss nattesøvnen. (…) Tanken om at det er farlig ikke å få sove, gir nordmenn mange søvnløse netter. (…) Hvordan en god natts søvn kan beskytte mot frykt. (…)  Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. (Better sleep can make us feel like a million bucks.) (medicalnewstoday.com 24.10.2017).)

- Forskning finner sammenheng mellom dårlig søvn og redusert mental velvære.

(Anm: Forskning finner sammenheng mellom dårlig søvn og redusert mental velvære. Research finds link between poor sleep and reduced mental wellbeing. Inadequate sleep at night leads to poor memory and increases the risk of depression, anxiety, and stress, according to research revealed today. (…) These relationships were even stronger in those who habitually sleep for less than five hours a night. Dr Weighall said: "There is now a very compelling case to say there is a strong relationship between getting a good night's sleep and experiencing better health, wellbeing and memory function." (news-medical.net 5.9.2017).)

(Anm: Linking depression, insomnia, and the brain's reward center (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- CBT (kognitiv atferdsterapi) for å behandle veteraners søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".

(Anm: CBT (kognitiv atferdsterapi ) for å behandle veteranerss søvnløshet "reduserte også selvmordstanker".  Forskning publisert i journalen Sleep er den første som demonstrerer en sammenheng mellom behandling av søvnløshet og reduksjon av selvmordstanker hos veteraner. (CBT to treat veterans' insomnia 'also reduced suicidal thoughts'.Research published in the journal Sleep is the first to demonstrate an association between treatment of insomnia and reduction of suicidal thoughts in veterans.) (medicalnewstoday.com 3.2.2015).)

- Intoleransen som gjør barn syke. Vi må utvide grensene for det normale. Barn som er annerledes, er ikke nødvendigvis syke.

(Anm: Intoleransen som gjør barn syke. Vi må utvide grensene for det normale. Barn som er annerledes, er ikke nødvendigvis syke. Antall barn som medisineres for ADHD i Norge er tredoblet på 10 år, mens det i Frankrike omtrent ikke eksisterer. Som barn hadde jeg alle symptomene, men fikk ikke noen diagnose. Her er det noe som ikke stemmer. «Jeg fikk diagnosen ADHD da jeg var 9 år, og har gått på Ritalin, Concerta og Strattera – det eneste som hadde effekt var alle bivirkningene. Det er helt uforståelig for meg nå at barn får narkotika på den måten. I mitt tilfelle var det i hvert fall ikke riktig. Jeg tror ikke jeg hadde ADHD engang.» Sitat: Venn (30). (nrk.no 7.8.2017).)

(Anm: Gry Lunde, generalsekretær, ADHD Norge. Stigmatiseringens pris. De som kritiserer diagnosen ADHD, bidrar til å gjøre livet vanskeligere for mange som faktisk trenger behandling. (…) ADHD Norge har fokus på en rekke hjelpetiltak utover medisinering. (nrk.no 8.8.2017).)

- UB-forskere undersøker mulige bivirkninger av stimulerende legemiddel på mennesker uten ADHD.

(Anm: UB-forskere undersøker mulige bivirkninger av stimulerende legemiddel på mennesker uten ADHD. UB researchers explore potential side effects of stimulant drug on people without ADHD. (…) "We saw changes in the brain chemistry in ways that are known to have an impact on the reward pathway, locomotor activity, and other behaviors, as well as effects on body weight," Thanos says. "These changes in brain chemistry were associated with serious concerns such as risk-taking behaviors, disruptions in the sleep/wake cycle and problematic weight loss, as well as resulting in increased activity and anti-anxiety and antidepressive effects."  Further research indicated that female subjects were more sensitive to the behavioral effects of methylphenidate than the males. (news-medical.net 16.5.2017).)

(Anm: Long-term use of ADHD medications may be linked to increase in growth-related costs. (…) The findings suggest that short-term treatment of ADHD with stimulant medication is well justified by benefits that outweigh costs, but long-term treatment may be associated with growth-related costs that may not be balanced by symptom-related benefits. (news-medical.net 13.3.2017).)

(Anm: Mest ADHD-legemidler blant desember-barna. Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. (…) Vanskelig å forklare. Furu påpeker at det ikke er grunn til å tro at barn født sent på året er sterkere biologisk disponert for ADHD eller er utsatt for spesielle miljøfaktorer sammenlignet med andre barn. – Det er en betydelig forskjell i medisinering og diagnostisering mellom de som er født tidlig på året og seint på året. Hvorfor det er slik, vet vi ikke, sier Furu. (fhi.no 19.5.2017).)

(Anm: Fler barn än väntat får adhd-läkemedel. Förskrivningen av adhd-läkemedel fortsätter att öka. (dagensmedicin.se 2.6.2017).)

- Adhd-medicin skader rotters frugtbarhed. En dansk overlæge og psykiatriprofessor mener dog ikke, at man bør nedsætte brugen af adhd-medicin til børn og unge på baggrund af den nye viden. (- Al medicin har bivirkninger.)

(Anm: Adhd-medicin skader rotters frugtbarhed. En dansk overlæge og psykiatriprofessor mener dog ikke, at man bør nedsætte brugen af adhd-medicin til børn og unge på baggrund af den nye viden. (…) »Rotteforsøgene indikerer, at lægemidler som er godkendt til børn og unge med adhd, kan nedsætte fertiliteten,« siger forskeren bag studiet, Pia Brandt Danborg, der er ph.d.-studerende på det nordiske Cochrane Center ved Rigshospitalet i København. Forsøg er ikke virkelighed Resultaterne skal dog tages med forbehold, understreger forskeren. Selv om rotter er pattedyr ligesom mennesker, kan forsøgsforhold ikke direkte overføres til den virkelighed, børn får medicin i. (...) Al medicin har bivirkninger Hos Børne og Ungdomspsykiatrien i Region Syddanmark er professor Niels Bilenberg enig i, at der er brug for mere forskning på området. Han mener dog ikke, at det nye studie giver anledning til, at man begrænser den nuværende brug af centralstimulerende midler som eksempelvis Ritalin i behandlingen af børn med adhd. Læs også: Udbredt adhd-behandling har ingen effekt »Jeg er selv kritisk over at bruge for meget medicin til børn, men nogle gange kan symptomerne påvirke børnenes trivsel så meget, at de har brug for den,« siger Niels Bilenberg. (jyllands-posten.dk 4.10.2017).)

- ADHD-medicin gør rotter infertile.

(Anm: ADHD-medicin gør rotter infertile. Psykiatriprofessor mener dog ikke, at man bør nedsætte brugen af ADHD-medicin til børn og unge af den grund. (…) Nu viser en gennemgang af den forskning, der er lavet på området, at rotter, der i forsøg har fået ADHD-medicin, har sværere ved at blive gravide, end rotter der ikke har fået medicinen. ​»Rotteforsøgene indikerer, at lægemidler som er godkendt til børn og unge med ADHD, kan nedsætte fertiliteten,« siger forskeren bag studiet, Pia Brandt Danborg, der er ph.d.-studerende på det nordiske Cochrane Center ved Rigshospitalet i København. Læs også: Mistanke: ADHD-medicin bremser børns udvikling. (videnskab.dk 3.10.2017).)

- Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent.

(Anm: Kan paracetamol påvirke gener? Dersom gravide bruker paracetamol i 20 dager eller mer i svangerskapet, ser det ut til at gener som har betydning for utvikling av ADHD, kan påvirkes. Det viser resultater fra en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent. I denne studien har man undersøkt hvorvidt såkalte epigenetiske mekanismer, ”brytere” som slår av og på gener, kan være involvert. Dette er den første studien som har vist en mulig sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og slike epigenetiske forandringer hos barna. Resultatene er banebrytende i så måte. Forandringen ble i denne studien bare funnet hos barn som senere utviklet ADHD.  – Slik kunnskap er viktig for forståelsen av hvordan langvarig bruk av paracetamol påvirker fosterutviklingen. Resultatene må bekreftes av andre før det har konsekvenser for rådgivning til gravide kvinner sier Kristina Gervin, som er førsteforfatter på studien. (fhi.no 20.9.2017).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

- Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD. Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie.

(Anm: Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD. Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie. En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose. Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet. Eivind Ystrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at rundt halvparten av de gravide i studien hadde brukt paracetamol 1-7 dager i svangerskapet. Dette mener han er fornuftig og ufarlig bruk. (…) Kan skyldes andre årsaker Ystrøm understreker at selv om forskerne nå har funnet en sammenheng, trenger det likevel ikke å bety at paracetamol forårsaker ADHD. Blant annet fant forskerne også en sammenheng mellom fars bruk av paracetamol under svangerskapet og barnets ADHD-diagnose. Det er derfor behov for ytterligere forskning før man kan si dette med større sikkerhet. – Det er også viktig å påpeke at ADHD kan ha andre årsaker, selv om mor har brukt paracetamol over lang tid i svangerskapet, sier Ystrøm. (fhi.no 30.10.2017).)

- PRAC genovervejer anbefaling om at tilbagetrække depot-paracetamol. Indsigelser fra medicinalfirmaer, som markedsfører depot-paracetamol, får det europæiske lægemiddelagenturs sikkerhedskomité PRAC til at revurdere tidligere anbefaling om tilbagetrækning.

(Anm: PRAC genovervejer anbefaling om at tilbagetrække depot-paracetamol. Indsigelser fra medicinalfirmaer, som markedsfører depot-paracetamol, får det europæiske lægemiddelagenturs sikkerhedskomité PRAC til at revurdere tidligere anbefaling om tilbagetrækning. Dansk toksikolog håber at få lejlighed til at gøre komiteen opmærksom på den danske behandlingsstrategi.
(dagenspharma.dk 3.10.2017).)

- Studie stiller spørsmål ved nytten av langvarig bruk av ADHD-legemidler.

Study questions benefits of long-term use of ADHD medications.
medicalnewstoday.com 15.3.2017
I en studie som fulgte mer enn 500 barn med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet (ADHD) inn i voksen alder ble utvidet bruk av sentralstimulerende medikamenter linket til hemmet vekst / høyde som voksen, men ikke med reduserte symptomer på ADHD. (In a study that followed more than 500 children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) into adulthood, extended use of stimulant medication was linked with suppressed adult height but not with reduced symptoms of ADHD.)

The findings suggest that short-term treatment of ADHD with stimulant medication is well justified by benefits that outweigh costs, but long-term treatment may be associated with growth-related costs that may not be balanced by symptom-related benefits.

"The most recently published guidelines (American Academy of Pediatrics, 2011) recommend expanding the diagnosis and treatment beyond school-aged children and using stimulant medication as first-line treatment for adolescents as well as school-aged children," wrote the authors of The Journal of Child Psychology and Psychiatry study. "Since this would increase the average duration of treatment and cumulative ME dose of medication in some individuals, the findings suggest growth-related costs may increase."

(Anm: Young adult outcomes in the follow-up of the multimodal treatment study of attention-deficit/hyperactivity disorder: symptom persistence, source discrepancy, and height suppression. J Child Psychol Psychiatry. 2017 Mar 10. [Epub ahead of print].)

(Anm: ADHD Symptoms in Children (medicinenet.com 27.7.2016).)

(Anm: Omega-3 og omega-6 kan hjelpe barn med ADHD. Mer enn hvert tredje barn som var med i forsøkene ble bedre (forskning.no 17.10.2014).)

(Anm: Tilbakegang av inflammasjon er en aktiv prosess som blant annet reguleres av lipidmediatorer dannet fra omega-3-fettsyrer. Hvis en inflammasjon ikke går tilbake etter at den har tjent sin hensikt, og blir kronisk, kan den gi vevsskade og sykdom, slik som ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Tilbakegangen fremmes av flere mediatorer, bl.a. resolviner, protektiner og maresiner, som alle dannes fra omega-3-fettsyrer. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 4. september 2017).)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

- De amerikanske myndigheder har nu godkendt en ADHD-pille fra Shire, som ellers blev afvist for ti år siden.

(Anm: Shire er klar til at indtage USA med ADHD-pille. De amerikanske myndigheder har nu godkendt en ADHD-pille fra Shire, som ellers blev afvist for ti år siden. (…) ADHD-pillen, der tidligere er gået under navnet SHP465, er baseret på en blanding af amfetaminsalte ligesom Shires ældre ADHD-medicin Aderall er. Den nye pille, der har vist effekt i op til 16 timer, er blevet godkendt af FDA til behandling af patienter fra 13 og og opefter. Godkendelsen er baseret på 16 kliniske studier, hvor mere end 1600 patienter har deltaget. I forhold til placebo har Mydayis forbedret symptomerne ved ADHD mærkbart. (medwatch.dk 21.6.2017).)

- Av 505 innrullerte deltakere, 266 fullførte studien. (- De vanligste TEAE (treatment-emergent adverse events; behandlingsfremkalte uheldige hendelser) var søvnløshet (innledende søvnløshet, søvnløshet, tidlig morgenoppvåkning, middels søvnløshet, 38,2 %), hodepine (25,7 %) og munntørrhet (20,2 %).)

(Anm: A Long-Term, Open-Label, Safety Study of Triple-Bead Mixed Amphetamine Salts (SHP465) in Adults With ADHD. Abstract OBJECTIVE: The aim of this study was to evaluate the long-term safety of triple-bead mixed amphetamine salts (MAS) in adults with ADHD. (…) RESULTS: Of 505 enrolled participants, 266 completed the study; the M ± SD daily dose during the study was 48.0 ± 15.96 mg. The most frequent TEAEs were insomnia (initial insomnia, insomnia, early morning awakening, middle insomnia; 38.2%), headache (25.7%), and dry mouth (20.2%). Study discontinuations were more frequent with higher doses of triple-bead MAS (37.5-75 mg) than with lower doses (12.5 and 25 mg). Blood pressure and pulse increases were observed at end-of-study. Mean ADHD-RS-IV total score decreases from antecedent study and open-label baselines at end-of-study were -23.3 ± 11.44 and -7.9 ± 13.19, respectively. CONCLUSION: Triple-bead MAS exhibited a long-term safety profile comparable with previous reports and demonstrated evidence of continued symptom control for up to 12 months. J Atten Disord. 2017 Apr 1:1087054717696770. [Epub ahead of print].)

(Anm: PubMed – søk «SHP465» (ncbi.nlm.nih.gov).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- En forskningsgjennomgang fra den velrenommerte Cochrane-gruppen konkluderte i 2015 med at evidensen er svak, og så påvirket av industrielle og profesjonelle interesser, at vi ikke kan være sikre på at Ritalin forbedrer livene til barn og unge med diagnosen ADHD i det hele tatt.

Er du deprimert? Overvektig? Kronisk utmattet? Få det bedre med Ritalin!
Henrik Vogt, lege, og Charlotte Lunde, lege
aftenposten.no 18.1.2017
Den siste ukens debatt viser hvordan enkelte legemidler ikke lenger nødvendigvis brukes mot sykdom, men like gjerne prestasjonsfremmende eller til rus.

Grensene mellom normalitet og sykdom flyttes, og kosmetisk psykofarmakologi forsvares av stadig flere. Gamle reklamer for ADHD-medisinen Ritalin sier noe om dagens utvikling. (…)

En forskningsgjennomgang fra den velrenommerte Cochrane-gruppen konkluderte i 2015 med at evidensen er svak, og så påvirket av industrielle og profesjonelle interesser, at vi ikke kan være sikre på at Ritalin forbedrer livene til barn og unge med diagnosen ADHD i det hele tatt. (…)

Markedsstyrt etterspørsel
Bak kjølige, vitenskapelige spørsmål om effekt ligger det også etiske problemstillinger. Hvor går grensen for hva som skal fikses farmakologisk? Når skal vi si at mennesker er bra nok som de er?
Til slutt illustrer reklamene tydelig hvordan markedet og samfunnsmessig behov former budskapet om hva legemidler hjelper mot. (…)

(Anm: Melanie Ekholdt Huynh, barne- og ungdomspsykiater ved Varden spesialsenter - Michael Kildal, artist. ADHD-medisin som dop. Hva gjør vi med at ADHD-medisin selges på gata som dop? I flere tiår er bruken av ADHD-medisiner til barn blitt diskutert. Forskere er nå sterkt uenige om det er trygt eller ikke å medisinere barn over tid. Misbrukspotensialet til ADHD-medisinene Ritalin og Concerta er dessverre nedtonet i den faglige debatten. (nrk.no 9.5.2017).)

- Etter justering for sosioøkonomiske og konfunderende faktorer i svangerskapet var bruk av ADHD-legemidler knyttet til flere utestengninger fra skole (justert IRR 5,82, 95% CI 5,47-6,18) og høyere risiko for spesielle behov (justert IRR 8,77, 95% CI 8.26- 9,00).

Even on Meds, Kids with ADHD Do Worse in School
medpagetoday.com 5.5.2017
Also more likely to be hospitalized overall and as result of injury

Young children treated for attention-deficit/hyperactivity (ADHD) disorder performed worse in school and had worse health outcomes, even with medication, a large retrospective study from the U.K. found. (…)

Kids with ADHD were also more likely to be hospitalized both overall and as a result of injury, the authors wrote in JAMA Pediatrics. (…)

To our knowledge, this is the first nationwide study to compare educational outcomes of children with treated ADHD with their unaffected peers ... this investigation is more than 20 times larger than previous studies reporting similar educational outcomes," they wrote. (…)

Etter justering for sosioøkonomiske og konfunderende faktorer i svangerskapet var bruk av ADHD-legemidler knyttet til flere utestengninger fra skole (justert IRR 5,82, 95% CI 5,47-6,18) og høyere risiko for spesielle behov (justert IRR 8,77, 95% CI 8.26- 9,00. (…) (After adjusting for socioeconomic and maternity confounders, use of ADHD medication was linked to increased rates of exclusions from school (adjusted IRR 5.82, 95% CI 5.47-6.18) and a higher risk of special needs (adjusted IRR 8.77, 95% CI 8.26-9.00).)

The authors also performed a subgroup analysis of academic attainment. Compared to their unexposed peers, children taking ADHD medication were more than three times as likely to have poorer academic attainment (adjusted OR 3.45, 95% CI 3.08-3.86) and 42% more likely to be unemployed (adjusted OR 1.42, 95% CI 1.28-1.57).

Those taking medication for ADHD had a higher risk of hospital admission (adjusted HR 1.33, 95% CI 1.27-1.39). The most common reason for hospital admission was injury, the authors said, which accounted for 13.6% of all admissions. Kids who took ADHD medication had a higher risk of hospital admission (adjusted HR 1.60, 95% CI 1.47-1.74). (…)

(Anm: Gir skolen mye av skylda for ekstrem økning av ADHD-medisinering. Unge sørtrøndere bruker mest ADHD-medisin i landet. Professor Aksel Tjora gir skolen mye av skylda. (adressa.no 23.5.2016).)

(Anm: Attention deficit hyperactivity disorder and premature death. The Lancet (Published Online: 25 February 2015).)

(Anm: Konfunder – ikke confounder – på norsk. Et av de viktigste begrepene i epidemiologi er «confounder». På norsk bør det skrives «konfunder». Når noen påstår at en faktor A er årsak til en effekt B, lurer vi på om det finnes en faktor som kan påvirke både A og B og derved tilsløre en reell årsakssammenheng (1). Denne faktoren kalles på engelsk «confounder» eller «confounding factor». Det dreier seg om kjente eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte (2). Eksempel: Er vindrikking (faktor A) årsak til bedre helse (effekt B)? Kanskje, men det finnes selvsagt en rekke bakenforliggende variabler, f.eks. sosial klasse, som kan være den egentlige forklaringen. Vi kan også snakke om spuriøs sammenheng. Det er betegnelsen på en skinnsammenheng som fremstår som ekte årsakvirkning-forhold, men ikke er det. Det er en bakenforliggende variabel, en «confounder», som er den egentlige årsaken til sammenhengen (3, 4). Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2280  (12.11.2013).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Use of stimulants may lead to psychomotor control deficits, study finds. Researchers have found that current or past use of methamphetamine or other stimulants may lead to psychomotor control deficits, or a reduced ability to control physical movement. (…) Psychomotor deficits can make it difficult to perform everyday tasks, and the detection of psychomotor deficiencies might be considered an early marker for movement disorders," said Prof. Andrew Parrott, senior author of The Journal of Clinical Pharmacology study. (news-medical.net 20.4.2017).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Oslo-kloakken avslører ritalin-misbruk (- Nye undersøkelser av Oslo-kloakken viser omfattende misbruk av ADHD-medisinen ritalin.)

Oslo-kloakken avslører ritalin-misbruk
nrk.no 10.2.2017
Nye undersøkelser av Oslo-kloakken viser omfattende misbruk av ADHD-medisinen ritalin. – Vi ble overrasket, forteller rusforsker Jørgen G. Bramness

– Dette er et middel som brukes for at folk som har ADHD kan konsentrere seg bedre på skolen og klare arbeidsoppgaver. Så i utgangspunktet tenkte vi at bruken ville gå ned i helgen, når folk ikke skal på arbeid og skole. Men så var det tvert om, sier Jørgen G. Bramness, seniorforsker i rus og psykiatri ved Sykehuset Innlandet.

Sammen med stipendiat Stefania Salvatore har han undersøkt bruken av reseptbelagte legemidler som de mistenkte at kunne misbrukes.

– Vi har tidligere sett at rusmidler som MDMA og amfetamin topper seg i helga. Det har vært snakk om at ritalin misbrukes, og ikke bare brukes som det skal. At vi fant at det også hadde en topp i helgene, tyder på at det brukes som partydop. (…)

(Anm: Missbruk av adhd-läkemedel vanligare. Allt fler missbrukare använder adhd-läkemedel, uppger sprututbytet i Stockholm och Malmö till Sveriges Radio. Utvecklingen har blivit synlig i och med att fler får adhd-läkemedel som Ritalin och Concerta (metylfenidat) utskrivna. Tabletterna krossas för att sedan både sniffas och injiceras i vissa fall, i stället för att sväljas hela som vid vanligt bruk. (dagensmedicin.se 11.1.2017).)

(Anm: George Michaels dødsårsak er klar. I dag kom dødsårsaken: Han døde en naturlig død grunnet problemer med både lever og hjerte. Michael led av kardiomyopati, som skyldes store forandringer i hjertemuskelen, og såkalt fettlever. Det er rettsmedisiner Darren Salter fra Oxfordshire som kommer med opplysningene, skriver The Sun. Dermed stopper all videre etterforskning rundt popstjernens overraskende død.  (tv2.no 7.3.2017).)

(Anm: Dilated cardiomyopathy: the disease that killed George Michael – explained. An Oxfordshire coroner recently announced that George Michael died of natural causes. The post-mortem examination revealed that the singer suffered from a number of health problems, including dilated cardiomyopathy. Dilated cardiomyopathy (DCM) is a disease of the heart muscle. Up to half of the cases are caused by an inherited faulty gene. By understanding the inherited form of the disease, we hope to gain insight into the mechanisms that cause DCM and improve the treatment for patients. (theconversation.com 10.3.2017).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

(Anm: Student politimeld for å ha selt «puggedopet» ritalin på kampus. (...) Saka er lagt vekk hjå politiet på bevisets stilling, seier politiførstebetjent i Vest politidistrikt Pål Roaldsen. Han fortel at politiet ikkje kjenner til omfanget av ritalinbruk i studentmiljøet, men er kjent med problematikken. Dei ønsker å understreka at både overdraging og ulovleg bruk av reseptbelagde medisinar er straffbart.(pahoyden.no 10.2.2017).)

(Anm: Fagfolk: Myndigheder presser os til at medicinere adhd-børn. Læger bliver tvunget til at afprøve sovepiller på børn med adhd, før mindre indgribende metoder er afprøvet, lyder kritikken. Kommunerne presser læger til at ordinere medicin til børn med adhd. Sådan lyder kritikken fra Allan Hvolby, der er børnepsykiater og overlæge i børne- og ungdomspsykiatrien i Esbjerg. På baggrund af principafgørelsen blev sundhedsminister Sophie Løhde og social- og indenrigsminister Karen Ellemann i juni kaldt i samråd. Her slog sundhedsministeren fast, at sovemedicin »ikke er første behandlingsvalg ved søvnproblemer relateret til adhd«. (jyllands-posten.dk 9.10.2016).)

(Anm: RADS-udvalg beskyldes for at misbruge GRADE i sag om ADHD-medicin. Et medlem af udvalget bag Sundhedsstyrelsens nationale kliniske retningslinje for voksne med ADHD beskylder RADS for at overvurdere pålideligheden af methylphenidats effekt ved at misbruge værktøjet GRADE. (dagenspharma.dk 7.11.2016).)

- EUs sikkerhedssignaler - Methylphenidat – Phenprocoumon – kalcifylakse - Methylphenidat – priapisme - Protonpumpehæmmere – gastriske polypper - Vildagliptin; Vildagliptin+metformin – pemfigoid.

EU’s liste med anbefalinger i forbindelse med sikkerhedssignaler
Nyt Om Bivirkninger 2017(1) JANUAR 2017
I forbindelse med den rutinemæssige lægemiddelovervågning i EU vurderer EU’s bivirkningskomité (PRAC) hver måned signaler om mulige bivirkninger for at afgøre, om der er behov for iværksættelse af yderligere tiltag for at øge sikkerheden ved medicinen.

isten over de signaler, hvor PRAC har vurderet, at der skal foretages yderligere tiltag, bliver offentliggjort på Det Europæiske Lægemiddelagenturs hjemmeside hver måned.

De væsentligste signaler, der blev drøftet ved mødet i PRAC d. 28. november - 1. december 2016, drejer sig om:

  • Phenprocoumon – kalcifylakse
  • Methylphenidat – priapisme
  • Protonpumpehæmmere – gastriske polypper
  • Vildagliptin; Vildagliptin+metformin – pemfigoid.

Se EU’s liste med anbefalinger i forbindelse med sikkerhedssignaler: PRAC recommendations on signals adopted 28 November-1 December 2016 samt de danske oversættelser til produktinformationen. (…)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report. Prim Care Companion J Clin Psychiatry. 2010; 12(2): PCC.09l00816.)

- Methylphenidat – priapisme (EPITT-nr. 18719) (- Priapisme. Der er rapporteret om vedvarende og smertefulde erektioner ved brug af præparater, der indeholder methylphenidat, navnlig i forbindelse med ændringer i behandlingsregimet. Patienterne skal informeres om at søge lægehjælp øjeblikkeligt, hvis de får unormalt vedvarende eller hyppige og smertefulde erektioner.)

2.  Methylphenidat – priapisme (EPITT-nr. 18719)
ema.europa.eu (15 December 2016 EMA/PRAC/849492/2016 Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC))
Produktresumé
4.4. Særlige advarsler og forsigtighedsregler vedrørende brugen
Priapisme. Der er rapporteret om vedvarende og smertefulde erektioner ved brug af præparater, der indeholder methylphenidat, navnlig i forbindelse med ændringer i behandlingsregimet. Patienterne skal informeres om at søge lægehjælp øjeblikkeligt, hvis de får unormalt vedvarende eller hyppige og smertefulde erektioner.

4.8. Bivirkninger
Det reproduktive system og mammae
Priapisme, hyppigere og vedvarende erektion Hyppighed: "ikke kendt" (…)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report. Prim Care Companion J Clin Psychiatry. 2010; 12(2): PCC.09l00816.)

(Anm: ADHD: How Did It Leap from Classroom to Boardroom? —Adults are now routinely diagnosed with ADHD. Why is that? This Lowering the Bar; Medicine in 21st Century report seeks answers. What happened next followed a familiar pattern: More research papers -- many of them based on research funded by drug companies -- were published. The 2013 edition of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), published by the American Psychiatric Association, relaxed the definition for adult ADHD. (medpagetoday.com 22.5.2016).)

(Anm: Er du deprimert? Overvektig? Kronisk utmattet? Få det bedre med Ritalin! | Henrik Vogt, lege og Charlotte Lunde, lege. (…) Fra 1980- og 1990-tallet økte ADHD-medisinering basert på studier som både var kortvarige og undersøkte få mennesker. I dag, etter at Ritalin er blitt brukt på millioner av barn, står vi overfor en gryende erkjennelse av at legemiddelet har dårlig dokumentert effekt. En forskningsgjennomgang fra den velrenommerte Cochrane-gruppen konkluderte i 2015 med at evidensen er svak, og så påvirket av industrielle og profesjonelle interesser, at vi ikke kan være sikre på at Ritalin forbedrer livene til barn og unge med diagnosen ADHD i det hele tatt. Andre vil med gode argumenter kunne hevde at det er liten tvil om at en viktig driver av ADHD-diagnostikk har vært at Ritalin faktisk kan gi bedret oppmerksomhet og mindre uro. Men der grunnlaget for å si at medikamentet kan har slik effekt på kort sikt er til stede, finnes det ikke god dokumentasjon for at medisinen faktisk hjelper på lang sikt. Bak kjølige, vitenskapelige spørsmål om effekt ligger det også etiske problemstillinger. Hvor går grensen for hva som skal fikses farmakologisk? Når skal vi si at mennesker er bra nok som de er? (aftenposten.no 16.1.2017).)

(Anm: D-vitaminer under graviditeten kan mindske risiko for ADHD. Hvis mor tager D-vitaminer, når hun er gravid, ser det nemlig ud til at give færre tegn på ADHD, viser et nyt studie fra Odense Børnekohorte. Det skriver Syddansk Universitet (SDU) i en pressemeddelelse. (videnskab.dk 4.10.2016).)

- Ny forskning: Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin

Ny forskning: Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin
aftenposten.no 14.9.2016
Hodetelefoner med støy ga unge med ADHD bedre konsentrasjon og hukommelse enn medisin. Max Legvold Jensen (16) konsentrerer seg best med musikk på øret. (…)

Bedre hukommelse og konsentrasjon
Frem til nå har det ikke vært noen forskning som kan underbygge at lyd forbedrer konsentrasjonen blant personer med ADHD. Men den nye studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Frontiers in Psychology bekrefter dette.

– De fleste vil oppleve at støy forverrer konsentrasjonsevnen. For personer med konsentrasjonsvansker er det motsatt. De løser oppgavene bedre, sier en av forskerne bak studien, professor Göran Söderlund ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. (…)

Omkring 80 prosent av barn med ADHD-diagnose hadde fått sentralstimulerende legemidler, som ritalin, minst en gang. (…)

(Anm: Ritalin hjelper ikke mot omsorgssvikt. Inga Marte Thorkildsen har skrevet en viktig bok. (dagbladet.no 10.7.2015).)

(Anm: More young children with ADHD could benefit from behavior therapy. Behavior therapy recommended before medicine for young children with ADHD. (medicalnewstoday.com 3.5.2016).)

(Anm: Children in foster care three times more likely to have ADHD diagnosis (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

(Anm: Fire bokstaver i veien. Bjørn-Vidar Andreassen (36) har levd med feil diagnose i nesten 30 år. Det kostet ham jobben. (…) Slik som Bjørn-Vidar husker det, fikk han ganske raskt tilbakemeldinger fra omgivelsene sine om at han nå var blitt en så fin og rolig unge. – Det skjønner jeg godt, for jeg var jo «neddopet» på Ritalin. (…) Mener sjansen for feil diagnose er stor. En av dem som har jobbet mest med ADHD i Norge, er psykolog og professor Willy-Tore Mørch. – Det første som slår meg er at han kunne hatt et helt annet liv dersom han ikke hadde fått den diagnosen som barn. (nrk.no 26.6.2016).)

(Anm: Adhd-symptomer kan måske skyldes søvnforstyrrelser. Børn med adhd får mindre og dårligere søvn end andre børn, viser dansk forskning. Måske skyldes nogle af symptomerne på adhd i virkeligheden en søvnforstyrrelse. (…) Psykolog og seniorforsker Ole Jakob Storebø finder det nye studie spændende og håber, at der kommer mere forskning i den mulige sammenhæng imellem adhd og søvnmønstre. (jyllands-posten.dk 4.5.2016).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Hypotese: Søvnforstyrrelser giver børn ADHD-symptomer. Børn med ADHD får mindre og dårligere søvn end andre børn, viser dansk forskning. Måske skyldes nogle af symptomerne på ADHD i virkeligheden en søvnforstyrrelse. (videnskab.dk 4.5.2016).)

(Anm: Children With ADHD Sleep Both Poorly and Less. ARHUS, Denmark -- May 5, 2016 -- A study published in the Journal of Sleep Research has now documented that there is some truth to the claim by parents of children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) that their children have more difficulty falling asleep and that they sleep more poorly than other children. Studies have shown that up to 70% of parents of children with ADHD report that the children have difficulty falling asleep and that they spend a long time putting them to bed. However, scientific studies that measure sleep quality using electrodes have so far failed to demonstrate a correlation between sleep quality and ADHD.  The current study shows that children with ADHD actually do sleep worse than other children. (dgnews.docguide.com 13.5.2016).)

- IRF: Bekymrende bivirkninger ved ADHD-middel

IRF: Bekymrende bivirkninger ved ADHD-middel
dagenspharma.dk 24.5.2016
Institut for Rationel Farmakoterapi anbefaler restriktivt brug af ADHD-lægemidlet Intuniv, som har en dårlig bivirkningsprofil.

Praktiserende læger bør kun udskrive Shires ADHD-lægemiddel Intuniv (guanfacin) i sjældne tilfælde og skal være meget opmærksomme på bivirkninger. Det skriver Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF) i en anmeldelse af Intuniv, som blev godkendt i Europa i efteråret. Intuniv er godkendt til behandling af ADHD hos børn og unge, når centralstimulerende lægemidler ikke er egnede […]

(Anm: Diagnosen som eser ut. Barna får skylden, og samfunnets eneste svar er piller. I dag får helsevesenet jobben med å løse skolens problemer, mener forfattere av ny bok. (…) Eksperiment. I den nye boken analyserer de Tjora og Levang ADHD-diagnostisering fra en rekke ulike synsvinkler. (morgenbladet.no 6.5.2016).)

(Anm: ADHD drugs could cause irregular heartbeat. New research has found that a drug commonly used to treat Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD) can increase the risk of an irregular heartbeat in children. Researchers from the University of South Australia found that some children who had been prescribed with the ADHD medication methylphenidate (commonly known as Ritalin) were at high risk of developing arrhythmia. The study was conducted with the help of the South Korea National Health Insurance Database where more than 100,000 children with ADHD aged 17 or younger were studied. (medicalnewstoday.com 3.6.2016).)

(Anm: Evidence on methylphenidate in children and adolescents with ADHD is in fact of ‘very low, quality’. (…) Clinical experience seems to suggest that there are people who benefit from this medication. Our systematic review does, however, raise questions regarding the overall quality of the methylphenidate trials.  Evid Based Mental Health doi:10.1136/eb-2016-102499.)

(Anm: Läkare oroas över hög förskrivning av adhd-läkemedel. Förskrivningen av adhd-läkemedel har ökat markant de senaste åren och nu är det dags att ”dra i bromsen”, skriver Ingemar Engström och Torgny Gustavsson, specialister i barn- och ungdomspsykiatri, i DN debatt i dag. (dagensmedicin.se 28.7.2016).)

(Anm: ”Myt om medicinering av adhd lever vidare”. Lars Lundström, doktor i psykologi och legitimerad psykolog, är kritisk till den spridning studien om adhd-medicin till fängelsedömda män, gjord vid Karolinska institutet, har fått. "Vad är det för maktförhållanden inom KI och svensk psykiatri som gör det möjligt att denna myt får evigt liv?" frågar han sig. (dagensmedicin.se 1.8.2016).)

(Anm: ”Misstänkliggör inte viktig forskning om adhd”. Vi har inte mörkat några resultat, skriver fyra forskare. (dagensmedicin.se 12.9.2016).)

- Intuniv® (guanfacin)

Intuniv® (guanfacin)
irf.dk 24.5.2016 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Konklusion
Med Intuniv (guanfacin) introduceres en ny type ikke-centralstimulerende ADHD medicin. Intuniv er godkendt til behandling af ADHD hos børn og unge, når centralstimulantia ikke er egnet, ikke tåles eller ikke har effekt. Dermed har Intuniv en mere restriktiv indikation sammenlignet med det andet ikke-centralstimulerende lægemiddel til ADHD, atomoxetin. (…)

Bivirkninger og risiko for interaktioner er betydelige og kan være alvorlige, især sedation og somnolens er hyppigt forekommende og påvirker effekten af Intuniv på ADHD-kernesymptomer. Intuniv påvirker puls og blodtryk, og der er rapporteret tilfælde af synkope. (…)

Intuniv blev godkendt til markedsføring af det Europæiske Medicin Agentur (EMA) d. 17. september 2015. Forud herfor var Intuniv godkendt i USA af FDA i oktober 2009. Der kan aktuelt søges om enkelttilskud af den læge, der opstarter behandlingen. (…)

(Anm: Inga Marte Thorkildsen forvrenger fakta om ADHD. Det å fokusere på vold som eneste årsak til barns vansker, kan føre til at andre årsaker ikke undersøkes. ET BEDRE LIV:  Medisin gir mennesker med ADHD et bedre liv, selv om de også har vært utsatt for omsorgssvikt, skriver kronikkforfatterne.  (dagbladet.no 23.7.2015).)

(Anm: School entry age may impact risk of ADHD diagnosis. The age at which a child starts school may influence their likelihood of being diagnosed with attention deficit hyperactivity disorder, suggests a new study published in The Journal of Pediatrics. (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Ser du det ikke før du forstår det? Inga Marte Thorkildsens bok «Du ser det ikke før du tror det» fremmer uriktige påstander om ADHD, som kan føre til at barn fratas helsehjelp og mister sine rettigheter. Magne Brun Advokat, ADHD Norge - Liv H. Wiborg Sosionom, ADHD, Norge (dagbladet.no 1.7.2015).)

(Anm: Kronisk betennelse hos mor kan øke barnets risiko for ADHD. Barn av mødre med sykdommer som leddgikt eller astma har mellom 20 og 80 prosent økt risiko for ADHD. Risikoen for ADHD var økt med mellom 20 og 80 prosent hos barn av mødre med multippel sklerose, leddgikt, diabetes type 1, astma eller lavt stoffskifte, ifølge studien. Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen, som er publisert i Biological Psychiatry. Studien viser at betennelsesfaktorer hos mor kan ha innvirkning på fosterets nervesystem og spille en rolle for utvikling av ADHD. (...) Medforfatter og professor Kari Klungsøyr ved Universitetet i Bergen sier sammenhengen mellom kroniske betennelsessykdommer hos mor og økt risiko for ADHD hos barnet også kan skyldes genetiske faktorer, eller det kan være en effekt av medikamentell behandling brukt i svangerskapet mot de kroniske betennelsessykdommene. Det kan også skyldes en kombinasjon av disse mekanismene. (dagensmedisin.no 5.1.2016).)

(Anm: Barneleddgikt. Nye funn kan endre behandlingen av leddgikt. Nye studier påviser en rekke bakterier i kjeveleddet hos pasienter med barneleddgikt. Dette kan endre behandlingen. SKYLLING: Bildet viser "skylling" av kjeveleddet. Behandlingen sender ren væske inn med et innstikk, mens leddvæsken som inneholder bakterier tappes gjennom et annet innstikk. (…) En sammenligning viste ingen forskjell mellom behandling med kortison eller skylling hos flere av pasientene. (…) Uheldige bivirkninger. – Kortison har en del uheldige bivirkninger, for eksempel kan det påvirke indre organer som nyre eller lever negativt, sier Olsen-Bergen. (dagensmedisin.no 31.12.2015).)

(Anm: ADHD medication misuse prompts diagnosis rethink, Australia. Overdiagnosis of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) and overprescription of psychostimulants to treat it are contributing to increased rates of misuse, with more careful assessment and diagnosis needed, according to the authors of an editorial published in the Medical Journal of Australia. (medicalnewstoday.com 6.3.2016).)

(Anm: ADHD: Younger children 'may be overdiagnosed'. (…) The findings could mean that ADHD is overdiagnosed, suggest Dr. Whitely and team. Referring to a previous article that seems to support this conclusion, they write: (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

- Barn som tar sentralstimulerende ADHD-legemidler har dårligere søvn / Evidence of an Association between ADHD Medication and Diminished Bone Health in Children and Adolescents.

Children taking ADHD stimulants have poorer sleep (Barn som tar sentralstimulerende ADHD-legemidler har dårligere søvn)
clinicalpsychiatrynews.com 25.11.2015
Children with attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) take longer to fall asleep and sleep less efficiently when they are taking stimulant medications, according to a recent meta-analysis.

“In [randomized controlled trials] using objective measurements of sleep, stimulant medications led to longer sleep latency, worse sleep efficiency, and shorter sleep duration,” Katherine M. Kidwell and her associates in the department of psychology at the University of Nebraska–Lincoln reported Nov. 23 in Pediatrics. “Overall, children and adolescents had worse sleep when they took stimulant medications.”

The researchers searched CINAHL (EBSCO), PsycINFO and PubMed databases for articles through March 2015 that examined the effect on sleep of stimulants prescribed to youth for ADHD or ADD. The inclusion criteria included patients diagnosed with ADHD, randomization of stimulant drugs, sleep measured by actigraphy or polysomnography and adequate statistical information to calculate effect sizes of key sleep variables (Pediatrics 2015 Nov. 23 [doi:10.1542/peds.2015-1708]). (…)

“Stimulant medications impair the sleep of children and adolescents, as evidenced by findings using rigorous methods,” Ms. Kidwell and associates concluded. “It is recommended that pediatricians carefully assess for sleep problems in children with ADHD and monitor medication type and dosage schedules to promote optimal sleep and minimize medication-induced sleep impairments.” (…)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Søvnmangel: Lite søvn ødelegger kroppen din innenfra. Danske forskere med ny, nedslående studie for de søvnløse. (…) Sover man mindre en 7 timer per natt, har man færre av såkalte mitokondrie-DNA-kopier i blodet. Antallet av disse mDNA-kopiene er et tegn på hvor godt cellenes «kjernekraft» - mitokondriene – fungerer. Jo bedre mitokondrier, jo friskere er vi. (side3.no 28.10.2015).)

(Anm: Bør vi operere med to typer ADHD? PSYKOLOGTIDSSKRIFTET: Vi ser de samme barna, men fortolker deres uttrykk forskjellig i fagfeltet – kan vi komme til en slags enighet? (...) Barn som har betydelige livsbelastninger med seg, skal vel ikke primært medisineres med metylfenidat? (morgenbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: Lead exposure linked to ADHD in kids with genetic mutation. Exposure to small amounts of lead may contribute to ADHD symptoms in children who have a particular gene mutation, according to new research published in Psychological Science, a journal of the Association for Psychological Science. (medicalnewstoday.com 8.1.2016).)

(Anm: The effect of ADHD on the life of an individual, their family, and community from preschool to adult life. Attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) may affect all aspects of a child's life. Indeed, it impacts not only on the child, but also on parents and siblings, causing disturbances to family and marital functioning. Arch Dis Child. 2005 Feb;90 Suppl 1:i2-7.)

(Anm: Physicians should address risk, preventative strategies to avoid long-term consequences of low-bone density. Children and adolescents who take medication for attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) show decreased bone density, according to a large cross-sectional study presented today at the 2016 Annual Meeting of the American Academy of Orthopaedic Surgeons (AAOS). (pharmapro.com 3.3.2016).)

(Anm: ADHD medications associated with diminished bone health in kids. Physicians should address risk, preventative strategies to avoid long-term consequences of low-bone density (prnewswire.com 3.3.2016).)

(Anm: ADHD-medicin giver risiko for nedsat knogletæthed. Børn og unge, der behandles med ADHD-medicin, har større risiko for nedsat knogletæthed, viser amerikansk undersøgelse af over 5.000 patienter. (dagenspharma.dk 7.3.2016).)

(Anm: Presentation Abstract. Evidence of an Association between ADHD Medication and Diminished Bone Health in Children and Adolescents. (…) DISCUSSION: The findings suggest that there are real and non-trivial decreases in BMD for children and adolescents taking ADHD medications, as compared to similar children not taking any prescription medications. Prescribing physicians and parents should be aware of potential bone health risks associated with these medications. (abstractsonline.com 3.3.2016).)

(Anm: Attention deficit after kids' critical illness linked to plasticizers in medical tubes. Children who are often hospitalized in intensive care units are more likely to have attention deficit disorders later, and new research finds a possible culprit: a high level of plastic-softening chemicals called phthalates circulating in the blood. The researchers, who their study results Friday at The Endocrine Society's 98th annual meeting in Boston, suggest these chemicals, which are added to indwelling medical devices such as plastic tubes and catheters, seep into the child's bloodstream. "Phthalates have been banned from children's toys because of their potential toxic and hormone-disrupting effects, but they are still used to soften medical devices," said lead researcher Sören Verstraete, MD, a PhD student at KU (Katholieke Universiteit) Leuven in Leuven, Belgium. "We found a clear match between previously hospitalized children's long-term neurocognitive test results and their individual exposure to the phthalate DEHP during intensive care." (medicalnewstoday.com 4.4.2016).)

- Diabetes-induserte endringer i munnens mikrobiom fremmer periodontalt bentap. (- Frem til nå har det ikke vært konkrete bevis på at diabetes påvirker oralt mikrobiom.) (- Forskerne fant at av de 1 500 australske testede menn ble ftalater påvist i urinprøver hos 99,6 % av de i alderen 35 og over.) - Forskere finner link mellom skadelige kjemikalier og kroniske sykdommer hos menn. (- Kjemikalier som finnes i hverdagslige plastmaterialer er knyttet til hjerte- og karsykdommer, type-2 diabetes og høyt blodtrykk hos menn, ifølge australske forskere.

(Anm: Researchers find link between harmful chemicals and chronic diseases in men. Chemicals found in everyday plastics materials are linked to cardiovascular disease, type-2 diabetes and high blood pressure in men, according to Australian researchers. Researchers from the University of Adelaide and the South Australian Health and Medical Research Institute (SAHMRI) investigated the independent association between chronic diseases among men and concentrations of potentially harmful chemicals known as phthalates. The results of the study are now published in the international journal Environmental Research. Phthalates are a group of chemicals widely used in common consumer products, such as food packaging and wrappings, toys, medications, and even medical devices. Researchers found that of the 1500 Australian men tested, phthalates were detected in urine samples of 99.6% of those aged 35 and over. (news-medical.net 12.7.2017).)

(Anm: Ftalateksponering linket til økt risiko for allergi hos barn. Phthalate exposure linked to increased risk of allergies among children. Phthalates, which are used as plasticizers in plastics, can considerably increase the risk of allergies among children. This was demonstrated by UFZ researchers in conjunction with scientists from the University of Leipzig and the German Cancer Research Center (DKFZ) in a current study published in the Journal of Allergy and Clinical Immunology. According to this study, an increased risk of children developing allergic asthma exists if the mother has been particularly heavily exposed to phthalates during pregnancy and breastfeeding. The mother-child cohort from the LINA study was the starting and end point of this translational study. (news-medical.net 3.5.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forskere sår tvivl om effekt af ADHD-medicin

Forskere sår tvivl om effekt af ADHD-medicin
dagenspharma.dk 26.11.2015
Cochrane review finder metodologiske problemer ved studier af effekten af methylphenidat og peger på usikkerhed om bivirkninger.

En gruppe forskere opfordrer til forsigtighed omkring brugen af ADHD-medicinen methylphenidat. Den international forskergruppe, der udspringer fra Psykiatrisk Forskningsenhed i Region Sjælland og Syddansk Universitet, har undersøgt effekt og bivirkninger ved brugen af methylphenidat til børn og unge med ADHD. Forskerne har samlet al tilgængelig evidens på området i et såkaldt Cochrane review, og konklusionen […]

(Anm: Methylphenidate for attention-deficit/hyperactivity disorder in children and adolescents: Cochrane systematic review with meta-analyses and trial sequential analyses of randomised clinical trials. BMJ 2015;351:h5203 (Published 25 November 2015).)

(Anm: Cochrane-gruppe: RADS bør stille de strengeste krav til evidens. Forskergruppe bag Cochrane-review af behandling af ADHD med methylphenidat afviser kritik fra RADS-udvalg. Man kan ikke sætte kvalitetsbarren for højt, når det drejer sig om behandling af børn og unge, påpeger den. (dagenspharma.dk 28.9.2016).)

(Anm: Nytt stöd för förändringar i hjärnan vid adhd. Personer med adhd har små strukturella förändringar i hjärnan, enligt en studie i Lancet Psychiatry. (…) Läs mer i abstract: Martine Hoogman med flera. Subcortical brain volume differences in participants with attention deficit hyperactivity disorder in children and adults: a cross-sectional mega-analysis. Lancet Psychiatry, publicerad online 15 februari 2017 (dagensmedicin.se 16.2.2017).)

(Anm: ADHD: Large imaging study confirms differences in several brain regions. The largest imaging study of its kind finds that people diagnosed with ADHD have altered brains. It identifies size differences in several brain regions and the brain overall, with the greatest differences seen in children rather than adults. The researchers say that the findings - from brain images of more than 3,200 people - provide strong evidence that ADHD is a disorder of the brain. (…) The results showed that the brains of participants with ADHD were smaller overall, and that volumes of five of the seven regions were also smaller: the caudate nucleus, putamen, nucleus accumbens, amygdala, and hippocampus. (medicalnewstoday.com 16.2.2017).)

(Anm: ADHD – eller noe annet? Belastende livshendelser hos unge med ADHD-symptomer. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2015;52(4):302-311.)

(Anm: Cardiovascular safety of methylphenidate among children and young people with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD): nationwide self controlled case series study. (...) Conclusion The relative risk of myocardial infarction and arrhythmias is increased in the early period after the start of methylphenidate treatment for ADHD in children and young people. Though the absolute risk is likely to be low, the risk-benefit balance of methylphenidate should be carefully considered, particularly in children with mild ADHD. BMJ 2016;353:i2550 (Published 31 May 2016).)

(Anm: Researchers Urge Caution in Prescribing Children Methylphenidate for ADHD. (dgnews.docguide.com 25.11.2015).)

(Anm: Indberetning om hjertestop efter behandling med methylphenidat. Lægemiddelstyrelsen modtog i starten af april måned en indberetning om et barn i behandling med methylphenidat, der fik hjertestop. Barnet var velbehandlet for sin ADHD med Medikinet og havde forinden ingen bivirkninger. Ved indlæggelsen blev der ikke fundet tegn på traumer. Barnet fik flere tilfælde af ventrikelflimren. Der blev påvist langt QT-syndrom, og barnet fik indoperereret en pacemaker og blev behandlet med betablokkere. NYT OM BIVIRKNINGER NR. 4 • ÅRGANG 7 • APRIL 2016 (laegemiddelstyrelsen.dk 28.4.2016).)

- Legemidler mot ADHD kan føre til uregelmessig hjerterytme. (- Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken.) (- Dette medikamentet har likheter med en undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning.)

ADHD drugs could cause irregular heartbeat (Legemidler mot ADHD kan føre til uregelmessig hjerterytme)
medicalnewstoday.com 2.6.2016
Ny forskning har funnet ut at et legemiddel som vanligvis brukes til å behandle ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) kan øke risikoen for uregelmessig hjerterytme hos barn. (New research has found that a drug commonly used to treat Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD) can increase the risk of an irregular heartbeat in children.)

Researchers from the University of South Australia found that some children who had been prescribed with the ADHD medication methylphenidate (commonly known as Ritalin) were at high risk of developing arrhythmia.

The study was conducted with the help of the South Korea National Health Insurance Database where more than 100,000 children with ADHD aged 17 or younger were studied. (…)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Cardiovascular safety of methylphenidate among children and young people with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD): nationwide self controlled case series study. BMJ 2016;353:i2550 (Published 31 May 2016).)

(Anm: George Michaels dødsårsak er klar. I dag kom dødsårsaken: Han døde en naturlig død grunnet problemer med både lever og hjerte. Michael led av kardiomyopati, som skyldes store forandringer i hjertemuskelen, og såkalt fettlever. Det er rettsmedisiner Darren Salter fra Oxfordshire som kommer med opplysningene, skriver The Sun. Dermed stopper all videre etterforskning rundt popstjernens overraskende død.  (tv2.no 7.3.2017).)

(Anm: Dilated cardiomyopathy: the disease that killed George Michael – explained. An Oxfordshire coroner recently announced that George Michael died of natural causes. The post-mortem examination revealed that the singer suffered from a number of health problems, including dilated cardiomyopathy. Dilated cardiomyopathy (DCM) is a disease of the heart muscle. Up to half of the cases are caused by an inherited faulty gene. By understanding the inherited form of the disease, we hope to gain insight into the mechanisms that cause DCM and improve the treatment for patients. (theconversation.com 10.3.2017).)

(Anm: Editorials. Methylphenidate for ADHD. (…) Thirdly, more research is needed on the harms associated with drugs for treating ADHD. In this review, about one quarter of participants reported minor adverse events (mostly related to sleep or appetite), which is less than might be expected clinically. BMJ 2015;351:h5875 (Published 25 November 2015).)

(Anm: Cardiovascular safety of methylphenidate should also be considered in adults. Shin and colleagues showed an increased risk of arrhythmia from methylphenidate in children and young people with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD).1 We were recently notified in our clinical unit of a spontaneous adverse drug reaction of ventricular extrasystoles in a 45 year old patient who had been taking methylphenidate alone (36 mg each working day) for two months. A few days after starting treatment he felt thoracic palpitations. Cardiac examination by a trained cardiologist gave normal results but routine electrocardiography showed three ventricular extrasystoles a minute. BMJ 2016;353:i3418 (Published 22 June 2016).)

(Anm: IRF: Nyt præparat til ADHD er dårligt belyst. Lægemidlet Attentin fra firmaet Medice er nyt andetvalgspræparat til behandling af ADHD i Danmark, men effekten er dårligt dokumenteret advarer Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF) i en ny vejledning. (dagenspharma 24.11.2015).)

(Anm: Blåreseptrefusjon til legemiddel mot ADHD hos barn og unge. Refunderes for pasienter i alderen 6-17 år, som ikke har hatt god nok effekt av metylfenidat. (dagensmedisin.no 2.12.2015).)

(Anm: »Jeg gik rundt som bedøvet, men syntes ikke, medicinen hjalp«. Diagnoser: Den 25-årige Mikkel slap fri af sin adhd-diagnose og sin medicin, men ifølge kritikere lever tusindvis af andre i glemte adhd-forløb med en tvivlsom diagnose, bivirkninger af medicinen og uden nogen form for opfølgning. (jyllands-posten.dk 23.2.2016).)

(Anm: Lægekritik af opfølgning af adhd-syge. De praktiserende læger føler sig ikke fagligt klædt på til at følge adhd-patienter tæt, som nye retningslinjer lægger op til. (jyllands-posten.dk 23.2.2016).)

- Barn i fosterhjem har tre ganger større sannsynlighet for å ha ADHD diagnose

Children in foster care three times more likely to have ADHD diagnosis
medicalnewstoday.com 23.10.2015
Study of 2011 Medicaid claims also finds that among children with an attention-deficit/hyperactivity disorder diagnosis, those in foster care were as likely as others to be treated with ADHD medication but more likely to receive psychological services.

Researchers already knew that attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) was the most common behavioral health diagnosis among children enrolled in Medicaid. A new study to be presented at the American Academy of Pediatrics 2015 National Conference & Exhibition in Washington, DC, found that children in foster care were three times more likely than others to have an ADHD diagnosis.

Researchers at the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) examined 2011 Medicaid outpatient and prescription drug claims from multiple states across the United States. Among their key findings: (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD-legemidler kan være en resept for mobbing. (DHD meds may be a prescription for bullying.) Kids and teens who take medications like Ritalin to treat attention-deficit hyperactivity disorder are twice as likely to be physically or emotionally bullied by peers than those who don't have ADHD, a new University of Michigan study found. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Ny rapport: Voksne oppdager ikke skolemobbing. Over 50.000 elever opplevde mobbing i norsk skole. 40 prosent av dem svarer at voksne ikke visste om mobbingen. (…) – Det er svært alvorlig at barn blir mobbet uten at det blir fanget opp. De voksne på skolen og i barnehagen må bli flinkere til å oppdage mobbing. (aftenposten.no 24.1.2017).)

(Anm: CDC: Too Many ADHD Kids Get Drugs First. —Guidelines calling for behavioral therapy as initial therapy widely ignored (medpagetoday.com 3.5.2016).)

(Anm: Children with ADHD 'learn better when fidgeting' (Barn med ADHD "lærer bedre nr de får utløp for rastløshet") (...) Researchers from the University of Central Florida (UCF) have found that excessive movement characteristic of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) helps children with the condition to retain information and work out complex cognitive tasks. (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: CDC publishes first national study on use of behavioral therapy, medication and dietary supplements for ADHD in children (medicalnewstoday.com 3.4.2015).)

(Anm: Roar Ulvestad lektor, Rothaugen skole, Bergen,  Gunnar Østgaard edtech-gründer Debatt: Unødig medisinert og stigmatisert. Kunne vi fått en bedre skole dersom barns uro og energi ble ansett som et aktivum, og ikke et problem? (aftenposten.no 19.8.2015).)

(Anm: - Det er vanskelig å være tenåring. Det er vondt å sørge. Men noen plager må vi akseptere som en del av livet. Ukens mest omtalte lege Gisle Roksund mener at han kunne ha fått diagnosen «sosial angst» dersom han var barn i 2015. Han var bare sjenert. (…) Det er viktig med en grundig vurdering: Er adferden er et uttrykk for noe som er vanskelig, eller egentlig er et uttrykk for overskudd og livsglede? (aftenposten.no 9.10.2015).)

(Anm: 30 prosent av voksne med ADHD ble mishandlet som barn. - Sjokkerende høye tall, mener ADHD-forsker. (klikk.no 23.11.2015).)

(Anm: ADHD associated with unhealthy diet in pregnancy. New research emphasizes the importance of a healthy diet during pregnancy, after finding children with conduct disorder in early life may be more likely to develop symptoms of attention deficit hyperactivity disorder if their mother consumes a high-fat, high-sugar diet while expecting. Study co-author Dr. Edward Barker, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues publish their findings in the Journal of Child Psychology and Psychiatry.  (medicalnewstoday.com 18.8.2016).)

- Misforstått om diagnoser (- Med få unntak sier ikke diagnoser for psykiske lidelser noe om årsaker.)

Misforstått om diagnoser
Psykologspesialist og Dr. Psychol., forsker ved Uni Research Helse, RKBU vest og RVTS vest
dagbladet.no 15.7.2015
Det er ikke mulig å skille mellom «ekte» ADHD, som har en genetisk årsak, og noe som til forveksling likner ADHD, men som skyldes vold og overgrep.

FORSKNINGEN VISER at store stressbelastninger og mye utrygghet tidlig i livet ofte medfører overutvikling av områder i hjernen som igangsetter aktivering, og samtidig underutvikling av områder som skal holde aktiveringen i tømme. Typiske konsekvenser er det man kaller reguleringsvansker på nettopp de områdene ADHD diagnosen beskriver, skriver kronikkforfatteren.  (…)

Debatten har blusset opp etter at ADHD Norge, i Dagbladet av 1. juli, gikk hardt ut mot Inga Marte Thorkildsens bok «Du ser det ikke før du tror det», og kalte boken farlig. De hevdet at «Det er enighet om at ADHD i hovedsak er genetisk», og faren de siktet til var at man tolker symptomene som tegn på vold eller overgrep og dermed overser barn med en reell ADHD. Senere har kompetente fagpersoner og også Thorkildsen selv kommet med gode og nyanserende tilsvar. Likevel hviler debatten på noen premisser som ikke er gyldige, når det gjelder hva ADHD og andre psykisk helse-diagnoser faktisk er.

Med få unntak sier ikke diagnoser for psykiske lidelser noe om årsaker. Den praksisen forlot man for mange år siden, da man sluttet å bygge diagnoser på psykoanalytisk teori. Diagnoser er kun beskrivelser av observerbare symptomer og vansker som ofte opptrer i sammenheng. Hvis man oppfyller mange nok av kriteriene og plagene har vart lenge nok (og alternative diagnoser utelukkes), kan diagnosen settes. (…)

Den enigheten ADHD Norge viser til om at ADHD i hovedsak er genetisk, eksisterer ikke. Tvert imot går utviklingen mot en bredere årsaksforståelse, det man kaller multikausalitet og ekvifinalitet; Årsakene er mange, mens sluttproduktet er det samme. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Hjerneforsker: ADHD er ikke en rigtig sygdom (jyllands-posten.dk 31.3.2014).)

(Anm: Energy drinks significantly increase hyperactivity in schoolchildren (medicalnewstoday.com 18.2.2015).)

(Anm: Trajectories of energy drink consumption and subsequent drug use during young adulthood. Drug and Alcohol Dependence 2017 (Published online: August 7, 2017).)

(Anm: ADHD Treatment Market Value To Reach $9.9B By 2020 (pharmatimes.com 21.8.2014).)

(Anm: Attention Deficit–Hyperactivity Disorder in Children and Adolescents (N Engl J Med 2014; 370:838-846February 27, 2014).)

(Anm: Anmeldelser. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Anne Sigvart. Som avtalt med legen. Når hjelpeapparatet svikter. Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957.)

(Anm: Brister i register försvårar adhd-medicineringen. Användningen av adhd-läkemedel har ökat kraftigt trots att långtidseffekterna av medicinerna är okända. (…) EMA, det Europeiska läkemedelsverket har startat en studie som ska följa barn och tonåringar med adhd men än så länge har inte tillräckligt många rekryterats och Sverige är inte med i studien. Bristfälliga register är inte unikt för just adhd, utan det är ett problem inom flera olika områden, menar Karin Meyer, vd för Apotekarsocieteten. (lakemedelsvarlden.se 31.8.2015).)

- Hjerneforsker: ADHD er ikke en rigtig sygdom

Hjerneforsker: ADHD er ikke en rigtig sygdom
jyllands-posten.dk 31.3.2014
En førende amerikansk neurolog mener, at ADHD snarere er en beskrivelse end en sygdom. Verdens læger er for hurtige til at sætte et mærkat på nogle bestemte symptomer og kalde det for en sygdom. Det sker bl.a., når børn, unge og voksne får konstateret lidelsen Attention Deficit Hyperactivity Disorder, ADHD.

Sådan mener en førende amerikansk hjerneforsker, Bruce D. Perry, som er partner ved Child Trauma Academy i Texas og som i disse dage er i Europa for at diskutere ADHD.

"For hundrede år siden ville en person gå til lægen med brystsmerter og svedeture. Og så ville lægen sige: 'Du har feber'. De ville bare sætte et mærke på det, lige som vi nu mærker det ADHD. Det er en beskrivelse og ikke en rigtig sygdom," siger Bruce D. Perry ifølge International Business Times om brugen af ADHD-medicin.(...)

(Anm: – Underklassens barn får ADHD-diagnosen FOR MYE ADHD? (dagensmedisin.no 24.4.2014.)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Addressing the problem of ADHD medication as neuroenhancements.Expert Rev Neurother. 2014 May;14(5):569-81. doi: 10.1586/14737175.2014.908707. Epub 2014 Apr 17.)

(Anm: New diagnostic test for ADHD tracks involuntary eye movements (medicalnewstoday.com 16.8.2014).)

(Anm: A novel mechanism involved in attention-deficit hyperactivity disorder (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- ADHD-legemidler knyttet til hjerteproblemer hos barn med arvelig hjertesykdom

ADHD medications linked to cardiac problems in children with hereditary heart disease
medicalnewstoday.com 7.7.2015
Long QT syndrome (LQTS), a rare hereditary heart condition, can lead to life-threatening arrhythmias, or fast heartbeat irregularities. New research indicates that children with LQTS who take medications for attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) are at increased risk of experiencing heart-related problems - especially syncope, or the loss of consciousness.

"In light of these findings, special attention is needed when prescribing ADHD medications for LQTS patients, starting with the lowest effective dose and planning close follow-up," said Dr. Valentina Kutyifa, co-author of the Journal of Cardiovascular Electrophysiology study. (…)

- AD/HD gir økt dødsrisiko

AD/HD gir økt dødsrisiko
Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1547 (22.9.2015)
Risikoen for død er mangedoblet dersom man har AD/HD, viser en dansk studie.

AD/HD er forbundet med flere faktorer som kan øke risikoen for død. I en prospektiv registerstudie av 1,92 millioner unge dansker, var total dødelighet blant dem med AD/HD mangedoblet sammenliknet med normalbefolkningen (1). Etter justering for alder, kjønn, samtidig forekomst av annen psykisk lidelse, foreldres utdanning og jobbstatus, var mortalitetsrateratio (MRR) forhøyet for alle undersøkte aldersgrupper: 1,86 (95  % KI 0,93 – 3,27) for aldersgruppen 1 – 5 år; 1,58 (1,21 – 2,03) for aldersgruppen 6 – 17 år og 4,25 (3,05 – 5,78) for dem som hadde fått diagnosen som voksne. Kvinner med AD/HD hadde høyere MRR enn menn. Forhøyet mortalitet skyldtes særlig unaturlige dødsfall, der ulykker utgjorde den største andelen.

– Dette er den første epidemiologiske studien av total dødelighet ved AD/HD i en stor kohort, sier overlege Mats Fredriksen ved Poliklinikk ADHD, Sykehuset i Vestfold. Vedvarende AD/HD i voksen alder, som i studien var relatert til høyere dødelighet, kan representere en særlig alvorlig type av AD/HD. Det er liten grunn til å anta at forholdene i Norge skiller seg vesentlig fra de danske, mener Fredriksen. (…)

(Anm: Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. Lancet. 2015 May 30;385(9983):2190-6. doi: 10.1016/S0140-6736(14)61684-6. Epub 2015 Feb 26.)

- Denne studien legger harde kritiske data til vår forståelse av en vedvarende og uakseptabel trend i pediatrisk psykiatri," sier Harold S. Koplewicz, MD, sjefsredaktør i Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, og president, Child Mind Institute, New York, NY

Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing (Bruk av antipsykotika blant fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker )
Medicalnewstoday.com 9.4.2014
Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert , Inc. (Antipsychotic medications are often used for unlabeled indications, such as treatment of children and adolescents with attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD). The results of a study of "atypical antipsychotic" drug use among youths with ADHD, comparing age groups, Medicaid eligibility, and presence in foster care are presented in Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, a peer-reviewed journal from Mary Ann Liebert, Inc., publishers.)

Mehmet Burcu og Julie Zito, University of Maryland, Aloysius Ibe, Morgan State University, og Daniel Safer, Johns Hopkins Medical Institutions, Baltimore, MD, rapporterer at nesten en tredjedel av fosterhjemsungdom diagnostisert med ADHD i alderen 2-17 år i vurderingen fikk atypiske antipsykotika i løpet av studieperioden. De vanligste legemidlene som de fikk var risperidon, aripiprazol (Abilify), og quetiapine (Seroquel), ifølge artikkelen "Atypiske bruk av antipsykotika blant Medicaid-forsikrede barn og ungdom: Varighet, sikkerhet, og overvåking." (Mehmet Burcu and Julie Zito, University of Maryland, Aloysius Ibe, Morgan State University, and Daniel Safer, Johns Hopkins Medical Institutions, Baltimore, MD, report that nearly one-third of the ADHD-diagnosed foster care youth ages 2-17 years of age included in the assessment received atypical antipsychotics during the study period. The most common medications given were risperidone, aripiprazole, and quetiapine, according to the article "Atypical Antipsychotic Use Among Medicaid-Insured Children and Adolescents: Duration, Safety, and Monitoring.")

"Denne studien legger harde kritiske data til vår forståelse av en vedvarende og uakseptabel trend i pediatrisk psykiatri, " sier Harold S. Koplewicz, MD, sjefsredaktør i Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, og president, Child Mind Institute, New York, NY. " Våre fattigste og mest sårbare barn mangler tilgang til kunnskapsbasert omsorg, og mottar potensielt skadelig behandling med lite tilsyn. Konklusjonen i Burcu et als studie er den enkle men nødvendige anbefalingen til alle angående overvåkning av forskrivning av antipsykotika i denne befolkningsgruppen.  (…) ("This study adds critical hard data to our understanding of a persistent and unacceptable trend in pediatric psychiatry," says Harold S. Koplewicz, MD, Editor-in-Chief of Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, and President, Child Mind Institute, New York, NY. "Our poorest, most vulnerable children, lacking access to evidence-based care, are receiving potentially harmful treatment with little oversight. The highlight of Burcu et al.'s paper for any reader should be the simple but necessary recommendations for antipsychotic prescribing and monitoring in these populations.")

(Anm: Atypical Antipsychotic Use Among Medicaid-Insured Children and Adolescents: Duration, Safety, and Monitoring Implications Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology 2014;24(3)112-119).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale av atypiske antipsykotika (Off-label Atypical Antipsychotics) JAMA. 2012;308(12):1198 (September 26, 2012).)

(Anm: Anmeldelser. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Anne Sigvart. Som avtalt med legen. Når hjelpeapparatet svikter. Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957.)

(Anm: Staten plasserer utviklingshemmede på sykehjem (frifagbevegelse.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ifølge studie dobles forskrivningen av beroligende legemidler blant eldre mennesker ved innflytting på omsorgsinstitusjoner. BMJ 2013;346:f1272 (26 February 2013).)

- Lægemiddelstyrelsen vil gerne have mere viden om brug af quetiapin til børn og unge

Lægemiddelstyrelsen vil gerne have mere viden om brug af quetiapin til børn og unge
Nyt Om Bivirkninger NR. 3 • ÅRGANG 8 • MARTS 2017
I Lægemiddelstyrelsen har vi over en længere periode haft fokus på antipsykotisk medicin. I den forbindelse er vi blevet opmærksomme på, at forbruget af det antipsykotiske lægemiddel quetiapin er steget markant blandt gruppen af 15-17-årige. Quetiapin er ikke godkendt til børn og unge i Danmark.

USA er quetiapin godkendt til behandling af børn og unge med bipolar lidelser og skizofreni (henholdsvis over 10 og 13 år), mens det i Europa kun er godkendt til behandling af voksne. Det fremgår af produktresuméerne, at en væsentlig begrundelse for ikke at godkende quetiapin til børn og unge i EU/Danmark er, at der i de få kortvarige studier, der er udført i en pædiatrisk population, er observeret væsentlige bivirkninger, som ikke er observeret hos voksne, og at forekomsten af kendte bivirkninger er højere blandt børn end blandt voksne. Derudover mangler der viden om quetiapins langtidsvirkning på børn og unges vækst og udvikling samt om påvirkningen af den kognitive og adfærdsmæssige udvikling.

Analyse af indberettede formodede bivirkninger om børn og unge i behandling med quetiapin

  • Endokrine bivirkninger; hyperprolaktinæmi (kendt bivirkning2) og hyperthyreoidisme (ikke kendt bivirkning)
  • Kardiovaskulære bivirkninger; takykardi og QT-forlængelse (kendte bivirkninger)
  • Neurologiske bivirkninger; kramper og cerebrale blødninger (ikke kendt bivirkning)
  • Psykiske bivirkninger; hallucinationer (ikke kendt bivirkning). 

 Der er tale om indberettede formodede bivirkninger, hvor kausaliteten til medicinen ikke i alle tilfælde er mulig at vurdere.
 
Undersøgelsen er publiceret i tidsskriftet International Clinical Psychopharmacology: Adverse events in children and adolescents treated with quetiapine: an analysis of adverse drug reaction reports from the Danish Medicines Agency database. (…)

- Studie etterlyser større fokus på langsiktige resultater i studier på legemidler beregnet for kronisk bruk ved ADHD (- Kun fem studier fokuserte spesielt på legemiddelsikkerhet. Teamet beregnet at hvert legemiddel ble testet i gjennonsnitt på 75 pasienter før FDA-godkjenning, med en gjennonsnittlig forsøksvarighet på fire uker.)

Study calls for more focus on long-term outcomes in pediatric trials of drugs intended for chronic use like in ADHD (Studie etterlyser større fokus på langsiktige resultater i studier på legemidler beregnet for kronisk bruk ved ADHD)
medicalnewstoday.com 11.7.2014
Over the last 60 years, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) approved 20 medications for attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) based on clinical trials that were not designed to study their long-term efficacy and safety or to detect rare adverse events, researchers at Boston Children's Hospital report in PLOS ONE. The study highlights gaps in how the long-term safety of drugs intended for chronic use in children is assessed as part of the FDA approval process.

"This study doesn't address whether ADHD drugs are safe, though their safety has since been established through years of clinical experience," says study senior author Kenneth Mandl, MD, MPH, Boston Children's chair in biomedical informatics and population health and director of the Intelligent Health Laboratory in Boston Children's Informatics Program. "Instead, we point to the need for an agenda emphasizing improved assessment of rare adverse events and long-term safety through post-marketing trials, comparative effectiveness trials and more active FDA enforcement."

According to the U.S. Centers for Disease Control and Prevention, 11 percent of children in the U.S. between the ages of four and 17 - or about 6.4 million children - have been diagnosed with ADHD. On average, children prescribed ADHD medications take them for several years.  (…)

The team identified 32 clinical trials on the 20 drugs. Only five trials were focused specifically on drug safety. The team calculated that each drug was tested in a median of 75 patients prior to FDA approval, with a median trial duration of four weeks. Eleven of the 20 drugs were approved after having been tested in fewer than 100 patients, and 14 in fewer than 300. Seven drugs that the FDA had previously approved for other conditions (e.g., obesity) were approved for ADHD without any condition-specific trials or trials in children.

For context, the authors note that the International Conference on Harmonization of Technical Requirements for Registration of Pharmaceuticals for Human Use (ICH) - a forum for best practices in drug development - recommends that drugs intended for chronic use in non-life-threatening conditions (such as ADHD) should be tested in a minimum of 300 to 600 patients for at least six months, in a minimum of 100 patients for at least one year, and in about 1,500 patients total before regulatory approval.

(Anm: Premarket Safety and Efficacy Studies for ADHD Medications in Children. PLoS ONE 9(7): e102249 (July 09, 2014).)

- Nye diagnostiske tester for ADHD sporer ufrivillige øyebvegelser

New diagnostic test for ADHD tracks involuntary eye movement
 (medicalnewstoday.com 16.8.2014
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er den vanligste diagnoserte - og feildiagnostiserte - atferdsforstyrrelsen hos barn i USA, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. Dessverre er det i dag ingen pålitelige fysiologiske markører for å diagnostisere ADHD. Leger generelt diagnostiserer sykdommen ved å føre en medisinsk og sosial historie av pasienten og familien, og diskutere mulige symptomer og observere pasientens atferd. Men feil evaluering kan føre til overmedisinering med Ritalin (metylfenidat), hvor foreldre overalt er berørt. (Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) is the most commonly diagnosed - and misdiagnosed - behavioral disorder in children in America, according to the Centers for Disease Control and Prevention. Unfortunately, there are currently no reliable physiological markers to diagnose ADHD. Doctors generally diagnose the disorder by recording a medical and social history of the patient and the family, discussing possible symptoms and observing the patient's behavior. But an incorrect evaluation can lead to overmedication with Ritalin (methylphenidate), which has parents everywhere concerned.)

Now a new study from Tel Aviv University researchers may provide the objective tool medical professionals need to accurately diagnose ADHD. According to the research, published in Vision Research, involuntary eye movements accurately reflect the presence of ADHD, as well as the benefits of medical stimulants that are used to treat the disorder. (...)

- Studie knytter eksponering for vanlig plantevernmiddel til ADHD hos gutter

Study links exposure to common pesticide with ADHD in boys
medicalnewstoday.com 2.6.2015
A new study links a commonly used household pesticide with attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children and young teens.

The study found an association between pyrethroid pesticide exposure and ADHD, particularly in terms of hyperactivity and impulsivity, rather than inattentiveness. The association was stronger in boys than in girls.

The study, led by researchers at Cincinnati Children's Hospital Medical Center, is published online in the journal Environmental Health.

"Given the growing use of pyrethroid pesticides and the perception that they may represent a safe alternative, our findings may be of considerable public health importance," says Tanya Froehlich, MD, a developmental pediatrician at Cincinnati Children's and the study's corresponding author. (…)

(Anm: Common pesticide may increase risk of ADHD (medicalnewstoday.com 2.2.2015).)

(Anm: Do flame retardants cause attention problems in children? Polybrominated diphenyl ethers are commonly used as fire retardants in many consumer goods. However, prenatal exposure to the product has now been associated with attention problems in 3-7-year-olds, according to an article the journal Neurotoxicology and Teratology. (medicalnewstoday.com 7.10.2015).)

Pesticides on Produce Tied to ADHD in Children (Plantevernmidler på varer knyttet til ADHD hos barn)
medicinenet.com 17.5.2010
MONDAY, May 17 (HealthDay News) -- New research suggests that exposure to high levels of organophosphate pesticides, commonly found on berries, celery and other produce, could raise the odds for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in children.

At this point, though, there is no evidence that pesticide exposure can actually cause ADHD, stated the authors of a paper appearing in the June issue of Pediatrics.

Certainly parents and children shouldn't swear off fruits and veggies, said study lead author Maryse Bouchard, an adjunct researcher in the department of environmental and occupational health at the University of Montreal and at Sainte-Justine University Hospital Centre. However, "I think it's safe to say that we should as much as possible reduce our exposure to pesticides," she said. (...)

(Anm: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Urinary Metabolites of Organophosphate Pesticides. PEDIATRICS 2010 (Published online May 17, 2010).)

(Anm: Do flame retardants cause attention problems in children? Polybrominated diphenyl ethers are commonly used as fire retardants in many consumer goods. However, prenatal exposure to the product has now been associated with attention problems in 3-7-year-olds, according to an article the journal Neurotoxicology and Teratology. (medicalnewstoday.com 7.10.2015).)

- Det finns ingen forskning som visar att läkemedelsbehandling av funktionsnedsättningen adhd har effekt på lite längre sikt

Effekt på kort sikt med adhd-medel
lakemedelsvarlden.se 11.6.2013
Läkemedel tycks lindra adhd-symtom. Men effekten finns bara visad på kort sikt.

Det finns ingen forskning som visar att läkemedelsbehandling av funktionsnedsättningen adhd har effekt på lite längre sikt. Det konstaterar SBU i sin senaste systemöversikt i ämnet.

Rapporten har gjorts på beställning av regeringen som även gett Läkemedelsverket och Socialstyrelsen i uppdrag att utifrån sina ansvarsområden titta på adhd-behandlingen.Men till skillnad mot andra behandlingsmetoder som används för att mildra funktionsnedsättningen finns det i alla fall studier som visar på effekt med de två läkemedlen atomoxetin och metylfenidat under sex månaders behandling.

När det gäller andra insatser och behandlingar som till exempel kognitiv beteendeterapi, datorbaserade metoder, specialkost med mer har inte någon av de trettio behandlingsmetoder SBU tittat på haft ett vetenskapligt underlag för att bedöma effekterna. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Study: Teens start misusing ADHD drugs and other stimulants earlier than you might think (medicalnewstoday.com 9.6.2015).)

(Anm: Link between ADHD and conduct disorder with alcohol and tobacco use in young teens (medicalnewstoday.com 15.12.2014).)

(Anm: National study finds rising rate of marijuana exposure among children 5 years old, younger (medicalnewstoday.com 9.6.2015).)

(Anm: Marijuana exposure rising among young children (medicalnewstoday.com 9.6.2015).)

(Anm: Marijuana use could explain excessive daytime sleepiness in some teens (…) Researchers found that more than 40% of adolescents whose urine tested positive for marijuana had symptoms consistent with narcolepsy. (medicalnewstoday.com 14.2.2015).)

- Stor mangel på viden om ikke-medicinsk behandling af ADHD hos børn

Stor mangel på viden om ikke-medicinsk behandling af ADHD hos børn
dagenspharma.dk 5.8.2014
Sundhedsstyrelsens nye nationale kliniske retningslinje for ADHD hos børn slår fast, at evidensen for ikke-medicinsk behandling af ADHD er særdeles mangelfuld. ADHD-foreningen frygter fravalg af metoderne og højt medicinforbrug.

Der er en betydelig mangel på viden om ikke-medicinsk behandling af børn og unge med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Det står klart i Sundhedsstyrelsens National klinisk retningslinje for udredning og behandling af ADHD hos børn og unge’, som blev offentliggjort i maj. Sundhedsstyrelsens gennemgang af litteratur og evidens på området har vist, at der […]

(Anm: UF study of drug users finds people with ADHD started using at younger age (medicalnewstoday.com 29.1.2015).)

(Anm: Common pesticide may increase risk of ADHD (medicalnewstoday.com 2.2.2015).)

(Anm: Do flame retardants cause attention problems in children? Polybrominated diphenyl ethers are commonly used as fire retardants in many consumer goods. However, prenatal exposure to the product has now been associated with attention problems in 3-7-year-olds, according to an article the journal Neurotoxicology and Teratology. (medicalnewstoday.com 7.10.2015).)

- Mennesker med ADHD har dobbelt så høy dødsrisiko

ADHD kopplat till fördubblad risk att dö i förtid
dagensmedicin.se 27.2.2015
Människor med adhd löper dubbelt så hög risk att dö i förtid, jämfört med personer utan denna diagnos. Kvinnor är extra sårbara, visar forskning som presenteras i Lancet. (…)

Studien finansierades av the Lundbeck foundation och här kan du läsa abstract till studien:
Sören Dalsgaard med flera. Mortality in childdren, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. Lancet 2015. 14: 61684-6. DOI: 10.1016/S0149-6373. (…)

(Anm: Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).

- Men Högsta förvaltningsdomstolen anser i likhet med förvaltningsrätten att medicineringen inte ska återupptas.

Domstolen beslutade om medicinering
lakemedelsvarlden.se 2.3.2015
Föräldrarna till en tonårig pojke är oense om medicineringen av sonen för diagnosticerad adhd. Nu har Högsta förvaltningsdomstolen beslutat.

Hösten 2012 inleddes medicinering av en pojke med diagnosen adhd. Efter en tid blev de skilda föräldrarna oense om medicineringen skulle fortsätta eller inte och det hela förvandlades till en rättssak som till sist hamnade i Högsta förvaltningsdomstolen för avgörande.

Först beslutade socialnämnden att medicineringen skulle fortsätta, det överklagades till förvaltningsrätten som upphävde beslutet. Kammarrätten däremot ansåg att medicineringen skulle återupptas. Men Högsta förvaltningsdomstolen anser i likhet med förvaltningsrätten att medicineringen inte ska återupptas. (…)

- Risken för adhd ökar med paracetamol. (- Ny studie: Paracetamol-bruk under graviditet gir økt risiko for hyperaktivitet.)

Risken för adhd ökar med paracetamol
lakemedelsvarlden.se 25.2.2014
En dansk studie visar på ökad risk för adhd om modern använt paracetamol under graviditeten.

Studier om riskerna med paracetamol under graviditeten avlöser varandra.

Den senaste, en dansk, antyder att risken för adhd hos barn ökar om modern använt paracetamol under graviditeten.

Studien baseras på data från 64 000 gravida kvinnor mellan 1996 – 2002. Såväl i den danska socialstyrelsen som EUs biverkningskommitté kommer resultatet från den här studien att granskas.

I studien uppger mer än hälften av de gravida kvinnorna att de använt paracetamol under graviditeten, den förhöjda risken för ADHD ökar med konsumtionen. Det tycks som risken också är större om paracetamol använts mot slutet av graviditeten. Risken för adhd ökade med 10-30 procent. (...)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Babytenner linket til autisme, tungmetaller. Babytenner hos barn med autisme inneholder mer giftig bly og mindre av de essensielle næringsstoffene sink og mangan, sammenlignet med tenner fra barn uten autisme, ifølge en studie publisert i journal Nature Communications. Forskjellene i metallopptak mellom barn med og uten autisme var spesielt bemerkelsesverdige i løpet av månedene like før og etter at barna ble født. Forskere bestemte dette ved å bruke lasere til å kartlegge vekstringene i baby-tenner generert under ulike utviklingsperioder. (dgnews.docguide.com 2.6.2017).)

(Anm: Studie: Hovedpinepiller reducerer din evne til at føle empati. (videnskab.dk 15.7.2016).)

(Anm: Paracetamol: Er det så trygt som vi tror? (…) Det er det mest brukte smertestillende  legemidlet i USA, og det er også regnet som et av de sikreste. (Acetaminophen: Is it as safe as we think? (…) It is the most widely used pain relief medication in the United States, and it is also considered one of the safest. But recently, its perceived safety has come into question.) (medicalnewstoday.com 27.7.2016).)

(Anm: Prenatal exposure to paracetamol may increase autism spectrum and hyperactivity symptoms in children. A new study has found that paracetamol (acetaminophen), which is used extensively during pregnancy, has a strong association with autism spectrum symptoms in boys and for both genders in relation to attention-related and hyperactivity symptoms. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Ny studie: Paracetamol-bruk under graviditet gir økt risiko for hyperaktivitet. Den ferske britiske studien er den fjerde som finner en sammenheng mellom bruk av paracetamol under svangerskapet og hyperaktivitet hos barn. Barn som blir eksponert for virkestoffet paracetamol har økt risiko for atferdsproblemer og hyperaktivitet, konkluderer en ny studie som ble publisert mandag i det anerkjente medisinske tidsskriftet Jama Pediatrics. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Does Prenatal Acetaminophen Use Affect Kids' Behavior? —Link between risk of behavioral problems, use of drug (medpagetoday.com 16.8.2016).)

(Anm: Association of Acetaminophen Use During Pregnancy With Behavioral Problems in Childhood Evidence Against Confounding. JAMA Pediatr. 2016 (Published online August 15, 2016).)

(Anm: Smertestillende medicin til gravide. (…) Paracetamol. Paracetamol er ganske velundersøgt til gravide. Der er således data for mange tusinde børn, som har været eksponeret for paracetamol i første trimester. Der er ikke set overhyppighed af medfødte misdannelser eller andre uønskede fosterpåvirkninger. Der har i epidemiologiske studier været rejst mistanke om, at brug af pa-racetamol under graviditet medfører forøget risiko for astma, kryptor-kisme og ADHD, men andre studier har ikke kunnet genfinde disse asso-ciationer, og der er ikke fastlagt nogen årsagssammenhæng på nuværende tidspunkt. Paracetamol i terapeutiske doser må anses for sikkert under graviditet. (irf.dk juni 2016 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)).)

- Trening forbedrer skoleprestasjoner for barn med ADHD: Studie. (- Studie: Trening kan hjelpe voksne å bedre takle ADHD symptomer.)

Exercise Boosts School Performance for Kids With ADHD: Study (Trening forbedrer skoleprestasjoner for barn med ADHD: Studie)
consumer.healthday.com 24.10.2012
20-minutters aktivitetsøkter hjalp dem å fokusere på skolearbeidet (20-minute activity sessions helped them focus on classwork)

WEDNESDAY, Oct. 24 (HealthDay News) -- Et par minutters trening om dagen kan hjelpe barn med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD) til å gjøre det bedre på skolen, ifølge en ny liten studie. (A few minutes of exercise a day can help children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) do better at school, according to a small new study.)

Resultatene tyder på at trening kan være et alternativ til behandling. Mens legemidler har vist seg i stor grad effektive i behandlingen av barn med ADHD, er mange foreldre og leger bekymret over legemidlers bivirkninger og kostnader. (The findings suggest that exercise could provide an alternative to drug treatment. While drugs have proven largely effective in treating children with ADHD, many parents and doctors are concerned about the medications' side effects and costs.)

The study included 20 children with ADHD and 20 children without the disorder, ages 8 to 10, who for 20 minutes either walked briskly on a treadmill or sat and read. The children then completed a short reading comprehension and math test, and also played a computer game that assessed their ability to ignore distractions and focus on their goal.

All of the children performed better on both tests after exercising, according to the study published Oct. 16 in the Journal of Pediatrics. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Study: Exercise can help adults better cope with ADHD symptoms. Exercise, even a small amount, can help alleviate symptoms of ADHD in adults, according to a new study by University of Georgia researchers. The study, released this month in the journal Medicine and Science in Sports and Exercise, found a single bout of exercise has psychological benefits for adults with these elevated ADHD symptoms. (medicalnewstoday.com 21.6.2016).)

(Anm: Exercise Improves Behavioral, Neurocognitive, and Scholastic Performance in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. J Pediatr. 2012 Oct 17. pii: S0022-3476(12)00994-8.)

- Musikkopplæring «forbedrer hjernens utøvende funksjon»

Musical training 'improves executive brain function' (Musikkopplæring «forbedrer hjernens utøvende funksjon»)
medicalnewstoday.com 22.6.2014
Past research has indicated that musical training in childhood may benefit the brain later in life. Now, a new study from Boston Children's Hospital, MA, adds to the evidence, suggesting that both children and adults with musical training show improved executive brain function, compared with those who are not musically trained. (…)

Musical training 'may improve children's academic future and help people with ADHD' (…)

Commenting on the team's findings, Gaab says:

"While many schools are cutting music programs and spending more and more time on test preparation, our findings suggest that musical training may actually help to set up children for a better academic future.

Our results may also have implications for children and adults who are struggling with executive functioning, such as children with ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) or [the] elderly. Future studies have to determine whether music may be utilized as a therapeutic intervention tool for these children and adults." (...)

(Anm: Making music in the operating theatre Christmas 2014: Editorial BMJ 2014;349:g7436 (Published 11 December 2014).)

(Anm: The power of music: how it can benefit health (medicalnewstoday.com 19.11.2015).)

(Anm: Live music shown to reduce stress hormones. For the first time, a study has demonstrated that attending a public cultural event can induce a measurable effect on an individual's internal hormone levels. The "stress hormone" - cortisol - was reduced across the board, among other intriguing changes (medicalnewstoday.com 12.4.2016).)

(Anm: Ny forskning: Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin. Hodetelefoner med støy ga unge med ADHD bedre konsentrasjon og hukommelse enn medisin. Max Legvold Jensen (16) konsentrerer seg best med musikk på øret.  (…) Bedre hukommelse og konsentrasjon. Frem til nå har det ikke vært noen forskning som kan underbygge at lyd forbedrer konsentrasjonen blant personer med ADHD. Men den nye studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Frontiers in Psychology bekrefter dette. (aftenposten.no 14.9.2016).)

(Anm: Music may reduce pain, anxiety after surgery (medicalnewstoday.com 13.8.2015).)

(Anm: New music strategy shows 70 percent increase in exercise adherence (medicalnewstoday.com 22.5.2015).)

(Anm: Music may reduce pain, anxiety after surgery (medicalnewstoday.com 13.8.2015).)

(Anm: New music strategy shows 70 percent increase in exercise adherence (medicalnewstoday.com 22.5.2015).)

- Kanskje er det sunt å ha ADHD?

Sårende om ADHD
Knut Hallvard Bronder - Rådgiver ved Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og narkolepsi, Oslo Universitetssykehus HF
dagbladet.no 9.8.2012
OL-KONGE: Michael Phelps fikk ADHD-diagnosen som niåring. Hans suksess viser at ADHD kan være en ressurs, skrev Dag Coucheron i Dagbladet tirsdag.

Har motstandere av medikamentell ADHD-behandling spurt barna det gjelder? (...)

- ADHD-Phelps

ADHD-Phelps
Dag Coucheron, psykiater og forfatter.
dagbladet.no 7.8.2012
LIKE VIKTIG: «Kanskje de fleste av oss foretrekker en god rørlegger fremfor en dårlig advokat?» spør artikkelforfatteren. Michael Phelps, som har ADHD, er tidenes mestvinnende olympier med 18 gullmedaljer.

Har svømmerens historie noe å si for rastløse norske gutter og jenter som behandles med ritalin?

DIAGNOSE: Jo visst var han syk. Overaktiv, overenergisk, overtent, overgira, overivrig, hyperaktiv, men altså? hypokonsentert. Han hadde ikke interesse for skolen, boklig lærdom eller klasserommets stillesittende velsignelser. Gutten hadde det mest i armer og bein. Men noe hadde han nok i hodet også. I hvert fall hadde foreldrene hans vett. Vett til å ta ham med i bassenget, lære ham å trene og glede seg over hva han fikk til og fremfor alt glede seg over å bruke kroppen.

Har dette noe å fortelle alle «syke» overaktive, rastløse, gutter og jenter som behandles med dopet Ritalin? Ja, kanskje har det det. Ikke at de skal bli verdensmestere alle sammen, men kanskje at det kan være SUNT å stadig være rastløs, boble over av energi som ikke har noe med boklig lærdom å gjøre, men som ikke lar seg temme av bøker, formler, bokstaver, tall eller pengejag?

Kanskje er det sunt å ha ADHD? Være aktiv, nysgjerrig, rastløst på jakt etter andre verdener enn karakterer, boklig lærdom, akademisk suksess?

Det er min alvorlige overbevisning at alle barn egner seg til noe. Alle barn vil noe, alle barn kan noe. Noe annet enn å sitte foran en PC eller TV-skjerm dagen lang. (...)

(Anm: antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Children with ADHD 'learn better when fidgeting' (Barn med ADHD "lærer bedre nr de får utløp for rastløshet") (...) Researchers from the University of Central Florida (UCF) have found that excessive movement characteristic of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) helps children with the condition to retain information and work out complex cognitive tasks. (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

- Hvis du skal lære deg å hanskes med ADHD - ikke medisinér deg!

DROPPER MEDISIN UNDER «SKAL VI DANSE»
seher.no 20.9.2013
- Hvis du skal lære deg å hanskes med ADHD - ikke medisinér deg! (...)

Vil vise positive sider
Sannes har flere ganger snakket ut om at han har ADHD. Nå bruker han «Skal vi danse» som et godt eksempel på at det ikke bare er negative sider ved lidelsen.

- Alle sier jo at det på ingen måte er noen fordel å ha ADHD, men her står jeg som et klart bevis på at hvis man klarer å ligge unna medisinene og fokuserer på de tingene du er interessert i, da er det mye hestekrefter i ADHD som det er veldig greit å ha med seg. I hvert fall i en cha cha-dans. (...)

- Langtidsbruk av stimulerende legemidler kan gi økt fedme hos barn med ADHD

Long-Term Stimulant Use May Boost Obesity in Children With ADHD (Langtidsbruk av stimulerende legemidler kan gi økt fedme hos barn med ADHD)
JAMA 2014 (March 17, 2014)
Long-term use of stimulants to treat attention-deficit/hyperactivity disorder may set children on a trajectory to have a higher body mass index later in youth.

Long-term use of stimulants to treat attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in children may contribute to higher rates of obesity later in youth, according to a study published in the journal Pediatrics today.

The use of stimulant medications to treat children with ADHD has long been a controversial practice. Concerns have been raised about a possible growth-inhibiting effect of the treatment and the lack of long-term safety data. Despite these concerns, use of stimulants to treat children with ADHD has grown 5-fold since the late 1980s and early 1990s, according to the study authors. Between 2007 and 2010, 4.2% of children under 18 were treated with a stimulant medication. The prevalence of ADHD diagnoses among children has also grown in recent years, from 7.8% in 2003 to 9.5% in 2007 and 11% in 2011, according to the US Centers for Disease Control and Prevention. (...)

- Advarsel om bruk av melatonin for barns søvn

Warning on use of melatonin for children's sleep (Advarsel om bruk av melatonin for barns søvn)
medicalnewstoday.com 28.2.2015
Sleep researchers at the University of Adelaide are warning doctors and parents not to provide the drug melatonin to children to help control their sleep problems.

Melatonin is a hormone produced in the body with the onset of darkness. It plays an important role in fine tuning people's circadian rhythms, such as the timing of sleep onset, as well as other biological processes. (...)

Professor Kennaway says there is extensive evidence from laboratory studies that melatonin causes changes in multiple physiological systems, including cardiovascular, immune and metabolic systems, as well as reproduction in animals. (...)

"There is also the potential for melatonin to interact with other drugs commonly prescribed for children, but it's difficult to know without clinical trials assessing its safety."

Professor Kennaway, who has been researching melatonin for the past 40 years, says these concerns have largely been ignored throughout the world.

"Considering the small advances melatonin provides to the timing of sleep, and considering what we know about how melatonin works in the body, it is not worth the risk to child and adolescent safety," he says. (...)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- 13 000 barn får søvnhormonet Melatonin. I overkant av 17.000 barn og unge har resept på piller som skal gjøre dem søvnige.

(Anm: 13 000 barn får søvnhormonet Melatonin. I overkant av 17.000 barn og unge har resept på piller som skal gjøre dem søvnige. Da Caroline Yin (18) hadde slitt med søvnløshet i et halvt år, fikk hun den reseptbelagte innsovingsmedisinen Melatonin. En «quick fix», mener søvnforsker Børge Sivertsen.  (vg.no 29.6.2017).)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (fhi.no 28.5.2015).)

- Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (- Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste.)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (…) I en ny studie har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark sett nærmere på bruken av melatonin blant barn og unge over tid; spesielt med tanke på lengde og omfang, og om langtidsbrukerne hadde psykiatriske og nevrologiske lidelser. Forskerne fant at: - Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere. - Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste. (fhi.no 28.5.2015).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

(Anm: Stor økning i bruken av sovemiddelet melatonin blant unge. (apotekstatistikk.no 31.8.2015).)

(Anm: Paediatric Off-Label Use of Melatonin - A Register Linkage Study between the Norwegian Prescription Database and Patient Register. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2015 Apr 18. doi: 10.1111/bcpt.12411. [Epub ahead of print].)

- Behandler ADHD med sovemedisin som ikke er godkjent

Behandler ADHD med sovemedisin som ikke er godkjent
nrk.no 27.2.2012
Sovemidler som inneholder melatonin blir ofte benyttet under behandling av barn med ADHD.

Antall ungdommer som får sovemidler på resept har doblet seg siden 2005. Store deler av medisinene brukes til behandling av barn og unge med ADHD.

– Dette er kanskje ikke helt bra. Dette er en behandling utenom det som er godkjent av legemiddelverket, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i avdeling for legemiddelinformasjon hos Statens legemiddelverk.

Bruken av sovemidler blant barn og unge i alderen 10–19 år har mer enn doblet seg siden 2005. (...)

Medisinforbruket doblet på tre år
dagsavisen.no 19.11.2007
Bruken av ADHD-medisin her i landet har aldri vært større. På bare tre år er forbruket nær doblet – fra 4,2 millioner solgte dagsdoser i 2004 til 8,2 millioner i 2007.Mens det tidligere var guttene som sto for den største økningen i medisinbruken, er det nå jenter i aldersgruppen fra 19 år og oppover som øker mest. (...)

Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket har ansvaret for å overvåke bruken av legemidler her i landet. I motsetning til Bronder er han bekymret for at stadig flere unge settes på sentralstimulerende medikamenter, registrert som narkotika.

– Jeg er bekymret for at oppfølgingen ikke er god nok. Dessuten er jeg bekymret for at barn og unge som ikke får god effekt av medisinene, forsetter å ta dem. Erfaring viser at hver tredje pasient opplever at medisinene ikke hjelper på symptomene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. (...)

(Anm: Forbrug af ADHD-medicin varierer markant på tværs af landet. Variationerne i forbrug af ADHD-medicin på tværs af regioner og kommuner er stadig store, viser ny opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen. (dagenspharma.dk 18.8.2016).)

- Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk mener det er en klar sammenheng mellom ADHD-medisinering og bruk av melatonin blant barn og unge.

Therese (11): - Slitsomt ikke å få sove
nrk.no 16.2.2015
Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk mener det er en klar sammenheng mellom ADHD-medisinering og bruk av melatonin blant barn og unge. (…)

Flere barn og unge får resept på sovemidler
Therese er ikke alene. Stadig flere barn og unge får resept på sovemidler. Totalt fikk 12 258 personer mellom 0 og 19 år resept på sovemidler i 2013. Denne økningen kommer først og fremst av legemiddelet melatonin. Det har økt fra 2188 personer i denne aldersgruppen i 2004, til 9589 personer i 2013, i følge Reseptregisteret.

Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk mener det er en klar sammenheng mellom ADHD-medisinering og bruk av melatonin blant barn og unge.

– Denne økningen skyldes bruken av ADHD-medisiner. Det har vi gjort undersøkelser på. Det viser seg at det er en ganske klar sammenheng mellom bruk av ADHD-medisiner og bruk av melatonin, sier Madsen. (…)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- ADHD-legemidler knyttet til hjerterisiko

ADHD Meds Tied to Cardio Risk (ADHD-legemidler knyttet til hjerterisiko)
medpagetoday.com 28.6.2014
Among some 714,000 Danish children born from 1990 to 1999, the adjusted hazard ratio for receiving any type of cardiovascular diagnosis was 1.83 (95% CI 1.10-3.04) for those with ADHD diagnosis and prescriptions for stimulant medications, compared with all other children in the registry.

With the analysis restricted to the 8,300 children who had ADHD diagnoses, the hazard ratio for a cardiovascular diagnosis was 2.20 (95% CI 2.15-2.24) for those receiving stimulant drugs compared with other ADHD children, according to Søren Dalsgaard, MD, PhD, of Aarhus University in Denmark, and colleagues.

But their report in the Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology indicated that cardiovascular problems were still relatively rare. Only 111 cardiovascular diagnoses were identified in the 8,300 ADHD children, for a rate of 170 per 100,000 person-years (0.17%).

Dalsgaard and colleagues did not report incidence rates in those receiving stimulant medications. But with the hazard ratio of 2.20, and two-thirds of the ADHD population receiving stimulants, the risk would still be well under 1% per person-year. (...)

(Anm: Cardiovascular Safety of Stimulants in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Nationwide Prospective Cohort Study Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology 2014 (Online Ahead of Print: June 23, 2014).)

- Brist på studier om ADHD

Brist på studier om adhd
dagensmedicin.se 11.6.2013
Centralstimulerande läkemedel vid adhd lindrar symtomen hos både barn och vuxna. Men på längre sikt – mer än ett halvår – är medicineringens effekter oklara.

Detta skriver Statens beredning för medicinsk utvärdering, SBU, i en rapport om diagnostik och behandling vid adhd. Lars Jacobsson, professor emeritus i psykiatri vid Umeå universitet, är projektgruppens ordförande och han konstaterar att läkemedelsindustrin inte har haft något intresse av att göra några långtidsuppföljningar.

– Industrin är nöjd, det är min tanke om detta, säger Lars Jacobsson. Han tillägger att han personligen anser att Läkemedelsverket, Socialstyrelsen och sjukvårdshuvudmännen borde ta tag i saken, eftersom det är så stora patientgrupper som står på preparat med metylfenidat eller atomoxetin.

– En fråga som är jätteviktig att reda ut är den eventuella risken för beroende eller missbruk, säger Lars Jacobsson och nämner barnen som en särskilt viktig grupp att följa upp.

För den enskilda läkaren behöver frågan om långtidsmedicinering inte vara komplicerad. (...)

(Anm: ADHD - diagnostik och behandling, vårdens organisation och patientens delaktighet (sbu.se 2013).)

- Sikkerhet for legemidler som brukes mot ADHD hos barn: en gjennomgang av publiserte prospektive kliniske studier

Safety of medicines used for ADHD in children: a review of published prospective clinical trials (Sikkerhet for legemidler som brukes mot ADHD hos barn: en gjennomgang av publiserte prospektive kliniske studier)
Arch Dis Child. 2014 Apr 19.[Epub ahead of print]
Abstract OBJECTIVE: To assess the long-term safety of drugs for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD).

METHODS: A bibliographic search was performed in the MEDLINE, EMBASE and PsycINFO databases for prospective studies evaluating the incidence of adverse events (AEs) in children and adolescents treated for ADHD.

RESULTS: A total of six prospective studies that monitored drug safety during therapy for at least 12 weeks were retrieved. The drugs studied were atomoxetine (two studies, 802 patients), osmotic-controlled released oral methylphenidate formulation (two studies, 512 patients), extended release formulation of mixed amphetamine salts (one study, 568 patients) and transdermal methylphenidate (one study, 326 patients). Heterogeneity was found in the duration of follow-up (ranging between 1 and 4 years) and in the way data were reported.The rate of treatment-related AEs ranged from 58% to 78%, and the rate of discontinuation due to AEs ranged from 8% to 25% of the children.Decreased appetite, insomnia, headache and abdominal pain were the most common AEs observed.Most AEs and cases of discontinuation occurred during the first few months of treatment.

CONCLUSIONS: Few studies evaluated the long-term safety of drugs for ADHD. Heterogeneity in follow-up duration and in data reporting made comparing different studies and drugs difficult. A systematic monitoring of long-term safety is needed. (...)

- Forfatteren anklager legene for å ha gjort hennes sønn til «pillenarkoman»

Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet
Anne Sigvart - Som avtalt med legen - Når hjelpeapparatet svikter. 198 s. Moss: Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0
Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957 (13.5.2014)
Boken er en mors beretning om forholdet til sin sønn og deres møte med helsevesenet og samfunnet for øvrig. Aleksander, som han kalles i teksten, får diagnosen AD/HD og sin første resept på sentralstimulerende legemidler som 10-åring. Vi følger den lille familiens historie og kamp fra før han blir født til han er i slutten av 20-årene. (…)

I likhet med mange ungdommer med AD/HD utvikler Aleksander symptomer på angst og depresjon. Han får forskrevet ulike typer psykofarmaka, inkludert antipsykotika. Til tross for tvilsom indikasjon, usikker effekt og morens økende bekymring for hvordan bivirkningene ser ut til å ødelegge sønnen, blir han stående på dette i mange år.

Forfatteren er tydelig i sin kritikk av legenes unnfallenhet og interne lojalitet når hun sier at «det skal mye til før en lege setter spørsmålstegn ved en journal som blir tilsendt en artsfrende og kollega».

Som tittelen antyder, er legers forskrivning av medisiner – uten adekvat oppfølging – et hovedtema. Forfatteren anklager legene for å ha gjort hennes sønn til «pillenarkoman». Uten å ta stilling til den siste påstanden synes jeg beskrivelsen av møtet med behandlingsapparatet er tankevekkende og urovekkende. Ikke så mye på grunn av enkeltmøtene, som hver for seg virker rimelig faglig adekvate og til å kjenne seg igjen i. Det som berører meg mest, er kanskje nettopp det: Ville behandlerne vi møter, handlet annerledes dersom de hadde «lest» mors historie underveis? Og ikke minst: Hvordan forholder jeg meg til pårørende i egen praksis?

Boken er skrevet i romanform, med sitater fra Felleskatalogen og andre kilder underveis. Den er lettlest og kan anbefales til alle, men er kanskje spesielt treffende for behandlere som jobber innen psykisk helsevern med ungdom og unge voksne. (…)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Anmeldelser. Tankevekkende om pårørendes følelse av maktesløshet. Anne Sigvart. Som avtalt med legen. Når hjelpeapparatet svikter. Nova forlag, 2013. ISBN 978-82-8251-050-0. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:957.)

– Glad jeg sluttet med ADHD-medisin (- Anbefaler jevnlig prøvestopp)

– Glad jeg sluttet med ADHD-medisin
nrk.no 20.6.2014
Sander (21) sluttet med ADHD-medisin da han fylte 18, mens tvillingbroren fortsatte. – Nå blir jeg faktisk utslitt, og det er veldig deilig, sier han.

Men han likte aldri tablettene. Det var ikke uvanlig at han kom på skolen og spydde dem opp. I tillegg kunne han få noen skikkelige nedturer:

– Jeg kunne faktisk få en del depressive tanker. Jeg følte at hele verden var mot meg og jeg var alene mot alle. Det var ikke noe morsomt, og det kunne sitte i litt lenge, forteller han.

Nedstemthet og i verste fall selvmordstanker er rapportert som mulige bivirkninger ved bruk av medisinen Sander gikk på, Strattera. (…)

Anbefaler jevnlig prøvestopp
Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet anbefaler opphold i medisinering av ADHD-pasienter for å se om medisinen fungerer.Helsedirektoratet"

Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet anbefaler opphold i medisinering av ADHD-pasienter for å se om medisinen fungerer.

Helsedirektoratets «Veileder for diagnostisering og behandling av ADHD» ramser opp en rekke rapporterte bivirkninger som kan oppstå ved de ulike medisinene.

Det er en av grunnene til at Helsedirektoratet anbefaler et opphold i medisineringen hvert år for alle som går på ADHD-medisiner over lengre tid. (…)

- Aldri før har politiet beslaglagt så mye ADHD-medisin

Aldri før har politiet beslaglagt så mye ADHD-medisin
nrk.no 7.3.2013
Politiet arbeider med å stoppe narkotikasalg, som her ved Vaterlandsbrua på Grønland i Oslo.

Mengden ADHD-medisin som skrives ut på resept i Norge øker. Samtidig øker også politiets beslag av ADHD-piller i rusmiljøer og på gata.

Lars Holmen i Norsk narkotikapolitiforening mener det kan være en sammenheng mellom mengden medisiner som leveres ut og mengden piller som ender på gata.

Narkotika omsettes over hele Norge selv om kjøp og salg av stoffene er ulovlig. Stadig oftere omsettes nå også det som egentlig var tenkt som medisiner for pasienter med diagnosen ADHD.

Ritalin og Concerta er sentralstimulerende medisiner skrevet ut for å hjelpe ADHD-pasienter. Nå dukker også disse opp i rusmiljøer hos personer som slett ikke har noen resept å vise fram.

– Det er selvfølgelig ikke bra at stoffene omsettes på gata, sier generalsekretær Lars Holmen i Norsk narkotikapolitiforening til NRK.

Mens NRK er ute på gata ved Vaterlandsbrua sammen med Holmen utveksles penger for stoff mellom personer i området ved Vaterlands bro på Grønland i Oslo.
Siden 2005 er mengden slike stoffer som beslaglegges av politiet femdoblet. (...)

- En epidemi av ADHD

An Epidemic of Attention Deficit Disorder (En epidemi av ADHD)
Editorial
nytimes.com 18.12.2013
The hard-sell campaign by drug companies to drive up diagnoses of attention deficit hyperactivity disorder, or A.D.H.D., and sales of drugs to treat it is disturbing. The campaign focused initially on children but is now turning toward adults, who provide a potentially larger market.

There is no doubt that a small percentage of children, perhaps 5 percent, have the disorder and that medication can alleviate the symptoms, such as inability to concentrate, that can impede success in school or in life. Some studies have shown that medications helped elementary schoolchildren who had been carefully evaluated for A.D.H.D. improve their concentration and their scores on reading and math tests.

Recent data from the Centers for Disease Control and Prevention showed that 15 percent of high-school-age children had been diagnosed with the disorder and that the number of children taking medication for it had soared to 3.5 million, up from 600,000 in 1990. Many of these children, it appears, had been diagnosed by unskilled doctors based on dubious symptoms. (...)

(Anm: Kraftig økning i bruk av ADHD-legemidler. (...)Tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk viser at forbruket målt i definerte døgndoser (DDD) økte med 29 prosent fra 2010 til 2014. (apotek.no 17.4.2015).)

(Anm: ADHD-medicin til voksne tyvedoblet. Over ti år antallet af 20-64 årige på ADHD-medicin vokset med 2000 pct. Siden 2004 er der sket en tyvedobling i antallet af voksne, som tager medicin for ADHD, skriver metroxpress. I 2004 var der 1.107 patienter i aldersgruppen mellem 20 og 64 år, som fik en recept på medicin for ADHD, og i 2014 var der 21.288, skriver avisen med henvisning til tal fra Sundhedsdatastyrelsen. (ugeskriftet.dk 22.2.2016).)

- Advarsel til lege for ADHD-behandling

Advarsel til lege for ADHD-behandling
dagensmedisin.no 23.5.2013
Statens helsetilsyn har gitt advarsel til en lege for uforsvarlig utredning og behandling av pasienter med ADHD.

Uforsvarlig utredning og behandling gjelder tre pasienter med ADHD. Legen har også fått advarsel fra Statens helsetilsyn for manglende journalføring.

Ikke i tråd med retningslinjer
Helsetilsynet viser til at legen har gitt høye døgndoser sentralstimulerende legemidler og trappet opp raskere enn anbefalt i nasjonale retningslinjer.

Statens helsetilsyn har kommet til at det har vært ukontrollert forskrivning til alle de tre pasientene.

Ikke utredet
Manglende indikasjon for medisinering gjelder én pasient, hvor behandling ble gitt et barn yngre enn seks år og som ikke var tilstrekkelig medisinsk undersøkt.

Hos en annen pasient var det ikke gjort noen utredning, og det var derfor heller ikke indikasjon for behandling med medisiner.

Fortsatt rekvireringsrett
Statens helsetilsyn mener bruddene på helsepersonelloven er så alvorlige, og av en slik karakter, at legen har fått en advarsel.

Men legen får fortsatt beholde rekvireringsretten, og kan fortsatt skrive ut slike medisiner, ifølge Statens helsetilsyn. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Off-label förskrivningen av centralstimulerande läkemedel till vuxna har ökat lavinartat under senare år

Salg af ADHD-medicin i »vanvittig« himmelflugt
b.dk 14.4.2013
Speciallæge kalder det vanvittigt, at flere og flere danskere får medicin mod ADHD.

Asker Stig Nielsen, som er speciallæge i psykiatri i Randers, er bekymret over udviklingen.

»Det er vanvittigt, at tallet bliver ved med at stige, men det kommer desværre ikke bag på mig. ADHD er blevet et modefænomen, og jeg mener, at både patienter og læger skal være meget mere kritiske,« siger Asker Stig Nielsen til avisen.

I 2001 fik 2.400 danskere behandling med ADHD-medicin, men nu får 15 gange så mange medicinsk behandling.

Sundhedsstyrelsen udsendte i 2010 en vejledning, der gjorde det klart, at det kun er specialister, herunder for eksempel psykiatere, der skal kunne give grønt lys, hvis en patient skal modtage ADHD-medicin.

Men det har ikke bremset stigningen, og ifølge Asker Stig Nielsen skyldes det, at det simpelthen er for svært at være sikker på, hvornår noget skyldes ADHD, og hvornår det er en anden lidelse.

»Det er ofte svært at stille en psykiatrisk diagnose, også for psykiatere. Mange symptomer på andre problemer, for eksempel kriser, depression, misbrug med mere, ligner ADHD-symptomer,« siger han til Ekstra Bladet. (...)

Extra koll på ADHD-medicinering
lakemedelsvarlden.se 11.3.2013
Läkemedelsbehandlingen av ADHD diskuteras flitigt, speciellt behandlingen av vuxna. Nu ska den diskuterade behandlingen under lupp igen.

Off-label förskrivningen av centralstimulerande läkemedel till vuxna har ökat lavinartat under senare år, 2006 var det knappt 5 000 vuxna som behandlades med läkemedlen idag är de drygt 32 000 och många av har fått behandlingen först i vuxen ålder.

– Eftersom det är en så omdiskuterad behandling och en så stor ökning ska vi, tillsammans med bland annat Socialstyrelsen följa upp den här förskrivningen till vuxna, säger Bengt Andrée klinisk utredare på Läkemedelsverket.

Läkemedelsverket ska utöka säkerhetsuppföljningen avseende centralstimulantia.

Myndigheten ska också stödja kvalitetsregistret för ADHD för att förbättra uppföljningen av behandlingen. Idag finns det alltså inte något centralstimulerande läkemedel godkänt för nyinsättning på vuxna. Men Novartis har lämnat in en ansökan om att Ritalin ska godkännas. (...)

- Mange barn blir feildiagnostisert med ADHD

Tredobling av ADHD-medisinerte - lege roper varsku
nrk.no 29.4.2014
På ti år er antallet personer som får ADHD-medisiner tredoblet. Nå får over 34.000 nordmenn medisiner mot ADHD. – Hva slags samfunn er vi i ferd med å lage? spør lege.

– Dette er jeg veldig bekymret for, sier fastlege og tidligere leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, i Skien. (…)

En av årsakene er at vi har fått bedre diagnosekriterier og bedre opplæring av klinisk personale, slik at barn som tidligere hadde mer udefinerte vansker, har fått en ADHD-diagnose og fått forsøke ADHD-medisiner, sier avdelingsleder Heidi Aase, som jobber i ADHD-prosjektet hos Folkehelseinstituttet. (...)

– Jeg er bestemt sikker på at vi er i ferd med å overdiagnostisere en stor del av ungdommene våre på dette, sier Roksund.

Aase er uenig i dette. (...)

Attention-deficit/hyperactivity disorder
ADHD is a behavioural construct, not a psychiatric condition
(ADHD er en atferdsmessige konstruksjon, ikke en psykiatrisk tilstand)
BMJ 2013;347:f7071 ( 27 November 2013)
In their helpful overview, Thomas and colleagues explain that attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) is probably being overdiagnosed because ascertainment of degree of impairment (mild, moderate, or severe) is subjective and therefore unreliable.1

However, the ADHD concept itself is inherently subjective. ADHD is diagnosed according to the recorded presence (or absence) of attention deficit, hyperactivity, and impulsivity. These behavioural signs are observed by informants (parents, teachers) or the clinician and then rated (as present or absent) subjectively. The child or adolescent patient rarely spontaneously complains about these signs, which are therefore not symptoms.

In other child or adolescent psychiatric conditions, the pitfall of observer subjectivity is tempered by the possibility of patient self report. In depression, anxiety, eating disorders, and psychosis, the patient experiences and complains about the symptoms. Patients are aware of their differences of thinking or feeling (which, in turn may affect behaviour). In addition, the thinking differences that cause behavioural difference in some neurodevelopmental psychiatric conditions, such as the reduced empathy found in autism or the cognitive impairments of intellectual disability, are directly assessable. In many cases, such thinking differences are also self reported. (...)

Attention, please
Editor's Choice
BMJ 2013;347:f6697 (6 November 2013)
The BMJ has long been at the forefront of drawing attention to the harms of overdiagnosis and disease mongering, and in doing so has often run up against various vested interests and awareness-raising organisations. Perhaps the trickiest areas lie in the behavioural disorders, where doctors (and patients) have to make judgments between what is an unfortunate but normal part of life and what is debilitating and socially disruptive behaviour that may be amenable to treatment. It is possibly here—with conditions such as attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD)—that the perils of medicalisation are at their greatest.

As Rae Thomas and colleagues write in the latest article in our "Too much medicine" campaign (doi:10.1136/bmj.f6172), prevalence and prescribing rates for ADHD have risen sharply over the past decade "partly in response to concerns about underdiagnosis and undertreatment." But whereas doctors have become better at recognising, diagnosing, and treating children with the disorder, 86% of children who receive a diagnosis have, according to recent data, only "mild or moderate" disorder, and some are said to have ADHD without fulfilling any of the diagnostic criteria.

Subjectivity, of course, plays a part in mental health diagnoses (doi:10.1136/bmj.f6622 and doi:10.1136/bmj.f6621), which is why they are so vulnerable to overdiagnosis. In the case of ADHD, when does being inattentive, disorganised, easily distracted, restless, and persistently interrupting (to give some of the defined symptoms) become a medical disorder? But formal diagnostic criteria have also been increasing. As Thomas and colleagues point out, the criteria in the International Classification of Diseases, 10th revision (ICD-10) are more restrictive and "result in smaller prevalence rates than ADHD diagnosed using DSM [Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders] criteria. However, most practitioners use DSM." (...)

(Anm: Too Much Medicine - Attention-deficit/hyperactivity disorder: are we helping or harming? BMJ 2013;347:f6172 (5 November 2013).)

AD/HD og autisme hos 6 – 12-åringer
Leder
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1904 (1.10.2013)
Hvorfor er det variasjoner i diagnostisk praksis i Norge?

Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er vesentlige årsaker til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn. Eksempler er autismespekterforstyrrelser (ASF), AD/HD, epilepsi og cerebral parese. Diagnosene AD/HD og autismespekterforstyrrelse er i stor grad basert på registrering av atferd og krever mer erfaring av den som stiller disse diagnosene enn når det gjelder tilstander med mer objektive kriterier. (...)

Inner Ear Dysfunction Linked to Hyperactivity (Dysfunksjon i iIndre øret knyttet til hyperaktivitet)
scientificamerican.com 13.9.2013
A study suggests some types of abnormal behavior have a physiological source, and may offer a new approach to treatment

Hyperactivity can be a frustrating experience for children as well as for their parents, teachers and other caregivers. The state typically is viewed simply as abnormal behavior, with little understanding of its causes. Now, research with mice points to an unlikely source: a defective inner ear. (...)

Hébert hopes that the finding could shift the focus of hyperactivity treatment from altering simple behavior to biology. Still, he thinks further research must be done before the gap can be bridged between treating mice and treating humans. (...)

- Det er urealistisk at en av fem videregående-gutter har ADHD
dagbladet.no 6.4.2013
Nye «astronomiske tall» viser økende ADHD-diagnostisering blant skolebarn i USA.

(Dagbladet): Hele 11 prosent av amerikanske skolebarn mellom 4 og 17 år har fått diagnosen ADHD. Blant de eldste guttene, fra 14 til 17 år hadde hele én av fem diagnosen, ifølge tall fra det statlige «Centers for Disease Control and Prevention».

Det er en økning på 16 prosent siden 2007, melder avisa The New York Times. (...)

Adhd hos amerikanska barn ifrågasätts
lakemedelsvarlden.se 3.4.2013
Nästan var femte amerikansk tonårspojke har idag diagnosticerats för adhd. Det är en ökning med 53 procent på ett decennium.

Uppgifterna som rapporteras i New York Times bygger på material från myndigheten Centre for Disease Control, CDC som under 2011 och 2012 telefonintervjuade 76 000 föräldrar.

Föräldrarnas svar tydde på att 15 procent av pojkarna och 7 procent av flickorna bedöms ha adhd i USA idag. I tonåren var siffrorna ännu högre då hade 19 procent av pojkarna och 10 procent av flickorna diagnosticerats för funktionsnedsättningen. Under de undersökta åren beräknades 6.4 miljoner barn mellan 4 och 17 år fått en adhd-diagnos och ungefär två tredjedelar av dem hade behandlats med centralstimulerande medel. (...)

Dangers Of Prescribing ADD Medication To Healthy Patients (Farene for forskrivning ADD-medisinering til friske)
medicalnewstoday.com 18.12.2012
Friske pasienter uten oppmerksomhetssvikt (ADD) bør ikke forskrives legemidler som stimulerer kognitive funksjoner, ifølge en artikkel publisert i CMAJ. (Healthy patients without attention deficit disorder (ADD) should not be prescribed cognitive enhancement medications, according to an article published in CMAJ.)

People are sometimes prescribed stimulants (such as methylphenidate and dextroamphetamine) for cognitive enhancement, which is essentially using them to only improve memory or concentration.

As a prescription is necessary for these drugs, doctors must make sure that they are prescribing them to people who actually need them and not to healthy individuals without ADD. The American Academy of Neurology does not impose any restriction on who can be prescribed ADD medication, in fact, it even allows doctors to prescribe the medications to people without ADD. (...)

Risk för adhd vid järnbrist
svd.se 10.12.2012
Låg födelsevikt ökar risken för beteendeproblem som adhd senare i livet. En anledning är järnbrist, enligt ny svensk forskning, skriver Svenska Dagbladet.

En studie bland 285 barn som vägde mellan två och 2,5 kilo vid födseln visade att tolv procent av barnen som inte fick järnskott visade adhd-liknande problem vid tre års ålder, mot tre procent av dem som fick tillskott. Nu kan rekommendationerna för gruppen komma att ändras. (...)

Data kan gi barn stresshjerne
vg.no 17.6.2012
MANGLER RO: Hyppig bruk av internett og data kan gjøre at barn etter hvert mister evnen til konsentrasjon over lengre tid.

Barns hjernestruktur venner seg til internetts raske impulser. Det kan gi ADHD-lignende symptomer.

Ifølge psykologspesialist Bente Arntzen kan tilpasningen av den intense dataverdenen gå på bekostning av barnas evne til å dybdeanalysere.

- Problemet er at mange barn etter hvert får en indre uro og ADHD-lignende symptomer. Lesing er noe vi systematisk må trenes opp til, og ungene i dag lærer ikke å konsentrere seg på samme måte som vi gjorde. Likevel forventer vi at de skal kunne sitte rolige i tre kvarter på skolen. (...)

Raske børn stemples som syge
b.dk 3.4.2012
De yngste børn i en klasse får flere ADHD-diagnoser end de ældste. Ofte er de bare umodne, viser studie.

En del af de børn, der får diagnosen ADHD og behandles med medicin, lider slet ikke af sygdommen. De er bare mindre modne end deres klassekammerater.

Det viser en ny canadisk undersøgelse, som omfatter 940.000 skolebørn mellem 6 og 12 år. Studiet er et af de eneste og mest omfattende af sin slags i verden.

Det skriver Politiken.

De yngste drenge i en klasse har 30 procent større risiko for at få diagnosen end de kammerater, der er 11 måneder ældre. Især drenge får ADHD-stemplet, viser undersøgelsen.

- Vi kunne konstatere, at de yngre børn i en klasse havde større sandsynlighed for at blive diagnosticeret med og behandlet for ADHD. Det ser ud til, at manglende modenhed i visse tilfælde udløser en medicinsk diagnose. Det giver anledning til bekymring om overdiagnosticering og overbehandling, siger en af forskerne bag undersøgelsen, Richard Morrow, fra University of British Columbia til Politiken.

Den nye undersøgelse gør også indtryk på førende danske forskere. (...)

Raske børn risikerer ADHD-stempel
b.dk 3.4.2012
De yngste børn i en klasse får flere ADHD-diagnoser end de ældste. Ofte er de bare umodne, viser studie. Eksperter frygter unødig medicinering. (...)

Alder og modenhed tages med
Jan Jørgensen er formand for Børne- og Ungdomspsykiatrisk Selskab i Danmark. Han siger, at alder og modenhed tages med i overvejelserne, når lægerne vurderer barnet.

»I de diagnostiske kriterier ligger der ikke en vurdering af modenhed, det er et spørgsmål om adfærdskriterier. Men i afgørelsen af, hvorvidt adfærden er unormal, må man tage umodenhed med i sine overvejelser. Det vil man altid gøre«.

Så samme resultat vil ikke ses her i Danmark?

»Måske, men det er ikke udtryk for, at vi fejlbedømmer børnene. Det er udtryk for, at den her alder er en periode, hvor man stiller store krav til koncentrationen, som netop er der, hvor ADHD-vanskeligheder viser sig. Det kan jo også være, at de har en anden diagnosticeringsmetode i Canada, end vi har«, siger Jan Jørgensen.

Kan du afvise, at der er børn i Danmark, der får en diagnose, som blot er umodne?

»Skal jeg være ærlig, må jeg sige nej«. (...)

ADHD er et symptom mere end det er en sygdom
Morten Lorentz Pedersen, genetiker, iværksætter og forsker, ph.d.
politiken.dk 15.3.2012
ADHD. Stadig flere bliver diagnosticeret med sygdommen ADHD i disse år, men det er et symptom på et større problem.

De mange tilfælde af ADHD er et symptom på et grundliggende problem, som vi skal have rettet op på. (...)

Rapport: Diagnose og behandling af ADHD foregår på løst grundlag
dagenspharma.dk 17.1.2012
Forskningen i både diagnosticering og behandling af ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) og AST (autismespektrumtilstand, som bl.a. dækker over Aspergers syndrom og autisme) er mangelfuld. Det konkluderer den svenske statslige myndighed Statens Beredning för medicinsk Utvärdering (SBU) i en ny rapport. (...)

Dansk studie viser det samme
For et par uger siden konkluderede en metaanalyse fra Det Farmaceutiske Fakultet, Københavns Universitet, ligeledes, at der mangler viden om langtidseffekterne af at tage ADHD-medicin. Kliniske studier af bivirkninger ved medicinen varer sjældent mere end to-fire uger, og det er problematisk, fordi ADHD varer hele livet, og patienterne oftest får medicin i en lang årrække, påpeger studiets forfattere. De appellerer til, at der udføres længerevarende kliniske studier

I slutningen af november betegnede Dansk Psykiatrisk Selskab og forskere i psykiatri ifølge Jyllands-Posten situationen med diagnosticering og ordinering af ADHD-medicin som ‘det rene vilde Vesten’. På den baggrund indkaldte Sundhedsstyrelsen til et krisemøde, der skal søge at kortlægge årsagerne til den enorme vækst i antallet af danskere, der får ADHD-medicin. (...)

(Anm: The occurrence of adverse drug reactions reported for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) medications in the pediatric population: a qualitative review of empirical studies. Neuropsychiatr Dis Treat. 2011;7:729-744. Epub 2011 Dec 16.)

Advarer mot overdrevet medisinering
nrk.no 15.8.2011
De siste fem årene er det solgt 55 prosent mer medisin for urolige barn. Eksperter advarer mot utviklingen. (...)

Mener diagnosen var feil
– Jeg husker bare at jeg fikk beskjed om at jeg var hyperaktiv, fikk diagnosen AD/HD og at jeg skulle begynne på noe medisiner og sånt. Så jeg skjønte egentlig ingenting av det, sier en kvinne som ønsker å være anonym.

Nå er hun voksen, men som barn fikk hun servert pille etter pille av sine velutdannede foreldre. I dag mener hun at diagnosen var feil, og at problemet var lærevansker på skolen.

– De mente at jeg ikke var flink nok til alle ting, og jeg tror de tenkte at de skulle gjøre meg flinkere, sier hun om meningen med medisineringen. (...)

Fordobling av ADHD-medisinering i Sverige
nrk.no 8.8.2011
(...) På fem år er mengden ADHD-medisin som er skrevet ut i Sverige fordoblet, og nå vil myndighetene ha felles nasjonale retningslinjer for utskrivningen. (...)

Lærer på Gotland, Annika Ringström, forteller at symptomene til ADHD iblant ligner på sosailt stress og uro. Hun tror en del av barna som diagnostiseres med ADHD heller burde få mer pedagogisk støtte.

– Jeg tror vi vil ha kjappe løsninger på problem som kanskje tar lengre tid og krever mer engasjement fra oss voksne, sier Ringström til SR. (NTB/NRK)

Salg av ADHD-medisin opp ti prosent på ett år
tv2nyhetene.no 4.3.2011
(...) – Det er på tide at vi spør oss om økningen skyldes reell underdiagnostisering, eller om diagnosen ADHD stilles litt for ofte, også der barn og unge sliter med helt andre ting, sier stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande (Ap) i Stortingets familie- og kulturkomité. (...)

Psykolog Heidi Aase, prosjektleder for Folkehelseinstituttets ADHD-studie der 1.200 barn følges fra de er tre år til de er åtte år, opplyser at mange barn som har fått diagnosen ADHD, egentlig skulle ha hatt en atferdsdiagnose. (©NTB)

Vissa barn växer ifrån sin adhd
dagensmedicin.se 1.12.2010
Hos vissa barn med adhd hänger symtomen samman med att de är allmänt omogna och dessa barn kan växa ifrån sina symtom, enligt en ny studie från Lund.

Det finns en teori om att adhd i vissa fall kan hänga samman med en allmänt försenad utveckling av både kroppen och hjärnan. En ny studie från Lunds universitet har nu undersökt om det finns någon sanning i denna teori. (...)

Genetic defects implicated in ADHD (Genetiske defekter implisert i ADHD)
All you need to read in the other general journals
BMJ 2010;341:c5482 (5 October)
Lancet 2010; doi:10.1016/S0140-6736(10)61109-9
Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) runs in families but a clear genetic basis for the disorder remains elusive. The search for single nucleotide polymorphisms associated with ADHD has been disappointing, so researchers recently turned their attention to larger chromosomal defects—duplications and deletions known as copy number variants (CNVs).

In one study of British and Icelandic cohorts, genome-wide scanning found twice as many of these variants in children with ADHD as in unaffected controls (0.156 v 0.075 per child; P=8.9×10−5). The difference was even more pronounced for children with both ADHD and a learning disability (0.424 v 0.075; P=2.0×10−6), and the authors tentatively suggest genetic testing for this subgroup. Overall, 14% (50/366) of children with ADHD carried a large duplication or deletion, compared with only 7% (75/1047) of unaffected controls. A substantial minority of the defects overlapped with loci previously implicated in autism and schizophrenia. ADHD is clearly not just a social construct, say the authors. Those who still believe it is should reconsider their approach to this common and distressing condition. (...)

- ADHD kan ha genetiske årsaker
aftenposten.no 1.10.2010
Britiske og islandske forskere har funnet forandringer i arvemassen hos unge personer med ADHD. (...)

– Dette er spennende. For første gang gir dette oss en direkte genetisk forbindelse til ADHD. Nå kan vi med sikkerhet si at ADHD er en genetisk sykdom og at hjernen til barn med en slik tilstand, utvikler seg annerledes enn hjernen til andre barn, sier professor Anita Thapar ved universitetet i Cardiff, som har ledet arbeidet med undersøkelsen, ifølge NTB. (...)

Kritiske
Den nye studien møter imidlertid kritikk hos enkelte eksperter.

Professor Tim Kendall ved britiske National Collaborating Centre for Mental Health, mener årsakene til ADHD er sammensatte. Dersom man bare vektlegger genetiske årsaker til sykdommen, frykter han for at det vil kunne føre til feilbehandling.

- Jeg er sikker på at disse studiene ikke vil representere udiskutable bevis for at årsaken til ADHD kun er genetisk.

- Etter min mening er det en blanding av genetiske og miljømessige faktorer, og det er viktig vi ikke ender opp med å tro at dette er et biologisk problem som bare har en biologisk behandling med medikamenter, som Ritalin, sier Kendall til BBC.

Barnepsykolog Oliver James peker på at bare 57 av de 366 barna med ADHD hadde den genetiske varianten som ifølge studien forårsaker sykdommen.

- Det antyder at det er andre faktorer som er den viktigste årsaken blant det store flertallet av tilfellene. Gener kan knapt forklare hvorfor noen har ADHD og andre ikke, sier James. (...)

Adhd försvann ofta på ett år
dagensmedicin.se 29.3.2010
De flesta barn som anses ha problem med koncentration och uppmärksamhet bedöms annorlunda ett år senare. Med årliga test kan onödig behandling undvikas. (...)

Det visade sig att för mer än hälften av de elever som hade bedömts ha kliniskt hög grad av ouppmärksamhet hade problemen minskat. Och för mellan en fjärdedel och hälften av eleverna hade uppmärksamhetsförmågan förbättrats så att den låg i normalintervallet vid det andra bedömningstillfället. (...)

(Anm: Instability in Teacher Ratings of Children's Inattentive Symptoms: Implications for the Assessment of ADHD. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics 2010;31(3):175-180 (April).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

Is ADHD a valid diagnosis in adults? Yes (Er ADHD en gyldig diagnose hos voksne? Ja)
BMJ 2010;340:c549 (26 March)
(...) ADHD is a clinical syndrome defined in the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fourth edition, by high levels of hyperactive, impulsive, and inattentive behaviours in early childhood that persist over time, pervade across situations, and lead to notable impairments. ADHD is thought to result from complex interactions between genetic and environmental factors.3 (...)

Is ADHD a valid diagnosis in adults? No
BMJ 2010; 340:c547 (26 March)
Philip Asherson and colleagues argue that the concept of ADHD in adults is valid (doi: 10.1136/bmj.c549 ) but Joanna Moncrieff and Sami Timimi believe that it is supported by little more than aggressive marketing

Interest in adult attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) has grown rapidly in some countries because drug companies have realised that it provides an “expanding and lucrative market” for stimulants and related drugs. 1 They have promoted the concept by suggesting that common behaviours, such as forgetting car keys, may be symptoms, 2 and many adults are being diagnosed who were never diagnosed as children. We explain why little more than aggressive marketing is available to support adult ADHD. (...)

Gen hos mor øker ADHD-risikoen
dagbladet.no 6.10.2010
Norske forskere har funnet en ny risikofaktor for ADHD: Mutasjoner hos mor som gir lavt nivå av signalstoffet serotonin.

MOR PÅVIRKER: Genmutasjoner som gir lavt serotoninnivå hos mor, gir barnet økt risiko for symptomer som kan knyttes til ADHD og andre psykiatriske lidelser som bipolar lidelse.

(Dagbladet): Det lave nivået av serotonin påvirker barnets utvikling under graviditeten, viser den nye norske studien.

- Disse genetiske variantene hos mor ser ut til å påvirke risikoen for ADHD selv om barnet ikke arver genet. Det kan også bety at påvirkningen tidlig i fosterlivet er mer kritisk enn senere, sier stipendiat Anne Halmøy ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).

Studien, som er publisert i oktoberutgaven av tidsskriftet Archives of General Psychiatry, knytter lavt serotoninnivå til flere ulike psykiatriske lidelser. (...)

Adhd-diagnos kan bero på omognad
netdoktor.se 19.8.2010
Enligt en ny amerikansk rapport kan många adhd-diagnoser vara felaktiga. I studien jämförs 12 000 amerikanska barn som är födda sent och tidigt samma år och visar att de yngre barnen löper 60 procent högre risk att få diagnosen adhd än de äldre barnen.

Barnläkaren Leif Elinder säger till tidningen Metro att samma sak kan gälla för svenska barn.

– Ofta handlar det bara om att barnen är omogna och har svårt att koncentrera sig.

Men Sven Bölte som är professor i barn- och ungdomspsykiatri ställer sig tveksam till den amerikanska studien och säger till Metro att siffrorna kan bero på att det är vanligare att både ställa diagnos och skriva ut läkemedel till barn med neuropsykiatriska problem i USA än i Sverige. (...)

Mange barn blir feildiagnostisert med ADHD
vg.no 18.8.2010
Nærmere én million barn i USA kan ha fått en feilaktig ADHD-diagnose, viser en ny undersøkelse.

Barn som er blant de yngste og minst utviklede i sine årskull blir oftest feildiagnostisert med ADHD, konkluderer forskerne ved Michigan State University.

Feildiagnostiseringen resulterer i medisinering for mellom 2 og 3 milliarder kroner i året, og av dette betaler det statlige Medicaid rundt en halv milliard. (...)

Fagfolk advarer mot gale ADHD-diagnoser
aftenposten.no 29.7.2010
Tusenvis av barn henvises til psykiatrien med ADHD-mistanke. Knapt en tredjedel ender opp med diagnosen.

Hit, til utrederne i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Asker, kommer det stadig barn for å bli sjekket for ADHD.

- Ofte er det adferdsvansker og konsentrasjonsvansker barna blir henvist for. Av dem er det ca. en tredjedel som får diagnosen ADHD, sier klinisk pedagog Åse Egge ved BUP i Asker. (...)

- Sender for mange
Professor Willy Tore Mørch mener flere ADHD-henvisninger fører til at for mange får diagnosen. Medisinbruken har økt med 80 prosent på seks år.

I fjor fikk 16.788 barn medisin for ADHD. Medisinbruken har økt de siste ti årene. Bare siden 2004 har over 80 prosent flere barn fått medisiner.

Professor i psykologi og familierådgiver i Aftenposten, Willy Tore Mørch, mener økningen har sammenheng med at så mange barn blir henvist til utredning.

- Vi sender for mange barn til ADHD-utredning, sier Mørch. Han mener dette fører til at for mange barn får diagnosen. (...)

- Metamfetaminbrukere mer enn tre ganger risiko for å utvikle parkinson sykdom

Meth users 'three times more likely' to develop Parkinson's
medicalnewstoday.com 17.12.2014
Users of methamphetamine are at three times more risk for getting Parkinson's disease than people who do not use illegal drugs, according to new research from the University of Utah and Intermountain Healthcare
A previous study that examined nearly 250,000 California hospital discharge records found that meth users had an increased risk for Parkinson's. The new study - published in the journal Drug and Alcohol Dependence - includes both inpatient and outpatient clinic records, and so draws data from a wider sample of the population. (…)

(Anm: Metamfetamin er et syntetisk sentralstimulerende narkotikum. Det har mye av de samme virkningene og ligner kjemisk på amfetamin. (no.wikipedia.org).)

- Metamfetaminbruk knyttet til økt risiko for hjerneslag hos de unge.

(Anm: Methamphetamine use linked to heightened stroke risk in the young. The stimulant methamphetamine, also popularly known as 'speed,' 'ice' and 'meth,' is linked to a heightened risk of stroke among young people, reveals a review of the available evidence, published online in the Journal of Neurology Neurosurgery & Psychiatry. (medicalnewstoday.com 25.8.2017).)

(Anm: Stroke and methamphetamine use in young adults: a review. Neurology Neurosurgery & Psychiatry 2017 published online 23 August 2017.)

- Preklinisk studie antyder at Parkinson sykdom kan starte i tarm-endokrine celler. (- Ifølge funnene som er publisert i tidsskriftet JCI Insight hevder forskere og samarbeidspartnere fra University of California, San Francisco, at et stoff i tarmen kan forstyrre alfa-synuclein i endokrine celler i tarmen, og deformere proteinet. Det deformerte eller misfoldede proteinet kan da spre seg via nervesystemet til hjernen som et prion eller infeksjonsprotein, på samme måte som kugalskap.)

(Anm: Pre-clinical study suggests Parkinson's could start in gut endocrine cells. Recent research on Parkinson's disease has focused on the gut-brain connection, examining patients' gut bacteria, and even how severing the vagus nerve connecting the stomach and brain might protect some people from the debilitating disease. But scientists understand little about what's happening in the gut - the ingestion of environmental toxins or germs, perhaps - that leads to brain damage and the hallmarks of Parkinson's such as tremors, stiffness and trouble walking. According to findings published in the journal JCI Insight, Duke researchers and collaborators from the University of California, San Francisco, hypothesize that an agent in the gut might interfere with alpha-synuclein in gut endocrine cells, deforming the protein. The deformed or misfolded protein might then spread via the nervous system to the brain as a prion, or infectious protein, in similar fashion to mad cow disease. (medicalnewstoday.com 19.6.2017).)

(Anm: Two new studies expand understanding of link between PD and gastrointestinal dysfunction. (news-medical.ne 31.7.2017).)

(Anm: Bacterial community in the gut of Parkinson's patients differs from that of healthy people. Parkinson's disease is an insidious disease: by the time it manifests as the typical motor dysfunctions such as tremors or muscle rigidity, portions of the brain have already been irreversibly destroyed. (news-medical.net 29.8.2017).)

Can Prescription Amphetamine Use Raise Parkinson's Risk?
news.yahoo.com 20.2.2011
SUNDAY, Feb. 20 (HealthDay News) -- Taking prescription amphetamines may raise your risk of developing Parkinson's disease later, new research suggests.
But, the researchers noted that the study did not prove a cause-and-effect relationship and further investigation is warranted.

Study author Stephen K. Van Den Eeden, a senior investigator at the Division of Research at Kaiser Permanente Northern California, in Oakland, said that people who reported using Benzedrine or Dexedrine at some point in their lives showed a 60 percent greater chance of developing the neurological disorder when compared to those who said they had never taken the medications.

"We already know that there are certain risks of amphetamine use," Van Den Eeden said. "This is one concern that is unproven, but we need to take into consideration whether the benefits outweigh the known risks, and maybe potential risks." (...)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

Amfetamin ökar risk för parkinson
sverigesradio.se 21.2.2011
Amfetamin kan öka risken att drabbas av parkinson med 60%, enligt en ny amerikansk studie som presenteras på American Academy of Neurology:s konferens i vår.

Forskarna bakom studien utgick från data från en stor hälsoundersökning som genomfördes i Kalifornien på 60- och 70-talet, där drygt 66 000 personer deltog. Vid en senare uppföljning hade drygt elva hundra av deltagarna drabbats av parkinson – och för de deltagare som regelbundet intagit amfetamin i form av medicinerna Benzedrine och Dexedrine så ökade risken att drabbas med omkring 60%.

Amfetamin används medicinskt för att behandla patienter med ADHD eller narkolepsi, men är också den näst vanligaste illegala drogen i Sverige efter Cannabis. (...)

Studien presenteras på American Academy of Neurology's 63rd Annual Meeting in Honolulu April 9-16, 2011. (...)

Parkinsons sykdom, en oversikt
nhi.no 11.2.2011
Parkinson sykdom skyldes at celler i hjernen som er med å styre bevegelser blir ødelagt. Symptomene kan komme snikende og det kan ta tid å få stilt riktig diagnose. Det er en betydelig belastning å oppleve at man i mindre grad kan utføre viljestyrte bevegelser.

Skjelvinger, stivhet i armer og ben og dårlig koordinasjon begrenser muligheten for å delta på mange dagligdagse aktiviteter. Stemmen er også avhengig av muskelstyring, og den blir også rammet ved Parkinson sykdom. (...)

(Anm: Parkinsonlegemidler (Parkinsons sykdom) (mintankesmie.no).)

- Det mangler undersøkelser av langtidseffekt og sikkerhet ved behandling af ADHD hos barn med sentralstimulerende legemidler

Læger udskriver tvivlsom ADHD-medicin
b.dk 28.3.2012
Over halvdelen af de patienter, der fast tager ADHD-medicin, gør det uden at kende bivirkningerne. Det viser en ny undersøgelse. (...)

- Det er problematisk, fordi vi ikke kender virkningerne på kort og langt sigt, ligesom der ikke er ret meget viden om bivirkningerne, siger farmaceut, ph.d. Søren Ilsøe Moreno, Institut for Rational Farmakoterapi (IRF) under Sundhedsstyrelsen.

Sammen med Syddansk Universitet har hans institut undersøgt brugen af ADHD-medicin, og her viser det sig, at over halvdelen af de cirka 25.800 patienter, som i tredje kvartal 2011 var i fast behandling med medicinen, er over 17 år - og dermed falder helt uden for målgruppen.

- Det giver anledning til at spørge, om medicinen bliver rigtigt anvendt - ikke mindst fordi der er en fare for, at medicinen kan handles og ende som misbrug, siger Søren Ilsøe Moreno til Jyllands-Posten.

I Lægeforeningen efterlyser man nationale retningslinjer for brugen af ADHD-medicin til voksne, og fungerende sundhedsminister Pia Olsen Dyhr (SF) er imødekommende.

- Der er grund til at overveje et sæt nationale retningslinjer for udredning og diagnostik, siger hun. (...)

Forsker: Langtidsvirkningen af ADHD-medicin bliver ikke undersøgt
ing.dk 23.11.2011
Forbruget af ADHD-medicin er over 10 år steget med 1.400 procent. Men der findes ikke nok viden om bivirkninger og langtidseffekter af medicinen, mener forskere fra Københavns Universitet.

LÆS OGSÅ • Lægemiddelstyrelse går ind i sag om fusk med medicin

To forskere fra Københavns Universitet har netop færdiggjort et dybdegående litteratur-review af, hvad der internationalt er publiceret omkring effekter og bivirkningerne af ADHD-medicin hos børn op til 18 år.

De hæfter sig ved, at stort set ingen af studierne har varet længere end fire uger.

»Studierne er af meget kort varighed, to til fire uger. Men dem, der skal tage medicinen, skal gøre det i flere år, og det vil sige, at man ikke ved noget om, hvilke langtidsvirkninger af medicinen de kan opleve,« siger professor Ebba Holme Hansen fra Institut for Farmakologi og Farmakoterapi ved Københavns Universitet. (...)

Hvad er langtidseffekten af centralstimulerende lægemidler mod ADHD hos børn?
irf.dk 30.11.2010 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Kort om studiet
Studiet omfatter 1.785 børn, der var fulgt i 14 år. 131 (7,3 %) havde ADHD. Blandt disse var 61 (47 %) i behandling med centralstimulerende lægemidler (overvejende dex-amfetamin) på opfølgningstidspunktet, 41 (31 %) havde tidligere været i behandling og 29 (22 %) havde aldrig været i medicinsk behandling. (...)

Det mener IRF

  • Der mangler undersøgelser af langtidseffekt og sikkerhed ved behandling af ADHD hos børn med centralstimulerende lægemidler. Et regelret klinisk kontrolleret forsøg vil næppe kunne gennemføres.
  • Denne follow-up undersøgelse af børn i 14- årsalderen fandt ingen langtidseffekt af aktuel eller tidligere medicinsk behandling på ADHDs kernesymptomer (forstyrret opmærksomhed, hyperaktivitet og impulsivitet) eller stemningsleje, selvopfattelse, social funktionsevne, skoletrivsel og skolefravær, men studiet rummede flere muligheder for bias, først og fremmest. ”confounding by indication”, og det viste sig ikke stort nok og manglede statistisk styrke til at påvise potentielt betydende udfald.
  • Det er relevant, når det Europæiske Lægemiddelagentur, EMA, i januar 2009 har tilrådet at metylfenidat seponeres mindst én gang om året, og at patientens blodtryk, højde, vægt og psykiske tilstand regelmæssigt monitoreres. (...)

Debate Over Drugs For ADHD Reignites (Debatt om ADHD-legemidler blusser opp igjen)
washingtonpost.com 27.3.2009
Long-Term Benefit For Children at Issue

New data from a large federal study have reignited a debate over the effectiveness of long-term drug treatment of children with hyperactivity or attention-deficit disorder, and have drawn accusations that some members of the research team have sought to play down evidence that medications do little good beyond 24 months.

The study also indicated that long-term use of the drugs can stunt children's growth.

The latest data paint a very different picture than the study's positive initial results, reported in 1999. (...)

Latest ADHD data at odds with 1st study (Siste ADHD-data forskjellig fra første studie)
seattletimes.nwsource.com 29.3.2009
A disagreement among researchers over medication highlights a dilemma: How to accurately present the results of a study to the public.

WASHINGTON — New data from a large federal study have reignited a debate over the effectiveness of long-term drug treatment of children with hyperactivity or attention-deficit disorder, and have drawn accusations that some research-team members sought to play down evidence that medications do little good beyond 24 months.

The study also indicated that long-term use of the drugs can stunt children's growth.

The latest data paint a different picture than the study's positive initial results, reported in 1999. (...)

- Mangelfull bivirkningsinformasjon?

FDA warns of long, painful erections with ADHD drugs (FDA advarer om langvarige og smertefulle ereksjoner for ADHD-legemidler)
pharmatimes.com 18.12.2013
US regulators are warning that male patients taking ADHD drugs such as Novartis' Ritalin and Eli Lilly's Strattera (atomoxetine) could be at higher risk from long-lasting erections.

In a safety communication, the US Food and Drug Administration warns that stimulant drugs with the active ingredient methylphenidate could, in rare instances, cause prolonged and sometimes painful erections known as priapism, which occurs when blood gets trapped in the penis.

If not treated right away, priapism can cause permanent damage to the penis, and so the agency is recommending that healthcare professionals communicate with male patients and their caregivers to raise awareness of its signs and symptoms and the urgency for medical treatment. 

The FDA's review found the median age of patients who experienced priapism while taking a methylphenidate was 12.5 years (range 8 to 33 years), and so it urged doctors to consider that younger males, especially those pre-puberty, may not recognise the problem or could be to embarrassed to tell anyone about it. (...)

However, "because of limitations in available information, FDA does not know how often priapism occurs in patients taking either type of product," it said.

The mean worldwide prevalence of ADHD is thought to be between 5.29% and 7.1% in children and adolescents, making it one of the most common childhood disorders, and use of drugs to treat the condition has rocketed in recent years.

US regulators are warning that male patients taking ADHD drugs such as Novartis' Ritalin and Eli Lilly's Strattera (atomoxetine) could be at higher risk from long-lasting erections.

In a safety communication, the US Food and Drug Administration warns that stimulant drugs with the active ingredient methylphenidate could, in rare instances, cause prolonged and sometimes painful erections known as priapism, which occurs when blood gets trapped in the penis.

If not treated right away, priapism can cause permanent damage to the penis, and so the agency is recommending that healthcare professionals communicate with male patients and their caregivers to raise awareness of its signs and symptoms and the urgency for medical treatment. (...)

Also, healthcare professionals considering a switch to Eli Lilly's non-stimulant drug Strattera (atomoxetine) should be aware that this drug as has also been associated with priapism in young children, teenagers, and adults, and that it actually seems to be even more common with this drug than with the methylphenidates.

However, "because of limitations in available information, FDA does not know how often priapism occurs in patients taking either type of product," it said.

The mean worldwide prevalence of ADHD is thought to be between 5.29% and 7.1% in children and adolescents, making it one of the most common childhood disorders, and use of drugs to treat the condition has rocketed in recent years. (...)

(Anm: Priapisme - langvarig ereksjon Hva er priapisme? Priapisme er langvarig og smertefull ereksjon. Ereksjonen har gjerne vedvart i noen timer. Etter hvert vil det utvikle seg smerter i penis og mellomkjøttet (området mellom penis og endetarmsåpningen). (nhi.no).)

(Anm: Sexual side effects of antidepressants: Symptoms and treatment. (…) Commonly reported symptoms include: decreased sexual desire, loss of sexual excitement, diminished or delayed orgasm loss of sensation, persistent genital arousal. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Penile Amputation After Trazodone-Induced Priapism: A Case Report. Prim Care Companion J Clin Psychiatry. 2010; 12(2): PCC.09l00816.)

(Anm: Methylphenidate ADHD Medications: Drug Safety Communication - Risk of Long-lasting Erections (fda.gov 17.12.2013).)

Cerebral blødning i forbindelse med behandling med methylphenidat (Ritalin® m.fl.)
laegemiddelstyrelsen.dk 25.4.2013
I februar måned modtog Sundhedsstyrelsen en bivirkningsindberetning vedrørende en midaldrende patient, der siden medio 2012 havde været i behandling med methylphenidat for ADHD, og som fik en hjerneblødning og efterfølgende svær afasi. Der var ikke angivet kendte risikofaktorer for cerebrovaskulær sygdom.

atienten er i dag udskrevet fra hospitaletog i gang med et genoptræningsforløb.Sundhedsstyrelsen har ikke modtaget andre indberetninger om cerebral blødning som mulig bivirkning i forbindelse med behandling med methylphenidat.

Hvad skal du som læge være opmærksom på

• Før methylphenidat ordineres, er det nødvendigt at udføre en baselineevaluering af patientens kardiovaskulære
status, herunder blodtryk og hjertefrekvens.
• Blodtryk og puls skal kontrolleres og anføres på en percentil kurve ved hver dosisjustering og efterfølgende minimum hver 6. måned.
• Methylphenidat er kontraindiceret ved allerede eksisterende kardiovaskulære lidelser inklusiv alvorlig hypertension, hjertesvigt, arteriell okklusiv sygdom, angina pectoris, hæmodynamisk signifikant medfødt hjertesygdom, kardiomyopatier, myokardieinfarkt, potentielt livstruende hjertearytmier og kanalopatier (sygdomme som skyldes dysfunktion af ionkanaler) samt ved allerede eksisterende cerebrovaskulære sygdomme, vaskulære abnormaliteter inklusive vaskulitis eller slagtilfælde.

Cerebrovaskulære sygdomme, herunder cerebral blødning, er beskrevet i produktresumeet for methylphenidat, men frekvensen kan ikke estimeres du fra forhåndenværende data. (...)

Socialstyrelsen varnar om beroende
dagensmedicin.se 29.10.2012
Drygt 40 procent av dem som behandlas med adhd-läkemedel får samtidigt flera andra narkotikaklassade preparat.

– Det väcker frågor om felanvändning och lämplighet i förskrivningen, säger Peter Salmi, utredare på Socialstyrelsen, i ett pressmeddelande.

Enligt siffror från Socialstyrelsen har antalet personer som behandlas med adhd-läkemedel ökat, framför allt bland vuxna. Förra året hämtade knappt 60 000 personer ut minst ett centralstimulerande läkemedel.

Av de drygt 27 000 vuxna använde många även opioder, bensodiazepiner eller andra narkotikaklassade läkemedel. Dessa ska ofta ha vårdats för missbruk eller för diagnoser som kan tyda på missbruk. I stor utsträckning använde sig också de som hämtade ut narkotikaklassade läkemedel också av flera förskrivande läkare på olika kliniker.

– Vi hyser farhågor om att det kan finnas en beroendeproblematik i gruppen, därför vill vi uppmärksamma vården och berörda myndigheter på problemet, säger Peter Salmi.

Bland pojkar i åldersgruppen 10–17 år använder 3,3 procent centralstimulerande läkemedel. För flickor i samma åldersgrupp är siffran 1,3 procent. (...)

ADHD drugs and serious cardiovascular events in children and young adults.
N Engl J Med. 2011 Nov 17;365(20):1896-904. Epub 2011 Nov 1.
BACKGROUND: Adverse-event reports from North America have raised concern that the use of drugs for attention deficit-hyperactivity disorder (ADHD) increases the risk of serious cardiovascular events. (...)

CONCLUSIONS: This large study showed no evidence that current use of an ADHD drug was associated with an increased risk of serious cardiovascular events, although the upper limit of the 95% confidence interval indicated that a doubling of the risk could not be ruled out. However, the absolute magnitude of such an increased risk would be low. (Funded by the Agency for Healthcare Research and Quality and the Food and Drug Administration.). (...)

Ett av fire ADHD-barn får ulovlig medisin
vg.no 3.11.2011
En undersøkelse som Statens legemiddelverk har foretatt viser at ett av fire barn med ADHD får en sovemedisin som ikke er godkjent.

En firedel av alle barn under elleve år som behandles for ADHD i Norge får søvnmiddelet melatonin, som blant annet finnes i legemiddelet Cirkadin som til sammen over 8000 barn og unge benyttet i fjor, skriver ABC Nyheter.

Legemiddelverket har ikke godkjent søvnmiddelet til bruk på barn, men bare for voksne over 55 år. (...)

Sen pubertet av ADHD-medisin?
nrk.no 22.9.2011
Kan Ritalin og andre ADHD-medisiner redusere testikkelstørrelsen hos mennesker?

ADHD-medisin, som for eksempel Ritalin, kan gi en rekke bivirkninger. Nå lurer forskerne på om den kanskje også forsinker puberteten. (...)

Men stoffet metylfenidat, som finnes blant annet i legemiddelet Ritalin, ser ut til å påvirke testosteronnivået, forsinker nedfallet av testiklene og reduserer testikkelstørrelsen hos aper, tyder en ny studie av aper på.

– Resultatene kan gi mistanke om at denne gruppen preparater kan forsinke puberteten. Det noe man bør huske når man skriver dem ut, sier overlege Tine Houmann fra Barne- og ungdomspsykiatrisk Center i Glostrup utenfor København.

Resultatene er publisert i det medisinske tidsskriftet PNAS. (...)

- Testosteron hæmmer mænds evne til at reflektere. Kønshormonet får mænd til at sætte deres lid til mavefornemmelser.

(Anm: Testosteron hæmmer mænds evne til at reflektere. Kønshormonet får mænd til at sætte deres lid til mavefornemmelser. Amerikansk forskning viser, at testosteron slører mænds dømmekraft, idet hormonet får mænd til at forlade sig på hurtige intuitioner, der ofte viser sig at være forkerte. Det viser et studie, som netop er udgivet i tidsskriftet Psychological Science. I studiet blev 243 raske mænd tilfældigt udvalgt til at smøre sig ind i enten en testosterongel eller en placebogel. Derefter blev de sat til at løse nogle logiske opgaver, som indgår i en såkaldt kognitiv refleksionstest. Testens formål er at undersøge, om man er i stand til at tilsidesætte mavefornemmelser og tænke lidt længere over løsningerne på opgaverne. (videnskab.dk 9.10.2017).)

(Anm: Single-Dose Testosterone Administration Impairs Cognitive Reflection in Men. Abstract In nonhumans, the sex steroid testosterone regulates reproductive behaviors such as fighting between males and mating. (…) Our findings suggest a mechanism underlying testosterone’s diverse effects on humans’ judgments and decision making and provide novel, clear, and testable predictions. Psychol Sci. 2017 Aug 1:956797617709592.)

Uheldig effekt av ADHD-middel
dagensmedisin.no 25.11.2010
Fra 1. februar 2011 endres blåreseptreglene for forskriving av metylfenidat ved ADHD. Bivirkningene bekymrer legemiddelmyndighetene. (...)

Bekymringsfulle bivirkninger
Det norske vedtaket er basert på en anbefaling fra de europeiske legemiddelmyndighetene, som har vurdert nytte og risiko ved bruk av metylfenidat til behandling av ADHD.

Bekymringene knytter seg til kardiale, cerebrovaskulære og psykiatriske bivirkninger. Det viste seg at Norge var det eneste landet i EU/EØS som hadde godkjent bruk av metylfenidat (Ritalin) til voksne.

Det er begrenset dokumentasjon med hensyn til sikkerhet og effekt hos voksne. Etter diskusjon i EUs vitenskapelige legemiddelkomité (CHMP) ble det ikke flertall for at denne indikasjonen skulle opprettholdes. Følgelig besluttet EU-kommisjonen at den skulle fjernes, melder Legemiddelverket. (...)

ADHD-medicin skal under lup
berlingske.dk 10.6.2010
Et kraftigt øget forbrug og rapporter om alvorlige bivirkninger får nu Lægemiddelstyrelsen til at sætte fokus på, om medicin mod ADHD bruges rigtigt hos børn og unge. (...)

De seneste ti år er der sket en tidobling i antallet af patienter, som sættes i behandling med denne type medicin. I samme periode har Lægemiddelstyrelsen modtaget 183 rapporter om bivirkninger, hvoraf halvdelen betegnes som alvorlige og har ført til hospitalsindlæggelse, viser en opgørelse.

Mange vedrører psykiske bivirkninger som depression og selvmordstanker, men der er også rapporter om brystsmerter og hjertebanken. (...)

»Man skal jo helst ikke blive syg eller mere syg, end man er i forvejen. Det er frygteligt og uhyrligt at høre forældre fortælle, at nogle børn udvikler en depression ved at bruge medicinen. Man kan også håbe på, at det øgede fokus fører til, at der udvikles flere tilbud i form af f.eks. psykologisk behandling, træning af forældre og støtte i hjemmet, så medicin ikke bliver den eneste behandling,« siger direktør i foreningen Anne Worning. (...)

Hallusinasjoner og mani kan være bivirkninger av ADHD-medisin
legemiddelverket.no 1.5.2009
Medisiner mot ADHD kan forårsake hallusinasjoner og andre former for endret virkelighetsoppfatning, og gi symptomer i form av mani og uro. Informasjon om denne type bivirkninger er nå oppdatert i pakningsvedlegg og preparatomtaler.

- Slike bivirkninger er mindre vanlige, men alvorlige. Dersom slike symptomer oppstår, bør man kontakte lege og få vurdert hvorvidt behandlingen skal avsluttes, sier seniorrådgiver Kristin Thorseng Kvande. (...)

Bedre oppfølging av ADHD-pasienter
legemiddelverket.no 6.2.2009
Informasjon i preparatomtale og pakningsvedlegg for alle metylfenidat-preparater skal oppdateres for å bedre oppfølgingen av ADHD-pasienter. Dette er bestemt etter at det europeiske legemiddelkontor (EMEA) nylig gjennomgikk nytte-risiko-forholdet til metylfenidat ved behandling av ADHD hos barn og ungdom. (...)

Følgende bivirkninger er vurdert på EU-nivå:
• Bivirkninger i hjerte-kar-systemet (høyt blodtrykk, pulsstigning, hjerterytme-forstyrrelser.
• Bivirkninger i hjernens blodårer (migrene, slag, hjerneinfarkt, cerebral vaskulitt og cerebral iskemi).
• Psykiatriske bivirkninger.
• Langtidseffekter av behandlingen, inkludert innvirkning på vekst og kjønnsmodning. (...)

Scientists Examine Benefits, Risks of Treating Preschoolers With ADHD Drugs
JAMA. 2007;298:1747-1749 (October 17)
(...) "It's a first step in trying to link genotype with predicting clinical outcomes and brain development," said Shaw.

Because ADHD is a complex multigene, multifactoral disorder, such links are unlikely to aid diagnosis in children, but they may one day help physicians select the best interventions for a particular patient. (...)

Because the study found brain changes that may or may not be helpful to children without the disorder, she suggested physicians verify their diagnosis of ADHD before using the drug and consider pairing methylphenidate with behavioral therapy to reduce the length of time the child needs to take the drug. "But I wouldn't be afraid to prescribe the drug to a child who needs it," said Milner. (...)

ADHD Drug Risks (ADHD og legemiddelrisiko)
JAMA. 2007;297:1307 (march 28)
The Food and Drug Administration (FDA) has advised manufacturers of all attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) drugs to alert patients about possible cardiovascular or psychiatric risks associated with taking the drugs. (...)

In May 2006, the FDA had required manufacturers to revise ADHD drug labeling for physicians to reflect these cardiac and psychiatric risks. Preliminary patient medication guides for each ADHD drug are available at http://www.fda.gov/cder/drug/infopage/ADHD/default.htm. (...)

ADHD Drugs Need Better Warnings on Heart, Psychiatric Risks: FDA
healthfinder.gov 21.2.2007
All meds must now come with patient guideline inserts, agency says. (...)

More information
View drafts of the patient medication guides at the U.S. Food and Drug Administration.

(SOURCES: Feb. 21, 2007, teleconference with Tom Laughren, M.D., director, division of psychiatry products, Center for Drug Evaluation and Research, U.S. Food and Drug Administration; Steven Lipshultz, M.D., professor and chairman, department of pediatrics and dean of child health, University of Miami Miller School of Medicine) (...)

FDA tells ADHD makers to warn patients of risks (FDA ber produsenter av ADHD-legemidler om å advare pasienter om risiko)
reuters.com 21.2.2007
WASHINGTON (Reuters) - All manufacturers of attention deficit drugs should alert patients to possible cardiovascular and psychiatric risks from the medicines, U.S. health officials said on Wednesday.

The Food and Drug Administration said it told the drugmakers to develop patient-friendly guides that explain the risks, and hand them out with the medicines. (...)

- Setter spørsmålstegn ved langtidseffekt av ADHD-legemidler (- ADHD var forbundet med betydelig økt dødelighet.)

Attention deficit hyperactivity disorder and premature death
The Lancet (Published Online: 25 February 2015)
In The Lancet, Søren Dalsgaard and colleagues1 provide strong evidence that attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a risk factor for premature death. Although no single study can be definitive, this one comes close. The data come from the medical registers of Denmark, where diagnoses of ADHD are conservative. The sample was large—1·92 million people, of whom 32 061 had ADHD—and the follow-up was long, with little missing data. Most importantly, the authors adjusted for potential confounders. The result is a simple, albeit worrying, conclusion—that during the 32 year follow-up period, people diagnosed with ADHD were about twice as likely to die than were people without ADHD (adjusted mortality rate ratio [MRR] 2·07, 95% CI 1·70–2·50).

What mechanistic pathways link ADHD and premature death (figure)? One pathway follows ADHD's well known risks for oppositional defiant disorder or conduct disorder. In patients with ADHD, these antisocial disorders increase the risk for substance use disorders.2,3 In the Danish study,1 the effects of antisocial and substance use disorders were cumulative. People with ADHD and all these disorders had an eightfold increase in mortality (adjusted MRR 8·29, 95% CI 4·85–13·09). Since antisocial and substance use disorders lead to aggression, violence, and crime, their link with premature death is not surprising. (…)

(Anm: Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. The Lancet 2015 (Published Online: 25 February 2015).)

(Anm: Konfunder – ikke confounder – på norsk. Et av de viktigste begrepene i epidemiologi er «confounder». På norsk bør det skrives «konfunder». Når noen påstår at en faktor A er årsak til en effekt B, lurer vi på om det finnes en faktor som kan påvirke både A og B og derved tilsløre en reell årsakssammenheng (1). Denne faktoren kalles på engelsk «confounder» eller «confounding factor». Det dreier seg om kjente eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte (2). Eksempel: Er vindrikking (faktor A) årsak til bedre helse (effekt B)? Kanskje, men det finnes selvsagt en rekke bakenforliggende variabler, f.eks. sosial klasse, som kan være den egentlige forklaringen. Vi kan også snakke om spuriøs sammenheng. Det er betegnelsen på en skinnsammenheng som fremstår som ekte årsakvirkning-forhold, men ikke er det. Det er en bakenforliggende variabel, en «confounder», som er den egentlige årsaken til sammenhengen (3, 4). Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2280  (12.11.2013).)

Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study
The Lancet (Published Online: 25 February 2015)
Background Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a common mental disorder associated with factors that are likely to increase mortality, such as oppositional defiant disorder or conduct disorder, criminality, accidents, and substance misuse. However, whether ADHD itself is associated with increased mortality remains unknown. We aimed to assess ADHD-related mortality in a large cohort of Danish individuals. (…)

Interpretation ADHD was associated with significantly increased mortality rates. People diagnosed with ADHD in adulthood had a higher MRR than did those diagnosed in childhood and adolescence. Comorbid oppositional defiant disorder, conduct disorder, and substance use disorder increased the MRR even further. However, when adjusted for these comorbidities, ADHD remained associated with excess mortality, with higher MRRs in girls and women with ADHD than in boys and men with ADHD. The excess mortality in ADHD was mainly driven by deaths from unnatural causes, especially accidents.
Funding This study was supported by a grant from the Lundbeck Foundation. (…)

Ritalin Gone Wrong (Ritalin feilslått)
L. Alan Sroufe is a professor emeritus of psychology at the University of Minnesota’s Institute of Child Development.
nytimes.com 28.1.2012
THREE million children in this country take drugs for problems in focusing. Toward the end of last year, many of their parents were deeply alarmed because there was a shortage of drugs like Ritalin and Adderall that they considered absolutely essential to their children’s functioning.

But are these drugs really helping children? Should we really keep expanding the number of prescriptions filled?

In 30 years there has been a twentyfold increase in the consumption of drugs for attention-deficit disorder.

As a psychologist who has been studying the development of troubled children for more than 40 years, I believe we should be asking why we rely so heavily on these drugs. (...)

TO date, no study has found any long-term benefit of attention-deficit medication on academic performance, peer relationships or behavior problems, the very things we would most want to improve. Until recently, most studies of these drugs had not been properly randomized, and some of them had other methodological flaws. (...)

(Anm: Mange barn blir langtidsbrukere av sovemedisinen melatonin. (…) Antall barn som bruker sovemedisinen melatonin har økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. Nå viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Hedmark at mange barn som begynner med melatonin, bruker middelet over lang tid for å lindre søvnproblemene som ofte følger med ADHD og psykiatriske lidelser. (fhi.no 28.5.2015).)

(Anm: Stor økning i bruken av sovemiddelet melatonin blant unge. (apotekstatistikk.no 31.8.2015).)

(Anm: Paediatric Off-Label Use of Melatonin - A Register Linkage Study between the Norwegian Prescription Database and Patient Register. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2015 Apr 18. doi: 10.1111/bcpt.12411. [Epub ahead of print].)

Communication about an Ongoing Safety Review of Stimulant Medications used in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD)
fda.gov 20.4.2011
Products involved include: Focalin, Focalin XR (dexmethylphenidate HCl ); Dexedrine, Dexedrine Spansules, Dextroamphetamine ER, Dextrostat (dextroamphetamine sulfate); Vyvanse (lisdexamfetamine dimesylate); Desoxyn (methamphetamine); Concerta, Daytrana, Metadate CD, Metadate ER, Methylin, Methylin ER, Ritalin, Ritalin-LA, Ritalin-SR (methylphenidate); Adderall, Adderall XR (mixed salts amphetamine); Cylert (pemoline) and generics

FDA has received and is currently reviewing preliminary results of the studies sponsored by FDA and AHRQ to research potential cardiovascular risks associated with medications used to treat ADHD in children and adults.

Because the review is ongoing, FDA does not recommend that patients, caregivers, or healthcare professionals change their use or prescribing patterns of stimulant medications for ADHD. At this time, no conclusions have been made and FDA has not decided if the drug label will need to be updated. The drug labels and Medication Guides for stimulant medications already contain warnings about the potential risk of serious cardiovascular events.

FDA will update the public after the results of the final analyses are evaluated. (...)

FDA backs use of ADHD drugs in children despite higher death rate (FDA støtter bruk av ADHD-legemidler til barn til tross for økte dødsrater)
pharmatimes.com 16.6.2009
A study has found that more children taking drugs to treat attention-deficit hyperactivity disorder died suddenly from cardiac complications or unknown causes than in car accidents, but US regulators insist that parents should not use the findings as a basis for stopping treatment. (...)

ADHD Drugs Linked to Sudden Death in Kids (ADHD-legemidler linket til plutselig død hos barn)
healthfinder.gov 15.6.2009
But these unexplained events are exceedingly rare, study finds.

MONDAY, June 15 (HealthDay News) -- Stimulant medications commonly prescribed to treat attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) are associated with an increased risk of sudden death, but those deaths are still rare, new research finds. (...)

When they compared those 10 youths to age-matched controls who had died in car crashes, they found that the odds of sudden death were 7.4 times higher for children taking stimulant medications. (...)

(Anm: 'Sudden Adult Death' May Have Mitochondrial Origin. —Some cases of unexplained sudden death can be traced to a common mitochondrial defect. (medpagetoday.com 22.4.2015).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

(Anm: Extreme short and long telomeres linked to increased cancer risk (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Scientists discover master regulator of cellular aging. (…) "Telomeres represent the clock of a cell," said TSRI Associate Professor Eros Lazzerini Denchi, corresponding author of the new study, published online in the journal Science. "You are born with telomeres of a certain length, and every time a cell divides, it loses a little bit of the telomere. Once the telomere is too short, the cell cannot divide anymore." (medicalnewstoday.com 13.1.2017).)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Research may show new ways to repress inflammation at outset. (…) Professor Alexander Weber of the Interfaculty Institute of Cell Biology says the enzyme - Bruton's tyrosine kinase or BTK - is switched on when an inflammation occurs in the body, playing a key role in the inflammation's subsequent development. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en svært stor rolle mht. menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (medicalnewstoday.com 25.9.2015).)

Communication about an Ongoing Safety Review of Stimulant Medications used in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD)
fda.gov 15.6.2009
Products involved include: Focalin, Focalin XR (dexmethylphenidate HCl); Dexedrine, Dexedrine Spansules, Dextroamphetamine ER, Dextrostat (dextroamphetamine sulfate); Vyvanse (lisdexamfetamine dimesylate); Desoxyn (methamphetamine); Concerta, Daytrana, Metadate CD, Metadate ER, Methylin, Methylin ER, Ritalin, Ritalin-LA, Ritalin-SR (methylphenidate); Adderall, Adderall XR (mixed salts amphetamine); Cylert (pemoline) and generics

The U.S. Food and Drug Administration is providing its perspective on data published today in the American Journal of Psychiatry on the potential risks of stimulant medications used to treat Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) in children.1,2

Given the limitations of this study’s methodology, the FDA is unable to conclude that these data affect the overall risk and benefit profile of stimulant medications used to treat ADHD in children. (...)

Findings of the study
• Out of 564 healthy children who died suddenly, 10 were reported to be taking a stimulant medication at the time of death.
• Out of 564 healthy children who died in a motor vehicle accident, 2 were reported to be taking a stimulant medication at the time of death.
• The study authors concluded that there may be an association between the use of stimulant medications and sudden death in healthy children. (...)

Stimulant Medications used in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder - Communication about an Ongoing Safety Review
fda.gov 15.6.2009
[Posted 06/15/2009] FDA notified healthcare professionals that it is providing its perspective on study data published in the American Journal of Psychiatry on the potential risks of stimulant medications used to treat Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) in children. This study, funded by the FDA and the National Institute of Mental Health (NIMH), compared the use of stimulant medications in 564 healthy children from across the United States who died suddenly to the use of stimulant medications in 564 children who died as passengers in a motor vehicle accident.The study authors concluded that there may be an association between the use of stimulant medications and sudden death in healthy children. (...)

[06/15/2009 - Communication About An Ongoing Safety Review - FDA]
[06/15/2009 - News Release - FDA]
[06/15/2009 - Stimulant Medications Prescribing Information, Medication Guides - FDA] (...)

- ADHD-barn bør hjertetestes
vg.no 23.4.2008
Barn med ADHD bør hjerteundersøkes før de får medisiner, mener eksperter. (...)

Flere av medisinene som brukes mot ADHD er sentralstimulerende og kan gi blodtrykksstigning og økt hjertefrekvens. (...)

Lege nekter å skrive ut ADHD-medisin
vg.no 22.2.2008
Tønsberg-legen Arne Aarflot er skeptisk til å skrive ut sentralstimulerende midler til barn. (...)

Long-term effect of ADHD drugs questioned (Setter spørsmålstegn ved langtidseffekt av ADHD-legemidler)
pharmatimes.com 13.11.2007
Drugs to treat attention-deficit hyperactivity disorder are no better at managing the condition than behavioural therapy in the long-term and can even stunt children’s growth, state claims made in the BBC’s Panorama programme.

The programme, which aired on TV last night, focused on follow-up research from the 1999 US-based Multimodal Treatment Study, which looked at different therapies in more than 600 children with the condition and was sponsored by the National Institute for Mental Health.

The first study found that treatment with stimulant drugs such as Novartis' Ritalin (methylphenidate) alone or in combination with behavioural therapy produced better outcomes after one year than just behavioural therapy or usual community care alone, which led to a massive uptake in ADHD drugs.

However, the follow-up trial found that these initial advantages declined in the years after the initial 14 months of controlled treatment ended, which has raised questions over the benefit-risk ratio of ADHD drugs, particularly as they can be associated with psychotic reactions and cardiovascular side effects.

“I think that we exaggerated the beneficial impact of medication in the first study,” MTA co-author, Professor William Pelham, told Panorama. “We had thought that children medicated longer would have better outcomes. That didn't happen to be the case,” he added, concluding: “There’s no indication that medication's better than nothing in the long run”. (...)

(Anm: Drugs for ADHD 'not the answer' (bbc.co.uk 12.11.2007).)

- ADHD-legemidler ineffektive i det lange løp

ADHD Drugs Ineffective Over The Long Term (ADHD-legemidler ineffektive i det lange løp)
medicalnewstoday.com 13.11.2007
Apart from being ineffective over the long term, ADHD (attention deficit/hyperactivity disorder) drugs may also undermine your child's physical growth, a BBC television program, Panorama, has revealed. Scientists seem to be saying that claims made about ADHD drugs some years ago were overstated.

A long-term monitoring program involving 600 kids across the United States since the beginning of the 1990s was shown in the TV program - with some of its results. It is called the Multimodal Treatment Study of Children with ADHD. The study concluded that over the long term, such ADHD drugs as Concerta and Ritalin have no demonstrable benefit for children - long term means after three years of taking the drug(s). (...)

ADHD medications also stunt a child's growth, he/she runs a very high risk of losing height and weight, compared to children who do not take the medication.

Pelham said "In the short run they will help the child behave better, in the long run it won't. And that information should be made very clear to parents."

According to Pelham, behavioral therapy and a simple diet of Omega-3 may help a child as a first move. (...)

(Anm: What Next for Craig? (bbc.co.uk 12.11.2007).)

- Interessekonflikter

Børnelæger tæt på medicinalindustrien
berlingske.dk 1.9.2010
Børnelæger, der laver retningslinjer for behandling af børn med ADHD, har tæt forbindelse til medicinalindustrien, som laver medicin til netop børn med ADHD.

Flere af Danmarks førende børnepsykiatere har tætte forbindelser til medicinalindustrien. Men samtidig står de også i spidsen for en arbejdsgruppe, som udarbejder retningslinjer for behandlingen af børn med ADHD - tidligere kaldet damp.

Det skriver fagbladet Børn&Unge torsdag.

Bladet fortæller, hvordan den førende danske overlæge Per Hove Thomsen foruden at være formand for den gruppe læger, der udarbejder retningslinjer for behandling af børn med ADHD i Danmark, er foredragsholder, underviser og konsulent for medicinalvirksomheden Novartis, som fremstiller Ritalin. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Åpen debatt om ADHD er viktig
AINA OLSVOLD, PER ARE LØKKE, ESPEN IDÅS
aftenposten.no 7.3.2006
Undergraver debatt. Pål Zeiner og Terje Sagvolden presenterer ensidig helseinformasjon i sitt innlegg 28. februar, Fakta om ADHD. Deres innlegg undergraver en åpen debatt om et viktig og sammensatt problem.

Deres helseinformasjon er ikke bare forenklende, den er også egnet til å skremme. Påstander om at ubehandlet ADHD øker risikoen for kriminalitet og rusmisbruk, kan tvinge foreldre til å godta medisinering av sitt barn.

Symptomene på ADHD kan være uttrykk for en rekke forskjellige livsproblemer. Det eksisterer i dag ingen tester som kan identifisere ADHD som en spesifikk organisk lidelse. Siden tester ikke finnes, blir utfordringen å utelukke at barnets problemer ikke skyldes relasjonskonflikter, følelsesmessige traumer eller naturlig variasjon. Det er ennå ikke utviklet klare differensieringskriterier som kan hjelpe oss i dette arbeidet. Vi er forundret over at ADHD fremstilles som en lett påviselig lidelse.

Pål Zeiner og Terje Sagvolden forveksler hypotese med fakta. Det har vist seg umulig å fastslå ADHD som en hjerneorganisk forstyrrelse, selv ved hjelp av den mest avanserte teknologi. I tilegg underslåes at den medikamentelle behandlingen kan føre til endringer i sentralnervesystemets funksjon og struktur. Den enorme kompleksiteten som kjennetegner forholdet mellom våre gener, hjerne, følelser og adferd, har man foreløpig kun grove kunnskaper om. (...)

- Omstridd adhd-medicin rekommenderas

Omstridd adhd-medicin rekommenderas
dn.se 25.1.2009
Experter i EU anser att fördelarna med den omstridda utskrivningen av narkotikaklassade mediciner till barn och ungdomar med adhd överväger nackdelarna.

Men medicinerna ska kompletteras med behandlingsråd.

Europeiska läkemedelsmyndighetens vetenskapliga kommitté (CHMP) har utrett användning av centralstimulerande metylfenidat på barn och ungdomar med adhd — som ger koncentrationssvårigheter och aktivitetsstörning. CHMP anser att nyttan överväger riskerna om medicinerna används som avsetts.

Men medicineringen är omstridd. Medicinerna, som i Sverige säljs som produkterna Concerta och Ritalin, är beroendeframkallande och vetenskapliga studier tyder på att de kan ge högt blodtryck, hjärtrelaterade sjukdomstillstånd, sömnstörningar, psykoser, depressioner, manier, självmordstankar, vikt- och längdökning och att de kan vara farliga i kombination med alkohol. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Antibiotika tidlig i livet endret adferd hos mus. Penicillin under graviditeten og amming gjorde museungene mer aggressive og mindre sosiale. Forskerne er bekymret for også barn kan få varige endringer i hjernen som følge av mors antibiotikabruk. Bruk av antibiotika blir møtt med stadig økt bekymring fra forskere. I en ny studie publisert i Nature Communications fikk drektige mus penicillin i vanlige små doser til i en uke på slutten av svangerskapet og mens de ammet. Museunger som hadde blitt påvirket av antibiotika fikk forandringer i hjernen og endret adferd i forhold til vanlige mus. Mødre som tok antibiotika fikk mer aggressive, mindre engstelige og mindre sosiale avkom. (nrk.no 19.4.2017).)

(Anm: Low-dose penicillin in early life induces long-term changes in murine gut microbiota, brain cytokines and behavior. Abstract There is increasing concern about potential long-term effects of antibiotics on children's health. Epidemiological studies have revealed that early-life antibiotic exposure can increase the risk of developing immune and metabolic diseases, and rodent studies have shown that administration of high doses of antibiotics has long-term effects on brain neurochemistry and behaviour. Here we investigate whether low-dose penicillin in late pregnancy and early postnatal life induces long-term effects in the offspring of mice. We find that penicillin has lasting effects in both sexes on gut microbiota, increases cytokine expression in frontal cortex, modifies blood-brain barrier integrity and alters behaviour. The antibiotic-treated mice exhibit impaired anxiety-like and social behaviours, and display aggression. Concurrent supplementation with Lactobacillus rhamnosus JB-1 prevents some of these alterations. These results warrant further studies on the potential role of early-life antibiotic use in the development of neuropsychiatric disorders, and the possible attenuation of these by beneficial bacteria. Nat Commun. 2017 Apr 4;8:15062.)

(Anm: B vitamins may improve schizophrenia symptoms. As schizophrenia does not yet have a cure, the standard treatment options available focus on eliminating the symptoms. A new, large-scale review of existing research suggests that B vitamins can reduce symptoms of schizophrenia (medicalnewstoday.com 16.2.2017).)

(Anm: The effects of vitamin and mineral supplementation on symptoms of schizophrenia: a systematic review and meta-analysis. (…) There is preliminary evidence that certain vitamin and mineral supplements may reduce psychiatric symptoms in some people with schizophrenia. Psychological Medicine 2017;47(9):1515-1527 (July 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

- Medisinering av barn og unge

A Double-Blind, Placebo-Controlled Study of Atomoxetine in Young Children With ADHD (En dobbeltblindet, placebokontrollert studie på atomoxetine (Stratterea) hos unge med ADHD)
PEDIATRICS 2011;127(4): e862-e868 (April)
OBJECTIVE To evaluate the efficacy and tolerability of atomoxetine for the treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in 5- and 6-year-old children.

METHODS This was an 8-week, double-blind, placebo-controlled randomized clinical trial of atomoxetine in 101 children with ADHD. Atomoxetine or placebo was flexibly titrated to a maximum dose of 1.8 mg/kg per day. The pharmacotherapist reviewed psychoeducational material on ADHD and behavioral-management strategies with parents during each study visit.

RESULTS Significant mean decreases in parent (P = .009) and teacher (P = .02) ADHD–IV Rating Scale scores were demonstrated with atomoxetine compared with placebo. A total of 40% of children treated with atomoxetine met response criteria (Clinical Global Impression–Improvement Scale indicating much or very much improved) compared with 22% of children on placebo, which was not significant (P = .1). Decreased appetite, gastrointestinal upset, and sedation were significantly more common with atomoxetine than placebo. Although some children demonstrated a robust response to atomoxetine, for others the response was more attenuated. Sixty-two percent of subjects who received atomoxetine were moderately, markedly, or severely ill according to the Clinical Global Impression–Severity Scale at study completion.

CONCLUSIONS To our knowledge, this is the first randomized controlled trial of atomoxetine in children as young as 5 years. Atomoxetine generally was well tolerated and reduced core ADHD symptoms in the children on the basis of parent and teacher reports. Reductions in the ADHD-IV Rating Scale scores, however, did not necessarily translate to overall clinical and functional improvement, as demonstrated on the Clinical Global Impression–Severity Scale and the Clinical Global Impression–Improvement Scale. Despite benefits, the children in the atomoxetine group remained, on average, significantly impaired at the end of the study. (...)

(Anm: atomoxetine; Strattera (pdr.net).)

Børn misbruger ADHD-medicin
netdoktor.com 7.12.2010
I sidste uge kunne vi meddele, at hjernedoping bliver mere og mere udbredt i Danmark. I denne uge viser nye tal fra Giftlinjen, at børn helt ned til 11 år bruger ADHD-medicin for at få en rus. Dermed er børn og unge de stærkest repræsenterende i statistikken.

ADHD-medicinen, som indeholder stoffet methylphenidat, er et amfetaminlignende stof, som kan give hjertebanken, hallucinationer og høj puls. I store doser kan det give en forgiftning. Opgørelsen viser, at de unge bruger doser helt op til 10 gange så høje, som en almindelig ADHD-patient normalt ville tage.

”At der er tale om så store doser er stærkt bekymrende. Det er ikke ment som et rusmiddel, og det er farligt at tage i de mængder”, siger Per Hove Thomsen, der er professor ved Århus Universitet og leder af ADHD-klinikken på børne- og ungdomspsykiatrisk regionscenter i Risskov.

Giftlinjen, som er en national rådgivningslinje, har siden 2006 fået henvendelser fra skadestuer, læger og privatpersoner om børn og unge, der har fået en overdosis ADHD-medicin. Giftlinjen hører ikke om alle tilfældene, og derfor er disse nye tal blot toppen af isbjerget.

Kim Dalhoff, der er overlæge ved klinisk farmakologisk afdeling på Bispebjerg Hospital, fremlægger i dag opgørelsen til Lægemiddelstyrelsen. Han mener, at der er stor grund til bekymring. (...)

Medisiner kan være det beste
KNUT HALLVARD BRONDER - rådgiver på Nasjonalt Kompetansesenter for Tourettes Syndrom og Narkolepsi, Oslo Universitetssykehus
aftenposten.no 19.8.2010
AD/HD. Like sikkert som at Reseptregisteret før sommeren kommer ut med årets rapport om medisinbruk i Norge, kommer debatten om hvorvidt for mange barn og unge får behandling med medisiner for AD/ HD. Og om for mange får diagnosen. Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi kommer her med sitt innlegg til debatten.

Feiltolket. Aftenposten har hatt flere reportasjer og innlegg om AD/ HD i sommer. Statistikk fra Rese-ptregisteret har vært noe av grunnlaget for reportasjene. Det ser ut til at tallene er blitt feiltolket i noen av reportasjene. I A-magasinet heter det at nesten 17 000 barn i alderen 7-12 år medisineres for AD/HD i Norge. I henhold til Reseptregisteret er det 16 788 barn og unge til og med fylte 19 år som har hevet en eller flere resepter for AD/HD i 2009, 14 519 av disse var i aldersgruppen 10-19 år. Det betyr at det var 2269 barn mellom 0 og 9 år som fikk medisiner grunnet AD/HD. Ved å se på antall barn med AD/HD-diagnose, og tallene i reseptregisteret, ser vi at majoriteten av barn og unge som har AD/HD ikke får medikamentell behandling. (...)

Her får flest barn medisin mot ADHD
aftenposten.no 31.7.2010
(...) - De pøser ut medisiner her i Østfold. Mammaer og pappaer som stiller kritiske spørsmål blir idioterklært, sier far til en gutt i fylket, med diagnosen ADHD.

Han forteller at i klassen til sønnen har tre av de 17 elevene diagnosen.

Ferske tall fra Reseptregisteret viser at Østfold ligger på landstoppen i ADHD-medisinering til barn, sammen med Nordland, Aust-Agder og Hedmark.

I hele Norge fikk 13,4 barn pr. tusen barn medisiner mot ADHD. I Nordland, som ligger aller øverst, fikk 23,4 barn pr. tusen ADHD-medisin. (...)

- Fikk for mange barn diagnosen?
- Nei, sier Dag Nilsson. Spesialisten setter det relativt høye antallet barn med ADHD i Østfold i sammenheng med gode fagfolk og god samhandling mellom skole, barnevern, PP-tjeneste og spesialister.

Den sammenhengen trekker overlege Heiervang i Helse Førde i tvil. Han mener spesialister pr. barn ikke alene kan forklare fylkesforskjellene.

- Psykiatritilbudet til barn og unge er i dag blitt tilnærmet likt over landet, sier han. (...)

Dobbelt så mange får ADHD-medisin
dagbladet.no 21.6.2010
Eksplosiv økning på seks år.

Dobbelt så mange unge i alderen 0-19 år får medisin for ADHD sammenlignet med for seks år siden, ifølge Reseptregisteret.

- Diagnosen har økt voldsomt i Norge de siste 10-15 årene, mer enn i noe annet land, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse, til Vårt Land.

Legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og ritalin, og de er klassifisert som narkotika.

- Man kan spørre seg om økningen er et reelt tegn på underdiagnostisering, eller om man stiller den litt for ofte. Måten diagnosen stilles på er relativt lettvint, ved hjelp av enkle instrumenter, sier Mørch.

Han mener at mange familier med ADHD-barn ikke får tilbud om psykososiale tiltak for å lære å møte uro, konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. (...)

Flere ADHD-barn på sovemedisin
p4.no 11.4.2010
P4 (Oslo): Stadig flere barn får sovemedisiner som ikke er godkjent for barn.

De siste fem årene har det vært en firedobling i bruken av søvnhormonet Melatonin blant barn under 20 år.

I den yngste aldersgruppen under 10 år har det vært en dobling.

Årsaken kan være den økte bruken av ADHD-medisiner hos barn under 20 år.

Denne utviklingen bekymrer avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (...)

Forældre og lærere uenige om adfærdsvanskeligheder
videnskab.dk 24.9.2009
Forældre og lærere er næsten aldrig enige, når de skal udpege børn med adfærdsvanskeligheder, viser en ny norsk undersøgelse. (...)

Ruser seg på ADHD –medisin
nrk.no 23.9.2008
ADHD-medisinen Ritalin omsettes blant ungdom som rusmiddel.

ADHD-medisinen Ritalin er i økende grad på avveie blant norske ungdommer. I Egersund går ungdomskontakten ut til foreldrene og advarer mot økt misbruk av medisinen, kombinert med alkohol. Ungdommen selv kjenner godt til misbruken.

- Jeg har hørt rykter helt fra jeg gikk på ungdomskolen for to år siden, at folk begynte å selge sin ADHD-medisin til andre, sier Mathias Sestad, som er elev ved Dalane videregående skole. (...)

Ritalin-eksplosjonen
Gunnar Strøno, kommunelege 2, spesialist i allmennmedisin
dagbladet.no 15.11.2007
Jeg blir forsøkt tvunget til å skrive ut Ritalin mot mitt eget ønske.

Jeg er allmennlege i Tinn i Telemark. Etter over 30 år i jobben har jeg opplevd noe nytt og skremmende. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved Blefjell sykehus ønsker å tvinge meg til å skrive ut resepter mot mitt eget ønske. Saken gjelder amfetaminliknende midler, som Ritalin, til barn. Helsepersonelloven er helt klar. Det er jeg selv som har ansvaret når jeg forskriver medisiner. På tross av dette har BUP sendt klage på meg til Helsetilsynet. Så vidt jeg kjenner til, er denne saken enestående i norsk medisin. Jeg syns at saken er så prinsipielt viktig både for landets pasienter og for landets leger, at jeg velger å svare Helsetilsynet i form av et åpent brev. (...)

"ADHD" og medisinering
helserevyen.no 8.5.2006
Medisinering av barn med sinnsforandrende midler for å avhjelpe en sykdom som ikke kan påvises ved objektiv testing, er ødeleggelse i hjelpens navn, skriver Kari Lossius.

Det å sette barn og unge (og voksne for den del) på livsfarlig "ADHD-medisin" for en "sykdom" som ikke en gang kan påvises ved en objektiv test, kan ikke betegnes som annet enn et grovt overgrep. (...)

Medisinering av barn
Per Are Løkke Spesialist i klinisk barnepsykologi
dagbladet.no 10.3.2006
BARNEPSYKIATRI: For ti år siden var det innenfor barnepsykiatrien nesten et tabu å medisinere barn.

DE NEVROPSYKIATRISKE lidelsene med ADHD i spissen har slått ned i barnepopulasjonen med epidemisk kraft. I Sverige har den omstridte psykiateren C. Gillberg anslått at 120 000 barn har nevropsykiatriske lidelser. Psykiateren P. Zeiner anslår at det i Norge finnes 35 000 barn bare med ADHD. Det nye er ikke at barn har lidelser og symptomer, men at disse symptomene nå årsaksforklares biologisk. Nøyaktig som for hundre år siden er det høykonjunktur for biologiske forklaringsmodeller. Den nye «biologismen» forstår ikke barns adferd ut fra sine omgivelser; samfunnet, skolen, familien og egen biografi, men ut fra gener og biokjemi. Hva slags konsekvenser får dette for vår måte å behandle barn på? (...)

More kids get multiple psychiatric drugs (Flere barn får flere psykiatriske legemidler samtidig.)
USA TODAY 1.8.2005
Amerikanske barn diagnostisert med atferds- og psykiatriske problemer får i tiltagende grad mer enn ett legemiddel til tross for svært lite bevis for at mange av legemidlene er sikre og effektive for barn, antyder en forskningsgjennomgåelse publisert mandag. (U.S. children diagnosed with behavior and psychiatric problems increasingly receive more than one medication despite very little proof that many of the drugs are safe or effective for kids, suggests a research review out Monday.)

"Vi vet ikke hvordan disse legemidler kan interagere med hverandre, og vi har ikke en gang sikkerhetsstudier på barn for mange av de enkelte legemidlene," sier barnepsykiater Joseph Penn ved Brown University Medical School og Bradley Hospital i Providence. ("We don't know how these drugs may interact with each other, and we don't even have safety studies in children for many of the drugs on their own," says child psychiatrist Joseph Penn of Brown University Medical School and Bradley Hospital in Providence.)

Han og co-forfatter Henrietta Leonard søkte i databasen Pub Med, som dekker publisert vitenskapelig forskning, for alle studier på barns psykiatriske "polyfarmasi" brukt mellom 1994 og 2004. Deres rapport finnes i tidsskriftet Psychiatry 2005. (He and co-author Henrietta Leonard searched the Pub Med database, covering published scientific research, for all studies on children's psychiatric "polypharmacy" use between 1994 and 2004. Their report is in the journal Psychiatry 2005.)

De fant bare seks studier. Oppdatering over tid viste økende bruk av flere legemidler hos barn. (...) (They found only six studies. Updates over time showed soaring use of multiple medicines with kids.)

(Anm: polyfarmasi; samtidig bruk av flere legemidler.)

ADHD eller søvnmangel?

Short Sleep Times Increase Kids' ADHD Symptoms (Lite søvn øker barns ADHD-symptomer)
medpagetoday.com 1.5.2009
SAN FRANCISCO, May 1 -- Sleep-deprived youngsters are more likely to show the symptoms of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD), researchers affirmed.

Children who slept fewer hours each night, or had sleeping problems, showed significantly higher hyperactivity, impulsivity, and overall ADHD symptom scores, E. Juulia Paavonen, M.D., Ph.D., of the University of Helsinki in Finland, and colleagues reported.
"Maintaining adequate sleep schedules among children is likely to be important in preventing behavioral symptoms," they wrote in the May issue of Pediatrics. (...)

(Anm: Short Sleep Duration and Behavioral Symptoms of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Healthy 7- to 8-Year-Old Children. Pediatrics 2009;123:e857-e864 (5 May).)

Dårlig søvn gir «drittunger»
dinside.no 2.5.2009
Barn som sover for lite blir slett ikke slappe og trøtte. (...)

Heller enn å bli trøtte, sure og slappe kan de bli urolige og rampete.

Det kommer fram i en studie utført av forskere ved universitetet i Helsinki og ved Finlands nasjonale institutt for helse og velferd, melder BBC News (...)

Trenger 8 timer eller mer
Forskerne gransket søvnmønster og atferd hos 280 friske barn mellom sju og åtte år, og fant ut at de som sov mindre enn åtte timer per natt var de mest hyperaktive. (...)

Ekspertene mener at tilstrekkelig med søvn kan forbedre oppførselen til normalt friske barn, og redusere symptomene på ADHD hos de som lider av det.

Bare 30 minutter mer søvn per natt skal ifølge forskerne ha stor betydning for atferden til barna. (...)

Så viktig er barnesøvnen
side2.no 28.4.2009
Selv en halvtime kan ha noe å si for små barn.

(SIDE2): En finsk studie der 280 barn i alderen 7 til 8 år er inkludert, viste det seg at de som sov under åtte timer per natt var mest hyperaktive, skriver BBCNews.

Eksperter sier at tilfredsstillende søvn kan forbedre oppførselen til friske barn, og redusere symptomer for dem som sliter med «attention deficit hyperactivity disorder» (ADHD).

Søvnmangel er et problem blant mange voksne i den vestlige verden, og det får konsekvenser for deres helse og daglige liv. Personene bak den finske studien sier at det ennå er usikkert hvor mye søvnen påvirker små barn. (...)

A Lack of Sleep or ADHD?
ABC 23.9.2005
(...) Could this type of behavior, the parents wonder, mean that their child has something as serious as attention deficit hyperactivity disorder (ADHD)? Before she answers, Owens is quick to ask them a question she fears too few are posing: "How well is your child sleeping?"

In fact, the same symptoms that characterize ADHD often overlap with the type of problems that result from a lack of sleep, according to various studies. Although doctors can usually separate the two, Owens warns that mood and behavioral changes caused by sleepless nights might sometimes be mistaken for ADHD.

"In the back of everyone's mind should be whether these symptoms are related to sleep problems," says Owens, a pediatrician at Rhode Island Hospital in Providence. (...)

- Snorking, rastløs søvn, søvnapné og å hive etter pusten når man sover er faktorer som vi vet ofte henger sammen med hyperaktivitet

Småbarn som snorker blir oftere hyperaktive
vg.no 14.8.2012
SOVER SØTT: Snorking hos småbarn øker risikoen for å utvikle ADHD, mener amerikanske forskere.

Småbarn som snorker får oftere ADHD enn andre barn, mener amerikanske forskere.

Barn i to-treårsalderen som snorker høylytt minst et par ganger i uka, utvikler oftere konsentrasjonssvikt og hyperaktivitet enn andre barn, konkluderer forskere ved Cincinnati Children's Hospital Medical Center i USA.

Mens 10-12 prosent av alle barn risikerer å utvikle ADHD, er andelen blant barna som snorker regelmessig over 35 prosent, slår de fast i siste utgave av Pediatrics.

Forskerne har fulgt 249 barn fra fødselen av og til de fylte tre år, og basert på rapporter fra foreldrene snorker 9 prosent av disse vedvarende.

23 prosent av barna snorket regelmessig i en periode, mens 68 prosent havner i kategorien ikke-snorkende.

Blant barna som snorket kraftig minst to ganger i uka, viser nærmere undersøkelser at 35 prosent har økt risiko for å utvikle konsentrasjonssvikt og hyperaktivitet.

Forskerne tør ikke å si noe om årsakssammenhengen, og de kan derfor heller ikke si om snorkeoperasjon eller andre former for behandling vil redusere risikoen.

Rådet til småbarnsforeldre er å uansett snakke med fastlegen dersom barnet snorker vedvarende. (...)

Tok mandlene - kurerte ADHD
vg.no 15.8.2007
(...) Dårlig søvn

Sammenhengen mellom betente mandler og hyperaktivitet er større enn man skulle tro.

- Snorking, rastløs søvn, søvnapné og å hive etter pusten når man sover er faktorer som vi vet ofte henger sammen med hyperaktivitet i svært små barn, forklarer psykiater Damian Parkinson til AP.

- Problemer med hovne eller betente mandler er den mest vanlige årsaken til søvnproblemer hos barna. Dermed er mandlene ofte kjernen til hele hyperaktivitetsproblemet, sier Parkinson. Han har jobbet med TJ og andre hyperaktive barn på senteret Pantano Behavioral Services i USA. (...)

- Effekten var umiddelbar. TJ sov gjennom hele natten fra første dag etter operasjonen og han ble med en gang som en ny gutt, sier moren hans.

En studie gjort med 22 barn med diagnosen ADHD på Pantano Behavioral Services, viser at 11 av dem ble helt friskmeldt etter å ha fått operert bort mandlene. (...)

- Bakterier beskytter mot ADHD

Tarmens bakterier påverkar hjärnan
sverigesradio.se 2.9.2011
Bakterier från yoghurt gjorde mössen lugnare

Bakterier i magen kan påverka hjärnan och beteendet åtminstone hos djur, det här bekräftas i en ny studie. Det handlar om möss som blev lugnare och mindre stressade när de fick äta bakterier som finns i yoghurt.

Nu en nyhet som är kopplad till morgon-yoghurten. Bakterier i magen kan påverka hjärnan och beteendet åtminstone hos djur, det här bekräftas i en ny studie. Det handlar om möss som blev lugnare och mindre stressade när de fick äta bakterier som finns i yoghurt.

Den bakterie det handlar om finns i en del yoghurtsorter med tillsatt bakteriekultur, den heter lactobacillus rhamnosus - fast mössen i experimentet fick den serverad i en buljong istället.

När sen mössen hade ätit bakterien under en månad undersökte de amerikanska forskarna hur de betedde sig i olika test. Och man kunde då se att mössen var mindre stressade och lugnare. Det verkar alltså som om bakterierna påverkade mössens beteende.

Forskarna tror att en kopplingen mellan bakterierna och beteendet kan vara vagus-nerven, en nerv som går från tarmarna upp till hjärnan. När forskarna undersökte möss som hade ätit bakterierna, men som fått sin vagus-nerv avskuren såg de inga effekter av bakterierna.

Det här är en av flera studier som under det senaste året har undersökt kopplingen mellan bakterier i tarmen och hjärnan. Tidigare i år visade svenska forskare att tarmens bakterier kan påverka hjärnans utveckling hos möss. Sven Pettersson, professor vid Uppsala Universitet, var en av forskarna bakom den studien, och enligt honom bekräftar den nya studien att bakterier i tarmen kan påverka både beteendet och hur hjärnan fungerar.

- Det här är ett jätteroligt tillskott, för det pekar ju på att finns en kommunikation mellan bakterierna i tarmen och vad de gör där och hjärnan, och det här är jättespännande.

Än så länge är studierna gjorda på möss, men forskarna bakom den nya studien tror att det kan finnas en liknande effekt hos människor, och att det här kanske kan bli ett nytt sätt att behandla sjukdomar som är kopplade till stress.

(Anm: Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2011 (Published online before print August 29).)

(Anm: En trist tarm kan overrumple hjernen og føre til depresjon. (…) Melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus er én av dem som er med til å forhindre depresjon. Den lever primært i magen og tynntarmen, der den bidrar til å holde tarmfloraen stabil og bryter ned maten. (…) Flere undersøkelser tyder til og med på at tarmfloraen også spiller en rolle i sykdommer som schizofreni, autisme, hukommelsesproblemer og Alzheimers sykdom. De eksakte mekanismene er ennå ukjente, men en del av forklaringen ligger sannsynligvis i de stoffene som bakteriene signalerer til hjernen med. (illvit.no 5.2.2016).)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

- Vanlig parasitt linket til epilepsi og andre hjernelidelser.

(Anm: Common parasite linked to epilepsy and other brain disorders. Toxoplasma gondii (T. gondii) is a very common parasite that is often associated with cats and is thought to cause very few symptoms and no serious effects in humans. However, research led by the University of Chicago has now shown that it might, in fact, play a role in the development of epilepsy and other brain disorders. The findings are published in the journal Scientific Reports. T. gondii is able to live in the brain cells of nearly all warm-blooded animals. Evidence shows that 30-50% of the world population is infected with T. gondii, but most people aren’t aware of it. Occasionally, however, it causes a condition called toxoplasmosis, and if a woman is infected before or during pregnancy, the parasite can, in rare cases, seriously harm the brain and eyes of the developing child. (…) The latest study, which involved 32 scientists across 16 institutions, used a database containing information about 246 people who had become infected with T. gondii in the womb. The team searched for parasite-generated signs (known as biomarkers) that were not present in an unaffected group of people and examined their probable impact on health. (…) In addition, the researchers found evidence that T.gondii proteins can disrupt GABA signalling, thus disturbing the balance between excitation and inhibition in the brain and increasing the risk of epileptic seizures. (…) You can read about the harmful effects of T. gondii in other animals here. Click here for more epilepsy news. (epilepsyresearch.org.uk 15.9.2017).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: International study suggests Nodding syndrome caused by response to parasitic protein. Researchers at the National Institutes of Health have uncovered new clues to the link between Nodding syndrome, a devastating form of pediatric epilepsy found in specific areas of east Africa, and a parasitic worm that can cause river blindness. The study, published in Science Translational Medicine, suggests that the mysterious neurological disease may be caused by an autoimmune response to the parasitic proteins. (medicalnewstoday.com 17.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: B vitamins may improve schizophrenia symptoms. As schizophrenia does not yet have a cure, the standard treatment options available focus on eliminating the symptoms. A new, large-scale review of existing research suggests that B vitamins can reduce symptoms of schizophrenia (medicalnewstoday.com 16.2.2017).)

(Anm: The effects of vitamin and mineral supplementation on symptoms of schizophrenia: a systematic review and meta-analysis. (…) There is preliminary evidence that certain vitamin and mineral supplements may reduce psychiatric symptoms in some people with schizophrenia. Psychological Medicine 2017;47(9):1515-1527 (July 2017).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Bakterier beskytter mot ADHD
aftenposten.no 11.2.2011
Sammenhengen mellom bakterier og vår mentale og fysiske utvikling er noe forskerne blir stadig mer opptatt av. Museforsøk utført ved Karolinska institutet viste at dersom vanlige magebakterier var fraværende hos nyfødte, utviklet de hyperaktivitet og stor risikoadferd senere, mens de med normal bakterieflora utviklet seg normalt. Tilførsel av magebakterier på voksne mus hadde ingen betydning. Resultatene er publisert i PNAS. (...)

Antibiotic overuse: Stop the killing of beneficial bacteria
Nature 2011;476: 393–394 (25 August)
Concerns about antibiotics focus on bacterial resistance — but permanent changes to our protective flora could have more serious consequences, says Martin Blaser. (...)

- Usunn mat knyttes til psykiske plager hos småbarn

Usunn mat kan gi barn psykiske plager
aftenposten.no 5.9.2013
Småbarn som spiser mye usunn mat, har større risiko for å få adferdsproblemer. Samme effekt er det hvis mor spiser veldig usunt mens hun er gravid.

Det er konklusjonen til forskere ved Folkehelseinstituttet som har sett på data fra 23 000 kvinner som deltar i mor- og barnundersøkelsen.

- Dette virker logisk. Vi vet jo at kosthold er et element i behandling av voksne med psykiske problemer, og det er nok en sammenheng, sier småbarnsmor Lene Evensen Grønlund.

- Det er også en sammenheng mellom mat og allergi. Fint at forskere ser på sammenhengen mellom sunn mat og psykisk helse, legger Anniken Mjaaland til. (...)

Bremser ADHD med mat og disiplin
nrk.no 30.8.2013
ADHD-barna i Norge får gjerne behandling med sentralstimulerende midler som Ritalin.

– Mange foreldre får høre at de ødelegger barnet sitt ved å dope det ned, sier norsk forsker. I Frankrike bremser de medisineringen av ADHD med grensesetting og kosthold. (...)

Små barn blir aggressive av brus
aftenposten.no 30.8.2013
Man vet at det er en kobling mellom brusdrikking og aggresjon og depresjon hos tenåringer. Men hva med små barn? Forskere ved universitetet i Columbia studerte 3000 femåringers brusdrikking. De som drakk mer enn tre vanlige flasker pr. dag, hadde dobbelt så stor tilbøyelighet til å ødelegge ting rundt seg samt å havne i slåsskamp. Virkningen vedvarte, selv når man kontrollerte for faktorer som mors depresjon eller om far var voldelig eller satt i fengsel, skriver Journal of Pediatrics. (...)

Mat knyttes til psykiske plager hos småbarn
fhi.no 27.8.2013
Usunt kosthold under svangerskapet eller i tidlige barneår kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer i tidlige barneår. Det viser en ny studie basert på informasjon fra over 23 000 mødre i Mor- og barnundersøkelsen ved Folkehelseinstituttet.

Studien er utført av forskere fra Folkehelseinstituttet i samarbeid med forskere fra Deakin University ved universitetet i Melbourne, Australia, og er presentert i Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.

Forskerne har brukt informasjon fra over 23 000 kvinner i Mor- og barnundersøkelsen ved Folkehelseinstituttet. (...)

(Anm: Maternal and Early Postnatal Nutrition and Mental Health of Offspring by Age 5 Years: A Prospective Cohort Study. Journal of the American academy of child and adolescent psychiatry 2013 (published online 19 July 2013).)

Soda Contributes to Behavior Problems Among Young Children (Brus bidrar til atferdsproblemer blant unge barn)
healthland.time.com 16.8.2013 (Time)
Sugar-sweetened beverages are one of the major culprits in the obesity epidemic, but sodas have also been connected to behavioral problems among teens. That link apparently extends to young kids as well.

Among children 5 years old, according to the latest research, those drinking more sugar-sweetened sodas showed increased aggression, withdrawal and difficulty paying attention than those drinking fewer or none of the beverages. (...)

(Anm: Consumption of sugar sweetened beverages, artificially sweetened beverages, and fruit juice and incidence of type 2 diabetes: systematic review, meta-analysis, and estimation of population attributable fraction (…) Conclusions Habitual consumption of sugar sweetened beverages was associated with a greater incidence of type 2 diabetes, independently of adiposity. BMJ 2015;351:h3576 (Published 21 July 2015).)

(Anm: Maternal consumption of artificially sweetened beverages during pregnancy linked to obesity in children. Children born to women who had gestational diabetes and drank at least one artificially sweetened beverage per day during pregnancy were more likely to be overweight or obese at age 7, compared to children born to women who had gestational diabetes and drank water instead of artificially sweetened beverages, according to a study led by researchers at the National Institutes of Health. Childhood obesity is known to increase the risk for certain health problems later in life, such as diabetes, heart disease, stroke and some cancers. The study appears online in the International Journal of Epidemiology. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Too much soda may raise children's risk of fatty liver disease (medicalnewstoday.com 14.2.2017).)

(Anm: Cellular stress in the brain may contribute to non-alcoholic fatty liver disease. Disruptions in a protein folding process occurring in the brain, known as endoplasmic reticulum (ER) stress, may cause non-alcoholic fatty liver disease, independent of other factors. A research team at the George Washington University (GW) published their results in the Journal of Clinical Investigation Insight. "Nearly 75 percent of obese adults experience non-alcoholic fatty liver disease. However, its underlying causes are unclear," said Colin Young, Ph.D., senior author and assistant professor of pharmacology and physiology at the GW School of Medicine and Health Sciences. "Recent findings have pointed to ER stress as central to its development. What our research shows is that ER stress in the brain is a key contributor." (medicalnewstoday.com 27.5.2017).)

E-stoff forbudt i dyrefor - tillatt i godteri
nrk.no 8.6.2012
Nordmenn farter daglig over grensen for å handle billig smågodt.

Norske barn valfarter over grensa til Sverige for å kjøpe billig smågodt. Med på kjøpet får de tilsetningsstoffer som er forbudt selv i hundemat.

EUs mattilsyn EFSA forbyr det syntetiske fargestoffet allurarød i hundemat og annet dyrefôr, fordi man ikke kan utelukke at det påvirker arvestoffene.
Samme myndighet tillater likevel E129 i matvarer, og det er svært utbredt i svensk smågodt.

Den svenske EU-parlamentarikeren Åsa Westlund er opprørt og har nå bedt EU-kommisjonen vurdere et totalforbud av fargestoffet.

– Selvsagt skal ikke mennesker ha dårligere beskyttelse enn dyr, mener hun. (...)

ADHD
Også i Norge har det vært debatt om E129 og tilsvarende fargestoffer, blant annet på bakgrunn av en britisk studie fra 2007. Den såkalte Southampton-studien konstaterte at en mulig sammenheng mellom syntetiske fargestoffer og ADHD hos barn.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurderte på oppdrag fra Mattilsynet saken, men fant at bruken av E129 var begrenset i Norge. Fargestoffene var forbudt fram til 2001 her i landet, da EØS-avtalen åpnet for bruk. Norsk næringsmiddelindustri forsikret i den anledning at de ville videreføre sin tidligere praksis.

Vitenskapskomiteen konkluderte derfor i 2008 med at bruken var «veldig liten», men anbefalte likevel at «bruken av disse syntetiske fargestoffene i matvarer på det norske markedet blir overvåket i framtiden».' (...)

Kost kan påvirke børns ADHD
b.dk 18.4.2012
Forskere fra Københavns Universitet har færdiggjort en rapport, der viser, at rigtig kost dæmpe børns ADHD.

Få dit barn til at spise fede fisk, hvis du vil påvirke dit barns ADHD. Det er resultatet af en stor undersøgelse, som forskere fra Københavns Universitet har foretaget sammen med eksperter fra børne- og ungdomspsykiatrien.

Der er tale om en gennemgang af den eksisterende forskning og i spidsen for projektet står professor i børneernæring Kim Fleischer Michaelsen. ADHD er en diagnose, som børn med opmærksomhedsforstyrrelser får. Det var den lidelse, som tidligere kaldtes DAMP.

- Flere af studierne viser for eksempel, at fedtsyrer fra fede fisk dæmper symptomerne. Andre undersøgelser viser ingen effekt. Eliminationsdiæter ser også lovende ud. Her undersøger man, om der er noget i kosten, som børnene ikke kan tåle. Men vi mangler stadig viden om, hvilke børn med ADHD, der kan hjælpes med kostændringer, hvor god effekten er på længere sigt og hvad kostændringerne betyder for børnenes helbred. (...)

FDA panel votes to study food dyes, hyperactivity
seattletimes.nwsource.com 31.3.2011
A Food and Drug Administration advisory panel recommended Thursday that the agency further study the link between food coloring and childhood hyperactivity but said products that contain the dyes do not need package warnings.

WASHINGTON — A Food and Drug Administration advisory panel recommended Thursday that the agency further study the link between food coloring and childhood hyperactivity but said products that contain the dyes do not need package warnings.

The committee, made up of doctors, scientists and consumer representatives, narrowly voted 8-6 that food packages don't need warnings flagging food colorings that could affect attention deficit disorder in children. Packages now must list the food colorings, but there is no warning about a possible link to hyperactivity.

Can commercial food colorings make children hyper?
seattletimes.nwsource.com 26.3.2011
An advisory panel to the Food and Drug Administration will discuss the science behind artificial dyes in foods this week and whether the government ought to restrict their use.

Frito-Lay has removed artificial colors and flavors from dozens of its snacks, but not big-sellers Doritos or Cheetos.

Push a cart down a supermarket aisle, and you'll pass a kaleidoscope of color. The use of artificial dyes by food makers is up by half since 1990, and it's not limited to candy. The list of foods made pretty by chemicals now includes pickles, bagels and port wine cheese balls.

"Americans are really turned on by a bright-red strawberry juice, and they think it's natural," said Kantha Shelke, co-president of the food research firm Corvus Blue. (...)

Stoffer i madpapir og tøj kan skade børn
politiken.dk 3.7.2010
Børn med adfærdsproblemer har flere fluorstoffer i blodet, påviser forskere.

Madpapir kan være imprægneret med de stoffer, amerikanske forskere nu har fundet ekstra mange af i ADHD-børns blod. Man kan undgå stofferne ved at bruge miljømærket papir.

Fluorforbindelser - ikke den slags, der findes i tandpasta - findes i masser af helt almindelige produkter på markedet. Fedtafvisende madpapir, pakker med mikrobølgepopcorn, imprægneret tøj, telte samt gryder og pander med teflon.

Desværre findes de samme stoffer også i høj grad i blodet hos børn, der lider af adfærdsforstyrrelsen ADHD, som blandt andet kan gøre dem hyperaktive og ukoncentrerede. (...)

FÅ DE GODE RÅD i Informationscenter for Miljø og Sundhed (Eksternt link)

De amerikanske forskeres resultater er offentliggjort i det ansete tidsskrift Enviromental Health Perspectives. (...)

Kan tilsettingsstoff gi ADHD?
nrk.no 13.3.2008
Britiske forskere mener at det er sammenheng mellom tilsettingsstoff og ADHD hos barn. Norske myndigheter er ikke enige. (...)

Harboe fjerner farverne
forbrugerraadet.dk 20.9.2007
En engelsk undersøgelse fastslog for nyligt, at en række farvestoffer er direkte skyld i hyperaktivitet hos børn. Nu har Harboe Bryggeriet også besluttet sig til at fjerne farverne efter pres fra Forbrugerrådet (...)

Hyperaktiv av godteri
nrk.no 6.9.2007
Britiske myndigheter fraråder bruken av en rekke tilsetningsstoffer fordi de kan gjøre friske barn hyperaktive. De samme stoffene blir brukt i Norge.

Funnene kommer frem i en stor undersøkelse som er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Mange av barna i undersøkelsen ble urolige og fikk konsentrasjonsproblemer etter at maten deres ble tilsatt såkalte azorfargestoffer.

Disse har størst forekomst i godteri, brus og is. (...)

Fra før har man visst at enkelte av fargestoffene kan forverre tilstanden for barn med ADHD, men undersøkelsen viser at også friske barn kan få økt hyperaktivitet ved inntak av stoffene. (...)

«Dette viser at den kjemi-coktailen vi serverer våre barn har en negativ virkning på adferden og læringsevnen deres.»

Sofie Krog Holm, Forbrukerrådet i Danmark (...)

Disse kan gi hyperaktivitet

  • E 102 Tatrazin: Gult fargestoff
  • E 104 Kinolingult: Grønngult fargestoff
  • E 110 Paraoransje: Gult fargestoff
  • E 122 Azorubin: Rødt fargestoff
  • E 124 Nykockin: Rødt fargestoff
  • E 129 Allurarød AC: Rødt fargestoff
  • E 211 Natriumbenzoat: Konserveringsmiddel (...)

- E-stoffer gjør barn hyperaktive
vg.no 6.9.2007
EU bekymret
En britisk undersøkelse knytter hyperaktivitet hos barn til E-stoffer i godteri og brus. Mange av stoffene finnes i søtsaker i Norge.

- Stoffene som er testet er tillatt i Norge. Jeg har ikke detaljert kunnskap om i hvilke produkter stoffene er tillatt eller hvor utstrakt bruken er, men de finnes i godteri og drikkevarer, sier seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet til NTB. (...)

EU varsler full gjennomgang
nrk.no 6.9.2007
EU vil gjennomgå alle tilsettingsstoffer på nytt etter at det ble klart at matsminke kan gi hyperaktivitet hos barn.

EU-kommisjonen har bedt den europeiske matsikkerhetsmyndigheten (EFSA) om å evaluere en studie utført for det britiske Food Safety Agency (FSA), som knytter visse fargetilsettingsstoffer til hyperaktivitet hos barn, heter det i en uttalelse fra Kommisjonen. (...)

- Økt salg av energidrikker bekymrer ADHD Norge

Økt salg av energidrikker bekymrer ADHD Norge
nrk.no 23.4.2012
ADHD-rammede Oda Wågsås drikker ofte Red Bull på fest, og virkningen er den samme for hennes som for andre. Hun får enda mer energi.

Salget av koffeinholdige energidrikker er doblet de siste to årene. Ingen vet eksakt hvilken effekt koffein har på mennesker med ADHD, men salgsutviklingen bekymrer ADHD Norge.

Doblet omsetning på to år
Ifølge tall fra Red Bull Norge, har omsetningen av energidrikker det siste året vært på 750 millioner kroner. Det er nesten en dobling på to år, og salget øker mest i ungdomsmiljøene.

Det bekymrer ADHD Norge, som er interesseorganisasjon for ADHD-pasienter.

– Er du i utgangspunktet hyperaktiv og får i deg noe som trigger dette, så kan aktivitetsnivået bli ganske stort. Det er ikke alltid like heldig, sier Tor Eikeland, generalsekretær for ADHD Norge.

Eikeland mener at hvis nye ungdomstrender gir ADHD-pasienter uheldige bivirkninger, bør myndighetene se nærmere på problemet. (...)

Red Bull svarer kun på pressehenvendelser via mail. I en kommentar skriver kommunikasjonssjef Kristian Kjelman at de er positive til en kartlegging av hvilken effekt koffein har på mennesker med ADHD-diagnose.

Kjelman fremhever at Coca-Colas «Burn» er markedets mest solgte energidrikk målt i mengde, men Red Bull har høyere omsetning grunnet pris. (...)

(Anm: Vi kjøpte energidrikker for én milliard kroner i fjor. ** Helseeksperter advarer: Økt risiko for hjertesykdom. ** Mattilsynet fant mangelfull innholdsinformasjon på produktene. (…) Coca Colas produkter er blant de som manglet spesifikk angivelse av vitaminforbindelser (se faktaboks) i ingredienslisten for energidrikken Burn Energy Drink Original. (vg.no 20.10.2015).)

(Anm: Energidrikk kan øke stresshormon og blodtrykk. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (dagligvarehandelen.no 7.1.2016).)

(Anm: Victoria (13) kollapset etter skoletid - hadde drukket energidrikk. Nå vil moren advare andre foreldre. (…) – Først var hun veldig pigg, men så ble hun mer og mer dårlig. Hun hadde hjerteklapp, begynte å skjelve, ble trøtt, fikk vondt i hodet og fikk problemer med å puste. Jeg ble veldig redd, fordi hun var så blek og svak. Jeg kjørte henne derfor raskt til sykehuset, forteller den svenske moren til KK.no. (kk.no 25.8.2017).)

(Anm: Lege advarer unge mot energidrikker. Svært mange av unge i dag som drikker energidrikker får i seg så mye at de står i fare for å få bivirkninger som hodepine, kvalme og ujevn hjerterytme, viser forskning. (nrk.no 26.8.2017).)

(Anm: Energidrikk og helserisiko. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (nhi.no 5.1.2016).)

(Anm: Energy drinks linked to risk of cardiac events in young people with familial long QT syndrome. Scientists express concerns about the effect of energy drinks on individuals, particularly teens, with familial long QT syndrome in a new study published in the International Journal of Cardiology (news-medical.net 8.5.2017).)

(Anm: Henrik holdt på å dø av energidrikk som 14-åring. Henrik drakk over fire liter energidrikk for å holde seg våken på dataparty – det endte med at han nesten døde av nyresvikt. (tv2.no 15.4.2017).)

(Anm: Energy Drinks May Give the Heart an Unhealthy Jolt. WEDNESDAY, April 26, 2017 (HealthDay News) -- The surge from energy drinks can cause unhealthy changes in your heart rhythm and blood pressure that don't occur with other caffeinated beverages, a small new trial suggests. (medicinenet.com 26.4.2017).)

(Anm: Frode Jahren generalsekretær, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke helsefaglig, Erik Arnesen rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Kronikk: Det er uetisk å ta imot sponsormidler fra energidrikker. (aftenposten.no 8.7.2015).)

(Anm: Koffeinholdig brus forbundet med økt risiko for CP. Mors inntak av koffeinholdig brus var assosiert med økt risiko for cerebral parese (CP) hos barnet. Det kommer frem i en ny studie publisert i Journal of Nutrition. Studien baserer seg på Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra nærmere 100.000 gravide som blant annet svarer på spørsmål om blant annet mat- og drikkevaner. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: A Randomized Trial of Cardiovascular Responses to Energy Drink Consumption in Healthy Adults. JAMA. 2015;314(19):2079-2082.)

(Anm: Frode Jahren generalsekretær, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke helsefaglig,  Erik Arnesen rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Kronikk: Det er uetisk å ta imot sponsormidler fra energidrikker. Høyt inntak av koffeinholdige energidrikker hos barn og unge er knyttet til hjerteproblemer, blant annet hjerterytmeforstyrrelser og akutte blodtrykksøkninger.. (aftenposten.no 8.7.2015).)

«Energidrikker har vært knyttet til så mange dødsfall at det virker hårreisende å tilby produktene uten aldersgrense» (Nettugaven)
aftenposten.no 12.10.2015
Niels Christian Geelmuyden har skrevet sin andre bok om det vi putter i oss. Først var det maten, nå er det hva vi drikker. (…)

Geelmuyden er noe beryktet for sine velformulerte portretter. Rennomeet stammer nok særlig fra intervjuet med Gro Harlem Brundtland i 1993, der han siterte statsministerens ganske stakkato og relativt uforståelige ordstrøm ordrett, noe ingen journalister hadde kommet på før. Når det er mat- og drikkevarebransjen han har gått løs på, mener Geelmuyden at han bare gjør det samme han har gjort hele tiden.

– Jeg er bare en oppdagelsesreisende, jeg prøver å få frem de sidene ikke alle kjenner. Det er ikke spennende å lese i et portrett at Marit Bjørgen er god på ski, jeg prøver å få frem det andre. (…)

- FN bekymret over ADHD-medisinering

FN bekymret over ADHD-medisinering
tv2.no 26.2.2006
I løpet av de ti siste årene har bruken av ADHD-medisiner blant barn og unge skutt i været. Økningen er tidoblet siden 1996. FNs narkotikaorgan er bekymret for den sterke økningen i Norge, som er enestående i europeisk sammenheng.

Ritalin har vært det mest kjente og brukte preparatet mot ADHD. Disse pillene inneholder metylfenidat, et sentralstimulerende narkotikum som nesten er identisk med amfetamin. De siste årene har det i tillegg kommet nye preparater som Concerta (inneholder metylfenidat) og Strattera (inneholder atomoksetin).

Felles for alle disse ADHD-medisinene er at de har en rask og synlig effekt.
Siden tidlig på 90-tallet har FN advart mot overdreven bruk av ADHD-medisiner. Gisela Wieser i INCB, FNs kontrollorgan for narkotika, har ADHD-medisiner som sitt spesialfelt. Hun sier dette til TV 2 om utviklingen i Norge:

- Vi var tidligere bekymret over utviklingen i USA, fordi de hadde det største forbruket. Nå ser vi at Norge er det landet i Europa som tydeligst følger den amerikanske trenden i bruken av metylfenidater i behandlingen av ADHD. Og det bekymrer oss, sier Wieser. (...)

- Statlig studie på ADHD-legemidler er planlagt

Federal ADHD drug study planned (Statlig studie på ADHD-legemidler er planlagt)
latimes.com 18.9.2007
Researchers will investigate whether the treatments pose heart risks to adults and children.

WASHINGTON -- -- Following up on safety concerns about prescription drugs for attention deficit hyperactivity disorder, U.S. health officials announced Monday that the government was launching a two-year study to determine whether the medications posed heart risks for adults and children.

Most ADHD medications are powerful stimulants that can increase blood pressure, and last year a Food and Drug Administration advisory panel recommended stronger warnings for them. (...)

- Dexedrine (dextroamphetamine sulfate)

Amfetamin ökar risk för parkinson
sverigesradio.se 21.2.2011
Amfetamin kan öka risken att drabbas av parkinson med 60%, enligt en ny amerikansk studie som presenteras på American Academy of Neurology:s konferens i vår.

Forskarna bakom studien utgick från data från en stor hälsoundersökning som genomfördes i Kalifornien på 60- och 70-talet, där drygt 66 000 personer deltog. Vid en senare uppföljning hade drygt elva hundra av deltagarna drabbats av parkinson – och för de deltagare som regelbundet intagit amfetamin i form av medicinerna Benzedrine och Dexedrine så ökade risken att drabbas med omkring 60%.

Amfetamin används medicinskt för att behandla patienter med ADHD eller narkolepsi, men är också den näst vanligaste illegala drogen i Sverige efter Cannabis. (...)

Studien presenteras på American Academy of Neurology's 63rd Annual Meeting in Honolulu April 9-16, 2011. (...)

Advarer mot ADHD-medisiner
helserevyen.no 23.8.2006
Amfetaminpreparatet Dexedrine, som brukes i behandling av ADHD, kan gi alvorlige hjerteproblemer og må merkes med advarsel i likhet med ADHD-medisinen Ritalin.

Advarselen kom mandag fra det amerikanske legemiddelverket, US Food and Drug Administration (FDA) og legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline, melder nyhetsbyrået AP.

Det er ifølge FDA rapportert om plutselige dødsfall blant barn og ungdom som er blitt behandlet med Dexedrine (dextroamphetamine sulfate). FDA lover nye retningslinjer for bruken av dette medikamentet i pakningsvedlegget som skal reflektere disse hendelsene. (...)

ADHD-medisin med alvorlige bivirkninger
vg.no 23.8.2006
Det amerikanske legemiddelverket (FDA) advarte mandag om at amfetaminpreparatet Dexedrine, som brukes i behandlingen av ADHD, kan føre til hjerteproblemer. (...)

Dexedrine (dextroamphetamine sulfate)
fda.gov 21.8.2006
Dexedrine (dextroamphetamine sulfate)
Audience: Psychiatrists, pediatricians, mental healthcare professionals, pharmacists and consumers
[Posted 08/21/2006] The FDA and GlaxoSmithKline notified healthcare professionals of changes to the BOXED WARNING, WARNINGS and PRECAUTIONS sections of the prescribing information for Dexedrine (dextroamphetamine sulfate), approved for the treatment of Attention-Deficit Hyperactivity Disorder and narcolepsy. The warnings describe reports of sudden death in association with CNS stimulant treatment at usual doses in children and adolescents with structural cardiac abnormalities or other serious heart problems.

[August 04, 2006 - Letter - GlaxoSmithKline]
[June 2006 - Label - GlaxoSmithKline] (...)

Fikk hjertestans av ADHD-medisin
vg.no 9.3.2006
To unge norske gutter har fått hjertestans etter å ha brukt ADHD-medisinene Concerta og Dexedrin.

En 15-åring og en 18-åring fikk hjertestans etter bruk av ADHD-medisin. Begge guttene overlevde hjertestansen, skriver Dagens Medisin. (...)

Legemiddelverket ber nå leger være særdeles oppmerksomme på hjertebivirkninger hos pasienter som bruker legemidlene.

- Disse to tilfellene viser at det er snakk om meget alvorlige bivirkninger, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til Dagens Medisin.

Tidligere har selvmordshandlinger etter bruk av disse legemidlene vært i fokus.

Alle legemidlene som benyttes for ADHD, kan føre til blodtrykkstigning og økt hjertefrekvens, noe som kan føre til økt risiko hos personer med eksisterende hjertesykdom. 110.00 barn og unge behandles i dag med ulike ADHD-legemidler. (...)

- Livsfarlig medisin til barn
tv2.no 27.2.2006
Hver dag får 12000 ADHD-barn i Norge narkotiske medisiner for å bli mer medgjørlig. Bivirkningene er livsfarlige, men norske eksperter vil øke medisineringen.

Hjerteflimmer, angst, depresjoner, dødelige leverskader og selvmordsforsøk er blant bivirkningene ved bruk av de mest vanlige ADHD-medisinene.

Leder i Norsk Kompetansesenter for ADHD, Gerd Strand, mener ingenting kan erstatte dagens medisiner til ADHD-barn - til tross for påviste alternativ behandling og alvorlige bivirkninger av medisinen.

Det kommer frem i TV 2s dokumentar «Stille med pille» som ble sendt mandag kveld. Her tas det et oppgjør med den eksplosive økningen i bruken av narkotiske medisiner i behandlingen av hyperaktive ADHD-barn i Norge. Sammenlignet med tallene for 1996, medisineres i dag 10 ganger flere barn.

Ønsker mer pillebruk
Leder i Kompetansesenteret for ADHD, Gerd Strand, er en av de varmeste forkjempere for mer medisinering og ønsker mer bruk av piller, til tross for at to av de tre vanligste ADHD-medisinene inneholder sentralstimulerende narkotikum, nesten identisk med amfetamin.

- Det er bra det går oppover, men det er fremdeles slik at bare en liten del får denne behandlingen, sier hun i dokumentaren.

- Hvorfor skal jeg bry meg?
I Felleskatalogen fra 1972 stod en advarsel mot å gi ungdom Ritalin, en av de mest brukte medisinene. Denne forsvant i 1983, etter et forslag fra leverandøren. Men innholdet i pillen er fremdeles det samme og brukere risikerer alvorlige bivirkninger.

Men Gerd Strand nekter å innse at alternativ behandling bør erstatte medisineringen.

- Hadde jeg sett dette hos et barn, hadde jeg sagt at her skal vi prøve andre metoder. Men når jeg ikke ser det, og ser at det virker godt, så kan jeg ikke se at finnes grunner til å ikke å bruke medisiner, sier Strand til TV 2.

- Men når det er dokumenterte alvorlige bivirkninger ?

- På papiret, ja. Men når jeg ser barn som får medisiner som ikke har bivirkninger, hvorfor i all verden skal jeg bry meg om den der da?

Hun presiserer at Norsk Kompetansesenter for ADHD ikke står ansvarlig for informeringen av bivirkningene til foreldre. Det er den enkelte leges ansvar. (...)

Medicin mistænkes for at give hjerteproblemer
politiken.dk 15.2.2006
Midler, der anvendes mod hyperaktivitet af over 6.000 danskere, flest børn, kan måske indebære en øget hjerterisiko.

Medicin til hyperaktive børn og voksne og patienter med ADHD, tidligere kendt som DAMP, kan måske vise sig at være årsag til flere hjerteproblemer end hidtil antaget.

I USA har der siden 1999 været 51 dødsfald blandt disse patienter, og i Storbritannien formentlig 9. Nogen entydig sammenhæng mellem præparaterne og dødsfaldene er dog ikke påvist. (...)

Gransker alvorlige bivirkninger av ADHD-medisin
Tidsskr Nor Lægeforen 2006 (10.2.2006)
Amerikanske legemiddelmyndigheter ser nå nærmere på hvorvidt ADHD-legemidler kan gi økt risiko for hjertesykdom og død. (...)

Alvorlige bivirkninger?

Ritalin May Alter Chemistry of Young Brains
medpagetoday.com 20.7.2007

NEW YORK, July 20 -- Children who take methylphenidate (Ritalin) throughout childhood may undergo behavior-modifying brain changes that carry into adulthood, or so investigators found in rats. (...)

"One thing to remember is that these young animals had normal, healthy brains," said Dr. Milner "In ADHD-affected brains, where the neurochemistry is already somewhat awry, or the brain might be developing too fast, these changes might help 'reset' that balance in a healthy way. On the other hand, in brains without ADHD, Ritalin might have a more negative effect. We just don't know yet."

The alterations included neurochemical and cellular changes -- but not structural changes -- in ADHD-related regions, including the medial prefrontal cortex, striatum, hippocampus, and hypothalamus. (...)

They found that among the rats killed at day 35, the medial prefrontal cortex of those animals given methylphenidate showed 55% greater immunoreactivity for tyrosine hydroxylase, a marker for catecholamines, compared with controls. They also saw in this region 60% more Nissl-stained cells, indicating neuronal growth, and 40% lower norepinephrine transporter immunoreactivity density compared with controls.

In addition, rats given the active drug had a 51% decrease in norepinephrine transporter immunoreactivity in the dentate gyrus of the hippocampus and a 61% expanded distribution of polysialylated form of neural cell adhesion molecule, a marker for new cell generation.

Other changes seen in methylphenidate-treated rats included a decrease of 21% in tyrosine hydroxylase immunoreactivity in the medial striatum, and 10% in neuropeptide Y immunoreactivity in the hypothalamus. (...)

136 medisin-dødsfall i fjor
helserevyen.no 19.4.2007
Det er blodfortynnende og betennelsesdempende medisiner som knyttes til flest dødsfall, mens ADHD-medisiner knyttes til ett dødsfall og utvikling av selvmordstanker. (...)

Ifølge Legemiddelverkets bivirkningsrapport for 2006 døde 136 personer av legemiddelbivirkninger i fjor. (...)

F.D.A. Strengthens Warnings on Stimulants
nytimes.com 22.8.2006
— Federal drug regulators have ordered that strong warnings be put on the labels of stimulants like Ritalin to caution against their use in adults or children with heart problems and to alert doctors that the drugs cause one child in a thousand to experience hallucinations. (...)

US FDA's quiet move on ADHD drugs draws complaints
reuters.com 24.8.2006
- The U.S. Food and Drug Administration's quiet decision to require heart and psychiatric warnings on attention deficit drugs has sparked new criticism from a top Republican senator and others over the agency's handling of safety issues.
The agency's new caution for stimulants like Novartis AG's (NOVN.VX: Quote, Profile, Research) (NVS.N: Quote, Profile, Research) Ritalin, which came to light this week, follows a wave of recent concerns over safety problems linked with antidepressants and painkillers.

Meanwhile, some analysts and doctors say the warnings, over possible heart risks and psychiatric problems, are unlikely to affect the millions of ADHD prescriptions written each month.

Senate Finance Committee Chairman Charles Grassley said the FDA should have been more forthcoming and questioned why the agency and drugmakers did not announce the changes for attention deficit hyperactivity disorder, or ADHD, drugs.

"Doctors, parents and patients deserved to hear about the changes. They shouldn't have to search high and low for information," Grassley, an Iowa Republican, told Reuters on Thursday.

"It's of great concern if the FDA took a keep-it-quiet approach in order to protect the drug companies," he added. (...)

Advarer mot ADHD-medisiner
mozon.no 24.8.2006
Lesernes kommentarer til denne saken
Flere ADHD-medisiner kan føre til psykiske sykdommer, hjerteproblemer og død. Nå innfører amerikanske helsemyndigheter en advarsel på medisinene. (...)

TV2 frikjent av PFU
propaganda-as.no 23.6.2006
Pressens faglige utvalg mener TV 2-dokumentaren "Stille med pille" ikke brøt med god presseskikk, melder TV2s egen nettside.

27. februar i år sendte TV 2 dokumentaren "Stille med pille", som fokuserte på den økende medisineringen av norske barn med ADHD-diagnose.

Programmet ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) av to klagere med nært kjennskap til ADHD-problematikken. Klagerne mente Dokument 2s vinkling av programmet ga en negativ signaleffekt som kunne øke risikoen for at barn og unge velger å slutte med nødvendig medisinering. Det ble også reagert spesielt på et intervju med Gerd Strand, lederen av Nasjonalt kompetansesenter for ADHD. (...)

New cautions regarding rare heart -related risks for all ADHD drugs
For immediate release
Health Canada 26.5.2006
OTTAWA - Health Canada has revised the prescribing and patient information for all drugs used for the management of ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) and advises Canadians not to use them if they have high blood pressure, heart disease or abnormalities, hardening of the arteries or an overactive thyroid gland.

The new prescribing and patient information applies to both adults and children. (...)

Study: ADHD Drugs Send Thousands to ERs
washingtonpost.com 24.5.2006
-- Accidental overdoses and side effects from attention deficit drugs likely send thousands of children and adults to emergency rooms, according to the first national estimates of the problem.

Scientists at the U.S. Centers for Disease Control and Prevention estimated problems with the stimulant drugs drive nearly 3,100 people to ERs each year. (...)

ADHD Drugs and Cardiovascular Risk
The New England Journal of Medicine 2006;354:1445-1448 (April 6)

Interview with Dr. Steven Nissen on the cardiovascular risks associated with ADHD drugs.

Supplement to Nissen SE. ADHD Drugs and Cardiovascular Risk. N Engl J Med 2006;354(14):1445-8.

On February 9, 2006, the Drug Safety and Risk Management Advisory Committee of the Food and Drug Administration (FDA) voted by a narrow margin — eight to seven — to recommend a "black-box" warning describing the cardiovascular risks of stimulant drugs used to treat attention deficit–hyperactivity disorder (ADHD). (...)

Warning Urged for ADHD Drugs
washingtonpost.com 10.2.2006
Several drugs widely used to treat attention-deficit hyperactivity disorder should carry a prominent "black box" warning because of reports that they may have caused sudden deaths or serious complications, a federal expert advisory panel recommended yesterday.

The proposal to require a warning on medications such as Adderall and Ritalin took the Food and Drug Administration, pharmaceutical companies and advocates by surprise. The panel voted 8 to 7 to call for the labeling change after reviewing reports of several dozen patients who suffered cardiac arrest, toxic reactions or sudden death while using the medications. (...)

Knytter dødsfall til Ritalin
dagbladet.no 9.2.2006
En amerikansk ekspertgruppe vurderer sammenhengen mellom bruken av ADHD-medisinen og 25 plutselige dødsfall.

I Norge er Ritalin et av de mest brukte medikamentene blant personer som lider av ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder).

Det amerikanske legemiddelverket, Food and Drug Administration (FDA), undersøker nå om det er sammenheng mellom 25 plutselige dødsfall blant ADHD-pasienter og bruken av medisiner som Ritalin og Concerta. 19 av pasientene var barn, og dødsfallene skjedde mellom 1999 og 2003. FDA-rapporten avslører også 54 tilfeller av alvorlige hjerteproblemer blant personer som behandles med disse medisinene. (...)

Feds Recommend Warnings on ADHD Drugs
yahoo.com 9.2.2006 (Associated Press)
By ANDREW BRIDGES, Associated Press Writer 13 minutes ago
Ritalin and other stimulant drugs for attention deficit hyperactivity disorder should carry the strongest warning that they may be linked to an increased risk of death and injury, federal health advisers said Thursday.

The Food and Drug Administration advisory panel voted in favor of the "black box" warning after hearing about the deaths of 25 people, including 19 children, who had taken the drugs. The vote was 8-7, with one abstention.

One committee member, Dr. Curt Furberg, a professor of public health sciences at the Wake Forest University Baptist Medical Center, said it would be "inappropriate, unethical behavior" not to disclose that there was uncertainty about the safety of the drugs.

The FDA is not required to follow the recommendations of its advisory committees but typically does.

Doctors prescribe the drugs to about 2 million children and 1 million adults a month. (...)

FDA report details 25 deaths in people given ADHD drugs
usatoday.com 9.2.2006
WASHINGTON (AP) — A federal health official said Thursday that there was a strong possibility that popular drugs like Ritalin used to treat attention deficit hyperactivity disorder may be linked to the deaths of 25 people.
"There's smoke. Does that represent a fire?" asked Dr. David Graham of the Food and Drug Administration.

To find out, an FDA advisory committee considered how best to study whether the popular drugs increased the risk of death and serious injury. (...)

Cardiac, Neuropsychiatric Events From ADHD Drugs To Be Discussed By Pediatric Committee
fdaadvisorycommittee.com 26.1.2006
FDA’s Pediatric Advisory Committee will address neuropsychiatric and cardiovascular events possibly related to attention deficit/hyperactivity disorder medications at a March 22 meeting. (...)

FDA to Examine New Ways to Study ADD Drugs
yahoo.com 4.1.2006
WASHINGTON - Reports of sudden deaths, strokes, heart attacks and hypertension in both children and adults taking drugs to treat attention deficit hyperactivity disorder are spurring new government study into the medications' safety. (...)

(Anm: Drug Safety and Risk Management Advisory Committee.)

Doubts cast on safety of ADHD medications (Australian)
australiandoctor.com.au 19.9.2005
There is little evidence that drugs used to treat ADHD are effective or even safe, according to one of the most comprehensive reviews of the drugs has found, the Australian reports. An analysis of more than 2200 studies into 16 drugs including Ritalin and dexamphetamine, both widely used in Australia found evidence on the effectiveness of pharmacotherapy for ADHD in children is seriously lacking?. The review was conducted by the Drug Effectiveness Review Project at Oregon State University a research group set up by 12 US states to provide independent information about some of the more commonly used drugs. It rejected 2107 studies as unreliable and reviewed the remaining 180 reports. (...)

ADHD-pasienter dropper behandling
aftenposten 1.7.2005
ADHD-pasienter sliter med bivirkninger fra sentralstimulerende legemidler. Depresjon, søvnvansker og psykiske problemer gjør at mange kutter behandlingen. (...)

(Anm: oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet; namn som skal dekka hyperkinetisk syndrom (s d) og delvis minimal brain dysfunction (s d); i tillegg til rastløyse, uroleg masete veremåte med planlaus overaktivitet, lærevanskar m v i barnealder kan det i vaksen alder visa seg sosiale og personlege vanskar og avvik; ei årsak skal vera arveleg resistens i vev mot tyreoideahormon, ev andre arvelege faktorar; tilleggsårsak kan vera mykje sukker i kosten. EN attention deficit hyperactivity disorders; ADHD. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Sammenhengen mellom eksponering for hormonforstyrrende stoffer og en rekke sykdommer som bryst- og testikkelkreft, type 2 diabetes, fedme, ADHD og andre effekter på nervesystemet

Ny FN-rapport om hormonforstyrrende kjemikalier
fhi.no 19.2.2013
En internasjonal forskergruppe har i en omfattende rapport uttrykt stor bekymring for effekten av hormonforstyrrende stoffer. Dette er stoffer som både mennesker og dyr utsettes for i stadig økende grad. Rapporten er skrevet på oppdrag av FNs miljøprogram og Verdens helseorganisasjon og ble offentliggjort 19. februar i Nairobi.

Forskningssjef Georg Becher ved Folkehelseinstituttets Avdeling for miljøgifter – kilder og risiko, har bidratt til den snaut 300 sider lange rapporten med sin kompetanse om menneskers eksponering for miljøgifter.

- Rapporten fremhever betydningen av det forsknings- og overvåkingsarbeidet som utføres ved Folkehelseinstituttet for å øke kunnskapen om hvordan og i hvilken grad den norske befolkning eksponeres for skadelige stoffer, sier Becher.

Hormonforstyrrende stoffer finnes spredt overalt i miljøet. Mennesker kan få i seg stoffene gjennom luft, vann, mat og støv. Rapporten retter søkelyset på sammenhengen mellom eksponering for hormonforstyrrende stoffer og en rekke sykdommer som bryst- og testikkelkreft, type 2 diabetes, fedme, ADHD og andre effekter på nervesystemet. Dette er sykdommer med økende forekomst i mange vestlige land.

Rapporten peker til slutt på behovet for økt kunnskap om sammenhengen mellom inntak og effekt av hormonforstyrrende stoffer og behovet for å utvikle egnede testmetoder som kan avsløre disse stoffene både i miljøet og i produkter. Denne utviklingen må skje gjennom mer forskning og bedre samarbeid mellom forskningsmiljøene.

(Anm: State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals 2012 - United Nations Environment Programme (UNEP) and World Health Organization (WHO).)

Slår giftalarm i ny rapport
vg.no 20.2.2013
* Stadig flere giftige stoffer
* Barn og ufødte utsatt
* Kan øke kreftrisiko

Stoffene, såkalte hormonforstyrrende kjemikalier, får vi i oss blant annet gjennom huden, i luften og fra maten vi spiser.

Det at vi får i oss såpass mye av det, kan få dramatiske konsekvenser, ifølge den over 300 sider lange rapporten som WHO publiserte tirsdag.

Blant annet mener forskerne at giftstoffene gir oss økt risiko for å få kreftformer som brystkreft, testikkelkreft og prostatakreft og diabetes, ADHD og fedme. (...)

Misbruk og avhengighet

Millions Have Misused ADHD Stimulant Drugs, Study Says
washingtonpost.com 25.2.2006
More than 7 million Americans are estimated to have misused stimulant drugs meant to treat attention-deficit hyperactivity disorder, and substantial numbers of teenagers and young adults appear to show signs of addiction, according to a comprehensive national analysis tracking such abuse.

The statistics are striking because many young people recreationally using these drugs are seeking to boost academic and professional performance, doctors say.

Although the drugs may allow people to stay awake longer and finish work faster, scientists who published a new study concluded that about 1.6 million teenagers and young adults had misused these stimulants during a 12-month period and that 75,000 showed signs of addiction.

The study published online this month in the journal Drug and Alcohol Dependence culled data from a 2002 national survey of about 67,000 households. (...)

Strattera (atomoxetine hydrochloride)

Strattera (atomoxetine hydrochloride) 10mg, 18mg, 25mg, 40mg, 60mg, 80mg, 100mg capsules
fda.gov/Safety/MedWatch/SafetyInformation 20.7.2009
Detailed View: Safety Labeling Changes Approved By FDA Center for Drug Evaluation and Research (CDER) -- June 2009

Summary View

WARNINGS AND PRECAUTIONS
Severe Liver Injury

Reported cases of liver injury occurred within 120 days of initiation of atomoxetine in the majority of cases and some patients presented with markedly elevated liver enzymes [>20 X upper limit of normal (ULN)], and jaundice with significantly elevated bilirubin levels (>2 X ULN), followed by recovery upon atomoxetine discontinuation. (...)

Severe liver injury after initiating therapy with atomoxetine in two children
J Pediatr. 2006 Jun;148(6):831-834
Two children presented with acute hepatitis after starting therapy with atomoxetine (Strattera(R). In one child, no competing diagnosis could be identified, and liver injury resolved completely on withdrawal of the medication. In the second child, the evaluation was suggestive of type 1 autoimmune hepatitis; she subsequently improved with removal of atomoxetine and concomitant immunosuppressive therapy. Atomoxetine may cause clinically significant hepatotoxicity either by metabolic idiosyncrasy or by inducing autoimmune hepatitis. (...)

Observanda
Förnyad risk-nytta analys av Strattera (atomoxetin)

mpa.se 17.2.2006
En förnyad risk-nytta analys av Strattera (atomoxetin) har genomförts inom ramen för EU-samarbetet mellan läkemedelsmyndigheterna och under ledning av den engelska läkemedelsmyndigheten MHRA. (...)

Strattera, en selektiv noradrenalinåterupptagshämmare, är godkänd i ett fåtal europeiska länder för behandling av ADHD hos barn och ungdomar över 6 års ålder. Läkemedlet är ännu inte godkänt för marknadsföring i Sverige, men kan förskrivas via så kallat licensförfarande. Under 2005 söktes licens för Strattera för omkring 600 patienter, varav ca 450 barn. Resultatet av den förnyade risk-nytta analysen har idag publicerats på MHRA:s webbplats (se länk nedan). I denna bedöms nytta/risk profilen för Strattera vara positiv på godkänd indikation. En uppdatering av produktinformationen föreslås emellertid rörande varning om risk för påverkan på hjärtats elektriska aktivitet (QT förlängning) och kramper då sådana biverkningsrapporter har förekommit. Kramper är en känd biverkan av alla SSRI/SNRI-preparat, och en varning för detta föreslås således även för Strattera.

Förnyad säkerhetsinformation för licenspreparatet Strattera (2005-09-29)

MHRA:s webbplats (...)

(Anm: Lægemiddelinduceret QT forlængelse og arytmirisiko (irf.dk 28.8.2012 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF).)

Strattera kan gi økt selvmordsrisiko
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2752 (20.10.2005)
Det viser seg at ADHD-medisinen atomoksetin likevel forbindes med økt selvmordsrisiko hos barn og ungdom. Statens legemiddelverk ber leger være forsiktige. (...)

Strattera warning: Drug could cause suicidal thoughts in kids
USA TODAY 29.9.2005
Eli Lilly and Co. warned Thursday that its attention-deficit disorder drug Strattera could cause suicidal thoughts in a small percentage of children.
The Indianapolis drug maker's warning comes after a review of data on patients who took the drug during clinical trials. The analysis showed that adults didn't appear to suffer suicidal thoughts while taking the drug, the company said.

The warning concerning children will be printed on the drug's label in a box — the most serious level for a label warning under Food and Drug Administration guidelines. (...)

Public Health Advisory
Suicidal Thinking in Children and Adolescents Being
Treated With Strattera (Atomoxetine)

FDA/Center for Drug Evaluation and Research (September 29, 2005)
Today the Food and Drug Administration (FDA) directed Eli Lilly and Company (Lilly), the manufacturer of Strattera (atomoxetine), to revise the labeling for this product to include a boxed warning and additional warning statements that alert health care providers to an increased risk of suicidal thinking in children and adolescents being treated with this drug. FDA also informed Lilly that it has determined that a Patient Medication Guide (MedGuide), which will advise patients of the risks associated with Strattera and precautions that can be taken, should be distributed to patients when Strattera is dispensed.

Strattera is approved for the treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in pediatric and adult patients. (...)

Concerta (metylfenidat)

Biverkningsinformation
Concerta (metylfenidat) – biverkningsuppföljning

Läkemedelsverket 9.11.2005
Läkemedelsverket har gått igenom de biverkningsrapporter som inkommit för Concerta, vilket godkändes för marknadsföring i nov 2002. Concerta ingår som en del i det totala behandlingsprogrammet för ADHD hos barn över sex år och tonåringar, då enbart stödåtgärder visat sig vara otillräckliga. Förskrivningsrätten är begränsad till specialister i barn- och ungdomspsykiatri samt barn- och ungdomsneurologi med habilitering. Efter särskild prövning kan LV medge förskrivningsrätt till läkare med annan specialistkompetens.

Concerta innehåller som aktiv substans metylfenidat vilket är ett centralstimulerande medel. Verkningsmekanismen för metylfenidat vid ADHD är ofullständigt känd men dess effekt att blockera återupptaget av noradrenalin och dopamin till presynaptiska neuron och öka frisättningen av dessa monoaminer till den synaptiska spalten är väl kartlagd.

Concerta såldes inte i Sverige under år 2002. Försäljningen under 2003 var 46 DDD/TIN (definierad daglig dygnsdos per tusen invånare), och ökade till 160 DDD/TIN under 2004, samt till 165 DDD/TIN under 2005 (t.o.m. augusti).

Concerta är kontraindicerat hos patienter som är kraftigt ångestladdade, spända eller oroliga, hos patienter med diagnosen Tourettes syndrom eller med denna sjukdom i familjen, vid hypertyreoidism, svår angina pectoris, hjärtarytmier eller allvarlig hypertoni. Läkemedlet är också kontraindicerat hos patienter som uppvisar symtom på en svår depression, anorexia nervosa, psykotiska symtom eller är suicidbenägna, eftersom Concerta kan försämra dessa tillstånd.

Centralstimulerande läkemedel, däribland metylfenidat, har satts i samband med uppkomst eller försvårande av motoriska och verbala tics. Medlet skall också ges med försiktighet till hypertensiva patienter. Blodtrycket skall övervakas med lämpliga intervall hos patienter som tar Concerta, särskilt hos patienter med förhöjt blodtryck.

Rapporterade biverkningar
De vanligaste rapporterade biverkningarna av Concerta i de studier som föregick godkännandet var huvudvärk (32,4%), följt av luftvägsinfektioner (29,6%), magsmärtor (17,7%), sömnsvårigheter (15,1%) och viktreduktion (aptitförlust) 14,3%. Vidare rapporterades i kliniska försök enstaka fall av tics, illamående, känslomässig labilitet, takykardi och blodtrycksstegring.

Till det svenska biverkningsregistret, SWEDIS, har 33 rapporter inkommit (t.o.m. 2005-10-11), vilka beskriver totalt 55 biverkningsdiagnoser. För 54 av dessa diagnoser har bedömts att ett möjligt/troligt samband med Concertabehandlingen föreligger. Huvuddelen av rapporterna har rört behandling med Concerta hos barn och tonåringar (medelålder 12 år, spridning 7-19 år). I 7 fall har rapporterna rört vuxna mellan 20-49 år. Ett dödsfall hos en 15-åring till följd av suicid finns rapporterat där ett samband med medicinering med Concerta inte kan uteslutas; i detta fall fanns emellertid även andra faktorer i patientens omgivning som kan ha förklarat eller bidragit till händelsen.

Fyra patienter upplevde biverkningar som bedömdes som allvarliga. En av dessa rörde det ovan nämnda dödsfallet. De övriga tre rörde ett fall av depression med suicidförsök, ett fall av kardiomyopati där även venlafaxin var misstänkt läkemedel, samt ett fall av alopeci. Dessa biverkningar är med undantag för kardiomyopati kända biverkningar som är upptagna i aktuell produktresumé.

De vanligaste biverkningarna, oavsett allvarlighetsgrad, var psykiska biverkningar (19), cirkulationsbiverkningar (8), gastrointestinala biverkningar (7) samt allmänna symtom och fynd, såsom viktminskning, anorexi och svettningar (7). Majoriteten biverkningar har varit kända sådana och inga tydliga nya säkerhetssignaler kan utrönas i dagsläget. Biverkningsmönstret liknar det som ses vid behandling med andra centralstimulantia. (...)

Forsiktighet bør utvises

Cautions Issued on Use Of Psychiatric Drugs
washingtonpost.com 9.2.2006
Antidepressants, ADHD Medications Cited

Rare but serious side effects have been linked to two groups of widely used psychiatric drugs, according to new reports yesterday. (...)

And a briefing document prepared by Food and Drug Administration officials reported that adults taking medications such as Adderall and Ritalin to treat attention-deficit hyperactivity disorder might be at higher risk of sudden death and other serious side effects, especially if they have high blood pressure. The FDA's findings were issued ahead of a meeting today aimed at figuring out how to study the risks. The new reports follow two years of cautionary findings about several psychiatric drugs. Although the medications have been shown to help many patients, there are concerns that some subgroups of patients are at risk of serious side effects. Parents, patients and clinicians have struggled to balance serious but low-probability risks against known benefits, and researchers are trying to identify which patients might experience the problems.

The government analysis of the safety of ADHD medications said both children and adults taking the drug might be at increased risk, a worrisome finding because hypertension is so common in U.S. adults.

"Since hypertension is the most common primary diagnosis in America, it is reasonable to deduce that the adult population at increased risk of suffering a cardiovascular event associated with stimulant-based ADHD treatment may be high," wrote FDA safety investigators. The document noted that some sections had been redacted.

The warning flags on ADHD drugs were picked up through a program that tracks side effects in the general population, a database that makes it very difficult to distinguish problems associated with the drugs from those that would have occurred anyway. (...)

Alternativer til legemidler

Fiskolja tycks hjälpa barn med adhd
sr.se 3.6.2008
Skolavslutningarna närmar sig men hur bra det har gått i skolan beror inte bara på hur mycket man lärt sig utan också på andra faktorer. För Malin Hansson som har en form av adhd gick betygen upp när hon bytte skola och började äta fiskoljekapslar. Nu finns flera studier om oljans positiva effekter. (...)

Studien heter Omega-3/Omega-6 fatty acids for attention-deficit/hyperacitvity disorder. Författare: Mats Johsson, Sven Östlund m fl, Göteborgs universitet. (...)

Dataspill mot ADHD
nrk.no 21.1.2008
(...) Tilsammen er 16 barn med ADHD-symptomer blitt friske etter å ha gjennomgått et nytt medisinfritt behandlingsopplegg. (...)

–  Ikke bare piller mot psykiske lidelser. (– Mange pasienter opplever også bivirkninger av medisiner, og ønsker annen type behandling, sier helseminister Bent Høie til NRK.)

Ikke bare piller mot psykiske lidelser
nrk.no 31.1.2017
Pasienter med psykiske plager får nå et nytt behandlingstilbud uten bruk av medisiner.

Helseminister Bent Høie foretok tirsdag den offisielle åpningen av et av landets første medikamentfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern. I Helse Nord er det nye tilbudet lagt til UNN Åsgård i Tromsø. Avdelingen har seks sengeplasser og 21 ansatte. (…)

– Mange pasienter opplever også bivirkninger av medisiner, og ønsker annen type behandling, sier helseminister Bent Høie til NRK. (…)

Spel tränar hjärnan hos barn med ADHD
svd.se 14.5.2007
Minnesträning. Dataspel tränar hjärnans arbetsminne och kan hjälpa barn med ADHD. Fast inte vilket spel som helst. Det här spelet har utvecklats av forskare vid Karolinska institutet, som konstaterat att barnens arbetsminne ökade med 18 procent efter fem veckor.

En forskargrupp vid Karolinska institutet (KI) i Solna har visat att ett specialdesignat dataspel kan träna barnens arbetsminne och därigenom minska deras ADHD-symptom, bl.a koncentrationssvårigheter. Efter fem veckors träning hade arbetsminnet ökat med 18 procent. Ökningen kvarstod även tre månader efter avslutad träning. (...)

Nærmer seg årsakene til ADHD-symptomene
helserevyen.no 30.1.2007
Atferdsproblemene hos barn med ADHD-diagnose kan reduseres uten å bruke medisiner. Alternativet er atferdsrettet behandling, som kan gi samme virkning som medisinene.

Det mener prosjektlederen for Folkehelseinstituttets unike ADHD-studie, forsker Heidi Aase. (...)

Psykisk syk av for lite fisk
dn.no 15.8.2006
Nordmenn spiser stadig mindre fisk. Det er ikke bra for psyken. (...)

Men nå får fisken sin oppreisning, fisk er nemlig sunt for vår psykiske helse, skriver Dagsavisen. Forskere mener at vi nå spiser så lite sjømat og så mye plantefett at vi blir psykisk syke. (...)

Fiskeolje bra mot ADHD
dagbladet.no 21.6.2006
FISKEOLJE: Det er stadig flere matvarer som inneholder Omega 3. (...)

Barn som er hyperaktive eller har fått diagnosen ADHD kan få en mer effektiv behandling ved bruk av fiskeolje enn ved bruk av andre stimulerende medisiner, skriver The Advertiser.

Det er University of South Australia som nylig kom med den nye forskningen.
132 barn med ADHD-relaterte symptomer, i alderen sju til tolv år, var med på den største undersøkelsen gjort noen gang på nettopp dette feltet.

Barna ble delt inn i tre grupper, hvorav en gruppe tok en daglig dose Omega 3 fiskeolje. En annen gruppe tok samme dose Omega 3, i tillegg til en dose multivitaminer. Den tredje gruppen fikk placebo, for eksempel en sukkerpille. (...)

Naturlig effekt mot ADHD
mozon.no 11.5.2006
Naturlige fettsyrer med omega-3 kan gi effektiv hjelp til barn med adferdsvansker, viser flere utenlandske undersøkelser. Men norske eksperter er skeptiske.

- Et kosttilskudd med omega-3 bør være førstevalget til foreldre som vil hjelpe barn med adferdsvansker, sier den britiske forskeren Madeleine Portwood.

Hun har undersøkt effekten av omega-3 på flere grupper britiske barn. Konklusjonen er at fettsyrene kan fungere like bra som vanlige medisiner mot problemer som ADHD og lærevansker.

- Våre undersøkelser viser at tilskuddene kan gi like god effekt som legemidler av typen Ritalin. I noen tilfeller kan omega-3 gi en enda bedre effekt, mens andre barn igjen får det best ved å kombinere de tradisjonelle medisinene med omega-3, forteller Portwood til Mozon.no. (...)

Going the Behavior Route
washingtonpost.com 2.5.2006
Drug Safety Fears Are Fueling New Interest in Behavioral Therapy for Kids With ADHD. The Rewards Are Real -- So Are the Demands on Parents' Time and Energy

What non-drug treatments work to combat attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD)?

It's a question more parents are asking doctors, prompted by new concerns about the safety of medicines used to treat a problem that affects an estimated 4.4 million American children.

In the past three months, two advisory committees of the Food and Drug Administration have recommended that warning labels on ADHD drugs, most of them stimulants such as Ritalin, be strengthened because of their possible links to rare cardiac problems and vivid hallucinations often involving snakes or bugs.
Concerns about misuse and overprescription of ADHD drugs, many of them chemical cousins of amphetamines, are not new. But hope that the common neurobehavioral disorder could be effectively treated without medication was dealt a severe blow seven years ago when a landmark study of nearly 600 school-age children found that medications were the most effective treatment. (...)

(Anm: Can doctors reduce harmful medical overuse worldwide? BMJ 2014;349:g4289 (Published 03 July 2014).)

- Dataspill kan hjelpe ADHD-barn
dagbladet.no 27.3.2006

Hyperactivity cure hopes raised (Kur for hyperaktivitet reiser håp)
bbc.co.uk 15.2.2006
A British millionaire says he has stumbled across a revolutionary drug-free treatment for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). (...)

Space technology could provide ADHD cure (Romteknologi kunne bidra til ADHD-kur)
ca.ninemsn.com 15.2.2006
Watch video
A new technology has been launched following trials in Australia and the UK which offers parents of children with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) a drug-free alternative.

Known as the Dore Program, the treatment claims to employ and expand dormant parts of the cerebellum, the "small brain" at the back of the head which controls things like balance, eye co-ordination and motor-neuron movements. The exercise makes the cerebellum bigger and, unlike drugs, the results are permanent.

The technology used to expand the cerebellum has been adapted from methods used to test astronauts returning from outer space who suffered from "space dyslexia". In these cases the astronauts were unable to differentiate between some letters, caused, possibly, by the effect of gravity on the inner ear.

In Britain, 40 primary school students diagnosed with dyslexia and ADHD appeared to be cured after one year of treatment.

Britain's leading learning difficulties guru, Professor Rod Nicolson, endorses the treatment saying: "In my view, Dore have stumbled across a cure for ADHD. The results are staggering and the studies suggest they are permanent in over 80 percent of the cases. (Storbritannias ledende guru på lærevansker, professor Rod Nicolson, bifaller behandlingen, sier: "Etter min mening, har Dore tilfeldig kommet over en kur for ADHD. Resultatene er forbløffende og studiene antyder at de er varige i 80 prosent av tilfellene.)

"This is the first permanent solution for Attention Deficit Hyperactive Disorder I have come across."

Dore claims there is already research showing correlation between the cerebellum and the skills of reading and spelling.

Dore Achievement Centres have been established in Sydney, Wagga Wagga, Parkes, Melbourne, Brisbane, Perth and Adelaide, with others to follow in Darwin and Hobart. (...)

(Anm: alle behandlingsmetoder, dvs. uavhengig om det er legemidler eller andre typer behandlinger, bør når dette er muligt inngående vurderes i god tid før en eventuell behandling besluttes igangsatt.)

Spiller data med hjernen
aftenposten.no 21.3.2006
Brynjar Haarberg har fått en enklere hverdag etter at han begynte med fysisk trening av hjernen. (...)

Må forske, trenger penger
ADHD-foreningen i Norge mener nevrofeedback er til god hjelp for barn.
- Vi ser at metoden er til god hjelp for barna, og har bestemt oss for å gå for dette, sier Brita Brabitzius, generalsekretær i ADHD-foreningen Norge.

Foreningen søkte om midler til et uhildet forskningsprosjekt for å dokumentere at metoden virker, men har til nå fått avslag på tre søknader.

I mange år har seriøse aktører søkt om midler til forskning på nevrofeedback uten å vinne frem. Klinikere og forskere funderer på hvorfor.

Helge Bjørnes, sjefpsykolog ved Spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika, er positiv til metoden.

- Dette er et av områdene vi ønsker å lage et forskningsprosjekt på, sier Bjørnes. Han understreker at det er viktig at folk ikke slutter å bruke medisinene sine.

- Vi vet for lite om metoden, det er foreløpig for lite forskning på området. (...)

ADHD-kurs virker
aftenposten.no 20.3.2006
Frustrerte foreldre opplever halvering av konflikter med egne ADHD-barn etter kurs. Enkle grep gir mindre kjefting og mer positive "neibarn". (...)

- Bedre liv uten ADHD medisin
tv2.no 5.3.2006
Påstanden om at det ikke finnes alternativ til ADHD-medisin, er tull. Det hevder trebarnsmoen som byttet medisinen med omega-3. (...)

Children with ADHD benefited from 15-week course of fish oil and primrose oil
medicalnewstoday.com 21.9.2005
Researchers in Adelaide, Australia have found that a commercially available dietary supplement can improve the attention and behaviour of children with attention deficit hyperactivity disorder (ADHD).

"The parents of children who spent 15 weeks on a course of capsules containing a combination of fish oil and primrose oil reported increased attention and reduced hyperactivity, restlessness and impulsivity," says Natalie Sinn from the University of South Australia and CSIRO Nutrition.

The same improvements were not reported from children who took a placebo. (...)

Rapport fra Sintef Helse

Evaluering av veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD
sintef.no 14.12.2007
(...) MEDIKAMENTELL BEHANDLING OG FORSKRIVNING AV SENTRALSTIMULERENDE LEGEMIDLER
Medikamentell behandling er et tema som brukere i stor grad er opptatt av. I denne sammenheng uttrykkes ønsker om bedre beskrivelser av hvordan og hvorfor den medikamentelle behandlingen virker. Brukerne mener dessuten at omtalen av medikamentell behandling bør utdypes, til også omhandle de positive effektene. Det gis følgende kommentarer i forhold til dette:

”En annen ting av det som slo meg er, hva står det her om de positive effektene av medisinen? Det står bare hodepine, magesmerter, det er bare fokus på bivirkningene og sånn, ingenting om at det har snudd livet mitt på hodet og at jeg har fått livet i gave”.

”De kan jo skrive om bivirkningene, men de kan jo skrive litt goder og. Det kunne de utdypet mer. Hvordan det virker, hvorfor det virker. Jeg bruker å si… uten medisinen så er tankene sånn i fullt kaos, - og når jeg tar medisinen da, plutselig går sola opp og så samler stien seg….Det kunne ha vært skrevet mer om hvordan det virker og hvorfor det virker”. (…)

Skjulte diagnoser

Skjulte diagnoser
nrk.no 19.2.2008
20.000 barn og voksne her i landet kan være skjulte psykisk utviklingshemmede.

Mange med ADHD-diagnose, er egentlig lettere psykisk utviklingshemmede, mener direktøren ved rehabiliteringssenteret Østerlide.

Flere av disse har i stedet feilaktig fått en ADHD-diagnose, sier avdelingsoverlege Inger Hellerdal Rasmussen ved Østerlide i Stavanger.

- Det er et tyngre ansvar å sette en diagnose som går på psykisk utviklinghemming. En vil være mer faglig helt trygg på at det er akkurat det og ikke noe annet. Det er lettere å få en ADHD-diagnose enn en diagnose for lett psykisk utviklingshemming, sier Hellerdal Rasmussen.

Ifølge Hellerdal Rasmussen kan flere i stedet ha fått diagnosen ADHD
Til Østerlide rehabiliteringssenter blir mange barn henvist for videre utredning. Mange har hatt problemer i skolen og med venner i mange år, og fått diagnosen ADHD. (...)

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD

Bedre veiledere om ADHD
helserevyen.no 14.1.2008
Sosial- og helsedirektoratet har etter innspill fra SINTEF gitt ut nye veiledere om diagnostisering og behandling av ADHD.

En ny rapport fra Sintef Helse tar for seg tjenestemottakernes vurderinger av Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD.

Veilederen som er evaluert ble utarbeidet i 2005 og foreligger nå i revidert og trykket utgave. (...)

Brosjyre
I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet nylig laget to nye informasjonsprodukter; en folder som er en kortversjon av veilederen beregnet på helsepersonell samt en brosjyre beregnet på tjenestemottakerne.

Folderen gir svært kort og konsis informasjon både om hva ADHD er, hva fastlegen skal gjøre, hva spesialisthelsetjenesten skal gjøre, behandlingstiltak og om legemidler, samt en del aktuelle nettadresser.

Brosjyren retter seg primært mot brukergruppene foreldre, ungdom og større barn og gir nyttig informasjon om behandling med legemidler. (...)

Barnas behov må settes først
KNUT BRONDER
aftenposten.no 10.3.2006
(...) ADHD-pasienter har hatt samme medisin i mange år. Siste år har en fått to nye. Dette har gitt pasientene bedre vilkår og gjort en vanskelig hverdag lettere. De siste årenes nyvinninger har blant annet gjort at man slipper å medisinere barna mens de er på skolen. (...)

Flere pasientorganisasjoner har i lang tid hatt et godt samarbeid med legemiddelindustri og leger, og fått god støtte fra legemiddelindustrien.

Mistenkeliggjøringen av overlege Pål Zeiners arbeid og samarbeid er svært urettferdig. Han har i mange år vært en sentral bidragsyter i vårt fagråd, med sin bakgrunn som en av landets fremste eksperter på ADHD og spesialist i barnepsykiatri. Kombinasjonen av klinisk forsker og underviser har vi hatt glede av i mange år, og han har alltid opptrådt nøkternt og faglig uansett hvem som har betalt eller ikke betalt. Den ensidige mediekritikken og personangrepene kjenner vi igjen i fra anti-psykiatriske krefter verden over og enkelte motspillere i debatten er kjent fra før.

Blir for mange ADHD-pasienter medisinsk behandlet? Det er i dag mindre enn en tredjedel av barn og unge med ADHD som behandles med medisiner. Myndighetene har de siste årene satt søkelys på behovet for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Norge. Det har vært en politisk ønsket utvikling at flere barn med psykiske lidelser skal hjelpes. (...)

Til slutt, Pål Zeiner anklages for å ha villedet myndighetene gjennom å ha skrevet mesteparten av teksten i veilederen. Som det fremgår av veilederen er det i tillegg til Zeiner syv leger, to pedagoger, én nevropsykolog og undertegnede som representant for brukergruppen og Sosial- og helsedirektorartet som har arbeidet frem og står bak denne veilederen. (...)

Veileder for diagnostisering og behandling av AD/HD
Sosial- og helsedirektoratet 23.11.2005
Sosial- og helsedirektoratet har, i samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe, utarbeidet en veileder for diagnostisering og behandling av AD/HD. Veilederen beskriver blant annet hvilke krav som skal oppfylles ved utredning og diagnostisering, og hvilke tilbud om behandling som skal finnes. (...)

Dokumenterer svakt ADHD-tilbud i Norge
helserevyen.no 1.3.2006
Tilbudet til barn med ADHD-diagnose er for dårlig i Norge. Det dokumenterer SINTEF Helse i en rapport som i tillegg peker på at bare halvparten får diagnosen av de som burde hatt den. (...)

Last ned rapporten fra SINTEF Helse: Nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling av barn og ungdom med hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD

Overforbruk av ADHD-medisin?

ADHD-medisinering tredoblet på åtte år
aftenposten.no 20.4.2012
En ny undersøkelse viser at det i Norge er en ADHD-forekomst på rundt 3-4 prosent blant elleveåringer, mens gjennomsnittet på verdensbasis er på 5 prosent.

Antall barn som er blitt medisinert for ADHD er siden 2004 tredoblet, viser tall fra Reseptregisteret. (...)

Bekymret over økning i ADHD-medisinering
side2.no 14.7.2009
Folkehelseinstituttet redd økningen delvis skyldes markedsføring.

Fra første halvår 2008 til første halvår 2009 har forbruket av ADHD-medisinen ritalin økt med 420.000 døgndoser, som innebærer 2.300 nye brukere på ett år, viser ferske tall fra Apotekerforeningen.

- Legemiddelindustrien markedsfører dette stadig bredere, og jeg tror en del av økningen skyldes akkurat det, sier forsker Kari Furu ved Folkehelseinstituttet til Dagsavisen.

Statens legemiddelverk er bekymret over økningen. Ikke på grunn av medisinbruken, men fordi de er redd for at det blir vanskelig å gi alle pasientene den nødvendige oppfølgingen. (...)

ADHD er ingen barnesykdom
aftenposten.no 3.9.2007
(...) Han får støtte av Peter Arnesen, spesialist i nevropsykologi ved Sørlandet kompetansesenter, som mener det er grunn til å slå alarm når så mange går rundt uten å få hjelp.

- Vi bør nå gjøre oss ferdig med den endeløse diskusjonen for eller imot medisiner og heller være bekymret for at vi bare finner omtrent en tredjedel av pasientene, sier Arnesen. (...)

Selger mer ADHD-medisin
siste.no 30.7.2007
I første halvår av 2007 har salget av legemidler til behandling av ADHD økt kraftig. Hittil i år har omsetningen av ADHD-medisin økt med 23,8 prosent i forhold til samme periode fjor. (...)

– Færre har ADHD
nrk.no 21.5.2007
Færre barn har ADHD enn tidligere antatt.

En ny undersøkelse i Bergen viser at rundt 2 % har ADHD.
Tidligere trodde forskere at tallet var fire til fem prosent, skriver Universitetet i Bergen sin nettavis "På Høyden".

– Det er viktig å se hvor mange barn som faktisk har ADHD i forhold til hvor mange som behandles for dette, slik at det ikke skjer en overbehandling, sier overlege Einar Heiervang ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Unifob Helse. (...)

Dramatisk økning
aftenposten.no 7.3.2007
Ekspertene er uenige om bruken av ADHD-medisin blant barn og unge. (...)

Advarer mot økt medisinering
Ifølge Espen Idås, klinisk spesialist i barne- og ungdomspsykologi, er ADHD en hjerneorganisk lidelse, med tilsvarende symptomer som man også meget ofte finner hos barn som opplever andre psykiske belastninger. (...)

Flere får ADHD piller
vg.no 8.3.2007
Medisineringen av ADHD-pasienter er nesten tredoblet siden 1993. Men ekspertene vil behandle enda fler. (...)

Nevropsykolog Peter Arnesen ved Sørlandet sykehus er lei av ramaskriket som ofte følger etter at slike tall blir offentliggjort.

- Det er ekstreme vrangforestillinger om at det er fritt fram for ADHD-medisiner. Realiteten er at restriksjonene er så strenge at vi fremdeles behandler fryktelig få i forhold til det vi teoretisk kunne gjort, sier Arnesen. (...)

- Positivt med medisiner
Knut Halvard Bronder, assisterende generalsekretær i ADHD-foreningen, er enig i at det er en kraftig underbehandling av ADHD-pasienter. Han synes det er positivt at flere får medisiner. (...)

Use of hyperactivity drugs soars
bbc.co.uk 7.3.2007
Ritalin is a mild stimulant used to treat ADHD
The use of drugs to treat hyperactivity in children has soared worldwide, say US researchers.

Between 1993 and 2003, prescriptions of ADHD medications, such as Ritalin, almost tripled.

Global spending on ADHD drugs increased nine-fold, with 83% occurring in the US, a study in Health Affairs reported. (...)

Eksplosiv økning i salget av ADHD-medisiner
helserevyen.no 30.1.2007
Stadig flere barn og unge får ADHD-medisiner. I fjor ble det omsatt hele 7,1 millioner døgnsdoser, som er 20,2 prosent mer enn året før. ADHD-foreningen er fornøyd med utviklingen. (...)

Prescribing of hyperactivity drugs is out of control
newscientist.com 31.3.2006
THE figures are mind-boggling. Nearly 4 million Americans, most of them children and young adults, are being prescribed amphetamine-like stimulants to treat attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). Up to a million more may be taking the drugs illegally. (...)

Her er pilleøkningen størst
tv2.no 27.2.2006
Statistikk fra Norges Apotekerforening viser en klar overvekt av gutter som bruker ADHD-legemidler. 8 av 10 brukere er gutter.

I Buskerud får tre ganger så mange barn ADHD-piller enn i Hordaland. - Motebølge, sier professor i sosialmedisin. Se landsoversikt.

Mandag kveld viser TV 2 dokumentaren «Stille med pille» som avslører en eksplosiv økning i ADHD-medisinering i Norge.

Norge ligger på verdenstoppen i bruken av ADHD-medisin - med en tidobling i løpet av ti år.

Men forskjellene i bruken av medisiner er store innad i landet. Mens kun én av 150 barn i skolealder i Hordaland går på ADHD-medisiner, får én av 50 barn mellom 5-19 år samme behandling i Buskerud. Det viser tall TV 2 har hentet inn fra Norges Apotekerforening. (...)

Det er store fylkesvise variasjoner i hvor mange barn som bruker legemidler for behandling av ADHD. Buskerud ligger på topp med 19 barn i medikamentell behandling per 1000 barn i aldren 5-19 år. Hordaland ligger lavest, med 6 barn til behandling. (...)

(Anm: Forbrug af ADHD-medicin varierer markant på tværs af landet. Variationerne i forbrug af ADHD-medicin på tværs af regioner og kommuner er stadig store, viser ny opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen. (dagenspharma.dk 18.8.2016).)

Use of Attention-Deficit Drugs Is Found to Soar Among Adults
New York Times 15.9.2005
The use of drugs to treat attention-deficit hyperactivity disorder in younger adults more than doubled from 2000 to 2004, and spending on the drugs in the same age bracket, 20 to 44, more than quadrupled, a major prescription management company is reporting today. (...)

Adult Use Of ADHD Drugs Up
CBS 15.9.2005
Use of prescription drugs for attention deficit hyperactivity disorder is growing at a faster rate among adults than children, new research shows.

Between 2000 and 2004, use of drugs that help keep ADHD patients focused doubled among adults aged 20 to 44, but rose only 56 percent among children, according to data compiled by Medco Health Solutions, one of the country's largest prescription benefit managers.

Franklin Lakes-based Medco's study, to be released Thursday, shows use rose 113 percent among women 20 to 44 and 104 percent among women 45 to 64, both far more than among men. Meanwhile, spending on the medicines quadrupled (...)

A Surprising Warning on Stimulants
New York Times 12.2.2006
Editorial
(...) Many experts believe that attention deficit hyperactivity disorder is overdiagnosed and that the stimulants to treat it are overprescribed, thanks mostly to the marketing muscle of the drug industry and prescribing fads in the medical profession. The renegade advisory panel was right to throw its weight against this trend. (...)

Eksplosjon i bruken av ADHD-medisin
dagsavisen.no13.2.2006
Bruken av ADHD-medisin blant barn og unge eksploderer. På bare ett år har forbruket økt med nær 40 prosent. Storforbrukerne er gutter mellom 10 og 14 år. Eksperter slår nå alarm.

fjor ble det skrevet ut mer enn 5,7 millioner døgndoser ADHD-medisin i Norge. Det er nesten 1,6 millioner flere enn i 2004.

– ADHD-medisin er blant de legemidlene som hadde den aller største prosentvise økningen i forbruk i 2005, bekrefter fagdirektør Anne Elisabeth Smedstad i Norges Apotekerforening.

Tall fra Apotekerforeningen viser at «urolighetsmedisinen» er god butikk. I løpet av tre år er omsetningen mer enn tidoblet, fra rundt 10 millioner kroner i 2002 til svimlende 118 millioner i 2005.

Nå advarer eksperter mot det de frykter er overdiagnostisering og medisinering av barn som burde fått helt andre hjelpetiltak. (...)

Sykeliggjøring
Psykologspesialist Per Are Løkke har jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien i en årrekke, og har skrevet boka «Farsrevolusjonen». Han mener utbredelsen i bruken av ADHD-diagnoser er en sykeliggjøring av det som tidligere ble sett på som brysom og vilter gutteatferd.

– Det er skandaløst at samfunnets svar på dette er å sette barna på medisiner som bare tilsynelatende løser problemene. Det finnes i dag svært lite forskning på hvordan guttene selv opplever det å gå på medisiner. Min erfaring i møte med disse barna er at omgivelsene ofte har glemt den sårbare og redde gutten som finnes bak den asosiale og urolige rabagasten, sier Løkke. (...)

Legemiddelverket bekymret
dagsavisen.no 13.2.2006
Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket mener den voldsomme økningen i bruken av ADHD-medisin gir grunn til bekymring. (...)

Blandet budskap for ADHD

Mixed messages on ADHD
usatoday.com 14.2.2006
Parents who are concerned about the heart risks of stimulants to treat attention deficit/hyperactivity disorder may hear conflicting advice from doctors, depending on whom they consult (...)

Ny mekanisme for neurodegenerative effekter av amfetaminer

New Mechanism For Neurodegenerative Effects Of Amphetamines In Mice Found, University Of Toronto (Ny mekanisme for neurodegenerative effekter av amfetaminer funnet i mus, Universitetet i Toronto)
medicalnewstoday.com 6.4.2006
University of Toronto researchers have discovered a new mechanism for the neurodegenerative effects of amphetamines. These drugs are converted in the brain into free radicals, highly reactive molecules that cause neurodegenerative brain damage and whose effects manifest and linger long after the amphetamine has left the body.

"The question of whether amphetamines like ecstasy (MDMA) or methamphetamine (METH) cause neurodegeneration in humans is one of the most controversial areas in science today," says Professor Peter Wells of the Leslie Dan Faculty of Pharmacy, lead author of the study that appears in the April issue of the journal of the Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB Journal). "The short-term effects of these drugs - hypothermia, electrolyte imbalances and an elevated risk of heart attack - are well understood, but not their long-term consequences."

Wells and doctoral students Winnie Jeng, Annmarie Ramkissoon and Toufan Parman theorized that prostaglandin H synthase (PHS) - an enzyme that synthesizes a range of hormones throughout mammalian life - is the catalyst that transforms amphetamines into free radical products that react with oxygen in the body to enhance the formation of highly toxic reactive oxygen species. These toxic forms of oxygen are implicated in neurodegenerative diseases such as Alzheimer's and Parkinson's because of the increased oxidative stress they place on the body, resulting in irreversible damage to DNA, proteins and lipid membranes. Organs such as the brain, which lack abundant antioxidant protection, are particularly vulnerable to oxidative stress.

To approximate an acute human exposure, the researchers administered four doses of either MDA (the major metabolite of ecstasy) or METH at two-hour intervals to young adult mice. In the case of MDA, before the first drug injection an additional group of mice was given a single dose of aspirin (acetylsalicylic acid), which is known to inhibit PHS and block its ability to convert drugs to free radical products.

Over a six-month period, following the single day's treatment of MDA or METH, the mice were observed and had their motor co-ordination tested by walking on a rotating rod. Normally, mice balance easily on the rods for extended periods. Within two weeks of the last treatment, all the mice given MDA or METH without aspirin had trouble with this task and remained disabled for at least six months. These mice also exhibited enhanced molecular damage to the DNA in their brains and a loss of nerve terminals that remained for at least one week after exposure to MDA or METH. The mice pretreated with aspirin had less molecular damage to their DNA and fewer motor disabilities, suggesting that the neurodegenerative effects of MDA are dependent upon its conversion by PHS into a reactive free radical product.

"Our findings reveal how exquisitely susceptible brains are to this kind of damage, at least in mice," Wells says. "The long-term negative effects in the mice treated with MDA or METH all resulted from a single day's dosage that approximated the higher range of human exposures."

Although the team's findings cannot be extrapolated to humans without further study, Wells believes they do suggest a novel mechanism through which amphetamines may contribute to neurodegeneration.

"Our hypothesis about PHS-catalyzed conversation may also be relevant to the neurodegenerative risks associated with aging," he says. "Preliminary results from other studies suggest that PHS may convert other compounds in our brains into free radicals, and there is some evidence in the clinical literature that suggests patients who take high doses of PHS-inhibiting drugs such as aspirin may experience less neurodegeneration. The potential of substances like aspirin to prevent neurodegenerative damage merits more examination, particularly among people who take it chronically for pain."

This study was funded by the Canadian Institutes of Health Research, with support from the National Institute on Drug Abuse (U.S.A) and Health Canada's Healthy Environments and Consumer Safety Branch. (...)

- Methamphetamines May Be Toxic to Blood Vessels

Methamphetamines May Be Toxic to Blood Vessels
healthfinder.gov 26.12.2006
Report posits increased risk for artery tears, stroke in users of the drug

-- People who use methamphetamine may be at increased risk for neck artery tears and stroke, a study in the Dec. 26 issue of Neurology reports. (...)

(Anm: Rat study reveals long-term effects of adolescent amphetamine abuse on the brain. A study of rats given regular, high doses of amphetamine finds that those exposed to the drug at an age corresponding to human adolescence experience long-term changes in brain function that persist into adulthood. The study, reported in the journal Neuroscience, found that amphetamine leads to changes in dopamine signaling. Dopamine is a neurotransmitter that plays a role in memory, attention, learning and feelings of pleasure. (medicalnewstoday.com 31.3.2016).)

(Anm: Tandsjukdom efter implantat. Nästan var sjätte person som fått tandimplantat drabbas av en allvarlig inflammation i angränsande vävnader, peri-implantit. Det visar en studie vid Sahlgrenska akademin i Göteborg. Studien omfattar 4 716 personer som fick tandimplantat 2003-2004. Nio år efteråt hade 14,5 procent drabbats av peri-implantit, som liknar tandlossning men har ett snabbare och aggressivare förlopp, skriver Dagens Nyheter. De som drabbas behöver ytterligare behandling, vilket kan bli ekonomiskt kännbart. Över 30 000 patienter i Sverige fick förra året nya tänder som skruvas fast i käkbenet. (dagensmedisin.no 28.10.2015).)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.) (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre. (…) Den förhöjda risken för höftfraktur gällde alla de vanliga antidepressiva läkemedlen, SSRI-preparat, mirtazapin och SNRI-preparat (selektiva serotonin- och noradrenalinåterupptagshämmare. Sambandet gällde även då det kontrollerats för andra faktorer som ålder, annan medicinering som ökar fallrisken, benskörhet, socioekonomisk status, kroniska sjukdomar och psykiatriska diagnoser.) (lakemedelsvarlden.se 12.1.2017).)

(Anm: Heart disease risk higher with latent tooth infection. If you missed your last dental checkup, a new study might encourage you to book that appointment right away; researchers have identified a higher risk of heart disease for individuals who have hidden tooth infections. (…) Last year, for example, a study published in Infection and Immunity suggested that the bacterium involved in gum disease may also raise the risk of heart disease. Now, researchers from the University of Helsinki in Finland have uncovered a link between dental root tip infection, known as apical periodontitis, and greater risk for acute coronary syndrome (ACS) - an umbrella term for conditions that involve blocked blood flow to the coronary arteries. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: Munhälsan bättre än på 80-talet – men tandlossning ökar igjen. De två största tandsjukdomarna karies och parodontit (tandlossning) minskade fram till 2008. Därefter ökade antalet individer med parodontit och den positiva utvecklingen för karies stannade av. – Även om munhälsan har förbättras under denna 30-årsperiod ser vi en försämring mellan 2008 och 2013 då det gäller främst tandlossning, säger Kristina Edman vid Uppsala universitet har undersökt munhälsans utveckling över en trettioårsperiod. (forskning.se 3.5.2016).)

(Anm: Stimulant Medications Linked to Bone Mass Reductions in Children, Adolescents. BOSTON -- April 6, 2016 -- Use of stimulant medications in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in childhood and adolescence is associated with significant reductions in bone mass, according to a study presented here at the 98th Annual Meeting of the Endocrine Society (ENDO). (…) “We suggest that stimulant medications, which release and block reuptake of dopamine and norepinephrine, may affect bone mass,” said the researchers. (dgnews.docguide.com 6.4.2016).)

Methamphetamine May Trigger Ischemic Stroke
medpagetoday.com 26.12.2006
IRVINE, Calif., Dec. 26 -- Methamphetamine users may develop carotid artery dissections, leading to a severe stroke, an effect also seen in cocaine users, according to researchers here. (...)

(Anm: Cocaine, amphetamine users more likely to take their own lives (medicalnewstoday.com 23.12.2014).)

(Anm: Cocaine addiction leads to build-up of iron in brain. Cocaine addiction may affect how the body processes iron, leading to a build-up of the mineral in the brain, according to new research from the University of Cambridge. The study, published in Translational Psychiatry, raises hopes that there may be a biomarker - a biological measure of addiction - that could be used as a target for future treatments.  (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

(Anm: Simultaneous cocaine, alcohol use linked to suicide risk (medicalnewstoday.com 11.4.2016).)

(Anm: Psychotropic drug use and alcohol consumption among older adults in Germany: results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults 2008–2011. Objectives The use and combined use of psychotropic drugs and alcohol among older adults is a growing public health concern and should be constantly monitored. Relevant studies are scarce in Germany. Using data of the most recent national health survey, we analyse prevalence and correlates of psychotropic drug and alcohol use among this population. (…) Conclusions Despite the high risk of synergetic effects of psychotropic drugs and alcohol, a substantial part of older psychotropic drug users consume alcohol riskily and daily. Health professionals should talk about the additional health risks of alcohol consumption when prescribing psychotropic drugs to older adults. BMJ Open 2016;6:e012182.)

(Anm: Anbefalte kokain mot onani, menssmerter, blodmangel og nerveforstyrrelser. Kokainen gikk fra å være legenes vidundermiddel til å bli storbysynden dødsengel. (dagbladet.no 19.2.2016).)

(Anm: New insights on how cocaine changes the brain. (…) The researchers used tracer molecules to follow electrical activity in the brain in rats exposed to cocaine. (…) Over time, increasing activation of a key part of the extended amygdala--the bed nucleus of the stria terminalis produces a long-lasting increase in signal transmission onto neurons that produce dopamine so that the rats became desensitized to the cocaine. Since this change happens within the amygdala, it may explain some of the long-term effects on behavior and motivation that occur after prolonged cocaine use. (medicalnewstoday.com 26.11.2015).)

(Anm: Cocaine users present alterations in the function and structures of the brain (medicalnewstoday.com 9.2.2016).)

(Anm: KRIMINOLOGI Test kan påvise kokainbruk gjennom fingeravtrykk Hva hvis kokainbruk kunne påvises og ikke krevde urin-, spytt- eller blodprøver? En ny metode gjør det mulig å finne ut om noen har tatt kokain, og ikke bare tatt i det. Testen gjøres via fingertuppene med en spray som reagerer på ørsmå spor av stoffene bensoylekgonin og methylekgonin i fingeravtrykk. (aftenposten.no 19.5.2015).)

(Anm: Your brain on drugs: Functional differences in brain communication in cocaine users. (…) The brain function of people addicted to cocaine is different from that of people who are not addicted and often linked to highly impulsive behavior, according to a new scientific study. (…) People who are addicted to cocaine are often highly impulsive and are prone to acting quickly, without regard to negative consequences. (medicalnewstoday.com 3.5.2015).)

(Anm: Functional brain organization of newborns altered by prenatal cocaine exposure. A new study by UNC researchers, based on MRI brain scans of 152 infants, found disruptions in functional connectivity within part of the amygdala-prefrontal network - a pathway thought to play an important role in arousal regulation. (medicalnewstoday.com 10.4.2015).)

- Blir ADHD-pasientene noensinne "friske" med denne medisineringen?

Kjemisk krigføring mot ADHD
aftenposten.no 14.2.2006
Gunnar Gjengeset, forfatter.
(...) Manipulering ved Ritalin.
Først og fremst må vi forsøke å finne ut om ADHD er arvelig. Den medisinsk-genetiske forskningen hevder at tilstanden skyldes en defekt på the frontal lobe, en liten klaff som styrer fordeling av dopamin og noradrenalin. Disse stoffene administreres og distribueres gjennom et nettverk av nevrotransmittere og synapser, og disse kjemiske forhold kan manipuleres ved bruk av Ritalin.
Ulempen ved denne forskningen er at ingen screening eller scanning foreløpig har påvist slike fysiske defekter i hjernen til folk med ADHD. Denne påstanden om arvelighet har stor tilslutning blant medisinere og psykiatere. Men akkurat hvordan den genetiske overføringen skjer, vet de ikke. (...)

Narkotika.
Vår andre ekspert er derimot langt farligere, psykiater og overlege Pål Zeiner: "Fra tidligere vet vi at Ritalin hjelper omtrent tre av fire pasienter med ADHD," sier han til avholdsavisen Folket 11/2005. Medisinen Ritalin står i Norge på listen over forbudte narkotiske stoffer. Zeiner står på lønningslista til legemiddelprodusenten Eli Lilly, som blant annet forsyner hele den vestlige verden med Strattera.

En av langerne for særlig Strattera er sammenslutningen EINAQ, The European Interdisciplinary Network for ADHD Quality Assurance. EINAQ er sponset av legemiddelkonsernet Eli Lilly, og hjemmesiden deres har Strattera som heading. Og når EINAQ har sine samlinger, foreleser Zeiner.

Ikke redde.
En av fordelene vi med ADHD har, er at vi er ikke redd for noe. Derfor utfordrer jeg herved Zeiner og Sagvolden.

  1: Kan dere dokumentere at tilstanden ADHD er arvelig, og at det eneste som hjelper er medisinering med Ritalin og Strattera? Ritalin er et narkotikum som amerikanske skoleunger omsetter på den stedlige narkobørsen. Strattera kan drive ungdom til selvmord.
Og her kommer utfordring nummer
  2: Svar på følgende spørsmål: Blir ADHD-pasientene noensinne "friske" med denne medisineringen? (...)

- Barn med diabetes får insulin

Mitt liv med ADHD
aftenposten.no 20.2.2006
Av "Rita Linn"
Medfødt uro. Jeg er en av de kreativt "gale". Jeg er en kvinne som fikk diagnosen ADHD i en alder av 44 år. Derfor var det med stor interesse jeg leste Gunnar Gjengsets kronikk i Aftenposten 14. februar.

Av hensyn til at jeg har barn med samme diagnose, kan jeg ikke stå frem. Ikke foreløpig. Men jeg går med et foster under bringen. Et foster jeg skal nære og føde og til sist stolt holde opp for hele verden. Når jeg er rede. Og når verden er klar til å ta imot, skal barnet skrike så det høres. Det skal hjelpe oss med å sortere. Sette alt i system. Den kreative galskapen. Kunstnersjelen. (...)

Gunnar Gjengset sier at Ritalin ikke helbreder ADHD. Er det noen som har påstått det? Det er en kronisk lidelse. Jeg ble utredet etter det første eksperimentet, og fikk diagnosen. Og nå har jeg gått på Ritalin i fire måneder. Ja, medisinen demper uroen. Men den har på ingen måte lobotomert meg eller tatt fra meg kreativiteten. Snarere har den gitt kreativiteten større tumleplass. Trangen til rus er borte. Nå kan jeg slappe av i sofaen med indre ro og god samvittighet uten å føle at jeg må løpe maraton først. Jeg spiser og drikker normalt, uten å tenke over det. (...)

Ingen sier at Ritalin eller andre medikamenter skal være den eneste behandlingsformen. Det bør parallelt iverksettes andre tiltak.
Barn med diabetes får insulin. Hvem snakker om at de må lære seg til å takle lidelsen sin uten medikamenter? Hvem tar fra nærsynte barn brillene og forlanger at de skal lære seg å lese uten? Barna kan ikke bestemme selv. Det er riktig. Men hvem gir oss voksne rett til å påføre dem alle bivirkningene ved ikke å medisinere dem for lidelsen deres?

Jeg synes hverken Gjengset eller andre motstandere av "kjemisk" behandling av barn med ADHD har denne retten. Jeg er stolt av at jeg på vegne av min egen sønn har tatt beslutningen om å gi ham rett til behandling. Med Ritalin. Og terapeutiske tiltak.

Noen hevder at barna velger sine foreldre før de blir født. Jeg ville ha valgt meg. Ikke Gunnar Gjengset.

Aftenposten trykker bare helt unntaksvis kronikker og debattinnlegg anonymt. I dette tilfellet er pseudonymet "Rita Linn" valgt etter begrunnet ønske fra skribenten. (...)

Ikke av vond vilje
Av student (44)
aftenposten.no 20.2.2006

(...) Krykkepiller.
Jeg kan forstå at piller i visse tilfeller kan være nødvendige som en krykke. En krykke brukes vanligvis til benet er bra, en krykke i dette tilfellet har lett for å bli løsningen og vanskelig å legge fra seg, for når er man bra?

Jeg må lære meg å leve med mitt indre barn, og kanskje må jeg bruke resten av livet for å bli virkelig kjent med det og vinne dets tillit. Jeg må selv dekke mine behov, kjenne etter og gi meg selv det jeg har behov for, som ikke alltid er hva jeg har mest lyst på, kort sagt: oppdra mitt eget indre barn.

Min bekymring er at barn, som ofte kun er symptombærere i et uheldig oppvekstmiljø, skal bære byrden av å måtte leve et liv avhengig av piller som erstatning for sine dype, menneskelige behov.

Jeg tror jeg valgte meg de foreldrene som var nødvendige for meg i min utviklingsprosess i det å bli et selvstendig menneske, på godt og vondt.

Skulle jeg velge om igjen, ville det ikke blitt deg, jeg ville ikke ønsket meg en mor som gjorde meg pilleavhengig allerede som barn. (...)

(Anm: Insulin kan av flere grunner ikke direkte sammenliknes med f.eks. Ritalin.)

Medisin til ADHD-pasiener hjelper
Aase Midkiff, spesialpedagog, cand.ed.
(...) Jeg møtte en liten gutt som fortalte at "hodet er helt fult av små maur som løper rundt". Når han tok medisinen sin, sovnet maurene, og han klarte å høre hva læreren sa. (...)

Kronikker som Gunnar Gjengsets "Kjemisk krigføring" mot ADHD" (14. februar) skaper uro og engstelse foreldre og barn med ADHD, og presenterer ingen løsninger. (...)

Fakta om ADHD?

Tvilsom ADHD-beskjed
Av Gunnar Gjengset, forfatter
aftenposten.no 1.3.2006
Subjektivt. I min bok "Aldri for sent å skaffe seg en lykkelig barndom" skriver jeg subjektivt om et liv med ADHD, fyll og spetakkel. Det var også min subjektive oppfatning som kom frem i min kronikk "Kjemisk krigføring mot ADHD" 14. februar. Terje Sagvolden og Pål Zeiner er like subjektive når de legger frem "Fakta om ADHD" (Aftenposten i går), hvor de hevder at tilstanden er genetisk betinget og kronisk. Dette er en god beskjed for legemiddelindustrien, men mer tvilsom for folk med ADHD.

Ikke bare genetisk.
Men tilværelsen er heldigvis ikke så enkel som legevitenskapen vil ha den til. For som de understreker selv: "Både arv og miljø virker inn på utviklingen av ADHD". De mener at det er "enkelte av genene som disponerer for sykdommen". Akkurat slik vi mennesker muligens er genetisk disponert for språk. Hvilket språk vi lærer, avhenger av omgivelsene. Kaspar Hauser lærte aldri språk, fordi han vokste opp adskilt fra mennesker. Miljøet er triggeren for de eventuelle genetiske disposisjoner vi måtte ha.

Dermed er heldigvis ikke ADHD kronisk. Bruk av Ritalin blir bare et mentalt stabilt sideleie. Og som far og bestefar og tidligere forsker ved Norsk senter for barneforskning, er jeg opptatt av å undersøke om ADHD hos barn kan behandles på bedre måter. Jeg viser til forskningsprogrammet "De utrolige årene" under ledelse av professor Willy-Tore Mørch, som har oppnådd at 42 % av barna som deltok, gikk av diagnose etter den 13 uker lange familie-terapien. 98 % ble medisin-fri. Professor Mørch sier at "det er mulig å påvirke hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt gjennom psykososial behandling". Ved bruk av Ritalin derimot øker toleransen, og over tid blir medisinen "increasingly less effective and tolerance slowly develops", heter det i Zeiners doktoravhandling (s. 12).

Som medlem av ADHD-foreningen er det derfor en lettelse å lese hva generalsekretær Knut H. Bronder sier til Dagsavisen: "Ingen bør bli presset til medisinering. (...) For noen vil andre metoder for opptrening og opplæring være det riktigste". Direktør Mari Trommald i Sosial- og helsedirektoratet støtter dette synet: "Et legemiddel skal aldri gis uten (...) spesialpedagogiske støttetiltak i skolen etc." (Aftenposten 25. februar).

Dårlig samvittighet.
Voksne er ansvarlige for sin egen medisinering. Selv velger jeg å finne andre strategier enn Ritalin eller alkohol. Det er antagelig for enkelt å diagnostisere barn som ADHD for tiden, og alle foreldre vil uansett føle dårlig samvittighet: Enten for at de medisinerer, eller for at de ikke gjør det. Men diskusjon omkring behandling kan føre til økt innsikt.

Og selvinnsikt er den viktigste motoren i all tilfriskning. (...)

Fakta om ADHD
Av Terje Sagvolden, Universitetet i Oslo og Pål Zeiner, Sykehuset Buskerud HF
aftenposten.no 28.2.2006
Helseinformasjon. Det er svært viktig at helseinformasjon er korrekt, fordi skadevirkningene ved feilaktig informasjon kan være store. Nå er det på høy tid at fakta om ADHD kommer frem. Vi vet mye. I skrivende stund er det 10 241 vitenskapelige artikler om ADHD på den store medisinske databasen til USAs National Library of Medicine og National Institutes of Health. (...)

Det finnes ingen behandling som kurerer ADHD. Mål for behandling av ADHD er derfor å redusere konsentrasjonsproblemene, impulsiviteten og hyperaktiviteten, samt avhjelpe andre ledsagende vanskeligheter. (...)

Bivirkninger.
Det brukes systematiske rutiner for å kartlegge virkninger og bivirkninger under utprøving og eventuell bruk av disse medikamentene. Mange som bruker disse medisinene har ingen bivirkninger i det hele tatt, mens noen har lette, ofte forbigående plager. Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne. Påstander om økt risiko for medikament-avhengighet og selvmord er ikke korrekte. Tvert imot viser oppfølgingsstudier at god medikamentell behandling ved ADHD reduserer risiko for stoffmisbruk i ung voksen alder med rundt 80 %.

Medikamentell behandling kan for mange gi et bedre utgangspunkt for organisering av eget liv og læring. God behandling av ADHD forutsetter at annen hjelp gis parallelt.

ADHD er for mange en kronisk, livslang lidelse som kan ha betydelig negativ innvirkning på fungering i hverdagen, trivsel, utdannelse og arbeid. Feilaktig informasjon kan medføre at barn, ungdom og voksne med slike problemer ikke får adekvat undersøkelse og eventuelt behandling for sine vanskeligheter. (...)

Tette bånd til industrien

Trekker seg fra alt samarbeid
dagsavisen.no 6.3.2006
En av landets aller fremste ADHD-eksperter og spesialist i barnepsykiatri, Pål Zeiner, trekker seg fra alt samarbeid med legemiddelindustrien. (...)

– Jeg ser at omfanget av samhandlingen med legemiddelfirmaer i 2005 og honoreringen av dette arbeidet, kan skape grunnlag for spørsmål om hvorvidt jeg har hatt en for tett tilknytning til legemiddelfirmaene. Av den grunn har jeg funnet det riktig å avslutte all min undervisningsaktivitet på møter arrangert av legemiddelfirmaer og annen samhandling med disse firmaene, sier overlege Pål Zeiner ved Sykehuset Buskerud.

Bare i fjor mottok Pål Zeiner 170.000 kroner i honorar for foredrag han har holdt på arrangementer i regi av legemiddelindustrien. Pål Zeiner avviser likevel at dette har hatt noen innflytelse på hvordan han har omtalt de aktuelle ADHD-medisinene, eller hvilke råd han har gitt i forhold til medisinering. (...)

Trakk medisinske råd
dagsavisen.no 6.3.2006
Sosial- og helsedirektoratet trakk i vinter tilbake medisinske råd for behandling av ADHD-pasienter etter kritikk fra Legemiddelverket. Omtalen oppga for høye doser, feil bruk, og farlige bivirkninger var utelatt.

Legemiddelomtalen var skrevet av overlege Pål Zeiner. I fjor mottok han 170.000 kroner av to legemiddelselskap som selger ADHD-medisin.

Sosial- og helsedirektoratet hadde heller ikke undersøkt om legene som lagde rådene for å behandle ADHD-pasientene hadde tette bånd til legemiddelindustrien og de medisinene de anbefalte. En slik habilitetserklæring er rutine i så vel medisinske tidsskrifter som Forskningsrådet.

Prosjektdirektør Mari Trommald i Sosial- og helsedirektoratet bekrefter at overlege og spesialist i barnepsykiatri Pål Zeiner skrev omtalen som måtte trekkes tilbake av ADHD-medisinen Strattera.

Legen har også tidligere vært i fokus for sine tette bånd til legemiddelindustrien, blant annet i TV 2s «Dokument 2» sist uke. Han trekker seg nå fra sitt samarbeid på grunn av problemene dette kan skape (se egen sak).

Langtidsvirkning
Da Sosial- og helsedirektoratet presenterte den nye veilederen om ADHD under en stor konferanse 19. januar i år, ble deltakerne bedt om å stryke over hele omtalen av legemidlet Strattera. Samtidig ble det delt ut et løsark som ga en helt annen versjon.

Ifølge Legemiddelverket var omtalen ikke bare svært mangelfull i forhold til vanlige og til dels alvorlige bivirkninger. I direktoratets trykte veileder sto det også at preparatet gir like god effekt hos voksne som på barn.

Sannheten er at Strattera ikke er offisielt godkjent av norske myndigheter for bruk på voksne. I tillegg oppga veilederen en maksdose per døgn langt over det Legemiddelverket offisielt anbefaler.

– Vår vurdering er at det som sto ikke ga et dekkende bilde. Bivirkningene var tonet ned og hadde fått altfor lite fokus i forhold til det vi vet om Strattera, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket som overvåker legemiddelbruken her i landet.

Strattera har helt siden det kom på markedet i Norge i 2005 stått på listen over legemidler Legemiddelverket har under særlig overvåking. (...)

Tette bånd til industrien
tv2.no 28.2.2006
Overlege Pål Zeiner er svært positiv til medisinering av ADHD-barn og er samtidig legemiddelindustriens favoritt som foreleser.

Pål Zeiner er overlege på sykehuset Buskerud, i det fylket i landet som bruker mest medisiner i behandlingen av ADHD.

Han har doktorgrad i ADHD-behandling og er en sterk tilhenger av medisinering - en medisinbruk som er tidoblet de siste ti årene og som har sendt Norge i verdenstoppen i bruk av piller mot ADHD.

Pillebruken bekymrer FNs narkotikakommisjon, men ikke Zeiner.
- Det er ikke påvist at terapeutisk bruk ved ADHD har noen sammenheng med misbruk av sentralstimulerende midler for eksempel, sier Zeiner.
Samtidig som Zeiner er behandlende lege for ADHD-pasienter, er han en av legemiddelindustriens mest brukte forelesere.

Brukt på 18 konferanser
Produsenten Lilly, som lager legemiddelet Strattera betalte i fjor Zeiner for å forelese på ikke mindre enn 13 av sine konferanser for helsepersonell. I tillegg jobber Zeiner som rådgiver for selskapet.

Konkurrenten Janssen-Cilag, som lager det sentralstimulerende preparatet Concerta brukte Zeiner fem ganger i fjor.

- Hvor mye fakturerte du?
- Det har jeg ingen oversikt over her og nå

Faren
De sterke båndene mellom en del leger og legemiddelindustrien er noe professor Einar Kringlen lenge har vært kritisk til.

– Faren er jo at når medisinindustrien kobles inn så får man et salg som går utover det som er vitenskapelig riktig, sier Kringlen.

En amerikansk undersøkelse publisert i journal of american medical association viser at hver femte lege som deltar på legemiddelindustriens presentasjoner blir mer positiv til å foreskrive medikamentene som presenteres.

- Forstår du at det stilles spørsmål ved dine tette bånd til industrien?
- Ja, jeg må akseptere at det gjøres det. Jeg må bare svare slik at folk kan skjønne at eg er opptatt av at det drives god pasientbehandling på dette feltet, sier Zeiner. (...)

Uredelig forskning?

Overlege trikset med ADHD-tall
tv2.no 2.3.2006
En norsk overlege lot være å ta med 70 prosent av prøvepersonene i en undersøkelse om ADHD-medisinering.

- Ritalin hjelper voksne med ADHD, konkluderte overlege Nils Olav Aanonsen i 2004.

Men så viste det seg at overlegen lot være å ta med 70 prosent av forsøkspersonene da han trakk sine konklusjoner. Talltriksingen førte i tur til at oppdragsgiverne i Sosial- og Helsedirektoratet ba Aanonsen om å skrive en ny og supplerende rapport.

De påståelige konklusjonene måtte dermed fjernes.
Diskutér ADHD-problematikken på Veggavisen

- Bedre liv
Avdelingsoverlege Nils Olav Aanonsen ved avdeling for voksenrehabilitering ved Ullevål universitetssykehus hevdet i en kunnskapsstudie offentliggjort i 2004 at Ritalin gav voksne med ADHD et bedre liv.

Det ble også konkluderte med at det var få rapporter om betydningsfulle negative effekter ved langtidsbehandling og anbefalte videre bruk av Ritalin, som blant annet inneholder sentralstimulerende narkotikum nesten identisk med amfetamin. (...)

Avslørt
Men så kom avsløringen: Aanonsen hadde valgt å se bort fra rundt 70 prosent av pasientene da han trakk sine konklusjoner. Disse hadde falt fra i løpet av de to første årene av prosjektet.

Årsak: bivirkninger eller ingen virkning av medikamentene.
Konklusjonene om 95 prosent positiv effekt var dermed utelukkende bygget på de 30 prosentene som holdt ut i mer enn to år.

Det var den svenske skribenten Jan Larsson som først kom med anklagene. I en lengre utgreiing adressert til det Internasjonale narkotikakontroll komiteen i Wien plukker Larsson fra hverandre Aanonsens kunnskapsstudie og pekte på at han dreide sine konklusjoner feilaktig til å være positive til medisinering, til tross for at 70 prosent hadde falt fra.

Brevet ble også sendt til norske helsemyndigheter.

Nekter å svare
I dag ønsker ikke Aanonsen å svare på noen av TV 2 Nettavisens spørsmål.
- Jeg er ikke interessert i å snakke med deg, sier overlege Aanonsen når TV 2 Nettavisen ringer.

- Du er ikke interessert i å snakke med meg?
- Nei, svarer Aanonsen og legger på før TV 2 Nettavisen rekker å si hva saken gjelder.

Men da anklagene ble kjent i 2004, sa Aanonsen følgende i et intervju med Dagbladet:
- Vi ble sjokkerte og trodde ikke våre egne ører. Vi synes det er rart at påstander som i våre øyne er uberettiget, avstedkommer alt dette oppstyret. Det oppleves som ytterst ubehagelig, sa Aanonsen.

Denne konklusjonen var blant dem som måtte fjernes i den nye rapporten etter at Sosial- og helsedirektoratet ba om presiseringer.

Fjernet konklusjon
Måneden etter brevet fra Larsson ble mottatt, sendte Sosial- og Helsedirektoratet et brev til Aanonsen hvor de ber hans team av sakkyndige om å utdype og kommentere hvorfor så mange avsluttet behandlingen og hvilke bivirkninger som var rapportert.

Etter det TV 2 Nettavisen erfarer stilte direktoratet seg svært spørrende til Aanonsens positive uttalelser i Aftenposten. De så at rapporten fra 2004 inneholdt en rekke mangler allerede før Larsson kom med sine beskyldninger om juks.

Et knapt år senere kommer en ny versjon av kunnskapsstudien fra Aanonsen som nå inneholder de 70 prosentene han nedtonet i den første utgaven.
Konklusjonen om at voksne med ADHD-diagnoser burde fortsette å bruke sentralstimulerende legemidler var fjernet. (...)

ADHD-medisinering i uheldig lys

ADHD-medisinering i uheldig lys
helserevyen.no 8.3.2006
ADHD-foreningen og landets mest anerkjente psykiater innen ADHD har hatt nære forbindelser til legemiddelprodusenten Eli Lilly.

Det kom fram i NRK-programmet Brennpunkt i går.
ADHD-foreningen deltok i markedsføringen av ADHD-medikamentet Strattera da det ble lansert i fjor, og mottar en gave på 200 000 kroner fra legemiddelprodusenten Eli Lilly i år.

Legemiddelfirmaet har også hatt et samarbeid med Norges mest anerkjente psykiater innen ADHD-feltet, overlege Pål Zeiner ved Buskerud sykehus. Han har forsket og forelest i regi av legemiddelfirmaer og sitter i fagrådet for ADHD-foreningen og i arbeidsgruppen for veilederen til Sosial- og helsedirektoratet.

Konsekvenser
Etter at det ble kjent at Zeiner i fjor mottok 170.000 kroner fra produsenter av ADHD-medisin, har han trukket seg fra samarbeidet med legemiddelindustrien.
I tillegg har Legemiddelverket funnet betydelige feil i omtalen av legemidlet Strattera i Sosial- og helsedirektoratets nye veileder om ADHD. Denne veilederen er nå trukket tilbake. (...)

Zeiner stopper samarbeid

Zeiner stopper samarbeid
nrk.no 7.3.2006
Presseuttalelse:

I mitt arbeid med ADHD fra 1980 og frem til nå har min drivkraft hele tiden vært økt kunnskap slik at pasientene kunne få best mulig hjelp. Forskning og opplysningsvirksomhet har vært hjørnesteiner i mitt arbeid.

I min samhandling med legemiddelfirmaer har jeg fulgt retningslinjene for samarbeid og samhandling mellom leger og legemiddelfirmaer og hele tiden vært åpen omkring mitt arbeid. Jeg ser at omfanget av samhandlingen med legemiddelfirmaer og honoreringen av dette arbeidet, kan skape grunnlag for spørsmål om hvorvidt jeg har hatt en for tett tilknytning til legemiddelfirmaene. I min undervisning har jeg hele tiden krevd full uavhengighet og basert mine uttalelser på forskningsresultater og egen klinisk erfaring. Det samme har også vært gjeldende når jeg har uttalt meg om ADHD i andre sammenhenger.

Jeg beklager dersom dette har reist tvil om min faglige uavhengighet i diskusjonene om hva som er best pasientbehandling. Av den grunn har jeg funnet det riktig å avslutte all min undervisningsaktivitet på møter arrangert av legemiddelfirmaer og annen samhandling.

Helseministeren har bedt kompetansesenteret for ADHD og Helse Øst om redegjørelse om bruken av ADHD medisiner blant barn og unge. Jeg avventer denne redegjørelsen.

Pål Zeiner
Overlege, dr.med. (...)

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil sjekke ADHD-medisinering

Lover et bedre ADHD-tilbud
helserevyen.no 7.4.2006
Flere departement skal nå samarbeide om å få frem et bedre tilbud til alle med ADHD-diagnose - for å sikre at medisinering ikke blir brukt som noen lettvint løsning.

ADHD-problematikken fikk stor plass i debatten etter en interpellasjon fra Sps Rune J. Skjælaaen i går. For slik saken står nå hersker det forvirring blant de folkevalgte.

Skjælaaen viste til at SINTEF Helse på den ene side har dokumentert at tilbudet til barn med ADHD-diagnose er for dårlig, og at bare halvparten får diagnosen av de som burde hatt den. Samtidig hevdes det fra annet faglig hold at for mange får diagnosen. Det pågår også en diskusjon om hvorvidt medikamentell behandling har fått for stor utbredelse i forhold til annen type behandling. (...)

Brustad vil sjekke ADHD-medisinering
helserevyen.no 3.3.2006
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har bedt om full rapport om ADHD-medisinering i Norge – innen en uke.

Brustads ønske om ADHD-rapport kom etter TV 2-dokumentaren «Stille med pille».

Programmet fokuserte på at Norge ligger i Europa-toppen i bruken av ADHD-medisiner blant barn og unge.

Åtte av ti norske barn med ADHD får medisiner.

Reagerer på økningen
Statens kompetansesenter for ADHD er positiv til medisineringen, men Brustad reagerer på økningen i bruken av medisiner i Norge.

- Dette vil jeg vite mer om. Jeg har derfor bedt kompetansesenteret for ADHD og Helse Øst redegjøre for meg om medisinbruken innen en uke, sier Brustad til TV 2 Nettavisen.

Mulige koblinger
Helse- og omsorgsministeren vil overvåke bruken av ADHD-medisiner gjennom Norsk folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet, og vil også undersøke om det finnes uheldige koblinger mellom legene og legemiddelindustrien. (...)

Brennpunkt: De umulige barna (7.3.2006)

Kraftig økning i bruken av ADHD-medisin
nrk.no 7.3.2006
De umulige barna
De umulige barna er i ferd med å bli en gullgruve for legemiddelfirmaene. Salget av ADHD-medisin er 10-doblet i løpet av de tre siste årene. (...)

ADHD-medisinen Strattera kan gi alvorlige bivirkninger
nrk.no 7.3.2006
Foreldrenes dilemma
Even på seks år har nettopp fått diagnosen ADHD. Faren til Even, Johannes Nordland sier til Brennpunkt at han er veldig usikker på om han skal gi Even medisiner som dette. (...)

Ulike tall
nrk.no 7.3.2006
Myndighetene mener at 3-5 prosent av norske barn har ADHD. Verdens Helseorganisasjon bruker et lavere tall, og hevder at 1-3 prosent av norske barn har ADHD. (...)

ADHD
Hele intervjuet med overlege Pål Zeiner

nrk.no 7.3.2006
Pål Zeiner er den mest anerkjente psykiateren innenfor ADHD feltet i Norge. Han jobber som overlege på Buskerud Sykehus HF. Her kan du lese intervjuet Brennpunkt gjorde med han i sin helhet. (...)

ADHD-medisiner kan gi alvorlige bivirkninger
nrk.no 7.3.2005
Overlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk sier at de følger ekstra nøye med på ADHD-medisinene. Når det gjelder Strattera, er det kommet frem en rekke bivirkninger. (...)

Pengegave til foreningen
nrk.no 7.3.2006
ADHD-foreningen deltok i markedsføringen av medikamentet da det ble lansert, og mottar en gave på 200 000 kroner fra legemiddelprodusenten Eli Lilly i år. (...)

Vekstpåvirkning

ADHD Drugs Can Stunt Growth (ADHD-legemdler kan hemme vekst)
healthfinder.gov 2.5.2006
(...) -- A new review of past studies on the effect that attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) drugs have on children's growth concludes that the drugs do, in fact, suppress growth to some degree.

While the effect found was statistically significant, one of the study's authors, Dr. Omar Khwaja, an instructor in neurology at Children's Hospital Boston, said the average growth suppression for a 10-year-old boy was probably about three-quarters of an inch in height and a little more than two pounds in weight. (...)

Plaster mot ADHD

Plaster mot ADHD
aftenposten.no 8.5.2006
Nå kommer ADHD-plasteret for hyperaktive og ukonsentrerte barn. - Vi må vokte oss mot for stor alminneliggjøring av ADHD-medisiner, sier psykolog.

Fra før hadde vi nikotinplaster og P-plaster - si hallo til ADHD-plasteret!

Det er det amerikanske legemiddelverket FDA som har godkjent plasteret Daytrana for bruk i USA. Innholdet er det amfetaminlignende virkestoffet metylfenidat som fra før av markedsføres i medisinene Ritalin, Concerta og Equasym.

Medisineringen av barn med diagnosen ADHD øker sterkt. I Norge er den nær doblet siden 2003. Samtidig har omsetningen av ADHD- medisiner steget fra 10 millioner kroner til 118 millioner kroner pr. år. (...)

Ifølge FDA har plasteret større bivirkninger enn eldre produkter med metylfenidat. (...)

Many kids' ADHD linked to lead, prenatal smoking, study says

Many kids' ADHD linked to lead, prenatal smoking, study says
cnn.com 19.9.2006
(...) "It's a landmark paper that quantifies the number of cases of ADHD that can be attributed to very important environmental exposures," said Dr. Leo Trasande, assistant director of the Center for Children's Health and the Environment at Mount Sinai School of Medicine in New York.

More importantly, the study bolsters suspicions that low-level lead exposure previously linked to behavior problems "is in fact associated with ADHD," said Trasande, who was not involved in the research. (...)

ADHD is a brain disorder affecting between 4 percent and 12 percent of school-age children -- or as many as 3.8 million youngsters. Affected children often have trouble sitting still and paying attention and act impulsively at home and at school. Researchers aren't certain about its causes but believe genetics and environmental factors including prenatal exposure to alcohol, tobacco or illicit drugs may play a role. (...)

Samband mellan passiv rök och ADHD ifrågasätts
sverigesradio.se 14.7.2011
Barn som växer upp i hem där de utsätts för passiv rökning får mer problem att lära än barn i rökfria hem. Påståendet kommer från en ny amerikansk studie som menar att ADHD är betydligt vanligare i familjer med rökare. Det är dock en tolkning av studien som sågas av en av landets ledande experter.

Barn som växer upp i hem där föräldrarna röker får mer problem att lära än barn i rökfria hem. Påståendet kommer från en ny amerikansk studie som menar att ADHD är betydligt vanligare i familjer med rökare. Tolkningen av studien sågas dock av landets ledande experter. Det är osannolikt att den passiva rökningen är den mest bidragande förklaringen i det här sammanhanget, säger Christopher Gillberg, professor i barn och ungdomspsykiatri vid Göteborgs universitet.

Länk till den amerikanska studien (...)

Aftenpostens "reklame" for ADHD

Aftenpostens "reklame" for ADHD
aftenposten.no 11.10.2006
Jeg er oppgitt over og lei av de reklamepregede oppslagene om ADHD i Aftenposten gjennom flere år, senest representert ved Pernille Dysthes kronikk 5. oktober. (...)

- The 'atypical' dilemma

The 'atypical' dilemma (Det atypiske dilemmaet)
sptimes.com 29.7.2007
Skyrocketing numbers of kids are prescribed powerful antipsychotic drugs. Is it safe? Nobody knows.

More and more, parents at wit's end are begging doctors to help them calm their aggressive children or control their kids with ADHD. More and more, doctors are prescribing powerful antipsychotic drugs. (...)

There is almost no research on the long-term effects of such powerful medications on the developing brains of children. The more that researchers learn, the less comfortable many are becoming with atypicals.

Initially billed as wonder drugs with few significant side effects, evidence is mounting that they can cause rapid weight gain, diabetes, even death. (...)

(Anm: Importance of Early Weight Changes to Predict Long-Term Weight Gain During Psychotropic Drug Treatment. Background: Psychotropic drugs can induce substantial weight gain, particularly during the first 6 months of treatment. (…) Results: Prevalences of metabolic syndrome and obesity were 22% and 17%, respectively, at baseline and 32% and 24% after 1 year. (…) Conclusion: Following prescription of weight gain–inducing psychotropic drugs, a 5% threshold for weight gain after 1 month should raise clinician concerns about weight-controlling strategies. (J Clin Psychiatry 2015;76(11):e1417–e1423).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (March 10, 2016).)

(Anm: New cause of immune neuropathy discovered. Hope for a better diagnosis. "Our study backs the assumption from previous studies that patients who have antibodies against proteins of Nodes of Ranvier exhibit characteristic features," says Kathrin Doppler. This means: The disease develops rapidly, causes severe paralysis and responds poorly to standard therapy with corticosteroids or immunoglobulins but excellently to Rituximab treatment. The Würzburg neurologists found that strong neuralgia is another typical symptom in patients with Caspr antibodies. Patients with antibodies against the two other proteins, Neurofascin-155 and Contactin-1, in contrast typically exhibit a distinct tremor in targeted movements. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: Auto-antibodies to contactin-associated protein 1 (Caspr) in two patients with painful inflammatory neuropathy. Brain. 2016 Jul 29. pii: aww189. [Epub ahead of print].)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: Women with type 2 diabetes at greater cardiovascular risk than men. While it is well established that individuals with diabetes are at higher risk for cardiovascular disease, a new scientific statement from the American Heart Association claims this risk may be significantly greater for women with the condition. Published in the journal Circulation, the statement also says women with type 2 diabetes may need to take more action than men to lower their risk for heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 8.12.2015).)

(Anm: Type 2 diabetes: blood pressure drugs may be harmful for some patients. For some patients with type 2 diabetes, treatment with intense blood-lowering medication may do more harm than good. This is according to a new study published in The BMJ. (medicalnewstoday.com 26.2.2016).)

(Anm: Sex Differences in the Cardiovascular Consequences of Diabetes Mellitus: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2015; 132(25): 2424-47.)

- Lesjoner registrert hos unge brukere av stimulerende substanser

Brain Scans May Help Identify Bipolar, ADHD Kids: Study
health.yahoo.net 15.10.2010
FRIDAY, Oct. 15 (HealthDay News) -- Using brain imaging to look at how working memory is influenced by emotions may help identify which children have bipolar disorder and which have attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), researchers suggest.

It is difficult for doctors to differentiate between the two disorders based on behavioral measures alone, but the new finding may help in efforts to develop diagnostic tests based on both neurological and behavioral markers, the University of Illinois at Chicago (UIC) researchers said. (...)

Compared to the children in the control group, those with bipolar disorder and ADHD showed dysfunction in the prefrontal cortex, which controls behavior (such as impulsivity), executive function, working memory, attention and language, according to the report in the October issue of the Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. (...)

Lesions are seen in young users of stimulant drugs (Lesjoner registrert hos unge brukere av stimulerende substanser)
BMJ 2010; 341:c5636 (13 October)
The editorial by Wallin and Fladby highlights the clinical importance of white matter hyperintensities on magnetic resonance imaging as a marker of small vessel disease in elderly people.1 Prevalence ranges from 11-21% at age 64 to 94% at age 82,2 but is around 0.5% in young people.3 We recently reported the presence of white matter hyperintensities in a prospectively identified cohort of young people (mean age 27 years) attending our emergency department in relation to amphetamine use (methamphetamine, amphetamine, and ecstasy).4 Four of 23 serious amphetamine users had these lesions on magnetic resonance imaging (17%), most commonly in the frontal lobes.

Such lesions, and other neuroimaging abnormalities, have been reported in abstinent amphetamine users and in cocaine users.5 These findings are consistent with the known effects of these stimulant drugs to cause vasospasm. Although the long term effects of these lesions in young drug users is unknown, reported cognitive effects in amphetamine users could be related to small vessel disease. Longitudinal studies are needed to test this hypothesis. (...)

(Anm: hvit substans; hvit substans, margkledde nervefibrer, utløpere fra nervecellene i hjerne og ryggmarg. Den hvite fargen skyldes myelin, et fettholdig stoff som danner margskjeder omkring nervefibrene. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: What are White Matter Hyperintensities Made of? White matter hyperintensities (WMH) of presumed vascular origin, also referred to as leukoaraiosis, are a very common finding on brain magnetic resonance imaging (MRI) or computed tomography (CT) in older subjects and in patients with stroke and dementia. They are associated with cognitive impairment, triple the risk of stroke and double the risk of dementia. Knowledge of their pathology derives mostly from post mortem studies, many from some years ago. J Am Heart Assoc. 2015 Jun; 4(6): e001140.)

(Anm: White matter: The brain's flexible but underrated superhighway (medicalnewstoday.com 16.8.2017).)

(Anm: Concussion leaves mark in brain's white matter 6 months after injury. Concussions are an incredibly common injury, affecting millions of Americans each year. Despite their worrying regularity, the long-term impacts and health ramifications of a concussion are still not entirely understood. (medicalnewstoday.com 8.7.2016).)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Small Vesel Disease (SVD), dvs. hjerneslag eller drypp forårsaket av sykdom i små blodårer i hjernen. Hjerneslag forårsakes enten av hjerneblødning (som utgjør ca. 15% av alle slag), eller at en blodåre går tett slik at blodforsyningen til en del av hjerne blokkeres (utgjør ca. 85% av alle hjerneslag).  Dersom det er de store blodårene til hjernen som går tett, eller som sprekker og blør, blir det oftest et stort område i hjernen som blir ødelagt – typisk med lammelse, skjevhet i ansiktet, talevansker o.s.v. Dersom det er en av de små blodårene som har gått tett blir skaden mindre, fordi det er et mindre område av hjernen som er avhengig av akkurat denne lille blodåren. I slike tilfeller er skaden mindre, og prognosen er bedre. Disse hjerneslagene som skyldes tilstopning av små blodårer, omtales ofte som Small Vessel Disease.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementiaI) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (newmedpagetoday.com 9.5.2017).)

(Anm: Veterans with PTSD have an increased 'fight or flight' response. Young veterans with combat-related post-traumatic stress disorder (PTSD) have an increased 'fight or flight' response during mental stress, according to new findings published in The Journal of Physiology. (medicalnewstoday.com 16.5.2017).)

(Anm: Personality traits linked to differences in brain structure. Our personality may be shaped by how our brain works, but in fact the shape of our brain can itself provide surprising clues about how we behave - and our risk of developing mental health disorders - suggests a study published in Social Cognitive and Affective Neuroscience.  (medicalnewstoday.com 26.1.2017).)

(Anm: Why white matter matters in insomnia. (…) Insomnia has the power to significantly impact an individual's life; it can pounce on anyone at any time, often without obvious cause. New research published in Radiology delves into the neural basis of this mysterious condition and finds tantalizing clues nestled in the white matter of the brain. (…) The data, manipulated using an advanced analysis technique called Tract-Based Spatial Statistics, yielded fascinating results. The brains of participants with insomnia showed a significant reduction in white matter integrity in sections of the right brain and the thalamus. In regard to the specific regions, Li says: "These impaired white matter tracts are mainly involved in the regulation of sleep and wakefulness, cognitive function and sensorimotor function." (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Research finds link between insomnia and increased risk of heart attack, stroke. Insomnia is associated with increased risk of heart attack and stroke, according to research published today in the European Journal of Preventive Cardiology. (news-medical.net 31.3.2017).)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

(Anm: Physical fitness in childhood improves white matter in the brain (medicalnewstoday.com 21.8.2014).)

(Anm: Brukere av kodein-holdig hostesirup funnet å ha underskudd på hvit substans (Users of codeine-containing cough syrups found to have white-matter deficits) (medicalnewstoday.com 23.8.2014).)

(Anm: Barn i god fysisk form får bedre hjernekapasitet - Barn med god kondisjon har mer hvit materie i hjernen og mer hjernevolum i områder som er forbundet med hukommelse, læring og oppmerksomhet, enn barn med dårlig kondisjon har. (nhi.no 21.8.2014).)

(Anm: Magnetic resonance imaging MRI findings in white matter disease of brain. Demyelinating and dysmyelinating white matter diseases are important components of neurological problems. Recently, Magnetic Resonance Imaging (MRI) has played a key role in diagnoses of white matter diseases. J Pak Med Assoc. 2008 Feb;58(2):86-8.)

The clinical importance of white matter hyperintensities on brain magnetic resonance imaging: systematic review and meta-analysis
BMJ 2010; 341:c3666 (26 July)
Objectives To review the evidence for an association of white matter hyperintensities with risk of stroke, cognitive decline, dementia, and death.

Design Systematic review and meta-analysis. Data sources PubMed from 1966 to 23 November 2009. (...)

Conclusion White matter hyperintensities predict an increased risk of stroke, dementia, and death. Therefore white matter hyperintensities indicate an increased risk of cerebrovascular events when identified as part of diagnostic investigations, and support their use as an intermediate marker in a research setting. Their discovery should prompt detailed screening for risk factors of stroke and dementia. (...)

(Anm: Leukoaraiosis is associated with short- and long-term mortality in patients with intracerebral hemorrhage. J Stroke Cerebrovasc Dis. 2013 Oct;22(7):919-25. Epub 2013 Feb 21.)

(Anm: Personality traits linked to differences in brain structure. Our personality may be shaped by how our brain works, but in fact the shape of our brain can itself provide surprising clues about how we behave - and our risk of developing mental health disorders - suggests a study published in Social Cognitive and Affective Neuroscience.  (medicalnewstoday.com 26.1.2017).)

(Anm: Sleep Disordered Breathing and White Matter Hyperintensities in Community-Dwelling Elders. To examine the association between markers of sleep-disordered breathing (SDB) and white matter hyperintensity (WMH) volume in an elderly, multiethnic, community-dwelling cohort. (…) Conclusions: In community-dwelling older adults, self-reported measures of SDB are associated with larger WMH volumes. The cognitive effects of SDB that are increasingly being recognized may be mediated at the small vessel level.Sleep. 2016;39(4):785–791).)

- Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker

Trenger riktig medisin
Per T. Lund - administrerende direktør, Apotekforeningen
aftenposten.no 24.4.2013
Stortinget diskuterte i går stortingsmeldingen om bedre kvalitet i helsetjenestene. Etter å ha konstatert at feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader, og derfor en av de viktigste utfordringene, foreslås det ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe.

Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker. Tallet er usikkert, fordi det ikke registreres. Stortinget har likevel helt rett når de fastslår at feil bruk av legemidler er en kjempeutfordring.

Dette er blitt fastslått mange ganger tidligere også, uten å få så mange konsekvenser. Dersom vi ikke visste mye om hva feil legemiddelbruk skyldes eller hva man kan gjøre for å rette opp feilene, kunne fraværet av handling vært forståelig. Men vi har mye kunnskap, både om hva problemene skyldes og hva som kan gjøres for å redusere dem.

Mange av problemene med feil legemiddelbruk finner vi hos eldre mennesker som bruker en rekke legemidler, eller hos pasienter som starter med ny legemiddelbehandling. Selvsagt er det mulig å gjøre noe med slike problemer. Mange tusen apotekansatte som er helsepersonell, nesten 3000 av dem farmasøyter, vil gjerne bidra med sin kompetanse. Vi vil gjerne lage gode tjenester på initiativ fra og i samarbeid med myndighetene, men initiativet uteblir.

For at samfunnet i fremtiden skal kunne møte utfordringen med mange flere eldre, er vi avhengige av at eldre mennesker holder seg friske lenger og at de er i stand til og villige til å arbeide lenger. Da må vi også klare å håndtere viktige problemer som gir dårligere helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemiddelbruk er ett av disse viktige problemene. Vi må komme videre og faktisk gjøre det vi kan for å løse det, også. (...)

Diverse artikler

Study dismisses link between suicidal behaviour and ADHD drugs
medicalnewstoday.com 20.6.2014
A new register-based study from Karolinska Institutet in Sweden shows that drug therapy for ADHD does not entail an increased risk of suicide attempts or suicide, as was previously feared. The results are published in the British Medical Journal (BMJ). (…)

Barnelege: – Flere barn bør få ADHD-medisin
nrk.no 5.6.2014
– Det er en seiglivet myte at barn medisineres mer og mer for ADHD i Norge, mener barnelege Henning Aabech. Han mener flere barn enn i dag bør få behandling.

Mer enn 34.000 nordmenn får medisiner mot ADHD, noe som er en tredobling på ti år. Men barnelegen har sett seg lei på oppfatningen om at leger for lett gir urolige barn diagnosen ADHD og skriver ut medisiner.

Les: Lege bekymret for tredobling i ADHD-medisinering: «Hva slags samfunn er vi i ferd med å lage?»

– Tall tyder på at vi ikke har diagnostisert nok. Det er for mange som ikke har fått diagnose og dermed ikke den hjelpen de bør ha, sier Aabech. (…)

Significant improvement in ADHD symptoms in male adults - phase 2a trial
medicalnewstoday.com 13.5.2014
Neurovance, Inc. has announced complete results from its phase 2a pilot study of EB-1020 SR, a non-stimulant, in adult male patients with all subtypes of ADHD (attention deficit hyperactivity disorder). EB-1020 SR is a norepinephrine- and dopamine-preferring triple reuptake inhibitor. The data showed a statistically significant improvement in ADHD symptoms on the ADHD-Rating Scale-IV (ADHD-RS-IV), the primary outcome measure, in a range similar to that reported in previously published trials with stimulants. EB-1020 SR appears to be well tolerated at the doses studied. If these results are replicated in larger trials, EB-1020 SR could be among the first non-stimulants to challenge stimulants for broad use in ADHD. Results were presented at the Society of Biological Psychiatry 69th Annual Scientific Meeting in New York. (...)

MRI technique could provide accurate and early ADHD diagnosis
medicalnewstoday.com 30.4.2014
Using resting-state functional magnetic resonance imaging, researchers have uncovered disrupted connections between different brain areas in children and adolescents with attention deficit hyperactivity disorder.

The research team, including Dr. Qiyong Gong of the Department of Radiology at West China Hospital of Sichuan University in China, says their findings show that resting-state functional magnetic resonance imaging (rfMRI) could be useful in providing early and accurate diagnosis of the condition.

Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a neurobehavioral developmental condition that causes concentration problems, uncontrollable behavior and overactivity. (...)

(Anm: Funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI; Functional magnetic resonance imaging) (no.wikipedia.org).)

Vil undersøke hvorfor det er regionale forskjeller i forekomst, oppfølging og behandling av ADHD
fhi.no 10.3.204
De senere årene har det vært en økning i antall barn og unge som får diagnose og medikamentell behandling for ADHD. Forskerne finner også regionale ulikheter i forekomst, henvisning og behandling av ADHD, men de vet fortsatt lite om hva dette skyldes.

ADHD er en relativt vanlig forekommende tilstand hos barn, men ulike metoder for kartlegging og diagnostisering gjør at tallene varierer mye – fra to prosent og opp til sju prosent. Ny forskning fra Folkehelseinstituttet viser i tillegg at det er store variasjoner mellom fylkene i Norge. De fylkesvise tallene viser at mellom 1,1 prosent og 3,5 prosent av norske barn kan ha ADHD.

Stor geografisk variasjon i forekomst av autisme og ADHD

ADHD kjennetegnes ved høyt aktivitetsnivå, konsentrasjonsvansker og impulsivitet. Ved bekymring for ADHD er det viktig at barnet henvises til vurdering i spesialisthelsetjenesten. (...)

Barn av eldre fedrar blir oftare psykisk sjuke, ifølgje ny studie
nrk.no 27.2.2014
Barn av fedrar som er over 45 år har større risiko for psykisk sjukdom.

Barn av eldre fedrar har 25 gongar større sjanse for å få bipolar sjukdom enn barn av yngre fedrar. – Funna overraska oss, seier forskar bak studien.

Stadig fleire blir far i godt vaksen alder. No viser ein ny studie av forskarar ved Karolinska Institutet i samarbeid med Indiana University at eldre fedrar kan gi høgare risiko for psykiske sjukdommar hos barn enn det som er vist i tidlegare studiar.

Forskarane har sett på tal for alle svenskar fødd i åra mellom 1973 og 2001, og sett på om det finst ein kopling mellom stigande alder hos far og psykiske diagnosar og lærevanskar hos barnet.

Blant diagnosane som forskarane såg på var autisme, ADHD, bipolar liding, schizofreni, sjølvmordsforsøk og narkotikamisbruk.

Samanlikna med barna til ein 24- år gammal far hadde barn av 45-årige fedrar 3,5 gongar høgare risiko for å få autisme, 13 gongar høgare risiko for ADHD, og heile 25 gongar så stor sjanse for å ha bipolar liding. (...)

ADHD drug makers move to expand into adult market
BMJ 2013;347:f7581 (Published 17 December 2013)
After boosting the number of children taking drugs for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) nearly sixfold over two decades, from 600 000 in 1990 to 3.5 million today, US drug makers are now using the same marketing strategies to target the much larger adult market, reports a front page story in last Sunday’s New York Times.1

In the article, headlined “The selling of attention deficit disorder,” the reporter Alan Schwarz wrote that behind the growth in ADHD prescriptions in the United States “has been drug company marketing that has stretched the image of classic ADHD to include relatively normal behavior like carelessness and impatience, and has often overstated the pills’ benefits.”

The advertising claims for the drugs have often run foul of the law, Schwarz said, prompting the Food and Drug Administration to cite the makers of “every major ADHD drug—stimulants like Adderall, Concerta, Focalin and Vyvanse, and nonstimulants like Intuniv and Strattera—for false and misleading advertising since 2000, some multiple times.” (...)

Research Shows How Ritalin Affects Brains of Kids With ADHD
health.usnews.com 31.5.2013
Medication activates areas associated with the disorder, scans show

FRIDAY, May 31 (HealthDay News) -- Ritalin activates specific areas of the brain in children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), mimicking the brain activity of children without the condition, a new review says.

"This suggests that Ritalin does bring the brain [of a child with ADHD] back to the brain the typically developing kid has," said study author Constance Moore, associate director of the translational center for comparative neuroimaging at the University of Massachusetts Medical School. (...)

Many parents unaware their kids use ‘study drugs’ like Adderall
washingtonpost.com 27.5.2013
Many parents are not aware that their teens abuse “study drugs,” a new poll suggests.

In the poll, just 1 percent of parents said their children had taken drugs such as Adderall or Ritalin without a prescription.

That is much lower than the percentage of teens that surveys suggest are using the drugs. For example, a 2012 study found that about 10 percent of high school sophomores and 12 percent of high school seniors said they had used the drugs without a prescription.

The new finding highlights the growing issue of stimulant drug abuse, in which teens take stimulant medication to help them study for a test or stay awake to do homework. Such medications are prescribed for attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD). Teens without the condition may obtain the drugs from friends or fake symptoms in order to get a prescription.

The new findings, from the C.S. Mott Children’s Hospital National Poll on Children’s Health, examined awareness of the issue, surveying parents of children age 13 to 17. About 11 percent said their teens had been prescribed stimulant medication for ADHD. (...)

Early Exposure to Air Pollution Tied to Higher Risk of Hyperactivity in Children
healthland.time.com 21.5.2013 (Time)
Breathing in pollutants released into the air isn’t healthy for developing lungs, but a new study says it’s harmful for developing brains too.

Kids exposed to higher levels of traffic-related air pollution in childhood scored higher on measures of hyperactivity at age 7, according to a new study published in Environmental Health Perspectives. The researchers say it’s believed the most comprehensive study to date on the effect of traffic-related air pollution on children’s behavior.

“It appears that air pollution is part of the story of childhood behavior but it’s not the whole story,” says the study’s lead author Nicholas Newman, director of the Pediatric Environmental Health and Lead Clinic at Cincinnati Children’s Hospital Medical Center. “We don’t know if air pollution is causing this or if it’s something else that people who live near main roads are also being exposed to.” (...)

ADHD kobles til sløve dopaminstøvsugere i hjernen
videnskab.dk 12.3.2013
Studier på mus giver danske forskere ny viden om, hvorfor nogle mennesker i højere grad udvikler afhængighed eller udvikler sindslidelser som ADHD, skizofreni og afhængighed.

ADHD, Attention Deficit/Hyperactiviy Disorder, er en neuropsykiatrisk lidelse hos børn og voksne, der giver sig udslag i forstyrrelse af opmærksomhed, aktivitet og impulsivitet. ADHD, der indtil 2004 blev kaldt DAMP, anses af nogle for at være det mest udbredte psykiske handicap i verden. Op mod 5% af alle børn menes at have sygdommen.

Ved hjælp af to nye genmodificerede musestammer er det lykkedes den anerkendte danske professor i Ulrich Gether og hans forskergruppe ved Institut for Neurovidenskab og Farmakologi ved Københavns Universitet at vise, at en særlig gruppe 'stilladsproteiner' spiller en overraskende stor rolle for, at der er et tilstrækkeligt antal dopamintransportere i nervecellerne.

Hvis ikke transporteren kan binde til disse stilladsproteiner, nedbrydes den alt for hurtigt. Antallet af dopamintransportere er reduceret med 90 procent. (...)

Advarer psykisk syke mot å gå til legen
aftenposten.no 17.3.2013
Det beste for personer med lettere psykiske lidelser er å komme tilbake i arbeid, påpeker Vibeke Hammer Madsen i Virke.

En ansatt forsøkte å kontakte en lege fire ganger uten å få svar, sier daglig leder ved Sagenehjemmet i Oslo, Nina Martinussen.

Vibeke Hammer Madsen i hovedorganisasjonen Virke er provosert over legene. Antall sykmeldinger for lettere psykiske lidelser har økt de siste (...)

Läkemedelsverkets följer upp behandlingen med centralstimulantia vid ADHD
lakemedelsvarlden.se 8.3.2013
Förskrivningen av de centralstimulerande ADHD läkemedlen som innehåller metylfenidat ökar till barn och ungdomar men även till vuxna. Läkemedelsverket intensifierar nu säkerhetsuppföljningen av dessa läkemedels användning och planerar också att i samverkan med andra berörda myndigheter ta fram aktuella kunskapsdokument om ADHD-behandling.

Läkemedelsbehandling av ADHD i allmänhet och speciellt behandling av vuxna diskuteras flitigt. Mot bakgrund av en fortsatt stigande förskrivning inte minst hos vuxna har Läkemedelsverket sett ett behov av att vidta vissa åtgärder i samarbete med andra berörda myndigheter. Läkemedelsverket har ansvar för frågor som rör effekt och säkerhet för läkemedlen medan Socialstyrelsen har ansvar för frågor som rör hur vården bedrivs, till exempel frågor som rör ojämn förskrivning i olika delar av landet. SBU publicerar under våren ett kunskapsdokument om ADHD. (...)

Aldri før har politiet beslaglagt så mye ADHD-medisin
nrk.no 7.3.2013
Politiet arbeider med å stoppe narkotikasalg, som her ved Vaterlandsbrua på Grønland i Oslo.

Mengden ADHD-medisin som skrives ut på resept i Norge øker. Samtidig øker også politiets beslag av ADHD-piller i rusmiljøer og på gata.

Lars Holmen i Norsk narkotikapolitiforening mener det kan være en sammenheng mellom mengden medisiner som leveres ut og mengden piller som ender på gata.

Narkotika omsettes over hele Norge selv om kjøp og salg av stoffene er ulovlig. Stadig oftere omsettes nå også det som egentlig var tenkt som medisiner for pasienter med diagnosen ADHD.

Ritalin og Concerta er sentralstimulerende medisiner skrevet ut for å hjelpe ADHD-pasienter. Nå dukker også disse opp i rusmiljøer hos personer som slett ikke har noen resept å vise fram.

– Det er selvfølgelig ikke bra at stoffene omsettes på gata, sier generalsekretær Lars Holmen i Norsk narkotikapolitiforening til NRK.

Mens NRK er ute på gata ved Vaterlandsbrua sammen med Holmen utveksles penger for stoff mellom personer i området ved Vaterlands bro på Grønland i Oslo.
Siden 2005 er mengden slike stoffer som beslaglegges av politiet femdoblet. (...)

Fettrik diett kan gi ADHD
dn.no 28.2.2013
Kosthold rikt på mettet fett mer enn dobler risikoen for ADHD diagnose.

En fettrik vestlig diett med mye fast-food kan være årsaken til økt forekomst av ADHD og lærevansker, viser en ny studie.

- Et typisk vestlig kosthold rikt på mettet fett mer enn dobler risikoen for ADHD diagnose, sammenlignet med en ikke-vestlig diett. Resultatet av studien er justert for en rekke familiære og sosiale påvirkninger, skriver professor Wendy Oddy ved University of Illinois College of Medicine.

Studien ble nylig publisert i Medical News Today. (...)

Påvirker dopamin
Årsaken til adferdsendringen viste seg å være at fett trigger kjemiske reaksjoner i hjernen som ligner de samme som trigges av ulike ‘addictions. Med andre ord, fett øker produksjonen av nevrotransmitteren dopamin, som gir lystfølelse i sammenheng med avhengighetsdannende stoffer/handlinger.

(Anm: High Fat Diets Maybe Linked To ADHD And Learning (medicalnewstoday.com 23.2.2013).)

Mus leder Aarhus-forskere på sporet af årsagen til ADHD
health.au.dk 18.2.2013
Forskere fra Aarhus Universitet har fundet en mekanisme i hjernens nerveceller, der kan være med til at forklare, hvorfor børn udvikler ADHD.

Bevægelsesmønster for mus behandlet med saltvand eller amfetamin. Transgene mus uden SorLA udviser et paradoksalt amfetamin respons, der minder om patienter med ADHD.

Stadig flere børn får diagnosen ADHD. Hyperaktivitet, uopmærksomhed og øget impulsivitet er nogle af symptomerne. Og indtil videre har forskere ikke kunne løse gåden om ADHD. Nu er et forskerteam fra MIND-centret på Aarhus Universitet imidlertid kommet et svar nærmere. De har nemlig fundet frem til, at en ubalance omkring signalmolekylet GDNF sandsynligvis medvirker til at udvikle ADHD, men muligvis også betyder noget for en række andre hjernesygdomme og psykiatriske lidelser.

”Signalmolekylet har indflydelse på, hvordan nervesystemet udvikler sig og fungerer, og det kan altså være med til at vise, hvorfor nogle børn har ADHD,” fortæller ph.d. Simon Glerup, som er en del af forskerholdet, hvis resultater netop er blevet publiceret i tidsskriftet Cell Reports.(...)

Shire agrees to settle ADHD drug inquiry
pharmpro.com 2.2.2013
Shire PLC said Friday it agreed to pay about $57.5 million to resolve a federal investigation into the marketing of its drugs for treating attention deficit hyperactivity disorder.

The Irish company makes several ADHD drugs, including the former blockbuster Adderall XR, which was its top-selling product before generic competition began to erode its price and sales. Shire's new best-seller is Vyvanse, a newer ADHD drug that does not have any generic competition. Government agencies have been investigating the way the company market Vyvanse and both brand-name and generic Adderall XR.

Shire said it reached an agreement to settle civil investigations into its marketing practices related to both drugs and Daytrana, an ADHD patch. The company says it will take a $57.5 million charge to cover the costs of the settlement as well as interest and other items. The charge will be included in Shire's fourth-quarter results. (...)

«Norske Talenter»-Michael advarer mot å medisinere barn med diagnosen.
side2.no 31.8.2012
Michael Kiland (21) høres ut som prototypen på en rapper. Han vokste opp uten en mannlig rollemodell, han ble mobbet på barneskolen, han har flørtet med narkotika, og han er blitt politianmeldt.

- Jeg har ADHD, men det var ikke før jeg var 14 år at jeg fikk diagnosen. Da sa den jævla legen til meg at de hadde funnet ut av dette litt sent, og at det var best de satt meg på piller med en gang, sier Michael, til Side2. (...)

Amfetaminlignende medisin
Og Michael vet hvordan det er å ha det tøft. I barndommen ble han mobbet fordi han var annerledes. Det var imidlertid ikke før han var 14 år og begynte å innta ADHD-medisin at de store problemene begynte å tårne seg opp.

- Å få diagnosen ADHD, og begynne på piller, var den første store negative tingen i mitt liv. De pillene var inngangsporten til dop og all mulig slags skit. Det utviklet seg både til de ene og det andre, sier han.

- De ADHD-pillene er en type amfetaminlignende medisin. Ungdommene lærer seg at disse kan man knuse og sniffe inn - de kan brukes på samme måte som amfetamin.

Førte ADHD-pillene til at du begynte med annen type narkotika?

- Ut over det jeg har sagt ønsker jeg ikke å kommentere det. Det jeg kan si er at jeg har opplevd min del i livet, og hører man gjennom låtene mine så finner man mange av svarene der.

I dag er Michael derfor motstander av medisinering av barn som har ADHD, og mener det finnes andre alternativer som kan gi barn med diagnosen en bedre hverdag.
- Jeg mener de med ADHD må få være seg selv og så får man helle tilpasse opplegg, ha egne skoler, legge inn mer aktivitet. (...)

More Kids Taking Antipsychotics for ADHD: Study (Flere barn tar ifølge studie antipsykotika mot ADHD)
news.yahoo.com 7.8.2012
TUESDAY, Aug. 7 (HealthDay News) -- Use of powerful antipsychotic medications such as Abilify and Risperdal to control youngsters with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and other behavior problems has skyrocketed in recent years, a new study finds.

Antipsychotics are approved to treat bipolar disorder, schizophrenia, other serious mental problems and irritability related to autism. But they don't have U.S. Food and Drug Administration approval for ADHD or other childhood behavior problems, and their use for this purpose is considered "off label."

"Only a small proportion of antipsychotic treatment of children (6 percent) and adolescents (13 percent) is for FDA-approved clinical indications," said lead researcher Dr. Mark Olfson, a professor of clinical psychiatry at Columbia University Medical Center in New York City.

"These national trends focus attention on the substantial and growing extent to which children diagnosed with ADHD and other disruptive behavioral disorders are being treated with antipsychotic medications," said Olfson. (...)

(Anm: Review: Ureteral reflux in Abilify (ehealthme.com).)

Obesity, Depression/Anxiety, ADHD, Asthma Contribute To Fatigue Even After A Good Night's Sleep (Fedme, depresjon/angst, ADHD, astma bidrar til utmattelse selv etter en god natts søvn)
medicalnewstoday.com 3.5.2012
Children who have learning, attention and behavior problems may be suffering from excessive daytime sleepiness, even though clinical tests show them sleeping long enough at night, a new study reports.

Penn State researchers studied 508 children and found that those whose parents reported excessive daytime sleepiness (EDS) - despite little indication of short sleep from traditional measurements - were more likely to experience learning, attention/hyperactivity and conduct problems than children without EDS.

The culprits? Obesity, symptoms of inattention, depression and anxiety, asthma and parent-reported trouble falling asleep have been found to contribute to EDS even among children with no signs of diminished sleep time or sleep apnea.

"Impairment due to EDS in cognitive and behavioral functioning can have a serious impact on a child's development," said Susan Calhoun, PhD, the study's lead author. "When children are referred for neurobehavioral problems, they should be assessed for potential risk factors for EDS. Recognizing and treating EDS can offer new strategies to address some of the most common neurobehavioral challenges in young school-age children."

Calhoun said researchers were surprised that most of the children studied showed few signs of short sleep when tested, nor was short sleep associated with any of the learning, attention and behavior problems. She said parents and educators are good resources for determining if a child seems excessively sleepy in the daytime and the complaint should be taken seriously. Previous research found EDS prevalent in 15 percent of children from a general population sample. (...)

Flere voksne bruker ADHD-medisiner
aftenposten.no 6.5.2012
Bruken av ADHD-medisiner hos personer over 40 år er nesten femdoblet siden 2004.

Det viser tall fra ADHD Norge, skriver Aftenbladet.no.

At flere nå bruker medisiner enn før, skyldes at voksne i 2004 fikk full tilgang til ADHD-medisiner.

- I tillegg har det vært en opptrapping av psykiatrien, og det har blitt lettere for voksne å få utredning, sier generalsekretær Tor Eikeland i ADHD Norge. (...)

Decreased dopamine activity predicts relapse in methamphetamine abusers
Molecular Psychiatry (12 July 2011) | doi:10.1038/mp.2011.86
Abstract Studies in methamphetamine (METH) abusers showed that the decreases in brain dopamine (DA) function might recover with protracted detoxification. However, the extent to which striatal DA function in METH predicts recovery has not been evaluated. Here we assessed whether striatal DA activity in METH abusers is associated with clinical outcomes. Brain DA D2 receptor (D2R) availability was measured with positron emission tomography and [11C]raclopride in 16 METH abusers, both after placebo and after challenge with 60 mg oral methylphenidate (MPH) (to measure DA release) to assess whether it predicted clinical outcomes. For this purpose, METH abusers were tested within 6 months of last METH use and then followed up for 9 months of abstinence. In parallel, 15 healthy controls were tested. METH abusers had lower D2R availability in caudate than in controls. Both METH abusers and controls showed decreased striatal D2R availability after MPH and these decreases were smaller in METH than in controls in left putamen. The six METH abusers who relapsed during the follow-up period had lower D2R availability in dorsal striatum than in controls, and had no D2R changes after MPH challenge. The 10 METH abusers who completed detoxification did not differ from controls neither in striatal D2R availability nor in MPH-induced striatal DA changes. These results provide preliminary evidence that low striatal DA function in METH abusers is associated with a greater likelihood of relapse during treatment. Detection of the extent of DA dysfunction may be helpful in predicting therapeutic outcomes. (...)

ADHD Diagnosis Rates Rose Sharply in Past Decade
news.yahoo.com 23.3.2012
FRIDAY, March 23 (HealthDay News) -- In the past decade, the number of children receiving a diagnosis of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) has risen by 66 percent, new research indicates.

In 2000, just 6.2 million physician office visits resulted in a diagnosis of ADHD. By 2010, that number had jumped to 10.4 million office visits.

"This study is really like a 10,000 foot aerial view of this issue," said study author Dr. Craig Garfield, an assistant professor of pediatrics and medical social sciences at Northwestern University in Chicago. "We looked at the trends in visits to doctors for ADHD over the last decade, and we were interested in overlaying some of the FDA's public health advisories and the introduction of new medications to see the effect on those trends."

The findings are published in the March/April issue of Academic Pediatrics. (...)

Fetal Exposure to Cellphone Radiation Tied to ADHD-Like Symptoms in Mice
health.yahoo.com 15.3.2012
THURSDAY, March 15 (HealthDay News) -- In experiments involving mice, fetal exposure to cellphone radiation appeared linked to symptoms in offspring that resemble attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) in human children, Yale researchers report.

Moreover, these problems with attention, hyperactivity and memory continued when the mice became adults and were worse the longer they were exposed to cellphone radiation in the womb, the researchers said.

"The hypothesis was that the developing brain might be more susceptible to these types of insults," said senior researcher Dr. Hugh Taylor, a professor and chief of the division of reproductive endocrinology and infertility in the department of obstetrics, gynecology & reproductive sciences.

"We found they seem to have behavioral changes like ADHD. I don't want to sensationalize this -- mice don't have ADHD -- but they had problems with memory, impulsiveness and hyperactivity," he explained. (...)

Helse og ansvarsfraskrivelser
Av Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO.
vg.no 24.2.2012
ANSVARLIG: Som den fremste soldat i krigen mot svineinfluensaen er Bjørn Inge Larsen ansvarlig for at over 650 millioner ble brukt på en måte som bryter med alle kriterier for forsvarlig prioritering av helseressurser, skriver kronikkforfatteren.

Kan vi stole på Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets ledelse i fremtiden, spør Jan Helge Solbakk.

Forrige uke meldte TV2 og VG om den foreløpig siste fase i svineinfluensaskandalen: 35 norske barn og deres familier sitter igjen med de tragiske konsekvensene av helsemyndighetenes uansvarlige råd om massevaksinering i oktober 2009. Selv om enkelte kritiske røster stilte spørsmål ved klokskapen i denne strategi, lot 45 prosent av befolkningen seg «overtale» av ulv-ulv-hylene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. (...)

Bruken av ordet «forferdelig» i denne sammenheng stammer fra assisterende divisjonsdirektør Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet, en av hovedarkitektene bak den strategi som ble iverksatt i 2009: «35 tilfeller er forferdelig mye!

Det burde vært null. Dette er veldig, veldig leit» (VG, 16.02). Lignende beklagelser har kommet fra Folkehelseinstituttets direktør Geir Stene-Larsen (Aftenposten, 18.02) og fra Bjørn Inge Larsen (TV2, VG og andre medier).

De har ansvaret
Jeg betviler ikke oppriktigheten i disse beklagelser, men jeg betviler at Larsen og Stene-Larsen har tatt inn over seg hvilket ansvar de selv må bære for det forferdelige som nå har skjedd.

For det første bærer de ansvaret for ikke å ha informert den norske befolkning om at vaksineprodusenten selv nektet å stå erstatningsansvarlig for eventuelle skader som følge av vaksinen.

Produsentens begrunnelse var at utprøvingstiden var for kort til at man kunne utelukke at alvorlige bivirkninger ikke ville oppstå. (...)

Antipsychotics for children and young adults: a comparative effectiveness review
Pediatrics. 2012 Mar;129(3):e771-84. Epub 2012 Feb 20.
BACKGROUND AND OBJECTIVE: Despite increasing on-label and off-label use of antipsychotics, prescribing antipsychotics to children remains controversial due to uncertainty of their relative benefits and safety. We systematically reviewed the effectiveness and safety of first- (FGA) and second-generation antipsychotics (SGA) for patients aged ≤24 years with psychiatric and behavioral conditions.

METHODS: We searched 10 databases from January 1987 to February 2011, gray literature, trial registries, and reference lists. Two reviewers independently selected studies, assessed methodologic quality, and graded the evidence. One reviewer extracted, and a second verified, data. We summarized findings qualitatively and conducted meta-analyses when appropriate.

RESULTS: Sixty-four trials and 17 cohort studies were included. Most trials had a high risk of bias; cohort studies had moderate quality. All comparisons of FGAs versus SGAs, FGAs versus FGAs, and FGAs versus placebo had low or insufficient strength of evidence. There was moderate strength of evidence for the following comparisons. Olanzapine caused more dyslipidemia and weight gain, but fewer prolactin-related events, than risperidone. Olanzapine caused more weight gain than quetiapine. Compared with placebo, SGAs improved clinical global impressions (schizophrenia, bipolar and disruptive behavior disorders) and diminished positive and negative symptoms (schizophrenia), behavior symptoms (disruptive behavior disorders), and tics (Tourette syndrome).

CONCLUSIONS: This is the first comprehensive review comparing the effectiveness and safety across the range of antipsychotics for children and young adults. The evidence on the comparative benefits and harms of antipsychotics is limited. Some SGAs have a better side effect profile than other SGAs. Additional studies using head-to-head comparisons are needed. (...)

Experts want suicide risk warning on ADHD drug (Eksperter ønsker selvmordsadvarsel på ADHD-legemiddel)
foxnews.com 31.1.2012
Children who take a common drug for attention deficit disorder should be warned about the risk of suicidal thoughts, U.S. pediatric health advisers said on Monday.

Several members of an advisory committee to the Food and Drug Administration asked the agency to change the label for Focalin, an attention deficit medicine made by Swiss drugmaker Novartis AG, to reflect this risk. The drug is approved for children aged 6 or older.

The FDA often follows the advice of its committees, although it is not required to.

The FDA said it received eight reports of suicidal thoughts for children or adolescents who took the drug over the past six years, and four of the cases appeared to be linked to the medicine. The link for the remaining cases was less clear.

"The suicidal ideation seems to be pretty serious," said Dr. Sheldon Kaplan, panel member and chief of infectious diseases at Texas Children's Hospital.

But the FDA said the risk of suicidal thoughts did not appear in clinical trials for Focalin, and the later reports were a tiny number compared to how many children used the drug.

"I'm somewhat puzzled by the focus of suicidal ideation," said Tom Laughren, head of the FDA's psychiatric products division, in response to the panel's recommendation.

"These drugs are very widely used. And what you're seeing here are a handful of reports that are difficult to interpret with regard to causality," he said. (...)

Frygt for pressehetz fik psykiater til at droppe samarbejde med industrien
dagenspharma.dk 19.1.2012
I flere år underviste børne- og ungdomspsykiater Søren Dalsgaard andre psykiatere og blev aflønnet af medicinalfirmaer. Men både et nyt job som leder af et adhd-center og frygten for at havne på forsiden af aviserne fik ham til at afbryde forbindelsen til industrien.

Han mener stadig, at man fagligt ikke kunne sætte en finger på hans arbejde som psykiater, selv om han i perioder havde job, der blev aflønnet af medicinalvirksomheder. Men mavefornemmelsen var alligevel ikke god. (...)

»På den ene side skal man være skeptisk over for forbindelsen mellem læge og industri, for selv om jeg altid har følt, at jeg ikke kunne påvirkes, vil det alligevel være svært at afvise. Der kan også være grund til at være bekymret, for forbindelsen kan være en uheldig sammenblanding. Jeg bliver i hvert fald bekymret over at høre oplæg fra kolleger, der ikke i det mindste oplyser om deres tilknytning til medicinalindustrien,« siger han og fortsætter:

»På den anden siden skal det ikke være en hetz, lige så snart en læge samarbejder med industrien. Jeg har i flere år holdt oplæg om adhd-medicin for voksenpsykiatere, og det har konkret betydet, at andre har fået mere viden om området, og patienterne får en bedre behandling. Det var ikke sket, hvis ikke medicinalfirmaerne havde betalt mig, for afdelingerne har ikke budget til at betale for den slags undervisning,« siger Søren Dalsgaard.

Åbenhed
Han mener, at det allervigtigste for læger, der samarbejder med industrien, er åbenhed.

»Generelt er det vigtigt, at læger er opmærksomme på den risiko, der er ved samarbejdet. Det er vigtigt, at vi som læger gør det samarbejde meget tydeligt, så mistanken ikke lurer. Øget åbenhed vil hjælpe meget, men det løser ikke problemet fuldstændigt,« forklarer Søren Dalsgaard. (...)

Bättre kunskap om läkemedels effekt vid ADHD behövs
lakemedelsvarlden.se 11.1.2012
Läkemedelsbehandling av patienter med ADHD har positiva effekter på kort sikt. Men om effekten över längre tid finns idag mycket lite kunskap. Det är SBU:s slutsats i en rapport till regeringen. (...)

Tidligfødte risikerer voksen-ADHD
uib.no 3.1.2012
For tidlig fødte har opp til fem ganger høyere risiko for å få ADHD som voksne enn andre. Forskere finner også sammenheng mellom voksen-ADHD og hareskår, og hvis mor har epilepsi.

Barn som fødes før uke 28 i svangerskapet har opp til fem ganger så høy risiko for å utvikle ADHD i voksen alder som barn som fødes rundt termin. Dersom man er født før uke 37 har man 30 prosent høyere risiko for å få ADHD.

Studien viste også at fødselsvekt spiller inn. Er barnet lettere enn 1,5 kilo har det dobbelt så høy risiko for å utvikle ADHD som voksen. Vekt under 2,5 kilo gir 30 prosent høyere risiko. (...)

Strattera og risiko for økt blodtrykk og hjertefrekvens
legemiddelverket.no 16.12.2011
Behandling med Strattera kan øke blodtrykk og hjertefrekvens. Ny kunnskap gir nye anbefalinger for bruk av Strattera.

Strattera (atomoksetin) brukes i behandling av ADHD (Attention-Deficit Hyperactivity Disorder) hos barn (over 6 år) og ungdom. En gjennomgang av studier har vist risiko for økt blodtrykk og hjertefrekvens hos pasienter som behandles med atomoksetin. Hos enkelte pasienter ble det observert endring i blodtrykk og hjertefrekvens både tidlig og lenger ut i behandlingsforløpet. Det er derfor kommet nye anbefalinger som skal sikre en kontinuerlig overvåkning av blodtrykk og hjertefrekvens ved behandling med Strattera. (...)

ADHD Medications Found Not to Raise Risk of Serious CVD Events
clinicalpsychiatrynews.com 12.12.2011
Medications for attention-deficit/hyperactivity disorder do not increase the risk of serious cardiovascular events among young and middle-aged adults, according to the results of a retrospective, population-based cohort study published online Dec. 12 in JAMA. (...)

Information on some important risk factors and on medication dosage was unavailable, so this study, despite its large size, could not completely rule out a "modestly" elevated risk with ADHD medications, the researchers noted.

This study was funded in part by the Agency for Healthcare Research and Quality, the Food and Drug Administration, and the National Institute on Aging. Dr. Habel reported ties to Merck, Takeda, and Sanofi-Aventis, and her associates reported ties to Optuminsight, Merck, GlaxoSmithKline, Novartis, and Abbott. Dr. Shaw reported receiving travel grants from Jannsen-Cilag, maker of Concerta (methylphenidate). (...)

ADHD Medications and Cardiovascular Risk
JAMA 2011 (Published online December 12)
Few medications have received as much public scrutiny as those used for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD). The most serious concerns have centered on cardiovascular risk. The study by Habel and colleagues1​ in this issue of JAMA compared approximately150 000 adults prescribed ADHD medication with approximately 300 000 nonusers and found no evidence of a link between ADHD medications and myocardial infarction, sudden cardiac death, or stroke. (...)

Is it possible that the lack of an association between ADHD medications and serious cardiovascular events in adults was attributable to confounding variables obscuring a true link? This is a reasonable question, because white, college-educated individuals were overrepresented among those prescribed ADHD medication, and these factors are associated with better health. The authors discussed this healthy-user bias because they found that ADHD medications had an apparent protective association with the risk of stroke and sudden cardiac death. However, these findings were eliminated when further analyses that controlled for additional demographic characteristics and cardiovascular health were conducted. Likewise, the authors found that an apparently significant increase in risk of myocardial infarction was also rendered null when the same variables were considered. (...)

ADHD Drugs Don't Raise Heart Risks, Study Says
online.wsj.com 13.12.2011
WASHINGTON—A large study involving 1.2 million children and young adults showed drugs used to treat attention deficit hyperactivity disorder, or ADHD, didn't increase the risk of serious heart problems.

The study, led by William Cooper, a professor of pediatrics and preventative medicine at Vanderbilt University in Nashville, Tenn., was published online Tuesday in the New England Journal of Medicine. (...)

In a statement, the FDA said patients treated with ADHD medications should be monitored for changes in heart rate or blood pressure. The agency said patients should also keep taking their ADHD medications.

The study is the first of three sponsored by the FDA and the Agency for Healthcare Research and Quality designed to look at the potential increased risk of heart attack, stroke or sudden cardiac death possibly associated with the use of ADHD medications, according to the FDA. The other two studies are being conducted in adults. (...)

ADHD drugs and serious cardiovascular events in children and young adults.
N Engl J Med. 2011 Nov 17;365(20):1896-904. Epub 2011 Nov 1.
BACKGROUND: Adverse-event reports from North America have raised concern that the use of drugs for attention deficit-hyperactivity disorder (ADHD) increases the risk of serious cardiovascular events. (...)

CONCLUSIONS: This large study showed no evidence that current use of an ADHD drug was associated with an increased risk of serious cardiovascular events, although the upper limit of the 95% confidence interval indicated that a doubling of the risk could not be ruled out. However, the absolute magnitude of such an increased risk would be low. (Funded by the Agency for Healthcare Research and Quality and the Food and Drug Administration.). (...)

Why the Myth of the Meth-Damaged Brain May Hinder Recovery
healthland.time.com 21.11.2011 (Time)
In 2004, the New York Times ran a story about how meth use eats away brain cells, headlining it this way: "This Is Your Brain on Meth: A 'Forest Fire' of Damage." In 2005, another Times piece about the rise in foster children taken from parents who use meth noted the "particularly potent and destructive nature" of the drug and claimed that "rehabilitation for methamphetamine often takes longer than it does for other drugs." And the authors of a 2002 study on the brain-robbing effects of meth warned, based on their data, that the "national campaign against drugs should incorporate information about the cognitive deficits associated with methamphetamine."

That is, the differences in brain structure in meth users' brains didn't correlate to differences in cognitive function. Observing that people's brain structure or receptor patterns are unusual may be interesting, but it doesn't matter much unless those differences are also linked to specific problems. "It's like taking the engine of a BMW and comparing it with the engine of a Mercedes," says Hart. "The Mercedes might be bigger. But saying that means that the BMW is impaired — that's what we're doing with this imaging."

The review even takes on "meth mouth," noting that the dry mouth symptoms that have been blamed for the terrible dental problems seen in some methamphetamine users also accompany the use of legal amphetamines and some antidepressant medications. The authors write that the association between methamphetamine use and dental problems may have "less to do with pharmacological effects of methamphetamine and more to
do with non-pharmacological factors, ranging from poor dental hygiene to media sensationalism. Indeed, much of the evidence linking methamphetamine abuse and tooth decay is anecdotal; detailed investigations of the impact of methamphetamine abuse on dental health with suitable oral health assessments are lacking."

Of course, this doesn't mean that illegal methamphetamine use is safe. And the types of studies included in the new review may still be helpful in terms of helping researchers learn more about the mechanisms of addiction and to better treat people with drug problems. "The hype and all that aside, there are still good reasons to do this research, and some findings may point the way to more novel pharmaceutical [treatments]," says Johanson.

The problem is that the hype may do serious damage to those struggling with methamphetamine problems. "One of the major reasons I did the review is that one of the most effective treatments is cognitive behavioral therapy," says Hart. "The argument has been made that these people can't benefit because they are cognitively impaired and can't pay attention. There's no scientific evidence to support that position." (...)

(Anm: Risk of Cardiovascular Diseases and Stroke Events in Methamphetamine Users: A 10-Year Follow-Up Study. (…) Conclusions: Methamphetamine use is significantly associated with a risk of subsequent cardiovascular and cerebrovascular complications. Age appears to be an effect modifier for the risk estimation. J Clin Psychiatry 2016.)

ADHD Drugs and Serious Cardiovascular Events in Children and Young Adults
nejm.org 2011 (November 1)
Background Adverse-event reports from North America have raised concern that the use of drugs for attention deficit–hyperactivity disorder (ADHD) increases the risk of serious cardiovascular events. (...)

Discussion Several regulatory and policy decisions resulted from the review of adverse-event reports of serious cardiovascular events associated with the use of ADHD drugs in Canada and the United States. (...)

Readers Say ADHD Overdiagnosed
medpagetoday.com 15.10.2011
Is it just a fidgety kid or a bona fide diagnosis of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD)?

We asked our readers if the condition is being overdiagnosed, based on a study that suggested use of ADHD medications had increased among teens.

Nearly 80% of the 1,486 voters said yes.

Many of the comments focused on the inability of our modern education system to adequately understand and address the various developmental pathways taken by different children.

"It's not 'brain damage' that one would typically think of, but a syndrome of failure to thrive in a planned school environment that labels a child as 'different' and can lead to low self-esteem and delinquency," said one woman.

A physician assistant added, "Schools and parents do not understand normal differences in child development and are far too quick to attach a label." (...)

Use of ADHD Medication Continues to Increase and Vary Across Groups
JAMA 2011 (September 28)
Although diagnoses of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and use of stimulant medications to treat the condition continue to rise, treatment with these agents has shifted toward older age groups, according to study findings published online today in the American Journal of Psychiatry.

A sharp increase during the 1990s in the use of stimulant medications such as methylphenidate or amphetamines to treat children with ADHD stirred considerable debate. Critics questioned whether these drugs were being overprescribed and, particularly, whether they should be used in very young children. Since that period, ADHD diagnoses have continued to rise, with data from the National Survey of Children’s Health indicating an increase in such diagnoses from 7.8% to 9.5% between 2003 and 2007. (...)

Study: Ritalin May Reverse the Effects of Anesthesia
healthland.time.com 21.9.2011 (Time)
Ritalin (methylphenidate), the stimulant drug commonly used to treat attention deficit/hyperactivity disorder, may speed recovery from anesthesia, according to new research in rats that found that animals awakened from anesthesia three times faster when given the medication rather than a placebo and also recovered regular breathing more quickly.

Although there are drugs that can reverse the effects of some surgical medications — for example, the drug naloxone is a widely-used antidote to potent opioids used in the operating room — there have been no medications to date that could be used to "turn off" the effects of the most common anesthetics, like propofol and anesthetic gases.

"This is a major new result because it shows that we can wake the brain up from general anesthesia," says Dr. Emery Brown, professor of computational neuroscience at MIT and a co-author of the study. (...)

Amerikanske ADHD-tilstander
CHARLOTTE LUNDE - assistentlege, Oslo universitetssykehus
aftenposten.no 4.9.2011
Over hele den vestlige verden øker forbruket av medisiner mot psykisk sykdom hos barn. Norge er ikke noe unntak. (...)

Medisinsk vitenskap har gitt oss muligheten til å bli penere, flinkere, raskere og sterkere. Fysiske prestasjoner kan forbedres av Viagra og steroider, kosmetisk industri utvikler stadig nye metoder og midler for skjønnhet og velvære, og spesialdesignede medisiner kan forbedre hjernens kapasitet.

Dagens legemiddelmarked tilbyr en rekke legemidler som forbedrer arbeidsminnet, konsentrasjon og reduserer impulsiv adferd, og flere i sjangeren er under utvikling. Konkurransesamfunnet krever stadig mer av oss, og når vi har hjelpemidler som kan gjøre oss «bedre» – er vel ikke kosmetisk nevrologi noe verre enn kosmetisk
kirurgi?

Det er likevel mye vi ennå ikke vet om langtidseffekter og risiko, om hvem som får disse medisinene og hvorfor. Historiske, etiske og samfunnsvitenskapelige aspekter er helt nødvendige i analysen av den nye behandlingskulturen vi nå ser konturene av i barnepsykiatrien. Kanskje det vil bidra til å sikre at vår tilnærming ikke skader en hel generasjon oppvoksende barn? (...)

Barn med astma löper högre risk för ADHD
svd.se 21.8.2011
Barn med astma löper dubbelt så hög risk att få ADHD-symptom i tonåren än andra barn. Det visar svenska forskningsrön. En förklaring kan vara bieffekter från vanliga astmamediciner.

Barn som lider av astma som åttaåringar har en fördubblad risk att få ADHD-symptom i trettonårsåldern. Den slutsatsen drar forskare vid Karolinska institutets tvillingregister efter att ha skickat ut enkäter till omkring 1 800 svenska barnfamiljer.

Studien som pågått sedan 1993 ska presenteras i vetenskapstidskriften Allergys septembernummer.

Ännu är det för tidigt att säga exakt varför sambandet finns, enligt studiens projektledare Catarina Almqvist Malmros. Därför genomför Karolinska institutet nu en fortsättningsstudie på 15 000 svenska barn. (...)

Med de nya rönen från Karolinska institutets studie kan ytterligare två miljöfaktorer läggas till: Astmabesvären i sig och astmamedicinernas bieffekter.

Kirsten Holmberg tror dock inte att sambandet mellan koncentrationssvårigheter och astmasjuka barn går att förklara med felmedicinering. (...)

New Study Answers Questions About Cardiac Risk of ADHD Drugs
Psychiatr News 2011;46(15): 24 (August 5) (American Psychiatric Association)

A large cohort study at the University of Pennsylvania may help the FDA refine warnings about the use of stimulant medications in children with ADHD.

The parents and physicians of children who need medications for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) likely breathed a collective sigh of relief when an online May 16 Pediatrics report stated that the rate of cardiovascular events and death in children who take those medications is no greater than in children who do not take them.

Sean Hennessy, Pharm.D., Ph.D., an associate professor of epidemiology and pharmacology at the Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania, and colleagues evaluated a large cohort of children (241,417) aged 3 to 17 who were listed in one of two administrative databases: a five-state Medicaid database (1999-2003) and a 14-state Health-Core Integrated Research Database (2001-2006). (...)

Are Kids with ADHD More Likely to Get Hit By a Car?
healthland.time.com 25.7.2011 (Time)
Children with ADHD, by definition, are easily distracted and more prone to injuries. But a new study shows the condition could even be life-threatening since affected kids are more likely to be hit by a car when crossing the street.

Researchers at the University of Alabama at Birmingham looked at 78 children with ADHD between the ages of 7 and 10 and 39 kids without the attention disorder and found that kids with ADHD appear to follow all the requisite rules — you know, “look both ways before you cross” — but don't wind up processing the information in a way that enables them to make it to the other side of the street as safely as non-ADHD kids.

The study, published online Monday in the journal Pediatrics, observed that children with ADHD took more chances, electing to cross during smaller gaps between cars, ultimately leaving them with less time before the next car approached the crosswalk. (...)

Samband mellan passiv rök och ADHD ifrågasätts
sverigesradio.se 14.7.2011
Barn som växer upp i hem där de utsätts för passiv rökning får mer problem att lära än barn i rökfria hem. Påståendet kommer från en ny amerikansk studie som menar att ADHD är betydligt vanligare i familjer med rökare. Det är dock en tolkning av studien som sågas av en av landets ledande experter.

Barn som växer upp i hem där föräldrarna röker får mer problem att lära än barn i rökfria hem. Påståendet kommer från en ny amerikansk studie som menar att ADHD är betydligt vanligare i familjer med rökare. Tolkningen av studien sågas dock av landets ledande experter. Det är osannolikt att den passiva rökningen är den mest bidragande förklaringen i det här sammanhanget, säger Christopher Gillberg, professor i barn och ungdomspsykiatri vid Göteborgs universitet.

Länk till den amerikanska studien (...)

Bad Side-Effects Ahead For Pharma?
blogs.forbes.com 30.6.2011
In 2006, according to The New York Review of Books, four-year-old Rebecca Riley died of the effects of two prescription drugs—Clonidine and Depakote.

These medications, along with Seroquel, were prescribed for Rebecca after she was diagnosed, at the age of two, with attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) and bipolar disorder. The three drugs are not approved by the Food and Drug Administration (FDA) for treatment of ADHD or long-term treatment of bipolar disorder, nor are they approved for children as young as Rebecca.

The New York Review of Books’ recent two-part article (1) by Marcia Angell on the treatment of mental illness with psychoactive drugs (those that affect the mental state) addresses an issue that may one day prove very important to investors in pharmaceutical stocks. (All statistics and quotations herein are drawn from Dr. Angell’s article.)

It is not illegal for a doctor to prescribe a drug off-label, that is, for a non-FDA-approved use, but a drug marketer cannot lawfully encourage a doctor to do so. The profits in psychoactive drugs, however, make it tempting to flout the law. In the past four years, AstraZeneca (AZN), Pfizer (PFE), Eli Lilly (LLY), Bristol-Myers Squibb (BMY) and Forest Labs (FRX) have all settled federal charges of marketing psychoactive drugs off-label, at a cost running into hundreds of millions.

Seeing that pharmaceutical marketing executives are evidently undeterred by the law, Dr. Angell, a senior lecturer in social medicine at Harvard Medical School and former editor in chief of The New England Journal of Medicine, advocates a prohibition on prescribing psychoactive drugs off-label.

A ban would cut into a major growth area for pharmaceutical companies. (...)

ADHD-medicin er blevet fattigmandsdrug
dr.dk 21.6.2011
ADHD-medicinen Ritalin er blevet fattigmands-amfetamin. Og det kan købes billigt på gadeplan.

- Det er nemt at få fat i, hvis man er interesseret, for der er mange, der misbruger, at de får det og sælger det. Så betaler man en kroner per milligram, fortæller Steffen Olsen fra Hadsten, som tidligere brugte sin egen ADHD-medicin som rusmiddel.

Han fik Ritalin på recept og købte det derfor ikke på gadeplan.

- Jeg knuste dem og sniffede dem. Så virker de her og nu, siger Steffen Olsen. (...)

Kardiovaskulære tilfælde og død ved ADHD medicin
irf.dk 15.6.2011 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Kort om studiet

Formålet med denne kohorteundersøgelse var at sammenligne hyppigheden af alvorlige kardiovaskulære tilfælde og død hos børn i behandling med ADHD-medicin med ikke-brugere af ADHD lægemidlerne, amfetamin, atomoxetin eller metylfenidat (1).

Brugere i alderen 3 til 17 år indgik i undersøgelsen og hver person blev matchet med 4 ikke-brugere.

Proportional hazard regression blev anvendt til at beregne hazard ratio (HR).

En kohorte med 241.417 brugere (primær kohorte) blev identificeret. (...)

Det mener IRF
Hyppigheden af kardiovaskulære tilfælde og død er meget lav hos 5 – 17-årige børn. At sandsynliggøre en mulig øget hyppighed af disse komplikationer ved medicinsk behandling af ADHD lod sig ikke gøre i denne store undersøgelse. Det vil kræve undersøgelser af et sådan omfang, at det sandsynligvis ikke vil blive gennemført. (...)

Child victims of the chemical cosh: Boy who killed himself after taking Ritalin
dailymail.co.uk 13.6.2011
(...) These medicines are being given to very young children — one aged just 15 months, according to our investigations — despite official guidelines from the manufacturer and the fact that the UK’s National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) prohibits their use for those under six.

Last week, educational psychologist David Traxson told me he suspects that in the West Midlands at least 100 three, four and five-year-olds are on Ritalin or similar drugs. If this is replicated around the country — as is likely — the number will run into thousands.

‘These young children are taking powerful, potentially addictive drugs and no one knows what will happen to their brains in the future,’ he warned.

The Association of Educational Psychologists last week demanded a national review into the use of Ritalin and similar drugs on children.

General Secretary Kate Fallon said: ‘The danger is that we rely on this “quick fix” for children with conditions such as ADHD, which frequently means a prescription for Ritalin. (...)

ADHD Diagnosis, Treatment Differ Across the Globe
Psychiatr News 2011;46(11):20 (June 3) (American Psychiatric Association)
Economic, historical, and political forces and cultural values affect the implementation of treatment for ADHD worldwide.

In Israel, highly active children are well tolerated in the classroom, making it difficult to distinguish high activity from attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) manifestation. In Brazil, light physical punishment is considered by a large number of teachers to be “therapeutic,” and physical exercise is considered a viable alternative to medication for children with ADHD. In Canada, health professionals view ADHD as an impairing, often lifelong disorder that requires careful assessment and multimodal intervention. (...)

Pollen tar vettet ditt
aftenposten.no 20.5.2011

Pollenallergi er mer hemmende enn tidligere antatt. Allergien kan også ha uheldige langtidsvirkninger. (...)

Det begynner diffust: Etter å ha vært ute, ]år jeg trykk i ørene og sliter med å høre hva andre sier. Andre har vansker med å oppfatte meg. Jeg sliter med tørr hals og svak stemme - tror jeg har halsbetennelse, men legen finner ikke noe galt.

Jeg roter noe voldsomt, er sløv, nevrotisk, stresset,» skriver jeg i journalen min i 2004, 28 år gammel. Jeg har be[ynt å notere alle feilene jeg gjør. «Jeg føler meg utrolig glemsk og mentalt retardert. Jeg sliter med å avslutte arbeid, føler meg utilpass, uintelligent, sløv, lat.» (...)

Luftveisallergier ser ut til å gi midlertidig nedsatt oppmerksomhet, hukommelse og innlæringsevne hos mange barn og voksne. Man må anstrenge seg mer for å tenke klart og opprettholde prestasjonsevnen. Man mister lettere tråden, reaksjonsevnen svekkes, det tar lengre tid å fatte beslutninger og ta til seg informasjon.

ADHD-LIGNENDE. Ifølge en amerikansk undersøkelse er luftveisallergikere overrepresentert blant barn med ADHD-diagnose, noe som kan tyde på at symptomene på allergi og ADHD (som medfører oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet) kan være vanskelige å skille fra hverandre. Forskerne mente at barn med uidentifisert allergi kan stå i fare for å ]å en feilaktig ADHD-diagnose. Årsaksmekanismene er dårlig forstått. Svekket søvn og oksygenopptak kan være medvirkende årsaker. Samtidig opererer immunsystemet i tett samarbeid med nervesystemet, og histaminer er et naturlig signalstoff også i hjernen. Der bidrar de til å styre årvåkenhet og søvn. De antas også å pille en kritisk rolle i læring og hukommelse.

ØKT DEMENSRISIKO? Langtidsvirkningene av luftveisallergi er mindre kjent, men forskning tyder på at lidelsen øker risikoen for tette blodårer og hjerte- og karsykdommer, noe som i neste omgang øker faren for demens. (...)

Revisiting ADHD and Ritalin
seattletimes.nwsource.com 17.5.2011
Nearly 5 percent of American children between ages 6 and 17 have been diagnosed with ADHD.

Fifteen years ago, Dr. Lawrence H. Diller, a pediatrician from Walnut Creek, Calif., ignited a national debate over the steep rise in children being diagnosed with attention-deficit hyperactivity disorder and treated with stimulant medication.

Diller's 1996 book, "Running on Ritalin," suggested that ADHD was being over-diagnosed, and that Ritalin, and the many formulations of amphetaminelike drugs that would follow, was being prescribed in many cases to children who would respond well to family therapy and tailored programs and routines at home and at school.

Diller warned that as harried parents, teachers and physicians attached the ADHD label to more and more children who were dreamy, unmotivated, forgetful, restless, impulsive or distractible, the nation's tolerance for children's natural temperamental variance would narrow. Instead of helping children work around weaknesses and choose strategies and paths that played to their strengths, society's growing inclination to medicate them, Diller cautioned, could turn many into lifelong patients.

Today, nearly 5 percent of American children between ages 6 and 17 — about 4.5 million children — have been diagnosed with ADHD, and two-thirds of those take medicine to control their symptoms. The drugs have helped define a generation of young adults widely known as "Generation Rx."

In a new book, "Remembering Ritalin," released this month by Perigee Books, Diller revisited 10 of his patients, now in their 20s and 30s, to ask how the ADHD diagnosis, and the medication that often came with it, had affected their lives. (...)

Risk of death no greater with ADHD drugs: study
reuters.com 16.5.2011
(Reuters Health) - Drugs to treat attention deficit hyperactivity disorder, or ADHD, don't appear to put kids at higher risk of heart problems or death, scientists said Monday. (...)

"The new findings confirm that if there is an association between stimulants and cardiac events, it is quite rare," Almut Winterstein, of the University of Florida College of Pharmacy in Gainesville, told Reuters Health.

But she added that at this point, there is no telling how the millions of kids on ADHD medicines will fare down the road.

"We will need to wait another decade to understand whether even slightly increased blood pressure and heart rate over several years during childhood results in increased cardiovascular risk in later life," she said in an email.

The U.S. Food and Drug Administration is currently awaiting data from a large safety study on stimulants.

Hennessy said he was looking forward to seeing the outcome of that work.

"Studying cardiovascular events using insurance data in kids in somewhat complicated," he noted. "I would like to see the results of the FDA study before the matter is closed." (...)

Does the ADHD Drug Shortage Herald a Crackdown on Stimulants? (Varsler knappheten på legemidler mot ADHD en hårdere linje for stimulanter?)
healthland.time.com 11.5.2011
With the Obama administration characterizing prescription drug misuse as this generation's crack epidemic, something like this seemed fated to happen: patients, pharmacists and manufacturers are reporting a serious shortage of medications to treat attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) due to a hold in 2010 by the DEA on the drugs' main ingredients.

Given the crackdown on doctors who prescribe pain drugs like Oxycontin and widespread concerns about the use of illegal methamphetamine, I've long wondered why a similar assault was never launched on prescribers of amphetamines. After all, some prescription drugs for ADHD actually contain methamphetamine — the same exact drug that is reported to damage the brain, cause cognitive impairment and be irresistibly addictive. Other hyperactivity drugs like Ritalin and Adderall include compounds that are close pharmacological relatives.

What's more, a recent study suggested that as many as one in four people seeking an ADHD diagnosis from doctors are faking their symptoms to get the drugs, so why hasn't there been a similar clampdown again prescriptions for stimulants — like that we're seeing now against drug prescriptions for addicts who fake pain? (...)

Birth Even a Few Weeks Early May Raise Odds for ADHD
news.yahoo.com 21.4.2011
TUESDAY, April 19 (HealthDay News) -- The risk that children will develop attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) rises with every week they are born short of full term, a new study suggests.

Earlier studies have shown an association between a too-early birth and the increased risk for ADHD. This study adds to that data by looking at the risk based on how preterm the delivery is, the Swedish researchers say.

"Our study is the first to report that the risk for ADHD is 40 to 60 percent higher in babies born moderately preterm," said lead researcher Dr. Anders Hjern, an adjunct professor of pediatric epidemiology at the Center for Health Equity Studies at the Karolinska Institutet in Stockholm.

"Even in babies born in the early term period -- at 37-38 weeks -- the risk is 20 percent higher," he added.

This underlines the fact that preterm birth carries significant risks and needs to be given more attention in neonatal care, and in follow-up within health care systems, Hjern said. (...)

(Anm: Study links outdoor air pollution with millions of preterm births. Scientists have published a major study which links outdoor air pollution with 2.7 million preterm births per year. The study, which was led by a team from The Stockholm Environment Institute (SEI) at the University of York, found that in 2010, about 2.7 million preterm births globally - or 18 per cent of all preterm births - were associated with outdoor exposure to fine particulate matter (PM2.5). (medicalnewstoday.com 20.2.2017).)

(Anm: Air Pollution May Directly Cause Those Year-Round Runny Noses, According to a Mouse Study (hopkinsmedicine.com 18.4.2017).)

Premature birth tied to increased risk of ADHD
(Reuters Health) - The earlier babies are born, the more likely they are to later get a prescription for ADHD medication, according to a new study from Sweden.
reuters.com 19.4.2011
Researchers found that babies born as little as three weeks before their due dates had an elevated risk for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD).

The findings suggest that mothers considering scheduling cesarean births a few weeks early reconsider and deliver as close to term as possible, the authors say.

People with ADHD have trouble paying attention or controlling impulsive behaviors, and can be treated with behavioral therapy or medication.

The condition is diagnosed in about three to five percent of school-aged children in the United States.

In the new study, the researchers analyzed a Swedish database of more than a million children aged 6 to 19 years; 7,506 of them had received a prescription for ADHD medication. (...)

(Anm: Premature birth risk linked to bacteria in vagina and cervix. A new study reveals that the microbe communities of the cervix and vagina are significantly linked to the risk of premature birth. It suggests that, with further research, the finding could lead to therapies that promote the beneficial bacteria or reduce the risk-raising ones as a way to prevent premature birth. The study, led by the Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania in Philadelphia, featured recently at the annual meeting of the Society for Maternal-Fetal Medicine in Las Vegas, NV, where it received the March of Dimes Award for Best Abstract on Prematurity. The abstract is published in the American Journal of Obstetrics & Gynecology. (medicalnewstoday.com 30.1.2017).)

FDA eases ADHD drugs heart-disease concerns
reuters.com 8.4.2011
(Reuters) - The U.S. drugs regulator said it was not recommending changes in the use of stimulants such as Adderall XR and Ritalin to treat hyperactivity, after a review of a study into potential heart disease risks from the drugs.

"At this time, FDA is not recommending any changes to the drug labels and or use of these medications," the U.S. Food and Drug Administration said on its website.

The FDA said it would give a full update after the final analyses on the potential impact of stimulant ADHD drugs on the risk of heart disease and strokes were evaluated.
Shares in British group Shire, which makes the stimulant Vyvanse as well as Adderall XR, rose 1.7 percent after analysts said the update clearly suggested the FDA had seen no obvious safety signals in the study. (...)

ADHD-medisiner på avveie
Håkon Haugli - Stortingsrepresentant (Ap)
dagbladet.no 18.3.2011
Debatt: 10 000 personer i Norge kan være tungt medisinert uten at de har behov for det.

Siden 2004 er bruken av ADHD-medisiner fordoblet i Norge. Ingen andre land har hatt en tilsvarende økning, og nylig kom ferske tall som viser at det nå er 30 000 nordmenn som medisineres for ADHD. I februar i fjor uttrykte FNs barnekomité bekymring for utviklingen i Norge.

Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) er ingen presis diagnose, men en liste egenskaper og atferdsmønstre. ADHD-symptomer kan ha mange årsaker: søvnvaner, allergier, kosthold, lese- og skrivevansker, eller mer alvorlige forhold. Espen Idås og Eystein Våpenstad er spesialister i barne- og ungdomspsykologi. I 2009 skrev de artikkelen «Er vi best i klassen, eller skaper vi en tragedie?». De peker på hvor problematisk selve diagnosen ADHD er. Spesialistene mener det er fare for at barn som egentlig har behov for behandling for traumer, depresjon, angst og stresslidelser, havner i kategorien ADHD. (...)

Barna ble friske da foreldrene fikk hjelp
kommunal-rapport.no 28.2.2011
Tre av fem barn med atferdsproblemer ble friske etter at foreldrene fikk intensiv veiledning i 14 dager.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge har fulgt 127 barn fra tre til åtte år. Barna har hatt alvorlige atferdsproblemer, men studien viser at svært mange av disse problemene forsvinner med intensiv foreldreveiledning, skriver Dagsavisen.

– Atferdsproblemer er ikke en sykdom. Det skyldes biologisk sårbarhet, foreldrenes oppdragelse eller manglende omsorgsevne. Dermed lar det seg også reparere. Foreldre som gjør vanlige feil kan få et barn med avvik om det er spesielt sårbart, sier professor Willy-Tore Mørch ved kunnskapssenteret.

Programmet foreldrene går igjennom kan minne om TV-serier som Supernanny, der foreldrene lærer å gi tydelige beskjeder, problemløsning, å forsterke positiv oppførsel med ros og belønning, å ignorere barnet for å dempe masing og å bruke tenkepauser ved utagerende atferd; som at barnet mister goder. (...)

Adhd-medicinen säljs till missbrukare
svt.se 22.2.2011

Det görs allt fler beslag av narkotikaklassad adhd-medicin hos missbrukare. Polisen oroas över preparatens spridning på den svarta marknaden.

Rapport kunde i går berätta att förskrivningen av adhd-medicin ökat med 300 procent på fyra år. Samtidigt ökar också polisens beslag på den svarta marknaden.

-Även om det är från en låg nivå, så märker vi att antalet beslag ökar, säger Lennart Karlsson, gruppchef vid Citypolisens spaningsrotel i Stockholm, till Rapport.

Beslagen ökade med 38 procent
Hos Statens kriminaltekniska laboratorium hade man år 2009 235 ärenden där man hittat medicinen. 2010 var siffran 325 - en ökning med 38 procent.

-De beslag vi gjort har varit hos både missbrukare och ungdomar. De allra flesta har även en legal förskrivning av läkemedlen, men säljer eller delar med sig av pillren, säger Lennart Karlsson.

När preparaten sprids på den svarta marknaden finns en risk att de börjar ifrågasättas. Det vore olyckligt eftersom de för många är en välfungerande medicin, menar Lennart Karlsson. (...)

Arvelig mangel på serotonin gir økt risiko for AD/HD
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:325 (18.2.2011)
Barna til kvinner med en genetisk betinget defekt i produksjonen av serotonin har økt risiko for AD/HD og andre psykiske lidelser. Det viser en norsk studie.

Serotonin er både et hormon og en nevrotransmitter som medierer ulike fysiologiske funksjoner hos mennesker. Virveldyr har gener for to ulike enzymer som er ansvarlig for serotoninproduksjonen i henholdsvis perifere vev (tryptofanhydroksylase 1, TPH1) og hjernen (tryptofanhydroksylase 2, TPH2). Dyrestudier har vist at maternelt produsert serotonin, dannet ved hjelp av TPH1, også har en effekt på den tidlige embryonale hjerneutviklingen. (...)

Health at birth tied to ADHD risk
reuters.com 11.2.2011
(Reuters Health) - A baby's health in the first minutes after birth may be linked to his or her risk of developing attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) later on, a new study suggests.

The findings, reported in the Journal of Pediatrics, suggest that the so-called Apgar score assigned to all newborns in the first five minutes of life may give some hint of a child's future risk of ADHD, a condition that involves attention problems and impulsive behavior.

A newborn's Apgar score is based on several physical signs, including breathing, heart rate and muscle tone. A score of 7 or higher is considered normal, with a 9 or 10 indicating that the baby is in the "best possible condition."

In the new study, researchers found that among more than 980,000 Danish children, the risk of developing ADHD climbed as Apgar scores dropped. (...)

Can You Outgrow A.D.H.D.? Or Get It as an Adult?
consults.blogs.nytimes.com 10.2.2011
If you have attention deficit hyperactivity disorder, or A.D.H.D., as a child, do symptoms ease with age? Can you have adult-onset A.D.H.D.? These are among the questions recently posed by readers of the Consults blog.

Dr. Russell A. Barkley, clinical professor of psychiatry at the Medical University of South Carolina, responds. His books include “A.D.H.D. in Adults: What the Science Says” and, most recently, “Taking Charge of Adult A.D.H.D.,” both from Guilford Press. (...)

Norske forskere vil løse ADHD-gåten
nrk.no 6.2.2011
ADHD er utbredt, men lite forsket på. Nå skal en gruppe norske forskere granske denne sammensatte lidelsen, melder forskning.no. (...)

(Anm: Vil forstå ADHD (forskning.no).)

Kostbyte kan lindra adhd
svd.se 4.2.2011
Den kontroversiella funktionsnedsättningen adhd kan bero på överkänslighet mot livsmedel. Ändrad kost borde därför testas på alla drabbade. Den sensationella förklaringen lanseras nu av en världsledande medicinsk tidskrift. (...)

(Anm: Effects of a restricted elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial. Lancet 2011;377(9764):494-503 (5 February).)

Matrestriktion kan bli behandling mot adhd
dagensmedicin.se 4.2.2011
Genom att utesluta olika typer av mat ur kosten kan barn med adhd få symtomlindring, enligt en ny studie. Resultaten kan på sikt öppna för att metoden införs i Sverige, tror barn- och ungdomspsykiatern Ulf Wallin.

Tidigare forskning har indikerat att det kan finnas en koppling mellan allergi mot vissa födoämnen och utveckling av beteendestörningen adhd. En studie gjord av nederländska forskare stärker nu detta samband.

De lottade 100 barn med adhd till två grupper. I den ena gruppen uteslöts så många komponenter i maten som möjligt, vilket till exempel kunde innebära att barnen bara åt ris, kött, grönsaker, päron och vatten, kompletterat med potatis och vete. I den andra gruppen, kontrollgruppen, rekommenderades barnen att äta en normal hälsosam kost.

Efter fem veckor hade symtomen på adhd minskat mer i gruppen som fått kostrestriktion jämfört med i kontrollgruppen. Skillnaden var i snitt 23,7 poäng enligt symtomskalan ARS, där högsta poäng är 57. Forskarna konstaterar också att matåtgärdarna hade en effekt på trotssyndrom bland barn som hade sådan problematik. (...)

(Anm: Effects of a restricted elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial. Lancet 2011;377(9764):494-503 (5 February).)

– Medisinering fritar foreldrene fra ansvaret
nrk.no 2.2.2011
BBC-journalist Louis Theroux besøker familien Kelly i dokumentaren «Barn og medisinering»; her går fire av fem på medisiner, blant annet hunden (!). Også mange norske barn medisineres, for tilstander som ADHD. - Diagnosen fritar foreldrene litt fra ansvaret, sier professor Willy Tore Mørch.

Flere tusen norske barn medisineres for ADHD, men en norsk studie viser at også kursing av foreldre har en dokumentert positiv effekt. (...)

– Diagnosen og medisinering fritar foreldrene fra ansvaret, sier professor Willy Tore Mørch til NRK.no, og etterlyser mer fokus på psykososiale tiltak. (...)

Feilmedisinering
Willy Tore Mørch etterlyser på bakgrunn av dette at man som regel starter behandlingen av barn med ADHD med psykososiale tiltak (som foreldreveiledning), før man skriver ut medisiner.

Han har i sitt kliniske arbeid dessuten stadig opplevd feildiagnostisering og, som en følge av dét, feilmedisinering.

– Vi gir barnet sentralstimulerende midler – som det går i taket av i stedet for å bli rolig. Da vet vi at det er noe alvorlig galt, sier han.

Men professoren nekter ikke for at det iblant er riktig å medisinere, som en del av en behandlingspakke. (...)

Magbakterier hjälper hjärnan att utvecklas
sverigesradio.se 1.2.2011
Vanliga bakterier kan ha stor betydelse för hjärnans utveckling. Det visar en studie på möss som svenska forskare har gjort. Mössen i studien som inte utsattes för några bakterier fick beteendestörningar som påminner om människors ADHD.

Magbakterier på nyfödda möss hjälper hjärnan att utvecklas bra. Hans Forssberg, professor i neurovetenskap på Karolinska institutet i Solna. Reporter Lars Broström, Lägg till i spelkö Spara som favoritklipp Dela Facebook Twitter Digg Del.icio.us Direkt länk till ljudet Öppna i spelaren

– Det vi ser är att de djur som inte får bakteriesignalen när de föds, de är hyperaktiva och tar större risker, säger Hans Forssberg, som är professor i neurovetenskap på Karolinska institutet i Solna och en av förskarna bakom studien. (...)

«Kan ha en negativ effekt på barns atferd»
dagbladet.no 22.1.2011
.Hvorfor er lodderogna utstyrt med denne helseadvarselen?

(Dagbladet): I bunnen av glasset med Lodderogn rød fra Fiskemannen står det å lese: «Kan ha en negativ effekt på barns atferd og konsentrasjon». (...)

Azofargestoffer
- Det er et såkalt azofargestoff, E110. I denne saken er vi faktisk i forkant av et krav om merking som vil komme i løpet av året, sier Søyland til Dagbladet.

E110, eller paraoransje, er ett av seks fargestoff (E102, E104, E110, E122, E124 og E129) som, ifølge britisk forskning, kan føre til hyperaktivitet hos barn.

Den såkalte Southampton-undersøkelsen fra 2003 konkluderer med at barn som regelmessig får i seg syntetiske fargestoffer, såkalte azofarger, sammen med konserveringsmiddelet natriumbenzoat (E211), kan bli rastløse og ukonsentrerte.

Azofargestoffer var tidligere forbudt i matvarer i Norge, men EU-regelverk åpnet for bruk av disse stoffene. I dag er det intet krav om merking, men i forbindelse med implementering av nye EU-regler, vil dette bli et lovmessig krav i 2011. (...)

Refusjonsendring for forskriving av metylfendiat
legemiddelverket.no 12.1.2011
Vi minner om at metylfenidat til behandling av ADHD hos voksne fjernes fra blå resept fra 1. februar 2011

Blåresepter på metylfenidat som er utstedt etter 1. februar 2011, er kun gyldige som blåresept dersom pasienten har fått innvilget individuell refusjon fra Helseøkonomi- forvaltningen (HELFO).

Blåresepter som er skrevet ut før 1. februar 2011, kan brukes så lenge resepten er gyldig.

Bakgrunn for endringen er at metylfenidat ikke lenger har godkjent medisinsk indikasjon til behandling av ADHD hos voksne pasienter.

Les EMA sin begrunnelse for endringen her (...)

Oupptäckt ADHD vanligt bland tyngre brottslingar
svt.se 3.1.2011
Nästan häften av de män som dömts till längre fängelsestraff har ADHD som inte behandlats eller upptäckts tidigare. Det här framgår av en ny studie som forskare gjort bland långtidsdömda män vid en svensk anstalt.

315 långtidsdömda män specialgranskades och forskarna sökte efter symptom på ADHD under barndomen och även i vuxen ålder hos männen. En mindre grupp av männen med de tydligaste tecknen på ADHD fick även genomgå en omfattande utredning. (...)

Jebsenmillioner til nevrosenter
uib.no 10.12.2010
Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen gir 16 millioner kroner til å etablere et senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser. Forskerne får midlene for å finne ny viten om ADHD.

Professor Jan Haavik ved Institutt for biomedisin skal lede det nye senteret som får tildelt 16 millioner kroner over fire år.

Navnet på det nye senteret blir K.G. Jebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser, og her skal det drives tverrfaglig psykiatrisk forskning. Målet er å gi ny innsikt i årsakene til ADHD og andre psykiske lidelser, blant annet ved hjelp av gen-forskning.

Ifølge Haavik kan psykiske lidelser være vanskeligere å forstå og behandle enn somatiske sykdommer. Årsaken er blant annet at våre nåværende diagnosesystemer utelukkende bygger på beskrivelse av ytre symptomer.

– Det er mer eller mindre den samme behandlingen av ADHD som foregår i dag som for femti år siden. Den farmasøytiske industrien har nærmest gitt opp å utvikle nye medisiner innen dette feltet. Vi håper at vår forskning kan bidra til bedre diagnostikk og på sikt gi en mer målrettet medisinsk behandling av psykiske lidelser, sier Haavik. (...)

Ablechild - Unsung Hero in Battle Against Psychopharmaceutical Industry
By Evelyn Pringle
countercurrents.org 18.11.2010
The founders of Ablechild, Patricia Weathers and Sheila Matthews, have earned the title of “Unsung Heroes,” as both pioneers and warriors for over a decade, in the battle to protect children from the Psychop harmaceutical Industry .

Ablechild (Parents for A Label and Drug-Free Education), is a national non-profit founded in 2001, by these two mothers who each had personal experiences with being coerced by the public school system to label and drug their children for ADHD . Patty and Sheila went from being victims to become national advocates for the fundamental rights of all parents and children in the US . (...)

Children Born 'Late Pre-Term' More Prone to Low IQ
news.yahoo.com 23.11.2010
TUESDAY, Nov. 23 (HealthDay News) -- Being born just a few weeks early might have a long-term impact on a child's IQ and ability to pay attention, new research suggests.

In a study that compared babies born at term (40 weeks) to those born between 34 to 36 weeks (called "late pre-term"), researchers found that the children born early had more than twice the risk of having an IQ score below 85 and about double the risk of having socioemotional difficulties, such as attention problems, at age 6.

"There's a subgroup of children born late pre-term that have an increased risk of developing problems by age 6," concluded study author Nicole Talge, a postdoctoral research associate in the department of epidemiology at Michigan State University in East Lansing, Mich. (...)

- ADHD kan ha genetiske årsaker
aftenposten.no 1.10.2010
Britiske og islandske forskere har funnet forandringer i arvemassen hos unge personer med ADHD. (...)

– Dette er spennende. For første gang gir dette oss en direkte genetisk forbindelse til ADHD. Nå kan vi med sikkerhet si at ADHD er en genetisk sykdom og at hjernen til barn med en slik tilstand, utvikler seg annerledes enn hjernen til andre barn, sier professor Anita Thapar ved universitetet i Cardiff, som har ledet arbeidet med undersøkelsen, ifølge NTB. (...)

Kritiske
Den nye studien møter imidlertid kritikk hos enkelte eksperter.

Professor Tim Kendall ved britiske National Collaborating Centre for Mental Health, mener årsakene til ADHD er sammensatte. Dersom man bare vektlegger genetiske årsaker til sykdommen, frykter han for at det vil kunne føre til feilbehandling.

- Jeg er sikker på at disse studiene ikke vil representere udiskutable bevis for at årsaken til ADHD kun er genetisk.

- Etter min mening er det en blanding av genetiske og miljømessige faktorer, og det er viktig vi ikke ender opp med å tro at dette er et biologisk problem som bare har en biologisk behandling med medikamenter, som Ritalin, sier Kendall til BBC.

Barnepsykolog Oliver James peker på at bare 57 av de 366 barna med ADHD hadde den genetiske varianten som ifølge studien forårsaker sykdommen.

- Det antyder at det er andre faktorer som er den viktigste årsaken blant det store flertallet av tilfellene. Gener kan knapt forklare hvorfor noen har ADHD og andre ikke, sier James. (...)

Forskere tror ADHD kan være genetisk
aftenposten.no 30.9.2010
Britiske forskere mener å ha funnet beviser for at ADHD kan være genetisk.Forskerne ved Cardiff-universitetet har analysert genkartet til over 1.400 barn og fant at de med ADHD ofte enten hadde dobbelt opp av, eller manglet noe DNA.

– Dette er spennende. For første gang gir dette oss en direkte genetisk forbindelse til ADHD. Nå kan vi med sikkerhet si at ADHD er en genetisk sykdom og at hjernen til barn med en slik tilstand, utvikler seg annerledes enn hjernen til andre barn, sier professor Anita Thapar som har ledet arbeidet med undersøkelsen.

Mellom 3 og 5 prosent av alle barn i verden antas å lide av ADHD, og gutter er overrepresentert. (© NTB)

The importance of relative standards in ADHD diagnoses: evidence based on exact birth dates.
J Health Econ. 2010 Sep;29(5):641-56. Epub 2010 Jun 17.
This paper presents evidence that diagnoses of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) are driven largely by subjective comparisons across children in the same grade in school. Roughly 8.4 percent of children born in the month prior to their state's cutoff date for kindergarten eligibility - who typically become the youngest and most developmentally immature children within a grade - are diagnosed with ADHD, compared to 5.1 percent of children born in the month immediately afterward. A child's birth date relative to the eligibility cutoff also strongly influences teachers' assessments of whether the child exhibits ADHD symptoms but is only weakly associated with similarly measured parental assessments, suggesting that many diagnoses may be driven by teachers' perceptions of poor behavior among the youngest children in a classroom. These perceptions have long-lasting consequences: the youngest children in fifth and eighth grades are nearly twice as likely as their older classmates to regularly use stimulants prescribed to treat ADHD. (...)

Bad medicine: medicated minors
Is psychiatry thinking adequately about behaviour?

BMJ 2010;341:c4445 (19 August)
Spence’s cogent summary of concerns about child behaviour problems contains a fundamental confusion about behaviour and thinking disorders.1 To a psychiatrist, mental disorder is a conscious difference in thinking, pathological compared with the norm. Thought difference leads to behaviour problems that can threaten the patient’s or others’ safety. (...)

Ny forskning knytter vestlig kosthold til ADHD
dinmat.aftenposten.no (13.8.2010)
Ny forskning fra Australia viser at ungdommer med et vestlig kosthold hadde over dobbel så stor sjanse til å ha ADHD.

Resultatene har nylig blitt pulisert online i den anerkjente Journal of Attention Disorders. (...)

Use of Antidepressants During Pregnancy and Risk of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in the Offspring. (Bruk av antidepressiva i løpet av svangerskapet og risiko ADHD hos barn)
J Dev Behav Pediatr. 2010 Jul 6. [Epub ahead of print]
OBJECTIVE:: Little is known about the impact of in utero exposure to antidepressants on children's long-term mental health. This study analyzed the impact of exposure to antidepressants during pregnancy on the risk of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in the offspring. METHODS:: Claims-based data from 38,074 families were used to identify deliveries, parental mental health diagnoses, maternal exposure to antidepressants, and diagnosis or treatment for ADHD in the children. Multiple logistic regressions were performed using the presence of ADHD in the child by the age of 5 years as the dependent variable. (...)

CONCLUSION:: Children of mothers treated with bupropion during pregnancy have an increased risk of being diagnosed with ADHD; a possible causal effect needs to be further studied. Assessing the mental health of caregivers should be considered as part of the evaluation and treatment of children with ADHD. (...)

(Anm: Risk of Angle-Closure Glaucoma With Bupropion and Topiramate. (…) Conclusions and Relevance: Both bupropion and topiramate are widely prescribed drugs. The risk of angle-closure glaucoma in patients younger than 50 years was twice as high in patients taking bupropion and more than 5 times higher in patients taking topiramate.JAMA Ophthalmol. 2015 Jul 9. [Epub ahead of print].)

(Anm: Can your brain control how it loses control. A new study may have unlocked understanding of a mysterious part of the brain -- with implications for neurodegenerative conditions such as Alzheimer's. The results, published in Translational Vision Science & Technology (TVST), open up new areas of research in the pursuit of neuroprotective therapies. Glaucoma is a neurodegenerative disease where patients lose seemingly random patches of vision in each eye. This random pattern of vision loss is in stark contrast to loss from a brain tumor or stroke, which causes both eyes to develop blind spots in the same location. Scientists have long thought that glaucoma's progression is independent of - or uncontrolled by - the brain. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

ADHD knyttes til bruk av insektmidler
vg.no 26.5.2010
Risikoen for å få barn med ADHD ser ut til å øke i takt med bruken av insektmidler, viser en undersøkelse utført i USA og Canada. (...)

- Dette er en stor og grundig studie som viser at vi ikke lenger kan lukke øynene for at det fins en slik sammenheng, sier han til Svenska Dagbladet. (...)

Mange med ADHD kjører ulovlig
nrk.no 7.5.2010
Sjåfører med ADHD kan bli fratatt førerkortet og få problemer med forsikringa ved uhell.

Hvert år får 50.000 18-åringer i Norge sertifikat. Rundt tre prosent av dem har diagnosen ADHD, og de må ha tillatelse fra Fylkesmannen for å kjøre bil. Men det er det ikke alle som vet. Dermed kjører flere ulovlig. (...)

Barnepsykiateren innrømmer at de kan bli bedre på å gi informasjon om at alle med ADHD må søke Fylkesmannens tillatelse til å ta sertifikatet. Dem som ikke har tillatelse, kan bli fratatt førerkortet og få problemer med forsikringa. (...)

BBC programme gave distorted facts about ADHD study
BMJ 2010;340:c1894 (6 April)
The BBC has been forced to broadcast an apology and correction after its independent watchdog, the BBC Trust, found it guilty of inaccurately reporting the results of a major US study on the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD).

The BBC’s flagship current affairs television programme Panorama included an interview with one of the study’s authors, William Pelham, who claimed methylphenidate (Ritalin) and similar drugs had no beneficial effects long term. In fact, the research found that the drug did have beneficial effects over time, although it was no better than behavioural therapy. (...)

Forbruget af ADHD-medicin 2000 – 2008
irf.dk 29.3.2010 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Behandling af ADHD er en specialistopgave
- Forbruget bør følges tæt

Lægemiddelstyrelsen har netop offentliggjort et notat, som beskriver udviklingen i anvendelse af lægemidler indeholdende methylphenidat (fx Ritalin®) og atomoxetin (Strattera®) i perioden 2000-2008. Lægemidlerne anvendes overvejende til behandling af ADHD (Attention Deficit/Hyperactive Disorder). Læs notatet her.

Undersøgelsen viser blandt andet en meget kraftig stigning i antallet af børn (især drenge) i alderen 10-19 år, som behandles med disse lægemidler. Således var 22 ud af 1.000 drenge i denne aldersgruppe i 2009 i behandling med mindst ét af lægemidlerne. Også antallet af voksne, som behandles er i kraftig stigning. Desuden viser undersøgelsen blandt andet, at den gennemsnitlige mængde medicin, som anvendes per person per år også er steget markant. Dette er enten udtryk for, at personerne behandles i længere perioder ad gangen og/eller at der anvendes større doser af medicinen.

Institut for Rationel Farmakoterapi finder flere af undersøgelsens resultater bekymrende, om end der også er eksempler på rationel anvendelse af disse lægemidler. (...)

Efficacy of Meta-Cognitive Therapy for Adult ADHD
Am J Psychiatry Published March 15, 2010
(...) Conclusions: Meta-cognitive therapy yielded significantly greater improvements in dimensional and categorical estimates of severity of ADHD symptoms compared with supportive therapy. These findings support the efficacy of meta-cognitive therapy as a viable psychosocial intervention. (...)

Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren
stortinget.no 12.2.2010
Dokument nr. 15:666 (2009-2010)
Besvart: 19.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål
Laila Dåvøy (KrF): FNs barnekomité har nylig uttalt at de er meget bekymret over den raske utviklingen i bruk av medikamenter (Ritalin og Concerta) til barn med diagnosen ADHD. De kommer også med anbefalinger om at Norge tar initiativ til alternative metoder for tiltak og behandling. I mai 2009 vedtok EU at medikamentet Metylfenidat ikke lenger skal utskrives til voksne med ADHD. Hva vil statsråden gjøre for å følge opp disse sakene i Norge? (...)

Lead Exposure May Contribute to ADHD
businessweek.com 2.2.2010
Two studies report higher levels in kids with symptoms

Genes are believed to account for as much as 70 percent of ADHD in children. Researchers trying to determine the cause of the other 30 percent of cases consider lead a prime suspect among possible environmental causes, according to the American Association of Psychological Science. (...)

The studies are published in the February issue of the journal Current Directions in Psychological Science. (...)

Dette kan gi barnet ditt ADHD
side2.no 30.1.2010
Gravide advares mot vanlige kosmetikkprodukter. (...)

Undersøkelsen er gjennomført av en amerikansk forskningsgruppe, og arbeidet er publisert i i tidsskriftet «Environmental Health Perspectives». Dette melder den danske avisen Ekstra Bladet. (...)

Årsaken til at det advares mot vanlige produkter som krem, shampoo og parfyme, er at disse produktene inneholder ftalater. Forskningsleder Dr. Stephanie Engel påstår at undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom gravides ftalatinntak og risiko for at barna senere utvikler ADHD. (...)

(Anm: Prenatal Phthalate Exposure is Associated with Childhood Behavior and Executive Functioning. Environmental Health Perspectives (EHP) (Published: 28 January 2010).)

APsaA: Are Physicians Too Quick to Medicate ADHD? (APsaA; American Psychoanalytic Association)
medpagetoday.com 16.1.2010
NEW YORK -- Physicians may be too quick to medicate children suspected of having attention deficit hyperactivity disorder (ADHD), researchers said here.

The etiology of the disease is not well understood, and while some cases may have neurological causes, children may respond to psychotherapy instead, Esther Fine, PhD, a psychoanalyst in private practice in Los Angeles, told attendees at the American Psychoanalytic Association meeting. (...)

Børn får hjernemedicin uden kontrol
politiken.dk 26.12.2009
Børn og unge sættes i stigende antal i medicinsk behandling med stoffet Ritalin.

På bare fire år er antallet tredoblet, viser tal fra Lægemiddelstyrelsen. Ritalin er en videreudvikling af amfetamin og får børn med sygdommen ADHD til at slappe af og koncentrere sig. For tre år siden var der 3.284 børn og unge i behandling. I 2008 var tallet steget til knap 10.000.

»Det er en sygeliggørelse af helt normale børn at stoppe medicin i dem. Ritalin kommer til at stå alene som behandlingsform, og omgivelserne siger: Giv dem noget medicin, så skal det nok gå. Det er simpelthen en syg tendens«, siger Niels Egelund, der er leder af Center for Grundskoleforskning ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole under Aarhus Universitet. (...)

Lykkelig med Ritalin
aftenposten.no 17.11.2009
Sørlandets kompetansesenter har utført en studie blant barn som fikk påvist adhd fra 1991 1999. Resultatene viser at de fleste av dem har klart seg svært bra.

- For de fleste går det bedre enn mange ser ut til å anta, sier klinisk nevropsykolog Terje Bjelland ved Sørlandet kompetansesenter til Fædrelandsvennen.

Sammen med kolleger har han forsket på 65 unge i Vest-Agder, som i alderen fire til 16 år fikk diagnosen adhd på 1990-tallet ved Birkelid kompetansesenter i Songdalen fra 1991 til 1999. Alle sammen fikk medisiner i kombinasjon ved annen oppfølging. (...)

Presses til å stille ADHD-diagnose
nrk.no 12.11.2009
UROLIGE GUTTER: Dagens skolessystem fanger ikke godt nok opp de urolige guttene. Ofte må de ha en diagnose for å få ekstra hjelp i skolehverdagen. (...)

Det er særlig gutter i alderen fra 8 til 11 år som får ADHD-diagnosen, og noen av dem er i en gråsone, sier avdelingsgsleder for barne-og ungdomspsykiatrien i Nordlandssykehuset, Per Willy Antonsen:

–Ja, vi merker et press på å diagnostisere fordi det gjør det lettere å få den nødvendige hjelpen i skolen.

– Betyr det at dere også gir diagnoser til barn som er i gråsonen?

– Jeg tror jeg må være så ærlig å si at vi noen ganger kanskje setter diagnoser for å skaffe hjelp i et system som verdsetter diagnosene veldig høyt. (...)

- Presses til å stille ADHD-diagnoser
vg.no 12.11.2009
Barne- og ungdomspsykiatrien føler seg presset til å stille diagnosen ADHD, slik at barn skal få ekstra hjelp på skolen.

Knappe ressurser ved skolene gjør at diagnoser blir ekstra viktige for at elever skal få den spesialundervisningen de trenger. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset føler seg derfor presset av foreldre til å stille ADHD-diagnoser, slik at barn skal få den hjelpen de trenger i skolen.

- Jeg tror jeg må være så ærlig å si at vi noen ganger kanskje setter diagnoser for å skaffe hjelp i et system som verdsetter diagnosene veldig høyt, sier avdelingsleder og psykiater Per Willy Antonsen til NRK. (...)

Fynd löser gåtan adhd
dn.no 8.9.2009
(...) Nora D Volkow och hennes kolleger studerade aktiviteten i belöningssystemet hos 53 vuxna personer med adhd med hjälp av en så kallad PET-kamera. Resultaten jämfördes med en kontrollgrupp med 44 personer utan adhd.

– Vi kunde se att dopaminaktiviteten var lägre hos dem med adhd. Det förklarar deras symtom som koncentrationssvårigheter och låg impulskontroll, säger Nora D Volkow, som är chef för National institute on drug abuse i USA.

När en person utan adhd får ett nytt intryck från omgivningen stiger flödet av dopamin till en toppnivå, som varar en stund. Hos den som har adhd stiger också nivån av dopamin, men minskar snabbt när han eller hon nås av ett nytt intryck. (...)

(Anm: Evaluating Dopamine Reward Pathway in ADHD. JAMA 2009;302(10):1084-1091 (September 9).)

Stimulant Treatment of ADHD and Risk of Sudden Death in Children
Editorial
Am J Psychiatry 2009; 166:955-957 (1 September)
(...) The report by Gould and coworkers in this issue is the first methodologically rigorous study to identify a link between therapeutic use of stimulant medication and sudden unexplained death in children without demonstrated heart abnormalities (8). Using a retrospective, case-control design, the investigators matched children who had died of sudden unexplained death to children who had died as passengers in motor vehicle accidents. Medical and treatment information was collected from autopsy reports, toxicology results, and direct interviews with the parents. Cases with identified heart abnormalities or family history of sudden unexplained death were excluded. Of the final sample of 564 cases, 10 (1.8%) of the sudden unexplained death cases were treated with a stimulant at the time of their death, as compared with only two (0.4%) of the motor vehicle accident victims. (...)

Sudden Death and Use of Stimulant Medications in Youths
Am J Psychiatry 2009; 166:992-1001 (1 September)
OBJECTIVE: The authors sought to determine whether a significant association exists between the use of stimulants and the rare event of sudden unexplained death in children and adolescents. (...)

CONCLUSIONS: This case-control study provides support for an association between the use of stimulants and sudden unexplained death among children and adolescents. Although sudden unexplained death is a rare event, this finding should be considered in the context of other data about the risk and benefit of stimulants in medical treatment. (...)

Abuse of ADHD Drugs on the Rise (Misbruk av ADHD-legemidler øker)
healthfinder.gov 24.8.2009
Jump in poison control center calls mirrors increasing prescriptions, study shows.
MONDAY, Aug. 24 (HealthDay News) -- As more and more prescriptions are being written for medications to treat attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD), more and more children are abusing these drugs.

That's the conclusion of new research in the September issue of Pediatrics that found the rate of ADHD medication abuse was up 76 percent from 1998 to 2005, and at the same time, the rates of prescriptions for these medications rose about 80 percent. (...)

Is sørpefull av e-stoffer
vg.no 8.8.2009
Fargestoffer i slush kan gi barna hudplager og konsentrasjonssvikt

De slurpes ned på høykant i sommervarmen. Men barnas slush-favoritter inneholder E-stoffer som kan være skadelige. (...)

Azo-farger er syntetiske fargestoffer, også kalt matsminke.

Flere av sommerens fargesterke slush-favoritter inneholder disse azo-fargene.

Nå viser det seg at enkelte ADHD-barn ikke tåler E-stoffene. Men også barn og unge med allergi er spesielt utsatt. (...)

Study Finds Link Between Sudden Death, Stimulant Meds
Psychiatr News 2009;44(14):1 (July 17) (American Psychiatric Association)
The rarity of sudden death makes it difficult to evaluate whether there is a link between it and stimulant use, but a recent study strengthens previous suspicions that have been reported.

A case-control study in children and adolescents adds to evidence supporting a link between the use of stimulants, commonly used to treat attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), and an increase in the risk of sudden death in this population. (...)

Hundreds of Genes Could Be Linked to ADHD
healthfinder.gov 25.6.2009
Variations would explain different attention-disorder symptoms, study suggests.

THURSDAY, June 25 (HealthDay News) -- Hundreds of gene variations that may be associated with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) have been identified by U.S. researchers.

Many of these genes were known to be involved in learning, behavior, brain function and neurodevelopment, but this is the first study to link them to ADHD. The findings appear in the June 23 online edition of Molecular Psychiatry. (...)

The cause of ADHD isn't known, but studies have shown that it's strongly influenced by genetics. (...)

Stimulant Treatment of ADHD and Risk of Sudden Death in Children
Editorial
Am J Psychiatry published 15 June 2009, 10.1176/appi.ajp.2009.09050619
Concerns that stimulants may increase the risk for sudden unexplained death in
childhood have surfaced repeatedly in case reports and small case series since the early 1990s (3). In 2006, the Food and Drug Administration requested that the package insert of stimulant medications contain a warning that “stimulant products generally should not be used in children or adolescents with known serious structural cardiac abnormalities, cardiomyopathy, serious heart rhythm abnormalities, or other serious cardiac problems that may place them at increased vulnerability to the sympathomimetic effects of a stimulant drug” (4). (...)

The report by Gould and coworkers in this issue is the first methodologically rigorous study to identify a link between therapeutic use of stimulant medication and sudden unexplained death in children without demonstrated heart abnormalities (8). Using a retrospective, case-control design, the investigators matched children who had died of sudden unexplained death to children who had died as passengers in motor vehicle accidents. Medical and treatment information was collected from autopsy reports, toxicology results, and direct interviews with the parents. Cases with identified heart abnormalities or family history of sudden unexplained death were excluded. Of the final sample of 564 cases, 10 (1.8%) of the sudden unexplained death cases were treated with a stimulant at the time of their death, as compared with only two (0.4%) of the motor vehicle accident victims. (...)

Smoking, depression linked to ADHD
australiandoctor.com.au 22.5.2009
MATERNAL smoking during pregnancy and post-natal depression are significant predictors of having a child with ADHD, an Australian study shows.

Mothers who smoked most days during pregnancy were three times likelier to have a child with parent-reported ADHD at ages 6-7 years, compared with non-smokers, the study found. (...)

Fetal Exposure to Methamphetamine May Harm Child's Brain
healthfinder.gov 15.4.2009
Scans show neurological differences in toddlers born to drug abusers.

(...) WEDNESDAY, April 15 (HealthDay News) -- In what researchers are calling the first study of its kind, methamphetamine use among pregnant women has been found to prompt abnormal brain development among young children exposed to the drug in the womb.

Whether those changes translate into longer-term troubles remains to be seen, one expert said. (...)

They published the findings in the April online issue of Neurology. (...)

- Må bli rusmisbrukar før ein får hjelp
nrk.no 14.3.2009
Kvinner med ADHD får ofte ikkje hjelp før dei er blitt rusmisbrukarar, har fått spiseforstyrringar eller psykiske problem.

Det meiner kvinnene i det nylig oppretta nettverket Adah. Organisasjonen i Bergen etterlyser meir kunnskap blant helsepersonell om kvinner med ADHD. (...)

Prosjektet «ADHD hos voksne i Norge» er eit forskingsprosjekt i regi av Universitetet i Bergen som skal kartlegge ADHD hos vaksne. Prosjektet skal pågå fram til 2016 og tek sikte på å bygge opp ein nasjonal biobank med blodprøver/spyttprøver fra personar med ADHD.

Anne Halmøy er psykiater i Bergen og med som forskar i prosjektet. (...)

Mer terapi och mindre medicin
sr.se 4.3.2009
Depression ska behandlas med kognitiv beteendeterapi, KBT. Det skriver Socialstyrelsen i de nationella riktlinjer som presenterades i dag. Men det finns för få utbildade KBT-terapeuter. Och i Sörmland är det långt kvar innan man kan leva upp till socialstyrelsens rekommendationer. (...)

Mouse Study Suggests ADHD Drug Might Be Addictive
healthfinder.gov 3.2.2009
But expert says finding doesn't apply to patients because doses used were so high.

TUESDAY, Feb. 3 (HealthDay News) -- Ritalin, a drug commonly used to treat children with attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD), caused changes in the brain cells of mice similar to those seen with cocaine, a new study shows.

The researchers, from The Rockefeller University in New York City, said the findings suggest that chronic exposure to Ritalin in high doses could prove addictive, and highlight the need for more research into its long-term effects. (...)

Fordelene ved medicin til ADHD overstiger ulemperne
laegemiddelstyrelsen.dk 29.1.2009
Fordelene ved medicinen overstiger ulemperne, når børn og unge med aktivitets- og opmærksomhedsproblemer - ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder) - får medicin, som indeholder stoffet methylphenidat. Det konstaterer den europæiske komité for medicin til mennesker (CHMP) efter en udredning. CHMP ligger under det europæiske lægemiddelagentur (EMEA).

Enslydende anbefalinger i EU
Som et resultat af udredningen vil produktinformationen for medicin med methylphenidat blive opdateret med identiske anbefalinger for børn og unge i hele EU. I produktinformationen kommer der blandt andet til at stå, at lægen regelmæssigt skal kontrollere patientens blodtryk, hjerterytme, højde og vægt samt følge patientens psykiske tilstand. (...)

ADHD drugs can cause hallucinations in some kids (ADHD-legemidler kan forårsake hallusinasjoner hos noen barn)
reuters.com 26.1.2009
CHICAGO (Reuters) - Drugs for attention deficit hyperactivity disorder can cause children to have hallucinations even when taken as directed, U.S. government researchers said on Monday.

U.S. Food and Drug Administration researchers analyzed data from 49 clinical studies conducted by makers of the drugs and found they can cause psychosis and mania in some patients, including some with no obvious risk factors. In some cases, children hallucinated that worms, bugs or snakes were crawling on them.

"Patients and physicians should be aware of the possibility that psychiatric symptoms consistent with psychosis or mania" might arise in the course of treatment, Dr. Andrew Mosholder and colleagues wrote in the journal Pediatrics.

Their analysis provides fresh detail about known risks of the drugs, which include Novartis AG's Ritalin and Focalin XR, Shire Plc's Adderall XR and Daytrana patch, Johnson & Johnson's Concerta, Eli Lilly and Co's Strattera and Celltech Pharmaceuticals Inc's Metadate CD.

It also includes data on Cephalon Inc's modafinil, sold as Provigil, a narcolepsy drug that was rejected as an ADHD treatment in children. (...)

(Anm: Antidepressants may increase later onset of mania, bipolar. People diagnosed with unipolar depression have a higher chance of developing mania or bipolar disorder if they’ve previously been treated with antidepressants, a new study shows (BMJ Open. 2015 Dec 15. doi: 10.1136/bmjopen-2015-008341). “Our findings demonstrate a significant association between antidepressant therapy in patients with unipolar depression and an increased incidence of mania,”